diff --git "a/sma_Latn/fineweb-2_000001_remove.jsonl" "b/sma_Latn/fineweb-2_000001_remove.jsonl" new file mode 100644--- /dev/null +++ "b/sma_Latn/fineweb-2_000001_remove.jsonl" @@ -0,0 +1,227 @@ +{"text":"Saemiedigkien åejvielaavenjasse kultuvrepolitihkesne lea sjïehteladtedh saemien kåanste- jïh kultuvredarjoemidie jïh tjeahpoem evtiedidh. Saemien siebriedahke lea annje bigkemeboelhkesne, gusnie prioriteradamme jïh annje tjuara prioriteradidh betniesuerkieh kultuvren jïh gïelen sisnjeli. Daate aktem tjarke barkoem kreava saemien siebriedahkeste, saemien institusjovnijste, Saemiedigkeste jïh staateles åejvieladtjijste. Saemiedigkie vuajna sov lea dïedte vaarjelidh jïh evtiedidh dam skraejriem jïh doh darjomh mej åvteste saemien årrojh dïedtem vaeltieh, jïh sijhtieh vihkielommes premissedeallahtæjja årrodh daennie prosessesne. Staateles åejvieladtjh læjhkan dam bijjemes dïedtem utnieh sjïehteladtedh guktie saemien siebriedahke jïjtje nuepiem åådtje sov siebriedahkebigkemem guhkiebasse evtiedidh. Regijonaale jïh voenges åejvieladtjh aaj dïedtem utnieh viehkiehtidh aktine ektie evtiedimmine saemien kåansteste, kultuvrejieliedistie jïh saemien institusjovnijste.\nSaemiedigkie barka ihke gaajhkesh edtjieh nuepiem utnedh saemien kåanstem jïh kultuvrem dååjredh. Sïjhtebe sjïehteladtedh akten jielije jïh gellielaaketje kåanste- jïh kultuvrejieliedasse hijven kvaliteeteste mij sjugniesåvva, mejnie almetjh gïehtelieh, våajnoes dorjesåvva jïh maam gaajhkesh dovnesh maehtieh dååjredh.\nRådsmedlem\nParti: Arbeiderpartiet\nValgkrets: Østre\nMeedijah jïh bæjhkoehtimmieh\nSaemien meediji laavenjassh leah saemien årroejidie bïevnedh jïh daajroeh, saetniesvoeth jïh goerkesem beagkoehtidh siebriedahken stoerre gellievoeteste.\nSaemien meedijafaalenasse jïh saemien bæjhkoehtimmieh leah joekoen vihkeles juktie saemien gïelh våajnoes darjodh, goh akte bielie gïeleevtiedimmeste jïh gïelelïerehtimmeste gaajhkide saemien årroejidie, jïh joekoen maanide jïh noeride..\nUlmie Saemiedigkien viehkievierhtiejgujmie bæjhkoehtimmide jïh jeatjah meedijidie lea gelliesåarhts meedijah mah saemien gïelem, kultuvrem jïh siebriedahkejieledem vuesiehtieh. Bielieulmie lea saemien bæjhkoehtimmieh bæjjese bigkedh jïh evtiedidh mah eadtjohkevoetem siebriedahkesne sjugniedieh.\nDoh ryöktesth dåarjoeh bæjhkoehtimmide jïh jeatjah meedijidie edtjieh viehkiehtidh sijjieh sjugniedidh gusnie saemien gïele, kultuvre jïh siebriedahkejielede aktem jïjtjeraarehke gïelem utnieh jïh identiteetem sjugniedieh.\nIdrett\nSport og idrett har en sentral plass i det samiske samfunnet. Historisk sett har fysisk aktivitet naturlig vært en del av den samiske kulturen.\nEtter hvert som behovene har endret seg har mange av disse aktivitetene endret form og innhold, og fremstår i dag som basis for idrett og aktivitet både på høyt sportslig nivå og på mosjonsnivå.\nMålet for Sametingets økonomiske virkemidler til idrett er et mangfold av idrettsaktiviteter. Delmålet er et bredt og godt idrettstilbud for den samiske befolkningen.\nSametinget gir direktetilskudd til tre organisasjoner som organiserer samiske idrettsaktiviteter: Sámiid Valáštallanlihttu-Norga\/Samenes idrettsforbund-Norge (SVL- N), Sámi Heargevuodjin-lihttu\/Saami Reindeer-Race Federation (SHL) og FA Sápmi.\nI tillegg gir Sametinget tilskudd til samisk ungdoms deltakelse i både idretts- og kulturdelen av Arctic Winter Games (AWG).\nDirektetilskuddene til idrett skal bidra til at de samiske idrettsorganisasjonene kan utvikle et idrettstilbud både på bredde- og toppnivå.\nKunst- og kulturutøvelse\nSametingets ansvar når det gjelder utvikling av samisk kunst er å sørge for at kunstnerne har gode og forutsigbare rammevilkår for sin virksomhet. Vi skal både legge til rette for at vi har et mangfoldig samisk kulturliv samtidig som vi skal legge til rette for profesjonalisering og kvalitet. Vi skal legge til rette for tradisjonelle uttrykksformer, samtidig som vi skal legge til rette for samisk samtidskunst.\nSametingets viktigste verktøy i dette arbeidet er våre økonomiske virkemidler, men også den påvirkningsmuligheten vi har gjennom dialog, kontakt og samarbeid med andre offentlige myndigheter.\nSametinget har søkerbaserte tilskudd til kulturutøvelse, det kan søkes om midler til samiskspråklig litteratur, samisk musikk, samiskspråklige tegneserier, samiske forlag og kulturtiltak. Kunstneravtalen er en samarbeidsavtale inngått mellom Sametinget og Sámi Dáiddárráđđi\/Samisk kunstnerråd (SDR).\nKunstneravtalen\nSametinget og Sámi Dáiddárráđđi\/Samisk kunstnerråd (SDR) har inngått en samarbeidsavtale (kunstneravtale). På grunnlag av kunstneravtalen gjennomfører Sametinget og SDR årlige forhandlinger der innhold og økonomisk ramme for kommende års avtale blir fastsatt.\nSamisk kunstneravtale består av midler til kunstfond, stipend til samiske kunstnere, visningsvederlag og driftsstøtte til kunstnerorganisasjonene og Samisk kunstnerråd.\nSametingsmelding om samisk kunst og kultur\nNorsk kulturindeks 2012 Resultater fra samisk område\nEvaluering av samarbeidsavtalen mellom Sametinget og de samiske kunstnerorganisasjonene\nArenaer for samisk kulturutøvelse\nDe samiske kulturhusene, teatrene, festivalene og museene er viktige arenaer for å synliggjøre, ivareta og utvikle samisk kunst, kultur og kulturarv.\nDisse institusjonene er samiske fyrtårn i sine lokalsamfunn, de tilbyr kulturnæringsarbeidsplasser i distriktene. Institusjonsbyggingen og institusjonsutviklingen er derfor grunnleggende for ivaretakelse og utvikling av det samiske samfunnet og det samiske demokratiet.\nSametinget gir direktetilskudd til ulike arenaer for kulturutøvelse. Direktetilskuddene til arenaer for samisk kulturutøvelse skal bidra til:\n- Samiske kulturformidlingsinstitusjoner som synliggjør samisk kulturliv og fungerer som arenaer for utvikling av samisk kultur\n- Festivaler som synliggjør, formidler og utvikler samisk kultur\n- At de samiske teatrene kan utvikle seg kunstnerisk, produsere scenekunst på høyt nivå og kan turnere med scenekunst, slik at de fungerer som arenaer for kulturopplevelse og kulturformidling, og til bruk og synliggjøring av samisk språk\n- At samisk kulturhistorie bevares, forvaltes og formidles\nVi har en søkerbasert ordning \"Arenaer for kunst- og kulturformidling\". Denne ordningen øker satsningen på samiske kunstnere, i tråd med kulturmeldingen. Blant prioriteringene i denne ordningen finnes et større fokus på nyskapende aktiviteter som skal bidra til utvikling av samiske institusjoner og arenaer for kunst- og kulturformidling. Ordningen støtter også arenaer, nettverk og samarbeidsprosjekter som bidrar til økt internasjonal promotering og eksport av samisk kunst og samiske kunstnere til et internasjonalt marked, samt etableringsstipend for unge samiske kunstnere","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-17","url":"https:\/\/saemiedigkie.no\/Dienesjh2\/Kultuvre","date":"2017-04-29T17:25:22Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-17\/segments\/1492917123549.87\/warc\/CC-MAIN-20170423031203-00110-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz","language":"sma","language_score":0.5484521389,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.5484521389007568, \"nob_Latn_score\": 0.3010391891002655, \"sme_Latn_score\": 0.14377421140670776}","num_words":803,"character_repetition_ratio":0.062,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.145,"stopwords_ratio":0.07,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.557,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Daesnie bïevnesh gååvnesieh dam hoksehtimmiem mij Upmejen tjïelte dutnjien gie lea tjïelten otnege faala. Fïerhte bijjiebaakoej nuelesne garrahbielesne bïevnesh hoksehtimmien bïjre gaavnh jïh guktie dam maahtah nuhtjedh jïh aaj telefovne-nummerem maam maahtah ringkedh jis naan gyhtjelassh.\nSidan har granskats 2016-10-20\nSidans kortadress: www.umea.se\/samegielat\nUmeå är en kulturstad i Europa. Här finns två universitet, ett livskraftigt näringsliv och ett attraktivt utbud av kultur och fritid.\nUmeå kommun är regionens största arbetsgivare. Med gemensamma krafter skapar vi välfärd och samhällsnytta för kommunens invånare.","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-17","url":"http:\/\/umea.se\/umeakommun\/funktionsmappar\/sprak\/languages\/samegielat.4.2aeb902411d30c9e460800061047.html","date":"2017-04-29T09:31:04Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-17\/segments\/1492917123484.45\/warc\/CC-MAIN-20170423031203-00645-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8905830979,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":45,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8905830979347229, \"swe_Latn_score\": 0.10457728058099747}","num_words":80,"character_repetition_ratio":0.026,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.163,"stopwords_ratio":0.062,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.861,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saemiedigkie tuhtjie vihkeles aktine ellies saemien ööhpehtimmiepolitihkine. Daajroe lea vihkeles siebriedahkeevtiedimmien gaavhtan. Maanagïertem, maadthlïerehtimmiem, jollebe ööhpehtimmiem jïh dotkemem dåarjoehtidh lea eevre vihkeles jis saemien siebriedahke edtja evtiesovvedh saemien aarvoej, visjovni, prioriteradimmiej jïh premissi mietie.\nSaemiedigkie barka:\n- Saemien perspektijve gorresåvva nasjonaale, noerhtelaanten jïh gaskenasjonaale politihkesne ööhpehtæmman jïh dotkemasse.\n- Saemien perspektijve gorresåvva laakine jïh stuvremetjaatseginie maanagïertese, maadthlïerehtæmman, jollebe ööhpehtæmman jïh dotkemasse.\n- Saemieh dam maahtoem, daajroeh jïh tjiehpiesvoeth åadtjoeh mah krïevesuvvieh juktie jieliedisnie bïerkenidh, juktie maehtedh saemien gïelem jïh saemien siebriedahkem vaarjelidh jïh evtiedidh, jïh eadtjohkelaakan meatan årrodh saemien, nasjonaale jïh gaskenasjonaale siebriedahkesne.\n- Daaroeh hijven daajroeh åadtjoeh saemien kultuvren, siebriedahken jih histovrijen bïjre.\nPresident\nParti: Partipolitisk uavhengig\nValgkrets: Vesthavet\nGrunnopplæring\nSamisk språk, kultur og tradisjonell kunnskap er grunnleggende verdier i samisk grunnopplæring. Det er viktig at samiske barn og unge får lære sitt eget språk, lære på sitt eget språk, lære om samisk samfunnsliv, historie og tradisjoner gjennom hele det 13-årige skoleløpet på grunnskole og videregående opplæring. Dette er med på å styrke deres samiske identitet, gi de trygg forankring i egen kultur og forståelse av å være del av en større sammenheng som samer og urfolk.\nFakta om samisk i grunnopplæringen\nGrunnopplæring er det 13-årige skoleløpet, grunnskole og videregående opplæring. Samiske elever i grunnopplæringen har rett til samisk opplæring. Samisk opplæring omfatter rett til opplæring i samisk, rett til opplæring på samisk, rett til opplæring etter det samiske læreplanverket. Retten til å lære samisk språk gjelder alle samiske barn og unge hvor enn de går i offentlig grunnskole og videregående skole i Norge. Rettighetene til opplæring på samisk og etter samisk læreplanverk er mer begrenset og gjelder ikke for alle samiske elever idag. Mer om samiske barns og unges rettigheter kan du også lese på nettsidene til Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.\nDet er skoleeier, det vil si kommunen eller fylkeskommunen som er ansvarlig for å tilrettelegge for samisk opplæring. Dette kan du lese mer om under samisk opplæring.\nSametinget har lovfestet myndighet til å utvikle læreplaner i faget samisk og i andre samiske fag. Sametinget har også myndighet til å fastsette samisk innhold i samiske, parallelle læreplaner og i ordinære læreplaner som brukes av alle skoler i Norge. Dette kan du lese mer om under læreplaner.\nSametinget har ansvar for utvikling av samiske læremidler. Dette kan du lese mer om under tilskudd til utvikling av læremidler.\nAndre virkemidler som Sametinget har for å fremme samisk grunnopplæring:\n• stipend til elever som velger samisk på videregående skole\n• tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk i grunnskolen\n• stipend for høyere utdanning som gjelder også for studenter som tar samisk lærerutdanning eller høyere utdanning i sør-, lule- eller nordsamisk språk\nDu kan finne mer om Sametingets arbeid og prioriteringer innen grunnopplæring i Sametingets melding om opplæring og utdanning og i Sametingets budsjett.\nUtredning. Kommunereformen og samiske interesser\nSametingsmelding om opplæring og utdanning\nForskning og høyere utdanning\nForskning og satsing på høyere utdanning er viktig for bevaring, styrking og utvikling av det samiske samfunn. Sametinget ser behov for forskningsbasert kunnskap i forvaltning og politisk utvikling. Det er viktig å videreutvikle samisk som forskningsspråk.\nDet er også viktig å legge til rette for og motivere flere samer til å bli forskere og forske i eget samfunn, samt å få innhold om samiske forhold\/på samisk i eksisterende og fremtidige profesjonsutdanninger.\nSametingets politikk går ut på å sikre samisk innflytelse og perspektiv i forskning og høyere utdanning i relevante utvalg, styrer og råd. Ved å foreslå og oppnevne medlemmer så håper Sametinget på å ivareta samiske interesser innenfor FOU-feltet.\nSametinget har observatørstatus i programstyret for samisk forskning i Norges forskningsråd. Programmets overordnede mål er å styrke samisk forskning, både når det gjelder kvantitet og vitenskapelig kvalitet. Sametinget har som mål å kunne oppnevne et fast medlem til styret til Norges forskningsråd for å ivareta det samiske samfunnets forskningsbehov.\nSametinget har oppnevnt Gunn-Britt Retter og Roger Skarvik som styremedlemmer i Samisk høgskole for perioden 2015-2018. Personlige varamedlemmer er Outi Susanne Länsman og Ánde Somby.\nRegionale forskningsfond\nSametinget er representert i fondsstyret for regionale forskningsråd i Nord-Norge og Midt-Norge i perioden 2016-2019\nI fondsstyret for Nord-Norge er postdoktor ved Nord universitet, Astrid Dankertsen styremedlem og prorektor Line Kalak ved Sámi allaskuvla\/Samisk høgskole er vara.\nI fondsstyret for Midt- Norge er Sametingsrepresentant Nora Marie Brandsfjell styremedlem og Sigbjørn Dunfjeld, fagkonsulent ved Stiftelsen Rørosmuseet, er vara.\nSametinget har forslagsrett til styremedlemmer til styret ved UiT Norges Arktiske universitet.\nSametinget har i tillegg ett medlem i den norske UNESCO-kommisjonen, Lars Andreassen er representant i inneværende periode.\nFagstrategisk enhet for samisk utdanning\nEtableringen av en slik enhet er et ledd i oppfølgingen av anbefalinger i Butensschønrapporten \"Langs lange spor\" fra 2012. Sametingsrådet har vært i dialog og samtaler med Kunnskapsdepartementet underveis og er tilfreds med at enheten nå er etablert og er en del av Universitets- og høgskolerådet. Enheten ble konstituert 19.03.2015. Sametinget har observatør i enheten.\nLeder: Else Grete Broderstad, Universitetet i Tromsø, nestleder: Jelena Porsanger, Sámi allaskuvla\/Samisk høgskole\nMedlemmer: Kirsti Strøm Bull, Universitetet i Oslo, Sonni Olsen, Universitetet i Tromsø, Johan Strömgren, Samisk høgskole, Per Ravna, Universitetet i Nordland,Åshild Karevold, Høgskolen i Nord Trøndelag, og Mikkel Rasmus Logje, Samisk høgskole.\nLæreplaner\nLæreplaner er forskrifter om fag, om mål for opplæringen, om omfanget av opplæringen og om gjennomføringen av opplæringen. I tillegg til det ordinære læreplanverket Kunnskapsløftet, finnes det et eget samisk læreplanverk, Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk.\nLearoevierhtieh\nSaemiedigkien lea dïedte evtiedimmien åvteste saemien learoevierhtijste noerhte-, åarjel- jïh julevsaemien gïelesne. Saemiedigkie barka ihke saemien learohkh saemien learoevierhtieh utnieh mah leah daaletje learoesoejkesjevierhkien mietie noerhte-, julev- jïh åarjelsaemien gïelesne, jïh hijven bïevnesh dej bïjre gååvnesieh.\nMijjieh libie premissedeallahtæjja juktie saemien learoevierhtieh evtiedidh jïh beetnehvierhtieh dåarjobe saemien learoevierhtieprosjektide. Saemiedigkie ulmiem, strategijh jïh råajvarimmieh tjïerteste viehkievierhtide juktie learoevierhtieh evtiedidh soejkesjevierhkiej jïh budsjedteprosessi tjïrrh. Saemiedigkie vierhtieh joekede, vaaksjoste jïh gïehtjede dåarjoem learoevierhtide mierien sisnjelen laakijste jïh njoelkedassijste. Saemiedigkie sov learoevierhtiebarkoem ektede dan nænnoestamme dahkoesoejkesjasse learoevierhtieevtiedæmman 2015-2018. Dahkoesoejkesje ållermaahta visjovnh, råajvarimmieh jïh fokusesuerkieh juktie learoevierhtieh evtiedidh daaletje soejkesjevierhkiej mietie.\nDåarjoe evtiedæmman learoevierhtijste\nSaemiedigkie fïerhten jaepien dåarjoem evtiedæmman saemien learoevierhtijste joekede. Saemiedigkien dahkoesoejkesje evtiedæmman learoevierhtijste 2015-2018 våaromem vadta dejtie fïerhten jaepien prioriteradimmide learoevierhtieevtiedimmien bïjre. Bertemh, gïehtelimmieh jïh privaate institusjovnh jïh jeatjah byjresh maehtieh dåarjoem åadtjodh juktie sïejhme jïh sjïere sjïehteladteme learoevierhtieh evtiedidh maadthlïerehtæmman. Maahta dåarjoem vedtedh orreevtiedæmman, baaltelåhkoeh, orretrygkeme, staeriedimmie daaletje learoevierhtijste, lissiebiehkieh jallh lissiehtimmie learoevierhteste\/learoevierhkeste.\nLearoevierhtiejarnge\nLearoevierhtiejarngen akte våarhkoe gaajhki saemien learoevierhtiejgujmie\/ lïerehtimmievierhtiejgujmie noerhte-, julev- jïh åarjelsaemien gïelesne mah leah bæjhkoehtamme jaepiej tjïrrh, jïh mah iktemearan olkese båetieh. Vuesiehtimmien gaavhtan tjoejegærjah, plakaath, daabloeh, nossemespïelh, musihke, heamturepaahkh (soptsestimmiepaahkh) jïh filmh. Learoevierhtiejarnge gaajhkem namhtah löönede maanagïertide, skuvlide, studentide jïh aaj mubpide.\nBïevnesh vierhtiej bïjre aaj learoevierhtieportaalesne Ovttas|Aktan|Aktesne gååvnesieh. Gåarede vierhtide löönedh nedteportaalen baaktoe www.ovttas.no, learoevierhtiejarngesne guessine mïnnedh jallh gaskesadtedh tellefovnesne 78 48 42 22. Learoevierhtiejarnge lea gaahpode gaajhkh biejjieh ts. 09.00-15.00\nSaemien learoevierhtieportaale Ovttas|Aktan|Aktesne lea bïevnesh tjöönghkeme saemien learoevierhtiej bïjre. Datne gaavnh guvvieh, gærjah, filmh, tjoejh, lïerehtimmiematerijellem jïh digitaale vierhtieh, tjaalegh jïh tjaatsegh mah maehtieh datnem viehkiehtidh lohkehtæjjine årrodh saemien skuvline. Learoevierhtiejarnge laavenjostoe Saemiedigkien learoevierhtiejarngine löönedimmien bïjre vierhtijste.\nSametingets handlingsplan for utvikling av læremidler 2015- 2018\nArbeidet mot mobbing\nSametingsrådet ønsker å redusere mobbing. Vi mener alle barn og unge har en rett til oppvekst- og læringsmiljøer fri for mobbing og trakassering. Derfor arbeider vi for økt innsats mot mobbing i skoler, barnehager, fritidsarenaer og nabolag. Det er både de unges og de voksnes ansvar.\nHva gjør du når du ser mobbing? Det enkleste er å snu seg vekk, late som om man ikke legger merke til det. Tenke: noen burde si ifra. Du er denne \"noen\". Si ifra til lærer, trener eller en annen voksen. Eller kanskje du kan si fra direkte til den som mobber?\nMobbing må stanses\nAnti-mobbearbeid er verdiløst hvis det ikke også reduserer antall barn, unge og voksne som utsettes for mobbing og trakassering. Vi vet at det skjer på skolen, på skolevei, i garderober og på fritidsaktiviteter. Der hvor mennesker ferdes.\nHjelp og veiledning\nHer finner du hjelp og inspirasjon i arbeidet mot mobbing og trakassering:","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-34","url":"https:\/\/saemiedigkie.no\/Dienesjh2\/Lierehtimmie-jih-learoevierhtieh","date":"2017-08-21T00:40:47Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-34\/segments\/1502886107065.72\/warc\/CC-MAIN-20170821003037-20170821023037-00027.warc.gz","language":"sma","language_score":0.5273485184,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":7,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.527348518371582, \"nob_Latn_score\": 0.29469889402389526, \"sme_Latn_score\": 0.17222899198532104}","num_words":1296,"character_repetition_ratio":0.072,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.16,"stopwords_ratio":0.054,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.567,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Barnkonventionen på sydsamiska\nAalkoe\nKonvensjovnestaath,\nmah mielieh, dej prinsipij mietie mah Ektiedimmie nasjovni njoelkedassesne bæjkoehtamme, bæjhkome dan sisnjelen vyörtegsvoetem gaajhkh lïhtseginie almetjimaadtoste jïh destie dah seamma ovföryttereles reaktah mah våaromem darjoeh frïjjesvoetese, reaktavoetese jïh raeffien åvteste veartenisnie,\nmah krööhkestieh Ektiedimmie nasjovni åålmegh njoekedassesne vihth dej jaahkoem jååhkesjin våarominie almetji reaktide jïh nænnoestin evtiedidh sosijalen sïllh åvtese jïh buerebe jielemetsiehkieh stuerebe frïjjevoeten nuelesne,\nmah bæjhkoehtieh Ektiedimmie nasjovnh dan sïejhme byjjehtassesne almetji reaktaj bïjre jïh dehtie internasjovnelle konvensjovninie almetji reaktaj bïjre bæjhkoehti jïh sïemedi dan bïjre gaajhkide reaktah utnieh gaajhkh dejtie frijjesvoetide jïh reaktajde mah dan sisnie jiehtedh, joekehtsie namhtah, guktie raase, njaltjaklaerie, kjönne, gïele, religijovne, politihkeles jallh jeatjah vuajnoeh, nasjovnellen jallh sosialen maadtoe, eekere, börde jallh dejnie jeatjah sijjine,\nmah ieriedieh dan bïjre Ektiedimmie nasjovnh sïejhme byjjehtassesne almetji reaktaj bïjre proklamereme maanan lea reakta sjierelaakan såjhtojde jïh viehkide,\nmah guejstieh fuelhkiem, guktie dïhte våarome ektievoete sïebredahkesne jïh dïhte iemie byjrese gaajhkh dej lïhtsegi jïh sjierelaakan maanan evtiedimmiem jïh bueriem, byöroe vedtedh daerpies vaarjelimmiem jïh viehkiem guktie dïhte ellies maahta dam dïedtem vaeltedh sïebredahkesne,\nmah bæjhkoehtieh, maana, jis maahta ellies jïh harmonijen evtiedidh dan sov personelesvoetese, byöroe bæjjanidh fuelhkiebyjresne, gusnie læhkoe, gieriesvoete jïh goerkese,\nmah mielieh maanam ellies byöroe ryöjrehtidh jïjtjeraarehken jielemasse sïebredahkesne jïh bæjjanidh dej ideali mietie mah Ektiedimmie nasjovni njoelkedassesne, jïh sjierelaakan raeffien, vyörtegsvoeten, toleransen, frijjesvoeten, seammavyörtegs jïh solidariteten domtesisnie,\nmah krööhkestieh daarpoe maanese vedtedh sjierelaakan såjhtojde lea 1924 jaepien Genèvedeklarsjovnesne sjæjsjali maanaj reaktaj bïjre jïh deklarasjovnesne maanaj reaktaj bïjre, mij generalekrirrie sjæjsjali rahkan 20. 1959, jïh bæjhkoeji sïejhme byjjehtassesne dej almetji reaktaj bïjre, dan internasjovnellen konvensjovnesne veasoji jïh politikeles reaktah (sjïere artikelh 23 jïh 24), internasjovnellen konvensjovne ekonomeles, sosialeles jïh kultuvrellen reaktah (sjïere artikele 10) jïh aaj njoelkedassine jïh sjiehteles instrumenth fackåårgani jïh internasjovnellen åårganisasjovni åvteste mah maanaj bueriem gïetedieh,\nmah krööhkestieh, guktie deklarasjovnesne bievnesåvva maanan reaktaj bïjre, \"maana dan gaavhtan sov fysisken jïh psykisken ovnjoetseldh daarpesje sjïerelaakan vaarjelimmiem jïh sjïerelaakan såjhtoem dan sisnie sjiehteles riekteles vaarjelimmie, dovne reakadimmien åvteli jïh dan mænngan\",\nmah ieriedieh njoelkedassij bïjre deklarasjovnesne sosijalen jïh riekteles prinsibpi bïjre mah dijpie maanan vaarjelimmiem jïh såjhtoem, sjïerelaakan jis krööhkie nasjovnellen jïh internasjovnellen biejemem fåastehiejmese jïh adopsjovne; Ektiedimmie nasjovni unnemesstandarde-njoelkedassh mah reaktadarjome noeremiedtemem dijpieh (Pekingnjoelkedassh) jïh aaj deklarasjovne nyjsenæjjah jïh maanah baenhtsesne vaarjelidh jïh vaekneles ov-vaantosne,\nmah bæjhkoehtieh gaajhkh laantine veartanisnie maanah gååvnesieh mah jielieh eksepsjovnellen geerve tsiehkiej nuelesne jïh dejtie maanide krievieh sjïerelaakan voerkelidh,\nmah eensi krööhkieh fïerhten åålmegen tradisjovnh jïh kultuvrellen vierhtieh gosse dijpie maanan vaarjelimmiem jïh harmonijen eevtiedimmiem,\nmah bæjhkoehtieh internasjovnellen laavenjostoem vihkeles maanaj jielemetsiehkieh buaranidh fïerhten laantesne sjïereeevtiedimmielaantine,\nleah seamadamme dan bïjre:\nBOELHKE 1\nArtikele 1\nDaennie konvensjovnesne meala maana lea fïerhten almetje nuerebe goh 18 jaepien, jis ij maana sjïdth åajvaladtje åvteli laaken mietie mij maanam dæjpa.\nArtikele 2\n1. Konvensjovnestaath edtjieh seahkaridh jïh vihtiestidh fïerhte maana dej jurisdiksjovnine dej reaktah mah beavna daennie konvensjovnesne joekehtsi namhtah, ij krööhkh maanan jallh dan eejhtegi jallh dej åelesne raase, njaltjaklaerie, kjönne, gïele, religijovne, politihkele jallh jeatjah vuajnoeh, nasjovnellen, etnijhken jallh sosialen maadtoe, eekere, svihtjh-haeptoe, börde jallh sijjieh.\n2. Konvensjovnestaath edtjieh gaajhkh sjiehteles dahkoeh darjoehtidh juktie vihtestidh maanam vaarjelidh gaajhkh hammoeh joekehtsdarjomistie jallh bysvehtsem dan åvteste eejhtegi, dej åelesne jallh fuelhkiejlïhtsegi sijjieh, barkoe, vuajnoeh jallh jaahkoem lahtesidh.\nArtikele 3\n1. Gaajhkh dahkoej mietie mah maanam dæjpa, jis byjjes jallh privateles sosialen buerieinstitusjovnine, dåapmestovline, administratijveles reereminie jallh laakedarjome åårganine, edtja maanan bööremem voestes båetedh.\n2. Konvensjovnestaath sjijsjieh maanese vihtiestieh dagkerh vaarjelimmiem jïh dagkerh såajhtoe mah daerpies dan buerie, jis krööhkie dejtie reaktajde jïh skåltojde mah dan eejhtegh båetieh, åelieh jallh jeatjah persovide mej leah laakeles dïedtem maanan åvteste, jïh edtja dan ålman gaajhkh sjiehteles laakedarjomh- jïh administratijveles dahkoeh darjodh.\n3. Konvensjovnestaath edtjieh vihtiestidh institusjovnh, dïenesjh jïh sijjieh mej leah dïedte såajhtojne jallh maanam vaarjelieh tjirkije reeremh vihtestieh tjirkes normij mietie, sjïere gosse vihtiesvoetem, starnem, barkijij låhkoeh jïh sjiehteles jïh aaj vååksjemem tjåadtjoehtidh.\nArtikele 4\nKonvensjovnestaath edtjieh gaajhkh sjiehteles laakedarjome-, administratijveles jïh jeatjah dahkoeh darjodh juktie dah reaktaj tjïrrehtidh mah bæjhkosuvvieh daennie konvensjovnesne. Gosse ekonomeles, sosijaleles jïh kultuvreles reaktajgujmie gihtjie edtjieh konvensjovnestaath sjiehteles dahkoeh darjoehtidh gaajhkh sov vierhtiejgujmie mah mieriej sisnie jïh, gusnie daerpies, mierien mietie internasjovellen laavenjostosne.\nArtikele 5\nKonvensjovnestaath edtjieh seahkaridh dam diedtem jïh dah reaktah jïh skåltoeh mah eejhtegi leah vuj gosse lea sjiehteles, lïhtsegh dejnie vijriedamme fuelhkine vuj ektievoetine byjjes vuekine, åelesne vuj jeatjah persovnh mej leah laakeles dïedtem maanese, vuekien mietie guktie maanan biejjieladtje gaarhkem evtede sjiehteles jïh raerieh vedtieh gosse maana dah reaktah nåhtadidh mah daennie konvensjovnesne bæjhkoeh.\nArtikele 6\n1. Konvensjovnestaath bæjhkoeh fïerhten maana lea sisnjelen reaktah jielemasse.\n2. Konvensjovnestaath edtjieh tjarki vihtiestidh juktie maana jeala jïh evtede.\nArtikele 7\n1. Mannam edtja dallah tjaalasovvedh reakadimmien mænngan jïh edtja reakta reakadimmeste nommese, reakta otnegem utnedh jïh dan guhkie goh nuepie, reakta daejredh gieh sov eejhtegh jïh dej åelesne årrodh.\n2. Konvensjovnestaath edtjieh vihtiestidh tjïrrehtimmien dejtie reaktide dan nasjovnellen laaken mietie jïh dan dïedtie sjiehteles internasjovnellen instrumenten mietie dennie suerkesne, sjïere gosse maana staaten bijjelen sjïdtedh.\nArtikele 8\n1. Konvensjovnestaath sjijsjieh maanan reaktah seahkaridh dan identitetem utnehte, dan sisnie otnege, nomme jïh maadtoe jïh aaj daah laakesne byjhke, namhtah ov-laakeles dijpie.\n2. Jis maana ovlaakeles bieliem jallh abpe sov identitetem nulledh, edtjieh konvensjovnestaath vedtedh sjiehteles viehkiem jïh vaarjelimmiem dan ulmien varki maanan identitetetem vihth tseegkedh.\nArtikele 9\n1. Konvensjovnestaath edtjieh vihtiestidh maana ij sov eejhtegijstie juakedh maanan sæjhtoen vööste mohte jis tjirkeme reereme, mij lea reaktan bijjiepryövemen nuelesne, akte-raeresne nåhtaldihkie laaken mietie jïh nåhtaldihkie dååsverimmine, daajra dïhte daerpies dejtie juakadieh jïh dïhte bööremes maanese. Naemhtie nænnoste gosse daerpies sjïeredeahpadimmie, v.g. eejhtegh maanam daaresjieh jallh gosse eejhtegh juakadægan jïh tjuara nænnoestidh gusnie maana galka årrodh.\n2. Gosse dorje tsiehkie 1:n mietie daennie artikelisnie edtjieh gaajhkh vihties tjirkijh utnedh nuepiem aamhtesinie gïetedidh jïh dej vuajnoeh buektedh.\n3. Konvensjovnestaath edtjieh maanan reaktam seahkaridh gie lea aktem jallh gåabpegh sov eejhtegistie juakadamme daamhtaj persovneles siepmem tjåadtjohte gåabpegh eejhtegidie, mohte ij jis lea maanan bööremen vööste.\n4. Gosse naemhtie juakede destie dahkojste mij konvensjovnestaate eevtjie, v.g. frijjevoete-nållan, geereme-gåetesne, rijhkeste huskie vuj jaemede (jis jaama gosse frijjevoete-nållesne) akte jallh gåabpegh eejhtegh jallh maana, edtja dïhte konvensjovnestaate jis krivie eejhtegidie, maanese jallh jis lea sjiehteles, gie akt lïhtsegasse fuelhkeste vadta dah vihkeles bïvensh dan\/dej gååteme fuelhkielïhtsegen\/-i årromesijjie, jis ij dam bïevnesi vadtemem skaarese sjïdth maanese. Konvensjovnestaath edtjieh vijreskåbpoe vihtiestidh jis naan krievvemem buektedh destie negatijveles dåeriedimmieh båetieh dan\/dej vihties persovni åvteste.\nArtikele 10\n1. Dej konvensjovnestaati åeliej mietie artikele 9:n nuelesne, tsiehkie 1, edtjieh ohtsedimmieh maaneste jallh dan eejhtegijstie konvensjovnestaaten sïjse jallh sistie fealadidh edtjieh fuelhkiem ektiedidh gïetedidh positijveles, humaneles jïh varki vuekesne konvensjovnestaatijste. Konvensjovnestaath edtjieh aaj vihtiestidh dagkere vaejteme ij destie båetieh negatijveles dåeriedimmieh dej ohtsehtæjjaj jallh fuelhkien lïhtsegi åvteste.\n2. Maana gien eejhtegh ovmessie staatine årroeh edtja reaktam utnedh, sveehkemen åvteste, daamhtaj tjåadtjohte persovneles siepmem gåabpegh eejhtegidie. Konvensjovnestaath edtjieh dan gaavhtan jïh dej åeliej mietie artikele 9, tsiehkie 1, maanan jïh dan eejhtegi reaktah seahkaridh mij akt laanteste fealadieh, aaj dej jïjtsh laanteste, jïh jeatja laanten sïjse fealadieh. Reakta laanteste fealede edtja avje gaertjiedidh destie leah laakesne mierede jïh mah leah daerpies dan nasjovnellen vihtiesvoeten gorredidh, sïejhme öörnege (ordre public), aalmehstarne jallh sïejhme provhkesvoete jallh jeatjah persovni frijjevoete jïh reaktah jïh aaj sïemede jeatjah daennie konvensjovnesne bæjhkome reaktaj mietie.\nArtikele 11\n1. Konvensjovnestaath edtjieh dahkoeh gïetelidh ov-luhpeles gaatomen vööste jïh maanam ålkoe-rijhkesne våårhkede.\n2. Dan sjieken åvteste edtjieh konvensjovnestaath evtiedidh bilateraleles jallh multilateraleles latjkoehtimmieh jallh gaavnoes latjkoehtimmine bæjhkodh.\nArtikele 12\n1. Konvensjovnestaath edtjieh vihtiestidh maana gie maahta jïjtse åssjelh utnedh reaktam frijjes lahtese gaajhkh dah gyhtjelassh mah maanam dæjpa, juktie maanan vuajnoe edtja maanan alteren jïh njoetseldi mietie krööhkestidh.\n2. Dan sjiekien mietie edtja maana sjïeresjiehtesje nuepiem goltelidh, njoelke jallh åeliej tjïrrh jallh sjiehteles åårganine jïh vuekie mij ektede nasjovnellen laaken proseduvrenjoelkedassine, gaajhkh dopmestovli- jïh administratijveles gïetedimmieh mah maanam dæjpa.\nArtikele 13\n1. Maana edtja reakta lahtese-frijjesvoetese utnedh. Dan reaktan sisnie frijjesvoete ij territorijellen raasti jearohks bïevnesh jïh gaajhkh såarhts åssjelh ohtsede, dåastoeh jïh seejjie, njaalmeldh, tjaaleldh jallh deadtasovveldh, tjeahpoes hammojne jallh jeatjah lahtesi vuekesne maam maana veeljie.\n2. Daam reaktam gïehtelde åådtje muvhth gaertjiedidh mohte ajve numhtie guktie laakesne mierede jïh mah leah daerpies.\n(a) juktie jeatjah persovni reaktah jallh såaltjh seahkaridh; jallh\n(b) nasjovnellen vihtiesvoetem vaarjelidh, sïejhme öörnegem (ordre puplic) jallh ååmehstarnem jallh sïejhme provhkesvoetem.\nArtikele 14\n1. Konvensjovnestaath edtjieh seahkaridh maanan reaktah åssjelhfrijjesvoetese, vaajmafrijjesvoete jïh religijovnefrijjesvoete.\n2. Konvensjovnestaath edtjieh seahkaridh eejhtegi jïh tsiehkine, dej åelesne reaktah jïh skåltoeh vuekesne mij lea sïemedeminie maanan evtiedimmine maanese buerkestimmieh vedtedh gosse dan reaktam buektehte.\n3. Frijjesvoete jïjtse religijovnem jallh jaahkoem gïehtelde åådtje muvhth gaertjede numhtie guktie laakesne mierede jïh mah leah daerpies sïejhme provhkesvoetem jïh jeatjah almetji våarome frijjesvoetem jïh reaktah vaarjele.\nArtikele 15\n1. Konvensjovnestaath bæjhkoeh maanan reaktam siebriefrijjesvoetese jïh raeffeles tjåanghkojde.\n2. Ij gïehteldimmiem daehtie reaktajste åadtjoeh gaertjiedidh jeatjah goh dagkerh mah leah laakesne mieriedamme jïh mah leah daerpies demokrateles sïebredahkesne jis krööhkie nasjovnellen vihtiesvoetem jallh sïejhme viehtiesvoetem, sïjhme öörnegem (ordre puplic) åålmehstarnem vaarjele jallh sïejhme provhkesvoetem jallh jeatjah almetji frijjesvoete jïh reaktah.\nArtikele 16\n1. Ij oktegh maana åadtjoeh sååjhteme jallh ovlaakeles dijpmemh dej privaten- jïh fuelhkienjielemisnie, sov gåetesne jallh sov korrespondansesne jïh ij gænnah ovlaakeles laaremh sov earose jïh sov gåvlose.\n2. Maana lea reakta laaken vaarjelimmiem dan dijpmemen jallh laaremen vööste.\nArtikele 17\nKonvensjovnestaath bæjhkoeh dam vihkeles laavenjassem mij meedijh darjoeh jïh edtjieh vihtiestidh maana åådtje bïevnesh jïh materialh ovmessie nasjovnellen jïh internasjovnellen gaaltijstie, sjïeredagkerh mej earna dan sosialen, åssjelh jïh moralijen jearsoesvoete jïh fysihken jïh psykijen starne. Konvensjovnestaath edtjieh dan ulmien åvteste,\n(a) madtjeldidh medijah bïevnesh seejjedh jïh materialh sosialen jïh kultuvrellen vierhtijste maanan åvteste jïh artikelen 29 mietie;\n(b) madtjeldidh internasjovnellen laavenjostoem gosse produksjovne, målsome jïh seejjeme dagkerh bïevnesh jïh dagkerh materialh ovmessie kultuvrijstie jïh nasjovnellen jïh internasjovnellen gaaltijstie;\n(c) madtjeldidh produksjovnem jïh seejjemem maanagærjijste;\n(d) medtjeldidh medijah sjïerelaakan krööhkieh dej gïeleldh daarpojde maanesne gie unnebelåhkoetjeartan jallh aalkoeåålmegidie govlesåvva;\n(e) madtjeldidh evtiedimmiem sjiehteles njoelkedassh maanam vaarjelidh bïvensi jïh materiali vööste mah maanan jearsoesvoetem skaaredidh, gosse njoelkedassh artikelinie 13 jïh 18 mietie vuartasjidh.\nArtikele 18\n1. Konvensjovnestaath edtjieh dej bööremes darjodh guktie vihtiestidh bæjhkomem prinsibpeste gåabpegh eejhtegi leah ektie dïedtem maanan bæjjanimmiem jïh evtiedimmiem. Eejhtegh jallh, jis numhtie lea, åelieh åejviedïedtem utnieh maanan bæjjanimmien jïh evtiedimmien åvteste. Maanan bööremem edtja dejtie voestes båetedh.\n2. Guktie garanteredh jïh evtiedidh dah reaktah mah daennie konvensjovnesne bïevnieh edtjieh konvensjovnestaath vedtedh sjiehteles viehkiem eejhtegidie jïh åelide gosse dah sov dïedtem maanan bæjjanimmiem darjoehtidh jïh edtjieh vihtiestidh evtiedimmiem institusjovnijste, byögkeles sijjeste jïh dïenesjistie maanan såjhtoen åvteste.\n3. Konvensjovnestaath edtjieh gaajhkh sjiehteles dahkoeh darjoehtidh guktie vihtiestidh maana barkoe eejhtegijstie lea reakta dam maanasyjhtemem åadtjodh mah dej leah dïsse reaktah.\nArtikele 19\n1. Konvensjovnestaath edtjieh gaajhkh sjiehteles laakedarjome-, administratijveles jïh sosialeles dahkoeh darjoehtidh jïh aaj dahkoeh ööhpehtimmiesååjhtomasse juktie maanam vaarjelidh gaajhkh hammoej vööste fysihken jïh psykijen njåvtasovvemem, skaarah jallh laarhkomh, suvhtemen namhtah jallh eah maanam vaarjelh, irhkemem jallh nuhtjesovvemem, dan sisnie seksuellen nuhtjesovvemem, mearan maana lea eejhtegi jallh aktem daejstie, åeliej jallh jeajtah persovni såjhtosne.\n2. Dagerh vaarjelimmiedahkoeh byöroeh, vuekesne mij maahta sjiehteles, effektijveles darjomh gïetedieh dovne sosialen programh tseegkedh man sååjhtoe maanese jïh dejtie gieh maanam suvhtedh daerpies dåarjoeh vedtedh, guktie jeatjah hammoeh åvtelbodti jïh identifieringen åvtese, reektedh, remitteredh, buerkiestidh, gïetedidh jïh giehtjedidh gosse dan bæjjese buerkiestamme vuekieh guktie maanam njåvtasovvedh jïh aaj, jis sjiehteles, riekteles dijpemem gïetelidh.\nArtikele 20\n1. Maana gie såajhtsh jallh guhkiem sov maadthbyjreste ryövesåvva jallh sov bööremen åvteste ij maehtieh luhpiedidh dennie byjresisnie årrodh edtja reaktam sjïere vaarjelimmiem jïh viehkiem staaten bieleste.\n2. Konvensjovnestaath edtjieh akte-raeresne sov nasjovnellen laakedarjomh vihtiestidh alternatijveles såjhtoem maanan åvteste.\n3. Dagkere såjhtoe maahta g.j. foeste-hïejmese bïejedh, kafalah islamijen reaktesne, adopsjovne jallh jis daerpies, dam beaja sjihteles institusjovnide såjhtoem maanajgujmie. Gosse tjijremh vierhtedeminie edtjieh krööhkedh vaajtelimmiem kontinuiteteste maanan bæjjanimmiem jïh maanan etniken, religiösen, kulturellen jïh gïeleldh våaromemh.\nArtikele 21\nKonvensjovnestaath mah bæjhkoeh jïh\/jallh luhpiedieh adopsjovne edtjieh vihtiestidh dam maam bööremes maanese voestes krööhkestidh jïh edtjieh,\n(a) vihtiestidh adopsjovne maaneste ajve tjirkije reeremh nænnoestieh, mah akte-raeresne nåhtaldihkie laakine jïh nåhtaldihkie gïeteldimmine jïh dan våaroemisnie gaajhkh relevantes jïh vihties bïevnesh nænnoste adopsjovnem luhpede jis krööhkie maanan tsiehkieh eejhtegi, fuelhki jïh åeliej muvhteste jïh, jis daarpesje, dah almetjh mah dijpie leah vadteme dej ellies sïemedimmiem adopsjovnese dan raeriestimmien gaavhtan mah daarpesjieh;\n(b) bæjhkoeh internasjovnellen adopsjovnem maahta ussjedadtedh goh alternatijveles hammoe maanan såjhtoe, jis ij maanam maehtieh foestefualhkan jallh adoptijvefualhkan biejedh jallh ij maehtieh sjiehteles vuekesne sov hïejmelaantesne gïetedidh;\n(c) vihtiestidh dïhte maana giem dæjpa internasjovnellen adopsjovneste åådtje garantijh jïh normh mah leah seamma gosse nasjovnellen adopsjovnem dæjpa;\n(d) gïetelidh gaajhkh sjiehteles dahkoeh internasjovnellen adopsjovnine vihtiestidh sæjjanimmeste ij båetieh ovsjiehteles ekonomeles vitnemem dejtie almetjidie gieh dejnie meatan;\n(e) evtiedidh, gusnie sjiehteles, ulmieh daennie artikelisnie bilateraleles jallh multilateraleles öörnemh jallh sjiehtedimmieh darjodh jïh dennie mieresne fassedh sijjiem vihtiestidh maaneste jeatjah laantesne tjirkije reeremigujmie jallh åårganigujmie.\nArtikele 22\n1. Konvensjovnestaath edtjieh sjiehteles dahkoeh gïetelidh juktie vihtiestidh maana gie ohtsedh baataræjjastatusem jallh baataræjjine mïeledh akte-raeresne sjiehteles internasjovnellen jallh nasjovnellen reaktah jïh sjiehtedamme darjominie jïh jis oktegh jallh sov eejhtegigujmie jallh jeatja persovnine båata, åadtjoeh sjiehteles vaarjelimmie jïh humanitæreles viehkiem gosse dejtstie sjiehteles reaktajste åådtje mah daennie konvensjovnesne jïh jeatjah internasjovnellen instrumentine neebnedh almetji reaktaj jallh huminatæreles reaktaj bïjre mah neebneme staath sjisjieh.\n2. Dennie mïeresne edtjieh konvensjovnestaath, sjiehteles vuekesne, ektesne barkedh fïerhten tjabremisnie mij Ektiedimmie nasjovneste darjodh jïh jeatjah tjirkije gaskestaateles åårganisasjovnh jallh ij-staateles åårganisasjovnh, mah Ektiedimmie nasjvoni laavenjostedh, juktie dagkere maanam vaarjelidh jïh viehkiehtidh jïh eejhtegh ohtsedidh jallh jeatjah maadthlïhtsegh baataræjjamaanese dan ulmien åadtjodh dah bïevnesh mah daerpies juktie maana sov fualhkan viht båetedh. Dan raejesne gosse eejhtegh jallh jeatjah maadthlïhtsegh ij gååvnesh, edtja maanese vedtedh seamma vaarjelimmiem goh fïerhten jeatjah maanese mij abpe jallh boelhkem jielemisnie lea sov fuelhkiebyjreste röövedh naan sjiekteste, daennie konvensjovnine akte-raeresne.\nArtikele 23\n1. Konvensjovnestaath bæjhkoeh maana gien fysihkeles jallh psykijen heaptoeh byöroe åadtjodh elliesvyörtegs jïh jieleme dagkerh tsiehkine mah vihtiestieh vyörtegsvoete, jijtjedomtoem tjarkane jïh maanan iedtjeles darjomidie nuepiem vedtedh sïebredahkesne.\n2. Konvensjovnestaath bæjhkoeh dïhte heaptoe maanan reakta sjïeresåjhtoem jïh edtja, gååvnesimmie vierhtiej mïeresne, madtjeldidh jïh vihtiestidh maanese jïh dejtie giej dam suvhtedh åadtjoeh dåarjoeh ohtsedidh mah sjiehteles gosse maanan tsiehkieh krööhkedh jïh eejhtegi tsiehkeidh jallh tsiehkieh dejnie gie maanan suvhtedh.\n3. Jis krööhkie heaptoe maanan leah sjïeredaarpoeh edtja viehkiem maam vedtedh tsiehkie 2 daennie artikelen mietie namhtah årrodh, gosse nuepie, gosse eejhtegi ekonomeles vaarenes jallh ekonomeles vaarenes dej jeatjah gieh maanam suvhtedh jïh edtja sååjhtedh vihtiestidh heaptoe maanese lea effektijveles vuekie åadtjodh ööhpehtimmiem jïh lohkemem, starne- jïh skïemtjessåjhtoem, habiliteremem, barkoejielemasse ryöjredidh jïh nuepieh rekreasjovnese naemhtie mah maanan stööremes nuepie integreremasse evtiedidh sïebredahkesne jïh individuellen evtiedæmman, dan sisnie dan kulturellen jïh vojnges evtiedæmman.\n4. Konvensjovnestaath edtjieh domtesisnie internasjovnellen laavenjostesne evtiedidh målsodh sjiehteles bïevnesh dennie suerkisne åvtelbïgkeme starnesåjhtoem jïh medisineles, psykologeles jïh funksjovnellen gïetedamme heaptoe maanide, dan sisnie seejjeme jïh åadtjoeh bïevnesidie habiliteremevuekiej bïjre, skovle- jïh barkoeööhpehtimmiede, sååjhtoe darjodh nööredh sov nuepieh buerienidh jïh maahtoeh jïh sov daajroem vijrienidh dej suerkine. Sjïere krööhkie edtja dellie vaeltedh evtiedimmielaantij daarpoeh.\nArtikele 24\n1. Konvensjovnestaath bæjhkoeh maanan reakta åadtjoeh bööremes starnem jïh reakta skïemtjesåjhtoem jïh rehabiliteremem. Konvensjovnestaath edtjieh fassedh vihtiestidh ij oktegh maana sov reatam röövesovvedh dagkerh starne- jïh skïemtjesåjhtoem åadtjodh.\n2. Konvensjovnestaath edtjieh fassedh dam reaktam tjïrrehtidh jïh edtjieh sjïeresjiehteles dahkoeh gïetelidh juktie,\n(a) slïedte- jïh maanajaamesvoetem vaeniedidh;\n(b) vihtiestidh gaajhkh maanah åadtjoeh daerpies skïemtjesåjhtoem jïh starnesåjhtoem primærestarnesåjhtoem evtiedidh;\n(c) skïemtjelassh jïh sïektemem vuastalidh, dan sisnie dahkoeh mïeresne primærestarnesåjhtosne, tjïrrh g.j. aelhkies gååvnesimmie teknikem nuhtjedh jïh tjïrrh gïetehtidh ræjhkoes nuekies beapmoeh jïh raajnes jovkemetjaestiem, jis vuartasjidh dah vaahrah mestie byjreseöölegimmeste båetieh.\n(d) vihtiestidh starnesåjhtoem ietnide dovne baersieldimmien åvteli jïh mænngan;\n(e) vihtiestidh gaajhkh dåehkie sïebredahkesne, sjïereeejhtegh jïh maanah, åadtjoeh bïevnesh jïh åadtjoeh ööhpehtimmie maanastarnesåjhtoem jïh jielemelearoem, mah njammehtimmiem åvtanidh, hygiene jïh raajnes byjrese jïh ovlæhkoem vuastalidh jïh aaj åadtjoeh dåarjoem gosse dagker våaromen maahtojde utnedh;\n(f) evtiedidh åvtelbigkeme starnesåjhtoem, eejhtegiraeriestimmiem jïh aaj ööhpehtimmiem fuelhkiesoejkesjimmiegyhtjelassigujmie viehkiehtidh.\n3. Konvensjovnestaath edtjieh gaajhkh effektijveles jïh sjiehteles dahkoeh dennie earnesne tradisjovnellen vuekieh orrijidh mah leah maanan starnem öölegidh.\n4. Konvensjovnestaath sjijsjieh evtiedidh jïh madtjeldidh internasjovnellen laavenjostoem earnadieh ellies tjïrrehtimmiem destie reakteste mij daennie artikelisnie bæjhkodh. Sjïerekrööhkemem edtja dellie vaeltedh evtiedimmielaantij daarpoeh.\nArtikele 25\nkonvensjovnestaath bæjhkoeh reaktam maanese mah leah gïetedimmie tjirkije reeremistie såjhtoem, vaarjelimmiem jallh gïetedimmie sov fyskisken jallh psykisken starnem daamhtaj vuaksjamasse gïetedimmiem maam maana åådtje jïh gaajhkh jeatjah tsiehkieh mah maanan gïetedimmiem dijpieh.\nArtikel 26\n1. Konvensjovnestaath edtjieh reaktam bæjhkodh fïerhten maanese åadtjodh sosijalen jearsoesvoete, dan sisnie sosialetjirkeme jïh edtjieh vaeltedh daerpies dahkeoh juktie ellies daate reakta tjïrrehtidh akte-raeresne sov nasjovnellen laakedarjomh.\n2. Aevhkieh edtjieh, gusnie sjiehteles, vadtehtjadtieh dan vierhtide krööhkedh mah maanan jïh dah almetjh gieh dan jielemem utnedh jïh dej jeatjah tsiehkine jïh aaj krööhkedh fïerhten jeatjah tsiehkiem mah leah vihkeles gosse ohtsemem dagkere aevhkien bïjre maaneste jallh sov gaavhtan.\nArtikele 27\n1. Konvensjovnestaath bæjhkoeh reaktam fïerhten maanese dan jielemestandardese mij krievie maanan fysihken, psykijen, voejnges, moralijen jïh sosiajalen evtiedæmman.\n2. Eejhtegh jallh jeatjah giej åeliem maanan åvteste, mïeresne sov nuepieh jïh sov ekonomijeles vierhtieh, åejviedïedtem jielemetsiehkieh vihtiestidh mah leah daerpies maanan evtiedimmien gaavhtan.\n3. Konvensjovnestaath edtjieh nasjovnellen tsiehkiej sïemedidh jïh mïeresne sov vierhtide utnedh sjiehteles dahkoeh eejhtegh viehkiehtidh jïh jeatjah giej lea dïedtem maanan gaavhtan tjïrrehtidh dam reaktam jïh jis daerpies materijellen viehkiem vedtedh jïh dåarjoeprogramh evtiedidh, sjïere gosse beapmoeh, vaarjoeh jïh orremesijjieh gihtjedh.\n4. Konvensjovnestaath edtjieh gaajhkh sjiehteles dahkoeh darjoehtidh juktie vihtiestidh baejhtedh maaksoem maanan åvteste eejhtegistie jallh jeatjijste giej lea ekonomeles dïedtem maanan åvteste, dovne konvensjovnestaatesne jallh ålkoerijhkeste. Sjïere gosse dïhte almetje gien lea ekonomeles dïedtem maanan åvteste orre jeatjah staatesne goh maana edtjieh konvensjovnestaath evtiedieh jïh aaj internasjovnellen sjiehtedimmieh nænnostieh jallh dagkerh sjiehtedimmieh mah tseegkeme jeatjah sjiehteles arrangemangistie.\nArtikele 28\n1. Konvensjovnestaath bæjhkoeh maanan reakta ööhpehtæmman jïh daltesinie daate reaktam tjïrrehtidh jïh seamma vierhtegijstie våaromisnie edtjieh sjïerelaakan,\n(a) maadthööhpehtimmiem obligatorijen darjodh jïh namhtah gaajhkide gååvnese;\n(b) evtiedimmiem ovmessie hammoeh ööhpehtimmeste madtjeldidh mah maadthööhpehtimmien mænngan båetieh dovne sïejhme ööhpehtimmie goh barkoeööhpehpetimmie, dejtie gååvnesimmiem darjodh jïh jaksoes-mieresne fïerhten maanese jïh sjiehteles dahkoeh gïetelidh juktie aelkieh namhtah ööhpehtimmine jïh ekonomeles dåarjoeh jis daerpies;\n(c) jillebe ööhpehtimmiem jaksoes-mieresne gaajhkide darjodh dan jïermegen våaroemisnie fïerhten sjiehteles vierhtiejgujmie;\n(d) ööhpehtimmie-raeriestimmiem jïh barkoedaajroem sjiehtesjidh gaajhkide maanide guktie dejtie vejtiestidh.\n(e) dahkoeh darjoehtidh juktie maanah daamhtaj skuvlesne madtjeldidh jïh lohkemeorrijimmiem vaeniedidh.\n2. Konvensjovnestaath edtjieh gaajhkh sjiehteles dahkoeh darjoehtidh juktie vihtiestidh disciplijnem skuvlesne tjåadtjoehtidh guktie sïemedidh maanan almetjen vyörtegsvoetine jïh sïemedidh dan konvensjovnine.\n3. Konvensjovnestaath edtjieh evtiedidh jïh madtjeldidh internasjovnellen laavenjostoem ööhpehtimmiegyhtjelassine, sjïeregosse earnam lea lissiehtidh ov-maahtoevoeten jïh analfebetismen vööste vaeniedidh abpe veartanisnie jïh aelhkebe sjïdtedh gaavnedh daajroles jïh teknihken maahtoem jïh daaletjen ööhpehtimmievuekieh. Sjïere krööhkemem edtja daesnie vaeltedh evteidimmielaanti daarpoeh.\nArtikele 29\n1. Konvensjovnestaath leah sïemes dan bïjre maanan ööhpehtimmiem edtja\n(a) evtiedidh maanan ellies nuepieh gosse persovnelesvoetem, goerkesen jïh fysihken jïh psykijen jïermeginie;\n(b) evtiedidh seahkarimmiem dej almetji reaktaj åvteste jïh våaromh frijjesvoeth jïh aaj dah prinsibph mah tseegkieh Ektiedimmie nasjovni njoelkedassesne.\n(c) evtiedidh seahkarimmiem maanan eejhtegi åvteste, maanan jïjtse kulturellen identiteten åvteste, jïjtse gïele jïh jïjtse vierhtieh, orremelaanten jïh aalkoelaanten nasjovnellen vierhtieh jïh kultuvri åvteste mah juakadehtieh destie maanan jïjtse;\n(d) maanam ryöjredidh dïedtedïeves jielemem frijjes sïebredahkesne gusnie domtesisnie guarkoe, raeffie, toleranse, seammavierhtege kjönni gaskem jïh vïenesvoetem gaajhkh åålmegi gaskem, etnijhken, nasjovnellen jïh religijösen dåehkieh jïh almetjh mah aalkoealmetjasse govlesuvvieh;\n(e) seahkarimmiem evtiedidh eatnemebyjresasse.\n2. Ij mij-ge daennie artikelisnie jallh artikele 28 åadtjoeh naemhtie guarkedh guktie destie gaertjiedidh fïerhten almetjen jïh åårganisasjovni reakta tseegkedh jïh ööhpehtimmiesijjieh juhtedh, mohte åålegh dej krievemigujmie dah tsiehkie aktesne daennie artikelisnie tseegkesovveme prinsibph vuartasjidh jïh krievemh bæjhkoehtamme ööhpehtimmiem dennie sijjesne edtjieh siemedidh dejnie mah staaten bieleste lea jeahteme lea minimistandardem.\nArtikele 30\nDennie staatine gusnie gååvnesieh etnijken, religiösen jallh gieleldh unnebelåhkoeh jallh almetjh mah aalkoealmetjasse govlesuvvieh edtja maana gie dagkerh unnebelåhkan jallh aalkoealmetjasse govlesåvva ij nyöjhkh dam reaktam jeatjah lïhtsegi sov dåehkeste ektesne sov jïjtse kultuvrejieleme utnedh, disse bæjhkohte jïh sov jïjtse religijovnem jaehkedh jallh sov jïjtse gïelem utnedh.\nArtikele 31\n1. Konvensjovnestaath bæjhkoeh maanan reakta veeledidh jïh eejehtidh, stååkedidh jïh rekreasjovne maanan alteren sjiehtesje jïh reakta frijjes meatan årrodh dennie kultuvrellen jïh tjiehpiedimmien jielemisnie.\n2. Konvensjovnestaath edtjieh seahkaridh jïh evtiedidh maanan reaktam ellies meatan årrodh dennie kultuvrellen jïh tjiehpiedimmien jielemisnie jïh edtjieh evtiedidh vedtemem sjiehteles jïh seamma nuepieh kulturellen jïh tjiehpiedimmien dahkoeh jïh aaj rekreasjovne- jïh eejehtimmiedahkoeh.\nArtikele 32\n1. Konvensjovnestaath bæjhkoeh maanan reaktam vaarjelimmie ekonomeles åtnoen vööstem jïh barkoem darjodh mij maahta skaareles jallh maanan evtiedimmiem dåastodh jallh maanan starne jallh fysihken, psykijen, vojnges, moralijen jallh sosialen evtiedimmie aejhtedh.\n2. Konvensjovnestaath edtjieh darjoehtidh laakedarjomeadministratijveles jïh sosialen dahkoeh jïh aaj dahkoeh bïevnesimmiesååjhtosne vihtiestidh dan artikelem tjïrrehtidh. Daennie mïeresne jïh gosse sjiehteles njoelkedassh jeatjah internasjovnellen intrumentine vuartasjidh edtjieh konvensjovnestaath sjïere\n(a) tjirkedidh unnemesalterem jïh unnemesalterh giej unnemealterijih edtjieh jaksedh åvtelh åadtjoeh barkedh;\n(b) mieriedidh sjiehteles regleremem barkoetijjeste jïh barkoetsiehkijste,\n(c) mieriedidh sjiehteles bysvehts jallh jeatjah aajkoeh earnadidh vihtiestidh effektijveles daam artikelem tjïrrehtidh.\nArtikele 33\nKonvensjovnestaath edtjieh gaajhkh sjiehteles dahkoeh darjoehtidh, dan sisnie laakedarjomedahkoeh, administratijveles jïh sosialeles dahkoeh bïevnese-earnadimmesne, juktie maanah vaarjelidh ovlaakeles åtnoe narkotikeste jïh psykotropijen ïebnh guktie dejtie sjiehteles internasjovnellen njoelkedassine definieresåvva jïh juktie dåastodh maanide utnedh dennie ovlaakeles darjomh jïh åesteme dagkeri ïebnigujmie.\nArtikel 34\nkonvensjovnestaath sjijsjieh maanam vaarjelidh gaajhkh hammoeh seksuellen åtnalgimmieh jïh seksuellen laarhkomh. Dan sjiekesne edtjieh konvensjovnestaath sjïerelaakan vaeltedh gaajhkh sjiehteles nasjovnellen, bilateralen jïh multilateralen dahkoeh juktie dåastodh\n(a) maanam tjabrehtidh jïh nuvredh ovlaakeles seksuellen dahkoem meatan årrodh;\n(b) maanam prostitusjovnide jallh jeatjah ovlaakeles seksuellen darjomh åtnalgidh;\n(c) mannam pornografijen vuesiehtimmesne jïh pornografijen materialisnie åtnalgidh.\nArtikele 35\nKonvensjovnestaath edtjieh sjiehteles nasjovnellen, bilateralen jïh multilateralen dahkoeh darjoehtidh juktie heerredh foeresjimmiem jïh doekemem maanide fïerhten ulmien åvteste jïh fïerhten hammosne.\nArtikele 36\nKonvenssjovnestaath edtjieh maanam vaarjelidh gaajhkh jeajtah hammoej vööste åtnalgimmieh mah maehtieh maanam irhkedh maam akt åssjelisnie.\nArtikele 37\nKonvensjovnestaath edtjieh vihtiestidh\n(a) ij oktegh maanam åadtjoeh tortyreredh jallh jeatjah radstoeh-laakan, ov-almetjeles jallh narrahteles gïetedimmie jallh bysveme. Ij-ge jaamebysvehke jallh jielemetïjjen bielelen nuepie frijjes sjædta åadtjoeh dööpmedh persovnidie gieh eah leah 18 jaepien båeries;\n(b) ij oktegh maaneste åadtjoeh ovlaakeles jallh aerviedimmesne sov frijjesvoetem röövesovvedh. Dijpeme, geereme, geeremegåetesne jallh jeatjah hammoeh frijjesvoeteröövemem maaneste edtja akte-raeresne laakine jïh åådtje ajve provhkedh goh minngemes nuepie jïh åenehkommes sjiehteles tïjje;\n(c) fïerhten frijjesvoeterööveme maana edtja gïetedidh humaneles jïh krööhkine almetjen sisnjelen vyörtegsvoete jïh vuekesne mij dah daarpoeh krööhkedh almetjisnie dej alterisnie. Sjïereedtja fïerhten frijjesvoeterööveme maana geerve almetjijstie juakedh, jis ij mïelh maanan bööremasse ij dam darjoeh jïh edtja, sveehkemisnie, maanan lea reakta sov fuelhkiejgujmie bievnedh prieviejgujmie jïh guessine båetedh;\n(d) fïerhten frijjesvoeterööveme maana lea reakta dallegh åådtje dovne juridijhken viehkie jïh jeajtah sjiehteles viehkiem goh reakta åådtje laakelesvoetem sov frijjesvoeteröovemisnie pryövedh dåapmestovlesne jallh jeatjah tjirkije, ovjearohks jïh ov reeremh jïh aaj reakta varkie sjæjsjalimmiem aamhtesinie.\nArtikele 38\n1. Konvensjovnestaath sjijsjieh seahkaridh jïh vihtiestidh krööhkemem njoelkedasside internasjovnellen humanitæren reaktajde mah leah sjiehteles dejtie vaekneles ov-vaantosne jïh mah leah relevanteles maanese.\n2. Konvensjovnestaath edtjieh gaajhkh ussjedadteme dahkoeh juktie vihtiestidh persovnh gieh eah leah 15 jaepien båeries eah leah meatan ryöktesth gertele-voetine.\n3. Konvensjovnestaath eah edtjh rekryteredh persovnem gie nuerebe goh 15 jaepien dej vaekneles dåehkide. Gosse rekrytereminie almetji gaskem gieh 15 jaepien illeme mohte eah leah 18 jaepien båeries, edtjieh konvensjovnestaath fassedh voestes dah gieh leah båarasommes rekryteredh.\n4. Konvensjovnestaath edtjieh dej dahkoej mietie internasjovnellen humanitæren reaktaj mietie vaarjelidh sivileåålmegem vaekneles ov-vaantosne vedtjieh gaajhkh ussjedadteme dahkoeh gukite vihtiestidh vaarjelimmiem jïh såjhtoem maanide gieh vaekneles ov-vaantoste dijpieh.\nArtikele 39\nKonvensjovnestaath edtjieh gaajhkh sjiehteles dahkoeh darjoehtidh juktie fysihken jïh psykijen rehabiliteremem evtiedidh jïh aaj sosialen bååstede sjïehtedidh maaneste gie leah naan hammoem vaanesåjhtoste orreme, nuhtjesovvemem jallh laarhkomem; tortyre jallh jeatjah hammoe radtsoeh-laakan, ov-almetjeles jallh narrahteles gïetedimmie jallh bysveme; jallh vaekneles ov-vaantoeh. Dagkerh rehabiliteremh jïh dagkerh sjïehtedimmiem edtjieh byjresisnie årrodh mij maanan starnem, jijtjerespekte jïh vyörtegsvoetem evtiedidh.\nArtikele 40\n1. Konvensjovnestaath bæjhkoeh reaktam fïerhten maanam maam sovmedh jallh beavnedh jallh skåltoem årrodh båajhtode darjodh gïetedidh vuekesne mij maanan domtesem vyörtegsvoetem jïh vierhtieh evtiedidh, mij maanan seahkarimmiem nænnoestidh jeatjah almetji reaktajde jïh våaromem frijjesvoetem jïh mah maanan alterem krööhkedh jïh vaajtelimmiem maana bååstide sjïehtedidh evteiddh jïh kontruktijvles råallem sïebredahkesne sjijsjedh.\n2. Dan ålman jïh sjiehteles njoelkedassi mietie internasjovnellen instrumentine edtjieh konvensjovnestaath sjïere vihtiestidh,\n(a) ij okteh maanam edtjh sovmedh jallh beavnedh jallh skåltoem årrodh båajhtode darjodh dan gaavhtan dahkoste jallh darjomistie mah eah leah nasjovnellen jallh internasjovnellen reaktaj mietie bïedtetovvedh gåessie dam darjoeji;\n(b) fïerhten maana gie sovmedh jallh beavnedh båajhtoe dorjeme edtje unnemes dejtie garantijh:\n(i) ov-skåltoles vuartasjidh goske maanan skåltoem laakeles nænnoestidh;\n(ii) dallegh jïh ryöktesth åådtje daejredh laejhtemi bïjre sov vööste jïh, jis sjiehteles, sov eejhtegi jallh åeliej tjïrrh jïh åådtje juridikeles tjirkije jallh jeatjah sjiehteles viehkiem gosse vaarjelimmiem ryöjrehtidh jïh buektiehtidh;\n(iii) aamhtesem nænnoestamme dallegh tjirkije,ovjearohks jïh ovparteles reereme jallh riektesdarjome åårgane ovparteles råårestalleme laaken meitie jïh juridikeles jallh jeatjah sjiehteles tjirkije jïh, jis ij leah vööste maam bööremes maanese, sjïeregosse maanan altere jallh tsiehkie krööhkestidh, maanan eejhtegh jallh åelieh;\n(iv) ij tjabrehth pråavoestidh jallh jååhkesjidh reedijh; darhkelidh jallh baajh vïhnegem pråavoestidh gieh maanan vööste goerehtidh jïh aaj seamma tsiehkine jijtje ryöknemen åvteste åadtjoeh vïhtnegh gohtjesovveme jïh goerehtamme;\n(v) jis maanam aerviedidh miedtedh, åadtjodh dam nænnoestimmiem jïh nænnoestimmieh dahkojde destie ikth vielie pryöveme jillebe tjirkije, ov reereme jallh reaktadorjeme åårgane laaken mietie;\n(vi) namhtah åadtjodh viehkiem jarkoestæjjeste, jis maana ij maehtieh guarkedh jallh dam gïelem soptsestidh maam utnieh;\n(vii) sov privatejielemem ellies seahkaridh gaajhkh daltesinie gïelelimmesne.\n3. Konvensjovnestaath edtjieh böörenjistijh evtiedidh laakh jïh gïehtelimmieh daajroehtidh jïh aaj tseegkedh reeremh jïh institusjovnh mah leah sjïere sjiehtedamme maanide gieh sovmedh jallh beavnedh jallh beadtasovveedh jïh edtjieh joekoen,\n(a) vueliehkommes bysvehtsalterem sjæjsjalidh;\n(b) dahkoeh darjoehtidh, gosse naemhtie sjiehteles jïh vaajteles, maanah dan alteren nuelesne gïetedidh namhtah dåapmestovlegiehtelimmieh utnedh, jis almetji reaktah jïh riekteles vaarjelimmiem ellies seahkaridh.\n4. Ovmessie dahkoeh goh v.g. hoksem, jïh njoelkedassh sov raeriestimmien bïjre, vaaksjome, såjhtoe foeste-hïejmesne, programme sïejhme ööhephtimmie jïh barkoeööhpehtimmie jïh jeatjah alternatijvh anstaltesåjhtose edtja gååvnesidh jaksoes mïeresne juktie vihtiestidh maanam vuekesne gïetedidh mah leah sjiehteles dej buerievoete jïh sjiehteles dovne gosse dej persovneles tsiehkieh jïh miedtemem krööhkedh.\nArtikele 41\nIj mij-ge daennie konvensjovnesne edtja njoelkedasside dijpedh mah guhkebe ryöhkoeh maanan reaktah tjïrrehte jïh mah maehtieh gååvnesidh\n(a) konvensjovnestaaten laakedarjoemisnie; jallh\n(b) dan staatese dijpeles internasjovnellen reakta.\nBOELHKE II\nArtikele 42\nKonvensjovnestaath sjijsjieh sjiehteles jïh iedtjeles dahkoejgujmie konvensjovnen njoelkedassh jïh prinsibph darjoeh sïejhme damtedh dovne geervide jïh maanide.\nArtikele 43\n1. Juktie goerehtieh dah åvtesïllh mah konvensjovnestaath dennie mïeresne dorjeme gosse tjïrrehtamme dejtie skåltojde dan konvensjovnen mietie edtja moenehtsem maanan reaktaj åvteste tseegkedh, mij edtja dah laavenjassh darjodh mah dan nualan buerkiestidh.\n2. Moenehtse edtja ektesne bïejeme luhkie ekspertijste giej leah jille moralijen gåvloe jïh bæjhkome aamhtesedaajroe dennie suerkesne mah dam konvensjovnem dijpieh.\n3. Moenehtsen lïhtsegh edtjieh veeljedh konvensjovnestaatijste dej otnegijstie jïh edtjieh dïenesjidh dan sov persovneles vuekesne, mejnie reaktoes-laakan geografikeles juakadehteme vihkeles jïh dah vihkielommes reaktasystemh.\n4. Voestes veeljeme moenehtsasse edtja minngemes govhte askh årrodh biejjien mænngan gosse daate konvensjovne aalka juhtedh jïh dan mænngan fïerhten mubpie jaepien. Minngemes njieljie askh biejjien åvteli fïerhten veeljeme edtja Ektiedimmie nasjovni generaletjaelije tjaaleldh konvensjovnestaath haestedh göökte aski raejesne dej uvtelassh buektedh. Generaletjaelije edtja dan mænngan tseegkedh jïh konvensjovnestaatide buektedh læstoem alfabetijen öörnegisnie gaajhkh dejtie almetjidie gieh evtiedamme jïh tjaala mah konvensjovnestaath dejtie evtiedin.\n5. Veeljeme edtja årrodh gosse tjåanghkoem konvensjovnestaatigujmie, mah Ektiedimmie nasjovni generaletjaelije tjåanghkene, Ektiedimmie nasjovni jillekvarterisnie. Dennie tjåanghkojne, mah maehtieh nænnoestidh gosse göökte gåalmehtsbieliejste konvensjovnestaatijste leah desnie, edtjieh dah kandidath veeljesovvedh moenehtsasse gieh åadtjoeh jeenjemes låhkoem gïelijste jïh ellies majoritetem dejstie gieh desnie jïh gïelevedteme konvensjovnestaati gïelh.\n6. Moenehtsen lïhtsegh edtjieh veeljedh boelhkem mij lea njieljie jaepieh. Dejtie maahta ikth-vielie veeljedh, jis leah evtiedamme viht veeljedh. Vïjhte dejstie lïhtsegijstie gieh voestes veeljemisnie veeljeme edtja mandatetïjje orrije göökte jaepiej mænngan. Dallh voestes veeljemen mænngan edtjieh dej lïhtsegh nommh nommedehtedh lottegïesemen tjïrrh tjåanghkoen åejveste.\n7. Jis moenehtselïhtsege sealade jallh jeahta ij maehtieh sov barkoem darjodh jallh buerkeste dïhte maam-joem sjiekesne ij guhkiem maehtieh sov barkoem moenehtsinie illedh, edtja dïhte konvensjovnestaate mij lïhsegem evtiedidh, jis moenehtse dam dåhkasje, jeatjah ekspertem nænnoestidh dan otnegijstie, gie edtja barkoem utnedh goske mandatetïjjem orrije.\n8. Moenehtse edtja jïjste barkoeöörnegem n��nnoestidh.\n9. Moenehtse edtja jïjtse veeljedh sov presidiume gööktejaepiejboelhkem.\n10. Moenehtsen tjåanhkoeh edtjieh daamhtaj årrodh Ektiedimmie nasjovni jillekvarteresne jallh jeatjah sjiehteles sijjesne maam moenehtse sjæjsjale. Moenehtse edtja daamhtaj fïerhten jaepesne tjåanghkenidh. Man guhkiem moenehtsetjåanghkoe edtja sjæjsjalidh jïh jis daerpies, orresth tjåanghkosne konvensjovnestaatigujmie, jis generaletjåanghkoe dam dåhkasje.\n11. Ektiedimmie nasjovni generaletjaelije edtja barkijh mah daerpies barkose jïh jeatjah vierhtieh guktie moenehtse maahta sov barkoem radtjoes-laakan daennie konvensjovnen mietie darjodh.\n12. Lïhtsegh destie daennie konvensjovnen mietie moenehtsem tseegkeme edtjieh sjæjsjalimmine generaletjåanghkoste baalkam åadtjodh Ektiedimmie nasjovnijste dej tsiehkine mah generaletjåanghkoe sjæjsjale.\nArtikele 44\n1. Konvensjovnestaath sjijsjieh Ektiedimmie nasjovni generaletjaelijen tjïrrh reektesh vedtieh moenehtasse dej dahkoej bïjre mah dah leah darjoehtamme juktie tjïrrehtieh dah reaktah mah daennie konvensjovnesne bæjhkoeh jïh dah mah åvtese juhtieh gosse dejtie reaktajde åtnalgovveme.\n(a) göökte jaepien raejesne mænngan konvensjovne faamoem åadtjoeji dennie staatesne,\n(b) dan mænngan fïerhten vïjhteden jaepien.\n2. Reektesh daennie artikelen mietie edtjieh bievnedh såajhtsh tsiehkieh jïh dåeriesmoerh mah dijpieh mennie mïeresne dahkojde daan konvensjovnen mietie leah tjïrrehtamme. Reektemi sïsveginie aaj edtjieh nuekies bïevnesh juktie moenehtsasse vedtedh buerie vuajnoe tjïrrehtimmien bïjre konvensjovnen njoelkedassijste vihties laantesne.\n3. Konvensjovnestaate mij lea moenehtasse voestes reektesem vadteme ij daarpesjh sov båetije reektesinie, mah vadta tsiehkie 1 (b):n mietie daennie konvensjovnesne, ikth vielie vadta aarebi vadteme våaromen bïevnesh.\n4. Moenehtse maahta vaejtedh vielie bïevnesh konvensjovnestaatijste tjïrrehtimmien bïjre konvensjovnen njoelkedassijste.\n5. Moenehtse edtja fïerhten mubpie jaepien ekonomijeles jïh sosijaleles raerien tjïrrh vedtedh generaletjåanghkose reektemh sov barkoen bïjre.\n6. Konvensjovnestaath edtjieh sov reektemh sïejhme damtedh sïejhme almetjidie sov jïjtse laantesne.\nArtikele 45\nGuktie effektijveles tjïrrehtimmiem eevtjedh konvensjovnen njoelkedassijste jïh internasjovnellen laavenjostoem dan suerkesne mij konvensjovne dæjpa daah dæjpa:\n(a) Fagkeåårganh, EN:n maanfåante jïh jeatjah EN-åårganh edtjieh reaktah utnedh desnie årrodh gosse tjïrrehtimmiem vuartasjidh dagkerh njoelkedassh daennie konvensjovnesne mah dennie mïeresne dej maandati åvteste. Moenehtse maahta bööredh maehteles åårganh jïh åårganisasjovnh, mah sjihteles dan mielen mietie, eksperteraeriem buektedh tjïrrehtimmien bïjre konvensjovneste dej suerkine mah leah mieriej sisnjelen dej respektijveles barkoesuerkine. Moenehtse maahta bööredh fakkeåårganh, EN:n maanafåante jïh jeatjah EN-åårganh reektesh buektedh guktie konvensjovnem utnedh dan suerkesne gusnie dej mieriej mietie dej barkosne;\n(b) Moenehtse edtja, jis meala sjiehteles, fagkeåårganide, EN:n maanafåatnese jïh jeatjah maehteles åårganidie jallh organisasjovnide reektesh buektedh konvensjovnestaatijste man sïsvege vaejtemem daarpoej bïjre teknijhken raeriestimmieh jallh teknijhken viehkiem moenehtsen vuajnoej mietie jïh jis evtelassh dan vaejtemen jallh daarpoen bïjre;\n(c) Moenehtse maahta rekommanderedh generaletjåanghkoem krievemem darjodh generaletjaelijasse edtja moenehtsen åvteste lohkehtimmiem darjodh sjïere gyhtjelassi bïjre mah maanan reaktah dijpieh;\n(d) Moenehtse maahta evtelassh evtiedidh jïh sïejhme rekommendasjovnh dan våaroemisnie dehtie bïevnijstie mah åådtjeme artikeli 44 jïh 45 mietie daennie konvensjovnesne. Dagkerh evtelassh jïh sïejhme rekommendasjovnh edtjieh fïerhten konvensjovnestaatese vedtedh mejtie dæjpa jïh aaj reektede generaletjåanghkose ektine jis naan lahtesh konvensjovnestaatijste.\nBOELHKE III\nArtikele 46\nDaate konvensjovne edtja rihpes årrodh gaajhkide staatide dan nualan tjaeledh.\nArtikele 47\nDaate konvensjovne edtja ratifiseredh. Ratifikasjovneinstrumenth edtjieh deponeredh Ektiedimmie nasjovni generaletjaelijen luvnie.\nArtikele 48\nDaate konvensjovne edtja rihpes årrodh nænnoestæmman mij'akt staatijste. Nænnoestimmieintstrumenth edtja deponeredh Ektiedimmie nasjovni generaletjaelijen luvnie.\nArtikele 49\n1. Daate konvensjovne aalka juhtedh golmelåhkeden biejjien biejjien mænngan deponeringeme gööktelåhkeden ratifikasjovne- jallh jååhkesjimmieintstrumente Ektiedimmie nasjovni generaletjaelijen luvnie.\n2. Fïerhten staaten mietie mij konvensjovnese ratifisere vuj jååhkesje deponeringen mænngan mestie gööktelåhkeden ratifikasjovne- vuj jååhkesjimmieinstrumentem konvensjovne aalka juhtedh golmelåhkeden biejjien mænngan dïhte staate lea deponereme sov ratifikasjovne- vuj jååhkesjimmieinstrumentem.\nArtikele 50\n1. Konvensjovnestaate maahta jeatjadehtemem konvensjovneste evtiedidh jïh uvtelassem Ektiedimmie nasjovni generaletjaelijasse vedtedh. Generaletjaelije edtja dan mænngan jeatjahdehteme-uvtelassem konvensjovnestaatide seedtedh vaejteminie dah bievnieh jis dah jååhkesjieh konferansese konvensjovnestaatigujmie tjåenghkenidh desnie uvtelasside gïetedidh jïh gïelem vedtedh. Jis veenemes gåalmehts staatijste njieljie askide utvelasse seedtemen mænngan konferansese jååhkesjieh, edtja generaletjaelije konferansese tjåenghkenidh Ektiedimmie nasjovni regijesne. Jeatjahdehteme-uvtelassh mah majoritete jååhkesjieh konferansesne jïh gïele-vedteme konvensjovnestaatijste edtjieh generaletjåanghkoen nualan biejedh jïh desnie sjæjsjalidh.\n2. Jeatjahdehteme mij jååhkesji tsiehkie (1) mietie daennie artikelisnie aalka juhtedh gosse Ektiedimmie nasjovni generale-tjåanghkoe lea dam sjæjsjalamme jïh konvensjovnestaath dam sjæjsjalin göökte gåalmehts majoritetine.\n3. Gosse jeatjahdehteme aalka juhtedh edtja viedteldihkien årrodh dejtie konvensjovnestaatide mah dam dåhkasjehteme, mearan dah jeatjah konvensjovnestaath ennje lea tjatneme njoelkedassijte daennie konvensjovnesne jïh såajhtsh aarebi jeatjahdehtemh, mah leah sjæjsjalin.\nArtikele 51\n1. Ektidimmie nasjovni generaletjaelije edtja dåastodh jïh gaajhkh staatide teekstem seedtedh reservasjovnidie mah staath leah dorjeme gosse dam ratifiseredh jallh nænnoestidh.\n2. Reservasjovne mij daan konvensjovnen ulmiej jïh earnaj vööste stræjra ij edtjh luehpiedidh.\n3. Reservasjovnh maehtieh bååstide vaeltedh gåess'akt notifikasjovnine Ektiedimmie nasjovni generaltjaelijasse, gie edtja dan mænngan gaajhkh staath bievnedh. Notifikasjovne edtja aelkedh juhtedh biejjeste gosse generaletjaelije dam dåastoeji.\nArtikele 52\nKonvensjovnestaate maahta daam konvensjovnem orrijidh tjaaleldh notifikasjovnine Ektedimmie nasjovni generaletjaelijasse. Orrijimmie aalka juhtedh jaepiem mænngan generaletjaelije notifikasjovnem dåastoeji.\nArtikele 53\nEktiedimmie nasjvoni generaletjaelije lea depositarije dan konvensjovnen åvteste.\nArtikele 54\nOriginale daan konvensjovnese, mej arabijen, englaanten gïelen, fransken gïelen, kinesije gïelen, russlaanten gïelen jïh spaanijen gïelen teektsh leah seamma vihtienasse, edtja Ektidimmie nasjovni generaletjaelijisnie deponeredh. Jååhkesjæmman dïsse lea dan nualan tjaeleme saadth-almetjh, dejtie mådtege-laakan luhpiedamme destie dej jïjtsh respektijveles reerenasse,daan konvensjovnen nualan tjaeleme.","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-43","url":"https:\/\/www.barnombudsmannen.se\/om-webbplatsen\/minoritetssprak\/sydsamiska\/barnkonventionen\/","date":"2018-10-19T21:08:23Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-43\/segments\/1539583512434.71\/warc\/CC-MAIN-20181019191802-20181019213302-00505.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000046492,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":24,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000046491622925}","num_words":5140,"character_repetition_ratio":0.102,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.137,"stopwords_ratio":0.105,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"NORSK\nSkrevet den 25.02.2014\nSkylleme-maanah Snåasesne tjåanghkeninDaan tjaktjen skylleme-maanah voestes aejkien Snåasesne gaavnesjin. Golme noere viehkiehtæjjah aaj desnie. Gosse hïelje varki vaasa, dellie badth fuehpie gaajhkem darjodh!\nSkrevet den 26.02.2014\nAnita Dunfjeld Aagård lea åemie Pöövle Vesterfjellen (1921-2000) heamturem ohtsedamme jïh dellie gærja \"Dah golme åerpenh\" sjïdti gosse Katarina Blind guvvieh darjoeji.\nSkrevet den 27.02.2014\nJane Juuso, Varangerbotnen luvhtie, orre gærjam tjaaleme. Goerehtamme man åvteste gellie eah doesth saemiestidh. Dellie gærja viehkine båata.\nTar språket tilbake\nJane Juuso har skrevet bok om språkvitalisering. Hun har forsket på hvordan man kan ta sitt språk tilbake. Hun har holdt mange foredrag og har nå skrevet en bok tilpasset det sørsamiske samfunnet. Hun har også hatt kurs i Östersund om språkvitalisering. Boken har mange praktiske råd om hvordan man kan overvinne språksperrer og negative tankemønster. Hun jobber daglig ved Isak Saba-senteret.","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-51","url":"http:\/\/www.samiskmenighet.no\/event\/doLink\/famid\/331852\/page\/14","date":"2018-12-12T16:54:00Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-51\/segments\/1544376824059.7\/warc\/CC-MAIN-20181212155747-20181212181247-00514.warc.gz","language":"sma","language_score":0.77766186,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":5,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7776618599891663, \"nob_Latn_score\": 0.1397622525691986, \"sme_Latn_score\": 0.07191577553749084}","num_words":134,"character_repetition_ratio":0.066,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.199,"stopwords_ratio":0.022,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.865,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Åarjelsaemiengiele\/sydsamiska Njoelkedassh jïh reaktah Regler och rättigheter Njoelkedassh jïh reaktah Regler och rättigheter SkïemtjijelaakePatientlagen – sydsamiska Fäll ihop Maanam jïjtse hoksedh Egenvård barn Maanam jïjtse hoksedh Egenvård barn Maana vaejliem åtna – maam maahta jïjtje darjodh?Feber hos barn - vad kan man göra själv? Jis maana sovhtine – maam maahta jïjtje darjodh?Förkylning hos barn - vad kan man göra själv? Onne maana tjööjjijste – maam maahta jïjtje darjodh?Magsjuka hos barn - vad kan man göra själv? Gosse maana bieljie-naavlehtahkem åtna - maam maahta jïjtje darjodh?Ont i örat hos barn - vad kan man göra själv? Tjelmie-ovlemh maanine - maam maahta jïjtje darjodh?Ögoninflammation hos barn - vad kan man göra själv? Fäll ihop Goerehtimmieh \/ pryövoehUndersökningar\/prover Goerehtimmieh \/ pryövoehUndersökningar\/prover Vïrrepryövenasse: PSABlodprov: PSA – sydsamiska Gynekologijen cellepryövenassevaaltemeGynekologisk cellprovtagning – sydsamiska Fäll ihop","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-04","url":"https:\/\/www.1177.se\/Dalarna\/Nationella-minoritetssprak\/Nationella-minoritetssprak\/Sydsamiska\/","date":"2019-01-17T16:17:21Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-04\/segments\/1547583658988.30\/warc\/CC-MAIN-20190117143601-20190117165601-00092.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8760501146,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":5,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8760501146316528, \"swe_Latn_score\": 0.11619952321052551}","num_words":115,"character_repetition_ratio":0.128,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.163,"stopwords_ratio":0.017,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.908,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"–Mijjese faamoem vadta jåerhkedh\n–Hijven orreme jeatjah gïeleïedtjeladtjh gaavnedidh. Fïerhte håaleme, fïerhte digkiedimmie jïh fïerhte kultuvreboelhke leah munnjien skraejriem vadteme jåerhkedh gïelen åvteste barkedh. Manne dan joekoen hijven daesnie tråjjedem, akte joekoen madtjeles saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo mojjehte.\nSaemiedigkie lij Saemien gïelekonferansem öörnedamme juktie EN:n aalkoealmetjegïelejaepine nïerhkedh. Gïelekonferanse lij dan lyjhkedihks guktie tjoerin konferansesavkam stueriedidh guktie gaajhkesh dovnesh edtjin tjaakanidh. Lissien 500 almetjh Saemiedigkien ryöktesth saadtegem dåeriedin.\n–Dan joekoen stoerre skraejrie gosse saemieh dan stoerre ïedtjem utnieh gïelegyhtjelasside, gïeleråajvarimmide jïh gïelepolitihkese. Konferanse lea reaktoe tïjjen. Aaj dan joekoen hijven gaajhke sjugniehtåvva seamma aejkien. Mijjieh gïelelutnjemem utnebe, mijjieh saemiedehtebe maanagïerth, mijjieh learoesoejkesjinie barkebe jïh mijjieh dejnie gaskenasjonaale gïelejaepine aalkeme, Keskitalo jeahta. Daate faamoem vadta jïh manne damtem mijjieh raaktan saemiengïelide ryöjrehtibie båetijen aejkien sïjse, Keskitalo jeahta.\nAadtjen saemiedigkiepresidente dovne Parisesne jïh New Yorkesne mïnni rïhpestimmien sjïekenisnie EN:n aalkoealmetjegïelejaepeste. Keskitalo lea stuvremedåehkien åvtehke jïh stoerre dïedtem åtna.\n– Dïhte hijven saernie lea Nöörje lea bievneme dah meatan sjidtieh goh laavenjostoeguejmie. Saemiedigkie lea dejtie haasteme, jïh hijven dah meatan sjidtieh. Daelie mijjieh reerenassem bööredamme Saemiedigkine jïh gïeleteknologijebyjresinie Romsesne laavenjostedh, juktie haestiemidie jïh nuepide vuartasjidh mejtie gïeleteknologijen sisnjelen utnebe. Daate akte barkoe maam daelie prioriterede, Keskitalo jeahta.\nDïhte aaj veanhtede Sveerje jïh Såevmie Nöörjen minngesne dåeriedieh jïh meatan sjidtieh gïelejaepien barkosne.\nSaemiedigkien voestes presidente jïh saemien professovre Ole Henrik Magga lea joekoen madtjeles konferansine.\n–Gïelekonferanse lij hijven jïh skraejriem vadta gosse dan jeenjesh leah meatan. Gosse doh noerh aaj lin desnie, dellie dïhte aaj lissie energijem vadta. Mijjieh daejrebe saemien lea ånnanamme, men ibie daarpesjh bïlledh gïele jaama. Mijjieh jïjnjem skraejriem vïhtesjibie daelie jïh aktem tjïelke sjaavnjoem gïelem tjåadtjoehtidh, jïh ij mejtegh leah vihkielåbpoe goh dïhte. Hævvi akte joekoen geerve tsiehkie dejtie gïelide mah vaenie åtnasåvva, men akte dagkeres gïelekonferanse noere gïeleïedtjeladtjigujmie aktem jearsoesvoetem vadta. Dïhte barkoe mij lea dorjesovveme jïh annje dorjesåvva ij leah dossjes, Magga jeahta.\nKeskitalo aavode gïelebarkojne jåerhkedh. Dïhte faamoem åådtjeme gïelekonferanseste, Pariseste jïh New Yorkeste.\n–Daelie gosse lea gïelejaepine nïerhkeme dellie doh stoerre gïelebarkoeh jåerhkieh, gïelelutnjeme, learoesoejkesje jïh maanagïerteprosjekte. Dïhte mubpie vihties gïeleheannadimmie lea Sijjienommekonferanse Saemien jïlleskuvlesne voerhtjen minngiegietjesne. Aaj daate konferanse lea akte bielie mijjen barkoste gïelejaepien sjïekenisnie. Dan mænngan bööredibie almetjh, siebrieh, institusjovnh jïh dagkerh meatan aktene gïelevåhkosne rïhkeden juktie vihth gïelejaepiem jarngesne utnedh. Jïh jis daate akte lahkoe sjædta dellie dïhte sån maahta fïerhten jaepien heannadimmine sjïdtedh, Keskitalo jeahta.\nGieskat finadii sámediggepresideanta sihke Parisas ja New Yorkas ON eamiálbmot giellajagi rahpan dilálašvuođain. Keskitalo lea ON giellajagi stivrenjoavkku jođiheaddji ja sus lea stuora ovddasvástádus.\n– Dat buorre ođas lea ahte Norga lea dieđihan ahte servet bargoguoibmin UNESCO bargui ja dat lea positiiva signála. Sámediggi lea hástalan sin, ja lea buorre go servet. Mii leat dál bovden Ráđđehusa maid ovttas Sámedikkiin ja Romssa giellateknologiija birrasiin, čalmmustahttit hástalusaid ja vejolašvuođaid giellateknologiijas go dan gal fertet dál vuoruhit, lohká Keskitalo. Son vuordá maid ahte Ruoŧŧa ja Suopma ge čuovvuleaba Norgga ja searvá giellajagi bargguide.\nGielladáhttu movttida\nSámedikki vuosttaš presideanta ja sámegielprofessora Ole Henrik Magga lea hirbmat duhtavaš konferánssain.\n– Giellakonferánsa lei buorre dáinna lágiin ahte addá movtta go nu olu olbmot, ja erenoamážit go leat nu olu nuorat. Giella-status odne lea dat dáhttu doalahit giela, ja ii mihkkege leat deháleappot go dat. Mii diehtit sámegiella lea mannan maŋos, muhto eat mii dárbbaš ballat ahte giella jápmá go vuhtto ahte lea motivašuvdna ja áigumuš. Dieđusge lea hui váttis dilli daid sámegielain mii unnán geavahuvvo, muhto lihkká de konferánsa addá movtta ja oadjebasvuođa. Dat bargu mii lea dáhkkun ja ain dahkku ii leat leamaš duššái, lohká Magga.\nIlluda joatkit\nKeskitalo lohká dál illudit joatkit giellabargguin go dál lea vuoimmi ožžon sihke giellakonferánssas, Parisas ja New Yorkas.\n– Dál go giellajahki lea álggahuvvon mii joatkit daid stuorra giellabargguiguin, giellalokten strategiijain, oahppoplána bargamin ja mánáidgárdeprošeavttain. Dat boahtte gielladáhpáhus nugo dáppe Romssas dál lea leamaš, dat lea Báikenammakonferánsa Sámi Allaskuvllas cuoŋománu loahpageahčen. Maiddái dát konferánsa lea oassin min giellajagi doaimmain. Ja de čakčii de bovdet mii eaŋkil olbmuid, servviid, ásahusaid ja nu ain viidásat, searvat giellavahkkui ja dalle háliidat giellajagi dego čalmmustahttit fas. Ja jus dat lihkustuvvat, de sáhttá dat šaddat jahkásaš dáhpáhus, lohká Keskitalo.","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-09","url":"http:\/\/samimag.no\/sma\/content\/mijjese-faamoem-vadta-jaerhkedh","date":"2019-02-19T22:00:34Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-09\/segments\/1550247492825.22\/warc\/CC-MAIN-20190219203410-20190219225410-00534.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7537298203,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7537298202514648, \"sme_Latn_score\": 0.24578751623630524}","num_words":664,"character_repetition_ratio":0.048,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.143,"stopwords_ratio":0.104,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.824,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saemiedigkie ovmessie dåarjoeh jïh stipendh reerieh mah viehkiehtieh saemien kultuvreaerpiem vaarjelidh jïh jåerhkedh\nSaemien kultuvrejielemh leah tjïelkestamme goh sïelth jïh jeatjah aktöörh mah darjoeh jïh duekieh kultuvrelle dorjesh goh vaaroeh jallh dïenesjh.\nMaahtah tseegkemedåarjoem ohtsedh 1. boelhkese: Åestije-, jïh dorjese\/dïenesjefokuse jïh\/jallh 2. boelhkese: Evtiedimmie- jïh sjïdtedimmieboelhkese.\nMaahtah tseegkemedåarjoem ohtsedh 1.boelhkese: åestije-, jïh dorjese\/dïenesjefokuse jïh\/jallh 2.boelhkese: evtiedimmie- jïh sjïdtedimmieboelhkese\nHva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-09","url":"https:\/\/saemiedigkie.no\/Daaarjoe-jih-stipende?tag=106","date":"2019-02-22T07:49:05Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-09\/segments\/1550247514804.76\/warc\/CC-MAIN-20190222074154-20190222100154-00358.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000091791,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000091791152954}","num_words":67,"character_repetition_ratio":0.077,"word_repetition_ratio":0.103,"special_characters_ratio":0.149,"stopwords_ratio":0.194,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Davvisámegillii På norsk\nTjaalege gærjeste Saemien skuvle-vaajese 2.Davvi Girji 2007.\nLoyd Villmo, Tromsø 2004\n|Loyd Villmo reakasovvi Korgenesne, Noerhtelaantesne 1925. Gaertenisnie byjjesovvi jih barkoen mænngan desnie laante- jih skåakeburrine, skuvlh veedtsi jih sivil-agronomine sjidti Nøørjen laanteburrie-jilleskuvlesne (NLH - Norges landbrukshøgskole). Gellie jaepieh båatsoejieleme-reerenassine barki jih mænngan goh saemiej fåvhta Noerhtelaantesne. Dan mænngan staaten båatsoejieleme-konsulentine sjidti. |\nVillmo dihte voestes redaktøøre Båatsoejieleme-saernesne (Reindriftsnytt \/ Boazodoalloođđasat). Dihte aaj raerieh vadteme nøørjen jih sveerjen båatsoegåatome-digkiedimmide. Desnie lij aaj gåatome-giehtjedimmieh jih eatnemegoerpeme jarngesne. Gellie jaepiej tjirrh lea aaj båatsoejielemen gaavhtan kuvsjh øørneme. Villmoe lij aaj lihtsege siejme faageståavrosne båatsoeburrie-skuvlesne jih haakeneburrie-skuvlesne mearan dah lin juhtiehmisnie jaepeste 1968 –1981.\nVillmoe dihte voestes redaktøøre Båatsoejieleme-saernesne (Reindriftsnytt \/ Boazodoalloođđasat). Dihte aaj raerieh vadteme nøørjen jih sveerjen båatsoegåatome-digkiedimmide. Desnie lij aaj gåatome-giehtjedimmieh jih eatnemegoerpeme jarngesne. Gellie jaepiej tjirrh lea aaj båatsoejielemen gaavhtan kuvsjh øørneme. Villmo lij aaj lihtsege siejme faageståavrosne båatsoeburrie-skuvlesne jih haakeneburrie-skuvlesne mearan dah lin juhtiehmisnie jaepeste 1968 –1981.\nDaate tjaalege lea bigkesovveme novtati mietie mejtie Villmo jijtje dorjeme.Svein Lunde dihte dejnie soptsestamme.\nLoyd Villmo naemhtie buerkeste man gaavhtan satne sjiere laakan båatsoejielemasse veadtalgovvi:\n– Gosse maana jih noere, dellie mov sjiere gaskese båatsoejieliemasse jih båatsoe-saemide Korgenen byjjesisnie. Gellie gaerten 30-taalesne, Korgenisnie jijtje mierhkh utniejin, jih aaj dihte gaertene guste mov aehtjie bøøti. Dah mierhkh leah daelie strihkesovveme. Gosse raarhkoeh vaeresne, dellie saemieh jielieminie bovtsh doekin almetjidie guhth voenesne årroeminie.\nEeksamenen mænngan vihth voejhkelim båatsoejielemem eensi laakan giehtjedidh. Manne vierhtieh ohtsim moenehtsistie «Selskapet for Norges vel» jih «Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd». Vaestiedimmieh dejstie lih ihke idtji naan beetneh-vierhtieh gååvnesh dagkeres giehtjedæmman. Mov barkoe mænngan sjidti «Institutt for landbruksøkonomisk forskning»:esne. Jaepien 1958, «Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd» ohtsi giehtjedimmie-viehkiehtæjjam mij edtji bovtsigujmie barkedh, giehtjedimmie-raerien nuelesne. Manne ohtsim, mohte idtjim barkoem åadtjoeh.\nJaepien 1965 orre barkoesijjie Laanteburrie-departementen nuelesne bøøti goh konsulente båatsoejielemasse. Departemente dam barkoem munnjien bøøri jih manne desnie eelkim jaepien 1966. Faalegen mietie edtjim dennie barkosne giehtjedidh magkeres gåatome, båatsoebarkoem soejkesjidh jih båatsoe-almetjidie raerieh vedtedh. Laanteburrie-departemente munnjien barkoesijjiem Tromsøesne vedtieji. Dihte dan gaavhtan juktie edtjim Tromsøen museuminie ektie vøøki barkedh. Gøøkte jaepiej mænngan dihte barkoesijjie moenesovvi staaten konsulentese gien diedte edtji årrodh båatsoejielemem abpe laantesne stuvredh.\nMov dååjrehtsh goh fåvhta lin vuesiehtamme man viesjehts båatsoejieleme lij gaskems laante- jih skåakeburrien. Dah jielemh utniejin dovne faagetsiehkieh, faage-skuvlh jih giehtjedimmien nualan lin båateme medtie 1800, mearan båatsoejieleme jaepien 1965 lij daejstie namtegh. Laanteburrie-jielemen lij laanteburrie-mååhtedimmien tjirrh lin ovmese råajvarimmie-viehkieh åådtjeme guktie maahteme ovmese deerpegh åestedh mah daerpies, mohte båatsoejieleme lij dagkeres råajvarimmieh namtegh.\nBarkoesijjie munnjien dovne åajvoes jih jihteles. Stoerre daerpiesvoete lij båatsoeburrie-almetjidie saernieh buektedh, jih jaepien 1967 eelkim tjaaleginie «Båatsoejieleme-saernieh». Daate lij ektesvuekiebarkoe NBR-ine (Nøørjen Båatsoesaemiej Rijhkesaervie). Eah lin man gellie dejstie båatsoe-saemijste jille-skuvlh vaadtseme jih nimhtie eah lin nuepiem åådtjeme øøhpehtimmiem guktie åårganisasjovnen-barkoejgujmie giehtelidh. Goh Paul Fjellheime åvtehke sjidti jaepien 1965, dellie aelhkebe sjidti. Dellie dihte barkeminie goh fealadimmie-veterinære Noerhte-Nøørjesne, jih nimhtie meehti barkosne vuelkemen gaavhtan, aaj åårganisasjovne-barkojne giehtelidh.\nMoenim vihkeles jis kriebpesjimmieh driekte båatsoejieliemiste bøøtin. Deejrim NBR-e edtji ståavroe-tjåanghkoem Tromsøesne utnedh jih dellie daerpies dah åadtjoejin mov tjaalegem vierhtiedidh. Ståavroe lij mannine dej raeriestimmij bijre siemes. NBR-e raeride nænnoesti seamma gijren laante-tjåanghkosne jih digkiedimmieh laanteburrie-jilleskuvline sjidti. Vihkeles duedtiem vietseles Johan Kleppeste åadtjoejin. Mov aarvoen mietie idtjim vienhth sjiere skuvle dallah edtji båatsoejielemasse tseegkesovvedh. Tjaalegisnie moenim faage-øøhpehtimmieh båatsoeburrien bijre meehtin laanteburrie-skuvlese veadtalgovvedh. Dellie ussjedim laanteburrie-skuvli bijre Vaapstesne jallh Čoalbmesne (Gibostadesne). Idtjim dellie ussjedh skuvle aaj Borkenesesne meehti sjiehtedh. Johan Kleppe deejri vaenieh learohkh dan skuvlese ohtsin guktie ussjedin dam orrejehtedh. Nimhtie vøøjni nuepiem skuvlem berkedh jih aaj sijjiem båatsoeburrie-skuvlese øørnedh.\nSkuvlen alkoelistie 1968, idtjin naan learoeplaanh jallh learoevierhtieh gååvnesh. Naan faagine meehtimh gærjah provhkedh mejtie aaj laanteburrie-skuvlesne nuhtjin, mohte idtjin dah sjiehth gosse båatsoejielem bijre øøhpehtidh. Nimhtie dellie manne tjeelim jih 10–20 sæjroeh seedtetjim Borkenesese. Gellien aejkien jijji tjahkasjim, tjeelim. Nimhtie naa stoerre tjaalege øøkonomien- jih soejkesjimmien bijre sjidti. Nimhtie 2–3 jaepieh giehtelim.\n| Båatsoeburrie-skuvle 1971\/72: Idar Hunstad, Frank Arnesen, Nils Thomas Sokki, Gustav Kant, Per Holm Varsi. John Nordfjell, Isak Nils Oskal, Ellen Marie Utsi, Nils Mathis Sara, Rasmus Nils Bær. |\n(Guvvie: Loyd Villmo)\nTjaalegisnie maam aerebi nebneme, lim raeriestamme moenehtstimmiem tseegkedh mij meehti radtjoeslaakan barkedh jih buerkiestidh ovmese gyhtjelassh båatsoejielemen bijre. Dan nualan edtji dovne reereme, faage-øøhpehtimmieh jih bihkedimmieh båetedh dejtie guhth daerpies. Aaj giehtjedimmiem lij vihkeles åvtese juhtiehtidh. Vierhtiedimmien mænngan NBR-este jih Laanteburriedepartementeste, moenehtse tseegesovvi 1969. Moenehtsen åvtehke sjidti ekspedisjovs-sjefe Helge Christensen. Mohte idtji dihte moenehtse barkh dan radtjoes-laakan guktie vaajtelin juktie ij lij tjaalege riejries aerebi goh jaepien 1974.\nOhtseme haakeneburrie-skuvlese stuerebe sjidti juktie sijjie båatsejieleme-skuvlese gaartjeni. Jijnjesh vaajtelin edtji skuvle båatsoeburrie-dajvese juhtedh. Raeriestimmieh lin: Plassje (Røros), Snåase, Málatvuopmi (Målselv), Goevtegeajnoe jih Deatnu.\nLaanteburrie-øøhpehtimmie-raerie jaepien 1977 plaane-moenehtsem båatsoejielemen gaavhtan tseegki, jih manne dihte åvtehke desnie. Mijjieh edtjimh giehtjedidh magkarinie byjresisnie båatsoeeburrie-skuvlese bøøremes. Lissine edtjimh aaj daerpies-voetem vierhtiedidh båatsoeburrie-skuvlen gaavhtan jih aaj orre learoe-plaanem juhtiemasse biejedh. Man gellie lohkehtæjjah jih øøhpehtimmie-vierhtieh lin vihkeles aamhtsh digkiedimmesne. Mijjieh radtjoes laakan barkimh, soptsestimh moenehtsen sekretærine jih aaj 21 learohkigujmie mah lin skuvlesne aerebi vaadtseme. Moenehtse raeresti alkoe-kuvsjem jih faage-kuvsjem mah edtjin gåabpatjahkh aktem jaepiem juhtedh. Lissine dejtie edtji aaj nuepie årrodh prievie-kuvsjh vaeltedh jiih måadth kuvsjh geerve almetjidie. Mijjieh golme sjiere skuvle-movdellh vuesiehtimh; jijtjh-reereme skuvle, skuvle mij jeatja skuvlese veadtaldihkie jih skuvle mij edtji båatsoejieleme-jarngen lihke barkedh. Idtjimh siemes sjidth daej aamhtsi bijre jallh gusnie skuvle edtji tseegesovvedh. Mijjen aarvoeh lin juakaldihkie.\n|Båatsoeburrie-skuvle guohtunguorahallankurssas Giehtavuotnesne, 1973\/74: Peer Gaup (orohat 36 Raisduottar), John Brekkfjell (orohat 2 Riast\/Hylling), Johan Mathis M. Sara (29 Seakkesnjárga), Samuel John N. Anti (14 A Spierttagáisá), Berit Margrethe N. Eira (35 A Fávrrosorda) jih Anne Ragnhild N. Logje (36 Raisduottar)|\n(Guvvie: Loyd Villmo)\nVihkelommes lin læjhkan kuvsjh båatsoesaemide. Dan jijnje orre daej jaepij bøøti. Jaepien 1970 momse bøøti jih driekte beetneh-vierhtie-kriebpesjimmie bøøti jaepien 1972. Goerksh daej aamhtsi bijre vihties bihkedimmiem kriebpesji. Båatsoesaernien tjirrh manne joe jaepien 1969 ryøjredim guktie momsine giehtelidh. Mov lij hijven ektesvuekie-barkoe fylhkesskaehtie-kontovrigujmie, mænngan aaj «avgifts-og skattedirektoratet» gujmie. Voestes gietjeste lij geerve fylhkesskaehti-kontovride daejredh guktie edtjin dåemiedidh dovne momsine jih skaehtine båatsoejieliemistie. Manne «maaksoetjoevtenjem» (avgiftsnøkkel) båatsoejielemen gaavhtan tjeelim jih aaj sjiere tjaalegem Båatsoeburrie-saernesne (Reindriftsnytt\/Boazodoalloođđasat) momsen bijre. Finnmarken åvtehke skaehtie-kontovresne jijnjh dejstie øøsti jih dejtie viehkine juakedi dejtie jeatja kontovride. Aerebi lin saemieh skaehtiem maakseme prosenti mietie, mohte destie bøøti ihke naaken neebnin vaenebh bovtsh ennh reaktah. Daej njoelkedassi gaavhtan båatsoejielemasse buerebe sjidti. Båetije jaepiej, 70 taali, gellie kuvsjh øørnesovvin, dovne eadtjalgehtedh laaki- jih budsjetti bijre daajroem dåastodh. Aaj kuvsjh guktie båatsoejielemem juhtiehtidh øørnesovvin. Læjhkan jijnjemes kuvsjh skaehtiej- jih budsjettij bijre sjidtin.\n|Regnskapskurs ....... Vaapsten laanteburrie-skuvlesne 1971: Ole Martin Renberg, Ella Lifjell, Lars Niia, Elsa Lifjell LV (Anny Renberg,US) Anne Margrethe Oskal (lærer). Arne Appfjell, Knut Kappfjell, Einar Lifjell, Erna Appfjell, Sigvald Lifjell, John Kappfjell |\n(Guvvie: Loyd Villmo)\nMinngemes jaepiej 1960, skuvtere bøøti goh bøøremes teknigke-viehkie. Mohte eah lin man gallesh væjkeles motovride gietedalledh. Viehkiem åadtjoejimh rektovreste jih lohkehtæjjiste guhth lin barkeminie Suortesne (Sortland) gusnie «Statens maskinprøvebruk». Desnie kuvsjh øørnin båatsoesaemide, guktie åadtjoejin lieredh skuvteridie provhkedh jih dåvvodh. Voestes kuvsje edtji Goevtegeajnosne årrodh, barkoeskuvlesne. Gaajhke lij riejries, mohte idtji gie båetieh. Tjoeverimh voenese vaedtsedh, almetjigujmie soptsestalledh jih nimhtie tjøønghkimh vijhte, govhte guhth lin meatan golme biejjieh. Dan mænngan Karasjokese vøølkimh jih desnie jijnjh almetjh bøøtin. Idtjin ajve saemieh dagkeres maahtoe-kuvsjh skuvteri bijre daarpesh. Aaj almetjh byjjes kontovrine kuvsjh daarpesjin guktie mijjieh aaj kuvsjh fåvhtaj-kontovride øørnimh.\nKuvsjh aaj slaaterdæjjide, akte dejstie Snåasesne. Akten aejkien lij aarvoe ihke Bøndenes Salgslage dihte edtji oktegh slaaterdimmiejgujmie giehtelidh, mohte manne vienhtim bøøremes saemieh jijtsh dejgujmie øørnin.\nMov lim viehkiehtæjjah, gøøkte dejstie ligan Per Mathis Skum jih Anders M. Eira. Gosse kuvsjh Finmarkesne, dellie dah guaktah jarkoestigan.\nManne daejnie barkojne orrejim jaepien 1979. Man gellie kuvsjh mah øørnesovvin, im raakte daejrieh, mohte gellie luhkie gujht jih gellie tjuetie almetjh meatan. Fierhte kuvsje lij 3–5 biejjieh. Fierhten jaepien lij aaj gåatome-giehtjedimmie-kuvsje båatsoeburrie-skuvlesne. Dan gåhkoe lij akte våhkoe.\nMov instruksesne aaj tjåadjoeji edtjim vuesiehtidh guktie båatsoejielemem soejkesjidh mohte dihte lij geerve juktie limh eevre namtegh dej daatah mah båatsoejielemen økonomiese- jih teknigkese veadtaldihkie. Jis båatsoejielemem soejkesjidh dellie vihkeles daejredh guktie gåatome-ståaroe dej ovmese dajvine. Eadtjohke laakan gåatomem giehtjedim. Daate aaj vihkeles øøhpehtimmien gaavhtan.\nSijhtem sievestidh man buerie munnjien orreme NRL-ine ektine barkedh gaajhki faagedajvine. Tjoeverem jøøvlehtidh åvtehkh goh Paul Fjellheime, Anders Oskal, Johan J. Eira jih aerebi åvtehke Anders Bær. Jeatja lihtsegh ståavrosne, sekretariatesne jih lihtsegh dej ovmese byjresisnie leah aaj buerie viehkine orreme.\nJeatjah tjaalegh gærjeste Saemien skuvle-vaajese 2","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-13","url":"http:\/\/skuvla.info\/skolehist\/villmo-s.htm","date":"2019-03-23T08:55:08Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-13\/segments\/1552912202781.33\/warc\/CC-MAIN-20190323080959-20190323102959-00205.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9998658895,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":8,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9998658895492554}","num_words":1312,"character_repetition_ratio":0.061,"word_repetition_ratio":0.038,"special_characters_ratio":0.165,"stopwords_ratio":0.072,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Åvtelhbodti tjaatsestidh\nVeeljememoenehtsen dïedte aaj åvtelhbodti tjaatsestimmiem tjïeltesne. Sijjie gusnie veeljijh maehtieh åvtelhbodti tjaatsestidh tjaatsestimmiesijjiem gohtje. Veeljememoenehtsen dïedte aaj tjaatsestimmiedåastojh öörnedh tjaatsestimmiesijjine. Gaajhkide tjaatsestimmiesijjide edtjieh svihtjemeheaptoen persovnh maehtedh båetedh.\nVeeljijh naan sjïekenistie eah maehtieh sov veeljemesijjesne tjaatsestidh veeljemebiejjesne maehtieh åvtelhbodti tjaatsestidh veeljemesijjesne gåabph akt laantesne. Åvtelhbodti tjaatsestimmie aalka 18 biejjieh veeljemebiejjien åvteli jïh veeljemebeajjan jåhta. Aaj unnemes akte tjaatsestimmiesijjie gaahpode veeljemebiejjien fïerhtene tjïeltesne.\nSjïere skïemtjegåetine jïh jeatjah hoksesijjine veeljememoenehtse öörnie tjaatsestimmiedåastovem dejtie veeljijidie maam sijhtieh desnie tjaatsestidh, v.g skïemtjijh, barkijh jïh guessieh.\nÅvtelhbodti tjaatsestimmesne dellie dah tjaatsestimmiedåastojh tjaatsestimmide gïetedieh jïh sjïere klaasegaptjesinie veeljememoenehtsasse seedtieh. Dïhte mij tjaatsestimmiesijjesne tjaatseste tjuara tjaatsestimmiekåarhtem åtna jïh maahta ID-kåarhtem vuesehte jallh jeatjah vuekine sov identiteetem vihteste.","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-35","url":"https:\/\/info.val.se\/servicelankar\/other-languages\/aarjelsaemiengiele-sydsamiska\/avtelhbodti-tjaatsestidh.html","date":"2019-08-22T13:37:38Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-35\/segments\/1566027317130.77\/warc\/CC-MAIN-20190822130553-20190822152553-00146.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000014305,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":18,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000014305114746}","num_words":110,"character_repetition_ratio":0.174,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.105,"stopwords_ratio":0.082,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Vis kompetansemålTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterOppgaver og aktiviteterMaam govlesadtemen bïjre maahtah?Daennie laavenjassesne datne maahtah dov maahtoem govlesadtemen bïjre pryövedh.UserHelen Blind Brandsfjell (CC BY-SA)TimeSist oppdatert 01.04.2018Bruk innholdVis kompetansemålLæringsressurserMij lea govlesadtemeSubjectEmneLæringsstiLearningPathGovlesadtedhKjernestoffSubjectEmneFagstoffSubjectMaterialFagstoffMaam jïh mejnie govlesadtebe testKjernestoffSubjectMaterialFagstoffGoltelidh jïh soptsestidh KjernestoffSubjectMaterialFagstoffGovlesadteme-maahtoe KjernestoffSubjectMaterialFagstoffGuktie argumenteradidh?KjernestoffSubjectMaterialFagstoffNjaalmeldh åehpiedehteme KjernestoffSubjectMaterialFagstoffNjaalmeldh åehpiedehtemem vuarjasjidh KjernestoffSubjectMaterialFagstoffGïele-funksjovnhKjernestoffSubjectEmneOppgaver og aktiviteterTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterAarke-biejjien tjaaleghKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterLaavenjassh: Goltelidh jïh soptsestidh KjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterLaavenjassh: Gïele-funksjovnhKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterBïhkedh baakoeh!KjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterMaam govlesadtemen bïjre maahtah?Du er herKjernestoff","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-39","url":"https:\/\/ndla.no\/subjects\/subject:15\/topic:1:164987\/topic:1:161361\/resource:1:166767","date":"2019-09-21T20:55:15Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-39\/segments\/1568514574662.80\/warc\/CC-MAIN-20190921190812-20190921212812-00005.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8860614896,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":7,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8860614895820618, \"sme_Latn_score\": 0.04815532639622688, \"dan_Latn_score\": 0.03639892861247063, \"nob_Latn_score\": 0.015119974501430988}","num_words":65,"character_repetition_ratio":0.174,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.07,"stopwords_ratio":0.108,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.938,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Daam soptsesem gærjeste Lohkede saemien veedtjeme maam Knut Bergsland jïh Ella Holm Bull tjaaleme. Jaepien 1993 gærja trygkesovvi. Jïh daennie soptsesisnie åadtjoeh govledh mij heannadi goh Jupmele Brorkem råaki.\nBrorke\nGoh Jupmelen Baernie lij vaadtsehtjeminie daennie eatnamisnie, dle lij akte ledtie man nomme lij brorke. Dïhte lij dan alvas stoerre ledtie jïh dle dan soe brorri gosse haeliehti.\nIkth goh Jupmelen Baernie båata vaedtsien, dle dïhte brorke aaj lij dagkoe. Men guktie Jupmelen Baernie hïerpi gosse dle brorke haalani. \"Ae datnem gujht amma tjoerem unniedidh, ih gujht amma numhtie maehtieh brorredh jïh beltedh,\" Jupmelen Baernie jeahta.\nJïh dle veelti jïh unniedi dam ledtiem, dosse daase joekedi dehtie brorkeste.\nBovtse aaj åadtjoeji ohtje stuhtjetjem. Dïhte stuhtje lea dunnie ruaksjesne. Vååjnoe joekoen dïhte goh veelkes-laaketje.\nBrorke lea daelie barre onne ladtetje. Nåå brårra gujht daelie aaj, jalts ij gujht ov man tjarke, jallan govloe.\nLaavenjassh: Dïhte gollehkeKjernestoff\nQuize: Dïhte gollehke tïjjeKjernestoff\nLaavenjassh: BrorkeKjernestoff\nLaavenjassh: GurhtieKjernestoff\nLaavenjassh: RiepieKjernestoff\nLaavenjassh: Sjugniedimmie-soptseshKjernestoff\nLaavenjassh: Staaloej bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Staaloe jïh åerpienadtjhKjernestoff\nTjaeleme-laavenjassh staaloej bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Rovhtegen bïjreKjernestoff\nLaavenjassh Rovhtegen soptsesasseKjernestoff\nMaam rovhtegen bïjre måjhtah?Kjernestoff\nMaam saajvi bïjre måjhtah?Kjernestoff\nLaavenjassh: Saajvi bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Saajvejaevresne gööleminieKjernestoff\nQuize bïernen bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Bïernen bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Duvrien-ålmaKjernestoff\nLaavenjassh: VaajeseKjernestoff\nLaavenjassh: Biejjien nïejteKjernestoff\nLaavenjassh: Klies KliemmaKjernestoff\nLaavenjassh: Nahkoergöörnjen giebnieKjernestoff\nLaavenjassh: Naahkoegöörnje jaememeKjernestoff\nLaavenjassh: TjuvrieKjernestoff\nLaavenjassh: DïejveshKjernestoff\nDïhte gollehke tïjjeKjernestoff\n- Kjernestoff\nGurhtieKjernestoff\nRiepieKjernestoff\nStaaloej bïjreKjernestoff\nDellie goh staaloe moere-galtine pruvriKjernestoff\nAkte staaloe mij dakterem utniKjernestoff\nStaaloe jïh åerpienadtjhKjernestoff\nNjeevetje-ietnie jïh RovhtegeKjernestoff\nSaajve-jaevresne gööleminieKjernestoff\nSaemie saajvi luvnieKjernestoff\nBïerneKjernestoff\nSaemien jïh boelt-aajjan dååjvehtseKjernestoff\nDuvrien-ålmaKjernestoff\nBiejjien nïejteKjernestoff\nKlies KliemmetKjernestoff\nNahkoergöörnjen giebnieKjernestoff\nNahkoergöörnjen jaememeKjernestoff\nSjeltien nåejtieKjernestoff\nTjuvrieKjernestoff","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-43","url":"https:\/\/ndla.no\/subjects\/subject:15\/topic:1:182073\/topic:1:131964\/topic:1:185443\/resource:1:129016","date":"2019-10-16T20:29:31Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-43\/segments\/1570986669546.24\/warc\/CC-MAIN-20191016190431-20191016213931-00101.warc.gz","language":"sma","language_score":0.998929739,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":6,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9989297389984131}","num_words":258,"character_repetition_ratio":0.211,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.124,"stopwords_ratio":0.081,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.999,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"tungumál\nMia Erika Sparrok -Snåasen skuvleþýtt á grænlenska frá Britta Nielsen\nLesið af: Mia Erika Sparrok\nLesið af: Paarnannguaq Møller\nSaemieh gaektsie jaepieboelkh utnieh mah bihkedieh guktie båatsoejaepie.\nSaamit ukiumut arfineq pingasunik tuttuuteqarnertik malillugu nikiffeqarput.\nGïjre\nGïjrege aaltoeh guedtieh jïh båatsoejaepie aalka. Mijjieh tjoerebe bovtside geehtedh olles ovjuvrh smaave mieside vaeltieh.\nUpernaaq\nUpernaakkut tuttut piaqqiortarput, tuttuuteqarnerlu aallartippoq. Tuttut piaqqat uumasunit kiisortunit tiguneqannginniassammata paarisarpavut.\nGïjre-giesie\nRuffien asken dellie suehpiedimmie mahte riejries. Daelie vihkele ij bovtside sturrh guktie åadtjoeh raeffesne gåatodh.\nAasalernera\nJuunimi piaqqiornerit qaangiuttarput. Tuttut eqqissillutik mangiarniassammata akornusersornaveersaartarpavut.\nGiesie\nRuffien jïh snjaltjen asken dellie bovtside tjöönghkebe jïh geadtan tsaekebe. Mijjieh mieside mïerhkesjibie.\nAasaq\nJuuni juulimilu tuttut ungalunut isaatittarpavut piaqqallu nalunaaqutsersorlugit.\nMijjieh nejpine mïerhkesjibie. Gaajhkh båatsoe-saemieh jïjtsh mïerhkem utnieh. Mïerhkh vihkeles utnedh guktie maahta vuejnedh gïen bovtse lea.\nSavimmik nalunaaqutsersortarpavut. Saamit tuttuutillit tamarmik imikkut ilisarnaateqarput. Nalunaaqutsersorneri pingaaruteqarput, kikkut tuttuutigineraat takuneqarsinnaaqqullugit.\nMijjieh svahpam jïh soehpenjem nuhtjebe gosse edtjebe miesiem jaksedh.\nAjaappiaq, orseq allunaasarlu atorlugit norrarniartarpugut.\nTjaktje-giesie\nMijjien luvnie dellie bovtsh ruevtieraajroe- linjan jïh E6-geajnoen bijjelen restiedieh. Mijjieh tjoerebe geehtedh olles tåågh jïh bïjlh bovtside njeervh.\nUkiassariartulernera\nMaani tuttut qimuttuitsut aqqutaat kiisalu motorveji (Europavej 6) ikaartarpaat. Tuttut qimuttuitsuniit biiliniillu aportinnginnissaat mianersuuttarpavut.\nTjaktje\nTjaktjege vaegkiej mietie vaaksjobe jïh geehtebe olles bovtsh kraana-sïjtese vuelkieh. Mijjieh geadtan tsaekebe jïh sarvah leekebe.\nUkiaq\nUkiakkut tuttut sanilitsinnut qimaannginnissaat nakkutigisarparput. Tuttut ungoortarpavut ungalukkallu iluanut pisittarlugit, tuttut angutivissat toqorarneqartarput.\nTjaktje-daelvie\nGeadtan tsaekebe jïh raerhkebe guktie vuejnebe gien bovhtsh jïh magkerh edtjebe leekedidh.\nUkiuleqqaarnera\nUngalukkap iluanut iserluta tuttut immikkoortittarpavut, kia tuttut piginerai kiisalu sorliit toqorarneqassanersut immikkortittarpavut.\nDaelvie\nDaelvege bovtsigujmie daelvielaantese juhtebe. Mov fuelhkie pråvhka dåvvese juhtedh. Tjoerebe bovtside vaaksjodh.\nUkioq\nUkiukkut tuttut ukiivissaanukaattarpavut. Ilaquttama tuttut paariniarlugit sineriammut nuttaarpaat.\nGïjre-daelvie\nBovtsh suehpedslaantese rahtjeminie. Mijjieh bovtside gïjrelaantese juhtebe jïh aaltoeh miesieh guedtieh.\nUpernariartornerani\nTuttut piaqqiartorfissaminnukaasarput. Tuttut upernivitsinnukaattarpavut kulavaallu piaqqiulersarput.\nMåjhtah gåessie aaltoeh suehpedieh?\nEqqaamaviuk kulavaat qaqugukkut piaqqiortarnersut?\nFoto\/ Myndir\/ Asseq\/ Valokuva\/ Guvvieh\/ Nuotraukos\/ Photo:\nS1-26: Ina Theres Sparrok","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-47","url":"http:\/\/atlantbib.org\/is\/node\/1069?sourcelang=ssme&comparelang=kl&page=27","date":"2019-11-18T16:42:13Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-47\/segments\/1573496669809.82\/warc\/CC-MAIN-20191118154801-20191118182801-00234.warc.gz","language":"sma","language_score":0.6181656718,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":39,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.6181656718254089, \"kal_Latn_score\": 0.3466137945652008, \"sme_Latn_score\": 0.02568792924284935}","num_words":303,"character_repetition_ratio":0.048,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.124,"stopwords_ratio":0.043,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.716,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Bertije\nVaadtasovvemejaepie\n2007\nGiele\nISBN\n82-92044-32-9\nFormaate\nDVD\nReakta-aajhtere\nReaktah\nGaajhkh reaktah leah doelehtovveme\nDemands Norwaco\nIjje\nDVD, 30 saetniesaarkh jïh akte sisvegeaarhke. Filme jïh saetniesaarkh saemide almetjetjïertine Nöörjesne vuesehte. Datne åadtjoeh v.g. saemien histovrijen bïjre govledh jïh aaj guktie saemieh daan biejjien jielieminie. Jeatjah aamhtesh leah: saemien gïelh, religiovne, tjeahpoe jïh kultuvre, gööleme, laanteburrie, båatsoeburrie jïh dotkeme. Saetniesaarkh aaj digitaalegærjine gååvnesieh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-51","url":"https:\/\/ovttas.no\/sma\/filbma_vi-er-samer","date":"2019-12-10T08:50:55Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-51\/segments\/1575540527010.70\/warc\/CC-MAIN-20191210070602-20191210094602-00469.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000021458,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":6,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.000002145767212}","num_words":59,"character_repetition_ratio":0.03,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.176,"stopwords_ratio":0.22,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Vaadtasovvemejaepie\n2009\nFaage\nGiele\nISBN\n9788299805100\nFormaate\nSïejhme gærja\nReaktah\nGaajhkh reaktah leah doelehtovveme\nMennie bielesne\n132\nGærja veartenen båatsoealmetji bïjre.\nDaate gærja lea englaantengïelesne jïh lea båatsoen bïjre Nöörjesne, Finlandesne jïh Russlaantesne. Gærja lea aaj aalkoealmetji bïjre, båatsoen, aerpiemaahtoen bïjre jïh guktie klijma-jeatjahtehtemh båatsoem tsevtsieh.\nGærja jïjnjh guvvieh båatsoste jïh båatsoeburrijste åtna jïh kaarhte mij vuesehte gusnie dah ovmessie almetjh årroeminie.","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-05","url":"https:\/\/ovttas.no\/sma\/girji_ealat-reindeer-herders-voice","date":"2020-01-24T07:45:00Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-05\/segments\/1579250616186.38\/warc\/CC-MAIN-20200124070934-20200124095934-00336.warc.gz","language":"sma","language_score":1.000007987,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000079870224}","num_words":59,"character_repetition_ratio":0.027,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.171,"stopwords_ratio":0.237,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Enligt Lagen om nationella minoriteter och Lagen om minoritetsspråk (SFS 2009:724) som trädde i kraft 1 januari 2010, ingår Härjedalens kommun i förvaltningsområdet för samiska.\nSpråklagen (SFS 2009:600), som minoritetslagens 4§ hänvisar till, trädde i kraft 1 juli 2009. Den syftar bland annat till att värna svenskan och den språkliga mångfalden i Sverige samt den enskildes tillgång till språk. Språklagen anger att svenska är huvudspråk i Sverige, att de nationella minoritetsspråken är finska, jiddisch, meänkieli, romani chib och samiska, och att det allmänna ska skydda och främja de nationella minoritetsspråken.\nHandlingsplan för samiskt språk och samisk kultur (pdf, 28 kB)\nLagen om nationella minoriteter och minoritetsspråk\nGrundskydd\nMinoritetslagens allmänna bestämmelser eller grundskydd innebär att lagen gäller i hela landet och omfattar samtliga fem nationella minoriteter.\nGrundskyddet regleras i minoritetslagens inledande paragrafer, som bland annat slår fast att:\n- förvaltningsmyndigheter ska när det behövs på lämpligt sätt informera de nationella minoriteterna om deras rättigheter enligt lag\n- det allmänna har ett särskilt ansvar för att skydda och främja de nationella minoritetsspråken\n- det allmänna ska främja de nationella minoriteternas möjligheter att behålla och utveckla sin kultur i Sverige\n- barns utvecklig av en kulturell identitet och användning av det egna minoritetsspråket ska särskilt främjas\n- förvaltningsmyndigheter ska ge de nationella minoriteterna möjlighet till inflytande i frågor som berör dem och så långt det är möjligt samråda med representanter för minoriteterna i sådana frågor\nI förvaltningsområden har enskilda rätt att använda samiska i sina skriftliga och muntliga kontakter med myndigheter. Enskilda har också rätt att få tillgång till äldreomsorg och förskola helt eller delvis på samiska.\nFörskola\nHärjedalens kommunen ska erbjuda barn vars vårdnadshavare begär plats i sådan verksamhet där hela eller delar av verksamheten bedrivs på samiska.\n(Skollagen 25 kapitlet , 2010:800)\nÄldreomsorg\nHärjedalens kommun ska erbjuda den som begär det möjlighet att få hela eller delar av den service och omvårdnad som erbjuds inom ramen för äldreomsorgen av personal som behärskar samiska.\nDet är viktigt att komma ihåg att minoritetslagstiftningen är en rättighetslagstiftning och att de nationella minoriteternas rättigheter är en del av de mänskliga rättigheterna. Implementeringen av minoritetslagen i kommuner, landsting och regioner handlar med andra ord om att förverkliga rättigheter och inte enbart om att tillgodose behov, intressen eller önskemål.\nSAATNA\nGuktie Laake nasjovne unnebelåhkoej jïh unnebelåhkoegïelij mietie (SFS 2009:724) mejtie tsiengelen 1 biejjeste 2010 dååhkasjehtieh, Herjedaelien tjïelte saemien reeremedajve.\nGïelelaake (SFS 2009:600), goh unnebelåhkoelaake 4§ jeahta, maam snjaltjen 1 biejjem 2009 håsvedieh. Dïhte dovne jeahta daaroen gïelem jïh dah jeatjah jijnjh gïelh Sveerjesne gorredidh jïh aajne almetje nuepiem åtna jeatja gïelem lïeredh. Gïelelaake jeahta svïenskegïele åejviegïele Sveerjesne, unnebelåhkoej gïelh Sveerjesne leah såevmieh, , jiddisch, meänkieli, romani chib jih saemien gïele, jïh sïebredahke edtja unnebelåhkoej gïelh gorredidh jïh eevtjedh.\nLaake unnebelåhkoej bïjre jih unnebelåhkoej gïelij bïjre.\nMaadthvaarjelimmie\nUnnebelåhkoelaaken sïejhme njoelkedassh jallh maadthvaarjelimmie leah, daate laake faamoem åtna abpe rïjhkesne jïh gaajhkh vijhte nasjovnen unnebelåhkojde.\nMaadthvaarjelimmie unnebelåhkoelaaken voestes paragrafine nænnoestamme, mij jeahta:\n- reeremeståvroeh gelkieh gåessie daerpies sjiehteles-laakan unnebelåhkojde bïevnedh dej reaktaj bïjre laaken mietie (§3)\n- sïebredahke sjïere dïedtem åtna unnebelåhkoej gïelide vaarjelidh jïh evtiedh(4§, jïh 8§ gïelelaake)\n- sïebredahke galka naasjovne unnebelåhkoej nuepide evtjedh jijtsedh kultuvrem Sveerjesne öövtiedidh\n- maanide öövtiedidh kultuvre aerpesne jïh jijtsedh unnebelåhkoegïelem nuhtjedh, dïhte sjiere vihkeles\n- Reeremeståvroeh gelkieh unnebelåhkojde nuepiem vedtedh jijtsedh gyhtjelassine meatan årrodh digkiedidh jïh jis nuepie dellie saadth almetjinie rååresjehtedh dagkeres gyhtjelassine\nReeremedajvesne aajne almetje reaktam åtna saemiem nuhtjedh njaalmelth jallh tjaalelth gïeline gosse reeremh bïeljelidh. Aajne almetje dovne reaktam åtna båeries hoksem jallh aarhskuvlem utnedh abpe jallh muvhte tijjem saemien gïelesne.\nAarhskuvle\nHerjedaelien tjïelte edtja faaledh almetjasse gie hoksem åtna maanan bïjre jis dïhte säjhta aarhskuvlem utnedh abpe jallh biehkie barkoem saemien gïelesne.\n(Skuvlelaake 25.kapitele, 2010.800)\nBåerieshokse\nHerjedaelien tjïelte edtja nuepiem vedtedh jïh faaledh disse gie säjhta abpe jallh bïehkie viehkiem jïh hoksem saemien gïelesne utnedh.\nVihkeles mujhtedh unnebelåhkoelaake lea reaktavoetelaake jïh nasjovne unnebelåhkoej reaktah lea åesie almetji reaktavoetijste. Unnebelåhkoelaakem tjïeltine, laantedigkine jïh regijovnine dååhkasjehtedh, vihkeles barkosne reaktide buektiehtidh darjodh ij barre daerpiesvoeten, ïedtjij jïh vaajteli mietie.","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-16","url":"https:\/\/kommun.herjedalen.se\/omkommunen\/saepmiesameland\/faktaomforvaltningsomradetforsamiska.4.4d39f6f13cb3d33d961f6.html","date":"2020-03-31T02:37:22Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-16\/segments\/1585370499280.44\/warc\/CC-MAIN-20200331003537-20200331033537-00176.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7880141139,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":53,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7880141139030457, \"swe_Latn_score\": 0.20329222083091736}","num_words":627,"character_repetition_ratio":0.087,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.163,"stopwords_ratio":0.048,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.804,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Soptsese mij dïhte? Ij iktegisth aelhkie daejredh jis akte tjaalege lea soptsese, vaajese, heamturh jnv. Almetjh gujhth iktegisth soptsestamme jïh mijjieh fïerhten biejjien maam akt soptsestibie. Gosse mijjieh dellie soptsestibie maam dååjreme jallh mij heannadamme dellie mijjieh soptsesem darjobe.\n- Kjernestoff\nSoptsesh mij dïhte? Ij iktegisth aelhkie daejredh jis akte tjaalege lea soptsese, vaajese, heamturh jnv.","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-40","url":"https:\/\/ndla.no\/subjects\/subject:15\/topic:1:182073\/","date":"2020-09-25T04:44:08Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-40\/segments\/1600400221980.49\/warc\/CC-MAIN-20200925021647-20200925051647-00586.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999964237,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":25,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999964237213135}","num_words":55,"character_repetition_ratio":0.088,"word_repetition_ratio":0.217,"special_characters_ratio":0.158,"stopwords_ratio":0.091,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Tjaelije\nBertije\nVaadtasovvemejaepie\n2001\nISBN\n8253022689\nFormaate\nGuvviegærja\nReakta-aajhtere\nReaktah\nGaajhkh reaktah leah doelehtovveme\nMennie bielesne\n200\nGærjan leah dovne nöörjen-, saemien- jïh englaantengïelen teksth. Mijjieh Karen Annam jïh altese sïjtem dåeriedibie gosse dah Guovdageaidnun jïh Arnøn gaskem juhtieh (1986-1993). Gærjan leah ovmese aamhtesh v.g. båatsoe jïh juhteme, magkerh barkoeh nyjsenæjjah aarebi båatsosne darjoejin, aarkebiejjien bïjre jïh laavkome, hïeje jïh juvleme. Gærjan leah jïjnjh guvvieh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-40","url":"https:\/\/ovttas.no\/sma\/girji_karen-anna-og-hennes-siida","date":"2020-09-22T19:35:19Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-40\/segments\/1600400206763.24\/warc\/CC-MAIN-20200922192512-20200922222512-00255.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000001192,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":7,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000001192092896}","num_words":61,"character_repetition_ratio":0.025,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.201,"stopwords_ratio":0.197,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Publicerad: 23 november 2020\nTjaatsestimmiekåarhte veeljemisnie Saemiedægkan\nGaajhkh gïeh tjaatsestimmiereaktam utnieh jïh leah meatan dennie minngemes tjaatsestimmielåhkosne åadtjoeh tjaatsestimmiekåarhtem jïh materijaalh tjaatsestæmman.\nTjaatsestimmiekåarhte jïh materijaalh tjaatsestæmman seedtie medtie 30 biejjieh veeljemebiejjien åvteli. Veeljemisnie Saemiedægkan 2021 tjaatsestimmiekåarhth seedtie gaskoeh voerhtjen 2021.\nDatne daarpesjh dov tjaatsestimmiekåarhtem gosse edtjh tjaatsestidh\nDatne daarpesjh tjaatsestimmiekåarhtem gosse edtjh prievine jallh veeljemesijjesne tjaatsestidh.\nJis orre tjaatsestimmiekåarhtem daarpesjh maahtah Saemiedigkien veeljememoenehtsem, Leeneståvroem Norrbottenen leenesne vuj Veeljemereeremem gaskesadtedh.\nBïevnesh tjaatsestimmiekåarhtesne\nTjaatsestimmiekåarhtesne dov nomme jïh nummere tjaatsestimmielåhkosne tjåadtjoeh. Tjaatsestimmiekåarhte aaj gaptjeseskuahpa. Gosse tjaatsesth edtjh veeljemeskuahpam dov tjaatsestimmine bïejedh tjaatsestimmiekåarhten sïjse.","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-04","url":"https:\/\/www.val.se\/val-och-folkomrostningar\/saemiedigkie-sydsamiska\/tjaatsestimmiekaarhte.html","date":"2021-01-18T05:17:48Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-04\/segments\/1610703514121.8\/warc\/CC-MAIN-20210118030549-20210118060549-00043.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000008345,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":6,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000008344650269}","num_words":85,"character_repetition_ratio":0.212,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.114,"stopwords_ratio":0.071,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Giedtine\n– hvem eier vinden?\nGiedtine – hvem eier vinden?\nKruana jarkelimmie jïh bigkeme bïegkefaamoevierhkijste Nöörjesne leah sjyöhtehke teemah stoerre bieline laanteste jïh veartenistie. Giedtine akte vihkeles jïh jeatjahlaakan lahtestimmie digkiedimmesne, bïegkefaamoem dåarjoehtidh jallh vuastalidh, kruana jarkelimmiem dåarjoehtidh jallh vuastalidh. Saemien giedtie lea speejjeleguvvie dehtie kinesiske krijhtegievleste, mij rïektesvoeten jarngine åtnasovvi kinesiske dramatihkere Li Qianfusen universelle draamesne maanan bïjre, maam göökte nyjsenæjjah krievieh.\nDet grønne skiftet og utbygging av vindkraftverk i Norge er aktuell tematikk som berører store deler av landet og verden. Giedtine betyr liksom et reingjerde på sørsamisk, og er en viktig og annerledes kommentar i debatten, for eller imot vindkraft, for eller imot det grønne skiftet. Det samiske reingjerdet er speilbildet av den kinesiske krittringen, som ble brukt som rettferdighetens brennpunkt i den kinesiske dramatikeren Li Qianfus universelle drama om barnet som to kvinner gjør krav på.\nMaana gaskoeh krijhtegievlien sïjse bïejesåvva, aktene dïpmebaaletje heamturisnie gieriesvoeten bïjre, mij aaj lea stueriesvoeten, desperasjovnen jïh haeniesvoeten bïjre. Juktie gïeh raaktan bïegkem eekieh?\nBarnet plasseres midt i krittringen, i et eldgammelt eventyr om kjærlighet, som også handler om hovmodighet, desperasjon og gjerrighet. For hvem er det egentlig som eier vinden?\nGiedtine – gïeh bïegkem eekieh? lea voestes vuesiehtimmie aktede triologijeste, gusnie gaajhkh leah dan kruana jarkelimmien bïjre. Vuesiehtimmie lea biehkie dehtie europejen kultuvreåejviestaarejaepeste, Bodø 2024.\nGiedtine – hvem eier vinden? er første forestilling av en triologi, der alle omhandler det grønne skiftet. Forestillingen er en del av det europeiske kulturhovedstadsåret, Bodø 2024.\nKoronatsiehkien gaavhtan vaenebh tjaangemeleahpah doekesuvvieh goh sïejhme. Sijhtebe datnem juvnehtidh varke leahpah åestedh. Dejtie gaavnh Nordland Teateren gåetiesæjrosne (www.nordlandteater.no)\nPå grunn av situasjonen rundt korona er det lagt ut færre billetter enn vanlig. Vi vil anbefale deg å være raskt ut med å skaffe billetter. De finner du på Nordland Teaters hjemmeside (www.nordlandteater.no)\nDigitaale programme\/ digital program: www.giedtine.no\n«Hils våre landsmenn og si at de må bygge Norge i kjærlighet.»\n– Carl Johan Oftedahl\n«Det finnes så mye elendighet i verden, skal vi ikke forsøke å lindre det, så godt vi kan?»\n– Haitang, fra manus\nDah mah meatan Medvirkende\nFealadimmielaajroe Turnèrute\nPreesse\/Öörnedæjja Presse\/Arrangør\nPressebilder til nedlasting, skal krediteres iht merking på bildet.","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-04","url":"https:\/\/asteatere.no\/vuesiehtimmieh\/giedtine\/","date":"2021-01-28T13:49:24Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-04\/segments\/1610704847953.98\/warc\/CC-MAIN-20210128134124-20210128164124-00541.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7081024647,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":8,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7081024646759033, \"nob_Latn_score\": 0.262963205575943, \"sme_Latn_score\": 0.025876065716147423}","num_words":347,"character_repetition_ratio":0.052,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.167,"stopwords_ratio":0.052,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.76,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Dåajmijes vuekie lea saemien vuekie ¶ GAEBPIENLEENA(LENAKAPPFJELL) JÏHHARALDGASKI ¶ Amma lea stoerre aavoem monnose åadtjodh daennie heevehtimmesne åeliedidh, laevie, dov earojne, vaajmeste læhkoeh daejnie. Haaralde mannem eadtjoesti voejhkelidh åarjelsaemien tjaeliestidh ånnetji monnen minngemes dotkemeprovsjeekten bïjre. Juktie daate teekste golh sjædta aamhtesi jïh laahtesi bïjre mah joe leah dutnjien åehpies. ¶ J��jnjem joe lea tjaalasovveme iemiealmetji dotkemebyjreskinie maa guktie galka iemiealmetji jïjtsh daerpiesvoeth jïh stillemh seatadidh. Laevie Håkane hov lea guhkiem joe vuesiehtamme guktie jis gåerede iemiealmetji metodologijem åtnose bïejedh. Ovmese iemiealmetji gïeline, kultuvrine dovne åehpies jïh maehteles – jïh eadtjohkelaakan bååstide siebredahkide soptsestalla. Håkane hov dïhte guhte voestegh saemien dotkemebyjreskem vuaptan darjoeji ahte maori nyjsenæjja, Linda Tuhiwai Smith, lij lyövlehke vihkeles gærjam tjaaleme - bene dïhte byögkeles gærja Decolonizing methodologies mij joe lea nænnoes våaromem rïejriedamme gaajhkh iemiealmetji dotkemasse. ¶ GL: Manne leam dan aavrehke orreme ahte leam åådtjeme daennie dotkemebyjresekinie meatan årrodh mahte göökteluhkie jaepien joe – juktie aaj leam gotnjesjamme saemien studeenti vuerkielimmiem gosse leah tjarnedamme dan iemiealmetji dotkemevuekien lidteratuvresne. Måjhtam gosse akte nyjsenæjja studeente, goh lij iemiealmetji bachelordaaltesem jaakseme, eevre goh tjoevkedi. \"Daelie leam ovmese iemiealmetji metodologijegærjah lohkeme, jïh dle dallah måjhtajim, Haaralde joe leah gellien jaepien veele daam, daejtie vuekide, praktiseereme.\" Bene mejjeles mojhtese, ihke vuesehte ahte muvhtene daarpesjibie jeatja haereste govledh vuj lohkedh ihke vuaptan sjïdtedh dam mij joe daejriejibie. ¶ NAAN SAEMIEN ESTEETIHKE LAAHTESH Goh limen barkeminie maadthdotkemen provsjeektine, saemien esteetihke laahtesh evtiedidh. Dellie varki vueptiestimh ahte lij dovne buerie jïh beeke bielieh göökte joekehth gïeligujmie barkedh. Ulmie hov lij saemien maadthbaakojste orre teermh darjodh, vuj barre orre kategorijide båeries baakoeh sertedh, nov goh joejkemen ovmese lahtesi muhteste voejhkelidh mijjen lidteratuvrem saemien sjaangeri mietie joekedidh. Saemien joejkemen vaajesh badth gåerede joejkemevuekiej mietie vierhtiedidh, mohte dellie gïehtjedidh dejtie nuhtjedh jeatjabine esteetihke faagine vierhtiedidh – ij lih ov man åajvoeh! Saemien daajhtemedaajroen faagedåehkesne joe lin baaverdeminie dej duedtietjaebpies.Dovletji saemiej esteetihke vuajnoe – praaktihke jïh esteetihke. Idtjin seatedh tjaebpiesenten (-eller)\/either (-or). Eevtjedin badth gïelen vaaljiem åtnose vaeltedh, tjïertesten buerkiestidh. , jïh daajhteme-kategoriji gujmie – guktie idtjimh sïjhth dejtie gænnah gïehtjedidh. Mohte dellie måjhtajimh guktie Kristoffer Sjulssone, O.P. Petterssonen bïevnije, lea vaestiedamme gosse goerehtæjja lea dikotomijen mietie gihtjedeminie, mij lea dle tjaebpies jïh mij leah vesties (akademijesne sïejhme ussjelivuekie). Båeries bïevnije hov lea faepeles ålmaj, juktie tjïertesten lahtestalla magkerh klaerieh, haemieh jnv. leah tjaebpies, jïh magkerh eah leah – jïh dle gellien aejkien lissede; jïjnjemes gaevnieh eah leah tjaebies vuj vesties; jïjnjemes beapmoe ij leah njaelkie ij leah gosneh jnv.Sjulssone tjïelke holistihke vuajnoem bajjehte. Gæjsa lea tjaebpies ihke lea jorpehke haemiedamme – ij njeajhkesjh guktie råanhtjoem rudtjien vööste skobpenh. Guksien betnie lea jorpehke, juktie gåerede låajtosne bïejedh, dellie dïhte aaj tjaebpies. Dïhte mij lea nuhteges hov lea buerie, vuj voetem mij barre tjelmide geasa. Monnoen estetihke provsjeektesne aaj lean tjuvtjiedamme daam holistihke meanoem saemiej dovletji ussjelivuekesne. Vååjnoe mijjien saemien gïeline raaktan vuastalimmiem dikotomijine kategoriseeredh, ibie utnieh gænnah mijjien gïeline naan bielieöörnemen konjunksjovne ¶ SOPTSESTALLEMEN VUEKIEH Jalhtsh libie dagkerh dualistihke ussjelivuekieh firreme, dellie lea joekoen sjïeremierhkem saemien gïeline, jïh dagke joekoen noerhtesaemien gïelesne, mïj soptseste saemiej smærrehke jïh joekoen dåajmijes vuekiem sinsitniem staeriedidh, bïelhkehtidh jïh dovne gaarmerdidh jïh soelkehtidh – nov badt mijjien dualis-haammoeh. Haagïele-mïestere. Gïeline stååkedidh jïh raajesi gaskem soptsestidh lea dagke joekoen vihkeles njaalmeldh kultuvrine. Jïh gååvnesieh dovne praktihke, esteetihke jïh muvhtene aaj eetihke bielieh mah tjaakenieh dej saemien soptsestallemevuekide. Jïh jis edtjiejibie dam dåjmijes vuekiem sjïere saemien dotkemevuekine gïehtjedidh, dellie badth gïelemaehteles årrodh hov lea nænnoes bieliem daase. Kultuvren sjeavods njoelkedassh, maa guktie lea vuerteldh edtja dåemiedidh, jïh dam mij åerjelsaemiej gaskemsh gohtjedieh sjeavods gïeleine – gåerede aaj dan gïelemaehteles kategorijese bïejedh. Dovletji saemien gïele-mïesteren vuekide gåerede dellie nimhtie ryöknedh: ralde lea badth dam bïejeme faageteermen nualan mij gohtje ¶ •Laahtjeres årrodh (juktie jïs \"åajaldehtieh\" naan almetjem laahkoestidh, dellie dejnie aaj tjïelke soptsesth – bene raaktan tjuerpieslaakan.) ¶ •Gåassohks jïh lååtjedihks årrodh guessien vööste. Seremonijem jïh ovmese njoelkedassh dan gåassoehtimmien muhteste mah aaj jïjnjem soptsestieh almetjigaskoe relasjovni bïjre. Ovmese gåetien njoelkedasside aaj tjïelke soptsestellieh saemien dovletji spiritualiteetem. ¶ •Jortehtimmie; kultuvrevæhtam mij guelmede dovletji bearkadimmiestrategijem, jïh aaj soptsestallemevuekiem ovmese goltelæjjide joekehth dijrh daejriehtidh. Buerie vuesiehtimmien teekste lea daarhkan dïhte båeries saemien sjugnedimmie-myjhtam Biejjien baernien såangedimmien bïjre – mij lea buajhkoes soete dovne smaave jïh geerve goltelæjjese, jalhtsh nov dïevesåbpoe (lustebe) dijrem buakta geervealmetjasse. ¶ •Dualis(Guakta)-haamojde nuhtjedh – jïh dej gujmie dåajmijeslaakan mubpiem staeriedidh (nov goh maanam, gosse mij joem båastoeh dorjeme); mubpiem aaj eelpedh, vuj lyjnehkelaakan laejhtedh. ¶ •Potensialis-haamojde (jïh bene kondisjovnalis-haamojde naan laaketje) aaj guvviedieh dovletji saemiej meanoeh, jïh aaj iemiealmetji våavkasjimmie jïh dåajmijes vuekie eatnemen jeatjah orrijide jïh faamojde madtjeldehtedh. Ollesh stoerre-aajmoem gåvladehtieh – ij mij joem vihtieslaakan bagkehth – ibie daejrieh gænnah guktie jirreden sjïdth. Guelmedadtja dovletji saemien jielede-vuajnoem, jïh spiritualiteetem. Mohte dagke aaj joekoen eatnemelïhkes epistemologijen bïjre soptsestetje. ¶ DÅAJMIJES VUEKINE LAAHTJERES ÅRRODH– RELATIONAL ACCOUNTABILITY ¶ – SAEMIEN METODOLOGIJE ¶ Laahkoesth; guaktahaamojde nuhtjh; aellieh rïekte leajhtieh, ihke jortehten buerebe – jïh aellieh bagkehth . Daah njealjesh leah njaalmeldh gïelen vuekieh mah dåajmijes vuakan govlesuvvieh. Daah njealjesh aaj mujhtehtieh iemiealmetjidotkemen vihtiestamme njielje otnerasside. Iemiealmetji meanoeh böörhkieh jillieveartnenen usontologije, epistemologije, axiologije jïh metodologije. Dan Wulff barre tjïerteste dan bïjre: \"This holism stands in contrast to Wessynekdokihke jïjtjevuerkiem, joekehth goh akten metonymihke individuelle vuajnemehaerie (Krupat 1992:201-31). Synekdokihke jïjtjevuerkie lea vueseldh vg. (åarjel)saemiej vuekine gosse åehpenadtieh. Jïjtjemem jïh sinsitnieh åehpenedtieh laahkoen jïh dajven muhteste. Relasjovne eatnemine jïh dåehkine lea vihkielåbpoe goh persovne jïh nomme, maaje buerkeste joekehtsem identiteeten jïh objektiviteeten gaskesne. Baajh åadtjoem vuesiehtimmiem darjodh. Jis naan ammes almetje gïhtjie, gie dle datne jis, dellie dagke daallegh saemie vaestede: \"mov nomme lea …\" , daate lea mïerhkem mij vg. almetjem nasjovnale almetjilåhkose njïmhkede, objektine, statistihken våaromasse. Badth, aerpievierhtien vuekie jïjtsem bïhkedidh lea \"manne leam…\" (buerkiestidh åeliedimmiem dajven, jïh laahkoen muhteste… manne leam ((Oulevuolien, Gaebpien, Jåamoen, Dåvnesen, … naan jeatja (saajve)vaerien)) jïh aaj daktere, åabpa, tjidtjie, gåeskie, muarha, seasa, jijmie, sïbjege, vöönteme…j.n.v.) gelline teermine mah idensjelivuekide, guktie Cree, Anishinabee dotkije Shawn Wilsone vuesehte, gelline vuekine: \"[R]eality is not an object but a process of relation - ships, and an Indigenous ontology is actually the equivalent of Indigenous epistemology\" (Wilson 2008:73). Daate holistihke vuj sirkulære geatskanimmie buakta gievliem, gogka tjaakenh dah njealjesh (otnerassh), tern research approaches that seek to isolate and compart mentalize\" (Wulff 2010:1292). Veartene lea vihties laahkoevoeten tjïrrh, jïh iemiealmetjh utnieh: \"an epistomology where the relationship with something (a person, object or idea) is more important than the thing itself\" (Ibid.). Saemiej luvnie aktem vuesiehtimmiem lea laahkoedamtesem eatnamasse, mij lea vihkielåbpoe goh vg. saedtie, sjadtoeh jïh dïhte materielle aate \"laante\", mij dovne gårede eekedh. Daate vuekie ektievoetem vierhtiedidh lea stoerre haestielimmiem jillievuajnose, gusnie almetje lea gïehtjedovveme naan individuelle jïjtje-voetese, Dan Wulff tjaala, mænngan lea lohkeme Wilsonen gærja. Daate vuajnoe aaj mujhtehte dam mij Arnold Krupate gaavneme amerijhken iemiealmetji biografijine, ahte vuesiehtieh titeetem nænnostieh relasjovnelle haemesne – \"mov nomme lea…\" - objektine, mohte – \"manne leam…\" - identiteetine. Eetihke bieliem lea aaj dan (åarjel)saemien åahpanimmievuakan gurreme, nov garre, ahte lea raaktan tjuerpieslaakan dåemiedamme jis ij leah laahtjeres – gaalkh laeviem laahkoestidh. ¶ Dan goerehtimmien ulmie lea saemien beapmoem jïh jielemevuekiem buerkiestidh jïh dotkedh guktie aerpievuekien saemien beapmoevuekieh, makrobïepmehtimmiej juekeme jïh prïhtjhjovhkeme jaemedem jïh riskem dijpieh vaajmoe-\/ jïh soeneskïemtjelassen muhteste noerhtesvöörjen sïejhmi årroji luvnie. ¶ Lea göökteluhkie saemien voeresh goerehtamme daej eejtegi jielemevuekien jïh beapmoen dïehre 50-70 jaepiej juassah (Stuhtjedotkeme 1). Dïsse lissine lea beapmoedaatam goerehtamme 397 saemijste jïh 1842 laedtijste ovparametrihken gïehtjedimmiej jïh partiellen unnemes kvadraaten vuekien mietie (PLS). Dah golme båetien stuhtjedotkemh, gaajhkh kohortdotkemh, leah dotkeme man gaavhtan jaameme jallh mïetskeåedtjieskïemtjelassh daej luvnie gïeh meatan Västerbottenen healsoedotkemi muhteste (64 603-77 319 dotkemh) jïh riskeryøknemh dorjeme Cox regresjovnen viehkine. Stuhtjedotkemisnie 2 lea mohtedamme guktie aerpievuekien saemien beapmoe vaestede låhkoeraajterasse 0 raejeste 8 raajan. Daate bielie daejstie gïeh meatan gïeh jeenemes rööpses bearkoem, buajtehks gueliem, buejtiem, muerjieh jïh voessjemeprïhtjegem byöpmedamme, leah aktem låhkoem åådtjeme fïere guhte beapmoeelementen åvteste, jeenemes 5 låhkoeh. Dïsse lissine 3 låhkoeh åådtje daate bielie daejstie gïeh meatan gïeh unnemes kruanesaath, laejpiem jïh fiberh byöpmedamme, jeenemes 3 låhkoeh. Stuhtjedotkemisnie 3 daelie mohtede kolhydraath jïh proteinh beapmosne LHCP (vuelehks-kolhydraath, jïlle-proteine) låhkoej viehkine. Jillemes LHCP låhkoem åådtjeme (=20) dah gïeh meatan gïeh vaenemes kolhydraath jïh jeenemes proteinh byöpmedamme jïh vueliehkommes LHCP låhkoem (=2) åådtjeme dah gïeh meatan gïeh jeenemes kolhydraath jïh vaenemes proteinh byöpmedamme. Stuhtjedotkemisnie 4 riskem goerehtamme mietskeåedtjieskïemtjelassem åadtjodh brygg- jïh voessjemeprïhtjegejovhkiji luvnie. Stuhjtedotkeme 5 lïj tjetskeme-dotkeme gusnie riskem ryöknoe logistihken regresjovnen baaktoe jis maahta faahketji vaajmoedåeriesmoerh åadtjodh prïhtjhjovhkiji luvnie. ¶ Buajtehks guelie meehti vihkielåbpoe årrodh båatsoesaemide goh bovtsebearkoe åarjel Lapplaantesne 1930-1950-låhkosne jïh daamhtah båatsoesaemieh daam byöpmedieh jeenebe goh jeatjah saemieh jïh laedtieh. Jeatjah sïejhmi sjïere vuekieh saemien beapmosne lea jïlle stuhtje buejteste, maeleste jïh voessjemeprïhtjegistie jïh vuelie stuhtje laejpeste, fiberistie jïh kruanesaatijste (Stuhtjedotkeme 1). Jeenh saemien aerpievuekien beapmoe, jïlle Sami diet score låhkoeh, provhki vuesiehtidh vaenie jeananamme jaemede ålmaj gaskemsh bene ij nyjsenæjjaj gaskemsh (Stuhtjedotkeme 2). Beapmoe man vuelehks stuhtje kolhydraath jïh stoerre stuhtje proteijnh, jeenh LCHP låhkoeh, ij leah dïjpeme riskem jaemedh, dan mænggan goh lea ussjedamme statistihken muhteste man jeene buejtiem byöpmedidh jïh sijjiedahteme riskefaktovrh ussjedamme. (Stuhtjedotkeme 3). Prïhtjhjovhkeme ij leah tjoelmesovveme jeananamme mïetskeåedtjieriskese, jallh jeananamme riskese prostaate-voeresbuejtiemïetskeåedtjiem åadtjodh. Nyjsenæjjah gïeh voessjemeprïhtjegem jovhkeme ≥ 4 aejkien\/biejjesne unnemes riskem utnin njammamïetskeåedtjiem åadtjodh nyjsenæjjaj muhteste gïeh jovhkeme <1 aejkien\/biejjesne. Ellies prïhtjege jïh bryggeprïhtjege lea tjoelmesovveme jeananamme riskese njammamïestkeåedtjiem åadtjodh noere nyjsenæjjah luvnie jïh unniedamme riskem voeresi luvnie. Ålmah gïeh jeenh voessjemeprïhtjegem juvhkieh jeananamme riskem utnieh mïetskeåedtjiem åadtjodh girsesne (Stuhtjedotkeme 4). Ålmah gïeh jeenh bryggeprïhtjegem jovhkeme jeananamme riskem utnieh vaajmoedåeriesmoerem åadjtodh (Stuhtjedotkeme 5). ¶ Dah saemien voeresi soptsestimmieh man jeeneh gueliem daej eejtegh leah byöpmedamme bovtsebearkoem muhteste 1930-1950-låhkosne, vuesehte ahte daate bielie man vihkeles kultuvren sisvege ij eejnegen seamma objektiven sisvegem utnieh. Illeldahkh stuhtjedotkemijstie 2-5 vuesiehtieh ahte dah bielieh mejtie lea goerehtamme saemien aerpienvuekien beapmoen jïh jielemevuekien muhteste eah healsoem jïh skïemtjelassem dïjph jeenebe goh sïejme noerhtesvöörjen årrojh. ¶ (translation: Joseph Fjellgren for Daasta NUF) ¶ 4 Studijepoengedorjemasse saemien jollebe ööhpehtimmesne ¶ Kevin Johansen, Cand.polit. Tromsøn Universiteeteste\/Universidad de Granada. Senijovreraeriestæjja Nordlaanten Fylhkenålma ¶ Åeniedimmie ¶ Faagealmetjh mah maahtoem saemien gïelesne jollebe daltesisnie utnieh, leah daerpies jis edtja gorredidh siebriedahke dam daerpies saemien maahtoem åtna. Akten baelien gosse jollebe saemien maahtoe læsseneminie, dle vihkeles vuartasjidh mejtie studijepoengedorjemasse saemien gïelesne, mij våaromem åtna illesovveme eksamenh saemiengïelesne jollebe ööhpehtimmieinstitusjovnine, læsseneminie jallh vaaneneminie. ¶ Studijeprogrammh saemien gïelesne jollebe daltesisnie sijhtieh meatan årrodh statusem nænnoestehtedh dejtie saemien gïelide, dovne saemien siebriedahkesne, men aaj stoerresiebriedahkesne. Tjaalege evtiedimmiem jollebe ööhpehtimmesne saemien gïelesne vuartesje dej minngemes vïjhte jaepiej, dovne åarjelsaemien, julevsaemien jïh noerhtesaemien gïelese. Daan boelhken eksamenh saemien gïelesne leah illesovveme Saemien jolleskuvlesne, Tromsøn universiteetesne, Nordlaanten universiteetesne jïh Noerhte-Trööndelagen jolleskuvlesne. ¶ 4.1 Aalkoe ¶ Gellie jaepieh dle akte stoerre ïedtje orreme dejtie saemien learohketaallide skuvlesne, jïh mennnie mieresne dah bæjjese jallh våålese juhtieh. Dennie mubpene bielesne dle unnebe ïedtje orreme dan jollebe saemien gïeleööhpehtæmman. ¶ Jollebe ööhpehtimmie saemien gïeline lea joekoen vihkeles jis saemien edtja gïeline årrodh mah siebriedahken gaajhkine suerkine åtnasuvvieh. Akte dejstie veartenen uvtemes lingvistijste, amerijhkanen-juvden Joshua Fishman, gaektsie daltesh gïeleåtnose nuhtjie, mestie jïh mennie daltesisnie gïele åtnas��vva: ¶ Guktie vuajnebe kategoriseradimmeste dle gïeleåtnoen jollemes daltese gosse gïele gaajhkene lehkesne jïh aktene jolle daltesisnie åtnasåvva. Van lïhkebe akte gïele lea 8. daltesasse, van nænnoesåbpoe gïele sæjhta årrodh. Ihke saemien gïelh edtjieh jielije gïeline årrodh siebriedahkesne jïh eah ajve viermiegïeline, dah tjuerieh amma bööremes åtnasovvedh dejnie jeanatjommes sijjine siebriedahkesne, jïh dah mah saemiestieh tjuerieh buektiehtidh gïelem nuhtjedh daejnie sijjine. Terminologijeevtiedimmie jïh åtnoe saemien gïeleste jollebe ööhpehtimmesne jïh dotkemisnie lea vihkeles biehkieh ihke gorredidh saemien maahta gaajhkene lehkesne åtnasovvedh, jïh aktene jolle daltesisnie. ¶ Dan åvteste gaajh vihkeles daajroem utnedh studijepoengedorjemassen bïjre saemien gïelesne, jïh evtiedimmiem destie guhkiem vuejnedh. Daate maahta viehkiehtidh sjæjsjalimmieh vaeltedh råajvarimmiej bïjre mah leah tjïelke ulmiej vööste stuvreme, juktie åtnoem saemien gïeleste nænnoestehtedh jollebe daltesisnie, jïh vuarjasjidh gusnie daerpies joekehtamme tsavtsvierhtiejgujmie. ¶ Daate tjaalege sæjhta studijedorjemassen bïjre jollebe ööhpehtimmieinstitusjovnine årrodh, mah studijh faalehtieh saemien gïelesne jollebe ööhpehtimmesne. Tïjjemierie sæjhta årrodh daej vïjhte evtebi studijejaepiej. Illesovveme dåakteregraadh eah meatan vaaltasovvh daennie vuesiehtimmesne. Daesnie vuesiehtibie dan gærjese Samiske tall forteller 4. ¶ 4.2 Saemien jollebe ööhpehtimmie aktene histovreles ¶ vuajnosne ¶ Universiteete Oslosne lij dïhte voestes institusjovne mij saemien jollebe ööhpehtimmiem Nöörjesne faalehti. Dah professovratem saemien gïelesne utni eevre bååstede 1870-låhkose. Mænngan aaj kuvsjh saemien gïelesne evtiedin Tromsøn universiteetesne. Akten boelhken saemien kuvsjh aaj gaskem jeatjah lohkehtæjjaööhpehtimmesne Altesne. Saemien jolleskuvle tseegkesovvi 1989. Aajkoe lij saemien siebriedahken daerpiesvoeth hoksedh, jïh saemien maahtoem nænnoestehtedh. ¶ Gosse Tromsøn Universiteetem tseegki 1972, dle tjïertesti institusjovnen lin jïjnjh laavenjassh mejtie edtji Noerhte-Nöörjesne gorredidh, juktie siebriedahkejieleden daerpiesvoeth hoksedh aktene vijries goerkesisnie. Joekoen daerpiesvoetide dejtie saemien årroejidie tjïertesti, jïh ööhpehtimmie saemien gïelesne lea vadtasovveme UiT'sne aalkovistie. Stoerredigkien gïetedimmien gaavhtan St.bïevnesistie 34 (2001-2002) Kvalitetsreformen om høyere samiske utdanning og forskning, dle universiteetese aktem nasjovnaale dïedtem vedti saemien jïh aalkoealmetjen dotkemen, ööhpehtimmien jïh vuesiehtimmien åvteste. Akte dejstie vihkielommes råajvarimmijste, gosse universiteete edtji sov jïjtse saemien strategijesoejkesjem saetniedehtedh, lij saemien gïelem nænnoestehtedh. ¶ Saemien jolleskuvle jïh Tromsøn universiteete åajvahkommes kuvsjh noerhtesaemien gïelesne faalehti . Studenth mah jollebe ööhpehtimmiem sïjhtin julev- jïh åarjelsaemien gïelesne daamtaj sveerjen universiteetide vöölkin juktie gïelestudijh desnie tjïrrehtidh. ¶ Jaepien 1980 Lærerutdanningsrådet govlesadti Levanger lærerhøgskole'ine (mij akte bielie Noerhte-Trööndelagen Jolleskuvleste sjïdti jolleskuvlereformen mænngan 1994), jïh vaajteli Levanger lærerhøgskole edtji dïedtem vaeltedh juktie bieliejaepieektievoetem åarjelsaemien gïelesne tseegkedh. Studije eelki tjaktjen 1981, jïh 1988 aktem stipendijatem seehti åarjelsaemien gïelesne. ¶ Bodø lærerhøgskole (mij mænngan Bådåddjon Jilleskuvline sjïdti jïh dan mænngan Nordlaanten Universiteete) aktem artiumkuvsjem julevsaemien gïelesne tseegki 1980-låhkoen aalkoelisnie. Jaepien 1985 julevsaemien 1 eelki 30 studijepoengine . Jaepien 1985 aktem stipendijaatem seehtin julevsaemien gïelesne, jïh jolleskuvlelektovrem seehtin jaepien 1999. Jolleskuvlelektovre lij akte tjïelke illedahke stipendijaatebarkoste dan åvteste dïhte voestes åejvefaageeksamene julevesaemien gïelesne illesovvi 1999. ¶ Jaepien 2000 aktem professovrem II julevsaemien gïelesne seehtin. Jaepien 2012 dïhte voestes bachelordåehkie julevsaemien gïelesne bæjjese vaaltasovvi Nordlaanten universiteetesne, abpe 21 studentigujmie. ¶ 4.3 Saemien gïelen ulmie universtiteetine jïh jolleskuvline ¶ Ihke saemien gïelh edtjieh jielije siebriedahkegïeline årrodh dellie vihkeles dah maehtieh dejnie jeanatjommes sijjine siebriedahkesne åtnasovvedh, naemhtie Fishman tjïerteste. Dan åvteste daerpies såemies jollebe byjjes maahtoem saemien gïeline utnieh. Jollebe ööhpehtimmiefaalenassh saemien gïelesne viehkehteminie saemien gïeli staatusem lutnjedh, dovne saemiej luvnie, men aaj stoerresiebriedahkesne. Gellie goerehtimmieh leah vuesiehtamme gïelem bååstede vaeltedh lea akte vihkeles bielie aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej jïjtjenænnoestimmeste. ¶ Siebriedahkesne dle ahkedh jienebh jienebh mah almetji mietie gihtjieh, mej jollebe saemiengïelen maahtoe, dovne ööhpehtimmesne, byråkratijesne, goh gïelebarkijh jïh meedijesne, juktie ajve naan institusjovnh neebnedh. Jollebe ööhpehtimmiefaalenassh saemien gïelesne leah aaj eevre vihkeles ihke saemien edtja maehtedh dotkemegïeline åtnasovvedh. ¶ 4.4 Dïedtejoekedimmie saemien gïelese jollebe ööhpehtimmesne ¶ Saemien jolleskuvle aktene eevre sjïere sijjesne dan åvteste dah saemien dovne ööhpehtimmie-, dotkeme- jïh reeremegïeline åtna, jïh aaj dam bijjemes dïedtem åtna abpe saemien jollebe ööhpehtimmien åvteste Nöörjesne. Tromsøn universiteetine ektine dah dam stööremes studijepoengedorjemassem utnieh saemien gïelesne, åajvahkommes noerhtesaemien gïelesne. ¶ Jaepien 1986 Noerhte-Trööndelagen jolleskuvle (don baelien nomme lij Levanger Lærerhøgskoe) dam byjjes dïedtem åarjelsaemien jollebe ööhpehtimmien åvteste åadtjoeji. Nordlaanten universiteete (don baelien nomme lij Høgskolen i Bodø) dïedtem julevsaemien jollebe ööhpehtimmien åvteste åadtjoeji Ööhpehtimmie- jïh dotkemedepartemeenteste jaepien 1989. Goh manne leam bijjielisnie vuestiehtamme dle lij aaj jollebe gïelestudijh Nordlaantesne jïh Noerhte-Trööndelagesne åvtelen dah neebneme institusjovnh dam byjjes dïedtem departemeenteste åadtjoejin. ¶ Akti veajkoej dle jienebh jollebe ööhpehtimmieinstitusjovnh laavenjosteme juktie kuvsjide evtiedidh, åarjelsaemien 3 lea vuesiehtimmien gaavhtan akte laavenjostoe Noerhte-Trööndelagen jïh Tromsøn Universiteeten gaskem. Saemiedigkien geervelïerehtimmieprogramme saemien gïelesne, Saemien jolleskuvlesne, kuvsjh geervelïerehtimmieprogrammen tjïrrh jieniebinie gïeline faalehte 2012-13. Åarjelsaemien gïelesne daejtie kuvsjide faalehte Aajeginie ektine – åarjelsaemien gïele- jïh maahtoejarnge Röörosne. ¶ 4.5 Studijepoengedorjemasse åarjelsaemien gïelesne ¶ Goh neebneme aalkolisnie dle Noerhte-Trööndelagen jolleskuvle dïedtem åtna åarjelsaemien jollebe ööhpehtimmien åvteste, men kuvsjh aaj faalehte Tromsøn Universtiteetine ektine, jïh Saemien jolleskuvle kuvsjh Aajeginie ektine faalehte. ¶ Dïhte ållesth studijepoengedorjemasse åarjelsaemien gïelesne aktem joekoen tjïelke evtiedimmiem prosentine vuesehte, 418 prosenth vïjhte jaepine! Seamma tïjjen lij akte viesjies aalkoe ajve 102 studijepoengigujmie ållesth, jaepien 2008. Dan mænngan studijepoengh tjarke læssanieh jaepien 2009, jïh ånnetji læssanieh jaepien 2010. Jaepien 2011 aktem vueliedimmiem åadtjobe åvtelen akte joekoen hijven jaepie sjædta 2012, 426 studijepoengigujmie. ¶ Akte fåantoe man åvteste akte tjïelke evtiedimmie studijepoengedorjemassesne åarjelsaemien gïelesne lea dan åvteste akte sjïdtije voerkesvoete jïh ïedtje åarjelsaemien jollebe ööhpehtæmman sjïdteme. Akte jeatjah fåantoe lea dan åvteste studijefaalenassh åarjelsaemien gïelesne læsseneminie. Aarebi jïjnjh studenth åarjelsaemien Sveerjesne lohkin, daelie vielie åtna mej gaskem maahta veeljedh nöörjen learoesijjine. ¶ Jaepien 2012 eksamenh vïjhte joekehts åarjelsaemien faagine illesovvin, mearan jaepien 2008 eksamene ajve aktene kuvsjesne illesovvi. Vååjnoe goh akte stuerebe gellievoete studijefaalenassinie ïedtjem skreejrie saemien lohkedh. Tabelle aaj vuesehte dah kuvsjefaalenassh jeerehtieh jaepeste jaapan. Mearan studijepoengh lea dorjesovveme åarjelsaemien 2 golmine vïjhte jaepijste, dle ajve eksamenem illeme åarjelsaemien 1 ikth. ¶ Ånnetji ierielimmeste ajve 90 studijepoengh leah ållesth dorjesovveme åarjelsaemien aalkoelïerehtimmesne. Daate kuvsje ij åvtedaajroeh åarjelsaemien gïelesne tsïhkestehtieh, seammalaakan goh åarjelsaemien 1 jïh åarjelsaemien 2. Jeatjah lehkeste aktem gaajh stoerre ïedtjem vihtesjamme saemien aalkoekuvsjide, ij goh unnemes Tromsøn Universiteetesne bachelorine jïh maasterinie saemien gïelesne goh ammesgïele. ¶ Seapan dle akte ånnetji stuerebe kontinuiteete maahta stuerebe studentelåhkoem åarjelsaemien gïelese gorredidh. Seamma tïjjen dle vaenie lohkehtæjjah jïh akte gaertjiedamme låhkoe dejstie maehtieh saemien lohkedh, jeahta ij sïjhth maereles årrodh gaajhkide kuvsjide faalehtidh fïerhten jaepien, jis dam buektiehtamme. 426 studijepoengh dan ellen bööremes jaepien 2012, leah seamma goh 7.1 ekvivalenth jallh studenteektievoeth, guktie annje dle naa gille studenth mej bïjre soptsestibie. Saaht guktie, dle hijven studijepoengedorjemasse åarjelsaemien gïelesne læssene. Jis daate akte evtiedimmie mij jåarhka, dle sæjhta joekoen vihkeles årrodh juktie gïelemaahtoem åarjelsaemien gïelesne bæjjese bigkedh. ¶ Tabelle aktem kuvsjem vuesehte gusnie studijepoengh dorjesovveme ikth. Saemien jolleskuvle akte gaajhkesaemien perspektijvem åtna, jïh naemhtie dïedtem åtna gaajhki saemien gïeli åvteste abpe Saepmesne. Guktie tabellesne 1.1. vööjnimh dle Noerhte-Trööndelagen jolleskuvle dah jeanatjommes åarjelsaemien gïelestudenth åtna, dan åvteste dah aktem sjïere dïedtem utnieh åarjelsaemien gïelen åvteste. ¶ 4.6 Studijepoengedorjemasse julevsaemien gïelesne ¶ Nordlaanten Universiteete dïedtem åtna julevsaemien jollebe ööhpehtimmien åvteste Nöörjesne. Jeenjemasth kuvsjide faalehte goh fleksijbele håalemh studijetjåanghkoejgujmie Árran julevsaemien jarngesne Dragesne, jïh campusesne Bådåddojsne. ¶ Aaj julevsaemien gïelesne aktem hijven evtiedimmiem studijepoengedorjemassesne vuejnebe. Jaepien 2008 idtji akte studijepoenge julevsaemien gïelesne dorjesovvh. Jaepien 2009 138 studijepoengigujmie eelki. Dej njieljie jaepiej, 2009 raejeste 2012 raajan dle lissiehtimmie 222 prosenth orreme! Dïhte bööremes jaepie lij 2010. Mijjieh vuejnebe jaapan 2010, dellie lij julevsaemien 1 mij aktem storre dorjemassem utni, 288 studijepoengh, mearan julevsaemien 2 aktem mahte seamma stoerre dorjemassem utni jaepien mænngan. Maahta vååjnedh goh akte naa stoerre dåehkie studentijste orreme mah dejtie göökte kuvsjide vaadtseme, jïh dan mænngan bachelorine julevsaemien gïelesne aalkeme gosse dïhte studijefaalenasse tseegkesovvi. ¶ Dennie aktene bielesne maahta billedh julevsaemien dan åvteste lea jïjnjh dejstie nuepijste nåhtadamme, juktie gosse daate dåehkie lea bachelorine orreme dle sæjhta vaenie orre studenth årrodh dåårrehtidh. Men læjhkan ij sïjhth jiehtedh ij leah studijepoengedorjemasse julevsaemien 1 jïh julevsaemien 2 jaepien 2012 dan åvteste ij naan studenth ïedtjem åtneme daejnie kuvsjine, men juktie dah eah faalasovvh daan jaepien. Gosse kuvsjh jaabnan tjïrrehtamme sjidtieh, sijjeste fïerhten jaepien, ij gåaredh iktesth jiehtedh mejtie jienebh jallh vaenbh daej mietie gihtjieh. Ållesth 21 studentigujmie bachelorprogrammesne julevsaemien gïelesne Nordlaanten Universiteetesne maahta stoerre studijepoengedorjemassem veanhtadih julevsaemien gïelesne gelliej jaepiej åvtese. ¶ 4.7 Studijepoengedorjemasse noerhtesaemien gïelesne ¶ Saemien jilleskuvlesne åajvahkommes gaajhkh kuvsjh saemien gïelesne. Daennie tabellesne ajve saemien gïelekuvsjh veeljeme, jïh ij jeatjah kuvsjh mah leah saemien gïelesne jallh kuvsjh saemien sisveginie. Gosse lea saemien gïelekuvsjefaalenassi bïjre, dle Saemien jilleskuvle aktene sjïere tsiehkesne dan åvteste dah mahte 100 kuvsjh faalehte saemien gïelesne . Daate lea medtie golme njealjehtsh gaajhkijste saemien gïelekuvsjijste mejtie jollebe learoesijjine Nöörjesne faalehtieh. ¶ Tabelle 4.5 vuesehte Saemien jolleskuvle lea dïhte institusjovne mij dah jeanatjommes studijepoengh dorjeme saemien gïelesne boelhken, ållesth 4752. Dan åvteste Saemien jolleskuvle aaj jeenjemes studijefaalenassh åtna, dle aktem tjïelke ektiedimmiem studijefaalenassen jïh studijepoengedorjemassen gaskem vuejnebe, juktie van jienebh studijefaalenassh akte learoesijjie saemiengïelesne faalehte, van stuerebe studijepoengedorjemasse sjædta. Aalkoekuvjsh saemien gïelesne eah seamma stoerre låhkoem studijepoengedorjemasseste Saemien jolleskuvlesne utnieh goh jeatjah learoesijjine, dan åvteste daesnie akte stuerebe låhkoe studentijste mij saemien ietniengïeline åtna. Tabelle aaj vuesehte jaepien lij dïhte bööremes jaepie studijepoengedorjemassese Saemien jolleskuvlesne daan boelhken, jïh taallh bæjjese jïh våålese jåhteme boelhken. Daate lea jeatjahlaakan goh dejnie jeatjah learoesijjine mah saemien gïelekuvsjh jollebe daltesisnie faalehtieh, mah lissiehtimmiem åtneme mahte abpe tïjjen. Maahta joekehts fåantoeh årrodh man åvteste naemhtie. Jeatjah tjaaleginie learohkelåhkoem vuartesjeminie mij saemien maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne åtna. Daesnie maahta vuejnedh staarine jïh stuerebe sijjine daelie jienebh learohkh saemien veeljieh, mearan learohkelåhkoe ij leah læssanamme dejnie aerpievuekien saemien dajvine. Maahta vååjnedh learohkelåhkosne saemien gïelesne saemien dajvine, mahte gaajhkh learohkh meatan mah lin maahteme saemien veeljedh, mearan staarine dle jienebh orreme mah lin maahteme saemien veeljedh. ¶ Gosse dïhte ållesth studijepoengedorjemasse saemien gïelesne læssene, dle saemien siebriedahke læjhkan vitnije, saaht mennie institusjovnesne studijepoengh dorjesuvvieh. Akte vieksiesvoete saemien siebriedahkese jïh saemien studentidie dah maehtieh veeljedh saemien lohkedh jieniebinie institusjovnine, jïh tjuara aaj aerviedidh akte kvalitatijve vieksiesvoete gosse jienebh institusjovnh saemien gïelekuvsjem faalehtieh. ¶ Guktie tabelleste vuejnebe dle Tromsøn Universiteete dam stööremes studijepoengedorjemassem åtna saemien gïelesne dej minngemes jaepiej, jïh institusjovne aaj joekoen jïjnjh ovmessie kuvsjh faalehte. Tromsøn Universiteete aktem lissiehtimmiem åtna studijepoengedorjemassesne fïerhten jaepien. Jaepien 2009 raejeste 2010 raajan studijepoengedorjemasse vielie goh guektiengïerth desnie sjædta, lissiehtimmie dan mænngan ånnetji geahpene, men abpe tïjjen akte lissiehtimmie dorjemassesne. ¶ Jis vuejnebe mennie saemien gïelekuvsjine mah jeenjemes studijepoengh dorjesuvvieh Tromsøn Universiteetesne, dle noerhtesaemien ammesgïeline dïhte stööremes. Dah ovmessie noerhtesaemien gïelekuvsjh ammesgïeline bijjelen aktem lehkiem dehtie ållesth studijepoengedorjemasseste utnieh, dej minngemes golme jaepiej. Daate dorjemasse aaj læssene fïerhten jaepien 2010 raejeste 2012 raajan. Abpe 2000-låhkoen akte tjïelke strategeles barkoe Tromsøn Universiteetesne saemien aalkoelïerehtimmesne. Jïh daelie UiT akte orre maasterefaagem aalka lohkehtæjjaööhpehtimmesne mij edtja jienebh lohkehtæjjah ööhpehtidh learoehkidie mah saemien 2. gïeline sijhtieh. ¶ Tabelle aktem stoerre ïedtjem saemien lïeredh vuesehte dej gaskem mah eah saemien ietniengïeline utnieh jïh laedtiej luvnie. Tjuara badth jiehtedh daate hijven, jïh viehkehte aktem dåaresthkultuvrelle goerkesem bigkedh, akte poenge maam ENn sjïeresaadtesæjja aalkoealmetji reaktide James Anaya akten digkiedimmesne tjiertesti, mænngan FN-reektehtsem böökti saemiej tsiehkien bïjre Noerhtlaantine. Jienebh vuesiehtimmieh jeatjah unnebelåhkoegïeledajvijste vuesiehtieh ihke hijven orreme gïelese gosse mubpieh aaj dam lierieh jïh dam nuhtjieh. ¶ Ihke saemien edtja maehtedh åtnasovvedh jollebe daltesisnie, dellie vihkeles ij ajve studijepoengh illesovvh saemien ammesgïelesne, men ietniengïeleutnijh aaj jollebe ööhpehtimmiem saemien gïelesne vaeltieh. Jis ibie meatan vaeltieh saemien ammesgïeline, dle daam tabellem åådtje noerhtesaemien studijepoengedorjemassese Tromsøn Universiteetesne: Tabelle 4.7 aktem jiebne lissiehtimmiem vuesehte illesovveme studijepoengine saemiengïelen kuvsjine, mejtie ij maehtieh tjïelkestidh goh ammesgïele \/aalkoelïerehtimmie. Daate sæjhta jiehtedh ïedtje juktie jollebe ööhpehtimmiem saemien gïelesne vaeltedh, ovrehte seamma jïjnje læssene ietniengïeleutnijidie goh mubpide, jïh vuesehte UiT aktem vihkeles sijjiem åtna juktie saemien gïeleööhpehtimmiem gorredidh Nöörjesne jïh Noerhtelaantine. ¶ Guktie tabelleste 4.8 vuejnebe dle akte stoerre lissiehtimmie orreme studijepoengedorjemassesne noerhtesaemien gïelesne 2008 raejeste 2011 raajan, mearan akte vueliedimmie jaepien 2012. Naemhtie guktie Jon Todal lea vuesiehtamme gærjesne «Samiske tall forteller 4» dle akte vueliedimmie orreme learohkelåhkoste dej minngemes jaepiej mij saemien mubpiengïeline åtna maadthskuvlesne, mænngan akten boelhken lij akte naa stoerre lissiehtimmie dennie seamma learohkelåhkosne. Mejtie daate våajnoes sjædta dennie guhkiebasse ööhpehtimmesne, juktie vaenebh mah skraejriem utnieh jollebe ööhpehtimmiem saemien gïelesne vaeltedh, jallh vuajnoeh siebriedahkesne mah saemien gïelem tsevtsieh dovne maadthskuvlesne, jåarhkeööhpehtimmesne jïh jollebe ööhpehtimmesne mah darjoeh guktie learohkelåhkoeh læssanieh jallh vaananieh gaajhkine daltesinie seamma aejkien? ¶ Mijjieh daejrebe sïejhme gïelefaagh aktem stoerre vueliedimmiem åtneme gellie jaepieh, dovne jåarhkeööhpehtimmesne jïh jollebe ööhpehtimmesne, gusnie jienebh gïeleotnjegh leah hiejhtesovveme dej minngemes jaepiej. Daate vuesehte noerh eah gïelefaagh veeljh sijjen studijesne. Aaj daate maahta gelliej fåantoej gaavhtan årrodh, men gosse reerenasse krievenassem obligatovreles lïerehtimmien bïjre mubpiengïelesne jåarhkeööhpehtimmesne laahpehti, dellie kanne vååjni goh gïele læjhkan ij lij dan vihkeles? Læjhkan, jis vuesiehtimmien gaavhtan vaenebh spaanske gïelem luhkieh nöörjen learoesijjine dle dïhte maahta nåake årrodh Nöörjese, men spaanske gïele ij leah annje akte håvhtadihks gïele. Jis vaenebh veeljieh saemien lohkedh, dle dïhte maahta nåake årrodh dejtie saemien gïelide mah raaktan leah håvhtadihks. ¶ Tabelle 4.9 aktem lissiehtimmiem studijepoengedorjemassesne saemien gïelesne vuesehte 2008 raejeste daan mearan. 2012 lea dïhte ellen bööremes jaepie, men 2010 aaj stoerre dorjemassem åtan. Daate sæjhta jiehtedh jienebh jienebh saemien luhkieh jïh jienebh jienebh eksamenem illieh saemiengïelen studijinie. Daate joekoen hijven, jïh akte tjielke vaajtelasse orreme dovne Saemiedigkeste jïh staaten åejvieladtjijste. Ij leah ierielimmeste studijepoengedorjemasse sagke stuerebe noerhtesaemien gïelesne, goh julev- jïh åarjelsaemien, men viertiestamme låhkojne gïeleåtnojste dejnie ovmessie saemien gïeline dle studijepoengedorjemasse julev- jïh åarjelsaemien gïelesne ij leah unnebe. ¶ 4.8 Raeriestimmieh ¶ Daate tjaalege lea vuartasjamme studijepoengedorjemassem saemien gïeline jollebe ööhpehtimmieinstitusjovnine Nöörjesne. Njieljie institusjovnh dagkerh kuvsjh faalehtieh daelie, Saemien jolleskuvle, Noerhte-Trööndelagen Jolleskuvle, Nordlaanten Universiteete jïh Tromsøn Universiteete. Goh statistihke vuesehte dle akte lissiehtimmie orreme studijepoengedorjemassesne saemien gïelesne, mearan jijnjh jeatjah gïelefaagh vueliehkåbpoe ohtsijelåhkoem jïh vueliehkåbpoe studijepoengedorjemassem utnieh goh vijhten jaepien gietjeste. Dan gaavhtan gujht tjuara maehtedh jiehtedh studijepoengedorjemasse viehkehte jollebe daltesidie båetedh Fishmanen gïeleåtnoedaltesinie. ¶ Juktie aktem sjidtije jolle maahtoedaerpiesvoetem saemien gïelesne hoksedh, dle daerpies studijepoengedorjemassem tjåadtjoehtidh gaajhkine saemien gïeline. Butenschøn-moenehtse tjierteste dåårrehtimmie saemien jollebe ööhpehtæmman aalka joe maanagiertesne, guktie daerpies dåårrehtimmine barkedh saemiegïelen faalenasside dovne maanagiertesne, maadthskuvlesne, jåarhkeööhpehtimmesne jïh universiteetese jïh jolleskuvlese. ¶ Vihkeles ovmessie institusjovnh aktem åejviediedtem kuvsji åvteste utnieh dejnie ovmessie saemien gïeline, men læjhkan daate ij edtjh heerredidh jeatjah institusjovnh aaj maehtieh viehkiehtidh studijepoengedorjemassine faagesne. Laavenjostoe institusjovni gaskem lea daesnie vihkeles. Byöroe dan åvteste SAK 7-laavenjostoem tjerkebe nænnoestehtedh. ¶ Jalhts maahta jiehtedh studijepoengedorjemasse gaajhkine saemien gïeline lea hijven, dle taallh viertiestamme jeatjah gïeligujmie annje naa smaave. Daate sæjhta jiehtedh jienebh dejstie kuvsjijste maehtieh vaahresne årrodh hiejhtesovvedh dan åvteste dah eah dienestem learoesæjjan vedtieh. Juktie saemien gïelh leah tjiertestamme goh eevre håvhtadihks jïh itjmies håvhtadihks UNESCOste, tjuara dejtie aktene sjïere vuajnosne vuejnedh. Naemhtie guktie Tromsøn Universiteetesne dorje, byöroe dan åveste åvteguvvine årrodh dejtie jeatjah jollebe ööhpehtimmieinstitusjovnide, goh Nordlaanten universiteete jïh Noerhte-Trööndelagen jolleskuvle. Jalhts vuelege dåårrehtimmie jïh studijepoengedorjemasse viertiestamme jeatjah faagigujmie, dle UiT tjåadtjohte jïh nænnoestahta dejtie saemiengïelen studijeotnjegidie. Statistihke aaj aktem tjielke ektiedimmiem vuesehte gaskem låhkoem saemien kuvsjijste mejtie akte institusjovne faalehte, jïh dam tjåenghkies studijepoenge-dorjemassem saemien gïelesne. Dan åvteste staaten åejvieladtjh jïh Saemiedigkie byöroe skraejrieh vuarjasjidh, guktie institusjovnh skreejresuvvieh jienebh saemiengïelen kuvsjh faalehtidh. ¶ NOKUT krievenassh kvantiteeten jïh kvaliteeten bïjre beaja dejtie institusjovnide mah edtjieh jollebe ööhpehtimmiem faalehtidh, aaj saemien gïelese. Dah kvaliteetekrievenassh tjuerieh seamma årrodh saemien gïelide, goh jeatjah faagide. Saemien ööhpehtimmie edtja jolle kvaliteetem utnedh. Men dej kvantitatijve krievenassi gaavhtan dle såemies institusjovnh eah buektehth kuvsjh tseegkedh juktie dah eah dejtie byjjes kvantiteetekrievenasside steerh. Jienebh dejstie kvantitatijve krievenassijste eah gåaredh steeredh dejtie saemien kuvsjide. Daesnie Saemiedigkie byöroe NOKUTine jïh Maahtoedepartemeentine rååresjidh juktie maereles vuekieh gaavnedh daan aamhtesen bïjre . ¶ Meedija daamtaj saemien lïerehtimmiem jïh ööhpehtimmiem ållermaahta gosse nåake heannadimmiej bïjre jïh gosse mievreste saemien gïele lea nåhkedeminie daelie. Juktie hijven learoehkelåhkoem jïh hijven studijepoengedorjemassem gorredidh gïelesne dle vihkeles saemien gïelh åehpiedehtedh goh nuhteligs jïh vihkeles. Gosse Nordlaanten Universiteete 21 studenth åadtjoeji dam voestes jaepiem bachelorööhpehtimmeste tjirrehti, dellie dïhte lij buerebe goh lin veanhtadamme. Dellie Nordlaanten Universiteete veelji julevsaemien gïelem åvtese buektedh goh akte gïele mij lij læsseneminie, jïh akte dïrrege murreds barkoenuepiejgujmie. Ij lea naan juerie daate lij joekoen hijven. ¶ Vaenie lohkehtæjjajgujmie saemien gïelesne nöörjen institusjovnine, dle maereles rïjhkeraasten rastah laavenjostedh saemien studijefaalenassi bïjre. Men daesnie akte dåeriesmoere sjædta dan åvteste jolleskuvlelaake Sveerjesne ij tjåenghkies kuvsjh luhpehth gusnie eksamene dorjesåvva joekehts institusjovnine. Saemiedigkie byöroe Maahtoedepartemeentese raeriestidh öörnegh evtiedidh, guktie gåarede saemien kuvsjh faalehtidh sveerjen jïh såevmien institusjovnigujmie ektine, jïh læjhkan eksamenem illedh jïjtse learoesijjesne. ¶ Dan åvteste lohkehtæjjah saemien gïelesne fååtesieh dle learoesijjieh eah iktesth maehtieh dejtie seamma kuvsjide faalehtidh fierhten studijejaepien. Dellie vihkeles åehpies öörnegigujmie guktie guhkiebasse sjædta, ihke studenth maehtieh sijjen ööhpehtimmien soejkesjidh viehkine dejstie bievnesijste mah soptsestieh gåessie dah ovmessie saemiengïelen studijefaalenassh aelkieh. Learoesijjieh byöroeh daagkerh soejkesjh biejedh gellide jaepide åvtese. ¶ Tjåenghkies saemien kuvsjh lohkehtæjjastudentide jïh jeatjah studentide eah leah luhpie daan biejjien. Byöroe nuepieh gorredidh ihke lohkehtæjjastudenth maehtieh kuvsjh dåeriedidh mah raaktan leah jeatjah studentide sjiehtedamme, juktie daamtaj ij gåaredh guektiengierth kuvsjefaalenassh vedtedh saemien gïelesne barkoefaamoen gaavhtan. ¶ Juktie aktem stuerebe lissiehtimmiem studijepoengedorjemassesne gorredidh, sæjhta joekoen åarjelsaemien jïh julevsaemien gïelen gaavhtan, annje nuepie årrodh jienebh aalkoekuvsjh aelkedh mah maehtieh maahtoem vedtedh juktie bæjjese vaaltasovvedh bachelorööhpehtæmman saemien gïelesne. ¶ Studijepoengedorjemasse saemien gïelesne sæjhta annje vihkeles årrodh juktie siebriedahken daerpiesvoetide hoksedh, jïh statusem nænnoestehtedh saemien gïelide. Dan åvteste byöroe vihth naan jaepine vuartasjidh guktie studijepoengedorjemasse saemien gïelesne lea evtiesovveme. ¶ 3 Fasseldimmie SDJ-dajvesne ¶ Gunnar Claus, Barkoemaarkedestatistihken seksjovne, Statistisk sentralbyrå, Oslo ¶ Åeniedasse ¶ Fasseldimmiestatstihke maam registerijstie åtna 4.njealjehtsjaepeste 2012 vuesehte fasseldimmie SDJ-dajvesne joekehtslaakan juakasåvva goh dïhte sïejhme fasseldimmie laantesne. Daesnie libie pryöveme sjïere væhtah SDJ-dajvesne vuesiehtidh viehkine fasseldimmiem joekedidh jielemen, kaarri jïh nyjsenæjjaj, aalteren, ööhpehtimmien jïh jeatjah ovmessie væhtaj mietie. Åejvievæhtah vuesiehtieh fasseldimmieprosente SDJ-dajvesne lea vueliehkåbpoe goh laanten gaskemedtie, men jeerehte. Dïhte lij laanten gaskemedtien bijjelen båarasåbpoe almetjidie SDJ-dajvesne, jïh sagki vueliehkåbpoe dejtie nuerebe årrojedåehkide. Jienebh almetjh SDJ-dajvesne mah aalkoejielieminie barkin, jïh låhkoe jollebe ööhpehtimmine lij vueliehkåbpoe goh laanten gaskemedtie. Låhkoe fasseldamme almetjijstie jollebe ööhpehtimmine, lij medtie guektiengïerth dan stoerre nyjsenæjjaj luvnie goh kaarri luvnie SDJ-dajvesne. ¶ Joekedamme dejnie ovmessie dajvine Nöörjen sisnjelen Saltfjellet noerhtelen, dellie vuajna stoerre jeeredh lin dejnie ovmessie variabelinie, jïh SDJ-bieliedajvh eah seamma aktelaaketje tendensh vuesehth. ¶ 3.1 SDJ-dajve ¶ Daate artihkele lea ånnetji dan våaromen bïjre mij fasseldimmiestatistihken bïjre gååvnese dejtie ovmessie geografeles dajvide. Årrojh jïh fasseldamme almetjh aaltarisnie 15-74 jaepieh gïehtelimsdajvesne Saemiedigkien dåarjoeöörnegidie jieliemasse (SDJ) (daaroen STN) lea dïhte geografeles dajve maam mijjieh edtjebe veelebe vuartasjidh. ¶ SDJ-dajve voenges siebriedahkh feerhmie mejtie vuarjesjeminie goh joekoen vihkeles juktie saemien kultuvrem jïh jieliemassem vaarjelidh jïh vijriesåbpoe evtiedidh, jïh Saemiedigkie sjïere viehkiedïrregh åtna daejtie dajvide. 1\/1-2012 raejeste 21 ellies tjïelth jïh bielieh 10 tjïeltijste Saltfjellet noerhtelen leah dajvesne. SDJ-dajve lea mahte 60 prosenth Nöörjen dajveste Saltfjellet noerhtelen, jïh ånnetji vielie goh 14 prosenth årroejijstie leah seamma dajvesne. Akte vijries åehpiedehteme SDJ-dajveste kaarhtigujmie, tabelligujmie, jarkelimmiejgujmie tïjje doekoe, mah tjïelth jïh dajvh mah leah meatan jïh jïjnje jeatjah leah SSB-bæjhkoehtimmesne 2014\/1 \"Samisk statistikk 2014\". ¶ Tabelline jïh figuvrine SDJ-dajve viertiestamme sjædta göökte jeatjah dajvigujmie. Dïhte akte lea akte dajve mij edtja goh akte plearoeh årromedajve årrodh. Dïhte gaajhkide dajvide feerhmie Saltfjellet noerhtelen, bielelen SDJ-dajve, jïh ij darhkh doh njieljie tjïelth jïjnjh årrojigujmie, gïdtjh Tromsø, Bådåddjo, Harstad jïh Alta. Dïhte mubpie viertiestimmiedajve lea \"abpe laante\". Daate dajve dovne SDJ-dajvem jïh \"Saltfjellet noerhtelen\"-dajvem meatan åtna. Nöörje Saltfjellet noerhtelen 10 geografeles dajvine juakasåvva, joekedamme dejnie golme noerhtemes fylhkine. Govhte dejstie leah SDJ-dajvh. Joekedamme fylhki mietie dle vïjhte dajvh Finnmaarhkesne (golme SDJ-dajvh), golme Tromsesne (göökte SDJ-dajvh) jïh göökte Nordlaantesne (akte SDJ-dajve). ¶ 3.2 Fasseldimmie ¶ Tabelle 3.1. såemies sïejhme væhtah fasseldimmesne vuesehte dejnie ovmessie dajvine. Åenehkslaakan maahta jiehtedh SDJ-dajve ektesne aktem vueliehkåbpoe fasseldimmieprosentem utni, ånnetji vueliehkåbpoe fasseldimmiem nyjsenæjjaj luvnie, jienebh fasseldamme almetjh aalkoejielemi sisnjeli, vaenebh universiteetine\/jïlleskuvline, vaenebh pendlerh, vaenebh sis-juhtijh jïh dah mah lin fasseldamme lin ånnetji båarasåbpoe viertiestamme abpe laantine. Abpe SDJ-dajve, viertiestamme jeatjah dajvigujmie Saltfjellet noerhtelen, doh seamma tendensh vuesiehti, bielelen pendlerelåhkoe. ¶ Låhkoe dejstie fasseldamme almetjijstie SDJ-dajvesne lea vueliehkåbpoe goh abpe Nöörjesne, jïh aaj vueliehkåbpoe goh viertiestimmiedajve Saltfjellet noerhtelen jaepien 2012. Naemhtie aaj gosse mijjieh nyjsenæjjah jïh kaarrh fïereguhtene haeresne viertiestibie. Jis mijjieh dejtie sjïere bieliedajvide vuartasjibie SDJ-dajven sisnjelen, dellie dïhte naa jïjnjem jeerehti. Vuesiehtimmien gaavhtan lij fasseldimmieprosente nyjsenæjjaj luvnie SDJ-dajvesne noerhte Nordlaantesne 57,7 prosenth, mij lij gaektsie prosentepoengh vueliehkåbpoe goh fasseldimmieprosente abpe Nöörjese. Nyjsenæjjah SDJ-dajvesne sisnjelds Finnmaarhkesne vuestelen, aktem fasseldimmieprosentem 67,6 prosentine utnin. Daate lij mahte göökte prosentepoengh jollebe goh laanten taale. Sisnjelds Finnmaarhke lij aaj dïhte aajnehke dejstie vuesiehtamme dajvijste gusnie nyjsenæjjah aktem jollebe fasseldimmieprosentem utnin goh kaarrh jaepien 2012. ¶ Doh joekehtsh fasseldimmieprosentine dej golme dajvi gaskem lin naa tjåadtjoen boelhken 2002 raejeste 2012 raajan. Aarvoe abpe SDJ-dajvese lea medtie vïjhte prosentepoengh vueliehkåbpoe orreme goh laanten taale daan luhkiejaepieboelhken. Maahta vååjnedh goh heannadimmieh mah dam nasjovnaale fasseldimmiem tsevtsieh aaj SDJ-dajvem seammalaakan tsevtsieh. ¶ 3.3 Fasseldimmie – joekedimmie jielemi mietie jïh gaskemedtien aaltere ¶ Fasseldimmie Nöörjesne lea golme prosentigujmie læssanamme 2008 raejeste 2012 raajan. Seamma boelhken Nöörjen årrojh leah vielie læssanamme. SDJ-dajvese dle årrojelåhkoe ij leah dan jïjnjem jorkesamme seamma boelhken, men låhkoe fasseldamme almetjijstie lea vaananamme göökte prosentigujmie. ¶ Aalkoejielemh ¶ Fasseldimmie jåartaburresne jïh göölemisnie lij medtie 10 prosenth dejstie fasseldamme almetjijstie SDJ-dajvesne jaepien 2012, jïh abpe laantese doh jielemh lin ånnetji vielie goh göökte prosenth. Aalkoejielemi låhkoe lea vaananamme 2008 raejeste 2012 raajan, dovne SDJ-dajvese jïh abpe laantese. ¶ Byögkeles reereme ¶ Prosentelåhkoe dejstie fasseldamme almetjijstie mah byögkeles reeremen sisnjelen barkin jaepien 2012 lij jollebe SDJ-dajvesne goh abpe laantesne. 2008 raejeste 2012 raajan dïhte låhkoe fasseldamme almetjijstie byögkeles reeremen sisnjelen lea læssanamme dovne SDJdajvesne (6 prosenth) jïh abpe laantesne (12 prosenth). ¶ Seammalaakan lea göökte jeatjah jielemigujmie gusnie byögkelesvoete lea akte stoerre barkoevedtije, ööhpehtimmie jïh healsoe\/hokse. Jollebe prosentelåhkoe dejstie fasseldamme almetjijstie SDJ-dajvesne, jïh vueliehkåbpoe lissiehtimmie fasseldamme almetjijstie SDJdajvesne goh abpe laantesne. ¶ Industrije jïh gööleme\/lidteme\/gueliebïepmehtimmie ¶ Tabelle 3.3 vuesehte SDJ-dajve aktem lissiehtimmiem utni fasseldimmesne industrijesne. Daate lissiehtimmie lij hævvi vienth dan åvteste doh barkijh \"guelieleekedimmien\" sisnjelen aktem jeatjah dïejvesen nualan böötin. Jaepien 2012 åvtelen dah lin bïejesovveme \"Gööleme, lidteme jïh gueliebïepmehtimmien\" nualan (jallh veelebe tjïertestimmie \"dorjemasse beapmoegueleste, myövhkeskreekh, krepsekreekh jïh naaloeskinnh mearoe- jïh mearoegaedtien akvakultuvresne\", jielemekode 03.211). 2012 raejeste fasseldamme almetjh \"guelieleekedimmien\" sisnjelen leah industrijese sertiestamme, vueliedåehkien nualan man nomme \"leekedimmie, gïetedimmie jïh konserveradimmie gueleste jïh jeatjahsåarhts gueliebeapmoeh\" (jielemekode 10.209). Daan dïejvesejarkelimmien gaavhtan lea geerve jarkelimmietaalide toelhkestidh. ¶ Fasseldamme almetji aaltere ¶ Gaskemedtien aaltere dejtie mah leah fasseldamme SDJ-dajvesne jaepien 2012 lij 43.4 jaepieh. Daate mahte göökte jaepieh jollebe goh laanten gaskemedtie. Gaskemedtien aaltere SDJ-dajvesne lij jollemes göölemen, lidtemen jïh gueliebïepmehtimmien sisnjeli, jïh vueliehkommes detaljeåesiestimmien sisnjelen. Daejnie göökte jielieminie gaskemedtien aaltere lij fïereguhte 46,5 jïh 35,8 jaepieh. Jåartaburrien sisnjelen gaskemedtien aaltere lij vueliehkåbpoe -dajvesne goh dejnie göökte jeatjah geografeles dajvine. Daennie jieliemisnie gaskemedtien aaltere lij 46,2 jaepieh, mij lij 1,6 jaepieh vueliehkåbpoe goh laanten gaskemedtie. Mahte gaajhkide jieliemidie dle gaskemedtien aaltere lea læssanamme 2008 raejeste 2012 raajan. Seammalaakan gaajhkide dejtie golme geografeles dajvide. Bielelen gööleme, lidteme jïh gueliebïepmehtimmie jïh ånnetji dehtie byögkeles reeremistie jïh vaarjelimmeste, gusnie gaskemedtien aaltere lea ånnanamme naan askigujmie. Pensjovnereforme mij eelki juhtedh tsïengelen 1.b. 2011 raejeste, gaskem jeatjah åssjalommesinie åtna almetjidie skreejredh guhkebem barkosne årrodh, jïh maahta akte vihkeles fåantoe årrodh. Buerebe healsoe, jollebe ööhpehtimmie, læssanamme nyjsenæjjalåhkoe leah aaj dam gaskemedtien aalterem joekehtslaakan tsevtseme dej fasseldamme almetji luvnie. ¶ 1 Jeatjah dajvh Saltfjellet noerhtelen eah almetjh feerhmh mah årroeh staarine Alta, Tromsø, Harstad jïh Bådåddjo. ¶ Figuvre 3.2 fasseldimmielåhkoem vuesehte joekedamme vïjhtenjaepien aalteredaltesidie dejtie golme geografeles dajvide jaepien 2012. Vuesiehtimmien gaavhtan dïhte vuesehte 7,7 prosenth dejstie fasseldamme almetjijstie SDJ-dajvesne lin aaltarisnie 30-34 jaepieh. Abpe laantese dle 10,5 prosenth dejstie fasseldamme almetjijstie lin 30-34 jaepieh. Åejvievæhtah figuvresne vuesiehtieh SDJ\/Nöörje Saltfjellet noerhtelen aktem jollebe låhkoem dejstie fasseldamme almetjijstie utnin dennie nööremes aalteredåehkesne (15-19 jaepieh) jïh dejnie båarasommes aalteredåehkine (bijjelen 45 jaepieh). Aalteredåehkesne 20-44 jaepieh doh låhkoeh lin åajvahkommes seamma låhkoej nuelesne abpe Nöörjese. SDJ-dajve lea joekehts, dan åvteste dah dam vueliehkommes låhkoem dejstie fasseldamme almetjijstie utni dejnie göökte aalteredåehkine aaltarisnie 25-34 jaepieh, jïh jollemes fasseldimmielåhkoem utni dejnie golme aalteredåehkine bijjelen 55 jaepieh, viertiestamme dej göökte jeatjah dajvigujmie. ¶ 3.4 Fasseldimmie jïh ööhpehtimmie ¶ Ööhpehtimmiedaltese fasseldamme almetji luvnie jeerehte dejnie golme geografeles dajvine. Fasseldimmielåhkoe Nöörjesne mij universiteete\/jïlleskuvleööhpehtimmiem utni lij 36 prosenth njealjeden njealjehtsjaapan 2012. SDJ-dajvesne seamma låhkoe lij 25 prosenth. Låhkoe mij jåarhkeskuvlem utni goh jollemes ööhpehtimmie lij naa seamma dejnie golme dajvine, jïh lij gaskem 42 jïh 45 prosenth, gusnie jeatjah dajvh Saltfjellet noerhtelen dam jollemes låhkoem utnin. ¶ Figuvre 3.3. vuesehte dam ållesth låhkoem nyjsenæjjijste jïh kaarrijste jollebe ööhpehtimmine, jïh guktie dah aalteredåehkiej mietie juakasuvvieh. Dïhte rööpses ellies sïeve vuesehte guktie doh 4 327 nyjsenæjjah SDJ-dajvesne jollebe ööhpehtimmine tabellesne 3.5, aalteren mietie juakasuvvieh. Figuvren mietie maehtebe vuejnedh ånnetji bijjelen 14 prosenth nyjsenæjjijste jollebe ööhpehtimmine SDJ-dajvesne lin aaltarisnie 35-39 jaepieh. Seammalaakan dle ajve ånnetji 10 prosenth dejstie kaarrijste jollebe ööhpehtimmine mah lin seamma aalteredåehkesne. Figuvresne aaj vuejnebe dejnie båarasåbpoe aalteredåehkine dellie joekedimmie båastolen. Mahte 12 prosenth dejstie kaarrijste SDJ-dajvesne jollebe ööhpehtimmine lin aaltarisnie 60-64 jaepieh. Seamma låhkoe nyjsenæjjide lij ånnetji bijjelen govhte prosenth. Sïejhmelaakan vuejnebe nyjsenæjjah jollebe ööhpehtimmine jollebe låhkoeh noere aalteredåehkine utnin, goh seamma låhkoeh kaarride. Abpe laantese lij plearoeh tendensh, men joekehtse kaarri jïh nyjsenæjjaj gaskem lij unnebe. ¶ 3.5 Statistihkevåaromen bïjre ¶ Dïhte våarome tabellide jïh figuvride lea Statistisk sentralbyråen registerebaseradamme fasseldimmiestatistihke 4. njealjehtsjaapan fïereguhten jaepien. Årrojelåhkoe lea almetjh mah dajvesne årroeh aaltarisnie 15-74 jaepieh, mah unnemes aktem tæjmoem barkeme referansevåhkoen, jallh mah lin båarhte dagkaristie barkoste akten vihties tïjjen. Daate statistihke våaromem åtna jieniebistie registerijstie joekehts presisjovnine. Doh taalh maehtieh ånnetji ov-veele årrodh dejtie almetjidie smaave barkojne, frijjebarkijidie, tjïelten åejvide, såemies jielemebarkijidie jïh naan jeatjah dåehkide. Ij leah goerehtamme mejtie jïh guktie daate våajnoes sjædta tabelline jïh figuvrine daennie artihkelisnie. Vielie statistihke fasseldamme almetji bïjre, jïh vielie daatavåaromen bïjre gååvnese daesnie, ssb.no\/regsys. ¶ Bïevnesh SDJ-dajven bïjre jïh jeatjah bïevnesh mah eah leah veedtjeme fasseldimmiestatistihkeste leah åajvahkommes veedtjeme daehtie sijjeste: ssb.no\/befolkning\/statistikker\/samisk. ¶ Tjïelkestimmie jollebe ööhpehtimmeste ¶ Universiteete\/jïlleskuvleööhpehtimmie, vuelebe daltese - Gaajhkesh mah aktem universiteete- jïh jïlleskuvleööhpehtimmie tjïrrehtamme, mij raajan njieljie jaepieh ryöhkoe jaepien 1997\/1998 raajan. - Gaajhkesh mah 120 studijepoengh tjïrrehtamme jallh vielie universiteete- jïh jïlleskuvlesystemesne 1998\/99 raejeste, men eah leah aktem jollebe graadeööhpehtimmiem tjïrrehtamme. Universiteete\/jïlleskuvleööhpehtimmie, jollebe daltese - Gaajhkesh mah aktem universiteete- jïh jïlleskuvleööhpehtimmiem tjïrrehtamme mij vielie goh 4 jaepieh ryöhkoe. - Gaajhkesh mah aktem dotkijeööhpehtimmiem tjïrrehtamme saaht man boelhken. Vielie ööhpehtimmiestatistihke jïh tjïelkestimmieh ektiedamme ööhpehtimmiestatistihken bïjre gååvnese daesnie: www.ssb.no\/utdanning\/statistikker\/utniv\/aar\/. ¶ 3.6 Jienebh fåantoeh mah våaromem utnieh fasseldimmiestatistihkesne ¶ Daennie artihkelisnie goerh jïh tabellh leah veeljesovveme juktie tjoevkesem bïejedh naan gille vaeljehke teemide viehkine SSB:n fasseldimmiestatistihkeste. Mearan daejnie barkeme jïjnjh åssjalommesh leah svïegkesasse bïejesovveme. Maahta daejtie ållermaahteme teemide veelebe buerkiestidh jis jienebh biehkieh meatan vaaltasuvvieh, goh barkoe, barkoetïjje, ööhpehtimmiesåarhte, barkijelåhkoe barkoevedtijen luvnie, sivijle statuse jnv. Juktie aktem elliesåbpoe guvviem åadtjodh guktie fasseldimmie evtiesovveme SDJ-dajvesne, maahta aaj såemies dejstie suerkijste guhkiebasse vuartasjidh mah leah neebneme vuelielisnie. ¶ Analyjsh sjïere jieliemijstie Jielemh gååvnesieh mejgujmie hijven gåarede SDJ-dajvesne? Gusnie dah? Mah jielemh mah gaarveneminie? Gåabph fasseldamme almetjh haajpanieh? ¶ Sjïere jielemh \/dajvh mah leah råajvarimmiedajve Mah jielemh\/dajvh mah sjïere dåarjoem\/dåarjoehtimmiem åådtjeme? Guktie dejgujmie gåaradamme? Fasseldimmie læssene? Vuartesjh evtiedimmiem fasseldimmesne sjïerejieliemisnie tïjje doekoe, joekedamme dejnie ovmessie geografeles dajvine. ¶ Fasseldimmie byögkeles suerkien sisnjelen Man stoerre byögkeles sektovre? Låhkoe jarkesamme? Gïeh desnie berkieh? ¶ Guktie evtiedimmie barkoesijjielåhkosne SDJ-dajvesne? Daate artihkele vuesehte man gellie almetjh mah SDJ-dajvesne årroeminie. Men ij maamkh jiehtieh gusnie berkieh. Gåarede gaajhkh barkoeh joekedidh (aaj lijkiebarkoe jïh almetjh åenebe barkojne) barkoesijjien mietie. jïh pendeldimmiem vuartasjidh SDJ-dajvese jïh dajveste. ¶ Fasseldimmie jïh ööhpehtimmie Ööhpehtimmiedaltese ovmessie jielieminie. Aaltere gosse ööhpehtimmiem tjïrrehtamme, - låhkoe mah jåarhkeööhpehtimmie vaeltieh goh geerve almetje? Ektiedimmie ööhpehtimmien jïh barkoen gaskem, fasseldimmielåhkoeh joekedamme ööhpehtimmien mietie: ¶ Staatuse dejtie mah eah leah fasseldamme Gïeh dah? Ööhpehtimmesne? Jaepieboelhkebarkijh (dah åajvahkommes eah meatan båetieh statistihkesne)? Barkohts? Svihtjemeheaptoes? ¶ Almetjh barkosne mah juhtieh, gåabph haajpanieh, gïeh dah? Jeatjah SDJ-dajvide juhtieh? Staaride noerhtene juhtieh? Jallh åarjene? Nyjsenæjjah juhtieh? Kaarrh juhtieh? Dah juhtieh mej jolle\/vuelege ööhpehtimmie? ¶ Fasseldamme almetjh SDJ-dajvesne, gubpede båetieh? Gusnie årroejin gosse noereskuvlem veedtsin. Mah såemies jielemh mah jolle låhkoem fasseldamme almetjijstie utnieh, mah voengeste båetieh? Joekehts ööhpehtimmiedaltese jearohke byjjenimmiesijjeste? ¶ Almetjh mah åenehks tïjjen laantesne årroeh Låhkoe læssene SDJ-dajvesne? Joekehts låhkoeh ovmessie SDJ-dajvine? Mejnie jielieminie dah leah fasseldamme? ¶ Jienebh barkoeh, bielietïjjenbarkoe? Destie vielie SDJ-dajvesne goh jeatjah dajvine? ¶ 3 Saemien maajhööhpehtimmie ¶ Kevin Johansen, Cand.polit. Tromsøen Universiteeteste \/ Universidad de Granada. Seniorraeriestæjja Nordlaanten Fylhkenålma ¶ Iktedasse: ¶ Mænngan goh ööhpehtimmielaakem Nöörjesne sjïehtesji, gaajhkh saemien learohkh aktem jïjtse reaktam utnieh saemien lïerehtimmiem skuvlesne åadtjodh. Jïjnjh saemienlearohkh leah dajvine årroeminie gusnie stïeres saemienlohkehtæjjah eah gååvnesh. Daagkeri veajkoej skuvleaajhtere tjuara jeatjah lïerehtimmiehammoeh saemiengïelesne faalehtidh. Dïhte mij jeenjemes åtnasåvva lea maajhööhpehtimmie. Gærja \"Samiske tall forteller\" lea aarebi vihtiestamme ahkedh jienebh saemieh Nöörjesne staaride juhtieh. Dan åvteste dle saemien maajhööhpehtimmie sæjhta daerpiesåbpoe sjïdtedh jaepiej åvtese. ¶ Daate kapihtele saemien maajhööhpehtimmiem gïehtjede aktene histovreles perspektijvesne, jïh evtiedimmiem learohkelåhkoste vuartesje dej minngemes luhkie jaepiej, dovne åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien gïelesne. Juktie maajhööhpehtimmien låhkoem dehtie ållesth learohkelåhkoste saemien gïelesne daejriehtidh, dle taalide aaj dejnie ållesth saemien learohkelåhkojne vierteste. ¶ Muvhtine faagebyjresinie maajhööhpehtimmiem utnieh goh akte nåakebe lïerehtimmievuekie. Jïh daesnie fåantoe lea jienebh mytah goh faaktah. Maajhööhpehtimmie maahta eevre seamma hijven (jallh ij dan hijven) goh jeatjah lïerehtimmie. Learohkh mah sijjen saemienlïerehtimmiem åadtjoeh maajhööhpehtimmien tjïrrh, edtjieh aaj dejtie seamma maahtoeulmide haalvedh learoesoejkesjisnie goh jeatjah saemienlearohkh, jïh seammalaakan vuarjasjamme sjïdtedh. Dan åvteste vihkeles saemien maajhööhpehtimmie lea seammavyörtegs jeatjah saemienlïerehtimmine, jïh dan gaavhtan aaj goh gaajhke jeatjah gïelelïerehtimmie. ¶ Maajhööhpehtimmie lea jeenjemasth akte råajvarimmie aalkoealmetjijstie orreme, gosse juhteme staaride lea innovatijve lïerehtimmiehammoeh krïeveme. Kanada lea dej voestes gaskem orreme mij daejnie lïerehtimmievuekine eelki dejtie First Nations-almetjidie mah staarine jïh stuerebe sijjine årroejin, jïh idtjin stïeres lohkehtæjjam indianeregïelesne utnieh. Nöörjesne åajvahkommes saemieh mah lïerehtimmiem maajhööhpehtimmien tjïrrh åadtjoeh, guktie aaj daesnie dle akte tjïelke aalkoealmetjedimensjovne. ¶ 4.1 Aalkoe ¶ Jaepien 2014 lij luhkie jaepieh mænngan öörnedamme saemien maajhööhpehtimmie tseegkesovvi Nöörjesne. Våarome dan åvteste lij akte stuerebe daerpiesvoete jeatjah lïerehtimmievuekieh utnedh saemien gïelesne, mænngan doh jeanatjommes internaateskuvlh orrijadtin. Aktine prosjektine nïerhki åarjelsaemien dajvesne – Åarjelsaemien hïejmeskuvline, gusnie lïerehtimmiem jeatjahtehti naemhtie guktie learohke meehti gåetesne årrodh jïh seamma tïjjen saemienlïerehtimmiem åadtjodh mij lij nænnoestamme reaktan tjïrrh. ¶ Tjïelkestimmieh: Maahta maajhööhpehtimmiem naemhtie tjïelkestidh: «Maajhööhpehtimmie lea akte vuekie ööhpehtimmiem öörnedidh gusnie learohke jallh studente ellies jallh ånnetji gaskesem learoesijjine åtna bielelen jïjtje daarpesjidh stïeresne årrodh daennie sijjesne». ¶ Daam lïerehtimmievuekiem maahta aaj gohtjesovvedh fleksijbele lïerehtimmie, nedtelearoeh, IKT-dåårjeme lïerehtimmie, fleksijbele lïerehtimmievuekie jnv.. ¶ 4.1.1 Juridihkeles vïedteldimmie ¶ Saemien maajhööhpehtimmie lea akte jeatjahlaakan lïerehtimmievuekie gusnie tjoejem jïh guvviem nuhtjie skypen tjïrrh, tjoeje jïh guvvie-studijoven tjïrrh jallh viehkine jeatjah teknihkeles vuekijste. ¶ Daate reakta lïerehtimmiem saemien gïelesne åadtjodh lea nænnoestamme ööhpehtimmielaakesne § 6, jïh mieriedimmesne ööhpehtimmielaakese § 7-1 mah jeatjah lïerehtimmievuekieh ållermaehtieh. Ööhpehtimmielaake § 13-1 jeahta tjïelte jïh skuvleaajhtere dah mah dïedtem utnieh lïerehtimmiem illedh, aaj saemien lïerehtimmie. ¶ Saemien learohki reaktah sagke nænnoesåbpoe sjïdtin mænngan ööhpehtimmielaake sjïehtesjamme sjïdti jaepien 1998. Bielelen daate laake saemien gïelelïerehtimmie lij sån gaajh viesjiehtåbpoe orreme daan biejjien. ¶ 4.1.2 Maajhööhpehtimmien histovrije ¶ Maajhööhpehtimmie lea gaskenasjovnaale bielesne, åajvahkommes akte råajvarimmie orreme aalkoealmetjijstie gusnie First Nations Kanadasne jïh American Indian USA:sne lin dej voestes ¶ gaskem mah eelkin lïerehtimmiem faalehtidh daejnie vuekine (Lindberg jïh jienebh 2003). Daam vuekiem evtiedin dan åvteste lij daerpies lïerehtimmine dejnie dajvine gusnie stoerre gåhkoeh, jïh gusnie maehteles lohkehtæjjah fååtesin. Ånnetji dan åvteste daate lij akte råajvarimmie ¶ aalkoealmetjijstie dle utnin maajhööhpehtimmiem goh vuekie, goh akte ööhpehtimmie nåakebe kvaliteeteste goh aerpievuekien ööhpehtimmie klaassetjiehtjielisnie (op.cit s.2). ¶ Goh aarebi neebneme lea dihte öörnedamme maajhööhpehtimmie tseegkesovvi jaepien 2004 Nöörjesne, mænngan prosjekth lin tjirrehtamme mah ulmine utnin saemien learohkh edtjin ¶ saemien gïelelïerehtimmiem dåastodh jïh seamma tïjjen maehtedh gåetesne årrodh.. ¶ Juktie ööhpehtimmielaakem sjïehtesji dellie aaj buajhkaji jïjnjh skuvleaajhterh saemien jarngedajvi ålkoli sïjhtin stoerre dåeriesmoerh utnedh stïeres lïerehtimmiem saemien gïelesne faalehtidh (Rønning, s.9). ¶ Dïhte maalle mij evtiesovvi akten jeatjahlaakan lïerehtimmievuakan, golme dimensjovnh utni: ¶ 1. Maajhööhpehtimmie 2. Mïnneden lohkehtæjja 3. Gïeletjåanghkoeh ¶ Lïerehtimmiemaalle evtiesovvi aktene lïhke govlesadtemisnie saemien lïerehtimmiebyjresigujmie jïh staateles åejvieladtjh vööjnin daerpies institusjovnh mej lïhke gaskese saemien lïerehtimmiebyjresigujmie, iktedimmiedïedtem utnin saemien maajhööhpehtimmien åvteste . ¶ Fylhkenålmah Finnmaarhkesne jïh Nordlaantesne gihtjesovvin mejtie dah sïjhtin daam iktedimmiedïedtem vaeltedh staateles åejvieladtjijste. Fylhkenålmah lin positijve, men vaestiedin dah ajve sïjhtin aktem dagkeres dïedtem vaeltedh jis saemien lïerehtimmiebyjresh vïenhtin daate lij maereles jïh vaajteles. Departemeente saemien byjresigujmie govlesadtin mah åssjaldahkem dåarjoehtin. Dan åvteste Finnmaarhken fylhkenålma iktedimmiedïedtem åadtjoeji noerhtesaemien maajhööhpehtimmien åvteste jïh Nordlaanten fylhkenålma iktedimmiedïedtem åadtjoeji åarjelsaemien maajhööhpehtimmien åvteste. ¶ Dan baelien idtjin aktem seammaplieres iktedimmiedïedtem vuarjesjh julevsaemien maajhööhpehtimmien åvteste, men mænngan julevsaemien maahtoebyjresigujmie govlesadteme dubpiebasse, Nordlaanten fylhkenålma aaj iktedimmiedïedtem åadtjoeji julevsaemien maajhööhpehtimmien åvteste. ¶ 4.1.3 Saemien maajhööhpehtimmie daanbiejjien ¶ Saemien maajhööhpehtimmie akte naa gelliesåarhts faagesuerkie, gusnie mahte 20 ektievoeth maajhööhpehtimmiem saemien maanide jïh noeride faalehtieh, dovne maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne. Ööhpehtimmie vadtasåvva noerhte-, julev jïh åarjelsaemien gïelesne jïh voestes ¶ – jïh mubpiengïelese. Institusjovnh mah lïerehtimmiem faalehtieh leah dovne tjïelten skuvlh, ¶ tjïelten skuvlh staaten finansieradimmine, fylhkentjïelten skuvlh, staaten skuvlh jïh privaate gïelejarngh. Iktedimmie jïh bïevnesh leah vihkeles ihke systeeme dan åvteste fungerede. ¶ 4.1.4 Maajhööhpehtimmiefaalenassen daerpiesvoete ¶ Aarebi låhkoeh gærjeste Samiske tall forteller, vuesiehtieh ahkedh jienebh saemieh staaride juhtieh. Lissine saemieh sijhtieh mah staaride jïh stuerebe sijjide juhtieh, dej maanah edtjieh saemienlierehtimmine jåerhkedh juhtemen mænngan. Gellie lohkehtæjjah saemien gïelemaahtojne fååtesieh jïh daate sæjhta jiehtedh jïjnjh tjïelth sijhtieh stoerre haestemh utnedh saemienlohkehtæjjah skååffedh. Tjåanghkan daate sæjhta jiehtedh ahkedh jienebh sijhtieh saemien maajhööhpehtimmien mietie gihtjedh båetijen aejkien, jïh jienebh maanah sijhtieh sijjen saemienlïerehtimmiem åadtjodh goh maajhööhpehtimmie, dagke vuesiehtimmien gaavhtan gïeletjåanghkojne ektine. ¶ 4.1.5 Strategeles soejkesje saemien maajhööhpehtæmman: ¶ Staaten åejvieladtjh jïh ovmessie faagebyjresh leah sïjhteme aktem ellies vuekiem evtiedidh guktie maahta saemien maajhööhpehtimmiem faalehtidh, saaht man saemien gïele lea bïjre. Jaepien 2012 Ööhpehtimmiedirektovraate aktem barkoedåehkiem tseegki mij laavenjosti evtiedimmien bïjre aktede strategeles soejkesjistie saemien maajhööhpehtæmman. Ööhpehtimmiedirektovraate dan mænngan soejkesjem tjåanghkan geesi jïh dam åehpiedehti sjyöhtehke byjresidie. ¶ Akte vihkeles mearhketje soejkesjisnie lij raeriestidh aktem saemien maajhööhpehtimmiedïenesjem tseegkedh mij gaskem jeatjah edtji saemien maajhööhpehtimmiem faalehtidh dejnie ovmessie gïeline, aktem aktivyöki barkoem sjïehtesjidh saetniestïjjeste jïh nedtebaseradamme ööhpehtimmeste jïh digitaale boelhkh faalehtidh. Learohki reakta gïeletjåanghkoeh åadtjodh aaj vuartasjamme sjïdti soejkesjisnie. Jienebh dejstie aktöörijste saemien maajhööhpehtimmien sisnjelen jeehtin dah lin ovgeahpan soejkesjisnie. Maahtoedepartemeente mænngan Ööhpehtimmiedirektovraatem stilli dam strategeles soejkesjem tjïelkestidh jïh soejkesjen åasam aerviedidh. Maahtoedepartemeente ij leah naan sjæjsjalimmiem vaalteme dejtie minngemosth juvnehtimmide stillemisnie. Lissine Maahtoedepartemeente ööhpehtimmiedirektovraatem birri aktem mierievierhkem evtiedidh saemien maajhööhpehtæmman aktene lïhke laavenjostosne Finnmarhken fylhkenålmine jïh Nordlaanten fylhkeålmine. Daate mierievierhkie edtja dïrreginie årrodh Fylhkenålmide guktie lissiehtamme kvaliteete jïh seammavyörtegsvoete faalenassine sjidtieh, jïh bïevnesh vadta skuvle- aajhteridie, eejhtegidie jïh learoehkidie. ¶ 4.1.6 Maahtoedaerpiesvoete maajhööhpehtimmiemetodihkesne ¶ Aaj daan biejjien dle jeenjesh mah vienhtieh maajhööhpehtimmie ij leah akte geesjeles vuekie gïelelïerehtæmman, jïh dan åvteste dihte ajve akte vuekie maam maahta nuhtjedh gosse aerpievuekien lïerehtimmie ij maehtieh faalesovvedh. Athabasca University Kanadasne, mij lea akte dejstie institusjovnijste mij lea jeenjemes maajhööhpehtimmine barkeme aktene aalkoealmetjeperspektijvesne, tjïerteste maajhööhpehtimmie maahta unnemes seamma jolle njieptjiem utnedh goh aerpievuekien lïerehtimmievuekieh (Lindberg jïh jienebh 2003, s.2). ¶ 4.2 Sisvege saemien maajhööhpehtimmesne ¶ Goh aarebi neebneme dle maajhööhpehtimmiefaalenasse ånnetji joekehts orreme dejnie ovmessie gïeledajvine. Maahta hijven fåantoe årrodh man åvteste naemhtie, juktie gïeletsiehkie dan joekehts. Vuelielisnie akte åenehks buerkiestimmie dejstie ovmessie maallijste. Maajhööhpehtimmielearohkh joekehts tæjmoelåhkoem utnieh, jïh fåantoe lea mejtie saemien gïelem voestes- jallh mubpiengïeline veeljieh, jïh mennie jaepiedaltesisnie dah leah. Tabellesne vuelielisnie gaskemedtien jaepietæjmoelåhkoe tjåådtje saemien gïelesne voestesgïeline jïh mubpiengïeline.. ¶ Learohkh mah lïerehtimmiem utnieh saemien gïelesne slyöhpoeh vuarjasjimmiem baategïelesne åadtjodh jïh slyöhpoeh lïerehtimmiem utnedh jeatjah ammesgïeline, jis sijhtieh. ¶ Vihkeles tjïertestidh saemien learohkh maehtieh veeljedh dovne nöörjen jïh saemien gïelem voestesgïeline. Dellie tæjmoelåhkoe voestesgïelesne jïh mubpiengïelesne tjåanghkan bïejesåvva, jïh dan mænngan seammalaakan juaka gïeli gaskem, jallh leavloe bïejesåvva dan gïelese maam learohke sæjhta nænnoestehtedh. Annjebodts ij leah sjïehteladteme learohkh maehtieh veeljedh lïerehtimmiem åadtjodh göökte saemien gïeline skuvlesne. Doh jeanatjommes learohkh mah maajhööhpehtimmiem dåastoeh leah saemien mubpiengïeline veeljeme. ¶ Noerhtesaemien: Noerhtesaemien lea dihte gïele maam jienebelåhkoe maajhööhpehtimmielearoehkijstie åtna. Maallen mietie dle learohkh aktem låhkoem maajhööhpehtimmeste åadtjoeh, jïh gelliej veajkoej dle dam hospiteradimmine ektede aktene saemienklaassesne naakeninie dejstie tæjmojste mejtie learohke åådtje. Jeatjah baakoejgujmie dle bielieh lïerehtimmeste maajhööhpehtimmie, jïh bielieh leah goh learohke aktene saemienklaassesne. Muvhth learohkh læjhkan ajve maajhööhpehtimmiem åadtjoeh jïh eah hospiteradimmiem åadtjoeh. Maahta jienebh fåantoeh årrodh dïsse, men akte fåantoe lea joekoen doh nööremes learohkh eah maehtieh oktegh vuelkedh hospiteradæmman, jïh gosse eejhtegh jallh mubpieh tjuerieh learohkem dåeriedidh, dellie maahta geerve sjïdtedh dam buektiehtidh. ¶ Julevsaemien: Vaenie maajhööhpehtimmielearohkh julevsaemien gïelem maadthskuvlesne åtneme, mij joekoen lea dan åvteste jienebh seamma sijjine årroeh goh vuesiehtimmien gaavhtan åarjelsaemien dajvesne. Jåarhkeööhpehtimmesne sagke jienebh learohkh, mij gaskem jeatjah lea dan åvteste gaajhkh julevsaemien learohkh jåarhkeööhpehtimmesne sijjen lïerehtimmiem åadtjoeh goh maajhööhpehtimmie. ¶ Åarjelsaemien: Åarjelsaemien dajvesne almetjh bårrode årroeh jïh aerpievuekien mietie jïjnjh maajhööhpehtimmielearohkh. Learohkh abpe tæjmoelåhkoem åadtjoeh goh maajhööhpehtimmie jïh jïjnjh dejstie learoehkijstie gïeletjåanghkoeh åadtjoeh lissine. Doh ovmessie maajhööhpehtimmiefaalehtæjjah joekehts öörnegh dan bïjre utnieh. Gaske-Nöörjen saemieskovle govhte våhkoeh gïeletjåanghkojste faalehte. Åarjel-saemiej skuvle Snåasesne njieljie våhkoeh faalehte jïh Praahken byjjenimmie- jïh voengejarnge göökte-golme våhkoeh. Jåarhkeööhpehtimmesne åeniehkåbpoe tjåanghkoeh utnieh. Muvhth dejstie learoehkijstie maajhööhpehtimmiem aktanieh mïnneden lohkehtæjjine. ¶ 4.3 Evtiedimmie saemien maajhööhpehtimmeste dej minngemes luhkie jaepiej ¶ Vuelielisnie evtiedimmiem learohkelåhkoste buerkiestamme dejtie minngemes luhkie jaepide. Doh taalh parentesesne vuesiehtieh man gallesh learoehkijstie mah saemien voestesgïeline åtneme. Jåarhkeööhpehtimmesne naan gille learohkh lïerehtimmiem åådtjeme saemien gïelesne ammesgïeline. Daah leah daesnie meatan vaaltasovveme taaline mubpiengïelese. ¶ Figuvre 4.2 vuesehte learohkelåhkoe julevsaemien maajhööhpehtæmman jåarhkedaltesisnie baarojne jåhta jïh raaktan daelie læsseneminie. Akte dagkeres learohkelåhkoe mij dan jïjnjem gajva stoerre haestemh vadta dejtie mah maajhööhpehtimmiem faalehtieh gosse edtjieh soejkesjidh tïjjen åvtese man jïjnjh lohkehtæjjah daerpies. Gosse ij learohkelåhkoem daejrieh jaepeste jaapan dellie geerve vuesiehtimmien gaavhtan stoerre råajvarimmieh voebnesjidh akten ulmiestuvreldh maahtoelutnjemen bïjre maajhööhpehtimmielohkehtæjjide. ¶ Maadthskuvlese figuvre vuesehte learohkelåhkoe lea onne, men jïebne. Tjuara aerviedidh stoerre nuepie gååvnese learohkelåhkoem lissiehtidh julevsaemien maajhööhpehtimmien sisnjelen. ¶ 4.4 Galhkuve ¶ Tjaalege lea saemien maajhööhpehtimmiem gïehtjedamme aktene perspektijvesne luhkie jaepiej tjirrh. Mijjieh libie vuajneme evtiedimmie lea ånnetji baarojne jåhteme gosse lea learohkelåhkoen bïjre. Evtiedimmie maajhööhpehtæmman lea jeenjemasth seammalaakan goh dihte ållesth learohkelåhkoeevtiedimmie saemien gïelesne. Statistihke læjhkan aaj vuesehte muvhtide jaepide, jïh muvhtide saemien gïelide, dle maajhööhpehtimmie eevre vihkeles orreme ihke saemienlearohkh sijjen gïelelïerehtimmiem åådtjeme. ¶ Dan åvteste saemien maajhööhpehtimmie joekoen vihkeles, jïh nov amma buajhkoes gosse dan jeenjesh staaride juhtieh, maajhööhpehtimmie ahkedh vihkielåbpoe sjædta ihke nasjovnaale ulmieh dåarjoehtimmien bïjre saemien gïelese, maahta illesovvedh. ¶ 4.5 Raerieh ¶ Finnmaarhken fylhkenålma jïh Nordlaanten fylhkenålma tjuerieh maahtoelutnjemebarkojne jåerhkedh saemien maajhööhpehtimmielohkehtæjjide. Barkoe tjuara fokusinie utnedh dovne maajhööhpehtimmiedidaktihkem, åtnoem teknihkeles dïrregijstie jïh saemien gïelem, jïh tjuara aaj aalkoealmetjedimensjovnem gorredidh maajhööhpehtimmesne. Vierhtieh tjuerieh maahtoelutnjemasse gååvnesidh. Sæjhta nuhteligs årrodh ålkoelaantese vuartasjidh gusnie hijven vuesiehtimmieh gååvnesieh guktie hijven maajhööhpehtimmiem tjïrrehte. Tjuara mieriekrïevenasside gorredidh dejtie mah maajhööhpehtimmiem faalehtieh guktie dah maehtieh guhkiebasse soejkesjidh gosse edtjieh MØ-barkijh seehtedh. Bïevnesh maajhööhpehtimmien bïjre goh lïerehtimmiemaalle tjuerieh båetedh dovne skuvleaajhteridie jïh slïektide. Refusjovneåesie skuvleaajhteridie saemien maajhööhpehtæmman tjuara tjarke læssanidh. Saemien maajhööhpehtimmesne dejtie ellen nööremes learoehkidie akte klahke byöroe viehkine årrodh lïerehtimmesne dåastojeskuvlen luvnie. Tjuara aktem ulmiestuvreldh maahtoelutnjemem tjïrrehtidh saemien maajhööhpehtimmie- lohkehtæjjide, ij goh unnemes dan åvteste vaenie jallh ij naan kuvsjefaalenassh maajhööhpehtimmiedidaktihkesne lohkehtæjjaööhpehtimmine. Saemien learohkh mah ålkoelaantesne årroeminie byöroe seamma reaktam utnedh lissie saemienlïerehtimmiem åadtjodh naemhtie goh nöörjen learohkh mah ålkoelaantesne årroeh reaktam utnieh lissie nöörjenlïerehtimmiem åadtjodh. ¶ 5 Saemien lohkehtæjjaveahka ¶ Kevin Johansen, Cand.polit. UiT \/ Universidad de Granada. Seniorraeriestæjja Nordlaanten fylhkenålma ¶ Iktedimmie: Vaenie kvantitatijve daajroe saemien lohkehtæjjaveahkan bïjre gååvnesamme Nöörjesne. Gellede lehkeste lea jeahtasovveme gellie saemien lohkehtæjjah fååtesieh, jïh mubpieh leah jeahteme saemienlohkehtæjjah eah iktesth dam byjjes ööhpehtimmiemaahtoem utnieh. Tjaalegisnie goerehtalla låhkoem saemienlohkehtæjjijste Nöörjesne gaajhkine gïeline mejnie ööhpehtimmie vadtasåvva, dovne maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne. Tjaalege aaj formalmaahtoem gaajhkide saemienlohkehtæjjide vïhtesjadteme, dovne dej pedagogeles maahtoe jïh formalmaahtoe saemien gïelesne. Goerehtimmie vuesehte jienebh dejstie saemienlohkehtæjjijste pedagogeles maahtoem fååtesieh viertiestamme mubpiej lohkehtæjjaj gaskemedtine Nöörjesne. Seamma tïjjen vuejnebe formalmaahtoe saemien gïelesne lea joekoen jolle. ¶ Jïjnjh learohkh fïerhten julevsaemien lohkehtæjjese, learohkeveahka daesnie lea seamma goh jeatjah lehkesne Nordlaantese jïh raaktan jollebe goh learohkeveahka Bådåddjosne. Daate vuesehte joekoen jïjnjh lohkehtæjjah julevsaemien gïelemaahtojne fååtesieh. ¶ Noerhtesaemien jïh åarjelsaemien gïelese learohkeveahka lea sagke vueliehkåbpoe, guktie lohkehtæjjavaanoe ij leah seamma nåake daesnie dan lïhke båetijen aejkien. Men læjhkan aalteren gaskemedtie vuesehte jïjnjh saemienlohkehtæjjah sijhtieh barkosne orrijidh dej minngebi luhkie jaepiej, jïh joekoen vaenie ohtsijh orreme saemien lohkehtæjjaööhpehtæmman. Dan åvteste libie vaahresne sagke vaenebh saemienlohkehtæjjah utnedh luhkie jïh göökteluhkie jaepiej minngelen goh daan biejjien, jis dåårrehtimmie saemien lohkehtæjjaööhpehtimmide ij tjarke læssenh. ¶ 5.1 Aalkoe ¶ Saemienlïerehtimmie skuvlesne jïh maanagïertesne lea dej ellen vihkielommes råajvarimmiej gaskem, ihke edtja jienebh saamastallije almetjh Nöörjesne sjïdtedh båetijen aejkien. Jis edtja daam ulmiem jaksedh dle ojhte eevre vihkeles nuekies lohkehtæjjah saemiengïelesne gååvnesieh, ihke skuvleaajhterh maehtieh saemien gïelefaalenassem vedtedh gaajhkesidie mah reaktam dïsse utnieh. Lohkehtæjjah byöroeh dovne pedagogeles jïh saemiengïeleldh maahtoem utnedh aktene njieptjesne goh jeatjah gïelefaagine veanhtede. Vaenie goerehtallemh dorjesovveme låhkoste saamastallije lohkehtæjjijste Nöörjesne. Jalhts daajroe låhkoen bïjre lohkehtæjjijste, dej maahtoe jïh aarvehtsh daerpiesvoeten bïjre saamastallije lohkehtæjjijste jaepiej åvtese leah eevre vihkeles jis edtja maehtedh sjæjsjalidh mah råajvarimmieh mah tjuerieh aelkedh ihke saemien learohkh sijjen reaktah jïh daerpiesvoeth åadtjoeh saemien gïelelïerehtimmien bïjre. Daennie tjaalegisnie gaajhkh saemienlohkehtæjjah skuvlesne Nöörjesne meatan. Mijjieh libie gïehtjedamme maam maahtojde dah utnieh, pedagogeles jïh gïeleldh. Jeatjah baakoejgujmie daate tjaalege bijjieguvviem vadta gaajhkijste saemienlohkehtæjjijste Nöörjesne, gaajhkine golme gïeline. Julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelese libie lissine dejtie lohkehtæjjide mah saemiengïelesne ööhpehtieh, aaj jïjtsh taalh gaajhkide saamastallije lohkehtæjjide pedagogeles ööhpehtimmine mah eah saemienlohkehtæjjine barkh, juktie ryöknedidh man gellie lohkehtæjjah mah lohkehtæjjabarkoem laehpieh. Tjaalegen minngiegietjesne akte aarvehtse mij vuesehte man gellie saemienlohkehtæjjah mah tjuerieh ööhpehtimmiem vaeltedh jaepiej åvtese, jïh aaj raeriestimmieh dej råajvarimmiej bïjre mah leah daerpies, juktie dåårrehtimmiem saemien lohkehtæjjijste gorredidh. ¶ 5.1.1 Gaertjiedimmie ¶ Tjaalege fokusem åtna lohkehtæjjide saemien gïelesne, dah mah saemiengïelesne learoesoejkesji mietie ööhpehtieh voestes- jallh mubpiengïelesne maadthlïerehtimmesne. Daan sjïekenisnie ij fokusem utnieh maanagïertelohkehtæjjide jïh lektovridie, amanuenseridie jïh professovride jïlleskuvlesne jïh universiteetine. Daan gaertjiedimmien fåantoe lea dan åvteste maadthlïerehtimmesne doh reaktah saemien lïerehtæmman aktem reaktavåaromem utnieh, guktie voenges åejvieladtjh leah eevre jearohke nuekies saemienlohkehtæjjah utnedh juktie sijjen rïekteles åeliedimmieh illedh. ¶ 5.2 Lohkehtæjjaööhpehtimmie aktene histovrijes perspektijvesne ¶ Dah mah daan biejjien leah saemienlohkehtæjjah leah gellie ovmessie ööhpehtimmielaajroeh dåeriedamme juktie dohkoe båetedh. Aalkoelisnie lohkehtæjjadïejvese ajve åtnasovvi almetji bïjre mah maadthskuvlen daltesisnie ööhpehtin (jïh dah mah lin almetjeskuvlen åvtelen jnv) mearan dah mah gymnasine jïh jåarhkeskuvline ööhpehtin nommh åadtjoejin goh lektovrh jallh bijjielohkehtæjjah. Adjunkte akte gaskedïejvese sjïdti (Wikipedia.org). Doh voestes kuvsjh lohkehtæjjaööhpehtæmman tjïrrehtamme sjïdtin joe 1700-låhkoen minngiegietjesne. Dagkerh kuvsjh tjarke læssanin mænngan laake åålmehskuvlen bïjre nænnoestamme sjïdti 1860. Jaepien 1826 dïhte voestes byögkeles lohkehtæjjaööhpehtimmie, seminaare, tseegkesovvi Trondenesne. Daah seminaarh göökte jaepieh ryöhkin. Dïhte voestes laake lohkehtæjjaööhpehtimmien bïjre bööti 1890. 1902 ööhpehtimmie golme jaepieh sjïdti, jïh 1938 njieljie jaepieh. Mænngan vihth bååstede golmenjaepien lohkehtæjjaööhpehtæmman jaepien 1973 (sïejhmelohkehtæjjaööhpehtimmie), jïh 1992 raejeste ööhpehtimmie vihth njieljie jaepieh sjïdti (Store Norske leksikon). Saemienlohkehtæjjah daan biejjien amma ovmessie ööhpehtimmielaajroeh åtneme. Maahta gujht aerviedidh doh båarasommes saemienlohkehtæjjah leah sïejhmelohkehtæjjah dan ööhpehtimmien mietie mij tseegkesovvi 1973. Mænngan libie maadthskuvlelohkehtæjjah åådtjeme joekedamme MLØ:se (daaroen GLU) 1. -7. klaasse jïh 5. – 10. klaasse, lektovreööhpehtimmie, praktihkeles pedagogeles ööhpehtimmie (daaroen PPU) jïh faagelohkehtæjjah, mij akte pedagogeles ööhpehtimmie juktie aktegsfaagine ööhpehtidh maadthskuvlesne jïh jåarhkelïerehtimmesne. Jaepien 2017 raejeste maadthskuvlelohketæjjaj ööhpehtimmie jorkese akten vïjhtenjaepien maasterelaajrose. Pryövenasseöörnegh joe orreme såemies learoesijjine . Sæjhta striengkiesåbpoe kvaliteetekrïevenassh jïh krïevenassh jollebe maahtoen bïjre sjïdtedh lohkehtæjjaööhpehtimmieinstitusjovnine. Jienebh dejstie ¶ instistusjovnijste eah NOKUT:n krïevenassem illh mah sijhtieh faamosne årrodh lohkehtæjjaööhpehtimmide 2017 raejeste (Valle jïh Nilsen 2016) Jaepien 1999 professovre Jens-Ivar Nergård aktem moenehtsem stuvri mij NOU:m saemien lohkehtæjjaööhpehtimmien bïjre darjoeji. Saemien lohkehtæjjaööhpehtimmie – ovmessie daajroeaerpievuekieh gaskem. (Samisk lærerutdanning–mellom ulike kunnskapstradisjoner). Daesnie raeriestin aktem jïjtse mieriesoejkesjem saemien lohkehtæjjaööhpehtæmman darjodh. ¶ 5.3 Pedagogeles maahtoe ¶ Daennie tjaalegisnie ibie doh ovmessie ööhpehtimmieh joekehth, men gaajhkide tjöönghkebe dan dïejvesen nualan pedagogeles ööhpehtimmie. Gaajhkine daaletje lohkehtæjjaööhpehtimmine, Saemiedigkie lea saemien faagealmetjh nammoehtamme goh lïhtsegh mieriesoejkesjemoenehtsijstie, mah mieriesoejkesjidie dorjeme. Aadtjen aaj akte jïjtse mieriesoejkesje lea dorjesovveme akten vïjhtenjaepien saemien lohkehtæjjaööhpehtæmman maasterenjieptjesne. ¶ 5.4 Maahtoe saemien gïelesne ¶ Dïhte mubpie åejviemearhketje daennie tjaalegisnie lea goerehtalledh man gellie mah byjjes saemien gïelemaahtoem utnieh saemienlohkehtæjjijste. Daan biejjien krïevenasse jeahta jis edtja saemiengïelesne ööhpehtidh dle tjuara unnemes 30 studijepoengh utnedh saemiengïelesne (seamma goh bieliejaepienstudijume) juktie maanaskuvlesne ööhpehtidh, jïh 60 studijepoengh (jaepiestudijume) juktie noereskuvlesne jïh jåarhkelïerehtimmesne ööhpehtidh. Amma ij leah nuekies realmaahtoem saemiengïelesne utnedh, jalhts saemien lea lohkehtæjjan ietniengïele, seammalaakan goh naaken ij maehtieh nöörjenlohkehtæjjine årrodh jis ajve nöörjen soptseste. Daelie edtja dejtie byjjes krïevenasside jeatjahtehtedh guktie maahtoekrïevenassh eah leah ajve faamosne dejtie aadtjen seehteme lohkehtæjjide, men faamosne gaajhkesidie mah edtjieh lïerehtimmiem vedtedh dejnie ööhpehtimmiefaagine goh saemien, nöörjen, maadte jïh eengelske, v. ööhpehtimmielaakine § 10-2 jïh mieriedimmine ööhpehtimmielaakese kapihtele 14. Aarebi lij nuekies sïejhmelohkehtæjjine årrodh juktie gaajhkine faagine ööhpehtidh maadthskuvlesne, guktie meehti ojhte saemienlohkehtæjjine årrodh bielelen aktem baakoem saemiengïelesne jiehtedh. Jaepien 2025 raajan maahta dispensasjovnh vedtedh, guktie dah mah seehtemem skuvlesne åadtjoeji åvtelen dïhte orre laake faamoem åadtjoeji, såemies astoem utnieh dom byjjes maahtoem vejtiestidh mij lea daerpies juktie maehtedh aktene faagesne ööhpehtidh goh saemien. Daate minngemes ij leah gujht ööhpehtimmielaakesne vihtiestamme, men reaktavåaromem åtna Lohkehtæjjalutnjiemisnie, daate akte reforme mij edtja hoksedh learohkh vielie lierieh (Regjeringen.no). Saemien maajhööhpehtimmielohkehtæjjah lissine maahtoekrïevenassh utnieh mah leah ektiedamme maajhööhpehtimmiedidaktihkese jïh åtnoe teknihkeles dïrregijstie lïerehtimmesne. Daah maahtoekrïevenassh leah vihtiestamme Mierievierhkine saemien maajhööhpehtæmman, jïh gaajhkh maajhööhpehtimmielohkehtæjjah leah tjoereme daam maahtoem vejtiestamme jaepien 2020 åvtelen (Utdanningsdirektoratet.no) ¶ 5.5 Dïedte saemien åvteste lohkehtæjjaööhpehtimmine ¶ Jienebh institusjovnh råålline utnieh gorredidh saemiengïeleldh lohkehtæjjah ööhpehtimmiem vaeltieh. Saemien jïlleskuvle lea badth jarngesne sov saemien lohkehtæjjaööhpehtimmine. Dej studijefaalenassh bielelen lij sïjhteme joekoen geerve årrodh skuvleaajhteridie aktem eensi jïh kvalitatijve hijven saemienlïerehtimmiem faalehtidh dejtie learoehkidie mah reaktam dïsse utnieh. UiT Nöörjen noerhtelisnie universiteete (Norges arktiske universitet) lea ånnetji ånnetji aaj akte vihkeles aktööre sjïdteme juktie lohkehtæjjah saemien gïelemaahtojne ööhpehtidh. Nord universiteete mij sjugniesovvi aktene fusjovnesne Nordlaanten universiteeten, Nesnan Jïlleskuvlen jïh Noerhte-Trööndelagen jïlleskuvlen gaskem, daelie dïedtem åtna dovne julev- jïh åarjelsaemien åvteste lohkehtæjjaööhpehtimmine (doh aarebi institusjovnh Nordlaanten universiteete jïh Noerhte-Trööndelagen jïlleskuvle aktem nasjonaale dïedtem utnin fïereguhten julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelen åvteste lohkehtæjjaööhpehtimmine). Jis mijjieh varke historihkem vuesiehtimmien gaavhtan julevsaemien gïelese vuartasjibie, dellie don baelien Bodø Lærerhøgskole dejtie voestes gïelekuvsjide faalehti 1980-låhkoen, mearan dïhte voestes 30-studijepoengekuvsje eelki tjaktjen 1989. ¶ 5.5.1 Daan beajjetje saemien lohkehtæjjaööhpehtimmiefaalenasse ¶ Saemien jïlleskuvle sïejhmelohkehtæjjaööhpehtimmieh jïh praktihkeles pedagogeles ööhpehtimmiem (PPU) faalehte. UiT Nöörjen noerhtelisnie universiteete noerhtesaemien faalehte goh ammesgïele lohkehtæjjaööhpehtimmesne 5.- 10. klaasse, jïh lektovreööhpehtimmiem dejtie mej saemien ietniengïeline. Nord universiteete maadthskuvlelohkehtæjjaööhpehtimmieh faalehte 1. – 7. klaassese jïh 5. – 10. klaassese jïh PPU maam maahta maahtoevedtije kuvsjine aktanidh julevsaemien jallh åarjelsaemien gïelesne. Jis ohtsijetaalide saemien lohkehtæjjaööhpehtimmide vuartasjibie dah leah muvhten aejkien joekoen vuelege. Studijejaepien 2015-2016 UiT Nöörjen noerhtelisnie universiteete idtji naan ohtsijh utnieh sov vïjhtenjaepien lohkehtæjjaööhpehtæmman integreradamme maasterinie saemien gïelesne (Altaposten 24.2.16), jïh saemien lohkehtæjjaööhpehtimmie Saemien jïlleskuvlesne aaj joekoen vuelege studentetaaligujmie baaverdamme gellie jaepieh. Julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelesne doh saemien gïelekuvsjh eah leah integreradamme lohkehtæjjaööhpehtimmine, jïh dan åvteste ij maehtieh byögkeles statistihkem goh dbh.no. nuhtjedh, juktie taalide veedtjedh. ¶ 5.5.2 Veahka saemien lohkehtæjjaööhpehtimmeste ¶ Noerhtesaemien gïelesne sæjhta geerve årrodh eevre veele vihtiestidh man gellie saamastallijh mah lohkehtæjjaööhpehtimmiem tjïrrehtamme, jïh annje leah barkoeaaltarisnie. Goh aarebi neebneme tjaalegisnie dle mijjieh aerviedibie doh ellen jeanatjommes saamastallije lohkehtæjjah lohkehtæjjaööhpehtimmine mah annje barkeminie, leah ööhpehtimmiem åådtjeme mænngan goh golmenjaepien sïejhmelohkehtæjjaööhpehtimmie sjïehtesjamme sjïdti jaepien 1973. Jïjtsh saemien lohkehtæjjaööhpehtimmieh tseegkesovvin sagke dubpiebasse, jïh Saemien jïlleskuvle tseegkesovvi jaepien 1989. Gellie saamastallije almetjh badth lohkehtæjjaööhpehtimmiem veeltin guhkiem dan åvtelen, jïh naakenh lohkehtæjjaööhpehtimmiem veeltin seamma tïjjen goh saemien gïelekuvsjh veeltin, vuesiehtimmien gaavhtan Oslon Universiteetesne, mearan dïhte universiteete saemien studijefaalenassh faalehti. Lissine dejtie mah leah ööhpehtimmiem vaalteme Saemien jïlleskuvlesne jïh UiT Nöörjen noerhtelisnie universiteetesne saemien lohkehtæjjaööhpehtimmine dej minngemes jaepiej, kandidaath lin maahteme lohkehtæjjaööhpehtimmiem tjïrrehtamme jeatjah learoesijjine seammalaakan goh aarebi buerkiestamme. Daesnie sæjhta geerve årrodh taalh veedtjedh, jallh aerviedimmieh veahkan bïjre darjodh. Dan åvteste statistihke noerhtesaemien gïelese sæjhta våaroeminie utnedh man gellie mah lohkehtæjjine berkieh maadthlïerehtimmesne daan biejjien, jïh taalh dejtie mah leah ööhpehtamme Saemien jïlleskuvlesne jïh UiT Nöörjen noerhtelisnie universiteetene, jïh ij man gellie mah aalkoelisnie ööhpehtimmiem åadtjoejin ållesth dejnie ovrehte 20 learoesijjine mah lohkehtæjjaööhpehtimmiem Nöörjesne faalehtieh. Julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelese lohkehtæjjalåhkoe lea ånnetji vueliehkåbpoe, jïh tjaalegen tjaelije maahtoebyjresidie hijvenlaakan damta. Daesnie veele daajroem utnebe man gellie julev- jïh åarjelsaemien saamastallijh mah lohkehtæjjaööhpehtimmiem utnieh, jïh man gellie mah lohkehtæjjine berkieh. ¶ 5.4.3 Joekedimmie kaarri jïh nyjseni gaskem ¶ Lohkehtæjjabarkoe akte barkoe jïjnjh nyjsenigujmie. Man vuelhkiekåbpoe klaassedaltese man vaeniehkåbpoe kaarrh dovne ööhpehtimmesne jïh dej gaskem mah lohkehtæjjine berkieh. Abpe laantesne 80 prosenth dejstie lohkehtæjjijste 1. – 7. klaassesne leah nyjsenh, mearan ånnetji vueliehkåbpoe klaassedaltesidie 5. - 10. Joekedimmie kaarri jïh nyjseni gaskem saemienlohkehtæjjaj luvnie lea enn nåakebe. ¶ Figuvre 5.1 stoerre jeerehtsh kandidaatelåhkosne vuesehte mah saemien lohkehtæjjaööhpehtimmiem illeme jaepeste jaapan. UiT Nöörjen noerhtelisnie universiteete ij annje kandidaath utnieh illeme saemien lohkehtæjjaööhpehtimmine dan åvteste studijeprogramme ij leah gååvnesamme nuekies jaepieh annje. Nord universiteete ij leah aktem jaepiem gååvnesamme annje, jïh dej aarebi institusjovnh, Universiteete Nordlaantesne, Nesnan jïlleskuvle jïh Noerhte-Trööndelagen jïlleskuvle, leah lohkehtæjjaööhpehtimmieh åtneme gaajhkesh dovnesh, men eah sjïere saemien lohkehtæjjaööhpehtimmieh. Gosse mijjieh dejtie ovmessie gïeledåehkide vuartasjibie sïjhtebe vuejnedh man gellie ööhpehtamme lohkehtæjjah mah gååvnesieh julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelesne. ¶ 5.5.5 Learohketaale ¶ Skuvlejaepien 2015-2016 learohkh Nöörjesne saemienlïerehtimmiem utnin maadthskuvlesne. Daejstie 1935 noerhtesaemien utnin voestes- jïh mubpiengïelesne. Julevsaemien gïelesne 113 learohkh lïerehtimmiem utnin. Åarjelsaemien gïelesne learohketaale lea 116 voestesgïelesne jïh mubpiengïelesne. Tjåanghkan 86 tjïelth jïh njieljie frijjeskuvlh jïh golme staateles skuvlh saemienlïerehtimmiem utnieh Nöörjesne. Daate lea 21 prosenth Nöörjen tjïeltijste jïh låhkoe skuvlijste learohkigujmie saemien gïeline faagegievelsne lea læssanamme iktemearan Nöörjesne. ¶ 5.5.6 Lohkehtæjjafaamoeh ¶ Daennie boelhkesne låhkoem lohkehtæjjijste vuartasjibie mah saemien gïelesne ööhpehtieh maadthskuvlesne jïh jåarhkelïerehtimmesne. Muvhth lohkehtæjjah bielietïjjen berkieh, men ibie dej gaskem joekehth mah barkoem utnieh ellies- jallh bielietïjjen. Daate sæjhta jiehtedh jaepiebarkoelåhkoe lea ånnetji vueliehkåbpoe goh låhkoe lohkehtæjjaseehtemijstie. Sïjhtebe aaj daesnie vuartasjidh man gellie daejstie mah pedagogeles ööhpehtimmiem utnieh jïh man gellie lohkehtæjjah mah eah byjjes ööhpehtimmiem utnieh. Sïjhtebe aaj lohkehtæjjaj maahtoem saemiengïelesne buerkiestidh. Daesnie fokusem bïejebe man gellie daejstie lohkehtæjjijste mah jåarhkeööhpehtimmiem saemiengïelesne utnieh. Jåarhkeööhpehtimmie maahtoem vadta, dïhte lea kuvsjh mah studijepoengem vedtieh, mohte minngieööhpehtimmie mij ij studijepoengem vedtieh. Daesnie ajve jåarhkeööhpehtæmman saemiengïelesne vuartasjibie. Mijjieh daejrebe jeenjesh saemienlohkehtæjjaj maahtoen mietie gihtjie gellede lehkeste, jïh jis edtjebe aktem aarvehtsem darjodh man gellie saemienlohkehtæjjah mah leah daerpies båetijen aejkien, tjoerebe aaj aktem aarvehtsem utnedh man jeenjesh mah lohkehtæjjine orrijieh. ¶ 5.5.7 Fiejliegaaltijh ¶ Dïhte statistihke maam lahtestibie daennie tjaalegisnie ij leah aarebi bæjhkoehtamme. Tjaalegen tjaelije lea jïjtje tjoereme taalide veedtjedh jïh daan sjïekenisnie ovrehte bijjelen 80 tjïeltigujmie jïh ööhpehtimmieinstitusjovnigujmie gaskesadteme. Daejrebe hov man gellie mah ööhpehtimmiem utnieh saemien lohkehtæjjainstitusjovnijste. Byögkeles statistihke dbh:ste dam vuesehte. Mijjieh aaj daejrebe man gellie tjïelth mah saemienlïerehtimmiem faalehtieh. Daah taalh leah veedtjeme dejstie golme noerhtemes Fylhkenålmijste. Tromsen jïh Nordlaanten fylhkenålmah tæjmoeh vedtieh saemienlïerehtæmman sijjen tjïeltine, mearan Finnmaarhken fylhkenålma tæjmoeh vadta dovne sov fylhkese jïh gaajhkide tjïeltide Noerhte-Nöörjen ålkolen. Ij leah naan reliabele ryöknedimmievuekie mij vuesehte man gellie mah lohkehtæjjaööhpehtimmiem vaalteme jeatjah learoesijjine jïh saemien gïelekuvsjine aktene dejstie sijjijste mah dam faalehtieh. Akte lohkehtæjja lij gujht maahteme sov pedagogeles ööhpehtimmiem vaeltedh Stavangerisnie jïh gïelekuvsjem vaadtseme Tromsesne vuesiehtimmien gaavhtan. Julev- jïh åarjelsaemien gïelese tjaalegen tjaelije lea ellies bijjieguvviem ribleme. Daesnie tjaelije doh jeanatjommes saemienlohkehtæjjah damta. Dïhte noerhtesaemien lohkehtæjjabyjrese sagke jienebh åtna. Daesnie ij gåaredh dejtie veele taalide vihtiestidh. Dan åvteste sïjhtebe noerhtesaemien gïelese ajve vuartasjidh dejtie mah raaktan lohkehtæjjine berkieh daan biejjien, jïh dej pedagogeles jïh gïeleldh maahtoem buerkiestidh. Prosenten mietie maahta sån aerviedidh ovrehte seamma jïjnjh lohkehtæjjah barkosne orrijieh goh julevsaemien jïh åarjelsaemien dajvesne. Lissine dejtie mah saemiengïelesne ööhpehtieh, dle noerhtesaemien gïelesne gellie saamastallije lohkehtæjjah mah ajve jeatjah faagine ööhpehtieh. Joekoen Guovdageaidnun jïh Karasjohken tjïeltine mah tjåanghkan ovrehte govhteluhkieh saamastallije lohkehtæjjah utnieh mah eah saemiengïelesne ööhpehth. Dah eah meatan ryöknesovvh daennie statistihkesne goh ööhpehtæjja gïelesne. ¶ 5.6 Åarjelsaemien ¶ Åarjelsaemien lïerehtimmie Nöörjesne faalasåvva åajvahkommes govhte skuvlijste, GaskeNöörjen saemieskovle, Åarjel-saemiej skuvle Snåasesne, Praahken byjjenimmie- jïh voengejarnge, Raarvihken skuvle, Röörosen jåarhkeskuvle (Aajege) jïh Kråangken jåarhkeskuvle. Doh jeanatjommes dovne lïerehtimmiem skuvlesne, maajhööhpehtimmiem, gïelebiesieh jïh mïnneden lohkehtæjjam vedtieh. Lissine daejtie skuvlide, göökte skuvlh lohkehtæjjah åarjelsaemien gïelesne utnieh skuvlesne. Maadthskuvledaltesisnie 22 lohkehtæjjah saemien gïelelïerehtimmiem vedtieh. 16 dejstie pedagogeles ööhpehtimmiem utnieh jïh seamma låhkoe, amma 16 jåarhkeööhpehtimmiem utnieh saemien gïelesne. Lissine daejtie taalide golme åarjelsaemien saamastallije almetjh mah lohkehtæjjaööhpehtimmiem utnieh, men eah lohkehtæjjine barkh daan biejjien. Gaskemedtien aaltere maadthskuvlen lohkehtæjjide lea 44 jaepieh. ¶ Jåarhkelïerehtimmesne gaektsie lohkehtæjjah åarjelsaemien gïelesne ööhpehtieh. Gaajhkesh pedagogeles ööhpehtimmiem utnieh jïh gaajhkesh aaj jåarhkeööhpehtimmiem utnieh åarjelsaemien gïelesne. Jeatjah baakoejgujmie joekoen jolle maahtoe åarjelsaemien lohkehtæjjaj gaskem jåarhkelïerehtimmien sisnjelen. Gaskemedtien aaltere åarjelsaemien lohkehtæjjide lea 45 jaepieh. Gaajh vaenie lohkehtæjjah åarjelsaemien gïelesne mah aaltereraastem jeksieh dej minngebi jaepiej, men sæjhta joekoen jïjnjh årrodh mah dam darjoeh dej mubpiej luhkie jaepiej. Mijjieh sïjhtebe bååstede båetedh dåårrehtimmiedaerpiesvoetese mænngan daennie tjaalegisnie. ¶ 5.7 Julevsaemien ¶ Maadthskuvlesne gaektsie lohkehtæjjah julevsaemien gïelesne ööhpehtieh. Govhte dejstie pedagogeles maahtoem utnieh jïh govhte aaj jåarhkeööhpehtimmiem utnieh julevsaemien gïelesne. ¶ Gaskemedtien aaltere julevsaemien lohkehtæjjide maadthskuvlesne lea 49 jaepieh. Daesnie såemies lohkehtæjjah mah mahte aadtjen ööhpehtimmiem illeme, mearan jïjnjh lohkehtæjjah leah bijjelen 60 jaepieh. Sæjhta dan åvteste akte stoerre daerpiesvoete årrodh lohkehtæjjah julevsaemien gïelemaahtojne dåårrehtidh dej båetiji jaepiej. ¶ Jåarhkelïerehtimmien sisnjelen tjïjhtje lohkehtæjjah julevsaemien gïelesne ööhpehtieh. Golme dejstie pedagogeles ööhpehtimmiem utnieh, govhte jåarhkeööhpehtimmiem julevsaemien gïelesne utnieh. ¶ Gaskemedtien aaltere julevsaemien lohkehtæjjide jåarhkelïerehtimmesne lea 39,25 jaepieh. Daate vueliehkåbpoe goh maadthskuvlese, jïh dïhte dan åvteste jienebh dejstie eah pedagogeles ööhpehtimmiem utnieh. ¶ Abpe luhkie julevsaemien almetjh pedagogeles maahtoem utnieh, men eah saemienlohkehtæjjine barkh dan biejjien. Amma jienebh mah pedagogeles ööhpehtimmiem utnieh jïh eah ööhpehth goh dah mah ööhpehtieh. Mijjieh bååstede båetede dïsse aaj mænngan tjaalegisnie. ¶ 5.8 Noerhtesaemien ¶ Maadthskuvlesne 189 lohkehtæjjah mah noerhtesaemien gïelesne ööhpehtieh. Dejstie 91 prosenth pedagogeles ööhpehtimmiem utnieh. 124 (65 prosenth) jåarhkeööhpehtimmiem saemien gïelesne utnieh. Reeremedajvesne doh ellen jeanatjommes lohkehtæjjah dovne pedagogeles ööhpehtimmiem jïh jåarhkeööhpehtimmiem utnieh saemien gïelesne. ¶ Jåarhkelïerehtimmesne jienebh nuerebe lohkehtæjjah vuejnebe. Bijjelen 40 % prosenth leah nuerebe goh 40 jaepieh, mij sæjhta jiehtedh akte stoerre låhkoe lohkehtæjjijste nov sån gellie luhkie jaepieh aajmene utnieh lohkehtæjjabarkosne. Seamma tïjjen mahte akte lehkie lohkehtæjjijste bijjelen 50 jaepieh, mij sæjhta jiehtedh læjhkan sæjhta akte stoerre dåårrehtimmiedaerpiesvoete årrodh noerhtesaemien lohkehtæjjijste jåarhkelïerehtimmesne. Goh mijjieh figuvrijste bijjielisnie vuejnebe noerhtesaemien lohkehtæjjah leah dah mej jollemes pedagogeles maahtoe. Daate maahta gelliej fåantoej gaavhtan årrodh. Voestegh dle sagke jienebh noerhtesaemien almetjh Nöörjesne guktie aalkoelisnie sæjhta aelhkebe årrodh noerhtesaemien lohkehtæjjah dåårrehtidh. Lissine jïjtsh noerhtesaemien lohkehtæjjaööhpehtimmieh orreme, mearan julev- jïh åarjelsaemien dajvesne dle daerpies orreme saemien gïelem lohkedh lissine lohkehtæjjaööhpehtæmman jis sæjhta saemienlohkehtæjjine sjïdtedh. ¶ 5.9 Stoerre joekehtse tjïelti gaskem ¶ Akte tjïelke joekehtse ovmessie tjïelti gaskem gosse lea dåårrehtimmien bïjre saemien lohkehtæjjijste. Ij leah naan ierielimmie jienebh saemiengïeleldh lohkehtæjjah reeremetjïeltine, jïh iemie daerpiesvoete lea stööremes daesnie. Aaj vååjnoe goh reeremetjïelth vaenebh haestemh utnieh orre lohkehtæjjah dåårrehtidh goh jeatjah tjïelth utnieh. Naemhtie joekoen noerhtesaemien dajvesne. Guovdageaidnun jïh Karasjohken tjïelth jeenjemes lohkehtæjjah utnieh mah saemiengïelesne ööhpehtieh, unnemes 35 lohkehtæjjajgujmie fïerhtene daejstie tjïeltijste. Goh aarebi neebneme dah tjïelth lissine gellie saamastallije lohkehtæjjah utnieh mah eah saemiengïelesne ööhpehth. Dennie mubpene gietjesne dle 16 tjïelth mah ajve aktem saemienlohkehtæjjam utnieh. Daate akte vuelege taale mij ierele, jïh saemienlïerehtimmien gaavhtan dle hijven doh jeanatjommes tjïelth vielie goh aktem saemienlohkehtæjjam utnieh dan åvteste dellie lïerehtimmiefaalenasse ij dan prååsehke sjïdth. Man guhkebe akte tjïelte lea aktede reeremetjïelteste man stuerebe haestemh leah lohkehtæjjah dåårrehtidh. Seamma tïjjen vuesiehtimmieh gååvnesieh tjïeltine reeremedajven ålkolen mah hijvenlaakan lyhkesamme lohkehtæjjah dåårrehtidh dan åvteste dej akte tjïelke strategije dåårrehtæmman, jïh ovmessie skraejrieh nuhtjieh juktie lohkehtæjjah jïjtsasse giesedh . Aarebi goerehtimmieh vuesiehtieh tjïelth mah saemienlohkehtæjjah inkluderadieh dennie sïejhme pedagogeles barkijedåehkesne skuvlesne, buerebelaakan sijjen saemienlohkehtæjjah utniehtieh goh tjïeltine gusnie saemienlohkehtæjjah ajve oktemierien berkieh. ¶ 5.10 Lohkehtæjjaveahka ¶ Gellede lehkeste jeahtasåvva lohkehtæjjaveahka jïh kvaliteete skuvlesne leah lïhke gårreldihkesne. Daate sæjhta jiehtedh kvaliteete skuvlesne hov læssene jis jienebh lohkehtæjjah seehtesuvvieh. Rïektesisnie maahta sån geervebe årrodh goh naemhtie, dan åvteste Nöörje naa jolle lohkehtæjjaveahkam åtna, jïh ij leah njueniehkisnie orreme hijven illedahkigujmie PISAgoerehtimmine. Mijjieh aaj daesnie vuajneme Noerhte-Nöörjen akte jollebe lohkehtæjjaveahka goh laanten gaskemedtie. Aktene fïerske goerehtimmesne jåarhkelïerehtæmman dle Ekonomeles dotkemejarnge Nöörjen teknihkeles eatnemedaejremes universiteetesne kvaliteetem jåarhkeskuvlesne vuartasjamme, stillemen mietie Maahtoedepartemeenteste. Dam mööleme viehkine tjïjhtje indikatovrijste goh skuvlepoengh maadthskuvleste, tjïrrhstraejmie, karakteerh jnv. Daesnie Noerhte-Nöörje nåake illedahkh kvaliteeten bïjre åådtje viertiestamme dejnie jeatjah laantine . Læjhkan maahta hov jiehtedh lohkehtæjjaveahka jïjnjem soptseste vierhtietsiehkien bïjre skuvlesne, jïh bielelen vierhtieh sæjhta krïevije årrodh hijven lïerehtimmieilledahkh jaksedh. Jïjnjh tjïelth, joekoen saemien gïelen reeremedajven ålkolen, jiehtieh dah jïjnjem tjabreminie nuekies lohkehtæjjah skååffedh saemiengïelesne. NOU 2000:3 Saemien lohkehtæjja-ööhpehtimmie jeahta: ¶ \"….saemien skuvle tjuara lohkehtæjjah nuhtjedh mah byjjes pedagogeles ööhpehtimmiem fååtesieh. Gosse akte dagkeres tsiehkie guhkiem vaasa, dellie dïhte akte nåake gievlie sjædta saemien skuvlese. Doh pedagogh byjjes ööhpehtimmine aktem lissie nipkemem åadtjoeh dan åvteste dah tjuerieh lohkehtæjjah bïhkedidh mah eah byjjes ööhpehtimmiem utnieh.\" (s.149) ¶ Goh mijjieh libie vuajneme daennie tjaalegisnie dle annje dïhte saemien skuvle aktem stuerebe låhkoem lohkehtæjjijste åtna bielelen faageööhpehtimmie, men læjhkan maahta aerviedidh daate akte unnebe dåeriesmoere goh aarebi, joekoen noerhtesaemien dajvesne låhkoe lea vuelege. Goh mijjieh aaj sïjhtebe vuejnedh dle seamma tïjjen maehtebe bïlledh låhkoe lohkehtæjjijste bielelen byjjes ööhpehtimmie saemien skuvlesne vihth sæjhta læssanidh jis ibie saemienlohkehtæjjah verkebe ööhpehth goh mijjieh dorjeme dej minngemes jaepiej. ¶ Tabelle 5.8 vuesehte dïhte ållesth låhkoe lohkehtæjjijste mah saemiengïelesne ööhpehtieh lea 278. Daejstie 84 prosenth lohkehtæjjah noerhtesaemien gïelesne. Vïjhte prosenth leah lohkehtæjjah julevsaemien gïelesne jïh 11 prosenth åarjelsaemien gïelesne. ¶ 79 prosenth lohkehtæjjijste maadthskuvlesne ööhpehtieh. ¶ 5.11 Dåårrehtimmiedaerpiesvoeth ¶ Aktem eevre vihties dåårrehtimmiedaerpiesvoetem vihtiestidh saemienlohkehtæjjide dej minngebi luhkie-göökteluhkie jaepiej ij gåaredh darjodh. Akte aerviedimmie tjuara gellie mujvies faktovrh krööhkestidh goh learohketaaleevtiedimmie, man gellie lohkehtæjja mah barkoem orrijieh aaltereraasten åvtelen, ööhpehtimmie lohkehtæjjijste, öörnedimmie saemienlïerehtimmeste åvtese jnv. ¶ Læjhkan gåarede aktem prognosem aerviedidh mij våaroeminie åtna maam mijjieh vuejnebe learohketjaalen sisnie, jïh man gellie saemieh mah staaride juhtieh. Lissine daejrebe dovne Lohkehtæjjalutnjeme jïh mierievierhkie saemien maajhööhpehtæmman sijhtieh daerpiesvoetem lissiehtidh pedagogeles ööhpehtæmman saemienlohkehtæjjide, jïh jåarhkeööhpehtimmiedaerpiesvoetese saemien gïelesne. Mijjieh aaj vuesiehtamme man gellie mah lohkehtæjjine orrijieh julev- jïh åarjelsaemien dajvesne jïh daate mijjese jeahta mijjieh tjoerebe jienebh lohkehtæjjah ööhpehtidh goh dïhte nominelle daerpiesvoete jeahta. Mijjieh aaj aktem ohtje daajroem utnebe aalteren bïjre saemienlohkehtæjjaj gaskem, mij maahta maam akt jiehtedh mejtie mijjieh boelvemålsomi uvte tjåadtjobe saemien lohkehtæjjaj gaskem. ¶ Man åvteste dåårrehtimmie saemienlohkehtæjjijste vihkeles? ¶ Laake maadthskuvlen jïh jåarhkelïerehtimmien bïjre (ööhpehtimmielaake) § 6-2 vihteste: ¶ «Saemien dajvine gaajhkesh maadthskuvleaaltarinie reaktam utnieh lïerehtæmman saemien gïelesne jïh saemien gïelen tjïrrh. ¶ Saemien dajvi ålkoli unnemes luhkie learohkh aktene tjïeltesne mah lïerehtimmiem saemien gïelesne jïh saemien gïelen tjïrrh sijhtieh, reaktam utnieh dagkeres lïerehtæmman dan guhkie unnemes govhte learohkh aajmene dåehkesne» ¶ § 6-3 jeahta: ¶ « Saemieh jåarhkelïerehtimmesne reaktam lïerehtæmman saemien gïelesne utnieh. ¶ Departemeente maahta mieriedimmieh vedtedh jeatjah vuekiej bïjre dagkeres lïerehtæmman gosse lïerehtimmie ij maehtieh vadtasovvedh sjiehteles ööhpehtimmiebarkijigujmie skuvlesne.» ¶ Goh mijjieh vuejnebe dle gaajhkh saemien learohkh aktem sjïere reaktam saemienlïerehtæmman utnieh, jïh dah mah saemien dajvine årroeminie aaj reaktam lïerehtæmman utnieh saemien gïelen tjïrrh. Juktie gorredidh skuvleaajhterh maehtieh lïerehtimmiem laaken mietie vedtedh reakta-learoehkidie, jïh naemhtie byögkelesvoeten åeliedimmieh illedh saemien learohki vööste, dle eevre daerpies nuekies dåårrehtimmiem gorredidh saemiengïeleldh lohkehtæjjijste. Jis ij dam juridihkeles bieliem krööhkesth dle jïjnjh jeatjah argumeenth man åvteste aaj vihkeles. Todal jïh Öözerk tjïertestieh lea vihkeles dovne pedagogeles, psykologeles jïh histovrijes fåantoej gaavhtan (Todal jïh Öözerk 1996, s. 17 ff ). Gaskem jeatjah guektiengïeleldh lïerehtimmie learohki kognitijve gïelehaalvemem gorrede, akte positijve vuajnoe jïjtsistie jïh kultuvrelle evtiedimmie. Saemiengïeleldh kandidaath lohkehtæjjaööhpehtimmide dåårrehtidh lea akte stoerre haesteme orreme. Jieniebinie sïjsetsaekieminie ij leah ohtsijh orreme saemien lohkehtæjjaööhpehtæmman Saemien jïlleskuvlesne. Golme jaepieh UiT Nöörjen noerhtelisnie universiteete lea vïjhtenjaepien lohkehtæjjaööhpehtimmiem faalehtamme maasterinie saemien gïelesne. Ij akt dah leah ohtsijh studijasse åtneme . Tïjjen åvtese dle saemien learohki reaktah lïerehtæmman saemien gïelesne tjarke håvhtadamme, jis dåårrehtimmie saemien lohkehtæjjaööhpehtimmide ij læssenh. Raeriestimmiej nuelesne tjaalegen minngiegietjesne sæjhta råajvarimmide tjuvtjiedidh mah maehtieh dorjesovvedh juktie saemien nænnoestehtedh lohkehtæjjaööhpehtimmine. Julev- jïh åarjelsaemien dajvesne ij leah nuekies saemiengïeleldh faagealmetjigujmie learoesijjine juktie tjïelke saemiengïeleldh lohkehtæjjaööhpehtimmieh faalehtidh. Sæjhta sån aaj fer vaenie ohtsijh årrodh akten eventuelle saemiengïeleldh lohkehtæjjaööhpehtæmman. Vaallah mieriesoejkesjh saemien lohkehtæjjaööhpehtimmide leah dan hijvenlaakan sjïehteladteme orreme akten eventuelle julev- jïh åarjelsaemien lohkehtæjjaööhpehtæmman. Daelie orre mieriesoejkesjem dorjeme akten vïjhtenjaepien saemien lohkehtæjjaööhpehtæmman. Daesnie akte raajese båateme mij edtja fleksibiliteetem vedtedh juktie julev- jïh åarjelsaemien lohkehtæjjaööhpehtimmiem tseegkedh. \" Åejvieööhpehtimmiegïele saemien maadthskuvlelohkehtæjjaööhpehtimmesne lea saemien. Maahta daam njoelkedassem hiejhtedh dastegh praktihkeles jallh jeatjah vihkeles fåantoeh gååvnesieh\" ¶ raeriestimmesne mieriesoejkesjasse tjåådtje . Lissine dle gujht jïjnjh saemienlohkehtæjjah sijhtieh sijjen lohkehtæjjaööhpehtimmiem vaeltedh jeatjah learoesijjine båetijen aejkien. Dan åvteste hijven Saemiedigkie nuepiem åtneme saemien tjirkijh raeriestidh dejtie ovmessie nasjonaale mieriesoejkesjemoenehtsidie lohkehtæjjaööhpehtimmide. Dej lohkehtæjjataali mietie mejtie mijjieh daennie tjaalegisnie vuajneme, dle maehtebe guarkedh akte stoerre låhkoe saemienlohkehtæjjijste fååtese Nöörjesne. Guktie tsiehkie lea, dle raaktan eevre geerve guarkedh dan gåhkese mijjieh daejrebe dle gaajhkh learohkh mah saemienlïerehtimmiem sijhtieh, dam sijjen tjïeltesne jallh maajhööhpehtimmien tjïrrh åadtjoeh. Akte tjïelke suajmanimmie orreme gosse lea dåårrehtimmien bïjre orre saemien lohkehtæjjijste, guktie jis dïhte ij jarkh dellie lohkehtæjjavaanoe sæjhta læssanidh jaepiej åvtese. Tsiehkie lea vïerremes julevsaemien gïelese gusnie lohkehtæjjavaanoe joe lea geerve, jïh maahta aerviedidh dïhte sagke vïerrebe sjædta. Dïhte dan åvteste dan jïjnjh lohkehtæjjah barkosne orrijieh julevsaemien dajvesne. Jis akte dagkeres lohkehtæjjavaanoe lij gååvnesamme akten jeatjah faagese skuvlesne dellie seapan stoerre nasjonaale barkoeh orreme juktie hoksedh dåårrehtimmie lohkehtæjjijste læssani. Daan biejjien ij leah naan nasjonaale strategije juktie dåårrehtimmiem lissiehtidh saemiengïeleldh lohkehtæjjijste. Daate sæjhta jiehtedh daelie vielie saahtlaaketje jïh flaks mah muenieh mejtie lohkehtæjjah åtna, juktie learohki reaktah lïerehtæmman illedh. Ibie maehtieh veanhtadidh åejvieladtjh buektiehtieh saemien learohki reaktam lïerehtæmman saemiengïelesne illedh båetijen aejkien jis dåårrehtimmie saemiengïeleldh lohkehtæjjijste ij tjarke læssenh. Taali mietie tjuara ööhpehtidh 1,5 lohkehtæjjah fïerhten jaepien åarjelsaemien dajvesne dej minngebi luhkie- göökteluhkie jaepiej jis edtja seamma lohkehtæjjalåhkoem utnedh goh daan biejjien. Julevsaemien dajvesne tjuara aktem lohkehtæjjam ööhpehtidh fïerhten mubpien jaepien. Men dan jïjnjh lohkehtæjjah joe daan biejjien fååtesieh, guktie julevsaemien dajvesne tjuara sån ovrehte seamma jïjnjh lohkehtæjjah ööhpehtidh goh åarjelsaemien gïelesne. Daate aaj dan åvteste dan joekoen jïjnjh julevsaemien lohkehtæjjah lohkehtæjjine orrijieh. Noerhtesaemien gïelesne tjuara 90 lohkehtæjjah ööhpehtidh maadthskuvlese dej minngebi 20 jaepiej. Jåarhkelïerehtæmman noerhtesaemien gïelesne tjuara ovrehte 25 lohkehtæjjah ööhpehtidh dej minngebi 20 jaepiej juktie daan beajjetje lohkehtæjjataalem tjåadtjoehtidh. ¶ Seamma tïjjen vihkeles tjïertestidh daate lea prognosh mah våaroeminie utnieh learohketaale saemien gïelesne lea naa jïebne. Stoerre nuepieh ihke learohketaale sæjhta læssanidh jaepiej åvtese, jïh dellie daerpiesvoete saemienlohkehtæjjide seamma jïjnje læssene. Lissine maahta jarkelimmieh sjïdtedh ööhpehtimmielaakesne. Naan tjïelth\/fylhkentjïelth vuarjesjeminie faalenassem vedtedh gaajhkide learoehkidie saemienlïerehtimmien bïjre. Daate sæjhta jienebh saemienlohkehtæjjah krïevedh. Saemien gïelemoenehtse raereste jis golme learohkh lïerehtimmiem saemiengïelesne sijhtieh reeremedajven ålkolen, dah edtjieh reaktam dïsse utnedh. Daate sæjhta aaj daerpiesvoetem lissiehtidh jieniebidie lohkehtæjjide . Saemiengïeleldh lohkehtæjjah aktem maahtoem utnieh man mietie gihtjie jieniebinie sijjine goh ajve skuvlevierhkesne. Gosse akte lohkehtæjjaööhpehtimmie daan biejjien vïjhte jaepieh vaasa jïh mijjieh libie gïehtjedamme man gellie saemiengïeleldh kandidaath mah leah ööhpehtimmesne daelie, dellie vuejnebe mijjieh ibie lïhkebisnie dejstie taalijste mah leah daerpies juktie seamma veahkam utnedh jaepiej åvteste. Dan åvteste byöroe seamma tïjjen goh saemiengïeleldh kandidaath lohkehtæjjaööhpehtimmide dåårrehteminie aaj nuepide nænnoestehtedh ihke ööhpehtamme lohkehtæjjah buerebelaakan maehtieh nuekies maahtoem saemiengïelesne vejtiestidh guktie dah maehtieh gïelesne ööhpehtidh. ¶ 5.12 Visjovne akten julev- jïh åarjelsaemien lohkehtæjjaööhpehtimmien bïjre ¶ Bijjielisnie premissh leah neebnesovveme akten eventuelle julev- jïh åarjelsaemien lohkehtæjjaööhpehtæmman. Joekoen åarjelsaemien dajvesne dle gellie jaepieh aktem jïjtse lohkehtæjjaööhpehtimmiem sïjhteme. Gelliej fåantoej gaavhtan dle ij dam buektiehtamme daan mearan. Gosse Nordlaanten universiteete jïh Nesnan jïh Noerhte-Trööndelagen jïlleskuvlh fusjoneradin Nord Universiteetese orrejaepien, gaajhkh golme institusjovnh lohkehtæjjaööhpehtimmieh utnin guktie dïhte pedagogeles faagebyjrese dennie orre universiteetesne tjarke læssani. Daelie aaj aktem nasjonaale dïedtem åadtjoeji dovne julevsaemien jïh åarjelsaemien åvteste lohkehtæjjaööhpehtimmine. Guktie jeahtasåvva orre mieriesoejkesjisnie saemien vïjhtenjaepien maadthskuvlelohkehtæjjaööhpehtæmman dle dïhte rïhpeste ihke akte jïjtse julev- jïh åarjelsaemien lohkehtæjjaööhpehtimmie tseegkesåvva Nord universiteetesne. Akte dagkeres ööhpehtimmie lij gujht maahteme aktem studijemaallem aalkoelisnie utnedh gusnie jïjnjh dejstie studijijstie nöörjen gïelesne tjïrrehte, jïh lissine julev-jallh åarjelsaemien gïelem veeljie 30 jallh 60 studijepoengigujmie, mejtie sæjhta 1. – 7. daltesisnie jallh noeredaltesisnie ööhpehtidh. Lissine ööhpehtimmie maahta saemien kultuvredaajroem utnedh goh akte skuvlerelevaante faage. Tjuara leavloem bïejedh saemien pedagogihkese jïh didaktihkese dagkeres ööhpehtimmesne. Ij leah naan juerie akte dagkeres ööhpehtimmie lij sïjhteme julev- jïh åarjelsaemien lïerehtimmiem nænnoestehtedh dovne kvaliteeten jïh kvantiteeten bïjre. Learohkh sïjse tsaekedh fïerhten jaepien lij sïjhteme geerve årrodh, men lij gåaradamme aktem golmenjaepien syklusem utnedh, gusnie doh saemien gïelefaalenassh synkroniseradamme sjïdtin lohkehtæjjaööhpehtimmine juktie normeradamme progresjovnem gorredidh. Mijjieh bååstede disse båetebe raeriestimmiej nuelesne. ¶ 5.13 Galhkuve ¶ Daennie tjaalegisnie libie vuartasjamme lohkehtæjjaveahkese saemienlïerehtimmesne jïh dam pedagogeles jïh gïeleldh maahtoem saemienlohkehtæjjide goerehtalleme. Mijjieh aaj aktem prognosem dorjeme gusnie aervede guktie lohkehtæjjaveahka maahta sjïdtedh båetiji jaepiej, jïh mej råajvarimmiejgujmie daerpies nïerhkedh juktie saemien lïerehtimmiem nænnoestehtedh jïh evtiedidh. Kruepieslaakan vuajneme dle ånnetji jollebe lohkehtæjjaveahka saemien lïerehtimmien sisnjelen goh jeatjah lïerehtimmesne Nöörjesne, men stoerre jeerehtsh dej saemien gïeledåehkiej gaskem. Dïhte stoerre jienebelåhkoe saemienlohkehtæjjijste jolle maahtoem utnieh dovne pedagogeles jïh saemienfaageles, men annje ånnetji vueliehkåbpoe pedagogeles maahtoe goh jeatjah lohkehtæjjabarkosne. Akte joekoen stoerre bielie saemienlohkehtæjjijste jåarhkeööhpehtimmiem utnieh saemiengïelesne. Åeniebasse ij maehtieh jiehtedh gaskemedtien aaltere saemienlohkehtæjjide lea ååpsen jolle, men seamma tïjjen dle gellie jaepieh ååpsen vuelege dåårrehtimmie saemiengïeleldh saemienlohkehtæjjijste, mah vihth sijhtieh darjodh skuvleaajhterh geervebe nuepieh åadtjoeh reaktide saemien learoehkidie illedh. ¶ 5.14 Raeriestimmieh ¶ Byöroe buektiehtidh guktie jienebh syökoeh lohkehtæjjaööhpehtimmide. Byöroe eksamineradimmiem saemiengïeleldh lohkehtæjjijste sagke buerebe premijeradidh universiteetide jïh jïlleskuvlide goh daan biejjien. ¶ Byöroe nuepide nænnoestehtedh maahtoem saemien gïelesne vejtiestidh dejtie lohkehtæjjide mah ööhpehtimmiem utnieh. Byöroe buerebe stipendeöörnegh vuarjasjidh saemiengïeleldh lohkehtæjjastudentide. ¶ Nord universiteete byöroe julev- jïh åarjelsaemien lohkehtæjjaööhpehtimmiem tseegkedh. ¶ Saemien maajhööhpehtimmielohkehtæjjah byöroeh maahtoelutnjemem åadtjodh jienebeguejmielïerehtimmesne, guktie gorrede gaajhkh saemien learohkh saemienlïerehtimmiem åadtjoeh jalhts saemien lohkehtæjjah fååtesieh. Skuvleaajhterh jïh Fylhkenålmah byöroeh strategeles soejkesjh evtiedidh juktie gorredidh gaajhkh saemienlohkehtæjjah byjjes maahtoekrïevenassh illieh 2025 åvtelen (jïh 2020 åvtelen maajhööhpehtimmielohkehtæjjide, Mieriesoejkesjen mietie saemien maajhööhpehtæmman). ¶ Tjuara learoevierhtieh våajnoes darjodh guktie saemienlohkehtæjjah gaajhkh gaavnoes vierhtieh utnieh juktie bööremes gïelelïerehtimmiem faalehtidh. ¶ Byöroe vuarjasjidh mejtie gåarede göökte learoesoejkesjh evtiedidh voestesgïeline, akte learoehkidie reeremedajvesne jïh akte learoehkidie reeremedajven ålkolen dan åvteste daan beajjetje soejkesje ij daarpesjh gaajhkesidie sjïehtedh, goh årromesijjie. ¶ Byöroe refusjovneåasam saemienlïerehtæmman lissiehtidh akten njeaptjan mij doh tjïelke maaksoeh lïerehtæmman vuesehte. Dellie tjïelth buerebelaakan maehtieh guhkiebasse soejkesjidh, jïh jïjtje råajvarimmiejgujmie aelkedh juktie saemienlohkehtæjjah tjïeltese ööhpehtidh. ¶ 3 Teatere jïh scenetjeahpoe goh aktöörh identiteete- jïh nasjovnebigkemisnie ¶ Ada Einmo Jürgensen, frijjebarkije svihtjemehammoedæjja, scenebïhkedæjja jïh pedagoge. ¶ Iktedimmie: ¶ Scenetjeahpoe lea akte dejstie maadthgierkijste nasjovne- jïh identiteetebigkemisnie gaajhki veartenen åålmegi jïh nasjovni luvnie. Daesnie leam vuesiehtimmieh jïh viertiestimmieh vaalteme nöörjen nasjovne- jïh identiteetebigkemistie akten nöörjen postkolonialisteles tïjjen, viertiestamme dejnie saemien tsiehkine 1970-låhkoen raejeste Saepmien nöörjen bielesne. Daesnie ajve doh saemien teatereinstitusjovnh mah leah ihkuve saemiedigkien budsjedtesne mah leah meatan. Dej tsiehkie, ekonomije, jaksoemierie jïh våarome leah digkiedamme statistihken tjïrrh teaterijstie jïh Saemiedigkien dåarjoej tjïrrh. Minngemosth såemies raeriestimmieh båetieh vuajnojde jïh dahkojde saemien scenetjeahpoen båetijen aejkien bïjre, mejtie leam tjuvtjiedamme nasjonaalestaatese Nöörje jïh Saemiedægkan Nöörjesne. ¶ 3.1 Teatere, musihke, tjeahpoe, tjiehpiedæjjah jïh kultuvre ¶ nöörjen identiteete- jïh nasjovnebigkemisnie ¶ Mænngan ektiedimmesne\/kolonijesne orreme Danmaarhkine 400 jaepieh dellie lij vihkeles staatese Nöörje jïjtse nöörjen identiteetem gaavnedh. Jïjtse teatere varke akte vihkeles gæmhpoeaamhtese sjïdti, jïh tjaelijigujmie goh Ibsen, Bjørnson jïh jienebh njueniehkisnie dïhte voestes nöörjen teatere, Den Nasjonale Scene Bergenisnie eelki 1876. Dellie dïhte åarjelnöörjen båanta veeljesovvi goh dïhte \"sïejhme\" nöörjen, lissine dan urbaane borgerskaapese. Gosse dah veeljesovvin dellie aaj jienebelåhkoem dejstie laanten årroejijstie ålkoesti. Seamma boelhken jienebh båantanoeresiebrieh tseegkesovvin mah aaj teaterestuhtjh utnin goh vihkeles bielie sijjen barkoste jïjtjeidentifiseradimmesne jïh jïjtjedomtesisnie don nöörjen båantese. 1900låhkoen barkijesiebrie sjïdtedi jïh daesnie aaj teaterestuhtjh åtnasovvin dovne didakteles jïh politihkeles. Såemies almetjh jïh heannadimmieh jieliehtimmesne\/rekonstruksjovnesne nöörjen kultuvreste Åarjel- jïh Jillie-Nöörjesne: Hulda Garborg 1862-1934, almetjedaanhtsoeh-, vaajesh jïh nöörjen åålmegegaarvoeh sïjse tjöönghki, dïhte lij meatan Det norske Teaterem tseegki. Ivar Aasen – 1813-1896, gïeledotkije jïh tjaelije, dïhte mij orrenöörjen tseegki goh tjaelemegïele. Henrik Ibsen jïh Bjørnstjerne Bjørnson lin veaksehks meatanaktöörh juktie Nöörjen voestes nasjonaale teaterem, Den Nationale Scene Bergenisnie tseegkedh jaepien1876. ¶ Seamma tïjjen dïhte eensi stoerre kolonialiseradimmie Saepmeste læssani – dïhte stoerre daaroedehtemeprosesse: \"åajaldidie gaajhkem jïh sjïdtede goh mijjieh\". Ij leah daate annje eevre nåhkeme. Jïjnje lea gaarvanamme jïh tsåahka lea varke 12 gelline suerkine. Ij goh unnemes gïelen jïh kultuvren bïjre. ¶ 3.1.1 Regijovneteaterh jïh lutniestimmmie kolonialiseradimmeste ¶ 1970\/80-låhkoen regijovneteaterh tseegkesovvin Nöörjesne. Daelie regijovnh jïjtjh edtjin histovrijem jïjtse bïjre soptsestidh jïh jïjtse smaaregïelesne. Noerhte-Nöörjesne edtjimh dïejvesem noerhtenöörjen identiteeten bïjre nåhkehtidh jïh dam mentaale kolonijelutniestimmiem Noerhte-Nöörjeste aelkedh, viehkine histovrijidie jïjtjene bïjre soptsestidh, noerhtenöörjen gïelehammosne. ¶ Kolonialiseradimmie Nöörjeste lij dejstie nasjovnijste plearoeh gïeline, kultuvrine jïh religijovnine. ¶ 3.1.2 Kolonialiseradimmie Saepmeste ¶ Kolonialiseradimmei Saepmeste lij dejstie nasjovnijste aktine eevre jeatjah gïeline, kultuvrine jïh religijööse aerpievuekine. ¶ Daaroedehteme saemijste lea illedahke dehtie kultuvrebehtjiedimmeste jïh dehtie eadtjohke nöörjen assimileradimmiepolitihkeste maam saemien åålmege, sov kultuvrine jïh jieledevuekine, dååjri dehtie nöörjen staateste jïh jienebelåhkoesiebriedahkeste Nöörjesne aareh 1700-låhkoen raejeste jïh daajbaaletje tïjjen raajan, gærhkoen, skuvlen jïh jeatjah viehkievierhtiej tjïrrh. Vielie traegkiesåbpoe dle dïejvese \"daaroedehteme\" åtnasåvva dan eadtjohke assimilieradimmiepolitihken bïjre mij nænnoestamme sjïdti jaepien 1851 raejeste, jïh tjïrrehtamme ovmessie siebriedahkesuerkine 1980jaepiej raajan. (Wikipedia. (jarkoestamme) ¶ 3.2 Teatere, musihke, tjeahpoe, tjiehpiedæjjah jïh kultuvre saemien nasjovne- jïh identiteetebigkemisnie ¶ \"(..) Aaj dan nöörjen åålmegasse dïhte sceniske vuekie akte vihkeles bielie guktie mijjieh jïjtjemem tjïelkeste jïh histovrijidie jïjtjene bïjre soptsestibie. Teatere mierievierhkine sjædta juktie orre jïh laejhtehks lidteratuvrem jïh dramatihkem evtiedidh. Saemien scene lea akte vihkeles bielie dehtie byögkeles soptsestimmeste, dovne saemien siebriedahken sisnjelen, men seamma jïjnje goh akte bielie dehtie nöörjen byögkelesvoeteste. (…) ¶ Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo – kronihke suehpeden 29.b. 2014 ¶ Daelie mijjen leah golme byögkeles saemien teaterh Saepmesne, Beaivváš Sámi Našunálateáhter tseegkesovvi 1981, Åarjelhsaemien Teatere tseegkesovvi 1986 jïh Giron Sámi Teahter (GST) tseegkesovvi 1992. Dïhte minngemes neebneme Saepmien sveerjen raedtesne. Gaajhkh tseegkesovveme akten politihkeles gæmhpoen jïh identiteetegåhtsajimmien mænngan. Daesnie ånnetji vielie dej saemien teateri bïjre nöörjen raedtesne tjaalam. ¶ 3.2.1 Åarjelhsaemien Teatere\/Sydsamisk Teater (ÅST) ¶ Åarjelhsaemien Teatere\/Sydsamisk Teater, tseegkesovvi amatöörijste sveerjen jïh nöörjen raedteste jaepien 1885 . Dïhte voestes stuhtje, \"Boengeste\", lij tjåanghkan bïejesovveme jïjtsh soptsesijstie mah lin soptsesovveme aerpievuekien mietie, jïh dikth Gaebpien Gåsteste. Dorjehtæjjah lin Gustav Kappfjell, Jåvva Barruk, Sagka Stångberg, Paul Vesterfjell jïh Anna Jacobsen (r. Kappfjell) Dïhte minngemes neebneme, laavenjostosne Sagka Stångbergine sveerjen raedtesne ligan ståvroeåvtehkh gellie jaepieh, tsevtsiedæjjah teateren baersieldæmman jïh veasoemasse. Teatere prosjekteteaterinie barki bielelen naan ihkuve byögkeles dåarjoe 2002 raajan. Jaepien 2002 raejeste 2012 raajan, mearan Ada Einmo Jürgensen teaterem stuvri, teatere prosjektebaseradamme gïehtelimsdåarjoeh utni jïh Saemiedigkien ihkuve budsjedten sïjse bööti jaepien 2012 raejeste. ¶ 3.2.2 Beaivváš Sámi Našunálateáhter\/ Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš (BST) ¶ Beaivváš tseegkesovvi 1981 goh akte frijje teateredåehkie. Dåehkien voestes teaterevuesiehtimmie lij \"Min duoddarat\" (Mijjen doedterh) mij lij akte musihkales satijre heannadimmiejgujmie Alta-gæmhposte. Journaliste jïh tjaelije Ailo Gaup (1944-2014) lij manusem tjaaleme daan stuhtjese jïh dïhte bæjjese bïejesovvi aktene laavenjostosne scenebïhkedæjjine Knut Walle. Jeatjah vihkeles aktöörh gosse teateredåehkie tseegkesovvi lin Svein Birger Olsen, Sverre Hjelseth jïh Ingor Ánte Áilo Gaup. Jaepien 1987 raejeste Beaivváš staatedåarjoem åadtjoeji akten pryöveboelhken, jïh 1990 raejeste ihkuve staatedåarjoe. Staatedåarjoe sertesovvi Saemiedægkan jaepien 2002 mij daan jaepien raejeste Beaivvášen ihkuve dåarjoem reerie lissine veertetjïeltese Guovdageaidnu. ¶ 22.214.171.124 Saemien pijoneere ¶ 1970-80-låhkoen idtjimh annje naan profesjonelle saemien scenetjiehpiedæjjah utnieh, bielelen Nils Utsi mij lij dïhte voestes saemie mij ööhpehtimmiem vaalteme Staaten Teaterejïlleskuvlesne (daelie KIO) jaepiej 1964-1967. Daan biejjien Saepmien leah gellie profesjonelle ihkuve barkijh jïh frijje scenetjiehpiedæjjah gaajhki sjangeri sisnjeli. Åajvahkommes gaajhkesh jalletje ööhpehtimmiem utnieh, dan åvteste ij naan saemien scenetjeahpoeööhpehtimmie gååvnesh. Jeenjesh leah lissine scenetjeahpoestudijh kultuvrine dorjeme mejgujmie iemie mijjem viertiestidh. ¶ 3.2.3 Teatere scenetjeahpoen vööste ¶ Tïjje doekoe dle sïejhme sjïdteme dïejvesem scenetjeahpoe nuhtjedh dan barkose mij teaterisnie dorjesåvva. Teatere lea institusjovnh, scenetjeahpoe lea dïhte mij vuesiehtamme sjædta teaterisnie jïh teateristie, jïh frijje scenetjiehpiedæjjijste jïh scenetjeahpoedåehkijste. Scenetjeahpoe lea akte ektienomme jieniebidie tjeahpoesåarhtide, jïh gellie ovmessie finansieradimmiehammoeh utnieh. Scenetjeahpoe lea fysiske jallh våajnoes darjome aktene tjiehpeles hammosne, maaje aktene scenesne. Dïhte mij jarngesne dïejvesasse scenetjeahpoe lea dïhte sjangeri jïh faagi dåaresth jåhta tjeahpoeprosessesne. Scenetjeahpoe maahta årrodh teatere, daanhtsoe, opera, balledte, musihke, sirkuse jallh jeatjah tjeahpoe aktene scenesne. ¶ Saemien scenetjeahpoe lea joekoen orre gosse dam aktene abpeveartenen, nöörjen jïh saemien ektiedimmesne vuajna. Ibie mijjieh naan guhkies lidterære aerpievuekiem utnieh. Mijjen soptsesh jïh vuelieh eah leah performatijve jïjtsisnie, men evtiedamme aktene ektiedimmesne mubpiejgujmie, gusnie maaje ij lij jienebh goh fuelhkie\/maadtoe. Vaallah mijjen naan veaksehks byögkeles vuekieh mah leah boelveste boelvese sertiestamme aerpievuekien mietie, goh jïjnjh jeatjebh, aaj arktihkeles aalkoealmetjh darjoeh. Ij leah naan gïejh jallh ajve gille gïejh don saemien daanhtsoen minngesne. Åenehkslaakan jeahteme, mijjieh tjoerebe mijjen scenetjeahpoem betnien raejeste evtiedidh. Saemien scenetjiehpiedæjjah leah dorjeme jïh annje aktem stoerre jïh vihkeles pijoneerebarkoem darjoeh evtiedimmesne, åtnosne jïh beagkoehtimmesne mijjen ræjhkoes kultuvreste jïh kultuvrelle vuekijste aktene ektietïjjen scenevuekesne. ¶ Teaterigujmie aktene vijriesåbpoe ektiedimmesne utnebe saemien teaterh Nöörjesne mah joekehtslaakan ihkuve beetnehdåarjoem utnieh Saemiedigkeste Nöörjesne. Doh profesjonelle teaterh leah: Beaivváš Sámi Našunálateáhter (BST) jïh Åarjelhsaemien Teatere (ÅST). ¶ Tana Kulturskole Mánáid Teahter. (TMT) Maana- jïh noereteatere lea aaj ihkuve Saemiedigkien budsjedtesne. Dïhte minngemes neebneme ij daan såarhts statistihkem jïh dejtie seamma ohtsemenuepide utnieh goh doh profesjonelle teaterh, jïh ij sïjhth meatan årrodh dennie minngiebisnie tabellematerijellesne bielelen akte teaterestuhtje Tråante 2017- heevehtimmesne. ¶ 3.2.4 Mestie – giejstie teatere – gïeh teaterisnie berkieh? ¶ Scenetjeahpoen sisnjelen göökte åejviedïejvesh tjiehpiedæjjaj bïjre nuhtjebe. ¶ Darjoje tjiehpiedæjjah: musihkerh, daanhtsojh, laavlojh jïh dorjehtæjjah ¶ Sjugneden tjiehpiedæjjah: manusetjaelijh, musihkedarjojh, svihtjemehammoedæjjah, scenebïhkedæjjah, vaarjoehammoedæjjah, scenehammoedæjjah, tjoejehammoedæjjah. ¶ Juktie gaervies teaterestuhtjem sjugniedidh aaj daarpesjibie: ¶ Teknihkeles jïh jeatjah barkijh goh: Kluhtierdæjjah, måaladæjjah, rekvisitöörh, gåarojh, tjoevkese- jïh tjoejeteknihkerh, sminkadæjjah, inspisienth, teknihkeles scenebarkijh. ¶ Reereles barkijh: Produksjovnedåehkie: doekeme-\/maarhkededoekeme, produksjovnesoejkesjimmie jïh stuvreme, feelemesoejkesjimmie jïh tjïrrehtimmie, latjkoeh darjodh, skovhte- jïh hotelledongkeme, ekonomije, reeknehlåhkoe, reektehtsh. Saepmesne aktem stoerre, profesjonelle suerkiem utnebe gaajhkesåarhts scenetjiehpiedæjjijste jïh scenebarkijijstie mah åajvahkommes leah frijjebarkijh. Daah jïjtsh produksjovnine jïh prosjektine berkieh, frijje scenetjeahpoedåehkiejgujmie jïh engasjementem åadtjoeh institusjovneteaterijstie produksjovneste produksjovnese. ¶ 3.2.5 Mij akte teatereproduksjovne? ¶ Akte teatereproduksjovne maahta gaajhke årrodh, aktede aelhkie monologeste akten stuerebe teaterevuesiehtæmman gelliej aktöörigujmie. Teaterh daamtaj aktem produksjovnem utnieh fierhten jaepien mij ryöknesåvva goh daan jaepien \"åejvieproduksjovne\". Ij sïjhth læjhkan jiehtedh dïhte produksjovne dan gellie dorjehtæjjah meatan åtna. V.g. ÅST\/NTT:n åejvieproduksjovne jaepien 2012, Elsa Laula-teatere ajve aktem dorjehtæjjam scenesne åtna, men daesnie teaterh stoerre vierhtieh nuhtjin goerehtæmman, jïh duekiematerijellem sïjse tjöönghki juktie manusem evtiedidh jïh geervehtidh jïh orre musihkem darjodh. Jis aktem klassihkerem bæjjese beaja, vuesiehtimmien gaavhtan Ibsen, dellie hov manuse gaervies jïh vaenie jallh gellie vierhtieh maehtieh åtnasovvedh juktie produksjovnem scenese darjodh, jearohke dejstie tjiehpeles veeljemijstie teaterenåejvie sæjhta vaeltedh. Daah sjæjsjalimmieh dovne sisnjelds jïh bæjngolds mierieh utnieh. Sisnjelds mierieh, magkerh tjiehpeles barkijh teatere åtna jïh magkeres maahtoem dah gaajhkine suerkine utnieh. Bæjngolds mierieh leah vuesiehtimmien gaavhtan ekonomije, mah spïelesijjieh jïh man stoerre scene dej, teknihkeles nuepieh feelemisnie, jïh jienebh. ¶ 3.3 Tråante 2017 –akte politihkeles, tjiehpeles jïh kultuvrelle manifestasjovne Saepmeste ¶ Abpe våhkoen goevten 06. -11. b. 2017 lij 100-jaepienheevehtimmie saemiej voestes rijhketjåanghkose Tråantesne. Desnie dan joekoen gellie konserth, vuasahtallemh, filmevuesiehtimmieh, performance jïh teatervuesiehtimmieh. Annje ij naan taale gååvnesh man gellie öörnedimmieh mah lin desnie dan våhkoen, man gellie scenetjiehpiedæjjah jallh sjugniedæjjah, jallh man gellie vuartasjæjjah. Lissine aaj gaajhke mij TV:n jïh jeatjah meediji tjïrrh bööti, jïh ij akt desnie naan möölemh dorjeme annje. Men, bielelen naan eevre seekere taalh sov duekesne utnedh, maahta badth jiehtedh daate lij akte stoerre manifestasjovne destie mij lea saemien jïh saemien kultuvreste goh akte dejstie guedtije deakahkijstie nasjovnesne Nöörje. Våhkoen programme hov tjïelkelaakan vuesehte nænnoes politihkeles vuekieh jïh teemah lin vuesiehtamme scenesne, musihken, guvviej jïh filmen tjïrrh (Saemien vïrre, Amanda Kernellen baaktoe). Tjiehpiedæjjah gaajhkine kategorijine, daan nuelesne teaterh, tjarkelaakan sijjen siebriedahkestillemem tjïertestieh gosse vuesiehtieh saemieh sijjen dasseme, sjeavohth histovrijem vihth bååstede vitneme, gusnie saemieh leah daelie jïh nuepieh båetijen aajkan. Daesnie teermese politihkeles tjeahpoe båetebe, men ibie edtjh dam daesnie digkiedidh. Maahtah vielie Tråanten bïjre daesnie lohkedh: ¶ http:\/\/www.tråante2017.no\/aktiviteter\/jubileumsuken\/ Heevehtimmievåhkoen jienebh saemien teatere- jïh performance-vuesiehtimmieh. Dej gaskem aaj Giron Sámi Teáhtere (Saepmien sveerjen bielesne) lij desnie sov teaterevuesiehtimmine \"COlonialNATION\". Dan åvteste daate tjaalege edtja ajve taalh dejtie saemien teateridie nöörjen raedtesne gïetedidh, mah maadthdåarjoem Saemiedigkeste Nöörjesne utnieh, vuesehtem daesnie ÅST:n jïh BST:n taalh heevehtæmman Tråante 2017. Akte aadtjen vuesiehtimmie juktie vuesiehtidh man gellielaaketje jïh mah gelliesåarhts laavenjostoeguejmieh jïh byjngetje beetnehdåarjoeh mah leah daerpies juktie sceneproduksjovnh darjodh jïh tjïrrehtidh dejtie saemien teateridie. ¶ 3.3.3 Maam daah vuesiehtimmieh vuesiehtieh? ¶ Uvtemes dah vuesiehtieh tjiehpiedæjjah jïh teaterh sijjen siebriedahkestillemem itjmieslaakan vaeltieh. Doh sjugneden tjiehpiedæjjah, manusetjaelijh, filmesjugniedæjjah, musihkedarjojh, svihtjemehammoedæjjah jïjtjh bæjjese vaeltieh vihkeles teemah saemien histovrijisnie jïh kultuvresne, jïh scenehammoedimmien tjïrrh dej darjoje tjiehpiedæjjajgujmie ektine, dïhte sceniske vuekie sjugniesåvva mij mijjese histovrijen vadta. Lissine teaterenåejvieh goh tjiehpeles åvtehkeh mah nierhkieh jïh sjæjsjalimmide vaeltieh, jïh sijjen reeremigujmie ektine vierhtieh riblieh daan tjiehpeles barkose jïh vuesiehtæmman. ¶ Doh bijjielisnie neebneme vuesiehtimmieh eah leah sjïere heevehtæmman Tråante 2017. Naemhtie barkedh, goh laavenjostoeguejmieh, byjngetje vierhtieh jïh sponsovrh ribledh lea teateri aarkebiejjie. Joekoen naemhtie ÅST:se mij lea ihkuve Saemiedigkien budsjedtesne, men ajve maadthdåarjojne. Teatere tjuara jeanatjommesem sov teaterestuhtjeproduksjovneste jïh feelemijstie darjodh goh prosjektebarkoe. Daate sæjhta jiehtedh byjngetje vierhtieh produksjovnese ohtsedh, dan mænngan byjngetje vierhtieh feelemasse ohtsedh. Daate barkoe vierhtieh kreava. Lissine tjuara byjngetje laavenjostoeguejmieh skååffedh. BST produksjovne- jïh feelemevierhtieh meatan åtna sov ryöktesth dåarjojne. BST ryöknesåvva goh akte ihkuve institusjovne jïh dan gaavhtan ij nuepieh utnieh byögkeles frijje scenetjeahpoevierhtieh ohtsedh goh ÅST. BST maahta byögkeles frijje scenetjeahpoevierhtieh eevre sjïere prosjektide ohtsedh, goh Tråante 2017. Tabelle bijjielisnie vuesehte teaterh stoerre reereles vierhtieh nuhtjieh juktie vierhtieh ohtsedh sijjen tjiehpeles produksjovnide, laavenjostoeguejmieh ohtsedh jïh latjkoej bïjre råårestalledh. ¶ Ij leah mööleme gaajhkh ohtsemh mah nyöjhkesuvvieh, jïh gaajhkh latjkoeh mah eah måalese båetieh jïh man jïjnjh vierhtieh teaterh nuhtjieh juktie daej latjkoejgujmie barkedh. ¶ 3.3.4 Teaterh jïh byjngetje barkijh ¶ Åtnoe byjngetje tjiehpeles jïh teknihkeles barkijijstie daamtaj ryöknesåvva goh akte aevhkie teaterijstie. Gosse byjngetje barkijh åtnasuvvieh dellie teaterh eah daarpesjh ihkuve giïhtelimsvierhtieh barkiji baalhkide dibrehtidh. Jïh vuesiehtimmien gaavhtan akte teatere 10 dorjehtæjjah åtna mah ihkuve seehtemem utnieh, dellie aaj teaterenåejvien dïedte dah iktegisth barkoem utnieh. Fïerhte scenetjiehpiedæjja ij maehtieh gaajhkine sceneråålline sjïehtedh, jïh dellie teatere uvtemes tjuara teaterevuesiehtimmieh veeljedh mah dorjehtæjjide sjiehtieh. Siejhme akte unnebe faaste staabem utnedh jïh lissiehtidh byjngetje dorjehtæjjijste tjiehpeles daerpiesvoeten mietie. Daelie 2017, Beaivvas 3 faaste dorjehtæjjah åtna, Åarjelhsaemien teateren ij naan utnieh. ¶ Teatere jïh teaterenåejvie goh tjiehpeles åvtehke aktem stuerebe tjiehpeles frijjevoetem utnieh gosse maehtieh dorjehtæjjah jïh scenebarkijh veedtjedh ovmessie scneetjeahpoesuerkijste daerpiesvoeten mietie. Men, digkiedimmieh gååvnesieh faagesiebrine mejtie teaterh eah lin byöreme jienebh ihkuve barkoesijjieh utnedh, ij goh unnemes scenetjiehpiedæjjaj gaavhtan mah veanhtadihksvoetem sijjen barkoejieliedisnie sijhtieh. Seamma tïjjen aaj jienebh scenetjiehpiedæjjah mah tuhtjieh bööremes engasjementem åadtjodh ovmessie teaterijstie jïh prosjektijste juktie sijjen tjiehpeles vuekieh evtiedidh, jïh olles aktene onne teateredåehkesne dabrenh. ¶ 3.4 Teateri öörnedimmie jïh stilleme 2017 ¶ 3.4.1 Åarjelhsaemien Teatere ¶ Prosjekteteatere joekoen dan åarjelsaemien dajvese Nöörjesne. Aaj sveerjen bielesne, abpe Saepmesne jïh festivaaline\/öörnedimmine åejviejarngi ålkoli feeleminie. ¶ Åssjele § 3 nænnoestimmine: ¶ \"Teatere edtja barkedh juktie åarjelsaemien scenetjeahpoem eevtjedh jïh evtiedidh, åarjelsaemien gïele jïh kultuvre edtja jarngesne årrodh barkosne. Teatere edtja dam histovrijes laavenjostoem dejnie åarjelsaemien dajvine sveerjen bielesne jåerhkedh, jïh lea akte teatere abpe åarjelsaemien dajvese Nöörjesne\". ¶ Gaajhkh aajhterh teateren gïehtelimmiem ihkuve dåarjojne finansieradieh fïerhten jaepien, jïh Saemiedigkie dam stööremes dåarjoem gaajhkijste vadta. Lissine Åarjel-Tröndelaagen fylhkentjïelte ihkuve dåarjoem vadta fïerhten jaepien ohtsemen mietie. ¶ Ihkuve dåarjoe edtja reeremem jïh prosjektesoejkesjimmiem maeksedh. Tjuara ohtsedh dovne produksjovnese jïh feelemasse gaajhkide teaterevuesiehtimmide. Teatere maahta frijje scenetjeahpoevierhtieh ohtsedh dovne Saemiedigkeste, Nöörjen Kultuvreraereste, fylhkijste jïh jeatjabistie seamma premissine goh frijje scenetjiehpiedæjjah, aktegstjiehpiedæjjah jïh dåehkieh. ¶ Lokaliseradimmie: Åarjelhsaemien Teatere lea lokaliseradamme Nordlaanten Teaterinie ektine, Måehvesne jïh gåetieleejjemem dejtie maaksa. ¶ 3.4.2 Sámi Našunálateáhter, Beaivváš ¶ Nasjonaale saemien teatere abpe Saapman Nöörjesne. Dïhte aaj feeleminie abpe Saepmesne; Sveerje jïh Såevmie jïh aaj Russlaantesne, jïh aaj guessiespielh åtna daennie laantesne jïh ålkoelaantesne.. ¶ Teateren åssjele: \" Sámi Našunálateáhter, Beaivváš åssjelinie åtna teaterebarkojne gïehtelidh jïh teaterebarkoem eevtjedh saemien gïelesne, jïh saemien kultuvrem beagkoehtidh teaterebarkoen jïh plearoeh barkoen tjïrrh. Teatere edtja barkedh dej saemien dajvi sisnjeli Nöörjesne. Teatere edtja aaj maehtedh teaterevuesiehtimmieh vedtedh jeatjah sijjide laantesne jïh dejnie saemien dajvine Noerhtelaantine jïh aaj ålkoelaantesne dastegh budsjedte dam luhpede\". ¶ Lokaliseradimmie: Sámi Našunálateáhter, Beaivváš Guovdageaidnun Kultuvregåetesne höölleste. Lokaale lea tjarke napkeme jïh Barkoevaaksjome lea lokaalem steegkeme aarebi. Teatere lea akten jïjtse gåetien åvteste barkeme gellie jaepieh, jïh soejkesjh leah gaervies 2017. Daerpies aktine politihkeles sjæjsjalimmine reerenassesne juktie daejnie barkojne nïerhkedh. ¶ 3.4.3 Deatnun Kultuvreskuvle – Maana jïh noereteatere. ¶ Spealede dajvine jïh skuvlide lïhkebisnie, lea meatan sjyöhtehke festivaaline jïh öörnedimmine. Dorjehtæjjah leah noere amatöörh. Akte tjiehpeles, pedagogeles jïh reereles åvtehke lea teaterisnie seehteme, dïhte jeatjah reereme lea Deatnun tjïelten kultuvreskuvlen nuelesne. Jeatjah profesjonelle viehkie leejjesåvva fïerhten prosjektese gosse vihties prosjekth. Teatere lea ihkuve Saemiedigkien budsjedtesne jïh maahta prosjektevierhtieh ohtsedh Saemiedigkeste, tjïelteste, Finnmaarhken fylhkeste jïh ovmessie amatöörteateresiebrijste. ¶ Kultuvreskuvle- jïh teaterenåejvie Ebba Joks sov lahtestimmesne budsjedteohtsemasse 2018 Saemiedægkan jeahta: ¶ \"Sámi Mánáid Teáhter akte vihkeles prosjekte sjïdteme saemiengïeleldh maanide Saepmesne. Gosse Sámi Mánáid Teáhter åadtjoeji Oslosne mïnnedh stuhtjine \"Ronja Rapmerenïejte\" Saemiej åålmegebiejjien 2016 Rijhkescenesne, gusnie Saemiedigkiepresidente lij guessine, mijjieh vuesiehtimh mijjieh vihth teaterem deellebe aktede aarvoste mij lea stuerebe goh jïjtse produksjovne jïh pedagogihke. Mijjieh teaterem profesjovnellelaakan darjobe, teateren gaajhki viehkievierhtiejgujmie. Mijjieh tjoevkesem, musihkem jïh gaarvoeh nuhtjebe. Maehtebe seamma hijven deelledh goh dah mah åejviestaaresne. Mijjieh vuesiehtibie mijjieh maehtebe, jalhts mijjieh libie guhkede dovne saemien jïh nasjonaale faagebyjresijstie. Mijjieh akte institusjovne mij vitnijh sjugniedibie, saemien vitnijh, dovne scenesne jïh vuartasjæjjaj luvnie. Mijjieh aavoem sjugniedibie meatan årrodh aktene siebriedahken ektievoetesne jïh aktene histovrijes ektievoetesne. Mijjieh soptsesidie soptsestibie mah joekehtsem darjoeh, mah almetjem evtiedieh jïh mijjieh dam saemiengïelesne darjobe. (….). ¶ 3.4.4 Saemiedigkie teateren jïh scenetjeahpoen bïjre Saemiedigkiebïevnesisnie tjeahpoen jïh kultuvren bïjre 2013 ¶ \"Saemiedigkie dåarjoem vadta göökte saemien teateridie Saemiedigkien budsjedten bijjelen fïerhten jaepien, Beaivváš Sámi Našunálateáhter jïh Åarnelhsaemien Teatere. (Deatnun Kultuvreskuvlen maanateatere jaepien 2014 raejeste (red. mïerhk). Dåarjoe edtja viehkiehtidh guktie doh tseegkeme saemien teaterh maehtieh jïjtjemse tjiehpeles evtiedidh, scenetjeahpoem jolle daltesisnie darjodh jïh maahta scenetjeahpojne feeledh guktie dah goh areenah kultuvredååjresidie jïh kultuvrebeagkoehtæmman sjidtieh, jïh ihke gïele åtnasåvva jïh våajnoes dorjesåvva. ¶ Teatere aktene daajbaaletje scenesne lea akte naa noere fenomeene dejnie saemien siebriedahkine. Saemien scenetjeahpoe jïh teaterebarkoe leah vihkeles dååjremen, vååjnedehtemen jïh beagkoehtimmien gaavhtan saemien tjeahposte, kultuvreste, gïeleste jïh identiteeteste. Teatere akte tjeahpoehammoe mij tjiehpiedæjjah fasselde jieniebistie sjangerijstie. Dorjehtæjjah, daanhtsojh, dramatihkerh, hammoedæjjah, musihkerh, scenehammoedæjjah jïh jïjnjh jeatjebh. ¶ Saemiedigkie barka juktie saemien teaterebarkoem tjåadtjoehtidh jïh evtiedidh, dovne doh tseegkeme teaterh jïh amatööreteaterebarkoe. Teaterebarkoe maanide jïh maanajgujmie jïh noerigujmie lea akte prioriteradamme suerkie. (Dovne ÅST jïh BST prosjekth darjoeh amatöörigujmie, maanajgujmie jïh noerigujmie (red. mïerh.) ¶ Saemiedigkie Beaivváš Sámi Našunálateáhterine ektine akten orre teateregåetien åvteste barka dan saemien nasjonaaleteaterasse. Saemiedigkie lea Statsbyggem stilleme dam orre gåetiem soejkesjidh. Programmeradimmiebarkoe tjiehtjele- jïh funksjovneprogrammine lea gaervies, jïh rååresjimmieh leah tjïrrehtamme Kultuvredepartemeentine gåetieleejjemefinansieradimmieöörnegem bïjre orre saemien kultuvregåetide. Dïhte guhkiebasse barkoe prosjektesne sæjhta prosedyride fulkedh gåetieleejjemefinansieradimmieöörnegisnie.\" ¶ Bïevnesisnie Saemiedigkie åejvieulmine åtna: ¶ \"Akte jielije jïh gellielaaketje saemien tjeahpoe- jïh kultuvrejielede hijven kvaliteeteste maam gaajhkesh dovnesh maehtieh dååjredh.\" ¶ Juktie daam ulmiem jaksedh Saemiedigkie lea njieljie barkoesuerkieh prioriteradamme: ¶ 1. Tjïelke dïedte saemien kultuvren åvteste 2. Buerebe mieriekrïevenassh saemien tjiehpiedæjjide 3. Saemien kultuvreinstitusjovnh goh areena juktie saemien kultuvrem beagkoehtidh jïh dååjredh 4. Aarvoesjugniedimmie jïh sjïdtedimmie kultuvrejielieminie ¶ 3. tsiehkie lea dïhte mij ryöktesth teateridie gïetede goh barkoesuerkieh. ¶ 3.5 Statistihke - dåeriesmoeretjoelmh ¶ \"Statistihke lea goh åvtejievege aktene teaterisnie. Dïhte gïeltege lea dïhte mij tjïekede dan duekesne\" ¶ Aalkoven bijjieguvvine dejstie produksjovnijste Tråante 2017-heevehtæmman goh vuesiehtimmie dejtie gellielaaketje jïh gelliesåarhts laavenjostoeproduksjovnide jïh byjngetje beetnehvierhtiedåarjojde, edtjem daelie taalh gïehtjedidh Saemiedigkien dåarjojste BST:se jïh ÅST:se, jïh seamma tïjjen bæjjese bïejem man gellie vuartasjæjjah jïh man gellie vuasahtallemh teaterh utnin seamma jaepien. Gaajhkh taalh leah veedtjeme teateri jaepie-statistihkijste mejtie maahta gaavnedh jaepiebïevnesinie jïh jaepiereeknehlåhkojne notajgujmie. ¶ Men ij gujht naan bijjieguvvie sjïdth mestie maahta eevre vihties konklusjovnh vaeltedh, dan åvteste daesnie jïjnjh jeatjah faktovrh mah tsiehkiem tsevtsieh dåarjoen jïh produksjovnebarkoen gaskem. Maadthdåarjoe stööremes ulmiem åtna dan åvteste dellie teatere daajra maam åådtje, jïh ekonomijem vadta akten nænnoes maadthbarkose juktie orre prosjekth evtiedidh jïh ohtsemh darjodh byjngetje finansieradimmien jïh sponsovri bïjre. ¶ 3.5.1 Registreradimmie vuartasjæjjataaleste - jaepiereektehtsh ¶ Jeatjah faktovrh mah leah stïeresne gosse jaepie-tabellide vuelielisnie låhka, lea såemies produksjovnh maehtieh gellie jaepieh juhtedh, jallh lissine, leah laavenjostoeproduksjovnh jïh dagke jeatjah dajvine jienebh årrojigujmie feeleminie goh doh \"sïejhme\" feelemedajvine. Akte vuesiehtimmie daesnie lea gosse BST, Rogaland Teatere jïh Stadsteateret aktem ektie produksjovnem utnin \"1814 – en western fra vidda\". Daam stuhtjem spealadin abpe nöörjen bielesne Saepmeste jïh Oslosne jïh Rogaland Teaterisnie Stavangerisnie, lissine festivaaline bïjre jarkan laantesne. Vuartesjh BST:n jaepiebïevnesem jaepide 2014 jïh 2015. Vuartasjæjjataalh dan teaterevuesiehtæmman aaj registreradamme sjædta Stadsteateren jïh Rogaland Teateren vuartasjæjjastatistihkesne. ¶ 3.5.2 Såemies ektieproduksjovnh ¶ Akte ektieproduksjovne maahta gaajhke årrodh, goh dorjehtæjjam jallh jeatjah barkijh jallh teknihkeles dïrregh namhtah akten lååjkedidh laavenjostoeguajman. Produksjovnese \"Elsa Laula\" Åarjelhsaemien teatere Noerhte-Tröndelaagen Teaterinie laavenjosti. Gåabpatjahkh jïjtsh barkijeåasah meeksin. Doh jeatjah maaksoeh juakasovvin 60\/40. Seammalaakan juekiejin dastegh dïeneste sjïdti. Latjkoeh ektieproduksjovnide rååresjamme sjidtieh prosjekteste prosjektese. Ij naan \"maalle\" gååvnesh guktie edtja dam darjodh. ¶ 3.5.3 Konsekvensh åasah vuartasjæjjataalen vööste ¶ Vuesiehtimmien gaavhtan dle ÅST jaepien 2015 ohtsemebaseradamme vierhtieh ohtsi jïh åadtjoeji öörnegistie \"Areenaevtiedimmie\" Saemiedigkeste, 150 000 kråvnah. Dåarjoe lij vadtasovveme juktie baalhkam jïh vuelkemeåasam maeksedh byjngetje bïhkedæjjese teaterestuhtjese \"Klemetspelet\". Teatere aaj jïjtse gaarvoeh jïh såemies jïjtse reeremem lååjkedi. Daejnie Klemetspelet eevre reaktoelaakan lea registreradamme goh akte ektieproduksjovne ÅST:n luvnie. ¶ Klemetspeleten vuartasjæjjataale jaepien 2015: 2 920 leah registreradamme dovne Klemetspeleten jïh ÅST:n luvnie. Dan åvteste, akten skåårvemen åvteste 150 000 kråvnine + såemies dïenesjh, ÅST 2 920 vuartasjæjjah åadtjoeji. Abpe produksjovne \"Klemetspelet\" minngemosth ryöktesth maaksoeh lin 1 300 000 kråvnah + ektiebarkoe, man aarvoe lij medtie 500 000 kråvnah. Ållesth 1 800 000 kråvnah. ¶ Tjåanghkan bïejeme dle fïerhten vuartasjæjjan åasa dejstie 2920 vuartasjæjjijste ÅST:n statistihkesne lij 51, 37 kråvnah. Klemetspeleten statistihkesne fïerhten vuartasjæjjan åasa dejstie seamma 2920 vuartasjæjjijste lij 616, 44 kråvnah. ¶ Tsiehkie maaksoen jïh kråvnaj gaskem fïerhten vuartasjæjjan åvteste ij dan åvteste sjyöhtehke sjïdth goh sïejhme praksise ryöknemasse (gaaltijh: Jaepiebïevnesh ÅST jïh Klemetspelet 2015). ¶ 3.5.4 Guessiespïelh ¶ Akte guessiespïele lea gosse akte teatere lea veerte jïjtse teateregåetesne akten jeatjah teateren jallh scenetjeahpoedåehkiej teaterevuesiehtæmman. Dellie teatere meatanöörnedæjja guessiespïelese jïh vuesiehtimmiem gaavhtan maam akt namhtah faalehte, goh gåetieleejjeme, maarhkededoekeme jïjtse viermesne, tjaangemeleahpadoekeme jïh jeatjah latjkoen mietie. Man gellie vuartasjæjjah mah guessiespïelese båetieh registreradamme sjædta statistihkesne dovne veerteteateren luvnie jïh don teateren\/teateredåehkien luvnie mij lea guessie. ¶ 3.5.5 Kultuvrelle Skuvlevoesse - KSV ¶ KSV-produksjovnh stoerre taalh vedtieh vuartasjæjjastatistihkese. Daate daamtaj smaave, eah dan dovres produksjovnh teknihkeles, dan åvteste dah edtjieh vitnedimmiesavkine tjaakanidh bïjre jarkan laantesne, stoerre jïh smaave sijjine, mejtie edtja bæjjese bïejedh jïh rïjvedh dagke 2 aejkieh fïerhten biejjien gosse skuvleste skuvlese mïnneminie. ¶ Maahta ovmessie latjkoehammoeh årrodh KSV:n jïh teateri gaskem. ¶ ÅST:se goh prosjekteteatere lea sïejhme orreme KSV abpe feelemem \"åasta\", daate sæjhta jiehtedh gaajhkh baalhka-, vuelkeme- jïh jïjjedimmiemaaksoeh barkiji åvteste maaksa. Dellie skuvlh aktem symbovleles summem maaksa ryöktesth KSV:se vuasahtallemen åvteste. BST:se (jïh ÅST:se) maahta årrodh dah ryöktesth skuvlide duekieh jïh dah aktem symbovleles onne summem fïerhten vuasahtallemen åvteste maeksieh. Daah maaksoeh eah gujht gaptjh dejtie åaside mah leah baalhkaj jïh vuelkemen åvteste barkijidie vuasahtallemasse. ¶ KSV ij produksjovneåasaj åvteste maeksieh akten feelemevuesiehtæmman– amma doh åasah lohkemasse, gaarvojde, manusasse, musihkese jïh vielie. Dïhte maahta aaj jijtsh vierhtieh ohtsedh juktie KSV-vuesiehtimmiem darjodh. Vuartesjh: http:\/\/www.kulturtanken.no\/ ¶ Statistihkine maahta gaajhkem vihtiestidh – aaj gåapmoehbieliem. ¶ 3.6 Saemiedigkien ihkuve dåarjoe teateridie 3.8 Dåeriesmoeretjoelmh mejtie ij digkedh - jallh dah leah sjyöhtehke? ¶ Juktie dam ånnetji tjïertestidh maahta jiehtedh: Man gellie kvadraatekilomeeterh edtjebe gaptjedh? Man gellie kilomeeterh teaterh edtjieh gaptjedh? Man gellie vuartasjæjjah edtjebe jaksedh? Vuartasjæjjataale vihkielommes? Saemien dajvine spealadidh, stoerre gåhkoeh, vaenie almetjh fïerhtene sijjesne årroeminie, d.s.j gellie kilomeeterh fïerhten vuasahtallemasse jïh fïerhten vuartasjæjjese, jallh vuartasjæjjalåhkoe viertiestamme årrojigujmie? Dïeves gåetie – akte stoerre variaabele feelemeteateridie mah akten biejjien Hålogaland Teaterisnie spealadieh gusnie 330 stovlh tjaakanieh jïh mubpien biejjien aktene onne siebriedahkegåetesne gusnie dagke 200 stovlh tjaakanieh. Maahtam daesnie tjovnedidh ryöknemevuesiehtimmine jis % -ryöknedimmiem nuhtjem gaajhkijste årroejijstie goh vuartasjæjjah. ÅST Aarbortem jïh Tråantem åtna goh åejviespealadimmiesijjieh. ¶ Aarborte: 605 årrojh, 100 vuartasjæjja vuasahtallemisnie = 16.53% årroejijstie Tråante: 187 000 årrojh. Jis 16,53% teaterevuesiehtæmman böötin: = 30 911 vuartasjæjjah ¶ Daate statistihkeåtnoe ij naan mïelem mijjese utnieh. Teaterh edtjieh feeledh, jïh edtjieh uvtemes vuartasjæjjide spealadidh desnie gusnie dah årroeminie. Saemien årrojh, joekoen åarjelsaemien dajvesne joekoen bårrode årroeh. Statistihke – taalh åtnasovveme goh argumeenth. ¶ 3.8.1 Jïjtsedïeneste ¶ Finasieradimmie byjngetje ohtsemebaseradamme dåarjoejgujmie maahta ryöknesovvedh goh teateri jïjtsedïeneste. Daesnie aaj såemies jeerehtsh sjædta man åvteste ij leah sjyöhtehke dïenesth maaksoej vööste mööledh viehkine ajve jaepietabellide lohkedh. Daesnie Tråante 2017 vihth akte vuesiehtimmie sjædta. Jeenjemes dehtie åvtelhbodti produksjovnebarkoste teaterevuesiehtimmide, dorjesovvi seenhte tjakten 2016, jïh dan åvteste gellie dejstie maaksojste båateme jïh reeknehlåhkose tjaalasovveme jaepien 2016. Öörnedimmie Tråante 2017 Tråantesne lij goevten 6. – 11.b. 2017. Leahpadïenesth-\/doekemedïenesth dan åvteste 2017-reeknehlåhkose båetieh. Dåarjoedïenesth tjaalasuvvieh reeknehlåhkose dan jaepien dåarjoe vadtasåvva, guktie doh byjngetje dåarjoeh leah 2016-reeknehlåhkosne, men seamma tïjjen vuestieposteradamme goh laajkoe balansesne. Abpe dåarjoe ij maaksasovvh åvtelen abpe prosjekte lea gaervies jïh jååhkesjamme reektehtse lea sïjse seedteme. Manne aervedem seammalaakan sponsovredïenesti bïjre, bielelen manne daajram fïerhtem sponsovrelatjkoem teateri jïh sponsovri gaskem. Teateri leah jïjtsh prosjektereeknehlåhkoe fïerhten teatereproduksjovnese. Daah produksjovnen \"jieledetïjjem\" fulkieh. Im daejtie daennie tjaalegisnie gïetedh. ¶ 3.8.2 Sponsovrh ¶ Jalhts tjahkan reerenassen (2017) kultuvrepolitihke veanhta jieleme edtja tjeahpoem jïh kultuvrem sponsadidh, dellie læjhkan gïervebe goh gåessie gænnah sponsovrevierhtieh privaate aktöörijste åadtjodh. Sponsovrh eah ajve vedtieh juktie gïemhpe årrodh, men sijhtieh aarvoem profileringeste bååstede utnedh. Scenetjiehpiedæjjah eah maehtieh scenesne tjåadtjodh aktine logo'ine gaarvojne. Scenetjeahpoe lea goh jeatjah tjeahpoe aaj frijje, akte sponsovre ij maehtieh veeljedh mah teaterevuesiehtimmieh teatere edtja vuesiehtidh jallh jeatjah tjiehpeles sisvegem tsevtsedh. Dah mah sponsovrevierhtieh sijhtieh tjuerieh jïjtjemse jïh dorjesem\/teaterevuesiehtimmiem \"doekedh\". Daate barkoe maahta gïerve årrodh, fïnkesidh jïh muvhtine ij illedahkh vedtieh. ¶ (…) Kultuvrejielede lea fer nåake ryöjredamme gosse tjåanghkoem jielieminie åtna. Doh stoerre nöörjen aktöörh edtjieh dïenestenuepieh utnedh sponsadimmesne. Dah vielie sijhtieh goh ajve vïjhteluhkie tjaangemeleahpah veedtjedh akten rïhpestimmiekonsertese. ¶ (sponsovrekonsulente Jacob Lund sïeltesne SponsorInsight NRK:se 2015) ¶ (…)Gellie sïelth sijhtieh bielieh kultuvrejieliedistie sponsadidh dan åvteste dah sijhtieh ektiedamme sjïdtedh orreussjedimmine jïh sjugnedihksvoetine. Sïelth ryöktesth sponsadieh jïh daamtaj viehkiehtieh dan åvteste dah sijhtieh ektiedamme sjïdtedh aarvoesjugniedimmine. Ij naan sïelth sponsedh dan åvteste dah sijhtieh beetnegh nuhtjedh. Dah sponsadieh dan åvteste dah sijhtieh ektiedamme sjïdtedh vihties aarvoejgujmie, men dellie tjuerieh daejredh dah raaktan dam sjidtieh. Abpe sponsadimmie lea raaktan jïjtjemse akten aarvoevuakan gårredidh. (…)(gaaltije:Apeland, www.apeland.no) ¶ 3.8.3 Gïeh leah saemien teateren vuartasjæjjah? ¶ \"Vuartasjæjjah leah akte dåehkie almetjijstie, goh almetjh stïeresne aktene konsertesne, aktene teaterisnie, gaarsjelimmieöörnedimmesne jallh aktene TV-sïjsespealadimmie, men aaj dåehkieh mah maassemeediji tjïrrh raadijovem goltelieh, TV:m vuartasjieh jallh plaeriem luhkieh (wikipedia) ¶ Saemien teatere ajve saemien vuartasjæjjide - jïh gïeh amma dah? ¶ ÅST:sne dle ståvroen bieleste akte stilleme gællasjamme teaterenåajvan gellie jaepieh mij jeahta teatere aaj edtja pruvviebigkijinie årrodh stoerresiebriedahken vööste. Saemien kultuvrem våajnoes jïh jielije darjodh goh bievnije jïh gïeltege. Daate barkoe daamtaj dorjesåvva gosse skuvlefeeleminie vualka KSV:n åvteste ovmessie produksjovnigujmie. Gaskem jeatjah dle teaterestuhtje Elsa Laulan bïjre lij vuesiehtamme goh KSV-vuesiehtimmie jåarhkeskuvlide Finnmaarhkesne, aktene laavenjostosne Scene Finnmaarhkine jïh BST:ine. ¶ Seamma tïjjen dle gellie daaroeh eah buektehth guarkedh saemien kultuvre lea akte bielie skandinavijen jïh mijjen ektie histovrijistie. Gosse ÅST jïh Noerhte-Tröndelaagen Teatere preessekonferansem utnin juktie teaterevuesiehtimmiem åehpiedehtedh Elsa Laulan bïjre, tjïertestimh soptsese Elsa Laulan bïjre lea nöörjen, noerhtelaanti jïh abpeveartenen histovrije. Gosse Elsa Laula stoerresiebriedahkem gaavnedi dellie dïhte altese eadtjohkevoetem skreejrehti. Læjhkan akte dejstie journalistijste daejnie galhkuvegyhtjelassine bööti: \"Gusnie maa gaajhkh doh saemieh årroeminie mah edtjieh daam stuhtjem vuartasjidh?\" ¶ Aili Keskitalo jeahta sov kronihkesne suehpeden 29. b. 2014: ¶ (…)Teatere lea mierievierhkie juktie orre jïh laejhtehks lidteratuvrem jïh dramatihkem evtiedidh. Dïhte saemien scene lea akte vihkeles bielie dehtie byögkeles soptsestimmeste, dovne saemien siebriedahken sisnjelen, men seamma jïjnje goh akte bielie dehtie nöörjen byögkelesvoeteste.(…) ¶ Goh teaterebarkije gellie jaepieh, sïjhtem mov dååjrehtimmien mietie jiehtedh vaenie daaroeh dååjroeh saemien teatere lea mij akt maam dah byöroeh pryjjedh. Sïejhmelaakan ij daaroeh saemien teaterisnie mïnnh – dïhte saemien lea mij akt ammes, nöörjen vuartasjæjjah tuhtjieh daate ammes vååjnoe jïh govloe, dah eah maehtieh damtedh jïh guarkedh saemien soptsesh jïh heannadimmieh leah akte bielie mijjen ektie åvtetïjjeste, daaletje tïjjeste jïh båetije tïjjeste nasjonaalestaatesne Nöörje. Manne daam åtnam goh akte struktuvrelle haesteme, ektiedamme daaroedehtemeprosessen konsekvensh mah annje leah stieresne siebriedahkesne. ¶ \"The creative act is not performed by the artist alone; the spectator brings the work in contact with the external world by deciphering and interpreting its inner qualifications and thus adds his contribution to the creative act.\" ― Marcel Duchamp ¶ Mennie mieresne stoerresiebriedahken stuvremeårgaanh rïektesisnie meatoeh saemien scenetjeahpoe lea akte bielie dehtie jienebekultuvrelle Nöörjeste? Guktie doh saemien teaterh maehtieh akte bielie sjïdtedh dejstie nöörjen soptsestæjjijste jienebelåhkoenasjovnesne? ¶ \"Nöörjen staate lea tseegkesovveme dajvide göökte åålmegidie – daaroeh jïh saemieh\" (Gånka Harald 1997.) ¶ Mijjieh gujht annje daesnie: ¶ \"The Other,\" or \"othering\" is the process of creating a separate entity to persons or groups who are labelled as different or non-normal due to the repetition of characteristics. Othering is the creation from those who discriminate, to distinguish, label, categorize those who do not fit in the societal norm (Mountz, Alison. The Other, Key Concepts in Human Geography. p. 2.) ¶ 3.8.4 Nöörjen staate jïh saemien scenetjeahpoe daan biejjien ¶ « Ij gåaredh ajve Halleluja jiehtedh, tjuara dam darjodh aaj\". ¶ Kultuvrelutnjeme bæjhkoehtamme sjïdti jaepien 2004 Sosialisteles Gårroehkrirreste (SG), Barkijekrirreste \/BK) jïh Gaskoehkrirreste (GK) jïh lij dïhte voestes stoerre laavenjostoe dej rööpseskruana krirriej gaskem. Kultuvrelutnjeme 15 vihties dååjvehtassh utni, gaskem jeatjah akte dååjvehtasse mij jeehti 1 % staatebudsjedteste edtja kultuvrese åtnasovvedh åvtelen 2014. Nöörjen scenetjeahpoe akte lissiehtassem åadtjoeji 430 millijovnh kråvnine daan boelhken. ¶ Gaajhkide saemien kultuvreåssjelidie akte lissiehtimmie sjïdti boelhken 2005-2009, 38 millijovnh kråvnine. Daah lissiehtimmieh åajvahkommes juhtin såemies hijven åssjelidie goh Àja Saemien jarnge, Saemien våarhkoe jïh Luvliesaemien Museume Neidenisnie, jïh Riddu festivaale jïh saemien plaerieh. ¶ Reektehtsisnie aaj tjåådtje Kultuvrelutnjemen 1 bïjre: (…) Voestegas reerenasse sæjhta sjïehteladtedh ihke Saemiedigkie maahta aktem jïjtjeraarehke kultuvrepolitihkem juhtedh jïh dan gaavhtan gellie saemien institusjovnh jïh öörnegh kultuvresuerkesne reeredh. ¶ Mubpesth reerenasse sæjhta aktem jïjtjeraarehke staateles dïedtem saemien kultuvren åvteste gorredidh akten bijjemes, nasjonaale kultuvrepolitihken tjïrrh, mij aaj saemien kultuvrem feerhmie, (…) (red. mïerhk.) (Reektehtse Kultuvrelutnjeme 1 sæjroe 69) ¶ Manne daam neebneme nasjonaale perspektijvem jïh dïedtem ohtselem, joekoen dej saemien teateri muhteste. ¶ 3.8.5. Mij saemien teatere? ¶ Juktie maehtedh rïektes darjodh mijjieh akte arktihkeles aalkoealmetje kultuvrelle identiteetine, tjoerebe maam akt vielie krïevedh jïh veanhtadidh goh akte teaterevuesiehtimmie kleenghkes njulhtjemijstie gievrine, aelhkebe daanhtsoe, heerije folklorisme jïh hïejmegååreme gaarenassevaarjoeh. (Teateredaejrije Jon Nygaard, Spillerom 1-4\/98) ¶ Goh aarebi neebneme saemien teatere akte orre dåarjoe saemien tjeahpose jïh kultuvrejieliedasse 1970-låhkoen raejeste, jïh dan åvteste ij naan guhkies aerpievuekiem utnieh sov duekesne. Maahtam aerpievuekide Indijisnie, Japanisnie jïh Kinesne vuesiehtidh mah leah vielie goh 1000 jaepieh. Ij leah sån annje tjïelkestamme mij mijjieh libie, jïh ij sån gåessie gih sjïdth, daate akte ihkuve prosesse. Naakenh sijhtieh jiehtedh saemien teatere lea bigkeme aktene jalletje aerpievuekesne jïh vuajnosne, men dorjeme saemien gïeline jïh våajnoes saemien daeverigujmie jïh saemien musihkine. Mubpiej akte jeatjah mïele. Daate hijven, edtjebe mïelh jïh digkiedimmieh utnedh, dellie evtiedimmie sjædta. Nov lea aaj pryöveme aktine jïjtse saemien teatereööhpehtimmine nïerhkedh, men ij leah dejnie lyhkesamme. Gærjah jïh maasterelaavenjassh leah tjaalasovveme saemien teateren bïjre, men dah oktegh tjåadtjoen sjidtieh jïh eah naan ektie digkiedimmiesijjiem utnieh. Vuartesjh vielie kap. 3.9.2 jïh 3.9.3. (Notese: Daesnie neebnesåvva: Marie Kvernmo (2014): Beaivvas – an institution for Sámi culture managment or mainstream entertainment. Veli-Pekka Lehtola (2008) Muitaleddjiid, Manisboahttit, Beaivvas Sámi Teáhter Hijstorja. ¶ \"Gïeje\", ÅST jïh AEJ *) Riddu Riddu-2008 Guvvie: Ravn Steinsvik ¶ Notese: Dorjehtæjjah\/meatansjugniedæjjah: Johanne Eltoft, Marianne Kjærsund, Simone Grøtte, Kristin Holand, Elle-Sofe Henriksen, Herman Rundberg. Bïhkedimmie\/svihtjemehammoedimmie: Ada Einmo Jürgensen ¶ 3.9 Saemien scenetjeahpoe jïh teatere båetijen aejkien sïjse ¶ Sïjhtem galhkedh aktine sjïehtedamme biehkine aktede tjaalegistie manne Nöörjen Kultuvreraaran tjeelim gosse dah sijjen Unesco-goerehtalleminie gïehtelin \"Immaterijelle Kultuvreaerpie\" 2023. ¶ http:\/\/www.kulturradet.no\/documents\/10157\/c1ab0cf5-d20a-465e-b442-2f8f6f526448 ¶ Dellie lim ÅST:n teaterenåejvie jïh akten teateren bïjre tjeelim mij tjöönghkie, vaarjele, beagkohte, sjugnede jïh evtede dam saemien immaterijelle kultuvreaerpiem. Daate tjaalasovvi referansigujmie dejtie nuepide mah dellie dej ohtsemebaseradamme vierhtiej sisnjeli gååvnesin jïh dejtie prosjektide nasjonaale jïh Unescon mieriej sisnjeli juktie vaarjelidh jïh evtiedidh dam immaterijelle kultuvreaerpiem. ¶ Manne baajem daam tsïegline årrodh, jïh mov juvnehtamme krïevenasse Saemiedægkan jïh nöörjen staatese saemien teaterasse båetijen aejkien. ¶ 3.9.1 Saemien teatere jïh scenetjeahpoe goh aktöörh vaarjelimmesne jïh evtiedimmesne saemien immaterijelle kultuvreaerpeste ¶ Daate nænnoestamme sjïdti ÅST:n darjomesoejkesjisnie 2012: Åarjelhsaemien Teatere (ÅST) edtja: ¶ a Åvtese vuartasjidh jïh orresjugniedihks årrodh b Barkedh juktie saemien scenetjeahpoem eevtjedh jïh evtiedidh – åarjelsaemien gïele jïh kultuvre edtjieh barkoen jarngesne årrodh. c Akte sijjie årrodh mij viehkehte identiteetem sjugniedidh maanide jïh noeride. d Amatööreteateridie barkedh abpe dajvesne, tjiehpeles- teaterepedagogeles jïh kultuvrefaageles dåarjojne. e Saemien scenetjeahpoem beagkoehtidh jolle kvaliteeteste gaajhkide vuartasjæjjide dovne saemien dajvine jïh saemien dajvi ålkoli f Sov bijjielisnie neebneme darjomigujmie akte kultuvrelle pruvviebigkije årrodh mijjen jienebekultuvrelle siebriedahkesne. ¶ Mantra: Daajroe åvtetje tïjjen bïjre – jearsoes daaletje tïjjen – visjovnigujmie båetijen aajkan. ¶ 126.96.36.199 Suerkieh mej sisnjeli teaterh berkieh ¶ Joejke – musihke – soptsese – gïele – histovrije – vuajnoe – filosofije – kultuvrelle kodah jïh konteksth. Lissine materijelle kultuvreaerpie åtnasåvva jïh evtiesåvva, goh gåarome, duedtie jïh jeatjah vætnoe. ¶ 188.8.131.52 Dïejvesetjïelkestimmie \"vaarjelimmie\" teateri åssjaldahkevuekien mietie ¶ Vaarjelimmie sæjhta jiehtedh traderadimmieprosessen jieledekrïevenassh gorredidh ¶ Vaarjelimmie sæjhta jiehtedh, nænnoestehtedh, jieliehtidh jïh guhkiebasse evtiedidh mijjen kultuvrelle vuekieh ¶ Vaarjelimmie sæjhta jiehtedh våajnoes darjodh, beagkoehtidh jïh sisvegem, mïelem jïh sijjiem vedtedh mijjen kultuvrelle vuekide, akten daaletje jïh båetijen aejkien kontekstesne. ¶ 184.108.40.206 Haestemh barkosne ¶ Joejke ij lij gåessie gih ussjedamme akten scenese, joejke akte vuekie ektesne årrodh, akte vuekie govlesadtedh.. ¶ a. Nöörjen jïh jeatjah jalletje teatere sijjen våaromem utnieh aktene lidterære aerpievuekesne b. Luvlie-jïh aalkoealmetjeteateren våarome lea rituelle aerpievuekieh daanhtsoen, laavlomen jïh soptsesen sisnjeli mah gellie stoerretjuetie jaepieh ryöhkeme, jïh dan tjïrrh aktem performatijve hammoem evtiedamme sov teateren sisnjelen. ¶ Saemien teatere ij leah eevre a jallh b, dan åvteste: a. Saemien kultuvre jïh gïele eah naan guhkies lidterære aerpievuekiem utnieh, dej aerpievuekie lea njaalmeldh sertiestimmie b. Saemien kultuvrelle vuekieh jïh ritualh leah luhpehts orreme jïh voejhkelamme nåhkehtidh – kristedehtemen jïh daaroedehtemen gaavhtan saemijste. ¶ 220.127.116.11 Dåarjoeöörnegh saemien teaterasse jïh frijje dåehkide vadtasuvvieh vihties teaterevuesiehtimmide\/prosjektide aktine vihties daatovinie ¶ Saemien teatere jïh scenetjeahpoe eah utnieh: ¶ Sijjieh gusnie maahta eksperimenteradidh, dååjrehtimmieh juekedh jïh visjovnh evtiedidh ¶ Ekonomijem eksperimenterdæmman, dååjrehtimmieh juekedh jïh visjovnh evtiedidh ¶ 3.9.2 Guktie maahta daam barkoem jåerhkedh ¶ Vaarjelimmie jïh guhkiebasse evtiedimmie saemien kultuvreaerpeste tjuara bæjjese lokngesovvedh akten nasjonaale jïh gaskenasjonaale reeremedaltesasse ¶ mijjieh akte åålmege njieljie laantine, Russlaante, Såevmie, Sveerje jïh Nöörje ¶ gaajhkine njieljie laantine saemien kultuvre lea staaten bieleste, kolonialiseradimmiem, eadtjohke nåhkehtimmiem, eadtjohke assimileradimmem jïh eadtjohke dïedtelgimmiem dååjreme. ¶ Mijjieh jïjnjem dasseme jïh daelie varke fer seenhte enn jieniebasse mijjen kultuvrelle aerpeste ¶ Akte aerpie maam sïjhtebe meatan vaeltedh jïh guhkiebasse evtiedidh mijjen tïjjen sïjse jïh båetijen aejkien sïjse ¶ Mijjen akte ektie saemien kultuvreaerpie mijjen njieljie laantine – tjoerebe ektesne barkedh ¶ Tjoerebe vierhtiealmetjh utnedh mah maehtieh daejnie nïerhkedh: ¶ Maam akt praktihkeles darjodh – sïjse tjöönghkedh, goerehtalledh, bijjieguvviem åadtjodh dejstie aerpievuekien guedtiejijstie dej saemien immaterijelle kultuvrevuekiej sisnjeli ¶ Ektiedahkoe teaterigujmie, pionerigujmie saemien scenetjeahpoen sisnjelen jïh gaajhki mubpiejgujmie ¶ Voestes raajrosne; almetjh mah praktihkeles berkieh – amma scenetjiehpiedæjjah, daanhtsojh, musihkerh ektiedahkosne aerpievuekien guedtijigujmie ¶ Varke dahkoe ¶ Laavenjostoe akademijine Gïeh maehtieh bööremeslaakan dam guhkiebasse barkoem bæjjese fulkedh: Nöörjesne; Nöörjen Kultuvreraerie jïh Saemiedigkie, mah maehtieh nasjonaale jïh gaskenasjonaale systeemine bæjjese barkedh jïh seamma tïjjen: Sïejhme almetjh, fïerhte tjiehpiedæjja, teaterh, Saemien Tjiehpiedæjjaraerie, skuvlh, jïlleskuvlh, universiteeth, museumh, nasjonaale jïh gaskenasjonaale reeremh abpe Saepmesne jïh nasjonaalestaath tjuerieh meatan vaaltasovvedh laavenjostosne. ¶ 3.9.3 Veanhtadimmieh Nöörjese jïh Saemiedægkan ¶ Voestes boelve sjugneden jïh darjoje scenetjiehpiedæjjah Saepmesne lea daelie 60 - 70 jaepien båeries. Dej leah jïjnje dååjrehtimmie, daajroe jïh histovrije sijjen barkosne immaterijelle tjeahpoehammoejgujmie, jïh evtiedimmie saemien scenetjeahposte. Gïeh vaarjelieh, tjöönghkieh jïh evtiedieh daam daajroem jïh dååjrehtimmiem dan buaratjommesasse jïh evtiedæmman saemien scenetjeahposte, gïeh dam bijjemes dïedtem utnieh? Akte bielie lea dotkeme dej tseegkeme universiteeti jïh jïlleskuvli sisnjeli, akte mubpie bielie lea dïhte tjeahpoefaageles jïh praktihkeles scenetjeahpoeevtiedimmie. ¶ Tjuara dotkeminie jïh evtiedimmine barkedh dovne praktihkerijstie: dorjehtæjjah, daanhtsojh, musihkerh jïh akademija. ¶ Tjuara sijjieh gååvnesidh daan barkose, teateri lea nuekie barkoe produseradidh sijjen ekonomeles mieriej sisnjeli, jïh sijjen stillemi sisnjeli. Teateri stilleme maahta væjranidh guktie dah aaj dïedtem vaeltieh dan åvteste mij lea bijjielisnie neebneme, men manne mov uvte vuajnam sjïere \"scenetjeahpoe-laboratovrijh\" aktine lïhke ektiedimmine dovne akademijese jïh dan praktihkeles teaterasse sov sjugniedæjjajgujmie jïh dorjehtæjjajgujmie. ¶ Daesnie vuesehtem maam akte jeatjah laante, Indije, mij guhkiem kolonialiseradamme orreme, lea dorjeme, gidtjh akademijem tseegkeme man nomme Sanget Naak Akademi. (http:\/\/www.sangeetnatak.gov.in\/) ¶ The Sangeet Natak Akademi is presently an Autonomous Body of the Ministry of Culture, Governemnt of India and is fully founded by the Government for implemeantation of its schemes and programmes. ¶ Aims and Objectives: ¶ To Co-ordinate the activities of regional or State Academies of music, dance and drama. ¶ To promote research in the fields of Indian music, dance and drama and for its purpose, to establish a library, museum etc. ¶ To co-operate with such similar Academies as there may be and other institutiones and associationes for the furtherance of its objects and for the enrichment of Indias culture as a whole. ¶ To encourage the exchange of ideas and erichment of techniques between the different regions in regard to the arts of music, dance and drama. ¶ To encourage the establishment of theatre centres on the basis of regional languages, and co-operation among different theatre centers. ¶ (…) ¶ 3.9.4. Dahkoe ¶ * Akte teateregåetie maahta faamoejarngine årrodh juktie saemien scenetjeahpoem evtiedidh. * Nænnoesåbpoe ekonomije teateri evtiedæmman scenetjeahposte jïh beagkoehtæmman Doh saemien teaterh leah smaave, aktine onne betniefinansieradimmine. Saemien teaterh tjuerieh åadtjodh stuerebe fokusem utnedh tjiehpeles evtiedimmiebarkose, goh teaterevuesiehtimmieh jïh beagkoehtimmie dejstie. Edtja byjngetje laavenjostoeguejmieh jïh vierhtieh syökedh, men akte fer stoerre bielie dejstie ihkuve vierhtijste daan barkose jåhta, jïh statistihke ij maam gænnah vuesehth dej dåarjoej jïh laavenjostoej bïjre mejtie teaterh IDTJIN åadtjoeh. ¶ * Lissine: ¶ Soejkesjh jïh ekonomije daejtie: 1. Bijjemes beerkeme- jïh vaarjelimmiesoejkesjh mijjen immaterijelle kultuvreaerpeste abpesaemien daltesisnie 2. Sïjsetjöönghkemh sïejhme almetji realmaahtoste – aerpievuekien guedtijh 3. Sïjsetjöönghkemh tjiehpiedæjja- jïh dotkijedaltesisnie 4. Gåarede vuejnedh dam mij lea sïjse tjöönghkesovveme 5. Dotkemematerijaalem åehpies darjodh 6. Evtiedimmievierhtieh sjugneden jïh darjoje tjiehpiedæjjide, mah eah tjoerh ulmine utnedh aktem taeterevuesiehtimmiem men maam jeatjah tjiehpiedæjjah maehtieh vuejnedh (v..g nedtesne, våajnoes jallh teekste) Scenetjeahpoelaboratovrijh. 7. Ektiedahkoesijjieh, fysiske jïh nedtesne 8. Vierhkiesijjieh praktihkeles dotkemasse; abpesaemien jïh gaskenasjonaale - scenetjeahpoelaboratorivjh 9. Ekonomije mij visjovnh luhpede, jïh ij leah dan stuvreme åtnoen bïjre guktie dam frijje visjonære barkoem steegkie. 10. Dotkeme dan barkose mij lea dorjeme aalkoen raejeste daan raajan saemien scenetjiehpiedæjjijste ¶ 18.104.22.168 Saemien perspektijve jïh vuajnoe ¶ \"Edtjebe daelie vihth ussjedidh jïh analyseradidh nöörjenlaaketje\" –vaajmoesjoehkenasse aktede scenetjiehpiedæjjeste gosse dah bïevnesem åadtjoejin dah edtjin nöörjen bïhkedæjjam utnedh. Scenetjeahpoem juekedh «burhtji» sïjse laavloje, dorjehtæjja, daanhtsoje lea akte jalletje hammoe mij evtiesovvi renessansesne. Antihke jïh mænngan renessanse ryöknesuvvieh goh daaletje jalletje teateren \"aalkoe\". Saemien perspektijve jïh ellies vuajnoe tjuerieh meatan årrodh maadthmaallesne dennie guhkiebasse barkosne. ¶ Nasjonaale jïh gaskenasjonaale daajroe jïh goerkese saemien kultuvren bïjre gaajhkine hammojne jïh vuajnojne leah aaj fïereguhten nasjovnen kultuvreaerpie jïh dan åvteste veartenen kultuvreaerpie daelie jïh båetijen aejkien. ¶ Mij Tråante 2017-heevehtimmie orreme bielelen tjiehpiedæjjah jïh tjiehpiedæjjainstitusjovnh? Såemies tjåanghkoeh jïh håalemh ¶ 4 Healsoeektiedamme jielede- jïh barkoetsiehkieh båatsoesaemien årroejidie åarjelsaemien dajvesne ¶ Snefrid Møllersen, psykologespesialiste, dr, psychol., Saemien nasjonaale maahtoedïenesje psykiske healsoevaarjelæmman jïh geeruvevoetese, Finnmaarhkeskïemtjegåetie. ¶ Iktedimmie Jis edtja hijven almetjehealsoem gorredidh dellie eevre daerpies daajroem utnedh dej materijelle, praktihkeles jïh sosijaale mieriekrïevenassi bïjre mah healsoem tsevtsieh. Mobijle pastoralisth leah akte dåehkie mej åvteste dovne åejvieladtjh jïh dotkijh abpe veartenisnie vaenie tsåatskelesvoetem vuesiehtamme gosse lea healsoetsiehkiej bïjre. Jïh naemhtie aaj daajrojne jielede- jïh barkoetsiehkiej bïjre båatsoealmetji luvnie. Daate tjaalege healsoeektiedamme jielede- jïh barkoetsiehkieh buerkeste saemien båatsoeårroejidie åarjelsaemien dajvesne, akte årrojedåehkie mij daamtaj ov-våajnoes dorjesåvva sov stoeredahken gaavhtan, jïh gusnie doh historihkeles-polithkeles, barkoeektiedamme jïh sosijaale jieledekrïevenassh eah vuajnalgamme sjïdth. Taalematerijaale lea veedtjeme aktede nasjonaale goerehtimmeste jielede- jïh barkoetsiehkijste mah leah vihkeles dan psykiske healsoen jïh jieledekvaliteeten gaavhtan saemien båatsoeårroji luvnie (Båatsoen aarkebiejjie). 151 båatsoealmetjh åarjelsaemien dajveste lin meatan goerehtimmesne. ¶ Illedahkh vuesiehtieh båatsoen barkoen gaavhtan akte joekoen stoere låhkoe båatsoealmetjijstie åarjeldajvesne kråahpeles maajsoeh åådtje goh gijjie, ïbje\/gaasse, tjåetskeme, fysiske stradtjoe jïh ovlæhkoeh\/haevieh, viertiestamme jeatjah barkoedåehkiejgujmie Nöörjesne mah plearoeh barkoem utnieh. Jeenjesh eah nuepiem utnieh eejehtalledh jallh gåetesne årrodh barkoste gosse skïemtjine\/haeviem åådtjeme. Akte jååhkesjamme vuajnoe båatsoealmetji luvnie åarjeldajvesne lea åejvieladtjh daajroem båatsoen bïjre fååtesieh, båatsoem nåakelaakan gïetedieh jïh krïevenassh jïh stillemh vedtieh mah eah leah sjïehtedamme dan båatsoefaageles barkose. Doh jeanatjommesh lissiebarkoem jïh raessiem åadtjoeh akten ahkedh stuerebe låhkoen gaavhtan darjoemijstie eatnamisnie mah gåatomelaantem giehpiedieh, juhtemegeajnoeh steegkieh jïh stoerre teehpemh krïevveste vedtieh. Mahte gaajhkesh dovnesh dååjrehtimmiem nåake vuajnoejgujmie reektieh almetjijstie båatsoen ålkolen jïh meedijeste. Akte håvhtadihks stoerre låhkoe reektie dah sïerredimmiem jïh miedteles dahkoeh dååjroeh sijjen båatsoealmetjen ektiedimmien gaavhtan. Seamma tïjjen båatsoealmetjh soptsestieh dah joekoen hijvenlaakan barkosne tråjjadieh, jïh barkoe lea akte lïeremesijjie gusnie sijjie gååvnese jïjtje nænnoestidh. Illedahkh vuesiehtieh giehpiedamme jieledekvaliteete jïh geahpanamme psykiske healsoe leah sïejhmebe dej luvnie mah jeenjemes dååjrehtimmieh utnieh sïerredimmine jïh nåake vuajnoejgujmie byögkeles åejvieladtjijste. Daate vuesehte sosijaale jïh siebriedahkeektiedamme ålkoestimmie lea dïhte mij uvtemes lea vaahrine dan psykiske healsose saemien båatsoealmetjidie åarjelsaemien dajvesne. ¶ 4.1 Aalkoe ¶ Goerehtimmieh saemien båatsoste Nöörjesne leah åejviefokusem åtneme bovtsese, produktiviteetese jïh dejtie organisatovreles tsiehkide. Båatsoealmetji healsoe, tråjje jïh barkoetsiehkie leah vaenie tsåatskelesvoetem åådtjeme. Jalhts \"Soejkesje healsoe- jïh sosijaaledïenesjidie saemien årroejidie Nöörjesne\" joe jaepien 1995 vihtiesti doh healsoeektiedamme maajsoeh båatsosne leah itjmies jïh varke råajvarimmieh daarpesjieh (HOD,1995). ¶ Råajvarimmieh mah healsoem eevtjieh tjuerieh vïedteldahkesne årrodh daajrosne dej praktihkeles, sosijaale jïh kultuvrelle tsiehkiej bïjre mah almetji jieledem tjïelkestieh, jïh tjuerieh sjïehtedh dej siebriedahkeektiedamme mieriekrïevenassi mietie mah almetji nuepieh stuvrieh dagkerh råajvarimmieh nåhtose vaeltedh. Doh historihkeles, sosijaale jïh vierhtieektiedamme mieriekrïevenassh saemien båatsose jeerehtieh laanten ovmessie bieliej gaskem. Daajroe tjarke fååtese dej healsoeektiedamme tsiehkiej bïjre saemien årroji luvnie åarjeldajvine. ¶ Daate tjaalege taalh åehpiedahta mah såemies bielieh dejstie healsoeektiedamme jielede- jïh barkoetsiehkijste buerkiestieh båatsoesaemide åarjelsaemien dajvesne. Taalematerijaale leah veedtjeme goerehtimmeste \"Båatsoen aarkebiejjie\" . ¶ 4.1.1 Saemien båatsoe, jieledevuekie jïh jieleme ¶ Daan beajjetje jihtseles saemien båatsoejuhtije almetjh mah krievviem ryöjnesjeminie jaepieboelhki tjïrrh, jieledevuekine tseegkesovvi 1600- jïh 1700-låhkoen, jïh voestes aejkien stuvresovvi Lappekodisillesne rïhkeden 2. biejjeste 1751. Båatsoe lea organisatovreles jïh ekonomeles stuvresovveme Båatsoelaakeste (LBD, 2007) jïh Båatsoelatjkoste. Laanteburriedirektoraate lea reeremeårgaane. Jaepien 2017 lij 541 sïjtebielieh saemien ¶ båatsosne Nöörjesne, 3233 registreradamme almetjigujmie jïh 213 913 aalebovtsigujmie (Laanteburriedirektoraate, 2017). ¶ Båatsoe akte såarhts mobijle pastoralisme, mij gellielaaketje fleksijbele vuekieh nuhtjie juktie eatnemevierhtide bööremeslaakan nuhtjedh. Daan såarhts sjïehtedimmievuekien gaavhtan gåarede bovtsigujmie gïehtelidh ov-veanhtadamme tsiehkiej nuelesne aktene garre klijmesne, jïh såemiesmearan nåake gåatomelaantigujmie. (Mulder, Fazzio, Irons, McElreath, Bowles, Bell et al., 2010). Bovtse, gåatomedajvh jïh almetjh leah doh vihkielommes vierhtieh båatsosne. Hijven båatsoe aktem lïhke ektiespïelem vierhtiej gaskem tsihkestahta. Guktie bovtse vaanterde jïh guktie bovtsigujmie barka jaepieboelhken tjïrrh leah illedahke dejstie sjïehtedimmijste bovtsen daerpiesvoeten jïh klijman gaskem, jïh guktie gåatomelaante lea. Båatsoealmetjen lea dïedte krievviem ryöjnesjidh dej vadteme gåatomedajvi sisnjeli, hoksedh krievvie årroeminie dejnie dajvine mah nuekie gåatomem vedtieh, jïh vaahraj vööste vaarjelidh. Båatsoealmetje edtja barkoem, laavenjassh jïh materijellem öörnedh jïh joekedidh, jïh krievvien svihtjemevuekiem sov kraannan svihtjemevuekine iktedidh. Tjuara aaj siebriedahkeektiedamme jarkelimmieh, byögkeles stuvrehtimmieh, teknologeles orre aath, byjngetje aktööri darjomh eatnamisnie barkoen sïjse sjïehtesjidh, juktie balansem gorredidh dennie gellielaaketje ektiespïelesne bovtse-eatneme-båatsoealmetje. Ahkedh jienebh krïevenassh sjïehtedimmiej bïjre leah akte itjmies maajsoe dovne kreavvan jïh båatsoealmetjidie. ¶ Nöörjen reeremisnie båatsoe vååjnoe goh akte spesialiseradamme produsente bovtsenbearkoste mij krïevenassh åtna akten radtjoes produksjovnen jïh lissiehtamme ekonomeles dïenesten bïjre. Saemien båatsosne bovtsen tråjje aktem jïjtseaarvoem åtna, mij ij leah jearohke dehtie dïenestistie maam dïhte vadta. Båatsoealmetji identiteete jïh jïjtjedomtese leah maahtose jïh barkose ektiedamme, mij sæjhta jiehtedh aktem \"tjaebpies krievviem\", utnedh, dååjredh satne sïjtesne govlesåvva jïh guktie tsiehkie kraannasïjtide lea (Sara, 2003). Gosse båatsoe ij aktem jieliemassem vedtieh mestie gåarede jieledh, jeenjesh dan åvteste veeljieh lissiebarkoem vaeltedh mij baalhkam vadta, sijjeste båatsojne orrijidh (Bostedt, 2001). ¶ Båatsoe akte ållesth jielede gusnie dïhte sosijaale jïh kultuvrelle jïh gaajhke mij lea barkoen bïjre leah lïhke gårreldahkesne. Jarkelimmieh jïh sjïehtedimmieh dan guhkiem ryöhkoeh goh bovtse jïh båatsoealmetje nuhtjieh gaajhkh bielieh jieliedistie jïh gïehtelimmeste jarkelidh jïh sjïehtesjidh mah tsavtseme sjidtieh dejstie darjoemijstie mah eatnamisnie jallh almetjijstie sjugniehtuvvieh. Giehpiedimmie gåatomelaanteste, steegkeldh juhtemegeajnoeh, jallh stoerre juvreteehpemh maehtieh guhkies sjïehtedimmietïjjem daarpesjidh juktie orresistie bæjjese bigkedh aktem funksjonelle båatsoem jïh krievviem mestie jieliemassem åådtje, jïh daamtaj byjreske dam båajhtoehlaakan toelhkeste goh vuestievæljoe jarkelimmiej vööste (Kalstad & Brantenberg, 1987). Reeremisnie vaenie aerpievuekie båatsoedaajroem meatan vaeltedh gosse edtja orre öörnegh hammoedidh. Vihkeles bielieh dej gellielaaketje bieliejgujmie mah båatsosne gååvnesieh, maehtieh pruskiehtamme sjïdtedh. (Eira, 2014). Öörnegh mejgujmie staate lea nïerhkeme dejnie aajkojne båatsoem viehkiehtidh, maehtieh ov-vaantojne båetedh jeatjah haestemigujmie mej uvte båatsoealmetjh tjåadtjoeh, men mah åejvieladtjh eah guarkah. Gærjesne \"Saemien låhkoeh soptsestieh 7\" akte veele buerkiestimmie gååvnese dejstie ekonomeles jïh produksjovneektiedamme tsiehkijste daan beajjetje båatsosne (Riseth, 2014). ¶ 4.1.2 Saemien båatsoe åarjelsaemien dajvesne ¶ Åarjelsaemien gåatomedajvh, - Nordlaante, Noerhte-Trööndelage jïh Åarjel-Trööndelage jïh Hedmaarhke-, ryöhkoe Saltoduottaren luvhtie noerhtene Engerdalen gåajkoe åarjene, Trollheimen luvhtie jillene jïh sveerjen raasten gåajkoe luvlene, aktine areaaline medtie 63.500 kvkm. Aerviedimmien mietie saemien årrojh åarjeldajvesne leah ovrehte 800 almetjh, jïh låhkoe almetjijstie mah leah registreradamme åarjelsaemien båatsosne lea 577 (Kuperus 2001; Laanteburriedirektoraate, 2017b). Joe 1500-1600-låhkoen gosse åarjelsaemieh orrijin vijremesvaalkh nuhtjedh jïh eelkin juhtije almetjinie årrodh, jïh båantasiebriedahke seamma tïjjen sov åtnoem miehtjiesdajvijste vijriedin (sïeterh), ov-vaantoeh båatsoen jïh jåartaburrien gaskem jijhtin. Båatsoe stoerre jïh vihkeles gåatomedajvh jïh juhtemegeajnoeh dassin 1700- jïh 1800-låhkoen. Sïeterh jïh suejnieslaajoeh saemiej giedtiedajvide bïejesovvin, gusnie bovtse lij jåartam tröörehtamme jïh desnie bajhkeme guktie jïjnje kraesie desnie sjïdti. ¶ Jåartaburrien politihkeles ulmie nasjovnebigkemasse minngemes bielien 1800-låhkoste ovvaantojde lissiehtin båatsoealmetji jïh spidtjeburriej gaskem, hijvenlaakan viehkiehtamme don baelien sosijaaledarwinisteles åssjaldahkeste. Histovrijeprofessovre Yngvar Nielsenen fremrykkingsteorijesne (1891), saemieh tjïelkestamme sjïdtin goh akte vueliehkåbpoe almetjedåehkie mah lin dajven sïjse tjihtedamme noerhtede (Bergstøl & Reitan, 2008). Laakesne Tilleggslappeloven jaepeste Stoerredigkie fïerhten tjïeltese jïjtjeraarehkereaktam vedti jïjtjh nænnoestidh mejtie båatsoe edtji årrodh sijjen tjïeltine, jïh luhpehts båatsojne sjïdti 33 tjïeltine Åarjel-Nöörjesne (Braseth, 2014). Deadtove dan åarjelsaemien båatsoen vööste lij tjarke jïh gellie båatsoealmetjh giefiesvoeten sïjse seedti. ¶ Saemieh Nöörjesne jïjtjemse politihkeles öörnedin. Noerhtene daate barkoe lij eevtjeme vuastalimmien gaavhtan daaroedehtemepolitihken vööste, åarjene deadtoven gaavhtan båatsoen vööste. Krievvien juhtememöönstere lea bæjjese vaaran giesege jïh vuelielaantese daelvege, daate sæjhta jiehtedh mearan juhtemegeajnoe lea noerhte-åarjel Finnmaarhkesne, juhtemegeajnoe lea luvlie-jillie åarjeldajvesne. Unijovneloetedimmien mænngan stoerre restriksjovnh bïejesovvin åtnoen bïjre juhtemegeajnojste raastedajvine (nöörjen- sveerjen raastekonvensjovne jaepeste 1919). Dennie minngemes orre rååresjimmesne daehtie latjkoste jaepien 2005, idtjin sïemes sjïdth daan latjkoen bïjre. ¶ Saemien båatsoealmetjh åarjeldajvesne daan biejjien bårras voenine årroeminie aktene stoerre geografeles dajvesne, jïh leah gaajhkene siebriedahkeektiedimmesne akte naa onne, daamtaj ov-våajnoes unnebelåhkoe. Gåhkoe lea guhkie dej åarjelsaemien gaavnedimmiesijjiej gaskem, jïh akte joekoen stoerre vaahra dah oktegimsh jïh ålkoestamme sjidtieh. Åarjeldajvi gåatomedajvh jïh juhtemegeajnoeh leah dovne topografijen jïh byjngetje darjomi gaavhtan eatnamisnie prååsehkåbpoe goh noerhtene. Gåatomedajvh leah sagke vielie geahpanamme jïh juakeme byjngetje gïehtelimmijste (el-faamoeproduksjovne, geajnoeh jïh ruevtieraajroe, hæhtjoesijjieh j.n.v). Bearkoeproduksjovne jïh sjïdtedehteme krïevvijste leah gellie jaepiej tjïrrh tjarke håvhtadamme orreme dej stoerre teehpemi gaavhtan juvride. ¶ Daajbaaletje tïjjen båatsoe akte kultuvrefaktovre orreme mij ektiedimmine orreme åarjelsaemien årrojidie. Ij goh unnemes juktie åarjelsaemien gïelem jïh saemien kultuvrelle aerpievuekieh tjåadtjoehtidh, lissine haestemh jïh daerpiesvoeth våajnoes darjodh jieledetsiehkiej jïh reaktadåeriesmoeri bïjre. Læjhkan gujht Y. Nielsenen fremrykkingsteorije juridihkeles aktem dåarjoem åtneme eevre jaepien 2001 raajan (Selbu-aamhtese), jïh 2005låhkosne Trööndelagen histovrijeste dam annje åehpiedehti goh faamosne. Dïhte histovrijes leavloe jïh jååhkesjamme unnebelåhkoeposisjovne aktegsalmetjen jïjtsedomtesem tsevtsieh, jïh dej nuepieh tsevtsemefaamoem jïjtsh jieledetsiehkide utnedh. ¶ 4.2 Daajroe healsoeektiedamme tsiehkiej bïjre saemien årroejidie åarjelsaemien dajvesne ¶ Akte vihkeles krïevenasse juktie maehtedh daerpiesvoetem healsoe-eevtjije råajvarimmide vuarjasjidh akten årrojedåahkan, lea daajroe dej jieledetsiehkiej bïjre mah nuepide akten hijven healsose nænnoestehtieh, jïh dej jieledetsiehkiej bïjre mah nuepide akten hijven healsose giehpiedieh. Unnebelåhkojne jieledh lea akte raessiefaktovre mij abpe jieledem ryöhkoe jïh mïsse faamoeh leah daerpies juktie dam gïetedidh, jïh naemhtie dïhte kapasiteetem giehpede jeatjah såarhts maajsoeh töölledh jieliedisnie (Thoit, 2010). Joekehtsi gaavhtan kultuvrine, njoelkedassh jïh krïevenassh åejvieladtjijste maehtieh ov-vantojne båetedh aarvoejgujmie, njoelkedassigujmie jïh vuekiejgujmie. Sjïehtedimmieh krïevenasside mah leah aelhkie tjïrrehtidh dejtie årroejidie mah aktene sijjesne årroeminie, maehtieh joekoen geerve sjïdtedh jieliedasse jïh barkose sjïehtesjidh akten dåahkan mij sijjeste sæjjan jåhta. Dej minngemes göökte-golme jaepiej dotkemebaseradamme daajroe healsoe- jïh healsoeektiedamme tsiehkiej bïjre saemien årroejidie tjarke læssanamme. Daatavåarome daan daajrose lea åajvahkommes veedtjeme saemien årroejijstie noerhtesaemien dajvesne, uvtemes Finnmaarhke. Ij leah dan jeenjesh meatan orreme båatsoealmetjijstie, jallh dah eah leah våajnoes orreme dagkerh goerehtimmine. Lissine gujht akte veartenevijries fenomeene nasjonaale åejvieladtjh, jïh aaj dotkijh, eah dan stoerre tsåatskelesvoetem vuesehth healsoeektiedamme tsiehkiej bïjre mobijle pastoralijstide. ¶ Gosse lidteratuvresne ohtsedamme dellie 11 aath gaavna healsoeteemine saemien årroejidie åarjelsaemien dajvesne Nöörjesne (tabelle 4.1.) Åejvieteema bæjhkoehtimmine lea healsoe- jïh sosijaaledïenesjh, mearan healsoeektiedamme jieledetsiehkieh ajve gööktine dejstie bæjhkoehtimmijste gïetesuvvieh. Daejnie tjaaleginie sïjhtebe viehkiehtidh daajroem lissiehtidh healsoeektiedamme jielede- jïh barkoetsiehkiej bïjre båatsoesaemide åarjelsaemien dajvesne. Jielede- jïh barkoetsiehkieh leah mieriekrïevenassh healsose, jïh akte daerpies daajroevåarome juktie maehtedh jieledetsiehkide sjïehteladtedh mah healsoem nænnoestehtieh, jïh juktie maehtedh hijven healsoeviehkiem vedtedh. ¶ 4.3 Goerehtimmie barkoe- jïh jieledetsiehkijste mah ulmiem utnieh psykiske healsose jïh jieledekvaliteetese ¶ Taalematerijaale leah veedtjeme aktede nasjonaale goerehtimmeste, «Båatsoen aarkebiejjie», mij lea goerehtalleme gellie faktovrh mah ulmiem utnieh dan psykiske healsose jïh jieledekvaliteetese saemien båatsoealmetji luvnie Nöörjesne. Daatamaterijaale sïjse tjöönghkesovvi 2012 – 2013, jïh 151 dejstie 633 vaestiedimmijste almetjijstie böötin saemien båatsosne åarjelsaemien dajvesne. Båatsoen evtiedimmiefoente (BEF), Healsoe Noerhte DHG, ¶ Saemiedigkie, Finnmaarhkeskïemtjegåetie HF, Nöörjen Båatsoesaemiej Rijhkesiebrie (NBR), Saemien nasjonaale maahtoedïenesje psykiske healsoevaarjelæmman jïh geeruvevoetese (SANKS), jïh SANKS DjE-foente leah goerehtimmiem maakseme. ¶ 4.3.1 Dotkemeprosjekte \"Båatsoen aarkebiejjie\" ¶ Histovrijen tjïrrh aalkoealmetjh leah passijve objektine dotkemasse åtnasovveme. Gellien aejkien dotkemeilledahkh vaenie nåhtoem aalkoealmetjidie åtneme, daamtaj dejtie båeries vaanesovmide vihtiestamme, jïh nåake konsekvensh åådtjeme gosse dah leah dokumentasjovnine åtnasovveme politihkeles jallh juridihkeles sjæjsjalimmieprosessine. Laantine goh Canada, Alaska, New Zealand jïh Australije lea gellie luhkie jaepieh positijve dååjrehtimmieh dotkeminie dorjeme mah aktene lïhke laavenjostosne dorjesåvva dotkiji jïh aalkoealmetjedåehkien gaskem, etihkeles njoelkedassi mietie aalkoealmetjedotkemasse (LaVeaux & Christopher, 2009). «Båatsoen aarkebiejjie» lea illedahke aktede laavenjostoste gaskem båatsoealmetjh jïh dotkijh, gaskem Nöörjen Båatsoesaemiej Rijhkesiebrie (NBR) jïh Saemien nasjonaale maahtoedïenesje psykiske healsoevaarjelæmman jïh geeruvevoetese (SANKS). Goerehtimmie ulmine utni båatsoen aarkebiejjiem vihtiestidh guktie båatsoe meehti dam guarkedh jïh nuhtjedh, viehkine våaromem vaeltedh båatsoesaemien jieledeveartenisnie jïh båatsoealmetji daajroem, aarvoeh, njoelkedassh jïh barkoeh meatan vaeltedh dotkemebarkoen sïjse. «Båatsoen aarkebiejjie» lea kanadiske njoelkedassh nuhtjeme healsoedotkemasse aalkoealmetjigujmie (CIHR, 2007) dan åvteste Nöörje jïh Noerhtelaanth eah leah dagkerh njoelkedassh åtneme. Barkoemaalle akten seammavyörtegs laavenjostose\/guejmievoetese bigkie, akte akteraeresne goerkese dotkemestillemistie, guktie edtja barkoem tjïrrehtidh jïh guktie edtja dorjesem reeredh. Aalkoealmetji tsevtsemefaamoe dotkemeprosessese, aajhterevoete jïjtsh daatide\/daajrose, jïh gïehtjedimmiem utnedh guktie dotkijh reerieh (g.j. toelhkestieh) materijaalem mij sïjse tjöönghkesåvva, leah vihkeles prinsihph dejnie etihkeles njoelkedassine. Barkoemaalle akte stuvremedïrrege, mij aalkoealmetji daajroem jïh dotkemefaageles daajroem meatan vaalta naemhtie guktie dïhte dovne aalkoealmetjedåehkien jïjtjetjïelkestamme haestemh jïh dotkemefaageles kvaliteetem gorrede. ¶ NBR jïh SANKS aktem juridihkeles viedteldihkie sjïehtedimmiem darjoejin dotkemelaavenjostoen bïjre, jïh aktem prosjekteårganisasjovnem tseegkin stuvremedåehkine, referaansedåehkine\/maehtehtjedåehkine, akte dotkijedåehkie jïh jienebh fokusedåehkieh. ¶ Gaajhkine njieptjine tjirkijh lin meatan, dovne NBR:ste jïh SANKS:ste. Daatamaterijaale sïjse tjöönghkesovvi aktene nasjonaale gihtjemegoerehtimmesne. Gihtjemegoere lij dorjesovveme dej teemaj jïh haestemi mietie mejtie båatsoealmetjh buerkiestin goh vihkeles båatsoejieliedasse. Dan åvteste bielieh taalematerijaaleste eah leah sjiehteles juktie viertiestimmieh darjodh jeatjah årrojedåehkiejgujmie gusnie jieledevuekie jïh kultuvre leah jeatjahlaakan, vuesiehtimmien gaavhtan nöörjen jienebelåhkoen årrojigujmie. ¶ 4.3.2 Vaastoedåehkie saemien båatsoste åarjelsaemien dajvesne. ¶ Vaastoedåehkesne 151 almetjh. Tabelle 4.2 vuesehte joekedimmiem prosentesne dejstie sjïere væhtijste vaastoedåehkesne. ¶ Tabelle 4.2 Gïeh meatan vaastoedåehkesne ¶ Ånnetji jienebh ålmah goh gujnh meatan goerehtimmesne. Jeenjemes gujnh dennie nuerebe dåehkesne (56,3 %) mearan jeenjemes ålmah dej båeries ålmaj gaskem (60,5 %). Gaskemedtien aaltere dej gaskem mah lin meatan lea 36 – 45 jaepieh. Viertiestamme taaligujmie båatsoealmetji geografeles joekedimmien bijjelen dle ånnetji jienebh meatan Nordlaanten båatsoedajveste goh dah mah meatan dejstie göökte åarjemes båatsoedajvijste. Ij leah aelhkie taalh ööhpehtæmman bïejedh båatsoe- jallh båatsoeektiedamme faagi sisnjeli dan åvteste båatsoealmetjh daajroem jïh tjiehpiesvoetem vejtiestieh gosse meatan båatsosne maanabaelien raejeste. ¶ Ööhpehtimmiedaltesen taalh leah ajve «lissieööhpehtimmien» bïjre nasjonaale ööhpehtimmiesysteemesne. Daesnie ööhpehtimmiedaltese seammalaakan goh ööhpehtimmiedaltese nasjonaale årroji luvnie. Båatsoen årroji gaskem lea læjhkan stoerre joekehtsh ööhpehtimmiedaltesisnie tjoeli gaskem, aaj sagke stuerebe tjoelejoekehtsh goh saemien årroji luvnie sïejhmelaakan (SSB, 2014, gaaltijetabelle 07585). Abpe 60 % båatsoegujnijste åarjeldajvesne ööhpehtimmiem utnieh jïlleskuvle\/universiteetedaltesisnie. Akten fuelhkiebaseradamme gïehtelimsvuakan goh båatsoe lea, dellie lea fuelhkien tjåenghkies daajroe jïh tjiehpiesvoeth mah ryöknesuvvieh. Dovne saemien båatsosne jïh jeatjah mobijle pastoralisti luvnie, aktem tjoelebaseradamme råållajoekedimmiem laavenjassijste vuajna gusnie ålmah åajvahkommes tjiehpiesvoeth jïh daajroem vejtiestieh ryöjnesjimmien bïjre jïh dan barkoen bïjre gusnie ryöktesth gaskesem bovtsigujmie åtna, mearan gujni maahtoe lea gåetieguntien praktihkeles jïh reereles laavenjasside ektiedamme. Dïhte jolle ööhpehtimmiedaltese gujni gaskem aaj vuesehte båatsoegujni råållam byjngetje sïjsebaalhkah fualhkan jïh gïehtelæmman buektedh akten barkoen tjïrrh mij sïjsebaalhkam vadta. (Møllersen, 2018). Goh veanhtadamme, aktene fuelhkiebaseradamme jieliemisnie dellie låhkoe dej gaskem mah oktegh årroeminie naa vuelege (12, 8 %) jïh viertiestamme 18 % okteghårrojigujmie nasjonaale sijjesne (SSB, 2011). ¶ Tabelle 4.3 aktem bijjieguvviem vadta vaastoedåehkien ektiedimmien bijjelen båatsose, råållah, barkoesuerkie jïh ekonomeles jearohkevoete. Sïjtebielien aajhterh leah jienebh goh jeatjebh vaastoedåehkesne 34,4 %, viertiestamme 19,5 % båatsoesaemijste (Ekonomeles moenehtse , 2012, tabelle7.2.4). 91,5 % vaastoealmetjijstie abpe- jallh bielietïjjen båatsosne barkeminie, jïh 80,6 % åejvie- jallh lissie sïjsebaalhkah båatsoste utnieh. Ekonomeles moenehtsen mietie (2012, tabelle 7.2.3) lij 573 almetjh saemien båatsosne åarjeldajvesne, jïh 165 jaepiebarkoeh dorjesovvin. Mijjen goerehtimmie ij leah mööleme man gellie jaepiebarkoeh lea, men dan åvteste reekteme 46,1 % lin meatan ellies tïjjen jïh 45, 4 % lin meatan bielietïjjen, dellie sån daate sæjhta jiehtedh vaestiedassh daennie goerehtimmesne åajvahkommes båetieh dehtie dåehkeste gusnie båatsoealmetjh aktem stoerre barkoeektiedimmiem båatsose utnieh. ¶ Dan ållesth reeknehlåhkoen mietie båatsose (Ekonomeles moenehtse, 2012, tabelle 7.1.4) sïjsebaalhka barkoste båatsoen ålkolen lea guektiengïerth dan stoerre goh sïjtebielien tjåenghkies sïjsebaalhka, jïh gujnh dam stööremes låhkoem daejstie byjngetje sïjsebaalhkijste dåastoeh. Mijjen vaastoedåehkesne 87,3 % gujnijste jïh 68,6 % ålmijste byjngetje sïjsebaalhkah dåastoeh. Figuvreste 4.1 vuejnebe 14 % dejstie mah elliestïjjen jallh bielietïjjen båatsosne berkieh eah sïjsebaalhkah båatsoste utnieh. ¶ 4.4. Illedahkh ¶ 4.4.1 Fysiske maajsoeh ¶ Fokusedåehkine båatsoealmetjh buerkiestin magkerh tsiehkieh barkosne jïh jieliedisnie mah psykiske napkemem vedtieh. Unnebelåhkojne jieledh, tsiehkie byjngetje aktööride, byögkeles åejvieladtjide jïh meedijasse, ålkoestamme årrodh sjæsjsalimmieprosessijste mah leah jïjtse jieleden bïjre, darjomh dajvine jïh jeatjah darjomh eatnamisnie lin dej vihkielommes teemaj gaskem. Fysiske maajsoeh jïh daerpies astoeaejkiem utnedh eah lin tjïertestamme båatsoealmetji bieleste. Gihtjemegoeresne læjhkan dah tsiehkieh meatan vaaltasovvin, dan åvteste dah leah barkoetsiehkiej bïjre mejtie daajra lea vihkeles akten hijven healsose. Barkoe aalkoejielieminie sæjhta jiehtedh ovmessie fysiske maajsoeh dan åvteste barkoetsiehkieh leah tsavtseme eatnemefaamojste jïh dan åvteste healsoe- byjrese jïh jearsoesvoete barkoejieliedisnie eah leah seamma drïektesne jåhteme goh dïhte teknologeles evtiedimmie. Tabelle 4.4. vuesehte man stoerre låhkoe båatsoealmetjijstie mah fysiske\/kråahpeles maajsoeh åehpies healsoevaahrine dååjroeh. ¶ Gijjie akte åehpies barkoebyjresedåeriesmoere. Jïjnjem gijjem dååjredh maahta fysiologeles jïh psykologeles raessiereaksjovnh vedtedh jïh vaahram ovlæhkojde lissiehtidh. (Lie, Skogstad, Tynes, Johannessen, et al.2013). Abpe 57 % båatsoealmetjijstie jïjnjem jallh vaeniem gijjem barkosne dååjroeh. Goh viertiestimmie 10 – 15 % båantah, göölijh jïh vytnesjæjjah tjarke gijjiem dååjroeh (Vrålstad, 2011). Mearan 67 % båatsoealmetjijstie ïbjem jïh\/jallh gaassem dååjroeh, ajve 13 % barkijijstie Nöörjesne ïbjem, gaassem jallh goevem dååjroeh (NOA, 2007). Tjåetskeme dovne tsåatskelesvoetem jïh motorihkeles barkoem tsavtsa. ¶ Ij dan jïjnjem daajroem utnieh guktie healsoe jïh barkoefaamoe sjædta gosse guhkiem tjåetskiemisnie jeatjah fysiske maajsoejgujmie, v.g. vibrasjovnh vuajastahkijste (Knardahl, Medbø, Strøm, & Jebens, 2010). Åarjelsaemien dajvesne 75 % båatsoealmetjijstie dååjroeh dah tjarke gåaloeminie gosse bovtsigujmie berkieh. 85 % dejstie mah vaestiedin fysiske leevles barkoem utnieh. Daate lea akteraeresne sveerjen dotkeminie mij vuesehte fysiske vaejvieh leevles maajsojste båatsoealmetji luvnie leah sagke jienebh goh dejtie mah kråahpine berkieh industrijesne, bigkemisnie, skovhtesne jïh laanteburresne. (Södra Lapplands forskningsenhet, 2009). Vaahra fysiske maajsojse lea stööremes sïjtebielien aajhteri luvnie. ¶ Abpe 61 %, jïh jeenjemes dejstie mah krïevvesne berkieh, vaestiedieh dah gellien aejkien haevieh åådtjeme gosse bovtsigujmie barkeme, jïh gosse dïrregh jïh vuajastahkh nuhtjeme. ¶ Daate akte guvvie mij lea akteraeresne aarebi goerehtimmiejgujmie dovne sveerjen jïh såevmien båatsoste (Södra Lapplands forskningsenhet, 2009). 48,8 % eah leah gåessie gænnah buektiehtamme sæjjasadtjem skååffedh gosse daerpies orreme barkosne, jïh 39 % båatsoealmetjijstie åarjeldajvesne eah leah eejehtalleme, jallh ajve eejehtalleme ikth dej minngemes 3 jaepiej. Dah mah daamtajommes berkieh gosse skïemtjine\/haeviem åådtjeme vaenemes eejehtellieh – ovjearohke magkeres barkoste jallh magkeres ekonomeles jearohkevoetem dah båatsoste utnieh. (Figuvre 4.2) ¶ Illedahkh aktem guvviem vedtieh aktede barkoetsiehkeste gaertjies nuepiejgujmie daerpies lïegkedimmiem vaeltedh juktie nåake healsoeektiedamme konsekvensh maajsojste, napkemistie, haevijste jïh skïemtjelassijste giehpiedidh. Krïevije kråahpebarkoem darjodh gosse fysiske skïemtjelassem\/haeviem åtna maahta starnedehtemem giehpiedidh, jïh vaahram lissehte orre haevieh åadtjodh akten giehpiedamme reaksjovnemaahtoen jïh tsåatskelesvoeten gaavhtan. ¶ 4.4.2 Raessie jïh krïevenassh barkosne ¶ Gosse krïevenassi uvte tjåådtje mah sinsitnien vööste strijrieh, jallh krïevenassh åtna mah leah stuerebe goh dejtie vierhtide mej bijjelen reerie, dellie vaahra læssene akten raessienjeaptjan mij lea skaarine healsose. Krïevenassh mah sinsitnien vööste strijrieh maehtieh vuesiehtimmien gaavhtan årrodh gosse mieriekrïevenassh jïh stillemh ov-vaantosne båetieh krïevenassigujmie bovtsi tråjjesvoetese (juvrh, ruevtieraajroe). Krïevenassh mah leah sagke stuerebe vierhtijste maehtieh njoelkedassh årrodh mah barkoefaamoem, tïjjem, dalhketjh jïh faatoes maahtoem tsihkestehtieh, jïh mah dan åvteste tjoeperdimmiem jïh dåeriesmoerem sjugniedieh, jïh ahkedh jueriedisnie årrodh gosse lea konsekvensen bïjre ij maehtedh krïevenasside illedh. Tabelle 4.5 vuesehte guktie båatsoealmetjh tïjjedeadtovem, tjoeperdimmiem jïh njoelkedasseleavloem reektieh sijjen barkosne. Uvtemes njoelkedassh jïh stillemh åejvieladtjijste mah leah raessiefaktovre båatsoealmetjidie (88 %) vaastoedåehkesne. Ij naan joekehtsem vuejnieh ålmaj jïh gujni gaskem, jallh aalteredåehkiej, råållaj jallh barkoelaavenjassi gaskem gosse lea raessien jïh njoelkedasseleavloen bïjre. ¶ 4.4.3 Tsiehkie åejvieladtjide ¶ Tabelle 4.6 vuesiehtimmieh vadta guktie båatsoealmetjh tuhtjieh byögkelesvoete båatsose vuartesje. Tabellesne våajnoes medtie 2 % båatsoealmetjijstie vienhtieh byögkelesvoete\/staate hijven daajroem båatsoen bïjre åtna, båatsoem vuartesje goh vihkeles daan beajjetje siebriedahkese, jïh båatsose aktem reaktoe gïetedimmiem vadta viertiestamme jeatjah jielemigujmie. Stoerre joekehtse leajhtadimmesne dan staateles jïh voenges båatsoereeremasse. Goerehtimmie dorjesovvi åvtelen staateles åejvieladtjh aktem jarkelimmiem tjïrrehtin dennie voenges båatsoereeremisnie 2014. Båatsoe disse gïrri, gaskem jeatjah dan åvteste dellie båatsoedaajroe sïjhti nåakebe sjïdtedh, gosse dajvekontovri\/dajveståvroej funksjovnh sertiestamme sjïdtin Fylhkenålmese. ¶ Leajhtadimmie lea jearohke dejstie veanhtadimmijste mejtie åtna ihke systeeme dov daerpiesvoeth guarkoe, mah dååjrehtimmieh mejtie systeemen vuajnoejgujmie åtna daejtie daerpiesvoetide, jïh guktie systeeme daejtie daerpiesvoetide gorrede, lïhkesvoete jïh tsevtsemefaamoe sjæjsjalimmieprosesside. Numhtie joekoen faamosne desnie gusnie aalkoelisnie aktene nåake jïh prååsehke tsiehkesne (Grosse, 2012). Båatsoealmetjh åarjelsaemien dajvesne leah aktene onne aalkoealmetjedåehkesne mij leah eevre jearohke åevieladtjh daajroem båatsoen haestemi bïjre utnieh juktie maehtedh jielemem jïh jieledevuekiem krööhkestidh gosse politihkem jïh njoelkedassh hammoedieh mah leah båatsoealmetji bïjre. Illedahkh goerehtimmeste tjarkelaakan daejriehtieh doh nöörjen åejvieladtjh eah leah buektiehtamme dåemiedidh naemhtie guktie båatsoealmetjh åarjeldajvesne leajhtadieh numhtie lea. Goerehtimmine jienebelåhkoen årroejijstie gaavna doh almetjh jollebe ööhpehtimmine stööremes leajhtadimmiem ��ejvieladtjide utnieh, nov sån dan åvteste daajroen gaavhtan systeemese dellie aelhkebe jïjtjemse identifiseradidh dejgujmie mah sjæjsjalimmieh vaeltieh siebriedahkesne (Grosse, 2012). Båatsoealmetji luvnie lea båastode, leajhtadimmie ¶ åejvieladtjide lea vueliehkommes dennie dåehkesne mah jollemes ööhpehtimmiem åtna. Maahta vååjnedh goh nåake dååjrehtimmieh sjæjsjalimmieprosessigujmie daajroen bijjelen stuvrie systeemese. Lahtestimmieh båatsoste jïh gihtjehtimmieh byråkraatigujmie jeatjah ektiedimmine aaj vuesiehtieh åejvieladtji daajroe lea faatoes, dagke dan åvteste båatsoe ij leah dan våajnoes siebriedahkesne jïh vaallah vuajnelgh goh ekonomeles vihkeles (Jernsletten 2002). ¶ Båatsoealmetjh jiehtieh almetjh vaenie båatsoen bïjre daejrieh jïh båatsoem jïh båatsoesaemide sohtehtieh. (Tabelle 4.7). 99 % tjoeperdieh ållermaehtiemistie båatsoste meedijesne, jïh 79 % daam dååjreme goh akte ryöktesth leavloe. Akte goerehtimmie mij vuesehte guktie nöörjen plaerieh saemien aamhtesi bïjre tjaelieh vuesiehti meedijah aktem ellies nåake guvviem båatsoste guvviedin, mearan jeatjah saemien teemah aktem vielie jeereldihkie ållermaehtemem åadtjoejin. Meedija bïevnesh jïh vuajnoeh buektieh dovne byögkelesvoeteste jïh sïejhme almetjijstie, jïh vuajnoeh jïh faaktah mah nåake daajroste jïh goerkesistie båetieh, vihtiestimmiem jïh nænnoestehtemem åadtjoeh. (Berg, 2001). 69 % soptsestieh dah jïjtjh jïh\/jallh fuelhkie leah trïegkenassem dååjreme dan åvteste dah leah båatsosne. 49 % leah håvhtadimmieh, skaarah jallh vædtsoesvoetem dååjreme almetjijstie båatsoen ålkolen. Taalh eah maam jiehtieh man itjmies dïhte fysiske jïh psykiske trïegkenasse lea, men daejriehtieh dååjrehtimmie sïerredimmine jïh miedteles hatsves dahkoejgujmie byjreskistie lea ïskeres jolle. Akte aarebi nöörjen goerehtimmie sïerredimmeste saemiej jïh daaroej gaskem vuesiehti 35 % saemijste lin sïerredimmiem dååjreme, mearan 3,5 % dejstie daarojste lin sïerredimmiem dååjreme (Hansen & Sørlie, 2012). Mijjen illedahkh dan åvteste daejriehtieh doh båatsoesaemien årrojh sïerreden dahkoeh gaajh jïjnjem dååjroeh. Dååjrehtimmieh ålkoestimmine jïh sïerredimmine leah naa jïebnelaakan joekedamme tjoeli, aalteredåehkiej, råållaj jïh barkoeektiedimmien gaskem båatsose. ¶ 4.4.5 Juvrh jïh jeatjah byjngetje darjomh eatnamisnie ¶ Tabellesne 4.8 mijjieh dagkerh såarhts darjomh eatnamisnie åehpiedahteme mah dejtie stööremes nåake konsekvenside sjugniedieh gosse lea teehpemen bïjre gåatoemistie, ekonomeles teehpeme, vieliebarkoe jïh raessie. Akte såarhts bigkemedarjome maahta gellie aktegs bigkemedarjomh årrodh. Vuesiehtimmien gaavhtan el-faamoebigkeme jallh gruvagïehtelimmie maahta jienebh tseegkeldahkh tseegkedh seamma båatsoesïjtesne, lissine geajnoeh. Hæhtjoesijjieh jïh turisme maehtieh jieniebinie bieline gåatomelaanteste årrodh ovmessie darjomigujmie abpe jaepien. ¶ Tabellen mietie maahta vuejnedh juvrh leah dïhte fåantoe mij stööremes tjoeperdimmiem båatsose vadta åarjeldajvesne. Doh ellen jeanatjommes båatsoealmetjh tjuerieh dovne ekonomeles teehpemem, vieliebarkoem jïh raessiem töölledh håvhtadimmiej jïh juvri gaavhtan. Viertiestamme saemien båatsojne noerhtedajvesne dellie jåartaburrie, eatnemevaarjelimmie jïh ruevtieraajroe dagkerh darjomh mah hævvi stuerebe konsekvensh utnieh åarjelsaemien båatsose. Hæhtjoebigkeme jïh el-faamoebarkoe leah fïereguhtelaakan gåatomedajvide mahte 80 % båatsoealmetjidie giehpiedamme. Maahta hov ierielimmesne måjhtajidh hæhtjoeh, turisme, jïh laajroeh eatnamisnie mah edtjieh lïegkedimmiem, raessiem nåhkehtidh jïh almetjehealsoem eevtjedh jienebelåhkoen årroejidie, båatsoesaemide healsoevaahram vedtieh vieliebarkoen jïh psykiske raessien tjïrrh. Maahta aaj ierielimmesne måjhtajidh eatnemevaarjelimmie mij edtja eatnemem vaarjelidh darjomi vööste mah hearaldehtieh jïh mejtie ij gåaredh bååstede darjodh, vuestiebieline båetieh båatsoesaemien åtnose dajvijste. ¶ Jalhts tabelle ij gaajhke såarhts darjomh feermh dïhte tjïelkelaakan vuesehte doh jeanatjommes båatsoealmetjh ovmessie såarhts darjomh seamma tïjjen dååjroeh. Darjomi gaavhtan båatsoealmetje tjuara båatsoem sjïehtesjidh dan gellielaaketje ektiespïelen sïjse bovtse- eatneme-båatsoealmetje. Dïhte mij maahta akte maereles vuekie årrodh aktem såarhts sjïehtedimmiem tjïrrehtidh, maahta varke ov-vaantose båetedh sjïehtedimmiekrïevenassigujmie jeatjah såarhts bigkemedarjoemijstie. Sjïehtedimmieprosessh lissie barkoem krievieh jïh daamtaj jueriedisnie guktie illedahke sjædta (Kalstad & Brantenberg, 1987). ¶ * Fïerhte såarhts darjome maahta jienebh såarhts aktegsdarjomh utnedh ¶ Tabelle 4.9 vuesehte 95 % båatsoealmetjijstie darjomigujmie jielieminie mah raessiem jïh vieliebarkoem vedtieh, jïh fïereguhte 67 % jïh 71 % jielieminie unnemes 4 ovmessie såarhts bigkemedarjomigujmie mah raessiem jïh vieliebarkoem vedtieh. Gosse stoerre sjïehtedimmiekrïevenassh båetieh dellie vaahra læssene raessiem jïh skïemtjelassh åadtjodh mah skaarine sjidtieh (Gerrig & Zimbardo, 2002, Mark & Smith, 2008). 92 % båatsoealmetjijstie leah bigkemedaarjomi bïjre soptsestamme mah gåatometeehpemem jïh ekonomijeles teehpemem vedtieh. Maahta ekonomeles teehpemem jïh teehpemem gåatomelaanteste mööledh jïh vihtiestidh, jïh såemiesmearan dej åvteste maeksedh guktie akt. Geerve raessiem jïh vieliebarkoem vihtiestidh. Teehpeme jieledekvaliteeteste, barkoefaamoste jïh healsoste evtiesuvvieh tïjje doekoe, jïh ij leah iktesth aelhkie fåantojde gaavnedh. Gosse abpe fuelhkien barkoefaamoe lea nåhkeme, gosse lissieviehkiem jallh lïegkedimmiem daarpesje, dellie jeenjesh dåeriesmoerh utnieh sæjjasadtjem gaavnedh mij båatsoefaageles maahtoem åtna (jvnf. s. 11). Dejnie boelhkine gusnie ij leah dan jïjnje barkoe, lea aerpievuekien mietie nuepie orreme ånnetji lïegkedidh, men dah åenebe sjidtieh jallh vieliebarkosne gaarvanieh dej ahkedh stuerebe krïevenassi gaavhtan sjïehtedimmiej bïjre. ¶ 4.4.6 Jieledekvaliteete jïh psykiske healsoe ¶ 22.214.171.124 Tråjje barkojne ¶ Båatsoealmetjh åarjelsaemien dajvesne stoerre tråjjem utnieh (98 %) jïh barkoefaamoem (95 %), jalhts jeenjesh (74 %) aaj jiehtieh muvhtine barkoe-aavoe maahta gaarvanidh. Dan gåhkese mijjieh daam dååjrehtamme lea ajve seamma stoerre tråjjen bïjre reekteme aktene jeatjah jieliemisnie daennie laantesne, gidtjh gööliji luvnie (Amundsen, 2015) Goh viertiestimmie dle 90 % dejstie mah Nöörjesne barkeminie soptsestieh sijjieh leah madtjeles barkojne (STAMI, 2011), jïh 79 % dejstie barkijijstie privaate suerkesne leah vielie jïh vaenebe madtjeles sijjen barkoebiejjine. (NTBinfo, 2014). ¶ Mahte gaajhkesh (94 %) soptsestieh dah nuekies maahtoem utnieh sijjen barkose, dah ahkedh orre aath lierieh (94 %) jïh frijjevoetem utnieh nænnoestidh guktie edtja barkoem darjodh (91 %). Daate lea kvaliteeth aktene barkosne jïh barkoesijjesne mij barkoefaamoem nænnoestahta haestemh, dåeriesmoerh jïh jolle krïevenassh haalvedh, jïh mah tööllemeraastem raassan lissiehtieh mij lea skaarine healsose (Karasek & Theorell, 1990) Dej barkije årroji luvnie Nöörjesne lea 63 % mah jïjtjenænnoestimmiem barkosne neebnieh (Vrålstad, 2011). ¶ 126.96.36.199. Jieledekvaliteete, tråjje jieliedinie ¶ Jieledekvaliteete lea lustesvoeten, eadtjohkevoeten jïh darjomi bïjre aarkebiejjien, jïh möölesovvi gihtjemegoerine WHO-5. Jolle skåårah sijhtieh jiehtedh jolle jieledekvaliteete. Vaestiedassh vuesiehtieh doh jeanatjommesh aktem naa hijven – hijven jieledekvaliteetem utnieh, men 5 % almetjijstie aktem dan vuelege skåårem utnieh guktie dïhte maahta aktem nåakebe psykiske healsoem daejriehtidh. Jieledekvaliteete lea jïebnelaakan joekedamme tjoeli, aalteredåehkiej, ööhpehtimmiedaltesen, råållaj jïh barkoelaavenjassi gaskem. Fysiske maajsoeh barkosne eah vaahram giehpiedamme jieledekvaliteetese lissehth. Læjhkan vuejnebe jieledekvaliteete lea vueliehkåbpoe dej luvnie mah tïjjedeadtoven nuelesne berkieh, dah mah dåeriesmoerh åtneme meedijaållermaehtemen gaavhtan båatsoste, mah sïerreden daaresjimmieh dååjreme almetjijstie båatsoen ålkolen, jïh dah mah nåakemes dååjresh åtneme nåake vuajnoejgujmie byögkeles åejvieladtjijste. ¶ Figuvre 4.3 jïh 4.4. vuesiehtieh guktie skååre jieledekvaliteetese svæhtja negatijve dååjrehtimmiej mietie byögkeles åejvieladtjigujmie, jïh dååjrehtimmieh mah vuesiehtieh meedijållermaehteme båatsoste lea dåeriesmoerh vadteme. Viertiestamme dejnie gaajh jolle barkoetråjjine dellie siejhme jieledekvaliteete sagke vueliehkåbpoe. Meatan årrodh båatsosne sæjhta dejtie jeanatjommesidie jiehtedh dah tjuerieh sosijaale eksklusjovnine, narrahtimmine, ålkoestimmine jïh sïerredimmine jieledh. Jååhkesjimmiefaatoe båatsose goh jielede jïh jieleme, doh tjiehpiesvoeth jïh barkoe mah leah vihkeles juktie bovtsigujmie giehtelidh, båatsoealmetjen identieetem håasoeh jïh jïjtjehke jieledevåaromem håvhtadieh. Vuajnoeh saemien båatsoen bïjre politihkeles prioriteradimmine gaavna gusnie båatsoen reaktavåarome, gåatomelaante jïh juhtemegeajnoeh tjuerieh jeatjah siebriedahkeiedtjijste antanadtedh (v. e. tabelle 4.8). Vielie goh akte lehkie vaastoedåehkeste (57 %) jiehtieh dah aaj strerkiestieh dah tjuerieh båatsoem laehpedh. ¶ 188.8.131.52 Psykiske healsoe ¶ Psykiske healsoe möölesovvi möölegeintstrumeentine HADS mij reaksjovnh jïh symptomh registrerede asvese jïh depresjovnese. Jolle skåårah sijhtieh jiehtedh giehpiedamme psykiske healsoe. Illedahkh vuesiehtieh 27,2 % båatsoealmetjijstie åarjeldajvesne psykiske symptomigujmie\/reaksjovnigujmie tjabreminie mah maehtieh giehpiedamme sosijaale, barkoeektiedamme jallh persovneles fungeradimmiem vedtedh. Psykiske napkeme lea seammalaakan juakeme gaskem gujnh jïh ålmah, ovmessie aalteredåehkieh jïh ovmessie ööhpehtimmiedaltesh. Dïhte psykiske napkeme lea gaskemedtien jollebe dej luvnie mah leah sïjtebielieaajhterh, goh dej luvnie mah eah sïjtebieliem utnieh. Dej gaskem mah dååjrehtimmiem utnieh eksklusjovnine jïh sïerredimmine byögkeles åejvieladtjijste, meedijeste jallh almetjijstie båatsoen ålkolen, stuerebh nuepieh utnieh psykiske napkemem dååjredh, goh dej gaskem mah unnebe jallh ij naan nåake vuajnoeh byjreskistie reektieh. Dejtie mah tjoeperdeminie dah tjuerieh jielemem laehpedh, dïhte psykiske napkeme hævvi jollebe goh dejtie mah eah destie tjoeperdh. Ij leah naan ierielimmie dïhte psykiske healsoe båatsoealmetjidie åarjelsaemien dajvesne seamma möönsterem dåerede goh jieledekvaliteete, gosse lea jieledenuepiej bïjre mah healsoevaahrine vååjnoeh, ryöktesth jallh ovryöktesth. Taalematerijaale mijjen goerehtimmesne daejrehte jeenjemasth dle åajvahkommes sïerreden vuajnoeh jïh dahkoeh, mejtie åejvieladtjh, meedijah jïh almetjh båatsoen ålkolen åtnose vaeltieh gosse båatsoealmetjigujmie gaskesedtieh, mah psykiske napkemem sjugniedieh. ¶ Gaajhkesh dovnesh hov leah sïemes sïerredimmie, jis dïhte daamtaj jïh guhkiem sjugniehtåvva, jïh joekoen jis aareh jieliedisnie aalka, healsoem napkoe mij maahta psykiske jïh fysiske skïemtjelassem vedtedh mænngan jieliedisnie (Shepherd, 2017; Pascoe & Richman, 2009). Daate aaj akteraeresne dej hypoteesigujmie mejtie båatsoealmetjh fokusedåehkine åehpiedehtin, gidtjh akte jieledeguhkies unnebelåhkoestatuse ovvaantoejgujmie ektine byögkeles jïh jeatjah aktööri ïedtjigujmie gåatomedajvine, joekehtsgïetedimmiem jïh degraderadimmie båatsoedaajroste sjæjsjalimmieprosessine dååjreme leah tsiehkieh mah psykiske healsoem tjarkelaakan tsevtsieh. ¶ 184.108.40.206 Åtnoe geeruvevierhtijste ¶ Fer jïjnjem alkohovlem jovkedh joekoen nåake konsekvensh åtna aktene barkosne gusnie dïedtem åtna bovtsi tråjjesvoeten åvteste, vuajastahkh movtovrine nuhtjie jïh gusnie barkoelaavenjassh krïevenassh tsåatskelesvoetese biejieh jïh gusnie tjuara maehtedh reageradidh jïh mubpiejgujmie barkedh hijvenlaakan. ¶ Tabelle 4.11 aktem bijjieguvviem vadta guktie alkohovleåtnoe lea åarjelsaemien båatsoealmetji luvnie, viertiestamme jeatjah årrojigujmie Nöörjesne, jïh vuesehte man daamtaj alkohovlem jåvka jïh man daamtaj stuerebe veahkah alkohovleste jåvka. Tabelle vuesehte alkohovleåtnoe båatsoealmetji luvnie åarjelsaemien dajvesne lea naa seamma goh alkohovleåtnoe jeatjah almetji luvnie laantesne gosse lea man daamtaj alkohovle jovkesåvva. Gosse lea stuerebe veahkaj bïjre alkohovleste dellie båatsoealmetjh eah dan daamtaj alkohovlem jovkh. ¶ Nasjonaale årroji luvnie alkohovleåtnoe lea stööremes ålmide jïh nuerebe aalteredåehkesne. Mijjen vaastoedåehkesne lij ajve 2 % dejstie mah lin tseegkemeboelhkesne mah alkohovlem jovkin fïerhten våhkoen jallh daamtajåbpoe, mearan fïereguhte 3 % jïh 16 % vaastoealmetjijstie barkoeboelhkesne jïh seniorboelhkesne daam jovkememöönsterem utnin. Åtnoe alkohovleste tjoeline jeerehte, men ij råållajgujmie jallh barkoelaavenjassigujmie båatsosne, jallh fysiske leavloejgujmie, jieledekvaliteetine jïh psykiske healsojne. Dah gille (5,7 %) mah leah jeatjah geeruvevoetevierhtieh nuhtjeme, seamma tïjjen aktem jolle alkohovleåtnoem utnieh. ¶ Ij leah naan fåantoe aerviedidh åarjelsaemien båatsoealmetjh stuerebe alkohovleåtnoem utnieh goh jeatjah årrojh laantesne. Læjhkan, barkoevuekien gaavhtan jïh dan åvteste dah leah sinsitnide jearohks sïjten sisnjelen, maahta sån aerviedidh jis akte almetje fer jïjnjem alkohovlem jåvka dellie vielie barkoe sjædta barkoevoelpide jïh dah asvem demtieh bovtsh jïh almetjh stuerebe vaahram utnieh haevieh åadtjodh, jïh naemhtie alkohovleåtnoe maahta stoerre konsekvensh utnedh akten sïjtese. ¶ 4.5 Haestemh ¶ WHO:n mietie (Ottawacharteret, 1986) healsoe-eevtjije barkoe lea dejtie mieride sjugniedidh mah nuepiem vedtieh dan aktegs almetjasse jïjtse healsoen bijjelen reeredh. Sosijaale joekehtsvoete jïh joekehtsgïetedimmie lea raessiefaktovrh mah healsoevaahram sjugniedieh. Læjhkan, sosijaale joekehtsvoete (klaasse, etnisiteete, nuepie tsevtsedh jïh vielie) daamtaj buajhkoesvoetine vaaltasåvva, dovne dejstie mah joekehtsvoetem dååjroeh jïh dah mah eah dam dååjrh. Daamtaj sjaevehts joekehtsgïetedimmien bïjre jallh dam tjïelkeste jïjtsevoetigujmie dan dåehkien luvnie mij dam nåakelaakan dååjroe. Daate viehkehte dejtie struktuvride mah joekehts gïetedimmiem dåehkijste siebriedahkesne tjåadtjoehtieh jåerhkieh tjeakoes jïh ovvåajnoes årrodh. ¶ Man jïjnjem almetjh tööllieh dejstie leavlojste lea ektiespïeleste tsavtseme dej krïevenassi gaskem mah bïejesuvvieh, maam tsevtsemefaamojde almetjh utnieh veeljemen bïjre raerijste, jïh mejtie sosiaale dåarjoem åådtje haestiemidie haalvedh (Karasek & Theorell, 1990). Maahta jollebe raessiem töölledh gosse aktem maereles dahkoesijjiem åådtje jïh sosijaale dåarjoem åådtje haalvemeprosessesne. Jis veanhtede barkoe bueriedimmiem vadta dellie aaj tööllemeraaste læssene. Seamma tïjjen tööllemeraaste nåakebe sjædta gosse gåhkoe, stoeredahke jïh ahkedh stuerebe leevles krïevenassh læssanieh, dan åvteste lissiebarkoe gaarkh nåhkehte jïh lïegkedimmienuepieh gaertjede. ¶ Båatsoealmetjh åarjelsaemien dajvesne leah akte onne unnebelåhkoe dovne nasjonaale, saemien jïh båatsoesaemien ektiedimmesne. Dïhte histovrijes væktoe jïh dïhte tjïelke unnebelåhkoeposisjovne leah nuepide gaertjiedamme jïjtsh jieledevuekieh tsevtsedh. Båatsoe Nöörjesne lea jarkelamme aktede fuelhkiebaseradamme jieledevuekeste jïh jieliemistie stuvreme saemien provhkeste jïh vuekijste, akten laakestuvreme produksjovnesïeltese öörnedamme privaaterïekteles prinsihpi mietie dan daajbaaletje nöörjen siebriedahken sisnjelen. Njoelkedassh jïh byjngetje darjomh leah dam monnehke mekanismem gaertjiedamme mij lea båatsosne: dïhte fleksijbele ektiespïele bovtse- eatneme-almetje. ¶ Daate tjaalege lea, våaroeminie årroji jïjtsh dååjrehtimmesne jïh daajrosne psykiske leevles jieledetsiehkiej bïjre, åehpiedahteme såemies dejstie jielede- jïh barkoetsiehkijste mah mieriekrïevenassh biejieh fïerhten båatsoealmetjen nuepide jïjtsh healsoem gorredidh. Lissine gellide fysiske maajsojde, goerehtimmie vuesehte båatsoealmetjh åarjelsaemien dajvesne leah tjarke sïerredamme, jïh åejvieladtjh eah leah buektiehtamme goerkesem vuesiehtidh jïh krööhkestidh dejtie dåeriesmoeride, daerpiesvoetide jïh haestiemidie båatsoealmetjh sijjen jieliedisnie jïh barkosne utnieh. Vaahra akten giehpiedamme psykiske healsose jïh meedijeste jïh dejstie sosijaale byjreskijstie. Daej gaavnoej gaavhtan maahta sån tjïelkelaakan aerviedidh raessiedaltese båatsoealmetji luvnie åarjelsaemien dajvesne lea akte stoerre healsoevaahra dovne daan beajjetje geerve almetjidie jïh dan boelvese mij byjjeneminie. ¶ Healsoestandarde årroji luvnie Nöörjesne lea jolle, jïh heerreden healsoe-, byjrese- jïh jearsoesvoetebarkoe barkoejieliedisnie leah jarngesne orreme gellie luhkiejaepieh. Healsoedirektoraate (2010) tjïerteste man vihkeles lea dejtie dåehkide bæjjese fulkedh siebriedahkesne mah daamtaj jallh gellie vaahrafaktovrh dååjroeh. Daate maahta dorjesovvedh jis fåantoem healsoeleavlose båarhte vaalta jallh dam giehpede, jallh vierhtieh vadta jallh daaletje vierhtieh nænnoestahta. Stoerredigkien almetjehealsoebïevnese tjïerteste man daerpies lea laavenjostoem utnedh suerkiej dåaresth siebriedahkesne, jïh tjïerteste man vihkeles lea sïerredimmien jïh ålkoestimmien\/sosijaale eksklusjovnen vööste gæmhpodh, joekoen dan psykiske healsoen gaavhtan. (HOD, 2015). Nasjonaale bïhkedassh leah dan åvteste hijvenlaakan stïeresne juktie fokusem bïejedh healsoeektiedamme jielede- jïh barkoetsiehkide båatsoealmetjidie åarjeldajvesne. Gosse tsåatskelesvoete læjhkan lea naa onne orreme, dïhte maahta dej struktuvri gaavhtan årrodh mah sosijaale joekehtsvoetem jïh joekehtsgïetedimmiem ov-våajnoes darjoeh jïh tjåadtjoehtieh. Bigkeminie jïh jeatjah darjoeminie, jïh aaj gosse njoelkedassh hammode jïh politihkeles nænnoestimmieh dorje, dellie konsekvensesalkehtimmieh fååtesieh guktie jieledekvaliteete jïh healsoe båatsoesaemide gïetedamme sjædta. Bïegkefaamoebigkemisnie vuarjesje vuesiehtimmien gaavhtan healsoeektiedamme konsekvensh teehpemen bïjre rekreasjovnedajvijste jïh gijjenjieptjeste lïhkemes dajvesne, men ij leah naan vuarjasjimmieh mah vuesiehtieh guktie båatsoealmetji healsoe lea tsavtseme. ¶ Leajhtadimmie bigkie dejtie veanhtadimmide almetje åtna ihke systeeme guarkoe sov daerpiesvoeth, mah dååjrehtimmieh almetjh åtna systeemen vuajnojde jïh daejtie daerpiesvoetide gorredidh, jïh mejtie lïhkesvoetem jïh tsevtsemefaamoem sjæjsjalimmieprosesside åtna (Grosse, 2012). Båatsoesaemieh eah doh staateles åejvieladtjh dåarjoehtæjjine vuejnieh. Doh almetjeligke jïh materijelle maaksoeh mejtie båatsoe åådtje krïevenassine sjïehtedimmiej bïjre eah leah krööhkestamme, guarkeme jallh vuarjasjamme goh vihkeles. Vuajnoeh jïh dahkoeh staateles åejvieladtjijste njoelkedassh biejieh disse mij lea sosijaale jååhkesjamme siebriedahkesne, naakede mij vååjnesasse båata dennie laavsije ållermaehtiemistie meedijesne, jïh nåake vuajnoeh jïh hatsves dahkoeh almetjijstie båatsoen ålkolen. Laake mïrrestallemen bïjre jïh nihteme sïerredimmien vööste (Maana- jïh mïrrestallemedepartemeente, 2017) stillieh byögkeles åejvieladtjh daerpies daajroem vejtiestidh utnijedåehkiej haestemi, daerpiesvoeti jïh vuajnoej bïjre, jïh dåastodh. Akte guhkiebasse barkoe daejnie laakestilleme åeliedimmine båatsoealmetji bïjre åarjelsaemien dajvesne sæjhta viehkiehtidh guktie daajroe dej materijelle, praktihkeles jïh sosijaale mieriekrïevenassi bïjre mah healsoem båatsoesaemide tsevtsieh, akte bielie sjædta premissevåaroemistie reeremeektiedamme jïh politihkeles nænnoestimmine mah leah båatsoesaemiej bïjre. Illedahkh vuesiehtieh stoerre barkoeektiedamme fysiske maajsoeh jïh jolle haevie-\/ovlæhkoefrekvensem mij sæjhta jiehtedh vielie veele daajroe daerpies vaahratsiehkiej jïh råajvarimmiej bïjre mah haevieh giehpiedieh ,jallh viehkiedïrregi bïjre mah leah båatsose sjïehtedamme. Aerpievuekien mietie dle raeffies barkoeboelhkh båatsoealmetjasse nuepiem vadteme lïegkedidh, men ahkedh jienebh krïevenassh sjïehtedimmiej bïjre vieliebarkoem vedtieh mah lïegkedimmieboelhkide hearaldehtieh. Byöroe öörnegh aktine stïeresne jïh maehteles båatsoesæjjasadtjine salkehtidh. Gaajhkh almetjh aktem raastem utnieh man stoerre maajsoeh sijjieh tööllieh, akte sijjie gusnie krïevenasse barkoefaamoen jïh haalvemen bïjre lea stuerebe barkoefaamoste jïh vierhtijste mah gååvnesieh. Siebriedahke aktem dïedtem åtna sjïehteladtedh guktie jielede- jïh barkoetsiehkieh, aaj båatsoesaemide åarjelsaemien dajvesne, leah akteraeresne aktine hijven healsojne. ¶ 1. Aalkoe Öövre dan tïjjeste gosse manne eelkim åarjelsaemien gïelem lohkedh dah seerkemegietjieh mannem ïedtjeldahteme. Joekoen gieltegs guktie maahta gietjiem veerbese lissiehtidh jïh orre veerbem åadtjodh, man lea jeatja goerkese.Dannasinie manne sïjhteme daam tjaalegem kausatijve gietjiej bïjre tjaeledh.Dan mearan goh ovmese universiteetine saemien gïelem lohkeme jïh gosse leam jeatjebigujmie åahpanadteme mej aaj stoerre ïedtjh daan gïelese vueptiestamme vaenie maahtoe gïelen bïjre.Jïenesh mah soptsestieh man sjïere daate gïele jis jïh guktie dan jïjnje gåarede saemien gïelen gietjiejgujmie darjodh. Muvhtene soptsestieh ov-goh saemien joekoen sjïere gïele. Saatnan dïhte, saemien sjïere gïele, læjhkan barre akte gïele gellijste. Åarjelsaemien gïele veljie-morfologijegïele jïh dannasinie jïjnje sojjehtimmie jïh seerkeme daennie gïelesne. Læjhkan ij nuekies goerehtalleme dej bïjre jïh dannasinie jïjnjh åssjalommesh gïelen bïjre mah eah staaran. 1.1. Gielhtie. Manne sïjhtem daennie barkosne naakenh dejstie ovsaetnies åssjalommesidie mårhkodh. Mohtedimmien tjïrrh jeatjaj gïeligujmie sïjhtem daelie vuesiehtidh ahte saemien gïele barre akte vielie gïele öövre goh jeatjah gïelh. Jïh åarjelsaemien gïelen seerkeme seamma laakan goh jeatjaj gïeli seerkeme. Manne sïjhtem åarjelsaemien gïelem guarkedh goh akte gïele eatnamisnie. Gosse edtja aelkedh ovagkusatijvem jïh overgatijvem juakedh dellie vihkeles aelkedh gusnie aelhkemes joekehtsem gaavnedh. Dotkemen mietie kausatijve molsedimmie dellie joekoen vihkeles orreme. Akte daan dotkemen (Levin jïh Rappaport Hovav, 1995), ovagkusatijven bïjre. Dah guaktah desnie eensi laakan englaanten gïelesne kausatijve molsedimmiem gïehtjedægan. Daam tjaalegem leam ånnetji dej mietie sjïehtesjamme. Seamma laakan goh dah guaktah manne edtjem dan semantihke goerkesasse syntaktihke fenomeenh lissiehtidh mah joekehtsidie nænnoestieh ovagkusatijvide overgatijvi muhteste åarjelsaemien gïelesne. Akten aejkien maehteles ålma munnjien jeehti, gosse manne seerkemegietjiej bïjre soptsestim man gïerve dah. Dïhte dellie jeehti seerkemen bïjre \"dïhte aaj systeeme\". Saatnan systeeme, daerpies barre dam gaavnedh. Dïhte goerkese munnjien båateme. Daelie sïjhtem stuhtje dehtie systeemeste tjïelkestidh. 1.2. Dåeriesmoerem tseegkedh. Daennie tjaalegisnie edtjem ovagkusatijve klassem gïehtjedidh, edtjem diagnostihkh pryövedh mejtie maehtieh dejtie göökte intransitijve klasside joekehtidh aaj syntaxen mietie guktie gåarede semantihken mietie dam darjodh. Stööremes stuhtje daehtie tjaalegistie kausatijve molsedimmiem gïehtjede, guktie dïhte åarjelsaemien gïelesne. Dellie edtjem tjïelkestidh magkeres veerbh meatan desnie jïh magkeres semantihke jïh morfologije dej. Gosse dam darjoem dellie gïehtjedem mejtie kausatijve molsedimmie maahta dejtie veerbide morfologijine vïhtesjidh mah ovagkusatijve jïh overgatijve veerbh sinsitnien muhteste. Voestegh edtjem semantihken mietie gïehtjedidh mejtie aajmoejeatjadimmie sïejhmemes deahpadimmiem maam dah veerbh buerkiestieh. Dellie edtjem ovmessie semantihke dåehkieh darjodh jïh dejtie veerbide mov materiaalesne dej mietie sjïehtesjidh. Dan mænngan manne gïehtjedem mejtie sïejhme overgatijve jïh ovagkusatijve veerbh gïeli bijjelen seamma laakan dåemiedieh åarjelsaemien gïelesne. Manne sïjhtem gïehtjedidh mejtie Levin jïh Rappaport Hovav (1995):i dåehkieh seamma slaajh goh mov dåehkieh. Dellie edtjem semantihke vuajnoe morfologijine ektiedidh, mejtie semantihken jïh morfologijen vuajnoeh maehtieh dejtie kausatijve molsedimmieveerbide tjuvtjiedidh. Manne edtjem aaj morfologijen mietie gaajhkide mov veerbide juekedh ovmessie morfologije dåehkiej mietie. Mejtie naan ektievoete morfologijen jïh semantihken gaskoeh, jïh jis lea dellie man nænnoes dïhte. Jïh sïjhtem gïehtjedidh mejtie naan sjïere morfologije væhta mij sïejhmemes transitijve jïh naan sjïere intransitijve seammaleejnes. 1.3. Materiaale. Daan tjaalegasse gellie gaaltijh åtnasovveme.Voestegh leam luhkiegöökte saerniestæjjah goerehtalleme. Naakenh leam gaavnedamme gellien aejkien, jeatjebh barre akten aejkien. Såemies barre e-påasten tjïrrh gaskesadteme. Gaajhkh saerniestæjjaj saemien gïele ietniengïeline. Barre akte dejstie gie vuelelen 50 jaepien båeries. Manne aaj korpusem nuhtjeme maam Giellatekno, Tromsöen universiteetesne jïh Divvun Saemiedigkesne tjöönghkeme. Vielie aktem vuesiehtimmiem veedtjeme gærjeste maam ij korpusen sisnie. Dïhte gærja Staaloeh vienhtieh aske lea dålle. Korpusen sisnie teeksth Bijbelistie, Det Norske Bibelselskap åarjelsaemien gïelese jarkoestamme. Naakenh dejstie teekstijste daesnie, men eah gaajhkh [ http:\/\/tinyurl.com\/664865n. Gosse dejtie daaroen gïelese jarkostem dellie jarkoestimmiem veedtjem öövre goh Svenska Folkbibelsällskapet dam jarkoestamme daaroen gïelese. Im manne maam jeatjadehtieh. Dïhte daesnie [ http:\/\/www.bibeln.se. 1.4. Vuekie. Voestes manne veerbhpaarrh tjöönghkem. Gosse nuekies paarrh åtnam dellie pryövem dejtie joekehtidh morfologijen mietie. Dellie leam aaj gïehtjedem maam Hasselbrink jïh Bergsland jïh Stenfjell tjaelieh. Dan mænngan åarjelsaemien gïelebuerkiestimmien jïh jeatjaj dotkijh barkoeh ektedem, uvtemes Levin jïh Rappaport Hovav, Haspelmath jïh Piñón orreme, dej luvhtie manne semantihke, syntaktihke vuajnoem jïh kausatijve molsedimmiem åådtjeme. Daan barkose korpusem provhkem, men ij leah joekoen stoerre juktie ij gååvnesh dan jïjnjh åarjelsaemien teeksth gan.Jïh im gænnah vïenhth maahtam gaajhkide dejtie baakojde mejtie gïelesne gååvnesieh korpusen sisnie gaavnedh. Dannasinie daerpies aaj saerniestæjjah goerehtalledh, dovne nænnoestidh maam korpusisnie, mejtie rïektes, jïh aaj baakoeh nænnoestidh mejtie Bergsland jïh Mattsson Magga (1993) (dïsse tjuvtjedem gosse daan tjaalegen mietie baakoegærja provhkem), jïh giellateknon vierhtiej luvnie gaavneme. Eah gaajhkh baakoeh desnie daelie åtnosne. Dannasinie daerpies gihtjedh mejtie almetjh dejtie baakojde demtieh. Korpusen teeksth ovmese vihtiesgraade. V.g. Bijbelen åarjelsaemien jarkoestimmieh gellie gïelebarkijh vyöhkesadteme jarkoestidh. Jarkoestimmieh gaskeviermieh eah eejnegen seamma vihties juktie ij daejrieh delie gie dïhte jarkoestæjja. Gïervebe dellie daejredh man hijven dïhte jarkoestimmie. Dannasinie im jïjnjem dejtie provhkh. Dagkeres tjaalegh sjïehteles kapihtelisnie 7 gusnie viesjebe daatam joekehtem. Kapihtelisnie 3 jienebe negatijve daatah nuhtjem jeatjine kapihtelijstie. Dellie jïjnjem saerniestæjjajgujmie rååresjem jïh dej åssjalommesidie goltelem. Dejnie jeatja kapihtelinie jeenemes positijve daatam provhkem. Juktie dej kapihteli ulmie gaavnedh mejtie baakojde daennie gïelesne.Jïjnjh daatah kapihtelinie 5 jïh 6 gihtjem saerniestæjjah edtjieh tjirkedh. 1.5. Vuesiehtimmieh. Daan lohkemen mietie leam vuesiehtimmide saemien gïelesne guelmiedamme öövre guktie dejtie gaavnem. Dellie voestes raajesne dejtie tjaalam jïh mejtie maam staeredem dellie naemhtie staeredem: [staeriedimmie].Mubpene raajesne grammatihke tjïelkestimmieh aaj daaroen gïelesne vadtam. Dellie baakoem baajem maadthhaamosne tjåadtjodh jïh grammatihke tjïelkestimmieh koloni minngelen bïejem. Gåalmede raajesne daaroen gïelese jarkostem. (1)Daate maadthbaakoe:gietjie vuesiehtimmie. grundord:suffix Exemplets översättning till svenska.[Vuesiehtimmien gaaltije] Gosse åeniedimmieh substantijvide tjaalam, im dellie aktengiertem jïh nominatijvem vïhtesjem. Jis ij leah vïhtesjamme gelliengierten dellie daajra aktengierten. Jis ij leah jeatja kaasuse tjaaleme dellie nominatijve. Dan mænngan tjaalam gusnie dïhte raajese gååvnese. Jis ij leah maam tjaaleme dellie mov vuesiehtimmie. Mov dïedte dellie doese, men vaenemes aktine mov saerniestæjjajgujmie rååresjem. Jis raajesen gaaltije gaskeviermesne dellie lïenghkem dïsse vadtam. 1.6. Ovagkusatijve. Ovagkusatijve lij voestes aejkien neebneme goh Perlmutter (1978) dan bïjre tjeeli. Dïhte dellie dam the Unaccusative Hypothesis gåhtjoeji. Dan mænngan Burzio (1986) dan aamhtesinie jåerhkeme Government and Binding -haamoehkisnie (Chomsky, 1981). Vihkielommes dotkeme daan tjaalegasse lea (Levin jïh Rappaport Hovav, 1995).Dan hypoteesen åajvahkommes ulmie lea intransitijve veerbh göökte nueliedåehkine juakedh.(2) vuesehte magkeres joekehtse transitijve jïh ditransitijve veerbi gaskem argumentenstruktuvresne. Mijjieh gåhtjobe fïerhten raajese (NP, NP\/CP, ¶ PP) akte argumeente. Joekehtse dej gaskems dellie man gellie argumenth utnieh. Transitijven göökte jïh ditransitijven golme. (2)Transitijve: NP [VPV NP\/CP] Ditransitijve: NP [VPV NP NP\/PP] Daate joekedimmie transitijve veerbedåehkesne sïejhme. Men gååvnesieh aaj intransitijve veerbh mej barre akte argumeente. Tjïelke lea göökte struktuvrh mah sjiehtieh goh intransitijve. Daah göökte leah, mah Levin jïh Rappaport Hovav (1995) moenijægan. (3)Overgative veerbe: NP [VPV]. Ovagkusatijve veerbe:[VPV NP\/CP] Aelhkebe joekehtsem vuejnedh gosse syntaktihke moerem nuhtjie guktie vuesiehtimmesne (4). Dïhte vuesehte guktie göökte raajesi D-sturktuvrhvååjnoeh. Vuesiehtimmesne göökte raajh baakoejgujmie.Voestes raajesne transitijve raajese jïh mubpene raajesne ovagkusatijve veerbe. Desnie aaj ovagkusatijve nommen tjïelkestimmie, dïhte mij agkusatijveobjeekte ij vielie agkusatijve kaasusem guedtieh. (4)S ¶ NP N Dah ¶ VP ¶ NP N laejpiem laejpieh V tsööpkin tsoepkenieh ¶ Moeren stuhtje maam VP dæjpa lea njieljieskaavhtegen sisnie. Dïhte stuhtje ovagkusatijve. Vuesiehtimmie (5) göökte raajesh vuesehte, voestes man lea overgatijve veerbe jïh mubpie man lea ovagkusatijve veerbe. (5)S ¶ NP N Manne ¶ VP V vaadtsam S ¶ VP ¶ NP N Laejpie ¶ V tsoepkene ¶ Ibie vielie daelie teermem D-struktuvrh nuhtjh, men dellie goh Levin jïh Rappaport sotnen tjaalegh ¶ bæjhkoehtin dellie dejtie teermide åtnasovvi. ¶ Ovagkusatijve veerbi objeekte leah S-struktuvresne bæjjanamme moeren voestemes sæjjan jïh dannasinie vååjnoeh goh subjeekte, men daesnie D-struktuvresne ennje VP:n sisnie. Daate stoerre joekehtse overgatijve veerbi muhteste, mej seamma subjeekte Djïh S-struktuvrine jïh ij naan objeekte gænnah. 1.7. Tjaalegen tseegkeme. Kapihtele 2 göökte stuhtjine juakeme. Voestes stuhtjesne dejtie dotkijidie jïh dej teorijide mejtie englaanten gïelen bïjre jïh jeatjaj gïeli bïjre, åehpiedahtam. Dejtie digkedem dej stuhtjine mejtie vihkeles sjïdteme dan mov barkose. Mubpien stuhtjesne dennie kapihtelisnie leam dam saemien gïelebuerkiestimmiem gïehtjedamme jïh dejtie stuhtjide destie tjöönghkeme mejtie lïhke mov ïebne leah. Kapihtelisnie 3 leah vuesiehtimmieh jeatja gïelijste v.g. Ongeren, Daaroen (svïenske) jïh Soevmen gïelh. Dïhte aalkoe kausatijve molsedæmman. Desnie aaj saemien lexikaale jïh syntaktihke kausatijvh joekehtem. Dellie syntaxese jarrebe kapihtelisnie 4. Desnie njieljie vielie diagnostihkh moenem, jienebe kausatijve molsedimmeste mah aaj ovagkusatijve jïh overgatijve veerbide joekehtieh. Dan mænngan aalkoe dej kausatijvi molsedimmiej semantihke åarjelsaemien gïelesne. Dïhte kapihtele 5. Dellie dåehkieh tseegkem mesnie gaavnebe dejtie kausatijve molsedimmien veerbide. Minngemes göökte kapihtelh morfologijem digkiedieh. Kapihtelisnie 6 aalka transitijve jïh intransitijve paarrebielieh joekehtidh. Dejtie dellie govhte dåehkiej mietie desnie sjïehtesjem. Kapihtelisnie 7 jienebh vuesiehtimmieh kausatijve molsedæmman, men mej leah jeatja morfologije jïh ij öövre sjïehth dejnie dåehkine 6:de kapihtelistie. ¶ 2. Teorije Daennie kapihtelisnie manne dejtie dotkijidie moenem, mej barkoeh vihkeles daan tjaalegasse. Manne aaj dejtie barkojde buerkestem. Daate kapihtele aalka Levin jïh Rappaport Hovav:i barkojne nueliekapihtelisnie 2.1. Dïhte barkoe gaaje vihkeles daan mov tjaalegasse. Jåarhkam die Haspelmathen barkoem buerkiestidh nueliekapihtelisnie 2.2 jïh dan mænngan Piñónen tjaalegem nueliekapihtelisnie 2.3 digkedem. Dellie saemien buerkiestæmman. Voestes Knut Bergsland nueliekapihtelisnie 2.4. Desnie åehpiedahtam maam dïhte daej veerbi bïjre jeahta. Seamma laakan Hasselbrink (1981) nueliekapihtelisnie 2.5 digkedem. Minngemes dotkije giem daesnie digkedem lea Stenfjell (2008) nueliekapihtelisnie 2.6. Manne nueliekapihtelisnie 2.7 konklusjovnh daehtie kapihtelisnie vadtam jïh 2.8 daam kapihtelem tjåanghkan tjaala. 2.1. Levin jïh Rappaport Hovav, Unaccusativity 1995. Dah guaktah dotkijh lægan stoerre barkoem dorjeme gusnie ovagkusatijve veerbigujmie barkijægan. Dïhte joekoen vihkeles barkoe englaanten gïelen veerbide, men dah guaktah badth aaj naakeni jeatja gïelijste, v.g. hebreiske jïh russiske vuesiehtimmieh vedtiejægan. Dej aajkoe daan barkojne ovagkusatijve veerbh gïehtjedidh jïh dejtie overgatijve veerbigujmie mohtedidh. Dah guaktah tjaelijh aelkiejægan burkiestidh mij ovagkusatijve jïh overgatijve jïh gie vielie dotkijidie dejnie barkeme. Dah guaktah aaj mohtedægan syntaktihke jïh semantihke vuajnoeh ovagkusatijvese jïh moenijægan guktie dah edtjieh syntaktihke vuesiehtimmieh vedtedh dan semantihke konceptese mij ovagkusatijve. Aalkoen minngemes stuhtjesne sotnen teorijem buerkiestægan. Dej guaktaj teorije lea bigkeme lexikaale templaatijste mesnie leah konstanth jïh variaabelh. Dah konstanth leah:CAUSE,BECOME, ¶ DO-SOMETHINGjnv. jïh dah variaabelh leah x, y jïh z. Dah konstanth edtjieh ovmessie ¶ veerbedarjomh dijpedh jïh dah variaabelh edtjieh dejtie argumeentide dijpedh. Dellie dah guaktah Direct object restriction (DOR) buerkiestægan. Dïhte jeahta barre objeekth mah postveerbaale NP:n minngelen maam maahta resultaate årrodh. Naemhtie dah guaktah tjaelijh resultatijve konstruksjovnh buerkiestægan: \"A resultative phrase is an XP that denotes the state achieved by the referent of the NP it is predicated of as a result of the action denoted by the verb in the resultative construction\" (Levin jïh Rappaport Hovav, 1995, b. 34) Jåerhkiejægandellieovmessieveerbeslaajigujmie,transitijve,overgatijvejïh ovagkusatijve, jïh pryövijægan resultatijve aajmoeh darjodh dej veerbi aktine. Overgatijve veerbh maehtieh ov-rïektes reflexisijvigujmie jijhtedh, mij korefereente subjeektine, dannasinie dïhte daerpies aellies DOR tsööpkh. Men overgatijve maehtieh aaj objeekth vaeltedh barre gosse resultatijve XP:h leah meatan. Dellie jåerhkiejægan X's way buerkiestidh. Dïhte sjïere overgatijve veerbi åtnoe. Jis pryövoe oblijkh jïh overgatijvh ektiedidh dellie ij gåaredh resultatijve konstruktsjovnh dejgujmie utnedh. Dah guaktah gujht stuhtje daej diagnostihkine galhkajægan buerkiestimmine maam jeatja dotkijh leah tjaaleme daej aamhtesi bïjre. Vihkielommes stuhtje Levin jïh Rappaport Hovav:i barkoste daan mov tjaalegasse lea stuhtje kausatijve molsedimmien bïjre. Dïhte akte diagnostihke, mij ovagkusatijve jïh overgatijve veerbh joekehtieh. Dah guaktah aelkiejægan golme raajesh vedtedh goh vuesiehtimmieh daan molsedæmman (b. 79). (6)a. Pat broke the window.\/ The window broke. b. Antonia opened the door.\/ The door opened. c. Tracy sank the ship.\/ The ship sank. Dah guaktah tjaeliejægan daah molsedimmieh aaj gååvnesieh jeatja gïeline, men ahte morfologije maahta joekehtadtedh, læjhkan relasjovne semantihken mietie seamma gïeleste måbpan. Semantihke rolli luvnie molsedimmien buerkiestimmie. Dej göökte raajesi relasjovne ahte transitijve raajesen objeekte jïh intransitijve raajesen subjeekte seamma rollem guadta. Jienebh leah aaj dotkijh mah leah jeahteme kausatijve molsedimmie ovagkusatijve diagnostihke, (Burzio, 1986) jïh (Rosen, 1981). Vielie dah guaktah jiehtiejægan dah veerbh mah leah öövre prototypiske ovagkusatijve, dah pruvhkieh aajmoejeatjadimmieh årrodh. Dagkerh goh englaanten gïelen break, dry jïh open. Veerbh mah leah prototypiske overgatijve, goh laugh, play jïh speak, eah pruvkh molsedidh gïeline goh v.g. englaanten, franska, italienske jïh russiske. Dej guaktaj englaanten gïelen vuesiehtimmieh leah daah (7), (8) jïh (9)(Levin jïh Rappaport Hovav, 1995, b. 80). (7)a. The children played. b. *The teacher made the children play. (cf. The teacher made the children play.) (8)a. The actor spoke. b. *The director spoke the actor. (cf. The director made the actor speak.) (9)a. The crowd laughed. b. *The comedian laughed the crowd. (cf. The comedian made the crowd laugh.) Dellie dah aelkiejægan soptsestidh adicityn bïjre. Akten veerben adicity buerkiestægan goh man gellie argumeenth veerben lea argumeentenstruktuvresne. Ij leah aerebi goh Chierchia (1989), vihkeles orreme ovagkusatijve jïh overgatijve joekehtidh jeatjine vuekien goh tjïelke semantihken. Ij leah dej ovmessie klassi adicity jeatjhlaakan joekehtamme. Chierchia (1989) jeatja joekehtsem muana ovagkusatijve jïh overgatijve veerbi gaskoeh. Dah overgatjivi veerbi barre akte argumeente men juktie ovagusatijve maehtieh molsedidh, dah badth guektienargumeenteles. Daate seamma mïele goh Levin jïh Rappaport Hovav jïjtjh utniejægan. Mubpien mïele aaj, ahte transitijve veerbh intransitijvijste seerkeme. Brousseau jïh Ritter (1991), Lakoff (1968, 1970) jïh Williams (1981) daam mïelem utnieh. Dej mietie ovagkusatijvh leah aaj aktenargumeenteles jïh gosse molsedieh jïh transitijve sjidtieh kausatijve molsedimmien mietie dellie aktem vielie argumeente åadtjoeh. Vielie dah jiehtiejægan golme sjïere klassh intransitijve veerbijste. Voestes lea veerbh mej sjisjnjeldh argumeente, laevie aktene kausatijve veerbine. Mubpie lea intransitijve veerbh göökte sjisjnjeldh argumeentigujmie jïh gåalmede lea overgatijve veerbh, mej barre akte bæjngolds argumeente. Vielie dej guaktaj dotkiji mïele joekehtadta jeatjabijstie juktie dej seamma lexikaale representasjovne dovne transitijve jïh intransitijve veerbide (dejtie mah molsedieh). Jïh dïhte jeatjhlaakan jeatjebi muhteste. Dah guakta jiehtiejægan dïhte dannasinie dah jeatjebh lea logiske jïh ussjedieh ahte intransitijve veerbe v.g. naemhtie 'sjïekehtidh x tsoepkene' (tsööpkedh) daan muhteste 'x tsoepkene' (tsoepkenidh). (10)a. break: [[ xDO-SOMETHING]CAUSE[ xBECOMEBROKEN]] b. laugh: [ xLAUGH] (11)a. [[ xDO-SOMETHING]CAUSE[ xBECOMESTATE]] b. [ xPREDICATE] (11a) representasjovne dovne intransitijve jïh transitjive veerbese break. Dellie dah guaktah jåerhkiejægan sijjen joekehtimmie. Vuesiehtimmesne (11b) veerbh mah sjisjnjielistie sjïekehtamme. Vaedtsieh veeljemetsagkesidie. Transitijve veerbh maehtieh jienebh objeekth veeljedh enn dah intransitijve veerbh maehtieh subjeekth veeljedh. Akte dej vuesiehtimmie (12). (12)a. He broke his promise\/the contract\/the world record. b. *His promise\/the contract\/the world record broke. Læjhkan dah guaktah jiehtiejægan, dah subjeekth mah intransitijve veerbh nöörieh utnedh leah barre stuhtje dejstie objeektijste mah transitijve veerbh nöörieh utnedh. Daate, dej guaktaj mietie nænnoste, ahte dej lexikaale representasjovne gaajhkide veerbide (dovne transitijve jïh intransitijve) mah molsedieh lea reaktoe. Veerbh mej bïjre gåarede vïenhtedh edtjieh molsedidh, eejnegen naakeni almetji mietie dam darjoeh. Dej englaanten gïelen vuesiehtimmie lea deteriorate. Dïhte veerbe jeenemes almetji mietie ij molsedh, men dah guaktah badth gaavneme naan gïlle vuesiehtimmie gusnie molsede. Vielie jiehtiejægan jalhts dah veerbh molsedimmesne leah aajmoejeatjadimmie læjhkan eah gaajhkh veerbh mah leah aajmoejeatjadimmieh molsedimmesne gaavneme. Klasse man leah sjisjnjielistie sjïekehtamme veerbh lea nænnoes intransitijve. Dah badth aaj ovagkusatijve. Dah guaktah vihkeles joekehtsem bæjhkoehtægan kausatijve molsedimmien jïh kausatijve paarri gaskoeh. Voestes leah veerbh goh break jïh dah jeatjah leah paarrh mah leah saaht man relasjovne veerbe jïh dan kausatijve paarrebielien gaskem. Ij leah dan joekehtse kausatijve stuhtjesne, vaallah dan agentijve stuhtjesne. Dej vuesiehtimmine sjïere veerbh, svïhtjemeveerbh, mah leah kausatijve paarrine. Dej goerkese medtie sjïekehtidh veerbe-intransitijve. Dah guaktah dellie akte aktese moenijægan mah veerbh gååvnesh kausatijve molsedimmesne lexikaale semantihken mietie. Ij klasse Gååvnesimmie jïh jijhteme (Existance and Appearance) molsedh. Dellie dah guaktah lïenghkemenjoelkedassh (linking rules) tseegkijægan. Njoelkedassh maehtieh jiehtedh mennie lexikaale struktuvresne ovmessie veerbh sjiehtieh. Im manne mov barkosne dagkeres njoelkedassh utnieh. Vielie dah digkiedægan lokatijve marngeme goh ovagkusatijve diagnostihke, men dïhte daan tjaalegen aamhtesen ålkoelisnie. Tjåanghkan daate diagnostihkh mah overgatijve jïh ovagkusatijve veerbh joekehtieh. Dah overgatijve veerbh maehtieh resultatijve konstuksjovnigujmie objeekth vaeltedh, dannasinie tjuerieh agentijve årrodh jïh kaasusem vedtedh 2.2. Haspelmath 1993, More on the typology of inchoative\/causative alternations. Haspelmath kausatijve-inkoatijve veerbh 21 gïeline gïehtjedamme. Vuartasjamme 31 veerbide mah sïejhme veerbh mah maehtieh molsedidh. Golme dejstie leah seamma gïelefuelhkeste goh saemien gïelh. Soemen, Udmurten jïh Ungarske gïelh. Haspelmath aalka jiehtedh grammatihke relasjovnh aktanieh semantihke relasjovigujmie. Sïejhme ahte dïhte grammatihke seerkeme baakoe aaj semantihken mietie seerkeme. Jïjnjemes kausatijve molsedæjjah leah aajmoejeatjadimmieh. Vielie dïhte jeahta maehtieh aaj going on, goh roll jïh burn. Goh Haspelmath dejtie sov 31 veerbhpaarrh 21 gïelijste buerkeste dellie golme dåehkine dejtie joekedamme. Dah dåehkie leah kausatijve jïh antikausatijve molsedimmieh jïh molsedimmieh mah eah otnjegen mietie.Voestes dåehkesne transitijve paarrebielie intransitijveste seerkeme.Vuesiehtimmieh Georgiske, Franske jïh Arabiske gïelijste vadta. Antikausatijve dåehkesne dellie dah intransitijve paarrebielieh leah transitijvijste seerkeme. Vuesiehtimmieh Russiske, Lezgiske jïh Hindi-Urdun gïelijste vadta. Gåalmede dåehkesne desnie ij leah akte mubpeste seerkeme. Vielie desnie leah golme nueliedåehkie. Equipolleente, suppletijve jïh labilje molsedimmieh. Equipolleente molsedimmie buerkiestamme goh gåabpegh paarrebielieh leah seamma roehtseste seerkeme, men akte mubpeste. Suppletijve molsedimmiem buerkeste goh ovmese roehtsh leah nuhtjeme jïh labijle molsedimmie lea goh seamma veerbe dovne intransitijve jïh transitijve veerbine åtnasovveme. Haspelmath vielie jeahta semantihke tsagkesh dejtie veerbide mah maehtieh molsedidh kausatïjven mietie. veerbh mah pruvhkieh meatan årrodh leah: break, burn, melt, roll, jïh open. Veerbe tjuara aajmoejaetjadimmiem buerkiestidh jallh muvhtene aaj deahpadahke (going-on). Sïejhme veerbh mah eah meatan molsedimmesne leah: dance, cut, build, criticize, sleep. Daah leah agentijve veerbh. Haspelmath ovmese maallh tjïerteste man mietie ovmese inkoatijve\/kausatijve molsedæjjah dåeriedieh. Dah ovmese maalh domineerh ovmese gïeline, jïh aaj dah ovmessie maalh gåaradieh gaavnedh aktene gïelesne. Tjaelije tabeellem vuesehte dej 21 gïeli bijjelen jïh dellie vååjnoe ij leah akte gïele gan, mij barre akten maallen mietie. Jïh jïjnjemesi gïeli hov dovne kausatijve molsedimmiem jïh antikausatijvem. Haspelmath aaj mubpien dotkijasse tjuvtjede (Nedjalkov, 1969), gie seammaleejnes gïehtjedimmiem dorjeme, men Nedjalkov 4 paarrh 60 gïeline gïehtjedamme. Ij goh dïhte gaavnh aktem gïelem gænnah gusnie veerbe man seamma goerkese goh föörhkedidh lea antikausatijve molsedimmesne. Dïhte vihkeles gaavneme lea båatiji kapihtelisnie. Lïerebe Haspelmathen barkoste naakenh veerbh mah leah öövre sïejhme gïeleste gïelese kausatijve molsedimmesne gaavnedh. Dellie byöroe medtie seamma veerbh aaj åarjelsaemien gïelesne årrodh. 2.3. Christopher Piñón 2001. Piñón aaj kausatijve molsedimmiem gïehtjede, men dïhte kausatijve-inkoatijve\/inkoatijve molsedimmie dam gohtje. Kausatijve molsedimmiem gujht tjïerteste goh veerbhpaarrh mej daan relasjovne sinsætnan. Inkoatijve veerbe aajmoejeatjadimmiem buerkeste jïh kausatijve-inkoatijve veerbe buerkeste guktie daam aajmoejeatjadimmiem buektiehtamme. Dïhte vuesiehtimmieh vadta jïh akte daejstie daate. (13)a. Maria opened the door. b. The door opened. Christopher Piñón jåarhka daam digkiedidh jïh vuesehte dïsse mij Haspelmath jïh Levin jïh Rappaport Hovav joe jeahteme. Gosse Levin jïh Rappaport Hovav lægan jïjnjemosth englaanten gïelese vuartasjamme dellie Piñón vuajnoem gemtede. Dïhte aaj gïehtjede guktie daate buerkiestimmie edtja sjïehtedh aaj jeatjide gïelide goh v.g. Polske, Ungarske jïh Khalka Mongoliske gïelh jïh jeatjah aaj. Dïhte seamma veerbh åtna goh Haspelmath (1993) jïh jåarhka dam barkoem aaj. Dïhte göökte dåeriesmoerh muana, goh Levin jïh Rappaport Hovav aaj digkiedamme. Voestes lea mannasinie eah gaajhkh inkoatijve veerbh kausatijve-inkoatijve paarrebieliem utnieh. Jïh dïhte mubpie lea mannasinie eah gaajhkh kausatijve-inkoatijve veerbh inkoatijve paarrebieliem utnieh. Dan golme vuesiehtimmieh dan voestes dåeriesmoerese: (14)a. The roses bloomed. b. *Rebecca bloomed the roses. (15)a. The iron gate rusted away. b. *Maria rusted away the gate. ¶ (16)a. The fire burned out. b. *The campers burned out the fire. Piñón jeahta gåarede gujht perifrastiske laakan dah ovgrammatihke raajesh jiehtedh, dannasinie ij leah konceptueelle tsagkese dïsse.Akte vuesiehtimmie daase (Rebecca caused\/made the flowers bloom). Dïhte mubpie dåeriesmoere lea veerbi goerkesh mej ij leah naan inkoatijve paarrebielie. Naakenh vuesiehtimmieh: (17)a. Rebecca broke her promise. b. *Her promise broke. (18)a. Maria cracked the secret code. b. *The secret code cracked. (19)a. The baby dirtied his diapers. b. *His diapers dirtied. Daah raajesh leah Piñónen mietie nænnoestimmieh ahte ij gåaredh jiehtedh inkoatijve veerbh leah kausatijve-inkoatijve veerbijste seerkeme jallh båastahlïgke. Dan mietie åabpatjahkh leah gåalmadistie aateste seerkeme, sinsitnide ovjearohks. Dïhte dellie vuesehte dïsse maam Haspelmath jeahteme. Dïhte dellie daan mænngan tjaala naakenh dejstie vuesiehtimmijste mah Haspelmath åtneme jeatjijste gïelijste jïh guktie gåarede dejtie guarkedh goh equipolleente tseegkeme (figuvresne 1). ¶ Figuvre 1. Piñónen vuajnoe Dellie mænngan Piñón mohtede ovmese haamoeh sinsitnien vuestie. Voestegh dïhte haamoe goh dïhte gohtje dejpeladtje haamoe.Inkoatijve veerbe maadtoe jïh destie seerkie kausatijve-inkoatijve veerbe. Guarka dam naemhtie: Dellie jeahta göökte stoerre dåeriesmoerh daan haamojne. Voestegh gosse vuartesje gellie gïelide dellie tsagkesh tseagkenieh daase. Dah guaktah fenomeenh mah Haspelmath gohtje equipolleente jïh antikausatijve leah sjïere båastahlïgki daase. Dïhte mubpie dåeriesmoere daan haamojne ahte ij gåaredh dellie kausatijve-inkoatijve veerbh seerkedh gosse ij naan inkoatijve veerbe gååvnesh v.g. (17), (18) jïh (19). Ij gænnah dïhte haamoe tjïelkesth mannasinie ij gåaredh dah kausatijve-inkoatijve veerbh vuesiehtimmine (14), (15) jïh (16) seerkedh Mubpie haamoem maam Piñón digkede lea Parsonsen haamoe adjektijvigujmie. Dan ulmie lea gåabpatjahkide veerbide seerkedh seamma adjektijveste. Piñón jeahta Parsons (1990):n haamohke jïjnje seamma goh sov haamohke. Dovne inkoatijve jïh kausatijveinkoatijve veerbh leah seamma aateste seerkeme, men dïhte joekehtse Parsons jeahta gaajhkh aath mestie veerbide seerkedh leah adjektijvh. Gïerve v.g. gïelesne goh Polske, man lea klitihkone się lissiehtamme dejtie inkoatijve veerbide, jïh leah gusnie ij naan adjektijve seamma morfologije plïerine goh dïhte veerbe gååvnesh. Dan åssjalommes hijven, juktie ij dellie daerpies veerbh seerkedh veerbijste mah eah gååvnesh. Dan lea ennje dåeriesmoerh juktie ij gåaredh jiehtedh mannasinie naakenh veerbh leah barre transitijve jïh jeatjah barre intransitijve. Tjåanghkan maahta jiehtedh daate tjïelkestimmie gaajhkide veerbide mah gååvnesieh, men ij leah tjïelkestimmie mannasinie dah gååvnesieh. 2.4. Bergsland 1994. Dellie gïehtjedidh maam Knut Bergsland jeahteme dellie daej veerbi bïjre. Dïhte joekede dejtie ovmessie dåehkide. Voestes -nidh-veerbh (Bergsland, 1994, b. 99). Daah veerbh leah adjektijvijste seerkeme (vielie tjaala muvhten aejkien jeatja baakojste seerkeme). ¶ Daah baakoeh daestie seerkeme: buerie, ohtje, baahke, jïjnje jïh bijjie. Seamma veerbh englaanten gïelesne sïejhme molsedimmesne (Levin jïh Rappaport Hovav, 1995, 282-3), improve, lessen, heat, heighten jïh increase. Akte Haspelmathen 31 veerbijste improve. Goh daejtie vuartesje dellie tjïelke ahte maamakt jienebe, buerebe, uhtjebe jnv. sjædta bæjngolen agenten gaavhtan jallh barre jïjtje deahpede. Bååstede Bergslanden grammatihkegærjese.Dïhte aaj mubpie dåehkiem buerkeste (b.97-98) mej veerbh leah dagkerh mah Haspelmath gohtje antikausatijve molsedimmie. Dah veerbh tabeellesne 2. ¶ Bergslande daesnie veerbh muana, mah leah seerkeme veerbijste jïh seerkemegietjie -n-, læjhkan ij leah Bergslande öövre tjïelke. Daejtie veerbide vadta bijjietjaalegen \"Grunnverbets objekt blir avledningens subjekt\", læjhkan tjaala \"svarende til\" jïh ij \"av\" transitijvi paarrebielien åvtelen. Manne satnem guarkeme goh tabeelle 2 vuesehte. Åelkiesbielesne leah maadthbaakoeh jïh gårroehbielesne seerkeme baakoeh. Gaajhki seerkeme baakoej gietjie -n- jïh golmelïhtseveerbh. Men dah maadthbaakoeh ovmessie morfologije plïereh utnieh. jeenemes dejstie leah gööktelïhtseveerbh men göökte leah joe golmelïhtseveerbh (gaerviehtidh jïh tjeekehtidh). Seamma sijjesne dïhte aaj -sidh gietjiej bijre tjaaleme. Dejtie manne tabeellese tabell11 bïejeme. ¶ 2.5. Hasselbrink 1987. (Hasselbrink, 1981) tjïelkeste veerbh mej -nidh goh naakenh transitijve jïh naakenh passijve veerbh.Mej buerkiestimmie slaajine jallh aajmojne sjïdtedh jallh otnjegasse vuelkedh. Vadta gujht jïjnjh vuesiehtimmieh aaj. Manne dejtie baajeme tjåadtjodh Hasselbrinken jïjtse tjaelemevuekesne tabellesne 4. Daah veerbh mah Hasselbrink moeneme jïh manne åelkiesbealan beajeme gaajhkh leah -n-gietjie-veerbh. Dej maadthbaakoeh leah gårroehbielesne. Dah veerbh åelkiesbielesne seamma morfologije plïerem utnieh, men dah baakoeh garrahbielesne leah dovne adjektijvh (buörie, gükkie jïh lissie) jïh veerbh (bürr'edh, boårkudh, läärk'edh, löödd'edh jïh tjääg'edh). Hasselbrink leah dejtie paarride ektiedamme barre akten dåahkan. Goh ¶ manne joe 2.4 tjaaleme Bergsland dejtie paarride juakeme göökte dåehkide. Akte man sisnie leah veerbh mah leah seerkedamme adjektijvijste jïh mubpie man sisnie leah veerbh veerbijste seerkeme. Goh manne Hasselbrinkem guarkam dellie dah veerbh, mej leah -n- goh gietjie, seerkeme dehtie baakojste mah leah gööktelïhtseveerbe vuj adjektijve. 2.6. EvaldStenfjell2008. Stenfjell c-tjaalegem åarjelsaemien kausatijven bïjre tjaaleme. Dïhte goerehtalla magkerh joekehtsh leah lexikaliske jïh syntaktihke kausatijvi gaskem.Stenfjell jeahta åvtelen leah buerkiestamme kausatijvh goh barre akte fenomeene. Men göökte slaajh leah dejstie dan mïelen mietie. Stenfjell vuesehte guktie daagkeres raajese maahta göökte goerkesh utnedh. (20)Manne tjoeverim dom maanam lohkehtidh. Voestes goerkese ahte manne maam darjoem destie manne buektehtem maanam lohkedh. Dïhte mubpie ahte manne laajhtam jïh gæljoem dan maanese. ¶ Stenfjell hov stuerebe dåehkiem dorje, man sisnie jienebh veerbh jïh jienebh gietjieh tjaakanieh. Evalde jeahta tsööpkedh lea haamoe gusnie ij naan affixe vååjnoe. Vuartesjh stuhtjese 6.2.3 bielesne 59, gusnie eensi laakan daam buerkestem. Stenfjell jeahta syntaktihke kausatijvh iktesth leah veerbijste seerkeme. Jïh jeatjene lehkesne dïhte jeahta dejtie veerbide mejtie satne vuesehte sov tjaalegisnie leah overgatijve jïh daejtie gööktide vuesiehtimmide vadta: (21)a. Maana låhka. b. Manne leam dom maanam lohkehtamme. c. Aanna föörhkede. d. Manne Aannam föörhkestahtam. Vielie dïhte jeahta barre transitijve veerbh objeekten namhtah, dejtie mejtie Levin jïh Rappaport Hovav (1995) gohtjedægan \"underspecified transitive veerbs\" (transitijve veerbh mah maehtieh objeekten namhtah tjåadtjodh jïh dannasinie overgatijve veerbine vååjnoeh), jïh overgatijve veerbh gåaradieh seerkedh syntaktihke kausatijvine. 2.7. Konklusjovnh. Gosse daelie libie vuartasjamme naakeni dejtie dotkiji barkojde jeatjaj gïeli bïjre jïh dellie lissiehtamme maam dotkijh leah tjaaleme saemien gïelen bïjre dellie tjïelke sjædta ij leah saemien gïelesne eensi goerkese dejtie veerbide. Daerpies semantihken, morfologijen jïh syntaktihke vuajnoeh ektiedidh jïh dej vuajnoej tjïrrh saemien kausatijve molsedimmiem gïehtjedidh. Voestes dotkije gujht kausatijve veerbh joekedamme gööktine dåehkine lea Stenfjell (2008). 2.8. Tjåanghkan tjaaleme. Daennie stuhtjesne manne buerkiestamme maam tjaelijh mah åvtelen leah åarjelsaemien gïelem gïehtjedamme leah jeahteme daej baakoej bïjre mah leah vihkeles kausatijve molsedæmman. Manne buerkiestamme guktie Hasselbrink (1981) jïh Bergsland (1994) leah joekedamme paarrh mej sisnie leah göökte veerbh jallh akte veerbe jïh akte adjektijve ektiedamme jallh sïerredamme. Eakan dah guaktah lægan öövre seamma dåehkieh veeljeme jïh baakoeh rïjteme dejtie. Dan mænngan Stenfjell gie jeatjhlaakan tjaaleme daan bïjre. Ij leah öövre gïelebuerkiestimmie men dotkemetjaalege dïhte maam satne tjaaleme. Libie lïereme englaanten gïelesne jïh jeatjah gïeline aaj jïjnje barkoe joe dorjeme kausatijve molsedimmien bïjre, men åarjelsaemien gïelesne daerpies aalkovistie aelkedh. ¶ 3. Kausatijve molsedimmie Manne joe buerkiestamme maam Levin jïh Rappaport Hovav (1995) jiehtieh kausatijve molsedimmien bïjre jïh ij leah vielie daerpies jåerhkedh dej digkiedimmie, vaalla aelkedh vuajnoem stuvredh direkte dan åarjelsaemien gïelese jïh gïehtjedidh guktie daate molsedimmie åarjelsaemien gïelesne jåhta. Daan kapihtelen voestes nueliekapihtelisnie 3.1 aalkam dejtie englaanten gïelen veerbide vuartasjidh mah leah kausatijven molsedimmien jarngesne. Jåerhkebe dellie jeatja gïeligujmie våajnoem stueriedidh. Dan mænngan, nueliekapihtelisnie 3.2 gaertjedem jïh barre åarjelsaemien gïelen molsedæmman vuartesjem. 3.3 daan kapihtelen konklusjovnh vadta jïh 3.4 kapihtelem tjåanghkan tjaala. 3.1. Jeatjah gïelh. Voestegh aelkedh englaanten gïelese vuartasjidh. Kapihtelisnie 2 Levin jïh Rappaport Hovav (1995) golme veerbh moeneme (6), mah molsedimmien sisnie. Dejtie vuesiehtimmide daase guelmiedamme. (22)a. Pat broke the window.\/ The window broke. b. Antonia opened the door.\/ The door opened. c. Tracy sank the ship.\/ The ship sank. Daah golme veerbhpaarrh dej åejvievuesiehtimmie. Jienebh dotkijh aaj seamma veerbh nuhtjeme. Pinon akte dejstie jïh dïhte vielie vuesiehtimmieh jeatjah gïelijste goh vadta. Gïelh goh Polske jïh Ongeren. Manne dan polske vuesiehtimmide (23), (24), jïh (25) bïejeme. Daah vuesiehtimmieh (Piñón, 2001):en luvhtie veedtjeme jïh dejtie leam tjaaleme seamma laakan goh dah leah sov tjaalegisnie tjaalasovveme (23)a. Rebecca Rebecca ¶ złamała broke ołòwek. pencil (złamać 'breakcaus') ¶ 'Rebecca broke the pencil' b. Ołòwek pencil złamał broke się. refl (złamać się 'breakcaus-incho') ¶ 'The pencil broke.' (24)a. Maria Maria ¶ otworzyła opened drzwi. door (otworzyć 'opencaus') ¶ 'Maria opened the door.' b. Drzwi door otworzyły opened się. refl (otworzyć się 'opencaus-incho') ¶ 'The door opened.' (25)a. Thomas Thopas ¶ wysuszył dried ubranie clothes (wysuszyć 'drycaus') ¶ 'Thomas dried the clothes.' ¶ b. Ubranie clothes wysuszyło dried się refl (wysuszyć się 'drycaus-incho') ¶ 'The clothes dried.' Goh vååjnoe polske gïelesne dah veerbh lissiemorfologijem åådtjeme kausatijve-inkoatijve veerbine. Dïhte morfeeme się. Dïhte maam Haspelmath antikausatijve molsedimmiem gohtje. Ongeren gïele jeatjaleejnes, daan vualan dejtie vuesiehtimmide (26), (27), jïh (28) beajeme. (26)a. Rebecca Rebecca ¶ felèbresztette woke.up a the gyereket. child (felèbreszt 'wake upcaus') ¶ b. A the gyerek child felèbredt woke.up (felèbred 'wake upcaus-incho') ¶ (27)a. Maria Maria ¶ kinyitotta opened az the ajtót. door (kinyit 'opencaus-incho') ¶ b. Az the ajtó door kinyílt. opened (kinyílik 'openincho') ¶ (28)a. Thomas Thomas ¶ megszárította dried a the ruhát. clothes (megszárít 'drycaus-incho') ¶ b. A the ruha clothes megszáradt. dried (megszárad 'dryincho') ¶ Piñón jeahta daennie gïelesne equipolleente molsedimmie sïejhmemes, öövre goh daah golme vuesiehtimmieh. Gusnie dovne inkoatijve jïh kausatijve-inkoatijve veerbh leah seamma maadtoste seerkeme, vaallah eah akte mubpeste seerkeme.Haspelmath aaj Soemen gïelem gïehtjedamme jïh jeahta seamma molsedimmie dusnie. Dannasinie manne leam vuesiehtimmieh (29), (30), (31) aaj dorjeme, mah soemen gïelesne. (29)a. Marja Marja ¶ avaa öppnatr:3s oven. dörr:ack 'Marja öppnar dörren.' b. Ovi Dörr ¶ avautuu. öppnaitr:3s 'Dörren går upp.' (30)a. Lars Lars ¶ taivuttaa böjatr:3s suksen. skida:ack 'Lars böjer skidan.' b. Suksi Skida ¶ taipuu böjaitr:3s 'Skidan böjer sig.' ¶ (31)a. Lars Lars ¶ upotta sjunka:3str veneen. båt:ack 'Lars sänker båten.' b. Vene Båt ¶ uppoaa. sjunkatr:3s 'Båten sjunker.' Dellie libie vuajneme daah veerbh gellie gïeline gååvnesieh jïh daelie sjïehteles gïelese vuartasjidh mij öövre lïhke dan åarjelsaemien. Noerhtesaemien gïele dellie. (32)a. Márjá Márja ¶ rahpá öppna:3sgtr uvssa. dörr:gen-ack \/ \/ Uksa dörr rahpasa. öppnaitr. 'Marja öppnar dörren \/ dörren går upp. b. Lásse Lars ¶ cuvke gå sönder:3sgtr láse. fönster:gen-ack \/ \/ Láse Fönster ¶ cuovkana. gå sönderitr 'Lars slår sönder fönstret. \/ Fönstret går sönder. c. Lásse Lars ¶ vuodjuda sjunka:3sgtr vancca. båt:gen-ack \/ \/ Vanca Båt ¶ vuodju. sjunka:3sgitr 'Lars sänker båten. \/ Båten sjunker. Noerhtesaemien infinitijvehaamoeh leah:rahpat\/rahpasit cuvket\/cuovkanit, vuodjudit\/vuodjut. Mikael Svonni kompenijummem dorjeme noerhtesaemien bïjre (Svonni, 2009). Desnie dovne jeatja ergatijve veerbh buerkeste. Dah seamma goh mov ovagkusatijve veerbh. luoddanit 'gå sönder', cuovkanit 'gå sönder', gopmánit 'välta', suddat 'smälta', vuodjut 'sjunka', jávkat 'försvinna', boahtit 'komma', lihkkasit 'flytta på sig'. Vielie dïhte jeahta daej veerbi bïjre ahte dah aajmoejeatjadimmieh jallh jeatja jeatjadimmieh buerkiestieh jïh dej leah agenti namhtah. Subjeekten dannasinie tematiske rolle teema åådtje. Dellie daaroen gïele. Manne leam aaj daesnie medtie seamma deahpadimmieh nuhtjeme, men dejtie Beth Levinen jïh Malka Rappaport Hovaven haamoehkasse sjïehtedem. Eejnegen seamma deahpadimmie, men raajesisnie (33a) barre akte argumente. Dïhte argumente sjisjnjeldh. Vuesiehtimmesne (33b) aktem bæjngoldh argumentem lissiehtamme jïh vuesiehtimmesne (33c) dellie akte mubpie bæjngoldh argumeente. (33)a. Båten sjönk. [ VïnhtseSJÆDTAAAJMOEvååjeme] b. Lars sänkte båten. [ LaaraSJÏEK[ VïnhtseSJÆDTAAAJMOEvååjeme]] c. Mary fick Lars att sänka båten. [[MaryMAAM-DORJE]SJÏEK[ LaaraSJÏEK[ VïnhtseSJÆDTA ¶ AAJMOEvååjeme]]] Daate buerkiestimmie vuesehte guktie göökte kausatijvi tjïrrh gåarede deahpadimmieh lissiehtidh. (33a) barre akte deahpadimmieåtna. Dïhte vïnhtse vååje. (33b) akte vielie åtna. Dïhte vïnhtse vååje jïh gie aaj (daesnie Laara) vïenhtem våajoemasse buektehte. jeenemes gåalmede raajese (33c) åtna, dan leah golme. Vïnhtsen våajome, Laara buektehte vïnhtsem våajoemasse jïh Mary aaj Laaram buektiehtamme. Stenfjellen mietie (33b) lexikaale kausatijve jïh (33c) leah dovne lexikaale jïh syntaktihke kausatijve. Mary dellie dïhte syntaktihke sjïekehtæjja. Men vuesiehtimmiem pryövebe maam Haspelmath jeahta ij provhkh meatan kausatijve molsedimmesne årrodh (Haspelmath, 1993, b. 93). Dïhte veerbe lea lohkedh, daelie daaroen gïelesne. (34)a. *Boken läste [GærjaSJÆDTAAAJMOElohkeme] b. Barnet läste boken [MaanaMAAM-DORJElohkedhGærja c. Mamman fick barnet att läsa boken. [[TjidtjieMAAM-DORJE]SJÏEK[ MaanaMAAM-DORJElohkedhGærja] Vihkeles joekehtse (35b) vuesehte daan muhteste, juktie dellie dïhte transitijve veerbe gåarede intransitijve laakan guarkedh (vuartesjh 2.6:se). Mohtedh vuesiehtimmine (35a) gusnie ij dïhte agentijve stuhtje (Laara jïh MAAM-DORJE) maehtieh oktegh tjåadtjodh. Mijjieh tjoerebe daejredh maam dam våajomem buektiehtamme.Dan vuestie (33a) Båten sjönk hijven gåarede, juktie dusnie dïhte teemabielie raajesistie oktegh tjåådtje. Bïevnese nuekie, læjhkan ibie daejrieh mannasinie vïnhtse vååje. (35)a. *Lars sänkte b. Barnet läste (33), (34) jïh (35) vuesehte joekehtsh daej göökte veerbi gaskems daaroen gïelesne: läsa jïh sänka. Joekehtse lea dej nuepie molsedidh. Veerbe sjunka hov dam maahta, men ij veerbe läsa. Mubpie joekehtse mejtie maehtieh objekten namhtah tjåadtjodh, barre läsa mij dam maahta. Daesnie läsa maahta dovne overgatijve veerbe jïh transitijve veerbe årrodh. sänka\/sjunka maehtieh molsedidh jïh dovne transitijve jïh ovagkusatijve veerbine årrodh. Men dah gåabpatjahkh daaroen gïelesne seamma juktie maehtieh syntaktihke kausatijvem åadtjodh ((34c) jïh (33c)). Daate daaroen gïelen bïjre. Båetijen stuhtjesne aelkebe gïehtjedidh guktie saemien gïele jis. Mejtie dah veerbh seamma laakan goh daaroen dååsverieh. 3.2. Åarjelsaemien gïelen vuestie. Daelie libie lïereme guktie bist daaroen gïele dejtie sijjien ov-agkusatijve, overgatijve jïh transitijve veerbh gïetedieh. Daelie sïjhtem ¶ Dïhte mij deahpede daej væhtaj gaskoeh '[' jïh ']' akte deahpadimmie. ¶ (34a) gåarede guarkedh goh gærja dïhte mij lohki, men mijjen daajroe eatnemen bïjre jeahta eah gærjah ¶ maehtieh lohkedh, barre almetjh mah maehtieh. Dannasinie ovlogiske læjhkan sjædta. ¶ våajnoem dan åarjelsaemien gïelen vuestie stuvredh. Mejtie seamma joekehtse veerbi gaskems saemien gïelesne. Gosse dejtie veerbide vuartesje mej seamma goerkese goh daah daaroen vuesiehtimmiej vååjnoe dovne seamma laakan jïh joekehts laakan. (36)a. *Laara våajohte. b. Maana låhka. c. Laara vïnhtsem våajohte. d. Maana gærjam låhka. e. Vïnhtse vååje. f. *Gærja låhka\/lohkene. g. *Manne maanam gærjam lohkehte. h. *Mary Laaram vïnhtsem våajoehtahta. (36a-f) vuesehte seamma laakan åarjelsaemien gïelesne goh daaroen gïelesne. Seamma veerbh mah leah ovagkusatijve daaroen gïelesne aaj daesnie, jïh seamma overgatijve. Men voestegh dah voestes govhte raajesh. Joekehtse leah guktie veerbh maehtieh molsedidh jïh mejtie maehtieh objekten namhtah tjåadtjodh. Vuesiehtimmesne (36a) manne pryöveme transitijve veerbem maam molsede öövre goh intransitijve veerbe nuhtjedh, dam baajedh objekten namhtah tjåadtjodh. Ij gåaredh. Dellie barre ovgrammatihke sjædta. Jeatja veerbe lohkedh, man ij leah seamma molsedimmie transitijve jïh intransitijve åtnoej gaskems, maahta intransitijve veerbine årrodh. Maana guhte låhka, dïhte dan raajesen agente. Vuesiehtimmesne (36f) manne pryöveme baajedh lohkedh intransitijve åtnoem utnedh jïh aajne argumeente sjisjnjeldh. Dan goerkese gærja lohkeme sjædta men ij naan agente meatan. Gærja dellie teema, men ij dïhte gåaredh gan, ovgrammatihke sjædta. Seamma gujht goh leam ovagkusatijve morfeemem lissiehtamme dïsse. Læjhkan ij gåaredh. Men (36e), gusnie vïnhtse vååje, barre teema jïh ij naan agente, men dïhte hijven. Dovne lohkedh jïh våajodh maehtieh transitijve åtnoem åadtjodh, goh manne vuesiehtimmine (36c) jïh (36d) vuesiehtamme. Dellie göökte argumeenth, akte bæjngolen jïh akte sisnjelen. Vielie manne pryöveme seamma laakan goh daaroen gïelesne sjïekem lissiehtidh jïh akte vielie argumeentem bæjngoelasse lissiehtidh. (36g-h) dah vuesiehtimmieh. Ij gujht dah syntaktihke kausatijve seamma laakan goh daaroen. (Stenfjell, 2008, b. 16) tjaala ij gåaredh syntaktihke kausatijve raajesh darjodh gusnie göökte objeekth, akte agente jïh akte teema. Daate akte vielie vuesiehtimmie daase. (37)a. Vïnhtse våajoji b. Laara vïnhtsem våajohte c. *Mary Laaram\/Laarese\/Laareste vïnhtsem våajoehtehtedh. Men eah syntaktihke kausatijve gietjie leah daan tjaalegen gaertjiedimmien sisnie eensiligkien gïehtjedidh. Jis sïjhth vielie dan bïjre lohkedh dellie vuartesjh daase (Stenfjell, 2008), jienebh dotkeme noerhtesaemien syntaktihke kausatijven bïjre daesnie (Vinka, 2002) jïh (Julien, 1996). Perifrastihke vuekiem gåarede nuhtjedh juktie buektiehtidh seamma raajesem jiehtedh saemien gïelesne goh daaroen. Daelie jåerhkebe gïehtjedidh jienebh veerbide jïh vuejnebe mejtie dej seamma joekehtsh goh daah veerbh, mejtie daelie gïehtjedamme, leah seammaleejnes goh jeatjah veerbh. (Haspelmath, 1993, b. 32) jienebh veerbh muana mah pruvhkieh meatan årrodh kausatijve molsedimmesne. Göökte leah open jïh break. Åarjelsaemien gïelesne break leah dovne murhkedh\/mårhkanidh jïh tsööpkedh\/tsoepkenidh, dannasinie gåabpatjahkh leah daennie vuesiehtimmesne. (38)a. Pïere klaasem murhki.\/Klaase mårhkani. b. Pïere klaahakam tsööpki.\/Klaahka tsoepkeni. c. Maarja oksem geehpehi.\/ Okse gaahpani. Daah govhte veerbh hov seamma laakan goh våajoehtidh jïh våajodh, akte intransitijve jïh mubpie transitijve, mårhkanidh, tsoepkenidh jïh gaahpanidh leah seamma laakan goh våajodh goh ij dej naan agentijve goerkese. Gosse klaase mårhkene dellie ij leah daate nuekies bïevnese mijjese jis edtjebe daejredh mannasinie mårhkene jallh gie dïhte dam murhkie. Dïhte barre deahpede sov jïjtje faamoste. Seamma lea klaahkine mij tsoepkene (38b), dïhte gujht aaj jïjtje dam dorjeme jïh okse aaj jïjtje faamoste gaahpanamme (38c). Men gosse aaj åadtjoejibie dejtie raajesidie mej leah transitijve paarrebielie, dellie maa lïerebe gie sån dïhte mårhka\/tsööpkie\/geehpehte. Joekehtse daej paarrebieliej gaskoeh lea mejtie dej agente\/bæjngolen argumente. Dïhte sjisjnjeldh argumeente eejnegen desnie gaajhkine veerbine. Dellie overgatijvide jarredh. Haspelmath jeahta dovne jeatjijste daejtie veerbide eah provhkh molsedidh: work jïh cut, åarjelsaemien barkedh jïh tjoehpedh. (39)a. Pïere bearkoeh tjuahpa. [[PïereMAAM-DORJEtjoehpedh]SJÏEKH[ BearkoeSJÆDTATJOEHPEME]] b. *Bearkoe tjuahpa\/tjoehpene. [ BearkoeSJÆDTATJOEHPEME] c. *Pïere barkoem barka. [[PïereMAAM-DORJEbarkedh]SJÏEKH[ BarkoeSJÆDTABARKEME]] d. Pïere barka. [PïereMAAM-DORJEbarkedh] Eah badth dah maehtieh molsedidh seamma laakan goh murhkedh\/mårhkanidh, tsööpkedh\/tsoepkenidh jïh geehpehtidh\/gaahpanidh. Ij goh gåaredh tjoehpedh utnedh goh intransitijve veerbe jïh ij åeredh goh transitijve, men gåabpatjahkh leah agentijve. Gaajhke daate tjåanghkan jeahta magkeres joekehtse åarjelsaemien veerbi gaskems, akte veerbe mubpeste joekehtadta seamma laakan goh gellie jeatjene gïeline. Dle edtjebe akte vielie paarrese vuartasjidh tjeejehtidh\/tjaajanidh. ¶ (40)a. Mohte men dïhte den guhte vilken aktem en:ACK dejstie den:ELA PL unniebijstie liten:SUPL ELA PL tjeejehte gå vilsetr:3s gie vem munnjien mig:ILL jaahka, tro:3s dïsse den:ILL lij vara:3sPRT buerebe bra:KOMP jis om jaavran sjö:ILL lij vara:3sPRT beelhkesovveme kastas ut:PTCP stoere stor gierkine sten:KOM tjeapohken hals:GEN bïjre. runt 'Men den som förleder en av dessa små som tror på mig, för honom vore det bättre att en kvarnsten hängdes om hans hals och han sänktes i havets djup.'[Bijbele: Matt 18:6] b. Mijjieh vi gaajhkesh alla dovnesh samman goh som sïrvh får:PL tjaajanimh, gå vilseitr:1pPRT fïere varje guhte vilken jïjtjene själv:INE baalkan stig mietie, med Jupmele Gud ¶ baaji låta:3sPRT mijjen vår sådtoeh synd:PRT altemse han:REFL ILL tsaepmiestidh. slå:INF 'Vi gick alla vilse som får, var och en gick sin egen väg, men all vår skuld lade HERREN på honom.'[Bijbele: Jes 53:6] Daate aaj seamma laakan goh murhkedh\/mårhkanidh,tsoepkedh\/tsoepkenidh jïh geehpehtidh\/gaahpanidh. 3.3. Konklusjovnh. Daate kapihtele vuesiehtamme guktie jeatjah gïelh goh v.g. polske, soemen jïh svïenske leah. Dej gïeline aaj kausatijve molsedimmie. Jïh dah sïejhmemes veerbh kausatijve molsedimmesne aaj dejnie gïeline.Dïhte molsedimmie aaj åarjelsaemien gïelesne. Noerhtesaemien gïelese joekoen gieltegs vuartasjidh juktie ij leah dej mov vuesiehtimmiej mietie daennie kapihtelisnie stoerre joekehtse åarjelsaemien gïelen muhteste. Kapihtelisnie 2 bæjhkoehtamme maam Hasselbrink jïh Bergsland tjaaleme. Jïh gosse dejtie gietjieh mohtede dej gietjiejgujmie mah leah mov noerhtesaemien vuesiehtimmine dellie vååjnoe naakenh leah seamma. 3.4. Tjåanghkan tjaaleme. Daennie kapihtelisnie manne aalkeme gïehtjedidh magkeres joekehtsh leah leksikaale jïh syntaktihke kausatijvi gaskoeh. Manne leam Evald Stenfjellen c-uppsatse nuhtjeme goh aalkoe jïh gïehtjedamme magkeres joekehtsh veerbi gaskoeh goh: lohkedh, föörhkedidh, tjoehpedh våajoehtidh jïh tsööpkedh, mah leah agentijve veerbh, jïh jeatjah goh våajodh, tsoepkenidh jïh tjaajanidh mej ij leah agente. Tjïelke sjïdteme daennie åarjelsaemien gïelesne kausatijve vuesiehtimmie. ¶ 4. Mij ovagkusatijveste sjædta Daennie kapihtelisnie edtjem jienebem tjïelkestidh mij ovagkusatijve joekehtimmeste båata. Jis daerpies ovagkusatijvh jïh overgatijvh joekehtadtedh juktie kausatijve molsedimmiem guarkedh, dellie byöroe aaj jeatjine stuhtjine grammatihkesne maam ovagusatijveste sjïdtedh. Gosse åarjelsaemien gïelem gïehtjedidh ij leah vielie sjiehteles öövre seamma diagnostihkem goh englaanten gïelese åtneme, jis edtja ovagkusatijviteetem dijpedh. Ij öövre eensilaakan goh kausatijve molsedimmiem dejtie gïehtjedh gænnah. Men daejtie pryövemidie moenem jïh åenehkslaakan vuesehtem guktie dah dååsverieh. Jienebh dotkeme åarjelsaemien gïelen bïjre maahta sån buerebe vuesiehtidh guktie intransitijve dåehkiem vielie joekehtidh. Dïhte voestemes diagnostihke maam manne moenem lea dam maam (Stenfjell, 2008) joe buerkiestamme dan C-tjaalegisnie. Ånnetji vielie daata nueliekapihtelisnie 4.1 lissehtem jïh vielie digkedem. Dïhte mubpie seamma maam (Levin jïh Rappaport Hovav, 1995, 1998) åtneme. Resultatijve konstruksjovnh mah nueliekapihtelisnie 4.2 digkedem. Gåalmede agentijve pryöveme mij viehkieveerbe edtja nuhtjie. Dam buerkestem nueliekapihtelisnie 4.3. Njealjede diagnostihke guktie progressijve dejtie veerbide joekehte. Dïhte nueliekapihtelisnie 4.4 buerkiestamme. 4.5 daan kapihtelen konklusjovnh vadta jïh 4.6 kapihtelem tjåanghkan tjaala. 4.1. Syntaktihke kausatijve. Daate maam (Stenfjell, 2008) gïehtjedamme, vihkeles daehtie mov vuajnoste. Guktie buerkiestamme nueliekapihtelisnie 2.6 barre overgatijve veerbh jïh transitijve veerbh dej objeekti namhtah mah maehtieh syntaktihke kausatijvem utnedh. Stenfjell teorijem provhkeme maam Mark Baker dorjeme (Baker, 1988) gosse dïhte dan c-tjaalegem darjoeji. Manne daesnie dam sjïehtesjem (Levin jïh Rappaport Hovav, 1995, 1998):i haamoehkasse. Syntaktihke kausatijve naemhtie dellie vååjnoe goh vuesiehtimmie (41) vuesehte. (41)[ xSJÏEK[ yMAAM-DORJE]] Akten Stenfjellen vihkeles åssjalommes guktie syntaktihke kausatijve deahpede syntaxesne, jïh dan gietjie -ht- lea lissiehtamme veerbese mij joe gååvnesh.Ij edtjh dam pleentedh gietjine -ht- mij lea roehtside lissiehtamme lexikaale kausatijve gosse lexikaale kausatijve bigkieh. Transitijve veerbh hov gåarede syntaxine seerkedh jïh -ht- lissiehtidh, men ij gåaredh göökte objeekth utnedh goh vuesiehtimmine (42a-b). (42)a. *Manne jag maanam barn:ACK gærjam bok:ACK lohkehtem. läsa:kaus:1s 'Jag får barnet att läsa boken.' b. *Mary Mary ¶ Laaram Lars:ACK ¶ vïnhtsem båt:ACK våajoehtahta. sänkatr, kaus:3s 'Mary får Lars att sänka båten.' ¶ c. Manne jag leam vara:1s dom det:ACK maanam barn:ACK lohkehtamme. läsakausPTCP 'Jag har fått barnet att läsa.'[Sydsamiska kausativer] Læjhkan (42c) vååjnoe goh göökte objeekth åtna jïh dïhte grammatihken mietie men desnie dom jïh maanam leah korefereente. Manne leam saerniestæjjajgujmie akte vielie vuesiehtimmiem tjöönghkeme guktie syntaktihke kausatijvem provhkedh. (43)a. *Manne jag edtjem skulla:1s dejtie den:ACK PL nyjsenæjjide kvinna:ACK PL dam den:ACK joptsem soppa:ACK voessjehtidh. kokakaus:INF 'Jag ska få dem kvinnorna att koka soppan.'[Saerniestæjja 12] b. Manne jag edtjem skulla:1s dejtie den:ACK PL nyjsenæjjide kvinna:ACK PL seehtedh sätta i arbete:INF jïh och dam den:ACK joptsem soppa:ACK voessjehtidh. kokakaus:INF 'Jag ska sätta de där kvinnorna i arbete och få dem att koka soppan.' ¶ [Saerniestæjja 12] ¶ Daah göökte raajesh vuesiehtimmesne 43 aaj vuesiehtieh ahte ij gåaredh göökte objeekth utnedh syntaktihke kausatijve veerbese. Raajese dellie ovgrammatihke sjædta. Gosse åvtielistie akte dejstie objeektijste daajra guktie vuesiehtimmesne (43b), dellie hijven gåarede dam guarkedh. Raajese rïektes sjædta. Mijjieh hov daejrebe dovne dah nyjsenæjjah åvtielistie övtebe raajesistie. Aaj daesnie, goh vuesiehtimmesne (42) göökte NP leah korefereente, dejtie jïh nyjsenæjjide, juktie jis dah ovmessie reefereentide tjuvtjiedamme dellie raajese ovgrammatihke sjïdteme. 4.1.1. Kausatijve paarrh. (Stenfjell, 2008) vielie tjaala veerbh mah leah syntaxesne dorjeme maehtieh sjïere lissiegoerkesem åadtjodh (seamma goh (42b)).Akte dagkerem manne gaavneme. (44)Sïjhth vilja:2s datne du mannem mig dahkoe dit vaedtsiehtidh? gåkaus:INF 'Vill du gå med mig dit?'[Saerniestæjja 4] Daate raajese maahta sån kausatijve molsedimmine vååjnoe. Men gosse dan maadtoe joe veerbe jïh ij roehtse dellie ij maehtieh dagkeres molsedimmie årrodh. Juktie kausatijve molsedimmesne göökte veerbh leah seamma roehtseste seerkem, ij akte veerbe mubpeste seerkeme. Jïh vielie vaedtsedh lea svïhtjemeveerbe jïh öövre sïejhme overgatijve. Ij leah aajmoejeatjadimmie vaallah darjome jïh dannasinie agentijve. Darhke dïhte syntaktihke kausatijve dellie. Ij leah öövre tjïelke magkeres goerkese dan raajresen. Tjoerh gujht daejredh ahte ij leah barre datne dïhte guhte mannem eevtjede vaedtsedh men datne ¶ Mubpien goerkese 'Jag har läxat upp barnet.' ¶ aaj dåerede vaedtsedh dahkoe. (Levin jïh Rappaport Hovav, 1995, b. 110-19) aaj daam aamhtesem digkiedieh jïh gohtjedieh dejtie kausatijve paarrh (morfologije laevieh mah eah kausatijve molsedimmesne). 4.2. Resultatijve aajmoeh. Levin jïh Rappaport Hovav (1995, 1998) lægan resultatijve konstruksjovni bïjre tjaaleme. Dej lexikaale representasjovne dellie naemhtie goh (45) vuesehte. (45)[xSJÏEK[ ySJÆDTAAAJMOE]TJÏRRH[ xMAAM-DORJE]] Goh manne joe tjaaleme ij leah åarjelsaemien öövre goh englaanten gïele. Englaanten gïelesne gujht naa sïejhme dagkeres konstruksjovnh gaavnedh, men ij åarjelsaemien gïelesne. Læjhkan gåarede gujht dejtie gaavnedh Voestegh dellie edtjebe akten vuesiehtæmman vuartasjidh. Dellie raajesen veerbe transitijve jïh objeekte lea desnie. Dïhte raajese öövre sïejhme jis ij barre dan resultaate aajmose plïehtje. Dïhte mij tsååbpe sjædta tsaepmiemistie. (46)Jïh och dellie då tsååbpem groda:ACK plïehtje platt tseepmin. slå:3pPRT 'Och då slog de grodan platt.'[Staaloeh vienhtieh aske lea dålle] Saemien gïelen jeatja baakoeöörnege englaanten gïeleste. Dannasinie ij leah vielie NP veerben minngelen jïh aaj resultatijve XP, (juste daesnie dïhte XP plïehtje). Men læjhkan gujht resultatijve konstruksjovnh (46). Daesnie resultatijve XP veerben åvtelen båata. Daate transitijve veerben vuesiehtimmie. Akte vielie dagkeres lea (47a). (47)a. Aanta Anders ¶ guksiem kåsa:ACK gåaroes tom jåvka. dricka:3s 'Anders dricker kåsan tom.'[Saerniestæjja 9] b. *Aanta Anders ¶ guksiem kåsa:ACK laajhkani slå utitr:3sPRT gåaroes. tom 'Anders slår ut kåsan tom. Vaallah (47b) öövre båajhtode.Dïhte dannasinie ij gåaredh laajhkanidh:n argumentestruktuvrem tsööpkedh. Dïhte mij dellie daerpies lea molsedimmie goh leejhkedh sjædta. Dah overgatijve veerbh vuesiehtimmien (47b) muhteste gåarede muvhten aejkien goh transitijve veerbh gaavnedh. Akte dagkeres vuesiehtimmie (48a), men öövre goh (47b), (48b) ovgrammatihke. (48)a. Dïhte Han ¶ raejkieh hål:PL roehti\/veedtsi springa\/gå:3pPRT gaamegidie. sko:ACK PL 'Han sprang\/gick hål på skorna.'[Saerniestæjja 4] ¶ b. *Dïhte Han ¶ raejkieh hål:PL dåbpani flytta sigitr:3s ko:PRT gaamegidie. sko:ACK PL 'Han flyttar sig hål på skorna.' Minngemes viht göökte raajesh mah byöroeh vuesiehtidh guktie eah dah ovagkusatijvh maehtieh gåessie akte vielie objeektem åadtjodh. Ij gænnah (49b), mij byöroe logiske årrodh gåaredh jiehtedh. Dïhte ovgrammatihke sjædta. (49)a. Aajja Farfar ¶ voessem säck:ACK dïeves full tsagka. packa:3s 'Farfar packar säcken full.'[Saerniestæjja 9] b. *Learohke Elev ¶ åejjiem huvud:ACK dïeves full lïeri. läraitr:3sPRT 'Eleven lärde huvudet fullt.' Ovagkusatijve veerbh joe aktem objeektem utnieh, dannasinie eah maehtieh akte vielie objeektem åadtjodh. 4.3. Edtjedh-viehkie. Agentijve diagnostihke mij aaj maahta sjïehtedh ovagkusatijve jïh overgatijve joekehtadtedh lea tjabrehtidh\/eevjedidh-pryöveme. Dellie pryövebe dejtie ovagkusatijve veerbh raajesinie. Dejtie baajedh årrodh gusnie agentijve goerkese daerpies. (50)a. *Tjidtjie mor maanam barn:ACK tjabrehte\/eevtjede tvinga\/uppmuntra:3s jaskedh\/searanidh. lugnaitr\/bli avledd från att gråtaitr:INF 'Mor tvingar\/uppmuntrar barn att lugna sig\/inte gråta.' b. Tjidtjie mor maanam barn:ACK tjabrehte\/eevtjede, tvinga\/uppmuntra:3s edtja skulla:3s jaskedh\/searanidh. lugnaitr\/bli avledd från att gråtaitr:INF 'Mor tvingar\/uppmuntrar barnet, att det ska bli lugnt\/inte gråta.' c. Tjidtjie mor maanam barn:ACK tjabrehte\/eevtjede tvinga\/uppmuntra:3s vaedtsedh\/hajkedh\/roehtedh. gå\/springa:INF 'Mor tvingar\/uppmuntrar barnet att gå\/springa.' d. Tjidtjie mor maanam barn:ACK tjabrehte\/eevtjede, tvinga\/uppmuntra:3s edtja skulla:3s vaedtsedh\/hajkedh\/roehtedh. gå\/springa:INF 'Mor tvingar\/uppmuntrar barn, att det ska gå\/springa.' Dan stoerre joekehtse daesnie dej ovagkusatijve veerbi jïh dej overgatijve veerbi gaskoeh leah (50a) jïh (50c).vaedtsedh, hajkedh jïh roehtedh maehtieh jïjtje viehkieveerben ¶ namhtah raajesen minngielisnie tjåadtjodh, men ovagkusatijve jaskedh jïh searanidh daarpesjieh edtja goh viehkie. Læjhkan ij daate diagnostihke öövre sjiehteles daejtie veerbide juktie barre nuepie daam darjodh animaate subjeektigujmie. Jis edtja giem tjabrehtidh jallh eevtjedidh dellie daerpies maehtedh dejnie gaskesadtedh. Dïhte tjuara maehtedh ussjedidh jïh dååjrehtidh maam darjoeh ihke dam tjabrehtidh\/eevtjedidh. Ij goh dïhte gåaredh gan moerigujmie\/klaahkajgujmie j.n.v. jeenemes veerbh mah kausatijve molsedimmesne meatan leah eah leah animaate, vaallah inanimaate. Vuesiehtimmieh mah dam buerkiestieh leah (51a-b). (51)a. #Aanta Anders ¶ moerem ved:ACK tjabrehte, tvinga:3s edtja skulla:3s loedtenidh. klyvaitr:INF 'Anders tvingar vedträdet att klyva sig.' b. #Aanta Anders ¶ klaahkam stav:ACK tjabrehte, tvinga:3s edtja skulla:3s tsoepkenidh. brytaitr:INF 'Anders tvingar staven att gå av.' c. *Aanta Anders ¶ moerem ved:ACK tjabrehte tvinga:3s loedtenidh. klyvaitr:INF 'Anders tvingar vedträdet att klyva sig.' d. *Aanta Anders ¶ klaahkam stav:ACK tjabrehte tvinga:3s tsoepkenidh. brytaitr:INF 'Anders tvingar staven att gå av.' Daerpies jienebem daam konstruksjovnem pryövedh. Kaanne edtja gåaradidh partijem tjabrehtidh, edtja loedtenidh. Ij leah gïerve ussjedidh dam edtja Saemiedigkesne deahpadidh. Daerpies vielie daan bïjre dotkedh. 4.4. Progressijve. Dahprogressijvehaamoehovmesegoerkeshvedtiehdejtie ovagkusatijvide mah leah aajmoejeatjadimmieh jïh overgatijvide veerbide mah leah svïhtjemeveerbh. Daennie boelhkesne aaj naakenh vuesiehtimmieh vadtam mah maehtieh dejtie sïejhme overgatijvh (svïhtjemeveerbh) jïh sïejhme ovagkusatijvh (aajmoejeatjadimmie) joekehts goerkesh vedtedh. Akten aejkien die hijven nuepien utnim aktem mov saerniestæjjijste gihtjedh. Dïhte munnjien jeehti telefovnesne sov bealesne lïemkedeminie. Gihtjem dellie mejtie lïemkes ennje sjïdteme, men dellie vaestede ij ennje. Mij dellie daate jeahta? Jeahta ovagkusatijvh mah leah aajmoejeatjadimmie eah leah tjïrrehtamme gosse progressijve haamosne tjåadtjoeh. Akten vielie aejkien edtjem ovagkusatijve jïh aajmoejeatjadimmie veerbh mohtedidh overgatijvi veerbigujmie. Dellie ikth vielie sïejhme overgatijvh veeljem. Dah mah leah svïhtjemeveerbh leah buerie vuesiehtimmieh. ¶ (52)a. Åarjelh-saemien sydsamisk syntakse syntax jih och melodie melodi leah vara:3s gaarveneminie försvinnaitr:GER juktie därför daaroen-giele svenska\/norska dan så veaksehke stark guktie hur dam det:ACK viesjehts svag gielem språk:ACK diedtele. trycka ner:3s 'Sydsamisk syntax och melodi håller på att försvinna eftersom svenska\/norska är så starkt att det trycker ner det svaga språket.' ¶ [ http:\/\/tinyurl.com\/5w38s86 ¶ b. Aanta Anders ¶ lea vara:3s daelie nu vaedtsieminie. gå:GER 'Anders håller på med att gå nu.' Voestes vuartasjidh vuesiehtæmman (52a). Desnie veerbedarjome gaarvanidh. Dïhte veerbe deahpedeminie, mij ij annje deahpadamme, jïh ibie daejrieh ennje mejtie åarjelsaemien syntaxe jïh gïelenvuelie gåessie gaarvenh. Dan muhteste (52a), gusnie veerbedarjome vaedtsedh. Aantan vaedtseme joe deahpedeminie, men aaj deahpadamme. Jis saatnan dïhte daelie vaedtsieminie jïh dellie daejrebe akten tæjmoem dan mænngan ahte Aanta lea vaadtseme, juktie dïhte lij vaedtsieminie. Minngesne akte vielie veerbe mah aaj gaavneme kausatijve molsedimmesne. Dïhte aaj deahpadimmiem buerkeste mah vååjnoe goh edtja deahpadidh, men ij ennje leah. (53)Nov ¶ PTKL ¶ maaje ¶ PTKL ¶ biejjieh dag:PL gåhkeneminie, bli längreitr:GER jijjeh natt:PL åenebh kort:KOMP sjidteminie, bli:GER mohte men duej doete:GEN PL minngemes sist:SUPL våhkoej vecka:GEN PL noerhtese nord:ILL jårri svänga:3pPRT jih och dan så jueskie kallt sjidti. bli:3sPRT 'Nog blir dagarna längre och nätterna blir kortare, men de senaste veckorna vände det norrut och blev så kallt.'[Don jih daan bijre 3] Jalhts biejjieh vuesiehtimmesne (53) guhkebe sjïdteminie, eah amma dah ennje guhkies sjïdteme. 4.5. Konklusjovnh. Tjåanghkan daate vuesehte maam ovagkusativiteeteste åarjelsaemien gïelen syntaxesne aaj sjædta. Juktie eah ovagkusatijvi naan subjeekte vaallah barre objeekth dannasinie agentijve pryövemh maehtieh dejtie vïhtesjidh. Ij leah barre kausatijve molsedimmie mij tjuvtjede dejtie göökte intransitijve dåehkide men daah pryövemh aaj dam darjoeh. Im goh manne buektehth maam jiehtedh gaajhki ovagkusatijve jïh overgatijve veerbi bïjre, men sïejhme overgatijvh jïh ovagkusatijvh leam joekehtamme. ¶ 4.6. Tjåanghkan tjaaleme. Daennie kapihtelisnie leam njieljie sjïere diagnostihkh moeneme, mah maehtieh ovagkusatijve joekehtidh overgatijvi muhteste. Öövre goh Stenfjell (2008) tjaala vååjnoe goh joekehtse kausatijvesne.Kausatijve molsedimmie lexikonesne deahpede jïh kausatijve syntaxesne deahpede. Molsedimmie roehtsh maadtojne åtna jïh syntaktihke kausatijve veerbh maadtojne åtna. Syntaktihke kausatijve lea ovagkusatijve diagnostihke juktie ij maehtieh deahpadidh ovagkusatijve veerbine, vaallah overgatijvine. Dan mænngan leam vuesiehtamme guktie ovagkusatijvh jïh overgatijvh joekehtieh aaj resultatijve konstruksjovnigujmie. Overgatijve veerbh mej leah barre subjeekte maehtieh muvhten aejkien aaj objeektem åadtjodh jïh transitijve veerbine dååsveridh. Im leah manne buektiehtamme naakene ovagkusatijve veerbe dååsveridh goh transitijve veerbe. Ij gåaredh gænnah akte vielie objeekte dejtie lissiehtidh. Göökte vielie pryövoeh mah veerbie juekieh. Akte lea raajesh veerbine tjabrehtidh jïh eevtjedidh mah agentijve goerkesem dellie krïebpesjieh mubpien veerbeste.Dannasinie ovagkusatijve veerb edtjedh-viehkiem daarpesjieh. Mubpie pryövoe lea progressijve haamoe. Dïhte maahta ovagkusatijve damtedh mah veerb aajmoejeatjadimmieh jïh nimhtie veerbide joekehte. Eah ovagkusatijvi veerbedarjomh ællasovvh gosse dennie haamosne guktie overgatijvi veeredarjomh. ¶ 5. Kausatijve molsedimmien semantihke Daennie kapihtelisnie edtjem gïehtjedidh maam semantihkesne vihkielommes kausatijve molsedæmman. Manne veanhtoeh tseegkem semantihken mietie jïh gaertjedem morfologijen mietie (morfologije jienebe tjïelkestamme kapihtelinie 6 jïh 7). Vihkielommes magkeres veerbh molsedieh. Im edtjh gaajhkide dejtie veerbide gaavnedh mah molsedieh, vaallah mov ulmie dejtie haamoehkidie tjïelkestidh mejtie kausatijve molsedimmiem tjeekehtieh. Vïenhtem jienebh leah aaj veerbh mah molsedieh, men dah badth seamma maalli mietie goh dejtie mejtie manne daesnie tseegkem.Daan kapihtelen voestes nueliekapihtele 5.1 buerkiestimmie dejtie maallide mej leah kausatijve molsedimmien. Mubpie nueliekapihtelisnie 5.2 leam joekehtamme gaajhkide dejtie veerbide mov materiaalesne jïh dejtie ovmessie dåehkine tseegkem. Desnie buerkestem mah veerbide mennie dåehkesne. Nueliekapihtelisnie 5.3 gaertjedem jïh vuartesjem dejtie veerbide mah intransitijve jïh eah molsedh jïh dejtie mejtie morfologijen mietie öövre goh molsedimmie vååjnoeh, vaallah jeatja semantihkem guedtieh. 5.4 konklusjovnh daehtie kapihtelistie vadta jïh 5.5 daam kapihtelem tjåanghkan tjaala. 5.1. Aajmoe jïh sijjie. Dovne Haspelmath (1993) jïh Levin jïh Rappaport Hovav (1995) leah jïjnjem soptsestamme aajmoejeatjadimmiej bïjre, men Levin jïh Rappaport Hovav aaj mieriejeatjadimmieh bïjre soptsestamme. Piñón (2001) sjïere gaertjiedimmiem beajeme dan sov tjaalegasse. Dïhte causatijve-inkoatijve\/inkoatijve veerbh gïehtjedamme. Dïhte jeahta daate lexikaale molsedimmie jïh dej göökti veerbi gaskoeh lea relasjovne semantihken mietie. Vielie jeahta inkoatijve paarrebielie aamoejeatjadimmiem buerkeste jïh transitijve paarrebielie, maam dïhte kausatijve-inkoatijve gohtje, buerkeste guktie gie-akt daan aajmoejeatjadimmiem buektehte. Vihkeles lahtesh goh edtja guarkedh magkerh veerbh sjiehtieh molsedæmman leah dah mah (Levin jïh Rappaport Hovav, 1998, b. 108) gåhtjoejægan state (54a), activity (54b), achievment (54c) jïh accomplishment (54d-e). Dej guaktaj teorijesne veerbi semantihke nimhtie goh maahta vuesiehtimmesne (54) gaavnedh. (54)a. [ xAAJMOE] b. [ xMAAM-DORJE] c. [ xSJÆDTAAAJMOE] d. [[ xMAAM-DORJE]SJÏEK[ ySJÆDTAAAJMOE]] e. [ xSJÏEK[ ySJÆDTAAAJMOE]] Manne edtjem aaj dej guaktaj teorijem nuhtjedh dejtie mov vuesiehtimmide, juktie dïhte nuekies goh edtja tjïelkestidh guktie kausatijve jïh ovagkusatijve veerbh molsedieh. Dah leah veerbh mah aajmoem jeatjadehtieh. Daah struktuvrh leah sjiehteles bïejedh dejtie kausatijve jïh intransitijve paarrebielide mejgujmie barkem. ¶ (55)a. [[ xMAAM-DORJE]SJÏEK[ ySJÆDTAAAJMOE]] b. [ ySJÆDTAAAJMOE] Transitijven plïere (55a) jïh ovagkusatijven plïere (55b). Dellie jårrebe dejtie åarjelsaemien veerbide. Voestegh edtjebe break joekehtidh. Åarjelsaemien veerbe tsööpkedh mij stuhtje dan englaanten gïelen veerben goerkesem dæjpa. Manne joe aktem vuesiehtimmiem vadteme dan veerben åtnose vuesiehtimmesne (38b). Daase orre vuesiehtimmiem (56) guelmedem man leah seamma raajesh. (56)a. Pïere klaahkam tsööpki. b. Klaahka tsoepkeni. Dovne vuesiehtimmesne (56a) jïh vuesiehtimmesne (56b) klaahka semantihke rollem teema guadta, dïhte mij tsoepkene. Dan aajmoe jeatjede daan veerbedarjomen tjïrrh. Jïh dan mænngan dellie klaahka gööktine stuhtjine sjïdteme, dïhte veerbedarjomen resultaate. Agente barre voestes raajesisnie, mubpene dellie ibie daejrieh gie lea klaahkan tsoepkenimmie sjïekehtamme. Jis daam sjïehtedem lexikaale representasjovnide dellie naemhtie vååjnoe: (57)a. [[ PïereMAAM-DORJE]SJÏEK[ KlaahkaSJÆDTATSÖÖPKEME]] b. [ KlaahkaSJÆDTATSÖÖPKEME] Seammaleejnes goh daate veerbe lea murhkedh jïh mårhkanidh.Men gosse manne maam murhkem dellie dïhte öövre mårhkan dan mænngan sjædta, ij goh barre göökte stuhtjine goh dam maam tsööpkedh jeahta. Jienebh veerbh mah leah seamma dåehkesne leah: biejstedh\/beajstenidh löödtedh\/loedtenidh, leerhkedh\/laarhkenidh (transitijve haamoe leerhkehtidh aaj gååvnese) jïh böörhkedh\/boerhkenidh. Aajmoe vihkeles, men akte lea vielie semantihke representasjovne mij öövre vihkeles kausatijve molsedæmman. Mahte seamma laakan goh aajmoejeatjadimmie, men dïhte mij jeatjede lea mierie jïh muvhtene aaj sijjie. Daate dan templaate: (58)[[ xMAAM-DORJE]SJÏEK[ ySJÆDTAz\/M IERESNE]] [ ySJÆDTAz\/MIERESNE] Öövre sïejhme veerbe tjöönghkedh daennie representasjovnese sjeahta jïh aaj jïh aaj ektesne dan paarrebieline tjåanghkanidh. (59)a. Dellie då tjoveribie måsta:1p sirvide får:ACK PL ohtsedidh, söka:INF tjöönghkedh samlatr:INF jih och gåetide hem:ACK PL vuejiehtidh. bring:INF 'Då var vi tvungna att leta rätt på fåren, samla dem och driva dem hem.' ¶ [Goltelidh jih soptsestidh] b. Dan så gåhkese långt hov ¶ PTKL ¶ nubpide andra:ILL PL saemide, same:ILL PL mijjieh vi hov ¶ PTKL ¶ dan så bårrede utspritt veasoeminie, bo:GER gellieh många våhkoeh vecka:PL eannan innan buektiehtibie klara av:1p tjåanghkanidh. samlatr:INF 'Det är så långt till de andra samerna, vi bor så utspridda att det tar flera veckor innan vi kan samlas.'[Raahkele-Piere] Daate veerbhpaarre sæjhta objeektem utnedh gelliegiertesne. Veerbedarjome gaajhkide dejtie mejtie objeekte tjuvtjede, dej sijjiem jeatjede sinsitnien vuestie. Gosse veerbedarjome illeme dellie dej mierie jeatjadamme jïh dah leah tjåanghkan båateme voestes raajesisnie dah leah sïrvh, mubpene raajesisnie dellie almetjh. (60)a. Kaanovem kanot:ACK gupmiehtægan, välta:3d dejtie de:ACK PL lovves blöt voesside rycksäck:ACK PL jih och låavtegem tält:ACK hæhtjose skjul:ILL guedtiejægan. bära:3s 'De (två) vände kanoten och bar de blöta säckarna och tältet till skjulet.' ¶ [Miehtjiesdajven baernie] ¶ b. Åabpa syster Søøfe Sofie ¶ haffan överaskad sjædta, bli:3s ruahta springa:3s edtja skulla:3s dåastoehtidh, ta emot:INF aellies så inte:3s öövre alldeles veajelh, falla åt sidan:NEG gåpmenh välta:NEG disse. den:ILL '(Min) syster Sofie blir överaskad, springer för att ta emot, så att den inte ska falla helt på sidan och välta på den.'[Daelvege tjaetsiem vïedtjedh] 5.2. Dah ovmessie klassh semantihken mietie. Öövre goh (Levin jïh Rappaport Hovav, 1995) darjoejægan jïh (Eensiligkien buerkiestimmie englaanten gïelen veerbide vuartesjh Levin (1993)).Daesnie aaj dejtie veerbide joekedem ovmese dåehkide dej semantihken mietie.Levin jïh Rappaport Hovav lægan sov lissiehtahkese læstoem rïjteme gusnie veerbh l��stoedamme veerbh mej seamma semantihken plïerh v.g. break verbs 'murhkemeveerbh'.Seamma laakan daesnie daej veerbigujmie mejtie manne tjöönghkeme. Dah saemien veerbh badth aaj bæjngoelistie sjïekehtamme, gaajhkh dah mah molsedieh. Stuhtjh mah daan nuelesne dejtie dåehkide buerkiestieh. 5.2.1. Murhkedh. Akte joekoen vihkeles dåehkie Levin jïh Rappaport Hovav:ide lea dah veerbh mah dah guaktah breakverbs gåhtjoejægan. Dennie dåehkesne leah veerbh mah deahpadimmiem buerkiestieh gusnie mij-akt mårhkene. Dah guaktah vielie jiehtiejægan dah veerbh bæjngoelistie sjïekehtamme. Mijjieh joe åvtelistie göökte veerbh vuajneme mah daennie dåehkesne sjiehtieh, murhkedh jïh tsööpkedh jïh dej paarrebielieh ¶ mårhkanidh jïh tsoepkenidh (vuesiehtimmieh (38b) jïh (38b)). Daesnie minngemes veerbe ikth vielie moeneme goh vuesiehtimmie. (61)a. Aanta Anders ¶ gujht ¶ PTKL ¶ barre bara væssja orka:3s aktem ett:ACK moerem vedträ:ACK löödtedh. klyvatr:INF 'Anders orkar bara klyva ett vedträ.'[Saerniestæjja 4] b. Jih och Karijuse Karius ¶ lij vara:3sPRT dan så måarehke arg ahte att mahte nästan lij vara:3sPRT loedteneminie. sprickaitr:PRT 'Och Karius var så arg att han nästan kunde spricka.'[Karijuse jïh Baktuse] Daah göökte vuesiehtimmieh leah öövre mij molsedimmie edtja årrodh. Vuesiehtimmesne (61a) dellie teema lea moerem. Dïhte hov mårhkan sjædta, gosse subjeekte Aanta dam löödtie. Seamma lea dïhte teema jïh subjeekte seamma vuesiehtimmesne (61b), gusnie intransitijve loedtenidh åtnasovveme. Dïhte mij dovne intransitijve jïh transitijve haamojde ektede lea maam akte dej veerbedeahpadimmijste mårhkan vuj stuhtjine sjædta. Moeren aajmoe jeatjede jïh dannasinie daate sjïehteles kausatijve molsedæmman. Jåerhkebe gujht mubpien veerbepaarrese. Daesnie (62) deahpadimmieh seammaleejnes goh vuesiehtimmesne (61), men jeatjah veerbh leah. (62)a. Manne jag edtjem skulla:1s teempelem tempel:ACK gajhkodh rivatr:INF maam vad:ACK almetjh människa:PL gïetigujmie hand:KOM PL dorjeme, göra:PTCP jïh och gulmine tre:INE PL biejjesne dag:INE orre ny teempelem tempel:ACK tseegkedh resa:INF mij vad ij inte:3s leah vara:NEG gïetigujmie hand:KOM PL dorjesovveme. bli gjord:PTCP 'Jag skall bryta ner detta tempel som är byggt med händer, och på tre dagar bygga upp ett annat som inte är gjort med händer.'[Bijbele Mark 14:58] b. Ij Inte:3s ¶ gie vem orre ny vijnem vin:ACK båeries gammal skåerrie-voessese skinnsäck:ILL dievhtieh. fylla:3p. Juktie Därför ¶ dellie då voesse säck gajhkene, rivaitr:3s jïh och vijne vin deajese spill:ILL vualka. åka:3s Orre ny vijne vin galka skulla:3s orre ny voesside!\" säck:ILL PL 'Ingen häller nytt vin i gamla skinnsäckar. Om man gjorde så, skulle vinet spränga säckarna och både vinet och säckarna förstöras. Nej, nytt vin häller man i nya säckar.\"'[Bijbele Mark 2:22] Daah paarrh, löödtedh\/loedtenidh jïh gajkodh\/gajkanidh mahte seamma goerkesh utnieh.Men voestemes paarre tjïerteste ahte mij göökte stuhtjine mårhkene, mearan gajkodh\/gajkanidh buerkeste guktie aate gelline stuhtjine sjædta goh mårhkene. Jienebh veerbh daennie dåehkesne leah aaj. Dah badth aaj tjïertestieh guktie maam mårhkene. Naakenh vuesiehtimmie dejstie leah:bïejstedh\/bïejstenidh 'förstöra'\/'förstöras' jïh leerhkedh\/laarhkenidh 'skada'\/'skada sig'.Tjåanghkan luhkie veerbhpaarrh daennie dåehkesne. 5.2.2. Mierie. Dah veerbh mah daesnie badth mieriem tjïertestieh.Maahta gujht mieriem tjïertestidh, mejtie aate tjåadtjan, lïegkeden jallh gahtjeme, men aaj guktie mij jåhta jïh jeatjh sæjjan båata. Daate dåehkie aaj Levin jïh Rappaport Hovav:i buerkiestimmesne bæjngoelistie sjïekehtamme. Daah veerbh vuesiehtimmesne (63) buerkiestieh guktie maam tjåadtjan sjædta. (63)a. Daesnie här edtjebe skulla:1p gåetiem kåta:ACK tseegkedh. resatr:INF 'Här ska vi resa en kåta.' b. 1904 ¶ Faetmien Fatmomakke ¶ saemiensiebrie sameförening tseagkani. resaitr:3sPRT 'Fatmomakke sameförening grundades 1904.'[Saerniestæjja 8] Vuesiehtimmie (63) buerkeste guktie aati mierien tjåadtjan sjidtieh. Vuesiehtimmesne (63a) gåetie teema, dïhte moerijste, biessijste jïh derhvijste bigkesåvva (jienebe daan veerben bïjre stuhtjesne 5.3.1).Vuesiehtimmesne (63b) dellie saemiensiebrie maam tseagkene. Ibie daejrieh mannasinie dïhte tseagkanamme, men almetjijstie gujht. Daate vuesiehtimmie ånnetji abstrakte, men veerbem gåarede aaj konkreeti deahpadimmiej bïjre provhkedh. Daah veerbh mah mieriem tjïertestieh maehtieh aaj buerkiestidh guktie aaten mierie vyrhte mubpien aaten muhteste. Veerbh våajodh\/våajoehtidh lea provhkeme aate bïjre tjaetsien bijjiegietjien muhteste. (64)a. Laara Lars ¶ vïnhtsem båt våajoehti. sänkatr:3sPRT 'Lars sänker båten.' b. Vïnhtse båt våajoeji. sjunkaitr:3sPRT 'Båten sjönk.' Vuesiehtimmesne (64) dellie vïnhtsen mierie jeatjede, guktie dïhte tjaetsien nuelesne gosse veerbedarjome riejries. Daah göökte vuesiehtimmieh seamma deahpadimmiem buerkiestieh, barre ageente vuesiehtimmesne (64a) mij lea vuesiehtimmesne (64b) laahpeme. Daejnie vuesiehtimmine dah göökte paarrebielieh seamma refereentem dijpieh. Sjisjnjeldh argumeente leah gåabpatjahkine raajesinie seamma.Daah paarrebielieh amma mieriejeatjadimmiem buerkiestieh. Dïhte veerbedarjome barre deahpede gosse vïnhtse tjaetsieskierien nualan båata. Akte lea jeatja baakoe mij aaj seamma åssjalommesen mietie. Gierkieh maehtieh barre våajehtsgierkieh årrodh gosse leah tjaetsien sisnie. Dagke dah gierkieh tjuerieh voestegh våajodh eannan våajehtsgierkine sjidtieh.Daelie dan ¶ gåalmede vuesiehtæmman daennie dåehkesne. Dïhte seammaleejnes goh (63), men otnjege jeatja. Dïhte bijjie dellie veerbedarjomen mænngan jeatja otnjegasse. (65)a. Desnie där dan så stoerre stor tjoejhkh mygga:PL guktie hur abpe hela låavtegem tält:ACK bårrelin äta upp fort:3sACK jih och kaanovem kanot:ACK gupmiehtin. välta:3s 'Här är myggorna så stora de snabbt åt upp hela tältet och välte kanoten.' ¶ [Miehtjiesdajven baernie] ¶ b. Kaanove kanot praaretji plötsligt njulhtjie. hoppa:3s Gierkieh sten:PL betnien botten:GEN vøøste mot skreepieh. skrapa:3p Dellie då gåpmanien, vältaitr ussjede tänka:3s jih och gæljede. ropa:3s 'Plötsligt hoppar kanoten. Stenar skrapar mot botten. Nu välter vi (två), tänker han och ropar.'[Miehtjiesdajven baernie] (65) leah kaanoven bïjre. Gosse dah gåpmanieh dellie dej vuelie bæjjese båata. Kaanoven betnie bæjjese dellie tjuvtjede, jïh aaj dej guaktaj juelkieh, dah mah kanoven sisnie. Ij gujht dej sijjie jeatjadamme, bijjie jïh vuelie barre otnjegem molsestamme. Jienebh leah veerbh mah naemhtie mierien jeatjadimmieh buerkiestieh. Göökte luhkie veerbh leah daennie dåehkesne.Jeatjah vuesiehtimmieh mah seammaleejnes leah: dubpiedidh\/dåbpanidh 'flytta längre bort'\/'komma sig längre bort', jarrehtidh\/jarredh 'vända'\/'vända sig' jïh bijjiedidh\/bæjjanidh 'höja'\/'höja sig'. 5.2.3. Aktanimmie jïh loeveme. Daate dåehkie gujht sijjiem jïh mieriem tjïerteste, men ij badth sijjie vihkielommes vaallah dah aati sijjieh sinsitnien muhteste. Göökte dagkeres veerbhpaarrh mah hijven laakan dam buerkiestieh leah vuesiehtimmesne (66). (66)a. Eebre Arne ¶ edtja skulla:3sg vuelkedh fara:INF bovtside ren:ACK PL tjöönghkedh samlatr:INF jïh och tsaekedh. ta in:ACK 'Arne ska fara och samla renarna och ta in dem (i gärdet).' b. Mubpien andra biejjien dag:gen dle då jïjnjh mycket:pl almetjh människa:pl tjåanghkenin. samlaitr 'Den andra dagen samlades människorna.'[Goltelidh jih soptsestidh] Gosse bovtsh tjöönghkie, dellie Eebre dejtie tjåanghkan buektehte guktie akten jïh seamma sæjjan gaajhkh dah bovtsh leah. Barre gosse gaajhkh bovtsh leah aktene sijjesne, daennie vuesiehtimmesne sijjie giedtien sisnie, dellie dïhte veerbedarjome tjöönghkedh riejries. Vuesiehtimmesne (66b) almetjh mah seamma sæjjan båetieh. Ibie gujht daejrebe man åvteste dah tjåanghkenieh, maehtieh sih ovmese sjïekh årrodh dahkoe båetedh, læjhkan gosse dah tjåanghkenamme dellie gaajhkesh leah seamma sijjesne. Men veerbh daennie dåehkesne maehtieh aaj båastahlïgke årrodh. (67) dagkeres vuesiehtimmie. ¶ (67)a. Dan den:GEN båeries gammal gåetien kåta:GEN kåavam farstu: lij vara:3sPRT sleejvehtamme, göra hål:PTCP dejtie den:ACK PL feallojde planka:ACK PL hojkeme, kasta:PTCP heeseme spridatr:PTCP dohkh dit diekie, hit abpe hela dam den:ACK deavam. backe:ACK 'Den gamla kåtans farstu hade den gjort hål i, kastad plankorna, spritt ut dem hit och dit över hela backen.'[Goltelidh jih soptsestidh] b. Seamma samma biejjien dag:GEN eelkin börja:3pPRT åålmegem församling:ACK dåålvedalledh förfölja:INF mij vad Jerusalemesne Jerusalem:INE ¶ lij, vara:3sPRT jïh och gaajhkesh alla haasenin spridaitr abpe hela Jude´asse Judeen:ILL jïh och Samari´ese; Samarien:ILL ¶ badth men idtjin inte:3pPRT dah de apostelh.' apostlar:PL 'Samma dag bröt en svår förföljelse ut mot församlingen i Jerusalem, och alla utom apostlarna skingrades över Judeen och Samarien.'[Bijbele Apg 8:1] Dah göökte mubpieh vuesiehtimmieh båastahlïgke. Dellie aalkovisnie gaajhkesh leah tjåanghkan seamma lehkesne, men destie gujht ovmessie otnjegidie dåbpanieh jïh gosse veerbedarjome nåhkeme dellie eah vielie tjåanghkan. Ibie gujht daejrieh gie dïhte heesie vuesiehtimmesne (67a), men eah badth dah fealloeh vielie aktene sijjesne, vaallah abpe deavesne.Vuesiehtimmesne (67b) dellie gieh gujht dåålvedieh jïh mij destie sjædta lea ahte almetjh haasenieh jïh ovmessie sijjide vuelkieh. Akte vielie paarre, mij daam buerkeste, men ij leah öövre seamma laakan goh dah veerbh vuesiehtimmine (66) jïh (67) lea (68). Dellie akte (vuj vielie) aate mij mubpien aatine aktan sjædta, jïh gosse veerbedarjome riejries dellie dejtie aktanadteme. (68)a. Vuarta vänta:3s jih och vuarta vänta:3s edtja skulla:3s dååpmehke öring: aeredsbeapmoe-maarhkem morgonmålsmask:ACK haavrestidh hugga:INF maam vad:ACK lea vara:3s håagkese krok:ILL dibrehtamme. fästatr 'Vänta och vänta på att öringen ska hugga på frukostmasken som är fäst på kroken.'[Miehtiesdajven baernie] b. Dervie tj��ra lea vara:3s joe redan sjalkeme smälta:PTCP jih och voerhtjen kråka:GEN juelkieh fot:PL disse den:ILL dabranigan [dabranin]. fastnaitr:3pPRT 'Tjäran hade redan smält och kråkans fötter fastnade i den.'[Tjaangh gåatan] Daennie vuesiehtimmieh aath aktanedtieh. Men bæjngoelistie leah buektiehtamme goh aktan sjidtieh. Vuesiehtimmesne (68a) dellie maarhke håagkese båata, jïh aktene dejnie. Vuesiehtimmesne (68b) dellie voerhtjen juelkieh aktanieh dervine. ¶ Jienebh veerbh mah seamma dåehkesne sjïehtieh leah:loevedh\/loevenidh 'göra lös'\/'lossna' jïh burredh\/bårranidh 'sprida'\/'sprida sig'. 5.2.4. Haamoe\/vååjnoe jïh fysiske aajmoe. Daate dåehkie man sisnie veerbh mah fysiske aajmoem buerkiestieh, guktie dah jeatjadieh. Fysiske haamoe öövre konkreete. Akten veerbepaarrese vaedtsebe mij dagkeres. Dïhte paarre buerkeste ahte mij lovves sjædta. Transitijve åtnoe lea, seamma goh dah jeatjah, agente mij lea sjïeke ahte teema, aate (jallh almetje) lovves sjædta. Ij goh intransitijve paarrebielie buerkeste gie sjïeke objeekten lovvemasse. Intransitijve åtnosne barre teema mij lovves sjædta. (69)a. Lavra Lars ¶ bangsemidie läpp:ACK PL njoektjeme-gietjine tungspets:KOM lovvehti. blötatr:3sPRT 'Lars blötte läppana med tungspetsen.'[Tjaebpemes låvnadahke] b. Månnoeh vi två vienhtimen tro:1dPRT disse den:ILL batnanimen, drunkna:1dPRT jih och öovre alldeles lovvimen blötaitr:1dPRT dan den:GEN måekien regnskur:GEN tjïrrh. genom 'Vi trodde vi hade drunknat i den och vi blev alldeles blöta i regnskuren.' ¶ [Bovresne minnedh åesiestidh] ¶ Mubpien vuesiehtimmie haamoen bïjre, vuj eensiligkien tjïertestamme ståaroen bïjre. Daate paarre buerkeste maam unnebe sjædta.Vuesiehtimmie (70a) dåarjoen bïjre. Saemiedigkien faamoe dan dåarjoen bijjelen jïh maahta dam unniedidh. Vuesiehtimmie (70b) dellie ealoe dïhte mij unnebe sjædta. (70)a. Saemiedigkie Sametinget ¶ maahta kunna:3s dåarjoem stöd:ACK unniedidh minskatr:INF jis om darjomh verksamhet:PL eah inte:3p dorjesovvh bli gjord:NEG soejkesji plan:GEN PL miete. längs. 'Sametinget kan minska stödet om inte åtgärderna görs enligt uppsatt plan.'[Darjomedåarjoe kultuvre-gåetide 2009] b. Biejjie sol luajhtede, gå ner:3s ealoe renhjord ånnene minskaitr:3s 'Solen går ner, renhjorden blir mindre.'[Saemesth amma! 4] Akte lea vielie vuesiehtimmie daennie dåehkesne.Daate joe vuesiehtimmesne (38c) åtnasovveme juktie öövre sïejhme veerbe ovmessie gïeline kausatijve molsedimmesne. Manne aaj kapihtelisnie 3 jeatja gïelijste vuesiehtimmieh daan veerbine vadteme. (71)a. Åvla Ola ¶ oksem dörr geehpehti öppnatr:3sPRT jih och gaahtoe katt olkese. ut:ILL 'Ola öppnade dörren och katten for ut.'[Saemesth amma! 4] ¶ b. Okse dörr gaahpani. öppnaitr:3sPRT 'Dörren gick upp.' Daate veerbhpaarre maahta dovne konkreete jïh abstrakte aajmoeh buerkiestidh, manne veeljeme dam bïejedh konkreete dåahkan, juktie naa sïejhme åtnasovveme oksi jïh klaasi bïjre. Daesnie teema okse. Gosse dïhte okse gaahpene, dellie dan mierie jeatjadamme. Voestes lij dahpeldh men dellie gaahpode, gosse gaahpode dellie veerbedarjome riejries. Sjïere nueliedåehkie daan dåehkien lea temperatuvren bïjre. Baahkebe jallh galmebe sjïdtedh dellie mij deahpede. Naakenh veerbh mah dennie nueliedåehkesne. Akte dejstie paarrijste lea åtnasovveme vuesiehtimmesne (72). (72)a. Dejtie den:ACK PL tjøønghki, samla:3sPRT reejni, rensa:3s :PRT doeltestehti, koka:3sPRT jåaskoehti kylatr:3sPRT jih och gilmehtahkese frysskåp:ILL rijti. stoppa in:3sPRT 'Dem samlade hon, rensade, kokade, kylde och ställde in i frysen.' ¶ [Saemesth amma! lierehtimmie 4] ¶ b. Daajjem deg:ACK tjoeverh måsta:2s daanjedh knåda:INF jih och baajedh låta:INF naan någon tæjmoeh timme:PL jåaskodh. kallnaitr:INF 'Degen måste du knåda och låta kallna några timmar.'[Peehpere-gåetie] Daate dåehkie stoerre, medtie 20 veerbh desnie.Jeatjah veerbh mah seamma dåehkesne gemtiedidh\/gamtanidh 'göra bredare'\/'bli bredare', meeskedh\/maaskenidh 'trassla ihop'\/'trasslas ihop' jïh uhtjiedidh\/åhtjanidh 'göra mindre'\/'bli mindre'. 5.2.5. Aajmoe jïh mïele. Akte lea vielie dåehkie, lïhke haamoe jïh vååjnoe, men aajmoem jïh mïelem, mij almetjen (jallh jeatja mij animaate) sisnie, buerkeste. Vaane sjïdtedh mïsse, maehteles sjïdtedh, jallh damtoeh goh gallasodtje vuesiehtimmieh dejtie aajmojde mah daan dåahkan sjiehtieh. Daennie dåehkesne mahte 20 veerbpaarrh tjaakanieh. Akte paarre mij öövre abstrakte aajmoem buerkeste lea heerjehtidh\/haarjanidh maam åtnam vuesiehtimmesne (73). (73)a. Manne jag edtjem skulla:1s dam den:ACK maanam barn:KOM bearkojne kött:ILL heerjehtidh. vänjatr:INF 'Jag ska vänja barnet vid kött.' ¶ b. Dam-daalah Numer ¶ gujht ¶ PTKL ¶ almetjh människa:PL haarjanamme vänjaitr:PTCP sijjienommigujmie, ortnamn:KOM PL jih och dah de eah inte:3p daelie nu dan så tjarke hårt sijjienommide ortnamn:ACK PL vuastalestieh. motsätta:3p 'Nu har folket vant sig vid ortnamnen och de motsätter sig inte dem så starkt.'[ http:\/\/tinyurl.com\/3wnm4gu Daennie vuesiehtimmesne aajmoe lea vaane. Vuesiehtimmesne (73a) maana dïhte guhte vaane sjædta. Manne dïhte guhte edtja maam darjodh jïh mij mov darjomistie båata lea ahte maana vaane sjædta. heerjehtidh aaj muana ahte ij lea maana åvtesne vaane bearkojne orreme. Men gosse dïhte veerbedarjome riejries dellie dan maanan aajmoe jeatjadamme. Vuesiehtimmie (73b) seammaleejnes, daesnie almetjh sijjienommigujmie vaane sjidtieh. Men ij leah daesnie gie guhte sjïeke mannasinie almetjh vaane sjïdteme, vaallah jïjtje deahpede. Mejtie vaane vuj ij lea naa absoludte aajmoe. Men dïhte aaj domtoe mij öövre abstrakte. Gïerve dam damtoem mööledh. Mubpie vuesiehtimmie daennie dåehkesne (74)a. Gosse när laarhkene, slå sig tjoerh måste:2s dellie då varki fort maanam barn:ACK seerehtidh. avleda från att gråtatr:ACK 'När barnet slår sig måste man fort avleda det från att gråta.'[Saerniestæjja 4] b. Dellie då tjoeveribie måsta:1p searanidh lugna sig:3s dejstie de:ELA PL sjuevnjeds mörk balvijste moln:ELA PL mah vad:PL dobtoeh kännas:3p sijhtieh vilja:3p almetjem människa:ACK uvre helt laapestidh. lägga sig över:INF 'Nu måste vi lugna ner oss från de här mörka molnen som känns som om de ska lägga sig över människan.'[Don jih daan bijre 2 eller 3] Daate aaj absoludte aajmoe. Jis maana v.g. tjyöre jallh edtja aalkedh tjearodh jïh searene jallh gie dam seerehte, dellie gujht tjearome orreje. Ij maana dellie searanimmien mænngan tjearoeh. Vuesiehtimmie (74b) ånnetji jeatja goerkesem guadta vuesiehtimmien (74a) muhteste, men maanah maehtieh aaj searanidh, goh eah aelkieh tjearodh. Seamma goh seerehtidh maahta goerkesem guedtedh maam gaavnebe vuesiehtimmesne (74b), men transitijve årrodh. Minngemes paarre daesnie tjeejehtidh\/tjaajanidh. Dïhte veerbepaarre buerkeste guktie gie sån daajra gusnie lea, maam sæjhta jnv. ¶ (75)a. Ibie inte:1p vielie mer leah vara:NEG goh som maanah barn:PL jïh och dohkh dit diekie hit fïerhten varje:GEN lohkehtimmien lära:GEN bïegkeste vind:ELA saehtesovvh. bli skickad:3p Ibie inte:1p leah vara:NEG stååke-gaevnieh leksak:PL skaadtjoeh bedraglig almetjidie människa:ILL PL gïeh vem:PL sïjhtieh vilja:3p mijjem vi:ACK tjeejehtidh gå vilsetr:INF jïjtsh själv:GEN beadteles bedraglig soejkesigujmie. plan:KOM PL 'Vi skall då inte längre vara barn som kastas hit och dit av vågorna och som förs bort av varje vindkast i läran, när människorna bedriver sitt falska spel och i sin list förleder till villfarelse.'[Bijbele Ef 4:14] b. Bihkedassen beskrivning:GEN hov ¶ PTKL ¶ mietie längs veedstsin [veedtsin] gå:3pPRT jih och idtjimh inte:1pPRT gåessie när åadtjoeh få:3p govledh höra:INF guhte vem tjaajanamme. gå vilseitr:INF 'De gick enligt beskrivningen och vi fick aldrig höra vilka som gått vilse.' ¶ [Don jih daan bijre 3] ¶ Daah göökte vuesiehtimmie ovmese åtnoeh buerkiestieh.Vuesiehtimmie (75a) öövre guktie gie sæjhta tsevtsedh jïh stuvredh guktie teema edtja darjodh maam dah sïjhtieh. Teema daesnie objeekte mijjem. Jis mijjieh dejtie dåeriedibie, dellie dah buektiehtamme tjeejehtidh. Vuesiehtimmie (75b) jeatjaleejnes. Dellie öövre sijjien bïjre lea. Dïhte gie tjaajanamme dellie dam sov geajnoem jallh baalhkam dasseme. Jïh ij gaavnh dahkoe gåabph lij ussjedamme vuelkedh.Gåabpatjahkh veerbh gåarede utnedh ov-goh dah göökte åtnoeh. Seamma goerkesh hov dovne transitijve jïh intransitijve paarrebielieh dijpieh. Daate dåehkie luhkiegovhte lïhtsegh mov materiaalesne. Jeatjah veerbh mah seammaleejnes leah: jaskehtidh\/jaskedh 'trösta'\/'bli tröstad', gillehtidh\/gallanidh 'mätta'\/'bli mätt' jïh bueriedidh\/buaranidh 'göra bättre'\/'bli bättre'. 5.2.6. Gååvnesimmie, jijhteme jïh haajpanimmie. Daate dåehkie naa onne, barre vïjhte veerbh. Men læjhkan dïhte vihkeles juktie dïhte jeatjede gïelijste joekehte. Beth Levin jïh Malka Rappaport Hovav aaj buerkiestieh guktie eah dah veerbh daennie dåehkesne maehtieh molsedidh jïh jïjnjh jeatjide gïelide tjuvtjede mejnie eah gænnah dam maehtieh. Öövre gïeltege dellie goh dah daennie gïelesne molsedieh. vihkeles mujhtedh dah barre gååvnesimmien jïh jijhtemen bïjre dah guaktah soptsestægan. Haajpanimmie jeatja aamhtese. Men aalkovisnie dellie daerpies daejtie göökte veerbide gïehtjedidh mah jijhtemem buerkiestieh. Voestegh veerbepaarre mij buerkeste ahte gie sån daan eatnamasse båata. ¶ (76)a. Mov min gåmma fru lea vara:3s maanam barn:ACK reakadahteme, födatr:PTCP manne jag tjoeverem måsta:1s dållem eld:ACK biejedh anlägga:INF guktie hur eagan inte:3d gåalolh. frysa ihjäl:NEG 'Min fru har fött barn, jag måste göra eld så de två inte fryser ihjäl.' ¶ [Goltelidh jih soptsestidh] ¶ b. Månnoeh vi två aaj också reakadimen födaitr seamma samma jaepien, år:GEN 'Vi är också födda samma år,'[Saemesth amma! 2] Daate aajne paarre mij dagkeres. Mubpien paarre haajpanimmien bïjre. Manne daam vuesiehtimmiem hæhtadamme. Ij leah gie soptsestamme ahte gie sån naemhtie juvrigujmie dorjeme. (77)a. Gaahtoe katt dan så jïjnjh mycket:PL tjovkh unge:PL åadtjoeji, få:3sPL goh så aehtjie far tjoeveri måsta:3s johken ¶ PRT ¶ gåajka bäck:ILL naakenh någon:PL dejstie den:ELA PL bitnehtidh. dränkatr:INF 'Katten fick så många ungar att far var tvungen att fara till bäcken och dränka några av dem.'[Saerniestæjja 9] b. Måjhtam minnas:1s don den:GEN voestes första aejkien gång:GEN goh när govlim höra:3sPRT dïhte han dennie den:INE jaevresne sjö:INE batnanamme. drunknaitr:PTCP 'Jag minns den första gången jag fick höra att han drunknat i den sjön.' ¶ [Saerniestæjja 4] ¶ Daerpies daam dåehkiem vielie gïehtjedidh jïh gaavnedh mejtie gellie dan veerbijste mah maehtieh molsedidh. Gosse manne barre vïjhte gaavneme. 5.3. Molsedimmien gaertjiedimmie. Båetije stuhtjine dejtie veerbide mah eah gåessie molsedh jïh dah mah leah aajmoe- jïh mieriejeatjadimmien ålkoelisnie buerkestem. 5.3.1. Veerbh mah eah molsedh. Öövre goh dovne Levin jïh Rappaport Hovav jïh Haspelmath jiehtieh veerbe föörhkedidh ij provhkh molsedidh. Dïhte agentijve jïh ij leah aajmoejeatjadimmie, jïh dannasinie ij leah dagkeres veerbe maam mijjieh vïenhtebe edtja molsedidh.Læjhkan åarjelsaemien gïelesne göökte veerbh, tjïelke dah göökte badth seamma maadtoste, mah leah seamma goh laugh englaanten gïelesne. Dah göökte leah föörhkedidh jïh föörhkestehtedh. (Stenfjell, 2008) aaj dejtie veerbide provhkeme. Guktie bist daate dellie? Joekehtse englaanten jïh åarjelsaemien lexikoni veerbi gaskoeh. Manne sïjhtem dellie vielie tjuvtjiedidh dïsse maa Levin jïh Rappaport jiehtiejægan jïh dah guaktah vijriebasse vuesiehtægan mubpie dotkijasse (Nedjalkov, 1969) gie 60 gïelh ¶ gïehtjedamme. Ij goh dïhte akte gïele gaavneme gusnie transitijve föörhkestehtedh jienebe morfologije åtna enn intransitijve veerbeste föörhkedidh, jalhts gaavneme dagkeres paarrh jeatjine gïeline. Jïh novh amma åarjelsaemien gïele dellie seamma plïeresne goh daah jeatjah gïelh. Goh föörhkestehtedh göökte seerkemegietjieh åtna jïh föörhkedidh barre akte dellie maehtebe dam jiehtedh. föörhkedidh aaj gååvnese haamojne föörhkestidh (78) mestie föörhkestehtedh lea seerkeme. (78)Gosse när lij vara:3sPRT riejries färdig soptsestidh, prata:INF dellie då føørhkesti skratta:3sPRT jih och jeehti säga:3sPRT ij inte:3s lij vara:3sPRT satne hon:REFL dihte den Ibsenen Ibsen:GEN ¶ gærjah bok:PL lohkeme. läsa:PTCP 'När hon hade pratat klar så skrattade hon och sa att hon inte läst Ibsens böcker.'[Tjaebpemes låvnadahke] Haspelmath (1993) vielie veerbh muana, mejtie eah molsedh: work, dance, cut, build, criticize jïh sleep. Novh amma dïhte reaktoe saemien gïelese aaj. Ij goh akte dejstie veerbijste molsedh åarjelsaemien gïelesne gænnah. Veerbe bigkedh gieltegs, juktie ij goh dïhte molsedh. Ij goh dan naan intransitijve paarrebielie, dannasinie ij leah (79b) grammatihke. (79)a. Mijjieh vi ståapoem hus bigkebe. bygga:1p 'Vi bygger ett hus.' b. *Ståapoe hus bïgkene\/bigkie. bygga\/bygga sig:3s 'Huset bygger sig.' Læjhkan dan synonyjme tseegkedh maahta molsedidh juktie dan lea paarrebielie tseagkanidh goh (63) daan åvtelen vuesiehtamme. (80)a. Daesnie här edtjebe skulla:1p gåetiem kåta:ACK tseegkedh. resatr:INF 'Här ska vi resa en kåta.' b. *Daesnie här gåetie kåta tseagkene. resaitr:3s 'Här reser sig en kåta.' Men goh (80) vuesehte, ij goh tseegkedh gåaredh öövre goh englaanten gïelen veerbe build nuhtjedh.Vïhtesjh ahte aaj gåaradamme tseegkedh goh veerbh mij sjeahta jijhtemedåehkesne 5.2.6. Men dïhte mij lea veerben vihkeles bïevnese lea guktie gåetie tseegkeme mieresne sjædta, ij guktie gie sån dam bigkie. Dannasinie buerebe daennie dåehkesne sjeahta. ¶ (81)Aehtjebe far:REL aalka böjra:3s låavtegem tält:ACK tseegkedh resatr:INF jih och Taarjejem Taarjeje ¶ stillie beordra:3s moerh ved:PL risjnedh. samla:INF. 'Fadern börjar att resa tältet och säger åt Taarjeje att samla ved.' ¶ [Miehtjiesdajven baernie] ¶ 5.3.2. Siegkebe åtnoe. (Levin jïh Rappaport Hovav, 1995, b. 102) buerkiestægan guktie veerbh mah molsedieh eah maehtieh intransitijve bielesne seamma jïjnjh refereenth vaeltedh goh transitijve bielesne. Dej mietie daate lea væhta mij maahta dej teorijem detransitiviseereme nænnoestidh. Manne joe dej vuesiehtimmieh guelmiedamme vuesiehtæmman (12) jïh dej mubpie vuesiehtimmie daate. (82)a. This book will open your mind. b. *Your mind will open from this book. Daan åvtelen leam buerkiestamme guktie tseagkanidh siegkebe åtnoem transitijve dan paarrebieleste åtna. Saemien gïelesne akte vielie paarre mij daam vuesehte, buaranidh - bueriedidh. Manne leam daan mearan dejtie digkiedamme goh öövre seamma gaajhkh dej goerkesh, men ij leah öövre saatnan dïhte. Bergsland jïh Mattsson Magga (1993) tjaeliejægan daej göökti baakoej vuelnie buaranidh, 'bli bedre (f.eks. etter sykdom)'. Daestie lïerebe buaranidh jienemosth åtnasovveme skïemtje almetji bïjre. Men bueriedidh dellie, dïhte stuerebe goerkesem åtna: bueriedidh 'gjøre bedre, kurere'. Gosse manne leam saerniestæjjah goerehtalleme daej göökti veerbi bïjre dellie leam lïereme golme saerniestæjjijste ahte buaranidh åtnasåvva barre skïemtji bïjre jïh bueriedidh gåarede aaj jeatjaj bïjre nuhtjedh. (83)a. Reerenasse regeringen ussjede tänka:3s ööhpehtimmiem utbildning:ACK daerpies nödvändigt bueriedidh förbättratr:INF 'Regeringen tänker att det är nödvändigt att förbättra utbildningen.' ¶ [ http:\/\/tinyurl.com\/5r2r6gn ¶ b. *Ööhpehtimmie utbildning daerpies nödvändigt buarene. förbättraitr:3s. 'Det är nödvändigt att utbildningen förbättras.' Naemhtie dej mietie jis jeatjadahta raajesem vuesiehtimmesne (83a) jïh subjeektem sliejhtedh goh intransitijve sjædta. Dellie daej mov golme saerniestæjjaj mietie (83b) ovgrammatihke sjædta. Buerebe dellie dej mietie vuesiehtimmie (84). (84)Daerpies Nödvändigt ¶ lea vara:3s ööhpehtimmie utbildning buerebe bra:KOMP sjædta. bli:3s 'Det är nödvändigt att utbildningen förbättras.' Læjhkan gosse korpusasse vuartesjem, novh maa gaavnem buaranidh åtneme jeatjaj bïjre aaj. ¶ (85)Mohte men ij inte:3s guhte vem maehtieh kunna:NEG maam vad:ACK gænnah ¶ PTKL ¶ darjodh göra:INF guktie hur mij vad edtja skulla.3s buaranidh. bli bättreitr:INF 'Men ingen kan göra så att något ska bli bättre.'[Don jih daan bijre 2] Daate vuesiehtimmie jeatjhlaakan. Ij goh naan skïemtjen bïjre. Vielie mov aaj akte nealjede saerniestæjja gie maahta dam utnedh jeatjaj bïjre goh skïemtje almetjh. Die tjåanghkan gåarede jiehtedh, daate baakoe maahta almetjijstie almetjasse joekehtadtedh. (Levin jïh Rappaport Hovav, 1995) aaj aktem dagkerem vuesiehtimmiem utniejægan. Ij leah öövre seammaleejnes men lïhke goh gåarede dejtie ektiedidh. Beth Levin sov laanteeekijem govleme jiehtedh deteriorate transitijve haamosne, mij ij jeenemes englaanten gïelen voestes gïele soptsestæjjaj mietie gåaredh. Læjhkan dïhte tuhtjie gåarede. (Levin jïh Rappaport Hovav, 1995):i mietie daate væhta ahte eejnegen transitijve haamoe fïerhten intransitijven veerbese mij semantihke maalli sisnie mij kausatijve molsedæmman sjeahta. 5.3.3. Aajmoejeatjadimmien ålkolen. Haspelmath jeahta naakenh veerbh naakenh veerbh mejtie leah kausatijve molsedimmesne eah leah aajmoejeatjadimmieh. Dah leah maam dïhte gohtje going-on, mij-akth deahpedeminie. Dan gïehtjedimmesne leah veerbe burn, akte dejstie sov 31 veerbh. Åarjelsaemien gïelesne aaj göökte veerbh mah maehtieh burn årrodh, akte transitijve jïh akte intransitijve (86). (86)a. \"Daelie nu edtjebe skulla:1p teegelh tegel:PL darjodh göra:INF jïh och dejtie den:ACK PL båeltedh\", brännatr:INF sinsætnan varandra:ILL jeehtin. säga:3pPL De sade till varandra: \"Kom, så slår vi tegel och bränner det!\"' ¶ [Bijbele 1 Mos 11:3] ¶ b. Gïetsedh strama upp:2sIMP gåptoem klädsel:ACK jïh och baajh låta:2sIMP tjoevkide lampa:ACK PL bueledh, brinnaitr:INF 'Spänn bältet om livet och håll lamporna brinnande.'[Bijbele Luk 12:35] Novh amma dah göökte veerbh laevieh morfologijen jïh semantihken mietie, men ij seamma laakan goh dah jeatjah paarrh kausatijve molsedimmesne (vielie buerkiestamme kapihtelisnie 6). Seamma laakan leah aaj daate paarre dievhtedh \/ dïevedh. Dej seamma struktuvre goh veerbh vuesiehtimmesne (86), men novh amma dah aajmoejeatjadimmieh. Dïhte veerbe aaj akte Haspelmathen 31 veerbijste. Gåalmede paarre mij naemhtie lea beltedh\/bïlledh mij leah aaj aajmoejeatjadimmie, men dah golme gaajhkh mejtie manne gaavneme.Seamma goh båeltedh jïh bueledh akte vielie paarre, jïjnje åtnasovveme. ¶ tjeekehtidh jïh tjaakanidh dïhte.Dïhte transitijve paarrebielie öövre sjïehteles mov maallen mietie, men intransitijve lea statijve veerbe. (87)a. Lohkehtæjjah lärare:PL raarastalleminie rådgöra:GER guktie hur dovne både noereungdomsjih och jåarhkeskåvloen videragåendeskolan plaanide plan:ACK PL saemien samiska aamhtsh ämne:PL tjeekehtidh. göra platsitr:INF 'Lärarna rådgör hur man ska göra plats för samiska ämnena i både ungdoms- och vidaregående skolan.'[Don jih daan bijre 2] b. Bøøremes bra:SUPL jis om akte, en gøøkte, två geerveh vuxen:PL tjaakanieh rymmas:3p jih och aaj också naan någon maanah. barn:PL 'Det är bäst om två, tre vuxna och även några barn ryms.'[Saemesth amma! 4] Akte minngemes paarre daesnie dagkerem maam Haspelmath gohtje subpletijve molsedimmie. (88)a. \"Guktie hur nimhtie, så tjidtjie, mor mov min bïenjem hund beltiejih?\" skrämmatr:3sPL '\"Varför mor, skrämde du min hund?\"'[Goltelidh jih soptsestidh] b. Jaahke Jakob ¶ hahkene. bli rädditr:3s Badth ¶ PTKL ¶ idtji inte:3sPRT hov ¶ PTKL ¶ maam vad:ACK govlh höra:NEG dehtie den:ELA aehtjebe far:REL tjidtjeben mor:REL GEN tjiehtjelistie. rum:ELA 'Jakob blev rädd. Men inte något hördes från hans fars och mors rum.' ¶ [Jaarpoeh Jaahke ræjhkoes sjædta] ¶ Akte veerbe hahkehtidh gååvnese, vååjnoe goh veerben hahkanidh paarrebielie. Læjhkan dan goerkese 'komma överumplande'. Ij leah dïhte naan aajmoejeatjadimmie. Men dan goerkese lïhke. Jis hahkehte dellie novh gie sån maahta hahkanidh. 5.3.4. Aktiviteeth jïh jeatja objeekth. Mijjieh paarride vuartasjamme mah eah leah aajmoejeatjadimmieh. Naakenh paarrh leah barre akte paarrebielie aajmoejeatjadimmie jïh mubpie lea aktiviteete jïh daam lexikaale semantihke templaatem fulkie. (89)[ xMAAM-DORJE] sïejhme veerbe mij kausatijve molsedimmesne lea ööhpehtidh, dïhte veerbe gåarede provhkedh ovgoh aktiviteete, men dan intransitijve paarrebielie åahpanidh aajmoejeatjadimmiem buerkeste. Vuesiehtimmie (90) dejtie veerbide åtna. ¶ (90)a. CISV CISV ¶ lea vara:3s gaskenasjovneles internationell siebrie förening abpe hela eatnamisnie värld:INE maam vad:ACK raeffien fred:GEN bijre om ööhpehte. undervisatr:3s 'CISV är en internationell organisation som bedriver utbildning över hela världen om fred.' ¶ [ http:\/\/tinyurl.com\/622pdxq ¶ b. Ij inte:3s leah vara:NEG dijjine ni:KOM nemhtie. så Dijjieh ni Kristusinie Kristus:KOM åahpanamme. lära kännaitr:PTCP 'Ni däremot har verkligen lärt känna Kristus sådan han är.'[Bijbele Ef 4:20] Vuesiehtimmesne (90a) ööhpehtimmie aktiviteete. CISV gïehtele ööhpehtidh, men ibie daejrieh mejtie gien aajmoe jeatjede, jïh mejtie gie maam leara. Ij goh bïevnese daennie raajesisnie nuekies juktie dam jiehtedh. Vuesiehtimmie (90a) jeatjhlaakan, desnie åahpanimmeste maam jeatjadamme dah mah eah åvtelen lin åehpies Kristusinie åehpies sjïdteme. Nimhtie dan stoerre joekehtse daennie paarren sisnie. Mijjieh jåerhkebe akten paarrese man sisnie seamma joekehtse, men aaj akte vielie. Dah veerbh desnie buhtjedh jïh båhtjasidh. Transitijve paarrebielien jeatja goerkese dam nuhtjie mielhkiem juvrijste vaalta. (91)a. Iehkedi kväll:GEN PL månnoeh vi två åabpa syster Sööfh Sofie ¶ målsoejimen byta:3dPRT gåetide hem:ILL PL vaedtsedh, gå:INF govsh ko:PL ohtsedidh, söka:INF dej den:GEN PL gujmie med feavsan ladugård:ILL jih och buhtjedh. mjölka:INF 'På kvällen byttes jag och (min) syster Sofie av att gå hem, leta rätt på korna, på till ladugården med dem och mjölka.'[Båeries bienje] b. Månnoeh vi två åabpa syster Sööfh Sofie ¶ daarah PTKL ¶ dejtie den:ACK PL govside ko:ACK PL buhtjiejimen. mjölka:1dPL 'Jag och (min) syster Sofie mjölkade då korna.'[Båeries bienje] c. Daelie Nu ¶ lea vara:3sg jïjnjem mycket:ack obreme, regna:perf part dennie den:ine attr. pluvesne myr:ine jïjnje mycket tjaetsie vatten båhtjese pressas utitr:3sg bæjjese upp:ill gosse när vaadtsam. gå:1sg 'Nu har det regnat mycket, på myren pressas vatten upp när jag går.' ¶ [Saerniestæjja 4] ¶ Vuesiehtimmie (91a) buhtjedh vuesehte goh aktiviteete, ij leah daesnie naan objeekte gænnah. (91b) dellie buhtjedh objeektem åtna, men dïhte objeekte govside ij leah gænnah mielhkie. Intransitijve vuesiehtimmie (91c) nimhtie goh gåarede vïenhtedh. Dïhte mieriejeatjadimmie. Tjaetsie jeatjh sæjjan båata. Vïenhtem transitijve paarrebielien semantihke lea jeatjadamme tïjjen mietie jïh sjïere goerkesem åådtjeme.Daelie åtnasovveme jeenemes govsi jïh bovtsi bïjre. Intransitijve veerbe vuesehte gustie transitijve veerbe båateme. Minngemes paarre mij naemhtie akte maam vuesiehtimmesne (105) lea åtnasovveme goh sïejhme veerbe kausatijve molsedimmesne. Men daate vuesiehtimmie transitijve paarrebielien mubpien åtnoe, gosse dïhte aktiviteete. (92)Magkeres vad slags såekieh björk:PL edtjebe skulla:1p njilledh? dra avtr:INF 'Vad för slags björkar ska vi ta näver av.' Daesnie såekieh jïh eah biessieh leah objeekth, jalhts biessiej mierie jeatjede. Ij leah gænnah moeneme biesside. 5.4. Konklusjovnh. Daesnie ovagkusatijve veerbide vuartasjamme mejtie leah kausatijve molsedimmesne. Dejtie leam semantihken mietie govhte dåehkine joekehtamme. Gaajhkh veerbh dej dåehkiej sisnie aajmoejeatjadimmieh buerkiestieh. Jalhts eah leah daah dåehkieh öövre seamma goh (Levin jïh Rappaport Hovav, 1995):i dåehkieh, læjhkan eah öövre joekehth gænnah.Gosse daejtie kausatijve\/inkoatijve veerbide gïehtjede dellie daerpies aelkedh aajmoejeatjadimmien luvnie. Læjhkan eah leah gaajhkh veerbh mejtie leam gïehtjedamme aajmoejeatjadimmieh. Naakeni paarri barre akte paarrebielie aajmoejeatjadimmie, mubpie aajmoe jallh aktiviteete. Dan lissine eah maehtieh gaajhkh intransitijve paarrebielieh öövre seamma subjeekth utnedh goh transitijve paarrebielieh maehtieh objeekth utnedh. Ahte eah öövre seamma objeekth\/subjeekth maehtieh veeljedh dïhte aaj væhta ahte lexikonesne daah baakoeh tseagkanamme. Eah leah syntaktihke seerkeme baakoeh. Syntaktihke seerkeme baakoeh transpareente. Jalhts semantihke vihkeles dïrregh juktie daejtie kausatijve\/inkoatijve veerbh gïehtjedidh, læjhkan morfologije aaj daerpies gïehtjedidh, maam darjoem kapihtelinie 6 jïh 7. 5.5. Tjåanghkan tjaaleme. Daennie kapihtelisnie mijjieh lïereme seamma laakan englaanten jïh åarjelsaemien veerbi semantihke jïh jeatjah gïeli aaj. Jalhts eah öövre seamma baakoevåarhkoe mesnie kausatijve molsedimmiem gaavnebe læjhkan seammalaaketje deahpadimmieh mah kausatijve molsedimmieveerbi. Kausatijve molsedimmien sïejhmemes deahpadimmie lea aajmoejeatjadimmie jïh transitijve raajesen objeekte jïh intransitijve raajesen subjeekte seamma semantihke rollem guedtieh. Govhte dåehkiej mietie daesnie leam dejtie veerbide åehpiedahteme. Dåehkieh mah eah öövre seamma, men seammaleejnes goh dah dåehkieh Levin jïh Rappaport Hovav (1995):i luvnie. Vielie gïehtjedamme mejtie veerbide eah molsedh. Sïejhme veerbh mah eah gïeli gaskemsh molsedh eah gænnah åarjelsaemien gïelesne molsedh, juktie dah overgatijve. Seamma laakan transitijve veerbh goh v.g. tjoehpedh eah naan intransitijve paarrebieliem utnieh. ¶ Mijjieh aaj vuajneme seamma laakan goh jeatjah gïeline eah kausatijve molsedimmesne intransitijve veerbh maehtieh seamma jïjnjh subjeekth utnedh goh intransitijve veerbh maehtieh objeekth utnedh. Jalhts seamma semantihke englaanten gïelesne jïh åarjelsaemien gïelesne læjhkan öövre joekehtsh morfologije. Jïh dannasinie manne åarjelsaemien bïjre tjaalam dellie daerpies jåerhkedh morfologijen gåajka mubpene kapihtelisnie. ¶ 6. Kausatijve molsedimmien morfologije Daan raajen jeenemes libie vuartasjamme semantihkese jïh syntaxese gosse kausatijve molsedimmiem digkiedamme. Daennie kapihtelisnie manne bæjhkohtem magkeres maallh åarjelsaemien gïelesne morfologijen mietie gaavnebe. Levin jïh Rappaport Hovav jïjnjem vihkeles orreme, men daelie vihkielåbpoe vuartasjidh maam Haspelmath dan bïjre jeahta. Dan teermh daennie kapihtelisnie provhkem. Kapihtelen mietie manne aaj Piñónen vuajnoem nænnostem. Jïh dan tjirkem aaj åarjelsaemien gïelese. Voestemes lea aalkoe 6.1 kausatijve molsedæmman. Bergslanden vuajnoste dellie dam digkedem eannan jïh dan mænngan mov joekehtimmie båata nueliekapihtelisnie 6.2. Dellie digkedem guktie mov joekehtimmie jåhta mov teoriji muhteste nueliekapihtelisnie 6.3. 6.4 konklusjovnh daehtie kapihtelistie vadta jïh 6.5 daam kapihtelem tjåanghkan tjaala. 6.1. Aalkoe. Voestegh libie joe vuajneme Stenfjellen tjaalegisnie ahte unnemes golme ovmese maallh man mietie joekedimmieh fulkieh. Stenfjell leah daah golme veerbhpaarrh vuesiehtimmine åtneme dan tjaalegisnie: tsööpkedh\/tsoepkenidh, gupmiehtidh\/gåpmanidh jïh våajoehtidh\/våajodh. Gosse dejtie Haspelmathen lahtesigujmie ektede dellie tjïelke sjædta dah leah antikausatijve, equipolleente jïh kausatijve molsedimmieh. Jïjnjh leah vielie paarrh mah seamma laakan goh daah golme. Daennie stuhtjesne manne edtjem dejtie buerkiestidh jïh guktie dej morfologijen plïere. Mijjieh joe daejrebe dah leah aajmoejeatjadimmieh, læjhkan ibie ennje daejrieh magkeres relasjovne paarrebieliej gaskoeh. Voestegh tjoerebe daejredh magkeres roehtse dej veerbi. Tabellesne 6 leam dejtie veerbide moeneme mejtie (Bergsland, 1994) gaavneme. Dejtie leam jïjtje tabeellese sjïehtesjamme, men vaalteme dejtie veerbide mah Bergsland moeneme jïh mejtie sjiehtieh kausatijve molsedæmman. Bergsland tjaaleme dah veerbh adjektijvijste seerkeme. Læjhkan dïhte aaj jeahta ahte muvhtenh dejstie substantijvijste jïh orienteeremebaakojste seerkeme.Mijjieh edtjebe daelie gïehtjedidh mejtie vielie veerbide seamma dåehkesne sjiehtieh. Naakenh dejstie leam tabellese 6 bïejeme. ¶ Gaajhkide daejtie veerbide gåarede sjïehtesjidh Bergslanden systemeen mietie. Gaajhkh hov aktede baakoste seerkeme (vaenie, gamte, vijries, onne). Dah baakoeh adjektijvh jïh gåarede dejtie graaden mietie sojjehtidh. Gosse eensiligkien dejtie veerbide vuartesje mejtie kausatijve molsedimmesne dellie varki aajhtsa eah barre adjektijvh mah leah maadthbaakoeh. Ånnetji jeatjhlaakan hov sjædta gosse daejtie gööktide paarride vuartasjibie: daebpiedidh\/daabpanidh jïh dubpiedidh\/dåbpanidh. Eah leah dah öövre seamma laakan goh veerbh daan bijjelen, juktie eah leah daah maadthbaakoeh adjektijvh mah buerkiestieh graadem, vaalla daah ov-goh adveerbh mah buerkiestieh gubpene gie jallh mij. Gïehtjedh daejtie vuesiehtimmide. (93)a. Daebpene jïjnjh almetjh. b. Mov bïjle dubpene tjåådtje. Læjhkan, eah dah maadtoeh daebpie- jïh dubpie- provhkh öövre oktegh tjåadtjodh. Daennie vuesiehtimmine daan bijjelen dejtie maadtojde naan gietjiem lissiehtamme mij dan aktine sijjiem tjïelkeste. Dej golmi veerbi roehtsh læjhkan maam aktine dej jeatjaj roehtsigujmie mej daesnie buerkiestamme. Gåarede dejtie sojjehtidh graaden mietie. Dïhte stoere joekehtse rïektes adjektijvi muhteste ahte ij gåaredh daejtie gaavnedh positijve haamosne, vaalla barre komparatijve jïh superlatijve haamojne. ¶ Dah roehtsh bijjie jïh vuelie leam akten aejkien gaavneme gosse oktegh tjåadtjoeh. Im leah dejtie jeatjide gaavneme öövre oktegh. Barre gosse kaasushgietjiejgujmie jïh jeatjaj gietjiejgujmie aktanadteme. (94)Mij vad bijjie upp jïh och mij vad vuelie ner daan? den här:GEN 'Vad är upp och vad är ner på den här?'[Baakoegærja] Dah transitijve paarrebielieh, mej -d- goh transitijve væhta maam aktine baakoejgujmie mah gåaradieh graaden mietie syjjehtidh. Ij gåaredh jiehtedh dah adjektijvijste seerkeme. Læjhkan goh joe buerkiestamme jienebh veerbh mah molsedimmesne sjïehth, mejtie aaj Bergslande buerkiestamme, Bergsland (1994, 96-8). Gosse daelie jåerhkebe dejtie jeatjide morfologije haamojde (daan raajan barre -dgoh transitijve væhta digkiedamme). Dellie Haspelmathen maalh vihkeles sjïdteme. Dellie vuesehtem guktie maehtebe, Haspelmathen teermigujmie, kausatijve, antikausatijve jïh equipolleente molsedimmieh leah aaj åarjelsaemien gïelesne.Haspelmathen jeatjah molsedimmieh aaj gåarede åarjelsaemien gïelesne gaavnedh, goh gåaskodh\/fahkedh, mij suppletijve molsedimmie. Jïh voessjedh, mij labijle molsedimmie. Dah paarrh leah Haspelmathen læstosne veerbi bijjelen mejtie satne gïehtjedamme (Haspelmath, 1993). 6.2. Guktie morfologije joekehtadta. (Levin jïh Rappaport Hovav, 1995, b.78) jiehtiejægan jeatjene gïeline (ij englaanten gïele) dah göökte veerbh mah leah kausatijve molsedimmesne ovmese veerbh, morfologijen mietie slïekte, men dej semantihke ektiedimmie seamma. Gosse saemien gïelem gïehtjede dellie varki leara seerkemegietjieh daerpies gosse kausatijve-inkoatijve jïh inkoatijve veerbh darjodh. Men åarjelsaemien jïjnje morfologije, mij maahta grammatihke sisvegem vïhtesjidh. Daesnie dah åajvemes dejtie kausatijve-inkoatijve molsedæmman. Transitijve: -d-, -ht-, -st- jïh -Ø-. Intransitijve gietjieh leah: -n-, -s- jïh -Ø-. Jienebh leah aaj gietjieh mah kaanne daejtie byöroe lissiehtidh, v.g. -g-, -lg- jïh -sovv- goh intransitijve gietjieh jïh -l- goh transitijve gietjieh. Læjhkan dïhte vuajnoen ålkoelisnie daennie barkosne. Dejnie stuhtjine daan vuelelen akte aktese vuesehtem dejtie væhtide gosse aktanadteme veerbi maadtoejgujmie. Naakenh veerbi, daejnie stuhtjine mah daan vuelelen, leah aaj synonyjme haamoeh. Naakenh dejstie vielie kapihtelisnie 7 digkedem. Daej stuhtji vuesiehtimmieh gusnie ovmese morfologije væhtah leah. Dej aejkiej goh göökte ovmese haamoeh seamma veerbeste åtnasuvvieh dellie intransitijve paarrebielie maahta jïjhtedh ovmessie vuesiehtimmine. 6.2.1. -d-\/-n- molsedimmie. Voestegh dïhte dåehkie, maam joe digkiedamme goh Bergslanden systeemese vuartasjamme. Daennie dåehkesne transitijve paarrebielie lea -d- goh væhta jïh intransitijve paarrebielie -n- åtna goh væhta. ¶ (95)a. Mijjieh vi sïjhtebe vilja:1p dam det:ACK saemien samiska gïelem språk:ACK evtiedidh. utvcklatr:INF 'Vi vill utveckla det samiska språket.' b. Åahpenidh bli känd:INF guktie hur giele språk lea vara:3s åvtanamme. utvecklaitr:PTCP 'Bli känd med hur språket utvecklats.' ¶ [http:\/\/tinyurl.com\/6hmeljn] ¶ Daate paarre maahta gïele goh subjeekte\/objeekte utnedh. Öövre goh kausatijve molsedimmie edtja årrodh. Bijjelen digkiedamme mejtie adjektijvijste daah veerbh seerkeme. Daan paarren roehtse evtie. Læjhkan goh -Ø- mij a-tjoejmolsemem buektehte lea dïsse lissiehtamme jïh -n- aaj lea dïsse lissiehtamme dellie intransitijve haamoe byöroe *avtanidh sjïdtedh. Ij leah rovnege jis gie aaj nimhtie dam haamoem jeahta, men daesnie dïhte haamoe åvtanidh. molsedimmie fonologijen mietie a jïh å gaskem lea sïejhme (vuartesjh vielie nueliekapihtelasse 7.3). Mijjieh jåerhkebe akte paarrese man roehtse aktine jïh fonologije joekehtsen namhtah. Dan roehtse bijjie. (96)a. Jijnjesh många hov ¶ PTKL ¶ libie vara:1pPRT vyøhkesa[d]teminie hjälpas åt:GER gielem språk:ACK bijjiedidh. höjatr:INF 'Vi är många som håller på att hjälpas åt att höja språket.' ¶ [Don jïh daan bijre 3] ¶ b. Jaepeste år:ELA jaapan år:ILL vaananieh minskaitr:3p dah de mijjen vi:GEN båeriesalmetjh gammelfolk guhth ¶ PTKL ¶ saemiengåetesne samisk kåta reakasovveme, bli född:INF maanabaeleste barntid:ELA saemiestamme prata samiska:PTCP jih och båeries gammal saemien samisk vuekien sed:GEN mietie med bæjjanamme. växa upp:PTCP 'Från år till år blir våra gamla färre, de som har födds i ett samiskt hem och vuxit upp med den gamla samiska seden.'[Don jïh daan bijre 3] Daate vuesiehtimmie vuesehte guktie dah göökte paarrebielie maehtieh ånnetji ovmese goerkesh dijpedh, jalhts seamma roehtseste seerkeme. Transitijve raajesisnie dellie gïele dïhte mij jïllebe daltesem jaksa, juktie almetjh vyöhkesedtieh. Intransitijve raajese gujht jeatja, dellie almetji bïjre. Veerbe desnie buerkeste ahte bæjjese sjidtieh. Daennie vuesiehtimmesne a-tjoejemolseme intransitijve paarrebielesne men ij naan tjoejemolseme gænnah transitijve paarrebielesne. Gåalmede vuesiehtimmie daesnie roehtsem dubpie åtna. (97)a. Sïjhth vilja:2s bïjlem bil:ACK ånnohtje lite grann dubpiedidh komma längre borttr:INF guktie hur jienebh många:KOMP bïjlh bil:PL aaj också tjaakenieh? rymmas:3p 'Kan du flytta din bil lite grann så att fler bilar ryms?'[Saerniestæjja 4] ¶ b. Siejpe varg barre bara ånnetji lite svähtja röra sig:3s jih och dåbpane [dåbpene]. komma längra bortitr:3s 'Vargen rör bara lite på sig och kommer längre bort.'[Silpegaaltije] Ikth vielie transitijve paarrebieliem gaavnebe, mij -d- åådtjeme men ij naan tjoejemolseme.Intransitijve paarrebielie dan muhteste tjoejemolsemem åådtjeme, jïh intransitijve gietjie -n-. Daate dåehkie luhkiegaektsie paarrh åtna. Im manne jaehkieh gaajhkh leam gaavneme, jienebh sih leah.Naakenh vielie dejstie mov materiaaleste leah: jïegkedidh\/jeagkanidh 'hetta upp, värma upp starkt'\/'bli starkt uppvärmt, komma till kokpunkten', unniedidh ånnanidh 'göra mindre'\/'förminskas, bli mindre' jïh vijriedidh\/væjranidh 'göra vidare'\/'bli vidare'. Daah aaj -Ø- a-tjoejemolseminie utnieh desnie gosse -n- lea lissiehtamme, men -d-:n aktine ij naan tjoejemolseme. Dannasinie -d- oktegh gietjie transitijve paarrebieline. 6.2.2. -ht-\/-n- molsedimmie. Daate mov mubpie dåehkie kausatijve-inkoatijve\/inkoatijve veerbigujmie.Gosse kausatijve molsedimmiem gïehtjede dellie daate sïejhme morfologije. Seamma goh övtebe dåehkie gåarede Haspelmathen teermine daam gåhtjodh equipolleente. Voestes vuesiehtimmie daan dåahkan akte veerbe mejnie joe åehpies libie. (Piñón, 2001) sov aalkovisnie vuesiehtimmiem moenem gusnie englaanten gïelen veerbe open (13) jïh (Levin jïh Rappaport Hovav, 1995) lægan aaj dam paarrem åtneme goh sijjen voestes vuesiehtimmie kausatijve molsedæmman. Aaj mov kapihtelisnie 3 manne vuesiehtimmie (38c) vadteme gusnie daate paarre. Daesnie (98) akte vielie vuesiehtimmie. (98)a. Næjla Nils ¶ skåapen skåp:GEN oksem dörr:ACK geehpehte öppnatr:3s jih och skoerhtje hundvalp olkese ut båata. komma:3sg 'Nils öppnar dörren och en hundvalp kommer ut.'[Gieries mojhtese] b. Skåapen Skåp:GEN ¶ okse dörr gaahpene öppnaitr:3s jïh och skoerhtje hundvalp olkese ut båata. komma:3s 'Skåpets dörr går upp och ut kommer en hundvalp. Intransitijve paarrebielie daennie dåehkesne seamma goh övtebe dåehkesne.Vuesiehtimmesne (98) okse jïjtse faamoste gaahpode sjædta dellie roehtse gaehpie gietjie -n- åådtje, jïh dan lissine aaj tjoejemolseme.Men ij leah seamma laakan transitijve paarrebielie, gosse agente aaj meatan raajesisnie (daennie vuesiehtimmesne Næjla dïhte). Juktie dïsse lea -ht- lissiehtamme, men akte vielie væhta daesnie transitiviteetem vuesehte, e-tjoejemolseme dïhte. Jis roehtse gaehpie dellie voestes lea doemes gietjie -Ø- lissiehtamme jïh dïhte tjoejemolsemem buektiehtamme.Piñón akte vuesiehtimmiem vadta gusnie ij gåaredh englaanten gïelesne naan adjektijve laeviem gaavnedh ¶ kausatijve-inkoatijve jïh inkoatijve veerbide. (Parsons, 1990) tjaala gaajhkh kausatijveinkoatijve\/inkoatijve veerbh leah adjektijvijste seerkeme, men Piñón aktem baakoem muana Polsken gïeleste złamać się jïh jeahta ij gåaredh naan adjektijvem dïsse gaavnedh. Jis mujhtebe dam jïh bååstede åarjelsaemien gïelese jarrebe dellie maehtebe aaj seammaleejnes paarre gaavnedh goh Piñón lea. Båetije vuesiehtimmie dïhte. Ij gåaredh jiehtedh naan adjektijveste dah göökte veerbh leah seerkeme. Aajne göökte adjektijvh mej seamma fonologijen plïere leah gaervies 'färdig' jïh geerve 'dålig' vuj 'vuxen'. Dannasinie ij gåaredh jiehtedh gaerviehtidh jïh gaarvanidh leah adjektijveste seerkeme. (99)a. Manne jag dam den:ACK mov min telefovem telefon:ACK gaerviehtamme. försvinnatr:PTCP 'Jag har tappat bort min telefon.'[Saernestæjja 4] b. Dellie Då ¶ amma ¶ PTKL ¶ dah de tjaebpies vacker saemien samisk vaarjoeh kläder aaj också gaarvanin. försvinnaitr:3pPRT ''Då försvann också de vackra samiska kläderna.'[Don jih daan bijre 2] Daate vuesiehtimmie gïeltege dannasinie ij naan sjïere baakoe mestie gåabpatjahkh båetieh. Jïh gosse ij naan sjïere baakoe gåarede gaavnedh maadtojne dellie abstrakte roehtse gaervie tjoevere årrodh. Dellie vååjnoe goh ij leah naan sjïere daarpoe daah kausatijve molsedimmie-veerbide sjïere baakojste seerkedh.Dej leah roehtsh mestie båetieh.(Stenfjell, 2008) akte veerbe daennie dåehkeste vadteme.Dïhte daam dan bïjre jeahta: \"gåpma-n-idh gupmie-ht-idh. . . Rotmorfemet gupmie i gupmie-ht-idh 'velte opp ned' är inte ett veerb, utan snarare ett adjektivisk, eller alternativt kategorineutral, rotmorfem.\" Stenfjell hov seamma mïele goh manne daesnie åtna. Ahte gåabpatjahkh paarrebielieh leah seamma roehtseste seerkeme. Ij dïhte maam soptsesth guktie gåpmanidh tjoejemolsemem åådtjeme. Voestes tjoevere -Ø- tjoejemolsemem buektiehtidh. Transitijve veerbe gupmiehtidh lea öövre goh gaerviehtidh barre -ht- goh transitijve væhta åådtjeme, veerbi geehpehtidh jïh tjeejehtidh (vuartesjh vualan) muhteste mah aaj etjoejemolsemem åådtjeme. Minngemes daennie stuhtjesne akte vielie vuesiehtimmie. Daate vuesiehtimmie (100a) seamma laakan. (100b) Dellie akte vielie vuesiehtimmiem vadtam Bijbelistie seamma soptsesistie. Gosse Rööpses mearoe loedtenamme dellie mænngan vihtaktani jïh guktie dellie faraoven dåaroefoevine gåaradi. ¶ (100)a. eah inte:3p jeanoeh flod:PL maehtieh kunna:NEG bitnehtidh. dränkatr:INF 'strömmar kan ej dränka den.[Bijbele: Höga V 8:7] b. Tjaetsie vatten bååstide tillbaka jarki vända:3sPRT jïh och dah de mah vad:PL lin vara:3pPRT jisrajelehkidie israelit:ACK PL dåålveme, förfölja:PTCP dej de:GEN PL vaagnh vagn:PL jïh och dåaroerijrijh krigsryttare:PL jïh och abpe hela fara´on farao:GEN dåaroe-foeve krigshär batnanin. drunknaitr:3pPRT 'Vattnet som vände tillbaka övertäckte vagnarna och ryttarna och hela faraos här som hade kommit efter dem ut i havet.'[Bijbele: 2 Mos 14:28] Daesnie bitnehtidh gieriesvoeten bïjre åtnasovveme, læjhkan baakoegærjesne tjåådtje bitnehtidh lea 'drukne (et dyr)'.Daate intransitijve haamoe seammaleejnes goh åvtanidh vuesiehtimmesne (95) daan bijjelen. Seamma joekehtse gaskoeh a jïh å. Man synonyjme haamoe båtnanidh aaj gååvnese daase. Læjhkan im leah naan synonyjme transitijve haamoe *butnehtidh buektiehtamme gaavnedh (jienebh dagkeres joekehtsi bïjre nueliekapihtelisnie 7.3 digkiedamme). Gåabpatjahkh paarrebielieh roehtseste betnie seerkeme. Intransitijve a-tjoejemolsemem åtna jïh transitijve e-tjoejemolsemem åtna jïh aaj -ht-. Luhkienjielje veerbh mah mov materiaalen sisnie mah naemhtie tseagkanamme. Veerbh roehtsijste seerkeme jïh dïhte kausatijve paarrebielie -ht- åådtje jïh intransitijve paarrebielie -n- åådtje.Akte vielie paarre man seamma morfologije plïere goh daah jeatjah daennie dåehkesne lea tjeejehtidh\/tjaajanidh mij lea vuesiehtimmesne (40)åtnasovveme.Daennie dåehkesne luhkievïjhte veerbh.Jienebh veerbh mah seamma dåehkesne: heerjehtidh\/haarjanidh 'vänja'\/'bli van', lissiehtidh\/læssanidh 'lägga till'\/'öka' jïh seerehtidh\/searanidh 'lugna ner'\/'lugna sig'. 6.2.3. -Øtjm-\/ -n- molsedimmie. Daan dåehkien lea vihkeles joekehtse dej mubpiej dåehkiej muhteste. Dah transitijve paarrebielieh gööktelïhtseveerbh. Dannasinie aelhkie dam vuejnedh goh antikausatijve molsedimmie. Daerpies voestes vuesiehtimmiem vuejnedh. Daennie dåehkesne aaj vuesiehtimmie mij aaj jeatjine gïelesne. Englaanten gïelen veerbe break. (Haspelmath, 1993), (Levin jïh Rappaport Hovav, 1995) jïh (Piñón, 2001) nuhtjeme dam veerbem sijjen tjaaleginie. Gosse edtja dam jarkoestidh åarjelsaemien gïelese dellie göökte veerbhpaarrh daerpies juktie dan englaanten gïelen veerbi goerkesh dijpedh. Dovne tsööpkedh\/tsoepkenidh jïh murhkedh\/mårhkanidh leah veerbh mah gåarede goh englaanten gïelen veerbese break nuhtjedh. Göökte raajesh mah vuesiehtimmesne (38) leam aaj diekie beajeme. ¶ (101)a. Pïere Per ¶ klaasem glas:ACK murhki. slå söndertr:3sPRT 'Per slog sönder fönstret. b. Klaase Glas ¶ mårhkani. gå sönderitr:3sPRT 'Glaset gick sönder. c. Pïere Per ¶ klaahakam stav:ACK tsööpki. bryta:tr:3sPRT 'Per bröt av staven. d. Klaahka Stav ¶ tsoepkeni. bryta:itr:3sPRT 'Staven gick av. Gosse voestegh vïjlele daejtie veerbide dellie vååjnoeh goh dah intransitijve leah transitijvijste seerkeme. Jienebe morfologije dellie intransitijve paarrebieliej. goh dah leah golmelïhtseveerbh jïh dah transitijve barre gööktelïhtsh? Dellie daah jienebe vååjnoeh goh antikausatijve molsedimmie.Læjhkan dah aaj gåabpatjahkh seamma roehtseste seerkeme.(Stenfjell, 2008) lea aaj akte daejstie paarrijste nuhtjeme.Dïhte tsööpkedh\/tsoepkenidh sov tjaalegisnie goh vuesiehtimmie nuhtjeme jïh naemhtie paarrem guarkeme: tsoepke-n-idh \/ tsööpke-Ø-dh. Seamma goh gåpmanidh, ij leah Stenfjell naan tjoejemolsemem buerkiestamme daesnie. Læjhkan jis dej göökti paarrebieliej seamma roehtse dellie transitijve paarrebielie seamma e-tjoejemolsemem åådtjeme goh v.g. geehpehtidh jïh tjeejehtidh. Jalhts intransitijve paarrebielie tsoepkenidh guhkebe intransitijve paarrebieleste tsööpkedh, læjhkan ij leah dïhte destie seerkeme. Gåabpatjahkh leah roehtseste tsoepke seerkeme. Mij vielie gieltegs intransitijve paarrebielie man ij leah atjoejemolseme, barre -n- mij lea dan roehtsese lissiehtamme. Jienebh paarrh mej leah åenehks transitijve haamoeh. Vuesiehtimmesne (102) akte dejstie åtnasovveme. (102)a. Edtjem Ska:1p ¶ barre bara dam det:ACK moerem vedträ:ACK löödtedh. klyvatr:INF 'Jag ska bara klyva det vedträdet.'[Saerniestæjja 4] b. Dellie Då ¶ tjaetsie vatten loedteni. klyvaitr:3sPRT 'och vattnet klövs itu.'[2 Mos 14:21] Daennie vuesiehtimmesne aaj guhkebe intransitijve haamoe transitijve haamoste, jïh intransitijve haamoe a-tjoejemolsemen namhtah. Dïhte tjoejemolseme barre roehtsine mejnie leah ie mubpien lïhtsesne deahpede. Daate roehtse loedte, e mubpene lïhtsesne. Men transitijve paarrebielie sïejhme transitijve tjoejemolsemem åådtjeme. Dellie jårrebe akten vielie paarrese gusnie intransitijve paarrebielie a-tjoejemolsemen namhtah. ¶ (103)a. Gosse När ¶ tjidtjebe mor:REL altese sitt tjiehtjelasse rum:ILL tjaanga, stiga in:3s dellie då vuajna se:3s Emma Emma seangkosne säng:INE tjahkan sitta:PP jih och gaajhkh alla vaarjoeh kläder:PL bijre runt jarkan omkring heeseme. spridatr:PTCP 'När hennes mor gick in i rummet fick hon se Emma sittande på sängen, hon hade spridit ut alla kläder runt omkring.'[Voestes skuvle biejjie] b. Dah De ¶ mah vad:PL haasenamme, spridaitr:PTCP fealadin färdas:3pPRT jïh och vaentjelem evangelium:ACK håaloejin. tala:3sPRT 'De som nu hade skingrats gick omkring och predikade evangeliet.' ¶ [Bijbele Apg 8:4] ¶ Daennie vuesiehtimmesne dellie dïhte haase, men seerkeme seamma, transitijve veerbe -Ø- åådtje mij e-tjoejemolsemem buektehte jïh intransitijve -n- åådtjeme. Daah intransitijve paarrebielieh mah daan bijjelen moeneme ((102a) jïh (103b)) leah tjoejemolsemen namhtah.Destie maahta jiehtedh ij leah tjoejemolseme daerpies goh intransitijvh væhta, vaalla -n- dahkesje.Seamma laakan libie vuajneme dovne - d-, -ht- jïh -Øtjm- maehtieh roehtsigujmie aktanadtedh jïh transitijve veerbh darjodh.Nimhtie (98a) (daan bijjelen) vuesiehtamme guktie dovne e-tjoejemolseme jïh -ht- maehtieh akten maadtose lissiehtidh jïh transitijve haamoem åadtjodh. Daennie dåehkesne luhkiegolme veerbhpaarrh mov materiaalesne. Jienebh veerbh mah seamma dåehkesne: tjöönghkedh\/tjåanghkanidh 'samla'\/'komma samman', leerhkedh\/laarhkanidh 'skada'\/'skada sig' jïh burredh\/bårranidh 'skingra'\/'skingras'. 6.2.4. -Ø- \/ -s- molsedimmie. Akte lea dåehkie man seammaleejnes transitijve lïhtsegh goh övtebe dåehkie, men intransitijve lïhtsegh öövre jeatjah. Dej morfologije væhta eah leah -n-, vaallah -s-. Daennie dåehkesne joekehtse juktie sagke gïervebe dejtie veerbide gaavnedh. Eah amma seamma jïjnjem goh dah -n-intransitijve veerbh åtnasovveme korpusen sisnie jïh ij leah gåvva almetjh gaavnedh mah maehtieh dejtie provhkedh. Die daate maahta intransitijve morfeeme mij gaarveneminie goh intransitijve væhta. Daelie dejtie mov vuesiehtimmide.Voestes vuesiehtimmie gusnie speelhkedh jïh spïelhkesidh leah åtnasovveme.Ovmese saerniestæjjah mah daejtie veerbide damth. Daesnie aaj e-tjojemoleseme transitijve paarrebielesne. Men ij naan a-tjoejemolseme intransitijve paarrebielesne. (104)a. Vaarrh spinga:2s amma ¶ PTKL ¶ olkese ut jïh och mijjide vi:ILL moeride ved:ACK PL speelkh, hugga upptr:2s aeredsmoerh. morgonved:PL ¶ 'Spring ut du och hugg upp morgonved åt oss.'[Saerniestæjja 8] b. Gosse när dlie då spaanesh spån:PL bïejedh. sätta:INF Gaamesh bälling:PL speenedh. spänna ut:INF Tjoerh måsta:2s dellie då geehtedh passa:INF olles så inte:3s dah de spaanesh spån:PL spïelhkesh. dela sigitr:NEG 'När man ska sätta spån och spänna ut bällingarna då måste du passa dig så att inte spånen spricker och delar sig.'[Saerniestæjja 6] Gosse daam paarrem ohtsedamme dellie akte paarrebielie akten saerniestæjjeste åådtjeme jïh mubpie paarrebielie mubpeste saerniestæjjeste. Mubpien vuesiehtæmman dellie. Tjïelke roehtse man ie mubpene lïhtsesne, men ij naan tjoejemolseme gænnah transitijve paarrebielesne. Öövre båastahlïgke goh (104). (105)a. Laara Lars ¶ edtja skulla:3s biessieh näver:PL njilledh. dra losstr:INF 'Lars ska dra loss näver.' b. Dejtie de:ACK biesside näver:ACK PL edtjh skulla:2s mujhtedh komma ihåg:INF vaeltedh ta:INF gosse när raejrie åska orreme. vara:PTCP Dah de verkebe fort:KOMP njallasieh. komma losstr:3s 'Du ska komma ihåg att ta näver då det har varit åska. De släpper fortare då.'[Saerniestæjja 3] Dïhte intransitijve veerbe baakoegærjesne tjåådtje, men im leah manne vielie goh akte saerniestæjja gaavneme gie dam baakoem govleme. Læjhkan göökte jeatjaj saerniestæjjaj mietie synonyjme veerbehaamoe aaj gååvnese. Dïhte njolledh jïh baakoegærjesne daate jarkoestamme goh 'släppa lätt'. Akte gujht maahta aaj njallasidh aaj dåhkasjehtedh, læjhkan ij gåessie dam govleme, men dïhte mubpie saerniestæjja ij dam dåhkasjehth gan. Vååjnoe dellie goh dej guaktaj mietie daah göökte haamoeh, mah seamma maadtoste, daelie aktanamme. Jis dejtie transitijve veerbide vuartesje dellie naakenh dejstie joekehtse utnieh dej transtijve veerbi muhteste mah övtebe stuhtjesne buerkiestim. Daelie morfologijese vihtjårrebe jïh vihtveerbem njelledh gïehtjedidh. Gaajhkh transitijve gööktelïhtseveerbh daan raajan seerkemisnie gietjie -Ø- e-tjoejemolseminie åådtjeme. Men ij badth daate veerbe dam gietjiem åådtjeme. Vååjnoe goh barre -Øåådtjeme. Mov buerkiestimmie daase ahte daah maadtoeh joe ie utnieh mubpene lïhtsesne jïh tjoejemolseme sjædta intransitijve seerkemisnie. Transitijve seerkeme barre -Ønuhtjie. Ij naan e-tjoejemolseme. Men ij leah daate transitijve paarrebielie oktegh. Vielie daennie dåehkesne leah veerbhpaarrh mej transitijve paarrebieliej leah öövre goh jeatjah gööktelïhtseveerbh -Ø- åådtjeme. Akte vielie bihkedh. ¶ (106)a. Daase den här:ILL maahta kunna:3s låavthgåetiem tältkåta:ACK tseegkedh. resa:INF Men men tjoerh måsta:2s voestes först dejtie de:ACK sïerkide videbuske:ACK PL bihkedh. slita avtr:INF 'Här går det att sätta upp tältkåtan. Men först är det nödvändigt att rycka av videbuskarna.'[Saerniestæjja 8] b. Dïhte den soehpenje töm dellie då bæhkese. slitas avitr:3s 'Då slits tömmen av.'[Saerniestæjja 8] Daate gujht aaj seamma laakan goh (105). Barre tjoejemolseme intransitijve veerbesne. Men daennie dåehkesne jeatjah haamoeh tjoejemolsemen mietie. sigkedh jïh sygkesidh jeatja laakan gosse mohtede dejtie göökte mejtie libie daelie vuartasjamme. (107)a. Nov ¶ PTKL ¶ amma ¶ PTKL ¶ iehkeden kväll:GEN maahta kunna:3s gærjam bok:ACK voesseste rycksäck:ELA sigkedh dra framitr:INF jih och tjuavkeds ljus giesiejijjen sommarnatt:GEN vealasjidh ligga:INF lohkedh läsa:INF aerebi före goh då nahkerh trötthet:PL båetieh. komma:3s 'Då kan man på kvällen dra fram en bok ur säcken och i den ljusa natten ligga och läsa tills tröttheten kommer.'[Don jih daan bijre 3] b. Dïhte den sygkese dras ivägitr3s tjaetsiej vatten:GEN PL mietie med jiengen is:GEN nualan. in under 'Då rycks den med vattnet och in under isen.'[Saerniestæjja 8] Dïhte transitijve paarrebielie sigkedh tjoejemolsemen namhtah, læjhkan intransitijve paarrebielien emubpene lïhtsesne.Jis roehtse sïgke dellie intransitijve paarrebielie tjoejemolsemem åådtjeme. Akte vielie paarren ,spealodh 'klyva' jïh spyölesidh 'spricka eller delas i stycken', seammaleejnes intransitijve paarre. Minngemes daennie stuhtjesne akte vuesiehtimmie mij öövre goh (104). (108)a. Manne jag edtjem skulle:1s daelie nu dejtie de:ACK viermide nät:ACK PL geelkedh. greda uttr:INF 'Jag ska greda ut näten.'[Saerniestæjja 11] b. Eah inte:3p badth ¶ PTKL ¶ viermieh nät:PL jïjtje själv gaalkesieh. greda utitr:3p 'Näten gredar inte ut sig själva.'[Saerniestæjja 4] Daah njieljie vuesiehtimmieh vuesiehtamme jïjnjh haamoeh mah tjoejemolsemi mietie joekehtedtieh. Mov materiaalesne luhkienjieljie veerbhpaarrh daennie dåehkesne. Jienebh veerbh daennie dåehkesne buvvedh\/båvvasidh 'döda'\/'dö (av yttre skada)' jïh jestedh\/jastasidh 'stöta mot'\/'stötas mot'. ¶ 6.2.5. -st- \/ -s- molsedimmie. Daelie mijjieh dejtie intransitijve veerbide vuartasjamme, mah meatan kausatijve molsedimmesne, maehtieh -s- åadtjodh. Jïh daan raajan transitijve paarrebielien lea gööktelïhtseveerbe jïh gietjie -Ø- åådtjeme (tjoejemolseminie jallh dan namhtah). Men akte vielie dåehkie mesnie -s- lea lissiehtamme intransitijve bielesne. Dennie dåehkesne transitijve veerbh leah -st- åådtjeme transitijve væhtine. Daesnie mijjen voestes vuesiehtimmie paarre, mij synonyjme paarrese vuesiehtimmesne (98). Ikth vielie lea åarjelsaemien veerbh englaanten gïelen veerbese open. (109)a. Jis om gie vem mov min gïelem röst:ACK gåvla höra:3s jïh och oksem dörr:ACK rïhpeste, öppnatr:3s dellie då tjaangem stiga in:1s jïh och månnoeh vi två byöpmedien. äta:1d 'Om någon hör min röst och öppnar dörren, skall jag gå in till honom och hålla måltid med honom och han med mig.'[Bijbele Upp 3:20] b. Tjidtjebe mor:REL joe redan hinneme hinna:PTCP prihtjegem kaffe:ACK jovkedh dricka:INF jih och plaeriem tidning:ACK lohkedh läsa:INF goh då okse dörr rihpese öppnaitr:3s jih och Åvla Ola ¶ båata, komma:3s prievine brev:KOM gietesne. hand:INE 'Mor hade redan hunnit läsa tidningen och dricka kaffe när dörren gick upp och Ola kommer med ett brev i handen.'[Don jih daan bijre 2] Daate veerbepaarre synonyjme paarrine vuesiehtimmine (38). Ij leah naan tjoejemolseme daennie paarresne. Mubpene paarresne tjoelmesidh jïh tjoelmesidh. Daate voestes aejkien daan raajan, roehtse jïh akten baakoen haamoe seamma. tjoelme 'knut' aaj substantijve. Adjektijvh mej seamma haamoeh goh paarren roehtse leam åvtelen digkiedamme (stuhtjesne 6.2.1). Daate orre, men öövre maam Bergsland tjaaleme (vuartesjh 2.4). (110)a. Manne jag dam den:ACK tråarem tråd:ACK tjoelmestem. knytatr:1s 'Jag knyter tråden.'[Saerniestæjja 6] b. Geehtedh akta olles så inte:3s dïhte den laejkie tråd tjoelmese. knytaitr:3s 'Akta så att inte tråden knyter sig.'[Saerniestæjja 6 & 8] Seamma goh (109), ij leah gænnah daesnie naan tjoejemolseme. Jis daan roehtse tjoelme, mij aaj substantijve, dellie barre -s- lea intransitijve veerbese lissiehtamme jïh barre -sttransitijvese lissiehtamme. Læjhkan akte paarresne leam buektiehtamme tjoejemolsemem gaavnedh. Dennie paarresne intransitijve veerbesne dam tjoejemolsemem gaavnebe, jïh dïhte seamma goh vuesiehtimmesne (107). ¶ (111)a. Manne jag dam den:ACK teekstem text:ACK jarkostem. översättatr:1s 'Jag översätter den texten.' b. Aaj också komparatijve komparativ tjelmine öga:KOM gïelem språk:ACK edtja skulla:3s gïehtjedidh, undersöka:INF guktie hur gïele språk jorkese förändratr:3s jïh och guktie hur medija media saemien samiska deadta. påverka:3s 'Också med komparativa ögon ska den undersöka språket, hur det förändras och hur media påverkar samiskan.' ¶ [ http:\/\/tinyurl.com\/5u4je9p ¶ Seamma goh övtebe dåehkie daan dåehkien veerbh gïerve orreme gaavnedh. Dah intransitijve veerremes gaavnedh. Dåehkie aaj onne, gaektsie veerbh desnie. Vielie veerbh mah leah nemhtie: marngestidh\/marngesidh 'vränga'\/'vränga sig', gævnjastidh\/gævnjasidh 'hänga upp'\/'bli hängande'. 6.2.6. -ht- \/ -Ø- molsedimmie. Daate dåehkie jeatjhlaakan dej jeatjaj muhteste juktie daennie dåehkesne barre dah transitïjve paarrebielieh mej leah væhtah. Intransitijve paarrebieliem ovgoh sïejhme veerbh vååjnoeh. Ij leah dej naan sjïere væhta goh -n- jallh -s-. (112)a. Laara Lars ¶ vïnhtsem båt:ACK våajoehti. sänkatr:3sPRT 'Lars sänkte båten.' b. Vïnhtse båt våajoeji. sjunkaitr:3sPRT 'Båten sjönk.' Daate maam aaj Haspelmath kausatijve molsedimmiem gohtje. Jïjnjebe morfologije lea transitijve paarrebielesne. Læjhkan daesnie mov mïelen mietie dovne intransitijve jïh transitijve veerbe lea seamma roehtseste seerkeme. Ij naan seerkeme paarrebieliej gaskem. Ij leah gænnah naan tjoejemolseme aktene paarrebielesne. Vielie dagkeres vuesiehtimmie veerbh mah båetieh roehtseste syjje. (113)a. Meehte Martin ¶ maahta kunna:3s såaketjem björk:DIM ACK syjjehtidh. böjaitr:INF 'Martin kan böja en liten björk.'[Goltelidh jïh soptsestidh] ¶ Transitijve jarkoestidh jeatja goerkesem aaj åtna mij lea 'förändra'. ¶ b. Rïesestjh blomster soejmetji försiktigt syjjieh böjaitr:3s 'De små blomstren böjer sig försiktigt.'[Saerniestæjja 3] Seamma daesnie, intransitijve paarrebealan lea -Ø- lissiehtamme jïh transitijve paarrebealan -ht-.Akte dåeriesmoere daej veerbigujmie.Ij gåaredh morfologijen mietie daejtie veerbide joekehtidh dejstie syntaktihke sjïekehtamme veerbijste (vuartesjh vielie nueliekapihtelasse 4.1). Seamma vuesiehtimmine goh (114). (114)a. Gaahtoe Katt ¶ aaj också guelieh fisk:PL sæjhta vilja:3s jalhts även om ij inte:3s sijhth vilja:NEG gadtside tass:ACK PL lovvehtidh. blötatr:INF 'Katten vill också ha fisk, även om den inte vill blöta tassarna.' ¶ [Ammes] ¶ b. Daesnie här gujht ¶ PTKL ¶ maahtah kunna:2s åeredh, sova:INF dellie så ih inte:2s daarpesjh behöva:NEG lovvedh,\" bli blötitr:INF kraanna granne jeahta. säga:3s 'Du kan sova här, så behöver du inte bli blöt,\" säger grannen.' ¶ [Goltelidh jih soptsestidh] ¶ Akte jeatja paarre daennie dåehkesne sjilkehtidh\/sjalkedh 'smälta (tr)'\/'smälta (itr)' jeatjaleejnes transitijve veerbe, juktie dan lea aaj e-tjoejemolseme öövre goh gellie jeatja veerbh mah daan raajan buerkiestamme.Jienebh veerbh daennie dåehkesne leah: slaamehtidh\/slaamedh 'fälla'\/'falla ihop' jïh jaskehtidh\/jaskedh 'trösta'\/'bli tröstad'. Mov materiaalesne gaektsie veerbh daennie dåehkesne. 6.3. Morfeemhjïhbigkeme. Övtebe nueliekapihtelisnie libie vuajneme guktie ovmessie maadtoeh gietjieh åådtjeme jïh transitijve jïh intransitijve veerbine sjïdteme. Læjhkan libie barre vuajneme ahte deahpede, men ij guktie. Dam edtjem daesnie buerkiestidh. 6.3.1. Detransitiviseereme. LevinjïhRappaportHovav(1995):ijoekehtimmesne maadthaamoeh transitijve jïh intransitijve haamoeh dejstie seerkeme. Transitijve paarrebielieh maehtieh jienebh objeekth veeljedh goh intransitijve paarrebielieh maehtieh subjeekth veeljedh. Dej mietie dïhte dej vuajnoem nænnoeste. Læjhkan dej joekehtimmie bööremes englaanten gïelese sjeahta. Goh övtebe nueliekapihtelisnie buerkiestamme morfologije vihkeles åarjelsaemien gïelese. Ij seamma englaanten gïelesne gusnie dah göökte veerbehaamoeh seamma plïerine. Joekoen gïerve detranstiviserremeprocessem sjïehtesjidh dagkeres paarrese goh: syjjedh jïh syjjehtidh. Juktie dellie transitijve haamoe (mij Levin jïh Rappaport Hovavi mietie maadthhaamoe) akte vielie morfeeme guadta jïh morfeemesliejhtemen mietie syjjedh lea bigkesovveme. Enn vïerrebe dagkeres paarre goh tjeejehtidh jïh tjaajanidh. Jis tjeejehtidh maadthbaakoe dellie guhkies processe daerpies jis edtja tjaajanidh destie seerkedh. Voestegh tjoevere -ht- sliejhtedh, dan mænngan daerpies -n- lissiehtidh jïh dan mietie aaj tjoejemolsemem utnedh. Seamma geerve jis edtja båastahlïgke darjodh jïh tjeejehtidh seerkedh veerbeste tjaajanidh. 6.3.2. Mov joekehtimmie. Mov mïelen mietie daerpies seamma roehtsem utnedh dovne transitijve jïh intransitijve veerbide. Transitijve jïh intransitijve seerkemen mietie dellie gietjieh leah lissiehtamme, öövre goh Piñón (2001) buerkeste. Læjhkan manne leam seamma haamohkem goh (Levin jïh Rappaport Hovav, 1995) lægan provhkeme, konstantigujmie jïh variaabelegujmie. Guktie dellie morfologijem dejgujmie ektiedidh? Mov joekehtimmesne transitijve gietjieh jïh konstanteSJÏEKaktanieh jïh seamma laakan konstanteSJÆDTAlea intransitijvi gietjiejgujmie, aktene. Veerbi lexikaale semantihke templaate vuesiehtimmesne (115). Dellie leam aaj daam goerkesem lissiehtamme. (115)[ xSJÆDTAAAJMOE Gusnie: SJÆDTA = [-n-, -s-, -Ø-] [ [ xMAAM-DORJE]SJÏEK[ ySJÆDTAAAJMOE] Gusnie: SJÏEK = [-ht-, -d-, -st-, -Ø-] Akte gyhtjelasse jæjhta daan tseegkemistie. Mannasinie ij leah konstantese SJÆDTA gietjieh tjaeliehtamme transitijve templaatesne, seamma goh intransitijve templaatesne? Mov joekehtimmesne barre akten aejkien templaatesne morfologije tjaeliehtimmie jïh konstante aktanamme jïh dïhte bijjemes konstaante mij dellie aktanamme gietjine. Jis göökten aejkien tjaalasovveme dellie v.g. dovne -n- jïh -ht- jallh -s- jïh -st- byöroe transitijvi haamoejgujmie aktanidh. Læjhkan ij dagkerh leah juktie eah haamoeh goh: *bæjjanehtedh, *bæjjanestedh, *bæhkasestedh jïh *soelkenehtedh gååvnesh. Nueliekapihtelisnie 7.2 jienebe buerkestem guktie mov joekehtimmien mietie daah maadtoeh lexikaale semantihken jïh fonologijen ektesne berkieh juktie riejries veerbehaamoeh tseegkedh. 6.4. Konklusjovnh. Daelie gosse lexikaale semantihken vuajnoen tjïrrh dejtie veerbehaamoejde vuartasjamme dellie tjïelke sjïdteme dïhte daerpies ihke kausatijve molsedimmiem guarkedh. Bergsland (1946, 1994) jïh Hasselbrink (1981) barre morfologijen mietie dejtie gïetedamme. Daelie maehtebe ovmessie dåehkieh gietjiejgujmie ektiedidh jïh vuejnedh guktie dej ektievoete. Aktem aatem gaavneme åarjelsaemien kausatijve molsedimmien bïjre. Dah paarrh eejnegen utnieh ovmessie plïereh sinsitnien vuestie. Ij leah goh akte-gih labijle molsedimmie. Muvhtene dah morfologije væhtah transitijve veerbesne jïh muvhtene væhtah intransitijve veerbesne. Leah aaj paarrh gusnie dov transitijve jïh intransitijve veerbh sjïere morfologijem guedtieh. Jalhts semantihken mietie mijjieh tjoerebe dah transitijve veerbide guarkedh goh intransitijveste seerkeme Haspelmath (1993, b. 89), læjhkan barre transitijve morfologijem gaavnebe transitijve haamojne, ij dovne intransitijve jïh lissine transitijve.Dïhte dannasinie barre dïhte bijjemes konstaante mij lea tjaalasovveme. Dejstie veerbehaamojste mah daennie stuhtjesne bæjhkoehtamme maehtebe lïeredh ahte dah gietjieh eah jïjtje transitiviteetem vuj intransitiviteetem guedtieh, vaallh mij gietjide veerbehaamoe åtna transitiviteeteste jallh intransitiviteeteste båata. V.g. rïhpestidh och geehpehtidh maehtieh seamma goerkesem utnedh, læjhkan dej ovmese morfologije væhtah (-ht-\/-st-). Göökte intransitijve veerbh jaskedh jïh soelkenidh mah mahte seamma deahpadimmie buerkiestieh ovmessie morfeemh utnieh (-n- jïh -Ø-). 6.5. Tjåanghkan tjaaleme. Gosse voestes aejkien dejtie haamojde mejtie kausatijve molsedimmesne vuartesje dellie vååjnoeh goh åarjelsaemien gïele maahta ovmessie vuekine dåemiedidh. Maahta ,Haspelmathen teermigujmie, kausatijve, antikausatijve jïh equipolleente molsedimmieh nuhtjedh, men daesnie eensiligkien dejtie gïehtjedamme. Manne vuesiehtimmieh vadteme guktie veerbh mah leah meatan kausatijve molsedimmesne maehtieh ovmessie morfologijem veeljedh jïh lissiehtidh dovne transitijve jïh intransitijve haamojde. Gietjieh mah leah jïjhteme intransitijve paarrebielien leah -njïh -s- (dovne a-tjoejemolseminie jïh tjoejemolsemen namhtah) jïh -Ø-. Manne leam -Øvierhtiedamme gietjine, juktie dïhte maahta tjoejemolsemem buektiehtidh dejtie transitijve paarrebielide. Seamma laakan mijjieh vuajneme guktie dah transitijve paarrebielieh leah aaj maehteme sjïere morfologijem veeljedh goh transitiviteetevæhtah. Dah morfem mah dellie jïjhteme leah -ht-, -Øe3-tjm-, -d-, jïh -st-. Muvhtene haamojne dovne -Øe3-tjm- jïh -ht- meatan.Daej morfeemi distrubusjovne ovmessie dåehkieh darjoeh. Læjhkan fïerhtene paarresne akte roehtse mestie gåabpatjahkh leah seerkeme. Transitijve veerbi lexikaale template stuerebe intransitijve templaateste (akte vielie deahpadimmie). Mijjieh aaj jienebh joekehts transitijvi veerbine gaavneme, v.g. jienebh gietjieh leah dagkeres væhtah. Govhte ovmessie morfologije dåehkieh leah sjïdteme jih dah dåehkieh tjåanghkan 75 veerbhpaarrh dijpieh, mah leah mov materiaalesne. ¶ 7. Eensiligkien gïehtjedimmie guktie morfologije åtnasåvva Minngemes kapihtelisnie dle libie vuartasjamme guktie morfologije dejtie veerbehaamojde vïhtesje sjïere lexikaale semantihke maalli sisnie. Mijjieh libie lïereme njieljie sjïere gietjieh mah transitiviteeten væhta jïh golme intransitiviteeten. Daennie kapihtelisnie edtjebe jienebh veerbide vuartasjidh jïh vuajnoem gemtiedidh. Manne edtjem vuesiehtidh guktie almetjistie almetjasse dah veerbehaamoeh joekehtedtieh. Daatah mah daennie kapihtelisnie jeatjhlaakan kapihtele 6:n muhteste.Daatah desnie öövre digkiedamme saerniestæjjajgujmie, akte jallh vielie leah jeahteme maam dan bïjre tuhtjieh, jallh jïjnje daatah korpusen sisnie (veerbe gellien aejkien åtnasovveme). Daatah daesnie jeatjaleejnes. Daate maam manne govleme saerniestæjjijste gosse iemielaakan soptsestieh, jallh dej öövre voestemes vaestiedasse gosse mov gyhtjelasside vaestiedieh. Daesnie veerbh mah barre akten aejkien korpusen sisnie gaavneme jïh veerbh mah Bergsland jïh Mattsson Magga baakoegærjesne, men ij korpusen sisnie jallh saerniestæjjaj luvnie. Læjhkan gosse dagkeres veerbh, mah barre baakoegærjesne, dellie aaj bæjhkohtem ahte dah destie båetieh. Kapihtelen voestemes nueliekapihtele 7.1 jienebh veerbhpaarrh bæjhkohte. Paarrh mej naan gielhtie mannasinie eah öövre dejnie dåehkine övtebe kapihtelistie sjïehth. Mubpie nueliekapihtele 7.2 orre tjïelkestimmie daej veerbi morfologijese. Kiparskyn lexikaale fonologijem åehpiedahta jïh digkede guktie dïhte daase sjeahta. Gåalmede nueliekapihtele 7.3 jeatjah aamhtesh fonologijesne buerkeste. Fonologije man sjïeke enn jienebh haamoeh naakenh veerbijste. Læjhkan ij morfologijem tsevtsieh. 7.4 konklusjovnh daehtie kapihtelistie vadta jïh 7.5 daam kapihtelem tjåanghkan tjaala. 7.1. Jienebh haamoeh. Övtebe kapihtelisnie vuartasjimh govhte dåehkide gusnie veerbh mah molsedieh. Jalhts dåehkine 75 veerbhpaarrh, læjhkan jienebh paarrh kausatijve molsedimmesne gååvnesieh. Båetiji stuhtji mietie jieniebidie haamojde vuartasjibie mejtie aaj kausatijve molsedimmesne. 7.1.1. Veerbh mej göökte transitijve væhtah. Daesnie paarre, daaroen gïeleste lööneme, men læjhkan kausatijve molsedimmesne tjaakene. Daaroen gïelen lära gellie haamoeh saemien gïelesne åådtjeme. (116)a. Leerh läratr:2s mannem mig tjuvliestidh! kyssas:INF 'Lär mig att kyssas!'[Tjaebpemes låvnadahke] b. Manne jag sijhtem vilja:1s datnem dig leerehtidh läratr:INF tjaebpies vacker guvvieh bild:PL darjodh! göra:INF 'Jag ska lära dig att göra vackra bilder.'[Tjaebpemes låvnadahke] ¶ c. Eah inte:3p vïssjh orka:NEG saemien samiska lïeredh. läraitr:INF 'De orkar inte om att lära sig samiska.' Ij goh vååjnoeh sjïere joekehtse daej göökte transitijve veerbi gaskoeh (116a-b) semantihken mietie.Dïhte guhkebe haamoe barre akte vielie transitijve væhta åådtjeme. Desnie dovne -Ø-, mij e-tjoejemolsemem buektehte, jïh -ht-. Dïhte åenehks haamoe barre -Ø-, maam e-tjoejemolsemem buektehte, åtna. Gåabpatjahkh vååjnoeh goh jeatjah transitijve veerbh kausatijve molsedimmesne. Mijjieh joe övtebe kapihtelisnie vuartasjamme akten haamose geehpe-Øtjm-ht-idh, man lea öövre seamma struktuvre goh leereØtjm-ht-idh. Dej roehtsh gaehpie jïh lïere. Daan tjaalegen mietie manne aaj aktem transitijve haamoem tsööpkedh provhkeme, man seamma tseegkeme goh leeredh. Mohtedh leere-Øtjm-dh, man roehtse lïere jïh tsööpke-Øtjm-dh, man roehtse tsoepke. Dah göökte haamoeh aaj goh transitijve haamoeh gööktene dåehkine övtebe kapihtelisnie. Akte vielie haamosne lïerehtidh gietjie -ht- lea maadtose lissiehtamme. Dïhte haamoe aaj gåarede goh leeredh jïh leerehtidh provhkedh, men gellien aejkien åtnasovveme goh 'undervisa'. Ij leah dïhte dellie aajmoejeatjadimmie. Akte lea vielie veerbhpaarre man lea göökte ovmese transitijve haamoeh.Vuesiehtimmesne (117) dïhte paarre åtnasovveme.Bergslanden jïh Mattsson Maggan baakoegærjesne aaj leerhkedh gååvnese jïh desnie akte dan goerkesijstie 'slå ihjäl'. Dïhte goerkese aajmoejeatjadimmie jïh naa lïhke dah mah vuesiehtimmesne (117). Gosse dam ohtsedamme dellie aktem almetjem gaavneme guhte åejjesne dam åtna. Men gosse korpusisnie ohtsedem dellie daate guhkebe haamoe jæjhta. (117)a. Jupmele Gud ¶ dov din baalte bredvid lea, vara:3s måerie-biejjesne vredesdag:INE gånkide kung:ACK PL leerhkehte, krossa:tr:3s 'Herren är på din högra sida, han krossar kungar på sin vredes dag.' ¶ [Bijbele, Ps 110:5] ¶ b. Åh! åh Gahtjim ramla:3sPRT jïh och dellie då laarhkenim. skada sigitr:1sPRT 'Åh! Jag ramlade och slog mig.'[Saerniestæjja 4 & 8] Dah göökte transitijve haamoeh gåabpatjahkh baakoegærjesne. Manne aaj aktem almetjem gaavneme, guhte leerhkehtidh jeahta, seamma ulmine goh leerhkedh. Eah leah amma gaajhkh veerbhpaarrh mej göökte ovmese transitijve haamoeh. jeenemes paarrine leam barre aktem transitijve jïh aktem intransitijve haamoem gaavneme. Akte dagkeres vuesiehtimmie paarre döömedh jïh doemenidh guktie vuesiehtimmesne (118) provhkeme. ¶ (118)a. Aanta Anders ¶ guksiem kåsa:ACK döömi. tömmatr:3sgPRT 'Anders tömde kåsan.'[Saerniestæjja 9] b. Gaajhkem allt:ACK lea vara:3s jovkeme. dricka:PTCP Klaase glas doemenamme. tömmaitr:PTCP 'Han har druckit allt. Glaset har blivit tomt.' Döömedh öövre goh leeredh, maadtojste doeme jïh lïere seerkeme. Læjhkan im leah manne buektiehtamme naan synonyjme haamoe man lea aaj -ht- *döömehtidh jïh seamma goerkese goh döömedh. Jïh im leah gænnah haamoem *doemehtidh gaavneme, -Øe-tjmnamhtah. Jalhts im manne naan dagkeres haamoem gaavneme, læjhkan ij rovnege jis gie sån akte dejstie haamojste jeahta jallh tjaala. Jeatja veerbe mij naemhtie jienemosth aejkien barre -Øe-tjm- åtna lea murhkedh maam joe gellien aejkien digkiedamme (vuartesjh tabellese (2) jïh vuesiehtimmide (38) jïh (101)). Men aktene sijjesne dellie jeatja haamojne jæjhta. Vuesiehtimmie (119) dïhte. (119)Jis om gie vem akth ett:PL Jupmelen Gud:GEN ¶ teempelem tempel:ACK murhkie, fördärva:3s dellie då Jupmele Gud dam den:ACK murhkehte. fördärva:3s 'Om någon fördärvar Guds tempel, skall Gud fördärva honom.'[Bijbele 1 Kor 3:17] Desnie dovne murhkedh jïh murhkehtidh seamma raajesisnie åtnasovveme.Im daejrieh mannasinie ovmessie haamoeh, men raajese gujht vuesehte gåarede aaj guhkebe haamoem veerbesne murhkedh utnedh. Minngemes daennie stuhtjesne akte vielie paarre man leah göökte ovmessie transitijve haamoeh. Vuesiehtimmesne 120) paarre gusnie transitijve paarrebielie dovne -Øtjm- (e3) jïh -ht- åådtjeme. Göökte transitijve væhtah seamma goh v.g. leerehtidh. Seamma laakan tseegkeme veerbe goh (68). (120)a. dle då edtja skulla:3s satne han:refl dam den:ACK sov sin vimhpelem vimpel:ACK jijtse egen:GEN gåetien kåta:GEN ræhpan öppning:ILL dibrehtidh fästatr:INF 'då ska han fästa flaggan på kåtans öppningshål.'[Don jih daan bijre 2] b. Jårra vända:3s jih och vuajna se:3s tjegriem utter jille högt kraesiej gräs:GEN PL sisnie, i gøøkte två gierkiej sten:GEN PL gaskese mellan:ILL dabranamme. fastnaitr:PTCP 'Han vänder sig och får se utter i det höga gräset, den har fastnat mellan två stenar.'[Saemesth amma! Lierehtimmie 4] ¶ Gåabpatjahkh daaroen gïeleste lööneme, men dah gujht öövre sjïehtesjamme saemien grammatihkese ¶ goh gåarede dejtie gïetedidh goh saemien baakoeh. ¶ Baakoegærjesne manne aktem vielie transitijve haamoem debriehtidh gaavneme, man öövre seamma goerkese goh dibrehtidh. Destie lïerebe, daan paarren roehtse debrie jïh goh dïhte transitijve morfologije åådtje dellie akte jallh göökte transitijve væhtah åådtje. Daate gaajhke dovne tjåanghkan jeahta ahte idiosynkratihke mij gietjide veerben maadtoe aktene. Sïejhme transitijve gietjieh leah -ht-, -d- jïh -Øe-tjm-, men ij mov joekehtimmie maehtieh jiehtedh mij dejstie mij roehtside. 7.1.2. Akta -d- som transitiv och omarkerad itr. Stuhtjesne 6.2.6 leam veerbh buerkiestamme mej transitijve væhta -ht- jïh intransitijve væhta -Ø-, goh daate vuesiehtimmie. (121)a. bovtsh ren:PL dan så varki fort tjaerhvieh, springa:3s sjædtoeh växt:PL slaamehtieh. fällatr:3p 'renarna springer så fort och de springer ner växterna.'[Don jih daan bijre 1] b. Støøremes stor:SUPL gåetie kåta joe redan slaameme, falla ihopitr:PTCP mohte men dimpere-buvrie timmerbod tjåadtjoeminie. stå:GER 'Den största kåtan har redan fallit ihop, men timmerboden står.' ¶ [Saemesth amma! 4] ¶ Vuesiehtimmie (121) (-ht-\/-Ø-)-molsedimmie, men akte vielie haamoe baakoegærjesne. Dïhte slaamedidh man goerkese seamma goh slaamehtidh, daaroen gïelese jarkoestamme 'fälla, slå ned'. Im leah buektiehtamme dam korpusen sisnie gaavnedh, tjoevere gustie båetedh. Jih gosse jienebe ohtsedamme dellie njieljie vielie paarrh mesnie intransitijve veerbe barre -Ø- utnieh jïh transitijve veerbh -d- utnieh. (122)a. gaelpiem kalv:ACK båajtoedidh bli fettr:INF 'få kalven til å bli fet,gjø kalven'[Bergsland, 1994] b. gaelpie kalv båajtoeminie bli fetitr:GER 'kalven blir fet'[Bergsland, 1994] Akte vielie paarre man seamma tseegkeme dah mah roehtseste værhtoe. (123)a. Nimhtie så gieriesvoete kärlek monnen vi två:GEN mielem känsla:ACK gyørte, tvinna:3s syjhtedem vilja:ACK jih och åssjalommesh tanke:PL værhtode. förändratr:3s 'Så tvinnar kärleken vår känsla, den förändrar vår vilja och våra tankar.' ¶ [Gieries laevien gåajkoe fealadidh] ¶ b. Jijnje mycket lea vara:3s daennie den:INE eatnamisnie jord:INE daej den:GEN PL minngemes sen:SUPL aski månad:GEN PL vyrhteme, förändraitr:PTCP jih och fierhten varje:GEN biejjien dag:GEN lea vara:3s jijnje mycket værhtoeminie. förändraitr:GER 'Mycket har de senaste månaderna på jorden förändrats och mycket förändras varje dag.'[Don jih daan bijre 1] Vuesiehtimmesne (64) transitijve våajoehtidh åtnasovveme. Seamma goh slaamehtidh, dïhte aaj synonyjme haamoe gietjine -d- åtna, våajoedidh. Vielie akte paarre gaalvedidh\/gaalvedh 'göra styv'\/'styvna'. 7.1.3. Joekehtsh intransitijve bielesne. Morfeemen -d- gellie åtnoeh. Gosse Bergsland jïh Hasselbrink åarjelsaemien gïelem buerkiestamme, dle dah ovmessie baakoeseerkemi mietie. Manne aaj joekehtsem gaavneme daan morfeemen åtnosne. Leam muvhth intransitijve veerbh gaavneme, mej lea -d- goh aajne intransitijve væhta. Vuesiehtimmesne (113) daan åvtelen jïh vuesiehtimmesne (140) daan vuelelen leam daam veerbem provhkeme, men daesnie gåalmede intransitijve haamoe. (124)Moerh träd:PL vååjnoeh se ut:3p syjjedieh, böjaitr:3p mahte nästan tsoepkenieh. gå av:3p 'Träden ser ut att böja sig, de går nästan av.'[Guktie vearolde daalvege maahta] Manne leam baakoegærjesne gaehpiedidh gaavneme, man goerkese 'öppna sig'.Dan ovagkusatijve åtnoe seamma goh gaahpanidh vuesiehtimmesne (71). Vielie akte baakoe maam manne provhkem lea jeatjadidh mij lea medtie seamma goh dovne vyrhtedh jïh jorkesidh 'förändras'. Jïh gosse aktem saerniestæjjam dan baakoen bïjre gihtjim dellie aaj rontestallim mejtie gåarede jeatjanidh provhkedh. Vaestede mannem jïh jeehti guarka sån, men ij jïjtje dam provhkh. Vielie akte vuesiehtimmie lea jåaskodh maam manne vuesiehtimmesne (125) nuhtjeme. (125)Daajjem deg:ACK tjoeverh måsta:2s daanjedh knåda:INF jih och baajedh låta:INF naan någon tæjmoeh timme:PL jåaskodh. kallnaitr:INF 'Degen måste du knåda och låta kallna några timmar.'[Peehpere-gåetie] Raajese vuesiehtimmesne (125) lea aaj åtnasovveme vuesiehtimmesne (72). Gosse manne aktene jeatjine saerniestæjjine soptsestim daan deahpadimmien bïjre (jueskies sjïdtedh) dellie dïhte jåaskenidh seamma laakan provhki goh jåaskodh. Mov akte vielie vuesiehtimmie (126) gosse intransitijve paarrebielien jienebe goh akte haamoeh. (126)a. Dah de guelieh fisk:PL maehtieh kunna:3p dejtie den:ACK PL viermide nät:ACK PL meeskedh. veckla sammantr:INF 'Fiskarna har trasslat ihop näten.'[Saerniestæjja 4] ¶ b. Dah de viermieh nät:PL maaskeme. veckla sammanitr:PTCP 'Näten har trasslat ihop sig.'[Saerniestæjja 4] Vielie leah haamoeh mah gåaradieh daase gaavnedh. Baakoegærjesne golme vielie haamoeh, maaskenidh, maaskanidh jïh maaskesidh. Daan bijjielisnie, vuesiehtimmesne (116) leeredh\/lïeredh lea paarre mesnie dovne intransitijve jïh transitijve paarrebielieh gööktelïhtsh. Daate paarre mubpie vuesiehtimmie ahte dagkeres paarrh gååvnesieh. Dah intransitijve haamoeh jeatjhlaakan juktie dej barre -Ø-, ij naan tjoejemolseme jïh ij naan vielie morfologije. Tjåanghkan daate vuesehte joekehtse dah dåehkiej sisnie. 7.1.4. Guhkebe haamoeh. Bååstede dellie transitijve haamoeh, jïh dejtie guhkemes transitijve haamojde. Kapihtelisnie 6 leam tjaaleme transitijve veerbi bïjre mej daan struktuvre maadtoe-Ø-e-tjm-ht-. utnieh mah maehtieh lissine -ht- åadtjodh. Stuhtjesne 6.2.2 manne tjaaleme soelkehtidh\/soelkenidh (-ht-\/-n-)-dåehkesne, dïhte gujht saatnan. Tjaakene gujht dennie dåehkesne, gosse dam provhkedh guktie (127). (127)a. Gieries Kära ¶ voelpetje, vän:DIM vaadtsejh! börja gå:2s — Im inte:1s sijhth vilja:NEG vaadtsajidh. börja gå:INF Sijhtem vilja:1s dov din ektine tillsammans årrodh, vara:INF datnem dig soelkehtidh. tröstatr:INF 'Kära vän, börja gå! — Jag vill inte börja gå. Jag vill vara med dig och trösta dig.'[Tjaebpemes låvnadahke] b. Maana barn dellie då soelkene. lugnaitr:3s 'Då lugnar sig barnet.' Manne akten båeries baantese goltelamme, mesnie åarjelsaemien soptsestin, dellie leam lissine aktem haamoem gaavneme. Dam manne vuesiehtæmman (128) bïejeme. (128)aaj också edtji skulla:3sINF soelkehtehtedh. tröstatr:INF 'och den då skulle trösta (honom).'[Tjoejebaante SOFI:sne, Gr1134A] Gïerve dagkarinie baakojne govledh magkeres klusijle dej, mejtie gietjie -htehtedh jallh -dehtedh, dah badth öövre sinsitnien lïhke. Die gosse baakoegærjese vaadtsa dellie dovne soelkehtehtedh jïh soelkedehtedh gaavna. Manne Bijbelisnie jïh aaj gærjesne Tjaangh gåatan vuesiehtimmieh gaavneme gusnie dah haamoeh åtnasovveme. (129)a. Juktie därför Jupmele Gud ¶ jïjtse själv:GEN almetjidie människa:ACK PL soelkehtahta, tröstatr:3s dejtie den:ACK PL vaejvies besvärlig almetjidie människa:ACK PL aarmode. förbarma:3s 'Ty HERREN tröstar sitt folk och förbarmar sig över sina betryckta.' ¶ [Bijbele Jes 49:13] b. Tjietsebe farbror:REL soelkedahta tröstatr:3s jih och jeahta: säga:3s Manne jag edtjem skulla:1s gohtjedidh, kalla:INF dellie då gujht ¶ PTKL ¶ vihth igen båata. komma:3s 'Farbrorn tröstar och säger: Jag ska kalla, då kommer den igen.' ¶ [Tjaangh gåatan] ¶ Vielie veerbhpaarrh leam gaavneme gusnie transitijve öövre guhkies haamoem åtna jïh intransitijve åenehks. Daan åvtelen manne aktem vuesiehtimmiem (122) åtneme gusnie båajtoedidh transitijve paarrebielie. Gosse eensiligkien korpusen sisnie ohtsedamme dellie aaj daam gaavneme. (130)Dan så tjamki hårt leah vara:3p sijhteme vilja:PTCP biepmedh, mata:INF, båajtoedehtedh gödatr:INF guktie så edtjieh skulla:3p varki fort sjidtedh, växa:INF doekemeståaroem försäljningsstorlek:ACK jaksedh, nå:INF 'Så hårt ville de mata och göda så att de ska växa fort och nå försäljningsstorlek,'[Don jih daan bijre 1] Daestie lïerebe unnemes göökte transitijve haamoeh mah maehtieh intransitijven båajtodh paarrebieliem årrodh. Transitijve båajtoedehtedh lissine transitijve væhta -ht- åådtjeme mearan båajtoedidh barre akte væhta -d- åtna. Minngemes daennie stuhtjesne paarre sjïdtedehtedh\/sjïdtedh.Desnie seamma laakan transitijve haamoe guhkies gosse akte vielie -ht- åådtjeme. (131)a. Manne jag gerniem frö:ACK seejim så:1sPRT jïh och Apollose Apollos ¶ dïsse den:ILL tjaetsiem vatten:ACK böökti, bringa:3sPRT Jupmele Gud ¶ jis PTKL ¶ dam det:ACK sjïdtedehti. växatr:3sINF 'Jag planterade, Apollos vattnade, men Gud gav växten.'[Bijbele: 1 Kor 3:6] b. båajtoedehtedh göda:INF guktie så edtjieh skulla:3p varki fort sjidtedh växaitr:INF 'göra så att de ska växa fort'[Don jih daan bijre 1] Mov mïelen mietie fïerhten dagkeres guaktaladtje veerbese lexikonesne göökte sijjieh mah aktem veerbem tjaakene. Dïhte veerbe maahta ovmese haamoeh utnedh ovmese almetji mietie, men ij leah öövre daerpies barre aktem haamoem utnedh, jienemosth hov nimhtie. Jienebh guhkies haamoeh aaj v.g. værhtoedehtedh\/værhtodh 7.1.5. Seamma roehtse, men göökte möönsterh. Stuhtjesne 6.2.5 dellie vuesiehtimmie vedtim mej -st- goh transitiviteetevæhta jïh -s- goh intransitiviteetevæhta. Vuesiehtimmiem maam baakoegærjeste veedtjem lea marngestidh\/marngesidh. Dïhte paarre hov maallen mietie. Roehtseste göökte paarrebieline ovmessie åtnoejgujmie leah seerkeme. Men gosse gïehtelem gihtjedh, jïh korpusen sisnie ohtsedem, im dellie marngesidh gaavnh, ¶ öövre seamma goh jeatja intransitijve veerbh mej -s- væhtine. Men marngestidh gujht aelhkebe gaavnedh. (132)Meehte Martin ¶ maahta kunna:3s muadtam päls:ACK marngestidh. vrängatr:INF 'Martin kan vränga pälsen ut och in.'[Goltelidh jih soptsestidh] Baakoegærjesne marngesidh lea tjïelkestamme. Læjhkan idtjim buektehth saerniestæjjaj luvnie jallh korpusen sisnie daelie. Dam baakoem bovtsi bïjre åtna gosse dah jerrieh jïh bååstede vuelkieh seamma otnjegasse gustie böötin. Gosse manne leam almetjh goerehtalleme, dellie akte munnjien soptsesti jeatja baakoen bïjre. Gåarede dam aaj bovtsi bïjre utnedh. marngehtidh dellie åtnasåvva gosse maam darjodh guktie buektiehtidh krievvien jarreme. (133)a. Margnehtieh vändatr:3p dam den:ACK krievviem. renhjord:ACK 'Vända på renarna.'[Saerniestæjja 4] b. Krievvie Renhjord ¶ marnga vändaitr:3s bååstede. tillbaka 'Renarna vänder tillbaka.'[Saerniestæjja 4] Daate gieltegs, juktie dam paarrem öövre goh marngestidh\/marngesidh lea semantihken mietie baakoegærjesne tjïelkestamme, læjhkan dïhte jeatjine morfologije maallem dïsse åtna, seamma maam stuhtjesne 6.2.6 tjïelkestamme. Marngedh lea baakoegærjesne, men ij öövre tjïelke mejtie dïhte transitijve jallh intransitijve jallh gåabpatjahkh. Marngehtidh öövre orre. Ij goh dïhte baakoegærjesne jïh ij leah gænnah korpusen sisnie. Læjhkan ij rovnege daate, öövre dam möönsterem fulkie maam joe buerkiestamme, dah -s- veerbide vaenie vaenebe åtnasuvvieh. 7.2. Lexikaale fonologije. Daelie gosse haamoeh gaavneme mah eah öövre sjiehtieh dåehkiej mietie, dellie daerpies tjïelkestimmiem gaavnedh maam maahta göökte gietjieh lissiehtidh aktem haamose. Mov vuajnoen mietie dam gåarede lexikaale fonologijesne (Kiparsky, 1982) gaavnedh. Kenstowicz (1994, kap. 5) dam buerkiestamme. Dan ulmie seerkemem tjïelkestidh sïlligujmie maam gohtje cycle (manne dam gåhtjoem daltese). Gellie daltesh eannan maadtoe baakojne sjïdteme. V.g. leerhkedh joe -Ø- jïh tjoejemolsemem åådtjeme. Men læjhkan haamoe leerhkehtidh aaj gååvnese. Seamma laakan dah soelke-haamoeh.Naakenh almetjh jiehtieh soelkehtidh læjhkan jeatjah jiehtieh soelkehtehtedh mij seammaleejnes, men akte vielie morfeeme lissiehtamme.Tjåanghkan daate vuesehte ahte akte vielie daltese dennie transitijve seerkemisnie. Kapihtelisnie 6 manne jïjnjem morfologijem digkiedamme.Desnie mijjieh jïjnjh ovmese væhtah vuajneme mah leah maadtojde lissiehtamme juktie transitiviteetem jallh intransitiviteetem vïhtesjidh. Intransitijven jïh transitijven seamma roehtse åssjalommes maam (Piñón, 2001):n luvhtie leam veedtjeme. Mov joekehtimmien sisnie aaj lexikaale fonologije, mij tjaala dah ovmese morfologijen plïereh. Daate deahpede Piñónen seerkemen mænngan. Gosse joe roehtse jïh lexikaale semantihke templaate aktanadteme. Figuvresne 2, (b. 77) daam Kipaskyn haamohkem buerkeste. Mov joekehtimmesne roehtse lexikaale semantihke templaatine ektiedamme. Gosse dïhte deahpadamme dellie morfologije lea aaj dïsse tjaeliehtamme. Jïh dïhte mij deahpede lexikaale fonologijen haamoehkisnie. Mijjieh daennie kapihtelisnie jïh övtebe kapihtelisnie ovmessie veerbehaamojde vuartasjamme mej vaenie jallh jïjnje morfologije. ¶ Figuvre 2. Lexikaale fonologije ¶ 7.2.1. Voestes daltese. Daennie voestes daltese lexikaale fonologijen haamoehkisnie barre akte gietjie. Dïhte gietjie -Ø- jïh ij leah öövre gieltegs, men gieltegs maam dïhte gietjie muvhten aejkien buektehte, tjoejemolseme. Seamma hov deahpede intransitijve veerbide goh transitijve veerbide, men dah tjoejemolsemh joekehtedtieh. Daesnie gietjieh fonologije sisveginie jïh aaj öövre gåaroes gietjie. Göökte haamoeh mej barre morfologijem åådtjeme voestes daltesisnie leah meeskedh, [maaske-Øe-tjm]-dhjïh dan intransitijve paarrebielie maaskedh, [maaske-Ø-dh, vuesiehtimmesne (126). Gosse voestes daltesen riejries dellie dah haamoeh aaj riejries jïh syntaxen jïh minngielexikaalen dajvide tjaengieh. 7.2.2. Mubpien daltese. Daennie mubpien daltesisnie leah jienebh gietjieh. Daej gietjiej aaj fonologije sisvege. Intransitijve gietjieh daennie daltesisnie leah -n-, -s- jïh -d-. Transitijve gietjieh leah -ht-, -d- jïh -st-. Veerbh mah voestes daltesen tjïrrh båeteme daam daltesem jeksieh. Eah gaajhkh åadtjoeh vielie morfologijem daennie daltesisnie, v.g. dah veerbh mejtie bijjielisnie leam moeneme, maaskedh jïh meeskedh, barre tjïrrehtieh. Men jeatjah goh v.g.[[haarja-Øa-tjm]-n]-idh jïh [[heerje-Øe3-tjm]-ht-idh morfologijem daesnie åådtjeme. Daesnie aaj haamoeh goh [[tjoelme-Ø-st-idh jïh [[tjoelme-Ø-s]-idh. 7.2.3. Gåalmede daltese. Daennie daltesisnie barre akte gietjiem transitijve gaavnebe jïh dïhte barre transitijve veerbide lea lissiehtamme. [[[soelke-Ø-d-eht-edh jïh [[[buerie-Ød-eht-edh. 7.2.4. Nealjede daltese. Daennie daltesisnie syjjehtimmie. Ij goh daate tjaalege syjjehtimmiem gïetedh. Læjhkan sån dåeriesmoerh daesnie syjjehtimmien, syntaxen jïh fonologijem daesnie ektiedidh. 7.3. Joekehtsh fonologijesne. Ij leah barre morfeemi distribusjovne mah synonyjme haamoeh joekehtehtieh kausatijve molsedimmesne. Maadtoej vokaalh maehtieh aaj joekehtadtedh. Naakeni almetji mietie dah haamoeh jeatjaleejnes, enn maam baakoegærjesne tjåådtje. Kapihtelisnie 6 manne morfologije dåehkieh digkiedamme. Dellie gosse veerbi vaeniehtidh jïh vaananidh distribusjovnem digkiedim, dellie akte vuesiehtimmiem nuhtjim gosse aaj akte haamoe mij veerben bijjiedidh bealesne. Voestegh dellie veerbese bijjiedidh vuartasjibie, gosse provhkeme öövre guktie baakoegærjesne tjåådtje. Jïh dellie, goh (134b) dellie seamma raajesh goh vuesiehtimmesne (96a). (134)a. Jijnjesh många hov ¶ PTKL ¶ libie vara:1pPRT vyøhkesa[d]teminie hjälpas åt:GER gielem språk:ACK bijjiedidh. höjatr:INF 'Vi är många som håller på att hjälpas åt att höja språket.'[Don jih daan bijre ¶ 3] Eah leah infinitijvegietjieh -dh, -edh jïh -idh lissiehtamme lexikaale fonologijesne.Dannasinie dah ¶ lexikaali daltesi [daltese] ålkoelisnie ¶ b. Ektesne tillsammans dan den:GEN sjieken anledning:GEN mietie med edtjieh skulla:3s bäjjoehtidh höjatr:INF dam den:ACK beetnehvierhtiem, resurs:ACK 'Tillsammans av den anledningen ska de höja resurserna,' ¶ [ http:\/\/tinyurl.com\/3q44n95 ¶ Ij leah barre transitijve paarrebielie mij roehtseste bijjie seerkeme, guhte ovmessie plïerh åtna.Intransitijve paarrebielie gujht aaj fonologijesne molsede.Tabeellesne 1 leam bæjhkoehtamme maam Bergsland tjaaleme, jïh dan lea paarre bijjiedidh\/bæjjanidh. Men goh manne aadtjen buerkiestamme dan transitijve plïere gujht jeatjaleejnes maahta sjïdtedh, men aaj intransitijve maahta. (135)Daesnie här orre ny boelvh generation:pl byjjenieh växaitr 'Här växer nya generationer upp' ¶ [ http:\/\/tinyurl.com\/5vfanwm ¶ Daate veerbe gujht aaj roehtseste bijjie båata, men dan goerkese sjïere jïh gaertjies. Goerkese gujht gaertjebe sjïdteme lexikaliseeremeprocessen mietie, juktie dïhte barre almetji (kaanne juvri) bïjre mah bæjjese sjidtieh, maanabaelien tjïrrh jïh geervine sjidtieh, dellie byjjenamme. Ektesne bæjjoehtidh jïh byjjenidh leah akte paarre jïh dej maadtoe bæjjoe. Akte lea vielie veerbe man synonyjme haamoeh övtiedidh. Vuesiehtæmman (136) raajesem vuesiehtimmeste (95) guelmiedamme. Veerben övtiedidh muhteste, göökte ovmessie vokaalh veerbi aalkovisnie. Tjoejh ö jïh e aajne tjoejh baakojne joekehtehtieh. Övtiedidh lea sjïere, juktie ij goh tjoejemolsemetabeelem (Bergsland, 1994, 32) dåeredh gænnah. Ij goh naan sijjie gusnie barre akte ö desnie. Barre baakoeh mej leah övtie goh maadtoe mah naemhtie. (136)Mijjieh vi sïjhtebe vilja:1PL dam det:ACK saemien samiska gïelem språk:ACK evtiedidh. utvecklatr:INF 'Vi vill utveckla det samiska språket.' Ij leah gaajhkh daah joekehtadtemh naan dåeriesmoere dan ellies joekehtæmman, juktie daate joekehtse stuerebe goh barre veerbi mietie mah molsedieh, daate abpe dan åarjelsaemien fonologijesne. V.g. åvtelen leam båtnanidh jïh batnanidh digkiedamme. Men ij leah barre dej baakoej mietie gusnie a jïh å molsedieh. Adveerbe ålvoes varianth aaj åtna. Göökte dejstie vuesiehtimmesne (137). (137)a. Måarhta Måarhta ¶ satnem hon:ACK lyjhki gilla:3sPRT juktie därför ålvas väldigt murreds trevlig jih och gïemhpes. snäll ¶ 'Måarhta tyckte om henne för hon var väldigt trevlig och snäll.' ¶ [Jårremeskuvlesne] ¶ b. Gielen språk:GEN lin vara:3pINF gaajh väldigt garre hård:PL konsonaanth konsonant:PL jih och alvas förfärligt ruvhteligs underligt govli. höras:3sPRT 'Språket hade väldigt hårda konsonanter och lät väldigt underligt.' ¶ [Raahkele-Piere] ¶ Jïh gosse jåarhka dellie ee jïh öö maehtieh aaj molsedidh v.g. aktene baakosne goh öövre mij muvhtene eevre. Seamma deahpede veerbigujmie åeniedidh jih åananidh. Naakenh jiehtieh ueniedidh jïh uananidh. Men seamma almetjh mah nimhtie dejtie göökte veerbide jiehtieh eah gåetie jiehtieh vaallah guetie. Ij gænnah daesnie joekehtse baare veerbine, vaallah sïejhme abpe gïelesne. Vuesiehtimmesne (120) leam dibrehtidh jïh debriehtidh moeneme. Men akte vielie gåalmede transitijve haamoem aaj gaavneme. Akten saerniestæjjan mietie veerbe lea dibriehtidh. (138)a. Edtjem skulla:1s dam den:ACK viedtjese vägg:ILL dibriehtidh? fästatr:INF 'Jag ska fästa den på väggen.'[Saerniestæjja 9] debriehtidh jïh dibriehtidh ovmessie roehtsh utnieh, men dibrehtidh maahta saaht mestie dejstie göökte roehtsijste båetedh.Baakoegærjesne jienebh haamoeh seamma maadtoste. Dah buerkiestieh mahte seamma goerkesh. Akte dejstie lea debreldehtedh, mij aaj korpusen sisnie åtnasovveme. Daate joekehtse dejnie haamoejne debrie jïh dibrie sïejhme saemien gïelesne. Vuesiehtimmie (139) seamma joekehtsem vuesehte aktene jeatja baakosne. (139)a. Nemhtie så munnjien jag:ILL jiehtieh. säga:3s 'Så säger de till mig.' b. Ij inte:3s goh ¶ PTKL ¶ nimhtie! så 'Inte så där!' Daate joekehtse aaj vuesiehtimmesne (90) jijhteme. Vielie joekehtsem gaavneme aktene jeatja veerbesne man leah gellie plïerh. Leam joe vuesiehtamme soelkehtidh akte transitijve veerbehaamoe. Men synonyjme haamoeh aaj dïsse gååvnesieh. Akte dejstie söölkehtidh. Men dan tjïelkestimmie ahte voestegh lea -Øe-tjm- lissiehtamme dïsse jïh dan mænngan -ht-. Akte vielie haamoe, akten saerniestæjjan mietie suelkiehtidh. Dïhte amma fonologije joekehtse. sueleds jïh soelegs leah ¶ Barre baakoegærjesne, im leah jeatjene lehkesne gaavneme. ¶ vuesiehtimmieh daan joekehtsen jeatja baakojne. Kapihtelisnie 6 dellie syjjehtidh\/syjjedh åtnasovveme, (113). Men dan paarren aaj fonologije haamoeh mah synonyjme. (140)a. Manne jag aaj också maahtam kunna:1s såaketjh björk:DIM PL sojjehtidh. böjatr:INF 'Jag kan också böja små träd.' b. Dellie då dah de såaketjh träd:DIM PL biegkesne vind:INE sujjieh. böjaitr:3p 'Då böjer sig de små träden i vinden.' Ij leah daej haamoej gaskoeh stuerebe joekehtse goh voestes vokaale o jallh y. Akte lea substantijve man göökte ovmese haamoeh syjje jïh sojje 'böj'. Juste daate vååjnoe goh smaaregi mietie, juktie barre Maajhjaevresne-Aarbortesne gusnie haamoeh syjje:ste gaavneme. 7.4. Konklusjovnh. Vielie veerbh kausatijve molsedimmesne dejstie mejtie leam åtneme kapihtelisnie 6. Eah leah dah seamma jïjnjh veerbh men læjhkan daerpies dejtie aaj joekehtidh kausatijve molsedæjjine. Jalhts dej morfologije ånnetji jeatjhlaakan gosse paarride vuartesje, læjhkan hijven gåarede dejtie Kiparskyn lexikaale fonologije haamoehkinie. Synonyjme haamoeh goh dibrehtidh, debriehtidh jïh dibriehtidh jallh maaskedh, maaskenidh jïh maaskesidh vuesiehtieh ahte akte transitijve\/intransitijve væhta nuekies, mejstie juste daate roehtse veeljeme idiosynkratihke jïh maahta joekehtidh almetjijstie almetjasse. Ij leah daate rovnege gænnah. Seammaleejnes joekehtsh jeatjene dajvene saemien morfologijesne. Dïhte veerbehaamoej syjjehtimmie dillietïjjesne. Dovne vuejniejim jïh vööjnim leah åtnosne daaletje saemien gïelesne.Dellie dïhte voestes haamoe guhkebe, tjoejemolsemen namhtah jïh dïhte mubpie åeniehkåbpoe, men etjoejemolsemem åtna. Sïejhmemes transitijve væhtah, leah -Øe3-tjm- jïh -ht-, dah göökte gellien aejkien aktanamme. Sïejhmemes intransitijve væhta -n-. Ennje -s- åtnasovveme intransitijve væhtine, men gaarveneminie. Ij goh vååjnoeh goh produktijve jïh daamtaj -n- dan sæjjan tjaangeme. Naan haamoeh aaj barre -Ø- intransitijve væhtine, men læjhkan aaj synonyjme haamoeh mej leah -n-. 7.5. Kapihtelem tjåanghkan tjaaleme. Daennie kapihtelisnie mijjieh vuartasjamme dejtie haamojde mej leah jeatjah morfologije plïere dehtie haamojste mejtie kapihtelisnie 6 gaavneme. Dellie jienebh haamoeh jijhteme jïh daerpies sjïdteme gaajhkide dejtie dellie tjïelkestidh. Gosse eensebe gïehtjedamme dejtie haamojde mesnie göökte transitijve akte orre dåehkie transitijvi veerbigujmie jïjhteme. Desnie veerbh mej leah njieljie lïhtsh. Paul Kirparskyn lexikaale semantihke haamohke sjïehteles orreme ihke dejtie gietjide tjïelkestidh. Uvtemes dellie dan koncepte daltesigujmie maam provhkeme. Daerpies dejtie gietjide joekehtidh jïh gietjide dejtie roehtside ovmessie daltesinie lissiehtidh. Gaajhkide dejtie gietjide mejtie libie gaavneme veerbehaamojne leah transitijve væhtaj jallh intransitijve væhtah. Men öövre idiosynkratihke mij dejstie roehtside lea lissiehtamme. Naakenh roehtside morfeemh leah lissiehtamme göökte daltesinie.Jeatjah haamoeh barre voestes daltesisne doeme gietjiem åådtjeme.Enn tjïelkebe daesnie sjïdteme ij leah vihkeles mij dejstie morfologije væhtijste lea aktene sjïere haamosne, vaallah ahte gellie ovmessie gietjieh maehtieh transitiviteeten\/intransitiviteeten væhtah årrodh. Kapihtelen minngielisnie libie vuajneme gellie ovmessie haamoeh akten haamoste gåarede åarjelsaemien sïejhme fonologijine buerkiestidh. Seamma laakan goh ovmessie åarjelsaemien baakoeh maehtieh joekehts fonologije plïereh utnedh dah veerbh mah molsedieh seamma laakan dååsverieh. Daah joekehtsh leah dovne smaaregistie smaaregasse jïh almetjijstie almetjasse. ¶ 8. Gaajhkem tjåanghkan tjaaleme Daennie tjaalegisnie manne ovagkusativiteetem åarjelsaemien gïelesne gïehtjedamme. Dam leam dorjeme uvtemes tjïrrh kausatijve molsedimmiem gïehtjedidh, akte ovagkusatijve diagnostihke. Veerbh mah molsedieh leah paarrh juktie dej ovmessie morfologije plïerh. Akte dejstie transitijve jïh mubpie intransitijve, dïhte intransitijve paarrebielie eejnegen agenten namhtah jïh dannasinie ovagkusatijve. Aalkovisnie leam bæjhkoehtamme mah dotkijidie vihkeles orreme daan tjaalegasse jïh dej teorijh buerkiestamme. Golme dotkijh mah jeatjaj gïele bïjre saemien gïeleste tjaaleme. Levin jïh Rappaport Hovav (1995) eensilaakan ovagkusativiteetem englaanten gïelesne gïehtjedamme jïh tjïelkestimmiem vadteme guktie transitijve jïh intransitijve veerbi ektievoete. Haspelmath (1993) lea 31 kausatijve\/inkoatijve veerbhpaarrh 21 gïeline gïehtjedamme. Dïhte tjïelkeste ovmese leksikaale molsedimmieh transitiviteeten jïh intransitiviteeten gaskem veerbi luvnie. Ovmese dåehkieh morfologije væhtaj mietie tseegkie. Piñón (2001) gemtebe vuajnoem kausatijve-inkoatijve\/inkoatijve molsedæmman beaja, dïhte sæjhta seamma maadtoem utnedh gaajhkide haamojde molsedimmesne mah leah morfologije laevieh. Manne leam dan vuajnoem nuhtjeme jïh rïjteme daan mov tjaalegasse, men im manne maadtoe provhkh vaallah roehtse. Dan mænngan leam buerkiestamme maam Bergsland (1994), Hasselbrink (1981) jïh Stenfjell (2008) daej veerbhpaarri bïjre tjaelieh. Stenfjell (2008) lea voestes guhte kausatijvem göökte dåehkine juaka, gåabpatjahkide dåehkide daan tjaalegasse vihkeles, men jienebe lexikaale kausatijven bïjre tjaaleme. Jarreme leam dan mænngan jeatja gïelide jïh vuesiehtimmieh dejstie veedtjeme. Tjïelke lea sjïdteme daate molsedimmie sïejhme gellie gïeline, aaj dagkarinie mah slïekte åarjelsaemien gïeline. Tjirkeme leam Stenfjellen juekeme syntaktihke jïh lexikaale kausatijvine. Jïh gosse nimhtie, ahte sjïere overgatijve jïh ovagkusatijve veerbh vihkeles kausativiteetese dellie gïehtjedem mejtie jeatjah stuhtjh syntaxeste aaj daejtie göökte intransitijve dåehkide joekehth.Kausativiteteeten (kausatijve molsedimmien jïh syntaktihke kausatijven) bielesne manne golme vielie diagnostihkh moeneme, mah aaj dejtie joekehtieh. Akte dejstie resultatijve konstruksjovnh, mah aaj maehtieh ovagkusatijvh jïh overgatijvh joekehtidh. Ij leah seamma aelhkie orreme DOR (Direct Object Restriction) åarjelsaemien baakoeöörnegen gaavhtan, men im leah resultatijve ovackusaijvigujmie gaavneme. Vielie agentijve pryövoe sjïekehtieh ovagkusatijve veerbh ovgrammatihkine sjïdtedh sjïere syntaktihke byjreskisnie. Mov minngemes pryövoe lea progressijve haamoe maam ovmese goerkesh åådtje aajmoejeatjadimmijgujmie jïh agentijve veerbigujmie. Manne daejtie vuekide moeneme, men daerpies jienebe daan aamhtesen bïjre dotkedh. Dellie manne dåeriesmoerem gaertjiedamme jïh barre kausatijve molsedæmman vuartasjamme, semantihke aalkovinie. Dan mietie govhte sjïere dåehkieh gaavnem mesnie gaajhkh mov veerbh tjaakanieh. Vïjhte dejstie eah öövre seamma, men seammaleejnes goh dåehkieh (Levin jïh Rappaport Hovav, 1995):i luvnie. Men mov naakenh veerbh mah leah jïjhteme, gååvnesimmie jïh haajpanimmie-dåehkesne. Veerbh mah Levin jïh Rappaport Hovav jiehtiejægan eah gåessie molsedh. Vuesiehtimmieh naakeni gïelijste vedtiejægan. Sjïere maallh semantihken mietie jïh veerbide mejtie molsestieh leam semantihken mietie tjïelkestamme. Dåehkieh mesnie kausatijve molsedimmieh leah, murhkeme, mierie, tjåanghkan\/bårrede, fysiske aajmoe jïh abstrakte aajmoe jïh dej lissine aaj gååvnesimmie, jijhteme jïh haajpanimmie mij barre onne dåehkie. Jïh dan mænngan tjaalegen minngemes stuhtjesne morfologijese vuartasjamme. Dåehkine aaj morfologijen mietie gåaradieh juakedh, men eah seamma dåehkieh sjidtieh goh dah semantihke dåehkieh. Destie båata ahte ij leah sjïere morfeemh mah sjïere semantihkem guedtieh. Morfologijen mietie voestegh govhte dåehkieh tseegkem. Dah dåehkieh maehtieh mahte gaajhkh mov veerbh tjeekehtidh. Transitijve dåehkiej gietjieh -ht-, -Ø- (muvhtene e-tjoejemolseminie), -d- jïh -st-. Intransitijve dåehkiej giehtjieh -n-, -s- jïh -Ø-. Dah voestes gööktine dovne a-tjoejemolseminie jïh dan namhtah. Gosse dan gellie ovmese gietjieh veerbine gaavna, tjïelke sjædta ij gåaredh sjïere åtnoem akten geatjan vedtedh. Men dah ovmessie giehtjieh maehtieh akte jïh seamma åtnoem vïhtesjidh. Jalhts jeenemes veerbhpaarrh mov materiaalesne govhte dåehkine tjaakanieh morfologijen mietie, læjhkan jienebh paarrh mah eah öövre sjïehth gan. Naakeni veerbi leah synonyjmh, seamma roehtseste njïeljie jallh jienebh haamoeh. V.g. akte intransitijve haamoe -s- åtna jïh mubpie haamoe -n- åtna. Daate vielie vuesiehtamme ij gåaredh semantihke goerkesem akten geatjan vedtedh. Jallh naakenh paarrine dovne transitijve -ht- jïh transitijve -d- seamma roehtsese lissiehtamme. Jïh naakenh transitijve veerbi guhkebe haamoeh, goh dovne -d- jallh -ht- jïh dan mænngan -ht- åådtjeme. Manne leam dellie gaajhkide daejtie gietjide tjöönghkeme jïh Kiparsky (1982):n haamoehkinie dejtie tjïelkestamme.Dennie haamoehkisnie gietjieh leah ovmessie daltesinie lissiehtamme. Doemes gietjieh voestes daltesinie, roehtsen lïhkemes, lissiehtamme jïh -ht- lea aajne gåalmede daltesinie lissiehtamme barre transitijve haamojde lissiehtamme. Dellie guhkebe haamoeh mej leah njieljie lïhtsh sjædta. Tjåanghkan daate tjaalege vuesehte daerpies syntaxem, morfologijem jïh semantihkem ektiedidh juktie buerebe laakan guarkedh guktie seerkemegietjieh roehtside lissiehtamme. ¶ Iktedimmie ¶ Funksjonelle morfologije haastadihks munnjien orreme mubpiengïelen soptsestæjjine. Lohkehtæjjine leam vueptiestamme learohkh aaj seamma haestemh vuesehteminie gosse funksjonelle morfologijem lierieh jïh utnieh. Daennie mastereksamenetjaalegisnie gihtjem mejtie Bottleneckhypotese, Slabakova:n (2016) mietie, daejtie haestiemidie vaestede mubpiengïelen lohkehtimmesne, gosse saemien veljie morfologije mohte daaroen goh voestesgïele. Daennie tjaalegisnie sïjhtem vuartasjidh guktie mubpiengïelen soptsestæjjah objeektem mïerhkesjieh jïh guktie verbaalem subjeekten mietie sojjehtieh. Bottleneckhypotese gihtjie mah aelhkie mubpiengïelen lohkehtimmesne jïh mah geerve. Dan gaavhtan gihtjem mejtie aelhkemes subjeekte-verbaale kongruensem darjodh jallh objeektem mïerhkesjidh. ¶ Manne goerehtimmiem dorjeme, guktie pryövem vaastoeh dïsse åadtjodh. Manne mubpiengïelen soptsestæjjah nöörjen jïh sveerjen raedtesne gihtjeme. Dej illeldahkh leah referansedåehkien illeldahki vööste viertiestamme. Referansedåehkesne feadtagïelen soptsestæjjah, gïeh aaj aerpiegïelen soptsestæjjah. Dan gaavhtan vaenie åarjelsaemien soptsestæjjah jïh vaenie åarjelsaemien learohkh skuvline, dle vaenie goerehtimmielïhtsegh aaj sjïdti mov goerehtæmman. Læjhkan goerehtimmien illeldahkh Bottleneckhypotesem dåarjelieh. Stuerebh haestemh lohkehtimmesne jijhtieh gusnie voestesgïele jïh mubpiengïele joekehtedtieh duhtie mubpeste. Vaenebh haestemh jijhtieh gosse vaenie joekehtassh gïeli gaskem. Slabakova (2016) jeahta dle vihkeles dejtie haestiemidie mubpiengïelen lohkehtimmesne gaavnedh, jïh Slabakova juvnehte mijjieh tjiehtebe dej haestemigujmie skuvlesne barkedh jeanatjommes tïjjen. ¶ Goerehtimmiedåehkiej gaskemedtien illeldahkh vuesiehtieh haastadihks objeektem mïerhkesjidh, destie ij gååvnesh daaroengïelesne. Ij badth goerehtimmiedåehkide haastadihks nominatijvem utnedh, dan gaavhtan mahte seammalaakan gåabpaginie gïeline nominatijvem utnedh. Ij leah seamma kreajnas mejtie aelhkebe verbh subjeekti mietie sojjehtidh goh objeekth mïerhkesjidh, jalhts nemhtie aaj muvhtene våajnoes. Montrul (2016) aaj dam illeldahkem dåarjele gosse aerpiegïelen veljie morfologije jïh mubpiengïelen, goh jienebelåhkoegïele, dle vaenie funksjonelle morfologije. Montrul aerpiegïelen soptsestæjjaj haestemh iktedamme, jïh jeahta dle geervebe dam nominaale morfologijem haalvedh enn verbaale morfologijem. Daate goerehtimmie vuesehte referansedåehkie, åarjelsaemien aerpiegïelen soptsestæjjajgujmie, ij badth seamma illeldahkh vuesiehtieh goh jeatjah aerpiegïelen soptsestæjjah veartanisnie. Daan goerehtimmien referansedåehkien illeldahkh feadtagïelen daltesisnie. Daate murreds, kaanna dan åvteste saemien gïele båatsose veadtaldihkie jïh båatsoe vihkeles mijjen jieliemisnie jïh kultuvresne. Men im leah daan bïjre goerehtamme. ¶ 1. Aalkoe ¶ Goh mubpiengïelen soptsestæjja jïh lohkehtæjjine maahtam nænnoestidh saemiengïelen funksjonelle morfologije lea haastadihks lïeredh. Saemien jïh daaroen ovmessie gïeledåehkine, jïh destie aaj stoere joekehtassh dej gaskem. Daennie tjaalegisnie sïjhtem vuartasjidh guktie mubpiengïelen learohkh (daehtie raajeste: G2-lïerijh) direkte objeektem mïerhkesjieh jïh guktie subjeekte-verbaale kongruensem haalvah. ¶ Slabakova (2016) jeahta dïhte mij geerve G2-lïerijidie Bottleneck-hypotesen mietie lïeredh, dle joekehtassem voestes jïh mubpie gïeli (daehtie raajeste: G1- jïh G2-gïeli) funksjonelle morfologijen gaskem. Gosse stoerre joekehtassh gïeli gaskem, dellie vïerrebe dam funksjonelle morfologijem aaj haalvedh. Vuesiehtimmien gaavhtan: ¶ (1) Manne gærja-m lohk-i-m. ¶ Ij leah funksjonelle morfemh gååvnesh goh objeekten –m jïh verbaalen –m daaroen gïelesne, dan åvteste aarvadallem daate haastadihks G2-lïerijidie. ¶ Saemien gïelh unnebelåhkoegïelh Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne. Åarjelsaemien akte dejstie luhkie saemien gïelijste, jïh åarjelsaemien nöörjen jïh sveerjen raedtesne. Noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien offisielle gïelh Nöörjesne. Læjhkan barkoes åarjelsaemien nænnoestidh jïh evtiedidh gosse vaenie soptsestæjjah, vaenie gïeleldh faaleldahkh åajvaladtjijste jïh meedijijstie, vaenie barkoesijjieh gusnie åarjelsaemien jienebelåhkoegïele, jïh jeenemes learohkh barre saemien goh mubpiengïelem luhkieh. Båatsoe dïhte vihkielommes jieleme åarjelsaemide dovne aerebe jïh daelie, jïh aaj dïhte vihkielommes gïelesijjie orreme. Daan biejjien dovne maanagïerte jïh skuvle aaj vihkeles sijjieh sjïdteme åarjelsaemien lïeredh. ¶ Learoesoejkesje saemien mubpiengïeline (Learoesoejkesje, Saemiedigkie, 2013) naemhtie dam åejvie-ulmiem saemien gïeline buerkeste: «Ulmie lea saemien gïelem vaarjelidh, nænnoestehtedh jïh vijriesåbpoe evtiedidh goh akte ållesth govlesadtemevierhtie rïjhkeraasti dåaresth.» Vijriebasse: «Faage saemien mubpiengïeline edtja nöörjen faagine ektine våaromem bïejedh guktie learohkh sijjen funksjovnelle guektiengïelevoetem evtiedieh, jïh viehkiehtidh guktie fïereguhte learohke daajroeh, skraejriem jïh jearsoesvoetem åådtje saemien govlesadtemegïeline veeljedh.» ¶ Daennie tjaalegisnie sïjhtem goerehtidh guktie G2-lïerijh funksjonelle morfologijem vejtiestamme. Learoesoejkesje saemien goh mubpiengïele (Learoesoejkesje, Saemiedigkie, 2013) naemhtie buerkeste guktie lohkehtimmien ulmieh funksjonelle morfologijese jis: ¶ «jeereldihkie vaerbe- jïh nomensojjehtimmieh nuhtjedh, jïh dah vihkielommes njoelkedassh raajesebigkemisnie» (6. daltesen mænngan) ¶ «aktine funksjonelle baakoeveahkine jïh hijven gïeleåtnojne soptsestidh, jïh vihkeles krïevenassh gïelehammoen bïjre haalvedh» (9. daltesen mænngan) ¶ «sjïehteles terminologijem nuhtjedh juktie gïelen hammoem jïh sisvegem buerkiestidh» (9. daltesen mænngan) ¶ Slabakovan (2016) mietie dïhte mij vihkielommes G2-lohkehtimmesne dle gïelen baakoeh jïh dam funksjonelle leksikovnem G2-gïelesne lïeredh. Jeenemes dehtie grammatiske goerkesimmeste lea desnie. Dan gaavhtan vïenhtem dle daerpies jïh hijven dïhte learoesoejkesje aaj tjaatseste funksjonelle morfologije lea vihkeles lïeredh skuvlesne. ¶ Båetije boelhkesne sïjhtem saarnodh guktie leam tjaalegem tseegkeme jïh dan mænngan sïjhtem mov hypotesem jïh hypotesen vïjhte gyhtjelassh åehpiedehtedh. ¶ Tjaalegen tseegkeme ¶ Voestes boelhkesne sïjhtem goerehtimmien hypotesem jïh goerehtimmien vïjhte gyhtjelassh vuesiehtidh. Mubpene boelhkesne sïjhtem tjaalegen duekiem, dej gïeli saemien jïh daaroen joekehtassh jïh teorijen våaromem buerkiestidh jïh lissine guktie G2-lïerije funksjonelle morfologijem mubpene gïeline vejteste. Dan mænngan gåalmadinie boelhkesne, galkem goerehtimmien vuekien bïjre tjaeledh, gïeh meatan jïh guktie leam goerehtimmiem tjïrrehtamme. Njealjadinie boelhkesne dle maerele dah goerehtimmien illeldahkh, dovne sosiolingvistiske jïh saemiengïelen illeldahkh vuesiehtidh, jïh minngemes dennie vïjhtedinie boelhkesne sïjhtem digkiedidh mejtie goerehtimmien hypotese lea teorijen jïh G2-dotkemen mietie. ¶ 1.1. Hypotese jïh goerehtimmien gyhtjelassh ¶ Daennie goerehtimmesne galkem goerehtidh mah vaastoeh Bottleneck-hypotese vadta objeektemïerhkesjimmien jïh subjeekte-verbaale kongruensen bïjre gosse G1-gïele daaroen jïh G2-gïele åarjelsaemien. Bottleneck-hypotesen mietie im aarvadallh dah G2-lïerijh gelkieh G1-daltesem jaksedh. Aarvadallem aaj dah G2-lïerijh mah guhkiem saemien gïelem lohkeme buerebh dam morfologijem haalvah enn dah G2-lïerijh mah åeniehkåbpoe lohkeme. Im badth vïenhth G2-lïerijh buerebh jallh seamma illeldahkh åadtjoeh referansedåehkeste. Thornton jïh Wexler:n (1999) mietie geerve G1-soptsestæjjah medtie 90-99% haalvah gosse grammatiske goerehtimmieh vaestiedieh. Sveeki dah 100% buektiehtieh, dan åvteste eah leah voerpehke abpe tïjjem mearan vaestedeminie. Jis goerehtimmien gyhtjelassh aaj nåake tjïertestamme, dellie G1-soptsestæjjah tjiehtieh assjadalledh jïh toelhkestidh, badth dellie sïejhme dah buerebh goh 60% jïh bijjelen vaestiedieh. Vijriebasse Bottleneck-hypotesen mietie vïenhtem G2-lïerijh buerielaakan subjeekten nominatijvekasusem haalvah (lïhke 100%), dan gaavhtan G1-gïelen jïh G2-gïelen subjeekth seamma kasusinie, nominatijve, finidte raajesinie. ¶ Daennie tjaalegisnie galkem goerehtidh mejtie Bottleneck-hypotese vaastoeh mijjide vadta daejtie gyhtjelasside: ¶ Mejtie G2-lïerijh objeekti kasush eensilaakan haalvah ¶ Mejtie G2-lïerijh verbh subjeekti mietie sojjehtieh (subjeekte – verbaale kongruense) ¶ Mejtie aelhkebe verbh subjeekti mietie sojjehtidh enn objeekth mïerhkesjidh ¶ Mejtie daaroengïele saemiengïelem tsavtsa, gusnie dah gïeli funksjonelle morfologije joekehtedtieh duhtie mubpeste ¶ Guktie dah illeldahkh daehtie tjaalegistie aevhkine sjidtieh G2-åarjelsaemien lohkehtimmesne ¶ Åarjelsaemien gïele lea akte dejstie luhkie saemiengïelijste Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne. Åarjelsaemien aalkoealmetji gïele jïh feadtagïele dovne Nöörjesne jïh Sveerjesne. Saemien gïelh unnebelåhkoegïelh sijjen dajvine, jïh destie Montrulen (2016) mietie aaj aerpiegïelh. Åarjelsaemien gïele ij gusnie gih jienebelåhkoegïele, dan gaavhtan gïele aaj geerve tsiehkine. ¶ Daaroen gïele lea nöörjen jïh svïenske gïele. ¶ Gosse galka saemien lïeredh goh G1- jallh G2-gïele, dellie stuerebh haestemh jijhtieh enn jis G1 jallh G2 jienebelåhkoegïele orreme. Montrul (2016) jeahta gosse galka aerpiegïelen sjïere væhtah goerehtidh, dellie tjeahta aaj gïelen statuse seabradahkesne krööhkestidh jis galka goerehtimmien illeldahkh guarkedh. ¶ Boelhkesne 2 galkem daan tjaalegen duekien bïjre tjaeledh. Aalkam buerkiestidh guktie saemien jïh daaroen joekehtedtieh duhtie mubpeste mij maerele daan tjaalegasse. Dan mænngan sïjhtem universelle grammatihkem (daehtie raajeste UG) jïh G2-hypotesh mov tjaalegasse vïedteldidh. ¶ 2. Tjaalegen duekie ¶ 2.1. Aalkoe ¶ Voestegh sïjhtem dah morfologiske joekehtassh saemien jïh daaroen gaskem buerkiestidh boelhkesne 2.2, mah maerele daan tjaalegasse. Dan mænngan, boelhkesne 2.3.1, sïjhtem tjaalegen teorijevåaromen bïjre tjaeledh goh UG, theta jïh abstrakte kasush, jïh boelhkesne 2.3.2 morfologiske kasush jïh subjeekte-verbaale kongruense åarjelsaemien gïelesne. Minngemes daennie boelhkesne, 2.4, sïjhtem tjaeledh guktie funksjonelle morfologijem G2gïeline vejtiestidh G2-dotkemen mietie. ¶ 2.2. Saemien – Daaroen, morfologiske joekehtassh dej gaskem ¶ Åarjelsaemien gïele (daehtie raajeste: saemien) nöörjen jïh sveerjen raedtesne åtnasuvvieh. Daaroen gïele, nöörjen jïh dovne svïenske gïele, aaj seamma raedtine. Saemiengïele SOV-gïele, mearan daaroengïele SVO. Daaroen gïelesne vaenebh sojjehtimmiegietjieh saemien gïeleste. Gåabpegi gïeli abstrakte kasush, men objeektem ovmessielaakan mïerhkesjieh. Saemien suffiksigujmie mïerhkesjidh, daaroen baakoej gaevnjieruktien mietie (Åfarli jïh Eide, 2003, 2008). Saemien leah gaektsie kasush mah våajnoes, daaroen göökte. Saemien aaj minngiegietjieh verbide mah persovnh vuesiehtieh. Dle golme persovnh fïerhten hammosne singular (sg), dual (du) jïh plural (pl), tjåenghkesne uktsie persovnh. Daaroen raajesinie tjïehtebe persovnem\/pronovmenem utnedh, ij leah minngiegietjieh persovni mietie. ¶ Tabelle 2.1 vuelege funksjonelle kategorijh, abstrakte morfologiske væhtah jïh morfosyntaktiske joekehtassh åarjelsaemien jïh daaroen gaskem vuesehte, mah maerele daennie tjaalegisnie. ¶ Daaroengïelen substantijvi\/nomeni leah nominatijve jïh genitijve, mah leah mïerhkesjamme. Saemiengïelen ¶ substantijvi\/nomeni aaj nominatijve jïh genitijve, lissine govhte jeatjah kasush mah mïerhkesjamme goh suffiksh. Ij leah saemien tjoele (genus), mohte daaroen mah leah göökte jallh golme (en, ei, et\/ett). ¶ Funksjonelle kategorijh Abstrakte morfosyntaktiske væhtah G1 – daaroen funksjonelle morfologiske væhtah G2 – åarjelsaemien funksjonelle morfologiske væhtah Nominaale infleksjovne [+\/- Kasush] Eah leah substantijvi våajnoes kasush, v.g. ij objeektem affiksinie mïerhkesjh. Substantijvi leah våajnoes kasush. Objeekti affiksh leah -m, -h,-ide, -jde jïh - idie. ¶ Verbaale infleksjovne [+\/- Tense\/finite] [+\/- Past] [+\/- Agreement] (persovnh, numerush) Verbi leah tempush. Eah badth persovni mietie sojjehth, tempusehammojne presens jallh preteritum. Verbi leah tempush. 9 persovni mietie sojjehtieh, dovne tempusehammojne presens jïh preteritum. ¶ Tabelle 2.1: Funksjonelle morfologiske joekehtassh daaroen jïh åarjelsaemien gaskem; gaskem jeatjah Magga&Magga (2012) jïh Åfarli jïh Eide (2003, 2008); aaj White:n (2003, 2005) 6.1 tabellen mietie tseegkeme. ¶ Dennie funksjonelle morfologijesne sojjehtimmiemorfemh mah leksikaale morfemidie (baakojde) veadtaldihkie. Funksjonelle morfologije dam grammatiske goerkesimmiem vuesehte aktene gïelesne, v.g. goh tïjje (tense), persovnh, numerush, kasush, tjoele (gender) j.n.v. Grondin jïh White (1996) jïh jeatjebh buerkiestieh ihke tjïehtebe abstakte væhtah jyötjedehtedh jïh guktie dah væhtah baakojde jijhtieh, guktie dejtie jiehtedh jallh tjaeledh. Eah dah abstrakte morfosyntaktiske væhtah våajnoes, mearan dah morfosyntaktiske væhtah mah gååvnesieh fïerhten gïelesne leah våajnoes. Ij leah universelle grammatihke (UG) maam jiehtieh guktie dah væhtah gelkieh gïeline jijhtedh, dah barre dejnie goh abstrakte hammoeh. Dan åvteste gellielaaketje gïeli gaskem. Saemien gïelesne v.g. objeekth mïerhkesjieh -m, -h,ide, -jde jïh -idie, jïh daaroen gïelesne eah objeekth minngiegietjiejgujmie mïerhkesjh. Vuelege maahta dejtie joekehtasside naemhtie vuesiehtidh: ¶ (2) a Manne gærja-m lohk-i-m. ¶ b Jeg leste en bok. Manne lohkedh.Prt Art gærja 'Manne gærjam lohkim.' ¶ (3) a Datne gærja-m lohk-i h. ¶ b Du leste en bok. Datne lohkedh.Prt Art gærja 'Datne gærjam lohkih.' ¶ (4) a Piere gærja-m lohk-i.' ¶ b Per leste en bok. Piere lohkedh.Prt Art gærja 'Piere gærjam lohki.' ¶ Objeekten minngiegietjie -m raajesinie (2a) - (4a) akkusatijvem vuesehte. Verben minngiegietjie -i- hammoem preteritum vuesehte jïh -m, -h jïh -i dah voestes golme pronovmenh singularen (aktentaalen). Dah raajesidie aaj baakoegaevnjieruktiem vuesiehtieh, saemiengïelesne SOV raajesinie (2a) - (4a) jïh daaroengïelesne SVO raajesinie (2b) - (4b). ¶ Dan gåhkese leam daaroen jïh saemien gïeli joekehtassh buerkiestamme. Båetije boelhkesne 2.3 sïjhtem tjaalegen teorijen bïjre tjaeledh. ¶ 2.3. Teorijen våarome ¶ Daennie boelhkesne galkem voestegh thetan jïh abstrakte kasusen bïjre tjaeledh, mah universelle grammatihkese veadtaldihkie prinsihpi- jïh parameterigujmie daaroen jïh saemien, boelhkesne 2.3.1. Dan mænngan sïjhtem teorijem funksjonelle morfologijen bïjre buerkiestidh jïh vuesiehtidh guktie funksjonelle morfologije saemiengïelesne jæjhta, boelhkesne 2.3.2. ¶ 2.3.1. Universelle grammatihke – theta jïh abstrakte kasush ¶ Dle damtoes almetjh aktene grammatiske systeemine reakasovveme. Chomsky (1957) daam hypotesem evtiedamme, empirijen mietie. Seamma saaht gïeledåehkieh jïh gusnie gïelh hööltestieh , gaajhki gïeli seamma abstrakte kognitijve struktuvre. Dotkemen mietie gaajhkh gïelh baakojste frasese, jïh frasijstie raajesasse tseegkeme. (Baker 1988, Pinker 1994, Baker 2001, Baker 2010) ¶ Voestes iereste gosse gïelh vierteste dellie maahta nænnoestidh dah joekehtedtieh. Gïeletjoejh, baakoeh, baakoej gaevnjieruktieh, sojjehtimmiegoerh j.n.v. joekehtedtieh. Vuesiehtimmien gaavhtan bïenje (åarjelsaemien), hund (daaroen), dog (englaanten gïele), inu (japanske gïele) seamma dyjrese vuesiehtieh, men ovmessie baakoeh gååvnese dïsse. Men baakoej lea hedtie aaj, dah leah nomenh. Gaajhki gïeli leah baakoedåehkieh goh nomenh jïh verbh. Ij akte gan gïele dej namhtah. Gïeli seamma struktuvre subjeektine, objeektine, verbaaline\/predikaatine. ¶ Maana, seamma gusnie veartanisnie byjjene, sneehpeslaakan fuelhkien, sïjten, voengen jïh laanten gïelem\/gïelh leara. 3-5 jaepine dïhte maana sov gïelen\/gïeli struktuvrh joe iemielaakan lïereme. Jis daate maana jeatjah dajvesne orreme, dellie dan dajven\/laanten gïelem lïereme. Jis gïele barre byjreskinie jallh sjïere kultuvrine evtiedamme, dellie eah gïelh guktie gan seamma abstrakte struktuvrem åtneme. Fïerhten gïelen baakoeh, frash jïh raajesh. Ij gåaredh bïhkemdidh daate struktuvre aerpievoeten, kultuvren jallh voengen gaavhtan. Dle barre almetjh mah gïelh utnieh, dejnie struktuvrine. ¶ Joe jaepien 1957 Chomsky aktem hypotesem dïsse vedti, man nomme universelle grammatihke (UG). Hypotesen mietie mijjieh aktene grammatiske systeemine reakasovveme. Daate systeeme almetji kognitijve systeemine, mijjen aajline. UG-hypotese bïhkemde 3-5 jaepine onne maanah sijjen gïelh sneehpes- jïh iemielaakan lierieh voengijste. Vijriebasse bïhkemde dle gïelh logiske tseegkeme. Dej leah baakoedåehkie, jïh baakojste frasese, jïh frasijste raajesasse tseegkeme. Predikaate, argumenti lissine, subjeektese veadtaldihkie. Ij akte gan gïele predikaaten jïh subjeekten namhtah dan gåhkese leah gaavneme. ¶ UG:n sisnie prinsihph. Seamma prinsihph gaajhkine gïeline gååvnesieh. UG:n sisnie aaj gellie parameeterh, mejstie gïelh veeljieh. Eah gïelh seamma parameteerh veeljh, destie gïelh aaj joekehtedtieh. Naemhtie maehtebe nænnoestidh dah gïelh seammalaakan tseegkeme, læjhkan joekehtedtieh. Daate struktuvre lea UG:n sïjse tjåanghkenamme goh frash jallh X-bar-goerh. Gaajhkh gïelh X-bar-goeride sjiehtieh empirijen mietie. Men dam goerem maehtebe ovmessielaakan tseegkedh. Destie akte gïele joekehtadta dujstie mubpijste gïelijste. ¶ Jis komplemente åejjie X:n gaarrahbielesne dellie åejjiefinaalen gïele, jis komplemente åejjie X:n åelkiesbielesne dellie åejjie-initiaalen gïele. Daaroengïele åejjie-initiaalen gïele, dan åvteste raajesekomplemente lea postverbaale. Saemiengïelen våajnoes goh objeekte åejvieverben (V) garrahbielesne, mearan raajesekomplemente tjeahta verben (V) åelkiesbielesne årrodh. Destie aaj jeatjah objeekte maahta leksikaale verben åelkiesbielesne årrodh. Daennie tjaalegisnie galkem åarjelsaemien VP:m åejjiefinaalen gïeline vuartasjidh. Dan dïehre saemien SOV-gïele jïh daaroen SVO-gïele. Baakoej gaevnjieruktie raajesisnie lea gïeli frasestruktuvrh. Parameeterh baakoej gaevnjieruktieh nænnoestieh. ¶ Göökte jeatjah prinsihph, mah maerele daennie tjaalegisnie, leah thetakriterije jïh abstrakte kasush. Åfarli jïh Eide (2003, 2008) jiehtiejægan dah prinsihph tjiehtieh nomenfrash (NP:h) dåhkasjadtedh. Åfarli jïh Eide (2003, 2008), naemhtie dam thetakriterijem tjïertestægan: ¶ akte argumente galka barre aktem thetaråallem utnedh\/åadtjodh ¶ akte thetaråalle galka barre akten argumentese vadtasovvedh ¶ Thetakriterije vihkeles raajesisnie, dan namhtah, raajesen semantiske råallh ismeres sjidtieh jïh raajese ovgrammatiske sjædta. Åfarli jïh Eide (2003, 2008) buerkiestægan fïerhten verben lea thetaviermie mij beavna man gellie argumenth raajesisnie gelkieh årrodh, jïh verbe aktem thetaråallem fïere guhten argumentese vadta. Thetaråalle lea semantiske råalle mah sisnjelds jallh bæjngoeh råalle. Sisnjelds thetaråalle verben komplementese jïh bæjngoeh thetaråalle SpecVP:se vadtasuvvieh. ¶ Dle finidte transitijve verbe mij sisnjelds thetaråallem NP:se (komplementese) vadta VP:sne, jïh bæjngoeh thetaråallem NP:se vadta Spec VP:sne. Gosse dejtie thetaråallide leah vadtasovveme, dellie raajesen nomenfrash nænnoestamme. Vuesiehtimmien gaavhtan raajese (5): ¶ (5) Jeg leste boken. Manne lohkedh.Prt gærja 'Manne gærjam lohkim.' ¶ Gåabpaginie gïeline verbe VP:n åejjie, mij thetaråallem sisnjelds komplementese juaka. Saemien komplemente verben gaarrahbielesne, jïh daaroen komplemente verben åelkiesbielesne. Verbe bæjngoeh thetaråallem NP:se vadta SpecVP:sne gåabpaginie gïeline. ¶ Åfarli jïh Eide (2003, 2008) buerkiestægan verbh maehtieh intransitijve, transitijve jïh ditransitijve årrodh. Ij ¶ leah intransitijve verbe sisnjelds thetaråallem juekieh, mohte transitijve jïh ditransitijve verbh. Dïhte voestes akte sisnjelds thetaråallem juaka jïh dïhte mubpie göökte. ¶ Vuelege leam daaroen jïh saemien syntaksen D-struktuvrh guvviedamme, mah gïeli hedtieh jïh joekehtassh vuesiehtieh. ¶ Daaroen D-struktuvre: ¶ Saemien D-struktuvre: ¶ Gaajhkh nomenfrash tjiehtieh aaj abstrakte kasush utnedh juktie gåvloes jallh våajnoes ¶ sjïdtedh raajesisnie. Destie Åfarli jïh Eide (2003, 2008; White, 2003, 2005) buerkiestieh Kasusen heerrije lea daerpies: ¶ Juktie nomenem jallh nomenidie raajesisnie jiehtedh\/tjïrrehtidh, Kasusen heerrije daerpies ¶ Verbe objeektese\/komplementese abstrakte kasusem vadta VP:n sisnie dovne daaroen jïh saemien. Dellie verbe (V) VP:ste jåhta T:se , juktie tempusem åadtjodh jïh V2-parameeterem tjïrrehtidh. Daate daaroen vuekie. Ij badth verbe maehtieh abstrakte kasusem NP:se vedtedh Spec VP:sne. Juktie abstrakte nominatijvekasusem åadtjodh NP tjeahta Spec VP:ste juhtedh SpecTP:se T:n baaktoe. Dle barre Tfinidte mij nominatijve kasuse bæjngoeh NP:se vadta. Vuelege dam daaroen S-struktuvrem guvviedamme. ¶ Daaroen S-struktuvre: ¶ Dan åvteste daaroen gïele kasusemorfemi jïh subjeekte-verbaale kongruensen namhtah, dle dïhte daaroen raajese joe grammatiske sjïdteme: ¶ (6) Jeg leste boken. Manne lohkedh.Prt gærja 'Manne gærjam lohkim.' Ij badth daate nuekies jis sæjhta dam åarjelsaemien raajesem bïhkemdidh. Saemien nominaale jïh verbaale morfologije daerpies, jïh dle annje dah suffiksh baakojde fååtesieh. Sïjhtem dan bïjre tjaeledh båetije boelhkesne. ¶ 2.3.2. Morfologiske kasush jïh subjeekte – verbaale kongruense ¶ Minngemes boelhkesne tjeelim verbe abstrakte kasusem komplementese VP:n sisnie vadta gåabpaginie gïeline. Daaroen gïelesne verbe (V) VP:ste jåhta, mearan saemiengïelesne verbe (V) VP:sne tjöödtjeste. Saemien, seamma goh daaroen, ij verbe (V) maehtieh abstrakte kasusem NP:se vedtedh SpecVP:sne. Gåabpaginie gïeline subjeekten NP tjeahta SpecVP:ste juhtedh SpecTP:se T:n baaktoe juktie abstrakte nominatijve kasusem åadtjodh T:ste. Objeekte joe abstrakte kasusem åådtjeme. Jis grammatiske galka sjïdtedh dle morfologiske kasush aaj daerpies. Gosse thetakriterije jïh abstrakte heerrije leah tjïrrehtamme, dellie dah persovne- jïh numerusevæhtah bæjngoeh NP:ste åajjan T jieniemdieh. Vuelege dam saemien S-struktuvrem guvviedamme. ¶ Saemien S-struktuvre: ¶ Verbe VP:sne tjöödtjeste saemiengïelesne, ij verbe annje tempusem åådtjeme. Daelie T jïh V aktanieh jïh affiksh verbese juhtieh, jïh destie tïjje, numeruse jïh persovne verbese jijhtieh. ¶ Vuartesjh M-struktuvrem vuelege. ¶ Saemien S-struktuvre (M-struktuvre, Halle och Marantz, 1993; Oltra-Massuet,1999): ¶ Dellie aaj saemien raajese grammatiske sjïdteme: ¶ (7) Manne gærja-m lohk-i-m. ¶ Bottleneck-hypotesen mietie daate dïhte mij geerve G2-lïerijidie, objeektem mïerhkesjidh jïh verbe subjeekti mietie sojjehtidh S- jïh M-struktuvrine. ¶ Daennie boelhkesne 2.3 leam UG-teorijen mietie tjaaleme, goh theta, abstrakte jïh morfologiske kasush jïh subjeekte – verbaale kongruense. Båetije boelhkesne 2.4 galkem G2hypotesi bïjre tjaeledh, mah maerele mov tjaalegasse. ¶ 2.4. G2-vejtiestimmie ¶ Daennie boelhkesne aalkam buerkiestidh man dïehre funksjonelle morfologijem haastadihks vejtiestidh, 2.4.1. Dellie sïjhtem vuartasjidh mejtie aelhkebe verbh subjeekti mietie sojjehtidh enn objeekth mïerhkesjidh, 2.4.2. Minngemes daennie boelhkesne dle maerele aerpiegïelen soptsestæjjaj funksjonelle morfologijen bïjre tjaeledh. ¶ G2-gïelem lïeredh lea haastadihks. Ij edtjh barre orre baakoeh lïeredh, tjeahta aaj fonologijem, syntaksem jïh funksjonelle morfologijem haalvedh rïektes konteksti mietie. Saaht guktie G1gïelem maanabaeleste leara stradtjemen namhtah. Men jis mubpiem gïelem (G2) mænngan jieliemisnie lïeredh dellie stuerebh haestemh. Grañena and Long (2013) buerkiestægan jis maana aalka G2-gïelem lïeredh 6-12 jaepijste, dellie geervebe rïektes fonologijem haalvedh. Dïhte buerie saernie maam Slabakova (2016) såårne, ihke gåarede dejtie morfosyntaktiske jïh syntaktiske hammojde G2-gïelese hijvenlaakan lïeredh mænngan jieliemisnie. Men dellie tjeahta radtjehke gïeline barkedh jis sæjhta G1-daltesem jaksedh. ¶ Båetije boelhkesne galkem vuartasjidh guktie funksjonelle morfologijem vejtiestidh G2gïeline jïh aerpiegïeline, jïh mah leah aelhkemes teoriji, hypotesi jïh dotkemen mietie vejtiestidh. ¶ 2.4.1 Funksjonelle morfologijem vejtiestidh ¶ Borer (1984) jïh mænngan Chomsky (1995) raeriestamme gaajhkh parameeterh jïh grammatiske væhtah funksjonelle morfologijese aktanamme leksikovnen sisnie. Daan åssjalommesen nomme Borer Chomsky Conjecture (Baker, 2008). Daate aaj Minimalist Programmen mietie, dah joekehtassh gïeli gaskem leksikovnen sisnie gååvnesieh. ¶ Fïerhten gïelesne sjïere funksjonelle morfologije, mij leksikaale morfemidie jïh biehkide veadtaldihkie konteksti mietie. Leksikaale morfeme lea roehtsemorfeme funksjonelle morfemi namhtah, v.g. bæhtroehtse. Såemies gïeli vaenie funksjonelle morfemh jïh jeatjah gïeli veljie morfemijste. Daaroengïele jïh kinan gïele subjeekte-verbaale kongruense fååtesieh, mearan saemien, spanijen jïh tysklaanten gïeli lea subjeekte-verbaale kongruense. Boelhkesne 2.2 vuesiehtim daaroen vaenie nomiaale jïh verbaale infleksjovnh, mearan saemien veljie ¶ Chomsky dam Minimalist Programmem (MP) evtiedi Government and Binding (GB)-teorijeste jaepine 1990. ¶ Chomsky jïjtje gellien aejkien dam generatijve grammatihkem jeatjahtehti jïh bueriemdi jaepijste 1950 jaepide 1990 (Åfarli&Eide, 2003, 2008). Eah badth joekehtassh GB:n jïh MP:n gaskem mov tjaalegem jeatjahtehtieh. ¶ infleksjovnh, v.g. goh objeekti-, persovni- jïh numerusi affiksigujmie. Slabakova (2016) tjaala funksjonelle morfologije joekehtassh gïeli gaskem vuesehte, jïh destie vihkeles G2-gïelesne vejtiestidh. Slabakova (2016) naemhtie dam funksjonelle morfologijem buerkeste: ¶ 1. Sjïere fonologiske væhtah, mah baakose lissiehtamme goh prefikse, infikse jallh suffikse. Dah vuesiehtieh guktie galka baakoeh reaktoelaakan jiehtedh. 2. Sjïere semantiske\/grammatiske væhtah mah grammatiske goerkesimmiem vuesiehtieh, v.g. tïjjem, aspektem, tjoelem jïh kasusem vuesiehtieh. Dah vihkeles jis galka frash jïh raajesh guarkedh. 3. Formelle morfosyntaktiske væhtah, mah nænnoestieh mij dejtie fraside gelkieh juhtedh raajesisnie jïh mij dejtie fraside gelkieh årrodh gusnie tjåadtjoen voestes iereste raajesisnie. ¶ Daennie tjaalegisnie galkem daam mubpiem tsiehkiem (2.) goerehtidh, mij kasusen, persovni, numerusi jïh tïjjen bïjre. Eah dah sjïere semantiske væhtah gååvnesh daaroen G1 jïh destie haastadihks gosse saemien G2:m galka vejtiestidh. Dle vihkeles kasush jïh subjeekte-verbaale kongruensem vïssjeleslaakan lïeredh, dej namhtah ij saemien buajhkoes sjïdth. Slabakova (2016) aaj jeahta dah göökte vihkielommes biehkieh G2-lïeremisnie lingvistiske input jïh G2lïeriji LAD. LAD lea Language Acquisition Device, aktene grammatiske systeeme, mejnie gaajhkesh dovnesh evtiedieh reakadimmien mænngan jïh abpe jieliemisnie. G2-lïerijh joe G1gïelen grammatihkem hijvenlaakan evtiedamme. Ij badth G1-gïelen grammatihke nuekies jis sæjhta G2-gïelem lïeredh. Tjeahta aaj LAD:m evtiedidh G2-gïelen grammatihken mietie. Dle haastadihks dam funksjonelle leksikovnem G2-gïelesne lïeredh. Jis dah joekehtassh gïeli gaskem leah funksjonelle leksikovnen sisnie, dellie G2-lïerijh tjiehtieh dam funksjonelle G2leksikovnem lïeredh, v.g. dej gïeh daaroen G1 tjiehtieh saemien G2 subjeekte-verbaale kongruensemorfemh lïeredh. Vuesiehtimmien gaavhtan: ¶ (8) Dah Tråantese juht-i-n. ¶ L2-lïerijh tjiehtieh verbaalem «juhtedh» subjeekten mietie «dah» sojjehtidh hammosne preteritum. ¶ Slabakova (2008, 2016) aktem nuhtegs hypotesem dïsse vadta. Dan nomme Bottleneckhypothesis. Dan hypotesese aerebe dotkeme, goerehtimmieh jïh dååjrehtimmieh lissiehtamme. ¶ Bottleneck hypotese lea teoretiske morfosyntaksen mietie jïh Slabakova (2016) Bottleneckhypotesem buerkeste goh boehtele. Boehtele ovmessie gierkijste deavhteme mah leah voestes gïelen grammatihke, maahtetje mubpien gïelen grammatihkeste jïh universelle grammatihke. Syntaksen, semantihken jïh pragmatihken njoelkedassh aaj boehtelisnie. Gosse boehtele lea tjåadtjoen, dle boehtele mubpien gïelen grammatihkem vuesehte. Gosse edtja mubpiem gïelem nuhtjedh, dellie boehtelem gupmiehtidh pryövoe nuekies boehtelistie mïernjedh. Boehtelen tjovve, gusnie gaertjemes, lea dïhte funksjonelle morfologije. Funksjonelle morfologijen namhtah ij mubpie gïele buajhkoes sjïdth. Jis mubpiem gïelem jeenje soptseste jïh nuhtjie, dellie boehtelen tjovvem geljede, jis vaenie dellie gaertjemde. Raajese (9) lea funksjonelle morfologijen namhtah. Vuesiehtimmien gaavhtan: ¶ (9) *Piere Læjsa dåeriedidh. ¶ Gellielaaketje maehtebe mih dam raajesem (9) guarkedh. Mejtie Piere Læjsam dåerede\/dåeredi? Jallh mejtie Læjsa Pierem dåerede\/dåeriedi? Fïerhten biejjien dåerede? Daelie dåeredeminie? j.n.v. Funksjonelle morfologije vihkeles leksikaale roehtsemorfemidie dibrehtidh goerkesæmman. ¶ Bottleneck-hypotesen mietie aaj vihkeles daejredh mah leah aelhkie lïeredh jïh mah geerve G2-lohkehtimmesne (Slabakova, 2016). Lohkehtimmesne tjïehtebe tjarkebe jïh guhkebe dejnie mejnie haastadihks barkedh G2-gïelesne. Dah mah aelhkie lïeredh namhtah lïerijidie båetieh lohkehtimmesne. Ibie daarpesjh dan guhkiem dejnie gïehtelidh skuvlesne. Daaroen jïh saemien abstrakte kasuse nominatijve seammalaakan subjeektese vadtasåvva finidte raajesisnie. Destie maehtebe aarvadalledh ihke hammoem nominatijve lea aelhkie saemien G2-lïerijidie vejtiestidh jïh nuhtjedh aaj. Bottleneck-hypotesen mietie funksjonelle morfologije haastadihks. Daennie tjaalegisnie galkem barre gille dejstie haestiemijstie goerehtidh; mejtie goerehtimmielïhtsegh objeektekasush jïh subjeekte-verbaale kongruensem haalvah. Dah våajnoes objeektekasush jïh subjeekte-verbaale kongruense leah funksjonelle morfologije, jïh mijjieh maehtebe aarvadalledh daate haastadihks saemien G2-lïerijidie, dan åvteste daaroengïelesne G1 dah morfologiske væhtah fååtesieh, vuartesjh vielie dan bïjre boelhkesne 2.2. Gellie goerehtimmieh veartenen bïjre vuesiehtieh funksjonelle morfologije haastadihks seamma saaht G2-gïele. ¶ Slabakova (2016) gellie dejstie dotkemen illeldahkijste tjöönghkeme jïh naemhtie Slabakova iktede: ¶ Funksjonelle morfologije joekoen vihkeles goerkesæmman jïh aaj vuesehte guktie akte gïele joekehtadta dujstie mupbijste ¶ G2-gïelen funksjonelle morfologije haastadihks måjhtajidh jïh utnedh G2-lïerijidie ¶ Dan åvteste syntakse universelle, dellie ij geerve G2-gïelen komplekse struktuvrh jïh sisvegem guarkedh jis G2-lïerijh dam funksjonelle morfologijem leah vejtiestamme ¶ Juktie syntaksem jïh goerkesimmiem vejtiestidh, dellie G2-lïerijh tjiehtieh boehteletjovven (Bottleneck:n) baaktoe jaksedh. ¶ Daate empirije aaj vihkeles saemien G2-lïerijidie jïh lohkehtæjjide. Vïenhtem seamma illeldahkh saemien lohkehtimmesne aaj jijhtieh. Bottleneck-hypotese maahta mijjen lohkehtimmien haestemh tjïelkestidh jïh bïhkemdidh. ¶ Akte jeatjah hypotese mij nuhtegs daan goerehtæmman jïh saemien G2-lohkehtæmman lea Feature Reassembly Hypothesis. Lardiere (2009 a,b) Feature Reassembly hypotesem vïhtesjimmiej mietie tseegki. Dïhte G2-lïerije tjeahta tjïertem orre sjïere formelle væhtijste buajhkedh mij jeatjahlaakan goh G1:n tjïerte sjïere formelle væhtijste. Men ij daate gaajhke. Jis dah funksjonelle morfemh jeatjahlaakan öörnedamme leksikaale morfemidie (baakojde) G1-gïelesne goh G2-gïelesne, dellie tjeahta funksjonelle morfemh G2-gïelese re-öörnedidh. Slabakova (2016) naemhtie buerkeste: «One of the harderst tasks would be to acquire a mismatch in the exponents of feature.» Vuesiehtimmien gaavhtan: Dïhte akkusatijvevæhta –m gååvnese saemien, men ij daaroen. Dellie tjeahta dam væhtam –m lissiehtidh G2grammatihkese destie ij gååvnesh G1-grammatihkesne. Ij leah saemien V2-væhta (parameetere), destie tjeahta dam væhtam sliejhtedh G2-grammatihkeste. Jis jæjhta dellie G1transfere sjædta. Galkem vielie dan bïjre vuelege tjaeledh. Jalhts seamma goerkesimmie fïerhten gïelesne, dle G2-lïerije tjeahta gïelen fonologiske, syntaktiske jïh semantiske formelle væhtah, rïektes kontekstine lïeredh. ¶ Gåabpegh hypotesh Bottleneck jïh Feature Reassembly tjaatsestieh G2-lïerijidie dle vihkielommes dam G2-gïelen funksjonelle leksikovnem vejtiestidh. Gåabpegh hypotesh vïhtesjimmiej mietie tseegkeme jïh evtiedamme. Bottleneck-hypotese dah våajnoes morfologiske væhtah goerehte, mearan Feature Reassembly hypotese gåabpegh våajnoes jïh ij-våajnoes sjïere formelle væhtah goerehte. Mearan Feature Reassembly hypotese lea teoretiske hypotese, Bottleneck-hypotese aaj praktiske hypotese jïh dle lohkehtæmman evtiedamme. Bottleneck-hypotese gihtjie mah lea aelhkie lïeredh jïh mah geerve lïeredh G2gïelesne. Bottleneck-hypotese Feature Reassemblyhypotesem dåarjele. ¶ Gåabpegh hypotesh, mej bïjre dan gåhkese leam tjaaleme, aaj G1-transferem dåarjelieh. Gosse funksjonelle morfemh G1-gïeleste G2-gïelese nuhtjie dellie dam G1-transferinie gohtje. Dan åvteste stoere joekehtassh saemien jïh daaroen gaskem, dellie aaj seapan daaroengïele saemiengïelem tsavtsa. Vuesiehtimmien gaavhtan L2-lïerijh hammoem akkusatijve –m direkte objeektese jallh verbeminngiegietjiem –gan åajaldehtieh nahtadidh, destie eah dah minngiegietjieh gååvnesh daaroengïelesne. Akte dejstie hypotesijste maam daan bïjre buerkeste lea Full Transfer Full Access Hypotese. Schwartz jïh Sprouse (1994, 1996) dam hypotesem naemhtie buerkiestægan; voestes iereste dah lïerijh dam G1grammatihkem sjïehtesjieh G2-gïelese gosse G2-gïelem lïerijieh. Jis eah buektehth G1grammatihken mietie sjïehtesjidh dellie UG:se gåhtjoeh, orre parameeterh, funksjonelle kategorijh jïh orre sjïere grammatiske væhtavierhtieh jeatjahlaakan sjïehtesjadtedh. Nemhtie hov orre G2-grammatihkem jiene-jienebe tseegkieh. Dellie G2-input skreejrehte grammatihkem jeatjahtehtedh G2-gïelen mietie. Men muevie mejtie G2-lïerijh G1-daltesem jeksieh. ¶ Jalhts funksjonelle morfoligije fååtesieh, ij leah seamma goh G2-lïerijh eah maehtieh abstrakte morfosyntaktiske væhtah utnedh. Vuartesjh vielie daan bïjre boelhkesne 2.4.1. Haznedar and Schwartz (1997) jïh Prévost and White (2000a,b) buerkiestieh daate mappingMissing Surface Inflection Hypotese. Dle haastadihks G2-lïerijidie funksjonelle morfemh abstrakte morfosyntaktiske væhtide ektiedidh gosse daerpies. Haznedar, Schwartz, Prévost jïh White vuesiehtieh G2-lïerijh jeenebe maehtieh enn dah vuesiehtieh, gosse G2dåeriesmoere abstrakte væhtaj jïh våajnoes morfologiske hammoej gaskem. Dej hypotesen nomme gïelem nahtadieh. G2-lïerijen produksjovne maahta biejjien doekoe jïerene gosse madtjele jallh vearrene gosse sæjloes. Bottleneck-hypotesen mietie Slabakova (2016) vuesehte G2lïeriji maahtoem boehtelen sisnie, men eah buektehth gaajhkem tjovven tjïrrh veedtjedh; eah eejnegen baakoeh jïh\/jallh funksjonelle morfemh dïllesisnie gosse dejtie daarpesjieh. Seapan dle naemhtie gosse saemien G2-lïerijh gelkieh soptsestalledh jïh\/jallh tjaeledh aaj. Muvhten aejkien akkusatijvemorfemh jïh subjeekte-verbaale kongruensem åajaldehtieh nahtadidh. ¶ Mijjieh maehtebe nænnoestidh dah morfologiske joekehtassh G1- jïh G2- gïeli gaskem leah geerve lïeredh. Dan åvteste G2-gïelen funksjonelle morfologije lea joekoen vihkeles G2lohkehtimmesne, sïjhtem aaj vuartasjidh mejtie vïerrebe objeekth mïerhkesjidh enn verbh subjeekti mietie sojjehtidh dennie båetije boelhkesne. ¶ 2.4.2 Aelhkebe verbh subjeekti mietie sojjehtidh enn objeekth mïerhkesjidh? ¶ Daennie tjaalegisnie leam earna aaj goerehtidh mejtie aelhkebe verbh subjeekti mietie sojjehtidh enn objeekth mïerhkesjidh. Joe 1973 Brown goerehti guktie golme maanah sijjen funksjonelle morfemh englaanten G1-gïelesne evtiedin. Brown evtiedimmiedaltesh dej luvnie gaavni. Dah maanah seamma grammatiske morfemh (functor) gaevnjieruktien mietie evtiedin, men eah eevre seamma aaltarisnie dejtie haalvah. Jeatjah dotkijh dejstie illeldahkide skreejresovvin goerehtidh mejtie seammalaakan G2-lïerijidie aaj. ¶ Ahn (2015) goerehti guktie G2-lïerijh englaanten G1-gïeline koreen G2-gïelen kasush vejtiestieh. Koreen gïelen lea veljie morfologije jïh englaanten gïelen vaenie morfologije. Goerehtimmien illeldahkh vuesiehtieh G2-lïerijh kasusem nominatijve aerebe goh kasusem akkusatijve vejtiestin. Koreen G1-lïerijh seamma goerem vuesiehtieh. ¶ Papadopoulou et al. (2011) aktem stoere goerehtimmiem darjoejin gusnie greken gïele G1 jïh tyrkijen gïele G2. Greken SVO-gïele jïh gïelen vaenie morfologije. Tyrkijen SOV gïele jïh gïelen veljie morfologije. Goerehtimmien lïerehtimmieh lin subjeektem, objeektem, verbaalem iktemearan reaktoelaakan tjaeledh, objeektem mïerhkesjidh jïh verbh subjeekti mietie sojjehtidh. Illeldahkh vuesiehtieh G2-lïerijh buerebh subjeekte-verbaale kongruensem darjoejin enn rïektes objeektekasush mïerhkesjidh. Seamma evtiedimmie gaajhkine dåehkine, dah gïeh aadtjen aalkeme lohkedh (I) 21% jïh 42% buektiehtamme, dah gïeh guhkebe lohkeme (II) 39% jïh 73% buektiehtamme jïh minngemes dah gïeh guhkemes lohkeme (III) 49% jïh 95% buektiehtamme gosse objeekth mïerhkesjidh jïh verbh subjeekti mietie sojjehtidh. ¶ Vuartesjh tabellem 2.2 vuelege. ¶ Tyrkijen gïele G2 I II III Akkusatijve-objeekte 21% 39% 49% S-V-kongruense 42% 73% 95% ¶ Tabelle 2.2. Tabellebïhkedimmie: S = subjeekte; V = verbaale ¶ Dah illeldahkh vuesiehtieh aelhkebe rïektes verbaalen sojjehtimmiem tjïrrehtidh goh objeektem mïerhkesjidh. ¶ Montrul (2016) beavna nominaale morfologije vïerrebe buektiehtidh verbaale morfologijeste aerpiegïelen soptsestæjjide aaj. Båetije boelhkesne 2.4.3 sïjhtem vielie dan bïjre tjaeledh, jïh sïjhtem aaj mov goerehtimmien referansedåehkiem vierhtiedidh aerpiegïelen kontekstesne. ¶ 2.4.3. Aerpiegïelen soptsestæjjaj funksjonelle morfologije ¶ Aerpiegïelen soptsestæjja lea akte gie guektiengïelen maanabaeleste, gusnie akte dejstie gïelijste unnebelåhkoegïele (Montrul, 2008). Manne Montrulen tjilkemem veeljeme utnedh dan åvteste Valdés:n (2000) tjilkeme barre englaanten gïelen bïjre goh jienebelåhkoegïele. ¶ Jienebelåhkoegïelh jïjtjereerieh jïh unnebelåhkoej gïelh tsevtsieh. Ij leah gåvva rïektes funksjonelle morfologijem baakose buektiehtidh. Montrul (2016) jeahta seamma saaht gïele, seamma goerh jijhtieh aerpiegïeline mej veljie morfologije. Benmamoun, Montrul, jïh Polinsky (2013a) gihtjieh magkeres åejvieboelhkh grammatihkeste stynkehke jïh magkeres åejvieboelhkh heajjode gosse gïelem lïereminie jïh vaenie input dehtie aerpiegïeleste. Naemhtems tsiehkie gosse aerpiegïele jeatjah gïeleste guektiengïelen voengesne dïedtelgamme. Benmamoun et al. jiehtieh dle sïejhme aerpiegïelen soptsestæjjah morfologijem sliejhtieh seamma saaht gïele. Muvhten aejkien aaj jïjtjereerijen gïelen struktuvrh nuhtjieh. ¶ Vijriebasse Benmamoun et al. (2013a) jiehtieh dle vïerrebe nominaale morfologijem haalvedh enn verbaale-kongruensem. Aerpiegïelen soptsestæjjah fonologijem bööremes haalvah, jïh dan mænngan syntaksem. Eah badth seamma stynkehke morfologijine jïh semantihkine. Montrul (2016) lea aerpiegïeli dotkemem iktedamme. ¶ Dïhte njieljie tsiehkieh mah vihkeles daan tjaalegasse neebnie. Måedtieh aerpiegïelen soptsestæjjah: ¶ 1. objeektekasusem sliejhtieh 2. vaenebe kasusehammoeh utnieh 3. vuesiehtieh nominaale morfologije vïerrebe haalvedh verbaale morfologijeste 4. gïeh sijjen aerpiegïelem nåekebe haalvah, jeenebe dejstie nominaale jïh verbaale morfologijeste sliejhtieh. Gosse aerpiegïelem haalvah dellie jeenemes reaktoelaakan sjædta. ¶ Daan goerehtimmien referansedåehkien voestes gïele saemien. Saemien aalkoealmetji gïele jïh unnebelåhkoegïele Nöörjesne jïh Sveerjesne. Destie referansedåehkien G1-gïele aerpiegïele. Dellie vihkeles gihtjedh: Mejtie seamma illeldahkh jijhtieh referansedåehkesne goh Montrul et al. sijjen goerehtimmesne gaavneme, v.g. objeektekasusem sleajhta? Jis referansedåehkien illeldahkh G1-daltesem vuesiehtieh dellie daan goerehtimmien referansedåehkie representatijve daan goerehtæmman aaj. ¶ Daelie teoriji jïh hypotesi mietie sïjhtem daan tjaalegen hypotesem tseegkedh: Daaroen gïelesne vaenie våajnoes morfologiske væhtah. Dan gaavhtan, Bottleneck-hypotesen mietie, manne aarvadallem saemien G2-lïerijh gellie suffiksh (v.g. akkusatijvesuffiksh) åajaldehtieh mïerhkesjidh voestes iereste lohkehtimmesne. Gosse guhkebe leah lohkeme dle vïenhtem bueriebadtje suffikside haalvah, jïh minngemes dah gïeh guhkemes gïelem lohkeme jïh saemiestamme, bööremes funksjonelle morfologijem haalvah. Bottleneck-hypotesen mietie im vïenhth dah G2-lïerijh seamma morfologiske daltesem jaksh goh referansedåehkie. Vïenhtem referansedåehkie jeenebe objeekth mïerhkesje jïh aaj buerebe verbh subjeekti mietie haalva. Minngemes aarvadallem Montrulen (2016) mietie objeekte dle vïerrebe mïerhkesjidh enn verbh subjeekti mietie sojjehtidh. Vihkeles aaj gihtjedh Bottleneckhypotesen mietie, mah leah aelhkemes jïh geervemes destie mestie leam goerehtamme. ¶ Daelie manne tjaalegen duekiem buerkiestamme; teorijen våaromem, mubpiengïelen hypotesh jïh dotkemem, mah maerele mov tjaalegem buerkiestidh. Båetije boelhkesne 3 sïjhtem goerehtimmien vuekien bïjre tjaeledh. ¶ 3. Goerehtimmien vuekie ¶ Daennie boelhkesne galkem goerehtimmievuekiem buerkiestidh. Uktsie goerehtimmielïhtsegh meatan jïh göökte lïhtsegh dennie referansedåehkesne. Dah lïhtsegh sosiolingvistiske goerehtimmiem darjoejin aerebe goh saemiengïelen göökte goerehtimmieboelhkh (daehtie raajeste: lïerehtimmieh) vaestiedin. Guktie goerehtimmiem dorjeme jïh tjïrrehtamme leam boelhkesne 3.2 tjaaleme. Vijriebasse sïjhtem vuesiehtidh guktie illeldahkh ryöknedamme boelhkesne 3.3, jïh guktie etihken bïjre goerehtimmesne ussjedamme boelhkesne 3.3. ¶ 3.1. Goerehtimmien lïhtsegh ¶ Bottleneck-hypotesen mietie (Slabakova, 2016) aarvadallem dah goerehtimmielïhtsegh mah guhkemes saemien gïelem lohkeme minngiegietjieh, dam funksjonelle morfologijem, bööremes haalvah. Dah objeekti jïh verbi minngiegietjiejgujmie guhkemes gïehtelamme. ¶ Manne lïhtsegh bööredim mah guhkiem skuvlesne saemien lohkeme, jïh lïhtsegh mah åeniehkåbpoe lohkeme. Bööredim aaj goerehtimmielïhtsegh mah vaenebh tæjmoeh våhkosne åtneme. Gaajhkh lïhtsegh mejtie goerehtæmman bööredim, saemien goh G2-gïelem skuvlesne utnin. Gosse maana njieljie jaepieh jallh båarasåbpoe jïh orre gïelem leara, dellie G2-gïelem leara. Daate akte lingvistiske definisjovne. Bryman:n (2011) mietie manne lïhtsegh saemien byjreskistie veeljim. Ij gåaredh barre gie akt naemhtems goerehtæmman bööredh, dan gavhtan vaenie saemien soptsestæjjah Nöörjesne jïh Sveerjesne. ¶ Idtjim hïnnh dohkh diekie vuelkedh lïhtsegigujmie soptsestidh. E-påastem seedtim 25 lïhtsegidie nöörjen jïh sveerjen raedtesne. Dah bïevnesh goerehtimmien bïjre, svaalhtesem jïh baahtsemebaakoeh Moodelasse åadtjoejin nöörjengïelesne. Medtie göökte våhkoeh mænngan aaj SMS seedtim dejtie giejtie mobijlenummerh utnim. 25 lïhtsegijstie 10 vaestiedin. Men akte dejstie idtji gaajhkem dennie voestes lïerehtimmesne jallh mubpiem lïerehtimmiem vaestedh. Dan gaavhtan dam lïhtsegem goerehtimmeste sleejhtim. ¶ G2-goerehtimmine sïejhme lïhtsegidie golme dåehkide juekedh. Dah gïeh aadtjen aalkeme gïelem lohkedh (beginner), dah gïeh guhkebe lohkeme (intermediate) jïh dah gïeh (mahte) gïelem haalvah (advanced). Idtjim manne lïhtsegidie lïerehtimmieh åvtelbodti vedtieh, guktie meehtim dåehkide naemhtie veesmedh. Veeljim vuartasjidh man gellie jaepieh dah saemien lohkeme jïh mejtie saemien dej lohkehtimmiegïele måedtine faagine. Destie dejtie dåehkide tseegkim: ¶ Voestes dåehkie (GD 1). Dah 10 -13 jaepiej gaskem saemien lohkeme. Jïh saemien dej lohkehtimmiegïele måedtine faagine. Golme lïhtsegh gåabpagidie lïerehtimmide vaestiedin. ¶ Mubpie dåehkie (GD 2). Dah 8-13 jaepiej gaskem saemien goh faagem lohkeme, men eah saemien lohkehtimmiegïeline åtneme. Vïjhte lïhtsegh vaestiedin. Golme lïhtsegh gåabpagidie lïerehtimmide vaestiedin, jïh göökte barre dam voestes lïerehtimmiem. ¶ Gåalmede dåehkie (GD 3). Dah unnebe goh 5 jaepieh saemien lohkeme. Akte lïhtsege gåabpagidie lïerehtimmide vaestiedi. Im vïenhth daate dåehkie lea representatijve, dan åvteste barre akte lïhtsege. Men nov gujht maam akt vuesehte. ¶ Gaajhkesh dejstie uktsie lïhtsegistie aaj sosiolingvistiske goerehtimmiem vaestiedin. ¶ Njieljie ietniengïelen soptsestæjjah bööredim refereansedåahkan. Golme dejstie sïjhtin dåeriedidh, men barre göökte goerehtimmiem vaestiedigan. Naemhtems goerehtimmine sïejhme aktengïelen soptsestæjjah utnedh. Men jallan gååvnese aalkoealmetjh mah barre aktem gïelem maehtieh. Dah unnemes göökte gïelh maehtieh, sijjen ietniengïelem jïh jienebelåhkoegïelem. Destie göökte ietniengïelen soptsestæjjah daennie goerehtimmesne mah bijjelen 60 jaepieh. Dah maanabaeleste saemiestamme jïh daelie aaj saemien dej fïerhten biejjien gïele. Dan åvteste saemien unnebelåhkoegïele Nöörjesne jïh Sveerjesne, saemien aaj referansedåehkien aerpiegïele. Montrul (2016) beavna dle stuerebh joekehtassh aerpiegïelen soptsestæjjaj gaskem enn jienebelåhkoegïelen soptsestæjjaj gaskem, dan gaavhtan unnebelåhkoegïele ij dan våajnoes seabradahkesne. Dellie leam goerehtimmiedåehkide åehpiedahteme. Daelie sïjhtem tjaeledh guktie goerehtamme. ¶ 3.2. Guktie goerehtimmiem tjïrrehtamme ¶ Funksjonelle morfologije våajnoes baakojne goh prefikse, infikse jallh suffikse, jïh destie maahta goerehtimmiem darjodh. Maahta soptsestimmeste jallh lïerehtimmeste vuartasjidh mejtie goerehtimmielïhtsegh morfologijem dåhkasjieh, (Slabakova, 2016). Dle barkoes soptsestimmiem joekehtidh gosse åenehks bodtem daan goerehtimmiebarkose. Dan åvteste lïerehtimmieh veeljim gïelen goerehtæmman. Ij sïejhme lïerehtimmieh jallh sïejhme mïetestimmieh åarjelsaemien gïelesne gååvnesh. Dellie Montrul (2016:186) jeahta hijven lïerehtimmieh clozetestine jallh C-testine darjodh. Dah lïerehtimmieh stinkes jïh gåarede dejtie radtjoeslaakan tjïrrehtidh. Daan goerehtæmman lïhtsegh gelkieh funksjonelle morfologiske væhtah veeljedh jïh tjaeledh. Dannasinie hijven clozetestem jïh produksjovnelïerehtimmiem utnedh. ¶ Voestegh sïjhtem soptsestidh guktie manne goerehtimmiem hammoedamme, jïh dan mænngan guktie leam illeldahkem ryöknedamme. ¶ 3.2.1 Guktie goerehtimmiem hammoedamme ¶ Gosse sïejhme lïerehtimmieh jïh mïetestimmieh eah saemiengïelesne gååvnesh, tjïehtim jïjtje daejtie lïerehtimmide darjodh. Goerehtimmien göökte åejvieboelhkh: ¶ 1. Sosiolingvistiske goerehtimmie 2. Saemiengïelen goerehtimmie a. Lïerehtimmie 1: Clozeteste b. Lïerehtimmie 2: Produksjovnelïerehtimmie ¶ Gåabpagidie goerehtimmide MoodleCloudese darjoejim. MoodleCloud lea learoevierhtieprogramme gaskeviermesne. Ij naan gaervies programme gååvnesh Moodelisnie, badth gåarede jïjtsh lïerehtimmieh dennie gaskeviermiesijjine darjodh. ¶ 220.127.116.11 Sosiolingvistiske goerehtimmie ¶ Dam sosiolingvistiske goerehtimmiem darjoejim Sunyoung:n (2009) vuekien mietie. Dennie goerehtimmesne lea naemhtems gyhtjelassh: man båeries, mejtie nyjsenæjja jallh gaarmanæjja, mah gïelh leah lïereminie\/lïereme, mij gïelide G1, G2 j.n.v. Vuartesjh lissietjaalegem, appendix 1. ¶ Montrul (2016) aerpiegïelen dotkije, tjaatseste man vihkeles daejredh guktie aerpiegïelesoptsestæjjaj gïeletsiehkieh leah. Eah illeldahkh jallh joekehtimmieh hijven sjidtieh jis ibie dej gïeletsiehkieh krööhkesth. Vïenhtem seamma vihkeles gosse aerpiegïelem G2 goerehtidh. ¶ Stoere joekehtasse mah maehteles G2-lïerijh åarjelsaemien, dan åvteste åarjelsaemien unnebelåhkoegïele Nöörjesne jïh Sveerjesne. Jeanatjommes eah gåetesne gïelem utnieh, eah gaajhkesh maehtieh gïelem skuvlesne lohkedh, vaenie lohkehtæjjah j.n.v. Dan gaavhtan vihkeles munnjien aaj sosiolingivstiske goerehtimmiem darjodh. Goerehtimmielïhtsegh tjiehtieh voestegh aktem enketem vaestiedidh, jïh gaajhkesh dam darjoejin. ¶ 18.104.22.168 Saemien gïelen goerehtimmie ¶ Maam leam aerebe tjaaleme, göökte lïerehtimmide darjoejim daan goerehtæmman. Vuelege sïjhtem dejtie buerkiestidh. ¶ Lïerehtimmie 1: Clozetest ¶ Maahta clozetestem gellie vuekine darjodh. Vuesiehtimmien gaavhtan maahta fïerhten tjïjhtjeden baakoe lïerehtimmeste sliejhtedh, jallh veeljedh mah baakoeh galka sliejhtedh. Dah lïhtsegh gelkieh sjïehteles baakoeh dievhtedh. Vaastoeh maehtieh aaj multiple choice årrodh. Seamma saaht dah lïhtsegh åadtjoeh baakojde dievhtedh konteksten mietie. Manne lïerehtimmiem Bylund, Abrahamsson, Hyltenstam (2012) jïh Sunyoung:n (2009) mietie hammoedamme. Bylund, Abrahamsson, Hyltenstam clozetestem 42 gåaroes gïerigujmie darjoejin, gusnie baakoeh galkin kontekstese sjïehtedh. G1-soptsestæjjah clozetestide staeriemdin. Dan mænngan rïektes grammatiske jïh semantiske vaastoeh fïerhten gåaroes gïerese gaavnin. Lïhtsegi vaastoeh dej mietie vierhtiedin. Eah krööhkesth mejtie lïhtsegh båajhtode baakoehtamme. ¶ Mov lïerehtimmesne 1 multiple choisem veeljim, jïh baajim dah lïhtsegh njieljie baakoehammojste veeljedh. Baakoeh mah lïerehtimmeste 1 sleajhteme: ¶ 17 direkte objeekth (objeekte-NP:h akkusatijvesuffiksi- jïh nominatijven pluraalesuffiksigujmie) ¶ 19 subjeekth – verbaalh (kongruense) ¶ 18 distraktovrh ¶ Distraktovrinie aaj nominatijvh jïh infinitijvh veeljim, sïjhtim vuejnedh mejtie lïhtsegh dejtie objeekti sijjeste veeljin. ¶ Lïerehtimmien bïhkedimmie naemhtie: Lohkh soptsesem eensilaakan mearan vaestedeminie. Diedtieh njoelem jïh veeljh dah baakoeh mah jiehtiegasse bööremes sjiehtieh. Vuelege vuesiehtimmie Moodelistie: ¶ Vïenhtem daam goerehtimmievuekiem hijven utnedh gosse goerehtimmie gaskeviermesne. Dah lïhtsegh gelkieh baakoem rïektes suffiksine veeljedh, njieljie baakoehammojste. ¶ Vuesiehtimmien gaavhtan: ¶ (10) -Laara, veedtjh munnjien _______ [tjaetsieh, tjaetsie, tjaetsiem, tjaatsan] rööpses _______ [bæhtose, bæhtoe, bæhtoem, bæhtoeh]. ¶ Eah daarpesjh tjaeledh daennie lïerehtimmesne. Dah tjiehtieh hammojde veeljedh konteksti mietie. Abpe daam lïerehtimmiem leam 5 unnebe boelhkide juakeme. Gosse lïhtsegh fïerhten lïerehtimmieboelhkem vaestiedamme idtjin maehtieh bååstede diedtedh lïerehtimmine, vaastoeh jeatjahtehtedh. Lïerehtimmie 1 leam lissiehtamme. Vuartesjh lissietjaalegem, appendix 2. ¶ Lïerehtimmie 2: Produksjovnelïerehtimmie ¶ Dïhte produksjovnelïerehtimmie Goad jïh White (2006), Montrul (2016) jïh Slabakovan (2016) mietie tseegkeme. Goad and White (2006) toelhkestimmielïerehtimmiem jïh produksjovnelïerehtimmiem öörnigan. Voestegh dah lïhtsegh tjïehtin tïjjem presens jallh preteritum veeljedh tïjjeadverbijali mietie. Dan mænngan galkin aktem sjiehteles raajesem (akte gööktijste) veeljedh tïjjen mietie. Slabakova (2016) mannem aaj skreejrehti daam produksjovnelïerehtimmiem naemhtie evtiedidh. Tjeelim gaajhkh baakoeh mah lïhtsegh gelkieh gaevnjieruktien mietie utnedh. Tïjjeadverbijalh tïjjem vuesiehtin, mejtie presens jallh preteritum. Jis dah nomenh aerebe kontekstesne neebneme, dellie galkin definijte hammojde utnedh. (Slabakova, 2016 jïh Kroik, 2016). ¶ Daennie mubpene lïerehtimmesne goerehtimmielïhtsegh tjïehtin tjaeledh, mohte lïerehtimmesne 1. Lïerehtimmien bïhkedimmie naemhtie: ¶ Nuhtjh baakoeh daagkoe vuelege. Tjaelieh rïektes minngiegietjieh baakojde, guktie jiehtege reaktoe sjædta. Provhkh baakojde guktie gaevnjieruktien mietie tjaaleme. Vuelege vuesiehtimmieh Moodelistie jïh vaastoeh (11) jïh (12): ¶ (11) Minngemes våhkoen månnoeh Læjsah staarese vöölkimen. ¶ (12) Jååktan aehtjie tjoevtenjidie Piereste åadtjoeji. ¶ Vïenhtem daate lïerehtimmie hijven daan goerehtæmman. Dah lïhtsegh slyöhpoeh ussjedidh man bïjre tjaeledh, dah gelkieh barre raajesem darjodh baakojste mejtie åådtjeme. Men tjïehtin rïektes morfologijem tjaeledh guktie rïektes raajesem åadtjodh. ¶ Dejtie lïhtsegidie skreejrehtim vaestiedidh viehkien namhtah, jïh dam baakoem jïh dah minngiegietjieh veeljedh maam voestegh vïenhtin reaktoe. Akte referansedåehkeste dejtie lïerehtimmide voestegh darjoeji. Dïhte munnjien bååstede bievnieji maam tjïehtim bueriemdehtedh aerebe goh dejtie jeatjabidie seedtim. ¶ Aerebe goh lïerehtimmide darjoejim, tjïehtim ussjedidh guktie dejtie hammoedidh. Stoere joekehtasse man maehteles åarjelsaemien G2-lïerijh. Dah gïeh saemien unnebe goh 5 jaepieh lohkeme gelkieh aaj buektiehtidh maam vaestiedidh. Dan åvteste multiple chociem veeljim darjodh. Aelhkebe baakojste veeljedh enn jïjtje tjaeledh. Men sïjhtem aaj haastadihks lïerehtimmiem darjodh dejtie gïeh væjkalåbpoe. Destie lïerehtimmie 2 geervebe lïerehtimmeste 1. Gosse lïhtsegh fïerhten boelhketjem vaestiedamme idtjin maehtieh bååstede diedtedh lïerehtimmine, vaastoeh jeatjahtehtedh. Vuartesjh lissietjaalegem, appendix 2. ¶ 3.2.2 Guktie illeldahkh ryöknedidh ¶ Daennie goerehtimmesne sïjhtem Bilingual Syntax Measurem (BSM) utnedh gosse illeldahkh ryöknedidh. BSM lea akte vuekie mij lïhtsegem skreejrie funksjonelle morfologijem utnedh jïh BSM:n viehkine aaj vierhtiedidh guktie lïhtsege dam funksjonelle morfologijem nuhtjie konteksten mietie. BSM taaline jïh prosentine vuesehte. Dah taalh jïh prosenth rïektes goerehtimmiedåehkiej illeldahkh vuesiehtieh. Jis dah govhte rïektes morfemh luhkijste leah buektiehtamme dellie 60% buektiehtamme. Jis 60% buektiehtamme dellie goerehtimmielïhtsegh aaj vuesiehtieh dam morfemem jallh dah morfemh vejtiestamme, dan åvteste bijjelen moenedimmiedaltese mij 50% (Slabakova, 2016). Men ij leah daate illeldahke G1-daltese, mij daamtaj 90-99% gaskem (Thornton jïh Wexler, 1999). ¶ Men muevie mejtie goerehtimmielïhtsegh buektiehtieh gaajhkh morfemh reaktoelaakan utnedh. Kaanna aaj goerehtimmielïhtsegh morfemh utnieh gåessie eah edtjh dejtie utnedh. Dellie ij morfemeåtnoe vïssjeleslaakan sjïdth. Stauble (1984) dam BSM:m evtiedamme jïh dejtie morfemidie, v.g. 3, mah fer jeenem nuhtjeme nebnijasse lissiehtamme. Jis 60% (6\/10) reaktoelaakan dorjeme, dellie aaj golme vielie nebnijasse (6\/13). Destie illeldahke 46% sjædta, ij 60%. Manne aaj dam vierhtiedamme boelhkesne 22.214.171.124. Minngemes daennie boelhkesne sïjhtem tjaeledh guktie etihkem vierhtiedidh. ¶ 3.3. Guktie etihkem vierhtiedidh ¶ Dïhte åarjelsaemien dajve lea vijries, men eah badth dan gellie saemieh dennie dajvesne jïh gellie damtesedtieh. Dannasinie gaajh vihkeles goerehtimmiem darjodh guktie ij gåaredh damtijidh dejtie gïeh meatan orreme. Manne dam digitaale learoeprogrammem Moodle utnim. Idtji gåaredh nommide vöörhkedh programmesne. Dan åvteste tjïehtim fiktive nommh (v.g. Gtrf Ed) lïhtsegidie vedtedh. Gosse daate tjaalege riejries jïh mastereksaamene lea dåhkasjadteme, dellie e-påastelæstoem dej fiktijve nommigujmie eerjem. Gaajhkh goerehtimmielïhtsegh tjiehtieh unnemes 18 jaepieh årrodh, jïh gaajhkesh daennie goerehtimmesne leah båarasåbpoe. ¶ Gåalmadinie boelhkesne manne goerehtimmievuekien bïjre tjaaleme, referansedåehkiem jïh goerehtimmiedåehkide åehpiedahteme, jïh minngemes guktie leam goerehtimmiem hammoedamme jïh tjïrrehtamme. Båetije boelhkesne 4 sïjhtem goerehtimmien illeldahkh vuesiehtidh. ¶ 4. Goerehtimmien illeldahkh ¶ Daennie boelhkesne galkem referansedåehkien soptsestæjjah jïh goerehtimmielïhtsegh åehpiedehtedh jïh dej gïeli bïjre saarnodh dovne gåetesne jïh skuvlesne. Dan mænngan galkem dah illeldahkh vuesiehtidh. Aerebe goh saemiengïelen goerehtimmiem vuesiehtidh, sïjhtem sosiolingvistiske goerehtimmine aelkedh. ¶ 4.1. Sosiolingivstiske goerehtimmie Juktie saemiengïelen goerehtimmien illeldahkh toelhkestidh, dle vihkeles sosiolingvistiske goerehtimmiem aaj darjodh jïh utnedh gosse toelhkestidh. Manne referansedåehkien sosiolingvistiske illeldahkigujmie aalkam. ¶ 4.1.1. Referansedåehkien bïjre ¶ Göökte ietniengïelen soptsestæjjah daennie referansedåehkesne, mah bijjelen 60 jaepieh. Gåabpaginie saemiengïeline byjjenigan jïh gåabpegh jeenemes saemiestigan eannan skuvlesne eelkigan. Idtjigan åarjelsaemien lohkehtimmiem skuvlesne utnieh faagine. Akte dejstie saemien goh lohkehtimmiegïelem åadtjoeji dejnie voestes skuvlejaepine. Akte referansedåehkeste jeahta vielie saemiesti aerebe goh maana, jïh vielie daaroste goh geerve. Dïhte mubpie beavna ij naan joekehtasse\/ij mujhtieh. Daelie gåabpegh fïerhten biejjien saemiestægan måedtine almetjigujmie, jïh fïerhten biejjien jeenemes tsiehkine daaroestægan. ¶ 4.1.2. Goerehtimmiedåehkien bïjre ¶ Luhkie goerehtimmielïhtsegh goerehtimmiem vaestiedamme. Akte lïhtsege leam goerehtimmeste sleajhteme, dan gaavhtan unnebe goh 50% lij vaestiedamme. Uktsie goerehtimmielïhtsegh minngemes sjïdtin, dejstie govhte nyjsenæjjah jïh golme gaarmanæjjah. Jeanatjommes 18 jïh 30 jaepiej gaskem, jïh akte bijjelen 60 jaepieh. Dah lïhtsegh nöörjen jïh sveerjen raedteste. ¶ 4.1.3. Saemien gïele gåetesne ¶ Golme goerehtimmielïhtsegh saemien gïeline gåetesne byjjenin, jïh vïjhte muvhten aejkien. Akte idtji saemien gïeline byjjenh. Jeenemes jeatjabinie laahkojne (n=6), tjidtjine (n=5), aehtjine (n=4) jïh nuerebh åerpenigujmie (=4) soptsestieh\/soptsestin. Vaenemes aahkine (=3) jïh aajjine (=1). Akte lïhtsege ij\/idtji guhtegh soptsesth. Idtjin gïeh gan barre saemesth gåetesne. Gaajhkesh (n=9) vaestiedamme jeenemes daaroestin eannan skuvlesne eelkin, mearan referansedåehkien soptsestæjjah jeenem\/jeenemes saemiestin maanabaelesne. ¶ 4.1.4. Saemien gïele skuvlesne ¶ Vïjhte goerehtimmielïhtsegh saemien lohkehtimmiegïeline muvhtine faagine utnin maadthskuvlesne. Gööktesh daejstie vaenebh tæjmoeh\/jaepieh enn dah jeatjah golmesh. Akte muvhtine faagine saemien lohkehtimmiegïeline dah voestes skuvlejaepine. Golme lïhtsegh idtjin saemien lohkehtimmiegïeline utnieh. Gaaktsesh daejstie saemien lohkehtimmiem skuvlesne utnin. Barre akte goerehtimmielïhtsege idtji saemien gïelem utnieh maadthskuvlesne. Govhte lïhtsegh 10 - 13 jaepiej gaskem saemien skuvlesne lohkeme. Akte lïhtsege 9-10 jaepieh lohkeme, jïh akte 8-9 jaepieh lohkeme. Dah goerehtimmielïhtsegh jeenebe saemien utnin referansedåehkeste skuvletïjjesne. ¶ 4.1.5. Saemien gïeleåtnoe aerebe jïh daan biejjien ¶ Njieljie goerehtimmielïhtsegh jiehtieh vielie daelie enn aerebe goh maanah saemiestieh. Gööktesh daejstie jiehtiejægan ij naan joekehtasse maanabaeleste. Golmesh daejstie vielie aerebe goh maanah saemiestin. Vuartesjh aaj tabellem 4.2. Akte referansedåehkeste jeahta vielie saemiesti maanabaelesne, jïh akte jeahta ij naan joekehtasse\/ij mujhtieh. Akte goerehtimmielïhtsege vaestede måedtine almetjigujmie fïerhten biejjien saemeste. Jeenemes (n=6) fïerhten våhkoen måedtine almetjigujmie saemiestieh. Dah göökte minngemes muvhten aejkien saemiestægan. Referansedåehkien soptsestæjjah bievnieh dah saemiestieh fïerhten biejjien måedtine almetjigujmie. ¶ Dah goerehtimmielïhtsegh galkin aaj jïjtse saemien gïelem vierhtiedidh dovne njaalmeldh jïh tjaaleldh. Golmesh daejstie jiehtieh aelhkieslaakan aarkebiejjien jielemen bïjre soptsestidh, akte soptseste dle tuhtjie muvhtene geerve baakoeh måjhtajidh gosse dejtie daarpesje. Njealjesh daejstie maehtieh naa hijven soptsestidh, men tuhtjieh barkoes soptsestalledh. Akte lïhtsege maam guarka, men soptsestallemisnie daaroste. Akte lïhtsege jeahta dïhte maahta lohkedh jïh tjaeledh heaptoen namhtah. Jeenemes (n=5) jiehtieh dah maehtieh naa aelhkieslaakan lohkedh jïh tjaeledh. Akte jeahta dïhte maahta lohkedh men ij tjaelieh jis ij daerpies. Minngemes göökte jiehtiejægan gælpoehtægan gosse lohkeminie. Eakan maam tjaelieh. Vuartesjh tabellem 4.1 vuelege. ¶ Tabelle 4.1 Guktie jïjtjedh gïelem vierhtedh? ¶ (n=9) Goh ietniengïele Hijvenlaakan, daamhtaj heaptoen namhtah Hijvenlaakan, men muvhten aejkien geerve Naa hijven, men barkoes Maam guarkam, im saemesth\/ tjaelieh Njaalmeldh 0 Tjaaleldh ¶ 4.1.6. Daaroen gïeleåtnoe aerebe jïh daan biejjien ¶ Gaajhkesh goerehtimmiedåehkesne (n=9) jiehtieh jeenebe daaroestin enn saemiestin eannan skuvlesne eelkin. Goerehtimmielïhtsegh gaajhkesigujmie fuelhkine aaj daaroestin. Gööktesh daejstie vaestiedægan daaroestigan vielie aerebe goh maanah. Golmesh daejstie daaroestieh vielie daelie goh geerve, jïh njealjesh daejstie vaestiedieh ij naan joekehtasse dej gïeli gaskem. Ij leah eevre seamma bievnieh gosse gyhtjelasse naemhtie: Datne vielie jallh vaenebe saemesth daelie enn aerebe goh maana? Göökte vielie daejstie lïhtsegijstie (n=4) vaestiedieh ij naan joekehtasse dej gïeli gaskem daan gyhtjelassese mohte gööktesh daejstie aerebe (vuartesjh 4.1.5). Destie aaj göökte vaenebh vaestiedægan daaroestigan vielie aerebe goh maana. Vuartesjh tabellem 4.2 vuelege. ¶ Tabelle 4.2: Datne vielie jallh vaenebe saemesth\/daarosth daelie enn aerebe goh maana? ¶ Sosiolingvistiske goerehtimmien mietie gaajhkh lïhtsegh (n=9) bievnieh daaroengïele jïjtjereerie. Jïh gaajhkesh daaroestieh fïerhten biejjien, jeenemes tsiehkine. Tabelle 4.3 vuelege vuesehte man daamtaj goerehtimmielïhtsegh daaroestieh jïh saemiestieh. ¶ (n=9) Vielie aerebe goh maana Vielie daelie goh geerve Ij naan joekehtasse gïeli gaskem Tjåenghkesne ¶ Saemiestim\/ saemestem (4.1.5) 3 (33%) 4 (44%) 2 (22%) 9 (100%) ¶ Daaroestim\/ daarostem (4.1.6) 2 (22%) 3 (33%) 4 (44%) 9 (100%) ¶ Tabelle 4.3: Man daamtaj daarosth\/saemesth? ¶ (n=9) Fïerhten biejjien jeenemes tsiehkine Fïerhten biejjien måedtine almetjigujmie Fïerhten våhkoen måedtine almetjigujmie Muvhten aejkien Tjåenghk. ¶ Saemesth Daarosth ¶ Referansedåehkien soptsestæjjah aaj såemies aejkien maanabaelesne daaroestigan gåetesne, men jeenemes saemiestigan. Gåabpegh referansedåehkesne fïerhten biejjien saemiestægan måedtine almetjigujmie, jïh fïerhten biejjien jeenemes tsiehkine daaroestægan. ¶ Dellie goh leam sosiolingvistiske goerehtimmiem vuesiehtamme dle maerele saemiengïelen goerehtimmien bïjre tjaeledh. ¶ 4.2. Saemiengïelen goerehtimmie ¶ Daennie boelhkesne sïjhtem dah gaskemedtien illeldahkh vuesiehtidh, tjåenghkesne jïh fïerhten lïerehtæmman. Saemiengïelen goerehtimmien göökte lïerehtimmieh. Voestes lïerehtimmesne akte clozeteste gusnie lïhtsegh gelkieh njieljie baakoehammojste ovmessie morfologiske suffiksigujmie veeljedh. Mubpene lïerehtimmesne akte produksjovnelïerehtimmie gusnie gelkieh raajesh tjaeledh baakoejgujmie mah åvtelbodti åådtjeme. Dah tjïehtin rïektes suffikside lissiehtidh juktie rïektes raajesh sjïdtedh. Våhkoej doekoe dejtie illeldahkide tjöönghkim programmese Excel. Tabellese jïh stïeglediagrammese illeldahkide vuesehtem mearan dejtie bïhkemdem. ¶ 4.2.1. Objeekth mïerhkesjidh ¶ Voestegh sïjhtem vuesiehtidh guktie referansedåehkie jïh dah goerehtimmiedåehkieh direkte objeekth mïerhkesjamme lïerehtimmesne 1 jïh lïerehtimmesne 2. Voestes lïerehtimmesne galkigan 17 objeekth veeljedh 68 baakoehaamojste. Mubpene lïerehtimmesne galkigan 10 objeektide jïjtjh tjaeledh. Lïerehtimmiej ulmie lea vuartasjidh guktie åarjelsaemien G2-lïerijh direkte objeektem haalvah. ¶ Aalkam referansedåehkien illeldahkh vuesiehtidh. Dan mænngan goerehtimmiedåehkiej illeldahkh. ¶ 126.96.36.199.Referansedåehkien illeldahkh ¶ Referansedåehkie seamma lïerehtimmieh åadtjoeji goh goerehtimmiedåehkieh. Tabelle 4.4 vuesehte guktie referansdåehkie direkte objeekth mïerhkesjamme. Referansedåehkie 89% buektehte jïh illeldahkedaltese mahte seamma goh geerve G1soptsestæjjah mah medtie 90-99% haalvah gosse grammatiske goerehtimmieh vaestiedieh. ¶ Lïerehtimmieh: RD (n=2) Gaskemedtien % Direkte objeekth 1 (17) 16,50 Direkte objeekth 2 (10) 8,00 Tjåenghkesne (27) 24,50 ¶ Tabelle 4.4. Tabellebïhkedimmie: 1 = Lïerehtimmie 1; 2 = Lïerehtimmie 2; RD = Referansedåehkie Tabelle 4.4 aaj vuesehte guktie illeldahke fïere guhte lïerehtimmijste sjïdti prosentine. Mahte gaajhkem reaktoelaakan vaestiedamme voestes boelhkesne 97%, jïh 80% mubpene lïerehtimmesne gusnie galkigan tjaeledh. ¶ Dellie galkebe vuartasjidh guktie goerehtimmiedåehkieh vaestiedamme. ¶ 188.8.131.52. Goerehtimmiedåehkiej illeldahkh ¶ Guktie leam aerebe tjaaleme manne dejtie goerehtimmiedåehkide naemhtie juakeme: Voestes dåehkie (GD 1); dah 10 -13 jaepiej gaskem saemien lohkeme. Jïh saemien dej lohkehtimmiegïele måedtine faagine. Golme lïhtsegh gåabpagidie lïerehtimmide vaestiedin. Mubpie dåehkie (GD 2); dah 8-13 jaepiej gaskem saemien goh faagem lohkeme, men eah saemien lohkehtimmiegïeline åtneme, jallh vaenebh tæjmoeh voestes dåehkeste. Vïjhte lïhtsegh vaestiedin. Golme lïhtsegh gåabpagidie lïerehtimmide vaestiedin, jïh göökte barre dam voestes lïerehtimmiem tjïrrehtigan. Gåalmede dåehkie (GD 3); akte lïhtsege daennie dåehkesne mij unnebe goh 5 jaepieh saemien lohkeme. Gåabpagidie lïerehtimmide vaestiedi. Vuelege leam gaajhki goerehtimmiedåehkiej illeldahkide tjöönghkeme tabellese 4.5. ¶ Lïerehtimmieh: GD 1-3 (n=9\/7) Gaskemedtien % Direkte objeekth 1 (17) 11,33 Direkte objeekth 2 (10) 7,14 Tjåenghkesne (27) 18,48 ¶ Tabelle 4.5. Tabellebïhkedimmie: 1 = Lïerehtimmie 1; 2= Lïerehtimmie 2; GD 1-3 = Goerehtimmiedåehkie 1, 2, 3; (n=9\/7) = Lïerehtimmie 1 uktsie lïhtsegh jïh Lïerehtimmie 2 tjïjhtje lïhtsegh ¶ Goerehtimmiedåehkieh 69% tjåenghkesne buektiehtamme. Daate 20% unnebe referansedåehkeste, man lea 89%. 69% vuesehte goerehtimmiedåehkieh direkte objeektem haalvah. Mahte seamma illeldahke voestes jïh mubpine lïerehtimmine, men mubpie lïerehtimmie 4% jollebe. Jis referansedåehkine viertiestibie dellie 17% vaenebe. ¶ Vuelege leam illeldahkide diagrammese 4.1 tjöönghkeme: ¶ Direkte objeekth (27) ¶ 1,00 ¶ 0,90 ¶ 0,80 ¶ 0,70 ¶ 0,60 ¶ 0,50 ¶ 0,40 ¶ 0,30 ¶ 0,20 ¶ 0,10 ¶ 0,00 ¶ GD tjåenghkesne (n=9\/7)RD (n=2) ¶ Diagramme 4.1. Diagrammebïhkedimmie: GD = Goerehtimmiedåehkieh 1-3; (n=9\/7) = Lïerehtimmie 1 uktsie lïhtsegh jïh Lïerehtimmie 2 tjïjhtje lïhtsegh; RD = referansedåehkie ¶ Gaskemedtien illeldahke tabellesne 4.5 lea 69%. Daelie galkem fïerhten dåehkien illeldahkem vuartasjidh tabellesne 4.6. ¶ Lïerehtimmieh: GD 1 (n=3) GD 2 (n=5\/3) GD 3 (n=1) Gaskemedtien % Gaskemedtien % % Direkte objeekth 1 (17) 13,00 9,80 14,00 Direkte objeekth 2 (10) 8,33 7,00 4,00 Tjåenghkesne (27) 21,33 16,80 18,00 ¶ Tabelle 4.6. Tabellebïhkedimmie: 1 = Lïerehtimmie 1; 2 = Lïerehtimmie 2; GD 1, 2, 3 = Goerehtimmiedåehkie 1, 2, 3; (n=5\/3) = Lïerehtimmie 1 vïjhte lïhtsegh jïh Lïerehtimmie 2 golme lïhtsegh ¶ Daennie tabellesne 4.6 gaajhkh dåehkieh buerebh goh 50% reaktoelaakan vaestiedamme. Dej leah 61% jïh bijjelen. Voestes dåehkie, mij jeenemes saemien lohkeme, bööremes vaestiedamme (80%), mah 9% unnebe referansedåehkeste. Mubpie jïh gåalmede dåehkie mahte seammalaakan svååreme (64% jïh 61%). Badth stuerebe joekehtasse dej gaskem mubpene lïerehtimmesne. ¶ Voestes lïerehtimmiem, mij multiple choice, gåalmede dåehkie bööremes vaestiedamme, 82%. Voestes dåehkie mahte seamma illeldahke, 76%, jïh mubpie dåehkie 58%. Men ånnetji jeatjahlaakan sjædta jis Stauble:n (1984) mietie ryöknedem, GD 1: 71% GD 2: 51% jïh GD 3: 70%. Vuartesjh vielie dan bïjre boelhkesne 3.3.2 jïh minngemes daennie boelhkesne. Mubpene lïerehtimmesne voestes dåehkie buerebe vaestiedamme, 83%, jïh seamma illeldahkem jakseme goh referansedåehkie, 80%. Mubpie dåehkie buerebe (70%) svååreme gåalmede dåehkeste (40%). ¶ Dah gïeh guhkemes gïeline gïehtelamme jïebnebh jïh jollebh illeldahkh vuesiehtieh. Dej lea stynkehkåbpoe gïeleåtnoe. Dah gïeh åeniehkåbpoeh lohkeme stuerebe joekehtassh illeldahkine vuesiehtieh. Gosse guhkebe gïeline barka, dle buerie-buerebe gïelem haalva. ¶ Minngemes galkem gaajhkem diagrammese 4.2 tjöönghkedh. ¶ Diagramme 4.2. Diagrammebïhkedimmie: GD = Goerehtimmiedåehkie; RD = referansedåehkie; Direkte objeekte 1 = voestes lïerehtimmesne; Direkte objeekte 2 = mubpene lïerehtimmesne ¶ Jeatjah kasush objeektekasusi sijjeste Dan gåhkese mijjieh vuartasjamme man gellie prosenth dah lïhtsegh reaktoelaakan vaestiedamme gosse objeektem mïerhkesjin. Daelie galkebe vuartasjidh mah dejtie kasusidie leah veeljeme rïektes objeektekasusi sijjeste. Vuartesjh tabellem 4.7 vuelege. Voestes kolonnesne rïektes vaestiehtassh jïh dah mah båajhtode parantesen sisnie. Dah golme kolonnh gaskesne båajhtoeh kasuseåtnoe vuesiehtieh objeektekasusi sijjeste. Minngemes kolonne ¶ Objeekth mïerhkesjidh ¶ GD 1 (n=3)GD 2 (n=5\/3)GD 3 (n=1)RD (n=2) ¶ Direkte objeekte 1 (17)Direkte objeekte 2 (10) vuesehte guktie dah goerehtimmielïhtsegh fer jeenh objeekth voestes lïerehtimmesne mïerhkesjin, men im leah mubpene lïerehtimmesne dam vuartasjamme. ¶ Lïerehtimmesne 1 voestes goerehtimmiedåehkie 24% båajhtode mïerhkesjamme, 83% dejstie nominatijve sjïdti, jïh 17% jeatjah kasush. Mubpie goerehtimmiedåehkie 42% båajhtode mïerhkesjamme, dejstie 81% nominatijve sjïdti, 5% jeatjah objeektehammoeh jïh 14% jeatjah kasush. Gåalmede goerehtimmiedåehkie jis 18% båajhtode mïerhkesjamme. 67% dejstie nominatijve jïh 33% jeatjah kasush. ¶ Sïjhtem aaj vuartasjidh mejtie dah goerehtimmielïhtsegh dejtie objeektekasusidie nuhtjieh gåessie eah edtjh dejtie utnedh. Voestes lïerehtimmesne lij nuepie 7 objeekth veeljedh distraktovrijstie. Åelkiesbielesne daennie tabellesne 4.7 dah illeldahkh. Voestes goerehtimmiedåehkie 19% dejstie veelji, mubpie dåehkie 31% jïh gåalmede dåehkie 43% nuhtjieh gåessie eah edtjh dejtie nuhtjedh. ¶ Direkte objeekte: Objeekth reaktoelaakan mïerhkesjamme (Båajhtoeh åtnoe) Båajhtoeh åtnoe\/ Nominatijve ¶ Båajhtoeh åtnoeh\/ jeatjah objeektekasush Båajhtoeh åtnoe\/ Jeatjah kasush Objeektekasusem nuhtjeme, gåessie ij edtjh dam nuhtjedh (Lïereht. 1 = tot 7) GD 1 Lïereht. 1 Lïereht. 2 ¶ 76% (24%) 83% (17%) ¶ 20% (83%) 10% (59%) ¶ 0% 3,5% (21%) ¶ 4% (17%) 3,5% (21%) ¶ 19% ¶ GD 2 Lïereht. 1 Lïereht. 2 ¶ 58% (42%) 70% (30%) ¶ 34% (81%) 20% (67%) ¶ 2% (5%) 10% (33%) ¶ 6% (14%) ¶ 31% ¶ GD 3 Lïereht. 1 Lïereht. 2 ¶ 82% (18%) 40% (60%) ¶ 12% (67%) 20% (33%) ¶ 0% 20% (33%) ¶ 6% (33%) 20% (33%) ¶ 43% ¶ Tabelle 4.7. Tabellebïhkedimmie: GD = Goerehtimmiedåehkie; Lïereht. 1 = voestes lïerehtimmie; Lïereht. 2 = mubpie lïerehtimmie Jis gaajhkh goerehtimmielïhtsegh fïerhten vaastosne barre objeektem mïerhkesjamme, dellie gaajhkesh dovnesh 100% rïektes vaastoeh aaj åådtjeme. Dan gaavhtan tjïehtebe aaj vuartasjidh man gellie objeekth fer jeene mïerhkesjamme. Jis galkebe illeldahkide tjïertestidh, tjïehtebe aaj dam krööhkestidh. Vuartesjh aaj boelhkem 3.2.2. Vuelege manne Stauble:n mietie (1984) voestes lïerehtimmiem ryöknedamme: ¶ GD 1: 71% (aerebe 76%) ¶ GD 2: 51% (58%) ¶ GD 3: 70% (82%) ¶ Referansedåehkie: 97% (97%) ¶ Goerehtimmiedåehkie 3 stööremes variasjovnem vuesehte. ¶ Mubpene lïerehtimmesne aaj båajhtoeh kasush utnieh. Jis goerehtimmielïhtsegh eah objeektem mïerhkesjh dellie jeenemes aejkine nominatijvem veeljin, voestes lïerehtimmesne 67%-83% gaskem, mubpene lïerehtimmesne 33%-67% gaskem. ¶ Daennie boelhkesne manne vuartasjamme guktie goerehtimmiedåehkieh objeektem mïerhkesjamme. Idtji guhte goerehtimmiedåehkijste referansedåehkien illeldahkh jaksh, men nov gujht GD 1 gietskebe, mij guhkebem gïeline gïehtelamme. Båetije boelhkesne galkem vuartasjidh guktie goerehtimmiedåehkieh verbh subjeekti mietie sojjehtamme. ¶ 4.2.2. Subjeekte – Verbaale kongruense ¶ Saemiengïelen lea kongruense subjeekti jïh verbi gaskem. Gïelen leah uktsie persovnh mej mietie sojjehtieh. Daennie boelhkesne galkem vuesiehtidh guktie referansedåehkie jïh dah goerehtimmiedåehkieh verbh subjeekti mietie sojjehtamme. Lïerehtimmien ulmie dle vuartasjidh guktie goerehtimmiedåehkieh subjeekte-verbaale kongruensem vejtiestamme, ¶ Slabakova (2016) jeahta sveeki maanah båajhtoeh morfologijem utnieh. Dan sijjeste morfemh sliejhtieh jïh ¶ infinitijvh jïh nominatijvh nuhtjieh. Jis morfemh nuhtjieh dellie aaj reaktoelaakan sjædta. Geerve G2-lïerijh seammalaakan darjoeh goh maanah, men såemies aejkien dah båajhtoeh morfemh nuhtjieh aaj. Daah illeldahkh aaj Todalen (2007) jïh Fjellheimen (2007) mietie, gusnie maanah infinitijvh jïh nominatijvh nuhtjieh morfemi sijjeste. ¶ mejtie syntaksen T nominatijvem subjeektese vadta, jïh destie mejtie subjeekte våajnoes numerush jïh persovnh verbese vadta. ¶ Voestes lïerehtimmesne, mij multiple choice, dah galkin 18 verbh gaavnedh subjeekti mietie jïh aktem subjeektem verben mietie. Dah galkin 72 ovmessie verbehammojste veeljedh jïh 4 pronovmenijstie. Mubpene lïerehtimmesne galkin 12 subjeekte-verbaale kongruensh buektiehtidh. Dejstie 9 subjeekth reaktoelaakan tjaeledh jïh 12 verbh subjeekti mietie tjaeledh. Dovne tïjje jïh kongruense lea aktanamme fïerhten lïerehtimmesne. ¶ Gaajhkh dåehkieh reaktoelaakan subjeekth nominatijvine tjeelin mubpene lïerehtimmesne. Manne sïjhtem referansedåehkien illeldahkh vuesiehtidh aerebe goh goerehtimmiedåehkiej illeldahkh vuesehtem. ¶ 184.108.40.206. Referansedåehkien illeldahkh ¶ Voestegh referansedåehkien illeldahkh, mij 94% buektiehtamme. Daate G1:n daltese. Referansedåehkie voestes lïerehtimmesne 95% jakseme, jïh mubpene lïerehtimmesne 92%. Vuartesjh tabellem 4.8 vuelege. ¶ Lïerehtimmieh: RD (n=2) Gaskemedtien % Verbh subjeekti mietie 1 (19) 18,00 Verbh subjeekti mietie 2 (12) 11,00 Tjåenghkesne (31) 29,00 ¶ Tabelle 4.8. Tabellebïhkedimmie: 1 = Lïerehtimmie 1; 2 = Lïerehtimmie 2; RD = Referansedåehkie ¶ Båetije boelhkesne galkem referansedåehkien illeldahkh viertiestidh goerehtimmiedåehkiej illeldahki vuestie. ¶ 220.127.116.11. Goerehtimmiedåehkiej illeldahkh ¶ Tabelle 4.9 goerehtimmiedåehkiej tjåenghkies illeldahkh vuesehte. Dah dåehkieh gaskemedtien 67% dehtie subjeekte-verbaale kongruenseste buektiehtamme. ¶ Lïerehtimmieh: GD 1-3 (n=9\/7) Gaskemedtien % Verbh subjeekti mietie 1 (19) 15,22 Verbh subjeekti mietie 2 (12) 6,50 Tjåenghkesne (31) 21,72 ¶ Tabelle 4.9. Tabellebïhkedimmie: 1 = Lïerehtimmie 1; 2 = Lïerehtimmie 2; GD 1-3 = Goerehtimmiedåehkie 1, 2, 3; (n=9\/7) = Lïerehtimmie 1 uktsie lïhtsegh jïh Lïerehtimmie 2 tjïjhtje lïhtsegh ¶ Fïerhten lïerehtimmesne 80% jïh 54% vejtiestamme. Lïerehtimmie 2 moenedimmiedaltesisnie, jallan bijjelen 50%. ¶ Vuelege goerehtimmiedåehkiej jïh referansedåehkien illeldahkh diagrammesne 4.3. ¶ Diagramme 4.3. Diagrammebïhkedimmie: GD = Goerehtimmiedåehkieh; RD = referansedåehkie ¶ Nuhtege goerehtimmien illeldahkh juekedh fïerhten goerehtimmiedåahkan, dan dïehre vuartasjidh mejtie stoere joekehtassh dej gaskem. Voestes goerehtimmiedåehkie 81% subjeekte-verbaale kongruenseste buektiehti. Daate 13% unnebe referansedåehkeste. Mubpie dåehkie 61% buektiehti jïh gåalmede dåehkie 50%. Gåalmede dåehkie moenedimmiedaltesisnie. ¶ Verbh subjeekti mietie (31) ¶ 1,00 ¶ 0,90 ¶ 0,80 ¶ 0,70 ¶ 0,60 ¶ 0,50 ¶ 0,40 ¶ 0,30 ¶ 0,20 ¶ 0,10 ¶ 0,00 ¶ GD tjåenghkesne (n=9\/7)RD (n=2) ¶ Gaajhkem leam tabellese 4.10 vuelege tjöönghkeme. ¶ Lïerehtimmieh: GD 1 (n=3) GD 2 (n=5\/3) GD 3 (n=1) Gaskemedtien % Gaskemedtien % % Verbh subjeekti mietie 1 (19) 16,67 14,60 14,00 Verbh subjeekti mietie 2 (12) 8,33 5,33 3,00 Tjåenghkesne (31) 25,50 19,93 17,00 ¶ Tabelle 4.10. Tabellebïhkedimmie: 1 = Lïerehtimmie 1; 2 = Lïerehtimmie 2; GD 1-3 = Goerehtimmiedåehkie 1, 2, 3; (n=5\/3) = Lïerehtimmie 1 vïjhte lïhtsegh jïh Lïerehtimmie 2 golme lïhtsegh ¶ Tabelle 4.10 dle seamma goerem vuesehte goh tabelle 4.6. Dah gïeh guhkemes saemien lohkeme aaj buerebh subjeekte-verbaale kongruensem haalvah. Mubpie dåehkie aaj buerebe gåalmede dåehkeste haalva. Stuerebe joekehtassh dåehkiej gaskem mubpene lïerehtimmesne. Voestes dåehkie 74% jakseme, mearan mubpie jïh gåalmede dåehkieh barre 44% jïh 25% jakseme. Vuelege manne gaajhkem daan diagrammese 4.4 tjöönghkeme. ¶ Diagramme 4.4. Diagrammebïhkedimmie: GD = Goerehtimmiedåehkieh; RD = referansedåehkie ¶ Båetije boelhkesne 18.104.22.168 galkem vuartasjidh man åvteste nemhtie. Dellie hammojde presens jïh preteritum vuartasjibie. ¶ Verbh subjeekti mietie ¶ GD 1 (n=3)GD 2 (n=5\/3)GD 3 (n=1)RD (n=2) ¶ Verbh subjeekti mietie 1 (19)Verbh subjeekti mietie 2 (10) ¶ 22.214.171.124. Presens jïh preteritum ¶ Maam leam boelhkesne 126.96.36.199 tjaaleme, stoere joekehtassh dej goerehtimmiedåehkiej gaskem mubpene lïerehtimmesne. Daelie sïjhtem vuartasjidh man åvteste nemhtie jïh aalkam referansedåehkine. Dovne tïjje jïh kongruense lea aktanamme fïerhten lïerehtimmesne. ¶ Voestes lïerehtimmesne barre presens. Mubpene lïerehtimmesne gåabpegh presens jïh preteritum. Sïjhtem vuartasjidh mejtie joekehtasse presens- jïh preterium-hammoej gaskem. Referansedåehkie 90-95% reaktoelaakan vaestiedamme. Daate G1-daltese. Vuartesjh tabellem 4.11 vuelege. ¶ Lïerehtimmieh: RD (n=2) Gaskemedtien % Lïerehtimmie 1 - presens (19) Lïerehtimmie 2 - presens (5) Lïerehtimmie 2 - preteritum (7) ¶ Tabelle 4.11. Tabellebïhkedimmie: RD = Referansedåehkie ¶ Tabelle 4.12 vuelege goerehtimmiedåehkiej tjåenghkies illeldahkide vuesehte. ¶ Lïerehtimmieh: GD 1-3 (n=9\/7) Gaskemedtien % Lïerehtimmie 1 - presens (19) Lïerehtimmie 2 - presens (5) Lïerehtimmie 2 - preteritum (7) ¶ Tabelle 4.12. Tabellebïhkedimmie: GD 1-3 = Goerehtimmiedåehkie 1, 2, 3; (n=9\/7) = Lïerehtimmie 1 uktsie lïhtsegh jïh Lïerehtimmie 2 tjïjhtje lïhtsegh ¶ Tabelle 4.12 stoere joekehtassh presens- jïh preteritum-hammoej gaskem vuesehte. Referansedåehkie jolle jïh jïebne illeldahkh vuesehte, mearan goerehtimmiedåehkiej stoere haestemh hammoem preteritum haalvedh. Illeldahke vuelelen moenedimmiedaltese. Sïjhtem aaj vuartasjidh guktie fïerhte goerehtimmiedåehkie lea vaestiedamme. Vuartesjh tabellem 4.13. Presens lea aelhkebe haalvedh hammoste preteritum. Gaajhkh goerehtimmiedåehkijste hammoem presens hijvenlaakan vaestiedamme. Voestes dåehkien leah 71-88% gaskem, mubpie dåehkie 53-77% jïh gåalmede dåehkie 60-74%. Daate bijjelen moenedimmiedaltesisnie. Kreajnas preteritum stuerebe haesteme gaajhkide goerehtimmiedåehkide. Stuerebh joekehtassh goerehtimmiedåehkine enn referansedåehkesne. Stoere joekehtassh aaj dåehkiej gaskem. Mearan voestes dåehkie mahte seamma hijven svååreme haamojne presens jïh preteritum (88%-77%-71%), mubpie jïh gåalmede dåehkine joekoen stoere joekehtassh. Mubpie dåehkie barre 33% jaksi hammojne preteritum jïh gåalmede dåehkie 0%. Illeldahkh leam tabellese 4.13 tjöönghkeme. ¶ Lïerehtimmieh: GD 1 (n=3) GD 2 (n=5\/3) GD 3 (n=1) Gaskemedtien % Gaskemedtien % % Lïerehtimmie 1 - presens (19) Lïerehtimmie 2 - presens (5) Lïerehtimmie 2 - preteritum (7) ¶ Tabelle 4.13. Tabellebïhkedimmie: GD 1, 2, 3 = Goerehtimmiedåehkie 1, 2, 3; (n=5\/3) = Lïerehtimmie 1 vïjhte lïhtsegh jïh Lïerehtimmie 2 golme lïhtsegh ¶ Referansedåehkien jïebne illeldahkh, mearan goerehtimmiedåehkiej stuerebh haestemh. Men dah gïeh guhkebe gïeline gïehtelamme buerebh jïh jollebh illeldahkh jaksin. Referansedåehkie 93% jaksi mearan voestes dåehkie 71%. Tabelle aaj vuesehte aelhkebe multiple choicem darjodh voestes lïerehtimmesne enn jïjtje tjaeledh mubpene lïerehtimmesne. Vuelege leam dejtie illeldahkide diagrammese 4.5 tjöönghkeme. ¶ Diagramme 4.5. Diagrammebïhkedimmie: (n=5\/3) = Lïerehtimmie 1 vïjhte lïhtsegh jïh Lïerehtimmie 2 golme lïhtsegh; RD = Referansedåehkie ¶ Gaajhkh dåehkijste hammoem presens buerebh haalvah hammoste preteritum. Våajnoes aelhkebe rïektes hammoem åadtjodh gosse lïerehtimmie multiple choice enn gosse jïjtje ¶ Verbh subjeekti mietie ¶ Gaskemedtien %Gaskemedtien %Gaskemedtien %Gaskemedtien % GD 1 (n=3)GD 2 (n=5\/3)GD 3 (n=1)RD (n=2) ¶ Lïerehtimmie 1 - presens (19)Lïerehtimmie 2 - presens (5)Lïerehtimmie 2 - preteritum (7) tjaeledh. Dah illeldahkh stoere sisnjelds joekehtassh vuesiehtieh goerehtimmiedåehkine. Båetije boelhkesne galkem variasjovnegamtam vuesiehtidh voestes jïh mubpene goerehtimmiedåehkine. ¶ Variasjovnegamta Maam aerebe tjaaleme dle stoere joekehtassh lïhtsegi gaskem vaastojne. Daate kreajnas sjædta gosse variasjovnegamtah (V-G) goerehtibie. Dah gamtah stööremes mubpene dåahkesne (GD 2); direkte objeekth 53% jïh subjeekte-verbaale kongruense 57%. Voestes dåehkien (GD 1) gamtah 21% jïh 25%, mearan referansedåehkien gamtah barre 3% jïh 5%. Dan gaavhtan barre akte dennie gåalmede dåehkesne, ij leah nuepie gamtam ryöknedidh dennie dåehkesne. Vuartesjh dejtie variasjovnegamtide vuelege tabellesne 4.14. ¶ Lïerehtimmieh: GD 1 GD 1 V-G GD 2 GD 2 V-G RD RD V-G vaen. % jeen. % % vaen. % jeen. % % vaen. % jeen. % % ¶ Direkte objeekth (27) Subjeekte-verbaale kongruense (31) ¶ Tabelle 4.14. GD=goerehtimmiedåehkie; RD=referansedåehkie; V-G=variasjovnegamta; vaen.=vaenemes; jeen.=jeenemes ¶ Gosse lïhtsegh saemien G1-daltesem haalvah, dellie grammatiske illeldahkh lïhke 90-99%. Dellie variasjovnegamta naa onne, medtie lïhke 1-9%. Seamma illeldahkide leam diagrammese 4.6 tjöönghkeme. ¶ Mah stoere variasjovnh ¶ GD 1 vaenemes GD 1 jeenemes V-G GD 1GD 2 vaenemes GD 2 jeenemes V-G GD 2RD vaenemes RD jeenemes V-G RD ¶ Direkte objeekth (27)Subjeekte-verbaale kongruense (31) ¶ Diagramme 4.6. GD = goerehtimmiedåehkie; RD = referansedåehkie; V-G = variasjovnegamta ¶ Minngemes daennie boelhkesne 188.8.131.52 sïjhtem illeldahkide öörnegen mietie vuesiehtidh. ¶ Illeldahkh öörnegen mietie Aalkam referansedåehkine, mij jïebne illeldahkh vuesehte. Presens jïh preteritum 93% jïh objeekte 89%. ¶ RD (n=2) Gaskemedtien % Verbh subjeekti mietie (24) - presens Objeekth mïerhkesjidh (27) Verbh subjeekti mietie (7) - preteritum ¶ Tabelle 4.15. RD = Referansedåehkie ¶ Maam dle goerehtimmiedåehkieh bööremes haalvah, objeekth mïerhkesjidh jallh verbh subjeekti mietie sojjehtidh? Dah illeldahkh vuesiehtieh mahte seamma aelhkie. Men dah gaskemedtien taalh vuesiehtieh hammoem presens lea aelhkemes haalvedh, dan mænngan objeektem jïh minngemes hammoem preteritum. Tabelle 4.16 vuelege goerehtimmiedåehkiej tjåenghkies illeldahkh vuesehte. ¶ GD (n=9\/7) Gaskemedtien % Verbh subjeekti mietie (24) - presens Objeekth mïerhkesjidh (27) Verbh subjeekti mietie (7) - preteritum ¶ Tabelle 4.16. GD = Goerehtimmiedåehkie; (n=9\/7) = Lïerehtimmie 1 uktsie lïhtsegh jïh Lïerehtimmie 2 tjïjhtje lïhtsegh ¶ Dan åvteste stoere joekehtassh goerehtimmiedåehkiej gaskem, sïjhtem aaj fïerhtem dåehkiem goerehtidh. Tabelle 4.17 seamma öörnegem vuesehte. Dah mah åeniehkåbpoe saemien lohkeme stööremes joekehtassh vuesiehtieh. Gaajhkem tjöönghkeme tabellese 4.17 jïh diagrammese 4.7 vuelege. ¶ GD 1 (n=3) GD 2 (n=5\/3) GD 3 (n=1) RD (n=2) Verbh subjeekti mietie (24) - presens Objeekth mïerhkesjidh (27) Verbh subjeekti mietie (7) - preteritum ¶ Tabelle 4.17. Tabellebïhkedimmie: GD = Goerehtimmiedåehkie; RD = referansedåehkie ¶ Mah aelhkemes ¶ GD 1 (n=3)GD 2 (n=5\/3)GD 3 (n=1)RD ¶ Verbh subjeekti mietie (24) - presensObjeekth mïerhkesjidh (27)Verbh subjeekti mietie (7) - preteritum ¶ Diagramme 4.7. Diagrammebïhkedimmie: GD = goerehtimmiedåehkie; RD = referansedåehkie ¶ Aerebe leam tjaaleme dah goerehtimmiedåehkieh subjeektem hammosne nominatijve haalvah, dah distraktovri illeldahkh dam vuesiehtieh. Destie tjirkem aktem öörnegem tseegkedh goerehtimmiej illeldahki mietie mah aelhkemes haalvedh daennie goerehtimmesne: ¶ 1. Subjeekth nominatijvesne mïerhkesjidh 2. Verbh subjeekti mietie sojjehtidh, presens 3. Objeekth mïerhkesjidh 4. Verbh subjeekti mietie sojjehtidh, preteritum ¶ Daennie boelhkesne leam referansedåehkien jïh goerehtimmiedåehkiej illeldahkh vuesiehtamme. Båetije boelhkesne sïjhtem illeldahkide digkiedidh teorijen jïh hypotesen mietie. ¶ 5. Digkiedimmie ¶ Voestegh daennie boelhkesne sïjhtem digkiedidh mejtie referansedåehkie representatijve daan goerehtæmman. Montrul (2016) jeahta gosse aerpiegïelen veljie morfologije jïh mubpiengïelen, goh jienebelåhkoegïele, vaenie funksjonelle morfologije, dellie haestemh jijhtieh. Montrul beavna geervebe dam nominaale morfologijem haalvedh enn verbaale morfologijem aerpiegïelen soptsestæjjide. Daate goerehtimmie vuesehte referansedåehkie, åarjelsaemien aerpiegïelen soptsestæjjajgujmie, ij badth seamma illeldahkh vuesiehtieh goh jeatjah aerpiegïelen soptsestæjjah veartanisnie, v.g. spanske aerpiegïelen soptsestæjjah USA:sne. Daan goerehtimmien referansedåehkien illeldahkh feadtagïelen daltesisnie, jïh destie maehtebe nænnoestidh referansedåehkie representatijve daan goerehtæmman. Sjollehke vuejnedh mijjen aerpiegïelen soptsestæjjaj dan stinkes gïele. Manne tuhtjem daate murreds. Kaanna daate illeldahke jæjhta dan åvteste saemien gïele båatsose veadtaldihkie jïh båatsoe vihkeles mijjen jieliemisnie jïh saemien gïelen gaavhtan. Båatsoe vihkeles gïelesijjie dovne aerebe jïh daan biejjien. Aaj sïejhme dle stoere joekehtassh aerpiegïelen G2-soptsestæjjaj illeldahki gaskem. Montrul (2016) beavna dïhte sïejhme destie aerpiegïelh eah seamma stynkehke goh jienebelåhkoegïelh. Dah G2-soptsestæjjah daamtaj viesjies aerpiegïelen byjreskinie byjjenieh. ¶ Daelie sïjhtem mov hypotesem jïh dan vïjhte gyhtjelassh digkiedidh, boelhkesne 5.1. Dan mænngan buerkestem guktie dah illeldahkh daehtie goerehtimmeste maehtieh aevhkine sjïdtedh åarjelsaemien G2-lohkehtæmman, boelhkesne 5.2. Dellie maerele goerehtimmievuekiem digkiedidh boelhkesne 5.3, aerebe goh konklusjovnem jïh båetije dotkemem raeriestidh, boelhkesne 5.4. ¶ 5.1. Hypotese jïh goerehtimmien vïjhte gyhtjelassh ¶ Goerehtimmien ulmie lij vuartasjidh mejtie G2-lïerijh objeekte- jïh verbaalemorfologijem eensilaakan vejtiestamme. Daennie goerehtimmesne galkem goerehtidh mah vaastoeh Bottleneck-hypotese vadta objeektemïerhkesjimmien jïh subjeekte-verbaale kongruensen bïjre gosse G1-gïele daaroen jïh G2-gïele åarjelsaemien. Slabakova (2016) jeahta dïhte mij geerve G2-lïerijidie Bottleneck-hypotesen mietie lïeredh, dle joekehtassem G1- jïh G2-gïeli funksjonelle morfologijen gaskem. Gosse stoerre joekehtassh gïeli gaskem, dellie vïerrebe dam funksjonelle morfologijem haalvedh. Bottleneck-hypotese aaj gihtjie mah leah aelhkie lïeredh jïh mah geerve G2-lohkehtimmesne (Slabakova, 2016). Lohkehtimmesne tjïehtebe tjarkebe jïh guhkebe dejnie mejnie haastadihks barkedh G2-gïelesne. Vuartesjh vielie boelhkesne 2.4. Bottleneck-hypotese vuesehte dle nuepie G2-gïelem haalvedh jis gïeline tjarke aatskede. Destie veljie jïh ræjhkoes G2-input vihkeles grammatihkem evtiedidh G2gïelen mietie. Bottleneck-hypotesen mietie dle seapan dah G2-lïerijh mah guhkiem saemien gïelem lohkeme buerebh dam funksjonelle morfologijem haalvah enn dah G2-lïerijh mah åeniehkåbpoe lohkeme. Dehtie Bottleneck-hypoteseste aaj muevie mejtie G2-lïerijh buerebh jallh seamma illeldahkh åadtjoeh referansedåehkeste. Vïjhte gyhtjelassh leam dïsse tseegkeme, boelhkesne 1.1. Dah gyhtjelassh Bottleneck-hypotesese veadtaldihkie. Vuelege leam fïerhten gyhtjelassem akti-akti gïetedalleme, jïh aalkam vuartasjidh mejtie dah L2-lïerijh objeektekasush eensilaakan vejtiestamme. ¶ 5.1.1. Mejtie G2-lïerijh objeekti kasush eensilaakan haalvah ¶ Daennie goerehtimmesne golme dåehkieh mah ovmessie maahtoem saemiengïelesne utnieh. Voestegh sïjhtem vuartasjidh mejtie G2-lïerijh objeekti kasush buektiehtidh. Goerehtimmiedåehkieh 69% tjåenghkesne buektiehtamme. Daate bijjelen moenedimmiedaltese jïh vuesehte dah goerehtimmielïhtsegh direkte objeektem vejtiestamme. Men eah referansedåehkien daltesem jaksh, man 89% jïh G1-daltesem man 90% jïh bijjelen (Thornton jïh Wexler, 1999). Vuartesjh tabellide 4.4 jïh 4.5. Voestes dåehkie (n=3), mij guhkemes saemien lohkeme, 80% dejstie direkte objeektijste tjåanghkan (Lïerehtimmie 1 jïh Lïerehtimmie 2) mïerhkesjamme. Mubpie dåehkie (n=5\/3) mij åeniehkåbpoeh saemien lohkeme, 64% mïerhkesjamme jïh gåalmede dåehkie (n=1), mij åeniehkommes lohkeme, 61% mïerhkesjamme. Sisnjelds mubpene dåehkesne aaj stoere joekehtassh, jïh göökte dejstie lïhtsegistie eakan mubpene lïerehtimmesne vaestiedamme. Vuartesjh tabellem 4.6. Men ij guhte dejstie goerehtimmiedåehkijste dan referansedåehkien illeldahkh, 89%, jaksin, badth sjollehke vuartasjidh tabelleste 4.14 ihke dïhte G2-lïerije mij bööremes vaestiedamme 89% buektiehti. Daate illeldahke nov sån vuesehte dle nuepie G1-daltesem jaksedh. Voestes dåehkie buerebe mubpiem lïerehtimmiem vaestiedamme (83%), jïh seamma illeldahkem jakseme goh referansedåehkie (80%). Vuartesjh tabellide 4.4 jïh 4.6. Mubpie dåehkie buerebe mubpiem lïerehtimmiem (70%) darjoeji gåalmede dåehkeste (40%). Im buektehth sosiolingvistiske goerehtimmeste lohkedh man åvteste gåalmede dåehkie dan hijven voestes lïerehtimmiem darjoeji. Men dle stoere joekehtasse, bijjelen guektiengïerhth, voestes (82%) ¶ Dan åvteste barre akte dennie gåalmadinie dåehkesne dellie geerve daejredh mejtie daate illeldahke ¶ representatijve. ¶ jïh mubpien (40%) lïerehtimmien gaskem. Goh aerebe leam tjaaleme voestes lïerehtimmesne multiple choice, gusnie lïhtsegh galkin objeektem njieljie baakoehammojste veeljedh. Mubpene lïerehtimmesne tjïehtin jïjtje dejtie morfologiske suffikside måjhtajidh jïh dejtie baakojde tjaeledh. Gosse åeniehkåbpoe bodtesne saemien lohkeme dellie vïenhtem aelhkebe baakoehammojste veeljedh enn jïjtje dejtie morfologiske suffikside måjhtajidh jïh tjaeledh. Jis voestes jïh mubpiem lïerehtimmiem viertestem, dellie stoere joekehtassh dåehkiej gaskem. GD1 7% (76%-83%), GD2 12% (58%-70%) jïh GD3 42% (82%-40%). Vuartesjh tabellem 4.6. Jïebnebe jïh jollebe illeldahkh voestes dåehkesne. ¶ Maam leam boelhkesne 2.3.1 tjaaleme Åfarli jïh Eide (2003, 2008) buerkiestægan gaajhki gïeli leah abstrakte kasush, dan åvteste abstrakte kasush UG:n sisnie. Chomsky (1981) joe daan bïjre tjeeli 1981. G2-lïerijh dah abstrakte kasush sijjen voestes gïeleste lïereme. Daaroen gïele funksjonelle objeektemorfemi namhtah, ij leah G1:n transferem nuhtegs G2-lïerijidie utnedh daennie tsiehkesne. Dah tjiehtieh dam sjïere væhtam hööptedh jijhtedh jïh måjhtajidh våajnoes morfemem -m,-h,-ide,-jde jallh -idie objeektese mïerhkesjidh. Gosse goerehtimmiedåehkiej illeldahkh vuartasjamme dellie leam G1-transferem gaavneme. Saemien objeektem mïerhkesje, mohte daaroen. Gosse transfere daaroengïeleste dellie såemies G2-lïerijh åajaldehtieh objeektem mïerhkesjidh. Vuesiehtimmien gaavhtan: ¶ (13) *Fïerhten biejjien maanah haeniedieh onne skovtere_ åadtjodh. ¶ Vuartesjh tabellide 4.6 jïh 4.4 mah vuesiehtieh idtji guhte dejstie dåehkijste referansedåehkien illeldahkh jaksh. Men dah gïeh guhkemes saemien lohkeme bööremes buektiehtieh, jalhts annje dåeriesmoerh G2-lïerijidie gååvnese funksjonelle morfologijem utnedh. Daah illeldahkh meehtimh veanhtadidh dej teoriji jïh hypotesi mietie maam leam boelhkine 2.3 jïh 2.4 tjaaleme. Ahn (2015) aaj seamma illeldahkh gaavneme sov goerehtimmesne gusnie englaantengïele G1 jïh koreen G2. Ahn (2015) goerehtamme mejtie koreen G2-lïerijh koreen kasush vejtiestamme jïh mejtie dah lïerijh dejtie kasusidie reaktoelaakan lïerehtimmesne nuhtjeme. Dah G2-lïerijh GJ-lïerehtimmiem (grammaticality judgment task) åadtjoejin jïh galkin vierhtiedidh mejtie raajesh grammatiske. Dah galkin båajhtoeh kasuseåtnoe gaavnedh. Dah koreen G2-lïerijh 60% buektiehtin nominatijvekasusijstie jïh 51% akkusatijvekasusijstie gaavnedh, mah båajhtahligke åtnasovveme. Dah gïeh guhkemes koreen lohkeme 64% nominatijvekasush jïh 58,3% akkusatijvekasush gaavnin. Dah gïeh aadtjen aalkeme lohkedh 56% nominatijvekasush jïh 43,7% akkusatijvekasush gaavnin. Koreen G2 jïh saemien G2 seammalaakan evtiedieh. Dah gïeh guhkebe gïelide lohkeme aaj bööremes haalvah. Vuartesjh aaj boelhkesne 2.4.2. ¶ Daah illeldahkh Ahnen (2015) goerehtimmeste jïh mov goerehtimmeste Feature Reassembly Hypotesen mietie. Lardiere (2009 a,b) buerkeste dïhte G2-lïerije tjeahta tjïertem orre sjïere formelle væhtijste buajhkedh mij jeatjahlaakan G1:n tjïerteste sjïere formelle væhtijste. Fïerhten gïelesne dah sjïere formelle væhtah leksikaale morfemidie (baakojde) jïh biehkide veadtaldihkie. Vuesiehtimmien gaavhtan dah saemien G2-lïerijh tjiehtieh sijjen formelle væhtah G1-grammatihkesne jeatjahlaakan öörnedh G2-grammatihkese jïh rïektes funksjonelle objeektemorfemh NP:se vedtedh. Dah tjiehtieh rïektes objeektemorfemh leksikovneste gaavnedh jïh NP:se dah våajnoes objeektemorfemh buektiehtidh raajesisnie jïh aaj rïektes kontekstesne. White (2003, 2005) buerkeste muvhten aejkien G2-lïeriji gïeleproduksjovne funksjonelle morfologijen namhtah. Læjhkan dej morfologije lea UG:n sisnie, men eah G2lïerijh buektehth dejtie gaavnedh gosse soptsestallemasse jïh tjaeliemasse daarpesjieh G2gïelesne. Dan hypotesen nomme Missing Surface Inflection Hypothesis. White:n (2003, 2005) mietie dah G2-lïerijh abstrakte kasush vejtiestamme, men eah badth annje direkte objeektese gaajhkem våajnoes morfologijem mïerhkesjamme. Vuartesjh vielie boelhkesne 2.4.1. ¶ Daah illeldahkh jïh hypotesh maam bijjege neebneme Bottleneck-hypotesen mietie. Sïjhtem vielie daan bïjre digkiedidh dennie boelhkesne 5.1.4. Men voestegh galkem vuartasjidh mejtie G2-lïerijh verbh subjeekti mietie eensilaakan sojjehtieh hammojne presens jïh preteritum. ¶ 5.1.2. Mejtie G2-lïerijh verbh subjeekti mietie sojjehtieh ¶ Slabakova (2016) jeahta dïhte mij geerve G2-lïerijidie Bottleneck-hypotesen mietie lïeredh, dle joekehtassem G1- jïh G2-gïeli funksjonelle morfologijen gaskem. Ij leah dan jeene funksjonelle morfologije daaroengïelesne goh saemiengïelesne. Saemien gïelesne persovnh jïh numerush verbide finidte raajesisnie, men ij leah daaroen naemhtems væhtah. Missing Surface Inflection Hypotesen (Haznedar and Schwartz (1997) jïh Prévost and White:n (2000a,b)) mietie aarvadallem saemien G2-lïerijh eah gaajhki verbi minngiegietjieh utnieh verbide raajesinie. Maam leam aerebe tjaaleme boelhkesne 2.4.1 Haznedar jïh Prévost et al. buerkiestieh daate «mapping»-dåeriesmoere abstrakte væhtaj jïh våajnoes morfologiske hammoej gaskem. Dle haastadihks G2-lïerijidie funksjonelle morfemh abstrakte morfosyntaktiske væhtide ektiedidh gosse daerpies. Full Transfer Full Access Hypotese (Schwartz jïh Sprouse, 1994, 1996) aaj vuesehte dah lïerijh voestes iereste dam G1grammatihkem sjïehtesjieh G2-gïelese gosse G2-gïelem lïerijieh. Jis ij G1-grammatihke sjeahta, dah G2-lïerijh UG:se gåhtjoeh orre parameeterh sjïehtesjadtedh, guktie G2grammatihkem naemhtie tseegkedh. ¶ Daennie goerehtimmesne aarvadallem, dej hypotesi mietie, dle daaroen G1-transfere mearan G2-lïerijh saemien lïereminie. Jeenemes aerebe lohkehtimmesne, jïh vaenebe gosse guhkiem gïeline gïehtelamme. Hypotesi mietie manne vïenhtem voestes dåehkie, GD 1, edtji buerebe subjeekte-verbaale kongruensem haalvedh dejstie jeatjah goerehtimmiedåehkijste, GD 2 jïh GD 3. Hypotesi mietie im vïenhth G2-lïerijh seamma daltesem jaksh goh referansedåehkie gosse verbh subjeekti mietie sojjehtieh hammosne presens jïh preteritum. Gosse tabellem 4.9 vuartasjibie, dellie maehtebe hypotesem illeldahki mietie nænnoestidh. Goerehtimmiedåehkieh 67% tjåenghkesne buektiehtamme. Daate bijjelen moenedimmiedaltese jïh vuesehte dah goerehtimmielïhtsegh verbh subjeekti mietie vejtiestamme. Men eah referansedåehkien daltesem jaksh, man 94% (tabelle 4.8) jïh G1daltesem man 90% jïh bijjelen (Thornton jïh Wexler, 1999). ¶ Voestes goerehtimmiedåehkie 81% jaksa, mubpie dåehkie 61%, jïh gåalmede dåehkie 50%, (tabelle 4.10). Ij guhte dejstie dåehkijste referansedåehkien illeldahkide jaksh, man 94%. Voestes dåehkie 13% unnebe buektiehti. Men tabelleste 4.14 maehtebe vuartasjidh ihke dïhte G2-lïerije mij bööremes vaestiedamme 94% buektiehti. Daate illeldahke nov sån vuesehte dle nuepie G1-daltesem jaksedh. ¶ Illeldahkh daehtie goerehtimmeste aaj Rodriguez jïh Reglero:n (2015) goerehtimmien mietie. Dah guaktah goerehtigan guktie dah goerehtimmielïhtsegh S-V kongruensem buektiehtin. Dej goerehtimmielïhtsegi gïelh englaanten gïele G1 jïh spanske G2, spanske aerpiegïele jïh spanske feadtagïele. Tjaaleldh illeldahkh vuesiehtin G2-lïerijh 62% S-V kongruenseste buektiehtin, aerpiegïeli lïhtsegh 70% jïh feadtagïeli lïhtsegh 90%. ¶ Åfarli jïh Eide:n (2003, 2008) mietie verbe tjeahta juhtedh T:n baaktoe CP:ese daaroengïelesne juktie sov tempusem preteritum åadtjodh jïh V2-parameeterem tjïrrehtidh, mearan saemiengïelen verbe VP:sne tjöödtjeste. Sïjhtem dam raajesinie (14) jïh (15) vuesiehtidh. ¶ Raajese (14) lea grammatiske mearan raajese (15) lea ovgrammatiske (Vinka, 2013). ¶ (14) Månnoeh daamtaj bihkien surrieh jïh jokngh. ¶ Raajesisnie (14) adverbe \"daamtaj\" verben åvtelisnie, mearan raajesisnie (15) adverbe verben minngielisnie. ¶ (15) *Månnoeh bihkien daamtaj surrieh jïh jokngh. ¶ Gosse thetaråallh jïh abstrakte kasush leah NP:ide vadtasovveme, dellie dah persovne- jïh numerusevæhtah bæjngoeh NP:ste åajjan T jieniemdieh. T jïh V aktanieh jïh affiksh verbese juhtieh, jïh destie tïjje, numeruse jïh persovne verbese jijhtieh. Verbe tempusem åådtje stuvremen baaktoe T:ste V:se. Daate saemien gïelevuekie jïh destie daaroengïeleste joekehtadta. Bottleneck-hypotesen mietie daate dïhte mij geerve G2-lïerijidie. Vuesiehtimmien gaavhtan Lïerehtimmesne 2 akte naemhtie vaestiedi: ¶ (16) *Dïhte gie voestegh tjuedtjele aereden prïhtjegem voessjedh. ¶ Eah G2-lïerijh gan gaajhkh funksjonelle morfemh (numerush, persovnh jïh tïjje) utnieh verbese raajesisnie. Seapan daate G1-transfere mearan G2-lïerijh saemien lïereminie. Jeenemes aerebe lohkehtimmesne, jïh vaenebe gosse guhkiem gïeline gïehtelamme. Ij leah G1:n transferem nuhtegs utnedh G2-lïerijidie daennie tsiehkesne. ¶ Manne aaj goerehtamme man åvteste dan stoere joekehtasse voestes jïh mubpien lïeriehtimmien gaskem. Destie gaavneme preteritum stuerebe haesteme hammoste presens. Vuartesjh tabellem 4.12. Kreajnas preteritum stuerebe haesteme gaajhkide dåehkide, presens lea aelhkebe haalvedh. Voestes dåehkien lea 71%, mubpie dåehkien 33% jïh gåalmede dåehkien 0%, mohte referansedåehkien 93%. Aarvadallem daate illeldahke [+preteritum]væhteste, men kaanna dan gaavhtan åeniehkåbpoe tïjjem dam hammoem utnieh skuvlesne aaj. Vihkeles lohkehtæjjide dam vïhtesjidh. Lingvistiske teorien mietie Slabakova (2016) buerkeste funksjonelle morfemh goh subjeekte-verbaale kongruense jïh preteritumen minngiegietjieh lea barkoes dan åvteste G2-lïerijh tjiehtieh abpe raajesem syntaktiske joekehtidh mearan G2-gïelem nuhtjieh. Ierielimmeste munnjien preteritum naa stuerebe haesteme hammoste presens åarjelsaemien gïelesne, men teorien mietie daagkeres illeldahke nænnoestamme englaanten gïelesne aaj. Mc Donald (2006) vuesiehti G2-lïerijh haestemh åadtjoejin morfologiske infleksjovnine gosse G2-gïelem nuhtjin. Vuesiehtimmien gaavhtan sïejhme perfektumen minngiegietjieh -ed jïh subjeekte-verbaale kongruense –'s englaanten gïelesne haastadihks. Men idtjin barre G2-lïerijidie haastadihks, seammalaakan aaj G1soptsestæjjide gosse fuehpesne jïh sæjloes mearan seamma goerehtimmien lïerehtimmieh darjoejin goh G2-lïerijh. Mc Donald (2008 a,b) göökte vielie goerehtimmieh aaj darjoeji nemhtie guktie G1-lïerijh tjoerin taalh måjhtajidh mearan jeatjah lïerehtimmieh darjoejin. Seamma illeldahkh jijhtin. Destie Mc Donald jeahta gosse G2-lïerijh orre gïelem lierieh dellie tjiehtieh jeenjen bïjre ussjedidh, jïh barkoesåbpoe G2-lïerijidie enn G1-lïerijidie mearan G2gïelem nuhtjieh. Dah tjuerieh barkoemojhtesem tjamki nuhtjedh. ¶ Manne aarvadallim subjeekten kasusem aelhkie vejtiestidh, dan gaavhtan seammalaakan daaroengïelesne aaj. Jïh lïerehtimmie 2 dam vuesiehti. Gåabpaginie gïeline saemien jïh daaroen subjeekte nominatijvesne. Dellie aaj aelhkebe G2-lïerijidie. Maahta seamma kasusem nominatijve utnedh aktentaalen jïh gellientaalen, barre jeatjah minngiegietjieh\/morfemh. Åejvienjoelkedasse naemhtie: Saemiengïelesne hammoe singulare Ø, jïh pluralesne –h. Daaroengïelesne hammoe singulare Ø, jïh pluralesne Ø, –er, -or, -ar. Ij badth gaajhke dan aelhkie maam leam desnie tjaaleme, men idtjim naan sjïere nominatijvehammoeh pryövh daennie goerehtimmesne. ¶ Dah illeldahkh aaj Feature Reassembly hypotesen mietie. Mearan G2-lïerijh saemien lïereminie, tjiehtieh dah sjïere formelle væhtah daaroengïelesne G1 jeatjahlaakan öörnedh, guktie aaj saemien G2 sjeahtah. Gosse dah væhtah fååtesieh G1-gïelesne dellie G2-lïerijh tjiehtieh UG:se gåhtjodh jïh G2-væhtah gaavnedh jïh vejtiestidh. Vuartesjh vielie dan bïjre boelhkesne 2.4.1 jïh 5.1.1. ¶ Minngemes maehtebe daestie nænnoestidh, eah goerehtimmielïhtsegh annje subjeekteverbaale kongruensem ellies vejtiestamme. Eah gaajhki verbi morfemh (tïjje jïh numeruse) våajnoes, men subjeekti rïektes kasush. G2-lïerijh badth gietskebe G1-daltesem jeksieh gosse guhkiem saemiengïeline giehtelieh. Aarvadallem daah illeldahkh aaj Bottleneck-hypotesen mietie. Sïjhtem vielie daan bïjre digkiedidh boelhkesne 5.1.4. ¶ 5.1.3. Mejtie aelhkebe verbh subjeekti mietie sojjehtidh enn objeekth mïerhkesjidh ¶ Mov hypotesen mietie aarvadallim objeektem mïerhkesjidh vïerrebe haalvedh subjeekteverbaale kongruenseste. Goerehtimmien gaskemedtien taalh vuesiehtieh dle aelhkemes verbh hammosne presens subjeekti mietie sojjehtidh (72%), dan mænngan objeekth mïerhkesjidh (69%) jïh minngemes verbh hammosne preteritum sojjehtidh (35%), tabellesne 4.16. Mov goerehtimmesne kreajnas preteritum stuerebe haestemh gaajhkide dåehkide. Presens lea aelhkebe haalvedh. Vuartesjh tabellem 4.17. Ij leah dan kreajnas mejtie aelhkebe direkte objeektem mïerhkesjidh goh verbh subjeekti mietie hammosne presens sojjehtidh. Illeldahkh vuesiehtieh dah gïeh guhkemes saemien lohkeme mahte seamma hijven dejtie haalvah. Naan lïhtsegh buerebh direkte objeektem mïerhkesjieh, jïh naan buerebh verbh hammosne presens sojjehtieh. Dah mah åeniehkåbpoe saemien lohkeme stuerebe joekehtassem vuesiehtieh. Dotkemeilleldahkh v.g. Brown (1973) jïh Ahn (2015) vuesiehtieh G2-lïerijh morfemh öörnegen mietie lierieh. Ij gie goerehtamme guktie morfemh öörnegen mietie vejtiestamme saemien gïelesne. Ij badth englaanten gïele veljie morfemegïele, destie ij gåaredh saemiengïeline viertiestidh. Men gåarede gïhtjedh mejtie morfemh öörngen mietie leara saemiengïelesne aaj. ¶ Papadopoulou et al. (2011) goerehtimmiem darjoejin gusnie greken G1- jïh tyrkijen G2lïerijh. Dah kasusemorfologijem jïh verbi suffiksh (tïjje jïh S-V kongruense) goerehtin tyrkijen gïelesne. Golme goerehtimmiedåehkieh meatan; daltese I (åeniehkommes tyrkijen lohkeme), daltese II jïh daltese III (guhkemes lohkeme). Papadopoulou et al:i illeldahkh vuesiehtieh dah goerehtimmiedåehkieh 21% (I), 39% (II) jïh 49% (III) reaktoelaakan objeekth mïerhkesjin. Dïhte verbaale sojjehtimmie (tïjje jïh S-V kongruense) gaskemedtien 45% (I), 75% (II) jïh 94% (III). Vuartesjh tabellem 2.2. Dah illeldahkh vuesiehtieh aelhkebe rïektes verbaalen sojjehtimmiem tjïrrehtidh goh objeektem mïerhkesjidh. Kreajnas evtiedimmie dan goerehtæmman aaj. Gosse G2-lïerijh guhkebe G2-gïelen funksjonelle morfemidie giehtelieh, dle buerebe illeldahkh sjædta. Tjïehtebe mih vïhtesjidh objeektemïerhkesjimmie tyrkijen gïelesne haastadihks jïh geervebe saemiengïeleste. ¶ Montrul (2016) aaj dotkemem aerpiegïeli soptsestæjjaj bïjre iktedamme, mah vuesiehtieh nominaale morfologije vïerrebe haalvedh verbaale morfologijeste. Daan goerehtimmien referansedåehkie aaj buerebe verbide sojjehte hammojde presens jïh preteritum (93%) goh objeekth mïerhkesje (89%), jalhts referansedåehkie G1-daltesisnie (tabelle 4.15). Seapan seammalaakan saemiengïelen lohkehtimmesne aaj gosse daaroengïele lea jïjtjereerije gïele. ¶ Mov goerehtimmien illeldahki mietie (vuartesjh 184.108.40.206) maehtebe dam öörnegem tseegkedh mah aelhkemes haalvedh, objeekth mïerhkesjidh jallh verbh sojjehtidh: ¶ 1. Verbh subjeekti mietie sojjehtidh, presens 2. Objeekth mïerhkesjidh 3. Verbh subjeekti mietie sojjehtidh, preteritum ¶ G2-teorije jïh hypotesh jïh daan goerehtimmien illeldahkh vuesiehtieh G2-lïeriji haestemh leah morfologijem haalvedh. Presens aelhkebe haalvedh objeekteste mïerhkesjidh. Men preteritum våajnoes vïerrebe haalvedh. Im daejrieh mejtie vïerrebe hammoem preteritum vejtiestidh jallh mejtie vaenebe bodtem hammojne preteritum barkeminie skuvlesne. Jis referansedåehkine viertestem dle seapan daate illeldahke jæjhta lohkehtimmien gaavhtan. Dah gïeh stööremes joekehtassh vuesiehtieh (tabelle 4.13) aaj vaenebh tæjmoeh skuvlesne saemiengïelem åtneme. ¶ Minngemes daennie boelhkesne 5.1 sïjhtem goerehtimmien illeldahkh Bottleneck-hypotesen mietie digkiedidh. ¶ 5.1.4. Goerehtimmien illeldahkh jïh Bottleneck-hypotese ¶ Slabakova (2016) Bottleneck-hypotesem buerkeste goh boehtele. Gosse edtja mubpiem gïelem utnedh dellie boehtelem jarkele pryövoe nuekies boehtelistie mïernjedh. Boehtelen tjovve, gusnie gaertjemes, lea dïhte funksjonelle morfologije. Jis G2-lïerijh gelkieh G2-gïelen syntaksem jïh goerkesimmiem vejtiestidh, dle G2-lïerijh tjiehtieh boehteletjovven baaktoe jaksedh. Jis eah dam funksjonelle morfologijem haalvah, dellie geerve G2-gïelem guarkedh. Geerve aaj soptsestidh jallh tjaeledh guktie G1soptsestæjjah G2-lïerijidie guarkah. Funksjonelle morfologijen namhtah ij mubpie gïele buajhkoes sjïdth. ¶ Mc Donald (2006) jïh Hopp (2010) jiehtiejægan guektiengïelen lïerijh tjiehtieh tjamkebe stradtjedh funksjonelle morfologijem G2-gïelese sjïehtedidh enn aktengïelen lïerijh. Jis aktengïelen lïerijinie vierteste guektiengïelen lïerijh stuerebh variasjovnh vuesiehtieh. Haznedar and Schwartz (1997) jïh Prévost and White (2000a,b) vuesiehtieh G2-lïerijh jeenebe maehtieh enn dah vuesiehtieh, gosse G2-gïelem nahtadieh. G2-lïerijen produksjovne maahta biejjien doekoe jïerene gosse dïhte madtjele jallh vearrene gosse sæjloes. ¶ Daennie goerehtimmesne libie vuartasjamme dah goerehtimmiedåehkieh funksjonelle morfologijem vejtiestamme, men eah annje referansedåehkien illeldahkh jakseme. Goerehtimmie vuesehte ihke variasjovnegamtam åenie-åeniehkåbpoe sjædta gosse guhkiem gïeline barkeme. Variasjovnegamta objeektidie unnebe sjædta prosenteste 53 prosentese 21 jïh S-V-kongruensese prosenteste 57 prosentese 25 goerehtimmiedåehkiej luvnie (GD 1 (21% jïh 25%) jïh GD 2 (53% jïh 57%)). Referansedåehkien variasjovnegamta barre 3% objeektidie jïh 5% S-V-kongruensese. Vuartesjh tabellem 4.14, jïh diagrammem 4.6. Maehtebe mih naemhtie jiehtedh, jis G2-lïerijh saemiengïelen hammoem preteritum buektiehtamme dellie jeenemes hammojste direkte objeekte jïh presens aaj reaktoe. Dah gïeh guhkemes jïh bööremes gïeline barkeme Bottleneck-hypotesen baaktoe jakseme. ¶ Minngemes maahtam naemhtie iktedidh: ¶ Gosse objeektem mïerhkesjieh jïh verbh subjeekti mietie sojjehtiehieh dellie tjiehtieh daaroen G1-transferem heerredidh. ¶ Gosse eadtjohkelaakan funksjonelle morfemidie kontekstine barkeminie, dle buerie buerebe dejtie haalvah. ¶ Eah badth annje saemien G2-lïerijh referansedåehkien illeldahkh jakseme, men gietskebe G1-daltesasse gosse gïeline eadtjohkelaakan berkieh. Såemies G2-lïerijh joe G1-daltesem jaskeme, jalhts eah leah seamma stinkes jïh jïebne illeldahkem vuesiehtieh goh referansedåehkie. Slabakova (2016) jeahta gåarede dejtie morfosyntaktiske jïh syntaktiske hammojde G2-gïelese hijvenlaakan lïeredh mænngan jieliemisnie, jïh destie G1-daltesem jaksedh. ¶ Daennie boelhkesne manne mov goerehtimmien hypotesem jïh dejtie vïjhte gyhtjelasside digkiedamme. Daelie gihtjem guktie mih maehtebe daan goerehtimmien illeldahkh jïh G2hypoteside åarjelsaemien G2-lohkehtimmine utnedh. ¶ 5.2. Guktie dah illeldahkh daehtie goerehtimmeste aevhkine sjidtieh G2-åarjelsaemien lohkehtimmesne ¶ Mijjieh maehtebe nænnoestidh funksjonelle morfologije lea haastadihks G2-lïerijidie vejtiestidh seamma saaht gïele. Manne dam aajhtseme goh lohkehtæjja, jïh dotkeme jeatjah G2-gïelijste seamma illeldahkh vuesehte. Ij aelhkebe sjædta gosse veljie morfologije G2gïelesne. Dle nuhtegs daejredh ihke almetjen LAD:m, aktene grammatiske systeeme fïere guhtesne, naemhtie lea tseegkeme. Ij leah mijjen learohki jallh lohkehtæjjaj bieleste liejmie gan. ¶ Guktie maehtebe dellie lohkehtimmiem sjïehtesjadtedh jïh radtjoeslaakan G2-lohkehtimmesne barkedh? Im maehtieh gaajhkem dïsse vaestiedidh. Men G2-dotkeme jïh daan goerehtimmien illeldahkh maehtieh maam funksjonelle morfologijen bïjre vaestiedidh. ¶ Slabakova (2016) iktede: ¶ Funksjonelle morfologije joekoen vihkeles goerkesæmman jïh aaj vuesehte akte gïele joekehtadta dujstie mubpijste. ¶ G2-gïelen funksjonelle morfologije haastadihks måjhtajidh jïh utnedh G2-lïerijidie. ¶ Dan åvteste syntakse universelle, dellie ij geerve G2-gïelen komplekse struktuvrh jïh sisvegem guarkedh jis G2-lïerijh dam funksjonelle morfologijem leah vejtiestamme. ¶ Juktie syntaksem jïh goerkesimmiem vejtiestidh, dellie G2-lïerijh tjiehtieh boehteletjovven (Bottleneck:n) baaktoe jaksedh. (Vuartesjh aaj boelhkesne 2.4.1). ¶ Daate empirije vihkeles saemien G2-lïerijidie jïh lohkehtæjjide aaj. Seamma illeldahkh åarjelaemien lohkehtimmesne aaj jijhtieh. Bottleneck-hypotese maahta mijjen lohkehtimmien haestemh tjïelkestidh jïh bïhkemdidh. Bottleneck-hypotesen mietie aaj vihkeles gaavnedh mah leah aelhkie lïeredh jïh mah geerve G2-lohkehtimmesne. Lohkehtimmesne tjïehtebe tjarkebe jïh guhkebe dejnie mejnie haastadihks barkedh G2-gïelesne. Aaj nuhtegs daejredh mah aelhkie lïeredh, dah mah namhtah lïerijidie lohkehtimmesne båetieh. Ibie daarpesjh dan guhkiem dejnie gïehtelidh skuvlesne. ¶ Daejstie goerehtimmien illeldahkijste tjirkem aktem öörnegem tseegkedh mah aelhkemes haalvedh saemien G2: ¶ 1. Subjeekth nominatijvesne mïerhkesjidh 2. Verbh subjeekti mietie sojjehtidh, presens 3. Objeekth mïerhkesjidh 4. Verbh subjeekti mietie sojjehtidh, preteritum ¶ Men ij daate goerehtimmie maam jiehtieh dej jeatjah funksjonelle morfemi bïjre. Bottleneck-hypotese jïh Feature Reassembly hypotese vuesiehtieh G2-gïelen baakoeh jïh dej funksjonelle morfemh lea vihkielommes lïeredh G2-lohkehtimmesne. Gosse stoere joekehtassh funksjonelle morfologiske væhtaj gaskem G1:n jïh G2:n gïeline, dle joekoen daerpies dejgujmie daamtaj jïh saavrehke barkedh. Onne maana sov ietniengïelem iemielaakan leara. Gosse båarasåbpoe jïh mubpiem gïelem leara dellie geervebe barre iemielaakan lïeredh, dellie stoere aevhkine G2-lohkehtimmesne åtna. Norris and Ortega (2000) jïh Spada and Tomita (2010) dle jiehtieh tjamki vïhnestimmie gååvnese ihke G2lohkehtimmie nuhtegs gosse G2-gïelem leara. Minngemes Slabakova beavna gosse ovmessie lïerehtimmieh radtjoeslaakan lohkehtimmine barkebe, dellie maehtebe dah gïelehaestemh håajhtodh. Gosse G2-gïelem jiene-jienebe nahtedeminie dellie dïhte grammatihke buerie buerebe sjïdteminie. ¶ 5.3. Vuekiedigkiedimmie ¶ Daennie boelhkesne sïjhtem digkiedidh mejtie goerehtimmiedåehkieh jïh referansedåehkie leah representatijve goerehtæmman, boelhkesne 5.3.1, guktie goerehtimmiem tjïrrehtamme boelhkesne 5.3.2 jïh guktie goerehtimmiem dorjeme gaskeviermesne, 5.3.3. ¶ 5.3.1. Goerehtimmiedåehkieh jïh referansedåehkie ¶ Daennie goerehtimmesne åktsesh goerehtimmiedåehkine, jïh gööktesh referansedåehkesne. Vuartesjh 3.1. Dle vaenie lïhtsegh fïerhten dåehkesne sjïdti, jïh gåalmede dåehkesne barre akte. Im vïenhth gåalmede dåehkie representatijve, badth nov sån maam akt vuesehte. Manne hov lim gegkiestamme jienebh gåalmede dåahkan sjïdtin, men idtjin jienebh sïjhth jallh hïnnh vaestiedidh jalhts dejtie lim skreejreme vaestiedidh. Naemhtie barre akte daennie dåehkesne. ¶ Referansedåehkesne aerpiegïelen soptsestæjjah. Ij gååvnesh aktengïelen soptsestæjjah saemien G1-gïeline. Montrul (2016) vuesehte aerpiegïelen soptsestæjjah daamtaj verbi jïh nomeni våajnoes morfologije sliejhtieh. Men daan goerehtimmien illeldahkh vuesiehtieh referansedåehkie G1-daltesem jaksa. Destie maehtebe nænnoestidh daah aerpiegïelen soptsestæjjah leah representatijve daan goerehtæmman. Vuartesjh aaj aalkovistie daennie boelhkesne 5. ¶ 5.3.2. Guktie goerehtimmiem tjïrrehtamme ¶ Goerehtimmien göökte åejvieboelhkh, akte sosiolingvistiske goerehtimmie jïh akte saemiengïelen goerehtimmie gusnie göökte lïerehtimmieh, vuartesjh boelhkesne 3.2.1. Dan åvteste stoere joekehtassh illeldahkine lïhtsegi gaskem jïh saemien lïerehtimmiej (1 jïh 2) gaskem, vïenhtem aelhkebe orreme illeldahkide toelhkestidh jis aaj lim gihtjeme mejtie saemien daelie lohkeminie jallh gåessie minngemes aejkien saemien lohkeme. Jis jaepien jallh jaepiej juassah goerehtimmielïhtsegh saemien lohkeme, dellie sån barkoesåbpoe gïelem nuhtjedh jis saemien sveekaejkien gåvloes jïh våajnoes seabradahkesne. Gïele mænngene jis vaenie åtnasåvva (Montrul, 2016). Seamma guktie leam illeldahkh åådtjeme, mah gïelemaahtoem vuesiehtieh dan tïjjen gosse dah vaestiedamme. ¶ Sïjhtim goerehtidh guktie saemien lïerijh sijjen G2-gïelen funksjonelle morfologijem evtiedin. Dellie goerehtimmielïhtsegh, ovmessie gïelemaahtojne, daerpies goerehtæmman. Destie vihkeles lïerehtimmieh darjodh guktie gaajhkesh maehtieh maam vaestiedidh. Men haastadihks hijven lïerehtimmieh darjodh, gosse stoere gïelejoekehtassh lïhtsegi gaskem. Dan åvteste clozetestem voestes lïerehtimmesne jïh produksjovnelïerehtimmiem mubpene lïerehtimmesne darjoejim. Aelhkemes lïerehtimmeste 2 vuartasjidh mejtie G2-lïerijh funksjonelle morfologijem vejtiestamme. Gosse jïjtje dejtie morfemidie reaktoelaakan tjaala, dellie aaj goerkesimmiem vuesehte. Vïenhtem dam voestes lïerehtimmiem aelhkebe darjodh dehtie mubpede lïerehtimmeste. Akte dejstie lïhtsegistie aaj dam tjeeli goerehtimmien mænngan. Gosse gïeleevtiedimmiem aaj vaajtelim goerehtidh, dellie daerpies jeenen bïjre gihtjedh. Destie mov goerehtimmie kaanna fer stoere jïh vijries sjïdti. Læjhkan vïenhtem dah illeldahkh nuhtegs G2-lohkehtæmman sjidtieh, jïh aaj dejtie gïeh vielie sijhtieh funksjonelle morfologijen bïjre goerehtidh. ¶ 5.3.3. Digitaale goerehtimmie ¶ Manne goerehtimmiem gaskeviermesne darjoejim, aktene programmine man nomme MoodleCloud. Hijven gaskeviermiem utnedh gosse guhkies gaajhkide vuelkedh mah maerele gihtjedidh. Men nov sån vïerrebe skreejrehtidh goerehtimmiem vaestiedidh. Lïerehtimmieh gaskeviermesne maehtieh aaj vaastojde gaertjiemdidh. Jis barkoes MoodleCloudese tjaangedh, jallh eah sih guarkah maam gelkieh darjodh, dellie maehtieh goerehtimmiem gelkiehtidh aerebe goh riejries. Jeenemes dejstie G2-lïerijidie gaajhkem vaestiedamme, men golmesh daejstie idtjin gaajhkem vaestedh. Idtjim buektehth gan vaaksjodh mejtie viehkievierhtieh nuhtjin, jallh viehkiem åadtjoejin mearan lin vaestedeminie. Men pryövim skreejrehtidh goerehtimmiem darjodh viehkievierhtiej namhtah. ¶ 5.4. Konklusjovne jïh båetije dotkeme ¶ Skuvlesne lohkehtæjjine, leam vïhtesjamme såemies dejstie haestiemijstie G2-lïerijidie leah direkte objeektem mïerhkesjidh jïh rïektes subjeekte-verbaale kongruensem buektiehtidh. Dan åvteste sïjhtim dam goerehtidh. ¶ Daennie goerehtimmiedåehkesne åktsesh, jïh referansedåehkesne gööktesh. Dle vaenie lïhtsegh fïerhten dåehkesne sjïdtin, jïh gåalmede dåehkesne barre akte. Im vïenhth gåalmede dåehkie representatijve, badth nov sån maam akt vuesehte. Daehtie goerehtimmeste maehtebe nænnoestidh; dah gïeh guhkemes gïeline gïehtelamme jïebnebh jïh jollebh illeldahkh vuesiehtieh. Dej lea stynkehkåbpoe gïeleåtnoe. Dah gïeh åeniehkåbpoeh lohkeme stuerebe joekehtassh illeldahkine vuesiehtieh. Gosse guhkebe gïeline barka, dle buerie-buerebe funksjonelle morfologijem haalva. Mih maehtebe aaj jiehtedh, jis G2-lïerijh saemiengïelen hammoem preteritum buektiehtamme dellie jeenemes hammojste direkte objeekte jïh presens aaj reaktoe sjidtieh. Dah gïeh guhkemes jïh bööremes gïeline barkeme boehteletjovven baaktoe jakseme. Daate Bottleneck-hypotesen mietie. Bottleneck-hypotese aaj gihtjie mah leah aelhkie vejtiestidh jïh mah leah geerve. Daehtie goerehtimmeste maehtebe lohkedh ihke subjeekten kasusem nominatijve aelhkie vejtiestidh, destie saemien G2 jïh daaroen G1 seammalaakan nominatijvem mïerhkesjieh. Dïhte mij geervebe haalvedh dle saemien funksjonelle morfologije goh objeektekasush jïh verbi minngiegietjieh finidte raajesisnie, dan åvteste saemien jïh daaroen naemhtie joekehtedtieh. ¶ Goh G2-lïerijh stoere joekehtassh vuesiehtieh daennie goerehtimmesne (tabelle 4.17), tjïehtem aaj vihtiestidh dle daerpies åarjelsaemien gïelem Nöörjesne jïh Sveerjesne nænnoestidh, maanagïertesne, skuvlesne jïh dovne G2-lïeriji voengesne. Gaajhkh åarjelsaemien G2-lïerijh aaj saemien goh lohkehtimmiegïelem daarpesjieh. ¶ Manne sïjhteme dan jeenem dejnie goerehtimmine jïh dan gaavhtan dan vijries sjïdti. Im daejrieh mejtie daate fer jeene dejtie illeldahkide tsavtseme. Bööremes kaanna barre direkte objeektem jallh subjeekte-verbaale kongruensem goerehtamme. Men gosse vaenie dotkeme åarjelsaemien G2-lïeriji lohkehtimmien bïjre orreme, gegkestem daate goerehtimmie nuhtegs sjædta lohkehtæjjide jïh dejtie gïeh sijhtieh vielie dan aamhtesen bïjre goerehtidh. Nov gujht daerpies vielie funksjonelle morfologijen bïjre goerehtidh åarjelsaemien, dan åvteste saemien veljie morfologije jïh naemhtems væhtah haastadihks gaajhkesidie mah G2-gïelem lierieh. Daerpies aaj dotkedh guktie G2-lïerijh funksjonelle morfemidie iktemearan bööremes lierieh. ¶ Slabakova (2016) jïh jeatjah dotkijh jiehtieh gïelen baakoeh jïh dej funksjonelle morfologije leah vihkielommes lïeredh G2-lohkehtimmesne. Slabakova aaj jeahta gåarede dejtie morfosyntaktiske jïh syntaktiske hammojde G2-gïelese hijvenlaakan lïeredh mænngan jieliemisnie, jïh destie (ovrehte) G1-daltesem jaksedh. Daate buerie saernie mijjide. ¶ 2. Saemiengïelen goerehtimmie ¶ Lïerehtimmie 1 ¶ Gïele-enkete \/ Språkenket – Del 1 Lohkh soptsesem eensilaakan mearan vaestedeminie. Diedtieh njoelem jïh veeljh dah baakoeh mah jiehtiegasse bööremes sjeahta. Les fortellingen grundig mens du svarer. Trykk på pilen og velg de ordene som passer best i setningen. ¶ SJEAKOME-BIEJJIE ¶ - Laara, veedtjh munnjien [tjaetsiem] rööpses [bæhtose]. Ohtsedh [bæhtoem] tjöökeskåapesne, dievhtieh [dam bæhtoem] [tjaetseste], Aanna gylje. – Manne [galkem] [guelpiem] bïssedh. ¶ Laara vaadtsa [tjöökese] ohtsede. -Im dam rööpses [bæhtoem] gaavnh gænnah. Barre [dam] plaave. - Aanna, gusnie rööpses [bæhtoe]? - Ohtsedh kåavesne dellie. Kåavese [vaadtsa]. Dellie maaje, [dam rööpses bæhtoem] gaavni. [Tjaetsiem] dïsse [deavhta] jïh Aannese [skådta]. ¶ Men Laara, vuartesjh! Guelpie eevre lovves. - Åå jöödtedh, naa stoerre [raejkie] bæhtosne. Vaeltieh dam plaave [bæhtoem] dellie, Aanna vihth. ¶ Aanna [ståaposne] sjeakoeminie. Aanna gon Laarah njieljie maanah [utniejægan]. Fïerhten aereden dah maanah dohkh diekie stååkegaevniejgujmie [ruehtieh]. Jïh minngemes gaajhkh [stååkegaevnieh] gualpan [leah] sleengkeme. Aanna [aalka] veesmedh [dejtie stååkegaevnide]. Jöödtedh bielien, dan gellie [bïjlh]. 26 bïjlh [tjåenghkesne]. – [Tjoerem] naan [dejstie] seedtedh, Aanna [ussjede]. [Gaajhkide bïjlide] kruana [aaskan] beaja. Gaajhkh [dåahkah] [voessese] jïh dah jeatjah stååkegaevnieh viskes [aaskan] beaja. Fïerhten [biejjien] maanah [haeniedieh] onne [skovterem] åadtjodh. Jïh minngemes dellie Laara onne [skovterem] öösti. Aanna [onterde] gåabph edtja dam bïejedh. Gåabpegh [aeskieh] eevre dïeves. ¶ Laara viht [båata] plaave bæhtojne. Aanna aadtjen [stååkegaevnide] sjyökeme. Bæhtoem vaalta, aalka guelpiem [bïssedh]. ¶ Minngemes Aanna dan sæjloes, [sæjhta] löövjem jovhkedh jïh beapmoem [byöpmedidh] aarebi goh seangkose vaadtsa [åarajidh]. [Juaskadahkeste] [voejem jïh vuastam] veedtji, [skåapeste] löövjem jïh garralaejpieh. Laarese tjåårve: – Daelie beapmoe. [Månnoeh] byöpmedien. Åajaldehti maanah åerieminie. [Buertiebealese] [tjihkedægan] byöpmedidh. Faahketji golme maanah aaj båetieh. [Sijhtieh] byöpmedidh. Guhkies jïjje [sjædta]. ¶ Dellie voestes biehkiem dorjeme. Darjoeh dam mubpiem. ¶ Lïerehtimmie 2 ¶ Tjaelieh jiehtegem Nuhtjh baakoeh daagkoe vuelege. Tjaelieh rïektes minngiegietjieh baakojde, guktie jiehtege reaktoe sjædta. Provhkh baakojde guktie gaevnjieruktien mietie tjaaleme. Skriv setningen. Skriv riktige endelser på ordene, slik at setningen blir riktig. Bruk ordene nedenfor i den rekkefølge de er skrevet. ¶ Vuesiehtimmie \/ Eksempel: Saaran lea bïjle. fïerhten biejjien, Saara, bïjle, tjaebpieslaakan, vuejedh Fïerhten biejjien Saara bïjlem tjaebpieslaakan vuaja. ¶ 1. Jååktan Piere guelieh åadtjoeji. raakte mænngan, Piere, guelie, tjööledh Vaastoe: Raakte mænngan Piere guelide tjööli. ¶ 2. jirreden, Aanna gon Laara, edtjedh, bovre, mïnnedh Vaastoe: Jirreden Aanna gon Laarah edtjijægan (bovrese) bovresne mïnnedh. ¶ 3. minngemes våhkoen, månnoeh Læjsa, staare, vuelkedh Vaastoe: Minngemes våhkoen månnoeh Læjsah staarese vöölkimen. ¶ 4. Aehtjien leah tjoevtenjh. jååktan, aehtjie, tjoevtenje, Piere, åadtjodh Vaastoe: Jååktan aehtjie tjoevtenjidie Piereste åadtjoeji. ¶ 5. Dijjen tråajjah soevine. dijjieh, tjoeredh, tråajja, sneehpeslaakan bïssedh Vaastoe: Dijjieh tjoerede tråajjide sneehpeslaakan bïssedh. ¶ 6. aarebi mijjieh, daelvielaante, göökte gåetie, utnedh Vaastoe: Aarebi mijjieh daelvielaantesne göökte gåetieh utnimh. ¶ 7. dïhte, gie, voestegh, tjuedtjielidh, aerede, prïhtjege, voessjedh Vaastoe: Dïhte gie voestegh tjuedtjele aereden prïhtjegem vuassja. ¶ 8. dæjman, mijjieh, gellie, vaarjoe, tyjje, gåarodh Vaastoe: Dæjman mijjieh gellie vaarjoeh tyjjeste (tyjjijste) gåaroejimh. ¶ 9. fïerhte, jaepie, dåtnoeh, sjeltie, dåeriedidh Vaastoe: Fïerhten jaepien dåtnoeh sjaltan dåeriedidien. ¶ 10. Jååktetje iehkeden dan jemhkelde. ih, mij, vuejnedh? Vaastoe: Idtjih maam vuejnieh? ¶ Vuartesjh guvviem. ¶ Gaaltije: http:\/\/www.no.rowland98.com\/dom\/291-20-ocharovatelnyh-schenochkov-spyat-v-obnimku-s ¶ igrushkami.html ¶ Mij jiehtiegidie reaktoe? Skoerhtjem beere faerhmesteminie. Vaastoe: Skoerhtje beerem faerhmesteminie. Beere skoerhtjem faerhmeste. ¶ Dellie mubpie biehkiem dorjeme. Gæjhtoe viehkien åvteste! ¶ Iktedimmie ¶ Funksjonelle morfologije haastadihks munnjien orreme mubpiengïelen soptsestæjjine. Lohkehtæjjine leam vueptiestamme learohkh aaj seamma haestemh vuesehteminie gosse funksjonelle morfologijem lierieh jïh utnieh. Daennie mastereksamenetjaalegisnie gihtjem mejtie Bottleneckhypotese, Slabakova:n (2016) mietie, daejtie haestiemidie vaestede mubpiengïelen lohkehtimmesne, gosse saemien veljie morfologije mohte daaroen goh voestesgïele. Daennie tjaalegisnie sïjhtem vuartasjidh guktie mubpiengïelen soptsestæjjah objeektem mïerhkesjieh jïh guktie verbaalem subjeekten mietie sojjehtieh. Bottleneckhypotese gihtjie mah aelhkie mubpiengïelen lohkehtimmesne jïh mah geerve. Dan gaavhtan gihtjem mejtie aelhkemes subjeekte-verbaale kongruensem darjodh jallh objeektem mïerhkesjidh. ¶ Manne goerehtimmiem dorjeme, guktie pryövem vaastoeh dïsse åadtjodh. Manne mubpiengïelen soptsestæjjah nöörjen jïh sveerjen raedtesne gihtjeme. Dej illeldahkh leah referansedåehkien illeldahki vööste viertiestamme. Referansedåehkesne feadtagïelen soptsestæjjah, gïeh aaj aerpiegïelen soptsestæjjah. Dan gaavhtan vaenie åarjelsaemien soptsestæjjah jïh vaenie åarjelsaemien learohkh skuvline, dle vaenie goerehtimmielïhtsegh aaj sjïdti mov goerehtæmman. Læjhkan goerehtimmien illeldahkh Bottleneckhypotesem dåarjelieh. Stuerebh haestemh lohkehtimmesne jijhtieh gusnie voestesgïele jïh mubpiengïele joekehtedtieh duhtie mubpeste. Vaenebh haestemh jijhtieh gosse vaenie joekehtassh gïeli gaskem. Slabakova (2016) jeahta dle vihkeles dejtie haestiemidie mubpiengïelen lohkehtimmesne gaavnedh, jïh Slabakova juvnehte mijjieh tjiehtebe dej haestemigujmie skuvlesne barkedh jeanatjommes tïjjen. ¶ Goerehtimmiedåehkiej gaskemedtien illeldahkh vuesiehtieh haastadihks objeektem mïerhkesjidh, destie ij gååvnesh daaroengïelesne. Ij badth goerehtimmiedåehkide haastadihks nominatijvem utnedh, dan gaavhtan mahte seammalaakan gåabpaginie gïeline nominatijvem utnedh. Ij leah seamma kreajnas mejtie aelhkebe verbh subjeekti mietie sojjehtidh goh objeekth mïerhkesjidh, jalhts nemhtie aaj muvhtene våajnoes. Montrul (2016) aaj dam illeldahkem dåarjele gosse aerpiegïelen veljie morfologije jïh mubpiengïelen, goh jienebelåhkoegïele, dle vaenie funksjonelle morfologije. Montrul aerpiegïelen soptsestæjjaj haestemh iktedamme, jïh jeahta dle geervebe dam nominaale morfologijem haalvedh enn verbaale morfologijem. Daate goerehtimmie vuesehte referansedåehkie, åarjelsaemien aerpiegïelen soptsestæjjajgujmie, ij badth seamma illeldahkh vuesiehtieh goh jeatjah aerpiegïelen soptsestæjjah veartanisnie. Daan goerehtimmien referansedåehkien illeldahkh feadtagïelen daltesisnie. Daate murreds, kaanna dan åvteste saemien gïele båatsose veadtaldihkie jïh båatsoe vihkeles mijjen jieliemisnie jïh kultuvresne. Men im leah daan bïjre goerehtamme. ¶ 1.0 Aalkoe ¶ Dehtie raejeste eelkim saemiengïelem lohkedh manne grammatihkem lyjhkeme goerehtidh. Voestes aejkien manne nulle objeekten bïjre govlim utnim luste goerehtidh maam ij våajnoes aktene raajesisnie. Daaroen gïele lea jienebelåhkoen gïele mijjen dajvesne jïh nulle objeekte ij daaroen gïelesne gååvnesh. Åarjelsaemien raedtesne vaenieh soptsestæjjah mah saemien gïelem voestes gïeline utnieh jïh fïerhten biejjien saemiestieh. Åarjel saemieh bårrode årroeh, jïh ibie mahte maehtieh åarjelsaemien govledh raadijovisnie jallh programmh tv:sne vuartasjidh. Nov gujht learohkh åadtjoeh saemien gïelem lïeredh skuvline, men daaroengïele veaksahkommes dej bïjre byjresisnie jïh siebriedahkesne. Manne lohkehtæjjine barkeminie jïh åarjelsaemien gïelem lïerehteminie jåarhkeskuvlen daltesisnie. Gellien aejkien ussjedamme nov sån åarjelsaemien gïele daaroengïeleste tsavtseme. Daejnie laavenjassine sïjhtem jeatjebh skreejredh åarjelsaemien gïelem goerehtidh jïh analyseradidh jïh aaj gïelem gelline tsiehkine nuhtjedh. ¶ 1.1 Maam sïjhtem goerehtidh ¶ Gellie gïeline nuepieh nulle objeektem utnedh guktie utnieh guktie Brasil-Portugijsen (BP) (Farrell, 1990), Korean gïelesne, Thai-gïelesne (Cole, 1987) jïh åarjelsaemien gïelesne (Joma, 2012), guktie raajese (1) vuesehte: ¶ (1) Manne laejpiem vuebnestei veeltim jïh Øi buartan bïejim. ¶ Daennie raajesinie Ø lea nulle objeekte. Ø jallh nulle objeekte lea fonetihke gåaroes, men ij semantihke gåaroes. Nulle objeekte lea veerbeste kategoriseradamme, jïh veerbe nulle objeektem stuvrie, juktie nulle objeekte dan goerkesem åådtje (Rizzi, 1986). Ø jallh nulle objeekte lea akte ov-neebneme DP struktuvresne jïh mahte seamma funksjovnem åtna guktie pronovmene. Teorijen mietie nulle objeekte maahta raajesisnie gååvnesidh jis nulle objeekte maahta dan goerkesem pragmatihke ektiedimmeste veedtjedh. Dellie diskurse tseegkeme jïh raajese grammatihken mietie (Cole, 1987; Farrell, 1990). Dan åvteste maehtebe pronovmenem nulle objeekten sæjjan lissiehtidh guktie raajese (2) vuesehte: ¶ (2) Manne laejpiem vuebneste veeltim jïh dam buartan bïejim. ¶ Gïeline, mah nulle objeektem utnieh, maahta pronominelle objeektem raajesisnie sliejhtedh jis nulle objeekte åehpies b��evnesem beavna. Jis nulle objeekte orre bïevnesem jallh orre Topic vadta dellie tjuara pronominelle objeektem raajesinie tjaeledh (Joma 2012). Maahta aaj objeektem raajesisnie sliejhtedh jis nulle objeekte antesedentem åtna mij aerebi neebneme ektiedimmesne, men nulle objeekte jïh dan antesedente tjuerieh seamma vyörtegs årrodh. Joma (2012) sov tjaalegisnie vuesiehtamme gåarede nulle objeektem aaj utnedh åarjelsaemien gïelesne. Men ibie maehtieh nulle objeektem raajesisnie utnedh daaroen jïh svïensken gïelesne guktie åarjelsaemiengïelesne. ¶ Teorijen mietie voestes gïele sæjhta mijjem tsevtsedh gosse edtjebe jiehtedh maam mijjieh tuhtjebe gåarede jiehtedh jïh maam mijjieh jiehtebe ibie maehtieh jiehtedh, gosse mubpien gïelem lïereminie. Dotkeme gååvnese, mah voestesgïelen soptsestæjjah jïh mubpiengïelem learohkh goerehtamme. Dellie dotkijh dotkeme mejtie dah göökte dåehkieh dah seamma raajesh jååhkesjin jïh jis voestes gïele tsavtsa mah raajesh dah utnieh grammatihkeles (Montrul, 2016; Slabakova, 2016). Slabakova (2016) buerkeste dotkeme vuesehte joekehtsh voestes gïeline soptsestæjjaj jïh mubpien gïeline soptsestæjjaj gaskem gååvnesieh jïh soptseste dotkemeilledahkh vuesiehtieh almetji voestes gïele maahta mubpien gïelem tsevtsedh. Montrul (2016) aaj dan bïjre soptseste jïh buerkeste jienebelåhkoen gïele aerpie-gïelen soptsestæjjaj gïelem tsavtsa. ¶ Gosse voestesgïele mubpiengïelem tsavtsa dellie daate illedahke transefer-effekteste (Montrul, 2016; Slabakova, 2016). Jïh gosse daejrebe eah nulle objeekte sïejhme daaroengïelesne jïh svïenskengïelesne dellie maahta vïenhtedh illedahke dehtie Transfereste edtja vuesiehtidh eah mubpien gïelen (G2) learohkh\/soptsestæjjah jïh voestesgïelen (G1) soptsestæjjah byöroeh raajesh nulle objeektine nuhtjedh jïh jååhkesjidh. ¶ 1.2 Hypoteese jïh gyhtjelassh ¶ Åarjelsaemien gïelesne mijjieh nuepie nulle objeektem raajesinie utnedh. Teorije gïelesertemen bïjre jeahta learohkh\/soptsestæjjah mah mubpine gïelem lierieh eah daarpesjh raajesh nulle objeektine jååhkesjidh, jis nulle objeekte ij sïejhme dej voestes gïelesne. Men Slabakova (2016) aaj argumenterede man gellie tæjmoeh, jaepieh jïh man jïjnje gïelem govleme aaj maehtieh G2 learohkh tsevtsedh. Buerkeste gosse mubpien gïelem lïereminie aaltere nov gujht vihkeles, men gïeleldh input joekoen vihkeles juktie gïelem lïeredh. ¶ Mubpien gïele lea dan mænngan G2. Voestesgïele lea dan mænngan G1. ¶ Dan gaavhtan manne sïjhtem goerehtidh mejtie maahtam illedahkh dehtie Transfer-effektijste gaavnedh dovne G2 learohki jïh aerpiegïelen soptsestæjjaj luvnie dan gaavhtan eah raajesh nulle objeektine jååhkesjh. ¶ Mov golme gyhtjelassh: ¶ • G2 learohkh\/soptsestæjjah raajesh nulle objeektine jååhkesjieh? ¶ • G2 learohkh\/soptsestæjjah dej voestes gïeleste tsavtseme jïh dan gaavhtan eah G2 learohkh\/soptsestæjjah nulle objeektem jååhkesjh? ¶ • G1 soptsestæjjah jienebelåhkoen gïeleste tsavtseme jïh dan gaavhtan eah nulle objeektem jååhkesjh? ¶ Daennie boelhkesne manne åehpiedahteme maam jïh guktie edtjem goerehtidh. Manne edtjem goerehtidh mejtie L2 learohkh\/soptsestæjjah nulle objeektem jååhkesjieh. Lissine sïjhtem goerehtidh mejtie G1 gïele G2 learohkh\/soptsestæjjah tsavtseme jïh dan gaavhtan eah nulle objeektem jååhkesjh. Lissine sïjhtem vuejnedh mejtie G1 soptsestæjjah jienebelåhkoen gïeleste tsavtseme jïh dan gaavhtan eah nulle objeektem jååhkesjh. ¶ 2. Duekie ¶ Aalkoevisnie 2.1 boelhkesne edtjem universelle grammatihken bïjre buerkiestidh jïh dan mænngan boelhkesne 2.1.2 jïh 2.1.2 edtjem buerkiestidh maam dotkijh universelle grammatihken jïh G1 learohki bïjre tjaelieh. Boelhkesne 2.2 dellie vuesehtem maam teorije jeahta aerpiegïelen jïh aerpiegïelen soptsestæjjaj bïjre. Boelhkene 2.3 gïelesertemen bïjre tjaalam jïh boelhkesne 2.4 dellie nulle objeekten bïjre åarjelsaemien gïelesne tjaalam. Minngemes boelhkesne 2.5 dellie manne teorijem goerehtem juktie gaavnedh gie maahta nulle objeektem jååhkesjidh. ¶ 2.1 Universelle grammatihke ¶ Gaajhkh almetjh gïelem utnieh, jïh mijjen gaajhkesh voestesgïele jïh grammatihke. Gosse maana reakasåvva dellie grammatihkine reakasåvva. Maana dan voestesgïelem leara mearan byjjene, gosse govloe maam eejtegh jïh jeatjah almetjh jiehtieh. Mijjieh gujht daejrebe maanah seamma fuelhkesne dam seamma gïelem utnieh. Naemhtie maana leara maam maahta jiehtedh jïh maam ij maehtieh jiehtedh (Baker, 2001; Montrul, 2016; Pinker, 1994; Slabakova, 2016). ¶ Gellie dotkijh universelle grammatihken bïjre tjaaleme (Chomsky, 1957). Chomsky lij akte dejstie gie universelle grammatihken bïjre tjeeli jïh naemhtie universaale grammatihken bïjre tjeeli: \"the system of principles, conditions, and rules that are elements or properties of all human languages ... the essence of human languages\" (Chomsky, 2011, s. 29). ¶ Jeatjah baakoejgujmie universaale grammatihke akte systeeme prinsïhpigujmie, krïevenassigujmie jïh njoelkedassigujmie mah leah elemeenth jallh jïjtsevoeth gaajhki almetji gïelijste. Gaajhke daate vihkele almetji gïeline. Dan gaavhtan maehtebe jiehtedh gaajhkh almetjh grammatihkine reakasovveme, jïh dan gaavhtan mijjieh aelhkieslaakan gïelem lïerebe (Montrul, 2016). Ij gænnah vihkeles mij gïelide mijjieh byjjenibie dan gaavhtan gaajhki gïeli universelle grammatihke. ¶ Gosse ussjedeminie dellie vueptiestibie maehtebe gellie ovmessie raajesh bigkedh, men njoelkedassh, prinsïhph jïh parameeterh leah seamma. Gosse mijjieh voestesgïelem (G1) soptsestibie dellie daejtie njoelkedassh, prinsïhph\/otnjegh jïh parameeterh nuhtjebe mah damtebe. Daate mijjen gïeleldh maahtoe. Juktie dam jiehtedh ibie daarpesjh gaajhkh raajesh, mah gååvnesieh, jeahteme jallh govleme, men baakoeh jïh njoelkedassi mietie maehtebe orre raajesh darjodh gosse soptsestibie. Gåarede aaj jiehtedh universelle grammatihkine maehtebe buerkiestidh guktie akte almetje maahta gïelem lïeredh jïh aaj man åvteste maanah maehtieh jiehtegh jïh raajesh jiehtedh maam eah aerebi govleme. ¶ 2.1.1 Mubpien gïelem vejtiestidh jïh universelle grammatihke ¶ Nöörjesne dellie learoesoejkesjen ulmien mietie learohkh edtjieh guektiengïelen learohkh sjïdtedh, dovne dah mah saemien voestesgïeline utnieh jïh dah mah saemien mubpiengïeline utnieh. ¶ Learoesoejkesjisnie saemien voestesgïeline tjaaleme. Lïerehtimmie saemien voestesgïeline viehkehte lïerehtimmine ektine nöörjen gïelesne, guktie learohkh guektiengïelen maahtoem åadtjoeh.(«Learoesoejkesje saemiengïele voestes gïeline», 2013, s. 3) ¶ Jïh learoesoejkesjisnie saemien mubpiengïeline tjaaleme learohkh edtjieh dej funksjovnelle guektiengïelevoetem evtiedidh. ¶ Faage saemien mubpiengïeline edtja nöörjen faagine ektine våaromem bïejedh guktie learohkh sijjen funksjovnelle guektiengïelevoetem evtiedieh («Learoesoejkesje saemien mubpiengïeline», 2013, s. 3). ¶ Juktie mubpiengïelen learohkh edtjieh dej mubpiengïelem evtiedidh, dah tjuerieh aaj dej baakoeveahkam jïh grammatihkem bigkedh, seamma guktie G1 soptsestæjjah. Daate vihkele juktie dah edtjieh mubpiengïelem guarkedh jïh dle maehtedh mubpiengïelesne soptsestidh. ¶ Guktie aerebi tjaaleme gosse G1 soptsestæjja gïelem vejtesteminie dellie joekehtsem gååvnese input jïh output daataj gaskem. Dotkijh daam ov-vaantoem Poverty of stimulus (Chomsky, 1986; Slabakova, 2016; White, 2003) gåhtjoeh. Jis saemiengïelese jarkoestibie dellie sjædta; giefiesvoete stimuluseste jallh dah vaenie stimulush åadtjoeh. Gosse G1 soptsestæjjah gïelem vejtesteminie dellie dah öörnegem lïereme prinsïhpijste jïh parameeterijstie mah gaertjiedimmieh grammatihkesne vedtieh. ¶ G2 learohkh maehtieh sih aaj abstrakte jïjtsevoeth mubpiengïeleste vejtiestidh mah dah eah lin maahteme dehtie G2 inputeste åådtjeme. Jis numhtie dellie daate vuesehte akte universelle grammatihke gååvnese (White, 2003). ¶ White (2003) buerkeste golme ovmessie daltesh gååvnesieh gosse mubpien gïelem vejtesteminie, daejtie gohtje: No Access, direct (full access) and indirect (partial) access. No access dellie eah leah maanaj gïele jïh gïelelïerehtimmie mij akt mejnie maanah reakasovveme, men akte biehkie sïejhme kognitasjovneste. Joekehtse gååvnese implisitte jïh eksplisitte grammatihken maahtoen gaskem. Implisitte maahtoe prosessemojhtesisnie vöörhkesåvva, desnie gusnie gïelenjoelkedassh vöörhkeme. Eksplisitte maahtoe deklaratijve-mojhtesisnie vöörhkeme. Gosse maana eksplisitte maahtoem leara dellie dïhte daajra maam leara jïh daajra maam tjuara darjodh juktie edtja lïeredh. Dan gaavhtan maana maahta maahtoem tjïelkestidh jïh buerkiestidh. ¶ Direct access dellie G2 learohkh maehtieh biehkiem sïejhme grammatihkeste nuhtjedh. Full access jallh Full Access Hypothesis dellie learohkh sijhtieh dej voestesgïelem grammatihkem nuhtjedh gosse dah mubpien gïelem vejtiestieh (Slabakova, 2016). Montrul (2016) buerkeste G2 learohkh G2 inputem analyseradieh voestesgïelen kongnitijveöörnegen mietie. Gosse voestesgïelen grammatihke ij vielie maehtieh mubpiengïelen inputem tjeekedidh dellie meatan vaeltedh. Jïh gosse G2 learohkh maam akt darjoeh mij ij grammatihken mietie, dellie dah gïeledh analysh adopteradieh mah Universelle Grammatihke jååhkesje. ¶ Gosse edtja vuejnedh man væjkele akte learohke maahta sjïdtedh mubpiengïelesne dellie Montrul (2016) buerkeste tjoerebe gïelevejtiestimmien jïh aalteren gaskem buejhkiehtidh. Jis gie akt edtja gïelem lïeredh dellie tjuara aelkedh gosse maana, guktie gïelen jïjtsevoeth jïh struktuvrem lïeredh. Akte hypoteese gååvnese man nomme The Critical Period hypothesis, jallh kritihke boelhke hypoteese (Montrul, 2016; Penfield, 1953). Daate hypoteese soptseste gïele maam ibie voerkeslaakan dennie kritihke boelhkesne maana-baelien guarkah jïh lïerebe, mijjieh teehpebe. Kritihke boelhke ryöhkoe goske mijjieh 13 jaepieh illebe (Lenneberg, 1967; Montrul, 2016). Dan gaavhtan aaltere vihkeles gosse gie akt edtja gïelem lïeredh jallh vejtiestidh, dovne G1 jïh G2 soptsestæjjide. Aaltere maahta G1 soptsestæjjide tsevtsedh guktie dej gïele nipkesåvva. Daate kritihke boelhken hypoteese buerkeste man åvteste sveekes geerve G2 learohkidie seamma daltesem lingvistihke tjiehpiesvoetine jaksedh goh voestes-gïeline soptsestæjjah (Montrul, 2016). Men guktie aerebi tjaaleme man gellie tæjmoeh, jaepieh jïh man jïjnje gïelem govleme aaj maehtieh G2 learoehkidie tsevtsedh. Gosse mubpien gïelem lïereminie aaltere nov gujht vihkeles, men gïeleldh input joekoen vihkeles mearan gïelem lïereminie (Slabakova, 2016). ¶ Aaj akte hypoteese gååvnese man nomme Creative Construction Hypothesis, maam Dulay jïh Burt (1973, 1974) dorjeme. Daan hypoteesen mietie gosse maanah mubpiengïelem lierieh, dellie maanah dej voestesgïelen grammantihken prinsïhph fulkieh jïh dle maanah muvhth såarhth hypoteesh gïele-öörnegen bïjre vejtiestesteminie, goske joekehtsen gaskem maam dah guvlieh jïh maam dah jiehtieh, vaestiedamme (Dulay Heidi C. & Burt Marina K., 1974, s. 37). Daate hypoteese aaj sjiehteles daan biejjien (Slabakova, 2016). ¶ Bottleneck Hypothesis (Slabakova 2016) soptseste vihkeles G2 learoehkidie eensi lïerehtimmiem grammatihkesne vedtedh. Daate hypoteese soptseste jis gïelen ovmessieh biehkieh funksjovnelle leksikovnese deavhtasuvvieh, dellie daate gïelevejtiestimmie. Maehtebe ussjedidh dellie mijjieh måalegïelen funksjovnelle leksikovnem vejtiestibie. Gosse daejnie laavenjassine barkebe dellie ibie maehtieh dam parametrihke profijlem orre gïeleste lïeredh. ¶ Guvvie 1, Bottleneck Hypothesis ¶ Mij dellie boehtelenjaelmie hypoteese? Boehtele lea mijjen mubpiengïelen grammatihke. Gosse mijjieh gïelem lïereminie mijjieh aaj grammatihkem lïerebe. Grammatihkem maam mijjieh voestes gïelesne lïerebe boehtelasse tjöönghkebe. Boehtelisnie universelle lïerehtimmieöörnegh, leksikaale maahtoe, grammatihkeles njoelkedassh jïh prinsipph jïh orre maahtoe måalegïeleste gååvnesieh. Gosse mijjieh edtjebe mubpene gïelesne soptsestidh dellie tjoerebe boehtelem gupmiehtidh jïh boehtelistie veedtjedh dam maam mijjieh daarpesjibie. Desnie gusnie boehtele gaertjie, desnie dïhte funksjovnelle morfologije. Jis daate ij gååvnesh dellie G1 soptsestæjjah utnieh raajesh ovgrammatihkeles maam G2 soptsestæjjah jiehtieh. Hypoteese soptseste maam gïerve jallh aelhkie mubpene gïelesne lïeredh. Jeahta G2 learohkh tjuerieh struktuvreles jïh eensilaakan lïerehtimmiem åadtjodh gïerve biehkine grammatihkeste, juktie buerebe mubpien gïelem lïeredh. ¶ 2.1.2 Universelle grammatihke jïh G1 ¶ Guktie jeahteme maanah dej gïelem lierieh mearan byjjenieh. Eah daarpesjh lïerehtimmiem utnedh juktie gïelem lïeredh. Maanaj lingvistihke dååjrehtimmien göökte faktorh, negatijve jïh positijve nænnoestimmieh (Chomsky, 1986; Slabakova, 2016; White, 2003). Positijve nænnoestimmieh leah dam maam maanah bïjre jarkan govloeh. Negatijve nænnoestimmieh leah dah mah eah grammatihken mietie. Jis negatijve nænnoestimmieh fååtesieh jallh maanah vaenieh negatijve nænnoestimmieh åadtjoeh, dellie negatijve nænnoestimmieh eah sïjhth maanam tsevtsedh. Naemhtie maanah lierieh mah raajesh dah maehtieh jiehtedh positijve nænnoestimmiej tjïrrh, jïh aaj njoelkedassi jïh prinsïhpi tjïrrh mah universelle grammatihkesne gååvnesieh. ¶ Goh maana edtja voestesgïelem vejtiestidh dellie aaj tjuara inputem åadtjodh, dam maam maana gåvla. Daate joekoen vihkele guktie maana nuepiem åådtje baakoeveahkam bigkedh. Gosse maana baakoeveahkam bigkeme dellie maahta guarkedh jïh dle soptsestidh. White (2003) goerem dorjeme maam vuesehte guktie maana gïelem leara. ¶ Guvvie 2: Goere mij vuesehte G1 vejtiestimmie (White, 2003, s. 3). ¶ White (2003) buerkeste universaale grammatihke (UG) lea maanan tsiehkie (S), maahtoe maam maana åådtjeme inputen tjirrh. PLD lea primery linguistic data mij lea maadthlingvistihken daata. PLD lea joekoen daerpies juktie maanam viehkiehtidh nænnoestidh guktie grammatihken hammoeh tjuerieh årrodh. Gosse maana inputem åådtje, dellie maana dan baakoeveahkam bigkie, jïh universelle grammatihken parameeterh bigkesuvvieh mah gïelese sjiehtieh. Grammatihke (G) tïjjen mietie bigkesåvva, jïh maana bealjijes ovmessie jïjtsevoeth inputeste sjædta. Tïjjen mietie maana væjkele grammatihkesne sjædta ietnien-gïelesne (Ss). ¶ Dah prinsipph leah seamma gaajhkine gïeline. Dïhte mij lea joekehtse lea parameetere (Chomsky, 1986; White, 2003; Åfarli & Eide, 2003). Parameeterh maehtieh aarvoeh vaeltedh, jïh eah leah seammalaakan gaajhkine gïeline. Gosse maana gïelem vejtesteminie dellie parameeterh inputen gaavhtan nænnoestieh. Maehtebe jiehtedh byjrese joekoen vihkele maanan gïelese. Jis vaenie almetjh maanaj bïjre soptsesteminie dellie maanah vaenie lingvistihke daatah åadtjoeh, jïh dellie eah maanah daarpesjh gïelem dan aelhkie vejtiestidh (White, 2003, s. 4). ¶ Gosse nulle objeekten bïjre soptsestibie maehtebe sovmedh nulle parameetere aaj gååvnese (Farrell, 1990; Joma, 2012; Polinsky, 2011; Raposo, 1986; Rizzi, 1986). Muvhtine gïeline luhpie nulle objeektem utnedh mearan jeatjah gïeline nulle objeekte luhpehts. Gosse åarjelsaemien maana ietniengïelem lïereminie dellie leara åarjelsaemien gïelesne maahta raajesh nulle objeektine utnedh. Dellie maana daam parameeterem åtna jïh maahta raajesh nulle objeektine jiehtedh. ¶ Maehtebe jiehtedh akte maana maam daaroengïelem ietniengïeline åtna, jïjnjh inputigujmie, dïhte leara ij iktegisth gåaredh nulle objeektem nuhtjedh daaroengïelesne. Dan gaavhtan joekoen vihkele maanah dej voestesgïelem govloeh mearan byjjeneminie juktie edtjieh eensi ietnien-gïelen grammatihkem lïeredh. ¶ 2.2 Aerpiegïele jïh aerpiegïelen soptsestæjja ¶ Aerpiegïele akte unnebelåhkoen gïele jïh American Heritage College Dictionary baakoem bïhkedamme jïh tjaala baakoe aerpie lea maam akt maam reakadimmeste eerpeme, eekem maam maahta eerpedh, jallh maam akt maam boelveste boelvese jåhteme (Montrul, 2016). Jis vuesiehtimmien gaavhtan eeke lea gïele, dellie gaajhkh gïelh leah aerpiegïelh jis dah maanabaeleste vejtiestamme jïh båetijen boelvese jåhteme. ¶ 1900 låhkosne dellie Cummins (2005, s. 585) baakoem aerpiegïele nuhtji USAesne jïh dellie baakoem aerpiegïele unnebelåhkoen gïeli bïjre nuhtji. Gosse jiehtegem aerpiegïele nuhtjebe dellie maehtebe aaj aerpiegïelem gïeli bïjre nuhtjedh mah eah byögkeles gïelh men aaj, immigraantegïeli, voenges gïeli jallh regionaale gïeli bïjre jnv (Duff, 2012; Fishman, 2006; Lo Bianco, 2008; Montrul, 2016; Wiley, 2008). ¶ Daan biejjien mijjieh baakoem aerpiegïele unnebelåhkoen gïeli bïjre nuhtjebe. Eah unnebelåhkoen gïelh daarpesjh aalkoealmetji gïelh årrodh, men gïele maam staate ij nuhtjh jïh ij prioriteredh. Aerpiegïele vaenie meedijisnie jïh ööhpehtimmesne åtnasåvva. Naan sijjieh veartenisnie aerpiegïele maahta jienebelåhkoen gïele årrodh, vuesiehtimmien gaavhtan ÅarjelAfrikesne. Men akte gïele maahta naan sijjine jienebelåhkoen gïele årrodh jïh jeatjah sijjine aerpiegïele. Vuesiehtimmie gaavhtan daaroengïele jienebelåhkoen gïele Nöörjesne, men Minnesotesne daaroegïele lea aerpiegïele (Anderssen, Lundquist, Westergaard, & Kupisch, 2018). ¶ 2.2.1. Gie dellie aerpiegïelen soptsestæjja? ¶ Aerpiegïele soptsestæjjah dej aerpiegïelem sïejhmemes gåetine soptsestalleminie, jïh vaenie siebriedahkesne. Dah mah aerpiegïelem soptsestieh dah leah sïejhmemes seamma almetjedåehkeste jallh seamma fuelhkesne. Aerpiegïele vaenie lïerehtimmesne nuhtjeme. Nov gujht maanah maehtieh aerpiegïelem lohkedh, men ij aerpiegïele dïhte jienebelåhkoen gïele skuvline. ¶ Eah gaajhkesh aerpiegïelen soptsestæjjah daarpesjh seamma væjkele dej aerpiegïelesne årrodh. Muvhth maehtieh væjkele årrodh, dah maehtieh dovne soptsestidh, lohkedh jïh tjaeledh mearan jeatjebh eah daarpesjh mahte dej aerpiegïelem maehtedh. Montrul (2008) definisjovnem dorjeme maam baakoem aerpiegïele buerkeste, jeahta akte aerpiegïelen soptsestæjja lea akte unnebe-låhkoen guektiengïeledh soptsestæjja (Montrul, 2008, s. 161). ¶ Valdés (2000) aaj tjïelkestamme gie aerpiegïelen soptsestæjja lea. Dïhte jeahta aerpiegïelen soptsestæjjah leah guektiengïelen almetjh dan gaavhtan dah dovne aerpiegïelem jïh jienebelåhkoen gïelem govleme gosse byjjenin. Naemhtie dovne aerpiegïele jïh jienebelåhkoengïele dejtie maanabaeleste tsavtseme. ¶ Akte aerpiegïelen soptsestæjja akte guektiengïele almetje mij guektiengïelen hïejmesne byjjenamme jïh gïeledh tjiehpiesvoetem gööktine gïeline åtna. Dan voestesgïele, jallh aktede dejstie voestes gïelijste maam gåetesne soptsesteminie, akte sosiolingvistihke unnebelåhkoegïele (aerpiegïele). Jallh dïhte akte guektien gïeledh soptsestæjja mij jienebelåhkoen gïelem bööremes maahta (gååvnese gujht aaj soptsestæjjah mah gåabpegh gïelh seamma buerie maehtieh). Gellien aejkien aerpiegïele lea dïhte viejhkiesommes gïele jïh man buerie soptsestæjja aerpiegïelem maahta, lea joekehts almetjistie almetjasse. Gååvnese dovne dah mah aerpiegïelem joekoen hijven maehtieh jïh dah mah gïelem nåakebe maehtieh. Jïh dah mah abpe jieleden aerpiegïelem nuhtjeme seamma gïeleevtiedimmiem utnieh goh soptsestæjjah jienebelåhkoen gïeleste (Slabakova, 2016). Lissine akte aerpiegïelen soptsestæjja siebriedahken jienebelåhkoe gïelem maahta goh lij dan voestesgïele (tjoerebe mujhtedh ööhpehtimmie maahta gïelem tsevtsedh) (Montrul, 2016). ¶ Daestie maehtebe jiehtedh saemieh aerpiegïelem soptsestieh jïh dah leah aerpiegïelen soptsestæjjah. ¶ 2.2.2 Aerpiegïelen soptsestæjja jïh G2 learohke ¶ Montrul (2016) buerkeste aaltere lea åejviejoekehtse aerpiesoptsestæjjaj jïh G2 learohki gaskem. Gosse aalteren bïjre soptsesteminie dellie ussjedeminie man båeries aerpiesoptsestæjjah jïh G2 learohkh leah goh dah dam viejhkiesommes gïelem vejtesteminie. Maam soptsestæjjah dej sosiokulturelle byjresisnie dååjrehteminie jïh gåessie gïelem vejtesteminie, vihkele jïh maahta soptsestæjjide tsevtsedh. ¶ Aerpiegïelen soptsestæjja dan aerpiegïelem maanabaeleste gåvla, mearan gellie G2 learohkh easkah åadtjoeh mubpiengïelem lïeredh gosse skuvlem aelkieh. Men tjoerebe mujhtedh gellie learohkh aaj mubpien gïelem lïereme byjresistie, vuesiehtimmien gaavhtan gosse maanagiertesne, TV:m vuartasjamme jnv. Gåessie maanah mubpien gïelem leara gïelijste jearohks. ¶ Eah aerpiegïelen soptsestæjjah dej metalingvistihke tjiehpievoetem evtiedamme aerpiegïelesne, mearan G2 learohkh tjuerieh sijjen metalingvistihke tjiehpiesvoetem leajhtadidh juktie mubpiengïelem guarkedh jïh mubpiengïelesne soptsestidh. Aerpiegïelen soptsestæjjah gujht tjuerieh leajhtadidh daam maam maanabealeste govleme (Montrul, 2016). ¶ 2.3 Gïelesertemen bïjre ¶ Gosse edtjebe gïelesertemen bïjre soptsestidh, dellie gellie hypoteesh gååvnesieh, vuesiehtimmien gaavhtan Full Access (Epstein, Flynn, & Martohardjono, 1996), Partial Access (Eubank, 1993) jïh No Transfer (Vainikka & Young-Scholten, 1994). ¶ Full Access Hypothesis (Schwartz & Sprouse, 1996a) buerkeste guktie learohkh dej maahtoem nuhtjieh guktie raajesem bigkedh gosse dah aktem jeatjah gïelem lïereminie. Gosse illedahkh tranfereste voestesgïelesne gaavna dellie nov gujht maahta sovmedh learohke ij maehtieh dan Universelle Grammatihkem nuhtjedh, dan åvteste G2 learohke tjuara dan mubpien gïelem lïeredh voestesgïelen parameeteri tjïrrh. Hypoteese Full Access\/Full Transfer Model (Schwartz & Sprouse, 1996a) buerkeste learohkh sijhtieh dej voestesgïelem grammatihkem nuhtjedh gosse dah mubpien gïelem vejtiestieh. Jallh maehtebe jiehtedh dah voestesgïelen grammatihkem nuhtjieh gosse mubpien gïelem lïereminie. G2 learohkh eah maehtieh ellies grammatihkem vejtestidh, dan åvteste gosse dah input daatah åadtjoeh, daatah maehtieh dej grammatihkem stööredh (Schwartz & Sprouse, 1996a; Slabakova, 2016). ¶ Gååvnese aaj akte hypoteese man nomme Partial access (Eubank, 1993), dellie leksikaale kategorijh sertieh, men eah funksjovnelle kategorijh. Hypoteese No Transfer (Vainikka & Young-Scholten, 1994) jeahta eah learohkh maehtieh maam akt nuhtjedh maam aerebi lïereme (Slabakova, 2016). ¶ G1 grammatihken öörnege vihkeles G2 learohki gïelevejtiestæmman. G2 learohkh G2 inputem kognitijveöörnegi tjïrrh analyseradieh mah G1 soptsestæjjah utnieh. G1 grammatihke ij vielie G1 inputem krööhkesth, learohkh dellie dej intergïelen öörnegem vihth darjoeh jïh elemeenth universelle grammatihkeste meatan vaeltieh (Joma, 2012). ¶ (transferen) gaavhtan, dan åvteste dellie vïenhtebe learohkh lingvistihke analysh inputeste adopteradieh man bïjre universelle grammatihke rååresje. Naemhtie universelle grammatihke prosessen tjïrrh gåarede (Montrul, 2016; Slabakova, 2016). ¶ Gosse L2 learohkh gïelem lierieh, maehtebe sovmedh dah sijjen voestesgïelen raajesebigkemem nuhtjieh gosse dah soptsestieh jallh tjaelieh. Goerehtimmie gååvnese learohki bïjre mah Lahtinen gïelh voestesgïeline utnieh jïh dah edtjin tyskengïelem lïeredh. Lahtinen gïelh raajesebigkeme SVO jïh tyskegïelen raajesebigkeme lea SOV. Dellie maehtebe sovmedh gosse learohkh edtjieh raajesh tyskegïelesne bigkedh, dah sijhtieh SOV-gïelem nuhtjedh mij sæjhta jiehtedh dah sijhtieh veerbem objeekten åvtelen bïejedh raajesisnie, guktie dotkijh Meisel, Clahsen, jïh Pienemann (1981) vuesiehtamme. Joekoen sïejhme learohkh dej voestesgïelen raajesebigkemem nuhtjieh (Slabakova, 2016). ¶ Jis mij akt sjïere fenomeene grammatihkesne voestesgïelesne gååvnese jïh ij mubpien-gïelesne, dellie vihkeles daam fenomeenem seadtoehtidh jallh grammatihkeste sliejhtedh juktie G2 learohkh edtjieh mubpiengïelem buerebe maehtedh. Men jis mij akt ij G1;en grammatihkesne gååvnesh, dellie joekoen vihkeles daam grammatihkem learoehkidie lïerehtidh (Slabakova, 2016). ¶ Nov gujht L2 learohkh maehtieh væjkele mubpiengïeline sjïdtedh, men gïerve seamma væjkele sjïdtedh mubpiengïelesne goh voestes gïelen soptsestæjjah dej voestesgïelesne. Dan åvteste eah L2 learohkh seamma goerkesem jïh maahtoem njoelkedassi bïjre utnieh goh L1 soptsestæjjah (Schwartz & Sprouse, 1996a). ¶ Guektiengïelen soptsestæjjah maehtieh prååsehke årrodh akten kroesselingvistihke-tsevtsemen (Müller & Hulk, 2001) tsiehkien gaavhtan. Müller jïh Hulk buerkiestægan gosse gïerve\/kompleekse raajesh gïelesne A, dellie tjeakoes goerkese raajesisnie gååvnese, jïh dellie eah soptsestæjjah daarpesjh dagkerh raajesh jååhkesjidh. Lissine Sorace jïh Serratrise (2009) buerkiestægan guektiengïelen soptsestæjjah eah daarpesjh dan aelhkie diskursetsiehkiem vejtiestidh raajesinie subjeektepronovmeninie. Vuesiehtimmien gaavhtan jis nulle objeekte raajesisnie dellie eah learohkh daarpesjh raajesem jååhkesjidh dan gaavhtan eah maehtieh objeektem gaavnedh. Lissine eah maehtieh objeekten antesedentem gaavnedh dan åvteste göökte ovmessie baakoeh raajesisnie gååvnesieh mah maehtieh antesedentem årrodh. Dellie learohkh eah åajsoeh raajesem toelhkestidh, jïh dle eah raajesem jååhkesjh jallh veeljh. Hypoteese Interface Hypothesis (Sorace, 2011) buerkeste learohkh sijhtieh joekehtslaakan dåemiedidh gosse interface gååvnese. Guektiengïelen learohkh\/soptsestæjjah dellie joekehtslaakan dåemiedieh. Daate joekehtslaakan dåemiedimmie maahta sjïdtedh dan åvteste gaertjiedimmieh barkoemojhtesisnie gååvnesieh, eah learohkh\/soptsestæjjah maehtieh dan jïjnjem prosesseredh jallh man radtjoeslaakan dah prosesseeremem dååjreme (Slabakova, 2016). Gåårede aaj jiehtedh gosse akte almetje tjuara fer jïjnjem bïevnesem nuhtjedh gosse edtja baakoeh jallh raajesh guarkedh dellie ij åajsoeh dam darjodh dan åvteste dellie voestes gïelen grammatihke sæjhta almetjem tsevtsedh. ¶ Jis aerpiegïelen soptsestæjjah vaenieh dej gïelem nuhtjeme jïh govleme dellie ovmessie biehkieh dej grammatihkeste maehtieh nipkesovvedh. Fonologije jïh syntaakse leah biehkieh mah bööremes vaarjelamme, mearan infeksjonsmorfologije, semantihke jïh syntaakse-diskurse leah biehkieh mah viejhkies (Benmamoun, Montrul, & Polinsky, 2013; Slabakova & Montrul, 2002). ¶ 2.4 Nulle objeekte åarjelsaemien gïelesne jïh jeatjah gïeline ¶ Daennie boelhkesne edtjem buerkiestidh mij dïhte nulle objeekte åarjelsaemien gïelesne jïh aaj jeatjah gïeline. Teorijen mietie ij objeekte iktegisth daarpesjh raajesisnie årrodh, jïh dellie dïhte akte ovneebneme objeekte, nulle objeekte. Nulle objeekte tjuara mïsse akt vuesiehtidh, mij aerebi neebneme jallh mïsse akt bååstede raajesisnie vuesiehtidh. Dellie diskurse tseegkeme jïh nulle objeekte realiseradamme, jïh dellie raajese grammatihken mietie (Joma, 2012). ¶ Vuehtiehtimmien gaavhtan datne staaresne orreme jïh orre tråajjam åasteme. Mubpien biejjien datne skuvlese båatah jïh dov voelpem råakh. Dïhte vuajna datne orre tråajjam åasteme jïh datnem gihtjie mejtie datne orre tråajjam åasteme. Dellie datne jeahtah: ¶ (3) Manne jååktan Ø ööstim gosse staaresne. ¶ Raajese (3) grammatihken mietie dan åvteste nulle objeekte (Ø) maahta dan goerkesem veedtjedh ektiedimmeste (Joma 2012). Gellie gïelh nulle objeektem utnieh seammalaakan guktie åarjelsaemien gïelesne, Brasil-Potugijsen gïelesne (Farrell, 1990), Thai-gïelesne (Cole, 1987). ¶ Farrell (1990) Brasil-Portugijsen (BP) gïelem goerehtamme jïh vuesiehtamme nulle objeekte gååvnese BP gïelesne. Dïhte jeahta gåarede objeektem raajesinie sliejhtedh jis nulle objeekte maahta dan pragmatihke goerkesem ektiedimmeste veedtjedh. Buerkeste dan nïejte dan tjiehtjielasse tjaangi jïh dle aktem orre stååkedimmiegaevniem gaavni, kaanne nïejte bååhperisnie Farrellese vööjni, men idtji maam akt jiehtieh. Dellie Farrell meehti jiehtedh: ¶ (4) Eu comprei ec quando eu fui para o Rio. (Farrell, 1990, s. 328) Manne ec ööstim gosse Riosne mïnnim. ¶ Daate raajese (4) grammatihken mietie, Farrell buerkeste. Dan åvteste nulle objeekte maahta dan goerkesem veedtjedh ektiedimmeste, Men nulle objeekte aaj jeatjah gïeline gååvnese jïh Cole (1987) vuesiehtamme nulle objeekte gååvnese gïeline goh Imbabura Quechua, Korean gïelesne, Thai-gïelesne. Daaroengïele ij maehtieh raajesisnie nulle objeektem seammalaakan nuhtjedh goh åarjelsaemien gïelesne, guktie raajese (5) vuesehte. ¶ (5) *Jeg tok brødet utav ovnen og satte Ø på bordet. (Joma, 2012) Manne laejpiem vuebneste veeltim jïh Ø buartan bïejim. ¶ Eenngelskegïele ij nulle objeektem utnieh, men maahta raajesh Objeekte dropine utnedh. Daesnie golme raajesh mah (Ingham, 1993) vuesiehtieh guktie Object drop maahta eenngelske gïelesne dåemiedidh. ¶ (6) a. They ran away but we followed [them] Dah vaarrin men mijjieh [dejtie]dåalvoejimh b. John aimed at the target and missed[it] John måalem sikti jïh idtji [dam]dievvedh (Ingham, 1993, p. 96) ¶ Åarjelsaemien gïelesne nulle objeekte lea seamma guktie gelline jeatjah gïeline. Maahta nulle objeektem analyseradidh goh pro. Guktie aerebi tjaaleme (1.1) nulle objeekte Ø, nulle objeekte lea fonetihke gåaroes men ij semantihke gåaroes. Nulle objeekte lea veerbeste ¶ Ec lea seamma mij Ø kategoriseradamme, jïh veerbe nulle objeektem stuvrie, juktie nulle objeekte dan goerkesem åådtje. Ø jallh nulle objeekte lea akte ovneebneme DP struktuvremoeresne jïh mahte seamma råållam åtna guktie pronovmene. Teorijen mietie nulle objeekte maahta raajesisnie gååvnesidh jis nulle objeekte maahta dan goerkesem veedtjedh pragmatihke ektiedimmeste. Pronovmenh maehtieh joekehtslaakan dåemiedidh. Ij pronovmene daarpesje seamma raajesisnie årrodh, men Ø tjuara mïsse akt bååstede vuesiehtidh. Teorije mietie jis nulle objeekte lea pro dellie tjuara reversijbelem årrodh. Jis nulle objeekte reversijbele dellie maahta Ø'em pronovmeninie molsedh (Joma, 2012). ¶ Raajese (7) vuesehte guktie nulle objeekte Øi dan goerkesem baakoste laejpiemi veedtjie, mij nulle objeekten antesente. Dellie diskurse tseegkeme jïh raajese grammatihken mietie. Raajesisnie (8) pronovmenem dam Ø sæjjan bïejeme, jïh raajese grammatihkeles. ¶ (7) Manne vuebneste laejpiemi veeltim jïh Øi buartan bïejim. (8) Manne vuebneste laejpiem veedtim jïh dam buartan bïejim. (Joma, 2012, s. 8) ¶ Daaroen gïelesne ij sïejhme raajesh nulle objeektine guktie raajese (9) vuesehte. Raajese (10) lea grammatihken mietie dan gaavhtan raajesasse pronominelle pronovmenem det lissiehtamme. ¶ (9) *Jeg tok brødet utav ovnen og satte på bordet. (Joma, 2012, p.1) Manne laejpiem vuebneste veeltim jïh buartan bïejim. (10) Jeg tok brødet utav ovnen og satte det på bordet. Manne laejpiem vuebneste veeltim jïh dam buartan bïejim. ¶ Guktie aerebi neebneme maehtebe objeektem raajesistie sliejhtedh jis objeekte damtoes. Naan aejkien ibie maehtieh nulle objeektem raajesisnie utnedh, men tjoerebe aktem vååjnoes pronominelle objeektem utnedh raajesisnie, guktie vuesiehtimmieh (11) jïh (12) vuesiehtieh: ¶ (11) *Datne gærjam lohkih maam leaksojne utnimh? Ijje, idtjim lohkh, men aktem jeatjebem. (12) Datne gærjam lohkih maam leaksojne utnimh? Ijje, idtjim dam lohkh, men aktem jeatjebem. ¶ Joma (2012) aaj raajesh ryöktesth objeektine jïh ovryöktesth objeektine goerehtamme. Goerehtamme mejtie ovryöktesth objeekte maahta nulle objeektine årrodh. Joma (2012) tjaala muvhth jiehtieh gåarede ovryöktesth jallh ryöktesth objeektem raajesisnie sliejhtedh guktie vuesiehtimmieh raajesh (12) jïh (13) vuesiehtieh. ¶ (12) (*) Jååktan manne gærjam aahkese ööstim juktie edtjim gærjam vedtedh. (13) (*) Jååktan manne gærjam aahkese ööstim juktie edtjim aahkese vedtedh. (Joma, 2012, s. 12) ¶ Veerbe vedtedh akte ditransitijve veerbe mij dovne ryöktesth jïh ovryöktesth objeektem kreava. Men eah soptsestæjjah iktegisth raajesh guktie (12) jïh (13) jååhkesjh dan åvteste ij aelhkie nulle ryöktesth\/ovryöktesth objeekten antesedentem gaavnedh jis nulle objeekte jallh nulle ovryöktesth objeekte raajesinie. Ibie maehtieh dovne ryöktesth jïh ovryöktesth objeektem raajesistie sliejhtedh (Goldberg, 2005; Joma, 2012). ¶ Guktie vuesiehtamme gåarede naan aejkien raajesh nulle objeektine utnedh, men ij iktegisth. ¶ 2.5 Gie teorijen mietie nulle objeektem jååhkesje? ¶ Mijjieh daejrebe nulle objeekte gååvnese ovmessie gïeline. Gellie dotkijh gïelh goerehtamme, men jeenemes daejstie gïelijste jienebelåhkoen gïelh. Men guktie dellie aerpiegïelen soptsestæjjajgujmie jïh G2 learohkigujmie? Dah nulle objeektem jååhkesjieh? Mij geerve aerpiegïelen soptsestæjjide jïh G2 learoehkidie? ¶ Soptsestæjjah eah daarpesjh maehtedh raajesidie toelhkestidh gosse mij akt aktene raajesisnie fååtese. Gosse soptsestæjjah edtjieh analyseradidh maam guvlieh dellie dej gïelh maehtieh dejtie tsevtsedh. Eah dan aelhkie göökte gïelh utnedh gosse dah edtjieh maam akt guarkedh jïh toelhkestidh (Sorace & Serratrice, 2009, s. 198–199). ¶ Gååvnese goerehtimmie gusnie kinetihke learohkh, mah eenngelske gïelem lierieh, nulle objeektem jååhkesjieh tjaelemelaavenjassine (Yuan, 1997; Zobl, 2004). Goerehtimmieh vuesiehtieh nulle objeekte ij akte vihties fenomeene jallh maehtebe aaj jiehtedh, nulle objeekth eah akten sjïere G1\/G2 aktanæmman gaertjiedamme. ¶ Gellie goerehtimmieh vuesiehtieh maanah nulle objeektem nuhtjieh mearan dah evtiedieh jïh byjjenieh. Men evtiedimmien tjïrrh dellie dah vaenebe nulle objeekth nuhtjieh gosse gïerve sjidtieh (Allen, 2000; Guasti, 1993; Müller & Hulk, 2001; Uziel-Karl & Bergman, 2000). Daah vuesiehtimmieh aaj vuesiehtieh maanah jeenebh subjeekth enn objeekth raajesinie sliejhtieh enn dah mah båarasåbpoe, gïelijste ovjearohks. Men learohkh daejrieh vihkeles abpe raajesh bigkedh jïh dan gaavhtan eah kaanne sïjhth dan daamhtah maam akt aktene raajesisnie sliejhtedh (Vanpatten, 1987). Men gååvnese aaj dotkijh maam jiehtieh maanah maehtieh nulle objeektem nuhtjedh mearan byjjeneminie, jïh gosse båarasåbpoe sjidtieh, gellien aejkien eah dah dan jïjnjh nulle objeekth vielie nuhtjieh (Zyzik, 2008). ¶ Jalhts maanah nåake inputem åadtjoeh læjhkan maanah maahtoem dej gïelesne evtiedieh nulle pronovmeni jïh nulle objeekti bïjre jnv. Montrul (2016) buerkeste dah mah spaanske gïelem G1 gïeline utnieh jeenebe nulle pronovmenh nuhtjieh enn aerpiegïelen soptsestæjjah. ¶ Sánchez og Al-Kasey (1999) buerkiestægan dej goerehtimmine dellie learohkh mah Spansken gïelem lïerin vaenieh nulle objeekth nuhtjin. Men dah vuesiehtamme G2 learohkh nulle objeektem jååhkesjieh jis raajese lij gåvvan veadtaldihkie. ¶ Barbosa (2011) nulle objeektem BP gïelesne goerehtalleme jïh jeahta dan goerehtimmie vuesehte gellie G2 learohkh fer jïjnje nulle objeekth nuhtjieh. Barbosa veanhta kaanne G2 learohkh dam darjoeh dan gaavhtan aelhkie. Dellie eah learohkh daarpesjh objeektem raajesisnie sojjehtidh jïh illedahkh vuesiehtieh learohkh mah eenngelsken gïelem soptseste utnieh nulle objeekte gïerve. Dan gaavhtan idtjin learohkh raajesh jååhkesjh mah kontrolledåehkie jååhkesjin. Goerehtimmie aaj vuesehte learohkh mah spaanske gïelem govleme jallh soptsestamme raajesidie jååhkesjin mejtie nulle objeektem utnieh jïh leah grammatihken mietie. Men eenngeske learohkh mah BP gïelem lohkeminie eah eensilaakan guarkoeh guktie dah edtjieh nulle objeektem nuhtjedh (Barbosa, 2011). ¶ Jalts input ij veaksehke, dellie maanah maahtoem dej gïelesne evtiedieh nulle pronovmeni jïh ¶ nulle objeekti bïjre jnv. Montrul (2016) buerkeste dah mah spaanske gïelem G1 gïeline utnieh, jeenebe nulle pronovmenh nuhtjieh enn aerpiegïelen soptsestæjjah. ¶ Gellie gïeline maehtebe subjeektem raajesinie sliejhtedh. Men gosse orre bïevnesh akten raajesasse lissiehtibie dellie subjeekte tjuara raajesinie årrodh (Montrul, 2016). Gosse akte soptsestæjja edtja raajesem toelhkestidh, dellie Topic jïh Focus vihkeles. Jis maam akt aerebi neebneme ektiedimmesne jallh mij akt åehpies soptsestæjjese, dellie dam maam ij neebneme lea Topic. Jis dellie orre bïevnesh lissiehtibie maam ij aerebi åehpies jallh aerebi neebneme, dellie daate Focus (Slabakova, 2016). Topic jïh Focus joekoen vihkeles gosse soptsestæjja jïh goltelæjja edtjieh raajesem ektiedimmesne guarkedh. Jis mijjieh gyhtjelassh gihtjebe dellie vaestiedæjja maahta orre bïevnesinie vaestiedidh. Daate vuesehte man vihkeles nulle objeekte maahta dan goerkesem veedtjedh ektiedimmeste jallh aktede antesedenteste maam aerebi neebneme. ¶ Eah gaajhkh gïelh seamma raajesebigkemem utnieh. Vuesiehtimmien gaavhtan daaroengïele akte SVO-gïele jïh åarjelsaemien gïele akte SOV-gïele. Dan gaavhtan gosse akte learohke edtja saemien gïelem mubpien gïeline lïeredh dellie lïereminie dellie tjuara jeatjahlaakan ussjedidh enn gosse daaroengïelem lïereminie. Daate maahta dåeriesmoerine sjïdtedh learoehkidie, vuesiehtimmien gaavhtan gosse dah edtjieh soptsesem goltelidh jïh guarkedh. ¶ Maehtebe transfer-effektem G2-lïerehtimmesne jïh G1 aerpiegïelen soptsestæjjaj luvnie gaavnedh. Transfer-effekte vuesehte G2 soptsestæjjah jïh G1 soptsestæjjah eah kaanne byöroeh nulle objeektem nuhtjedh jïh jååhkesjidh (Montrul, 2016; Slabakova, 2016). ¶ 3.0 Vuekie ¶ Daennie boelhkesne edtjem åehpiedehtedh guktie manne barkeme. Goerehtimmiedåehkesne 18 saemien soptsestæjjah aalterisnie 18 jïh 56 jaepieh, jïh referaansedåehkesne 4 voestes gïelen soptsestæjjah, aalterisnie 44 - 72 jaepieh. ¶ Boelhkesne 3.1 manne goerehtimmiedåehkien jïh referaansedåehkien bïjre tjaalam. Guktie manne gihtjeme-goerem dorjeme edtjem boelhkesne 3.2 åehpiedehtedh. ¶ 3.1 Goerehtimmiedåehkie jïh referaansedåehkie ¶ Njoktjen 2018 manne e-påastem saemiensoptsestæjjide seedtim gihtjim mejtie dah sïjhtin mannem viehkiehtidh gihtjemegoerem vaestiedidh. Gosse edtjim soptsestæjjah veeljedh mejtie edtjim gihtjedh idtjimh ihkebe gïem gihtjh (Slabakova, 2016). ¶ Mahte gaajhkesh soptsestæjjah saemiengïelem mubpine gïeline utnieh, ajve naan gille dejstie mah saemien gïelem voestesgïeline utnieh. Manne daejtie meatan vaalteme dan åvteste åarjelsaemieh byjresisnie jielieminie gusnie aarkebiejjien gïele lea daaroengïele. Daaroengïele lea dïhte dominaante gïele jïh ajve skuvline, sjïere barkoesijjine jïh gåetine åarjelsaemieh maehtieh sijjen gïelem soptsestidh jïh govledh. Jeenemes tsiehkine aarkebiejjien dellie dah tjuerieh daaroestidh. ¶ Referaansedåehkesne 4 soptsestæjjah, akte kaarre jïh golme nyjsenæjjah. Gaajhkesh saemiengïeline byjjenamme jïh saemien gïelem voestes gïeline utnieh. Eah gaajhkesh saemiengïelen lïerehtimmiem skuvlesne åtneme. Manne daejtie veeljim juktie deejrim dah væjkele soptsestidh jïh maahtoem gïelen bïjre utnieh. ¶ 3.2 Gihtjemegoere ¶ Goerehtimmiem manne göökten haaran juekiejim. Voestes biehkie goerehtimmeste lij sosiolingvistihke goerehtimmie, gusnie manne vaestiedæjjaj duekiem goerehtallim. Daesnie sïjhtim bïevnesh aalteren bïjre åadtjodh, mij gïelide vaestiedæjjah soptsestieh jallh soptsestin gosse byjjenin, jïh mejtie saemien gïelem skuvlesne lïereme. Aaj gihtjeme gie gåetesne saemiestin jallh giejnie daelie saemesteminie, jïh guktie dah jïjtjen saemien gïelem vuarjasjieh. Daennie boelhkesne 19 gyhtjelassh. ¶ Dennie mubpene biehkesne goerehtimmeste lij lingvistihke goerehtimmie. Gihtjemegoeresne goerehtimmievuehkiem nuhtjim man nomme Elication. Mov lij göökte såarhth gyhtjelassh Elicited Production Task (Ambridge Ben & Rowland Caroline F., 2013) jïh Truth Value Judgment Tests (Marsden, 2009). Daennie boelhkesne 48 gyhtjelassh. ¶ Elicited Production Task akte såarhte gihtjemevuekie gusnie vaestiedæjjah edtjieh veeljedh mah raajesh dah bööremes utnieh. Goh manne gihtjemevuekiem TVJT nuhtjim, dellie soptsestæjjah edtjin veeljedh maam raajesi bïjre tuhtjin. Dah meehtin veeljedh vaestiedidh mejtie raajese lij hijven, rovnege men guarkam, nåake, ij gåaredh jiehtedh, jïh im daejrieh. ¶ Gihtjemegoeresne govhte raajesh veeljim goerehtidh. Manne daejtie raajesidie njieljie ovmessielaakan goerehtim. Manne raajesh objeektine, pronominelle objeektine, jïh nulle objeektine goerehtamme. Lissine vaestiedæjjah edtjin vaestiedidh mij raajesidie bööremes ¶ Truth Value Judgment Tests lea seamma guktie TVJT utnieh. Aktem raajesem manne ajve ikth goerehtim, jïh aktem gyhtjelassem ajve nuhtjim gihtjemevuekesne Elicited Production Task. ¶ Gosse eelkim goerehtimmine barkedh dellie manne voestegh gihtjemegoerem darjoejim. Voestegh manne gihtjemegoerem paehpierisnie darjoejim, ussjedim edtjim bïjre jarkan seedtedh e-påasten tjïrrh. Men gïerve åadtjodh soptsestæjjah goerehtimmiem vaestiedidh jïh bååstede seedtedh. Juktie edtji åadtjodh soptsestæjjah vaestiedidh manne programmem Microsoft Forms nuhtjim gosse gihtjemegoerem darjoejim. ¶ Guvvie 3: Guvvieh göökte ovmessie TVJT-gyhjtelassh gihtjemegoeresne vuesiehtieh, programmesne Microsoft Forms. Ajve vaestiehdæjjah goerehtimmiedåehkesne programmem Microsoft Forms nuhtjin. Gihjemegoeresne vaestiedæjjah meehtin veeljedh mejtie raajese hijven(=4) rovnege men guarkam(=3), nåake, ij gåaredh(=2), im daejrieh(=1). Jis vaestiedæjjah 4 jallh 3 vaestiedamme, dellie dah raajesem jååhkesjamme, jïh 2 jïh 1 dellie idtjin raajesem jååhkesjh ¶ Programmesne maahta aelhkieslaakan gyhtjelassh tjaeledh jïh veeljedh guktie vaestiedæjjah edtjin vaestiedidh. Aaj veeljim vaestiedæjjah tjoerin gaajhkide gyhtjelasside vaestiedidh. Idtji gåaredh tjoejem lissiehtidh, men manne guvvieh muvhtide distraktööride lissiehtim. Mahte fïerhten mubpien gyhtjelasse lij distraktööre. Aaj veeljim gaajhkh vaestiedæjjah lin nommehts. Vaestiedæjjah meehtin jïjtje veeljedh man guhkiem gihtjemegoeresne barkin, men idtjin maehtieh galhkedh eannan gaajhkide gyhtjelasside vaestiedamme. Idtji gåaredh moenedh, idtjin vaestiedæjjah maehtieh bååstede juhtedh jïh dej vaestiedassh jeatjahtehtedh. Dan mænngan manne linkem vaestiedæjjide seedtim. Gosse gaajhkesh vaestiedamme dellie illedahkem ryöknemepaehpierisnie destie veedtjim. ¶ Referaansedåehkie dah seamma gyhtjelassh åadtjoejin. Göökte vaestiedæjjijste paehpierisnie vaestiedin jïh göökte manne gihtjim. Gosse manne dejgujmie soptsestim dellie manne gyhtjelasside lohkim jïh dah vaestiedin. ¶ 3.2.1 Raajesh gihtjemegoeresne ¶ Guktie aerebi tjaaleme manne sïjhtem goerehtidh mejtie maahtam illedahkh dehtie Transfereffektijste gaavnedh dovne G2 learohki jïh aerpiegïelen soptsestæjjaj luvnie. Dan åvteste manne golme gyhtjelassh darjoejim: ¶ • G2 learohkh\/soptsestæjjah raajesh nulle objeektine jååhkesjieh? ¶ • G2 learohkh G1 gïeleste tsavtseme jïh dan gaavhtan eah G2 learohkh nulle objeektem jååhkesjh? ¶ • G1 soptsestæjjah jienebelåhkoen gïeleste tsavtseme jïh dan gaavhtan eah nulle objeektem jååhkesjh? ¶ Juktie vaestiedassh mov gyhtjelasside åadtjodh dellie manne gihtjemegoerem darjoejim. Manne göökte såarhth gyhtjelassh nuhtjim, Elicited Production Task jïh TVJT. ¶ Gosse edtjim goerehtidh mejtie vaestiedæjjah nulle objeektem jååhkesjin dellie vihkele pryövedh mejtie dah raajesh jååhkesjin gusnie nulle objeekte dan goerkesem diskurseste veedtji (båeries bïevnesh). Dellie manne aktem ohtje soptsesem tjeelim guktie vuesiehtimmie (12) vuesehte, jïh soptsesasse njieljie raajesh darjoejim. Voestes raajesisnie akte objeekte jïh sijjieadveerbe, mubpie raajesisnie nulle objeekte jïh sijjieadveerbe, gåalmede raajesisnie pronominelle objeektine jïh sijjieadveerbe jïh minngemes raajesisnie nulle objeekte jïh sijjieadveerbe aaj fååtese. ¶ (12) Åvla lij staaresne orreme åestiestamme. Staaresne vadtesem gåmmese åasteme. Dle gåatan vöölki. Gosse gåatan bööti dellie gåmmese vadtesem vedti Åvla jeehti: Manne vadtesem staaresne åasteme. Manne staaresne åasteme. Manne dam staaresne åasteme. Manne åasteme. ¶ Manne aaj raajesem (gærjeste veedtjeme, guktie raajese (13). Daennie raajesisnie nulle objeekte. Daan raajesasse manne objeektem lissiehtamme guktie raajese (14) (16) vuesehte. Raajesasse (15) manne pronominelle objeektem lissiehtamme, jïh raajesasse (16) manne subjeektem jïh objeektem lissiehtamme. ¶ (13) ... dellie staaloe bearkoem krovhtese bïeji jïh reagkan gævnjoesti. (Qvigstad, 1996). (14) ...dellie staaloe bearkoem krovhtese bïeji jïh krovhtem reagkan gævnjoesti. (15) ...dellie staaloe bearkoem krovhtese bïeji jïh dam reagkan gævnjoesti. (16) ... dellie staaloe bearkoem krovhtese bïeji jïh dle staaloe krovhtem reagkan gævnjoesti. ¶ Manne raajesem pronominelle objeektine meatan vaalteme juktie sïjhtim goerehtidh mejtie vaestiedæjjide utnieh raajesh pronominelle objeektine böörebe enn raajesh nulle objeektine. Pronominaale pronovmene joekoen sïejhme daaroen gïelesne jïh svïensken gïelesne, jïh dan gaavhtan dah raajesh maehtieh transfer-effektem vuesiehtidh ¶ 3.2.2 Distraktöörh ¶ Mahte fïere guhte mubpien gyhtjelasse lij akte distraktööre. Hijven distraktöörh meatan utnedh vaestiedæjjide naskoehtidh dan gaavhtan vaestiedæjjah idtjin edtjh daejredh man bïjre gihtjeminie jïh naemhtie meehtin reaktoe vaestiedimmiem gaavnedh (Slabakova & Montrul, 2002). Men dah distraktöörh byöroeh aaj maam akt soptsestidh, manne distraktöörh veeljeme gusnie dah edtjieh vuesiehtidh mejtie maahta subjeektem raajesistie sliejhtedh, mij kasuside bööremes veeljedh jnv. Gihtjemegoeresne lij 64 gyhtjelassh. ¶ 4.0 Illedahkh goerehtimmeste ¶ Daennie boelhkesne edtjem illedahkh mov goerehtimmeste åehpiedehtedh. Gosse åehpiedahtam guktie dah göökte dåehkieh vaestiedamme dellie manne goerh, grafihke guvvieh jïh teekstem nuhtjeme. Boelhkesne 4.1 manne illedahkh sosiolingvistihke goerehtimmeste åehpiedahtam jïh boelhkesne 4.2 manne illedahkh lingvistihke goerehtimmeste åehpiedahtam. ¶ 4.1 Illedahke sosiolingvistihke goerehtimmeste ¶ Daennie boelhkesne edtjem illedahkem sosiolingvistihke goerehtimmesne åehpiedehtedh. Manne voestegh veeljeme illedahkem referaansedåehkeste åehpiedehtedh jïh dan mænngan edtjem illedahkem goerehtimmiedåehkeste åehpiedehtedh. ¶ 4.1.1 Referaansedåehkien illedahke ¶ Gosse manne edtjim veeljedh gie edtji referaansedåehkesne årrodh, dellie manne soptsestæjjah veeljin mah utnieh saemiengïelem voestesgïeline. Referaansedåehkesne 4 soptsestæjjah, 75 % nyjsenæjjah jïh 25 % gaarmanæjjah jïh dej gaskemedtie aaltere 58.5 jaepien båeries. Gaajhkesh fuelhkine byjjenamme gusnie saemiestin. Muvhth daejstie daaroen jallh svïensken gïelem vejtiestin easkah goh skuvlesne eelkin. Lissine muvhth daejstie fïerhten biejjien saemiestieh. ¶ 4.1.2 Goerehtimmiedåehkien illedahkh ¶ Goerehtimmiedåehkesne dellie vaestiedæjjaj gaskemedtie aaltere 48 jaepien båeries. Meatan goerehtimmesne almetjh, 88,9 % vaestiedæjjijste lin nyjsenæjjah jïh 11,1 % lin gaarmanæjjah. ¶ Goere 1 gaskemedtien aalterem vuesehte goerehtimmiedåehkesne jïh referaansedåehkesne. ¶ Goere 2 vuesehte 38,9 % vaestiedæjjijste saemien gïeline byjjenamme jïh 61,1 % vaestiedæjjijste eah saemien gïeline gåetesne byjjenamme. ¶ Goere 2: Goerehtimmiedåehkie, mij gïelide byjjenamme. ¶ Saemien gïeline byjjenamme ¶ 61,1 % ¶ 70,0 % ¶ 60,0 % ¶ 50,0 % ¶ 38,9 % ¶ 40,0 % ¶ 30,0 % ¶ 20,0 % ¶ 10,0 % ¶ 0,0 % ¶ Saemien gïeleIj saemien gïele Gosse gihtjim mejtie dah daaroen\/svïensken gïeline gåetesne byjjenamme, dellie 94,4 % vaestiedæjjijste daaroen\/svïensken gïeline gåetesne byjjenamme jïh 5,6 % vaestiedæjjijste eah daaroen\/svïensken gïeline gåetesne byjjenamme. ¶ Goere 3: Daate goere vuesehte man gellie vaestiedæjjijste goerehtimmiedåehkesne daaroen\/svïensken gïeline gåetesne byjjenamme. ¶ Gosse goerehtim gie gåetesne saemeste\/saemiesti (goere 4) dellie 50 % vaestiedæjjijste vaestiedieh tjidtjie gåestesne saemeste jallh saemiesti, mearan 22,2 % vaestiedæjjijste vaestiedieh aehtjie saemeste\/saemiesti. 16,7 % vaestiedæjjijste vaestiedieh gaajhkh åerpenh saemiestieh\/saemiestin. 66,7 % vaestiedæjjijste vaestiedieh aahka saemeste\/saemiesti jïh 38,9 % vaestiedæjjijste vaestiedieh aajja saemeste\/saemiesti. 61,1 % vaestiedæjjijste vaestiedieh jeatjah laahkoeh saemiestieh\/saemiestin, mearan 5,6 % vaestiedæjjijste vaestiedieh jeatjebh gåetesne saemiestieh\/saemiestin. Aajve 5,6 % vaestiedæjjijste vaestiedieh ij guhte gåetesne saemesth. ¶ Goere 4: Goere vuesehte gie gåetesne saemeste\/saemiesti, goerehtimmiedåehkesne. ¶ Daaroen\/svïensken gïeline byjjenamme ¶ 94,4 % ¶ 100,0 % ¶ 90,0 % ¶ 80,0 % ¶ 70,0 % ¶ 60,0 % ¶ 50,0 % ¶ 40,0 % ¶ 30,0 % ¶ 20,0 % ¶ 5,6 % ¶ 10,0 % ¶ 0,0 % ¶ Daaroen \/svïensken gïeleIj daaroen\/svïensken gïele ¶ Gie gåetesne saemeste\/saemiesti ¶ 50,0 % 22,2 %16,7 % 0,0 % ¶ 66,7 % 38,9 % ¶ 61,1 % ¶ 80,0 % ¶ 60,0 % ¶ 5,6 %5,6 % ¶ 40,0 % ¶ 20,0 % ¶ 0,0 % Gosse gïehtjedibie gie daaroen jallh svïensken gïelem gåetesne soptseste\/soptsesti dellie vuejnebe 88, 9 % vaestiedæjjijste vaestiedieh tjidtjie daaroste, mearan 88,3 % vaestiedæjjijste vaestiedieh aehtjie daaroste\/daaroesti. 77, 8 % vaestiedæjjijste aaj soptsestieh dej åerpenh daaroestieh jallh svïenskestieh. Ajve 16,7 % vaestiedæjjijste vaestiedieh aahka daaroste jallh daaroesti, mearan 61.1 % vaestiedæjjijste vaestiedieh aajja daaroste\/daaroesti. Aaj vihkeles vuejnedh 72,2 % vaestiedæjjijste vaestiedieh jeatjah laahkoe daaroestieh. ¶ Goere 5 vuesehte gie daaroestieh\/daaroestin jallh svïenskestieh\/svïenskestin. ¶ Gosse goerehtibie giejnie vaestiedæjjah saemiestin dellie 44,4 % vaestiedæjjijste vaestiedieh dah tjidtjine saemiestieh\/saemiestin, mearan 22 % vaestiedæjjijste vaestiedieh dah aehtjine saemiestieh\/saemiestin. Gosse vielie goerehtibie dellie vuejnebe 22,2 % vaestiedæjjijste vaestiedieh dah gaajhkine åerpenigujmie saemiestieh\/saemiestin, 5,6 % vaestiedæjjijste vaestiedieh dah båarasåbpoe åerpenigujmie saemiestieh jïh 5,6 % vaestiedæjjijste vaestiedieh dah nuerebe åerpenigujmie saemiestieh\/saemiestin. 72,2 % vaestiedæjjijste vaestiedieh dah jeatjah laahkoegujmie saemiestieh\/saemiestin jïh 38,9 % vaestiedæjjijste vaestiedieh dah aahkine saemiestieh\/saemiestin. Ajve 5,6 % vaestiedæjjijste vaestiedieh dah ij guhtine saemesth. ¶ Goere 6: Daate goere vuesehte giejnie vaestiedæjjah gåetesne saemiestieh\/saemiestin, goerehtimmiedåehkesne. ¶ Daaroestidh, manne daaroen jïh svïensken gïeli bïjre nuhtjeme ¶ Gie gåetesne daaroestin\/svïenskiestin ¶ 88,9 %83,3 %77,8 % 5,6 %16,7 % ¶ 61,1 %72,2 % 5,6 %11,1 % ¶ 100,0 % ¶ 50,0 % ¶ 0,0 % ¶ Giejnie saemiestieh\/saemiestin ¶ 100,0 % ¶ 44,4 %22,2 %22,2 %5,6 %11,1 % ¶ 38,9 % ¶ 72,2 % 5,6 % ¶ 50,0 % ¶ 0,0 % ¶ TjidtjieAehtjieGaajhkh åerpenh Båarasåbpoe åerpenh Nuerebe åerpenh AahkaJeatjah laahkoeh Ij guhte Gosse vuejnebe giejnie vaestiedæjjah daarosteminie dellie vuejnebe 72,2 % vaestiedæjjijste tjidtjine daaroestin, mearan 66,7 % vaestiedæjjijste aehtjine daaroestin. Lissine 66, 7 % vaestiedæjjijste åerpenigujmie, 55,6 % vaestiedæjjijste aahkine jïh 66,7 % vaestiedæjjijste jeatjah laahkoejgujmie daarosteminie. Ajve 11,1 % ij guhtine daarosteminie. ¶ Goere 7 vuesehte giejnie vaestiedæjjah gåetesne darroestieh\/daaroestin. ¶ Manne aaj goerehtamme mij gïelide vaestiedæjjah nuhtjin eannan skuvlesne eelkin. Gosse daam illedahkem goerehteminie dellie vuejnebe 77,8 % vaestiedæjjijste jeenemes daaroestin eannan skuvlesne eelkin, 11,1 % vaestiedæjjijste jeenemes saemiestin jïh 11,1 % seamma jïjnjem saemiestin jïh daaroestin. ¶ Goere 8 vuesehte mij gïelide vaestiedæjjah goerehtimmiedåehkesne nuhtjin eannan skuvlesne eelkin. ¶ Mij gïelide jienjemes nuhtjin eannan skuvlesne eelkih? ¶ 77,8 % ¶ 90,0 % ¶ 80,0 % ¶ 70,0 % ¶ 60,0 % ¶ 50,0 % ¶ 40,0 % ¶ 30,0 % ¶ 11,1 % ¶ 11,1 % ¶ 20,0 % ¶ 10,0 % ¶ 0,0 % ¶ Saemien gïeleDaaroen gïeleSeamma jïjnjem saemiestin goh daaroestin Aaj gihtjeme mejtie vaestiedæjjah saemien gïelem skuvlesne lïereme. Gihtjemegoeren illedahke dellie vuesehte 50 % vaestiedæjjijste abpe skuvle tïjjem saemien lïerehtimmiem åådtjeme, mearan 11,1 % vaestiedæjjijste ajve dah voestes jaepieh skuvletïjjeste saemien lïerehtimmiem åadtjoejin. 11,1 % vaestiedæjjijste aaj vaestiedieh dah muvhten aejkien saemien lïerehtimmiem åådtjeme jïh 27,8 % vaestiedæjjijste eah gåessie gænnah saemien lïerehtimmiem skuvlesne åådtjeme. ¶ Goere 9: Daate goere vuesehte guktie man gellie jaepie vaestiedæjjah saemien lïerehtimmiem skuvline åådtjeme. ¶ Gosse gïehtjedibie man daamhtah vaestiedæjjah saemesteminie dellie vuejnebe 11,1 % vaestiedæjjijste fïerhten biejjien saemesteminie, 33,3 % vaestiedæjjijste fïerhten biejjien sjïere almetjigujmie saemesteminie, 22,2 % fïerhten våhkoen sjïere almetjigujmie saemesteminie jïh 27,8 % vaestiedæjjijste muvhten aejkien saemesteminie. Daate sæjhta jiehtedh 44, 4 % vaestiedæjjijste fïerhten biejjien saemesteminie. ¶ Goere 10 vuesehte man daamhtah vaestiedæjjah goerehtimmiedåahkesne saemiestieh. ¶ Gihtjemegoeren illedahke aaj vuesehte jis vaestiedæjjah vielie jallh vaenebe daan biejjien saemiestieh, jïh mij tsiehkine jïh giejnie. 66,7 % vaestiedæjjijste vaestiedieh dah jïjnjebem saemiestieh daan biejjien enn dellie goh lin maanah. 16,7 % vaestiedæjjijste jïjnjebem saemiestin goh lin maanah jïh 16,7 % vaestiedæjjijste daelie seamma jïjnjem saemiestieh goh dellie goh lin maanah. ¶ Goere 11: Daate goere vuesehte mejtie vaestiedæjjah vielie jallh vaenebe saemesteminie, goerehtimmiedåehkesne. ¶ Lissine gosse vaestiedæjjah edtjieh dej saemien gïelem vuarjasjidh dellie 16,7 % vaestiedæjjijste maehtieh numhtebem naemhtebem soptsestidh jïh 27,8 % vaestiedæjjijste maehtieh aarkebiejjien darjomi bïjre soptsestidh. 55,5 % vaestiedæjjijste vaestiedieh dah maehtieh saemiestidh, men gellien aejkien predtjieh saemiestidh dan åvteste dah utnieh gïerve baakoeh gaavnedh. ¶ Daennie boelhkesne manne illedahkem sosiolingvistihke goerehtimmeste åehpiedahteme. Illedahke vuesehte jeenemes vaestiedæjjijste eah saemien gïeline gåetesne byjjenamme, ajve 5,6 % vaestiedæjjijste eah daaroengïeline byjjenamme. Lissine maehtebe vuejnedh jeenemes vaestiedæjjijste jeatjah laahkoejgujmie saemiestamme jallh saemesteminie. Illedahkeste maehtebe aaj vuejnedh 50 % vaestiedæjjijste saemien lïerehtimmiem abpe skuvletïjjem åtneme. Jïh 66,7 % vaestiedæjjijste jiehtieh dah daan biejjien vielie saemesteminie enn aerebi. ¶ 5.0 Lingvistihke goerehtimmie ¶ Lingvistihke biehkesne goerehtimmeste göökte ovmessie såarhth gyhtjelassh. Akte såarhte gyhtjelassijste dellie vaestiedæjjah golme jallh njieljie ovmessie raajesh åadtjoejin jïh dah edtjin veeljedh mij raajesidie dah utnin bööremes. Daate vuekien nomme eenngelske gïelesne Elicited Production Task (Ambridge Ben & Rowland Caroline F., 2013). Mubpie gyhtjelasse-vuekie maam nuhtjeme akte gyhtjelassevuekie man nomme eenngelske gïelesne Truth Value Judgment Tests (Marsden, 2009). Dellie vaestiedæjjah edtji akt akti raajesem vuarjasjidh, mejtie raajesh lin hijven, rovnege, men guarkam, nåake, ij gåaredh jallh im daejrieh. ¶ 5.1 Illedahkh gihtjemevuekeste Elicited Production Task ¶ Daennie boelhkesne edtjem illedahkem gyhtjelassevuekeste Elicited Production Task åehpiedehtedh. Boelhkesne 5.1.2 edtjem sïejhme illedahkh referaansedåehkeste åehpiedehtedh jïh boelhkesne 5.1.3 sïejhme illedahkh goerehtimmiedåehkeste. Minngemes boelhkesne 5.1.4 edtjem gyhtjelassi illedahkide gïehtjedidh. ¶ 5.1.1 Sïejhme illedahkh referaansedåehkeste ¶ Goeresne 12 manne pronominelle objeekth jïh nulle objeekth tjåanghkan bïejme jïh dejtie pronovmeninie gohtjeme. Ektiedimmine gusnie maehtebe veanhtadidh vaestiedæjjah referaansedåehkesne edtjieh raajesh pronovmenh veeljedh, dellie referaansedåehkie 80 % raajesijstie pronominelle objeektine jïh nulle objeektine veeljie. Referaansedåehkie 20 % raajesijstie leksikaale NP objeektine jååhkesje, guktie goere 12 vuesehte. ¶ Goere 12 referaansedåehkien illedahkem vuesehte gihtjemevuekesne EPT. ¶ Referaansedåehkie Leksikaale NP objeekth Pronovmenh (PO+NO) Tjåanghkan 4 (20) 20% ¶ 16 (20) 80% ¶ Elicited Production Task lea seamma guktie EPT ¶ Gosse goerem 13 gïehtjedibie mij pronovmenidie referaansedåehkie veeljeme dellie vuejnebe 37,5 % raajesijstie våajnoes pronovmeninie (pronominelle objeektine) veeljeme, mearan 62,5 % raajesijstie ov-våajnoes objeektine (nulle objeektine) veeljeme. ¶ Goere 13 vuesehte guktie referaansedåehkie vaestiedamme. ¶ Referaansedåehkie Pronovmenh Pronominelle objeekth våajnoes Nulle objeekth ov-våajnoes Tjåanghkan 6 (16) 37,5 % ¶ 10 (16) 62,5 % ¶ Illedahke vuesehte referaansedåehkie 62,5 % raajesijstie nulle objeektine veeljie, mij vuesehte vaestiedæjjah referaansedåehkesne eah moenedh. ¶ 5.1.2 Sïejhme illedahkh goerehtimmiedåehkeste ¶ Ektiedimmine gusnie maehtebe pronominelle objeektem veanhtadidh, dellie goerehtimmiedåehkie 58 % raajesijstie pronovmeninie veeljie. Referaansedåehkie 80 % raajesijstie pronovmeninie veeljeme, jïh joekehtse dåehkiej gaskem lea 22 %. Daate illedahke vuesehte goerehtimmiedåehkien illedahke joekoen vuelelen referaansedåehkien illedahke. ¶ Goerehtimmiedåehkie 42 % raajesijstie leksikaale NP objeektine veeljie. Daate illedahke stuerebe referaansedåehkien illedahke, mij 20 % raajesijstie leksikaale NP objeektine veelji. ¶ Goere 14 goerehtimmiedåehkien illedahke raajesijstie vuesehte leksikaale NP objeektine jïh pronovmeninie. ¶ Goerehtimmiedåehkie Leksikaale NP objeekth Pronovmenh Tjåanghkan 38 (90) 42 % ¶ 52 (90) 58 % ¶ Gosse goerem 15 gïehtjedibie mij pronovmenidie goerehtimmiedåehkie veeljeme, dellie vuejnebe vaestiedæjjah 54 % raajesijstie pronominelle objeektine (våajnoes objeektine) veeljeme jïh 46 % raajesijstie nulle objeektine veeljeme. ¶ Goere 15 goerehtimmiedåehkien illedahke raajesijstie pronovmeninie. ¶ Goerehtimmiedåehkie Pronovmenh Pronominelle objeekte Våajnoes ¶ Nulle objeekte Ov-våajnoes Tjåanghkan 28 (52) 54 % ¶ 24 (52) 46 % Goerehtimmiedåehkien illedahke joekehtimmiem våajnoes jïh ov-våajnoes objeekten gaskem vuesehte, mij sæjhta jiehtedh goerehtimmiedåehkie moenedeminie. Maehtebe aaj jiehtedh vaestiedæjjah goerehtimmie-dåehkesne vuesiehtieh dah ovmessielaakan pronominelle jïh nulle objeektem nuhtjieh. ¶ 5.1.3 Illedahkh gihtjemevuekesne EPT ¶ Daennie boelhkesne edtjem illedahkem gyhtjelassijste EPT åehpiedehtedh. ¶ Gosse gyhtjelassem 30 gïehtjedibie dellie maehtebe veanhtadidh vaestiedæjjah raajesem nulleobjeektine veeljieh. Jis goerehtimmiedåehkien illedahkem gïehtjedibie dellie goere 16 vuesehte akte vaestiedæjja raajesem objeektine jïh tjïjhtje vaestiedæjjah raajesem pronominelle objeektine veeljeme, mearan luhkie vaestiedæjjah raajesem nulle objeektine veeljeme. Daate sæjhta jiehtedh 5,5 % vaestiedæjjijste goerehtimmiedåehkesne raajesem objeektine veeljieh, 38,9 % vaestiedæjjijste raajesem pronominelle objeektine veeljieh jïh 55,5 % vaestiedæjjijste raajesem nulle objeektine veeljieh. Mearan 75 % vaestiedæjjijste referaansedåehkesne raajesem nulle objeektine veeljeme jïh 25 % vaestiedæjjijste raajesem pronominelle objeektine veeljeme. Illedahke vuesehte 100 % vaestiedæjjijste referaansedåehkesne raajesh pronovmeninie (pronominelle objeekte + nulle objeekte) veeljieh, mearan 94,4 % vaestiedæjjijste goerehtimmiedåehkesne. ¶ Goere 16 vaestiedassh gyhtjelasside vuesehte gihtjemevuekesne Elicited Production Task. GD lea goerehtimmiedåehkie, jïh RD referaansedåehkie. O lea raajesh objeektine, PO pronominelle objeektine jïh NO nulle objeektine ¶ Goh gyhtjelassem 25 gïehtjedibie daesnie maehtebe veanhtadidh vaestiedæjjah edtjieh raajesem nulle objeektine veeljedh. Illedahkeste vuejnebe 75 % vaestiedæjjijste (3 vaestiedæjjah) referaansedåehkesne raajesem nulle objeektine veeljeme jïh 25 % vaestiedæjjijste (1 vaestiedæjja) raajesem objeektine veeljeme. Gosse gïehtjedibie guktie goerehtimmiedåehkie vaestiedamme dellie 50 % vaestiedæjjijste (9 vaestiedæjjah) raajesem objeektine veeljeme jïh 50 % vaestiedæjjijste (9 vaestiedæjjah) raajesem nulle objeektine veeljeme. Illedahke vuesehte 75 % vaestiedæjjijste (3 vaestiedæjjah) referaansedåehkesne raajesem pronovmeninie veeljeme jïh 50 % vaestiedæjjijste (9 vaestiedæjjah) goerehtimmiedåehkesne raajesem nulle objeektine veeljeme. ¶ Gyhtjelasse 49 aktem raajesem nulle objeektine åtna, jïh daennie raajesinie nulle objeekten antesedente lea ovryöktesth objeekte. Maehtebe veanhtadidh vaestiedæjjah edtjieh raajesem pronominelle objeektine veeljedh, daesnie vuejnebe 75 % vaestiedæjjijste (3 vaestiedæjjah) referaansedåehkesne raajesem pronovmeninie veeljeme jïh 44,4 % vaestiedæjjijste (8 vaestiedjjah)goerehtimmie-dåehkesne raajesem pronovmeninie veeljeme. ¶ Gïehtjedh gyhtjelassem 51, daesnie maehtebe veanhtadidh vaestiedæjjah edtjieh raajesem nulle objeektine veeljedh. 100 % vaestiedæjjijste referaansedåehkesne raajesem pronovmeninie veeljeme, mearan 77,8 % vaestiedæjjijste (14 vaestiedæjjah) goerehtimmiedåehkesne raajesem provnomeninie veeljeme. ¶ Gyhtjelasse 63 lea minngemes gyhtjelasse, daesnie maehtebe veanhtadidh vaestiedæjjah edtjieh raajesem nulle objeektine veeljedh jallh raajesem gusnie ovryöktesth objeekte jïh objeekte fååtesieh. Gosse goerem gïehtjedibie dellie 50 % vaestiedæjjijste referaanse-dåehkesne raajesem nulle objeektine veeljieh jïh 50 % vaestiedæjjijste raajesem objeektine veeljieh. Goerehtimmie-dåehkesne dellie 11 % vaestiedæjjijste raajesem nulle objeektine veeljieh jïh 89 % vaestiedæjjijste raajesem objeektine veeljieh. ¶ Daennie boelhkesne manne illedahkh gihtjemevuekeste Elicited Production Task åehpiedahteme. ¶ 5.2. Illedahkh gihtjemevuekeste TVJT ¶ Daennie boelhkesne edtjem illedahkem gihtjemevuekeste Truth Value Judgment Tests (TVJT) åehpiedehtedh. Boelhkesne 5.2.1 sïejhme illedahkh åehpiedahtam jïh boelhkesne 5.2.2. illedahkh raajesijstie åehpiedahtam. ¶ Gihtjemegoeresne lij akte raajese jïh dellie vaestiedæjjah edtjin raajesem vuarjasjidh. Vaestiedæjjah meehtin veeljedh mejtie raajese hijven, rovnege, men guarkam, nåake, ij gåaredh, im daejrieh. Goerine hijven = 4, rovnege, men guarkam = 3, nåake = 2 , ij gåaredh =1, im daejrieh = 0. Jis vaestiedæjjah vaestiedassem hijven (4) jallh rovnege, men guarkam (3) vaestiedamme, dellie dah raajesem jååhkesjamme, jïh jis vaestiedassem nåake (2) jallh ij gåaredh (1) vaestiedamme dellie eah raajesem jååhkesjamme. ¶ 5.2.1 Sïejhme illedahkh ¶ Goere 17 vuesehte guktie referaansedåehkie gaajhkide gyhtjelasside vaestiedamme. Jïh gosse goerem gïehtjedibie, dellie vuejnebe referaansedåehkie åtna 100 % raajesijstie objeektine hijven, 100 % raajesijstie pronominelle objeektine hijven jïh 90 % raajesijstie nulleobjeektine hijven. ¶ Goere 17: Sïejhme illedahkh referaansedåehkeste, TVJT ¶ Referaansedåehkie Leksikaale NP objeekth Pronominelle objeekth Nulle objeekth ¶ Tjåanghkan 100% 100 % 90 % ¶ Maehtebe veanhtadidh goerehtimmiedåehkie aaj edtjieh mahte gaajhkh raajesh utnedh hijven guktie referaansedåehkie. Referaansedåehkie åtnah 100 % raajesijstie leksikaale NP objeektine hijven, mearan goerehtimmiedåehkie åtnah 85,6 % raajesijstie hijven. Gosse pronominelle objeektem gïehtjedibie dellie referaansedåehkie åtna 100 % raajesijstie hijven mearan goerehtimmiedåehkie ajve åtna 80 % raajesijstie hijven. Joekehtse dåehkiej gaskem 20 %. Daate illedahke vuesehte goerehtimmiedåehkien illedahke unnebe enn referaansedåehkien illedahke. Gosse illedahkem raajesi bïjre nulle objeektine gïehtjedibie dellie referaansedåehkie åtna 95 % raajesijstie hijven, mearan goerehtimmiedåehkie åtna 76,7 % raajesijstie hijven. Joekehtse dåehkiej gaskem dellie 18,7 %. ¶ Goere 18: Sïejhme illedahkh goerehtimmiedåehkeste, TVJT ¶ Goerehtimmiedåehkie Leksikaale NP objeekth Pronominelle objeekth Nulle objeekth ¶ Tjåanghkan 85,6 % 80 % 76,7 % ¶ 5.2.2 Illedahkh raajesijstie ¶ Goereste 19 maehtebe vuejnedh maam referaansedåehkie raajesi bïjre tuhtjieh objeektine. Guktie vuejnebe dellie gaajhkesh utnieh raajesh objeektine hijven. Goere 19 aaj vuesehte guktie vaestiedæjjah goerehtimmiedåehkesne vaestiedamme. Mijjieh maehtebe veanhtadidh dovne vaestiedæjjah referaansedåahkeste jïh goerehtimmiedåehkeste utnieh raajesh objeektine hijven. Goerehtimmiedåehkie 86,6 % raajesijstie objeektine jååhkesjieh. Jïh gosse raajesidie gïehtjedibie dellie vuejnebe 100 % vaestiedæjjijste raajesidie 21 jïh 59 jååhkesjieh, mearan 83,3% vaestiedæjjijste raajesem 32 jååhkesjieh. 94,4 % vaestiedæjjijste raajesem 40 jååhkesjieh jïh ajve 55,6 % vaestiedæjjijste raajesem 57 jååhkesjieh. ¶ Goere 19: Raajesh objeektine, TVJT. ¶ Objeekth RD GD 100 % 100 % 100 % 83,3 % 100 % 94,4 % 100 % 55,6 % 100 % 100 % ¶ Tjåanghkan 100 % 86,6 % ¶ Goerehtimmesne vïjhte raajesh pronominelle objeektine. Maehtebe veanhtadidh vaestiedæjjah edtjieh daejtie raajesidie jååhkesjidh. Gosse gïehtjedibie guktie referaansedåehkie vaestiedamme, dellie vuejnebe gaajhkesh utnieh raajesh pronominelle objeektine hijven. Goere 20 aaj vuesehte guktie goerehtimmiedåehkie raajesi bïjre pronominelle objeektine vaestiedamme. Guktie vuejnebe vaestiedæjjah 94,4 % raajesijstie pronominelle objeektine jååhkesjamme. 100 % vaestiedæjjijste raajesem 53 jååhkesjamme. jïh 94,4 % vaestiedæjjijste raajesidie 23, 36 jïh 62 jååhkesjamme. 83,3 % vaestiedæjjijste raajesem 27 jååhkesjamme. ¶ Goere 20: Raajesh pronominelle objeektine, TJVT ¶ PO RD GD 100 % 94,4 % 100 % 83,3 % 100 % 94,4 % 100 % 100 % 100 % 94,4 % ¶ Tjåanghkan 100 % 94,4 % Gosse goerem 21 gïehtjedibie dellie vuejnebe maam referaansedåehkie raajesi bïjre nulle objeektine vaestiedamme. Guktie vuejnebe 90 % vaestiedæjjijste raajesidie jååhkesjamme. 50% vaestiedæjjijste raajesem 42 jååhkesjamme, jïh 100 % vaestiedæjjijste raajesidie 19, 47, 45 jïh 38 jååhkesjamme. Guktie maehtebe goereste vuejnedh dellie referaansedåehkie 90 % raajesijstie nulle objeektine jååhkesjieh, mearan goerehtimmiedåehkie 74,5 % raajesijstie jååhkesjamme. Joekehtse dåehkiej gaskem lea 15,5 % mij stoerre. Dovne referaansedåehkie jïh goerehtimmiedåehkie raajesem 19 jååhkesjamme. Gosse raajesem 38 vuartasjibie dellie vuejnebe referaansedåehkie raajesem jååhkesje, mearan 94,4 % vaestiedæjjah goerehtimmiedåehkesne seamma raajesem jååhkesjieh. 50 % vaestiedæjjijste raajesem 42 jååhkesjieh jïh 44,4 % vaestiedæjjijste goerehtimmiedåehkesne. 61,1 % vaestiedæjjijste raajesem 47 jååhkesjamme jïh 77,8 % vaestiedæjjijste raajesem 45. ¶ Daennie boelhkesne manne illedahkh gihtjemevuekeste TJVT åehpiedehteme. Illedahkh vuesiehtieh referaanse 100 % raajesijstie objeektine jïh pronominelle objeektine jååhkesje, mearan goerehtimmiedåehkie 86,6 % raajesijstie objeektine jïh 94,4 % raajesijstie pronominelle objeektine jååhkesje. Referaansedåehkie 90% raajesijstie nulle objeektine jååhkesjamme, mearan goerehtimmiedåehkie 74,5 % raajesijstie jååhkesjamme. Joekehtse dåehkiej gaskem 15,5 % , mij stoerre joekehtse. ¶ 5.3 Illedahkh raajesh ditransitijve veerbine ¶ Sïjhtim aaj goerehtidh guktie vaestiedæjjah vaestiedin gosse aktem veerbem raajesisnie utnim mah dovne ryöktesth objeektem jïh ovryöktesth objeektem kreava. Manne dam seamma raajesem goerehtim nulle objeektine jïh ovryöktesth objeektine, pronominelle objeektine jïh ovryöktesth objeektine, jïh minngemes raajesinie desnie objeekte jïh ovryöktesth objeekte fååtesieh. Gosse raajesidie gïehtjedibie dellie maehtebe veanhtadidh eah dåehkieh edtjieh raajesem nulle objeekte jïh nulle ovryöktesth objeekte jååhkesjidh. ¶ Goere 21: Raajesh nulle objeektine, TVJT ¶ NO RD GD 100 % 100 % 100 % 94,4 % 50 % 44,4 % 100 % 77,8 % 100 % 61,1 % ¶ Tjåanghkan 90 % 74, 5 % Gosse gïehtjedibie guktie referaansedåehkie vaestiedamme dellie vuejnebe, 100 % vaestiedæjjijste raajesem leksikaale NP objeektine jååhkesjieh, pronominelle objeektine jïh ovryöktesth objeektine jïh nulle objeektine. 25 % vaestiedæjjijste raajesem nulle objeektine jïh nulle ovryöktesth objeektine jååhkesjieh. Daate sæjhta jiehtedh ij referaansedåehkie dam raajesem jååhkesjh. ¶ 94,4 % vaestiedæjjijste goerehtimmiedåehkesne raajesem leksikaale NP objeektine jïh ovryöktesth objeektine jååhkesjieh, jïh 100 % vaestiedæjjijste raajesem pronominelle objeektine jïh ryöktesth objeektine jååhkesjieh. 67,7 % vaestiedæjjijste goerehtimmiedåehkesne raajesem pronominelle objeektine jååhkesjieh, mearan 44,4 % vaestiedæjjijste raajesem nulle objeektine jïh nulle ovryöktesth objeektine jååhkesjieh. ¶ Goere 22: Sïejhme illedahkh, ditransitijve veerbigujmie. RD - referaansedåehkie, GD - goerehtimmiedåehkie ¶ Leksikaale NP ¶ objeekth, ovryöktesth objeekte Pronominelle objeekth, ovryöktesth objeekte Nulle objeekte, ovryöktesth objeekte Nulle objeekte, nulle ovryöktesth objeekte ¶ RD 100 % 100 % 100 % 25 % GD 94,4 % 94,4 % 67,7 % 44,4 % ¶ Gosse dåehkieh viertiestibie dellie vuejnebe 100 % vaestiedæjjijste referaansedåehkeste raajesem nulle objeektine jïh ovryöktesth objeektine jååhkesjamme, mearan 67,7 % vaestiedæjjijste goerehtimmiedåehkesne daam seamma raajesem jååhkesjamme. Joekehtse dåehkiej gaskem lea 33,3 %, mij joekoen stoerre. Goh gïehtjedibie guktie vaestiedæjjah raajesh nulle objeektine jïh nulle ovryöktesth objeektine jååhkesjamme, dle ajve 25 % vaestiedæjjijste referaansedåehkesne daam raajesem jååhkesjamme, mearan 44,4 % vaestiedæjjijste goerehtimmiedåehkesne daam seamma raajesem jååhkesjamme. Daate vuesehte referaansedåehkie mahte moenedimmie-daltesinie, mij 50 %. ¶ Goere 23 vuesehte guktie referaansedåehkie vaestiedamme. Ajve akte vaestiedæjjijste raajesem nulle objeektine jïh nulle ovryöktesth objeektine jååhkesjamme. Jïh 100 % vaestiedæjjijste raajesidie jååhkesjamme objeektine jïh ovryöktesth objeektine, nulle objeektine jïh ovryöktesth objeektine, jïh pronominelle objeektine jïh ovryöktesth objeektine. ¶ Goere 23: referaansedåehkie ditansitijve veerbigujmie. O= objeekte, OVO= ovryöktesth objeekte, NO = Nulle objeekte, PO=pronominelle objeekte, NOVO= Nulle ovryöktesth objeekte. ¶ RA RB RC RD GM Jååh. % O, OVO 3,8 NO, OVO 3,8 PO, OVO 3,5 NO, NOVO 1,8 ¶ Goereste 24 vuejnebe guktie vaestiedæjjah goerehtimmiedåehkesne vaestiedamme. Ajve akte (B) ij utnieh raajese objeektine jïh ovryöktesth objeektine hijven, jïh 5 vaestiedæjjah eah raajesem nulle objeektine jïh ovryöktesth objeektine jååhkesjieh jïh akte ij daejrieh. Gaektsie vaestiedæjjah utnieh raajesem nulle objeektine jïh nulle ovryöktesth objeektine hijven. ¶ Goere 24: Goerehtimmiedåehkie, raajesh ditransitijve veerbigujmie. ¶ A B C D E F G H I J K L M N O P Q R % O, OVO 94,4 NO, OVO 66.7 PO, OVO 94,4 NO, NOVO 2 44,4 Goere 25 joekehtsem vuesehte referaansedåehkien jïh goerehtimmiedåehkien gaskem. Daesnie maehtebe vuejnedh dah göökte dåehkieh dovne raajesh objeektine jïh ovryöktesth objeektine, jïh pronominelle objeektine jïh ovryöktesth objeektine jååhkesjieh. Men gosse nulle objeekte raajesinie dellie eah seammalaakan vaestiedieh. Referaansedåehkie raajesem nulle objeektine jïh ovryöktesth objeektine jååhkesjieh, mearan ajve 67,7 % vaestiedæjjijste goerehtimmiedåehkesne dam seamma raajesem jååhkesjieh. Jïh gosse raajesem nulle objeektine jïh nulle ovryöktesth objeektine gïehtjedibie, dellie vuejnebe 19,4 % jeenebh vaestiedæjjijste goerehtimmiedåehkesne daam raajesem jååhkesjieh. ¶ Goere 25: Goerehtimmiedåehkie jïh referaansedåehkie, raajesh ditansitijve veerbine. ¶ Daennie boelhkesne manne illedahkem lingvistihke goerehtimmiem åehpiedahteme. Illedahke gyhtjelassijste Elicited Production Task vuesehte referaansedåehkie 80 % raajesijstie pronovmeninie veeljie jïh goerehtimmiedåehkie 58 % raajesijstie pronovmeninie veeljie. Illedahke gyhtjelassevuekeste Truth Value Judgment Tests (TVJT) vuesehte gosse vaestiedæjjah, goerehtimmiedåehkesne jïh referaansedåehkesne, edtjin akti akti raajesem vuarjasjidh dellie dah utnieh gaajhkh raajesh hijven. ¶ 6.0 Iktedimmie jïh digkiedimmie ¶ Daennie boelhkesne edtjem illedahkide digkiedidh. Boelhkesne 6.1 edtjem illedahkide gihtjemevuekeste EPT digkiedidh jïh boelhkesne 6.2 illedahkide gihtjemevuekeste TVJT. Boelhkesne 6.3 edtjem illedahkh raajesijstie ditransitijve veerbigujmie digkiedidh jïh ¶ 120,0 % ¶ 94,4 % ¶ 100,0 % ¶ 100%100%100% ¶ 100,0 % ¶ 66,7 % ¶ 80,0 % ¶ 60,0 % ¶ 44,4 % ¶ 40,0 % ¶ 25% ¶ 20,0 % ¶ 0,0 % ¶ O, OVONO, OVOPO, -OVONO, - OVO GD %RD % boelhkesne 6.4 edtjem sïejhme illedahkh goerehtimmeste digkiedidh. Boelhkesne 6.5 edtjem vuekiem digkiedidh jïh minngemes boelhkesne 6.6 edtjem båetijen dotkemem digkiedidh. ¶ 6.1 Iktedimmie jïh digkiedimmie illedahkijste sosiolingvistihke goerehtimmeste ¶ Guktie boelhkesne 4.1 tjaaleme dellie illedahke sosiolingvistihke goerehtimmeste vuesehte vaestiedæjjah referaansedåehkesne fuelhkine byjjenamme gusnie saemiestin. Muvhth daejstie daaroen jallh svïensken gïelem vejtiestin easkah goh skuvlesne eelkin, mij vuesehte saemien gïele dïhte veaksahkommes gïele orreme mearan byjjeneminie. Daate joekoen vihkeles dan gaavhtan teorijen mietie mijjieh daejrebe gïeleldh inpute joekoen vihkeles juktie maanah edtjieh gïelem vejtiestidh (Slabakova, 2016; White, 2003). Lissine muvhth soptsestæjjah referaansedåehkesne aaj fïerhten biejjien saemiestieh. Daate aaj vuesehte eah soptsestæjjah vaenie stimulush dej gïelesne åådtjeme, dah væjkele sijjen aerpiegïelesne. Slabakova (2016) neebnie soptsestæjjah mah abpe jieleden aerpiegïelem nuhtjeme seamma gïele-evtiedimmiem utnieh goh soptsestæjjah jienebelåhkoen gïelesne. Daate sæjhta jiehtedh soptsestæjjah referaanse-dåehkesne seamma gïelemaahtoem utnieh goh G1 soptsestæjjah, jalts dah leah aerpiegïelen soptsestæjjah. ¶ Goh goerehtimmiedåehkien illedahkem sosiolingvistihke goerehtimmeste vuejnebe dellie 94,4 % vaestiedæjjijste daaroen\/svïensken gïeline byjjenamme, mij vuesehte mahte gaajhkine vaestiedæjjah guektien gïeleldh fuelhkine byjjenamme. Mij aaj sjïere vaestiedæjjah soptsestieh aahka jïh jeatjah laahkoeh saemiestieh\/saemiestin jïh vaestiedæjjah jeenemes jeatjah laahkoegujmie saemiestamme. Daate vuesehte tjidtjie gon aehtjie gujht vihkeles, men aaj vuesehte man vihkele fuelhkieh åarjelsaemien dajvesne gosse maanah edtjieh gïelem lïeredh. Illedahkijste aaj vuejnebe gellie gåetine daaroestamme mearan byjjeneminie juktie juktie 77,8 % vaestiedæjjijste vaestiedieh dah jeenemes daaroestin eannan skuvlem eelkin, mij vuesehte jienebelåhkoen gïele veaksehke orreme. ¶ Maehtebe aaj goerehtimmiedåehkien illedahkijste vuejnedh gellie saemien lïerehtimmiem åådtjeme. 72,2 % vaestiedæjjijste vaestiedieh dah saemien lïerehtimmiem åtneme, mearan 27,8 % vaestiedæjjijste eah saemien skuvlesne åtneme. Dah mah eah skuvlesne saemien lohkeme dah seapan saemiengïelem kursesne lïereme gosse geerve sjïdteme. Guktie aerebi neebneme Slabakova (2016) jeahta man gellie tæjmoeh, jaepieh jïh man jïjnje gïelem govleme aaj maehtieh G2 learohki gïelem tsevtsedh. Illedahke vuesehte 50 % vaestiedæjjijste saemiengïelem abpe skuvle-tïjjen åtneme, mij seapan joekoen vihkeles dej gïeleevtiedæmman orreme. ¶ 44,4 % vaestiedæjjijste vaestiedamme dah fïerhten biejjien saemesteminie, mij mahte lehkiem vaestiedæjjijste goerehtimmiedåehkesne. Daate aaj vihkeles vaestiedæjjaj gïele-evtiedæmman, juktie daejrebe inpute vihkele gïeleevtiedæmman jïh vihkeles gosse maanah\/learohkh edtjieh gïelem lïeredh (Slabakova, 2016; White, 2003). ¶ Jïh minngemes, mij joekoen luste vuejnedh, 66,7 % vaestiedæjjijste vielie daelie saemesteminie enn aerebi. Daate joekoen vihkele jïh vuesehte åarjelsaemien gïele daelie veaksahkåbpoe sjædta, jïh jiene-jienebh daelie saemiestieh. ¶ 6.2 Iktedimmie jïh digkiedimmie: Illedahkh gihtjemevuekeste EPT ¶ Illedahke vuesehte referaansedåehkie åtna 80 % raajesijstie pronovmeninie hijven, guktie maehtebe veanhtadidh dan vuekien gaavhtan man mietie manne gihtjemegoerem dorjeme. Gosse illedahkem gïehtjedibie dellie maehtebe gihtjedh man åvteste referaansedåehkie ajve 80 % raajesijstie veeljeme ij 100 % raajesijstie? Mejtie eah vaestiedæjjah jihtsele orreme gosse gihtjemegoerem vaestiedamme, vuesiehtimmie gaavhtan gosse dah gyhtjelassh jallh raajesh åadtjoejin mah meehtin ovmessielaakan guarkedh. Jïh gosse vaestiedæjjah gyhtjelassigujmie jallh raajesigujmie tjabreminie, dellie dah maehtieh vaenebe raajesh jååhkesjidh enn veanhtadamme. Lissine geerve G1 soptsestæjjah pruvhkieh illedahkem 80-99,9 % utnedh grammatihke goerehtimmine, dovne gosse dah edtjieh raajesh jååhkesjidh jïh jïjtje raajesh darjodh (Thornton & Wexler, 1999). Dan gaavhtan maehtebe jiehtedh daate illedahke vuesehte eah soptsestæjjah moenedh gosse dah raajesh pronovmeninie veeljieh. ¶ Referaansedåehkie 62,5 % raajesijstie nulle objeektine veeljie jïh 37,5 % raajesijstie pronominelle objeektine veeljieh. Men læjhkan jååhkesjimmieilledahke byöroe bijjelen 60 % årrodh, jïh referaansedåehkie 62,5 % raajesijstie veeljie. Dan gaavhtan goh illedahkem vuarjasjibie maehtebe jiehtedh referaansedåehkie raajesh nulle objeektine jååhkesjieh jïh dah maahtoem utnieh guktie nulle objeekte raajesinie dåemede. Dah aaj vuesiehtieh dah daejrieh gåessie daerpies aktem våajnoes pronovmenem raajesinie utnedh, juktie raajesem guarkedh. ¶ Illedahkh vuesiehtieh goerehtimmiedåehkie 42 % leksikaale NP objeektine jïh 54 % raajesijstie pronominelle objeektine veeljie. Lissine dah 54 % raajesijstie pronominelle objeektine jïh 46 ¶ % nulle objeektine veeljie. Daah illedahkh mahte moenedimmiedaltesisnie mij 50 % (Slabakova, 2016). ¶ Man åvteste dah moenedieh im daejrieh, men kaanne dan åvteste dah fuehpesne vaestiedamme jallh dah eah skreejrehtimmiem utnieh vaestiedidh (Wise, 2017). Slabakova (2016) buerkeste gosse vaestiedæjjah moenedeminie dellie dah eah kaanne raajesidie guarkeme. Buerkeste G2 learohkh gellien aejkien tuhtjieh gïerve dej maahtoem nuhtjedh jis raajese gïerve, aaj jeahta jis vuesiehtimmie gaavhtan G1 veaksahkåbpoe enn G2 dellie learohkh dej voestesgïelen grammatihkem nuhtjieh. Akte fåantoe man åvtese eah utnieh daate raajese hijven maahta årrodh dan åvteste jis edtjieh raajesem jååhkesjidh soptsestæjjah tjuerieh maehtedh aktem kroesselingvistihke goerkesem tseegkedh. Jïh guktie teorijeste daejrebe guektiengïelen soptsestæjjah maehtieh eah prååsehke årrodh akten kroesse-lingvistihketsevtsemen (Müller & Hulk, 2001) tsiehkien gaavhtan. Müller jïh Hulk buerkiestægan gosse kompleekse\/gïerve raajesh gïelesne A, dellie tjeakoes goerkese raajesisnie gååvnese, jïh dellie eah soptsestæjjah daarpesjh dagkerh raajesh jååhkesjidh. ¶ Daate illedahke nov sån aaj maahta illedahkeste årrodh hypoteeseste Interface hypotheses maam buerkeste gosse akte almetje tjuara fer jïjnjem bïevnesem nuhtjedh, gosse edtja baakoeh jallh raajesh guarkedh, dellie ij åajsoeh dam darjodh. Kaanne dan åvteste soptsestæjjah referaansedåehkesne eah dan jïjnje raajesh nulle objeektine jååhkesjamme goh veanhtadamme. ¶ Men vaestiedæjjah goerehtimmiedåehkesne vuesiehtieh dah daejrieh raajesh pronominelle jïh nulle objeektine gååvnesieh, men eah daejrieh guktie dah edtjieh dejtie nuhtjedh. Jïh daate akte stimuluse dåeriesmoere. Guktie daejrebe hypoteese Poverty of stimulus (Chomsky, 1986; Slabakova, 2016; White, 2003) jeahta eah learohkh maehtieh daejredh guktie dah edtjieh maam akt grammatihkesne nuhtjedh jis eah dan bïjre govleme jallh lïereme. Seapan dah vaenie raajesh nulle objeektine govleme, men eah grammatihkegærjine nulle objeekten bïjre lohkeme, jallh ööhpehtimmiem nulle objeekten bïjre åådtjeme. Maehtebe aaj jiehtedh raajesh nulle objeektine dan åvteste eah nuekies inputem raajesijstie nulle objeektine åådtjeme, jïh G1 grammatihkem nuhtjieh gosse raajesh veeljieh, mij sæjhta jiehtedh maehtebe sovmedh daesnie nænnoestimmieh gaavneme mah dåarjoehtieh illedahkh hypoteeseste Full access gååvnesieh. ¶ 6.3 Iktedimmie jïh digkiedimmie: Sïejhme illedahkh gihtjemevuekeste TVJT ¶ Gosse illedahkem gihtjemevuekeste TVJT gïehtjedibie dellie vuejnebe referaansedåehkie mahte gaajhkide raajesidie jååhkesjamme objeektine, pronominelle objeektine jïh nulle objeektine. Gosse dam illedahkem illedahkine gihtjemevuekeste EPT viertiestibie dellie eah vaestiedæjjah daarpesjh utnedh dah seamma raajesh bööremes. Daam illedahkem maehtebe buerkiestidh jalts vaestiedæjjah aktem raajesem jååhkesjamme eah vaestiedæjjah daarpesjh årrodh seamma goh dah jiehtedh dah sijhtieh daejtie raajesh jiehtedh. Gosse dah edtjieh raajesem vuarjasjidh dah maehtieh ussjedieh nov sån gåarede dam jiehtedh, men kaanne jeatjah vaestiedimmiem åådtjeme jis gihtjeme mejtie dah lin sïjhteme raajesem jiehtedh. ¶ Illedahke vuesehte goerehtimmie vielie raajesh nulleobjeektine jååhkesjieh gosse dah edtjieh akti akti raajesem jååhkesjieh. Man åvteste numhtie? Illedahke maahta årrodh dam maam Montrul (2016) hypoteesen bïjre jeahta man nomme \"The yes-bias\". Daate hypoteese buerkeste soptsestæjjah maehtieh vielie jååhkesjidh enn veanhtadamme. ¶ Goh illedahkem gïehtjedibie dellie vuejnebe ajve 50 % soptsestæjjijste referaanse-dåehkesne raajesem 42 jååhkesjamme. Manne vïenhtem dan åvteste daennie raajesinie nulle objeekten antesedente aktene soptsesisnie, jïh numhtie nulle objeekte dan goerkesem diskurste veedtjie. BP-gïelesne sïejhme ryöktesth objeekth leah ellipsh (Tarallo, 1983), jïh gellien aejkien dagkerh objeekth raajesisnie sleajhteme enn subjeekth. Jis raajese edtja hijven årrodh dellie tjuara diskursem bigkedh (Farrell, 1990) juktie nulle objeekte tjuara reversijbele årrodh. Jallh maehtebe aaj jiehtedh mijjieh tjoerebe maehtedh nulle objeektem lingvistihke konteksteste gaavnedh jïh raajesasse lissiehtidh. Jïh dellie daate nulle objeekte lea akte pronominelle objeekte. ¶ Akte fåantoe man åvtese eah utnieh daate raajese hijven, maahta årrodh dan åvteste jis edtjieh raajesem jååhkesjidh soptsestæjjah tjuerieh maehtedh aktem kroesselingvistihke goerkesem tseegkedh. Jïh guktie teorijeste daejrebe guektiengïelen soptsestæjjah maehtieh prååsehke årrodh aktene kroesselingvistihken tsevtsemen (Müller & Hulk, 2001) tsiehkesne. Müller jïh Hulk buerkiestægan gosse gïerve kompleekse raajesh gïelesne A, dellie tjeakoes goerkese gååvnese, jïh dellie eah soptsestæjjah daarpesjh dagkerh raajesh jååhkesjidh. Lissine Sorace jïh Serratrise (2009) buerkiestægan guektiengïelen soptsestæjjah eah daarpesjh dan aelhkie diskursetsiehkiem vejtiestidh raajesinie subjeektepronovmeninie. Maehtebe aaj vïenhtedh naemhtie aaj gosse nulle objeektem raajesinie utnebe. ¶ Mejtie dah fåantoeh soptsestæjjide tsavtseme juktie eah raajesem 42 jååhkesjamme. Dovne soptsestæjjah referaansedåehkesne jïh goerehtimmiedåehkesne guektiengïelen soptsestæjjah, jïh mejtie dan gaavhtan dah utnieh gïerve diskursetsiehkiem jååhkesjidh jïh dan mænngan raajesem nulle objeektine jååhkesjidh. ¶ 6.3.1 Illedahkh raajesijstie ¶ Goerehtimmesne lin 5 raajesh objeektine, jïh 100 % vaestiedæjjijste referaansedåehkesne njieljie raajesijstie jååhkesjamme, mearan 100 % vaestiedæjjijste goerehtimmiedåehkesne göökte raajesijstie jååhkesjamme. Gosse raajesem 57 gïehtjedibie dellie 100 % vaestiedæjjijste referaansedåehkesne daam raajesem jååhkesjamme, mearan 55,6 % vaestiedæjjijste goerehtimmiedåehkesne daam seamma raajesem 57 jååhkesjamme. Joekehtse dåehkiej gaskem lea 44,4 % mij joekoen stoerre. Seapan vaestiedæjjah goerehtimmie-dåehkesne daesnie moenedamme dan åvteste dah mahte moenedimmiedaltesisnie mij 50 %. Vaestiedæjjah kaanne vueptiestamme ibie iktegisth daarpesjh aktem våajnoes subjeektem utnedh raajesinie, jïh dan gaavhtan vaestiedamme raajese nåake dan åvteste våajnoes objeekte raajesinie. ¶ Referaansedåehkie gaajhkide raajesidie pronominelle objeektine jååhkesjieh, mearan 100 % vaestiedæjjijste goerehtimmiedåehkesne aktem raajesem 53 jååhkesjamme. 94,4 % vaestiedæjjijste golme raajesh jååhkesjamme jïh 83,3 % vaestiedæjjijste raajesem 27 jååhkesjamme. Daate illedahke vuesehte vaestiedæjjah referaansedåehkesne daejrieh dah maehtieh pronominelle objeektem utnedh raajesinie, mearan goerehtimmiedåehkie ånnetji ovseekere. ¶ Illedahke raajesijstie nulle objeektine vuesehte 100 % vaestiedæjjijste referaansedåehkesne golme raajesh jååhkesjamme, mearan goerehtimmiedåehkie ajve aktem raajesem nulle objeektine jååhkesjamme. Dah göökte dåehkieh ajve aktem raajesem 42 seammalaakan vuarjasjieh, jïh dellie dah göökte dåehkieh eah utnieh raajese hijven. Gosse raajesem 47 gïehtjedibie 100 % vaestiedæjjijste referaansedåahkesne raajesem jååhkesjieh jïh dellie 66,7 % vaestiedæjjijste goerehtimmiedåehkesne raajesem jååhkesjieh. Joekehtse dåehkiej gaskem lea 33,3 % mij joekoen stoerre. Daate illedahke vuesehte vaestiedæjjah goerehtimmie-dåehkesne ovseekere mejtie daate raajese hijven. ¶ Gosse illedahkem gihtjemevuekeste TVJT gïehtjedibie dellie vuejnebe referaanse-dåehkie mahte gaajhkide raajesidie jååhkesjamme objeektine, pronominelle objeektine jïh nulle objeektine. Gosse dam illedahkem illedahkine gihtjemevuekeste EPT viertiestibie dellie eah vaestiedæjjah daarpesjh utnedh dah seamma raajesh bööremes. Daam illedahkem maehtebe buerkiestidh jalts vaestiedæjjah aktem raajesem jååhkesjamme eah vaestiedæjjah daarpesjh årrodh seamma goh dah jiehtedh dah sijhtieh daejtie raajesh jiehtedh. Gosse dah edtjieh raajesem vuarjasjidh dah maehtieh ussjedieh nov sån gåarede dam jiehtedh, men kaanne jeatjah vaestiedimmiem åådtjeme jis gihtjeme mejtie dah lin sïjhteme raajesem jiehtedh. ¶ Illedahke vuesehte goerehtimmiedåehkie vielie raajesh nulleobjeektine jååhkesjieh gosse dah edtjieh akti akti raajesem jååhkesjidh. Man åvteste numhtie? Illedahke maahta årrodh dam maam Montrul (2016) hypoteesen bïjre jeahta man nomme \"The yes-bias\" (Okanda & Itakura, 2010; Polinsky, 2011). Daate hypoteese buerkeste soptsestæjjah maehtieh vielie jååhkesjidh enn veanhtadamme, dan gaavhtan aelkebe jååhkesjidh enn ij jååhkesjh. ¶ 6.3.2 Illedahke raajesh ditransitijve veerbigujmie ¶ Goh illedahkem gïehtjedibie dellie vuejnebe 100 % vaestiedæjjijste referaansedåehkesne raajesem nulle objeektine jååhkesje, mearan ajve 67,7 % vaestiedæjjijste goerehtimmiedåehkesne dam seamma raajesem jååhkesje. Joekehtse dåehkiej gaskem lea 33,3 %, mij joekoen stoerre. Gosse raajesem nulle objeektine jïh nulle ovryöktesth objeektine, ajve 25 % vaestiedæjjijste referaansedåehkesne raajesem jååhkesjamme, mearan 44,4 % vaestiedæjjijste goerehtimmiedåehkesne dam seamma raajesem jååhkesjamme. Daate illedahke vuesehte vaestiedæjjah goerehtimmiedåehkesne mahte moenedimmiedaltesinie mij 50 %. Jïh dan åvteste maehtebe sovmedh vaestiedæjjah eah daejrieh mejtie gåarede raajesh utnedh nulle objeektine jïh nulle ovryöktesth objeektine. ¶ Illedahke referaansedåehkeste vuesehte dam maam Joma (2012) vuesiehtamme, maehtebe nulle objeektem jïh ovryöktesth objeektem raajesinie utnedh, men ij gåaredh gåabpatjahkide raajesistie sliejhtedh (Goldberg, 2005; Polinsky, 2011). Guktie Polinsky jïh Goldberg buerkiestægan jis akte nulle objeekte raajesisnie dellie ij gåaredh aktem vielie objeekte dan baalte utnedh. Daate sïejhme gïeline, jalts akte veerbe göökte objeekth kreava, ajve maahta aktem nulle objeektem utnedh. Jïh dellie sïejhme maehtebe ryöktesth objeektem sliejhtedh (Rizzi, 1986). ¶ Illedahke goerehtimmiedåehkeste vuesehte G2 learohkh\/soptsestæjjah mahte moenedimmiedaltesem jakseme. Dah daejrieh maehtebe maam akt raajesijstie sliejhtedh, men eah daejrieh maam dah maehtieh sliejhtedh. ¶ 6.4 Sïejhme digkiedimmie ¶ 6.4.1 Referaansedåehkie ¶ Guktie vuesiehtamme soptsestæjjah referaansedåehkesne nulle objeektem jååhkesjieh dovne EPT jïh TVJT. Dah vuesiehtieh dah daejrieh nulle objeekte maahta dan goerkesem diskureste jallh aktede antesedenteste veedtjedh maam aerebi neebneme (Farrell, 1990; Goldberg, 2005; Joma, 2012). Dah aaj vuesiehtieh dah aktem nulle parameeterem utnieh dej universelle grammatihkesne (Slabakova, 2016; White, 2003) jïh maehtieh daam parameeterem nuhtjieh gosse raajesh nulle objeektine jååhkesjieh. ¶ Goerehtimmien illedahkeste aaj maehtebe vuejnedh gellien aejkien soptsestæjjah referaansedåehkesne raajesem våajnoes pronominelle objeektine veeljieh jïh eah raajesem nulle objeektine. Akte fåantoe maahta årrodh dan gaavhtan raajesinie akte topic-molseme gååvnese (Slabakova, 2016). Gellien aejkien mijjieh pronominelle objeektine nuhtjebe gosse bïevnese raajesisnie molse. Dellie soptsestæjjah sijhtieh kontrastem vuesiehtidh, jallh dah sijhtieh aktem baakoem tjarkebe jiehtedh. Jïh guktie daejrebe gosse nulle objeekte aktene raajesinie dellie ibie maehtieh nulle objeektem tjarkebe jiehtedh, jïh dan åvteste sovmem daagkeri veajkoej soptsestæjjah raajesh våajnoes pronominelle objeektine veeljieh. Men guktie illedahkh vuesiehtieh soptsestæjjah raajesh nulle objeektine jååhkesjieh gosse antesedente tjyölkehke. ¶ Guktie aerebi tjaaleme maehtebe soptsestæjjah referaansedåehkesne aerpiegïelen soptsestæjjine gåhtjodh. Montrul (2016) buerkeste aerpiegïelen soptsestæjjah vaenebe raajesh nulle objeektine jååhkesjieh enn G1 soptsestæjjah. Dan åvteste manne veanhtadamme eah soptsestæjjah referaansedåehkesne edtjh dan gellie raajesh nulle objeektine jååhkesjidh. Men illedahke vuesehte dah læjhkan raajesh nulle objeektine jååhkesjieh. Man åvteste naemhtie? Guktie tjaaleme goh manne sosiolingvistihke goerehtimmiem digkedeminie dellie muvhth soptsestæjjah referaansedåehkesne daaroen jallh svïensken gïelem vejtiestin easkah goh skuvlesne eelkin, mij vuesehte saemien gïele dïhte veaksahkommes gïele orreme mearan byjjeneminie. Daate joekoen vihkeles dan gaavhtan teorijen mietie mijjieh daejrebe gïeleldh inpute joekoen vihkeles juktie maanah edtjieh gïelem vejtiestidh (Santos & Flores, 2016; Slabakova, 2016; White, 2003). Santos jïh Flores (2016) buerkiestægan jis G1 aerpiegïele veaksehke maanabaelien orreme, maana eannan skuvlem aalka, jïh maana gïejem govloe jïh nuhtjie vuesiehtimmien gaavhtan gåetesne, dellie ibie maehtieh joekehtsem gaavnedh G1 jïh G1 aerpiegïelen maanaj gaskem. Lissine muvhth soptsestæjjah referaansedåehkesne aaj fïerhten biejjien saemiestieh. Daate aaj vuesehte eah soptsestæjjah vaenie stimulush dej gïelesne maanabealeste åådtjeme, dah væjkele sijjen aerpiegïelesne. Slabakova (2016) neebnie dah mah abpe jieleden aerpiegïelem nuhtjeme seamma gïeleevtiedimmiem utnieh goh soptsestæjjah jienebelåhkoen gïelesne. Daate sæjhta jiehtedh soptsestæjjah referaanse-dåehkesne seamma gïelemaahtoem utnieh goh G1 soptsestæjjah, jalts dah leah aerpiegïelen soptsestæjjah. ¶ Manne vïenhtem Montrul (2016) jiehtegem aerpiegïelen soptsestæjjah nuhtji immigraanti bïjre. Men åarjelsaemieh leah aalkoealmetjh jïh dah guektiengïeleldh almetjh. Dah gïelem vaarjelamme jalhts bårrode årroeh aktene gaertjiedamme dajvesne. Dovne båatsoe, skuvlh jïh jeatjah gaavnedimmiesijjieh leah fåantoeh mah vihkeles orreme juktie gïelem vaarjelidh. Lissine saemieh, goh aalkoealmetjh, utnieh vihkeles dej identiteetem, kultuvrem jïh gïelem vaarjelidh. Gïele vihkeles biehkie juktie aerpievuekieh vaarjelidh jïh aaj almetjh ektiedieh. Jalhts åarjelsaemieh aktene dajvesne årroeh gusnie mahte gaajhkesh jienebelåhkoen gïelem soptsestieh, men læjhkan dah annje gïelemaahtoem jïjnjene gïeline utnieh. Maehtebe sovmedh dan åvteste soptsestæjjaj saemien gïele dïhte veaksahkommes gïele maanabaelien orreme, dan gaavhtan dej gïele viehkiehtamme juktie dah sijjien universelle grammatihkem vaarjelamme. Dan gaavhtan ibie maehtieh transfer-effekth jienebelåhkoen gïeleste gaavnedh. Seapan referaansedåehkie No Transfere;m vuesehte, juktie daate teorije jeahta dah annje maehtieh dej universelle grammatihkem nuhtjedh jïh ibie maehtieh transfer-effekth jeatjah gïelijste gaavnedh. ¶ Daate vuesehte soptsestæjjah mah maanabealeste soptsestamme vihkeles gïelemaahtoem utnieh, jïh dah vihkeles saemien siebriedahkese. Vihkeles åarjelsaemien gïelese mijjieh dej maahtoem nuhtjebe gosse edtjebe gïelem dotkedh. ¶ 6.4.2. Goerehtimmiedåehkie ¶ Illedahke dovne gihtjemevuekeste ETP jïh TVJT soptsestæjjah goerehtimmiedåehkesne moenedimmiedaltesisnie jallh dah eah ovseekere mejtie raajesh hijven dan gaavhtan eah vaenie raajesh jååhkesjamme dovne raajesh leksikaale NP objeektine jïh pronovmeninie. Jïh gosse illedahkeme lïhkebe gïehtjedibie dellie vaenie raajesh nulle objeektine jååhkesjamme. Akte fåantoe man åvteste eah raajesidie jååhkesjamme maahta årrodh dan gaavhtan dah tjoerin jïjtje raajesidie lohkedh. Jis meehtin raajesidie goltelidh dellie kaanne jeatjah illedahke orreme. Dan gaavhtan eah åadtjoeh raajesidie aktene ektiedimmesne govledh, jïh guvlieh guktie maehtebe raajesidie jiehtedh. Dellie eah raajesen vueliem govlh, jïh eah govlh mij baakojde tjoerebe tjarkebe jiehtedh. Gosse eah govlh dellie eah maehtieh guarkedh mejtie raajese hijven jallh ij. Dellie daate akte illedahke hypoteeseste The Interface hypothesis (Sorace, 2011; Tsimpli & Sorace, 2006). Jïh dan gaavhtan eah mahte naakenijstie 100 % raajesijstie jååhkesjh. Tjoerebe mujhtedh tjoeje maahta viehkine årrodh gosse edtjebe aktem raajesem guarkedh. Jïh lissine daejrebe gosse nulle objeekte aktene raajesinie dellie ibie maehtieh objeektem tjarkebe jiehtedh. ¶ Akte jeatjah fåantoe maam kaanne illedahkem tsavtseme, soptsestæjjah vaenie input raajesh nulle objeektine åådtjeme. Gosse vaenie input dellie kaanne hypoteese Poverty of stimulus (Chomsky, 1986; Slabakova, 2016; White, 2003) maahta illedahkem buerkiestidh. Gosse Poverty of stimulus, dellie soptsestæjjah vaenie input daatah gïelebyjresijstie åådtjeme, jïh eah gïelen gaajhkide funksjovnide vejtesth (Slabakova, 2016). Maehtebe sovmedh eah soptsestæjjah goerehtimmiedåehkesne raajesh nulle objeektine govleme. Jïh gosse vaenieh dagkerh raajesh govleme dellie eah nulle parameeterem (Farrell, 1990; Joma, 2012; Polinsky, 2011; Raposo, 1986; Rizzi, 1986) bigkeme, jïh dan åvteste dah vienhtieh raajesh eah grammatihken mietie. Men læjhkan mijjieh maehtebe illedahkeste sovmedh dah raajesh nulle objeektine govleme jïh gærjine vuajneme, men eah man jarke juktie dah daejrieh guktie dah maehtieh nulle objeektem raajesinie nuhtjedh. Lissine gïerve raajesh nulle objeektine jååhkesjidh jis nulle objeekte ij sïejhme soptsestæjjaj voestes gïelesne. ¶ Gosse learohkh mubpiegïelem lierieh dah aaj lierieh dah tjuerieh ellies raajesh bigkedh (Vanpatten, 1987). Daate aaj akte fåantoe man åvteste kaanne G2 soptsestæjjah eah raajesidie jååhkesjamme. G2 soptsestæjjah vuejnieh objeekte raajesinie fååtese, jïh dan gaavhtan eah raajesem jååhkesjh. Lissie im vïenhth G2 learohkh\/soptsestæjjah lïerehtimmiem åådtjeme nulle objeekten bïjre, dan gaavhtan ibie maehtieh nulle objeekten bïjre grammatihke gærjine lohkedh. ¶ Men maehtebe gujht aaj vïenhtedh dah eah nulle objeektem jååhkesjh dan gaavhtan eah maehtieh raajesem toelhkestidh gosse maam akt fååtese guktie Sorace jïh Serratrice (2009) jiehtieh. Jallh dah daejrieh dah tjuerieh abpe raajesem bigkedh jïh eah maehtieh maam akt raajesisnie sliejhtedh guktie Zyzik (2008) jeehti. ¶ Gosse illedahkem goerehtimmiedåehkeste gïehtjedibie dellie vuejnebe vaestiedæjjah 58 % raajesijstie pronovmeninie veeljieh, mij sæjhta jiehtedh dah 54 % raajesistie pronominelle objeektine jïh 46 % nulle objeektine veeljieh. Daate illedahke vuesehte vaestiedæjjah moenedieh. Daaroen jïh svïensken gïeline nulle objeekth vaenie raajesinie nuhtjeme jis edtjebe saemien gïelem viertiestidh. Dan åvteste kaanne vaestiedæjjah mahte 50 % raajesijstie pronominelle pronovmene jïh 50 % raajesijstie nulle objeektine veeljieh. Daate illedahke vuesehte G2 learohkh\/soptsestæjjah dej voestesgïelem tsavtseme gosse dah edtjieh raajesem vuarjasjidh mejtie hijven jallh ij. Jïh goerehtimmie Schwartz & Sprousen (1996b) hypoteesem Full Transfer dåarjohte maam jeahta maahtoeserteme voestesgïeleste mubpiengïelese gååvnese jïh soptsestæjjah\/learohkh Universelle Grammatihke nuhtjieh gosse mubpiengïelem vejtesteminie. ¶ Goerehtimmiedåehkesne vaestiedæjjaj gaskemedtieaaltere 48 jaepien båeries, jïh 50 % vaestiedæjjijste aaj vaestiedieh abpe skuvletïjjem saemien gïelem lïerehtimmiem åtneme. Gosse illedahkem sosiolingvistihke goerehtimmeste analyserede dellie gellie vaestiedæjjijste mah vaestiedamme væjkele saemien gïelesne, men læjhkan eah raajesh nulle objeektine jååhkesjieh. Daate illedahke sjeahta hypoteesese man nomme Bottlenech Hypothesis (Slabakova, 2016) maam soptseste maam gïerve jallh aelhkie mubpene gïelesne lïeredh. Slabakova (2016) jeahta G2 learohkh tjuerieh struktuvreles jïh eensilaakan lïerehtimmiem åadtjodh gïerve biehkine grammatihkeste, juktie buerebe mubpien gïelem lïeredh. Ij rovnege G2 soptsestæjjah\/learohkh eah daejrieh guktie edtjieh raajesh nulle objeektine bigkedh dan åvteste ij nulle objeekten bïjre tjaaleme grammatihkegærjine jïh dah eah nulle objeekten bïjre lierieh skuvline. ¶ 6.5 Vuekiedigkiedimmie ¶ 6.5.1 Goerehtimmiedåehkie ¶ Goerehtimmesne 18 vaestiedæjjah jïh referaansedåehkesne 4 vaestiedæjjah. Goerehtimmie dåehkesne gellie vaestiedæjjah mah veele saemiengïelem lohkeme jïh saemiestieh fïerhten biejjien. Manne vïenhtem jeatjah illedahkem åådtjeme jis ajve learohkh mah skuvlesne vaedtsieminie vaestiedamme, dellie maahteme vuejnedh jis G2 learohkh raajesh nulle objeektine jååhkesjieh. Tïjjen gaavhtan manne veeljim almetjh gihtjedh mejtie manne damtim jïh eah learohkh noere jallh maanaskuvlen daltesisnie. Jïh gellie dejtie mah meatan daennie goerehtimmesne gïelebarkijh. ¶ 6.5.2 Goerehtimmien bïjre ¶ Goerehtimmien gihtjemegoeren (lissiepaehpere 1) 64 gyhtjelassh. Goerehtimmiedåehkie nedtesæjrosne vaestiedi jïh referaansedåehkie Wordfilesne vaestiedi, jallh paehpierisnie. Sosiolingvistihke biehkesne 16 gyhtjelassh jïh lingvistihke biehkesne 48 gyhtjelassh. Mahte fïerhten mubpien gyhtjelasse distraktööre, lingvistihke biehkesne. Juktie idtjin maanah edtjh goerehtimmiem vaestiedidh im gyhtjelasside maanide sjïehtedamme. ¶ Lissine kaanne jis manne guvvieh, filmh jïh tjoejem viehkievierhtine nuhtjeme, dellie aelhkebe vaestiedæjjide vaestiedidh. Jis tjoejem lissiehtamme dellie kaanne aelhkebe govledh mejtie raajese hijven jallh ij, jïh dellie kaanne illedahke jeatjahlaakan sjïdteme. Guvvieh maehtieh viehkine årrodh guarkedh jïh gihtjemegoeresne ajve naan distraktöörh guvvieh utnieh. ¶ Gihtjemegoeresne lij aaj akte soptsese jïh akte raajese dan soptsesasse veadtaldihkie. Daate soptsese lij akte kaarren bïjre maam vadtesem ååsteme. Mejtie daate soptsese nåake jïh maahteme soptsesem jeatjah åehpies aamhtesen bïjre dorjeme mij kultuvrese veadtaldihkie. Lissine aktem gyhtjelassem illedahkeste sliejhteme dan gaavhtan idtji maam akt vuesehth. ¶ 6.6 Båetijen biejjien dotkeme ¶ Gosse edtja vielie daan aamhtesen bïjre dotkedh dellie maahta maanaj gïelem goerehtidh. Dellie gujhth vihkeles goerehtimmiedåehkesne learohkh utnedh mah saemien voestesgïelem jïh mubpien gïelem lïerehteminie skuvlesne. Mov goerehtimmie dïhte voestes goerehtimmie åarjelsaemien raedtesne daan aamhtesen bïjre. Gåarede gujht daam aamhtesem vielie goerehtidh, jïh dellie kaanne guvvieh jïh raajesh nuhtjedh guktie Sanchez jïh Al-Kasey (1999) darjoeji. ¶ Goerehtimmieh (Allen, 2000; Guasti, 1993; Montrul, 2016; Müller & Hulk, 2001; Uziel-Karl & Bergman, 2000) maam aerebi dorjeme daan aamhtesen bïjre vuesiehtieh G2 noere learohkh jeenebh nulle elemeenth pruvhkieh enn båarasåbpoe learohkh. Jïh dah sagke daamtahkåbpoe subjeekth raajesijstie sliejhtieh enn objeekth. Luste lij goerehtimmiem utnedh daan aamhtesen bïjre. ¶ Guktie aerebi tjaaleme gosse akte soptsestæjja edtja raajesem toelhkestidh dellie Topic jïh Focus vihkele. Jis maam akt aerebi ektiedimmesne neebneme jallh mij akt åehpies soptsestæjjese, dellie daam maam ij neebneme Topic. Jis dellie orre bïevnesh lissiehtibie mah eah aerebi åehpies jallh aerebi neebneme, dellie daate Focus (Slabakova, 2016). Topic jïh Focus joekoen vihkele gosse soptsestæjja jïh goltelæjja edtjieh raajesem ektiedimmeste guarkedh. Manne vïenhtem goerehtimmie dan bïjre gujht maahta mijjese orre bïevnesh gïele vejtiestimmien bïjre vedtedh. ¶ Tjoerebe mujhtedh åarjelsaemien gïele ryöknesovveme akte dejstie gïelijste maam maahta jaemedh. Gujht luhpiem nïekedidh båetijen tïjjen jeenebh sijhtieh åarjelsaemien gïelem dotkedh jïh goerehtimmieh tjirrehtidh, dan åvteste mijjieh daarpesjibie vielie gïelen bïjre daejredh dovne grammatihken bïjre, men aaj guktie almetjh soptsestieh. ¶ 7.0 Konklusjovne ¶ Daejnie tjaaleginie jïh illedahkh goerehtimmesne manne argumenteradamme jïh vuesiehtamme åarjelsaemien soptsestæjjah leah aerpiegïelen soptsestæjjah, jïh dah seamma gïelemaahtoem utnieh goh G1 soptsestæjjah. Manne aaj vuesiehtamme åarjelsaemien G1 aerpiegïelen soptsestæjjah eah jienebelåhkoen gïeleste tsavtseme dan åvteste illedahkh goerehtimmeste vuesiehtieh aerpiegïelen soptsestæjjah raajesh nulle objeektine jååhkesjieh jïh dah maahtoem vuesiehtieh guktie nulle objeekte maahta raajesinie dåemiedidh. Lissine G1 aerpiegïelen soptsestæjjah aaj maahtoem vuesiehtieh gosse daerpies våajnoes pronovmeninie raajesinie utnedh. ¶ G2 soptsestæjjah illedahki tjïrrh vuesiehtieh dah moenedieh gosse edtjieh raajesh nulle objeektine jååhkesjidh. Manne argumenteradamme kaanne dan åvteste soptsestæjjah eah dan gellie raajesh nulle objeektine jååhkesjieh inputen gaavhtan. Manne sovmem G2 soptsestæjjah seapan vaenie raajesh nulle objeektine govleme jïh vuejneme jïh dan gaavhtan eah maahtoem utnieh guktie nulle objeekte maahta dåemiedidh. Lissine illedahkh vuesiehtieh gosse dah edtjieh raajesh nulle objeektine vuarjasjidh, dah utnieh gïerve vuarjasjidh dan åvteste dah tjuerieh maahtoem dej voestes gïelen universelle grammatihkeste veedtjedh juktie raajesh jååhkesjidh jallh eah jååhkesjh. Men manne sovmen jis G2 soptsestæjjah\/learoeh lïerehtimmiem åadtjoeh nulle objeekten bïjre dellie dah maehtieh raajesh nulle objeektine bigkedh jïh nuhtjedh. ¶ 9.0 Lissiepaehperh ¶ 9.1. Lissiepaehpere: Raajesh gihtjemegoeresne ¶ Daennie raajesisnie subjeekte, nulle objeekte, sijjieadveerbe jïh veerbe. 1. Raajese (9, 17): Manne vadtesem staaresne åasteme. Daennie raajesisnie subjeekte, objeekte, sijjieadveerbe jïh veerbe. 2. Raajese (53, 17): Manne dam staaresne åasteme. Daennie raajesisnie subjeekte, pronominelleobjeekte, sijjieadveerbe jïh veerbe. 3. Raajese (42, 17): Manne staaresne åasteme. Daennie raajesisnie subjeekte, nulle objekte, sijjieadveerbe jïh veerbe 4. Raajese (28, 17): Manne åasteme. Daennie raajesisnie subjeekte, nulle objekte, jïh veerbe 5. Raajese (40, 25): Jååktan manne gærjam aahkese ööstim juktie edtjim gærjam aahkese vedtedh. Daennie raajesisnie göökte raajesh jïh dennie mubpene raajesisnie subjeekte, viehkieveerbe objeekte, ovryöktesth objeekte jïh veerbe. Daate raajese sjïere dan gaavhtan veerbe vedtedh lea ditransitijve veerbe jïh kreevie dovne ryöktesth objeekte jïh ovryöktesth objeekte juktie raajese edtja grammatihken mietie årrodh. 6. Raajese (47, 25): Jååktan manne gærjam aahkese ööstim juktie edtjim aahkese vedtedh. Daennie raajesisnie göökte raajesh jïh dennie mubpene raajesisnie subjeekte, viehkieveerbe, nulle objeekte, ovryöktesth objeekte jïh veerbe. 7. Raajese(25): Jååktan manne gærjam aahkese ööstim juktie edtjim gærjam vedtedh. Daennie raajesisnie göökte raajesh jïh dennie mubpene raajesisnie subjeekte, viehkieveerbe, objeekte, jïh veerbe. Ovryöktesth objeekte raajesistie sleajhteme. 8. Raajese (36, 25): Jååktan manne gærjam aahkese ööstim juktie edtjim dam aahkese vedtedh. Daennie raajesisnie göökte raajesh jïh dennie mubpene raajesisnie subjeekte, viehkieveerbe, objeekte(pronominelleobjeekte), jïh veerbe. Ovryöktesth objeekte raajesistie sleajhteme. 9. Raajese (55, 25): Jååktan manne gærjam aahkese ööstim juktie edtjim vedtedh. Daennie raajesisnie göökte raajesh jïh dennie mubpene raajesisnie subjeekte, viehkieveerbe, jïh veerbe. Dovne ryöktesth objeekte jïh ovryöktesth objeekte raajesistie sleajhteme. ¶ Daate raajese ajve meatan gyhtjelassevuekesne Elicited Production Task. ¶ 10. Raajese (21, 49):...dellie staaloe bearkoem krovhtese bïeji jïh krovhtem reagkan gævnjoesti. Daennie raajesisnie göökte raajesh jïh dennie mubpene raajesisnie objeekte, adveerbe jïh veerbe. Subjeekte raajesistie sleajhteme. 11. Raajese (61, 49): ...dellie staaloe bearkoem krovhtese bïeji jïh dam reagkan gævnjoesti. Daennie raajesisnie göökte raajesh jïh dennie mubpene raajesisnie pronominelle objeekte, adveerbe jïh veerbe. Subjeekte raajesistie sleajhteme. 12. Raajese (45, 49):... dellie staaloe bearkoem krovhtese bïeji jïh reagkan gævnjoesti. Daennie raajesisnie göökte raajesh jïh dennie mubpene raajesisnie, nulle objeekte, adveerbe jïh veerbe. Subjeekte raajesistie sleajhteme. 13. Raajese (34, 49): ... dellie staaloe bearkoem krovhtese bïeji jïh dle staaloe krovhtem reagkan gævnjoesti. Daennie raajesisnie göökte raajesh jïh dennie mubpene raajesisnie subjeekte, objeekte, adveerbe jïh veerbe. 14. Raajese (57, 51): Daanbien Piere edtja sov bïjlem bïssedh jïh Læjsa edtja bïjlem njaamedh. Daennie raajesisnie göökte raajesh jïh dennie mubpene raajesisnie subjeekte, viehkieveerbe, objeekte jïh veerbe. 15. Raajese (27, 51): Daanbien Piere edtja sov bïjlem bïssedh jïh Læjsa edtja dam njaamedh. Daennie raajesisnie göökte raajesh jïh dennie mubpene raajesisnie subjeekte, viehkieveerbe, pronominelle objeekte jïh veerbe. 16. Raajese (38, 51): Daanbien Piere edtja sov bïjlem bïssedh jïh Læjsa edtja njaamedh. Daennie raajesisnie göökte raajesh jïh dennie mubpene raajesisnie subjeekte, viehkieveerbe, objeekte jïh veerbe. 17. Raajese (63): Vedtieh bïjlem munnjien. Daate akte stillemeraajese. Raajesisnie veerbe imperatijvehammosne, ryöktesth objeekte jïh ovryöktesth objeekte. Guktie aerebi neebneme veerbe vedtedh dovne ryöktesth objeektem jïh ovryöktesth objeektem kreevie juktie raajese edtja grammatihkeles årrodh. ¶ Daate raajese ajve meatan gyhtjelassevuekesne Elicited Production Task. ¶ 18. Raajese (63 ): Vedtieh bïjlem. Daate akte stillemeraajese. Raajesisnie veerbe imperatijvehammosne, ryöktesth objeekte jïh ovryöktesth objeekte sliejhteme. Veerbe vedtedh dovne ryöktesth objeektem jïh ovryöktesth objeektem kreevie juktie raajese edtja grammatihkeles årrodh. 19. Raajese (63): Vedtieh munnjien. Daate akte stillemeraajese. Raajesisnie veerbe imperatijvehammosne, nulle objeekte jïh ovryöktesth objeekte. Veerbe vedtedh dovne ryöktesth objeektem jïh ovryöktesth objeektem kreevie juktie raajese edtja grammatihkeles årrodh 20. Raajese(64): Vedtieh. Daate akte stillemeraajese. Raajesisnie veerbe imperatijvehammosne, nulle objeekte objeekte jïh ovryöktesth objeekte sleajhteme. Veerbe vedtedh dovne ryöktesth objeektem jïh ovryöktesth objeektem kreevie juktie raajese edtja grammatihkeles årrodh 21. Raajese (32, 30): Manne laejpiem vuebneste veeltim jïh laejpiem buartan bïejim. Daennie raajesisnie göökte raajesh jïh dennie mubpene raajesisnie objeekte, adveerbe jïh veerbe. 22. Raajese (23, 30): Manne laejpiem vuebneste veeltim, jïh dam buartan bïejim. Daennie raajesisnie göökte raajesh jïh dennie mubpene raajesisnie pronominelle objeekte, adveerbe jïh veerbe. 23. Raajese (19, 30): Manne laejpiem vuebneste veeltim jïh buartan bïejim. Daennie raajesisnie göökte raajesh jïh dennie mubpene raajesisnie nulle objeekte, adveerbe jïh veerbe. ¶ Daate raajese ajve meatan gyhtjelassevuekesne Elicited Production Task. Daate raajese ajve meatan gyhtjelassevuekesne Elicited Production Task. Daate raajese ajve meatan gyhtjelassevuekesne Elicited Production Task. ¶ Abstrakt Ulmie goerehtimmine goerehtidh mejtie soptsestæjjah, mah åarjelsaemiengïelem mubpine gïeline utnieh, raajesh nulle objeektine jååhkesjieh, jallh dah voestesgïeleste tsavtseme jïh eah raajesh nulle objeektine jååhkesjh. Soptsestæjjah aalterisnie 18 jïh 56 jaepieh meatan goerehtimmesne orreme, jïh referaansedåehkesne soptsestæjjah mah joekoen væjkele åarjelsaemien gïelesne. Goerehtimmie vuesehte voestesgïelen soptsestæjjah daejrieh guktie dah maehtieh nulle objeektem nuhtjedh. Men dah mah åarjelsaemien gïelem mubpine gïeline utnieh moenedieh guktie maahta nulle objeekth nuhtjedh mij vuesehte dah voestes gïeleste tsavtseme. ¶","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-17","url":"https:\/\/giellatekno.uit.no\/smascience.html","date":"2021-04-23T11:22:40Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-17\/segments\/1618039617701.99\/warc\/CC-MAIN-20210423101141-20210423131141-00317.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999791384,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999791383743286}","num_words":70274,"character_repetition_ratio":0.084,"word_repetition_ratio":0.028,"special_characters_ratio":0.166,"stopwords_ratio":0.095,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Raasten rastah har den store gleden av å annonsere urfremføringen av verket Raajroe – The Reindeer Caravan, med Marja Mortensson, Daniel Herskedal, Jakop Janssønn og Kringkastingsorkesteret.\nAnnen hvert år arrangeres de sørsamiske kulturfestivalene Raasten rastah og Tjaktjen Tjåanghkoe på henholdsvis Røros og Snåsa. Raasten rastah skulle egentlig arrangeres denne høsten. Men covid-19 sørget for at festivalen måtte avlyses.\nI stedet for å måtte vente til 2022 med ny festival på Røros, bytter festivalene år. Det vil si at Raasten rastah blir arrangert 30. september til 3. oktober 2021 og at Tjaktjen Tjåanghkoe blir flyttet til 2022. More →\nRaasten rastah 2020 Plaasjesne heajhtesovveme.\nGaajh njuajjan sjïdtimh juktie tjoerimh dan jaepien festivaalem hiejhtedh Covid-19:n dïehre, jïh dah restriksjovnh mah dïsse tjåavoeh.More →\nGuvvie: Sven Henriksen\nSoptsestimmieteatere \"Sïlpegaaltije\/Sølvkilden\" Åarjelhsaemien Teatere.\nRaasten rastah aavone juktie Åarjelhsaemien Teatere jïh Cecilia Persson vihth «Sïlpegaaltijem» mijjese ohtseme, jïh daelie edtjieh orre maanaboelvese dam vuesiehtidh. More →","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-49","url":"https:\/\/raastenrastah.no\/sma\/saernieh\/","date":"2021-12-09T08:10:03Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-49\/segments\/1637964363689.56\/warc\/CC-MAIN-20211209061259-20211209091259-00043.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7638370395,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7638370394706726, \"nob_Latn_score\": 0.13178741931915283, \"sme_Latn_score\": 0.09802818298339844}","num_words":140,"character_repetition_ratio":0.081,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.191,"stopwords_ratio":0.029,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.89,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Skuvle dovne skearkagimmiestillemem jïh ööhpehtimmiestillemem åtna. Dah ektiedieh jïh sinsitnide jearohks. Barkoen prinsihph lïereminie, evtiedimmine jïh skearkagimmine edtjieh skuvlide viehkiehtidh daam guektiengïerts stillemem loetedh.\nMaadthööhpehtimmie vihkeles bielie jieledeguhkiem skearkagimmieprosesseste mij ulmiem åtna jïh ulmie lea fïere guhte almetjen frïjjevoete, jïjtjeraarehke, dïedtevoete jïh goerkesem mubpide almetjidie. Lïerehtimmie edtja learoehkidie vedtedh hijven våaromem jïjtsem, mubpieh jïh veartenem guarkedh, jïh hijven veeljemh darjodh jieliedisnie. Lïerehtimmie edtja hijven våarome vedtedh meatan årrodh gaajhkine dajvine ööhpehtimmesne, barkoe- jïh siebriedahkejieliedisnie. Seamma aejkien maanah jïh noerh daelie jïh daesnie jielieh, jïh skuvle tjuara maanabaelien jïh noerebaelien jïjtjeaarvoem jååhkesjidh.\nLïerehtimmie edtja abpe almetjem skearkagidh jïh fïere guhtese nuepiem vedtedh sov maehtelesvoetem evtiedidh. Skearkagimmie sjædta gosse learohkh maahtoem jïh daajroem åadtjoeh eatnemen jïh byjresen bïjre, gïeli jïh histovrijen bïjre, siebriedahken jïh barkoejieleden bïjre, tjeahpoen jïh kultuvren, jïh religijovnen jïh jieledevuajnoen bïjre. Skearkagimmie aaj sjædta dååjrehtimmien tjïrrh jïh praktihkeles haestemi tjïrrh lïerehtimmesne jïh skuvleaarkebiejjesne. Gellie ovmessie darjomh, öörnedihks jïh ulmiejakseme barkoste stååkedæmman, learoehkidie dååjrehtimmieræjhkoesvoetem, svihtjemeaavoem jïh haalvemem vedtieh. Skearkagimmie sjædta gosse dah oktegh berkieh jïh gosse dah laavenjostoeh. Dah skearkagieh gosse dah åadtjoeh teoretihken haestiemidie ussjedidh formelligujmie jïh faagematerijaaligujmie viehkine, jïh gosse dah dïrregh nuhtjieh dej barkosne. Skearkagimmie sjædta gosse learohkh lierieh guktie reaktoe vaestiedassem gaavnedh, men aaj gosse dah guarkoeh ij iktesth aelhkies reaktoe vaestiedassem gååvnesh.Skuvle dovne skearkagimmiestillemem jïh ööhpehtimmiestillemem åtna. Dah ektiedieh jïh sinsitnide jearohks. Barkoen prinsihph lïereminie, evtiedimmine jïh skearkagimmine edtjieh skuvlide viehkiehtidh daam guektiengïerts stillemem loetedh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-49","url":"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/?kode=tnf01-02&lang=sma","date":"2021-11-29T23:05:23Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-49\/segments\/1637964358847.80\/warc\/CC-MAIN-20211129225145-20211130015145-00177.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000067949,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":264,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000067949295044}","num_words":230,"character_repetition_ratio":0.077,"word_repetition_ratio":0.127,"special_characters_ratio":0.126,"stopwords_ratio":0.161,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Buerie båeteme kuvsjese veadtagurriemisnie!\nGïelem nastedh kuvsjese veadtagurriemisnie böörede!\nKuvsjesne åådtje dam saemien aerpievuekiem lïeredh veadtah gurredh. Desnie åådtje ovmessie gurremevuekieh lïeredh, jïh saemien teermh veadtagurremen bïjre.\nKuvsjen åvtehke lea Eva Anette Wilks jïh Naina Wigdahl sæjhta vierhtine meatan årrodh.\nKuvsje aalka duarstan suehpeden 26.b. ts. 17.00 -21.00. Dellie pluavan vuelkebe gusnie åadtjobe ïebnen bïjre lïeredh jïh guktie veadtah vaeltebe. Dan mænngan fïereguhte edtja jïjtse veadtah tjöönghkedh, jallh mijjieh öörnedibie guktie ektesne vuelkebe tjöönghkebe.\nDoh mubpieh kuvsjebiejjieh:\nduarstan ruffien 9.b. ts.18.00-21.00\nbearjadahken ruffien 10.b. ts.17.00-21.00\nlaavadahken ruffien 11.b. ts.10.00-17.00\naejlegen ruffien 12.b. ts. 10.00-17.00\nLaavenjostoeguejmieh: Åarjel-saemien dajve, Saemien Sïjte jïh Duodjeinstituhtta.\nSijjie: Saemien Sïjte, Duodjeinstituhtta\nKuvsjemaaksoe: kr 500,-\nJis sïjhth meatan årrodh tjoerh Hanne-Lenese bïeljelidh 25.05.2016 åvtelen.\nIbie dan gellie sijjieh utnieh, guktie tjoerh varke årrodh, dan åvteste dïhte «voestes mij goernese båata» åådtje meatan årrodh.\nSuehpeden 18.b. ts. 18.00 – 21.00 bööredibie «teemaiehkiedasse» Duodjeinstituhttine jïh Saemien Sijtine ektine, gusnie Nils Ove Gustafsson mijjem lïerehte bupmiem darjodh jïrremistie juktie dam veadtagurriemisnie nuhtjedh.\nBuerie båeteme!\nVelkommen til kurs i tægerbinding!\nGïelem nastedh inviterer til kurs i tægerbinding!\nGjennom kurset får man lære seg den samiske tradisjonelle metoden for å binde tæger. Man får lære seg ulike bindingsteknikker, og samisk terminologi knyttet til tægerarbeide.\nKursleder er Eva Anette Wilks, og Naina Wigdahl vil være med som ressurs.\nKurset starter torsdag 26.mai fra kl 17.00 – 21.00. Da drar vi til myra der man får lære seg om materialet og hvordan man tar tæger. Deretter legges det opp til at hver enkelt samler tæger på egen hånd, evt at vi organiserer felles turer.\nNeste kursdager blir:\ntorsdag 9.juni kl.18.00-21.00\nfredag 10.juni kl.17.00-21.00\nlørdag 11.juni kl.10.00-17.00\nsøndag 12.juni kl. 10.00-17.00\nSamarbeidspartnere: Åarjel-saemien dajve, Saemien sijte og Duodjeinstituhtta.\nSted: Saemien sijte, Duodjeinstituhtta\nKursavgift: kr 500,-\nPåmelding til Hanne-Lena innen 25.05.2016.\nVi har begrenset med plasser, så vær rask ettersom det er «først til mølla» prinsippet som gjelder.\nDen 18.mai kl.18.00-21.00 inviterer vi til «temakveld» i samarbeide med Duodjeinstituhtta og Saemien sijte, der Nils Ove Gustafsson lærer oss å lage syl av margbein for å bruke til tægerbinding.\nBuerie båeteme!","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-49","url":"https:\/\/gielemnastedh.no\/2016\/05\/kuvsje-veadtagurriemisnie\/","date":"2021-12-07T09:09:45Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-49\/segments\/1637964363337.27\/warc\/CC-MAIN-20211207075308-20211207105308-00410.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9326251149,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":6,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9326251149177551, \"sme_Latn_score\": 0.0630447044968605}","num_words":330,"character_repetition_ratio":0.069,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.24,"stopwords_ratio":0.048,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.956,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Beskrivelse\nMaanagærjesne Tjaajanidh klaasse skåajjesne mænna. Men dle vueptiestieh sijjieh dah leah dam tsïeglesjamme baalkam dasseme. Daate mubpie gærja mij åarjelsaemien gïelesne båata raajrosne Skuvlesne, maam Helena Bross Sveerjeste lea tjaaleme. Gærjah sjiehteles oktegh lohkedh smaaveskuvleaaltarisnie.\n\/\/\nI barneboka «Tjaajanidh» («Vilse i skogen») er klassen på skogstur. Men så oppdager de at de har kommet bort fra den merkede stien. Dette er den andre boka som utgis på sørsamisk i serien «Skuvlesne» («På skolen») av svenske Helena Bross. Bøkene er fine til egenlesning i småskolealderen.\nSpesifikasjoner\nSpråk: Sørsamisk\nUtgiver: Gïelem nastedh\nISBN: 978-82-93402-49-7\nOversetter: Siri Kappfjell Päiviö","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-05","url":"https:\/\/saemien.e-susoft.com\/product\/10790","date":"2022-01-16T21:27:30Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-05\/segments\/1642320300244.42\/warc\/CC-MAIN-20220116210734-20220117000734-00057.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8121979237,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8121979236602783, \"nob_Latn_score\": 0.0980403870344162, \"sme_Latn_score\": 0.08460875600576401}","num_words":95,"character_repetition_ratio":0.014,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.2,"stopwords_ratio":0.021,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.877,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saemiedigkien stoerretjåanghkoe 2021-202539 tjirkijh veeljesuvvieh tjïjhtje veeljemegievlijste fïerhten njealjeden jaepien. Árvu\/Sámediggi Saemiedigkie stoerretjåanghkosne lea Saemiedigkien bijjemes årgaane jïh faamoe. Saemiedigkieraerie lea Saemiedigkien reerenasse, jïh dam biejjieladtje politihkeles barkoem stuvrie. Stoerretjåanghkoen ståvrosne vïjhte lïhtsegh mah stoerretjåanghkoen tjirkijijstie jïh tjirkiji gaskem veeljesuvvieh. Saemiedigkie sov barkoem sjïehtede dej mieriej sisnjeli mah leah vadteme Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Stoerretjåanghkoe saemiedigkien barkoeöörnegem nænnoste, njoelkedassigujmie jïh bïhkedassigujmie dejtie jeatjah darjoemidie mejtie Saemiedigkie stuvrie. Stoerretjåanghkoeh sïejhmemes njeeljh jaepien, Saemiedigkien stoerretjåanghkoesavkesne. Moenehtse- jïh stoerretjåanghkoeh 2022 jïh 2023 Daah leah tjirkijinie veeljesovveme Saemiedægkan boelhken 2021-2025: Luvliedajven veeljemegievlie Beaska Niillas, Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie Tom Sottinen, Barkijekrirrie Ingvild M. L. Halvorsen, Nordkalottfolket Elisabeth Erke, Gaskoehkrirrie Jovna Vars Smuk, Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie Ávjovárri veeljemegievlie Mathis Nilsen Eira, Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie Øyvind Lindbäck, Nordkalottfolket Maren Benedicte Nystad Storslett, Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie Kirsten Inger Anti, Gaskoehkrirrie Berit Marie P. E. Eira, Ávjovári Juhtijesaemielæstoe Ann-Britt Eira Sara, Barkijekrirrie Knut Einar Kristiansen, Nordkalottfolket Noerhtedajven veeljemegievlie Toril Bakken Kåven, Nordkalottfolket Per Johnny Sara, Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie Kjetil Romsdal, Nordkalottfolket Ronny Wilhelmsen, Barkijekrirrie Gry Hege Warth, Nordkalottfolket Arthur Tørfoss, Evtiedimmiekrirrie Gáisidajven veeljemegievlie Sara Katrine Aleksandersen, Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie Sandra Márjá West, Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie Sylvi Pedersen Watne, Nordkalottfolket Per Mathis Oskal, Barkijekrirrie Henrik Olsen, Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie Svein Oddvar Leiros, Gaskoehkrirrie Jilliemearoen veeljemegievlie Mathias Eilert Olsen, Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie Ann Karin Kvernmo, Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie Arild Pettersen Inga, Barkijekrirrie Vibeke Larsen, Nordkalottfolket Helen Storelv-Rabone, Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie Åarjel-Saepmie veeljemegievlie Kristin Sara, Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell, Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie John Kappfjell, Barkijekrirrie Lisa Marit Pentha-Stavsøien, Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie Åarjel-Nöörjen veeljemegievlie Tor Gunnar Nystad, Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie Aili Guttorm, Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie Jørn Are Gaski, krirriepolitihkeles ovjearohke Ulf Tore Johansen, Nordkalottfolket Ann-Elise Finbog, Saemieåålmegi krirrie Piera Heaika Muotka, Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie ArtikkelPublisertDatoFront 21.10.2021 10.17 SistEndret 26.04.2022 08.15","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-21","url":"https:\/\/sametinget.no\/politihke\/politihkeles-oornedimmie-jih-stuvreme\/saemiedigkien-stoerretjaanghkoe-2021-2025\/","date":"2022-05-28T11:22:16Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-21\/segments\/1652663016373.86\/warc\/CC-MAIN-20220528093113-20220528123113-00467.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9452030659,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":6,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9452030658721924, \"sme_Latn_score\": 0.054266307502985}","num_words":285,"character_repetition_ratio":0.202,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.146,"stopwords_ratio":0.042,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.99,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Varför finskt och samiskt förvaltningsområde?\nSundsvall är ett förvaltningsområde för finska och samiska språken.\nKommuner med en stark koppling av hävd till de nationella minoriteter som sverigefinnar och tornedalingar samt urfolket samer har möjlighet att frivilligt ansluta sig till ett förvaltningsområde för respektive språk (finska, meänkieli och samiska). De får därmed statsbidrag utifrån befolkningsmängden för att implementera Lagen om nationella minoriteter och minoritetsspråk (förstärkt skydd för kulturen och språken).\nLagen är en rättighetslag och en del av kommunens arbete med mänskliga rättigheter.\nRegeringen beviljade Sundsvalls kommuns ansökan för finska språket år 2014 och samiska språket 2018. Det innebär att kommunen åtar sig vissa skyldigheter för att skydda dessa språk och den sverigefinska och samiska kulturen.\nI praktiken handlar det om vissa prioriterade verksamhetsområden såsom äldreomsorg, förskola, kultur och språk. Kommunen är skyldig att erbjuda äldreomsorg och förskoleverksamhet på finska och samiska om minoriteten så önskar. Barns kultur är en viktig del av det arbetet.\nKommunen ska också kunna erbjuda service på finska och samiska samt informera dessa minoriteter om minoritetslagens rättigheter. Därför har bland annat kommunen översatt hemsidans vissa delar till finska. En viktig del av lagen är minoritetens rätt till samråd när frågor som berör dem beslutas i kommunen. Kartläggning av minoritetens behov ska göras kontinuerligt av berörda förvaltningar.\nKommunen har anställt en samordnare för nationella minoriteter vars uppgift bland annat är att ha kontakt med nationella minoriteter i kommunen, även de som inte omfattas av förstärkt skydd det vill säga romer och judar och se till att deras röst blir hörd enligt lagens mening.\nMinoritetsarbetet följs upp av myndigheten Sametinget (2018) och det beviljade statsbidraget ska årligen rapporteras till uppföljningsmyndigheten.\nLaake nasjonelle unnebelåhkoe jïh unnebelåhkoegïeli bïjre edtja Sveerjen nasjonelle unnebelåhkojde vaarjelidh.\nDïhte edtja aaj nasjonelle unnebelåhkoej nuepieh jïh reaktah nænnoestidh ihke tsevtsedh jïh evtiedidh unnebelåhkoegïelide såevmiengïele, saemiengïele, meängïele, jiddische jïh romani chibe. Laake mij reerenassen unnebelåhkoepolitihken strategijeste bigkien, lea numhtie juktie tjïelte dïedtem åtna jïh reaktah almetjidie mah unnebelåhkoedåehkine leah.\nAkte orre laake tsïengelen 1:s biejjien 2019 sjïdti mij buerebe goerkele, vuesiehtimmien gaavhtan, reaktam aarhskuvlese jïh voereshoksese unnebelåhkoegïeline.\nUnnebelåhkoegïelide eah edtjh tjåanghkan pleentedh ammes gïeligujmie jïh integrasjovnebarkoejgujmie gosse nasjonelle unnebelåhkoej bïjre lea, dïhte bïedteme. Nasjonelle unnebelåhkoej kultuvrh lea biehkie sveerjen kultuvreaerpeste.\nDatne iktesth reaktah åtna såevmiengïele, meängïele jïh saemiengïelem nuhtjedh gosse tjaaleldh gaskesadtemem åtna Rïjhkebiejjien saadthalmetjigujmie, Dïedtelgimmiesaadth-almetjinie (DO), Justitiekanslerinie (JK), Tjirkemekaassine (FK), Skaehtievierhkine jïh Barkoedorjehtimmine, ieriejgujmie datne meatan lea.\nLaake lea naemhtie juktie Sjädtavaellien tjïelte edtja:\n- bïevnesh unnebelåhkojde vedtedh laaken bïjre jïh ulmie jïh stuvremetjaatsegh politihkeregievlesne utnedh\n- tsevtsemem vedtedh jïh digkiedidh saadthalmetjigujmie unnebelåhkojde jïh saemien aalkoealmetjidie\n- vaarjelidh jïh evtiedidh gaajhkh unnebelåhkoej gïelh jïh kultuvrh, sjïere maanide\n- hoksem vedtedh jïh byjjesfaamoegaskesem faaledh såevmiengïelesne jïh saemiengielesne, njaalmeldh jïh tjaaleldh gaskesadtemisnie\n- maana- jïh voereshoksem faaledh abpe jallh biehkiem såevmiengïelesne jallh saemiengïelesne jis gihtjieh\n- nuhtjemem staatedåarjegijstie fïerhten jaepien buerkiestidh jïh ulmie jïh stuvremetjaatsegidie Saemiedigkien byjjesfaamose laehpedh jis dan mietie gihtjieh\nDatne jienebh bïevnesh daesnie gaavnh minoritet.se Länk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster..\nReeremedajve\nSjädtavaellie lea såevmien reeremedajve goevten 1:s biejjeste 2014 jïh saemien reeremedajve goevten 1:s biejjeste 2018. Naemhtie juktie almetjh mah identifieerh goh nasjonelle unnebelåhkoe, sveerjensåevmie jallh saemien aalkoealmetje reaktah utnieh såevmiengïele jïh saemiengïele nuhtjedh, njaalmeldh jallh tjaaleldh gaskesem tjïeltine .\nTjïelte edtja maanide faaledh, gosse åelieh vaejtieh, sijjiem aarhskuvlesne jallh jeatjah pedagogihke hoksesne gusnie abpe jallh biehkie gïehtelimmeste lea såevmiengïelesne jallh saemiengïelesne. Tjïelte edtja aaj faaledh dïsse gie vaajta abpe jallh biehkiem hoksehtimmeste jïh såjhtoste mah voereshoksesne faalen barkijijstie mah maehtieh såevmiengïele jallh saemiengïele.\nDatne jienebh bïevnesh daesnie gaavnh Socialstyrelsens hemsida om nationella minoriteter, socialstyrelsen.se Länk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster.\nAlmetjh mah såevmiengïele jïh saemiengïele soptsestieh reaktam utnieh bïevnesh jïh kultuvrem altese gïeline åadtjodh jïh aaj nuepieh meatan årrodh ektieraeresne tsevtsedh. Tjïelten barkoe lea juktie ovmessie vuekine dåarjoeh barkosne vedtedh. Akte tjïelte jallh regijovne åådtje staatedåarjoe jienebh maaksojde implenteringese laakeste, tjïelten\/regionaale gïehtelimmesne.\nSaemien reeremedajve\nSjädtavaellien tjïelte lea reeremedajve saemiengïelese. Naemhtie juktie saemien aalkoealmetji reaktah lea seamma reaktah goh såevmiengïelese guktie laakesne nasjonelle unnebelåhkoe jïh unnebelåhkoegïelide tjåådtje. Sjädtavaellesne jïh Medelpadesne histovrije vuesehte ahte gellieh ovmessie saemien sïjhth orreme jïh leene lea meatan dajvesne gusnie åarjelsaemiengïelem soptsestamme. Åarjelsaemiengïele lea aalkeme gaatodh, dan gaavhtan eah dan gellieh mah gïelem soptsestieh. Dan gaavhtan lea gïelen revitaliseeringe barkoe vihkeles, gïelem bååstede vaeltedh ihke jienebh aelkieh gïelem soptsestidh. Sjädtavaellie akte saemien siebrie åtna, Västernorrlands sameförening Noerhtenaestie, noerhtenaestie.com. Länk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster.\nGåessie Sjädtavaellien tjïelte akte saemien reeremedajve sjïdti dellie fïerhten jaapetji ekonomijen buerkiestimmie Saemiedægkan sedtien Sametinget, sametinget.se Länk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster. Saemiedigkie lea dïhte byjjesfaamoe mij dåarjoe jïh viehkiem vadta ovmessie gïele jïh kultuvre gyhtjelassi bïjre jïh aaj barkojde dåerede mah tjïeltine öörnieh.\nReerenassen nænnoestimmie reeremedajvi bïjre såevmiengïelese jïh saemiengïelese lea naemhtie ahte Regijovne Västernorrland lea aaj reeremedajve gïelide sjïdteme jïh iktesth ektieraeriem åtna leenen gaajhkide unnebelåhkoeorganisasjovnigujmie. Leenesne gååvnese göökte saemien siebrieh, dïhte mubpie gååvnese Orrestaaresne, mij aaj lea reeremedajve såevmiengïelese jïh saemiengïelese.\nIktedæjja\nSjädtavaellesne Pirjo Linna gååvnese mij nasjonelle unnebelåhkoej iktedæjja lea. Iktedæjjan barkoe lea dovne vuejnedh ihke gaajhkide nasjonelle unnebelåhkoej reaktah, numhtie guktie unnebelåhkoelaakesne tjåådtje, tjïelteste dåerede. Såevmiengïele jïh saemiengïele sjïere vaarjelimmiem utnieh mijjen reeremedajvesne jïh romani chibe, jiddische jïh meängïele vaarjelimmiem maadthvaarjelimmeste utnieh. Datne maahtah Pirjom tjïeltegåetesne gaavnedidh, vïjhtede laptesne jïh dïhte maahta aaj dijjen gåajkoe båetedh jïh bïevnesh laaken bïjre tjïelten reeremisnie vedtedh.\nDatne maahtah gaskesadtemem Pirjone daaroengïelesne jïh såevmiengïelesne vaeltedh, 070-180 55 60, e-påaste: email@example.com\nGaskesebïevnesh Regijovne Västernorrlaanten unnebelåhkoeiktedæjjese Antonia Bergström, telefovne 070-260 12 75, e-påaste: firstname.lastname@example.org\nVar informationen på sidan till hjälp?\nVar informationen på sidan till hjälp?\nMina sidor och e-tjänster\nLogga in för att följa upp dina ärenden och ta del av de e-tjänster som Sundsvalls kommun har att erbjuda. Du loggar in med e-legitimation i form av bank-id eller mobilt bank-id. Om du saknar e-legitimation kan du beställa det via din bank eller Skatteverket.\nE-tjänster för Kommun och politik\n- Anmälan om bidragsfuskLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster\n- Ansök om integrationsstipendiumLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster\n- Ansök om kulturstipendiumLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster\n- Ansök om medel ur stiftelseLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster\n- Ansök om Årets integration och mångfaldLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster\n- Begäran om registerutdragLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster\n- Begäran om skadestånd efter skadaLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster\n- Debiteringsunderlag Bevakning efter avslutad räddningsinsatsLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster\n- Intresseanmälan - röstmottagareLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster\n- Kopia av allmän handling från kommunarkivetLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster\n- Lämna synpunktLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster\n- Nominera till stipendie eller utmärkelseLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster\n- RiskbildLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster\n- Samtycke för bild i kommunal verksamhet och sociala medierLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster\n- Ställ fråga till kommunfullmäktigeLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster\n- Sundsvalls kommuns officiella anslagstavlaLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster\n- Tyck till om webbplatsenLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster\n- Tyck till om webbplatsen; vi bygger omLänk till annan webbplats, öppnas i nytt fönster","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-21","url":"https:\/\/sundsvall.se\/kommun-och-politik\/manskliga-rattigheter\/varfor-finskt-och-samiskt-forvaltningsomrade","date":"2022-05-22T01:37:34Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-21\/segments\/1652662543264.49\/warc\/CC-MAIN-20220522001016-20220522031016-00107.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9916369915,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":17,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9916369915008545}","num_words":1145,"character_repetition_ratio":0.144,"word_repetition_ratio":0.002,"special_characters_ratio":0.149,"stopwords_ratio":0.083,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.992,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"10. Symptovmh byöpmedimssturremidie jïh madtjelesvoetese jïjtse kråahpine\nDOI:https:\/\/doi.org\/10.7557\/7.6472\nKeywords:symptovmh byöpmedimssturremidie, SAMINOR, saemieh\nAbstract\nDaan beajjetje seabradahkesne bijjieleavloe jïh buajtehksvoete daamtaj gååvnesieh jïh leah dan åvteste vielie jååhkesjamme sjïdteme stoerre bieline årroejijstie. Seamma tïjjen medija jarngesne åtna åvteguvvie lea skaejlies, aejlies jïh vervesne årrodh. Göökte goerehtimmine dejstie mah lin meatan SAMINOR 2 – klinihkeles goerehtimmesne (2012–2014), ïedtjem utnimh symptovmh goerehtidh byöpmedimssturremasse (Goerehtimmie 1) jïh mejtie fer vuelege aarvehtse bijjieleavloste naan såarhts ektiedimmiem utni viesjiehtåbpoe symptovmigujmie asvese jïh depresjovnese (Goerehtimmie 2). Mijjieh gaavnimh nyjsenæjjah gaskemedtien jienebh symptovmh byöpmedimssturremidie utnin goh ålmah. Mahte gaajhkesh dovnesh mah symptovmh byöpmedimssturremidie reektin, bijjieleavloem utnin jïh dah sån aaj stuerebe aarvehtsem utnin asvem jïh depresjovnem reektedh. Ij lij naan stoerre joekehtsh saemien jïh daaroen årroji gaskem gosse lea daej ektiedimmiej bïjre, men saemieh vielie soelkehtsbyöpmedimmien bïjre reektin. Saemien ålmaj jïh daaroen nyjsenæjjaj gaskem lij vaenebh symptovmh asveste jïh depresjovnese dej gaskem mah bijjieleavloem utnin, men mah jïjtjh vïenhtin dah iemie leavloem utnin jallh lin siegkie. Saemien nyjsenæjjide jïh daaroen ålmide idtjimh dagkeres ektiedimmiem gaavnh.\nDownloads\nMetrics\nReferences\nThurston IB, Sonneville KR, Milliren CE, et al. Cross-sectional and prospective examination of weight misperception and depressive symptoms among youth with overweight and obesity. Prev Sci 2017;18:152-63. https:\/\/doi.org\/10.1007\/s11121-016-0714-8.\nKvaløy K, Melhus M, Silviken A, et al. Disordered eating in Sami and non-Sami Norwegian populations: the SAMINOR 2 Clinical Survey. Public Health Nutrition 2018;21(6). https:\/\/doi.org\/10.1017\/S1368980017003597.\nWong CY, Zalilah MS, Chua EY, et al. Double-burden of malnutrition among the indigenous peoples (Orang Asli) of Peninsular Malaysia. BMC Public Health 2015;15:680. https:\/\/doi.org\/10.1186\/s12889-015-2058-x.\nLotten S. Spiseproblemer, psykisk helse og selvbilde blant nordnorsk ungdom. 5. årsoppgave i medisinstudiet. Tromsø: Universitetet i Tromsø, 2003. https:\/\/hdl.handle.net\/10037\/779.\nSwami V, Tovee MJ. Perceptions of female body weight and shape among Indigenous and urban Europeans. Scand J Psychol 2007;48:43-50. https:\/\/doi.org\/10.1111\/j.1467-9450.2006.00526.x.\nMatsumoto A, Rodgers RF. A review and integrated theoretical model of the development of body image and eating disorders among midlife and aging men. Clinical Psychology Review 2020;81:101903. https:\/\/doi.org\/10.1016\/j.cpr.2020.101903.\nEik-Nes T, Romild U, Guzey I, et al. Women's weight and disordered eating in a large Norwegian community sample: the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT). BMJ Open 2015;5:e008125. http:\/\/dx.doi.org\/10.1136\/bmjopen-2015-008125.\nKvaløy K, Melhus M, Silviken A, et al. Weight underestimation linked to anxiety and depression in a cross-sectional study of overweight individuals in a Sami and non-Sami Norwegian population: the SAMINOR Study. BMJ Open 2019;9:e031810. http:\/\/dx.doi.org\/10.1136\/bmjopen-2019-031810.\nNystad T, Melhus M, Brustad M, et al. Ethnic differences in the prevalence of general and central obesity among the Sami and Norwegian populations: the SAMINOR study. Scand J Public Health 2010;38:17-24. https:\/\/doi.org\/10.1177\/1403494809354791.\nEriksen AMA, Hansen KL, Schei B, et al. Childhood violence and mental health among indigenous Sami and non-Sami populations in Norway: a SAMINOR 2 questionnaire study. Int J Circumpolar Health 2018;77(1):1508320. https:\/\/doi.org\/10.1080\/22423982.2018.1508320.\nDownloads\nPublished\nIssue\nSection\nLicense\nCopyright (c) 2022 Kirsti Kvaløy, Marita Melhus, Anne Silviken, Ann Ragnhild Broderstad\nThis work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License.\nAuthors who publish with this journal agree to the following terms:\n- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.\n- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.\n- Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See The Effect of Open Access).","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-21","url":"https:\/\/septentrio.uit.no\/index.php\/SapReps\/article\/view\/6472","date":"2022-05-20T01:14:49Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-21\/segments\/1652662530553.34\/warc\/CC-MAIN-20220519235259-20220520025259-00155.warc.gz","language":"sma","language_score":0.3489922583,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.348992258310318, \"eng_Latn_score\": 0.2187422662973404, \"sme_Latn_score\": 0.08253346383571625, \"dag_Latn_score\": 0.04410683736205101, \"sco_Latn_score\": 0.020873963832855225, \"fin_Latn_score\": 0.017999930307269096, \"dan_Latn_score\": 0.016963405534625053, \"slv_Latn_score\": 0.016313213855028152, \"nld_Latn_score\": 0.015967264771461487, \"mlt_Latn_score\": 0.01571531407535076, \"lvs_Latn_score\": 0.015021823346614838, \"swe_Latn_score\": 0.014378556981682777, \"ekk_Latn_score\": 0.01424641814082861, \"pol_Latn_score\": 0.012288812547922134, \"slk_Latn_score\": 0.011591466143727303}","num_words":604,"character_repetition_ratio":0.063,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.246,"stopwords_ratio":0.041,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.356,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Mii lea kriisaguovddáš?\nKriisaguovddáš lea fálaldat dutnje gii leat gillán guoimmi, bearraša dahje eará lagašolbmo veahkaválddi dahje illásteami. It dárbbaš leat akuhtta heađis oažžut veahki kriisaguovddážis. Guovddážat fállet suodjaleami, sihkkarvuođa, neavvagiid ja bagadallamiidda nissonolbmuide, almmáiolbmuide ja mánáide.\nKriisaguovddážat fállet oadjebas orrunbáikki ráddjejuvvon áigodahkii, muhto dain leat maiddái fálaldagat sidjiide geat eai dárbbaš orrut doppe. Lea nuvttá oažžut veahki ja orrut kriisaguovddážis. Sáhtát galledit guovddáža, it dárbbaš tiibmašiehtadusa it ge sáddejumi.\nBuot kriisaguovddážat čuvvot koronanjuolggadusaid, ja daid lea oadjebas geavahit.\nFálaldagat leat:\n- Ságastallamat\n- Veahkki váldit oktavuođa veahkkeapparáhtain\n- Dieđut vuoigatvuođaid ja vejolašvuođaid birra\n- Bagadallan (oktan juridihkalaš bagadallamiin)\n- Ságastallanjoavkkut- ja doaibmafálaldagat\n- Čuovvoleapmi\nSáhtát maiddái riŋget kriisaguovddážii oažžut neavvagiid. Sáhtát leat anonyma, nappo it dárbbaš muitalit iežat nama go válddát oktavuođa guovddážiin. Dasa lassin sáhttet sihke veahkaválddi gillájeaddji oapmahaččat, almmolaš veahkkeapparáhta, skuvllat jna. váldit oktavuođa oažžut dieđuid veahkkefálaldaga birra dahje oažžut vástádusaid gažaldagaide.\nKriisaguovddážiin lea maiddái fálaldat sidjiide geat eai dárbbaš orrut doppe\nGeahča filmma das mo don dustejuvvot kriisaguovddážis:\nKriisaguovddáža bargiin lea relevánta oahppu ja\/dahje hárjáneapmi bargat veahkaválddiin ja illástemiin. Bargiin lea jávohisvuođageasku, ii ge sis leat danne lohpi earáide juohkit dieđuid du birra du lobi haga, dahje jus lea sáhka heakkas. Earáin, geat geavahit guovddáža, ii ge leat lohpi muitalit earáide dan maid besset diehtit du birra. Kriisaguovddážat fállet dulkka go lea dárbu dasa.\nBuot gielddat leat geatnegahtton fállat kriisaguovddášfálaldaga. Dávjá ovttasbarget máŋga gieldda kriisaguovddáža hárrái. Eanaš kriisaguovddážat leat heivehuvvon geavaheddjiide geain leat hedjonan lihkadannávccat, ja gielddat galget gávdnat molssaevttolaš čovdosiid jus fálaldat ii leat heivehuvvon.\nKriisaguovddáščállingoddi\nKriisaguovddáščállingoddi lea kriisaguovddážiid miellahttoorganisašuvdna, ja das lea maiddái ovddasvástádusa ROSA-doaimmas, mii bargá olmmošgávppašeami gillájeddjiiguin geat leat ávkkástallojuvvon prostitušuvnnas. Sáhtát lohkat eanet Kriisaguovddáščállingotti barggu birra sin neahttasiidduin.\nBajilgovva riikka buot kriisaguovddážiin (russe krisesenter \"Type tilbud\" vuolde)\nMij la hiehteguovdásj?\nHiehteguovdásj la fálaldahka dunji gut la vahágahteduvvam iellemguojmes, familjas jali ietjá lahka ulmutjis. Dån i dárbaha hæggabielen liehket åvddål besa hiehteguovdátjis viehkev oadtjot. Guovdátja fálli suojev, jasskavuodav, rádijt ja bagádusáv nissunijda, ålmmåjda ja mánájda.\nHiehteguovdátja fálli jasska sajev årrot ráddjidum ájggáj, valla siján la aj fálaldahka sidjij gudi e dárbaha dåppe årrot. Hiehteguovdátjis viehkev oadtjot ja dåppe årrot la nåvkå. Besa njuolgga hiehteguovdátjij mannat, i dárbaha ájgev sjiehtadit jali dåhku vuoseduvvat dåktåris.\nGájka hiehteguovdátja korona-njuolgadusájt tjuovvu ja li ållu jasska.\nFálaldahka sisadná:\n- Ságastallama\n- Viehkke gåktu ietjá viehkev oadtjot\n- Diedo riektáj ja vejulasjvuodaj birra\n- Bagádallam (aktan juridihkalasj bagádallam)\n- Ságastallamjuohkusa ja doajmmafálaldagá\n- Tjuovvolibme\nBesa aj hiehteguovdátjij riŋŋgut jus dárbaha rádijt. Dån i dárbaha javllat ietjat namáv gå váldá aktijvuodav hiehteguovdátjijn. Duodden bessi aj lagámusá, almulasj viehkkebargge, skåvlå jnv. válldet aktijvuodav viehkkefálaldagá diedoj diehti jali gå la juoga masi sihti tjielggidusáv.\nHiehteguovdátjijn la aj fálaldahka sidjij gudi e dárbaha dåppe årrot\nGehtja filmav gåktu duv vuosstáj válldi hiehteguovdátjin:\nSij gudi hiehteguovdátjijn barggi li guoskavasj skåvlåjt vádtsám ja\/jali guhkes ájggásasj vásádusá vahágahttemis ja råhtsatjimes. Barggijn la sjávodisvuodavælggo ja danen ij la siján loahpe juogadit diedojt duv birra iehtjádij, jus dån i loabev vatte, jali jus la hekka ja hælso birra sáhka. Iehtjáda gudi guovdátjav adni, e ga besa iehtjádijda subtsastit majt oadtju duv birra diehtet. Hiehteguovdátja dålkåv fálli gå dasi la dárbbo.\nJuohkka suohkanin galggá hiehteguovdásj. Álu moadda suohkana aktan barggi hiehteguovdátjijn. Ienemus hiehteguovdátja li hiebaduvvam addnijda gudi li doajmmahiereduvvam, ja suohkana duogen la gávnnat tjoavddusijt jus fálaldahka ij la hiebaduvvam.\nHiehteguovdásjdåjmadahka\nHiehteguovdásjdåjmadahka la sebrulasjorganisasjåvnnå hiehteguovdátjijda, ja sij aj vásstedi ROSA dåjma åvdås, mij barggá ulmusjvuobddemijn tjanádum skiegesvuohtaj. Máhtá ienebut låhkåt Hiehteguovdásjdåjmadagá birra ietjasa næhttabielijn.\nMij aehpiejarnge?\nAehpiejarnge lea faalenasse dutnjien mij vædtsoesvoetem jallh daaresjimmiem dååjrh guejmijste, fuelhkeste jallh jeatjabistie mïsse lïhke tsiehkiem åtnah. Ih daarpesjh faahketji aehpesne årrodh juktie viehkiem åadtjodh aehpiejarngesne. Aehpiejarngh vaarjelimmiem, jearsoesvoetem, raeriem jïh bïhkedimmiem faalehte nyjsenæjjide, ålmide jïh maanide.\nAehpiejarngh jearsoe årromesijjiem faalehte akten gaertjiedamme boelhken, men dej aaj akte faalenasse dejtie mah eah daarpesjh desnie årrodh. Namhtah viehkiem åadtjodh jïh aehpiejarngesne årrodh. Maahtah aehpiejarngese ryöktesth båetedh, bielelen tæjmoelatjkoe jallh vuesiehtimmie.\nGaajhkh aehpiejarngh koronanjoelkedasside fulkieh jïh leah eevre jearsoe nuhtjedh.\nFaalenasse lea:\n- Soptsestallemh\n- Viehkie viehkieabparaatine gaskesadtedh\n- Bïevnesh reaktaj jïh nuepiej bïjre\n- Bïhkedimmie (aaj juridihkeles bïhkedimmie)\n- Soptsestallemedåehkieh- jïh darjomefaalenassh\n- Dåarjedimmie\nMaahtah aaj aehpiejarngese ringkedh juktie raerieh åadtjodh. Maahtah anonyjme årrodh, daate sæjhta jiehtedh datne ih daarpesjh dov nommem jiehtedh gosse jarngine gaskesadth. Lissine dovne leerhkehtallijen lïhke fuelhkie, byögkeles viehkieabparaate, skuvlh j.n.v. maehtieh gaskesadtedh juktie bïevnesh viehkiefaalenassen bïjre jallh vaestiedassh åadtjodh gyhtjelassine.\nAehpiejarngh aaj faalenassem utnieh dejtie mah eah daarpesjh desnie årrodh\nVuartesjh filmem guktie aehpiejarnge datnem dåastohte:\nDah mah aehpiejarngine berkieh, sjiehteles ööhpehtimmiem utnieh jïh\/jallh dååjrehtimmiem utnieh barkojne vædtsoesvoetine jïh daaresjimmine. Barkijh aehpiejarngesne sjaevehtsvoetedïedtem utnieh jïh dan åvteste eah luhpiem utnieh bïevnesh dov bïjre mubpiejgujmie juekedh, bielelen datne dam luhpedh jallh jielede jallh healsoe leah vaahresne. Vaallah jeatjebh mah jarngem nuhtjieh, luhpiem utnieh guhkiebasse soptsestidh maam åadtjoeh dov bïjre daejredh. Aehpiejarngh toelhkem faalehtieh gosse daerpies.\nGaajhkh tjïelth lea stillesovveme aehpiejarngefaalenassem utnedh. Daamtaj jienebh tjïelth aehpiejarngen bïjre laavenjostoeh. Doh jeanatjommes aehpiejarngh leah sjïehteladteme utniejidie mej nåakebe svihtjemevoete, jïh tjïelte tjuara jeatjah vuekieh gaavnedh jis faalenasse ij leah sjïehteladteme.\nAehpiejarngen tjaelemejarnge\nAehpiejarngen tjaelemejarnge lea aehpiejarngi lïhtsegesiebrie, jïh aaj dïedtem åtna gïehtelimmien åvteste ROSA: mah berkieh dejgujmie mah prostitusjovnesne åtnasuvvieh almetjeåesiestimmien tjïrrh. Maahtah vielie lohkedh Aehpiejarngi tjaelemejarngen barkoen bïjre dej nedtesæjrosne.\nBijjieguvvie gaajhki laanten aehpiejarngi bijjeli (bïejh kroessem aehpiejarngese nuelesne «Magkeres faalenasse»)","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-40","url":"https:\/\/dinutvei.no\/se\/samegiella\/mii-lea-kriisaguovddas\/","date":"2022-10-02T12:40:25Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-40\/segments\/1664030337322.29\/warc\/CC-MAIN-20221002115028-20221002145028-00414.warc.gz","language":"sma","language_score":0.4984695911,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":7,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.49846959114074707, \"sme_Latn_score\": 0.43494999408721924, \"smj_Latn_score\": 0.055397190153598785, \"sju_Latn_score\": 0.011057853698730469}","num_words":842,"character_repetition_ratio":0.073,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.138,"stopwords_ratio":0.056,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.567,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Identitet, selvbilde og kultur ISK 3.-4. trinn\nLearnLab – identitet, selvbilde og kultur (LearnLab ISK) skal synliggjøre begrepene identitet, selvbilde og kultur. Det består av oppgaver og simuleringer som gjør at elevene kan kjenne igjen og sette ord på begreper som mobbing, rus, seksualitet, trakassering og vold. Opplæringen bidrar til å skape forståelse for begrepene og forebygge uønskede hendelser.\nInnhold:\nLearnlab ISK er bygget opp rundt de tre kjernekomponentene identitet, å være sammen og kropp og seksualitet. De er lagt i serier med en klar progresjon fra 1. klasse til og med videregående skole. Den gjennomgående teorien er å kjenne seg selv, speile seg i andre, synliggjøre forskjellighet og at det i seg selv er en styrke. Gjennom prosesser utfordres elevene til å reflektere rundt begreper og bruke dem i ulike sammenhenger for å kunne operere innenfor et sett kriterier og sette egne grenser.\nDet følger lærerveiledning til hver serie og til hvert undervisningsopplegg.\nIdentitet\nUndervisningsøktene har flere målsettinger, speile seg selv i en gruppe og se hvilken betydning gruppen og ulike roller har for identitetsutviklingen. De tar opp personlig og sosial identitet med størst fokus på sosial identitet. Hvordan definere våre handlinger og hvem vi er? Øktene skaper en dypere forståelse for identitet – hva er det som lar seg påvirke? Øktene ender med en refleksjon rundt hvordan de kan beskytte identiteten sin, Samtalen, undringen og refleksjonen er sentral i alle økter om identitet. Her synliggjøres betydningen av tilhørighet og styrken som ligger i forskjellighet.\nÖöhpehtimmieboelhkh ulmine utnieh goerkesem tseegkedh mijjieh joekehts dovne mïelesne jïh plïeresne. Learohkh edtjieh buerkiestidh mah buerielaakan maehtieh jïh mah baakoeh dah sijhtieh nuhtjedh dej bïjre. Dah edtjieh jïjtsh jïjtjevoeten bïjre ussjedadtedh, mubpide dam soptsestidh jïh vuejnedh mah leah seammalaakan jïh mah leah joekehts klaassesne. Ulmine goerkesem joekehtsidie tseegkedh jïh dejtie ååktedh. Boelhki ulmie aaj jienebe daejredh jïjtje fuelhkien bïjre jïh mubpiej fuelhkiej bïjre, dovne dej maadtoeh, gïelh jïh ovmessie darjomh jïh laavenjassh mah fuelhkie gujht åtna.\nÅ være sammen (vennskap, mobbing, nettvett og vold)\nI temaet \"Å være sammen\" inngår vennskap, mobbing, nettvett og vold. Elevene blir utfordret på egen språkbruk, samt egne og andres handlinger. Inkludering og identitet er sentrale begrep. I disse øktene er klassesamtalen sentral. Det er viktig å sette av god til å ta opp elevenes svar, undre seg, reflektere og bygge videre på enkelte utsagn.\nAamhtesisnie «Ektesne årrodh» vïenevoete, irhkeme, moraale-njieptjieh, nedtevihte jïh vædtsoesvoete. Labine ovmessie aehpieh jïh gyhtjelassh mah ahkedh geervebe sjidtieh. Learohkh haestemh åadtjoeh jïjtsh gïeleåtnoem måjhtelidh, jïh jïjtsh jïh mubpiej dahkoeh. Feerhmesovveme jïh identiteete leah vihkeles baakoetjïerth. Raajrosne jienebh labh mah sinsætnan bigkieh, men maahta aaj dejtie sïerrene sinsitneste nuhtjedh. Daejnie boelhkine soptsestalleme klaassesne vihkeles. Vihkeles hijven astoem utnedh learohki vaestiedassi bïjre soptsestidh. Onterdidh, ussjedadtedh jïh såemies lahtestimmiej bïjre vielie soptsestidh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nKropp og seksualitet\nSerien kropp og seksualitet inneholder rus, seksualitet og overgrep. Den består av oppgaver og simuleringer som gjør at elevene kan kjenne igjen og sette ord på begreper som rus, seksualitet og overgrep. Opplæringen bidrar til å skape forståelse for begrepene og kan forebygge uønskede hendelser.\nFlere av oppleggene inneholder spørsmål til refleksjon som kan være krevende.\nÖöhpehtimmie seksualiteeten bïjre edtja viehkiehtidh guktie maanah jïh noerh leah ryöjredamme ovmessie sosijaale jïh seksuelle tsiehkieh dåastodh hijvenlaakan. Geerve almetji dïedte maanah vaarjelidh. Juktie dam buektiehtidh geerve almetjh tjuerieh jearsoe mierieh jïh sijjiem vedtedh ihke maanah edtjieh doestedh soptsestidh daaresjimmiej bïjre. Maehtebe dam darjodh viehkine aamhtesem seksuelle daaresjimmieh meatan vaeltedh ööhpehtimmesne jïh learoehkidie nuepiem vedtedh ussjedadtedh jïh gyhtjelassh gihtjedh. Maanagujmie seksuelle daaresjimmiej bïjre soptsestidh viehkehte maanaj reaktam vaarjelæmman illedh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-49","url":"https:\/\/info.learnlab.net\/no\/laeringsressurser\/sorsamiske-laeringsressurser\/innhold-sorsamisk-3-4-trinn\/identitet-selvbilde-og-kultur-isk-3-4-trinn\/","date":"2022-12-09T13:11:22Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-49\/segments\/1669446711396.19\/warc\/CC-MAIN-20221209112528-20221209142528-00044.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9723542333,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":6,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9723542332649231, \"nob_Latn_score\": 0.02609093114733696}","num_words":619,"character_repetition_ratio":0.047,"word_repetition_ratio":0.066,"special_characters_ratio":0.162,"stopwords_ratio":0.066,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.977,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Inga har sammen med Annika Pasainen, Berit Anne Bals Baal og Ánne-Marge Päivio akkurat levert Sametingsrapporten om sterke språkmodeller. Foredraget forklarer hva sterke opplæringsmodeller er og diskuterer hva som skal … Les videre\nH.M. Gånka Harald guessine åarjelsaemien gïele- jïh maahtoejarngese, Gïelem Nastedh:se Snåasese båata, golken asken 23 biejjien. Desnie Gånka edtja saemien gïelevåhkoen rïhpestimmesne meatan årrodh. Gïelevåhkoe tseegkesovvi guktie dejtie saemien gielide … Les videre\nGïelem nastedh inviterer til en markering av «Maarjan biejjie» Snåsa hotell onsdag 23. mars kl. 13.00. «Hur ser man spår av samisk närvaro i naturen» av Jan Persson Jan Persson … Les videre\nSaemiej Åålmegebiejjie 2022 Snåasesne aejlege goevten 6. b. 2022 Samefolkets dag, Snåsa, søndag 6. februar 2022 Link til arrangementet: https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=Rryo7J-hvPM Link til gudstjeneste: https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=24GhYbZ3VIA Saemien Sijte, Åarjel-saemiej skuvle jïh internaate, … Les videre\nSnåase \/\/Snåsa 29.okt – 31. okt Datne gaskem 12-22 jaepieh, jïh lastoem åtnah mubpieh almetjh gaavnedidh mah sijhtieh jïjtjemse haestedh – dellie buerie båeteme hïeljegaavnedæmman tjaebpies Finnsås kuvsjejarngesne. Er du … Les videre\nKonserte Saara Hermanssonine Konsert av Saara Hermansson Saara Hermansson er en sørsamisk musikkartist fra en liten by i Kultsjödalen i Västerbotten. Hun har skrevet musikk på samisk siden 2015 … Les videre\nThorkel Jonassen ööhpehtæjja jïh båatsoeburrie akten geerve baelien – håalome såaknen hearreste Jon Gunnar Krogstad Thorkel Jonassen predikant og reineier i ei vanskelig tid – Forelesning av Sokneprest Jon Gunnar … Les videre\nDoajvvo – dåajvoe lea teaterestuhtje musihkine teekstigujmie jïh laavlomigujmie dehtie noere artisteste Ronja-Katrin Larsen. Teeksth leah eksistensialismen bïjre, dah bæjjese vaeltieh guktie lea almetjinie årrodh jïh guktie lea orreme maanabaelien … Les videre\nAejlegen, golken 24.b. Søndag 24.oktober Teater – Doajvvo- dåajvoe Doajvvo – dåajvoe lea teaterestuhtje musihkine teekstigujmie jïh laavlomigujmie dehtie noere artisteste Ronja-Katrin Larsen. Teeksth leah eksistensialismen bïjre, dah bæjjese vaeltieh … Les videre\nGjennom et samarbeid mellom Nord universitet, Grong videregående skole og Gïelem nastedh, har vi nå et studietilbud for de som ønsker kompetanseheving innen sørsamisk! Studiet \"Sørsamisk begynnernivå del 2\" er et samlingsbasert … Les videre","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-06","url":"https:\/\/gielemnastedh.no\/author\/hanne-lena\/page\/2\/","date":"2023-01-27T15:00:52Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-06\/segments\/1674764494986.94\/warc\/CC-MAIN-20230127132641-20230127162641-00619.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8603335619,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8603335618972778, \"sme_Latn_score\": 0.1178119108080864, \"nob_Latn_score\": 0.01731044612824917}","num_words":302,"character_repetition_ratio":0.057,"word_repetition_ratio":0.075,"special_characters_ratio":0.191,"stopwords_ratio":0.063,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.949,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie\nStemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid\nVuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.\nSjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.\nNy utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!\nRørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018\n1917–2017\nGoevten 6. b. 1917 saemien åålmege dam voestes tjåanghkoem abpe laantese höölti mij lij saemien ïedtji bïjre. 100-jaepienheevehtimmie 2017 lea akte stoerre nasjovnaale heannadimmie maam mïerhkesje stoerre bieline Saepmeste jïh Nöörjesne. Rørosmuseet heevehtimmiem mïerhkesje gellie håalemigujmie, bæjhkoehtimmie jaepiegærjeste goh saemien teemalåhkoe jïh aktine stoerre vuasahtalleminie Smelthyttesne. Goevten 6. b. lea saemiej åålmegebiejjine sjïdteme dej heannadimmiej gaavhtan 1917.\n6. februar i 1917 holdt det samiske folk det første landsdekkende møtet som omhandlet samiske interesser. 100-årsjubileet i 2017 er en stor nasjonal begivenhet som vil bli feiret over store deler av Saepmie og i Norge. Rørosmuseet markerer jubileet gjennom ei rekke foredrag, utgivelse av årboka som samisk temanummer og med ei stor utstilling i Smelthytta. 6. februar har med bakgrunn i hendelsene i 1917, blitt samenes nasjonaldag.\nStemmer fra sør som nettutstilling\nHer finner du Stemmer fra sør som nettutstilling! Den sørsamiske versjonen har innleste tekster på sørsamisk.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-14","url":"https:\/\/rorosmuseet.no\/stemmer-fra-sor","date":"2023-03-23T22:54:58Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-14\/segments\/1679296945218.30\/warc\/CC-MAIN-20230323225049-20230324015049-00496.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7500613332,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":20,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7500613331794739, \"nob_Latn_score\": 0.1331486999988556, \"sme_Latn_score\": 0.10830219835042953}","num_words":208,"character_repetition_ratio":0.057,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.202,"stopwords_ratio":0.067,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.721,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Identitet, selvbilde og kultur ISK 5.-7. trinn\nLearnLab – identitet, selvbilde og kultur (LearnLab ISK) skal synliggjøre begrepene identitet, selvbilde og kultur. Det består av oppgaver og simuleringer som gjør at elevene kan kjenne igjen og sette ord på begreper som mobbing, rus, seksualitet, trakassering og vold. Opplæringen bidrar til å skape forståelse for begrepene og forebygge uønskede hendelser.\nInnhold:\nLearnlab ISK er bygget opp rundt de tre kjernekomponentene identitet, å være sammen og kropp og seksualitet. De er lagt i serier med en klar progresjon fra 1. klasse til og med videregående skole. Den gjennomgående teorien er å kjenne seg selv, speile seg i andre, synliggjøre forskjellighet og at det i seg selv er en styrke. Gjennom prosesser utfordres elevene til å reflektere rundt begreper og bruke dem i ulike sammenhenger for å kunne operere innenfor et sett kriterier og sette egne grenser.\nDet følger lærerveiledning til hver serie og til hvert undervisningsopplegg.\nIdentitet\nUndervisningsøktene har flere målsettinger, speile seg selv i en gruppe og se hvilken betydning gruppen og ulike roller har for identitetsutviklingen. De tar opp personlig og sosial identitet med størst fokus på sosial identitet. Hvordan definere våre handlinger og hvem vi er? Øktene skaper en dypere forståelse for identitet – hva er det som lar seg påvirke? Øktene ender med en refleksjon rundt hvordan de kan beskytte identiteten sin, Samtalen, undringen og refleksjonen er sentral i alle økter om identitet. Her synliggjøres betydningen av tilhørighet og styrken som ligger i forskjellighet.\nÖöhpehtimmieboelhki ulmie goerkesem tseegkedh baakoen identiteete åvteste, vuejnedh mijjieh ovmessie råållah utnebe jïh tjuara guarkedh mij jearsoes jïjtjisnie årrodh. Boelhkh gaskedaltesisnie intensjovnem åvteste buakta 1.-4. Daltesistie joekehtsi bïjre jïh maam dïhte sæjhta jiehtedh fuelhkesne, voelpigujmie jïh sïebredahkesne. Ussjededtieh joekehtsvoeten bïjre jïh dam seahkaridh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nÅ være sammen (vennskap, mobbing, nettvett og vold)\nI temaet \"Å være sammen\" inngår vennskap, mobbing, nettvett og vold. Elevene blir utfordret på egen språkbruk, samt egne og andres handlinger. Inkludering og identitet er sentrale begrep. I disse øktene er klassesamtalen sentral. Det er viktig å sette av god til å ta opp elevenes svar, undre seg, reflektere og bygge videre på enkelte utsagn.\nAamhtesisnie «Ektesne årrodh» vïenevoete, irhkeme, moraale-njieptjieh, nedtevihte jïh vædtsoesvoete. Labine ovmessie aehpieh jïh gyhtjelassh mah ahkedh geervebe sjidtieh. Learohkh haestemh åadtjoeh jïjtsh gïeleåtnoem måjhtelidh, jïh jïjtsh jïh mubpiej dahkoeh. Feerhmesovveme jïh identiteete leah vihkeles baakoetjïerth. Raajrosne jienebh labh mah sinsætnan bigkieh, men gåarede aaj dejtie sïerrene sinsitneste nuhtjedh. Boelhkh hijvenlaakan sjiehtieh klaassebyjresem jïh learohki aarkebiejjiem jarngesne utnedh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nKropp og seksualitet\nSerien kropp og seksualitet inneholder rus, seksualitet og overgrep. Den består av oppgaver og simuleringer som gjør at elevene kan kjenne igjen og sette ord på begreper som rus, seksualitet og overgrep. Opplæringen bidrar til å skape forståelse for begrepene og kan forebygge uønskede hendelser.\nFlere av oppleggene inneholder spørsmål til refleksjon som kan være krevende.\nKråahpe jïh seksualiteete 5. – 7. daltese lea seksualiteeten, seksuelle daaresjimmiej jïh ruvsen bïjre. Ööhpehtimmie seksualiteeten bïjre edtja viehkiehtidh guktie maanah jïh noerh leah ryöjredamme ovmessie sosijaale jïh seksuelle tsiehkieh dåastodh hijvenlaakan. Vihkeles lïerehtimmie jearsoesvoetem sjugnede. Jearsoesvoete lea eevre daerpies ihke noerh edtjieh maehtedh tråjjem dååjredh, jearsoe identiteetem jïh hijven seksuelle jieledem evtiedidh, jïh irhkemem, sïerredimmiem jïh narrahtimmieh heerredidh. Seksualiteete lea aavoen, dïedten, leajhtadimmien bïjre jïh almetji tsiehkien bïjre gaskemsh jïh hijven tsiehkien bïjre jïjtse kråahpese. Seamma tïjjen aaj mïrhke bielieh seksualiteeteste gååvnesieh. Nuhteme, daaresjimmie, seksuelle trïegkenasse jïh irhkeme leah såemies vuesiehtimmieh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-23","url":"https:\/\/info.learnlab.net\/no\/laeringsressurser\/sorsamiske-laeringsressurser\/innhold-sorsamisk-5-7-trinn\/identitet-selvbilde-og-kultur-isk-sorsamisk-5-7-trinn\/","date":"2023-06-01T05:16:47Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-23\/segments\/1685224647614.56\/warc\/CC-MAIN-20230601042457-20230601072457-00007.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9361824989,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":16,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9361824989318848, \"nob_Latn_score\": 0.06096484139561653}","num_words":613,"character_repetition_ratio":0.051,"word_repetition_ratio":0.084,"special_characters_ratio":0.164,"stopwords_ratio":0.06,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.946,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Gieltege barkoe åarjelsaemien maanagïertegoevtesisnie. Spennnende stilling ledig i sørsamisk barnehageavdeling.\nÅarjelsaemien gïeletjiehpije, 50 % ihkuve barkoe. Sørsamisk språkarbeider, 50% fast stilling\nÅenehke barkoen bïjre\nMijjieh tjiehpies gïelebarkijem ohtsebe guhte sæjhta maanajgujmie barkedh saemien maanagïertegoevtesisnie Svaale, Luvlie maanagïertesne dallatjinie. Barkoen stoeredahke lea daelie 50 %.\nMijjen bïjre\nLuvlege maanagïerte lea maanagïerte göökte goevtesigujmie, gusnie dïhte akte lea saemien. Maanagïerte lea tjaebpies sijjesne vaarjelimmiedajven Småsetran raedtesne jïh eatnaminie goh lïhkemes kraanna. Barkoe saemien maanagïertegoevtesisnie Svaale sjïere nuepiem vadta viehkine årrodh åarjelsaemien gïelem vaarjelidh jïh gorredidh ryöktesth barkoen tjïrrh maanajgujmie. Desnie nuepiem åådtje illedahkh varke vuejnedh dehtie barkoste mij dorjesåvva. Pedagogeles åvtehkinie ektine sïjhth meatan årrodh ræjhkoes gïelebyjresasse sjïehteladtedh darjomi tjïrrh mah saemien jaepieboelhkh våaroeminie utnieh.\nKvalifikasjovnh\n- datne åarjelsaemien haalvah\n- dov lea hijven daajroe åarjelsaemien kultuvren jïh aerpievuekiej bïjre\n- dååjrehtimmie barkoste maanajgujmie vaajteles\n- sïjhtebe leavloem bïejedh persovneles sjiehtelesvoetese\nBarkoelaavenjassh jïh dïedte\n- Meatan årrodh biejjieladtje barkosne maanadåehkesne gusnie stååkedimmie, lïereme, hokse jïh skearkagimmie leah ulmie, jïh viehkiehtidh saemien kultuvreaerpiem vaarjelidh jïh guhkiebasse evtiedidh jïh saemien gïelem, kultuvrem, jieledevuekieh jïh aarvoeh vååjnedehtedh\n- Pedagogeles åvtehkinie ektine jïh jeatjah barkijigujmie gïelebarkoem dåehkesne soejkesjidh jïh tjïrrehtidh\n- Meatan årrodh darjoeminie maanajgujmie ålkone jïh gåetesne\n- Meatan årrodh maanagïerten soejkesjimmie-, evtiedimmie- jïh vuarjasjimmietjåanghkojne\nPersovneles jïjtsevoeth\n- Datne væjkele laavenjostedh, men aaj maahtah jïjtjeraarehke barkedh\n- Stååkedimmien jïjtseaarvoem vierhtine lïeremasse jïh gïeleevtiedæmman vuajnah\n- Darjomh dovne ålkone jïh gåetesne lyjhkh\n- Fleksijbele jïh raerieh vuajnah\nMaehtebe faalehtidh\n- Hijven faageles jïh sosijaale barkoebyjrese\n- Baalhka maahtoen mietie\n- Hijven pensjovneöörnege\n- Maehtebe viehkiehtidh gåetiem gaavnedh dejtie mah diekie juhtieh\nOhtsememierie. Dallatjinie\nVielie bïevnesh barkoen bïjre åadtjoeh jis soptsesth goevtesen åvtehkinie Sigrid Frostvoll tell. 48 28 26 49 jallh e-påaste: firstname.lastname@example.org\nÅvtelen barkosne aalka tjuara pollisevihtiestimmiem urrebe biejjeste buektedh, v. maanagïertelaakine § 30.\nKort om stillingen\nVi søker dyktig språkarbeider som ønsker å jobbe med barn i samisk barnehageavdeling Svaale, ved Luvlege maanagierte \/ Ysterhagan barnehage. Stillingen er pr dd på 50%.\nOm oss\nYsterhagan barnehage er en to-avdelings barnehage, hvor den ene avdelingen er samisk. Barnehagen har en fin beliggenhet i utkanten av verneområdet Småsetran og med naturen som nærmeste nabo. Arbeidet i den samiske barnehageavdelingen Svaale gir en unik mulighet til å bidra til bevaring og ivaretakelse av det sørsamiske språket gjennom direkte arbeid med barna. En får muligheten til å se umiddelbare resultater av det arbeidet som gjøres. Sammen med pedagogisk leder vil du kunne være med å legge til rette for et rikt språkmiljø gjennom aktiviteter som har de samiske årstider som utgangspunkt.\nKvalifikasjoner\n- beherske sørsamisk språk\n- god kunnskap om sørsamisk kultur og tradisjon\n- ønskelig med erfaring fra arbeid med barn\n- personlig egnethet vil bli vektlagt\nArbeidsoppgaver og ansvar\n- delta i det daglige arbeidet i barnegruppa hvor lek, læring, omsorg og danning er formålet, og bidra til å bevare og videreutvikle den samiske kulturarven og synliggjøre samisk språk, kultur , levemåter og verdier i vår tid.\n- i samarbeid med pedagogisk leder og det øvrige personalet planlegge og gjennomføre språkarbeidet i gruppa.\n- delta i aktiviteter med barna utendørs som innendørs\n- delta i barnehagens planleggings-, utviklings- og evalueringsmøter\nPersonlige egenskaper\n- gode samarbeidsevner, men også evne til selvstendig arbeid\n- se lekens egenverdi som middel for læring og språkutvikling\n- være glad i både utendørs- og innendørsaktiviteter\n- fleksibel og løsningsorientert\nVi kan tilby\n- godt faglig og sosialt arbeidsmiljø\n- lønn etter kvalifikasjoner\n- konkurransedyktig pensjonsordning\n- vi kan være behjelpelig med å finne bolig til tilflyttere\nSøknadsfrist: 23.08.2023\nNærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsleder Sigrid Frostvoll tlf. 48 28 26 49 eller e-post: email@example.com.\nFør ansettelse må politiattest av nyere dato fremlegges, jf. barnehageloven § 30.\nHvordan søker du?\nRøros kommune benytter seg av et elektronisk søknadssystem, se kommunens nettside under «Ledige stillinger». CV og søknad skal fylles ut direkte i systemet, ikke kun legges ved som vedlegg. Relevant dokumentasjon som arbeidsattester, vitnemål o.l. skal legges ved i søknaden.\nVed spørsmål om søknadssystemet ta kontakt med HR-konsulent Viviann Solbakken, firstname.lastname@example.org\nGodkjente vitnemål og attester tas med på eventuelt intervju. I samsvar med offentlighetsloven § 25 gjør vi oppmerksom på at opplysninger om søkere kan offentliggjøres, selv om det er bedt om konfidensiell behandling. Søkere vil i tilfelle bli forhåndsvarslet om dette.\nRøros kommune er en inkluderende arbeidslivsbedrift som ønsker mangfold. Vi oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelser.\nDel på:\nFylke:\n- Trøndelag\nJobbtype:\nFast\nHeltid\/Deltid:\nDeltid\nArbeidstid:\nDag\nSøknadsfrist:\n23.08.2023\nTiltredelse:\nSnarest\nArbeidssted:\nRøros\nKontaktpersoner:\nSigrid Frostvoll\nmob: +47 48 28 26 49\nAdresse:\nBergmannsgata 23 7374 Røros","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-23","url":"https:\/\/roros.easycruit.com\/vacancy\/3087861\/185867?iso=no","date":"2023-06-02T19:50:35Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-23\/segments\/1685224648850.88\/warc\/CC-MAIN-20230602172755-20230602202755-00367.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8117617369,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":4,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.811761736869812, \"nob_Latn_score\": 0.1397225558757782, \"sme_Latn_score\": 0.04613656550645828}","num_words":691,"character_repetition_ratio":0.045,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.175,"stopwords_ratio":0.054,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.852,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Seabradahkefaage 5.-7. daltese\nDesnie bijjievuajnoem viehtide gaavnh, veesme bijjieöörneme teeman mietie:\nSeabradahkelaejhtehks ussjedimmie jïh ektiedimmieh\nDaennie teemesne learohkh haarjanieh ektiedimmieh vueptiestidh geografijen, histovrijen jïh daaletje tïjjen heannadimmiej gaskem. Learohkh analyseerieh guktie faamoe jïh faamoerelasjovnh seabradahkem baajnehtieh. Daate s��jhta jiehtedh learohkh edtjieh maehtedh onterdidh, ussjedadtedh jïh vuarjasjidh guktie daajroe seabradahki bïjre sjædta.\nDaate lea ööhpehtimmieboelhke mij lea gierkie-aalteren bïjre. Aajkoe boelhkine lea learohki åvtedaajroeh jïh vuajnoeh teemaj bïjre åadtjodh, seamma tïjjen goh orre daajroem vejtiestieh. Boelhke bööremes sjeahta 7. daltesasse, men maahta aaj aalkovinie åtnasovvedh teemide mænngan. Boelhken tjïrrh learohkh sijhtieh vihkeles baakoetjierth jïh daajroem vejtiestidh tïjjeboelhken bïjre. Lissine learohkh åadtjoeh onterdidh mejtie gierkie-aalteren jieledevuekie annje gååvnese daan biejjien.\nDaate lea raajroe gusnie learohkh guvviej, teeksten, videoven, hypoteesi jïh digkiedimmien tjïrrh, nuepiem åadtjoeh jïjtsh dååjrehtimmievåaromem viertiestidh dåehkien goerkesinie aarebi histovrijen boelhkijste. Soejkesjamme ånnetji faagi dåaresth geografije jïh eatnefaage barrkedh Jåarhkegyhtjelassh lohkehtæjjeste leah dan åvteste jarngesne.\nDaate lea raajroe gusnie learohkh guvviej, teeksten, videovi, hypoteesi jïh digkiedimmien tjïrrh nuepiem åadtjoeh jïjtsh dååjrehtimmievåaromem viertiestidh dåehkien goerkesinie aarebi histovrijes boelhkijste. Soejkesjamme ånnetji faagi dåaresth geografijine jïh eatnemefaagine. Jåarhkegyhtjelassh lohkehtæjjeste leah dan åvteste jarngesne.\nDaate lïeremeboelhke faagi dåaresth lea voenges histovrijen bïjre. Gosse gaatoenommh ohtsedh nommigujmie almetjidie jallh nommh mïsse akt jeatjah staaren jarngesne jallh sijjesne gusnie årroeh, learohkh sijhtieh staaren jallh sijjien bïjre lïeredh jeatjahlaakan. Dah edtjieh gaavnedh gie almetje, gusnie sijjie, man åvteste dïhte lea åehpies, gubpede nomme båata jïh dan bijjelen ussjedadtedh.\nRaajroe daaroedehtemem, internaateskuvlh jïh tïjjem daaroedehtemen mænngan buerkeste, jarkelimmiejgujmie mah dellie böötin.\nDemokratije jïh meatanårrome\nDaennie teemesne learohkh daajroem åadtjoeh joekehtsi bïjre laanti gaskem gosse lea stuvremevuekien jïh gorredimmien bïjre almetjereaktijste. Dah viehkiem åadtjoeh vueptiestidh man åvteste vigkieh sjïdteme jïh sjidtieh. Learohkh edtjieh dååjrehtimmiem åadtjodh demokratijine rïektesisnie juktie maehtedh baajnehtidh jïh meatan årrodh seabradahkem hammoedidh. Edtja sisvegem daennie jarngebiehkesne tjoevkesisnie vuejnedh ovmessie perspektijvijste, dehtie voenges don veartenevijries, jïh aalkoeåålmege – jïh unnebelåhkoeperspektijvine, leavlojne åvtetje aajkan, daaletje tïjjese jïh båetijen aajkan. Daate sæjhta jiehtedh learohkh edtjieh maehtedh onterdidh, ussjedadtedh jïh vuarjasjidh guktie daajroe demokratijegoerkesen jïh meatanårromen bïjre sjædta.\nÖöhpehtimmieboelhkh leah bijjemes bielie Seabradahkefaagese saemien 5-10. Boelhki tjïrrh learohkh edtjieh maahtoem tseegkedh Saepmien bïjre jïh ussjedadtedh mij sæjhta jiehtedh bieline årrodh Saepmeste jïh jïjtse ektiedimmien bïjre dejtie ovmessie biehkide mah leah vïedteldihkie daan suarkan. Gaajhkh dov ovmessie teemah mah leah daennie boelhkesne, sïjhtieh lihkebe tjïelkestamme sjïdtedh ovmessie raajroej tjïrrh Seabradahkefaagesne saemien 5-10.\nLearohkh aelhkie bïevnesh åadtjoeh mah maehtieh dejtie viehkiehtidh buerebelaakan guarkedh guktie stoerredigkieveeljeme jïh saemiedigkieveeljeme demokratijem Nöörjesne baajnehtieh.\nRaajrosne jienebh geatskanimmieh saemiej åålmegebeajjan. Learohkh edtjieh don histovrijes duekien bïjre lieredh man åvteste saemiej åålmegebiejjiem heevehtibie. Dah ussjededtieh man åvteste mijjieh daam biejjiem heevehtibie. Mijjieh aaj ovmessie heevehtimmievuekide saemiej åålmegebiejjeste vuartasjibie. Jarngesne åtna man åvteste Elsa Laula Renberg lij vihkele man åvteste goevten 6. b. edtji saemiej åålmegebiejjine årrodh. saemien saevege jïh saemiej laavlome aaj sijjiem åådtjeme raajrosne.\nNænnoes seabradahkh\nDaennie teemesne vuartesje guktie vierhtieh leah juakasovveme ovmessie seabradahkine. Learohkh haarjanimmiem åadtjoeh guarkedh guktie jarkelimmieh åvtetje aejkien jïh daaletje tïjjen baajnehtieh man nænnoes ovmessie seabradahkh leah. Nænnoes evtiedimmie seabradahkefaagesne edtja tjoevkesisnie vuajnalgidh ovmessie perspektijvijste, dehtie voenges don veartenevijries, jïh aalkoeåålmege-. Jïh unnebelåhkoeperspektijvine, leavlojne åvtetje aajkan, daaletje tïjjese jïh båetijen aajkan. Daate sæjhta jiehtedh learohkh edtjieh maehtedh onterdidh, ussjedadtedh jïh vuarjasjidh guktie daajroe nænnoes seabradahki bïjre sjædta.\nRaajrosne ovmessie bielieh mearoegaedtiekultuvreste mearoesamiej, göölemen jïh bivtemen bïjre, jielemi bïjre, vïnhtsebigkemen bïjre, tjoevkesetåarni bïjre jïh navigasjovnen bïjre.\nDaennie raajrosne libie bijjemes bieliem learoesoejkesjevierhkeste våaroeminie åtneme. Teemesne Almetjehealsoe jïh jieledehaalveme learohkh edtjieh maahtoem åadtjodh mah nuepieh vedtieh eensi veeljemh jieliedasse vaeltedh, jïh faktovrh guarkedh mah aaj leah vihkele juktie jïjtse jieledem haalvedh. Dan sisnjelen relasjovnh, jieledevoeth, åtnoe jïh persovneles ekonomije.\nDaennie raajrosne vielie lïerebe mij pandemije lea, jïh mannasinie Corona-vijruse lea pandemije. Laavenjassi jïh ussjedadtemi tjïrrh learohkh nuepiem åadtjoeh ussjedadtedh guktie dah jïjtjh maehtieh viehkine årrodh, mah dåehkieh mah sjïere vaahresne jïh maam maahta «lïeredh» daehtie tïjjeste gosse nöörjen seabradahkem steegkeme.\nProsjekte «Roehtsigujmie jïh såajajgujmie» Guovdageaidnun tjïeltesne leah daejtie boelhkide evtiedamme, mah faagi learoesoejkesjh våaroeminie utnieh jïh gusnie ovmessie faagh aktanieh barkosne saemien kultuvrine. Boelhkh aaj vïedteldahkesne dan orre bijjemes bealan jïh dejtie dåaresthfaageles teemide, goh monnehke evtiedimmie, demokratije jïh meatanårrojevoete jïh almetjehealsoe jïh jieledehaalveme.\nÖöhpehtimmieboelhke 5. – 7. daltesasse gusnie learohkh ektesne eatnemevierhtieh mijjen veartenebåalosne kraanskoeh. Raajrosne joekehts labh mah gaskem jeatjah moerem kraanskoeh goh vierhtie jïh guktie\/mannasinie mijjieh bajhkem skorresjinie nuhtebe.\nVuartesjh daam vierhtiem gærjagåetesne\nIdentiteeteevtiedimmie jïh ektievoete\nDaennie teemesne learohkh barkeminie guarkedh mannasinie almetjh tjåanghkenieh seabradahkide jïh guktie geografeles, histovrijes jïh daaletje tsiehkieh identiteeteevtiedimmiem jïh ektievoetem baajnehtieh. Daate sæjhta jiehtedh ovmessie perspektijvh utnedh mij hijven jielede maahta årrodh, jïh learohkh dovne voerkesvoetem histovrijen bïjre jïh dahkoemaahtoem evtiedieh, viehkine jïjtjemse guarkedh åvtetje aejkine, daaletje tïjjine jïh båetijen aejkine.\nDaate sæjhta jiehtedh learohkh edtjieh maehtedh onterdidh, ussjedadtedh jïh vuarjasjidh guktie daajroe identiteeteevtiedimmien jïh ektievoeten bïjre sjædta.\nÖöhpehtimmieboelhki ulmie goerkesem tseegkedh baakoen identiteete åvteste, vuejnedh mijjieh ovmessie råållah utnebe jïh tjuara guarkedh mij jearsoes jïjtjisnie årrodh. Boelhkh gaskedaltesisnie intensjovnem åvteste buakta 1.-4. Daltesistie joekehtsi bïjre jïh maam dïhte sæjhta jiehtedh fuelhkesne, voelpigujmie jïh sïebredahkesne. Ussjededtieh joekehtsvoeten bïjre jïh dam seahkaridh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nAamhtesisnie «Ektesne årrodh» vïenevoete, irhkeme, moraale-njieptjieh, nedtevihte jïh vædtsoesvoete. Labine ovmessie aehpieh jïh gyhtjelassh mah ahkedh geervebe sjidtieh. Learohkh haestemh åadtjoeh jïjtsh gïeleåtnoem måjhtelidh, jïh jïjtsh jïh mubpiej dahkoeh. Feerhmesovveme jïh identiteete leah vihkeles baakoetjïerth. Raajrosne jienebh labh mah sinsætnan bigkieh, men gåarede aaj dejtie sïerrene sinsitneste nuhtjedh. Boelhkh hijvenlaakan sjiehtieh klaassebyjresem jïh learohki aarkebiejjiem jarngesne utnedh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nDaate raajroe baakoetjïerth goerehte goh gellievoete, unnebelåhkkoe, seammavyörtegsvoete, mïrrestalleme jïh demokratije ovmessie dåehkiejgujmie mah gellievoetem Nöörjesne vuesiehtieh\nKråahpe jïh seksualiteete 5. – 7. daltese lea seksualiteeten, seksuelle daaresjimmiej jïh ruvsen bïjre. Ööhpehtimmie seksualiteeten bïjre edtja viehkiehtidh guktie maanah jïh noerh leah ryöjredamme ovmessie sosijaale jïh seksuelle tsiehkieh dåastodh hijvenlaakan. Vihkeles lïerehtimmie jearsoesvoetem sjugnede. Jearsoesvoete lea eevre daerpies ihke noerh edtjieh maehtedh tråjjem dååjredh, jearsoe identiteetem jïh hijven seksuelle jieledem evtiedidh, jïh irhkemem, sïerredimmiem jïh narrahtimmieh heerredidh. Seksualiteete lea aavoen, dïedten, leajhtadimmien bïjre jïh almetji tsiehkien bïjre gaskemsh jïh hijven tsiehkien bïjre jïjtse kråahpese. Seamma tïjjen aaj mïrhke bielieh seksualiteeteste gååvnesieh. Nuhteme, daaresjimmie, seksuelle trïegkenasse jïh irhkeme leah såemies vuesiehtimmieh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-23","url":"https:\/\/info.learnlab.net\/no\/laeringsressurser\/sorsamiske-laeringsressurser\/innhold-sorsamisk-5-7-trinn\/sorsamisk-samfunnsfag-5-7-trinn\/","date":"2023-06-01T06:43:22Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-23\/segments\/1685224647614.56\/warc\/CC-MAIN-20230601042457-20230601072457-00466.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000076294,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":4,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000076293945312}","num_words":1027,"character_repetition_ratio":0.061,"word_repetition_ratio":0.085,"special_characters_ratio":0.132,"stopwords_ratio":0.147,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Vitnedimmie (KRO01‑05)\nMaahtoeulmieh jïh vuarjasjimmie\nMaahtoeulmieh jåa3 mænngan\n- haarjanidh jïh daajroeh jïh tjiehpiesvoeth evtiedidhovmessie svihtjemedarjoeminie jïjtsh nuepiej mietie\nEvtiedidh maahta årrodh hammoedidh, sjugniedidh, modelleradidh jallh orre vuekieh, dorjesh jallh dïenesjem darjodh.\n- jïjtsesaavremem soejkesjidh, tjïrrehtidh\nSoejkesjidh lea soejkesjem bïejedh juktie ulmiem jaksedh. Soejkesje buerkeste guktie mijjieh libie ussjedamme darjodh juktie ulmiem jaksedh, jïh maahta ektiedimmiem vuesiehtidh darjomi, tjïrrehtimmien jïh ulmien gaskem.jïh vuarjasjidh\nTjïrrehtidh lea nïerhkedh, darjodh jïh illedh, vuesiehtimmien gaavhtan laavenjassem, goerehtimmiem jallh soejkesjamme barkoem.jïh tjïelkestidh guktie daate maahta fysiske jïh healsoeeevtjije jieledevuekiem vedtedh mænngan skuvlem orrijamme\nVuarjasjidh lea ovmessie bieliej bijjeli ussjedidh aktene aamhtesisnie jallh vuajnosne. Maahta aaj årrodh mïelem utnedh kvaliteeten bïjre akten dorjesasse jallh prosessese. Illedahke aktede vuarjasjimmeste lea daamtaj akte sjæjsjalimmie, vierhtiedimmie jallh konklusjovne.\n- ektiedimmieh svihtjemen, kråahpen, saavremen jïh healsoen gaskem seabradahkesne buerkiestidhjïh digkiedidh\nBuerkiestidh lea guvviedidh jallh vaajestidh aktem dååjresem, heannadimmiem, barkoeprosessem jallh faageles teemam. Maam akt buerkiestidh aaj maahta årrodh sjyöhtehke faagedïejvesh nuhtjedh juktie daajroem teeman bïjre systematiseradidh.\nDigkiedidh lea tjoevkesem bïejedh akten aamhtesasse viehkine joekehts bielieh aamhtesijstie åvtese giesedh jïh dovne mietelen jïh vuestelen argumenteradidh. Digkiedimmie maahta konklusjovnem minngemosth utnedh. Digkiedidh maehtebe jïjtjeraarehke darjodh jïh mubpiejgujmie ektine. Gosse jienebh aamhtesen bïjre soptsestellieh dellie dïhte maahta seamma årrodh goh dïjveldidh.\n- laavenjostedhpraktihkeles laavenjassh loetedh aktene lïeremeektievoetesne jïh haarjanimmien jïh darjomen mietie ussjedadtedh\nLaavenjostedh lea mubpiejgujmie barkedh juktie ektie goerkesem jallh ektie ulmiem jaksedh.guktie jïjtse meatanårrome maahta mubpide baajnehtidh\nUssjedadtedh lea goerehtidh jïh ussjedadtedh ovmessie bieliej bijjeli jïjtsh jallh mubpiej dahkojne, vuajnojne jïh åssjalommesinie. Maehtebe aaj ussjedadtedh akten aamhtesen bijjelen, praktihkeles darjomi bijjeli jallh jïjtse lïeremen bijjelen. Ussjedadteme lea jïjtse åssjaldahkh jïh vuajnoeh pryövedh juktie buerebe daajroem jïh goerkesem evtiedidh.\n- darjomh ålkone jïh ålkoejieledem voengesne soejkesjidhjïh tjïrrehtidh\nSoejkesjidh lea soejkesjem bïejedh juktie ulmiem jaksedh. Soejkesje buerkeste guktie mijjieh libie ussjedamme darjodh juktie ulmiem jaksedh, jïh maahta ektiedimmiem vuesiehtidh darjomi, tjïrrehtimmien jïh ulmien gaskem.\nTjïrrehtidh lea nïerhkedh, darjodh jïh illedh, vuesiehtimmien gaavhtan laavenjassem, goerehtimmiem jallh soejkesjamme barkoem.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/kro01-05\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv188?lang=sma","date":"2023-09-27T05:41:34Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233510259.52\/warc\/CC-MAIN-20230927035329-20230927065329-00751.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000064373,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000064373016357}","num_words":309,"character_repetition_ratio":0.064,"word_repetition_ratio":0.133,"special_characters_ratio":0.128,"stopwords_ratio":0.126,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Mii lea MiRA-guovddáš?\nLeat go nissonolmmoš, dus lea minoritehtaduogáš ja leat gillán veahkaválddi dahje illásteami? Dalle sáhtát váldit oktavuođa MiRA-guovddážiin mii bargá minoritehtanissoniid vuoigatvuođaiguin, ja illásteami vuostá.\nMiRA-guovddáš bargá dan ala ahte buoridit minoritehtanissoniid eallindili Norggas.\nGuovddáš vuosttalda buotlágan veahkaválddi dáid bokte:\n- kriisaveahki ja ráđđeaddima\n- nuvttá ságastallama advokáhtain\n- ságastallanjoavkkuiguin\n- bargobájiiguin\n- fáddáeahkediiguin\n- kurssaiguin\nSáhtát leat anonyma, nappo it dárbbaš muitalit iežat nama go válddát oktavuođa MiRA-guovddážiin. Bargiin lea jávohisvuođageasku, ii ge sis leat danne lohpi earáide juohkit dieđuid du birra du lobi haga, dahje jus lea sáhka heakkas. Earáin, geat geavahit guovddáža, ii ge leat lohpi muitalit earáide dan maid besset diehtit du birra. MiRA-guovddáš ii fála dulkka, muhto bargit máhttet iešguđet gielaid.\nIt dárbbaš sáddejumi, ja don sáhtát ieš riŋget dahje čállit e-poastta dahje sáhtát galledit guovddáža. MiRA-guovddážis leat sihke fásta bargit ja eaktodáhtolaš bargit. Bargiin lea sosionoma- ja servodatdiehttioahput geain lea buorre fágamáhttu migrašuvnna, sohkabeali jna. birra.\nFálaldat lea nuvttá.\nMiRA Resursaguovddáš minoritehta- ja báhtareaddjinissoniidda lea ii-stáhtalaš organisašuvdna, bellodatpolitihkalaš sorjjasmeahttun, eai ge das leat čanastumit mange oskkolaš joavkkuide. MiRA-guovddáš oažžu ruđa stáhtas ja gielddas. Dasa lassin bargá guovddáš olu prošeavttaiguin maid iešguđet doarjjaaddit leat ruhtadan.\nOktavuođadieđut\nMiRA-guovddáš lea Storgata 53 A:s Oslos.\nTelefovdna 22 11 69 20\nMij la Miraguovdásj?\nLa gus dån nissun, unneplågoálmmugis gut váset vahágahttemav jali illastimev? De máhtá válldet aktijvuodav MiRA-Guovdátjijn mij barggá unneplågonissunij riektáj åvdås ja illastimij vuosstij.\nMiRA-guovdásj barggá unneplågonissunij dilev buoredittjat Vuonan.\nGuovdásj barggá juohkka lágásj vahágahttemij vuosstij návti:\n- hiehteviehkke ja rádevaddem\n- nåvkå ságastallam advokáhtajn\n- ságastallamjuohkusa\n- æjvvalime\n- tiebmáiehkeda\n- kursa\nDån i dárbaha javllat ietjat namáv gå váldá aktijvuodav MiRA-guovdátjijn. Barggijn la sjávodisvuodavælggo ja danen ij la siján loahpe juogadit diedojt duv birra iehtjádij, jus dån i loabev vatte, jali jus la hekka ja hælso birra sáhka. Iehtjáda gudi guovdátjav adni, e ga besa iehtjádijda subtsastit majt oadtju duv birra diehtet. MiRA-guovdásj ij dålkåv fála, valla dåppe li bargge gudi duov dáv gielav bukti.\nI dárbaha dåktåris vuoseduvvam, besa iesj válldet aktijvuodav telefåvnå jali mejla baktu jali máhtá guovdátjav guossidit. MiRa-Guovdátjin iejvvi sihke stuoves barggijt ja luojvoj barggijt. Bargge li sosionåvmå ja sebrudakdiehtte edna máhtudagáj migrasjåvnå, sjiervij ja ietjá ássjij birra.\nFálaldahka la nåvkå.\nMiRA Ressurssaguovdásj sirdulattjaj ja báhtariddjenissunijda la iehpe-stáhtalasj organisasjåvnnå, belludakpolitihkalasj iesjrádálasj ja ij la makkirak åskulasj juohkusijda tjanádum. MiRA-Guovdásj rudájt oadtju stáhtas ja suohkanijs. Duodden dåjmat guovdásj moadda prosjevtajt maj ruhtadibme duoppet dáppet boahtá.\nAktijvuohtadiedo\nMiRA-guovdátja adræssa la Storgata 53 A, Oslo.\nTelefåvnnå 22 11 69 20\nMij Mira-jarnge?\nDatne nyjsenæjja, dov lea unnebelåhkoemaadtoe jïh vædtsoesvoetem jallh daaresjimmieh dååjrh? Dellie maahtah MiRA-jarngine gaskesadtedh mij unnebelåhkoenyjsenæjjaj reaktaj åvteste barka, jïh daaresjimmiej vööste.\nMiRA-Jarnge barkeminie unnebelåhkoenyjsenæjjaj jieledetsiehkieh bueriedidh Nöörjesne.\nJarnge gaajhkesåarhts vædtsoesvoeti vööste barka viehkine:\n- aehpieviehkie jïh raeriestimmie\n- namhtah soptsestalleme advokaatine\n- soptsestallemedåehkieh\n- workshops\n- teema-iehkedh\n- kuvsjh\nDatne maahtah anonyjme årrodh, daate sæjhta jiehtedh datne ih daarpesjh dov nommem soptsestidh gosse MiRA-jarngem gaskesadth. Dah mah desnie berkieh sjaevehtsvoetedïedtem utnieh jïh dan åvteste eah luhpiem utnieh bïevnesh dov bïjre mubpiejgujmie juekedh bielelen datne dam luhpedh, jallh jielede jïh healsoe leah vaahresne. Vaallah jeatjebh mah jarngem nuhtjieh luhpiem utnieh guhkiebasse soptsestidh maam dah åadtjoeh dov bïjre daejredh. MiRA-jarnge ij toelhkem faalehth, men jarngen barkijh maahtoem utnieh ovmessie gieline.\nIh vuesiehtimmiem daarpesjh jïh maahtah jïjtje gaskesadtedh tellefovnesne jallh meejlesne, jallh maahtah jarngesne mïnnedh. MiRA-jarngesne dovne barkijh mah ihkuve seehtemem utnieh jïh jïjtjevyljehke barkijh. Dah mah desnie berkieh lea sosionomh jïh seabradahkedaejrijh hijven faagedaajrojne migrasjovnen jïh tjoelen bïjre jïh vielie.\nFaalenasse namhtah.\nMiRA Vierhtiejarnge sïjsevaanterdæjja- jïh baataræjjanyjsenæjjide lea akte ij-staateles organisasjovne, krirriepolitihkeles jïjtjeraarehke jïh ij naan ektiedimmiem utnieh religijööse dåehkide. MiRA-Jarnge vierhtieh dååste staateste jïh tjïelteste. Lissine jarnge gellie prosektigujmie gïehtele mah beetnehvierhtieh åadtjoeh ovmessie dåarjoejijstie.\nGaskesadtemebïevnesh\nMiRA-jarngen adresse lea Storgata 53 A, Oslo.\nTellefovne 22 11 69 20","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/dinutvei.no\/se\/samegiella\/mii-lea-mira-guovddas\/","date":"2023-09-23T23:19:33Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233506539.13\/warc\/CC-MAIN-20230923231031-20230924021031-00563.warc.gz","language":"sma","language_score":0.5029624104,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":7,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.5029624104499817, \"sme_Latn_score\": 0.4076669216156006, \"smj_Latn_score\": 0.08176827430725098}","num_words":586,"character_repetition_ratio":0.044,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.155,"stopwords_ratio":0.061,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.452,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saemien voereshokse - Saemien voereshokse - Samisk äldreomsorg\nTjïelte mij reeremedajvesne edtja faaledh disse gie dagkerem nuepiem vaajta, abpe jallh biehkine servicem jïh hoksem åadtjodh mah voereshokse faalaldahke-mieresne leah, dejstie barkijijstie gieh såevmien, meänkielin jallh saemien gïelem maehtieh. Seammalaakan aaj tjïeltide reeremendajven bäjngoelisnie, jis tjïeltesne barkijh gieh gïelem maehtieh.\nHärjedalens kommun som ingår i förvaltningsområde för samiska ska erbjuda den som begär det möjlighet att få hela eller en väsentlig del av den service och omvårdnad som erbjuds inom ramen för äldreomsorgen av personal som behärskar finska, meänkieli respektive samiska. Lag (2009:724).\nGuktie Laake nasjovne unnebelåhkoej jïh unnebelåhkoegïelij mietie (SFS 2009:724) mejtie tsiengelen 1 biejjeste 2010 dååhkasjehtieh, Herjedaelien tjïelte saemien reeremedajve.\nReeremedajvesne:\n- Båerieshokse, tjïelte edtja nuepiem vedtedh jïh faaledh disse gie säjhta abpe jallh bïehkie viehkiem jïh hoksem saemien gïelesne utnedh.\nEnligt lagen om nationella minoriteter och minoritetsspråk (SFS 2009:724) som trädde i kraft 1 januari 2010, ingår Härjedalens kommun i förvaltningsområdet för samiska.\nI förvaltningsområde för samiska gäller att kommunen ska erbjuda den som begär det möjlighet att få hela eller en väsentlig del av den service och omvårdnad som erbjuds inom ramen för äldreomsorgen av personal som behärskar samiska.\nGuktie sosialedïenesjelaakesne tjåådtje, tjïelte dïedtem åtna ihke dejtie mah årroen jih tjïeltesne leah, viehkiem jih dåarjoem åadtjoeh mij daerpiesvoetesne lea.\nGie viehkiem åådtje?\nDatne mij båeries, ov-vervesne leah jallh jeatjah gaavhtan dåarjoem jih hoksehtimmiem darpesjh.\nMij viehkiem maahtah åadtjodh?\nDatne viehkiegïetedallijasse jårrah mij dov syökemem tjïelkeste\nEnligt socialtjänstlagen har kommunen det yttersta ansvaret för att de som bor och vistas i kommunen får den hjälp och det stöd som behövs.\nVem får hjälp?\nDu som är äldre, funktionsnedsatt eller av andra skäl behöver någon form av stöd och service.\nVilken hjälp kan du få?\nBiståndshandläggaren utreder din ansökan och kan berätta vilken hjälp du kan få.\nKontaktuppgifter till biståndshandläggarna hittar du här","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/www.herjedalen.se\/forvaltningsomrade-for-samiska\/aldreomsorg-for-samer\/saemien-voereshokse---samisk-aldreomsorg.html","date":"2023-09-27T15:25:10Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233510300.41\/warc\/CC-MAIN-20230927135227-20230927165227-00146.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9301386476,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":7,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9301386475563049, \"swe_Latn_score\": 0.06502136588096619}","num_words":294,"character_repetition_ratio":0.05,"word_repetition_ratio":0.14,"special_characters_ratio":0.171,"stopwords_ratio":0.065,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.936,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Læreplanen i musikk har noen kompetansemål som er basert på visuelle inntrykk. For at eleven skal kunne nå slike mål, vil det være behov for tilrettelegging.\nEleven vil ha behov for tilrettelegging innen områdene notasjonsteknikker, digitale musikkressurser og dans. Her finner du noen forslag og verktøy.\nPCS-symbolaálgu lea nuvttá oassi prográmmas TD Snap. Dan lea vuogas geavahit vuosttaš lávkin go galgá oahpásmuvvat ja geavahišgoahtit molssaevttolaš ja lassi gulahallanvuogi (MLG), gráfalaš symbolaid bokte.\nPCS-symbolaálgu er et gratis sidesett i programmet TD Snap. Den er perfekt å bruke som en start for å bli kjent med og lære å bruke alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i form av grafiske symboler.\nDet actionfylte eventyret er fylt med glede, redsel, litt tristhet og en god dose stolthet. Her kan en også bryne seg på digitale og analoge oppgaver, og ei telleregle. Målgruppen er barn i barnehagealder og elever på 1.-2. trinn.\n23. september er FNs internasjonale dag for tegnspråk. Vet du hvorfor den datoen er valgt, og hvorfor vi har en internasjonal dag for tegnspråk?\n- Tekstnær grammatikkundervisning i norsk tegnspråk\nEn svært innholdsrik ressurs der målet er at elevene skal utvikle god tekstkompetanse i norsk tegnspråk. Elevene skal lære om hvordan grammatiske elementer kan brukes i tekster, og selv kunne anvende disse i egen tekstskaping.\nBïhkedimmesne tjïelkeste guktie maahta systeemen mietie barkedh daajehtselïereminie, dovne maanagïertesne jïh skuvlesne.\nBagádusán tjielggiduvvá gåktu máhttá systemáhtalattjat buojkuldakoahppamijn barggat sihke mánájgárden ja skåvlån.\nBagadusas čilgejuvvo movt sáhttá systemáhtalaččat bargat doabaoahppamin, sihke mánáidgárddis ja skuvllas.\nI veilederen forklares det hvordan du kan arbeide systematisk med begrepslæring, både i barnehagen og på skolen.\nNorge er et demokrati. Hva det vil si, og hvordan denne styreformen har utviklet seg og blitt det den er i dag, er noe av det vi skal lære om i dette læremidlet.\nMobilitetsopplæring av barn, unge og voksne med synshemming\nFor mennesker med synshemming er mobilitet avgjørende for å kunne delta i dagliglivets gjøremål og aktiviteter. Å mestre mobilitetsferdigheter bidrar til et mer selvstendig liv og gir økt livskvalitet.\nMaehtebe taalle-aalkovem tjaktjen\/jåvli åvtelen nuhtjedh. Taalle-aalkovine maahta goerehtidh jis daerpies maanam viehkiehtidh gosse voestes skuvlejaepine.\nFoniebmgæhttjalibme julevsámegiellaj guoradallá máná jiednadimvuogádagáv. Gæhttjalimev máhttá tjadádit mánáj gudi bágojt ietjáláhkáj jiednadi, ållessjattuga hållamnårma milta, jali jus ietján aj sihtá máná jiednadimev tjielgadit.\nRI-5 lea Risiko-Indeks, jïh vaahrese vïjhten jaepien båeries maanaj luvnie vuesehte mah maehtieh dysleksijem evtiedidh skuvleaalhteren.\nÅarjelsaemien foneemeteeste maanan gïeletjoejh öörnegen mietie goerehte. Maahta daam nuhtjedh jis maana tsagkesh åtna gosse edtja soptsestidh, jallh jis sæjhta maanan baakoestimmiem goerehtidh.\nBaakoegåårkese lea digitale goerehtimmie gaskeviermesne. Destie maahta daejredh guktie maana baakoeh guarkoe. Numhtie åadtjobe daejredh guktie edtjebe baakoej gujmie barkedh dovne maanagïertesne jïh skuvlesne.\nEarly Years Movement Skills Checklist (EYMSC) lea motorihken gïehtjemelæstoe, maam leah evtiedamme juktie maehtedh motorihken tsagkesh maanaj luvnie aarhskuvleaalteren identifiseeredh jïh vuarjasjidh.\nViser 1–20 av 867 treff.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-50","url":"https:\/\/www.statped.no\/laringsressurser\/sok-resultatside\/finn-laringsressurser\/?q=&s=publ&p=1&n=108","date":"2023-12-09T04:54:13Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-50\/segments\/1700679100800.25\/warc\/CC-MAIN-20231209040008-20231209070008-00874.warc.gz","language":"sma","language_score":0.5708290935,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":7,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.5708290934562683, \"sme_Latn_score\": 0.3194279074668884, \"nob_Latn_score\": 0.0916491225361824, \"smj_Latn_score\": 0.015498482622206211}","num_words":457,"character_repetition_ratio":0.034,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.161,"stopwords_ratio":0.024,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.612,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Sørsamisk oversettelse av Stories of survival and revenge (2015).\nBoka inneholder tre sagn eller myter fra inuitkulturen i nordøst-Canada, med et informativt etterord.\nDen inneholder historiene til Nuliajuk, moren til sjøpattedyrene; Kaugjagjuk, den mishandlede foreldreløse som søker hevn; og Nanurluk, en enorm isbjørn som er mange ganger så stor som en vanlig bjørn.\nSelv om mye er ulikt, vil det ha interesse å lese om hvordan andre nordlige urfolk har levd med naturkreftene og tenkt om ville dyr.\nBoka er skrevet for voksne, men kan leses like godt av ungdom og større barn. Illustrert av Jeremy Mohler og oversatt av Sig-Britt Persson. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.\nSoptsesh guktie Bïerkenidh jïh vihth Tjuedtjielidh golme gieltegs inuihti almetjevaajesh: Soptsesh Nuliajuken bïjre, mearoen njammijedyjren ietnie; Kaugjagjuk, dïhte eejhtegapts daarehtalleme gie haedtiem guara; jïh Nanurluk, akte gaaje jïeknge jïengeduvrie mij åpmohts stuerebe goh akte sïejhme duvrie. Guvvieraajroeh daan gærjan guvvieh eadtjaldovveme, mij almetjeheamturidie åehpiedahta. Gaajhkine vaajmoetsaepmemen heannadimmine jïh dah voevnijes sjugniedimmieh mah inuihti mytologijesne gååvnesieh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2024-10","url":"https:\/\/saemien.e-susoft.com\/product\/11259","date":"2024-02-27T09:59:14Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2024-10\/segments\/1707947474674.35\/warc\/CC-MAIN-20240227085429-20240227115429-00268.warc.gz","language":"sma","language_score":0.4979060888,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.4979060888290405, \"nob_Latn_score\": 0.46321406960487366, \"sme_Latn_score\": 0.032397087663412094}","num_words":163,"character_repetition_ratio":0.02,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.171,"stopwords_ratio":0.043,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.578,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saemiedigkiepresideente Silje Karine Muotka voestes orrejaepiehåalomem höölti goh saemiedigkiepresideente, voestes orrejaepiebiejjien 2022 NRK1:sne. Daesnie maahtah abpe håalomem lohkedh:\nSaemiedigkiepresideenten orrejaepiehåalome 2021\nKategoriNSR\nDato01.01.2022\nSaemiedigkiepresideenten orrejaepiehåalome 2021\nGieries saemien åålmege!\nDåajvoe lea tjoevkese mij otnjegem mijjen jieliedinie vuesehte. Vaajt orre jaepie mijjese orre nuepieh jïh orre dåajvoem vadta.\nSåemies aejkien dåajvoe tjarke jïh tjyölkehke mijjese guaka. Dïhte maahta mijjem skreejrehtidh jïh mijjen veaksahkommes dahkoefaamojne årrodh. Jeatjah aejkien dïhte guhkelesmaajeste haabjesje guktie jemhkelde tjoevkesem njehpelde. Orre jaepie lea aalkovinie tjuavkadåbpoe aejkide mah dåajvoem vedtieh buerebe biejjide jïh orre aalkoevasse.\nIhke mijjieh vihth maehtebe frijjebe jïh lïhkebe sinsitniem årrodh, mijjieh suetievaarjelimmien råajvarimmieh bååjhtebe. Gellie almetjh mah oktebisnie årroeminie jïh båarasåbpoe almetjh oktegsvoeten bïjre soptsestieh. Mijjieh jovnesem hööltebe jïh krööhkestibie dejtie mah dam jeenjemes daarpesjieh. Noere almetjh tjuerieh bïerkenidh akten baelien mij gaajhkem haasta mejnie aarebi dååjrehtimmiem utnebe. Gellie itjmies dåeriesmoerh vearranieh. Stoerre jarkelimmieh sjugniehtuvvieh dovne aktegs almetjigujmie jïh jieliemisnie.\nFïerhten biejjien almetjh mah nænnoes barkoem mijjen åvteste darjoeh. Dah mah båetijen aejkien maahtoem tseegkieh maanaj jïh noeri luvnie, dah mah gaajhkesåarhts vearaldinie ålkone barkeminie maadthjielieminie. Healsoebarkijh mah leah joekehtse jieleden jïh jaemeden gaskem. Mijjieh libie vuajneme dah mah bissieh jïh bovrebarkijh leah stïeresne orreme abpe pandemijesne. Tjoerebe sinsitniem viehkiehtidh guktie åajsobe sinsitniem gorredidh. Gæjhtoe dan stoerre barkoen åvteste.\nSaemieh Fovsenisnie eah maehtieh vielie dan åvteste læjjadidh. Daate aamhtese lea vihkeles reaktajearsoesvoeten bïjre gaajhkide mijjese.\nArvid Jåma jïh gaajhkh båatsoeburrieh Fovsen Njaarkesne leah vielie goh 20 jaepieh akten gaajh stoerre vuestehken vööste gymhpeme goh politihkeles faamoeh gaajhkine daltesinie, jealamadtje investovrh jïh staate jïjtje. Gaajhkh daah fååmijes aktöörh leah bïegkeindustrijebigkemem dåarjoehtamme Fovsen Njaarken gåatomelaantesne. Abpe Jollemesreakta lea akteraeresne vihtiestamme bïegkeindustrijebigkeme Fovsenisnie lea saemiej almetjereaktah mïedtelamme. Nöörjen åejvieladtjh tjuerieh dam itjmies ovreaktam meatodh jïh staeriedidh mij lea dorjesovveme. Saemieh Fovsenisnie eah maehtieh vielie dan åvteste læjjadidh. Daate aamhtese lea vihkeles reaktajearsoesvoeten bïjre gaajhkide mijjese.\nMijjieh joe aktem sïllem vaalteme olles daate ikth vielie sjugniehtovvh. Vihkele konsultasjovnedïedtem laaki mietie vihtiestidh gaajhkide nöörjen åejvieladtjedaltesidie. Manne daajram gosse mijjen vuajnoeh jïh haestemh åehpies sjidtieh dan aareh goh gåarede – dellie maehtebe ektesne heerredidh staate aalkoealmetjereaktide mïedtele. Dïhte buerebe illedahkh vadta, saemide jïh Nöörjese goh laante.\nTjeahpoe mïelem rïhpeste jïh maahta tjetskehkevoetem, jååhkesjimmiem jïh dïrregidie sjugniedidh mejtie daarpesjibie juktie asvem dan vööste mij ammes nåhkehtidh.\nIj leah dan jeenjesh mah leah mijjese jienebh åajvoeh kultuvredååjresh vadteme goh saemien nasjonaaleteatere Beaivváš. 40 jaepieh dah veartenekultuvrem Saapman buakteme, men aaj mijjen soptsesh scenese vaalteme jïh olkese veartenasse. Vihkele mijjieh orre teateregåetiem åadtjobe – akte hïejme jïjtjene nasjonaaleteaterasse. Tjeahpoe mïelem rïhpeste jïh maahta tjetskehkevoetem, jååhkesjimmiem jïh dïrregidie sjugniedidh mejtie daarpesjibie juktie asvem dan vööste mij ammes nåhkehtidh. Akte vihkele jaksoemierie sæjhta saemien tjeahpoemuseume årrodh mij lea vyörtegs mijjen tjeahpoeskaehtieh tjeekedh.\nJuktie dåajvoe jïh baahke tjeahpoen skaehtiekammeristie leah daerpies aarkebiejjien gusnie gellie saemieh annje irhkemem jïh tjïertevïedtjem dååjroeh. Destie manne tjarke tjoeperdem dan åvteste irhkeme, aassjoelahtestimmieh jïh narrahtimmieh sealoem nåhkehtieh. Maajetjh dle ahkedh jienebh dijjeste mah irhkemem jïh sïerredimmien vuastalieh. Dijjese mah rudtjem sïejkedieh jïh idie baajh jïjtjedh åvtelhaarvojste heerredidh; manne dijjem garmerdem, jïh manne dijjine ektine tjåadtjoem.\nSaepmie lea vielie ræhpas sjïdteme, jïh aelhkebe tabuveteemaj bïjre soptsestidh goh vædtsoesvoete, åvtelhaarvoeh jïh seksualiteete. Jeenjesh Saepmesne mah leah mavvas orreme – akte dejstie lea noere nyjsenæjja Karasjohkeste, Sara Kristine Vuolab, guhte daan tjaktjen Tabuprisem åadtjoeji. Poesijen tjïrrh dïhte psykiske healsoem jarngese beaja sov ietniengïelesne. Naemhtie aaj gïeleldh raasth tsööpkie jïh mijjem haasta vielie ræhpas årrodh.\nMijjieh daarpesjibie gaajhkesh dovnesh viehkiehtieh mijjen seabradahkem tseegkedh. Juktie mijjen seabradahken gaavhtan fïereguhte lohkehtæjja, maanagïertelohkehtæjja jïh gïelebarkije leah vihkele.\nDijjieh mah leah noere daan biejjien; nuhtjede dijjen saemiengïeleldh maahtoem jïh vaeltieh dam meatan dijjen barkoejieliedasse. Akte skåårveme dovne jïjtsh jïh Saepmien båetijen aajkan. Mijjieh daarpesjibie gaajhkesh dovnesh viehkiehtieh mijjen seabradahkem tseegkedh. Juktie mijjen seabradahken gaavhtan fïereguhte lohkehtæjja, maanagïertelohkehtæjja jïh gïelebarkije leah vihkele.\nVihkeles barkoe åvtese lea jieniebidie skreejrehtidh bååstede saemien seabradahkide juhtedh, mijjieh doh nuepieh nuhtjebe mejtie digitaliseereme buakta.\nAalkoeåålmegeperspektijve tjuara klijmapolitihkese jijhtedh, dan åvteste klijmapolitihke mijjem baajnehte. Mijjen maanah leah vyörtegs mijjieh klijmaaamhtesem itjmieslaakan vaeltebe. Jïh maanah dah, mah leah mijjen uvtemes dåajvoe. Dah leah båetije aejkie, jïh dah tjuerieh hijven byjjenimmiem jïh nuepiem båetijen aajkan åadtjodh gusnie maehtieh jieledh jïh veasodh saemien gïeline jïh kultuvresne.\nFïereguhte mijjeste seamma aarvoem åtna, fïereguhte daerpies gosse edtja nænnoes jïh gellielaaketje saemien seabradahkh tseegkedh.\nManne gaajhkesidie gæjhtam mah veeljieh meatan årrodh mijjen seabradahkh, mijjen gïelh jïh mijjen aarvoeh evtiedidh. Saemien gellievoete lea mijjen stööremes faamoe. Fïereguhte mijjeste seamma aarvoem åtna, fïereguhte daerpies gosse edtja nænnoes jïh gellielaaketje saemien seabradahkh tseegkedh.\nMov sjaavnjoe daan jaepien aalkoelisnie lea mijjieh ektesne buektiehtibie mijjen dåajvoeh saetniedehtedh jïh mijjen ektie ulmiej vööste njaahtjodh.\nBaajebe mijjem don orre jaepien sïjse tjaangedh dåajvojne, ræhpasvoetine jïh jaahkojne saemien gellievoetese.","id":"","dump":"CC-MAIN-2024-18","url":"https:\/\/nsr.no\/sma\/nsr\/saemiedigkiepresideenten-orrejaepiehaalome-2021\/","date":"2024-04-15T14:36:20Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2024-18\/segments\/1712296817002.2\/warc\/CC-MAIN-20240415142720-20240415172720-00815.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000054836,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000054836273193}","num_words":751,"character_repetition_ratio":0.045,"word_repetition_ratio":0.089,"special_characters_ratio":0.134,"stopwords_ratio":0.14,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Inga vanliga sökord hittades. Pröva att skriva klart ditt sökord och klicka på sökknappen.\nInga artiklar hittades\nInga frågor och svar hittades\nGaajhkh lïhtsegelaanth maaksovem maeksieh EU:ese fïerhten jaepien. Maaksovem beaja gaskem jeatjebem laanten ekonomeles våaroemistie. Sveerje maaksa 30-35 miljardh kråvnah.\nÅllesth EU åådtje medtie 1 300 miljardh kråvnah jaepesne. Medtie 85 prosenth beetnegijstie bååstide lïhtsegelaantide vadta dåarjoehammojne. Jeenjemes juhtieh regijovnide EU-laantine evtiedidh, vuesiehtimmien gaavhtan geajnoeh buaranidh, dotkemem jïh ööhpehtimmieh dåarjodh barkoemaarhnesne, laanteburriem, laantevoenh jïh göölemem dåarjodh. Bene beetnegh aaj juhtieh vuesiehtimmien gaavhtan viehkide, kultuvredåarjojde jïh polijsen laavenjostemidie. Sveerje bieliem åådtje jeenjemes dåarjoehammojste.\nNär du svarar på frågan ovan samtycker du också till att cookies används. Inga personuppgifter lagras. Mer om cookies.\nEU-upplysningen vid Sveriges riksdag har i uppdrag att ge opartisk och allsidig information om EU, det svenska medlemskapet och EU-arbetet i riksdagen. Du kan kontakta oss via telefon, e-post eller brev. Välkommen att fråga oss om EU!\nTelefon: 020-250 000 Öppettider Mån - fre 9-12\nE-post:\nPostadress:\nEU-upplysningen\nSveriges riksdag\n100 12 Stockholm","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-22","url":"http:\/\/www.eu-upplysningen.se\/Lankar-topp-fot-menyer\/Other-languages\/Aarjelsaemien\/Man-dovres-EU\/","date":"2017-05-27T06:15:35Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-22\/segments\/1495463608870.18\/warc\/CC-MAIN-20170527055922-20170527075922-00128.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7828428149,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":20,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7828428149223328, \"swe_Latn_score\": 0.20343497395515442}","num_words":155,"character_repetition_ratio":0.053,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.177,"stopwords_ratio":0.026,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.854,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Artihkal | Maŋimuš ođasmahttojuvvon: 29.05.2009 | Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta\nReerenassh Nøørjesne, Finlaantesne jih Sveerjesne\nnænnoestieh\n- saemieh dah aalkoe-almetjh daej golme laantine\n- saemieh leah tjierte jalhts ovmese laantine årroeminie\n- saemiej leah sjiere kultuvre jih ektesvuekie-jieleme, tradisjovnh,gielh, veasomh jih\n- båetije biejjij vååjnesassh\n- dej golme staati leah naasjovnale jih internaasjovnale diedte saemien kultuvrese jih\n- jielemasse nuepiem vedtedh øvtiedimmiem juhtiehtidh\n- saemien almetjidie leah reaktah jijtjedh reerenasse\n- saemien kultuvre jih jielemasse laanten kultuvrese lissine båata jih nimhtie dam bijjiebasse lutnjie\n- saemiej leah daerpiesvoete sjiere rasti namhtah jielemem øvtiedidh\n- saemide laante jih tjaetsie daerpies kultuvren sjiekenassen gaavhtan\n- gosse saemiej reaktasvoete edtja tseegesovvedh, dellie daerpies mujhtedh guktie saemieh aerebi aejtemen nuelesne orreme jih nimhtie ovreaktam dååsteme\nsaemiedigkieh dej golme laantine sjiekenassen mietie naemhtieh tjoeverieh vierhtiedieh\n- sijhtieh saemiej jielemem jih kultuvren båetije biejjide bueriedidh\n- eah edtjieh rasth saemij almetjij jallh ajne saemiej ektievuekie-jielemem jeeredh\n- vuejnedh guktie orre saemien konvensjovne maahta reaktide mah aerebi Lappekodisillesne 1751 tjåadtjoejin, orrestehtedh jih øvtiedidh\n- vuesiehtidh guktie saemiej reaktah jijtjedh reerenasse vååjnose båetieh, krøøhkestimmien nuelesne\n- saemij reaktah laantese jih tjaatsan goerkese biejedh jih nimhtie vuesiehtidh samieh dah aalkoealmetjh daej sjiere laantine\n- vuesiehtidh guktie saemiej sjiere maahtoeh jih kultuvre-diejvesh vihkeles, jih pråvhkeme eatnemen maelmijste lea leahtah saemien kultuvreste\n- moenedh guktie saemiej nyjsenæjjaj vuekieh jih barkoeh maehtieh ektievoetesne bijjiebasse lutnjesovvedh, juktie aaj nimhtie maehtieh buerebe vuesiehtæmman båetedh ovmese åårganisasjovnine\n- sijhtieh edtjieh saemieh ektesne veasodh goh akte ålme-tjierte daej golme laantine\n- vuesiehtidh saemiej vaajtelimmieh, væljoeh jih reaktah jijtje diedtem guedtedh\n- øvtiedimmien jih båetije bijjej gaavhtan\n- sijhtieh aaj vuesiehtidh saemiej reaktah jih jijtjh-reereme leah veadtaldihkie internaasjovnale almetji-reaktide jih aaj dan daamts almetje-reaktese\nDaate konvensjovne lea tjaalasovveme saemiej ektine guhth munieh vihkeles daate aerebi goh staate daam ratifiserie,\nlea dååhkasjehtemem dejstie golme saemiedigkijste dååsteme.\ndah tjuerieh duvtiem saemide båetije bijjiej vedtedh guktie daate konvensjovne faala.\nVoestes kapittele I\nSaemiej sjiere reaktah\nVoestes tjaalege\nMan gaavhtan konvensjovne\nDaan konvensjovnen aarvoe leah reaktide jååhkesjidh jih nænnoestidh guktie saemieh vihties laakan maehtieh sijjen gielide øvtiedidh jih aaj kultuvrem , jielemidie jih ektie-voetide vaarjelidh guktie vaenemes tsagkesh laanti gaskems sjidtieh.\nMubpie tjaalege\nSaemieh goh aalkoealmetjh\nSaemieh leah aalkoealmetjh Finlaantesne, Nøørjesne jih Sveerjesne.\nGåalmede tjaalege\nReaktah jijtjh-reerenasse\nSaemiej leah reaktah jijtjh-reerenasse nimhtie guktie ålma-reaktah jiehtieh jih aaj nænnoestimmieh daennie konvensjovnesne. Guktie dah reaktah munieh, dellie saemieh jijtje tjoeverieh åadtjodh eavadidh guktie beetneh-vierhtide stuvredh, guktie jeatja almetji ektine dåemiedidh jih aaj guktie dihte kultuvre- øvtiedimmie edtja juhtedh. Nimhtie aaj vihkeles åadtjodh jijtjedh aamhtside stuvredh mah eatnemen maelmide veadtaldihkie.\nNjealjede tjaalege\nAlmetjh guhth konvensjovnen nualan båetieh\nKonvensjovne dijpieh dejtie guhth Finlaantesne, Nøørjesne jallh Sveerjesne årroeminie jih jijtje damtieh goh saemieh, jih aaj\n- saemien gielem gåetesne pruvkieh jallh vaenemes akte eejhtegijstie jallh aahka\/aajja leah saemien gielem gåetesne pruvkeme; jallh\n- luhpiem utnieh båatsoe-jieleminie giehtelidh Nøørjesne jallh Sveerjesne ; jallh\n- lupiem utnieh saemiedigkie-veeljemisnie meatan Nøørjesne jallh Sveerjesne; jallh\n- jis maanah dejstie guhth 1,2 jallh 3 mieriej nualan båetieh.\nVijhtede tjaalege\nMan stoerre staaten diedte\nGaajhkh staati åårgaanh, dovne naasjovnale,regiovnale jih lihkemes byjresen,diedth utnieh daan konvensjovnese. Jeatja åårganh mah byøgkeles reeremisnie jih byøgkeles vyrtehkisnie aaj tjoeverieh diedtem vuesiehtidh. Daate aaj faalegem vadta private åårganide mah leah barkeminie byjjes faamoeladtje aamhtsigujmie jallh jeatja sjiere byjjes laavenjassh juhtiehteminie.\nGosse daam konvensjovnem åtnose vaalteme, dellie eah edtjh saemiedigkieh jallh dah jeatja saemien åårganh ovjearohks sijjen naasjovnale jallh internaasjovnale reaktijste, nommem vaeltedh goh staate jis eah leah aamhtsigujmie byjjes-raerine barkeminie.\nGovhtede tjaalege\nMagkeres råajvarimmieh staateste saemide\nDah golme staath tjoeverieh radtjoes laakan barkedh guktie saemieh maehtieh eensi laakan gielem øvtiedidh jih gorredidh, kultuvrem vaarjelidh jih jielemem jih ektievoetem bijjiebasse lutnjedh.\nStaath edtjieh aaj buerie laakan barkedh guktie saemiej byjrese maahta stinks laakan tjåadtjodh jih buerie øvtiedimmie vijriebasse juhtiehtidh.\nDaate konvensjovne aaj staateste kriebpesje diedtem utnedh saemide mah leah siejme saemiej voengi bæjngolen årroemine.\nTjijhtjede tjaalege\nNamtegh diskriminering - jih sjiere råajvarimmieh tseagkodh\nSaemien almetjh jih ajne saemie edtjieh vaarjelimmesne årrodh guktie eah jeatjh-laaketje vuajnoen (diskriminering) nualan båetieh. Gosse saemiej reaktah daan konvensjovnen mietie vedtedh,dellie staate tjoevere sjiere råajvarimmieh tseagkodh.\nGaaktsede tjaalege\nVaenemes reaktah\nReaktah mah daan konvensjovnese veadaldihkie, leah \"vaenemes reaktah\"(minsterettigheter). Juktie nimhtie sjiere staath maehtieh reaktide vijriedidh jallh buerebe råajvarimmieh faaledh. Daerpies lea læjhkan daejredh ij leah nuepie reaktide mah joe gååvnesieh gærtjiedidh.\nÅktsede tjaalege\nSaemiej vuekieh\nStaath edtjieh saemiej reaktaj-sisvegh jih reaktaj-vuekieh jih pråvhkoeh krøøhkestidh.\nGuktie voestes raajese vuesehte, dellie edtjieh staath gosse orre reaktah buektedh dajvide gusnie maahtah saemij mojhtsh gååvnesidh, tjilkedh mejtie daerpies sijjide vaarjelidh jallh jeatjh laakan viehkiem vedtedh laaken tjirrh. Reakta-åtnosne edtjieh aaj saemiej vuekieh bæjjese lutnjesovvedh.\nLåhkede tjaalege\nReakta-njolkedassi sjiehtesjimmie\nStaath edtjieh saemiedigij ektine laakide jih aaj jeatja aamhtside mah daerpies, sjiehtesjedtedh guktie saemide laanti rasti gåabpegh bielesne bøøremes sjædta.\nLuhkie-voestes tjaalege\nEktes-vuekiebarkoe kultuvren -jih jielemesjiehtesjimmien gaavhtan\nStaat edtjieh råajvarimmieh tseagkodh guktie aelhkebe saemide jielebarkojne giehtelidh laanti gaskems jih aaj buerielaakan kultuvre-daerpiesvoetide tseagkodh. Nimhtie aaj staath tjoeverieh barkedh guktie gaajhkh tsagkesh mah saemiej jieleme-barkose veadtaldihke suenieh . Daate tjoevere daeahpadidh seamma gusnie saemiej årromesijjieh jih magkeres laantesne. Seamma reaktam aaj saemiede vedtedh guktie dihte kultuvre- faaleldahke bøøremes sjeadta seamma magkeres laantesne jielieminie.\nLuhkie mubpie tjaalege\nEktesvuekie-barkoe øøhpehtimmien jih tryjje-jielemen gaavhtan\nStaath edtjieh råajvarimmieh tseagkodh guktie saemieh maehtieh viehkiem åadtjodh øøhpehtæmman, healsose jih siemes-voetese laantesne gusnie bøøremes.\nLuhkie gåalmede tjaalege\nSaemiej symbovlh\nStaath edtjieh saemiej reaktam krøøhkestidh saevegem pruvhkedh jih aaj jeatja naasjovnale symbolh. Dah edtjieh aaj saemiedigkijne ekti-vøøki barkedh guktie saemiej symbovlh vååjnose båetieh jih vuesiehtieh saemieh leah sjiere tjierte dej golme laantine.\nMubpie Kapittele II\nSaemiej jijtjh - reereme\nLuhkie njealjede tjaalege\nSaemiedigkieh\nSaemiedigkieh edtjieh gaajhki golme laantine gååvnesidh. Dihte saemiej jillemes åårgaane. Saemiedigkieh berkieh guktie bøøremes saemide jih almetjh disse veeljesuvvieh veeljeme -reaktan mietie abpe laanteste.\nVeeljeme- reaktah saemiedægkan båetieh laaken tjirrh. Dah moenesovvieh barkoen tjirrh saemiedigkijne, tjaalege 16.\nSaemiedigkieh edtjieh dagkeres laavenjassh utnedh guktie maahta radtjoes laakan barkedh guktie saemiej jijtjh-reereme reaktah bæjjese lutjnesovvieh daan konvensjovnen aarvoen mietie. Nænnoestimmieh saemiedigkij faamojse laaken tjirrh båetieh.\nSaemiedigkieh råajverieh jih jiehtesh buektieh aamhtsidie mejtie daerpies.\nLuhkie vijhtede tjaalege\nSaemiedigkien jijtjh-reereme njolkedassh\nSaemiedigkij jijtjh-reereme nænnoestimmieh gyhtjelasside buektieh nasjovnale jallh internasjovnale reaktaj tjirrh.\nSaemiedigkieh aaj maehtieh mååhtedimmieh nasjovnale, regiovnale jih byjrese ektievoetij tjirrh buektedh jis daerpies saemiej kultuvrem jih ektievoete-jielemem nænnoestidh.\nLuhkie govhtede tjaalege\nSaemiedigkien reaktah gietelæmman\nGosse vihkeles gyhtjelassh saemide, dellie edtjieh saemiedigkieh voestegh aamhtside gietedalledh aerebi goh nænnoestimmie byjjes reeremistie båata. Dagkeres digkiedimmieh jih nænnoestimmieh tjoeverieh nimhtie juhtedh guktie saemiedigkieh maehtieh aamhtse-juhtemem jih darjoemen tsevtsiehtidh.\nEah edtjieh staath nænnoestidh jallh luhpiem vedtedh dagkeres råajvarimmide mah maehtieh goerpehtidh maadth-kriebpesjide saemien kultuvrese, saemiej jielemidie jallh saemiej ektievoete-jielemasse jis eah saemiedigkieh disse siemedh.\nLuhkie tjijhtjede tjaalege\nSaemiedigkij reaktah jeatja aamhtse-ryøjredimmesne\nSaemiedigkieh reaktah utnieh meatan årrodh byjjes raerijne gosse aamhtsi bijre digkiedidh mah saemide dijpieh.\nSaemiedigkieh edtjieh saemien aamhtside giehtjedidh aerebi goh byjjes raerieh dejtie nænnoestieh.\nStaath edtjieh daerpies-voetide tjilkedh gosse raeriestimmieh saemiedigkijste båata. Daate tjoevere deahpadidh låångkh aerebi guktie saemiedigkieh maehtieh tsevtsiehtidh aamhtse-juhtemem jih vaestiedimmiem.\nSaemiedigkieh åvtelbodtieh vaestiedieh mejtie sijhtieh lihtsegh meatan jallh laahtestimmieh aamhtse-ryøjredæmman vedtedh.\nLuhkie gaaksede tjaalege\nTjåådtjh-sijjie nasjovnale-tjåangkojde\nStaati nasjovnale tjåangkoeh jallh dej moenehtsh edtjieh sijjiem darjodh guktie lihtsegh saemiedigkijste maehtieh meatan jih buerkiestidh aamhtsi bijre mah saemide vihkeles.\nGosse aamhtsh saemij bijre gietelimmesne, dellie edtjieh byjjes ståvroeh nuepiem saemiedigkide vedtedh jih dejtie goltelidh.\nDah sjiere laanti nasjovnale tjåangkoeh edtjieh njolkedassh aamhtsi bijre vedtedh jih guktie dej gujmie giehtelidh.\nLuhkie åktsede tjaalege\nSaemieh jih internasjovnale representasjovnh\nSaemiedigkieh edtjieh saemij digkiedimmide meatan vaeltedh gosse gaskestaati tjåangkoeh.\nStaath edtjieh aaj saemide eevtjedh goh lihtsegh internasjovnale institusjovnine jih aaj stilledh meatan goh håaleniere internasjovnale tjåangkojne.\nGøøkte låhkede tjaalege\nSiejme saemiej åårganisasjovnh\nSaemiedigkieh maehtieh siejme åårganisasjovnh tseegkedh.Staath edtjieh, gosse daerpies, saemiedigkij ektine barkedh guktie byjjes faaleldahkh dagkaridie åårganisasjovnide båetieh.\nGøøkte luhkie voestes tjaalege\nJeatja saemien gaskebarkoeh\nStaath edtjieh krøøhkestidh jih gosse daerpies soptsestalledh saemiej-staari, siidaj, båatsoeburrieh-moenehtsigujmie jih aaj \"skoltesamenes byastæmmine\" jih aaj væjkeles saemiej lihtsegigyjmie byjresisnie .\nGøøkte luhkie mubpie tjaalege\nSaemij regiovne\nStaath edtjieh eadtjohke laakan barkedh jih øvtiedidh dajvide guktie saemieh maehtieh gorredidh sjiere reaktah daan konvesjovnen jih laanti laaki mietie.\nGåalmede kapittele III\nSaemien giele jih kultuvre\nLuhkie gåalmede tjaalege\nSaemiej giele-reaktah\nSaemiej leah reaktah nuhtjedh jih øvtiedidh gielem jih vuekide båetije sliektide. Dejtie aaj reaktah barkedh guktie maahtoeh saemien gielen bijre maahta vadtasovvedh dejtie guhth geerve gieline giehtelidh.\nSaemieh edtjieh reaktam utnedh jiehtedh, steeredh jih goerkesem åadtjodh jijtse nommide jih aaj nommide ovmese dajvine.\nGøøkte luhkie vijhtede tjaalege\nStaaten diedte gielide øvtiedidh\nStaath edtjieh saemide nuepieh vedtedh gielide gorredidh, øvtiedidh jih vijriebasse guedtedh. Staath edtjieh darjoemisnie vuesiehtidh guktie aalfabeete maahta eevtjeme-laakan provhkesovvedh daan sjiehken.\nSaemien giele edtja maehtedh radtjoes laakan provhkesovvedh døøpmeme-raerine, jih aaj byjjes raerine saemiej dajvine. Nimhtie edtja aaj giele maehtedh provhkesovvedh bæjngolen dej saemiej dajvh jis ovmese aamhtsh voestegh leah gietedallemisnie orreme saemij dajvine jallh jeatjh-laakan dejtie dajvide veadtaldihkie.\nStaath edtjieh aaj lidteratuvrh saemien gielesne skåårvedh.\nDihte mij daennie tjaalegesne tjåådtje edtja aaj dejtie unnemes saemien-gielide dijpedh jih gorredidh.\nGøøkte luhkie vijhtede tjaalege\nSaemiej medijah\nStaath edtja nuepiem vedtedh guktie saemieh jijtje åadtjoeh jijtjh-reereme media-politikkem juhtiehtidh guktie saemieh bøøremeslaaketje råajvarimmieh, saerniestimmieh jih aarvoe-diejvesh åadtjoeh digkiedidh gyhtjelassi bijre mah gaajhksidie vihkeles.\nStaath edtjieh barkedh guktie provgramh radiovesne jih Tv-esne saemien gielesne båetieh jih aaj barkedh guktie plaerieh maehtieh saemien gielem nænnoestidh. Saemiedigkieh edtjieh ektesvuekie barkedh rasti bijjelen guktie media-intstitusjovnh provgramh jih tjaalegh buektieh mah saemien gielese vihkeles. Jiehtegh daesnie aaj unnemes gielide dijpieh.\nGøøkte luhkie govhtede tjaalege\nSaemien øøhpehtimmie\nSaemieh saemien dajvine edtjieh nuepiem utnedh jijtse gielem lieredh jih aaj øøhpehtimmiem saemien gielesne åadtjodh.Øøhpehtimmieh jih vierhtiemaaksoeh tjoeverieh sjiehtesovvedh fiere guhten duakan. Nimhtie øøhpehtimmie nuepiem vadta guktie gaajhks guhth sijhtieh maehtieh lohkedh jih vijriebasse gieline ovmese daltesinie båetedh, aaj maehtieh saemiej jielemevuekijgujmie barkedh. Beetneh-vierhtieh edtjieh nimtie biejesovvedh guktie aelhkie jillebem saemien øøhpehtimmiem jaksedh.\nSaemien maanah jih noerh mah årroemienie bæjngolen saemiej dajvh edtjieh nuepiem saemien øøhpehtæmman åadtjodh jih aaj øøhpehtimmiem saemien gielesne jis nuepie disse. Daerpies lea øøhpehtimmiem sjiehtesjehtedh duekien mietie guktie bøøremes dejtie.\nDaerpies leah aaj dejtie nasjovnale learoe-plaanide saemiedikij ektine sjiehtesjehtedh guktie maanah jih dah noerh maehtieh jieledh guktie saemien kultuvre vuesehte.\nGøøkte luhkie tjijhtjede tjaalege\nGiehtjedimmie\nStaath edtjieh saemiedigkiej ektine barkedh giehtjedimmieh aalkoetseahkan biejedh guktie maehtieh bigkesovvedh maahtoe-daerpiesvoetese saemiej ektievoetesne. Nimhtie aaj vihkeles saemieh maehtieh åadtjoeh giehtjedimmiejgujmie giehtelidh. Vihkeles aaj ryøjredimmesne jååhkesjidh guktie giele jih kultuvre saemiej ektievoetesne jarngese båata.\nStaath edtjieh saemiedigkij ektine ektesvuekie-barkoem saemiej jih jeatja giehtjedimmie-instusjovni gaskems freemedh dovne sjiere laantine mohte aaj rasti bijjelen. Daerpies aaj giehtjedimmie-institusjovnide nænnoestidh guktie voestes sæjjan båetieh, vuaertsjh voestes lihtsem.\nVihkeles aaj giehtjedimmiem sjiehtesjehtedh saemide goh aalkoealmetjh jih krøøhkestidh kriebpesjimmmide mah destie båetieh.\nGøøkte luhkie gaaktsede tjaalege\nØøhpehtimmieh jih saerniestimmieh saemiej bijre\nReaktah jiehtsh saemiej kultuvren jih ektievoeti bijre tjoeverieh aaj øøhpehtimmesne saemiej dajvi bæjngolen båetedh. Dageres øøhpehtimmie edtja vihties laakan maahtoem soptsestimmesne vedtedh saemiej bijre goh laanten aalkoe-almetjh. Staath, saemiedigkij ektine, tjoeverieh øøhpehtimmiem saemien kultuvren jih ektievoeten bijre faaledh almetjidie mah edtjieh saemiej dajvine barkedh.\nStaath jih saemiedigkieh tjoeverieh siejme almetjidie staeries saerniestimmieh saemien kultuvren jih ektievoete jielemen bijre vedtedh .\nGøøkte luhkie åktsede tjaalege\nHealsoe-jih ektievoete tsiehkie\nStaath edtjieh saemiedigkij ektine barkedh guktie healsoe-jih ektievoete tsiehkien faaleldahkh saemide bøøremes sjidtieh. Faaleldahkh tjoeverieh sjiehtesovvedh guktie giele-jih kultuvre kriebpesje.\nBæjngolen dej saemiej dajvh edtjieh aaj healsoe-jih ektievoete-tsiehkie dåårjelidh guktie saemiej kultuvre jih giele jarngese båetieh jih gietedalleme almetjidie bøøremes sjædta.\nGolme luhkie tjaalege\nSaemij maanah jih noerh\nSamiej maanah jih noerh reaktam utnieh saemien kultuvrem vååjnesasse buektedh jih saemien identitetem gorredidh jih øvtiedidh.\nGolme luhkie voestes tjaalege\nVuekiej maahtoe jih kultuvren jiehtsh\nStaath edtjieh krøøhkestidh saemiej reaktam maahtoeh- vuekide vaarjelidh jih aaj jiehtsh-kultuvren vuekide gorredidh. Saemiej edtjieh åadtjodh reaktide gorredidh jih øvtiedidh jih dejtie noere gaedtside guedtedh.\nStaath edtjieh aaj barkedh jih saemide viehkiem vedtedh gosse daaroeh sijhtieh saemien kultuvrem åtnose vaeltieh, jih jis destie beetneh-vierhtieh båetieh, dellie vihkeles saemieh aaj måedtiem vierhtijste åadtjoeh dåastodh. Saemien kultuvre tjovere vaarjelimmien nualan båetedh guktie eah kultuvre-darjomh båajhtode laakan saemiej maadtoem vuesehth.\nStaath edtjieh barkedh guktie saemiej maahtoe-kultuvre vaarjelæmman båata gosse edtjieh nænnoestimmieh saemiej jielemen bijre tseegkedh.\nGolme luhkie mubpie tjaalege\nSaemiej kultuvre mojhtsh\nSaemiej kultuvre-mojhtsh edtjieh laaken mietie saemiedigkien nuelesne vaarjelsovvedh jallh jeatja institusjovni nuelesne mah saemiedægkan veadtaldihkie.\nStaath edtjieh råajvarimmieh tseagkodh ektie vøøki barkojne dej jeatja laantine jih nimhtie vihtesjidh, vaarjelidh jih dejtie saemiej kultuvre-mojhtsidie reeremen nualan biejedh.\nStaath edtjieh aaj viehkiehtidh gosse kultuvre-mojhtsh leah vaaltasovveme saemij dajvijste jih jis dah sjiere laakan saemiej kultuvrese veadaldihkie, dellie edtjieh dah museeide biejesovvedh jallh jeatja kultuvre-institusjovnide gosse saemiedidkie dam jååhkesjamme.\nGolme luhkie gåalmode tjaalege\nKultuvren våarome\nStaati diedth kultuvren gaavhtan aaj vihteles kultuvre-våaroemem dijpieh guktie saemieh jieleme-jih vierhtie-viehkieh åadtjoeh mij daerpies gosse kultuvrem øvtiedidh jih vihties laakan gorredidh.\nNjealjede kapittele IV\nSaemiej reaktah laantese jih tjaatsan\nGolme luhkie njealjede tjaalege\nGuktie laantem jih tjaetsiem vuekij mietie provhkedh\nLåångk daan åvtelen leah saemien vuekie orreme tjaetside jih laantide provhkedh guktie dah sjidteme goh eeke jih aerpie dejtie. Nimhtie dihte vuesehte guktie dah nasjovnale- jih internasjovnale reaktah verviestieh dejtie njoelkedasside mah dååjrehtsi mietie reaktam saemide laantese jih tjaatasan vedtieh.\nJalhts saemieh eah leah aajhterh dagkeres dajvide mah tjaatsan jih laantide veadtaldihkie, mohte aerebi dajvide provhkeme båatsoe-jielemasse, gøølemasse jallh jeatjh laakan, dellie edtjieh saemieh daelie aaj reaktam utnedh daejtie dajvide provhkedh goh aerebi. Jis daaroeh aaj dajvide pruvhkieh saemiej ektine, dellie edtjieh gaajhks dovnesh voerkelimmesne dåemiedidh jih vuartasjidh guktie dah ovmese reaktah riektes sæjjan båetieh.Sjiere reaktah daerpies båatsoeburrie almetjidie. Jalhts reaktah vaenebh goh aerebi, læjhkan daerpies provhkemem sjiehtesjehtedh guktie maahta øvtiedimmiem teknigken jih vierhtiedimmien gaavhtan juhtiehtidh.\nVihtesjimmieh guktie saemiej pråvkoe ovmese dajvide daan njoelkedassen mietie, edtja våaromen mietie mietiesovvedh jih vuesiehtidh guktie saemieh aerebi laantide jih tjaetside åtnose vaalteme. Daajroes lea aaj saemieh eah leah naan væhtah eatnamasse laahpeme mah vååjnoes.\nJiehtegh daennie tjaalegisnie eah leah naan tsagkesh jis saemieh sijhtieh sijjen eeke-reaktide bååstide vaeltedh jis nasjovnale jallh internasjovnale reaktah luhpiem vedtieh disse.\nGolme luhkie vijhtede tjaalege\nGuktie saemiej reaktide laantide jih tjaetside vaarjelidh\nStaath edtjieh daerpies råajvarimmieh tseagkodh guktie saemiej reaktah eensi laakan vaarjelimmien nualan båetieh, vuartsjh tjaalegem 34.\nEeremes edtjieh staath eensi laakan giehtjedidh dejtie laante-jih tjaetsiedajvide mejtie saemieh vuekien mietie pruvhkeme. Sjiere øørnegh edtjieh gååvnesidh nasjovnale reaktesne guktie nuepie gyhtjelasside giehtjedidh saemiej reaktaj bijre laantese jih tjaatsan. Jis dåeriesmoerh døøpmege -raerine reaktaj bijre, dellie edtjieh beetne-vierhtieh vadtasovvedh guktie aamhtside maehtieh vijriebasse juhtiehtidh.\nGolme luhkie govhtede tjaalege\nGuktie eatnemen maelmide provhkedh\nSaemiej reaktah eatnemen maelmide laante-jih tjaetsie-dajvine mah nebnesovvieh tjaalegisnie 34, edtjieh sjiere vaarjelimmien nualan båetedh. Eeremes lea vihkeles daejredh gosse daejtie reaktide aaj båetije biejjiej provhkedh, dellie nuepieh saemiej vuekie-maahtoeh jih kultuvre-jiehteside gorredidh.\nAerebi goh byjjes reereme luhpiem vadta giehtjedæmman jallh aaj viedtjemasse mineralijste jallh jeatja maelmijste laanteste jallh tjaeteste mah leah saemiej eekh jallh dejstie provhkesovveme, dellie edtja digkiedimmie saemiejgujmie årrodh jih aaj saemiedigkijne guktie tjaalege 16 vuesehte.\nJis saemiede tsagkesh sjidtieh jallh geerve barkedh dej dajvine goh aerebi, dellie eah edtjieh luhpieh vadtasovvedh giehtjedæmman jallh viedtjemasse eatnemen maelmijste jis daate saemiej kultuvrem sturrieh. Saemiedigkieh jih sjiere saemieh tjoeverieh siemes årrodh jis dagkeres barkoeh edtjieh åtnose båetedh.\nDihte mij daennie tjaalegisnie tjåådtje, aaj dijpieh jeatja goerpemem eatnamisnie jallh pråavhkoem eatnamistie mij tjaalegisnie 34 tjåådtje. Daesnie aaj skåajje-snidtjeme båata, tjatsie- jallh biegke-faamoe bigkeme, geajnoebigkeme jih hæhtjoeh, militære lierehtimmie-sijjieh jih staeries sijjieh militærese.\nGolme luhkie tjijhtede tjaalege\nGoerpemaaksoeh jih læhtah vierhtijste\nSaemieh edtjieh goerpemaaksoem gaajhki urhtsetallemi åvteste åadtjodh jis dagkeres darjome sjædta mij tjaalegisnie 36, mubpien jih njieljeden boelhkesne tjåådtje. Gosse nasjovnale laake kriebpesje dejstie guhth luhpiem åådtjeme eatnemen maelmijste vaeltedh, dellie edtjieh våarome-aajhteridie vierhtieh maeksedh jallh dienesjisti leahtam vedtedh. Nimhtie aaj seamma reaktah saemide guhth leah dajvide provhkeme, maaksoem dåastodh.\nSeamma laakan aaj daate sjædta maaksoem dåastodh jis internasjovnale reaktaj mietie eatnemen maelmieh vaaltasovvieh.\nGolme luhkie gaaktsede tjaalege\nDuvvege jih fealadimmie duvvene( fjorder og kystfarvann)\nReaktah tjaetside jih provhkeme dejstie mij tjaalasovveme artikkelisnie 34-37 aaj sjeahta gosse saemiej gøølemem jih jeatja pråvhkoem saelhteste nebnedh.\nGosse juekedh vijremepaart gøølemasse jih jeatja saelhtien maelmide , dellie vihkeles saemiej reaktide steeredh jih vuartasjidh man vierhtege daate saemiej byjres ektievoetese.Daate edtja deahpadidh jalhts pråvhkoe lea åananamme jallh raakte gaarvanamme juktie jeatja øørnegh leah båateme gøølemasse jih maelmie-pråvhkose daej dajvine. Seamma aaj sjædta jis pråvhkoeh åananamme jallh garvanamme juktie saelhtien maelmieh vaananamme daej dajvine.\nGolme luhkie åktseden tjaalege\nDajve-jih maelmie-vierhtiedimmie\nReaktaj baalte mah vuesiehtieh saemiej eeke-reaktah jallh pråvhkeme-reaktah, desnie edtjieh aaj saemiedigkieh mååhtedimmieh utnedh guktie tjaalege 16 vuesehte jih aaj byjjes vierhtiedimmij bijre dajvine, tjaalegisnie, 34 jih 38.\nVijhte luhkien tjaalege\nByjres -vaarjelimmie jih byjres vierhtiedimmie\nStaath tjoeverieh saemiedigkij ektine barkedh guktie eensi byjres vaarjelimmieh tsegkesovvieh guktie reaktah jih øvtiedimmieh saemiej laante-jih tjaetsiedajvine stinkes sjædta, tjaalege 34 jih 38.\nSaemiedigkieh edtjieh reaktam utnedh reeremasse , tjaalege 16, guktie byjres vierhtiedimmiem daej dajvine maehtieh tsevsiehtidh .\nVijhtede kapittele V\nSaemiej jieleme\nVijhte luhkie voestes tjaalege\nGuktie saemiej jielemidie vaarjelidh\nSaemiej jielemh jih saemieh maelmie-vierhtiedimmieh edtjieh sjiere laakan vaarjelimmien nualan båetedh. Daate lea daerpies reaktaj-jih vierhtiej råajvarimmiej gaavhtan gosse vihties laakan kultuvre-våaroemasse veadtaldihkie.\nSaemiej jieleme jih maelmie-vierhtiedimmie leah vihkeles gosse saemiej voenge edtja tjåadtjodh jih øvtiedimmisne årrodh.\nVijhte luhkie mubpie tjaalege\nSaemiej båatsoejieleme\nBåatsoejieleme lea saemiej vihties jih siejme vuekie jih dan gaavhtan daerpies disse sjiere reaktah viedtedh.\nNimhtie edtjieh Sveerje jih Nøørje båatsoejielemem vaarjelidh jih øvtiedidh goh sjiere reaktah saemide båatsoeburriedajvine.\nSaemieh goh aalkoealmetjh aaj vååjnesasse båetieh tjaalegisnie provtokollen nuelesne nr.3 europeiske uniovnesne, gusnie Finlaante aaj tjirkie sæjhta saemiej båatsoejielemem nænnoestidh.\nNjielje luhkie gåalmede tjaalege\nBåatsoe-jieleme rasti bijjelen\nSaemiej reaktah rasti gåabatjahki bieline gåatoehtidh, lea daerpies vuekien mietie.\nJis mååhtedimmieh saemiej dajvine, sidaj- jallh bovtsegåatome moenehtsi gaskems, rasti gåabpegh bielesne gåatoehtidh, dellie edtjieh dah mååhtedimmieh dååjredh. Jis tsagesh pråvhkoen jallh guarkesen gaavhtan dagkeres mååhtedæmman, dellie edtja akte dejstie mij tsællosne, maehtedh tsælloem sjiere moenehtsasse guedtedh.Njoelkedassh guktie dagkeres tsælloe-moenehtse edtja tjåangkan biejesovvedh, edtjieh saemiedigkieh dej golme laantine nænnoestidh. Jis akte dejstie paartijste ovnukte guktie tsælloe-moenehtse døøpmeme, dellie nuepie aamhtsem juhtiehtidh døøpmeme-raaran seamma laantesne gusnie båatsoe-dajve.\nJis eah dagkeres mååhtedimmieh saemie-dajvi- sidaj jaalh bovtsegåatome-moenehtsi gaskems gååvnesh, mohte ajve gaske-staati latjkeme gåatome-dajvide,dellie edtja daate latjkeme vååjnose båetedh. Jis naaken muenieh stuerebe reaktam utnedh dagkeres dajvide, dellie edtjieh namtegh heaptoeh maehtedh kriebpesjimmide døøpmege-raaran juhtiehtidh dennie laantesne gusnie båatsoedajvh.\nGovhtede kapittele VI\nGuktie daam konvensjovnem juhtiehtidh jih øvtiedidh\nNjielje luhkie njealjede tjaalege\nEktesvuekiebarkoe saemiej ministri- jih saemiedigkiej lihtsegi gaskems\nMinisterh Finlaanteste, Nøørjeste jih Sveerjeste jih saemiedigkie- presidenth dej golme laantine, tjoeverieh abpe tijjen tjirrh tjåangkojsne gaavnedidh.\nDagkers ektesvuekiebarkoe edtja vuepside daennie konvensjovsne vijriebasse guedtedh, guktie voestes tjaalegijsnie tjåådtje. Tjåangkojne edtjieh barkedh saemiej vihkeles aamhtsigujmie mah gaajhksidie dijpieh.\nNjielje luhkie vijhtede tjaalege\nKonvensjovnen moenehtse\nNoerhte konvensjovne-moenehtse edja tseegkesovvedh mij maahta giehtjedidh guktie daate konvensjovne jåhta. Moenehtsisnie edtjieh govhte lihtsegh guhth sinsitnijstie ovjearohks, tjahkasjidh. Dah golme staath jih saemiedigkieh fiere guhte lihtsegem muenieh.\nDah edtjieh vijhte jaepieh desnie tjahkasjidh. Moenehtse edtja bievnesh dejtie golme staati reeremasside jih saemiedigide vedtedh .Moenehtse aaj maahta råajvarimmieh laanti reeremasside jih saemiedigkide vedtedh mah maetieh daam konvensjovnem nænnoestidh. Moenehtse aaj maahta jiehtsh buektedh jis gyhtjelassh gill-akt almetjijstie jallh tjiertijste.\nNjielje luhkie govhtede tjaalege\nNasjovnale darjomh\nJis daate konvensjovne edtja vihties laakan vååjnesasse båetedh, dellie vihkeles staath jiehtesigujmie båetieh mah nasjovnale laaken nualan biejesovvieh.\nNjielje luhkie tjijhtjede tjaalege\nVierhtie-mieriedimmie\nStaati diedth leah beetne-vierhtieh skåårvedh jis daate konvensjovne edtja juhtiemasse båetedh. Ikte mierie laajkoeh laanti gaskems edtja juakasovvedh vuejniemisnie man gellie saemieh dej ovmese laantine årroeminie.\nBaalte daej væjkoej mah daennie tjaalegisnie35,mubpien tsiehkesne nebnesovvieh, edtjieh aaj saemieh vierhtie-viehkiem åadtjodh jis daerpies gyhtjelassi reaktaj bijre døøpmege-raerine juhtiehtidh.\nTjiehtjede kapittele VII\nOrrejimmie-jiehtsh\nNjielje luhkie gaaktsede tjaalege\nSaemiedigkiej dååhkasjehteme\nDaate konvensjovne edtja nuelie-tjaalegen mænngan dååhkasjehtemem dejstie golme saemiedigkijste viedtjedh.\nNjielje luhkie åksede tjaalege\nRatifikasjovne\nDaate konvensjovne edtja ratifikasjovnen nualan. Daate maahta voestegh deapadidh gosse dah golme saemiedigkieh leah daam dååhkasjehtamme guktie tjaalege 48 vuesehte.\nVijhte luhkien tjaalege\nGåessie daejnie aelhkiehtidh\nKonvensjovne staeries sjædta golme luhkie biejjiej mænngan ratifikasjovne-tjaalegh leah våarkose nøørjen ålkoe-raerie departementese båateme.\nNøørjen ålkoeraerie-departemente Finlaantese , Sveerjese dejtie golme saemiedigkide bieljele ratifikasjonen tjaalegi våarkoen bijre jih aaj man mierien konvensjovne edtja aelkedh juhtedh.\nDihte åårginale tjaalege edtja vøørhkelimmesne nøørjen ålkoeraerie-departementesne årrodh. Dihte edtja aaj vihties laakan øørnedh guktie Finlaante, Sveerje jih dah golme saemiedigkieh staeries kovpijem åadtjoeh.\nVijhte luhkie voestes tjaalege\nVærrhtoedimmieh konvensjovnesne\nVærrhtoedimmieh daennie konvensjovnesne edtja ektesvøøki barkoe årrodh saemiedigkiej gaskems jih jiehtesij tjaalegisnie 48.\nVærrhtoedimmieh daennie konvensjovnesne aelhkiedæmman båata golme luhkie biejjiej mænngan gosse mååhtedimmie-lihtsegh nøørjen ålkoeraerie departementese bieljelamme dååhkesjehtemen bijre.\nDååhkesjehteme-lihtsegh leah jååhkesjehtamme daam konvensjovnem.\nDaate deahpedi ....................... _____ ._______n 20...... akten tjaaleginie nøørjen, finlaanten, sveerjen jih saemien gielesne. Gaajhkh tjaalegh seamma vierhtie-daltesisnie tjåadtjoeminie.","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-13","url":"https:\/\/www.regjeringen.no\/se\/Fattat\/algoalbmogat-ja-unnitlogut\/samepolitihkka\/nordisk-samisk-samarbeid\/noerhte-laanti-saemiej-konvensjovne\/id450682\/","date":"2018-03-25T05:33:49Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-13\/segments\/1521257651820.82\/warc\/CC-MAIN-20180325044627-20180325064627-00511.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999808073,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":13,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999808073043823}","num_words":3234,"character_repetition_ratio":0.081,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.139,"stopwords_ratio":0.103,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Stoerre saemiepolitihkeles tjåanghkoe 1917\nDej biejjiej goevten 1917 saemieh Nöörjesne tjåanghkenieh sijjen voestes ektie tjåanghkose Tråantesne. Daelie vihkeles daaj boehten sjyöhtehke, daerpies gyhtjelassh biejjieöörnegasse biejedh! Daelie edtjieh ovvaantoeh båatsoedajvi bïjre, faatoes nuepieh skuvlem vaedtsedh jïh bïevnesh jïh saemien politihkeles öörnedimmiem digkiedidh. Daate lea baahke politihkeles teemah.\nPoltihkeles digkiedimmie\nDoh ovrehte 150 almetjh mah tjåanghkose båateme leah ovmessie vuajnoeh daejtie gyhtjelasside vaalteme. Men daate voestes saemien rijhketjåanghkoe lyhkesi maam akt eevre orre darjodh: Aktem sijjiem tseegkedh politihkeles digkiedæmman dan mierien sisnjelen akten stuerebe saemien ektievoeten bïjre. Daesnie åådtje ektesne digkiedidh jïh seamadidh ektie politihkeles mïeli bïjre. Aaj ovvaantoeh gåarede gïetedidh. Guktie digkiedimmien tjïrrh dle maahta nuepieh gaavnedh mah daan mearan leah ovnohkens orreme,– lotjkehtidh vuajnoej bïjre mej bïjre åvtelhbodti vïenhti ij gåaredh seamadidh.\nAkte digkeden byögkelesvoete\nMænngan vuejnebe guktie rijhketjåanghkoe 1917 raaktan sisveginie utni aktem sijjiem evtiedidh akten saemien digkeden byögkelesvoetese.\nPreessen tjaalegi tjïrrh dovne Nöörjesne jïh Sveerjesne daate byögkelesvoete staatusem åadtjoeji goh akte buajhkoes bielie dehtie biejjieöörnegistie maam doh stööremes politihkeles ektievoeth Nöörjesne jïh Sveerjesne byörin itjmieslaakan vaeltedh.\nJienebh dejstie almetjijstie mah lin tjåanghkosne leah tjïelke saemien åvtehkh jallh tsevtsiedæjjah politihkeles jïh sosijaale barkosne, goh Sanna Jonassen, Elsa Laula Renberg jïh Daniel Mortensson. Såemies joe dååjrehtimmiem utnieh barkoste båatsoegåatomekommisjovnine jïh laakebarkosne, dej gaskem Klemet Mathisen Somby. Biehkieh dej argumentasjovneste gååvnesieh daennie vuasahtallemisnie. Jïjnje aaj sjyöhtehke dam-daalah!\nVeele åvtebarkoe\nÖörnedæjja, Brovrese saemien nyjsenesiebrie jïh dej dåarjoehtæjjah mah lin nyjsenæjjah, aktem stuerebe åehpiedehtemebarkoem darjoeh dej aski öörnedimmien åvtelen. Dïhte mij skraejriem vaalta, Elsa Laula Renberg håksa vihkeles åejvieladtjh nöörjen jïh sveerjen bieleste bööredidh – mænngan edtjieh nænnoestimmide rijhketjåanghkoste seedtedh dejtie åejvieladtjide mah sjæjsjalimmieh vaeltieh. Akte vihkeles almetje mij raeriestimmieh jïh nænnoestimmieh dennie orre båatsoepolitihkesne hammode lea båatsoeinspektööre Kristian Nissen.\nNöörjen jïh sveerjen preesse\nJoe tjaktjen 1917 journaliste Ellen Lie plaeresne Dagsposten håksa ïedtjem sjugniedidh saemiej tsiehkien bïjre tjaalegi jïh artihkeli tjïrrh. Dïhte juhtije almetji jieledevuekie hijvenlaakan sjeahta tsåatskeles- voetem sjugniedidh. Plaerie tjaala dan båetije rijhketjåanghkoen bïjre goh akte joekoen daerpies sïlle daajbaaletje siebriedahkeevtiedimmesne jïh sosijaale reaktavoetesne. Daelie nöörjen jïh sveerjen preesse tjalmehte doh saemien gyhtjelassh aarvoem utnieh.\nIj goh unnemes dle nöörjen gånka Haakon garmerde dam båetije heannadimmiem jïh heelsegem jïh læhkoevaajtelassjh seedtie! Barkijesuerkeste Martin Tranmæl båata. Sov håalemisnie rijhketjåanghkose dïhte tjarke argumenteerede man åvteste vihkeles ektie öörnedimmine.\nSaemien årroje aktene europeejen jarkelimmesne\nDan baelien gosse dïhte saemiepolitihkeles tjåanghkoe lij 1917, lij politihkeles jïh sosijaale jarkelimmieh jïh vuastalimmieh. Russiske revolusjovne lea sjïdtedeminie. Nyjsenesiebrieh, barkijeöörnedimmie, sosialistiske jïh gaskenasjonaale otnjegh leah sjïdteminie. Veartenedåaroe lea juhtieminie goh ellen vïerremes veartenisnie, jïh saernieguvviem tsavtsa. Dennie politihkeles jïh sosijaale klijmesne dle nyjsenesiebrie mij dïedtem vaalta jïh dam voestes stoerre saemiepolitihkeles tjåanghkoem öörnede: Akte saemien politihkeles almetjeektievoete akten byögkelesvoeten sïjse tjaanga. Dïhte våaromem beaja juktie maehtedh jïjtjemem årroejinie jïh lïhtseginie aktede åålmegistie lahtestehtedh.\nGosse Klemet Mathisen Somby dan saemiepolitihkeles tjåanghkose bööti Tråantesne 1917, dellie dååjrehtimmiem utni sov barkoste Båatsoegåatomekommisjovneste 1913. Gosse rijhketjåanghkosne håaloeji dellie noerhtesaemien gielesne soptsesti. Henrik Pedersen Heaikka jïh Mathis Johan Roskine ektine Somby lij akte dejstie golme tjirkijijstie noerhtede; Tromse jïh Finnmaarhke. Roska daaroen gïelese toelhkesti gosse Somby håaloeji.\nSjaevehtslaakan, jealehke jïh lujjieslaakan dïhte saemiej jïjtsh moralske tsiehkieh bæjjese veelti,\nnumhtie Klemet M. Sombyn håalemevuekiem buerkiesti plaeresne Tidens Tegn 8\/2 1917. Journaliste noerhtesaemien maahta, jïh lyjhkoe numhtie guktie Somby dan åajvoehlaakan soptseste jïh stoerre goerkesem vuesehte jïjtjeraarehkevoeten krïevenasside. Saemieh tjuerieh jïjtjemse faamoem vedtedh viehkine jïjtjh «laakem jïh byögkeles moralske voerkesvoetem sjugniedidh», raaktan viehkine dagkerh forah sjugniedidh goh rijhketjåanghkoe lea.[i]\nPraktihkeles laakemieriedimmieh lea daerpies\nAkte dejstie Klemet Sombyn åejvieargumeentijste lea dan dïedten bïjre maam åejvieladtjh utnieh dej praktihkeles laakemieriedimmiej åvteste. Båatsoesualadimmie mij læsseneminie jïh reguleradimmie jaepieboelhki gåatomelaanteste almetji gaskemsh, tjuerieh sïejhme reaktaprinsihpine gårresovvedh. Ij leah ajve faamosne dejtie sisnjelds arealeovvaantojde båatsoesaemiej gaskem, men aaj båantaj jïh båatsoesaemiej gaskem.[ii]\nStaaten dïedte: tsiehkiem reguleradidh årroji gaskem\nSov håalemisnie Klemet Somby aktem jååhkesjamme reaktastaateles prinsihpem reaktastaaten dïedten bïjre nuhtjie juktie tsiehkiem sov årroji gaskem reguleradidh laakemieriedimmiej tjïrrh.\nDovne båatsoesaemieh jïh båantah leah årrojh aktene ektie staatesne. Akte vihkeles premisse lea laakh tjuerieh våaroeminie utnedh årroji reaktadomtesem.[iii]\nFuelhkie gïjrejuhtiemisnie Karasjohkeste Máhkarávjun (Magerøya) gåajkoe\nKlemet M. Sombyn gåmma Berit Henriks- daktere Guttorm lea gïjrejuhtiemisnie krievvine. Konrad Nielsen guvviem vaalteme. Berit eevre åelkiesbielesne, gïerhkemisnie dej onne maanine eskesne. Doh golme baernieh, jïh nïejth åvtene, leah aaj Berit gon Klemeten maanah. Dej krievvien juhtemegeajnoe lij Karasjohken jïh Máhkarávjun gaskesne Finnmaarhkesne.\n- [i] Matti Aikio plaeresne Tidens Tegn 8\/2 1917. Sámis 22\/2016.\n- [ii] Trondhjems Adressseavis 7\/2 1917.\n- [iii] Trondhjems Adressseavis 7\/2 1917.\nSanna Jonassen lij akte veaksehke tsevtsiehtæjja dan saemien bïevnese- jïh reformebarkose. Dïhte ståvrosne tjahkasji saemieskuvlese Havikesne.\nDellie mijjen reaktam krïevebe goh årrojh\nRijhketjåanghkosne Sanna Jonassen froskestalla digkiedimmesne; jienebh plaerieh tjaelieh maam dïhte jeehti. [i] Jonassen tjuvtjede dan båajhtoeh tseahkan gaskem saemiej nöörjen årrojestaatusem jïh dam faatoes meatomem reaktijste goh årroje rïektesisnie.Joekoen båajhtode sjædta gosse vierteste guktie saemieh raaktan sijjen årrojedïedth illieh: Saemieh dovne skaehtiem maeksieh jïh sijjen baernieh militæredïenesjasse seedtieh! «Mijjieh byörebe baajedh staatefaamoem åadtjodh vuejnedh mijjieh mijjen bööremes darjobe juktie laantem viehkiehtidh. Men dellie aaj krïevebe mijjen reaktam goh årrojh» [ii], Jonassen tjïerteste.\nStaate maahta aktem rïektes skuvlem saemide skååffedh?\nBïevnese jïh ööhpehtimmie byöroeh saemiej premissine tseegkesovvedh. Sanna Jonassen tjarke kradtjohte dam saemieskuvlem mij joe Havikesne gååvnese. Skuvle lij privaate, beetnehdåarjojne jïh stuvreminie Finnemisjovneste – dej byjjes nomme lij Norges Finnemisjonsselskap. Men skuvle «saemide gïetedi goh akte vueliehkåbpoe almetjetjïerte» jïh dej vööste tjuerpebelaakan dåemiedin goh nöörjen learohki vööste. Internaateinstitusjovne idtji saemiej standaardh raajnesvoetese jeakedh, jallh skuvlemaanide lïerehtimmiem vedti sïejhme raajnesvoeten bïjre. Jonassen retorihkeles gihtjie, mejtie idtji «staate maehtieh saemide aktem rïektes skuvlem skååffedh maam meehtin sijjen skuvline gåhtjodh, jïh slyöhpedh misjovnesïelti skuvlh nuhtjedh».\nTuhtjem saemieh leah dïhte reaktoe nomme. - Daelie amma babelske båasarimmie\nSanna Jonassen dïhte mij dam voestes sïllem hammode gosse edtjieh dam saemien åålmegen ektievoetem öörnedidh, gidtjh jïjtjemem nammoehtidh. «Edtjebe seamadidh akten ektie nommen bïjre mijjen åålmegasse? Naaken jiehtieh lapper, jeatjah finner, jïh såemies aaj saemieh, jïh naaken aaj lapfinner. Manne tuhtjem saemieh lea reaktoe nomme.» [iv]\n- [i] Beatskeme plaereste Dagsposten 7\/2 1917\n- [ii] Sanna Jonassen siteradamme plaeresne Ny Tid 7\/2 1917.\n- [iii] Guvvie: Tromsø Museumistie, UiT – Nöörjen noerhtelisnie universiteete. Guvviereferaanse: tslf4858\n- [iv] Sanna Jonasen siteradamme plaeresne Ny Tid 10\/2 1917.\nElsa Laula Renberg lij eadtjohke saemien siebriebarkosne. Dïhte vihkeles åvtehkealmetjinie sjïdti gæmhposne saemiej politihkeles jïh sosijaale reaktaj åvteste.\nBrovresen saemien nyjsenesiebrien tjïrrh dïhte skraejriem veelti dan ellen voestes rijhketjåanghkose Tråantesne. Prievesne båatsoeinspektöörese Kristian Nissen suehpeden 5.b. 1916, dïhte tjaala satne aarebi lea tjabreme aktem stuerebe saemietjåanghkoem öörnedidh juktie saemiej jieledetsiehkiej gïetedidh, viertiestamme \"dej jeatjah årroealmetjigujmie\" siebriedahkesne. Daate tjåanghkoe edtja saemiej sosijaalepoltihkeles tsiehkieh gïetedidh jïh gusnie båatsose vuartesje daaletje laakenænnoestimmiej muhteste.[i] Aktene gihtjehtimmesne plaerine Dagsposten dïhte tjïerteste tjåanghkoe lea eevre daerpies juktie maehtedh saemide gåhtsajehtedh jïjtje ussjedidh jïh jïjtsh ïedtjh gorredidh, jïh ihke daaroeh edtjieh lïeredh saemide damtedh goh akte åålmege.[ii]\nRïhpestimmiehåalemisnie Renberg tjïertesti tjåanghkoen vihkielommes vihkelesvoetem: \"Gosse saemieh gåabpagihtie bieleste Raasteste daan biejjien sinsætnan gïetem gelkieh dellie lea håhkojne akten hijven illedahken bïjre, buerebe goerkese årroealmetji jïh saemiej gaskem guktie dah maehtieh buektiehtidh sijjen krïevenassh jaksedh\".[iii]\nSaemieh tjuerieh eensi jieledetsiehkieh åadtjodh!\nElsa Laula Renberg lin eadtjohke tjåanghkosne: Båatsoe \"lea saemiej jieledeaamhtese\", jïh saemieh tjuerieh eensi jieledetsiehkieh åadtjodh! Krïevenasse lea beapmoem bovtsese skååffedh. Dihte argumenteradi båatsoen nuepieh idtji byörh ovvaantojne sjïdtedh saemiej jïh årroealmetji gaskem.[iv] Renberg aaj tjïerteste saemieh sijjen baernieh seedtin Nöörjen vaarjelæmman, jïh dellie dej lea «reakta ånnetji bååstede krïevedh».\nDaate lea saemiej jïjtsh tjåanghkoe\nRenberg daerpiesvoetese argumenteradi moenehtsh tseegkedh dovne öörnedimmien bïjre jïjtsistie jïh aamhtesem salkehtidh lappeloven\/saemielaaken bïjre. Men: Saemiej ïedtjh tjoerin fokusem utnedh moenehtsebarkosne! [v]\nIj byörh jïjtse åålmegem nyöjhkedh viehkine gïelem laehpedh\"[vi]\nTjaaleginie plaerine maahta lohkedh Renberg vihkelesvoetem \"bïevnesebarkojne\" guarkaji, gusnie skuvlen råålla vihkeles sjædta. Don baelien skuvle idtji stoerre nåhtoem utnieh saemide. Renberg sïjhti ööhpehtimmie saemien gïelesne sjïehtesjamme sjïdti nöörjen gïelen baalte. Saemien åålmege tjuara jïjtsh skuvlh åadtjodh gusnie maahta lïeredh lohkedh tjaeledh jïjtse gielesne. Saemien edtji åejviegieline årrodh skuvlesne daaroen gïeline ektine. Destie ööhpehtimmie sïjhti aelhkebe sjïdtedh.[vii]\nGaaltijh:\n- Borgen, Peder: Samenes første landsmøtte 6.-9. februar 1917, TAPIR, 1997\n- Johansen, Siri Broch: Elsa Laula Renberg, ČálliidLágadus 2015\n- [i] Borgen 1997,s.30\n- [ii] Vestfinmarkens Socialdemokrat, 11\/1 1917, Borgen 1997\n- [iii] Dagsposten 6\/2 1917, Borgen 1997\n- [iv] Dagsposten 7\/2 1917, Borgen 1997\n- [v] Ny Tid, 08\/2 1917, 10\/2 1917, Dagsposten 8.02.1917 Borgen 1997\n- [vi] Ny Tid 10\/2 1917\n- [vii] Dagsposten 1\/11 1916, Vestfinnmarken, 12.09.1916, Borgen 1997\nDaniel Mortensson reakasovvi Verdaelesne 1860. Eejhtegh lin sveerjen båatsoesaemieh mah gåatomelaantem Verdaelien vaerine utni giesege. Joe aareh eelki saemiej reaktaj åvteste barkedh. Mortensson lij akte dejstie åejvieålmijste dennie histovrijes saemietjåanghkosne Tråantesne 1917, gusnie saemieh noerhtede jïh åarjede lin meatan.\nMortensson lohkehtæjjaskuvlem veedtsi Staaresne jïh barkoem åadtjoeji goh lappekatekete\/saemiekatekete. Dïhte lij aaj båatsoesaemie jïh sov krïevvem seamma sïjtesne utni goh eejhtegh. Jaepien 1905 gaertenem Svukuriset öösti Femundesne. Desnie lij dovne båanta jïh båatsoesaemie.\nÅajvaladtje\nDaniel Mortensson lij daamtaj dïhte mij baakoem veelti juktie saemiej reaktaj åvteste håaledh, dovne nöörjen jïh sveerjen åejvieladtjide. Joe noerebaelien Jïemhten vaerine akte almetje sjïdti man bïjre almetjh tjåanghkenin jïh mij saemiej mïelh böökti. Dïhte varke guarkaji jis saemieh edtjin sijjen krïevenassh vitnedh dellie tjoerin jïjtjemse öörnedh. Sveerjesne siebrie Lapparnas Centralförbund tseegkesovvi 1904, jïh plaerie Lapparnas egen tidning (Saemiej jïjtsh plaerie) eelki båetedh jaepien mænngan. Daate lij naakede mestie Mortenson skraejriem åadtjoeji.\n1905\nUnioneloetemen mænngan 1905 dellie gïervebe sjïdti saemide bovtsigujmie gïehtelidh, akte staateraaste gaskoeh båatsoesïjti tjïrrh bööti. Daate akte dejstie vihkielommes aamhtesijstie sjïdti rååresjimmine dej göökte laanti gaskem.\nMortenson lij akte eadtjohke tsevtsiedæjja daennie barkosne, gosse saemiej ïedtji åvteste bagkesi. Åejvieladtjh lin daamtaj jueriedisnie daan eadtjohkevoetese.\nJaepien 1916 båatsoeinspektööre Nissen daam tjeeli aktene boelhkesne Laanteburrie-departemeentese: Saaht man hijven daate öörnege maahta vuajnalgidh saemiej bieleste, dle læjhkan gaatelassjem Daniel Mortensson jïh doh mubpieh nöörjen saemieh Tolgen-dajvesne leah daam sjïehtedimmiem dorjeme Eajra-saemiejgujmie. [i]Daate lij latjkoeh jïh vuekieh mejtie saemieh lin nuhtjeme gellie boelvh.\nÅarjel-Tråanten Aamten saemiesiebrie\n1907 Daniel Mortensson skraejriem veelti Åarjel-Tråanten Aamtem saemiesiebriem jïh Hedmaarhken Aamten Saemiesiebriem tseegkedh. Akte saemiesiebrie aaj tseegkesovvi Noerhte Tråanten Amtesne 1908 dan skraejrien mietie. Dïhte abpe åarjelsaemien dajvesne fealadi jïh tjåanghkoeh öörnedi jïh åejvieladtjigujmie rååresji.\nSaemien rijhketjåanghoe 1917\nMortensson jïh Elsa Laula Renberg ligan åvtegaagkoeh fïereguhtene bielesne dennie voestes saemien rijhketjåanghkosne mij Tråantesne öörnesovvi 1917. Mortensson leavloem bïeji dejtie sïejhme krïevenasside mohte Renberg, mij sïjhti fokusem utnedh dejtie sjïere ïedtjide. Mortensson lij voestes håalije bovtsegåatomeaamhtesen bïjre goevten 6. b. Gåatomedajvi bïjre Mortensson numhtie eelki; … staate öösti jïh saemide vedti såemies vuemieh mah lin sjiehteles goh gåatomedajvh. Daate gujht sïjhti dovres sjïdtedh, men staate aaj beetnegh dåarjoeji jeatjah jieliemidie, jïh staate sån dejtie seamma åeliedimmide båatsose utni. [ii]Jïjtsh gåatomedajvh mah idtjin ovvaantose båetieh årroeh-båantajgujmie lij akte dejstie åejvieteemijste bovtsegåatomeaamhtesisnie.\nMortensson tjïertesti saemieh lin akte åålmege jïh plaeresne Dagsposten maehtebe daam lohkedh: … lij vihkeles doh nöörjen jïh sveerjen saemieh demtieh sijjieh leah åålmege aktene nasjovnesne gosse dah sijjen krievviejgujmie raasten lïhke gaavnedin. [iii]\nSjaavnjoe akten ektievoeten bïjre saemiej luvnie lij sån dïhte vihkielommes illedahke tjåanghkoste Tråantesne, dah lin vuesiehtamme dah buektiehtin jïjtjemse öörnedh.\nSaemieh jïjtsasse vööjnin goh akte etnihkeles dåehkie jïh ij goh nöörjen jallh sveerjen. Goevten\/njoktjen 1906 dohte sveerjen plaerie Aftonbladet aktem journalistem Luleåese seedti juktie bovtsegåatometsiehkide goerehtidh. Nöörjen plaerieh aaj altese tjaalegidie vuesiehtin. Vååjni, saemiej gaskem dle stoerre juerie mejtie dah leah sveerjen jallh nöörjen årrojh. [iv]Vielie goh luhkie jaepieh mænngan, gosse saemien rijhketjåanghkoe lij, dellie lin annje jueriedisnie mennie laantesne dah lin årrojh.\nBovtsegåatomelaake\nSaemien rijhketjåanghkosne saemieh aktem moenehtsem nammoehtin mij edtji raeriestimmine barkedh akten orre bovtsegåatomelaakese. Daennie barkosne Mortensson åejvine sjïdti, jïh åejvieladtjh daam raeriestimmiem krööhkestin gosse lin laakine barkeminie.\nSosialiste jïh jupmeles\nMortenson lij soptsestamme satne lij sosialiste jïh lij Barkijekrirrien åvteste Engerdaelien Tjïelteståvrosne. Seapan lij Mortensson dïhte mij Martin Tranmælem tjåanghkose bööri 1917. Barkijekrirrie vuajnalgi goh bööremes allianseguejmie gosse edtji saemiej reaktaj åvteste gæmhpodh. Daniel Mortensson lij aaj jupmeles jïh idtji alkohovlem jovkh. Daate tjïelke vååjnesasse bööti plaeresne Waren Sardne (Vaerien Saernie) mij olkese bööti 1910. Plaerie lij akte politihkeles håalemesijjie, men orriji golme jaepieh mænngan. Lij gïerve plaerine barkedh seamma tïjjen goh satne edtji bovtsigujmie gïehtelidh.\nSealede 1924\nDaniel Mortensson sealadi jaepien 1924 jïh saemieh dovne Nöörjeste jïh Sveerjeste dam kroeptese dåeriedin. Kroeptesne akte gierkie tjåådtje tjaaleginie: Saemiej mavvas åvtehke Daniel Mortensson, r. 2\/6 1860, jaames 3\/9 1924. Dïhte mij åvtene vaadtsa dennie jïegke ræjhtosne, ij vitnh, men ajve gymhpe jïh gahtja.\nGaaltijh:\n- Regnor Jernsletten: \"Trondheimsmøtet 1917 og samebevegelsen\". Gærjesne Årjel Saemieh - Samer i Sør, jaepiegærja nr. 4, Snåsa 1991.\n- Kaare Granøyen Rogstad: Streif i sør-samenes saga Rune forlag. 1980.\n- Peder Borgen: Samenes første landsmøte, 1997. Tapir.\nÅarjel-Trööndelagen fylhkenålma, lappesaker 1912 – 1927 Pd2, Statsarkivet i Trondheim.\n- Nordlaanten Båatsoeburriejreereme, bietskemegærja nöörjen jïh sveerjen plaerijste. Statsarkivet i Trondheim.\n- [i] Åarjel-Trööndelagen fylhkenålma.\n- [ii] Dagsposten, goevten 7.b. 1917.\n- [iii] Dagsposten, goevten 7. b. 1917.\n- [iv] Nordlaanten båatsoeburriejreereme, bietskemegærja nöörjen jïh sveerjen plaerijste. Statsarkivet i Trondheim.\nMathis Johan Roska rijhketjåanghkoen mubpiedirigeentine sjïdti. Dïhte joe Varangeresaemiej leajhtadimmiem utni, jïh lij dej saadthalmetjinie veeljesovveme.\nOvvaantoeh rijhkeraasten gaavhtan Nöörjen jïh Såevmien-Russlaanten gaskem jïh luhpehtsvoeth mah læsseneminie gidtjh goerpedehtieh dejtie båatsoesaemide desnie. Eevre daerpies dam digkiedidh. Dejstie medtie 150 almetjijstie tjåanghkosne ajve 3 lin noerhtede. Klemet M. Sombyne ektine dïhte læjhkan lyhkesi tsiehkiem tjïelkestidh rijhketjåanghkosne. Dah guaktah goerkesem sjugniedægan guktie saemien båatsoe lea Finnmaarhkese, jïh raeriestimmieh ektie lahtestimmide hammoedieh rijhketjåanghkoste.[i]\nJuekieh jïh reerieh?\nMen båatsoeinspektöören akte jeatjah åssjaldahke, jïh håksa rijhketjåanghoen båatsoepolitihkeles lahtestimmieh heajjoedidh. Daelie dïhte rijhketjåanghkoem narhtele tsiehkiej bïjre noerhte- saemien båatsosne lahtestidh «sïejhme våaroemisnie», dan åvteste dïhte dan eevre jeatjahlaakan. Dïhte raaste gaskem dïhte mij gohtjesåvva sïejhme ïedtjh jïh sjïere ïedtjh radtjoeslaakan åtnasåvva argumeenti vööste dejstie mah åejvieladtji politihkem vuastalin. Daate aaj Elsa Laula Renbergem jïh altese mïeleguejmieh dievvede.[ii]\nOrre politihkeles öörneme lea daerpies!\nGoevten 9. biejjien saemiej politihkeles öörneme lea biejjieöörnegisnie. Barkijesiebrien Martin Tranmæl lea bööresovveme goh voestes håalije. Dïhte aktem årganisasjovnestruktuvrem sjisserede, voenges siebriej raejeste fylhkendaltesen baaktoe jïh laanten daltesen raajan. Tranmæl tjïerteste dïhte orre siebrie tjuara gaajhki sjyöhtehke gyhtjelassigujmie barkedh dovne saemide gaskemsh, jïh saemiej jïh mubpiej gaskem. Årganisasjovne byöroe agitatovrh olkese seedtedh jïh plaeriem bæjhkoehtidh.[iii]\nÅålmegemïelh buektedh – saemien jïh nöörjen\nJohan Roska baakoem vaalta. Dïhte varke vuajna vihkeles aktem saemien laantenvijries årganisasjovnem tseegkedh- jalhts joekehtsvoeth gïelesne jïh dåeriesmoerine. Vihkeles plaerieh tseegkedh, tjaaleme dovne saemien jïh nöörjen gïelesne.[iv]\nGoh rijhketjåanghkoen dirgeente, Roska joe aarebi gaatelassjeme dam faatoes nuepiem saemiestidh håalemestovlesne. Jïjtje Johan Roska dovne daaroen jïh noerhtesaemien maahta. Dïhte toelhkeste gosse Klemet Somby noerhtesaemien soptseste.[v]\nAkteraeresne årganisasjovneåssjaldahken bïjre\nJohan Roska lea akte mij ij dan varke aajhpehtovvh. Juktie slyöhpedh saemieh juakadieh, dle rijhketjåanghkoe tjuara guhkiebasse båetedh åssjaldahkine årganisasjovnen bïjre. Daelie aktem moenehtsem raereste. Daerpies aamhtesem vielie salkehtidh! Rijhketjåanghkoe raeriestimmiem akteraeresne nænnoste. Jïjtje Roska sjijsjie årganisasjovneåssjaldahkem åehpiedehtedh Finnmaarhkesne. Mænngan åådtje sov tjiehpiesvoeth goh håalije jïh årganisasjovnetalentem nuhtjedh barkijesiebrien sisnjelen desnie.\n- [i] Dagsposten7\/2 1917, Dagsposten 8\/2 1917, Dagsposten 10\/2 1917\n- [ii] Ny Tid 10\/2 1917\n- [iii] Ny Tid 10\/2 1917\n- [iv] Ny Tid 10\/2 1917\n- [v] Dagsposten 7\/2 1917\nEllen Lie (1876 – 1946) lij journaliste plaeresne Dagsposten Tråantesne. Aktene barkoedåehkesne gusnie doh jeanatjommesh lin ålmah, dïhte akte vihkeles håalohke almetje sjïdti sosijaalejournalistihkese.\nSov eadtjohkevoeten baalte maanaj reaktaj åvteste jïh dej åvteste mah siebriedahken ålkolen gahtjin, aktem jïjtse saemiepoltihkeles sijjiem redigeradi plaeresne Dagsposten. Dam darjoeji jalhts ij lij saemien maadtoste.\n1916 Elsa Reenbergine åahpeni. Ellen Lie akte eadtjohke öörnedæjja sjïdti soejkesjimmesne jïh tjïrrehtimmesne rijhketjåanghkoste goevten 1917. Lie tuhtji lij joekoen vihkeles doh saemieh mah Tråantese böötin edtjin jïjtjemse åajvaguessine damtedh.\nPlaeresne Dagsavisen tjåadtjoeji tsïengelen 31.b.: Tjaelije pryövoe sov ellen buaratjommesem darjodh vaerien almetjidie, ihke dah edtjieh damtedh sijjieh leah åajvaguessieh, jïh eah damtedh haeniehtamme jallh nåakebe goh jeenjesh dejstie ojhte vienhtieh. …..\nMen daelie gosse våålese båetieh \"darverne\" gåajkoe ihke sijjen aamhtesh gïetedidh goh jïjtse åålmege, edtjieh voelpi gåajkoe båetedh, mah dejtie boerehkelaakan dåastoeh.[i]\nMarie Finskog dïhte mij baakoem vaalta rijhketjåanghkoen 2. biejjien. Dïhte lea akte dejstie 40 nyjsenæjjijste rijhketjåanghkosne dej ovrehte 150 almetji gaskem tjåanghkosne.\nDïhte saemiej reaktadomtesen bïjre soptseste, reaktan bïjre jïjtsh gåatomedajvh reeredh dan åvteste sijjieh dah, mah leah rijhken voestes åålmege. Jïh, saemiej krievvieh laantem ræjhkoes dorje. Dejstie bearkoem åådtje – «daaj boehten gosse bearkoe dan dovres». Bovtsenbearkoe akte vierhtie neavroebaeliej. Saemiej båatsoe akte buerie jïh aevhkie gaajhkesidie! [i]\nJåartaburrie mij ahkedh læsseneminie dïedtem åtna dan tjiehpieslaakan barkedh olles ovvaantoeh båatsojne læssenh, Marie Finskog tjïerteste. Men saemieh byöroeh tjåanghkenidh, jïh åejvieladtjide luvnie öörnegi bïjre syökedh mah ovvaantoeh heerredieh.\nFinskogen håalemen mænngan tjåanghkoe seamadi moenehtsem nammoehtidh mij edtji laakegyhtjelassem salkehtidh. Daate moenehtse tjoeri dovne båantaj jïh båatsoesaemiej ïedtjh gorredidh.\n[i] Plaereste Dagsposten 8\/2 1917\nEllen Lie aalkoeprotokollem 1917-rijhketjåanghkoste tjeeli jïh protokolle altese nommevæhtam åadtjoeji.\nVaatovh aalkoeprotokolleste\nGöökten jaepien gietjeste Ellen Lien aalkoeprotokolle privaate aajhterijstie vadtasovvi Tromsøen museumasse - protokolle 1917.\nTjåanghkoen mænngan båatsoeinspektööre Kristin Nissen jïjtse mïerhkesjimmieh tjeeli sæjroej raedtesne, jïh aktem lissiehtassem 11 sæjroejgujmie lissiehti. Inspektööre Nissen hoksi protokolle, aaj lissiehtasse, våålese tjaalasovvi, jïh seedtesovvi Laanteburriedepartemeentese tsïengelen 1918.[i] Nöörjen båatsoedelegasjovne sov gïetetjaaleme kopijem åadtjoeji tsïengelen 1918.\nAaj sveerjen [ii] båatsoedelegasjovne sov gïetetjaaleme kopijem åadtjoeji mïetsken 1917, bielelen lissiehtassh. Jïh Daniel Mortensson jïh Johan Roska fïereguhten kopijem åadtjoejin. Ellen Lie aalkoeprotokollem bååstede åadtjoeji.[iii]\n- [i] Laanteburriedepartemeenten Kontovreste båatsose jïh jaevriegöölemasse, båatsoeinspektööre, Rijhkevåarhkoste, Nöörjen Våarhkoevierhkie.\n- [ii] Tjaalegistie Renbetesdelegerade 1913 vol. 15, Rijhkevåarhkoste Sveerjesne.\n- [iii] Borgen 1997.\nGosse raastem Sveerjen jïh Danmaarhke-Nöörjen gaskem vihtiesti, daate saemien juhtije-almetji jieledenuepieh jarkeli. Krievviej gåatomelaante idtji dejtie orre vihtiestamme staateraastide fulkh. Reereme jïh åtnoe eatnamistie lin joe saemien pråvhkoen mietie stuvrehtamme.\nBåatsoe laantegaskesne\nAalkoelisnie idtji daate pråvhkoe joekehth gaskem nöörjen jïh sveerjen bieliem saemien årromedajvijste, bovtsegåatomedajvijste, jïh juhtemegeajnojste.\nJuktie daam reaktavåaromem vaarjelidh, dle saemiej reakta frijjelaakan vaanterdidh sijjen krievviejgujmie dan orre staateraasten bijjelen, vihtiestamme Lappekodisillesne jaepeste 1751. Dïhte lij akte lissie raastesjïehtedæmman dej göökte staati gaskem.\nSaemiej gåatomelaante jïh juhtemegeajnoeh akte vihkeles teema sjïdti rijhketjåanghkosne 1917. 1882 Sveerje jïh Danmaarhke-Nöörje lin nænnoestamme dam mij gohtjesovvi Felleslappeloven (Ektiesaemielaake) jaepeste 1883. Dïhte faamoem utni båatsose gåabpegen staatesne. Men unioneloetemisnie 1905 dle sïjhti nöörjen bieleste daate ektielaake edtji nåhkedh.\nLappekodicillen jaepeste 1751 lij akte jååhkesjimmie jïh juridihkeles jaefiestimmie saemijste goh almetjetjïerte, jïh akte latjkoe mij lij gaagnine saemide. Jalhts Nöörje sïjhti fealadimmie raasten bijjelen edtji nåhkedh, dle Karlstad-konvensjovne 1905 dam heerredi. Dïhte jeehti ij guhte dejstie laantijste aktelaaketje meehti jarkelidh jallh galhkedh Lappekodicillem.\nDan åvteste dle laake jaepeste 1883 tjåadtjoen sjïdti 1919 raajan gosse akte orre bovtsegåatomekonvensjovne nænnoestamme sjïdti dejstie göökte laantijste. Dïhte faamoem åadtjoeji jaepien 1923.\nKonvensjovne hoksi sveerjen saemieh åadtjoejin giesiegåatome-laantem Nöörjesne nuhtjedh. Jïh nöörjen saemieh meehtin daelviegåatomelaantem Sveerjesne nuhtjedh. [i]\nJåartaburrieh jïh båantah\nDïhte noere nöörjen nasjovne sïjhti sov jïjtjeståvroem vaarjelidh jïh sjïehteladtedh ihke almetjh laantegaskesne årroejin. Daate vååjnesasse båata Karlstad-rååresjimmine. Dïhte nöörjen saadthalmetje Benjamin Vogt jeehti... Lij akte Jieledegyhtjelasse nöörjen Årrojh sjugniedidh mah jåartaburrine gïehtelin noerhtene– men akte stoerre Låhkoe saemijste mah fealadin lij akte joekoen stoerre Heaptoe. Akte nasjonaale Årrojedåehkie – Årrojh mah Jåartaburrine gïehtelin, mah sijjen jielemen tjïrrh lin vïedteldahkesne Årromesæjjan jïh mah aktem sjïere Nasjonaaledomtesem utnin, lij dïhte bööremes Vaarjelimmie Vaahran vööste luvlede….[ii]\nSveerjen reerenasse aaj sïjhti årrojh laantegaskesne utnedh. Saemieh raasten gåabpegen bielesne dan åvteste gïervebe tsiehkiem åadtjoejin unioneloetemen mænngan. Destie ånnetji ånnetji ovvaantoeh ïedtji bïjre sjïdti dej juhtije saemiejgujmie mah bovtsigujmie gïehtelin.\nSïejhmelaakan vuajneme, dle unioneloetemen gaavhtan gaertjiedimmieh sjïdti jieledevuekine saemien årroejidie laantegaskesne. Naakenh dejtie gaertjiedimmide loetin viehkine fuelhkielïhtsegh seamma fuelhkesne joekehts staateårrojestaatusem åadtjoejin. Jeatjah staateraasten mubpien bealan juhtin.\nSaemiej båeries latjkoeh\nGosse rijhketjåanghkoe lij 1917, dellie nöörjen jïh sveerjen staate lin daamtaj rååresjimmine dan saemien båatsoen bïjre raastedajvine. Nöörjen bieleste lij akte sjaavnjoe raastegïerten bïjre. Gïerte edtji heerredidh krievvide raasten bijjelen båetedh. Dovne fylhkenålmaj våarhkojne, båatsoereeremisnie jïh lappefogden våarhkojne gellie aamhtesh gååvnesieh ovvaantoej bïjre gaskem årroeh-jåartaburrieh jïh juhtije båatsoesaemieh. Sïeterh jïh staehkieh miehtjesne gusnie krievvie gåatoeji, dåeriesmoerh sjugniedin. Båantah maaksoem krïevin dan åvteste dah lin suejniem teehpeme jïjtsh gåetiekreekide, gosse krievvieh miehtjesne gåatoejin. Dellie aamhtesem veeltin jïjtsh gïeti sïjse jïh bovtside vöötjin.\nMastedimmieh krievvijste aajhterigujmie gåabpagihtie bieleste staateraastijste, lin naa sïejhme.\nMen gellie tjuetie jaepiej tjïrrh båatsoesaemieh dam loeteme viehkine latjkoeh darjodh gaskemsh. Unioneloetemen mænngan dle gïervebe sjïdti dagkerh latjkoeh darjodh, jïh dovne åejvieladtjh idtjin dejtie lyjhkh. [iii]\nGïerve aamhtese\nBovtsegåatomeaamhtese lea hijvenlaakan vihtiestamme dovne tjåanghkoegærjesne jïh plaerietjaaleginie.\nDaate lij akte gïerve aamhtese! Muvhth gyhtjelassh lin krievviej gåatomedajvi bïjre giesege jïh daelvege. Digkiedimmieh lij aaj dej ovmessie vuekiej bïjre bovtsigujmie gïehtelidh, jïh dej ellen bööremes strategijigujmie båatsose. Röörosen dajvesne lin aaj båatsoem jarkelamme bearkoedorjemassese jïh vielie årroeh-almetjinie sjïdtedh.\nJeatjah dajvine jöörhkin juhtijealmetjinie årrodh, buhtjemeaaltoejgujmie goh ellen bööremes. Seamma tïjjen lij aaj sagke stuerebe krievvieh dejnie noerhtemes fylhkine, naakede mij jeatjah såarhts gïehtelimmievuekieh krïevi.\nBearkoedaerpiesvoete\nGosse rijhketjåanghkoe lij goevten, veartenedåaroe lij eerjeminie veartenisnie. Don baelien lij sosijaale jïh politihkeles stujmie, jïh dïhte båetije revolusjovne lij joe tsïhkeminie Russlaantesne. Jienebh dejstie saadthalmetjijstie rijhketjåanghkosne tjïertestin man vihkeles båatsoe lij dan gïerve baelien mij lij dellie. Lars Holm tjïertesti.. saemieh daej nåake boehten edtjin dah årrodh mah laantese reeblieh dam daerpies bearkoem.[iv]\nGïerve effektem mööledh saemietjåanghkoste 1917 båatsoeaamhtesen muhteste. Tjåanghkoe aktem moenehtsem saemijste nammoehti, mij aktem jïjtse raeriestimmiem darjoeji nöörjen båatsoelaakese.\nGosse lin barkeminie laakine dle daam raeriestimmiem krööhkesti. Mijjieh aaj vuejnebe jienebh åejvieladtjh lin stïeresne saemien tjåanghkosne, dovne goh eadtjohke almetjh tjåanghkosne jïh vïhtesjæjjah.\nGaaltijh\n- Peder Borgen: Samenes første landsmøte. Tapir. 1997\n- [i] Gånkan laanteburrie- jïh beapmoedepartemeente. Ot.prp. nr. 75 (2004 – 2005) Om lov om endringer i lov 9. juni 1972 nr. 31 om reinbeiting i henhold til konvensjon av 9. februar 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite. 2005.\n- [ii] Gunnar Eriksen: Tilvenningen til samisk kultur og rettstenking i norsk høyesterettspraksis. I Kart og Plan 2. 2002.\n- [iii] Åarjel-Trööndelagen fylhkenålma, lappesaker\/saemieaamhtesh 1912 – 1927 Pd2. Statsarkivet i Trondheim.\n- [iv] Ny Tid. Goevten 7. b. 1917.","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-13","url":"https:\/\/www.arkivverket.no\/om-oss\/sami-arkiiva\/stoerre-saemiepolitihkeles-tjaanghkoe-1917","date":"2018-03-23T14:34:32Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-13\/segments\/1521257648313.85\/warc\/CC-MAIN-20180323141827-20180323161827-00565.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999762774,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":5,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999762773513794}","num_words":3314,"character_repetition_ratio":0.05,"word_repetition_ratio":0.001,"special_characters_ratio":0.16,"stopwords_ratio":0.096,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Snåase tjïelte jïh Noerhte-Trøøndelaagen fylhkentjïelte leah guektiengïelen tsiengelen 1. biejjien 2008 raejeste, jïh Snåase tjïelte lea dehtie miereste meatan sjidteme reeremedajven saemien gïelese.\nDaate lea akte histovrijes heannadimmie åarjelsaemien gïelese jïh kultuvrese, Snåasen tjïeltese jïh Noerhte-Trøøndelaagen fylhkese.\nSnåsa kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune ble tospråklig fra 1.januar 2008 og Snåsa kommune ble fra samme dato innlemmet som forvaltningsområde for sørsamisk språk.\nDette er en historisk hendelse for sørsamisk språk og kultur, for Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylke .","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-26","url":"http:\/\/www.ntfk.no\/Aarjelsaemien\/Sider\/default.aspx","date":"2018-06-21T08:40:04Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-26\/segments\/1529267864110.40\/warc\/CC-MAIN-20180621075105-20180621095105-00064.warc.gz","language":"sma","language_score":0.6476212144,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":8,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.647621214389801, \"sme_Latn_score\": 0.3392399847507477, \"nob_Latn_score\": 0.012897235341370106}","num_words":73,"character_repetition_ratio":0.082,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.177,"stopwords_ratio":0.123,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.787,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Valgkrets\/Veeljemegievlie: Sørsamisk valgkrets\/Åarjel Saepmie\nParti\/Krirrie: Åarjel-Saemiej Gïelh \/ÅaSG)\nNavn\/Nomme: Ellinor Marita Jåma\nAlder\/Aaltere: 37\nSivilstand\/Jïjtse bïjre: Singel\/Oktegh\nInteresser\nHvilke hobbyer har du?\nMitt liv er min jobb, og da blir det ikke særlig mye tid til hobbyer. Men jeg liker å sy, les bøker, være til fjells og oppleve nye ting, så det prøver jeg å få til inn imellom jobb. I tillegg er samvær med gode venner viktig for meg.\nHva er det største du har opplevd i livet?\nDet må være at min sønn Jaahke Elias kom inn i livet mitt for 8,5 år siden. Han er mitt alt. Foruten om det må det være den tilliten folk har vist meg med både å bli valgt inn på Sametinget og det å få lede reindriftas organisasjon. Så var det veldig stort å bli kåret til årets Nord-Trønder i 2010 foran blant annet Petter Northug og Joralf Gjerstad J\nHva gjør du når du skal koble av?\nDa stikker jeg ut i skogen eller på fjellet. Det er den beste avkoblingen som finnes.\nHvem er ditt største forbilde og hvorfor?\nJeg har mange store forbilder og som har vært viktige for meg. Så det går ikke nevne bare en. Noen av de er dessverre død, min aajja Oskar, min far Nils Ludvik, Leif Dunfjeld og Ingvald Jåma er personer som på hvert sitt vis har vært viktige for meg. De hadde alle enormt med kunnskap og engasjement spesielt i reindrifta, og som de har delt med meg. De var alle sterke personligheter som jeg beundrer. Min mor Bente, og alle inngifte kvinner i reindrifta må jeg også nevne. De har jeg stor respekt og beundring for. Alt de må lære seg og alt de må gi slipp på for å kunne tilpasse seg et liv i reindrifta står det stor respekt av.\nJoralf Gjerstad må også nevnes. Jeg kjenner ikke et menneske med så mye klokskap og visdom som han. Hvis alle hadde lyttet til Joralfs budskap om medmenneskelighet, nestekjærlighet og samarbeid ville vi fått en bedre hverdag. Og vi kunne ha fått utrettet så mye mer enn det vi klarer i dag.\nTil slutt må jeg trekke fram alle de sørsamiske ungdommene vi har. Jeg er så stolt av den selvtilliten og ståpåviljen de har for fremtiden i sørsamisk område. Jeg ser virkelig opp til disse flotte ungdommene. Det lover godt for framtiden!\nJobb og studier\nHva jobber du med i dag og hvilke jobber har du hatt tidligere? Hvilken utdanningsbakgrunn har du?\nLeder for Norske Reindriftsamers Landsforbund (fra 2014)\nSametingsråd 2009–2013\nMastergrad i Sosial og Samfunnspsykologi\nBachelor i psykologi (organisasjon og ledelse)\nMorsmål\/språk\nForstår samisk men snakker norsk\nPolitisk bakgrunn\nHvor lenge har du vært med i politikken? Hvilke partier har du representert? Har du vært sametingsrepresentant?\nBle første gang valgt inn på Sametinget i 2009 for Åarjel-Saemiej Gïelh, satt første periode i Sametingsrådet, fra 2013–2017 har jeg vært Sametingsrepresentant og leder for oppvekst-omsorg og utdanningskomiteen på Sametinget.\nHjertesaker\nHvilke saker vil du fokusere på?\n- Styrke lærlingordningen for reindriftsungdom.\n- Endre rovdyrpolitikken\n- Et sterkere og bedre helsetilbud, spesielt innenfor psykisk helse i sørsamisk område.\n- Øke kunnskapen om samiske barn og unge i barnevernstjenesten i sørsamisk område.\n- Flere møteplasser og styrke institusjonsutviklingen i sørsamisk område.\nHva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?\n- Det er tre store utfordringer jeg er opptatt av at må løses i den kommende perioden. SRU II, Nordisk Samekonvensjon og Norsk-Svensk Reinbeitekonvensjon.\nForklar hvorfor\/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?\n- Det er en for stor belastning for reindrifta og vil legge beslag på viktige områder som er avgjørende for fortsatt reindrift i framtida.\nForklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?\n- Sametinget må styrkes med reindriftsfaglig kunnskap. Vi trenger flere ansatte som jobber med reindriftsfaglige spørsmål. Sametinget. De viktigste sakene den kommende perioden blir å stoppe alle de store inngrepene i reinbeiteområder og at rovdyrbestanden reduserer, og at det blir enklere å kunne ta ut rovdyr i beiteområdene.\n- Kunnskapen reindriften besitter må anerkjennes å legges til grunn i Statens reindriftspolitikk.\n- Reindriftas hverdag må bedres gjennom at Sametinget bidrar til at påbegynt forskningsprosjekter settes ut praksis.\nJordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med\/ etablere seg i næringen?\n(Ikke svart)\nHva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?\n(Ikke svart)\nDe samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?\n- Sametinget må være en pådriver til at kommunene prioriterer og legger til rette for at samiske barn kan delta på språk og kultur uker.\n- Det må fortsatt satses på at ungdom tar lærerutdanning med samisk språk.\n- Samisk språk og kultur bør inngå i hverdagen til alle elever hvor det er samiske barn, uavhengig hvor en bor i landet.\n- Skoler med samiske elever må bli bevist sitt ansvar.\n- Flere språkkurs og flere arena hvor barn, ungdom, voksne og eldre kan møtes. Språkoverføring mellom generasjoner er utrolig viktig.\nHvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?\n- Det må legges til rette for og det må bli enklere å kunne søke om støtte til å etablere arbeidsplasser. I dag er systemet så kronglete at mange vegrer seg for å starte opp nye virksomheter.\nHvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?\n- Jovsset Ante saken, Gaelpie\/Kalvvatnan og Fosen saken er de sakene som har berørt meg mest. Alle disse tre sakene har til felles at det er ungdommen som har stått i bresjen og kjempet for sin framtid og med klar og tydelig stemme sagt fra om at de ikke aksepterer Statens overgrep mot deres næring. Det er modige og sterke ungdommer, og viser at vi har en sterk ungdomsgenerasjon som kjemper for sin framtid. Jeg er full av beundring over disse ungdommene.\nÅarjelsaemiengielesne:\nDov ïedtjh\nMah \"hobbyh\" dov?\nMov jielede lea mov barkoe, jïh dellie im asth dan jïjnjem jeatjah darjodh. Men lyjhkem gåarodh, gærjah lohkedh, vaeresne årrodh jïh orre aath dååjredh, guktie pryövem dam hïnnedh barkoej gaskem. Lissine vihkeles hijven voelpigujmie årrodh.\nMij dov stööremes dååjrese jieliedisnie?\nTjuara årrodh mov baernie Jaahke Elias mij mov jieleden sïjse bööti 8,5 jaepiej juassah. Dïhte mov gaajhke. Lissine tjuara årrodh dïhte leajhtadimmie maam almetjh munnjien vuesiehtamme gosse mannem veeljeme Saemiedægkan jïh båatsoen årganisasjovnem stuvredh. Jïh joekoen stoerre munnjien gosse veeljesovvim daan jaepien Noerhte-Tröönderasse jaepien 2010, gaskem jeatjah Petter Northugen jïh Joralf Gjerstaden åvteli.\nMaam darjoeh gosse edtjh slaajperdidh?\nDellie skåajjesne jallh vaeresne mïnnem. Bööremes slaajperdimmie mij gååvnese.\nGie dov stööremes åvteguvvie jïh man åvteste?\nMov leah gellie stoerre åvteguvvieh mah vihkeles orreme munnjien. Guktie ij gåaredh ajve aktem neebnedh. Naakenh dejstie leah gaatesjen jaames, åemie aajja Ååska, åemie aehtjie Nils Ludvig, Leif Dunfjeld jïh Ingvald Jåma leah almetjh mah fïereguhtelaakan leah vihkeles orreme munnjien. Gaajhkesh stoerre daajroem jïh eadtjohkevoetem utnin joekoen båatsoen bïjre, jïh dam mannine juakeme. Gaajhkesh lin stoerre almetjh mejtie gutnedem. Tjidtjebe Bente jïh gaajhkh sïjsepruvreme gujnh båatsosne tjoerem aaj neebnedh. Dejtie seahkerem jïh gutnedem. Gaajhke maam tjoerin lïeredh jïh gaajhke maam tjoerin luejhtedh juktie maehtedh jïjtjemse sjïehtedidh akten jieliedasse båatsosne, dam gujht seahkerem.\nTjoerem aaj neebnedh Joralf Gjerstad. Im naakenem damth dan stoerre væjsehkevoetine jïh daajrojne goh dïhte. Jis gaajhkesh lin Joralfen dïjrem goltelamme guktie edtja mubpiej almetji vööste årrodh jïh mubpiegieriesvoeten jïh laavenjostoen bïjre, limh sïjhteme aktem buerebe aarkebiejjiem åadtjodh. jïh mijjieh limh maahteme sagke jienebem darjodh goh buektiehtibie daan biejjien.\nMinngemosth tjoerem gaajhkh mijjen åarjelsaemien noerh neebnedh. Manne dan garmeres dehtie maehtelesvoeteste jïh barkoevæljoste mejtie jïjtjh utnieh dan båetijen aejkien åvteste åarjelsaemien dajvesne. Manne raaktan daejtie åajvoeh noeride gutnedem. Jïh daate joekoen hijven dan båetijen aejkien gaavhtan!\nBarkoeh jïh studijh\nNöörjen Båatsoesaemiej Rijhkesiebrien åejvie (2014 raejeste)\nSaemiedigkieraerie 2009-2013\nMaasteregraade Sosijaale jïh Siebriedahkepsykologijesne\nBachelor psykologijesne (årganisajovne jïh stuvreme)\nIetniengïele\/gïele\nSaemien guarkam men daarostem\nPolitihkeles dååjrehtimmie\nVoestes aejkien Saemiedægkan veeljesovvim Åarjel-Saemiej Gïeli åvteste 2009, voestes boelhken lim Saemiedigkieraeresne, jaepiej 2013-2017 leam Saemiedigkie-tjirkijinie orreme jïh byjjenimmie,-hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtsen åvtehkinie orreme Saemiedigkesne.\nVaajmoe-aamhtesh\nMejtie aamhtesidie sïjhth fokusem utnedh?\n- Lïerehtæjjaöörnegem båatsoenoeride nænnoestehtedh\n- Juvrepolitihkem jarkelidh\n- Nænnoesåbpoe jïh buerebe healsoefaalenasse, joekoen psykiske healsoen sisnjelen åarjelsaemien dajvesne\n- Daajroem lissiehtidh saemien maanaj jïh noeri bïjre maanavaarjelimmiedienesjisnie åarjelsaemien dajvesne.\n- Jienebh gaavnedimmiesijjieh jïh institusjovneevtiedimmiem nænnoestehtedh åarjelsaemien dajvesne\nMaam datne vïenhth lea dïhte stööremes haesteme maam Saemiedigkie tjuara loetedh båetijen boelhken?\nGolme haestemh mejtie manne tuhtjem vihkeles loetedh båetijen boelhken. SRU II, Noerhtelaanti Saemiekonvensjovne jïh Nöörjen-Sveerjen Båatsoegåatomekommisjovne.\nTjïelkesth man åvteste mineraale- jïh gruvasïelth edtjieh\/eah edtjh luhpiem åadtjodh tseegkedh jïh gruvagïehtelimmine nïerhkedh saemien dajvine?\nDah fer stoerre dåeriesmoerh båatsose vedtieh jïh sijhtieh vihkeles dajvh vaeltedh mah leah eevre vihkeles jis båatsoe edtja jåerhkedh båetijen aejkien.\nTjïelkesth mejtie datne tuhtjh daan beajjetje båatsoepolitihke hijvenlaakan jåhta jallh ij. Mij vihkielommes aamhtese båatsoepolitihkese sjædta båetijen boelhken?\nSaemiedigkie tjuara nænnoesåbpoe båatsoefaageles daajroem åadtjodh. Mijjieh jienebh barkijh daarpesjibie mah båatsoefaageles gyhtjelassigujmie berkieh Saemiedigkesne. Vihkielommes aamhtesh båetijen boelhken leah gaajhkh stoerre darjomh båatsoedajvine tjöödtjestidh jïh juvreveahkam giehpiedidh, jïh guktie aelhkebe sjædta juvride vuetjedh gåatomedajvine.\nStaaten båatsoepolitihke tjuara båatsoen daajroem jååhkesjidh jïh dam våaroemasse biejedh sov politihkesne\nTjuara båatsoen aarkebiejjiem bueriedidh viehkine Saemiedigkie håksa aalkeme dotkemeprosjekth tjïrrehtamme sjidtieh.\nJåartaburrie, maam Saemiedigkie maahta darjodh juktie hoksedh\nnoerh maehtieh jåartaburrine jåerhkedh \/nïerhkedh?\n(Ij vaesteme)\nMij dïhte stööremes haesteme maam gööleme Saepmesne åtna? Guktie Saemiedigkie maahta viehkiehtidh guktie aaj doh unnebe göölijh maehtieh jieliemassem göölemistie åadtjodh?\n(Ij vaesteme)\nSaemien gïelh, guktie saemiedigkie byöroe sjïehteladtedh juktie gïelide nænnoestehtedh båetijen boelhken?\nSaemiedigkie tjuara tsevtsiedæjjine årrodh ihke tjïelth prioriteradieh jïh sjïehteledtieh ihke saemien maanah maehtieh meatan årrodh gïele- jïh kultuvrevåhkojne.\nTjuara skreejrehtidh ihke noerh lohkehtæjjaööhpehtimmiem saemien gïeline vaeltieh.\nSaemien gïele jïh kultuvre byöroeh akte bielie årrodh aarkebiejjeste gaajhkide learoehkidie gusnie saemien maanah, saaht gusnie dah laantesne årroeminie.\nSkuvlh saemien learohkigujmie tjuerieh voerkes sjïdtedh sijjen dïedten bïjre.\nJienebh gïelekuvsjh jïh jienebh sijjieh gusnie maanah, noerh, geerve jïh båeries almetjh maehtieh gaavnedidh. Gïelesertiestimmie boelvi gaskem lea joekoen vihkeles.\nMah orre barkoesijjieh lea vihkeles dåarjoehtidh båetijen boelhken?\nTjuara sjïehteladtedh jïh tjuara aelhkebe sjïdtedh dåarjoem ohtsedh juktie barkoesijjieh tseegkedh. Daan biejjien daate dan gïerve guktie jeenjesh eah sïjhth orre gïehtelimmiejgujmie nïerhkedh.\nMij aamhtesidie lea datnem jeenjemes tsavtseme daan raajan jïh man åvteste?\nJovsset Ante-aamhtese, Gaelpie- jïh Fovsene-aamhtesh leah doh aamhtesh mah mannem jeenjemes tsavtseme. Gaajhkine daejnie golme aamhtesinie doh noerh leah åvtelisnie tjåådtjeme jïh sijjen båetijen aejkien åvteste gymhpeme jïh tjïelke gïeline jeahteme dah eah Staaten daaresjimmiem jååhkesjh dej jielemen vööste. Dah leah mavvas jïh veaksehks noerh, jïh vuesiehtieh mijjen akte veaksehks noereboelve mij sov båetijen åvteste gymhpe. Manne daejtie noeride gutnedem.","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-26","url":"https:\/\/www.nrk.no\/sapmi\/ellinor-marita-jama-_-listetopp-for-aarjel-saemiej-gielh-i-sorsamisk-valgkrets-1.13605574","date":"2018-06-19T05:01:32Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-26\/segments\/1529267861899.65\/warc\/CC-MAIN-20180619041206-20180619061206-00283.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9933273792,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":7,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9933273792266846}","num_words":1734,"character_repetition_ratio":0.041,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.169,"stopwords_ratio":0.049,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.995,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"→ Veedtjh PDFe: NSRen dahkoeprogramme\n→ Gïehtjh aaj: NSRen prinsihpeprogramme\nSisvege:\n2. Saemiedigkie\n3. Saemien laavenjostoe\n4. Gïele\n5. Healsoe jïh hokse\n6. Lïerehtimmie jïh maanagïerth\n7. Jollebe ööhpehtimmie jïh daajroeevtiedimmie\n8. Kultuvre jïh gaarsjelimmie\n9. Duedtie\n10. Areale jïh byjrese\n11. Jieleme jïh årrome\n12. Meedija jïh govlesadteme\n13. Gaskenasjovnaale barkoe\n14. Jieledevuajnoe jïh voejkenen aarvoeh\nSAEMIEDIGKIE\nNSR sæjhta:\n- Saemiedigkie edtja vielie tsevtsemefaamoem åadtjodh dejnie suerkine Saemiedigkie jïjtje tjïerteste\n- Saemiedigkie tjuara prijoriteradidh veeljijigujmie gaskesadtedh jïh deallahtihks årrodh, guktie lea våajnoes jïh stïeresne saemien dajvine jïh siebriedahkedigkiedimmesne sïejhmelaakan\n- Saemiedigkie budsjedterååresjimmieh staatine åådtje\n- konsultasjovneöörnegem nænnoestehtedh jïh dam laakine vihtiestidh. Saemiedigkie tjuara rïektes råårestallemeguejmine sjïdtedh staaten jïh voenges åejvieladtjigujmie\n- ENn deklarasjovne aalkoealmetji reaktaj bïjre jïh jeatjah gaskenasjovnaale dïrregh akte bielie sjædta nöörjen laakeste jïh saemiepolitihkeste\n- Saemiedigkie edtja eadtjohkelaakan meatan årrodh Saemielaakem staeriedidh\n- laavenjostoem vijriesåbpoe evtiedidh staaten etaatigujmie, fylhkentjïeltigujmie jïh tjïeltigujmie\n- prosesse Saemiereaktamoenehtsinie 2 vihth aalka. Aalkovisnie edtja goerehtallemem jïh damtijimmiem saemien dajvijste prijoriteradidh.\nSAEMIEN LAAVENJOSTOE\nNSR sæjhta:\n- lissiehtamme laavenjostose saemiej gaskemsh skreejredh staateraasti joekehts bieline\n- Noerhtelaanti Saemiekonvensjovne nænnoestamme jïh sjïehtesjamme sjædta, jïh Saemien Parlamentarihkeles Raerie daan sjïekenisnie evtiesåvva\n- daate tjåenghkies saemien gïelelaavenjostoe vijriesåbpoe evtiesåvva\n- hoksedh Saemieraerie evtiedimmienuepieh åådtje\n- tjåenghkies njoelkedassh salkehtidh juktie veeljemelåhkose tjaalasovvedh\n- aktem tjåenghkies daatovem salkehtidh saemiedigkieveeljemidie Saepmesne.\nGÏELE\nNSR sæjhta:\n- aktem vaaksjomeåårganem jallh tjïrkijeåårganem saemien gïelide tseegkedh, mij gaskem jeatjah edtja hoksedh saemielaaken gïelenjoelkedassh illesuvvieh\n- jienebh saemien gïelejarngh tseegkesuvvieh\n- gïelejarngi maadthdåarjoem lissiehtidh\n- akte strategeles gellienjaepien programme saemien gïelejarngide tseegkesåvva, juktie hoksedh prosjektebarkoe gïelejarngine vielie daajroes sjædta tïjjen åvtese\n- åtnoem gïeleguedtijijstie jïh realmaahtoste skreejredh saemiengïelen lïerehtimmesne gaajhkine daltesinie\n- saemien sijjienommh åtnasuvvieh geajnoesjiltine jïh kaarhtine desnie gusnie saemien nommh gååvnesieh\n- jienebh saemien geajnoenommh dorjesuvvieh desnie gusnie iemie\n- gaajhkh byögkeles gåetieh saemiengïelen sjilth åadtjoeh saemien dajvine\n- saemien gïeletåarnh tseegkedh juktie skreejredh saemien gïele åtnasåvva institusjovnine\n- sjïehteladtedh guktie saemien gïele åtnasåvva bïevnese- jïh govlesadtemeteknologijesne\n- sjïehteladtedh soptsestæjja baakoegærjide saemiengïelesne\n- jienebh saemien applikasjovnh dorjesuvvieh smarttellefovnide jïh nedtepreejride\n- saemien gïele akte iemie bielie sjædta maanaj aarkebiejjeste, gaskem jeatjah multimeediji jïh lidteratuvren tjïrrh\n- geervelïerehtimmiem vijriesåbpoe lutnjedh mij fokusem åtna saemien gïelese\n- Saemielaaken gïelenjoelkedassh sjïehtedidh guktie saemien utniji daerpiesvoeth leah jarngesne\n- Saemielaaken gïelenjoelkedassh sjïehtedidh guktie dah nåhtojne båetieh gaajhkide saemide, saaht mennie tjïeltesne dah årroeh\n- geerve saemiej reakta saemien lïerehtimmiem åadtjodh, laakine jïh beetnehdåarjoeöörneginie gorresåvva, goh baalhkam åadtjodh juktie saemien lïeredh barkoetïjjen.\nHEALSOE JÏH HOKSE\nNSR sæjhta:\n- Saemiedigkie reaktam åådtje ståvroelïhtsegh nammoehtidh healsoesïeltide\n- saemien sjïeredåakterejarnge akten saemien maahtoejarngese evtiesåvva somatihken medisijnesne, jïh SANKS'ine ektine öörnesåva\n- saemien healsoefaageles siebrieh nænnoestehtedh, jïh hoksedh utnijesiebrieh tseegkesuvvieh Saemiedigkien tsavtshvierhtiej tjïrrh\n- aktem saemien perspektijvem hoksedh ektiedahkoereformesne\n- maahtoem saemien gïelesne jïh kultuvregoerkesisnie gorredidh Maana-, noere- jïh fuelhkieetaatesne (daaroen Bufetat)\n- hoksedh neavroebïevnesedïenesje aktem ihkuve saemiengïelen maahtoem åtna\n- hoksedh ihke nuekies toelhkedïenesje jïh saemiengïelen bïevnesh gååvnesieh saemien skïemtjijidie skïemtjegåetine\n- dam saemien maahtoem nænnoestehtedh Staaten maanagåetesne Tromsøsne\n- hoksedh saemien maanaj reaktah gïelese jïh kultuvrese, gorresuvvieh maanavaarjelimmiedïenesjisnie, foestehïejmesne jïh maanavaarjelimmieinstitusjovnine\n- skreejredh aktem kampanjem tjïrrehtidh juktie saemien foestehïejmh dåårrehtidh\n- akte saemien maanatjïrkije tseegkesåvva\n- aktem saemien vyörtegsvoetegarantijem saetniedehtedh båeries saemide. Saemien voeresh edtjieh reaktam utnedh hoksem åadtjodh gusnie voeresi saemien gïelem jïh kultuvrem krööhkie\n- SANKS edtja aktem ihkuve båehtjierdimmiefaalenassem utnedh saemide abpe laantesne, jïh annje nasjovnaale maahtoejarngine årrodh\n- heerreden barkoem aemieluesemen vööste nænnoestehtedh\n- jienebh geeruvenamhtah faalenassh sjugniedidh saemien noeride\n- saemien skïemtjijh edtjieh maehtedh saemiestidh Pasientreiser'inie\n- aktem saemien skïemtjesåjhtereööhpehtimmiem tseegkedh\n- jienebh healsoe- jïh sosijaalebarkijh ööhpehtidh mah saemiestieh, jïh aaj barkijh kriminaalehoksese.\nLÏEREHTIMMIE JÏH MAANAGÏERTH\nMAANAGIERTI bïjre dle NSR sæjhta:\n- indivijduelle reaktam saemien maanagïertesæjjan laakine vihtiestidh\n- jienebh saemien maanagïerth tseegkedh\n- saemien maanaj jïh noeri reaktah gïelelïerehtimmiem åadtjodh, dorjesuvvieh bïevnesebarkoen tjïrrh, skuvleaajhteridie dïedtem vedtedh jïh vaaksjome\n- jienebh maanagïertelohkehtæjjah ööhpehtidh mej maahtoe saemien gïelesne jïh kultuvresne\n- saemiegïelen maanagïerth lissiehtamme dåarjoeh åadtjoeh\n- jienebh pedagogeles vierhtieh evtiesuvvieh, mejtie edtja saemien maanagïertine nåhtadidh.\nSKUVLI bïjre dle NSR sæjhta:\n- ööhpehtimmielaakem staeriedidh jïh saemien maanide individuelle reaktam vedtedh ållesth lïerehtimmiem åadtjodh saemiengïelesne, jïh hoksedh daate rïektesisnie dorjesåvva\n- maallh evtiesuvvieh jïh åtnose vaaltasuvvieh, juktie learohkh ööhpehtidh mah saemien mubpiengïeline utnieh, juktie viehkiehtieh daah learohkh funksjovnelle guektiengïelen sjidtieh\n- faalenasse learoehkidie mah saemien voestesgïeline jïh ööhpehtimmiegïeline veeljieh maadthskuvlesne, edtja seammavyörtegs årrodh dejnie faalenassine learoehkidie mah nöörjen voestesgïeline utnieh maadthskuvlesne\n- learohkh mah saemien voestesgïeline veeljieh edtjieh dejtie bööremes nuepide åadtjodh iemie gïeleguedtijinie sjïdtedh saemien siebriedahkesne\n- tjåenghkies saemien learoesoejkesjh jïh learoevierhtieh darjodh saemien faagine\n- öörnegh tseegkedh juktie åtnoem gïele- jïh kultuvreguedtijijstie lissiehtidh, maaje båarasåbpoe saemiejgujmie goh vierhtiealmetjh lïerehtimmesne aerpievuekien daajrosne jïh saemien gïelesne\n- dam saemien sjïerepedagogeles dåarjoesystemem nænnoestehtedh\n- saemien sisvegem hoksedh skuvleeejhtallemeöörnegisnie jïh dennie kultuvrelle skuvlevoessesne\n- reeremedïedtem saemien jåarhkeskuvlide Saemiedægkan sertedh\n- dejtie saemien jåarhkeskuvlide vijriesåbpoe evtiedidh goh nasjovnaale vierhtie- jïh maahtoejarngh saemien jåarhkeööhpehtæmman\n- ööhpehtimmielaakem staeriedidh juktie saemien learoehkidie reaktam vedtedh jåarhkeööhpehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne\n- faalenassh jåarhkeööhpehtimmien sisnjelen tseegkedh saemien learoehkidie gaajhkine saemien gïeledajvine\n- regijovnaale jåarhkeskuvlh, laavenjostosne fylhkentjïeltigujmie, aktem saemien sisvegem sijjen faagefaalenassine evtiedieh\n- faagelïerehtimmiefaalenasside båatsosne, duedtesne, jielemeaktanimmine jïh eatnemeåtnosne nænnoestehtedh jïh gorredidh\n- stipendeöörnegem nænnoestehtedh dejtie learohkidie mej saemien faagegievlesne\n- saemien voestes- jallh mubpiengïeline jåarhkeskuvlesne edtja lissiepoengh vedtedh gosse jollebe ööhpehtæmman syökoe\n- mierietsiehkide lïerehtæmman saemien gïelesne nænnoestehtedh, guktie learohkh lïerehtimmiem åadtjoeh sijjen gïelemaahtoen mietie\n- dåarjoeöörnegh skuvleklaasside tseegkedh mah sijhtieh guessine mïnnedh jeatjah bieline Saepmeste\n- aktem raastendåaresth laavenjostoem tseegkedh ööhpehtimmmieinstitusjovni gaskem jåarhkeskuvlen daltesisnie\n- maajhööhpehtimmiem saemien gïelesne nænnoestehtedh jïh disse faageles evtiedimmiem gorredidh\n- aktem jïjtse saemien geervelïerehtimmiesoejkesjem darjodh, mij feerhmie goerehtallemem daerpiesvoetijste, dïedteste jïh barkoejoekedimmeste geervelïerehtimmien sisnjelen saemide\n- aktem viermiem tseegkedh dejtie mah saemien geervelïerehtimmesne berkieh\n- saemien goh ammesgïele jïh programmefaage tjuara dåarjoem staateste åadtjodh, jïh daate dåarjoe tjuara skuvleaajhteren rïektes maaksoeh maeksedh\n- staate tjuara aelkedh, jïh beetnehvierhtieh dåarjodh ööhpehtæmman lohkehtæjjijste saemien maahtojne, jïh rektovride dïedtem vedtedh bievnedh reaktan bïjre saemienlïerehtæmman\n- saemien learohkh edtjieh hijven saemien learoevierhtieh utnedh gaajhkine faagine maadthlïerehtimmesne\n- orre teknologijem skreejredh guktie saemien skuvle lea njueniehkisnie juktie orre digitaale learoevierhtieh sjïehteladtedh jïh nåhtadidh\n- saemien aerpievuekieh, gïele, kultuvre jïh vihkeles aarvoeh gorresuvvieh learoesoejkesjevierhkesne\n- sjïehteladtedh ihke lohkehtæjjah saemien maahtojne maehtieh baalhkam åadtjodh learoevierhtieevtiedimmine barkedh\n- pedagogeles vuekieh virjiesåbpoe evtiedidh juktie saemien lïeredh.\nJOLLEBE ÖÖHPEHTIMMIE JÏH DAAJROEEVTIEDIMMIE\nNSR sæjhta:\n- Saemien jolleskuvlem guhkiebasse evtiedidh akten saemien universiteetese\n- institusjovnide nænnoestehtedh jïh skreejrehtidh laavenjostedh, mah dïedtem jïh laavenjassh utnieh saemien jollebe ööhpehtimmien jïh dotkemen sisnjeli\n- dotkijh skreejredh saemien dotkemegïeline nuhtjedh\n- saemien sïejhme- jïh maanagïertelohkehtæjjaööhpehtæmman dåårrehtidh, gaskem jeatjah stipendeöörnegi jïh desentraliseradamme studijefaalenassi tjïrrh\n- jienebh jollebe ööhpehtimmiem veeljieh saemien gïelen sisnjelen, viehkine buerebe studijefaalenassijste jïh stipendeöörnegijstie\n- daajroe saemien tsiehkiej bïjre edtja meatan årrodh profesjovne- jïh maadthööhpethimmine gaajhkine jolleskuvline jïh universiteetine\n- jåarhke- jïh minngieööhpehtimmienuepieh hoksedh saemien lohkehtæjjide\n- vaarjelamme mojhtesh jïh histovrijh tjöönghkesuvvieh jïh reeresuvvieh voenges jïh regijovnaale saemien jarngijste jïh siebrijste\n- vihtiestamme saemien aerpievuekien daajroe maahta åtnasovvedh goh våarome dotkemisnie, jïh seamma aarvoem utnedh goh jeatjah dotkeme reeremasse\n- privaate skraejriem dåarjodh, juktie voenges saemien histovrijem vihtiestidh\n- saemien museumh tjuerieh vierhtieh åadtjodh, guktie dah maehtieh daeverdh dåastodh jeatjah museumijstie\n- hoksedh ihke hijven beetnehdåarjoeöörnegh saemien dotkemasse gååvnesieh, jïh dam dotkemeetihkeles barkoem nænnoestehtedh\n- ihkuve jollebe ööhpehtimmiem tseegkedh åarjel- jïh julevsaemien gïelesne.\nKULTUVRE JÏH GAARSJELIMMIE\nKULTUVREN bïjre NSR sæjhta:\n- orre saemien tjaelijh dåårrehtidh\n- jienebh saemien tjaelijh nuepiem åadtjoeh lidteratuvrine barkedh elliestïjjen\n- vielie saemien lidteratuvre dorjesåvva maanide jïh noeride\n- aktem tjåenghkies systemem darjodh juktie saemien e-gærjah deallahtidh\n- aalkoereaktah vuelide salkehtamme sjidtieh jïh gorresuvvieh\ndåarjoeöörnegh juktie saemien musihkem jïh orre musihkale vuekieh bæjhkoehtidh, buerebe sjidtieh\n- saemien musihkerh stuerebe nuepieh åadtjoeh saemien musihkem jïh vuelieh vuesiehtidh, dovne saemien dajvine jïh gaskenasjovnaale\n- maadthdåarjoem festivaalide nænnoestehtedh, mah dåarjoem Saemiedigkeste dååste\n- unnebe festivaalh jïh kultuvreöörnedimmieh vijriesåbpoe evtiesuvvieh\n- jienebh saemien tjiehpiedæjjah jïh artisth leah meatan gaskenasjovnaale aalkoealmetjefestivaaline\n- akte jïjtse saemien teateregåetie bigkesåvva\n- saemien kåanstemuseum bigkesåvva\n- saemien tjiehpiedæjjaraeriem nænnoestehtedh\n- Beaivváš Sámi Našunálateáhter jïh Åarjelhsaemien Teatere buerebe ekonomeles mierieh åadtjoeh\n- frijje teateredåehkieh dåarjoem åadtjoeh, juktie saemien vuasahtallemh darjodh\n- frijje revy-dåehkieh nuepiem åadtjoeh saemien revy-barkoem evtiedidh\n- jienebh saemiengïelen filmh dorjesuvvieh\n- saemien filmejarnge vijriesåbpoe evtiesåvva\n- deallahtimmie saemien filmeste læssene maarkededoekemen jïh vuasahtallemi tjïrrh filmefestivaaline\n- öörnegh dorjesuvvieh juktie tv-programmh jïh filmh teekstadidh dejtie golme saemien gïelide\n- jienebh filmh dubbadamme sjidtieh saemien gïelese, joekoen maanide jïh noeride\n- tjiehpiedæjjalatjkoe edtja akte vihkeles dïrrege årrodh juktie saemien kultuvrepolitihkem evtiedidh\n- Østsaemien museum aalka juhtedh\n- gïehtelimmievierhtieh jïh evtiedimmienuepieh hoksedhdejtie saemien gåetide mah joe leah tseegkeme\n- faagebyjresh tseegkesuvvieh mah gorredieh jïh vijriesåbpoe evtiedieh vuelieh jïh jeatjah saemien musihkem gaajhkijste saemien dajvijste, vuesiehtimmien gaavhtan akte etnomusihkejarnge\n- Saemiedigkie edtja akte vihkeles aktööre årrodh soejkesjimmesne jïh tjïrrehtimmesne dehtie 100-jaepien heevehtimmeste dan voestes saemien laantetjåanghkoen sjïekenisnie 1917.\nGAARSJELIMMIEN SISNJELEN NSR sæjhta:\n- saemien nasjovnaale jïh regijovnaale sijjieh tseegkesuvvieh noerhtelaanti treavkasuerkide jïh vuejemeråantjoegaahtjemidie\n- dah saemien gaarsjelimmiesuerkieh, goh tjoejkedh, åådtjedihh jïh vuejemeråantjojne gaahtjedh, hijven evtiedimmienuepieh utnieh\n- saemien noerh nuepiem åadtjoeh meatan årrodh gaskenasjovnaale gaarsjelimmieöörnedimmine\n- akte stuerebe låhkoe spïelevierhtijste saemien gaarsjelimmiebarkose jåhta, jïh orre gaarsjelimmiehaallh jïh tseegkeldahkh tseegkedh saemien dajvine\n- gïehtelimmiem nænnoestehtedh dejstie saemien gaarsjelimmiesiebrijste.\nDUEDTIE\nNSR sæjhta:\n- hijven nuepieh gååvnesieh juktie duedtine gïehtelidh, jïh duedtielatjkoe evtiesåvva goh akte dïrrege juktie duedtiejielemem nænnoestehtedh\n- laavenjostoem nænnoestehtedh Saemiedigkien jïh duedtiesiebriej gaskem\n- åesiestimmiem lissiehtidh duedtiedorjesijstie lissiehtamme maarkededoekemen tjïrrh\n- smaave sïelth dåarjodh duedtien sisnjelen, dæjpeles dåarjoen jïh beetnegedåarjoen tjïrrh\n- jienebh bïhkedæjjabarkoeh tseegkesuvvieh duedtesne\n- sjïehteladtedh juktie dalhketjh jïh sijjieh vytnesjæjjide gååvnesieh gaajhkine daltesinie\n- stipendeöörnegh tseegkedh orretseegkijidie.\nAREALE JÏH BYJRESE\nNSR sæjhta:\n- abpeveartenen baahkedimmiem jïh klijmagyhtjelassh biejjieöörnegasse bïejedh\n- ekologeles prinsihph jïh voenges aerpievuekieh jïh provhkh våaroemasse bïejesuvvieh åtnosne eatnamistie\n- vaarjelimmieprosessh edtja viehkiehtidh saemien åtnoevuekieh jïh saemien reaktah nænnoestehtedh\n- saemien reaktah jïh saemien eatnemevierhtieh gorredidh gosse industrijelle darjomh tseegkesuvvieh saemien dajvine\n- hoksedh prinsihpe aalkoealmetji luhpie bievneme jååhkesjæmman rïektesisnie tseegkesåvva\n- hoksedh bijjemes soejkesjh evtiesuvvieh juktie bïegketurbijnepaarhkh bigkedh saemien dajvine\n- arealemaaksoeh tseegkesuvvieh gosse gueliebïepmehtimmie tseegkesåvva, mah tjïeltide jïh jeatjah voenges reeremeåårganide båetieh\n- hoksedh olles akte orre mineraalebarkoe saemien dajvine tseegkesovvh åvtelen Mineraalelaake lea Saemiedigkien krïevenassi mietie\n- hoksedh etihkeles aalkoealmetjestandardh, byjresekrööhkemh, sosijaale, healsoeligke jïh kultuvrelle krööhkemh jïh krïevenasse ekonomeles maaksoen bïjre gosse industrijelle jïh jeatjah darjomh tseegkesuvvieh goh mineraale-, ålja jïh gaassedorjemasse\n- Saemiedigkie edtja byjresetåarnine årrodh\n- hoksedh jienebh saemien utnijh sijjiem åadtjoeh nasjovnaalepaarhkeståvrojne saemien dajvine\n- hoksedh tjirkijh saemien gåatomeutnijijstie sijjiem åadtjoeh dejnie regijovnaale juvremoenehtsinie\n- juvreveahka akten daltesasse båata mij båatsose jïh jeatjah saemien gåatomejieliemidie hijven kreeketrååjjem jïh nænnoesvoetem vadta.\nJIELEME JÏH ÅRROME\nBÅATSOEN bïjre NSR sæjhta:\n- båatsoen arealevaarjelimmiem nænnoestehtedh sjïehtesjimmien tjïrrh nasjovnaale soejkesjebïhkedassijste båatsoedajvide\n- nænnoestimmide båatsoelaakesne jïh soejkesje- jïh bigkemelaakesne iktedidh juktie båatsoen tsevtsemefaamoem nænnoestehtedh siebriedahkesoejkesjimmesne\n- båatsoe rïektes nuepiem åådtje meatan årrodh soejkesjeprosessine\n- båatsoe nuepieh åådtje ovvaantoeloetemeåårganem nuhtjedh, seammalaakan goh jeatjah jielemh\n- båatsoe stuerebe jïjtjestuvremem åådtje, jarkelimmien tjïrrh båatsoelaakeste\n- laavenjostosne NBR'ine, båatsoeburriejreereminie jïh departemeentine aktem salkehtimmiem tjïrrehtidh båatsoen båetijen aejkien reeremen bïjre, daan nuelesne aaj Saemiedigkien råålla\n- sisvege nænnoesvoetedïejvesisnie (ekologeles, ekonomeles jïh kultuvrelle nænnoesvoete) åtnose vaaltasåvva jielieminie ektine\n- Jernbaneverket dïedtem åådtje vaarege ruevtieraajroelaajroeh giedtiejgujmie geerestidh mah heerredieh olles tååge bovtsigujmie plåevhkehth\n- såålhtemem geajnojste giehpiedidh desnie gusnie bovtse feeleminie.\nGÖÖLEMEN bïjre NSR sæjhta:\n- reaktavåaromem saemien reaktide marijne vierhtide gorredidh\n- aktem stuerebe regijovnaale reeremem göölemevierhtijste utnedh, juktie voenges jïh saemien tsevtsemefaamoem jïh aarvoesjugniedimmiem gorredidh\n- aktem jeatjah joekedimmiem kvotijste utnedh, mij aevhkine sjædta dan unnemes flåtedåahkan.\nJÅARTABURRIEN bïjre NSR sæjhta:\n- jåartaburriem nænnoestehtedh voenine, oktegh jïh jeatjah jielemigujmie ektine\n- stuerebe leavloem bïejedh åtnose jïh nuhtjemasse voenges vierhtijste, daan nuelesne dam voenges vijrebegïetedimmiem nænnoestehtedh\n- edtja aelhkebelaakan sjïdtedh jåartaburrine gïehtelidh vaenebe kjemiske sjædtoevaarjelimmievierhtiejgujmie.\nMIEHTJIESDAJVE- JÏH AKTANIMMIEJIELEMI bïjre NSR sæjhta:\n- miehtjiesdajvi vierhtievåaromem jïh jielemebarkiji reaktah nænnoestehtedh sjyöhtehke miehtjiesdajvelaakine, mah våaromem vaeltieh aerpievukien vierhtiereeremisnie\n- aktanimmiejielemh nænnoestehtedh goh akte fleksijbele bielie saemien jielemesjïehtesjimmeste\n- stuvrehtimmie motovrefealadimmeste miehtjiesdajvesne tjuara hoksedh saemien jielemedarjomh jïh nuhtjeme eatnemevierhtijste maehtieh nænnoeslaakan evtiesovvedh\n- Saemiedigkien råållam nænnoestehtedh jielemepolitihkeles jïh reeremeligke gyhtjelassi sisnjeli.\nSAEMIEN ENTREPRENØRSKAP JÏH INNOVASJOVNEN bïjre NSR sæjhta:\n- aktem maahtoejarngem tseegkedh saemien innovasjovnese jïh entreprenørskapese\n- kvaliteetebarkoem saemien destinasjovneevtiedæmman nænnoestehtedh\n- nasjovnaale jïh regijovnaale fealadassebarkoeh aktem tjïelke saemien sisvegem åadtjoeh\n- saemien entreprenørskape gorresåvva jïh vijriesåbpoe evtiesåvva, gaskem jeatjah entreprenørskapeprosjekten tjïrrh Indigee\n- edtja aelhkebe sjïdtedh dejtie mah saemien beapmoeh darjoeh, aerpievuekien vuekieh nåhtadidh vijrebegïetedæmman.\nMEEDIJA JÏH GOVLESADTEME\nNSR sæjhta:\n- saemieh ovmessie meediji tjïrrh, saernieh, digkiedimmie- jïh plaerieaamhtesh åadtjoeh mah gellievoetem saemien siebriedahkesne vuesiehtieh\n- saemien preessedåarjoem lissiehtidh sïejhmelaakan\n- etihkebarkoem saemien meedijan tjïrrh nænnoestehtedh, vuesiehtimmien gaavhtan aktem jïjtse saemien preessefaageles moenehtsem tseegkedh\n- konsesjovnekrïevenassigujmie privaate meedijaaktööride vijriesåbpoe barkedh, juktie gorredidh jïh evtiedidh aktem gamte meedijafaalenassem saemide, nöörjen jïh saemien gïelesne\n- jienebh saemiengïelen journalisth ööhpehtimmiem vaeltieh\n- biejjieladtje saadtegh utnedh saemien maana-tv'ine\n- finansieradimmiem gorredidh Nuoraj-TV'ste, jïh jeatjah plearoeh prosjekth gusnie ulmiedåehkie lea saemien maanah jïh noerh.\nGASKENASJOVNAALE BARKOE\nNSR sæjhta:\n- ektiedimmide jïh laavenjostoem aalkoealmetji gaskem Barentsdajvesne nænnoestehtedh vihkine dejstie vierhtijste mah joe gååvnesieh\n- hoksedh aalkoealmetjh ihkuve tjirkijesijjiem åadtjoeh Barents-raeresne\n- saemiej råållam nænnoestehtedh dennie arktiske laavenjostosne\n- aalkoealmetjeparlameente meatan sjædta ENn ihkuve forumisnie aalkoealmetjidie.\nJIELEDEVUAJNOE JÏH VOEJKENEN AARVOEH\nNSR sæjhta:\n- lidteratuvrh jieledevuajnoen bïjre olkese vedtedh saemide jïh saemien gïelesne, joekoen maanide jïh noeride\n- noerebarkoem tseegkedh jieledevuajnoen jïh aarvoej bïjre laanteraasti dåaresth\n- skreejredh teologijem jïh filosofijem evtiedidh saemien vuajnoen mietie\n- åtnoem saemien gïeleste nænnoestehtedh åålmeginie\n- saemien saalmeaerpievuekieh nænnoestehtedh åålmeginie\n- salkehtidh mejtie daerpies jeatjah jieledevuajnoefaalenassigujmie maanide jïh noeride saemien gïelesne\n- saemien gyrhkeles barkijh dåårrehtidh\n- gïelelaakem jarkelidh guktie aaj reaktam åtna ektievoetedahkoeh saemiengïelesne åadtjodh Nöörjen gærhkosne\n- sijjieh dåarjoehtidh gusnie jieledevuajnoe jïh voejkenevoete åtnasuvvieh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-30","url":"http:\/\/nsr.no\/veeljeme-2013\/veeljemeprogramme\/dahkoeprogramme\/?lang=sma","date":"2018-07-17T20:45:17Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-30\/segments\/1531676589902.8\/warc\/CC-MAIN-20180717203423-20180717223423-00299.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000048876,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":13,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000048875808716}","num_words":1993,"character_repetition_ratio":0.081,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.125,"stopwords_ratio":0.177,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"På norsk\nArtihkal girjjis Sámi skuvlahistorjá 4 Davvi Girji 2010.\n|Dïhte Nöörjen åarjemes båatsoesïjte, Svahken sïjte lea Engerdaelien tjïeltesne Hedmarhken fylhkesne. Jis dah learohkh daestie edtjin faalenassem åadtjodh saemien gïelesne jih kultuvresne, tjoerin aarebi 50 mijlh mïnnedh Åarjel-saemiej skuvlesne Snåasesne.\n\n\nJaepien 2000 Saemiedigkie vierhtiej bïjre bieljeli akten 5-jaepien aalkoeprosjektese edtja saemien gïelem orrestidh. Elgåen skuvle ohtsedi jïh vierhtide åadtjoeji, jïh prosjektem tjïrrehti boelhken 2001-06.\nDaesnie golme artihkelh dan prosjekten bïjre: Voestegh akte tjaalege plaereste Min Áigi 1994, gosse aelkiestamme dam saemien lïerehtimmiem soejkesjidh. Dan mænngan akte åenehks vaajestimmie prosjekten faageles raeriestæjjan reektehtsistie, jïh minngemes akte gihtjehtimmie prosjekten åvtehkinie mejtie jakseme maam vaajtelin 1994 jïh 2000, jïh guktie båetijen aejkien barkoe åarjelsaemien gïeline jïh kultuvrine vååjnoe Engerdaelesne.\n\n\nDaate akte tjaalege mij plaeresne Min Áigi tjåadtjoeji 05.10.1994.|\nDannasinie tjaalege vihteste dïhte lea tjaalasovveme lohkijidie noerhtesaemien dajvesne.\nDah åarjemes åarjelsaemieh Nøørjesne maehtieh minngeben jaepien raejeste dan voestes aejkien saemien bïhkedassem hïejmesijjesne åadtjodh. Dan voestes aejkien learohkh dovne nøørjen jïh sveerjen raedteste maehtieh aaj bïhkedassem ektesne åadtjodh. Daate juktie aktem stoerre skuvleprosjektem evtiedamme aktene onn'ohtje skuvlesne: «Elgå skole mot år 2000».\nJis datne noerhtese vuajah Trysilen luvhtie Hedmarhken fylhkesne, dellie ih maam-akt jeatjebem enn søøkes beetsuve- jïh goeseråhtoeh vuejnieh. Bene gosse geajnoe Engerdaelien jïh Drevsjøen gaskem vijtjelde, dellie eatneme faahketji jarkele jïh damta goh daesnie aarebi orreme. Bietsiegoelpenh, burhvie jïh hïngsh. Østlaantesne jallh Enontekijosne? Daesnie Saemien dajve aalka. Varki aktem giedtiem vuajnah, mij lea dan åarjemes båatsoesïjten raaste Nøørjesne. Svahken sïjte lea båatsoesïjten nomme, mij lea dan jaevrien Femunden jïh Sveerjen raasten gaskem. Engerdaelien tjïeltesne jallan 50 saemieh årroeminie, jeenjemes dejstie bovtsigujmie gïehtelieh jïh årroeh dennie gaertienisnie Daknes (Gutu) Elgåen jïh Sveerjen raasten gaskem.\nDah saemieh Elgåesne eah vielie saemien aarkebiejjien soptsesth, ajve gosse bovtsigujmie dellie saemien baakoeh nuhtjieh, jïh vaahra lea gïele sæjhta nåhkelidh. Jïjnjh dejstie maadtskuvlem Snåasesne Noerhte-Trøøndelaagesne vaadtseme, jïh desnie åarjelsaemien mubpine gïeline lïereme, bene skuvletijjen mænngan eah leah gïelem dan jïjnjem nuhtjeme. Snåase lea daan raajan dan gietskemes sijjiem orreme gusnie lin maahteme øøhpehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne jïh kultuvresne. Joekoen geerve lea orreme eejhtegidie veeljedh: maanide 50 mijlh gåeteste seedtedh jallh baajedh dejtie gåetesne årrodh bene aktene sïejhme Nøørjen skuvlesne vaedtsedh, gusnie idtji naan saemien gïele jallh kultuvre gååvnesh. Sveerjen raedtesne dellie ovrehte seammalaakan orreme, dovne gïeleevtiedimmien jïh skuvlefaaleldahken bïjre.\n|Derhviegåetie geajnoe bealesne Elgåen lïhke.|\n(Guvvie: Svein Lund)\n|Lohkehtæjja Eva-Kari Røsten jïh learohkh Elgåen skuvlesne.|\n(Guvvie: Svein Lund)\nBene mijjieh govleme mij-akt daelie heannedeminie jïh guessine orreme Elgå skuvlesne, gusnie lohkehtæjjam Eva-Kari Røsten gaavnedimh.\n–Dïhte saatnan, mijjieh saemien bïhkedassine minngebe jaepien aelkebe jïh mijjen aaj jïjnjh jeatjah soejkesjh jis beetnegh åadtjobe dejtie. Mov mïelen mietie dellie geerve jalhts mijjieh aktene åarjelsaemien dajvesne årroeminie jïh daesnie naakede saemieh årroeminie, dellie ij leah dïhte skuvlem tsevtsiehtamme. Dannasinie ibie naan sjïehteles faaleldahkem utnieh dejtie saemien learohkidie. Vaallah lea reaktoe dejtie nøørjen learohkidie ij skuvle maam-akt dan saemien kultuvren bïjre soptsesth, juktie dïhte akte vihkeles bielie sijjen voengeste. Ajve ikth libie giedtesne orreme, dellie aktem learohkem utnimh mij aktede båatsoefuelhkeste bøøti. Mijjen tjïjhtje learohkh daan biejjien, ij guhte dejstie saemieh. Dah saemieh mah mijjen skuvlegievlesne årroeh eah maanah maanaskuvleaalterisnie utnieh. Bene dej njieljie aarhskuvlemaanah, jïh jis dah edtjieh aktem geesjeles øøhpehtimmiem åadtjodh gosse skuvlem aelkieh, dellie tjoerebe joe daelie aelkedh disse soejkesjidh.\nDah åejvieladtjh leah aarebi aajhteme skuvlem steegkedh jis vaenebe learohkh sjïdtieh. Dæjman saemien jïh daaroen eejhtegh, lohkehtæjjah, maanagïerten åvtehke jïh tjïelten skuvleåvtehke gaavnedin edtjieh digkiedidh guktie edtjin skuvlem bearkadidh jïh seamma tijjem skuvlem viehkiehtidh dej voenges daerpiesvoetide dievhtedh. Dah aktem barkoedåehkiem tseegkin gusnie Eva-Kari Røsten lij åvtehke. Dåehkien raeriestimmieh leah gaervies daelie, jïh dovne tjïelte, Hedmarhken øøhpehtimmiekontovre jïh Saemien øøhpehtimmieraerie dam soejkesjem hijvenlaakan dååsteme. Daelie ajve vuertieminie departemente edtja dam jååhkesjidh jïh beetnegh dåarjodh disse. Minngeben jaepien edtjieh åarjelsaemien øøhpehtimmine aelkedh, voestegh maanide jïh mænngan aaj dejtie geervide.\nDïhte aajnehke jolleskuvleøøhpehtimmie åarjelsaemien gïelesne Nøørjesne lea dïhte bieliejaepielohkeme Jolleskuvlesne Lievengisnie. Daan jaepien golme studenth desnie, bene åvtelen dah eelkin, ij lij naan faaleldahke njieljie jaepine. Gaajhkesh leah aktem dåarjoem åådtjeme mij lea seamma goh bielie baalhka, jïh gosse gaervies dah tjuerieh 2 ½ jaepieh åarjelsaemien dajvesne øøhpehtidh. Akte dejstie lea åarjelsaemie Elgåeste, jïh dastegh Elgå skuvle beetnegh åådtje dan prosjektese, dellie dïhte edtja mubpien jaepien raejeste saemiengïelesne øøhpehtidh desnie. Lissine leah ussjedamme maajhøøhpehtimmiem guvvietellefovnine åadtjodh Åarjel-saemiej skuvleste Snåasesne.\n|Sveerjen raedtesne, Eajresne dah båatsoesaemieh bovtsenbearkoeh jïh vætnoeh duekieh.|\n(Guvvie: Svein Lund)\n|Sïelkestahke Elgåesne gusnie guelieh duekieh jïh stuaride sijjie.|\n(Guvvie: Svein Lund)\nJon Todal:\nSaemien gielie Svahken sijtesne\nÅenehks boelhketje tjaalegistie\nÅarjelh-saemien gielese jarkoestamme: Åsta Vangberg\n\n\nJon Todal (G.b.), Saemiedigkien gïeleskreejremeprosjekten faageles bïhkedæjja jïh Sig-Britt Persson, åvtehke stuvremetjïertesne akten dejstie bieliejaepien tjåanghkosne eejhtegi ektine. Daesnie såevmies dejstie eejhtegistie: Bengt B. Danielsen, Lars Ivar Danielsen, Jon Anders Mortensson, Maths Mortensson jïh Bodil Edvang.\n|Jon Todal lea professore Saemien Jilleskuvlesne. Dan bijre jijnebe tjåådtje Saemien skuvlen vaajesisnie 3.|\nIj gænnah Nøørjesne jallh Sveerjesne tjaalegh gååvnesh mah maehtieh vuesiehtidh man gallesh åarjelh-saemien gielem soptsestieh. Nøørjesne vuj maehtieh årrodh 300 guhth gielem eensi laakan soptsestieh,mohte jienebh gielem guarkah. Aerviedibie Sveerjesne aaj seamma gallesh gielem soptsestieh.\nSaemiedigkie Elgåen byjjenesæjjan beetneh-vierhtieh vedtieji guktie giele-øøhpehtimmine åadtjodh vijhte jaepieh giehtelidh. Giele-provsjekte juhtiemasse bøøti mietsken 2001 jih orreji ruffien 2006.\nVuemie Elgåe lea Femunden luvlielisnie, eevre Engerdalen tjielten noerhtelisnie, Hedmarkem fylhkesne. Elgåen byjjenesijjie lea tjielten nuelesne gusnie dovne saemiien jih daaroen learohkh. Aerebi goh provsjektem ohtsin jaepien 2000, lij skuvle aerebi øøhpehtimmiem åarjelh-saemien gielesne vadteme, mubpien gieline. Gaajhkh saemien maanah girtesne jih skuvle-learohkh bøøtin fuelhkijste mah lin båatsoe-burrie almetjh seamma dajveste.\nSvahken sijte lea åarjemes båatsoe-sijte, Nøørjesne. Fuelhkide mah Svahken båatsoe-burrie-sijtesne barkeminie,leah joekoen vihkeles identitetem jih åarjelh-saemien gielem gorredidh. Eejhtegh maadth-boelvesne idtjin aeveren gielem provhkh jaepien 2000, guktie ij lij dihte fierhten-beajjetje giele. Eejhtegh vaajtelin edtjin maanah aelkedh gielem provhkedh jih nimhtie viehkiem disse Elgåen byjjene-sijjeste aatin. Tjaalegh dovne Nøørjeste jih Sveerjeste vuesiehtieh eah maanah guektien-giele- guedtijh sjidth jis åarjelh-saemien giele maanide skuvlesne goh mubpien-giele vadtasåvva.\nDan gaavhtan eejhtegh Svahken sijtesne sijhtin dagkeres provsjektem juhtiehtidh. Provsjekten nomme sjidti Giele-eevtjeme-provsjekte Elgåen byjjenesijjesne.\nProvsjekte eensi viehkiem eejhtegijsti kriebpesji jih dovne aahkah\/aajjah meatan viehkine bøøtin. Dah lin byjjenamme båatsoe-burrie-fuelhkine gusnie åarjelh-saemien lij daamts giele. Nimhtie lij dej buerie giele-maahtoe mij daerpies dejtie noeride viehkine.\nProvsjekten reeremisnie lin dovne lihtsegh Saemiedigkeste jih Engerdalen tjielteste meatan. Jijnjemesh lin saemieh. Åvtehke åarjelh-saemien gielem soptsesti.\n|Learoevierhtieh darjodh lij prosjektesne daerpies jïh vihkele. Kamil Øzerk lij ïedtjije jïh kuvsjebïhkedæjja, gosse mijjieh learoevierhtieh-workshop lohkehtæjjide jïh eejhtegidie öörnimh.|\n(Guvvie: Elgå skole)\nProvsjekte lij stinks laakan byjresasse veadtaldihkie gusnie maanah åadtjoejin almetji gujmie ektine årrodh guhth ietnien gielem soptsestin jih nimhtie seamma geajnoem vaedtsedh goh jeatja aalkoe-almetjh aerebi dorjeme. Daate hammoe seamma sæjjan båata goh gielebiesie. Gielebiesie lea hammoe New Zealandeste gusnie maorianh daam hammoem pruvhkin.\nAalkoe-tsiehkie daan giele-eevtjeme-provsjektese lij åarjelh-saemien gielem fierhten biejjien provhkedh jih aaj goh viehkie-giele jeatja faagine. Læjhkan lij geerve åarjelh-saemien gielem iktest provhkedh guktie hammoe juakedh sjidti. Idtji gænnah gåaredh åarjelh-saemien gielem provhkedh abpe tijjem jih idtji gaajhksidie gænnah. Nimhtie tjoeverin dah guhth gieline barkeminie, siemes sjidtedh gåessie, gusnie jih giejnie gielem soptsestidh. Tjoeverin gaavnedh sijjieh Elgåen byjjene-sijjesne gusnie åarjelh-saemien gielem iktst provhkedh.\nGosse naemhtie juakedh giele-hammoe gusnie åarjelh-saemien giele edtji sjiere sijjine provhkesovvedh, dellie sån Elgåen byjjenesijjie veartanisnie oktegh sjidti gusnie jienemesh maanah åarjelh-saemien gielem maana-girtesne jih skuvlesne soptsestin.\nGoh maanah skuvlesne eelkin, dellie åarjelh-saemien giele ovmese faagide dåeredi goh øøhpehtimmie-giele. Nimhtie vaajtelin giele edtji vijriebasse juhtedh guktie gellie gellebh baakoeh mojhtesasse bøøtin.\nVihkeles aaj våårege laakan staeriedidh gosse gie maam joem båajhtode jeahta gosse soptsestidh.\nDagkeres vueptiestimmieh vuesiehtin guktie giele åvtese juhtieji jih magkeres dåemiedimmieh meehtin åarjelh-saemien gielem sjiere sæjjan lutnjedh. Dagkeres maahtoeh aaj meehtin jååhkesjimmiem vedtedh aeveren jeatja gielij bijre dajvine gusnie vaenehks soptsestæjjah.\nGielen giehtjedæmman lissine aaj gielebarkij vueptiestin guktie maanah dåemiedin gosse dåeries-moerh bøøtin gielen gaavhtan. Daate saerniestimmiem maahtoem vedtieji man jearsoes maanah lin øøhpehtimmie-byjresisnie.\nJoekehtse lij maanaj gaskems mah provsjektesne meatan, gosse vierhtiehtidh guktie maanah gielem lierin juktie desnie dovne noere jih båarasåbpoe maanah meatan. Goh provsjekte orreji, dellie maanah guarkajin daamts åarjelh-saemien soptsestimmiem. Eah lin aerkies gyhtjelassh vaestiedidh jih jearsoes laakan meehtin sinsitnine soptsestalledh. Idtjin gænnah baaterh gosse guhte eelki saemiestidh, mohte vuasehke laakan tjarkadin gielem provhkedh.\nMaanah sjiere geervigujmie saemiestin, mohte maanaj gaskems ajve daaroen giele provhkesovvi.\nMaanah aehpien kasuvijstie lierin, dovne substantivijstie jih provnomenijstie jih aaj leahtam verbi syjjehtimmijstie. Maanah naan aejkien sinsitnine saemiestin, mohte goh provsjekte orreji lij giele annje aalkoe-tsiehkesne (akten giertien).\nDej minngemes jaepiej leah eejhtegh åarjelh-saemien gielem jijtsh maanide skuvlesne veeljeme. Seamma mieren aaj eejhtegh buerebh giele-øøhpehtimmiem kriebpesjieh. Dååjrehtsh Elgåen byjjenesijjeste maehtieh viehkiene skuvlide årrodh mah sijhtieh bøøremes giele-øøhpehtimmiem maanide vedtedh.\nDååjrehtsh daehtie sijjeste aaj vuesiehtieh man vihkeles åarjelh-samien maana-girtieh tseagkodh. Gosse giele dan viesjies gåetine, dellie maana-girte buerie dirrege sjædta gosse giele edtja vadtasovvedh dejtie noere boelvide.\nDååjrehtsh Elgåeste aaj vuesiehtieh man vihkeles gosse byjresisnie eensi giele-duvtijh guhth maehtieh maanide dovne maana-girtesne jih skuvlesne åvtese juhtiehtidh. Nimhtie barkoe stinkebe sjædta dovne identiteten jih gielen gaavhtan. Jis nimhtie sjidtedh, dellie vihkeles åvtehke gååvnese gien buerie væljoe barkedh jih soejkesjidh guktie eejhtegi jih byjres-ektie-voetine eensi laakan barkedh.\nVihkeles laavenjasse aaj skuvlide nimhtie barkedh guktie saemien-giele ij ajve faagine sjidth, mohte dirrege øøhpehtæmman jeatja faagine. Dagkeres hammoe-tsiehkiem aaj gåarede provhkedh learohkide mah eah åadtjoeh saemien-gielem gåetesne lieredh. Maana-girtieh maehtieh eadtjohke laakan barkedh guktie maanah mah leah govhte jaepieh illeme, maehtieh åarjelh-saemien øøhpehtimmiem skuvlesne buerie laakan dåastoetidh. Daate maahta orre håhkoem åarjelh-saemien giele-øøhpehtæmman tsihkijehtedh.\nElin Fjellheim:\nElgå skuvle jïh åvtese\nSoptsestamme Ane Helga Lykkese\nÅarjel-saemien gïelese jarkoestamme: Ellen Bull Jonassen\n\n\nElin Fjellheim Gruvhammeren giedtesne, Svahken sïjtesne.\nAne Helga Lykka\n|Elin Fjellheim lij akte dejstie almetjijstie mij dam prosjektem buektiehti jïh lij åvtehke dan gïeleskreejremeprosjektese Elgå skuvlesne. Daan biejjien dïhte akte dejstie golme åarjelsaemien lohkehtæjjijste skuvlesne, jïh barka aktem faalenassem evtiedidh dejtie åarjelsaemien maanide noereskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne.\n\n\nElin åarjelsaemien maadtoste jïh Praahkeste båata, Røørosen lïhke. Dïhte reakasovveme jaepien 1962, maadthskuvlem Snåasesne jïh jåarhkeskuvlem Røørosesne vaadtseme, duedtiem lïereme almetjejolleskuvlesne Johkemehkesne, ekonomijem lohkeme Jolleskuvlesne Noerhte-Trøøndelaagesne jïh åesiesjolleskuvlesne Bergenisnie, åarjelsaemien lohkeme Jolleskuvlesne Noerhte-Trøøndelaagesne jïh Upmejisnie, jïh jijnjh kuvsjh vaalteme pedagogihken jïh learoevierhtie-evtiedimmien sisnjeli Saemien Jolleskuvlesne. Aarebi direktøørine orreme Rørosmuseumesne jïh beetnehåvtehkinie orreme E. A. Smith'esne Tråantesne. Jaepeste 2001 Elgå skuvlesne orreme.\nGihtjehtæjja Ane Helga Lykka lea reakadamme 1986 jïh byjjenamme Porsangerisnie Finnmarhkesne jïh Engerdaelesne Hedmarhkesne. Dïhte meedijh jïh kommunikasjovnem jåarhkeskuvleste åtna, jïh gaskenasjovnale filmealmetjejolleskuvlem Danmarhkesne vaadtseme, jïh daelie sosijaleantropologijem låhka Osloven Universitetesne.\nGihtjehtimmie dorjesovvi tsiengelen 2008. Daam tjaalegem byøroe lohkedh ektine dej gøøkte evtebe tjaalegigujmie Elgå skuvleste.\nGïeleskreejremeprosjekte, Elgå skuvlesne byjjeslaakan orriji gïjren 2006, bene dïhte lij ajve dïhte aalkoe edtja dam åarjelsaemien gïelem orrestidh skuvlen tjïrrh.\n– Bene mijjieh aktem jeatjah buerkiestimmiem voestesgïeleste nuhtjebe, Elin Fjellheim jeahta, daaroen lea annje maanaj nænnoesommes gïele. Dïhte ulmie lea dah edtjieh buektiehtidh gåabpegh gïelh soptsestidh noereskuvlebaelesne.\nMijjieh annje nuhtjebe dan jïjnjh åarjelsaemien goh gåarede skuvlesne, Elin soptseste. Saemien nuhtjebe madtematihkesne, siebredahkefaagesne, eatnemefaagesne, vytnjesjimmesne jïh beapmoe- jïh starnesne. Lissine nuhtjebe aktem skuvletæjmoem våhkoen pruvviem bigkedh saemien jïh daaroen gïeli gaskem. Bene mijjieh ikte-mearan orre haestemh orre lahtesinie gaavnebe mejtie tjoerebe aelkedh nuhtjedh, jïh vaenie lidteratuvre jïh øøhpehtimmiematerijellh åarjelsaemien gïelesne gååvnesieh.\nEejhtegh jïh aahka\/aajjah leah akte joekoen vihkeles vierhtie dennie åarjelsaemien gïelelïerehtimmesne dovne gåetesne jïh maanagïertesne\/skuvlesne. Dovne aahka\/aajjah jïh naan eejhtegh lin viehkine dej biejjiej gosse limh ålkone. Skuvlesne dah maanah aaj barkoem åadtjoejin dejtie eejhtegidie, aahkide, aajjide sjïere aamhtesi bïjre gihtjehtidh. Maanagïerte jïh skuvle lin aaj meatan såemies barkosne bovtsigujmie mij lij skuvlebiejjine; goh mïerhkesjimmie, raarhkoe jïh leekedimmie.\n|Krihke Rensberg ektine g. b. Dan Richard, Timmi jïh Aanta dennie Savkesne. Savka lij åarjelsaemiengïelen sijjie prosjekteboelhkesne, jïh annje skuvlesne nemhtie. Krihke Rensberg lea abpe prosjekteboelhkesne jarngesne orreme, dovne maanasïjtesne jïh skuvlesne.|\n(Guvvie: Elin Fjellheim)\n|Dan Richard, Meele, Timmi jïh Anta PC-en uvte. Daesnie CD-rommem 'Saempie' spealedeminie. Daate dïhte aajne interaktijve CD maanide åarjelsaemien. Stoere daarpoe interaktijve learoevierhtijste åarjelsaemien.|\n(Guvvie: Elin Fjellheim)\n– Daah lea darjomh mej bïjre ij gåaredh lïeredh gosse dan bïjre ajve låhka, tjuara meatan årrodh desnie gusnie heannede, Elin jeahta. – Bene geervebe dejtie eejhtegidie, aahkide jïh aajjide meatan vaeltedh gosse dah maanah jollebe daltesidie båetieh. Daesnie lïereme akten byjjesåbpoe vuakan bïejesåvva. Eejhtegh, aahka\/aajjah lin eadtjohkåbpoe dennie maanagïertesne, desnie gujht vielie ovbyjjes. Bene dah iktegisth åajvaguessieh skuvlese. Seammalaakan goh jeatjah skuvline, dellie akte haesteme dejtie eejhtegidie, aahkide aajjide meatan vaeltedh skuvlesne, bene daesnie kanne akte aevhkie daate Elgåen siebredahke dan onne.\n– Dïhte mij lij hijven dennie gïeleskreejremprosjektine maanagïertesne jïh mænngan skuvlesne lij mijjieh mah dam gïehteldin, utnimh dam maam manne gohtjem aktem vihties faamoem rååresjidh. Mijjem goltelin ihke mijjieh ojhte limh akte vihkeles bielie dehtie maanagïerteste jïh skuvleste. Gosse gæmhpoejimh skuvlem utniehtidh dellie dïhte gïeleskreejremeprosjekte vihkeles. Gaajhkesh daennie voenges siebredahkesne leah jearohks dehtie skuvleste. Skuvlesne gaajhkesh maehtieh gaavnedidh saaht mehtie kultuvremaadtoste båetieh. Naemhtie daate prosjekte aaj sov gïejh laahpa dennie voenges siebredahkesne, dovne dejtie daarojde jïh dejtie saemide.\n– Dïhte prosjektevuekie darjoeji guktie mijjieh åadtjoejimh gellielaakan pryøvedh, jïh stuerebe beetnehdåarjoe vedti dennie aalkovisnie. Mijjese lij hijven daate 5 jaepieh vaasi, dellie stuerebe nuepieh sjïdti akten ahkedh barkose. Dïhte sïjhti jiehtedh mijjieh limh desnie dan guhkiem guktie dïhte åarjelsaemien akte iemie bielie dehtie skuvleste sjïdti. Mijjieh meatan sjïdti, jïh dïhte aaj nuepie vadta jïjtsh vuajnajimmieh bïejedh, sijjeste sjïehtesjimmie gusnie tjuara misse-akt sjïehteladtedh, Elin jeahta.\n– Mijjieh tjoereme abpe prosjekteboelhken såemies vierhtiealmetjh tjïelten ålkoelistie veedtjedh. Tjïelte maaje girvene orreme naaken dejstie maaksojste vuejemasse maeksedh, jïh dïhte vihkeles jis almetjh edtjieh diekie båetedh! Ibie maehtieh veanhtadidh naaken sïjhtieh dam jeanatjommesem baalhkeste nuhtjedh vuejemasse. Mijjieh aaj tæjmoesoejkesjem soejkesjibie dejtie mah mïnnedeminie, guktie dah ohtje guhkebe hïeljh åadtjoeh. Mijjieh tjoerebe jeatjahlaakan ussjedidh, A4-ussjedimmie ij sjïehth. Mijjieh tjoerebe buerebh nuepide vuartasjidh sijjeste gaertjiedimmide!\n– Dïhte støøremes jarkelimmie prosjekteboelhken mænngan lea kanne dïhte stuvremedåehkie orriji gosse prosjekte lij gaervies. Prosjekteboelhken lij vihkeles naaken utnedh mejgujmie gåarede digkiedidh, jïh ahkedh faageles bïhkedimmiem åadtjodh barkosne. Dïhte lij nuhteligs skuvlese, jïh tjïeltese aaj, guktie dah aktem vijriebasse vuajnajimmiem åadtjoejin dan åarjelsaemien gïeleøøhpehtæmman. Jïh mijjieh tijjem utnimh hijven faageles buerkiestimmieh evtiedidh dejtie vuekide mah veeljimh. Saemiedigkien bieleste dïhte gïeleskreejremeprosjekte lij akte hijven tjaangemesijjie dan åarjelsaemien gïeleøøhpehtæmman. Dah dååjrehtimmieh projekteste byøroe daelie jeatjah tjïeltine nuhtjedh, jïh dïhte åarjelsaemien øøhpehtimmie byøroe nænnobe vuekine båetedh. Saemiedigkien gïeleskreejremeprosjekten reektehtsisnie lea daelie darjomh raeriestamme dejstie prosjekten illedahkijste jïh dååjrehtimmijste.\nDaelie lea vihkelommes vijriebasse barkedh dej maanajgujmie mah skuvleaalterisnie. Dïhte voestes maana mij lij meatan gïeleskreejremeprosjektesne, noereskuvlem aalka tjïelten åarjebe raedtesne tjaktjese. Mijjieh aktine 3-jaepien prosjektine gïehteleminie, maam Hedmarhken fylhkentjïelte jïh Saemiedigkie maeksieh, edtjebe faaleldahkh noereskuvlese jïh jåarhkeskuvlese evtiedidh. Mijjieh vuartasjibie dejtie nuepide åarjelsaemien bïhkedassine nuhtjedh naan boelhkh såemies faagine, jïh naan faagh veeljedh gusnie dïhte øøhpehtimmie lea åarjelsaemien gïelesne. Dïhte støøremes dåeriesmoere daan biejjien lea mijjieh lohkehtæjjah jïh learoevierhtieh fååtesibie. Vaenie lohkehtæjjah gååvnesieh mah leah noereskuvlese jïh jåarhkeskuvlese øøhpehtamme, jïh åarjelsaemien gïelemaahtoem utnieh. Gosse dah learohkh jollebe øøhpehtimmieøørnegasse båetieh, dellie gujht lohkehtæjjan byjjes faage-jïh gïelemaahtoe vihkelåbpoe sjædta.\nManne gegkestem mijjieh aktem «åerije faaleldahkem» buektiehtibie Elgå skuvlesne, akte faaleldahke mij lea desnie gosse daerpies sjædta. Naemhtie dah åarjelsaemien eejhtegh sïjhtieh slyøhpedh abpe tijjen dej reaktaj åvteste gæmhpodh mah dej maanah utnieh gïeleøøhpehtæmman. Annje akte guhkies geajnoe, bene gåarede gujht. Staate tjuara aktem stuerebe dïedtem dan åarjelsaemien gïeleøøhpehtæmman vaeltedh. Mijjieh aktem suerkiem daarpesjibie mij dam bijjemes dïedtem åådtje åarjelsaemien gïelese jïh åarjelsaemien øøhpehtæmman. Daan biejjien dïhte bårrode gelline suerkine, jïh mijjieh iktegisth stovli gaskesne gahtjebe.\n|Emmi, Maarja jïh Bendik ektesne möölemelïerehtimmine barkeminie skuvlesne. Åarjelsaemien madtetæjmojne barkoegïeline pruvhkieh.|\n(Guvvie: Elin Fjellheim)\n|Madte olkene. Malin Ripa madtematihkem lohkehte derhviegåetien ålkolen Valdalsvaeresne. Dïhte vihkeles gïelesijjie prosjekteboelhkesne orreme jïh annje dovne skuvlesne.|\n(Guvvie: Christine Rensberg)\nGuhkiem vaasa dam jeanatjommesem buektiehtidh, jïh vielie meatan sjïdtedh gaajhkene lehkesne dejnie byøgkeles institusjovnine. Daan beajjetje skuvleøørnegem guhkiem evtiedamme, jïh guhkiem aaj vaasa vuejnedh ij dïhte gaajhkesidie seamma hijven sjïehth – jïh aaj dam jarkelidh. Mijjieh annje dejnie politihkine tjiskesibie gaajhkesh edtjieh daaroen sjïdtedh. Jïjnjh dejstie daan beajjetje lohkehtæjjijste vaenie øøhpehtimmiem åadtjoejin saemien histovrijen, kultuvren jïh gïelen bïjre jïjtse skuvletijjesne jïh jïjtse lohkehtæjjaøøhpehtimmesne. Dannasinie annje jielebe dejnie politihkine mij jeehti gaajhkesh edtjieh daaroen sjïdtedh.\n|Lopmesne stååkedeminie derhviegåetien lïhke. Desnie akten aejkien våhkosne abpe skuvlejaepiem.|\n(Guvvie: Elin Fjellheim)\n|Jonas Danielsen bïhkede Matheus jïh Irja guktie ïervedh. Jonas lij mijjen bïhkedæjja, gosse eejhtegh Svahken Sïjtesne derhviegåetiem Valdalsvaeresne tseegkin, naan jaepieh åvtelen prosjekte eelki.|\n(Guvvie: Elin Fjellheim)\nEkonomije akte vihkeles vierhtie, bene almetjh jïh maahtoe leah badth seamma vihkeles. Vihkeles aaj almetjh gaavnedh mah maahtoem jïh væljoem utnieh dagkerh barkoeh tjïrrehtidh. Bene tjuara aaj aktem ahkedh øøhpehtimmiefaaleldahkem årrodh. Dah mah øøhpehtimmiem vaeltieh tjuerieh daejredh dej maahtoeh daerpies dennie saemien siebredahkesne.\n– Akte dejstie vihkielommes barkojste tijjen åvtese lea åarjelsaemien learoevierhtieh evtiedidh dan orre learoesoejkesjen mietie. Mijjieh learoevierhtieh åarjelsaemien gïelesne daarpesjibie gelline faagine, jïh jienebh jaepiedaltesinie. Daan beajjetje teknologeles siebredahke eah daarpesjh gaajhkh learoevierhtieh gærjine utnedh. Naa dovres dovne evtiedidh jïh trygkedh smaave veahkah. Daan biejjien maahta IKT-learoevierhtieh jïh gærjah CD\/DVD'esne (jïh jeatjah meedijh) jïh tjoejegærjah aelhkebelaakan darjodh jïh olkese buektiehtidh enn aarebi.\n|Berit Mortensson g. b. bïhkede Ailin guktie suejniem tsaepmedh. Aanta vuartesje.|\n(Guvvie: Elin Fjellheim)\n|Beapmoe jurjiehtidh lij vihkeles prosjektesne. Daesnie g. b. Maarja, Irja jïh Aino bearkoeh bijreminie.|\n(Guvvie: Elin Fjellheim)\n– Ibie sïjhth mænngadidh, Elin jeahta. – Dïhte ulmie lea jienebgïeleldh sjidtedh, jïh ij aktegïeleldh åarjelsaemien.\nDaan prosessen tjïrrh aaj vielie voerkes gïeli bïjre sjædta. Dïhte kanne fååtese mohte dan nøørjen gïelese; dïhte voerkesvoete sov gïelen bïjre. Iktegisth gïelide staatusen mietie øørnedamme. Saemien lij guhkiem akte gïele nåakebe staatusinie, jïh daelie ånnetji seammalaakan nøørjen gïeline vuejnebe dan eenglaanten gïelen vøøste. Vihkeles buajhkedh mijjieh ojhte eenglaanten gïelem daarpesjibie, bene aaj maehtedh sov gïelem heevehtidh, Elin jeahta.\n– Manne joekoen gijhteles mijjieh dam pryøvoeprosjektem åadtjoejimh Saemiedigkeste. Jïh mijjieh tjoerebe gaajhkesidie jïjnjem gijhtedh mah viehkiehtamme ihke dam prosjektem buektiehtamme tjïrrehtidh. Jeenjesh leah dej jaepiej viehkiehtamme.\n– Prosjekte Elgåesne lea hijven orreme åeniebasse. Mejtie guhkiebasse sjædta, åadtjobe voestegh daejredh gosse vuejnebe mah gïelh dah learohkh sijjen maanide veeljieh. Daan biejjien dah learohkh dam aarkebiejjiegïelem guarkoeh, jïh dah maehtieh sinsitnine soptsestidh sijjen daltesisnie. Dah aktem nænnobe gïelem evtiedamme enn eejhtegidie. Dïhte tjoevtenje lij dennie gïeleskreejrehtimmesne maanagïertesne, jïh ihke åarjelsaemien øøhpehtimmesne skuvlesne nuhtjeme. Gaajhkh åarjelsaemien maanah byøroeh dam faaleldahkem åadtjodh maam mijjieh prosjekteboelhken åådtjeme, dovne maanagïertesne jïh skuvlesne, abpe øøhpehtimmesne.\nMijjieh åarjelsamiengïeleldh maanagïerth daarpesjibie. Mijjieh åarjelsaemien daarpesjibie goh faage jïh barkoegïele skuvlesne. Jïh mijjieh daarpesjibie vielie lohkehtæjjah jïh vielie åarjelsaemien learoevierhtieh. Tjuara åarjelsaemien vijriebasse evtiedidh goh akte skuvlefaageles gïele. Mijjieh daarpesjibie aktem gïelem evtiedidh maam maahta nuhtjedh aktene siebredahkesne mij iktegisth jarkelimmesne.\n– Munnjien daate aktem vaajmoeaamhtesem orreme, jïh akte vihkeles jïh murreds dååjrehtimmie, Elin minngemes jeahta.\n|G. b. Asta M. Balto, mubpieåvtehke stuvremetjïertesne Saemiedigkien gïeleskreejremeprosjektesne, Sig-Britt Persson, åvtehke stuvremetjïertesne jïh Leena Huss. Gaajhkesh soptsestin gosse Åarjelsaemien gïeleseminare Elgåesne 23.-24.08.02. Stuvremetjïerten mubpie lïhtsegh lin Nora M. Bransfjell, May-Britt Solbakken jïh Egil Enemo.\n\n\n(Guvvie: Elin Fjellheim)\n[1] Jeatjah tjaalegh gærjeste Saemien skuvle-vaajese 4\nJeatjah tjaalegh gærjeste Saemien skuvle-vaajese 4","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-47","url":"http:\/\/skuvla.info\/skolehist\/elga-s.htm","date":"2018-11-18T09:49:23Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-47\/segments\/1542039744348.50\/warc\/CC-MAIN-20181118093845-20181118115212-00057.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999945164,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":8,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999945163726807}","num_words":2988,"character_repetition_ratio":0.064,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.15,"stopwords_ratio":0.096,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Goevten 6. b. lea byögkeles saevegebiejjie Nöörjesne. Gellie heannadimmieh jïh symbovlh leah ektiedamme daan beajjan. Saemiedigkieraerie biejjiem mïerhkesje gosse stïeresne gelline öörnedimmine abpe laantesne. Vuartesjh vuelielisnie gusnie nuhteligs svaalhtesh jieniebidie bïevnesidie åålmegebiejjien bïjre.\nBiejjiem mïerhkesjibie goh mojhtese dan voestes saemien rijhketjåanghkoen bïjre mij hööltesovvi Metodistegærhkosne Tråantesne 1917. Daate lij voestes aejkien saemieh lin tjåanghkenamme juktie ektie saemien aamhtesi åvteste barkedh nasjonaalestaateraasti bijjelen. Biejjiem voestes aejkien aavoedi jaepien 1993.\nSaemien saevege\nAkte vihkeles symbovle aavoedimmesne goevten 6. b. lea saevege. Saemien saevege lea ektie gaajhkide saemide, saaht mennie laantesne dah årroeminie. Saevege jååhkesjamme sjïdti mïetsken 15.b. 1986 dehtie 13. noerhtelaanti saemiekonferanseste Ååresne, Sveerjesne, jïh saemien tjiehpiedæjja Astrid Båhl Skibotneste Romsesne lea saevegem hammoedamme.\nÅejviemotijve lea veedtjeme gievreste jïh dikteste \"Biejjien baernieh\" maam åarjelsaemie Anders Fjellner lea tjaaleme. Daennie diktesne Fjellner saemiej bïjre tjaala goh biejjien baernieh. Gievlie akte biejjie (rööpses bieliegievlie)- jïh askesymbovle (plaave bieliegievlie). Duekie (rööpses, plaave, kruana jïh viskes) lea ajve tjïelkestamme goh saemien klaerieh (mah leah doh sïejhmemes klaerieh saemien gaptine). Joekehts mïelh maam dah edtjieh vuesiehtidh, jïh dan åvteste dah eah leah vïelie tjïelkestamme.\nJaepien 2003 saemien saevege byögkeles jååhkesjimmiem åadtjoeji Nöörjesne jarkelimmiej tjïrrh Saemielaakesne jïh Laakesne saevegebijjiedimmien bïjre tjïelten byögkeles gåetine. Seamma tïjjen Stoerredigkie faamoem vedti Saemiedægkan mieriedimmieh nænnoestidh åtnoen bïjre saeviegistie. Saemiedigkie daam nænnoesti suehpeden 27.b. 2004. Saevegen lea byögkeles statuse, men ij leah akte åålmegesaevege mij almetjerïekteles jïh staaterïekteles gånkarijhkem Nöörje representerede.\nSaevegen klaerieh:\nByögkeles viskes klaerie lea Pantone 116C.\nDigitaale klaerieh:\nR:255 G:206 B:0\nC:1 M:18 Y:100 K:0\nByögkeles plaave klaerie lea Pantone 286C.\nDigitaale klaerieh:\nR:0 G:53 B:173\nC:100 M:83 Y:6 K:2\nByögkeles kruana klaerie lea Pantone 356C.\nDigitaale klaerie:\nR:0 G:114 B:41\nC:100 M:28 Y:100 K:19\nByögkeles rööpses klaerie lea Pantone 485C.\nDigitaale klaerie:\nR:220 G:36 B:31\nC:8 M:98 Y:100 K:1\nSaevegen dimensjovnh:\nByögkeles saemien saevegebiejjieh\nDoh byögkeles saemien saevegebiejjieh mejtie Saemiekonferanse nænnoesti Helsinkisne jaepien 1992, Saemiekonferansesne Murmanskesne 1996 jïh Saemiekonferansesne Tråantesne 2017 leah:\n- Goevten 6. b. - Saemien åålmege maam aavode goh mojhtese dan voestes rijhketjåanghkoen bïjre Tråantesne 1917\n- Njoktjen 2. b. - Rïhpestimmie dehtie orre Saemiedigkeste Såevmesne 1996\n- Njoktjen 25. b. - Maarjan biejjie, akte aerpievuekien saemien bissiebiejjie\n- Jovnesåhkoehbiejjie - byögkeles bissiebiejjie\n- Mïetsken 9. b. - EN:n gaskenasjonaale aalkoealmetjebiejjie\n- Mïetsken 15. b. – Saemien saevege nænnoestamme sjïdti daan biejjien 1886\n- Mïetsken 18. b. – Saemieraerie tseegkesovvi daan biejjien 1956\n- Mïetsken 26. b. – Saemiedigkie Sveerjesne rïhpesovvi daan biejjien 1993\n- Rïhkeden 9. b. – Saemiedigkie Nöörjesne rïhpesovvi daan biejjien 1989\n- Rahkan 9. b. – Delegasjovne saemien aamhtesidie tseegkesovvi Såevmesne 1973\n- Rahkan 15. b. – Isak Saban reakedsbiejjie 1875. Dïhte teekstem tjeeli saemiej laavloemasse\n- Rahkan 29. b. – Elsa Laula Renbergen reakedsbiejjie 1877\nSaemiej laavlome\nSaemiej laavlome, (Sámi soga lávlla), lea akte dikte maan Isak Saba tjeeli, jïh mij bæjhkoehtamme sjïdti plaeresne Sagai Muittalægje 1906. Saemiekonferansesne Ååresne 1986 daam laavlomem nænnoesti goh saemiej laavlome. Dikte melodijem åadtjoeji Arne Sørliste, jïh jååhkesjamme sjïdti 15. saemiekonferansesne Helsinkisne 1992. Dikte lea jarkoestamme noerhtesaemien gïeleste dejtie jeatjah saemien gïelide.\nDaennie tjaatsegisnie teeksth Saemiej laavloemasse gååvnesieh noerhtesaemien, julevsaemien, åarjelsaemien jïh nöörjen gïelesne.\nÅtnoe dïejvesistie \"åålmegebiejjie\"\nGosse goevten 6. biejjiem nænnoesti goh saemiej åålmegebiejjie saemiekonferanseste 1992, dellie nænnoestimmie lij noerhtesaemien gïelesne jïh dïejvese lij \"sámi álbmotbeaivi\". Gosse dam nöörjen gïelese jarkoste dllei sjædta saemien\/saemiej åålmegebiejjie. Nöörjen jarkoestimmine \"samefolkets dag\" tjåådtje, dan åvteste sámi sæjhta jiehtedh samisk\/saemien, álbmot sæjhta jiehtedh almetje\/folk jïh beaivi sæjhta jiehtedh dag\/biejjie. Dennie sveerjen jarkoestimmesne saemiekonferanseste dïejvese \"samernas nationaldag\" åtnasovvi.\nDoh dïejvesh \"samefolkets dag\" jïh \"samisk folkedag\" leah tseegkesovveme ovveele jarkoestimmiej gaavhtan jïh aaj ånnetji dan åvteste såemies vienhtieh dïejvese \"nasjonaldag\" lea kontroversielle. Saemiekonferanse våaroemasse bïeji saemieh leah akte åålmege (nasjon) jïh åtnoe nasjovnedïejvesistie dan åvteste ij aktem jïjtse staatem krïevh. Dovne saemiekonferanse (mænngan Saemieraerie) jïh doh noerhtelaanti saemiedigkieh byögkeleslaakan dïejvesem \"nasjonaldag\" nuhtjieh.\nVielie bïevnesh\nWikipedia:\nVideo:\n- Vi er samer. Gáldu\nLovdata\nNuhteligs vierhtieh maanagïertide, skuvlide jïh jeatjabidie\n- Ressurshefte for barnehagene om samenes nasjonaldag (Ovttas.no)\n- Arbeidsark for samefolkets dag\/nasjonaldagen (Maritvold barnehage)\n- Samefolkets nasjonale dag (NRK Skole)\n- Lihku beivvin sámi álbmogii! (Forskning.no)\n- Samenes nasjonaldag (NRK)\n- Sámi álbmotbeaivi p.s. (Forskning.no)\nLohkh aaj: Feiring av 6. februar i barnehagen","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-04","url":"https:\/\/saemiedigkie.no\/Saemiedigkien-bijre2\/Vaaarome\/AAaalmegebiejjie-jih-nasjonaale-symbovlh","date":"2019-01-20T06:39:01Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-04\/segments\/1547583700734.43\/warc\/CC-MAIN-20190120062400-20190120084400-00521.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9995318651,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":10,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9995318651199341}","num_words":612,"character_repetition_ratio":0.063,"word_repetition_ratio":0.03,"special_characters_ratio":0.194,"stopwords_ratio":0.116,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saemiedigkie akte nasjonaale parlameente saemide Nöörjesne, jïh reeremeinstitusjovne dejtie byögkeles dïenesjidie mah leah saemien siebriedahken bïjre. Saemiedigkien leah medtie 150 barkijh jïh åejviegïele lea saemien. Saemiedigkien kontovresijjieh leah Kárášjohka\/Karasjok, Guovdageaidnu\/Kautokeino, Gáivuotna\/Kåfjord, Unjárga\/Nesseby, Romsa\/Tromsø, Divtasvuodna\/Tysfjord, Skánit\/Skånland jïh Snåase\/Snåsa. Reeremen dïedte jïh laavenjassh leah dam politihkeles daltesem gaagkestidh, jïh viehkiehtidh saemien kultuvrem, gïelem jïh siebriedahkejieledem vaarjelidh jïh evtiedidh.\nHva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-04","url":"https:\/\/www.saemiedigkie.no\/Saemiedigkien-bijre2\/Gaaaroes-barkoeh","date":"2019-01-23T01:12:03Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-04\/segments\/1547583879117.74\/warc\/CC-MAIN-20190123003356-20190123025356-00081.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9967931509,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":16,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9967931509017944}","num_words":66,"character_repetition_ratio":0.042,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.143,"stopwords_ratio":0.273,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.998,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"NSRn åejvievuajnoe\nMijjieh saemieh akte almetje, jïjtsine gïeline, kultuvrine jïh histovrijine. Dan gaavhtan dle reaktam utnebe jïjtje nænnostidh, jïh reaktam utnebe mijjen jïjtse kultuvrem, mijjen jïjtsh gïelide jïh mijjen siebriedahkejieledem evtiedidh.\nNSR veanhta mijjieh saemieh jïjtje reaktam utnebe åvtelbaeliem reeredh, daan baeliem stuvredh jïh båetije aejkiem hammoedidh mijjen jïjtsh premissine. Daate reakta aaj sæjhta jiehtedh mijjieh mubpiejgujmie ektine dïedtem utnebe seammavyörtegsvoetem gorredidh almetji gaskem, jïh solidariteetem jïh raeffies ektievoetem almetji gaskem, jïh almetjetjierti gaskem gorredidh.\nSaemien laavenjostoe\nSaemiej hïejmelaante lea våaromem bïejeme mijjen siebriedahkide, mijjen gïelide jïh mijjen kultuvrese. Miijjen gïelh, maadtoeladtjh, eatneme jïh jielemh leah daesnie orreme guhkiem åvtelen staateraasth tseegkesovvin. Laavenjostoe tjåenghkies aamhtesi bïjre lea dan åveteste iemie. Dïhte mij lea vihkeles dennie laavenjostosne jeatjah saemiejgujmie, lea ektiedimmiem tjåadtjoehtidh gaskem dejtie saemien almetjeveeljeme åårganide, siebride, jieliemidie jïh lïhkes politihkesuerkide. NSR aaj dåårje dam barkoem juktie tjåenghkies almetjeveeljeme politihkeles åårganh tseegkedh.\nSaemiedigkie\nSaemiedigkie lea saemiej aalmetjeveeljeme åårgane Nöörjesne. Saemiedigkie edtja aktem frijje jïh jïjtjeraarehke råållam utnedh dejtie nöörjen stuvrije åårganidie. Saemiedigkie edtja tjirkijinie årrodh saemiej åvteste Nöörjesne, jïh gaajhkine aamhtesinie tsevtsedh mah leah saemiej bïjre.\nNSR veanhta gaajhkh saemieh edtjieh dååjredh Saemiedigkie, jeatjah saemien institusjovnigujmie jïh åejvieladtjigujmie mah dïedtem utnieh, dej åvteste barka, saaht mehtie maadtoste båetieh. Saemiedigkie edtja politihkem evtiedidh jïh dam juhtiehtidh. Saemiedigkie jïh staaten åejvieladtjh edtjieh gïehtjedidh saemiej reaktah rïektesisnie tjïrrehtamme sjidtieh.\nMijjen reakta jïjtje nænnoestidh sæjhta jiehtedh mijjieh jïjtje maehtebe nænnoestidh guktie mijjieh sïjhtebe ovmessie aamhtesesuerkieh öörnedidh jïh reeredh.\nNSR aaj veanhta iemie saemieh, Saemiedigkien tjïrrh, edtjieh jïjtje nænnoestidh dej aamhtesesuerkiej sisnjeli mah leah gïelese, kultuvrese, lïerehtæmman jïh saemien siebriedahkejieliedasse ektiedamme. NSR sæjhta Saemiedigkie edtja vierhtieh utnedh jïh maehtedh jïjtje dam politihkeles jïh faageles barkoem öörnedidh, dan bööremes vuekien mietie. Daate maahta jiehtedh Saemiedigkie maahta joekehts maallh veeljedh dejtie ovmessie aamhtesesuerkide.\nGïele\nNSR veanhta vihkeles saemieh edtjieh jïjtje reaktam utnedh sijjen ietniengïelem gorredidh jïh dam evtiedidh. Saemien gïelh edtjieh sertiestovvedh mubpien boelvese, saemien gïelh leah båetijen aejkien gïelh. Saemiedigkie edtja dam bijjemes dïedtem utnedh guktie edtja dam saemien gïelebarkoem öörnedidh jïh finansieradidh. Dovne saemien jïh nöörjen åejvieladtjh tjuerieh sjïehteladtedh saemien gïelide gorredidh jïh dejtie evtiedidh.\nSaemien gïelh leah akte dejstie vihkielommes tsegkijijstie saemien siebriedahkesne. Gïelesne mijjen kultuvre, mijjen daajroeh jïh aarvoeh. NSR sæjhta gaajhkh saemieh edtjieh gïelesijjieh dååjredh, saemien dïenesjefaalenassh åadtjodh jïh nuepieh jïjtse gïelem nåhtadidh. Gaajhkh saemieh edtjieh reaktam utnedh ållesth lïerehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne. Seamma tïjjen dle geerve almetjh aktem sjïere dïedtem gïelem lïeredh jïh dam nuhtjedh.\nNSR sæjhta daam prinsihpem saetniedehtedh mij jeahta saemien jïh nöörjen gïelh edtjieh seammavyörtegs gïelh årrodh Nöörjesne. Saemien gïele edtja våajnoes årrodh mijjen siebriedahkesne.\nHealsoe jïh hokse\nSaemieh edtjieh jïjtje meatan årrodh sijjen jïjtse healsoepolitihkem reeredh. Tjuara healsoe- jïh sosijaalefaalenassem joekedidh jïh öörnedidh saemien vuajnoej mietie. Dah edtjieh sjïehtedamme årrodh fïerhten saemien utnijen daerpiesvoetide, abpe jieleden tjïrrh.\nSaemieh reaktam utnieh guarkeme sjïdtedh dovne sijjen gïelen jïh kultuvren gaavhtan, gosse institusjovnh vaaksjoeh healsoe- jïh sosijaalesuerkien sisnjelen. Saemieh maehtieh jieledem jeatjahlaakan guarkedh goh jienebelåhkoen siebriedahke dorje. Saemien healsoe- jïh sosijaalebarkijh dåårrehtidh jïh ööhpehtidh lea eevre vihkeles healsoefaalenassese saemien utnijidie. Saemieh edtjieh sjyöhtehke jïh orrestamme bïevnesh utnedh skïemtjelassi, båehtjierdimmien jïh viehkiedïenesji bïjre saemien gïelesne.\nSaemien almetjebådtja tjuara jååhkesjimmiem åadtjodh goh akte bielie saemiej healsoefaalenasseste. Tjuara saemiej jïjtsh medisijnen aerpievuekieh krööhkedh jïh jååhkesjidh.\nLïerehtimmie jïh maanagïerte\nVihkeles saemieh jïjtje ööhpehtimmen hammoem jïh sisvegem stuvrieh. Daate sæjhta jiehtedh dah saemien almetjeveeljeme åårganh tjuerieh tsevtsemefaamoem utnedh guktie edtja saemien ööhpehtimmiem reeredh, joekoen sisvege saemien skuvlesne jïh kvalifiseradimmie saemien lohkehtæjjijste. Laavenjostoe rïjhkeraasti rastah skuvleevtiedimmien jïh learoevierhtiej bïjre lea vihkeles.\nLïerehtimmiesysteme edtja våaromem vaeltedh dan saemien learohken jïh saemien siebriedahken daerpiesvoetine. Saemien aerpievuekieh, gïelh, kultuvre jïh vihkeles aarvoeh tjuerieh våajnoes årrodh abpe ööhpehtimmiesystemesne. Maanagïerth jïh skuvlh leah vihkeles jis edtja jearsoes årrodh jïjtse identiteetesne. Skuvlesne dle saemien learohkh edtjieh sov jïjtse goerkesem nænnoestamme åadtjodh, ihke dah leah akte bielie aktede stuerebe ektiedimmeste goh saemieh jïh goh aalkoealmetjh. Saemien maanah jïh noerh eah edtjh rasisteles irhkemem jïh plaakenimmiem dååjredh skuvline jïh maanagïertine.\nDïhte fysiske skuvle-jïh maanagïertebyjrese edtja dam saemien kultuvrem våajnoes darjodh. Gosse saemien aarvoeh våajnoes dorje aarkebiejjien jieliedisnie maanagïertine jïh skuvline, dle dïhte saemien maahta akte iemie bielie aarkebiejjeste sjïdtedh, aaj jeatjah maanide Nöörjesne.\nSaemien skuvle edtja jolle kvaliteetem utnedh gusnie saemien maanah jïh noerh dah bööremes sjïehtedamme saemien lïerehtimmiefaalenasside åadtjoeh goh gåarede. Saemien maanah jïh noerh edtjieh seamma nuepieh utnedh learoevierhtieh åadtjodh goh mubpieh.\nGaajhkh saemien maanah jïh noerh edtjieh indivijduelle reaktam utnedh ållesth lïerehtimmiefaalenassem åadtjodh, saaht gusnie årroeminie. Tjuara hoksedh dah saemien learohkh, mah sjïere daerpiesvoeth utnieh, aktem sjïehtedamme lïerehtimmiefaalenassem jïh sjïerepedagogeles viehkiem åadtjoeh, mah leah saemiej aarvoej mietie. Skuvleeejhtallemeöörnege lea akte sjïehtesjamme bielie lïerehtimmiefaalenasseste, jïh edtja aaj aktem saemien sisvegem utnedh saemien maanide.\nAkte sjïeke man åvteste båajhtoeh daajroeh jïh rasisme saemiej vööste daamtaj jijhtieh lea dan åvteste jienebelåhkoesiebriedahke ij nuekies daajroem saemiej jïh saemien tsiehkiej bïjre utnieh. Dan åvteste akte vihkeles prinsihpe maadthdaajroe saemiej bïjre, saemien gïeli jïh saemien tsiehkiej bïjre edtja akte sagke stuerebe bielieh årrodh ööhpehtimmeste gaajhkide learoehkidie Nöörjesne. Daate edtja aaj våajnoes årrodh lohkehtæjjaööhpehtimmine.\nJollebe ööhpehtimmie jïh daajroeevtiedimmie\nMijjieh saemieh aktem sjïere reaktam, jïh jïjtjeraarehke dïedtem, daarjoem jïjtjemh bïjre jïh mijjen byjreski bïjre evtiedidh. Ij edtjh saemide jïh saemien baatsahtasside dotkedh bielelen saemieh dam jïjtje jååhkesjamme. Saemieh edtjieh tsevtsemefaamoem utnedh institusjovnine jïh programmine daajroeevtiedæmman jïh ööhpehtæmman. Saemiedigkie edtja premisside vedtedh guktie saemien jollebe ööhpehtimmie edtja stuvresovvedh. Saemiengïelen maahtoebyjresh edtjieh rïjhkeraasti dåaresth laavenjostedh.\nSaemiedigkie jïh institusjovnh mah maahtoem utnieh saemien gïelesne jïh kultuvresne edtjieh jeatjah ööhpehtimmieinstitusjovnigujmie ektine laavenjostedh ööhpehtimmiesoejkesjh darjodh, mah leah saemiej jïh saemien tsiehkiej bïjre.\nDovne dïhte daajbaaletje akademijen daajroe jïh dïhte saemien aerpievuekien daajroe leah vihkeles juktie dam saemien siebriedahkem evtiedidh. Seamma tïjjen dle jïjnjh saemieh nuepieh dasseme byjjes ööhpehtimmiem vaeltedh dan åvteste nåake sjïehtedamme faalenassh saemide orreme daan raajan. Edtja sjïehteladtedh ihke saemieh geervelïerehtimmiem åadtjoeh.\nKultuvre jïh gaarsjelimmie\nSaemien kultuvrevuekie\nKultuvre lea dïhte ektievoete åssjaldahkijste, aarvojste jïh njoelkedassijste maam akte siebriedahke åtna, jïh maam sæjhta dan mubpien boelvese sertedh. NSR veanhta saemieh jïjtje edtjieh maehtedh nænnoestehtedh, vaarjelidh jïh evtiedidh dovne dam daajbaaletje jïh aerpievuekien saemien kultuvrem.\nSaemiedigkie edtja evtiedimmiem saemien kultuvrelle vuekijste dåarjoehtidh. Jielije jïh nænnoes saemien voenges siebriedahkh jïh aerpievuekien jielemh jïh jieledevuekieh leah vihkeles goh betnie saemien kultuvredorjemassesne. Dah joekehts saemien dajvh daarpesjieh sijjen jïjtsh tjåanghkoesijjieh jïh institusjovnh tseegkedh jïh evtiedidh, juktie dam saemien kultuvrem evtiedidh.\nSaemien tjåanghkoesijjieh jïh kultuvreinstitusjovnh leah vihkeles sijjieh saemien tjiehpiedæjjide abpe saemien dajveste. Dagkerh sijjieh nuepiem vedtieh dejtie saemien tjiehpiedæjjide jïh artistidie, sijjen vuekieh nuhtjedh jïh evtiedidh. Daah aaj vihkeles sijjieh juktie dam saemien idientiteetem evtiedidh, saemien siebriedahken bïjre digkiedidh jïh saemien gyhtjelassh guarkedh.\nDaajbaaletje jïh aerpievuekien saemien kåanstevuekieh leah akte bielie mijjen daajbaaletje kultuvreaerpeste, guktie mijjieh jïjtjemem guarkebe jïh akte bielie mijjen gïelen ræjhkoesvoeteste. Dej ovmessie kåanstevuekiej tjïrrh dle maahta siebriedahkem juhtiehtidh laejhteminie jïh digkiedimmine. Dellie aaj vihkeles saemien gïelem nuhtjedh.\nSaemien gaarsjelimmie\nVuejemeråantojne gaahtjedh jïh åådtjedidh leah saemien gaarsjelimmiesuerkieh mah viehkiehtieh nænnoes histovreles aerpievuekieh vaarjelidh aalkoealmetji gaskem Arktisesne. Urrebe gaarsjelimmiesuerkieh goh treavka jïh juelkietjengkere aaj vihkeles saemien noeride.\nSaemien gaarsjelimmie vihkeles identiteeten gaavhtan saemide. Vihkeles sijjieh utnedh gusnie saemieh gaajhkijste dajvijste Saepmesne maehtieh gaavnedidh gaarsjelimmiedarjoemidie jïh gaahtjemidie. Saemien gaarsjelimmie- jïh noeresiebrieh tjuerieh nuepiem åadtjodh ektiesaemien gaarsjelimmine jïh gaarsjelimmiefaageles gyhtjelassigujmie barkedh.\nDuedtie\nSaemieh reaktam utnieh duedtiem gorredidh, vaarjelidh jïh vijriesåbpoe evtiedidh. Duedtie vihkeles biehkieh åtna saemien gïeleste, kultuvreste jïh histovrijeste. Daajrosne duedtien bïjre aaj daamtaj daajroe iebni bïjre, guktie dorje, daeveren jïh aerpievuekiej bïjre.\nSaemien gellievoete jïh regijovnaale saemien sjïere væhtah aaj våajnoes duedtien tjïrrh. Daate akte iemie bielie saemiej aarkebiejjeste, jïh duedtie aaj viehkehte kultuvrem guedtedh. Duedtie akte vihkeles bielie saemien kultuvreaerpeste, jïh lea akte saemien jieleme, jïh dan åvteste tjura dam orre vytnesjæjjide jïh orre boelvide lïerehtidh.\nDuedtien reaktah eah leah gåessieh gænnah jeatjabidie vadtasovveme. Ij guhte edtjh maehtedh kopijeradidh jallh duedtiem darjodh bielelen luhpiem åådtjeme dejstie mah reaktam utnieh.\nAreale jïh byjrese\nSaemieh eekereaktam jïh åtnoereakeam utnieh dejtie dajvide gusnie saemieh aerpievuekien mietie leah orreme. Daam reaktam åådtjeme guhkies åtnoen tjïrrh, dovne eatnemevierhtide mearosne jïh eatnamisnie. Staath tjuerieh daam reaktam laakine jïh reeremisnie jååhkesjidh, jïh reaktah eah edtjh heerresovvedh staateraastijste. Saemieh sjïere ektiedimmieh sijjen dajvide jïh territovride utnieh.\nÅtnoe eatnemen vierhtijste edtja dejtie aarvojde bigkedh mejtie saemieh utnieh akten nænnoes åtnose eatnamistie. NSR veanhta iemie daate ekologeles vuajnoe, jïh krïevenasse nænnoes evtiedimmien bïjre, edtja våaroeminie årrodh abpe båetijen aejkien politihkesne, gosse lea reeremen bïjre eatnamistie.\nMineraaledarjome saemien dajvine maahta ajve heannadidh dastegh daate eadtjohkelaakan dorjesåvva dej gaskenasjovnaale almetjereaktaj mietie, dan sisnie aalkoealmetji reakta jïjtje nænnoestidh, reakta frijje, bievneme åvtelhbodti jååhkesjæmman jïh reakta eatnemedajvide.\nNSR sæjhta sjïehteladtedh ihke maahta eatnamistie veedtjedh aerpievuekien mietie, jïh eatnemen vierhtide vijrebegïetedidh. Mijjen daajroe jïh mijjen vierhtieh mijjem åeliedieh eadtjohke tsevtsiedæjjine årrodh juktie universelle aalkoealmetjestandardh tseegkedh dej aamhtesi bïjre goh etihke, byjrese, aajhterevoete jïh reaktoe joekedimmie. Sïelth mah edtjieh darjoeminie gïehtelidh mijjen dajvine edtjieh dagkerh njoelkedassh dåarjodh.\nJieleme jïh årrome\nMaadthjielemh leah vihkeles årrome-, kultuvre- jïh jielemevåaromen gaavhtan saemien dajvine. Tjuara sjïehteladtedh ihke dah saemien maadthjielemh gorresuvvieh jïh evtiesuvvieh.\nDah jielemh saemien dajvine tjuerieh nænnoes årrodh. Dah orrestimmeles jïh ij-orrestimmeles vierhtieh eatnamisnie Saepmesne leah dïhte materijelle våarome saemien kultuvrese. Gööleme, baåtsoe, jåartaburrie, duedtie, miehtjiesåtnoe jïh aktanimmieh daejstie leah jielemh mah aaj leah vihkeles saemien kultuvreguedtijh.\nSaemieh bårrode årroeh, jïh dah saemien voenh mearoegaedtien jïh laanten sisnie, mah aerpievuekien mietie leah dïhte rudtjelïhtse saemien siebriedahke-, kultuvre- jïh jieliemisnie. Saemien voenges siebriedahkh edtjieh aerniesijjieh årrodh saemien aarvojde jïh jieledeevtiedæmman.\nJielemeevtiedimmie, innovasjovne jïh entreprenørskap årromem saemien voenine tjåadtjoehtieh. Saemien voenges siebriedahkh, laavenjostosne Saemiedigkine, maehtieh evtiedimmiem sjïehteladtedh voenges siebriedahken premissine.\nJienebh jienebh årroeh jallh byjjenieh staarine jïh voenine. Saemieh akte sjïehtesjamme bielie staarijste saemien gïeline, kultuvrine, identiteetine jïh jielieminie. Dan åvteste dle vihkeles dejtie almetjidie nuepiem vedtedh saemien jieledem utnedh, dovne kultuvrellelaakan jïh sosijaalelaakan jïh barkoen tjïrrh.\nMeedija jïh govlesadteme\nSaemien meedijah leah joekoen vihkeles siebriedahkedigkiedæmman, demokratijese jïh saemien gïelide. Tjuara maehtedh saemien nåhtadidh gaajhkine meedijinie jïh gaajhkine såarhts bïevnese- jïh govlesadtemeteknologijesne.\nSaemieh reaktam utnieh jiehtedh jïh bievnedh maam sijhtieh, jïh jïjtsh, frijje jïh ovjearohke meedijeinstitusjovnh evtiedidh. Meedijah edtjieh gellievoetem vuesiehtidh saemien kultuvresne jïh dejnie ovmessie saemien gïeline. Aaj nöörjen meedijah aktem dïedtem utnieh viehkiehtidh aktem ållesth saemien meedijafaalenassem buektiehtidh. Joekoen vihkeles aktem hivjen meedijafaalenassem vedtedh saemien maanide jïh noeride, juktie dïhte lea vihkeles gïeleevtiedimmien jïh identiteeten gaavhtan.\nGaskenasjovnaale barkoe\nNSR sæjhta viehkiehtidh aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej vihkeles reaktah gorredidh, jïh barkosne raeffien jïh vaekniegiehpiedimmien åvteste veartenisnie. Gaskenasjovnaale reaktanjoelkedassh leah eevre vihkeles juktie aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej iedtjide gorredidh. Dan åvteste vihkeles saemieh leah eadtjohke gaskenasjovnaale barkosne laavenjostosne jeatjah aalkoealmetjigujmie.\nNSR edtja siebriejgujmie, åårganigujmie jïh staaten åejvieladtjigujmie laavenjostedh mah aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej reaktah gorredeminie, jïh vaekniegiehpiedimmien jïh raeffien åvteste barkeminie Saemieh edtjieh meatan årrodh gaskenasjovnaale åårganine desnie gusnie iemie.\nJieledevuajnoe jïh voejkenen aarvoeh\nVoejkenen aarvoeh jïh religijiovne leah iktesth vihkeles biehkieh orreme saemiej aarkebiejjien. NSR veanhta siebriedahke edtja sijjiem vedtedh joekehts saemien jieledevuajnojde jïh voejkenen aarvojde. Edtja aaj skreejredh joekehts såarhts jieledevuajnojde jïh legninger jååhkesjidh jïh goerkesadtedh saemien siebriedahkesne\nEdtja saemien gærhkoejieledem evtiedidh saemien jïjtjegoerkesen jïh saemien aerpievuekiej mietie. Hævvi edtja maehtedh saemien gïelem n","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-22","url":"http:\/\/nsr.no\/veeljeme-2013\/veeljemeprogramme\/prinsihpeprogramme\/?lang=sma","date":"2019-05-22T23:13:04Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-22\/segments\/1558232256980.46\/warc\/CC-MAIN-20190522223411-20190523005411-00023.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000077486,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":13,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000077486038208}","num_words":1769,"character_repetition_ratio":0.068,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.128,"stopwords_ratio":0.197,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"språk\nTone Marie Larsen & Anita Dunfjeld AagårdÖversatt till íslensku av Helga Dögg Sverrisdóttir\nInläst på sydsamiska av Jonna Dunfjeld Mølnvik\nSaepmie dajve gusnie saemieh aerpievuekien mietie orreme Nöörjesne, Sveerjesne, Såemesne jïh Russlaantesne.\nLappland er svæði þar sem Samar hafa búið í Noregi, Svíþjóð, Finnlandi og Rússlandi.\nSaemieh aalkoealmetjh juktie saemieh lin daennie dajvesne goh gånkah jïh staati åejvieh laanti rastah nænnoestin. Nöörjen Maadth-laake jeahta staate Nöörje göökte almetje-tjïerti laantine dorjesovveme.\nSamarnir eru frumbyggjar því þeir bjuggu á svæðinu þegar konungar og stjórnendur ríkjanna lögðu landamæri að Norðurlöndum. Í lögum Noregs stendur að ríkið Noregur er stofnað á landsrétti tveggja þjóða, Norðmanna og Sama.\nIj daejrieh man gellie saemieh veartanisnie, men veanhta medtie 50-80 000 saemieh. Dejstie medtie 2000 Russlantesne, 7000 Såevmesne, 17 000 Sveerjesne jïh 40 000 Nöörjesne.\nÍ dag veit maður ekki hve margir Samar eru í heiminum en haldið að þeir séu um 50-80 þúsund. Af þeim eru 2000 í Rússlandi, 7000 í Finnlandi, 17 000 í Svíþjóð og 40 000 í Noregi.\nGååvnesieh 9 ovmessie saemien gïelh. Dej gïeli gaskem jïjnjh joekehtsh guktie barre dah lihkemes sinsitnien gïelide guarkah. Joekehtsh åarjelsaemien jïh noerhsaemien gïeli gaskem ånnetji goh daaroen jïh islaanten gïeli gaskem.\nÞað eru 9 ólíkar tegundir af samísku. Margt ólíkt er með tungumálunum og eingöngu nágrannar sem skilja hvorir annan. Mismunurinn á milli suður- og norður samísku er svipaður og á milli norsku og íslensku.\nSaemien vaarjoeh, gapta\/gåptoe, vuesehtieh gubpede båetieh jallh gubpede fuelhkie båata. Saemieh gaptam nuhtjieh dovne gosse maam joem heevehtieh, gosse gïe joe juvlelge, tjåanghkojne jïh gosse sijhtieh vuesiehtidh gïeh leah.\nSamískur fatnaður, koftene, sýnir hvaðan fólk kemur eða hvaðan fjölskyldan kemur. Samarnir nota þjóðbúninginn þegar þeir fagna og við jarðafarir, á fundum og þegar þeir vilja sýna hverjir þeir eru.\nSaemien saevege tjåenghkies gaajhkide saemide. Dah njieljie klaerieh vuesiehtieh saemieh 4 laantine årroeh. Rööpses klaerie edtja dållem vuesiehtidh, kruana eatnemem, viskes biejjiem jïh plaave tjaetsiem. Gievlie edtja biejjiem jïh askem vuesiehtidh.\nSamíski fáninn er eins fyrir alla Sama. Litirnir fjórir sýna að þeir búa í fjórum löndum. Rauði liturinn merkir eldinn, græni náttúruna, guli merkir sólina og blái vatnið. Hringurinn merkir sólina og mánann.\nSaemiej åålmegebiejjie goevten 6.biejjien. Dam biejjiem veeljeme juktie goevten 6. biejjien jaepien 1917 voestes aejkien saemieh abpe Nöörjeste jïh aaj Sveerjeste Tråantesne tjåanghkenin saemiej reaktaj bïjre digkiedidh.\nÞjóðhátíðardagur Sama er 6. febrúar. Sá dagur var valinn því þann dag voru Samar frá Noregi og Svíþjóð saman á landsfundi í Þrándheimi til að ræða réttarstöðu sína.\n1900 jaepiej åvtelistie idtjin saemieh seamma reaktah utnieh goh daelie. Nöörjesne voejhkelin saemieh daarojne darjodh juktie ussjedin meehti barre akte gïele, akte almetjetjïerte jïh akte kultuvre Nöörjesne årrodh, dïhte daaroen gïele jïh kultuvre.\nÍ upphafi 1900 aldar höfðu Samarnir ekki sömu réttindi og þeir hafa í dag. Í Noregi reyndu stjórnvöld að sameina alla undir eitt tungumál, einn hóp og menningu í Noregi.\nDaelie gellie saemien maanah åadtjoeh saemien skuvlesne lïeredh jïh radiosne maahta saemien musihkem goltelidh. Guvvesne Gånka Harald jïh krovnprinse Håkon Magnus Saemiedigkiem Nöörjesne rihpestieh.\nSamísk börn fá að læra samísku í skólanum og hlusta á samíska tónlist í útvarpinu. Á myndinni opnar Hákon konungur og krónprins Hákon Magnús Samaþingið í Noregi.\nSaemiedigkieh gååvnesieh dovne Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlantesne. Saemiedigkieh berkieh juktie saemieh edtjieh åadtjodh sijjen gïelem, sijjen kultuvrem jïh sijjen siebriedahke-jieledem gorredidh jïh evtiedidh.\nÞað finnst Samaþing í Noregi, Svíþjóð, Finnlandi og Rússlandi. Samaþingin reyna að tryggja sömu réttindi til að þróa tungumál, menningu og samfélag.\nMåjhtah gusnie Saepmie lea?\nMannst þú hvar Lappland er?\nFoto\/ Myndir\/ Asseq\/ Valokuva\/ Guvvieh\/ Nuotraukos\/ Photo:\nS1: Yevgeny Pashnin - commons.wikimedia.org + Anita Dunfjeld Aagård\nS1+24: Annamari Molnar - flickr.com\nS4: Bff - commons.wikimedia.org\nS6: Julia Velkova - commons.wikimedia.org\nS8: Karin Beate Nøsterud - commons.wikimedia.org\nS10: Ningyou - commons.wikimedia.org\nS12+20: Sámediggi Sametinget - flickr.com\nS14: Jeltz - commons.wikimedia.org\nS16: Schrøderarkivet\/Sverresborg - commons.wikimedia.org\nS18: Nasjonalbiblioteket - commons.wikimedia.org\nS22: Illustratedjc - commons.wikimedia.org","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-43","url":"http:\/\/d113.web.wwi.dk\/sv\/node\/744?sourcelang=ssme&comparelang=is&page=9","date":"2019-10-22T01:23:44Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-43\/segments\/1570987795403.76\/warc\/CC-MAIN-20191022004128-20191022031628-00031.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7976507545,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":52,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7976507544517517, \"sme_Latn_score\": 0.1674126237630844, \"isl_Latn_score\": 0.02104770764708519}","num_words":602,"character_repetition_ratio":0.06,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.189,"stopwords_ratio":0.048,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.831,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"I kommunen finns Tåssåsens sameby med totalt ca 6 000 renar. En sameby\när inte en by i ordets vanliga betydelse, utan ett större geografiskt\nområde som renskötarna nyttjar under olika årstider. Under\nvinterhalvåret är samerna med sina renar i skogslandet, medan de under\nsommaren nyttjar hela fjällområdet\nRennäringen är inte bara en näring utan också en livsstil som knyter ihop banden med det ursprungliga samiska samhället och visar på en historisk kontinuitet, från det ursprungliga jägarsamhället till dagens moderna renskötsel.\nSom besökare i regionen kan du ta del av både samiska smak- och kulturupplevelser. Samiska näringsidkare i Bergs kommun producerar och säljer samiska delikatesser från ren och samiskt hantverk. Vill du uppleva samisk kultur och samisk vardag så är byn Glen värt ett besök.\nDen samiska kulturen är en viktig del av Bergs kommuns identitet. Du är välkommen som gäst i Sápmi - Sameland.\nTjïeltesne golme saemiesijth, Tåssåsen sïjte jïh ektesne 6 000 bovtsh utnieh. Saemiesijte ij leah seamma goh sïejhme sijte, dihte stuerebe geografiske dajvesne gusnie gåatomem utnieh sjïere jaepieboelhkine. Daelvegen dellie krïevvine vuemielaantesne , jïh gïesegen bijjene vaerine.\nBåatsoeburrie ij barre bovtsejieleme dihte dovne jielemevuekie mejtie maadtoeboelvijste jåhta båeries histovrijen vijremesïebredahkeste daaletje båatsoejiliemasse.\nGuessine regijovnesne maahtah dovne maejstedh jïh meatan årrodh saemiekultuvresne. Saemiej åesiesstäjjah Bïenjedaelesne jïh Kliere bovtsen bearkoeh jïh aaj saemieduodjiem dåekieh. Sijhth saemien kultuvrine jïh saemien aarkebiejjine åehpienadtedh dellie Kliere saemiesijtem tjoerh gussiestehtedh.\nSaemie kultuvre vihkeles biehkie Bierjen tjielte aerpine. Buerie båateme guessine Sápmisne.\nUppdaterad: 2015-05-27 11.06","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-51","url":"https:\/\/www.berg.se\/medborgare\/kommunochpolitik\/saemienreeremedajvesamiskforvaltningskommun\/saepmiesameland\/saemiehbierjentjieltesamernaiberg.4.2a948e2414c4aa4dd9a20244.html","date":"2019-12-09T18:08:47Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-51\/segments\/1575540521378.25\/warc\/CC-MAIN-20191209173528-20191209201528-00319.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8359537721,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":4,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8359537720680237, \"swe_Latn_score\": 0.14668065309524536, \"sme_Latn_score\": 0.014669309370219707}","num_words":234,"character_repetition_ratio":0.028,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.163,"stopwords_ratio":0.043,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.829,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Gieries vuartasjæjjah. Daesnie maahtah dov steemmam vedtedh mænngan vuesiehtimmiem «Giedtine – gie bïegkem eekie?» vuajneme ............................... Kjære Publikum. Her kan du avgi din stemme etter å ha sett forestillingen \"Giedtine -hvem eier vinden?\"\nVideo\nVelkommen\ntil forestilling\nBuerie båetede vuesiehtæmman, Giedtine – gie dïhte bïegken aajhtere?\nVelkommen til forestillingen Giedtine -hvem eier vinden?\nKroenes byjreskasse jarkelidh jïh bïegkefaamoevierhkiej bigkemh daan biejjien tematihke Nöörjesne, mij abpe laantem jïh veartenem dæjpa. Vuesiehtimmie Giedtine- gie dïhte bïegken aajhtere? vihkeles jïh jeatjhlaaketje lahtese daennie digkiedimmesne. Åarjelsaemien Giedtine jïh seamma «goh giedtie».\nDet grønne skiftet og utbygging av vindkraftverk i Norge er en aktuell tematikk som berører store deler av landet og verden. Forestillingen Giedtine -hvem eier vinden? er en viktig og annerledes kommentar i denne debatten. Giedtine betyr «som et reingjerde» på sørsamisk.\nDaate rovnegs soptsese. Misjonaere Edvard Masoni (1870-1930) jaemiedistie tjuedtjele. Tjïeltese politihken tjåanghkose båata, gusnie bïegkefaamoem digkedeminie, kroenes byjreskasse jarkelidh jïh guktie båatsojne dellie. Masoni naan råallh meatan kinan luvhtie åtna mah sijhtieh heamturen Krijhtegielien bïjre soptsestidh. Tjïeltedirektööre ij naemhtemes sturreminie asth gosse dagkeres vihkeles tjåanghkoe, men eah dah råallh juvlehth gænnah. Råallh sijhtieh heamture edtja soptsesovvedh aerebe maam dennie tjåanghkosne nænnoestieh. Mij daate heamture jis dejnie kroenes byjreskinie åtna darjodh?\nDet er en merkelig historie.\nMisjonæren Edvard Masoni (1870-1930) gjenoppstår fra de døde. Han kommer inn på et politisk møte i kommunen, hvor de diskuterer om vindkraft, det grønne skiftet og hvordan reindriften påvirkes. Masoni har med seg noen kinesiske roller som ønsker å fortelle et eventyr om Krittringen. Kommunaldirektøren har ikke tid til slike avbrytelser i dette viktige møtet, men disse rollene nekter å gi seg. Rollene mener at eventyret må fortelles før det gjøres vedtak på møtet. Hva har dette eventyr med det grønne skiftet å gjøre?\nHeamture krijhtegievlien bïjre Kinesne joe 1300 jaepine tjaalasovvi. Dïhte tyske dikteere jïh dramaatihkere, Alfred Henschke – tjeakoesnommine Klabund, heamturem tyskegïelese 1920-jaepine jarkoesti. Dan versjovnen jïh barkoen mietie manustjaelijh vuesiehtimmiem sjïehtesjamme.\nEventyret om krittringen har sin opprinnelse fra 1300-tallets Kina. Den tyske dikteren og dramatikeren, Alfred Henschke – under pseudonymet Klabund, oversatte dette eventyret til tysk på 1920-tallet. Det er hans versjon og bearbeiding manusforfatterne har tatt utgangspunkt i.\nDramaa göökte nyjsenæjjaj bïjre gïeh tsalloeminie gie dïhte maanan rïektes tjidtjie. Reaktosne maana krijhtegievlien gaskoeh tjåadtjan. Gåabpatjahkide nyjsenæjjide stillie maanam fïerhtede gïeteste sigkedh.\nDramaet handler om to kvinner som strides om å være barnets rette mor. I retten plasseres barnet midt i krittringen. De to kvinnene blir bedt om å dra i hver sin arm på barnet.\nGie dïhte rïektes tjidtjie? Gïen lea reaktam maanese?\nGie dïhte bïegken aajhtere? Gïen lea reaktam bïegkese?\nHvem er den rette moren? Hvem har rett til barnet?\nHvem eier vinden? Hvem har rett til vinden?\nGieries almetjh\nKjære publikum\nGieries almetjh\nEatneme guktie mijjese åehpies, jarkerosteminie. Nöörje dïhte laante mij jeenemes straejmie nuhtjie jïh mij akt mij båetije biejjide jeanene. Jis Paris-latjkoem nænnoes veartenem jaksedh, tjuara fossijle båeltiemistie jarkelidh orre faamoegaaltijidie.\nKjære publikum\nVerden slik vi kjenner den er i endring. Norge ligger i verdenstoppen av strømforbruk som forventes å øke fremover. For å nå Parisavtalens mål for en bærekraftig verden, kreves omlegging fra fossilt brensel til fornybare kraftkilder.\nGosse kroenes byjreskasse jarkelidh dellie vierhtieh skaepiedidh gusnie ulmie loejhteladtemh vaeniedidh. Læjhkan tjuara digkiedidh magkerh vierhtieh dah mah daan suajan nuelesne. Jis ekonomije jarngesne gosse daejtie vierhtide edtja skaepiedidh, guktie dellie unnebelåhkoen almetji aerpievuekiej jïh jielemi vierhtiejgujmie? Mejtie aalkoealmetji reaktah edtjieh dabpanidh gosse bïegkefaamoeh bigkedh.\nDet grønne skiftet har verdiskapning med reduserte utslipp som mål. Men det er ikke uviktig å diskutere hvilke verdier som faller inn under denne paraplyen. Om økonomisk vekst er en sentral verdi, hva da med verdien av minoritetssamfunns tradisjoner og levevei? Skal urfolks rettigheter vike for utbygging av vindturbiner?\nDaennie vigkies eatnamisnie soptsese aalka, dovletjistie vaajese kinan luvhtie mij gihtjie gie dïhte maanan rïektes tjidtjie; dïhte gie maanam bööremes damta jïh fïerhten biejjien maanam suvhtede, jallh dïhte gie faamoen åvteste maanam vaajtele?\nGie dïhte bïegken jïh eatnemen vierhtiej aajhtere?\nI dette konfliktfylte landskapet begynner fortellingen, en urgammel kinesisk myte som stiller spørsmålet om hvem som er et barns rette mor; den som kjenner henne best og som holder henne nært hver dag, eller den som ønsker å bruke henne for vinnings skyld?\nHvem er det som eier vinden og naturens ressurser?\nTeater-åejvie\/ Teatersjef\nCecilia Persson jih\/og Birgitte Strid\nÅarjelsaemien Teater jih\/og Nordland Teater\n«Det finnes så mye elendighet i verden, skal vi ikke forsøke å lindre det, så godt vi kan?»\n– Haitang, fra manus\nMedvirkende\nManuse\/Manus: Peter Oskarsson jih\/og Cecilia Persson\nJarkoestæjja\/Oversetter til norsk: Stein Elvestad\nJarkoestæjja\/oversetter til samisk: Sig-Britt Persson\nBïhkkedæjja\/Regi: Peter Oskarsson\nMusihke\/Musikk: Frode Fjellheim\nHammoedæjja\/Scenograf: Peter Holm\nVaarjoeh\/Kostyme: Peter Holm\nDorjehtæjjah\/Skuespillere: Frida Bjørnland , Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell ,Sara Margrethe Oskal, Stein Elvestad, Cecilia Persson, Trond Peter Stamsø Munch , Sven Henriksen, Isabella Flått jih\/og Johan Haugen\nTjoevke\/Lysdesign: Johan Haugen\nFilme\/Film: Dan Jåma jih\/og Se Nor\nAnimasjovne\/Animasjon: Håkon Lundvall\nTjoejeteknihkere\/lydtekniker: Frode Fridtjofsen\nFilmebietskiedæjja\/film klipp: Håkon Lundvall jih\/og Camilla Drege Arntsen\nGaarvoegåarojh\/Kostymesyere: Halvard Leirvik jih\/og Kari-Britt Nilsen\nSminhketæjja\/Sminkør: Tove Solbakk\nVååksjedæjja\/Inspisient: Isabella Flått\nVierhkiesijjie\/Verksted: Magne Jøsevold jih\/og Herlof Øverdal\nRekvisitöörh\/Rekvisitører: Sissel Heien jih\/og Grete Larsen\nProduksjonen åvtehke\/Produksjonsleder Åarjelhsaemien teatere: Leammuid Biret RàvdnàDorjeje\/Produsent Åarjelhsaemien teatere: Camilla Drege Arntsen\nDigitaale programme\/Digitalt program: Tina Ditlefsen\nMaarhkede\/Marked: Tina Ditlefsen, Tove Hovind, Trine Rimer jih\/og Hilde Karin Skreslett (NT)\nCamilla Dreie Arntsen jih\/og Leammuid Biret (ÅAST)\nDarjoje\/Produsert av:\nÅarjelhsaemien Teatere jih\/og Nordland Teater\nGæjtoe\/takk til\nGunn Margret Utsi, Andreas Kolstad, Ole Henrik Kappfjell, Per Anders Kappfjell, Ramona Kappfjell Sørfjell jih\/og Adrian Pedersen.\nAnders Moxness på Inventum RTD\nProduksjovne lea dåarjoem åådtjeme daejstie\/Produksjonen støttes av:\nNorsk Kulturråd, Sametinget, Nordland fylkeskommune\nVuesiehtimmie bielie kultuvreåejviestaareste Bodø 2024\nForestillingen er en del av Bodø 2024.\nDet grønne skiftet\nKroenes byjreskasse jarkelidh\nDet grønne skiftet\nGaaltije\/Kilde: regjeringen.no\nKroenes byjreskasse jarkelidh lea loejhteladtemen bïjre jïh guktie Nöörje edtja laante sjïdtedh mij loejhteladtemem vaenede åvtelen jaepien 2050. Jis dam buektiehtidh dellie seabradahkese tjoerebe jaksedh gusnie sjïdtedimmie jïh evtiedimmie eatnemem vaarjele.\nDet grønne skiftet handler om hvordan Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050. For å få til dette må vi omstille oss til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser.\nSeabradahke tjuara kroenes byjreskasse jarkelidh, desnie gaajhkem maam dorje jïh gaajhkh dïenesjh mah vadtasuvvieh tjuerieh vaenebe nåake konsekvensh klijmase jïh byjreskasse årrodh goh daan biejjien. Daate barkoes sjædta, men læjhkan gujht nuepie.\nSamfunnet må igjennom et grønt skifte, det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Det vil være krevende, men fullt mulig.\nKroenes byjreskasse jarkelidh tjuara globaale årrodh. Dannasinie internasjonaale ektiebarkoe vihkeles guktie ulmiem ektesne jaksedh, jïh ektesne barkedh teknologijem evtiedidh jïh mieride nænnoestidh. Seamman aejkien Nöörje goh gaajhkh jeatjah laanth, tjuara jïjtse geajnoem gaavnedh kroenes ekonomijese.\nDet grønne skiftet må være globalt. Derfor er internasjonalt samarbeid viktig for å sette felles mål, og samhandle for å utvikle teknologi og rammebetingelser. Samtidig må Norge, som alle land, finne sin egen vei til en grønn økonomi.\nBåatsoereakta\nReindriftsrett\nBåatsoereakta – saemien reakta\nBåatsoe mijjese åehpies goh sjïere jieleme, mij joekoen vihkeles saemien kultuvren vaarjelæmman, seabradahken jieliemasse jïh saemiengïelese. Gaajhkesh gïeh båatsoen jieliemisnie tjuerieh jïjtse sijjiem båatsoesïjtesne utnedh jïh reaktam mïerhkem guedtedh.\nReindriften er allment anerkjent som en helt spesiell samisk næring, som danner et viktig grunnlag for å bevare samisk kultur, samfunnsliv og språk. Alle som skal drive med reindrift må tilhøre en siidaandel (driftsenhet\/familieforetak) i et reinbeitedistrikt og ha rett til reinmerke.\nDaan biejjien mahte 80 båatsoesïjth Nöörjesne, stuerebh jïh unnebh. Nordlaanten fylhkesne jeenemes lea båatsoedajve. Barre duvvene naan gïlle sååline jïh Lofuohtesne (Lofoten), Viestterálesne (Vesterålen) mejtie ij gåatoemasse nuhtjesuvvieh (gaaltije: Nordlaanten fylhkenålma).\nDet finnes i dag rundt 80 reinbeitedistrikt av varierende størrelser i Norge. Mesteparten av Nordland fylke er reindriftsområde. Det er kun noen få øyer på kysten, i tillegg til ytre deler av Lofoten og Vesterålen, som ikke brukes (kilde: Fylkesmannen i Nordland).\nNordlaantesne eatneme mij gåatomelaantem juaka, sååline, voenine jïh vaerine. Sjïere daelvege baejieh bovtside akten jallh gellie jaepieh muvhtide dajvide gåadtsoedidh. Dan mænngan gåatomedajvem baejieh årrodh guhkiebasse gossege viht gåatome. Daejnie dajvine iktegisth naemhtie bovtsigujmie barkeme jïh daerpies orreme gosse dejtie gaertjies gåatomelaantide bööremes nuhtjedh. Dellie gellie jaepieh maehtieh vaesedh gossege viht bovtsh dejnie dajvine gåatoeh.\nI Nordland er mye av beitelandet oppdelt fra naturens side, med øyer, fjorder og fjell. Spesielt på vinterstid brukes området intensivt én eller flere sesonger til det begynner å bli utbeitet. Området må deretter ligge ubrukt til beitet tar seg opp igjen. Dette er helt vanlig, og nødvendig for best mulig ressursutnytting. Det kan derfor gå flere år uten at det er rein i et bestemt område.\nJeenh jeatjah aaj stuvrie guktie gåatomelaante tïjjesne nuhtjesåvva. Orre boelvh båetieh, bovtsh dessieh, laante gaertjede, velvie juvrijste jïh klijma mij jarkerosteme. Læjhkan ij båatsoen reakta dajveste nåhka gosse gåatomelaante vaenebe nuhtjesåvva.\nOgså andre forhold gjør at beitebruken varierer over tid. Det kan skyldes generasjonsskifte, tap av rein, inngrep, rovviltbelastning og klimatiske endringer. Perioder med lavere bruksfrekvens har ikke betydning for retten til å drive reindrift i et område.\nÅajvaladtjh lea dïedte båatsose nænnoes ekonomijem, ekologijem jïh kultuvrem sjïehtesjidh jïh fylhkenålma båatsoelaakem reerie. Dennie laakesne nænnoestamme dah gïeh laantem eekieh, jeatjah giej reaktah desnie jïh åajvaladtjh dïedtem utnieh dejtie båatsoedajvide vaaksjodh goh dah vihkielommes vierhtieh båatsoen vaarjelæmman.\nBovtseburrien lea aaj reakta bovtsigujmie jåhtadahki mietie juhtedh gogkoe ij mij geerelh. Gaajhkesh gïeh dajvine fïelestieh gusnie bovtsh gåatoeminie, dïedtem utnieh bovtsem krööhkestidh jïh vååregelaakan dåenmiedidh. Sjïere skïeredahken jïh suehpeden jïh gosse bovtsigujmie barkeminie.\nMyndighetene har ansvar for å legge til rette for en økonomisk, økologisk og kulturelt bærekraftig reindrift, og fylkesmannen forvalter reindriftsloven. Her går det fram at grunneiere, andre rettighetshavere og myndighetene har et ansvar for å sikre reindriftsarealene som reindriftens viktigste ressursgrunnlag. Reindriftseier har også rett til fritt og uhindret å flytte med reinen langs reindriftens flyttleier. Det er slik at alle som ferdes i område hvor det beiter rein, plikter å vise hensyn og opptre med varsomhet. Særlig hensyn i reinens brunsttid og kalving, og når det foregår arbeid med reinen.\n«Hils våre landsmenn og si at de må bygge Norge i kjærlighet.»\n– Carl Johan Oftedahl\nEdvard Masoni\nEdvard Masoni. Saemien reaktaj åvteste\nEdvard Masoni. I Kamp for samiske rettigheter.\nEdvard Masoni Måehvesne jaepien 1870 reakadi, jïh byjjeni spidtjesijjesne Rasta. Eejhtegh Saelhtievaerien raastebielien båatsoealmetjh, men namhtah bovtsh gosse Edvard byjjeni. Jalhts vaenie beetnegh Edvard skuvlesne mïnni jïh teologije ööhpehtæmman lohki jïh 1897 Kinase misjonaerine vöölki.\nEdvard Masoni var fødd i Rana i 1870 og voks opp i husmannsgrenda Rasta. Foreldra hans kom frå den grenseoverskridande reindrifta ved Saltfjellet, men dei hadde ikkje rein lenger då Edvard voks opp. På trass av dårleg økonomi reiste Edvard ut og tok teologisk utdanning, og i 1897 reiste han til Kina som misjonær.\nJaepien 1903 jis USAese jïh dåaktarinie desnie ööhpehti. Dan mænngan Kinasne jaepeste 1912 jaapan 1928, daelie dåaktarinie dejnie voenine.\nI 1903 reiste han vidare til i USA og utdanna seg til lege der. Han oppheldt seg seinare i Kina igjen samanhengande i åra frå 1912 til 1928, no som lege på landsbygda.\nMasoni lij Skandinavijisnie amerikantïjjen jïh dan mubpie kinantïjjen gaskem. Daejnie jaepine tjarke politihkine barki jïjtse almetjidie, jïh bïjre jarkan Saepmesne fïelesti dovne nöörjen, sveerjen, soemen jïh russlaanten voenine.\nMasoni var i Skandinavia i åra mellom amerikaopphaldet og det andre kinaopphaldet sitt. I desse åra engasjerte han seg sterkt politisk for sitt eige folk, og han besøkte då samiske bygder på norsk, svensk, finsk og russisk side av Saepmie.\nÅahpeni Daniel Mortenssonine gie jaepien 1910 dejnie saemienpolitihken plaerine Waren Sardne eelki. Masoni mahte seamma jeenem dennie plaeresne tjeeli goh redaktööre Mortensson.\nHan vart venn med Daniel Mortensson som i 1910 starta den samepolitiske avisa Waren Sardne. Masoni var den som skreiv mest i avisa nest etter redaktør Mortensson.\nMasoni lij eadtjohke meatan dennie seabradahken digkiedimmesne golme kontineentine dan tïjjen gosse kolonijaale åssjalommes Jillieveartanisnie veaksahkommes. Masoni iktegisth dej kolonijen almetji åvteste soptsesti kolonijaale åejvieladtji vuestie, saaht Amerikan aalkoealmetjh, kolonijen almetjh Asijisnie jallh saemieh Skandinavijisnie.\nEdvard Masoni Åkresne, Sunnhordlaantesne jaepien i 1930 sealadi.\nMasoni var aktiv samfunnsdeltakar på tre kontinent på den tida då dei kolonialistiske ideane stod som sterkast i Vesten. Masoni tok over alt standpunkt for dei koloniserte folka og mot koloniherrane, anten det var tale om amerikanske urfolk, koloniserte folk i Asia eller samar i Skandinavia.\nEdvard Masoni døydde i Åkra i Sunnhordland i 1930.\nJon Todal, Professor v\/ Sàmi allaskuvla-saemien jolleskuvle Professor v\/ Sàmi allaskuvla-samisk høgskole\nRanens Tidende 8.6. 1910:","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-45","url":"https:\/\/giedtine.no\/","date":"2020-10-22T11:22:28Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-45\/segments\/1603107879537.28\/warc\/CC-MAIN-20201022111909-20201022141909-00445.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9060429335,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9060429334640503, \"nob_Latn_score\": 0.059068165719509125, \"sme_Latn_score\": 0.030130673199892044}","num_words":2019,"character_repetition_ratio":0.04,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.172,"stopwords_ratio":0.028,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.936,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Njieljie stoerre dïenesjepensjovnelatjkoeh gååvnesieh Sveerjesne. Jis datne naaken dejstie govlesåvva jearohke gusnie datne barkh jïh jis dov barkoevedtije kollektijvelatjkoem åtna. Dah njieljie dïenesjepensjovnelatjkoeh juhtieh dejtie gïeh tjïeltesne jïh regijovnesne berkieh, staatesne berkieh, privaatebarkeme dïenesjeålmah jallh privaatebarkeme barkijh. Dov barkoevedtije maahta aaj jeatjah vuekiem utnedh dïenesjepensjovnese. Goerehth jis datne latjkoem åtnah dov barkoesijjesne gusnie barkoevedtije beetnegh maaksa dov dïenesjepensjovnese.\nJis datne jïjtje sïeltem åtnah jallh dïenesjepensjovne namhtah maahtah dan jïjtje spååredh dïenesjepensjovne sijjeste.\nDïenesjepensjovne ij leah ajve pensjovne maam åadtjoeh gosse datne orrejh barkedh. Dïhte aaj skïemtjetjirkeme man mietie åadtjoeh baalhkah lissine maam åadtjoeh Försäkringskasseste jis datne skïemtjh. Dan sisnie aaj aarpijevaarjelimmie dov åelide jis datne sealedh.\nGåessie dïenesjepensjovnem åadtjoeh?\nDov dïenesjepensjovnesïelte datnem gaskesadta daamtaj medtie göökte askh åvteli datne 65 jaepieh illh jïh dïhte gihtjie jis datne sïjhth dov dïenesjepensjovnem åadtjodh. Jis datne dam sïjhth aarebi tjoerh jïjtje dïenesjepensjovnesïeltem gaskesadtedh.\nDatne veeljh man gellie jaepieh datne sïjhth dov dïenesjepensjovnem åadtjodh. Jïjnjh utnieh latjkoem mij jåhta abpe jieleden, jis datne ij leah ïedtjeles veeljemem dorjemem, mestie baalhkam åadtjoeh abpe jieleden mietie. Men maahtah aaj veeljedh baalhkam åadtjodh 5, 10, 15 jallh 20 jaepiej mietie.\nIn Swedish - Tjänstepension från arbetsgivaren\nDe flesta får tjänstepension från sin arbetsgivare. Det är inte alla arbetsgivare som erbjuder tjänstepension, därför är det viktigt att ta reda på vad som gäller just dig. Har du haft flera olika arbetsgivare har du tjänstepension från olika tjänstepensionsbolag som dina arbetsgivare haft avtal med.\nDet finns fyra stora tjänstepensionsavtal i Sverige. Om du tillhör något av dem beror på var du arbetar och om din arbetsgivare har kollektivavtal. De fyra tjänstepensionsavtalen gäller anställd inom kommun och region, anställd i staten, privatanställd tjänsteman eller privatanställd arbetare. Din arbetsgivare kan också ha en annan lösning för tjänstepensionen. Ta reda på om du har ett avtal på din arbetsplats där arbetsgivaren betalar in pengar till din tjänstepension.\nÄr du egenföretagare eller helt saknar tjänstepension kan du kompensera den uteblivna tjänstepensionen genom eget sparande.\nSå här mycket rekommenderas du som egen företagare att spara\nTjänstepensionen är inte bara en pension som du får efter du slutat arbeta. Den består också av en sjukförsäkring där du kan få ersättning utöver den du får från Försäkringskassan om du skulle bli sjuk. Den består också av efterlevandeskydd till dina anhöriga om du skulle avlida.\nNär betalas tjänstepensionen ut?\nDitt tjänstepensionsbolag kontaktar oftast dig ett par månader innan 65 års ålder med frågan om när du vill ta ut din tjänstepension. Vill du ta ut den tidigare behöver du själv kontakta tjänstepensionsbolaget.\nDu väljer hur många år du vill ta ut din tjänstepension. Många har ett livsvarigt uttag om du inte själv gör ett aktivt val, som innebär utbetalningar resten av livet. Men det går också att välja utbetalningar under 5, 10, 15 eller 20 år.","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-04","url":"https:\/\/www.pensionsmyndigheten.se\/other-languages\/aarjelsaemien-giele-sydsamiska\/aarjelsaemien-giele-sydsamiska\/dienesjepensjovne-barkoevedtiejistie","date":"2021-01-15T23:41:54Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-04\/segments\/1610703497681.4\/warc\/CC-MAIN-20210115224908-20210116014908-00271.warc.gz","language":"sma","language_score":0.6816148758,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":10,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.681614875793457, \"swe_Latn_score\": 0.315462201833725}","num_words":448,"character_repetition_ratio":0.109,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.159,"stopwords_ratio":0.02,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.704,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Korona:\nKoronatiltak for samisk kultur- og næringsliv\n– Sametinget forventer at sentrale myndigheter bidrar med likviditetsstøtte og krisepakker som også når samiske næringer og samisk kulturliv, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR). Foto: Sametinget\nSametingsrådet vedtok torsdag en rekke tiltak som har fokus på å støtte opp om nærings- og kulturlivet med tiltak, prosjekter og omstilling som kan dempe senskadene av koronakrisen.\nPublisert: 02.04.2020 kl 15:21\n– Sametinget forventer at sentrale myndigheter bidrar med likviditetsstøtte og krisepakker som også når samiske næringer og samisk kulturliv, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).\n– Sametinget jobber politisk opp mot sentrale myndigheter for å sikre at kontantstøtte, likviditetsstøtte eller andre krisepakker også dekker de behov som de samiske bedriftene og kulturaktørene har. Samtidig øker vi bevilgningene til det samiske kulturlivet og de samiske bedriftene umiddelbart, sier sametingspresident Aili Keskitalo.\nSamisk reiseliv, kulturnæringer og de fleste andre næringer har fått merke at koronatiltakene har rammet dem hardt. Sametingsrådet har derfor vedtatt en omdisponering av midler i budsjettet på tilsammen 8,4 millioner kroner.\n– Vi er bekymret for våre kunstnere og kulturarbeidere som har mistet inntektsgrunnlaget sitt ved at avtaler og oppdrag er falt bort, og for samiske næringer som nå står i en vanskelig tid, sier Keskitalo, og understreker at Sametinget vil være fleksibel for å møte de endrede forutsetningene på best mulig måte.\n– Vi vil gi aktørene utvidede muligheter til å reorganisere prosjekter, og vil være serviceinnstilt hvis næringsaktører ønsker å bruke litt lengre tid på prosjektene, sier Keskitalo.\nSametinget følger med situasjonen også i andre saksområder, som for eksempel opplæring, og helse og omsorg.\n– Vi vet at mange sliter nå og at det er mange som har store utfordringer gjennom krisen. Fra Sametingets side skal vi gjøre det vi kan, sier Keskitalo.\n5,6 millioner kroner ekstra til næringslivet\nBedriftene i samisk område er mange og små, og næringslivet i samisk område er lite i forhold til folketallet.\n– Sametinget vil sette fokus på små bedrifter og enkeltmannsforetak med omstillingsbehov og mulighet for reorientering til nye markeder og utviklingstiltak, sier Keskitalo.\nSametingsrådet har vedtatt disse tiltakene overfor næringslivet, som er en økning på 5,6 millioner kroner:\nSametingsrådet prioriterer å øke rammene til bedriftsutvikling under ordningene for variert næringsliv, samisk reiseliv og kreative næringer. Total ramme for variert næringsliv økes med kr. 3 000 000 til kr. 6 600 000.\nSametingsrådet ser behovet for spesielt å øke rammene til Sápmi næringshage for at de skal kunne ha fokus på og kapasitet til utvikling og oppfølging av bedriftene, herunder også ad-hoc midler for å igangsette mindre utviklingsprosjekt. Direkte tilskudd til Sápmi næringshage økes med kr. 400 000 til kr. 812 000.\nSamisk reiseliv er inne i en svært krevende periode med plutselig bortfall av inntekter. Det gjelder både opplevelsesbedrifter, overnattingsbedrifter og mat- og restaurantbransjen. Rammen for samisk reiseliv – søkerbasert tilskudd – økes med kr. 1 000 000 til kr. 2 000 000.\nMange kunstnere og kulturarbeidere har mistet mye av inntektsgrunnlag på grunn av korona-tiltakene med avlyste og stengte arrangement. Rammen for kreative næringer – søkerbasert tilskudd – økes med kr. 1 000 000 til kr. 1 750 000.\nKunstnerkollektivet Dáiddadállu er både et utviklingsverksted og viktig infrastruktur for mange kunstnere. Det er behov for økt tilrettelegging og økt aktivitet i denne perioden. Direkte tilskudd til Dáiddadállu økes med kr. 200 000 til kr. 300 000.\n2,8 millioner kroner ekstra til kulturlivet\nDet er mange små bedrifter organisert som enkeltmannsforetak som baserer sin virksomhet på prosjekter og som freelancere i de samiske lokalsamfunnene. Bedrifter som i utgangspunktet er sårbare med svak finansiering, blant annet grunnet et lite publikumsgrunnlag i det samiske området, er ekstra sårbare for krisen som korona-viruset har utløst.\nSametingsrådet har vedtatt disse tiltakene overfor kulturlivet, som er en økning på 2,8 millioner kroner:\nSamisk kunstnerråd og Sametinget er blitt enige om å øke rammen på Samisk kunstneravtale i 2020 med 800 000 kroner. Hele rammen for kunstneravtalen vil da utgjøre kr. 9 370 000.\nDet er behov for å øke aktiviteten blant musikere og komponister i en periode med lav aktivitet. Flere prosjekter vil kompensere for lav etterspørsel og da vil Sametinget ha ordning for mer bruk av digitale verktøy. Rammen for musikkutgivelser og musikkutvikling økes med kr. 500 000 til kr. 3 000 000.\nSametinget vil også finansiere prosjekter som vil gi økt aktivitet, som kunstnerisk og faglig utvikling, produksjoner, digitaliseringsprosjekter, digital markedsføring, filmprosjekter og liknende. Rammen for kulturtiltak økes med kr. 1 000 000 til kr. 4 550 000.\nMange av kulturinstitusjonene har måtte avlyse eller stenge virksomheten, som igjen betyr tapte publikumsinntekter og andre salgsinntekter. Dette gjelder spesielt festivalene, men også museer og teatre. I en tid med lav aktivitet vil Sametinget stimulere institusjonene til å tenke nytt og alternativt. Rammen for institusjonsutvikling økes med kr. 500 000 til kr. 1 500 000.\nNænnoestamme koronaråajvarimmieh kultuvre- jïh jieliemasse\nSaemiedigkieraerie lea gellie råajvarimmieh nænnoestamme daanbien mah jarngesne utnieh jieleme- jïh kultuvrejieledem dåarjoehtidh råajvarimmiejgujmie, prosjektigujmie jïh jarkelimmine mah maehtieh skaaride giehpiedidh korona-aehpien gaavhtan.\nSaemiedigkie veanhtede staateles åejvieladtjh likviditeetedåarjoem jïh aehpiepaahkh vedtieh mah aaj viehkine sjidtieh saemien jieliemidie jïh saemien kultuvrejieliedasse, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo (NSR) jeahta.\n– Saemiedigkie politihkeles barka staateles åejvieladtji vööste juktie gorredidh kontantedåarjoe, likviditeetedåarjoe jallh jeatjah aehpiepaahkh aaj gaagnine sjidtieh dejtie daerpiesvoetide mejtie saemien sïelth jïh kultuvreaktöörh utnieh. Seamma tïjjen dåarjojde dallatjinie lissiehtibie saemien kultuvrejieliedasse jïh saemien sïeltide, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta.\nSaemien fealadasse, kultuvrejielemh jïh doh jeanatjommes jeatjah jielemh leah åådtjeme damtedh koronaråajvarimmieh leah sijjem tjarke dievviedamme. Saemiedigkieraerie lea dan åvteste vierhtieåtnoem budsjedtesne jeatjahtahteme, tjåanghkan 8,4 millijovnh kråvnine.\n– Mijjieh tjoeperdibie mijjen tjiehpiedæjjijste jïh kultuvrebarkijijstie mah leah sijjen baalhkavåaromem dasseme gosse latjkoeh jïh barkoeh leah heajhtasovveme, jïh mijjen saemien jieliemijstie mah daelie geerve tïjjem utnieh, Keskitalo jeahta, jïh tjïerteste Saemiedigkie sæjhta fleksijbele årrodh juktie dejtie jarkelamme tsiehkide bööremeslaakan dåastodh.\n– Sïjhtebe aktööride vijriedamme nuepieh vedtedh sijjen prosjekth orresistie öörnedidh, jïh sïjhtebe aaj faegniedidh jis jielemeaktöörh sijhtieh guhkebe tïjjem nuhtjedh prosjektine, Keskitalo jeahta.\nSaemiedigkie aaj meatan fulkie guktie tsiehkie lea jeatjah aamhtesesuerkine, goh lïerehtimmesne jïh healsoe- jïh hoksesuerkesne.\n– Mijjieh daejrebe jeenjesh tjabreminie daelie, jïh jeenjesh stoerre haestemh utnieh daennie aehpesne. Saemiedigkien bieleste edtjebe darjodh dam maam maehtebe, Keskitalo jeahta.\n5,6 millijovnh lissie kråvnah jieliemasse\nSïelth saemien dajvine leah gellie jïh smaave, jïh jieleme saemien dajvesne lea onne viertiestamme almetjetaaline.\n– Saemiedigkie sæjhta fokusem bïejedh smaave sïeltide jïh aktegsaajhteresïeltide mah daarpesjieh jeatjahtovvedh jïh mah nuepieh daarpesjieh orre maarhkedh jïh evtiedimmieråajvarimmieh jaksedh, Keskitalo jeahta.\nSaemiedigkieraerie lea daejtie råajvarimmide jieliemasse nænnoestamme, mij lea akte lissiehtimmie 5,6 millijovnh kråvnine:\nSaemiedigkieraerie prioriterede mieride lissiehtidh sïelteevtiedæmman öörnegi nuelesne jeereldihkie jieleme, saemien fealadasse jïh kreatijve jielemh. Ållesth mierie jeereldihkie jieliemasse læssene 3.000 000 kråvnajgujmie, 6 600 000 kråvnaj raajan.\nSaemiedigkieraerie vuajna daerpies mieride joekoen Sápmi næringshagese lissiehtidh ihke dah edtjieh maehtedh fokusem jïh barkoefaamoem utnedh sïeltide evtiedidh jïh bæjjese fulkedh, dan nuelesne aaj ad-hoc-vierhtieh juktie unnebe evtiedimmieprosjektigujmie nïerhkedh. Ryöktesth dåarjoe Sápmi næringshagese læssene 400 000 kråvnajgujmie 812 000 kråvnaj raajan.\nSaemien fealadasse lea akten joekoen krïevije boelhken daelie, gusnie dïenestem faahketji dasseme. Daate faamosne dovne ååjresesïeltide, jïjjedimmiesïeltide jïh beapmoe- jïh restauraantesuarkan. Mierie saemien fealadassese – ohtsemebaseradamme dåarjoe – læssene 1 000 000 kråvnajgujmie 2 000 000 kråvnaj raajan.\nGellie tjiehpiedæjjah jïh kultuvrebarkijh leah jïjnjem sijjen baalhkavåaroemistie dasseme korona-råajvarimmiej gaavhtan gosse gaajhkh öörnedimmieh leah heajhtasovveme. Mierie kreatijve jieliemidie – ohtsemebaseradamme dåarjoe – læssene 1 000 000 kråvnajgujmie 1 750 000 kråvnaj raajan.\nTjiehpiedæjjakollektijve Dáiddadállu lea dovne evtiedimmievierhkiesijjie jïh vihkeles infrastruktuvre gellide tjiehpiedæjjide. Daerpies lissiehtamme sjïehteladtemasse jïh lissiehtamme darjoemasse daan boelhken. Ryöktesth dåarjoe Dáiddadálluse læssene 200 000 kråvnajgujmie 300 000 kråvnaj raajan.\n2,8 millijovnh lissie kråvnah kultuvrejieliedasse\nGellie smaave sïelth leah aktegsaajhteresïelth mah sov barkoem darjoeh prosjekti tjïrrh jïh goh freelancere saemien voenges siebriedahkine. Sïelth mah aalkoelisnie viesjies finansieradimmiem utnieh, gaskem jeatjah dan åvteste vaenie vuartasjæjjah jïh goltelæjjah saemien dajvesne gååvnesieh, daam aehpiem tjerkebe dååjroeh maam koronavijruse lea sjugniedamme.\nSaemiedigkieraerie lea daejtie råajvarimmide nænnoestamme kultuvrejieliedasse, mah leah akte lissiehtimmie 2,8 millijovnh kråvnine:\nSaemien tjiehpiedæjjaraerie jïh Saemiedigkie leah seamadamme mieriem lissiehtidh Saemien tjiehpiedæjjalatjkose 2020 800 000 kråvnajgujmie. Abpe mierie tjiehpiedæjjalatjkose dan åvteste sjædta 9 370 000 kråvnah.\nDaerpies darjoemidie lissiehtidh musihkeri jïh komponisti gaskem akten boelhken gusnie vaenie darjomh. Jienebh prosjekth sijhtieh vuelege gihtjemen åvteste kompenseradidh jïh dellie Saemiedigkie sæjhta öörnegem utnedh vielie åtnose digitaale dïrregijstie. Mierie musihkebæjhkoehtimmide jïh musihkeevtiedæmman læssene 500 000 kråvnajgujmie 3 000 000 kråvnaj raajan.\nSaemiedigkie sæjhta aaj prosjekth finansieradidh mah sijhtieh lissiehtamme darjomh vedtedh, goh tjiehpeles jïh faageles evtiedimmie, produksjovnh, digitaliseradimmieprosjekth, digitaale maarhkedefoeresjimmie, filmeprosjekth jïh plearoeh. Mierie kultuvreråajvarimmide læssene 1 000 000 kråvnajgujmie 4 550 000 kråvnaj raajan.\nGellie kultuvreinstitusjovnh leah tjoereme sijjen barkoem hiejhtedh jallh steegkedh, mij aaj vaenebe dïenestem vadta guessijste jïh doekemistie. Daate faamosne joekoen festivaalide, men aaj museumidie jïh teateridie. Akten tïjjen gusnie vaenie darjomh Saemiedigkie sæjhta institusjovnide skreejrehtidh orrelaakan jïh jeatjahlaakan ussjedidh. Mierie institusjovneevtidæmman læssene 500 000 kråvnajgujmie 1 500 000 kråvnaj raajan.","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-10","url":"https:\/\/nearadio.no\/samisk\/koronatiltak-for-samisk-kultur-og-naringsliv\/19.23858","date":"2021-02-28T21:17:14Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-10\/segments\/1614178361776.13\/warc\/CC-MAIN-20210228205741-20210228235741-00386.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9732256532,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":5,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9732256531715393, \"sme_Latn_score\": 0.02135993354022503}","num_words":1319,"character_repetition_ratio":0.066,"word_repetition_ratio":0.021,"special_characters_ratio":0.176,"stopwords_ratio":0.074,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.979,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Mii lea vihtandoarjja?\nGillát dahje oaidnit vearredagu, nugo veahkaválddi dahje seksuála illásteami, sáhttá leat suorggahahtti. Jus don maŋŋá fertet vihtanuššat das mii lea dáhpáhuvvan, de sáhttá dat leat du mielas sihke unohas ja váttis. Dákkár oktavuođain sáhttá vihtandoarjja leat buorre ságastallanolmmoš ja addit dehálaš olmmošlaš doarjaga ja neavvagiid.\nDon sáhtát hállat vihtandoarjagiin sihke ovdal ja maŋŋá vihtanuššama. Jus háliideaččat, de sáhttá vihtandoarjja maiddái vuolgit mielde diggelatnjii. Vihtandoarjja galgá oadjudit du amas ja váttes dilálašvuođas ja veahkehit du konsentreret das maid galggat čilget\/vihtanuššat dikkis.\nVihtandoarjja\n- muitala dutnje mii galgá dáhpáhuvvat diggelanjas.\n- čilge dutnje mat rollat iešguđet aktevrrain diggelanjas leat, ja gos sii čohkkájit\n- neavvu\/doarju du ja čilge mo don galggat láhttet\n- ii galgga seaguhit iežas du áššái, ii ge neavvut maid don galggat muitalit\nVihtandoarjaga bargu nohká go don vihtanin guođát diggevistti. Dutnje sáddejuvvo diehtu vihtandoarjja-ortnega birra go stevdnejuvvot vihtanin. Dasa lassin váldet vihtandoarjagat oktavuođa vihtaniiguin go bohtet diggevistái. Jus jearat, de sáhttá vihtandoarjja oahpistit duopmostuolus ovdal go diggi álgá.\nVihtandoarjja fállojuvvo sihke ráŋggáštusáššiin ja siviila áššiin. Muhtun smávit diggevisttit dađibahábut eai fála vihtandoarjaga. Duopmostuollu dahje áktor sáhttá addit dutnje dieđuid dan birra jus háliideaččat.\nOrtnet lea eaktodáhtolaš olbmuid barggu duohken. Vihtandoarjagiin lea diehttelasat iešguđetlágan duogáš, eai ge sii oaččo mávssu. Sii leat neutrála, eai ge sis leat čanastumit ášši bealálaččaide. Sii eai sáhte danne leat duopmostuolu, politiija dahje kriminálafuolahusa bargit, muhto sii sáhttet leat bargan doppe ovdal. Vihtandoarjja ii ge galgga leat čadnon duopmostuoluide eará láhkai, ovdamearkka dihtii mielduopmárin.\nVihtandoarjagis lea jávohisvuođageasku das maid son beassá diehtit iežas ámmáhis. Geasku guoská maiddái dieđuide geat don ja eará bealálaččat leat, ja vejolaš dieđuide maid vihtandoarjja beassá diehtit ieš ášši birra.\nVihtandoarjagat hállet dárogiela, ja muhtumat leat maiddái eaŋgalsgielagat. Váldde oktavuođa iežat duopmostuoluin jus dárbbašat eaŋgals- dahje earágielat vihtandoarjaga čielggadit maid duopmostuollu fállá.\nVihtandoarjagiid rekruteremis, kursemis\/oahpaheamis ja kvalitehtasihkkarastimis ovddasvástida eanaš Rukses Ruossa. Duopmostuollohálddahus hálddaša vihtandoarjjadoaimma váldoovddasvástádusa ja veahkeha, ovttas Rukses Ruossain, kvalitehtasihkkarastit ja ovdánahttit ovttalaš ja ollislaš doaimma.\nGulahallandieđut\nMij la vihtandoarjja?\nVahágahteduvvat jali vihtanit kriminála dagov, degu vahágahttemav jali råhtsatjimev, soajttá balldalit. Jus maŋŋela hæhttu vihtanit mij la dáhpáduvvam, de soajttá unugastá ja vájvástuvá. Dakkir dilijn luluj buorre vihtandoarjjagijn ságastit ja doarjjagav ja bagádallamav oadtjot.\nBesa vihtandoarjjagijn ságastit sihke åvddål ja maŋŋela vihtanusá. Jus dav sidá de máhttá vihtandoarjja aj boahtet fáron diggáj. Vihtandoarjja la dåppe váj galga jaskaduvvat ådå ja gássjelis dilen ja doarjjan váj galga bessat konsentrierit dan birra majt galga tjielggit\/vihtanit dikken.\nVihtandoarjja\n- tjielggi dunji mij galggá dikken dáhpáduvvat\n- tjielggi ma li juohkkahattjaj dahkamusá dikken ja gåktu tjåhkkåhi\n- bagádallá\/doarjju duv ja tjielggi gåktu galga liehket mássjel\n- ij galga ássjáj sehkanit jali vaddet rádev majt galga javllat\nVihtandoarjjaga dahkamus låhpaduvvá gå dån vihtanin guodá dikkev. Oattjo diedojt vihtandoarjja-årniga birra bå gåhtjoduvvá vihtanit. Duodden vihtandoarjja dåjmalattjat åhtså vihtanijt gå vihtana diggáj båhti. Jus gatjáda, de vihtandoarjja máhttá duv vuosádallat dikken åvddål galga vihtanit.\nVihtandoarjja fáladuvvá sihke stráffaássjijn ja sivijla ássjijn. Nágin unnep diggeriektájn de luodjomláhkáj ep máhte vihtandoarjjagav fállat. Digge jali aktor máhttá de dunji fállat dav viehkev majt dárbaha.\nÅrnik la luojvoj bargo duogen. Navti li vihtandoarjjagijn duot dát duogásj ja sij e mávsov oattjo. Sij li bieledime ja e gullu nágina bælláj ássjen. Danen e galga barggat dikkijn, politijjan jali kriminálahuvson, valla soajttá li dåppe åvddåla barggam. Vihtandoarjja ij ga galga liehket dikkijda makkirak láhkáj tjanádum, degu guojmmeduobmárin.\nVihtandoarjjagin la sjávodisvuohtavælggo dan birra majt oadtju diehtet bargon. Vælggo guosská sihke diedojda duv ja iehtjádij birra ássjen, jali jus vihtandoarjja oadtju diehtet juojddá ássje birra.\nVihtandoarjjaga dárusti ja soabmása duodden ieŋŋilsgielav bukti. Válde aktijvuodav ietjat dikkijn jus dárbaha ieŋŋilsgiela vihtandoarjjagav, jali ietjá giellaj, váj gávnna makkir giellaj digge máhttá viehkev fállat.\nVihtandoarjjagij åttjudibme, kursa\/åhpadibme ja bærrájgæhttjam dagáduvvá Ruoppsis Ruossas. Diggeháldadus háldat vihtandårja årnigav ja Ruoppsis Ruossa siegen kvalitiehtav bærrájgæhttjá váj sjaddá muodugasj ja ålles fálaldahka lándav miehtáj.\nAktijvuohtadiedo\nMij vïhnegedåarjoe?\nMeadtoem dååjredh jallh meadtoem vuejnedh, goh vædtsoesvoetedahkoe jallh seksuelle daaresjimmie, maahta beltije årrodh. Jis mænngan tjoerh vïhneginie årrodh dan bïjre mij sjugniehtovveme, dellie maahtah tuhtjedh dïhte dovne leajhroes jïh geerve. Dagkerh tsiehkine vïhnegedåarjoe maahta hijven soptsestallemeguejmine jïh meatanguejmine årrodh mij vihkeles dåarjoem jïh bïhkedimmiem vadta.\nDov lea nuepie vïhnegedåarjojne soptsestidh dovne vïhnegetjïelkestimmien åvtelen jïh mænngan. Jis sïjhth dellie vïhnegedåarjoe aaj maahta meatan årrodh reaktasavkan sïjse. Vïhnegedåarjoe lea desnie juktie datnem seadtoehtidh aktene ovvaane jïh geerve tsiehkesne, jïh viehkine årrodh guktie datne edtjh buektiehtidh jïjtjemdh konsentreeredh dan bïjre maam edtjh tjïelkestidh\/vïhnestidh reaktesne.\nVïhnegedåarjoe\n- datnem beavna dan bïjre mij edtja reaktasavkesne heannadidh\n- datnem tjïelkeste mah råållah dov ovmessie aktöörh reaktasavkesne utnieh jïh gusnie dah tjahkasjieh\n- datnem bïhkede\/dåarjohte jïh datnem tjïelkeste guktie edtjh dåemiedidh\n- ij edtjh jïjtjemse dov aamhtesisnie involveeredh jallh datnem raeriestidh maam edtjh jiehtedh\nVïhnegedåarjoen stilleme orreje gosse datne goh vihtehke digkiegåetiem laahpah. Datne bïevnesh åadtjoeh vïhnegedåarjoe-öörnegen bïjre gosse vïhneginie steebnesovvh. Lissine vïhnegedåarjoeh eadtjohkelaakan gaskesem vaeltieh vïhnegigujmie gosse dah reaktese båetieh. Jis dan bïjre gihtjh, vïhnegedåarjoe maahta datnem bïjre jarkan riektesne vuesiehtidh åvtelen vïhneginie båatah.\nVïhnegedåarjoe faalasåvva dovne bysvehtsaamhtesinie jïh sivijle aamhtesinie. Såemies unnebe digkiereaktah eah maehtieh vïhnegedåarjoem faalehtidh. Dellie riektie jallh aktovre sæjhta, jis datne dan bïjre gihtjh, dutnjien doh vaajteles bïevnesh vedtedh.\nÖörnegen våarome lea jïjtjevyljehke barkoe. Vïhnegedåarjoeh sijhtieh hævvi joekehts duekiem utnedh jïh eah maaksoem åadtjoeh. Dah leah nööjtraale jïh eah naan ektiedimmieh guejmide aamhtesisnie utnieh. Dan åvteste eah edtjh barkoem utnedh riektine, pollisesne jallh kriminaalehoksesne, men leah maahteme desnie aarebi barkedh. Vaallah vïhnegedåarjoeh edtjh ektiedimmiem utnedh riektide jeatjahlaakan, vuesiehtimmien gaavhtan goh meatandoemesjæjja.\nVïhnegedåarjoe sjaevehtsvoetedïedtem åtna dan bïjre man bïjre daajroem åådtje sov barkosne. Dïedte lea faamosne dovne bïevnesi bïjre gie datne jïh jeatjah involveradamme leah, jïh aaj jeatjah bïevnesi bïjre mej bïjre vïhnegedåarjoe daajroem åådtje jïjtjehke aamhtesen bïjre.\nVïhnegedåarjoeh nöörjen soptsestieh jïh naakenh aaj lissine englaanten gïelem soptsestieh. Gaskesadth dov riektiem jis datne vïhnegedåarjoem daarpesjh mij englaanten gïelem jallh jeatjah gïelem soptseste, juktie govledh maam riektie faalehte.\nDåårrehtimmie, kuvsje\/lierehtimmie jïh kvaliteetegorredimmie vïhnegedåarjojste leah åajvahkommes Rööpses Kroessen tjïrrh. Domstolsadministrasjonen åejviedïedtem reerie vïhnegedåarjoebarkoen åvteste jïh Rööpses Kroessine ektine kvaliteetem jïh evtiedimmiem gorrede akten aktelaaketje jïh ellies barkoen åvteste.","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-31","url":"https:\/\/dinutvei.no\/se\/samegiella\/mii-lea-vihtandoarjja\/","date":"2021-07-26T01:53:42Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-31\/segments\/1627046151972.40\/warc\/CC-MAIN-20210726000859-20210726030859-00235.warc.gz","language":"sma","language_score":0.5021252036,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":8,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.5021252036094666, \"sme_Latn_score\": 0.4280950427055359, \"smj_Latn_score\": 0.06533657759428024}","num_words":970,"character_repetition_ratio":0.072,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.14,"stopwords_ratio":0.049,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.551,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Sørsamisk oversettelse av Terje Formoes Kaptein Sabeltann lukter gull (2016). På en øde strand kjenner sjørøverkapteinen lukten av gull, og han befaler sine menn Pelle og Pysa til å grave.\nRisten Birje Steinfjell har oversatt til sørsamisk. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.\nKapteejne Kråatjebaenie gulliem hapsa aktene saedtiegaedtesne. Dïhte Pellem jïh Skabroem stillie kroehkedh. Mearan kroehkeminnie, dle gaevniejægan jïjnjem rovnegem, aktem skïhpeståvroem, göökte kanovnh, aktem roesteme aanghkere jïh jijnjem jeatjah.\nMij maa saedtien nuelesne? Vïenhth, Kaaptejne Kråatjebaenie gulliem gaavna?\nRisten Birje Steinell jarkoestamme.\nISBN: 9788293402244. Gïelem nastedh, 2018. 50.- (kan kjøpes fra Saemien sijte ogt Biblioteksentralen)\nSørsamisk oversettelse av H.C. Andersens kjente eventyr om De ville svanene handler om prinsessa som må gjennom mange prøvelser før hun kan redde sine elleve brødre fra fortrollingen og fugleham.\nEventyret er oversatt av Ejva-Krihke Jonassen til Njoktje prinsessa (Svaneprinsessen) etter en engelsk gjenfortelling som er illustrert av Jenny Press.\nGitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.\nGuhkede daestie jïh guhkiem mænngan lij akte laante gogka dah svaaloeh haeliehtin edtjin daelvege årrodh. Gånka dennie laantesne luhkieakte baernieh utni jïh nïejtetjem – Læjsa.\nISBN: 9788293402268. Gïelem nastedh, 2018. 50.- (Kan kjøpes fra Saemien sijte og Biblioteksentralen)","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-39","url":"http:\/\/samiskbibliotektjeneste.tromsfylke.no\/2018\/02\/15\/","date":"2021-09-20T13:53:39Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-39\/segments\/1631780057039.7\/warc\/CC-MAIN-20210920131052-20210920161052-00044.warc.gz","language":"sma","language_score":0.5891721249,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":8,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.5891721248626709, \"nob_Latn_score\": 0.34048527479171753, \"sme_Latn_score\": 0.06167265400290489}","num_words":185,"character_repetition_ratio":0.049,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.204,"stopwords_ratio":0.038,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.748,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Gosse datne edtjh gaaltijh nuhtjedh, tjoerh daejredh gusnie gaaltijh gaavnh jïh guktie edtjh gaaltijidie reaktoelaakan nuhtjedh.\nMij hijven gaaltije-åtnoe?\nGosse datne edtjh gaaltijh nuhtjedh, tjoerh daejredh gusnie gaaltijh gaavnh jïh guktie edtjh dejtie reaktoelaakan nuhtjedh. Jis edtjh jeatjebi tjaalegh gaaltijinie nuhtjedh tjoerh dam saarnodh. Jis ih dam darjoeh, dellie jeatjebh maehtieh jiehtedh datne sualadamme dam maam tjaaleme. Jallh dah maehtieh jiehtedh dov tjaalege lea plagiate.\nDatne maahtah bïevnesh aaj nuhtjedh maam ih daarpesjh saarnodh. Vuesiehtimmien gaavhtan sïejhme daajroem maahtah nuhtjedh, guktie Snåasen tjïelte lea meatan saemien gïelereereme-dajvesne jallh Aili Keskitalo lea Saemiedigkien presideente. Dagkeres bïevnessh leah åehpies gaajhkesidie.\nMujhtieh aaj saarnodh jis datne gïem akt gihtjeme, learoe-gærjah jallh jeatjah tjaaleldh tjaalegh gaaltijinie nuhtjeme juktie lohkije maahta dejtie gaavnedh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-27","url":"https:\/\/ndla.no\/nb\/subject:1:a532138d-e16a-4046-a46e-bd5bc9487b8b\/topic:4:191706\/resource:1:191703","date":"2022-06-29T17:04:08Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-27\/segments\/1656103640328.37\/warc\/CC-MAIN-20220629150145-20220629180145-00016.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000041723,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":5,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000041723251343}","num_words":118,"character_repetition_ratio":0.072,"word_repetition_ratio":0.073,"special_characters_ratio":0.144,"stopwords_ratio":0.076,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Dan hieljien lij laantetjåanghkoe organisasjovne Sámiid Duodji.\nLaanteståvroe männgan laantetjåanghkoe 2022 lea: åejvie Catarina Utsi, minngebeåejvie Sissel Johnsen, Nuorta-Finnmárku, Mattias Harr, Duodje Nordlánnda, Unni Fjellheim (Åarjel Saemien Dajve), Oddveig Nymo Dalbakk (Romsa) jïh Randi Josefsen (Gaska-Finnmárku).\nAamhtesidie aamhteselæstosne lij mïelide Saetniesvoetekommisjovne- jïh liktemekommisjovne, organisasjovnestruktuvre, ohtseme orre regijovneste Helgelandda.\nIj naan duedtiebaakla dan jaepien dannasinie lea fïerhten mubpien jaepien.\nEvtebe jaepen 2021 lij Solveig Lovise Johannessen jïh Solveig Tangeraas Duodjibaalka åadtjoejin.\nLes på norsk.\nJustisministeere lea Russlaanten raedtien gïetskesne:\n– Reeresnassem ryöjredamme.\nJustis- jïh ryöjredimmieministeere Emilie Enger Mehl (Sp) jeahta reerenasse ij edtjh radtiem steegkedh numhtie Såevmie dorjeme, mohte lea riejries jis tsiehkiem jorkeståvva.\nUnder lørdagsformiddagen gjenomførte projektet RomsaDál en aksjon mot samehets på gågata i Tromsø.\nDe skriver på sin Facebook:\n«Vi har skrevet ned opplevelser samer i Tromsø har opplevd i gågata her i byen. Alle disse opplevelsene har skjedd iløpet av de siste 5 årene, noen av disse opplevelsene har til og med skjedd I ÅR, i 2022.»\nRomsaDál sier at de gjennomførte aksjonen for å opplyse folk om at samehets fortsatt sjer i Tromsøs gater. De meddeles også at de skal produsere en film i samenheng med akjsonen som blir publisert på mandag.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-40","url":"https:\/\/www.nrk.no\/sapmi\/ny-reinpakjorsel.-1.13811544","date":"2022-10-02T22:13:23Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-40\/segments\/1664030337360.41\/warc\/CC-MAIN-20221002212623-20221003002623-00505.warc.gz","language":"sma","language_score":0.6512483358,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.6512483358383179, \"sme_Latn_score\": 0.30788034200668335, \"nob_Latn_score\": 0.03408343717455864}","num_words":191,"character_repetition_ratio":0.052,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.176,"stopwords_ratio":0.047,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.765,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Sealoe raakene\n\"Juhtijejieleme rïjhkese jïh heajmeneburride maajsoeh jïh ij guktie gænnah daaletje seabradahkese jïh öörnegasse sjïehth.\" – Barkoebieliekrirrien åvtehke Christer Holtermann Knudsen, Nöörjen Stoeredigkesne 1900-jaepiej aalkosne.\nDah baalkah vuemiej jïh vaeriej mietie. Baalkah gogkoe mijjieh bovtsem dåajmijeslaakan dåeriedamme. Mejtie mijjen maanide bïhkemdibie. Jearsoes årrodh. Hïejme mïsse reerebe. Baalkah mah tsööpkestin jïh gaptjeldihkie. Nemhtie Saepmien historije. Baataridie, dabpanidie. Mijjem goh daabloeh johtehtjedtieh. Orre dajvide ovnohkens baalkah. Historije mij tjuatasijstie jaepijste eelki jïh aejkijste aajkan juvlehte. Gånka jïh åajvaladtjh mijjem johtelieh. Mijjen dajvh edtjieh jeatjabistie nuhtjesovvedh. Dïjrh mah åajvaladtjijste båetieh, bijjielistie. Dah mah idtjin goltelh bysvesuvvieh. Aalkoealmetji sealoeh jïh eatneme sinsitnine gårreldh, gosse gåatomelaanten jïh bovtsen gaskoeh veeljedh hïegkehth sjædta.\nDaate vuesiehtimmie lea værtan jåhtajehtemen bïjre. Almetjh gaavnesjieh gïeh sijjen soptsesidie joekedieh. Aelkieh vaaltoegåetien baalte. Dåeredh raajroem orre eatnemen gåajkoe, dej jåhtajehtemen almetji gïejide mah suvvieminie. Historije man bïjre geerve soptsestidh. Historijegærjine ij mij gååvnesh lohkedh. Tjihkedh låavthgåatan jïh goltelh dejtie soptsesidie, dan orre aarkebijjien bïjre. Gïelh dejstie giejstie böötin jïh dejstie giejstie joe daejnie dajvine lin.\nDaagkoe vuesiehtibie dej ovmessie jåhtajehtemh Saepmesne. Aaj guktie mijjen åabpah vïellh jeatjah aalkoealmetjijstie veartanisnie goerpedahteme. Mij mijjese sjædta gosse mijjen eatnamistie tjoerebe baataridh? Ikth vielien aejkien. Baajhtaldalledh, naan jeatjah sjïdtedh?\nJoekedh datne aaj, dov soptsesem jis sïjhth.\nRAAJROE NOERHTELISTIE\n\"Gåatomelaante gellide stoeretsiehkieh jeeluvidie gååvnese. Dijjieh båetede gaajhkem viehkiem åadtjodh maam daarpesjidie. Jis daelie juhtede åadtjoejidie gåatomelaantem veeljedh. Jis vuertede idie dellie nuepiem dïsse åadtjoeh.\" – Laahpefåvhta dåajvohte, almetje soptseste mejtie jåhtajehti.\n\"Bovtsh lovvesjieh jïh noerhtejallese njöönehtieh. Gosse akte tjuedtjele jïh noerhtese rahtja, abpe krievvie tjuedtjele. Jïjjen dejtie geerve bovtsi minngesne mah gïrrelamme. Ij dam åarjelraedtiem daarpesjh geehtedh, gossege ij akte åarjese tjaanga.\"\n\"Edtjin Gironisnie åesiestidh. Dennie Haevtiestaaresne gujht åesiemaennieh gååvnesieh, guktie ij guhte daejrieh mejtie naan vaaroeh gååvnesieh desnie gåabph juhtieminie. Gieriehtsidie geasastehtieh jïh åesiestieh guktie edtjin abpe jaepiem bïerkenidh, jaavvoeh, prïhtjegh, sohkerh, dervie.\"\n\"Abpe dïhte saemien historije goh voedtegh mejtie aaksjojne tjoehpestamme, ij laejkieh jallan gaarkasovveme, dastegh barre hampeste jïh mijjen leahta mij dan geerve orresistie aelkedh.\"\n\"Maanah gihtjieh gåabph edtjieh. Aalkeme guarkedh ij gujht gåatan goh.\"\nRaasteste raastese gaptjeldihkie. Gåatomelaante gaertjiedåvva. Bovtsh jïh reajnoemaennieh geajnoen uvte. Ååpsen jïjnjem daarpesjieh. Jïh juhtijealmetjh leah. Juhtijealmetjidie maahta dabpanidh jis sæjhta.\nGosse Nöörje jïjtjeraarehke sjïdti jaepien 1905 dellie Sveerjine seamede båatsoem muvhtine dajvine vaeniedidh. Jaepien 1919 båatsoekonvensjovnem nænnoestieh, orre laakem. Dejnie viehkine maehtieh muvhtide dajvide döömedh jïh laantem jeatjabidie vedtedh. Noerhtine jïjnjh båatsoefuelhkieh giesiegåatoemasse Atlanteren mearoegaedtiej såålide juhtieh. Plihke jallan gajhkeme gosse leeneståvroe dejtie voestes almetjidie åarjese jåhtajahta. Daejnie jaepine mahte gaajhkh saemiesïjth Norrbottenisnie jïh Västerbottenisnie dejtie jåhtajehtemes almetjidie dåastoehtieh.\nDah sijjen slïektide, muvhten aejkien sijjen maanide laehpieh. Eatnemem gijhtieh jielemen åvteste mejtie dejtie vadtasovveme. Gillesh dah gïeh bååstede båetieh. Vuelide laehpieh. Men dejtie soptsestidie meatan vaeltieh. Dah båeries sinsitnine soptsestieh sijjen båeries rïjhken bïjre. Dah raajroeh mah dan lyövlehke. Sijjen orre hïejmem gierhkien jïh duvrien rïjhke gåhtjoeh. Tsælloeh mah aelkieh ij gyöhpede. Dah saemieh gïeh joe desnie gujht sijhtieh sijjen laantem aajmojne utnedh. Gaajhkesh gujht sijhtieh hïejmem utnedh.\nVærtan jåhtajehteme svïenske vuekie man mietie dåeriesmoerh loevene. Joe 1600-jaepine, jïh gåhkese 1950-jaepide saemien fuelhkide jåhtajehtin.\nJULEVÄDNO DOLVESISNIE\n\"Jåhkåmåhkkesaemieh, baataridie!\" – Saemie soptseste gosse laahpefåvhta dejtie åarjese stilli.\n\"Jeehtin vaajmoetjahkese juedtieji. Jåhtajehteme Gárasavvonistie vaejvie sjïdti.\"\n\"Laahpefåvhta dejtie åarjese stilli, men ij gujht dan bïjre soptsesth goh værtan jåhtajehteme.\"\n\"Ij åejjesne gååvnesh edtjin sinsitnine pruvredh. Gosse pruvrin dellie aaj almetjh ektesevyöki. Daelie gujht almetjh ovmessie saemiendajvijste aalkeme sinsitnine pruvredh.\" – Mikael Urheim soptsesti Vájsasaemiej bïjre jåhtajehtiemisnie.\nGosse åarjese juhtieminie mahte gaajhkesh Jåhkåmåhkken vuemiej jïh vaeriej baaktoe böötin juhtien. Lappväsendet sijjide vuesiehti gogkoe dam edtjieh tjöödtjestidh. Gallesh dejstie dejtie saemiesïjtide Sirges jïh Duorbun båetieh.\nDah julevsaemien fuelhkieh mah joe desnie årroeh, hïehkehtallin dovne krievvijste jïh almetjistie mah båetieh. Jeatjah gïele. Gaarvoeh jeatjahlaaketje. Dah orrejuhtemes orre nommh dejtie sijjide vedtieh. Men aaj sagke jeatjahlaakan bovtsine jielieh. Ij gåaredh aktanadtedh. Laahpefåvhta trumhpiestieh sijjiem dejtie vedtedh.\nGåatomelaante gaertjiedåvva. Dah vuastalieh, men ij rikti tïjje gååvnesh. Juktie dan seamman aejkien aaj dejtie jeanojde gæbpoedieh. Staarh jïh industrijh straejmiem daarpesjieh. Gellie jaepieh dovne dah gïeh laantem eerpeme jïh dah jåhtajehtemes almetjh tjuerieh baataridh. Dulvies jeanoeh dej dah gåetieh haavtarostoeh. Maadtoej eatneme. Aejlies sijjieh. Deavah gusnie stååkedin. Dej vietseles sijjie. Dah åvtetje gyöjnedahkh dej jaevriej mietie dåssjanieh. Dah orre jïengh isvelihke.\nDan stoere jåhtajehtemen åvtelen heavoe jåhteme, stoeretjuetie bovtsh mah gamhkan håevkine mïetskeldahkesne. Dej beeli dah almetjh gïeh sijjen bovtsh dasseme meehtin krievviem vihth sjïdtedehtedh jis tjarke barkin. Ij dïhte vielie gåaredh gænnah gosse laante jeatjabistie deava. Destie saejrieh sjidtieh mah boelvijste boelvide juhtieh jïh ij lajvh. Sijhtieh sijjen båatsoem gorredidh jïh nænnobe raasth gåatomelaanti gaskem utnedh. Tsælloste minngemes orre saemiesïjte tseegkesåvva, Jåhkågasska tjiellde.\nEnnje daan biejjien billieh dej sårkoen saejriej bïjre soptsestidh.\nÁRJAPLUOVVESNE NOERHKESUVVIEH LEEKEDIDH\n\"Leekedidie krievviem – barre nemhtie maehtede dejtie dåeriesmoeride loedtedh.\" – Leeneståvroen vaastoe Árjapluovvesaemiej tjoeperdæmman.\n\"Árjapluovvese daelie saemieh jåhteme mah dijjem edtjieh leerehtidh bovtside ryöjnesjidh.\" – Dïhte gie laahpefåvhtan dïjrem bievnieji jaepien 1920\n\"Daelie tjuara Nöörjeste bïlledh seamma goh sïejpeste. Jis barre guehpere Nöörjese tjaajene, mij muvhten aejkien heannede jalhts narhkelibie, dellie abpe veartene raakene. – Lars Andersson Spellok, 1930\n\"Heerven gujhth gosse båatsoe-burrieh konvensjovnen njoelkedasside krööhkestieh, men gosse gåedtsie ij bovtse dejtie latjkojde jïh laakide krööhkestieh.\" – Samefolkets tidning 1930 jaepine.\nJaepien 1920, johte juhtieminie. Jïjnjemes dejstie noerijste jaemielieh. Johtem gohtje \"Spanskan\" jïh bïegkeraejkiem laaneste. Árjapluovvesne ïskereslaakan jåhta jïh golmesh njealjadistie skeamtjoeh. Vaejlie, svilkiestieh jïh njaltjesne mïrhke flïehkh. Almetjh nåhkedieh seamman aejkien gosse heavoe krievviem jamhkeleminie. Dah orre jåhtajehtemes almetjh dajvese båetieh gusnie skïemtjelasse jïh jaememe goerpedahteme. Ij leah eatneme aevries dannasinie almetjh destie jåhteme. Jåhtajehtiemistie ij vielie naan sijjieh dej båeries slïekti maanide vihth bovtsigujmie aelkedh. Gellien aejkien barre saemiesïjteste haajpanieh.\nDah jaepieh dan mænngan goh stujmie. Dah orre jåhtajehtemes almetji krievvie veajhtosne. Árjapluovvesaemiej låemties krievvie ij gåessie guhkiebisnie, dejtie aereden iehkeden buhtjieh. Krievvie mastede jïh raastem Nöörjese valkese. Gaajhkesh trovkes böötigujmie bysvesuvvieh. Ræjhtoeh sjidtieh. Dejnie njieljie jaepine båatsoeburrieh, daan biejjien beetnegisnie 5,5 millijovnh skaaraj åvteste maeksieh. Gaajhkesh hujjieh men byjjesfaamoste sjeavohth. Ij sïjhth viehkiehtidh.\nAktene båatsoeburrine ræjhtoej bïjre soptsestieh. Mejtie sæjhta dejtie orre jåhtajehtemes almetjidie debpede aeskiehtidh? \"Ijje, ij guktie gænnah. Ij dam ussjedamme goh (..) dah leah saemieh goh mijjieh. Men dle naemhtie, daehtie jåhtajehtiemistie gåatome traagkadalleme.\"\nVoestesiereste staateste veanhta desnie sijjie bovtside, men mænngan surmie. Daelie tjuerieh bovtside leekedidh! 1930-jaepine leeneståvroe tsiehkie-stoeretjuatasijstie værtan leekedieh. Jiermehtsvoeten gaajehligkien leekieh namhtah maahtoem. Bovtsh mejtie leekedamme kruhpijste kruhpide galmes gællan, åesie geahpanieh. Gelline lehkine Saepmesne seammalaakan aaj leekedæmman trumhpiestieh, men ij leah desnie dan radtsoehlaakan. Gellie jaepieh nemhtie krievviem jamhkelin. Vædtsoehvoeten bïjre Árjapluovvesne itjmies såaltjh juhtieh. Jiehtieh laahpefåvhta krievviem davhki vïerrebe enn sïejpe.\nLUVLEGE\nVOENH BUELIEMINIE\nDållh skuvvieh, skomtjelh moeri gïeregidie jeksieh, soeve njuenesne baskehte. Dej dah voenh buelieh jïh barre govnh aajmojne. Skåaltesaemiej eekemisnie båmmoe mij vihkeles gorredidh, joekoen tjaalegh, båarasommes mahte 400 jaepien båeries, dej jïh russe Tsaren gaskemsh. Akte uktsie meeterh guhkies tjaalege gobreldahkesne mah dej reaktah eatnamasse tjaatsan nænnoste. Tjaalegem vaarjele aktene tjeakoes sijjesne. Barre golmesh dejstie jaehkemes båarasommesijstie, gaajhkesh joekehts slïektijste, daejrieh gusnie. Almetjh tjuerieh dallegh åarjese baataridh jïh båmmoe vöörhkesåvva vïnhtsen åvte bealan, akten sïeken lïhke. Dåaroe jaksoemieresne båmmoem mueresne laehpielieh. Akte dåaroje båmmoem gaavna. Ij dïhte rikti daejrieh man vihkeles jïh altese åvtehkasse vadta.\nAmmes dajvide foeresjovvin. Muvhth Kalajokin gåajkoe soemen mearoegaedtie-bealah båetieh. Militææren lastebïjlijste seedtesuvvieh dejtie mearoebealan tjåetskemes galme göölijegåetide. Maanaj tjelmieh gïknjeldieh jïh njuenie snoelken. Ammes skïemtjelassh dejtie lïhkes jïh gieries almetjidie åajmeskieh. Daesnie vuertiemisnie jielieh, baajhtaldalleme jïh geerestovveme sijjen aerebe jieliemistie. Joekehts goh jïjjh biejjieh dej aerebe aarkebiejjijste sijjen jïjtse jaevrien lïhke. Viermieh jaevresne, soehpenje gïetesne, röövre rudtjesne, iktesth fuelhkien lïhke. Gåetide arhtijehtjieh, men gaajhkh baalkah bååstede steegkesovveme.\nSovjete ruevtieraastem skåaltesaemiej dajven tjïrrh tseegkie. Gïerte tåarnigujmie, mejtie dåarojste vaeptiestuvvieh. Vaeknieh mah Soemese jïh Nöörjese tjaatsestieh. Slïekth mah juakasuvvieh ovmessie rïjhki gaskemsh. Jïjnjesijstie dejstie eah gåessie gænnah sijjen båeries hïejmedajvide vielie båetieh, barre naan maehtieh minngemes bååstede jarkelidh, sijjen gïllh akt gåetide mah aajmojne.\nGïemhpes almetjh Englaanten luvhtie beetnegh tjöönghkieh orre krievviem sjïdtedehtedh. Ánarsaemiej gåatomelaantesne, daan biejjien Soemesne, moerelïedtjh tjoehpesuvvieh smaave ståapojde. Daesnie byjjesfaamoe veanhta skåaltesaemieh edtjieh sijjen aerpievuekien mietie jieledh.\nEevre guktie jeatjah lehkesne Saepmesne dej kultuvre aajhtesåvva. Aalkoealmetji reaktah eatnamasse iktesth vigkies.\nGOERPENHALLAN VEEJHTEHTAMME\n\"Jis abpe sivilisasjovne edtja daaletje aajkan buerielaakan jieledh jïh evtiedidh dellie muvhth unnebelåhkoealmetjh tjuerieh vaajvedh.\" – Ektiedimmie staaten njoelkedassijste evtiedimmien bïjre. Anna Afanasyeva soptsesti jaepien 2013, p.33.\n\"Traktorinie böötin mijjem veejhtehtin goh sïrvh, diekie saehtielin jïh dan baaletjen jarngese domhpesjin. Luhkieh fuelhkieh lin jïh ij gåabph jeatjah lahkan utnieh mijjem bïejedh. Dan mænngan gaajhkesh bïjre jarkan vaedtsiejin gåetieh ohtsedin, gaajhkesh gïeh buektiehtin. – Anna Afanasyeva, soptsesti jaepien 2013, p.42.\n\"Mannasinie dahkoe vihth? Gaajhke tjaetsien nuelesne, gåetie slaameme, ij mij aajmojne. (…) Isvelihks vååjnoe, voestesgietjeste lij ålvoes, mïetskeldihkie moerh, fealloeh, aath gaajhkine lehkine gabpeldeminie, aktem klaasem, jallh oksh. Rikti tjaarahtimmie.\"– Anna Afanasyeva, soptsesti jaepien 2013, p.42.\nIkth vielie almetje juvlelgamme. Soejmetje geajnoem vaedtsebe, smaave kraevies slaameminie gåetieh. Tsåaloeh bïenjh huhtieminie jïh tjetskehke sïrvh mah praepkiehtieh. Naan betongegåetiej gåajkoe vaedtsieminie, Lujávrin jarngese (Lovozero). Barre askesne mijjen saemien voengh döömesovvin, gaajhkesh diekie lastebïjligujmie böötin. Goh kluhterh leesselgibie, jïh gåetehth mijjem daase saehtielin. Tjoerimh slïektide jaehkedh, mejtie aerebe diekie voelkehtamme, dah aktanedtieh. Ij guelpiem dan stoere, gosse muvhth sijhtieh åeredh, mubpieh jis olkese tjuerieh vaedtsedh. Gellie jaepieh nemhtie jieliejimh, jïh ij leah mejnie gïehtelidh.\nGyhtjelassh dej jaames almetji bïjre jïjnjebh jïjnjebh sjidtieh. Mejtie daan aejkien aemiejöösji? Guktie gåbloeh tjaetsijste dïevi ibie gåessie gænnah åadtjoeh daejredh. Vuejnebe guktie mijjen lïhkemes almetji tjelmieh jamhkoeh. Ij leah daesnie naan fuelhkiem buektiehtibie. Gusnie edtjieh årrodh? Mejnie barkedh? Måersien smöölhkeme vaajmoe båasardahta. Men daerpies dam russe såångedæjjam garmerdehtedh? Dejpeli jielemem ohtselibie guktie arhtelguvvieh. Ektesne måjhtajibie guktie geerve jïh nuerebh almetjh ektesne vijrin. Loesem göölin jïh doedterisnie möörjin. Bovtsh lin mijjen ektine. Bovtsh jïh saemieh lin seamma plïeresne, idtjimh sïjhth gaertjies jieliemasse geerelgidh. Håjnoeslaakan daejrebe mijjieh vijries jielemesijjiem daarpesjibie jis hijvenligke jieledh. Soptsesh dååjrieh, mejtie maanabaeleste govlimh guktie bovtsem mijjeste tjåagkin. Idtjimh mijjen bovtside åadtjoeh eakedh, gaajhke edtjieh kollektijvesne årrodh goh industrije. Njieljieluhkieh reajnoemaennieh åajmeskin gïeh doestin vuastalidh jïh vïjhteluhkieh barkoefaangkine geerelin.\nAbpe jieleme löövles jeatjahtehteme. Aassjoestimmieh, sualadimmieh jïh bovvestimmieh. Reaktam eatnamasse tjaatsan dåssjene. Ålkoerïjhki stuarah gïsse beetnehbongkigujmie luhpiem åadtjoeh loesem gööledh mearan jeanoeh mijjese steegkeldahkesne. Giefiesvoete, barkohts jïh hïejmehth. Radioaktijve deerjeldahke mij vöörhkesovveme jielemem krodtesje, haevtiej kroehkeldh såelsie tjaetsiem eatnamasse leajhkesje. Industrije velviem straejmeste daarpesje. Hïejmh, gåatomelaanth jïh slïekti kroepth batnanieh gosse tjaetsiefaamoe tseegkesåvva. Eatnemh gusnie mijjieh jïjtje jielemem stuvrin ij vielie kaarhtine gååvnesh. Eevre goh ij leah gåessie gænnah gååvnesamme.\nÅARJELSAEPMIE BÖÖRHKESÅVVA\n\"Bööremes dejtie vïjhte åarjemes saemiesïjtide jamhkelidh!\"– Rïjhkebiejjien moenehtse raastegåatomen bïjre raeriesti.\n\"Gosse mijjem daebpede Eajreste jååkeme eedtjuvh badth vielie maehtieh bovtsigujmie daesnie gænnah årrodh.\"– Eajran saemieh, Svea Hovreaktan dåapmen mænngan.\n\"Jaa, eedtjuvh gujht jïjtjh væljeste sïjhth daebpede juhtedh goh. Gosse mijjieh Käringsjöeste jahtajimh dellie staate mijjem stilli gaajhkh gåetide desnie ryjvesjidh. Eedtji akte gænnah gåetie fihkh tjåadtjijh.\" – Nommehth almetje sijjeste Fjällsjön.\nEAJRAN DÅAPME\nSveerjen jïh Nöörjen unijovnen galhkuvistie jaepien 1905 dåeriesmoerh gaajhkh saemiensïjtide dan orre raasten lïhke sjïdtin. Norrbottenisnie jïh Västerbottenisnie naan gïlle krïevvh luhpiem utnin dejnie båeries gåatomelaantine gåatodh, men barre såemies tïjjine. Jïemhtesne jïh Dalarnisnie ij akte gænnah seahkamåarah åadtjoeh raastem mïnnedidh.\nDej beelijste bovtsh dohkh diekie mïnneme, nemhtie guktie iktegisth. Nöörje jeahta dïhte laaken vuestie lea, Sveerje hov latjkoem jååhkesjamme. Staateste jis vigkiem sæjhta vædtsoehlaakan loetedh: Jamhkelh dejtie vïjhte åarjemes saemiesïjtide! Vigkie sjïdti reajnoemaenniej gaskemsh dejnie ovmessie rïjhkine jïh vesties baakoeh båantijste ræjhtoem vijrede. Saemieh raeriestimmieh buektieh. Mejtie göökte saemiensïjth ektiedidh! Laantem beetnegi åvteste Skåajjefoenteste åestieh! Gïerth tseegkedh!\nSaemide dellie soptsestehtieh noerhtese juhtedh Tåssåsen sïjtese. Dahkoe syökin, men saangerdin gosse govlin desnie njasve. Juhteme tjöödtjeste. Bååstede jerkieh jïh dellie bysvesuvvieh jïh reaktan uvte tsyögkelgieh. Härads-reaktesne rïjtedieh åadtjodh baatsedidh. Desnie vitnin men dåapme Svea Hovreaktese klååkelgi. Desnie reakta-aamhtesem dassin men idtjin luhpiem åadtjoeh klååkedh. Jis sïjhth bovtsine jieledh tjoerh juhtedh!\nBovtsem jallh gåatomelaantem. Maam dellie veeljedh? Værtan jåhtajehteme fuelhkide joekehtedtieh. Maanah jïh aahkovh aajjovh krievvine juhtieh. Dah båeries baetsieh. Muvhth geafoeh jïh muvhtide saknoeh dijpieh, men hïejmedajvine sjidtieh. Dïhte orre aarkebiejjie Tåssåsen sïjtesne gorrehke sjædta. Gaertjies gåatomelaante jïh sååkehke guehperi gaskemsh. Heava laaneste. Gïjren bovtsh batnenieh gosse bååstede jerkieh. Byjjesfaamoe trumhpiestieh tjuerieh leekedidh. Dellie eah dah aajhpehth bovtsesaemieh vielie åajsoeh sijjen aamhtesasse tsïjredh.\nGolme jaepieh dåapmen mænngan byjjesfaamoe dastegh jarkele. Daelie vihth bovtsh edtjieh Eajresne gåatodh. Stoere fuelhkieh åadtjoeh dahkoe syökedh, men dah gïeh aerebe desnie idtjin luhpiem åadtjoeh bååstede juhtedh.\nJUHTIEHTIMMIE DEHTIE FJÄLLSJÖÖSTE\nGaajhkide gåetide gelkieh reejvedh. Fjällsjöösne geerve gåetieh mejtie saemieh daarpesjieh davvoehtidh. Ij leah aevhkie dejtie davvodh. Jeatjah voenen almetjh – laedtieh laajkoem åadtjoeh gåetie-tseegkemasse. Eah badth saemieh desnie åadtjoeh, dah gïeh dööres-mehkesne mubpijste. Barre hierkien-geajnoe dahka jåhta. Saemieh guhkiem geajnoem sïjhteme, men tjïelte beavna ij dahka naan geajnoe sjïdth gan. Sagke giehpebe jïh liehtebe dah 70 almetjh juhtiehtidh destie.\nJaepien 1953 åajvaladtjh orre voenem dåajvoehtieh, stijven gåetieh jïh stoerre gåetien-veellh. Dellie hïehkesth baanghkh faelieh saemide laajkoem. Gåabph dam orre voenem, dam eah reakta mïelh annje. Saemieh jïjtjh tuhtjieh Brändååse sjïehteles sijjie. Destie lïhke bovtsi gåajka jïh ij leah gænnah aeriebistie naan almetjh desnie. Lïhketjisnie laedtieh jis aelkieh tsyögkesidh. Båeries tjaalegijstie vååjnoe dovne laedtieh jïh saemieh bïlleminie. Gaa saemieh mijjen barkoeh vaeltieh? Mah mijjen noerh orrijieh bovtsigujmie? Mah saemiennïejth laedtiejgujmie provrenieh?\nMinngedsgeatjan lïjhke Brändååsese tseegkieh dah gåetieh. Men åajvaladtji dåajvoehtimmie ståapijste ij mij gan sjïdth. Dan sæjjan åadtjoeh baracke-leejnes gåetieh mah plinti nelnie tseegkeldh. Guelpie galmes juktie sveedtie vuelhtie. Jeenjesh skïemtjijieh. Tjaetsie-giebnien sïjse jïenge galma. Pearaj bïjre dueljiem gïebredh olles dah beajstenh. Jaepien 1955 tjïelte bæjhkohte gåetieh gaervies. Naa, tjaetsie jïh tjaetsiegïrsh annje faeties, vïedtji gaskem jallan mij, ij leah straejmie gan jïh gåetieh annje ov-måaleldh. Seamma aejkien saemide nuerhkieh sijjen båeries gåetide dennie Fjällsjöösne reejvedh. Ij edtjh akte gan gåetie desnie vielie tjåadtjodh.\nDABPANIDIE JALLH SÅAKNELAAHPINE SJÏDTH\n\"Åajvaladtjh Dalarnisnie! Gaajhkh saemieh edtjieh geeresovvedh jïh laahpemaarhkese seedtesovvedh!\" Åajvaladtje Danckwardt, 1729.\n\"Mijjen maadtoeboelvh daesnie reakadin jïh daesnie sijjen jaemedebiejjide orreme, mijjieh aaj dam vïenhteme, seamma aarmoem jïh raeffiesvoetem Gånkeste åadtjodh gusnie jaskodh.\" – Dala-saemieh Gånka Fredrikem tjaalegisnie haanoehtieh jaepien 1730.\n\"Daesnie mearoegaedtie-bealesne reakadimh jïh daesnie sïjhtebe jaemedh.\" – Linné gosse saemiejgujmie ektine Jättendaelesne gaavnedi jaepien 1732.\n\"Mijjieh ajve tjïjhtje saemieh, gaajhkesh dehtie seamma slïekteste. Laedtieh […] aaj mijjem daesnie tööllieh, juktie ibie mijjieh leah naan staelhpie dejtie gosse ibie håånedh, men mijjen Krievvijste […] jielebe.\" – Dala-saemieh Gånka Fredrikem haanoehtieh tjaalegisnie jaepien 1730.\nGånka Fredrik I måeresne lij. Ij naan vïjrh gååvnesh! Altese sïelske saemide skultie dah gïeh gaajhkh vijrh vuatjeme. Saemide edtja debpede jååkedh! Gånka aaj sæjhta vielie laantem laanteburride buektedh, guktie vielie skaehtie staatese båata. Båatsoe dïhte mij heerrede. Jïjnjebi laaki viehkine edtja saemide bæjjese vaeride dåalvoehtidh. Men laedtieh dej maahtoem daarpesjieh. Dah leah væjkeles vijrijh jïh maehtieh dovne juktiestidh jïh leekedidh, mij joem maam laedtieh eah darjoeh. Saemieh aaj maehtieh davvodh jïh dïrregh darjodh goh rïejhph jïh kåarjh. Ektesne dejtie laakide vuastalieh jïh minngemes gånka laedtide goltele. Dellie dïhte barkoe «såaknelaahpe» tseegkesovvi.\nAajne akte fuelhkie luhpiem åadtjoeji voenesne sjïdtedh jïh desnie barkedh. Dellie gujht tjoeri voenenårroje sjïdtedh, gyrhkesjidh jïh ij leah luhpiem utni gåabph gænnah fïelestidh. Ij vielie bovtsigujmie juhtedh. Gåabph dah jeatjah saemieh haajpanin ij guhte daejrieh. Gærhkoegærjijste haajpanieh. Båeries tjaalegisnie maahta lohkedh guktie saemide dåalvoehtin jallh faangkegåetide geerelgin.\nSåaknelaahph dubpemes bïenghkine gærhkosne tjahkan. Tjöövken oksen tjïrrh tjaengieh. Ståapatjisnie voenen ålkolen årroeh. Dejtie maeksieh muvhtine beetneginie jïh muvhtine beapmojne. Daate barkoe maahta boelveste boelvide juhtedh, jis voeneste dåajvoehti. Dah gïeh barkosne slomperdieh tjuerieh destie baataridh. Såaknelaahph eah guktie gænnah seabradahkese sjiehtieh. Kanne idtjin gænnah sïjhth. Sinsitnine pruvrieh jallh jeatjine saemien ektine gie daagkoe baaktoe båata. Saemiengïele gaarvene jïh gaptam nuelieh. Bïedtemes dïrrege guelpien nualan vöörhkesåvva, easkah 50 jaepieh dan mænngan gievriem gaavnin dej aktene gåetesne mejtie laahpeme. Gïetevætnoej åvteste rïejhph jïh kåarjh maskijnijste dorjesovveme. Barkoe orrijahta. Ij vielie dejtie såaknelaahpide daarpesjh.\nMIJJEN DAAN BEAJJETJE RÆJHTOEH\n\"Voengesne mijjem iktesth bööresovveme. Maanabaeleste ektesne byjjenimh. Men akteste gieseste mubpien geasan idtjin mijjem vielie dahkoe böörh. Voengen almetjistie bööresovvin men nöörjen byjjesfaamoste mijjese ammesinie vuartasjin.\" Per-Anders Nutti, åvtehke Saarivuoman saemiesïjtesne laakemaenniereaktesne snaltjen 2020.\nKreajnoehtimmieh goh sarhka, ussjedieh gosse sinsitnide vuartasjieh. Man gellien aejkien dam seamma aamhtesem staaten tjirkijistie govleme? Reaktasavkah daelie åehpies gosse gellie luhkieh jaepieh daelie vaaseme. Joe noerebaeleste dam seamma aamhtesem digkiedin. Dellie Nöörjen jollemes dåapmestovle nænnoesti, saemiesïjten lea reakta gåatomelaantide mejtie tjuatasijstie jaepijste nuhtjeme. Men ij raeffiem man guhkiem åadtjoeh, barre njieljieh jaepieh dan mænngan vihth Nöörje raastem steegkie. Ij ennje daan beajjan maehtieh seamadidh gåessie jïh gusnie bovtsh edtjieh gåatodh. Saarivuoma ennje tjabra. Ij gåessie gænnah maehtieh gåajpodh.\nElmie jïh amhkedh, bïegke sjåvva jïh searoemidie obre. Guktie edtjebe krievviem buektiehtidh tjöönghkelidh? Vearelde ij biejjiem pryjjh. Trovkes böötegh vuertiemisnie jis ij krievviem buektehth rïektes dajvese juhtedh, dam aeriebistie daejrebe. Talma sijjen gåatomelaantem dovne nöörjen jïh sveerjen raedtine dasseme. Jaepijste jaepide bïegken vuestie tjebrieh. Sveerje jis gïehtele dej gåatomelaantem Nöörjese vadtehtjadtedh vaallah saemiesïjtine rååresjidh. 2019 nöörjen staate dööpmesåvva dïhte laaken vuestie dååsveramme. Håhkoe tsïhkesovveme.\nLiksjoe digkiereaktesne jallan hïegke. Ståålelihks skiehrieh. Åvtese jeedtieh. Ij leah daesnie naan sijjie domtesidie. Desnie jueskie guktie rudtjese jæjla. Guktie maa naemhtie sjïdti? Saemieh saemiej vuestie. Gaajhkesh daejrieh ij daate mijjen ræjhtoe. Dïhte ræjhtoe Vaapstesne isvelihke. Jaepien 2017 naan dejstie åvtetje Vaapste-saemijste dejtie saemide reaktan uvte steebneme, mah båatsoereaktam dan dajvese åadtjoejin gosse dahkoe böötin juhtien.\nDigkiereaktesne jaepien 2020 dööpmie gåabpatjahkh raedtie seamma reaktide utnieh dovne båatsose, vijremasse jïh göölemasse. Akte joekoen dåapme, dannasinie akte dåapmestovle edtja nænnoestidh gie reaktam åtna jallh ij. Aaj dööpmesuvvieh maaksoem juekedh. Men digkiereaktam kradtjoehtieh guktie dåapme ovdæjpele. Vihth bååstede dan voestes sæjjan.\nÅABPAH GONNOEH VÏELLH\n\"Jis barre ånnetje maahta almetjidie dej neavroste viehkiehtidh mesnie daelie jielieh dellie gåarede jïjnjem darjodh jïh maanide sjïdtehtidh dan buerie guktie nuepie.\" – Dr. Kai Ludvigsen, daanske Rööpses Kroesseste.\n\"Abpe mov jieliemisnie vaassjegeajnosne vaadtseme. Ektesne mijjieh maanah jïjnjem tjyöreme.\" – Helene Thiesen\n\"Tjædtjeme munnjien njihki jïh jeehti, \"Datne edtjh Danmarhkese vuelkedh.\" Manne jeehtim, Danmarki suugami?' \"Eatneme mij guhkede daebpede\", tjidtjie jeehti. \"Desnie tjaebpies, eevre goh vietseles eatneme\". – Helene Thiesen\nLuhkiegaektsie askh dan mænngan, tjïjhtje jaepien båeries, bååstede Kalaallit Nunaat gåajkoe båatam. Tjidtjeben faarhman roehtem jïh aalkam soptsestidh, gaajhken bïjre mij munnjien heannadamme. Men idtji tjidtjieh vaestedh. Ij dïhte guarkah maam manne jeahtam. Im vielie ietniengïelem maehtieh.\nIj dïhte onne nïejte åadtjoeh gåatan båetedh. Satnem akten maanahïejmese jåhtajin gusnie tjuerieh daanskegïelem soptsestidh. Eejhtegh barre akten aejlegen fïerhten gåalmeden asken åadtjoeh dahkoe båetedh. Desnie gaektsieh jaepieh orre. Idtji gåessie gænnah maehtieh guarkedh guktie tjidtjebe satnem meehti Köpenhamnese seedti, jalhts daajrah ij naan jeatjah maehtieh veeljedh. Sualadimmie dejtie 22 maanijste jaepien 1951 gohtjesovveme\"det danska experimentet\". Dovne Rööpses kroesse (Röda korset) jïh daanske staateministere aanteges mietie gihtjeme guktie maanide dan tjuerpiesligkie laadtajdehtin.\nStoeretjuatasijstie dagkerh soptsesh Australijisnie ennje 1970-jaepide heannadieh. Byjjesfaamoen tjåadtjoehtæjjah maanah viedtjieh jïjtjh veanhtoen mietie jïh barkoegåetide jallh veelkes fuelhkiej gåajkoe saehtieh. Akte nyjsenæjja soptsesti jis maanam sov åalan sïjti, dellie barre tjåadtjoehtæjjan gåajkoe vaadtsa mij jeahta maahta Mrs J:n nööremes baerniem vaeltedh. \"Dan lij læjhkan golme maanah. Jis Mrs J vuastele dellie barre aejhtiestibie gaajhkh dan maanah vaeltedh.\"\nMaanaj soptsesh sijjen orre jielemen bïjre mosnege håajje sjædta garre barkoste, gåatan arhtedh, irhkeme jïh sexuelle daaresjimmie. Nïejth mejtie dan mænngan trumhpiestieh sijjen aadtjetje reakadamme maanide jeatjabidie laehpedh. Ij guhte daejrieh man gellie maanah eejhtegistie sualasuvvieh, men jiehtieh mahte 25 000-100 000 raakenimmes sealoeh.\nDaaresjimmieh mah isvelihks vååjnesassh gelline lehkine historijisnie.\nVåågni åtneldh gaengkerh kraesieplaahkosne. Löövles sïllh, bollh mah laehpieluvvieh, gïknjelh mah muevies geajnose gïknjelieh ammes eatnamidie. The Trail of Tears, Gïknjeli geajnoe, murvesovvi gosse veelkes ålma aalkoealmetji eatnamidie rantan jïh politihkine gyrreldieh 1800-jaepine. Mahte 60 000 aalkoealmetjh Noerhte-Amerikisnie aassjoestuvvieh. Stoeretjuatasijstie nealkoste jïh skïemtjelassijste jeemin jïh feeledimmesne slaamkin.\nAlmetjidie FN:n Aalkoealmetjedeklarasjovnen mietie ij maehtieh noerhkesovvedh dabpanidh jis eah sijhtieh. Reaktam eatnamidie internationelle laakijste stuvrelgi. Læjhkan ennje aalkoealmetjidie værtan jåhtajehtieh.\nGaaltijh:\nGæjhtoe:\nJarkoestäjjah: Pia Persson\nAnja Labj (Juhtietimmie dehtie Fjällsjööste)","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-40","url":"https:\/\/www.ajtte.com\/sealoe-raakene-aarjelsaemien\/","date":"2022-09-25T17:45:32Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-40\/segments\/1664030334591.19\/warc\/CC-MAIN-20220925162915-20220925192915-00559.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999898672,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":5,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999898672103882}","num_words":3133,"character_repetition_ratio":0.033,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.149,"stopwords_ratio":0.058,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Dïhte vihkeles datne gåetesne jis skïemtjedh. Jeanatjommesh eah daarpesjh pryövenassem vedtedh. Lohkh vielie tjaalegisnie covid-19:n pryövenassem vedtedh.\nVaksineerh covid-19:n vööste gosse vervies viht, jis idtjih joe leah vaksineereme.\nVeeljh regijovnem bijjemes sæjrosne jïh åadtjoeh vielie bïevnesh mah faamosne gusnie datne leah.\nJovkh jïjnje\nDïhte vihkeles jïjnjem jovkedh, sjïere jis dov leah vaejlie vuj gossehtahke.\nDïhte maahta buerebe sjïdtedh jis maam akt baahkes jallh galmes jovkedh jis dov tjeapohke saejrede. Jovkh vuesiehtimmien gaavhtan tjaetsiem, löövjem, lïemem vuj joptsem. Datne maahtah aaj tjastem byöpmedidh, jïengetjastem vuj yoghurtem.\nUtnieh gellie dåvnah åejjien nuelesne\nDïhte hijven jis datne maahtah veeledidh åejjine bijjemes. Viehkine jis garre gossh. Bïejh dellie gellie dåvnah åejjien nualan gosse åarah.\nUtnieh jueskieh åeremetjïehtjelisnie\nDïhte maahta hijven jueskies utnedh tjïehtjelisnie gusnie åarah.\nDatne maahtah vuesiehtimmien gaavhtan elementen baahkem vualene vuj klaasem rïhpestidh.\nVoejhkelh svihtjedh\nDatne daarpesjh lïegkedidh gosse skïemtjes. Mohte dïhte ij leah hijven veeledidh stille fer guhkiem.\nVoejhkelh svihtjedh naan aejkien fïerhten biejjien.\nDah leah vuesiehtimmieh maam datne maahtah voejhkelidh darjodh:\n- Svihtjh juelkide\n- Målsoeh sæjroem gosse veeledh\n- Tjihkedh muvhtene vuj tjöödtjesth\nGosse buarenh maahtah voejhkelidh ålkone årrodh jïh svihtjedh. Aellieh jienebh darjoeh enn åajsodh.\nDatne maahtah reseptegapth daalhkesh nuhtjedh\nDatne maahtah daalhkesh nuhtjedh paracetamoline jis dov lea vaejlie. Daalhkesh reseptegapth.\nMaanah båarasåbpoe 6 askh maehtieh daalhkesh nuhtjedh paracetamoline mah reseptegapth. Jis maana nuerebe govhte askijste edtjh dåakterem gihtjedh voestegh.\nJis dov tjeapohke saejrede maahta tjeapohketablehth vaeltedh.\nDatne maahtah njueniesprejem nuhtjedh\nDatne maahtah njuenietrahpenassh vuj njueniesprejem nuhtjedh jis datne snovsh. Gååvnesieh reseptegapth njuenietrahpenassh jïh njueniesprejem mej sisvege kööhkemesaelhtiebleenteme.\nGååvnesieh aaj reseptegatph njuenietrahpenassh jïh njueniesprejem mejstie bankes njuenie buarene. Dagkerh njuenietrahpenassh jïh njueniespreje edtjh jeenjemes luhkieh biejjieh nuhtjieh.\nAellieh rïevhkesth\nVoejhkelh ih rïevhkesth jallh sijjine årrodh gusnie mubpieh rïevhkestieh. Dellie gossehtahke vïerrebe sjædta.\nDatne gie tjoerh gåetesne guhkiem årrodh\nDïhte gujht vaejvie oktegh gåetesne årrodh guhkiem. Gellie almetjh tuhtjieh vaejvie gosse eah åadtjoeh almetjh råakedh gïeh dah pruvhkieh råakedh. Voejhkelh voelpigujmie jïh fuelhkine gaskesadtedh læjhkan. Dijjieh maehtede vuesiehtimmien gaavhtan sinsætnan ringkedh. Dïhte hijven voejhkelidh seamma darjomh seamma tïjjesne darjodh goh sïejhme. Datne maahtah vuesiehtimmien gaavhtan tjuedtjielidh jïh aeredsbeapmoeh byöpmedidh seamma tïjjesne goh daamhtaj.\nDïhte gujht vaejvie oktegh gåetesne årrodh guhkiem. Gellie almetjh tuhtjieh vaejvie gosse eah åadtjoeh almetjh råakedh gïeh dah pruvhkieh råahkedh.\nVoejhkelh voelpigujmie jïh fuelhkine gaskesadtedh læjhkan. Dijjieh maehtede vuesiehtimmien gaavhtan sinsætnan ringkedh.\nDïhte hijven voejhkelidh seamma darjomh seamma tïjjesne darjodh goh sïejhme. Datne maahtah vuesiehtimmien gaavhtan tjuedtjielidh jïh aeredsbeapmoeh byöpmedidh seamma tïjjesne goh daamhtaj.\nDatne gie dåarjoem daarpesjh\nRingkh telefovnenummerem 1177 jis datne sïjhth viehkiem dejnie maam edtjh darjodh. Dah gïeh vaestiedieh leah skïemtjesåjhterh. Dah maehtieh aaj datnem viehkiehtidh gusnie edtjh hoksem ohtsedh jis daarpesjh.\nSkïemtjesåjhterh sveerjengïelem jïh englaanten gïelem soptsestieh.\nRingkh +46 771-11 77 00 jis telefovneste ringkh ålkoelaanten nummerinie.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-40","url":"https:\/\/www.1177.se\/sma-se\/Vastmanland\/other-languages\/other-languages\/covid-19\/rad-vid-covid-19-sydsamiska\/","date":"2022-10-04T06:02:14Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-40\/segments\/1664030337480.10\/warc\/CC-MAIN-20221004054641-20221004084641-00459.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999964237,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":16,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999964237213135}","num_words":436,"character_repetition_ratio":0.078,"word_repetition_ratio":0.164,"special_characters_ratio":0.143,"stopwords_ratio":0.05,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Tirsdag 2. november kl 19:00 – 20:00\nForestillingen passer for voksne og ungdom.\nBilletter: 120\/60, ved kjøp i døra\nDoajvvo-håp er en musikalsk forestilling ved Åarjelhsaemien teatere \/ Sør-samisk teater, med tekster og sanger av den unge artisten Ronja-Katrin Larsen. Hennes mor var en av 11 som stod frem, når det kom lys på saken i sommeren 2016. Her er forestillingen som forteller om hvordan det er å vokse opp i skyggen av en hemmelighet, i arven mellom mor og datter. Dette er fortellingen om hvordan hun velger å leve. Vi følger hennes musikalske reise, fra mørke til lys. Fra lengsel, spørsmål og tvil. Her følger vi veien hun går, fra angst og anger til Doajvvo – håp.\n______\nAltese tjidtjie lij akte dejstie 11 mij våajnoes sjïdti gosse tjoevkese aamhtesasse bïejesovvi giesien 2016. Daesnie vuesiehtimmie mij soptseste guktie lea tjeakoesvoeten yörhkesne byjjenidh, aerpesne tjidtjeben jïh daktaråbpoen gaskem. Daate lea soptsese guktie dïhte veeljie jieledh. Mijjieh altese musihkeles fealadimmiem dåeriedibie, jemhkielistie tjoevkesasse. Haeliedimmien, gyhtjelassi jïh juerien luvhtie. Daesnie geajnoem dåeriedibie maam vaadtsa, asven jïh saangerdimmien luvhtie – Dåajvoen gåajkoe.\n_______\nSuv ieddne lij akta sijájs lågenanavtas gudi bikusij buktin, gå ássje åvddånbuvteduváj giesen 2016. Dát le vuosádus mij subtsas gåktu le bajássjaddat tjiegosvuoda irkkán, árben iedne ja niejda gaskan. Dát le subtsas mij gåktu sån vállji viessot. Mij tjuovvop suv musikkalasj manov, sjævnnjádis tjuovggaj. Åhtsålimes, gatjálvisájs ja juorrulimijs. Mij tjuovvop suv gæjnov, balos ja sáŋardimes Doajvvuj – håp.\nDAH MAH MEATAN\/medvirkende\nLávla\/tæksta- Sang\/Tekst: Ronja-Katrin Larsen\nMusihkka- Musikk: Elias Martin Dass-Ingebrigtsen\nRegijja-Regi: Leammuid Biret Ràvdnà\nDramaturgga-Dramaturg: Cecilia Persson\nGåvvåhàmedibme-Bildedesign: Camilla Drege Artnsen\nJiedna\/Gåvva-Lyd\/bilde : Ronny Klausen\nJårggålibme julevsábmáj ja aktisasjbarggoguojmme -Lulesamisk oversetting og samarbeidspartner: Arran samisk språk og kultursenter\nProduksjovne lea dåarjoem åådtjeme daejstie- Buhtadibme le doarjoduvvam-Produksjonen og turneen er støttet av: Fritt ord og Nordland fylkeskommune\nFotograf: Bjørn Leirvik\n\/\nForhåndskjøp av biletter:\nForhåndskjøp av biletter: Hoopla\nOBS Ved forhåndskjøpt beregner Hoopla et gebyr.\nHvis du kommer litt tidlig så er det mulig å få en kopp kaffe før teateret starter.\nVelkommen!","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-49","url":"http:\/\/www.vardobaiki.no\/doajvvo-hap-musikalsk-teater-skanik-evenskjer\/","date":"2022-12-07T07:28:34Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-49\/segments\/1669446711150.61\/warc\/CC-MAIN-20221207053157-20221207083157-00439.warc.gz","language":"sma","language_score":0.4573448896,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":16,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.4573448896408081, \"sme_Latn_score\": 0.3480016887187958, \"smj_Latn_score\": 0.1300186961889267, \"nob_Latn_score\": 0.05921382084488869}","num_words":314,"character_repetition_ratio":0.042,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.194,"stopwords_ratio":0.025,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.538,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Identitet, selvbilde og kultur ISK 8.-10. trinn\nLearnLab – identitet, selvbilde og kultur (LearnLab ISK) skal synliggjøre begrepene identitet, selvbilde og kultur. Det består av oppgaver og simuleringer som gjør at elevene kan kjenne igjen og sette ord på begreper som mobbing, rus, seksualitet, trakassering og vold. Opplæringen bidrar til å skape forståelse for begrepene og forebygge uønskede hendelser.\nInnhold:\nLearnlab ISK er bygget opp rundt de tre kjernekomponentene identitet, å være sammen og kropp og seksualitet. De er lagt i serier med en klar progresjon fra 1. klasse til og med videregående skole. Den gjennomgående teorien er å kjenne seg selv, speile seg i andre, synliggjøre forskjellighet og at det i seg selv er en styrke. Gjennom prosesser utfordres elevene til å reflektere rundt begreper og bruke dem i ulike sammenhenger for å kunne operere innenfor et sett kriterier og sette egne grenser.\nDet følger lærerveiledning til hver serie og til hvert undervisningsopplegg.\nIdentitet\nUndervisningsøktene har flere målsettinger, speile seg selv i en gruppe og se hvilken betydning gruppen og ulike roller har for identitetsutviklingen. De tar opp personlig og sosial identitet med størst fokus på sosial identitet. Hvordan definere våre handlinger og hvem vi er? Øktene skaper en dypere forståelse for identitet – hva er det som lar seg påvirke? Øktene ender med en refleksjon rundt hvordan de kan beskytte identiteten sin, Samtalen, undringen og refleksjonen er sentral i alle økter om identitet. Her synliggjøres betydningen av tilhørighet og styrken som ligger i forskjellighet.\nÖöhpehtimmieboelhki lea jienebh ulmieh, jïjtjemse dåehkesne speejjeldidh jïh vuejnedh maam ulmide dåehkie jïh ovmessie råållah utnieh juktie identiteetem evtiedidh. Dah persovneles jïh sosijaale identiteetem bæjjese vaeltieh stööremes fokusinie sosijaale identiteetese. Guktie mijjen dahkoeh jïh gïeh libie tjïelkestidh Boelhkh aktem gïengelåbpoe goerkesem identiteetese sjugniedieh – mij lea dïhte mij baaja jïjtjemse baajnehtidh? Boelhken minngemes bielesne edtjieh ussjedadtedh guktie sijjieh maehtieh sijjen identiteetem vaarjelidh. Soptsestalleme, onterdimmie jïh ussjedadteme leah jarngesne gaajhkine boelhkine identiteeten bïjre. Daan aalteren joekoen vihkele vuesiehtidh man vihkele lea ektiedimmiem mïsse akt utnedh jïh joekehtsvoetem faamoem vuesiehtidh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nÅ være sammen (vennskap, mobbing, nettvett og vold)\nI temaet \"Å være sammen\" inngår vennskap, mobbing, nettvett og vold. Elevene blir utfordret på egen språkbruk, samt egne og andres handlinger. Inkludering og identitet er sentrale begrep. I disse øktene er klassesamtalen sentral. Det er viktig å sette av god til å ta opp elevenes svar, undre seg, reflektere og bygge videre på enkelte utsagn.\nAamhtesisnie «Ektesne årrodh» vïenevoete, irhkeme, nedtevihte jïh vædtsoesvoete. Learohkh haestemh åadtjoeh jïjtsh gïeleåtnoem måjhtelidh, jïh jïjtsh jïh mubpiej dahkoeh. Feerhmesovveme jïh identiteete leah vihkeles baakoetjïerth. Daejnie boelhkine soptsestalleme klaassesne vihkeles. Vihkeles hijven astoem utnedh learohki vaestiedassi bïjre soptsestidh. Onterdidh, ussjedadtedh jïh såemies lahtestimmiej bïjre vielie soptsestidh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nKropp og seksualitet\nSerien kropp og seksualitet inneholder rus, seksualitet og overgrep. Den består av oppgaver og simuleringer som gjør at elevene kan kjenne igjen og sette ord på begreper som rus, seksualitet og overgrep. Opplæringen bidrar til å skape forståelse for begrepene og kan forebygge uønskede hendelser.\nFlere av oppleggene inneholder spørsmål til refleksjon som kan være krevende.\nRaajroe kråahpe jïh seksualiteete lea seksualiteeten jïh ruvsen bïjre. Jienebh daejstie boelhkijste gyhtjelassh utnieh mej bijjeli edtjieh ussjedadtedh jïh mah maehtieh krïevije årrodh. Lohkehtæjja byöroe jearsoe mieriem tæjmoej bïjre bïejedh jïh baajedh learohki vaestiedassh mij akt årrodh mej bijjeli maehtieh vielie soptestalledh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-49","url":"https:\/\/info.learnlab.net\/no\/laeringsressurser\/sorsamiske-laeringsressurser\/innhold-sorsamisk-8-10-trinn\/identitet-selvbilde-og-kultur-isk-8-10-trinn\/","date":"2022-12-09T13:29:03Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-49\/segments\/1669446711396.19\/warc\/CC-MAIN-20221209112528-20221209142528-00184.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9022732973,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9022732973098755, \"nob_Latn_score\": 0.09454018622636795}","num_words":600,"character_repetition_ratio":0.053,"word_repetition_ratio":0.086,"special_characters_ratio":0.163,"stopwords_ratio":0.045,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.917,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Identitet, selvbilde og kultur ISK VGO\nLearnLab – identitet, selvbilde og kultur (LearnLab ISK) skal synliggjøre begrepene identitet, selvbilde og kultur. Det består av oppgaver og simuleringer som gjør at elevene kan kjenne igjen og sette ord på begreper som mobbing, rus, seksualitet, trakassering og vold. Opplæringen bidrar til å skape forståelse for begrepene og forebygge uønskede hendelser.\nInnhold:\nLearnlab ISK er bygget opp rundt de tre kjernekomponentene identitet, å være sammen og kropp og seksualitet. De er lagt i serier med en klar progresjon fra 1. klasse til og med videregående skole. Den gjennomgående teorien er å kjenne seg selv, speile seg i andre, synliggjøre forskjellighet og at det i seg selv er en styrke. Gjennom prosesser utfordres elevene til å reflektere rundt begreper og bruke dem i ulike sammenhenger for å kunne operere innenfor et sett kriterier og sette egne grenser.\nDet følger lærerveiledning til hver serie og til hvert undervisningsopplegg.\nIdentitet\nUndervisningsøktene har flere målsettinger, speile seg selv i en gruppe og se hvilken betydning gruppen og ulike roller har for identitetsutviklingen. De tar opp personlig og sosial identitet med størst fokus på sosial identitet. Hvordan definere våre handlinger og hvem vi er? Øktene skaper en dypere forståelse for identitet – hva er det som lar seg påvirke? Øktene ender med en refleksjon rundt hvordan de kan beskytte identiteten sin, Samtalen, undringen og refleksjonen er sentral i alle økter om identitet. Her synliggjøres betydningen av tilhørighet og styrken som ligger i forskjellighet.\nÖöhpehtimmieboelhkh ulmine utnieh gïengelåbpoe goerkesem identiteeten åvteste sjugniedidh. Dïejvese akten metaforen sïjse vuajnelge akten laadtegen bïjre. Daesnie almetjem laadteginie vierteste, sisnjelds substansen muhteste. Dellie akte ulmie hedtide jïh joekehtsidie vuartasjidh jïh joekehtsvoetem ååktedh. Dïejvesh akte bielie mijjen roehtsijste jïh daesnie ööhpehtimmiem boelhkine sjïehteladteme mah leah vïedteldihkie dïejvesidie jïh dej mïelese. Saemien kultuvre jïh aerpievuekie lea tjarke vïedteldihkie eatnamasse. Aktene dejstie boelhkijste learohke edtja jïjtjemse buerkiestidh eatnemen fenomeenigujmie goh våarome. Aaj jåarhkeskuvlesne soptsestalleme, onterdimmie jïh ussjedadteme joekoen vihkeles. Tjuara tjïelkelaakan joekehtsvoetem jïh ååktemem dan åvteste vuesiehtidh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nÅ være sammen (vennskap, mobbing, nettvett og vold)\nI temaet \"Å være sammen\" inngår vennskap, mobbing, nettvett og vold. Elevene blir utfordret på egen språkbruk, samt egne og andres handlinger. Inkludering og identitet er sentrale begrep. I disse øktene er klassesamtalen sentral. Det er viktig å sette av god til å ta opp elevenes svar, undre seg, reflektere og bygge videre på enkelte utsagn.\nAamhtesisnie «Ektesne årrodh» vïenevoete, irhkeme, nedtevihte, ruvse jïh vædtsoesvoete. Learohkh haestemh åadtjoeh jïjtsh gïeleåtnoem måjhtajidh, jïh jïjtsh jïh mubpiej dahkoeh. Feerhmeme jïh identiteete leah vihkeles baakoetjïerth. Daejnie boelhkine soptsestalleme klaassesne vihkeles. Vihkeles astedh learohki vaestiedassi bïjre soptsestidh. Onterdidh, ussjedadtedh jïh såemies lahtestimmiej bïjre vielie soptsestidh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nKropp og seksualitet\nSerien kropp og seksualitet inneholder rus, seksualitet og overgrep. Den består av oppgaver og simuleringer som gjør at elevene kan kjenne igjen og sette ord på begreper som rus, seksualitet og overgrep. Opplæringen bidrar til å skape forståelse for begrepene og kan forebygge uønskede hendelser.\nFlere av oppleggene inneholder spørsmål til refleksjon som kan være krevende.\nDaate lea ööhpehtimmieboelhke mij lea seksualiteeten, seksuelle daaresjimmiej jïh ruvsen bïjre. Seksualiteete lea aavoen, dïedten, leajhtadimmien bïjre, almetji tsiehkien bïjre gaskemsh jïh hijven tsiehkien bïjre jïjtse kråahpese. Seamma tïjjen aaj mïrhke bielieh seksualiteeteste. Ööhpehtimmieboelhkh ruvsen bïjre leah digkiedimmieboelhkh mah learohki åvtegoerkesem jïh båajhtoeh mïelh narkotikamehtiej bïjre våaroeminie utnieh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-49","url":"https:\/\/learnlabstagingwebsite-lb-737128648.eu-west-1.elb.amazonaws.com\/no\/laeringsressurser\/sorsamiske-laeringsressurser\/innhold-sorsamisk-vgo\/identitet-selvbilde-og-kultur-isk-vgo\/","date":"2022-12-08T16:59:41Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-49\/segments\/1669446711344.13\/warc\/CC-MAIN-20221208150643-20221208180643-00464.warc.gz","language":"sma","language_score":0.897126615,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8971266150474548, \"nob_Latn_score\": 0.09763744473457336}","num_words":603,"character_repetition_ratio":0.048,"word_repetition_ratio":0.086,"special_characters_ratio":0.16,"stopwords_ratio":0.063,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.909,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Samisk språkkonsulent, 100 % vikariat i perioden 01.01.23 - 30.06.23 med mulighet for fast ansettelse.\nRaarvihken tjïelte lea 2013 raejeste saemien reeremetjïelte orreme, juktie saemieh edtjieh dam gïelem jïh kultuvrem vaarjelidh jïh evtiedidh. Gaajhkesh dovnesh edtjieh nuepiem utnedh saemiestidh gosse byjjes etaati gujmie govlehtellieh. Saemien goevtese lea Byjjenimmie- jïh seabradahkeevtiedimmien nuelesne.\nRøyrvik kommune har siden 2013 hatt status som samisk språkforvaltningsområde. Formålet er tilrettelegging for at den samiske befolkningen skal kunne bevare og utvikle sitt språk, og gi alle rett til å bli betjent på samisk.\nSamisk avdeling er underlagt avdelingen Oppvekst og samfunnsutvikling.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-49","url":"https:\/\/www.royrvik.kommune.no\/tjenester\/om-kommunen\/ledige-stillinger\/","date":"2022-12-08T09:18:00Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-49\/segments\/1669446711286.17\/warc\/CC-MAIN-20221208082315-20221208112315-00609.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9441099167,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9441099166870117, \"sme_Latn_score\": 0.04860622063279152}","num_words":87,"character_repetition_ratio":0.009,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.19,"stopwords_ratio":0.08,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.949,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Guktie diekie gaavnh\nBööremes datne nasjonaaleparhkese båetedh geajnoste Fredrika jïh Sjeltien gaskoeh. Geajnoe åarjese Fjälltunan gåajkoe jïh dan mænngan Flärkån gåajkoe. Minngemes boelhke Flärkån restiemdidh jïh Angsjön gåajkoe nasjonaaleparhken luvlelen raaste.\nGuktie Björnlanden nasjonaaleparhkese vualkah\nUpmijistie tjaangemesæjjan Angsjö\nUpmijistie Björnlandese lea medtie 140 kilomeeterh (medtie göökte tæjmoeh vuejeme). Vuejieh geajnoen E12 mietie dan mænngan geajnoen 92 mietie Bjurholmen gåajkoe jïh dellie Frederikan gåajkoe. Dïhte lea medtie 9 kilomeeterh provneveelkes skïltese. Dïhte lea medtie 24 kilomeeterh gearketjhgeajnoen mietie geajnoste 92. Dåeredh skïltide dellie datne gaavnh.\nSjeltien luvhtie tjaangemesæjjan Angsjö\nVuejieh geajnoen 92 mietie Upmiejasse. Boelhke medtie 47 km. Svihtjh åelkiesbealese jïh dåeredh dan mænngan provneveelkes nasjonaaleparhkeskïltide nasjonaaleparhken tjaangemesæjjan. Dïhte lea medtie 24 kilomeeterh gearketjhgeajnoen mietie geajnoste 92. Dåeredh skïltide dellie datne gaavnh.\nSjeltien luvhtie tjaangemesæjjan Häggsjö\nVuejieh Tegeltråasken gåajkoe (svihtjh Sjeltien åarjelen). Vuejieh 33 km. Rudolvslunden lïhke svihtjh dellie Häggsjöen gåajkoe. Dåeredh dan mænngan dejtie skïltide tjaangemesæjjan Häggsjö. Dïhte medtie 5 kilomeeterh gearketjhgeajnoen mietie tjaangemesæjjan Häggsjö.\nJuoge ietjat rádnaj\nJuoge dáv bielev ietjat rádnaj Facebookan, Twitterin, Google+ ja mailajn.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-06","url":"https:\/\/www.sverigesnationalparker.se\/smj\/vallji-suoddjimparkav\/bjornlandet-suoddjimparkka\/guossidimdiededibme\/gavnnat-suoddjimparkkaj\/","date":"2023-01-28T11:01:18Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-06\/segments\/1674764499541.63\/warc\/CC-MAIN-20230128090359-20230128120359-00007.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999541044,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":9,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.999954104423523}","num_words":157,"character_repetition_ratio":0.11,"word_repetition_ratio":0.081,"special_characters_ratio":0.151,"stopwords_ratio":0.057,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Lagstiftningen ger samer i förvaltningskommuner rätt till service och omvårdnad som till en väsentlig del är på samiska. Kommunen ska verka för att ha tillgång till personal med rätt kompetens vilket innebär förståelse och kunskap i språk och kultur.\nDe äldre är ofta de starkaste språk- och kulturbärarna och de som värnar om traditioner. Det är viktigt att de äldre som kan tala samiska kan fortsätta att använda sitt språk.\nEnligt minoritetsspråklagen (2009:724) har samer i förvaltningskommunerna inom ramen för äldreomsorg rätt till service och omvårdnad som till en väsentlig del är på samiska. Enligt 5 kap. 6 § socialtjänstlagen (2001:453) ska kommunen verka för att det finns tillgång till personal med kunskaper i finska, meänkieli eller samiska där det behövs i omvårdnaden om de äldre.\nOmfattningen av den äldreomsorg kommunen erbjuder blir beroende av hur många som önskar omsorg av personal som talar språket, vilken typ av omsorg de önskar samt tillgång till språkkunnig personal.\nLaake saemide reeremedajvide reaktam vadta hoksehtæmman jïh såjhtoem abpe tïjjem jallh biehkiem saemiengïelesne. Tjïelte edtja darjodh ihke jaksosvoetem barkijidie åtna mah reaktoe maahtoem utnieh juktie guarkemem jïh daajroem gïelesne jïh kultuvresne utnieh.\nBåeriesalmetjidie leah daamhtah dejtie mah bööremes gïele- jïh kultuvreguedtiejidie leah jïh dejtie mah vuekide vaarjelieh.\nNaemhtie guktie unnebelåhkoelaakesne (2009:724) tjåådtje saemide reeremetjïeltide voereshoksen bïjre reaktam utnieh hoksehtæmman jïh såjhtose abpe jallh biehkie tïjjem saemiengïelesne. Naemhtie guktie sosiaaledïenesjelaakesne 5 kap 6§ (2001:453) tjåådtje, edtja tjïeltem darjodh ihke jaksoesvoetem barkijidie gååvnese mah maahtoem såevmiengïelesne, meankielesne jallh saemiengïelesne utnieh desnie gusnie såjhtoem voeresalmetjidie daerpies lea.\nMan vijries voereshoksem lea mij tjïelte faala sjædta guktie man gellieh almetjh mah hoksem vaajtelieh barkijijstie mah gïelem maehtieh, magkeres hoksem vaajtelieh jïh aaj jaksoesvoetem barkijijstie mah gïelem maehtieh.\nStrömsunds kommun\nBox 500\n833 24 Strömsund\nKontakta kommunen\n0670-161 00 (växel)\nKontakta gärna\nSenast ändrad\/granskad:","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-23","url":"https:\/\/www.stromsund.se\/1026.html","date":"2023-06-08T04:54:00Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-23\/segments\/1685224654097.42\/warc\/CC-MAIN-20230608035801-20230608065801-00263.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8326476812,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":22,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8326476812362671, \"swe_Latn_score\": 0.1624690592288971}","num_words":281,"character_repetition_ratio":0.051,"word_repetition_ratio":0.029,"special_characters_ratio":0.177,"stopwords_ratio":0.071,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.85,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saemiedigkiebïevnese lïerehtimmien jïh ööhpehtimmien bïjreSaemiedigkien bïevnese lïerehtimmien jïh ööhpehtimmien bïjre tjoevkesem beaja jïh vuarjesje dejtie bijjemes gyhtjelasside saemien ööhpehtimmiepolitihkesne, jïh jarngese beaja ööhpehtimmiepolitihkeles haestemh jïh prinsihpeles bielieh Saemiedigkien råållesne ööhpehtimmiepolitihkesne. Saemiedigkien bïevnese lïerehtimmien jïh ööhpehtimmien bïjre lea gaertjiedamme maadthlïerehtæmman (maadthskuvle jïh jåarhkelïerehtimmie) jïh geervelïerehtimmie. Saemiedigkien stoerretjåanghkoe bïevnesem gïetedi 23.02.2012. Saemiedigkiebïevnese lïerehtimmien jïh ööhpehtimmien bïjre (PDF, 877 kB)","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/sametinget.no\/lierehtimmie\/nuhteligs-vierhtieh\/saemiedigkiebievnese-lierehtimmien-jih-oohpehtimmien-bijre\/","date":"2023-09-29T00:00:16Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233510462.75\/warc\/CC-MAIN-20230928230810-20230929020810-00431.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000077486,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000077486038208}","num_words":55,"character_repetition_ratio":0.172,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.122,"stopwords_ratio":0.255,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Om prosjektet\nSaemien Sijte har flyttet inn i et nytt bygg på Horjemstangen utenfor Snåsa. Som eneste sørsamiske kultursenter og museum har Saemien Sijte et nasjonalt ansvar for dokumentasjon, bevaring og formidling av og forskning på sørsamisk språk og kultur, en sentral del av virksomheten siden grunnleggelsen i 1964. Det ble tidlig uttrykt et ønske om at kunstverket til det nye bygget skulle utføres av en sørsamisk bildekunstner eller kunsthåndverker, og at verket skulle referere til eller speile sørsamisk tradisjon og kulturhistorie. Den samisk-svenske kunstneren Tomas Colbengtson ble valgt av juryen, som besto av representanter fra Saemien Sijte. Colbengtsons motivasjon for å søke oppdraget var å skape fremtidshåp og bidra til et fellesskap gjennom kunsten. Det permanente skulpturelle glasskunstverket hans er plassert utenfor det nye bygget.\nTomas Colbengtson (f. 1957) har bakgrunn fra en sørsamisk reindriftsfamilie, og er født og oppvokst i Tärnaby, Västerbotten i Sverige. Stedet ligger nær grensen til Norge, sørøst for Mo i Rana. Colbengtson arbeider med bilder, objekter og tekst i kombinasjon med grafiske teknikker og ulike materialer. Det er særlig silketrykkene, der fotografier er overført til glass eller aluminium, han er kjent for. Fotografiene er offentlige arkivbilder av samiske områder, anonyme samiske personer, kjente skikkelser fra samisk historie og egne forfedre. Colbengtsons kunst er personlig og basert på egne erfaringer. At han ikke fikk opplæring i samisk språk og savnet en egen samisk stemme, var avgjørende for at han ble kunstner. Denne tematikken – å bli nektet å snakke sitt eget språk og utøve sin egen kultur, en viktig del av ens identitet – løfter kunsten hans til et kollektivt nivå som forener urfolk på tvers av landegrenser og språk.\nI filmen som er laget til kunstprosjektet, forteller Tomas Colbengtson mer om prosessen bak og arbeidet med Bissie giebnie. Trykk på linken for å se filmen med norsk tekst.\nÅarjelsaemien:\nTomas Colbengtson lea tjeahpoem dorjeme mij lea vïedteldihkie åarjelsaemien histovrijasse, mytologijese jïh eatnamasse.\nSaemien Sijte lea orre gåetien sïjse jåhteme Horjem-njuanesne Snåasen ålkolen. Goh aajnehke åarjelsaemien kultuvrejarnge jïh museume Saemien Sijten lea nasjonaale dïedte dokumentasjovnen, vaarjelimmien jïh bievnemen åvteste jïh åarjelsaemien gïelese jïh kultuvrese dotkedh, vihkeles bielie barkoste mænngan tseegkesovvi 1964. Aareh sjaavnjoe bööti åarjelsaemien guvvietjiehpiedæjjah jallh tjeahpoevytnesjæjja edtji tjeahpoevierhkiem don orre gåatan darjodh, jïh tjeahpoe edtji åarjelsaemien aerpievuekieh jïh kultuvrehistovrijem vuesiehtidh. Saemien-sveerjen tjiehpiedæjja Tomas Colbengtson veeljesovvi juryjeste gusnie tjirkijh Saemien Sijteste lin meatan. Colbengtsonen skraejrie barkoem ohtsedh lij håhkoem båetijen aajkan sjugniedidh jïh ektievoetem tjeahpoen tjïrrh sjugniedidh. Dan ihkuve skulptuvretjeahpoe klaaseste lea orre gåetien ålkoelisnie.\nTomas Colbengtson (r. 1957) åarjelsaemien båatsoefuelhkeste båata, jïh reakasovveme jïh byjjenamme Dearnesne, Västerbottenisnie Sveerjesne. Sijjie lea Nöörjen raasten lïhke, Måehvien åarjelluvlielisnie. Colbengtson guvviejgujmie, objektigujmie jïh teekstine barka grafihken teknihkigujmie jïh ovmessie ïebnigujmie. Dïhte joekoen åehpies sov silhketrygki gaavhtan, gusnie guvvieh sertiestamme klaasese jallh aluminijumese. Guvvieh lea byögkeles våarhkoeguvvieh jïh vuesiehtieh saemien dajvh, ovnohkens saemieh, åehpies almetjh saemien histovrijistie jïh jïjtse maadtoeh. Colbengtsonen tjeahpoe lea persovneles jïh jïjtse dååjrehtimmiej mietie. Åajvoehfåantoe man åvteste tjiehpiedæjjine sjïdti lij satne idtji lïerehtimmiem saemien gïelesne åadtjoeh jïh jïjtse saemien gïelem ohtseli. Daate tematihke – nyöjhkesovvedh jïjtse gïelem soptsestidh jïh jïjtse kultuvrine gïehtelidh, vihkeles bielie jïjtse identiteeteste – altese tjeahpoem akten ektie daltesasse lutnjie mij aalkoeåålmegh laanteraasti jïh gïeli rastah ektede.\nFilmesne maam tjeahpoeprosjektese dorjeme, Tomas Colbengtson vielie prosessen jïh barkoen bïjre Bissie giebnine soptseste.\nDetaljer\n-\nAdresse\n-\nHorjemstangen, Snåsa\n-\nFylke\n-\nTrøndelag\n-\nKunstner\n-\n-\nFerdigstilt dato\n-\n14.06.2022\n-\nProsjektansvarlig og kurator\n-\n-\nArkitektkontor\n-\nFur Arkitekter AS\n-\nByggherre\n-\nStatsbygg\n¨\n-\nVarighet\n-\nPermanent\n-\nTilgjengelighet\n-\nTilgjengelig for publikum\n-\nProgram\n-\nKunst til statens nybygg\nKunstverk\nMilepæler\nVår 2019\nStatsbygg tildeler KORO kunstoppdrag\nHøst 2019\nOppstart kunstprosjekt - kunstutvalg etableres og tomt befares\nVinter 2020\nOpen Call - prekvalifisering for sørsamiske billedkunstnere og kunsthåndverkere\nVår 2020\nJuryering og valg av kunstner\nHøst 2020\nGrunnsteinsnedleggelse ved kulturminister Abid Raja\nHøst 2020\nKunstplan blir godkjent\n2021\nKunstprosjekt produseres og monteres\n17. juni 2022\nÅpning av Saemien Sijte","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/koro.prod.dekodes.no\/prosjekter\/saemien-sijte-s%C3%B8rsamisk-museum-og-kultursenter\/","date":"2023-09-25T03:33:49Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233506676.95\/warc\/CC-MAIN-20230925015430-20230925045430-00329.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7694991231,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":11,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7694991230964661, \"nob_Latn_score\": 0.16790716350078583, \"sme_Latn_score\": 0.05906672775745392}","num_words":610,"character_repetition_ratio":0.058,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.171,"stopwords_ratio":0.064,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.802,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Snåsa har samordnet opptak for alle barnehagene i kommunen. Det skal brukes samme elektroniske søknadsskjema til familiebarnehager, private- og kommunale barnehager.\nTil søknad om ny plass og endring i behov, nyttes samme elektroniske søknadsskjema. Vedtak om ny barnehageplass vil gjelde helt til skolepliktig alder eller oppsigelse av plass.\nVi gjør oppmerksom på at vi har mottatt oppdatert informasjon om at Lillemarka familiebarnehage kommer til å ha et tilbud også kommende barnehageår. Se informasjonsbrosjyre for detaljer.\nSøknadsfrist. 1.mars\nSnåasen lea iktedamme tsaekeme gaajhkide maanagïertide tjïeltesne. Seamma elektrovneles ohtsemegoere edtja åtnasovvedh fuelhkiemaanagiertide, privaate- jïh tjïelten maanagïertide.\nJuktie orre sijjiem ohtsedh jïh daerpiesvoetide jarkelidh, edtja seamma ohtsemegoerem nuhtjedh. Nænnoestimmie orre maanagïertesijjien bïjre sæjhta faamosne årrodh goske maana skuvleaalhtarasse båata jallh sijjiem heajhta.\nOhtsememierie njoktjen 1.b.","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-13","url":"https:\/\/www.snasa.kommune.no\/skole-og-barnehage\/barnehager\/informasjon-om-barnehageplass-samordnet-opptak\/","date":"2017-03-30T00:47:29Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-13\/segments\/1490218191444.45\/warc\/CC-MAIN-20170322212951-00463-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz","language":"sma","language_score":0.6640578508,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.6640578508377075, \"nob_Latn_score\": 0.26237449049949646, \"sme_Latn_score\": 0.06630705296993256}","num_words":122,"character_repetition_ratio":0.067,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.151,"stopwords_ratio":0.033,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.711,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Boblah jïh effekte-tjoejh\nBobla-hammoe lissie-bïevnesh vadta gosse guvvie-raajroem lohkh. Tjoeje-bielie seerijinie sïejhmemes goh boblah båata. Bobla-hammoe vuesehte mejtie tjoeje tjarke jallh viesjehts, faahketji jallh guhkiem ryöhkoe. Dïhte aaj vuesehte gubpede tjoeje jallh gïele båata, jïh magkeres såarhts tjoeje lea.\nKontekst\nKompetansemål\n- Læreplan i samisk som førstespråk\n- bruke faglige kunnskaper og begreper i samtaler om tekst og språk\n- lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, og reflektere over innhold, form og formål\n- skrive kreative tekster med bruk av ulike språklige virkemidler\n- bruke ulike estetiske virkemidler og uttrykksformer i sammensatte tekster\n- gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-13","url":"http:\/\/ndla.no\/nb\/node\/172773?fag=126960","date":"2017-03-25T08:00:04Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-13\/segments\/1490218188891.62\/warc\/CC-MAIN-20170322212948-00209-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7189024091,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7189024090766907, \"nob_Latn_score\": 0.2701495289802551}","num_words":105,"character_repetition_ratio":0.06,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.166,"stopwords_ratio":0.038,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.766,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Transkript\n1 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 1 aak nb adjunkt nbdef person med cand.mag.-eksamen eller tilsvarende og med praktisk-pedagogisk tilleggsutdanning smi adjunkte nbdef almetje man lea cand.mag.-eksamene jallh seammaleejns jïh praktigkepedagogihke lissieööhpehtimmiem. abq nb akademiker nbdef person med høyere utdanning smi akademikere nbdef almetje man lea jillebe ööhpehtimmiem kud nb allmenndanning nbdef et visst nivå av kunnskaper og kultur og skikk og bruk; jf. allmennutdanning smi åålmegh-maahtoe nbdef maaje maahtoem kultuvren, voeti jïh vuekiej bijre; vd. almetjelearoe\n2 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 2 aec nb allmennfag arakter nbmrkn Norsk, naturfag, samfunnsfag, fremmedspråk og matematikk er allmennfag. smi åålmegh-faage nbdef skuvlefaagem jåarhkeskuvlesne mij ektiemaahtoem nænneste; vd. barkoefaage nbmrkn Daaroengïele, eatnemefaage, ektievuekiefaage, ammesgïele jïh madtematigke leah ektiemaahtoefaagh. aef nb allmennlærer ; lærer nbdef fagutdannet lærer i grunnskolen som underviser i de fleste obligatoriske fagene smi åålmegh-lohkehtæjja ; lohkehtæjja, ööhpehtæjja, learere nbdef lohkehtæjja man lea lohkehtæjja-ööhpehtimmiem jïh jïjnjebine faagine ööhpehte. aei nb allmennutdanning nbdef utdanning med hovedvekt på allmennfag; jf. yrkesutdanning smi åålmegh-ööhpehtimmie nbdef ööhpehtimmiem gusnie ektiemaahtoe lyövlehkommes faagine; vd. barkoeööhpehtimmie aez nb analfabet nbdef person som verken kan lese eller skrive smi analfabete nbdef almetje gie ij maehtieh tjaeledh lohkedh\n3 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 3 afo nb andrespråk ; språk nbdef fremmedspråk som en behersker best og bruker mest etter sitt eget morsmål smi mubpiengïele; nubpiengïele ; gïele nbdef ammesgïelem mij b��öremes maahta jïh jïjnjemes soptseste gosse ij ietniengïelem soptsesth. anb nb aspirant nbdef person som gjennomgår en viss praksis- eller prøvetid under utdanningen nbmrkn Aspiranter finnes i f.eks. politiet, i utenrikstjenesten, i Forsvaret og i høyere bibliotektjeneste. klass arbeid skole smi learohke; aspirante nbdef almetje mij lea tijjem barkeminie- jallh liereminie ööhpehtimmien doekoe nbmrkn Learohkh gååvnesieh politijesne, ålkoerijhkebarkosne, Vaarjelimmesne, jillebe gærjagåetiebarkosne j.n.v. (gærjagåetie bibliotek AJ). learohke aok nb audiopedagog ; pedagog nbdef lærer for hørselshemmede smi audiopedagoge ; peedagoge nbdef ööhpehtæjja bieljehts almetjide\n4 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 4 kme nb avgangsklasse ; klasse nbdef klasse som skal ta avsluttende eksamen i løpet av skoleåret smi minngemesklasse ; klasse nbdef edtja minngemes eksamenem vaeltedh daan skuvlejaepien ato nb barnehage ; daghjem; førskole; korttidsbarnehage nbdef institusjon som oftest drives av kommunene, med pedagogisk tilrettelagt virksomhet for barn fra 0 til og med 5 år smi maanasïjte; maanagierte ; biejjiehïejme; åvteskuvle; boelhketje maanasïjte; boelhketje maanagierte nbdef institusjovne mij siejhme tjielten nuelesne, gusnie pedagogihke byjreske smaavemaanide, 0 5 jaepien båeries. atq nb barnehagekonsulent ; konsulent nbdef konsulent i det offentlige som har ansvar for barnehagesaker klass admin skole smi maanasïjtekonsulente; maanagiertekonsulente ; konsulente nbdef konsulente bæjjoesgoevtesne man diedte lea maanagierte-aamhtesh gietedalledh\n5 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 5 atr nb barnehagekontor nbdef kontor i større kommuner som har ansvar for den daglige driften av kommunale barnehager og barneparker, og for oppfølging og iverksetting av vedtak truffet av barnehagenemnda eller andre folkevalgte organer klass admin skole smi maanasïjtekontovre; maanagiertekontovre nbdef stoere tjieltine leah maanagiertekontovrh mah edtjieh tjielten maanagiertieh juhtiehtidh, geehtedh jïh tsihkijidh maanagierteneemden jallh jeatjah almetjeveeljeme moenehtsi stillemh krg nb barnehagenemnd nbdef politisk sammensatt utvalg i en kommune som har ansvaret for barnehagesaker klass admin skole smi maanasïjtemoenehtse; maanagiertemoenehtse nbdef politigke moenehtsem tjieltesne, maanagierteaamhtesh dej diedte att nb barnehageplass nbdef adgang til å gå i barnehage smi maanasïjtesijjie; maanagiertesijjie nbdef luhpiem maanagiertesne vaedtsedh aub nb barneoppdragelse nbdef måte å oppdra barn på sosial smi maanabijjiedimmie nbdef vuekiem maanah bijjiedidh\n6 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 6 auc nb barnepark nbdef kommunalt eller privat anlegg der småbarn kan leke utendørs under tilsyn av voksne noen timer om dagen smi maanagaertie nbdef tjielten jallh privaate gaertiem gusnie smaavemaanah maehtieh ålkine stååkedidh naan gille tæjmoeh fierhten biejjien, geervealmetji åelesne. kmc nb barnetrinn ; barneskole ; folkeskole nbdef del av den obligatoriske grunnskolen, fra 1. til 7. klasse; jf. ungdomstrinn nbmrkn Barnetrinnet tilsvarer den tidligere barneskolen og før det folkeskolen. smi maanadaltese ; maanaskuvle ; almetjeskuvle nbdef biehkiem maadthskuvlesne, klassese; vd. noeredaltese nbmrkn maanadaltese lea seamma goh aerebi gohtjesovvi maanaskuvlem, jïh dan åvtelen almetjeskuvlem. avk nb bedriftslære nbdef lære om hvordan man driver en bedrift økonomisk og administrativt nbmrkn Bedriftslære er fag ved lærlingskolene. smi darjomeslearoe nbdef learoem darjemes-ekonomije, jïh reeremen bijre. nbmrkn Eantemelearoe lea faagem learohkiskuvlesne\/learohkikuvsjesne.\n7 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 7 avl nb bedriftsøkonomi nbdef lære om økonomisk virksomhet i en bedrift nbmrkn Bedriftsøkonomi er fag ved enkelte studieretninger i videregående skole og er et sentralt fag i videre økonomiske studier. smi darjomes-ekonomije nbdef learoem guktie ealamatjem eantemisnie nbmrkn Muvhth lohkemesuerkesne jåarhkeskuvlesne darjemes-ekonomije aaj faagem, jïh voernges faagem darjemes lohkemisnie kuq nb bestå nbdef om prøve, eksamen e.l.: greie kravene som stilles og få et godkjent resultat smi dåhkasjidh nbdef pryövem, eksamenem j.s.: maam lea stilleme, hijvenlaakan buektiehtidh bbz nb biologi nbdef lære om livsprosessene hos planter og dyr nbmrkn I grunnskolen går biologi inn i o-faget, i videregående skole er biologi en del av naturfaget. smi biologije nbdef learoem guktie sjædtoej juvri jielemh nbmrkn Maadthskuvlesne biologije lea o-faagesne meatan, jïh jåarhkeskuvlesne biologije naatuvrhfaagesne jis.\n8 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 8 kmg nb bokm��l nbdef en av de to offisielle formene av norsk, utviklet fra dansk skriftspråk med påvirkning fra norsk talemål; jf. nynorsk smi daaroengïele nbdef nöörjen leah göökte vihtiestamme tjierth daaroengïelesne, jïh gærjagïele dam aktem. Daanerijhken tjaaleldh gïeleste lea evtiedamme jïh nöörjen njalmeldh gïeleste haemiedamme; vd. daaroen orredaaroengïele bgd nb borteboerstipend nbdef stipend fra Statens lånekasse for utdanning til skoleelever og studenter som må bo hjemmefra under utdanningen smi årromes- stipeende nbdef Staaten latjkoekaassan dåårjemem learohkide studentide mah tjoeverieh gåeteste juhtedh ööhpehtimmien gaavhtan. kmi nb brevskole ; korrespondanseskole ; skole nbdef skole med undervisningstilbud som er basert på brevveksling mellom lærer og elev smi prievieskuvle ; skuvle nbdef ööhpehtimmiefaalaldahkem gusnie lohkehtæjjah learohkh laavenjasside prievine sedtieh\n9 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 9 bkd nb B-språk ; språk nbdef fremmedspråk som det undervises i på videregående skole for elever som har hatt undervisning i dette språket to år på ungdomsskolen; jf. C-språk smi B-gïele ; gïele nbdef jåarhkeskuvlesne ammesgïelefaagem dejtie learohkide guhth joe guektien jaepien noereskuvlesne dam seamma gïelem lohkeme; vd. C-gïele B-gïele bms nb cand.jur. ; jurist nbdef person med juridisk embetseksamen; jf. advokat smi cand.jur. ; juriste nbdef almetje man lea juridihke embete-eksamene; vd. advokate bmt nb cand.mag. nbdef person med embetseksamen av lavere grad ved historisk-filosofisk, matematisknaturvitenskapelig eller samfunnsvitenskapelig fakultet smi cand.mag. nbdef almetje man lea histovrihke-filosofihke, maadtematihke-natuvregoerehtimmie jallh ektievuekiegoerehtimmie embete-eksamene vueliehkåbpoe daltesisnie bmu nb cand.med. ; medisiner nbdef person med medisinsk embetseksamen; jf. lege smi cand.med. ; medisinere nbdef almetje man lea medisine embete-eksamene; vd dåaktere\n10 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 10 bmv nb cand.med.vet. ; veterinær nbdef person med embetseksamen fra en veterinærhøgskole; jf. dyrlege smi cand.med.vet. ; veterinære nbdef almetje man lea embete-eksamenem veterinærejolleskuvlesne; vd. juvredåaktere bmx nb cand.odont. ; odontolog nbdef person med odontologisk embetseksamen; jf. tannlege smi cand.odont. ; odontologe nbdef almetje man lea odontologihke embete-eksamenem; vd. baeniedåaktere bmw nb cand.oecon. ; sosialøkonom nbdef person med embetseksamen i sosialøkonomi smi cand.oecon. ; sosiale-ekonome nbdef almetje man lea sosiale-ealamadtje embete-eksamenem bmr nb cand.paed. nbdef person med embetseksamen i pedagogikk smi cand.paed. nbdef almetje man lea pedagogigke embete-eksamenem\n11 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 11 bmy nb cand.pharm. ; farmasøyt nbdef person med embetseksamen i farmasi; jf. apoteker, provisor klass helse skole smi cand.pharm. ; farmasöyte nbdef almetje man lea farmasije embete-eksamene bmz nb cand.philol. ; filolog nbdef person med historisk-filosofisk embetseksamen av høyere grad smi cand.philol. ; filologe nbdef almetje man lea jillebe histovrihke-filosovfihke embete-eksaamemem bna nb cand.polit. nbdef person med samfunnsvitenskapelig embetseksamen av høyere grad nbmrkn En samfunnsviter med embetseksamen av lavere grad er cand.mag. smi cand.polit. nbdef almetje man lea jillebe ektievuekiegoerehtimmie embete-eksamenem nbmrkn Ektievuekieåehpie man lea embete-eksamenem vueliehkåbpoe daltesisnie cand.mag.-este bnb nb cand.psychol. ; psykolog nbdef person med embetseksamen i psykologi klass psyk skole smi cand.psychol. ; psykologe nbdef almetje man lea psykologije embete-eksamenem\n12 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 12 bnc nb cand.scient. ; cand.real. ; realist nbdef person med matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen av høyere grad nbmrkn En realist med embetseksamen av lavere grad er cand.mag. Fra 1985 brukes tittelen cand.scient. i stedet for cand.real. smi cand.scient. ; cand.real. ; realiste nbdef almetje man lea jillebe madtematihke-natuvregoerehtimmie embete-eksamenem nbmrkn Rejaliste man lea embete-eksamenem vueliehkåbpoe goh cand.mag este lahtese lea cand.real. bnd nb cand.theol. ; teolog nbdef person med embetseksamen i teologi nbmrkn Med teologisk embetseksamen kan en blant annet bli prest. smi cand.theol. ; teologe nbdef almetje man lea teologije embete-eksamenem nbmrkn teologije embete-eksamenine maahta hearrine barkedh. bno nb C-språk ; språk nbdef fremmedspråk som det undervises i på videregående skole for elever som ikke har hatt undervisning i dette språket tidligere smi C-gïele ; gïele nbdef ammesgïele mij lea faagem jåarhkeskuvlesne dejtie guhth eah leah daam gïelem aeriebistie lohkeme\n13 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 13 bnt nb dagmamma nbdef kvinne som mot betaling passer andres barn om dagen, ofte hjemme hos seg selv smi maanasuvhtije nbdef nyjsenæjja gie jeatjabi maanah altese åelesne fierhten biejjien maaksoen åvteste, siejhme jijtse gåetesne boy nb deleksamen nbdef eksaminasjon av en del av et større pensum smi juakeldh-eksamene nbdef eksamene mij barre juakeldh lohkemelæstosne dijpie bqd nb Det historisk-filosofiske fakultet; historisk-filosofisk fakultet nbdef avdeling for humanistiske fag ved universitetene i Oslo og Bergen smi Det historisk-filosofiske fakultet; historisk-filosofisk fakultet nbdef avdeling for humanistiske fag ved universitetene i Oslo og Bergen bqe nb Det juridiske fakultet; juridisk fakultet nbdef avdeling for juridiske fag ved universitetene i Oslo og Bergen smi Juridihke fakultete nbdef juridihke faagen åesiedahkem Osloven jïh Bergenen universitet\n14 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 14 bqg nb Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet; matematisknaturvitenskapelig fakultet nbdef avdeling for matematiske og naturvitenskapelige fag ved universitetene i Oslo og Bergen smi Madtematihke-natuvregoerehtimmie\/-eatnemegoerehtimmie fakultete nbdef Madtematihke-natuvregoerehtimmie faagen åesiestahkem Osloven jïh Bergenen universitet koz nb Det medisinske fakultet; medisinsk fakultet nbdef avdeling for medisinske fag ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim nbmrkn Ved universitetet i Tromsø er det medisinske fagområdet delt i tre storinstitutt. smi Medisijne fakultete nbdef Medisijne faagen åesiestahkem Osloven, Bergenen jïh Tråenten universitet nbmrkn Tromsøen universitetesne medisijnen faagedajve lea golme stoerreinstitudtine juakasovveme. bqh nb Det odontologiske fakultet; odontologisk fakultet nbdef avdeling for odontologiske fag ved universitetene i Oslo og Bergen smi Odontologihke fakultete nbdef Odontologihke faagen åesiestahkem Osloven jïh Bergenen universitet\n15 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 15 bqi nb Det samfunnsvitenskapelige fakultet; samfunnsvitenskapelig fakultet nbdef avdeling for samfunnsvitenskapelige fag ved universitetene i Oslo og Bergen smi Siebredahkendotkeme fakultete nbdef Siebriedahkendotkeme faagen åesiestahkem Osloven jïh Bergenen universitet bqj nb Det teologiske fakultet; teologisk fakultet nbdef avdeling for teologiske fag ved universitetet i Oslo; jf. Menighetsfakultetet smi Teologihke fakultete nbdef Tejologihke faagen åesiestahkem Osloven universitetesne; vd. Aalmogefakultete kmf nb differensiert undervisning ; undervisning nbdef undervisning der det blir tatt hensyn til hver enkelt elevs forutsetninger og evner smi Juakaldihks lohkehtimmie ; lohkehtimmie nbdef gosse fiere guhten learohken maahtoe jïh dååjrehtsi daltesisnie lohkehtimmie åadtjoeh\n16 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 16 brw nb distriktshøgskole ; høgskole nbdef utdanningsinstitusjon som bygde på eksamen fra treårig videregående skole, og som gav kortere yrkesrettet utdanning på høgskolenivå nbmrkn Disse skolene har endret navn til høgskoler. smi jolleskuvle ; jolleskuvle nbdef ööhpehtimmieinstitusjovne gusnie meehti tjaangedh golmejaapetje jåarhkeskuvlen mænngan, jïh åeniehkåbpoe barkoesuerkie ööhpehtimmiem jolleskuvledaltesisnie åadtjodh nbmrkn Daejtie skovlide nommem jeatjahtovveme jolleskovline gåhtjodh bse nb doktorgrad nbdef høyeste akademiske grad ved universitet eller vitenskapelig høgskole smi dåakteregrade nbdef jollemes aakademigke gradem universitetesne jallh goerehtimmie jolleskuvlesne bte nb drama nbdef skuespill nbmrkn Drama er valgfag i videregående skole, allmennfaglig studieretning, og egen linje på studieretning for husflids- og estetiske fag. smi drama nbdef teatere, spïele nbmrkn drama lea faagem mij åådtje jåarhkeskuvlesne veeljedh, ektiemaahtoefaagen lohkemesuerkie, jïh sjiere baalkam lohkemesuerkesne duedtie- jïh esteetihke faagen.\n17 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 17 buz nb edb nbdef elektronisk databehandling nbmrkn Edb kan være valgfag på ungdomsskolen og i videregående skole. smi edb nbdef elektrovnihke daatovregietedalleme nbmrkn Edb maahta faagenne noereskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne veeljedh. bwj nb eksamen nbdef avsluttende prøve etter skole, kurs eller studium; jf. deleksamen, vitnemål, karakter nbmrkn Eksamen kan være skriftlig, muntlig eller begge deler. smi eksamene nbdef minngemes tjaaleldh jallh njalmeldh laavenjassem skuvlen, kuvsjen jallh lohkemen mænngan; vd. biehkie-eksamene, vihtesjimmie, karaktere nbmrkn Eksamene maahta tjaaleldh, njalmeldh jallh gåabpatjahkh. kmj nb elevkort nbdef kartotekkort som skolene har, med opplysninger om hver enkelt elev smi learohkekåarhte nbdef gaajhkh skovli dagkerh låhkoekåerhth, gusnie bievnesh fierhten learohken bijre\n18 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 18 byy nb elevråd nbdef organ i grunnskolen og videregående skole med en eller flere representanter fra hver klasse; jf. klasseråd nbmrkn Elevrådet skal fremme elevenes interesser og arbeide for et godt skolemiljø. smi learohkeraerie nbdef åårganem maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne gusnie akte jallh jïjnjebh learohkh fierhne klasseste meatan; vd. klasseraerie nbmrkn Learohkie raerie galka learohkie bueriemasse barkedh jïh buerie skuvlebyjreskem nænnoestidh. bzc nb embetseksamen nbdef endelig eksamen fra universitet eller høgskole smi embete-eksamene nbdef minngemes eksamenem universiteteste jallh jolleskuvleste bzf nb embetsstudium nbdef studium som fører fram til embetseksamen smi embetelohkeme nbdef lohkedh embete-eksamenen vööste\n19 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 19 cal nb enhetsskole nbdef skole som har undervisningstilbud både for elever som velger en teoretisk og en mer praktisk utdanning nbmrkn I Norge er den niårige grunnskolen en enhetsskole, der en kan få både allmennfaglig og yrkesfaglig utdanning. smi ellies-skuvle nbdef skuvle gusnie ööhpehtimmiefaalaldahkem learohkide mah sijhtieh tjaaleldh barkedh jïh dejtie gieh sijhtieh gietigujmie aaj barkedh nbmrkn Nöörjesne uktsiejaapetje maadthskuvle lea dagkeres ellies-skuvlem, maahta dovne ektiemaahtoefaagh jïh barkoefaagh faaledh. kmk nb etterutdanning nbdef supplerende utdanning for å holde seg à jour innenfor sitt fagområde smi minngie-ööhpehtimmie nbdef lissie-ööhpehtimmiem juktie lieredh maam orre altese faagesuerkesne\n20 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 20 cdb nb ettårig grunnkurs ; grunnkurs nbdef grunnleggende kurs som alle elever i videregående skole må ta første året (med unntak av de som velger toårig grunnkurs); jf. toårig grunnkurs nbmrkn Ved yrkesfaglig studieretning gis grunnleggende yrkesopplæring og litt allmennfaglig opplæring, ved allmennfaglig studieretning gis mer omfattende opplæring i allmenne fag. smi akten jaepien maadthkuvsje ; maadthkuvsje nbdef kuvsjem mij gaajhkh learohkh jåarhkeskuvlesne tjoeverieh voesteges jaepien illedh (jis eah leah guektien jaepien våaroekuvsjem veeljeme); vd. guektien jaepien våaroekuvsje nbmrkn Barkoefaage lohkemesuerkesne barkoelierehtimmie lyövlehkommes jïh ånnetji ektiemaahtoe lierehtimmie. Ektiemaahtoefaage lohkemesuerkesne ektiemaahtoe lyövlehkåbpoe. cdd nb ettårig påbyggingskurs ; tredje allmennfaglige påbyggingsår ; påbyggingskurs nbdef ettårig kurs i videregående skole som tas etter grunnkurset, og som fører fram til avsluttende eksamen nbmrkn Ettårig påbyggingskurs er først og fremst beregnet på elever som har toårig grunnkurs fra før. smi akten jaepien jåarhkekuvsje ; gåalmede åålmehfaage jåarhkejaepie ; jåarhkekuvsje nbdef kuvsjem jåarhkeskuvlesne mij vaalta jåarhkekuvsjen mænngan, jïh eksamenem dan minngiegietjien nbmrkn Akten jaepien jåarhkekuvsje lea jïjnjemes dejtie guhth joe leah guektien jaepien jåarhkekuvsjem illeme.\n21 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 21 kvx nb examen facultatum nbdef prøver som viderefører examen philosophicum innen fagområdet for enkelte fakulteter smi examen facultatum nbdef examen philosophicumen jåerhkine sjiere faagedajvide muvhth fakulteetine cdk nb examen philosophicum; forberedende prøver nbdef prøver som må være bestått før en student kan melde seg opp til en universitetseksamen smi examen philosophicum nbdef laavenjassh mah tjoevere buerielaakan illedh åvtelen åådtje universiteteeksaamenasse tjaalasovvedh cdl nb faddersystem ; fadderordning nbdef ordning ved utdanningsinstitusjon o.l. der en eldre elev eller student får i oppgave å hjelpe en yngre eller ny elev eller student med å finne seg til rette i det sosiale miljøet smi faadter-öörnege nbdef öörnegem ööhpehtimmieinstitusjovnine j.s. gusnie orre learohkh jallh studenth båarasåbpoe studentem åehpine åadtjoeh, juktie aelhkebe sosiale byreskide tjaakanidh\n22 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 22 cdm nb fag nbdef område eller felt av yrke, vitenskap eller kunst; jf. allmennfag, yrkesfag, skolefag smi faage nbdef bieliem jallh dajvem barkoen, goerehtimmien jallh daajhtemen bijre; vd. ektiemaahtoefaage, barkoefaage, skuvlefaage faage cdq nb fagbrev nbdef dokument som viser at en har bestått fagprøven; jf. svennebrev, mesterbrev nbmrkn En person med fagbrev har rett til å kalle seg fagarbeider. klass arbeid skole smi faageprievie nbdef tjaalege mij vihnesje lea faagelaavenjassem illeme; vd. learohkeprievie, miestereprievie nbmrkn almetje man lea faageprieviem åådtje faagebarijine lahtestidh. cdu nb fagkrets nbdef samling av enkeltfag som en velger i et studium eller på videregående skole smi faagegievlie nbdef faagide mah veeljeme aktine lohkedh lohkemisnie jallh jåarhkeskuvlesne\n23 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 23 cdw nb faglærer ; lærer nbdef lærer som har spesialutdanning med sikte på undervisning i enkelte fag i grunnskolen eller i videregående skole; jf. Allmennlærer smi faagelohkehtæjja ; lohkehtæjja; learere; skuvle nbdef lohkehtæjja man lea sjiereööhpehtimmiem juktie maahta muvhth sjierefaagh ööhpehtidh maadthskuvlesne jallh jåarhkeskuvlesne; vd. åålmeh-lohkehtæjja cdx nb faglært ; fagutdannet nbdef som har avlagt fagprøve innenfor et praktisk yrke klass arbeid skole smi faagetjiehpie ; faagh lohkeme nbdef almetje mij lea barkoesuerkien faagepryövem illeme cdz nb fagopplæringsloven ; lov om fagopplæring i arbeidslivet; lærlingeloven nbdef lov av 23 mai 1980 nr 13 om fagopplæring i arbeidslivet klass jur skole smi faage-ööhpehtimmielaake ; lierehtimmielaake nbdef laake suehpeden 23.-este 1980 nr.13 faageööhpehtimmien bijre barkoebyjreskine cea nb fagplan ; plan nbdef plan over innhold og undervisning i et fag smi faageplane ; plane; soejkesje nbdef plane faagen sisvegen jïh ööhpehtimmien bijre\n24 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 24 ceb nb fagprøve nbdef praktisk og teoretisk prøve etter avsluttet praksis og opplæring i et yrkesfag; jf. fagbrev nbmrkn Den teoretiske delen av fagprøven kan tas som eksamen på videregående skole. klass arbeid skole smi faagepryöve nbdef praktihke jïh tjaaleldh pryövem barkoelierehtimmien jïh ööhpehtimmien mænngan; vd. faageprievie nbmrkn faagepryöven tjaaleldh biehkiem maahta eksaamenine jåarhkeskuvlesne vaeltedh. kpa nb fagskole ; yrkesskole ; skole nbdef skole som gir utdanning i bestemte yrker nbmrkn Fagskolene er nå samordnet med de videregående skolene og fungerer som studieretninger innenfor disse. smi faageskuvle ; barkemesskuvle ; skuvle, skuvle nbdef maahta sjiere barkoeööhpehtimmiem faaledh nbmrkn Faageskovlh daelie jåarhkeskovline aktine öörneme juktie lohkemesuerkine dej nuelesne. cel nb fakultet nbdef fagavdeling ved et universitet smi fakultete nbdef faageåesiestahkem universitetesne\n25 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 25 kml nb felles allmenne fag nbdef allmennfag i videregående skole som er felles for alle linjer innenfor samme studieretning smi aktels åålmeh faagh nbdef aktels åålmehfaagh mah leah seamma gaajhkh baalkide aktine lohkemesuerkesne kmm nb fjernundervisning ; undervisning nbdef undervisning per post, fjernsyn, radio eller ved kommunikasjon med datamaskin smi maajhööhpehtimmie ; ööhpehtimmie nbdef ööhpehtimmiem påasten, tv-en, radijoven jallh daatovren tjirrh cky nb flerkulturell nbdef som har bakgrunn i flere kulturer; jf. flerspråklig smi gellienkultuvren nbdef man lea jïjnjebh kultuvrine våarome\/dååjrehtsh; vd. gelliengïelen cla nb flerspråklig nbdef som behersker og bruker flere språk til daglig; jf. flerkulturell smi gelliengïelen nbdef man lea maahtoe jïh jïjnjebh gielh gierhten biejjien soptseste; vd. gellienkultuvren\n26 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 26 cnc nb folkehøgskole ; skole nbdef skole for voksen ungdom med allmennutdannende undervisning uten eksamen, ofte med internat smi åålmehjolleskuvle ; skuvle nbdef skuvlem geervenoeride gusnie åålmeh-ööhpehtimmiem jïh ij naan eksamene, sijhme internaateskovline aaj kui nb Folkeuniversitetet; friundervisning nbdef studieforbund med voksenopplæring på alle nivåer og på forskjellige fagområder, fra fritidsemner til fagstudier med eksamen i det offentlige utdanningssystemet nbmrkn De enkelte lokalavdelingene betegnes ofte Friundervisningen. smi Åålmeh-universitete; loevesööhpehtimmie nbdef lohkemegoevtese gusnie geervelierehtimmiem jinjebh daltesisnie jïh faagesuerkine, eejehtalleme-aamhtesine faagelohkemine eksamenem faala bæjjoes ööhpehtimmieöörnegisnie nbmrkn Lihkesdajvi åesiestahkh aaj loevesööhpehtimmine lahteste. cpi nb foreldremøte ; klasseforeldremøte nbdef møte med foreldre til barn som hører sammen i en gruppe, f.eks. en klasse smi eejhtegetjåanghkoe\/tjåahkoe ; klasse-eejhtegetjåanghkoe nbdef tjåanghkoe gusnie akten maanadåehkien eejhtegh\n27 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 27 cpj nb foreldreråd nbdef råd av alle foreldre med elever på en skole smi eejhtegeraerie nbdef skuvlemaanaj eejhtegi raeriem kue nb foreldrerådets arbeidsutvalg ; FAU nbdef utvalg som foreldrerådet velger, ofte av klassekontakter smi eejhtegeraerien barkoemoenehtse ; EBM nbdef eejhtegiraerien moenehtse, sijhme klassegaskesadtijh meatan cpl nb forelesning nbdef vitenskapelig foredrag nbmrkn Undervisningen på universitet og høgskole gis ofte som forelesninger. smi lohkehtalleme nbdef goerehtimmie lahtestimmie nbmrkn Universitetesne jolleskuvlesne ööhpehtimmie daamhtaj lohkehtalleme.\n28 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 28 cpr nb foresatte som entallsform nbdef personer som har myndighet over eller oppsyn med mindreårig(e) eller umyndig(e) nbmrkn Normalt er det foreldrene som er et barns foresatte. klass jur skole smi åelie- nbdef almetje man lea maana(m\/h) noere(m\/h) altese åelesne nbmrkn Daamhtaj maana lea eejhtegi åelesne. csh nb forming ; håndarbeid; sløyd; tegning nbdef skolefag som omfatter bildende kunst, håndarbeid og sløyd smi hammoedimmie ; diehtie, duedtie; vytnjesjimmie; guvviedimmie nbdef skuvlefaage man sisvege guvvie daajhteme, duedtie jïh vytnjesjimmie cuc nb forskning nbdef det å undersøke noe på en vitenskapelig måte nbmrkn Forskning drives blant annet ved universiteter og høgskoler. smi dotkeme; giehtjedimmie nbdef eensilaakan maam joem dotkedh nbmrkn siejhme barkoevuekiem universitetesne jolleskuvlesne dotkedh. cvw nb fortrinnsrett nbdef rett til å bli prioritert framfor andre ved f.eks. opptak smi voestesreaktah nbdef reaktam åadtjodh v.g. jeatjabi åvtelen skuvlesæjjan tjaangedh\n29 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 29 cyl nb fremmedspråk ; språk nbdef språk som en ikke bruker til daglig, og som en ikke har kulturell tilhørighet til; jf. andrespråk, morsmål smi ammesgïele ; gïele nbdef gïelem ij fierhten biejjien soptsesth, jïh dovne gïelen kultuvrevåaroe ammes; vd. mubpiegïele, ietniengïele cym nb fremmedspråklig nbdef om person: som har et morsmål som blir betraktet som fremmedspråk på det stedet vedkommende bor smi ammesgïelen nbdef almetje man lea ietniengïelem mij ammes altese årromedajvesne czu nb fritidsordning (skole SFO) nbdef sted der barn mellom 7 og 10 år kan få tilsyn og pedagogiske tilbud før og etter skoletid, mens foreldrene er på arbeid nbmrkn Fritidshjem er ofte kommunale. smi eejehtsöörnege (skuvle, SEÖ) nbdef sijjiem gusnie maanah, 7 10 jaepien, maehtieh geervealmetji åelesne jïh pedagogihke faalaldahkem åadtjodh skuvlebiejjien mænngan, mearan eejhtegh annje barkosne nbmrkn Loevestijjiegåetieh daamhtaj tjielti reeremen nuelesne.\n30 Ordbok for samfunn og helse klasse «skole» side 30 czv nb fritidsklubb nbdef sted der barn og ungdom kan samles og drive fritidsaktiviteter nbmrkn Mange fritidsklubber er kommunale. sosial smi eejehtssijjie nbdef sijjiem gogka maanah maehtieh tjåanghkanidh fijnedidh nbmrkn Jïjnjebh eejehtssijjie tjielten diedte. dcu nb fylkesskolekontor nbdef fylkeskommunalt kontor som blant annet har ansvar for driften av videregående skoler i et fylke klass admin skole smi fylhkeskuvlekontovre nbdef fylhketjielten kontovre man diedte lea fylhken jåarhkeskovlh juhtiehtidh dcv nb fylkesskolesjef nbdef tjenestemann som er leder for et fylkesskolekontor klass admin skole smi fylhkeskuvleåejvie nbdef fylhkebarkije mij fylhkeskuvlekontovren åejvine","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-34","url":"http:\/\/docplayer.me\/1928140-Ordbok-for-samfunn-og-helse-klasse-skole-2004-06-29-side-1.html","date":"2017-08-23T20:12:04Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-34\/segments\/1502886123359.11\/warc\/CC-MAIN-20170823190745-20170823210745-00572.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8734758496,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8734758496284485, \"nob_Latn_score\": 0.09440334886312485, \"sme_Latn_score\": 0.019115976989269257}","num_words":4025,"character_repetition_ratio":0.119,"word_repetition_ratio":0.009,"special_characters_ratio":0.18,"stopwords_ratio":0.024,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.907,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Med hemtjänst menas service och personlig omvårdnad hemma i den egna i bostaden. Kommunen utför all hemtjänst i egen regi.\nHemtjänstinsatserna utformas tillsammans med dig så att din egen förmåga tas tillvara och de skrivs ner en genomförandeplan. Du behöver inte välja utförare. Strömsunds kommun har inte infört valfrihetssystem enligt lag om valfrihet (2008:962), LOV, utan utför all hemtjänst i egen regi.\nAnsökan om hemtjänst gör du själv eller med hjälp av en legal företrädare. Ansökan skickas till biståndsenheten. Det går också att göra en muntlig ansökan. Biståndshandläggaren gör en individuell utredning och bedömning av behovet och insatserna. Vid utredning och bedömning är du själv delaktig så långt det är möjligt. Hemtjänst är ett beslut om bistånd enligt socialtjänstlagen (2001:453).\nPersonlig omvårdnad kan till exempel omfatta hjälp med att äta och dricka, av- och påklädning, förflyttningar, att sköta personlig hygien eller insatser för att bryta isolering och känna trygghet.\nServiceinsatser kan till exempel omfatta hjälp med matleverans, disk, tvätt\/klädvård, städning eller uträtta ärenden och inköp med stöd av vårdpersonalen. Det kan finnas villkor för att en viss insats ska kunna ges. För städning behöver du ha fungerande redskap och städmaterial i ditt hem. Det finns även sysslor som inte ingår i vårdpersonalens arbetsuppgifter. Exempel på vad som inte ingår är att baka, att rensa och sylta bär, putsa koppar eller sköta utomhusarbete.\nDen hjälp som du fått beslut om börjar inom några dagar när du och enhetschefen inom hemtjänst tillsammans kommit överens om den praktiska planeringen. Om du också har insatser från hemsjukvården görs planeringen samordnat. Uppföljning sker kontinuerligt.\nAvgifter för hemtjänst ingår i den så kallade maxtaxan. Avgiften beräknas i olika nivåer utifrån hur mycket hjälp du får. För städning betalar du en separat avgift.\nAtt tänka på eller tala omkring livserfarenheter, att dela minnen och reflektera över det som hänt tidigare i livet kan medverka till att bevara självkänslan. Levnadsberättelse är en metod i äldreomsorgen när människor har svårt att minnas sitt liv, berätta och sätta ord på vad de tänker och känner eller föra sin talan.\nÄldreomsorgen i Sverige ska inriktas på att äldre personer får leva ett värdigt liv och känna välbefinnande. Så formuleras värdegrunden för äldreomsorgen i socialtjänstlagen. Med utgångspunkt från den värdegrunden har socialnämnden tagit beslut om lokala värdighetsgarantier.\nDet går att överklaga beslut enligt socialtjänstlagen om du är missnöjd med beslutet.\nÅarjelsaemien\nHïejmedïenesje lea hoksehtimmie jïh jïjtsh såjhtoem gåetesne altese gåetiesijjesne. Tjïelte gaajhkide hïejmedïenesjidie jïjtje darjoen.\nHïejmedïenesje barkojde darjoen dov ektine naemhtie ahte dov maahtoem gïetede jïh tjaelien våålese akten dorjesovvemesoejkesjimmesne. Datne ih daarpesjh darjoje veeljedh. Straejmien tjïelte ij leah veeljemesysteemem dorjesovveme numhtie guktie laakesne(2008:962) veeljemesysteeme LOV:i bïjre tjåådtje, tjïelte gaajhkh hïejmedïenesjh jïjtje åtna.\nSyökemem hïejmedïenesjen bïjre datne jïjtje darjoeh jallh viehkiem akten rïektes saadthalmetjistie vaaltah. Syökemem viehkieaktesasse seedtien. Gåarede aaj akten njaalmeldh syökemem darjodh. Viehkiegïetedallijem akten aajne salkehtimmiem jïh vierhtiedimmiem daerpiesvoeteste jïh barkojste. Salkehtimmesne jïh vierhtiedimmesne datne jïjtje meatan dan guhkie guktie gåarede. Hïejmedïenesje aktem nænnoestimmiem dåarjoen bïjre naemhtie guktie sosiaaledïenesjelaakesne (2001:453) tjåådtje.\nJïjtsh hokse maahta vuesiehtimmien gaavhtan årrodh viehkiem byöpmedidh jïh jovkedh, gåårvedidh jïh vaarjoeh njoeledh, juhtemem, altese hygieenem öörnedh jallh viehkiem ihke isolasjovnem tsööpkedh jïh jearsoesvoetem damtedh.\nHoksehtimmiebarkoeh maahta vuesiehtimmien gaavhtan årrodh viehkiem beapmoejoekedimmine, lihtie bïssemem, bïssemem\/vaarjoebïssemem, sjeakomem jallh ierieh darjodh jïh åesiestimmiem gåessie såjhtoebarkijh viehkiehtieh.\nMaahta sjïekem gååvnesidh ihke aktem barkoem edtja maehtedh vedtedh. Sjeakoemasse tjoerh hijven dïrregh jïh sjeakomeïebnh dov gåetesne utnedh. Aaj barkoem gååvnese mah eah såjhtoebarkiji barkoeh. Vuesiehtimmien gaavhtan bååhkesjimmie, muerjiejgujmie barkedh, kåahperh sohkesjidh jallh ålkone gaertienisnie barkedh.\nViehkiem datne nænnoestimmien bïjre åådtjeme aalka naan biejjieh mænngan gåessie datne jïh akteseåejviem hïejmedïenesjisnie ektine latjkeme soejkesjimmien bïjre. Jis datne aaj barkoem hïejmeskïemtjesåjhtoste åtnah soejkesjimmiem ikteöörnemisnie darjoen. Tjïrrehtimmiem iktesth darjoen.\nÅasah hïejmedïenesjasse jïjnjemesåasesne lea, maxtaxan. Åasam ryöknoen ovmessie daltesistie juktie man jïjnje viehkiem datne åadtjoeh. Sjeakoemasse datne aktem sjïere åasam maaksah.\nGåarede nænnoestimmiem laejhtedh naemhtie guktie sosiaaledïenesjelaakesne (2001:453) tjåådtje.\nHemtjänstdistrikt\nHammerdal\nOmfattar Hammerdal med byarna i området. Ger även insatser till de boende på trygghetsboendet Soltorpet. Gränsar mot Östersunds kommun i söder.\nSydvästra, Strömsund\nOmfattar delar av centrala Strömsund samt byarna österut gränsande mot Sollefteå kommun samt västerut på södra sidan av Ströms Vattudal upp mot Bågede.\nNordöstra, Strömsund\nOmfattar delar av centralorten samt byarna norr om Ströms Vattudal.\nStrömbacka, Strömsund\nOmfattar trygghetsboendet Strömbacka på Lövbergavägen 47 i Strömsund.\nHoting\nOmfattar Hoting med kringliggande byar och norrut mot Dorotea kommun.\nTåsjödalen\nOmfattar byarna längs Tåsjödalen på båda sidor om Tåsjön.\nBacke\/Rossön\nOmfattar Backe och Rossön med kringliggande byar gränsande mot Sollefteå kommun samt trygghetsboendet Rossöcenter.\nFrostviken\nOmfattar Gäddede med omnejd mot norska gränsen samt boende på Forsgården.\nHïejmedïenesjedajvh\nHammerdaelie\nLea Hammardaelesne jïh voenide dajvesne. Aaj barkoeh vadta årroejidie Soltorpen jearsoesvoeteårromesijjesne. Krïensem Staaren tjïelten vööste åarjelisnie.\nÅarjeljalledh, Straejmie\nBiehkieh byögkeles Straejmeste jïh aaj voenide luvlieraedtesne Sollefteå tjïelte raasten vööste jïh jallese åarjelraedtesne Ströms Vattudaeleste bæjjese don Bågedese.\nNoerhtelåvledh, Straejmie\nBiehkieh byögkeles voeneste jïh aaj voenide Ströms Vattudaelien noerhtelen.\nStrömbacka, Straejmie\nJearsoesvoeteårromesijjiem Strömbacka, Lövbergageajnoem 47 Straejmesne.\nHoting\nHotingesne jïh aaj voenide bïjre jarkan jïh noerhtese Kraapohke tjïelten vööste.\nTåsjödaelie\nVoenide Tåsjödaelien mietie gåabpegh Tåsjön bielide.\nBacke\/Rossön\nBacke jïh Rossöne jïh voenide Sollefteå tjïelten raasten vööste jïh aaj jearsoesvoeteårromesijjiem Rossöjarnge.\nFrööstege\nTjeadtege jïh bïjre jarkan nöörjen raasten vööste jïh aaj årrojh Forsgaertienisnie.\nSenast ändrad\/granskad: 15 januari 2018","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-05","url":"http:\/\/www.stromsund.se\/942.html","date":"2018-01-18T16:11:42Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-05\/segments\/1516084887423.43\/warc\/CC-MAIN-20180118151122-20180118171122-00560.warc.gz","language":"sma","language_score":0.6414821148,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":16,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.6414821147918701, \"swe_Latn_score\": 0.35402005910873413}","num_words":848,"character_repetition_ratio":0.044,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.152,"stopwords_ratio":0.051,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.727,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Stoerredigkie lea nænnoestamme saetniesvoetekommisjovnem tseegkedh mij edtja daaroedehtemepolitihkem jïh dam ovreaktam goerehtidh mah leah dorjeme saemiej jïh kveeni vööste Nöörjesne. Daelie maahtah raeriejgujmie båetedh Saetniesvoetekommisjovnen mandaatese. Saemiedigkie ræhpas tjåanghkojde böörede juktie Saetniesvoetekommisjovnem ektiedidh saemien siebriedahkesne.\nGåessie\/tïjje\/gusnie: Dæjstan voerhtjen 24. b., 18.00-20.00, Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge, Röörose\nLohkh vielie:\nhttps:\/\/www.saemiedigkie.no\/Saernievaaarhkoe\/Raerieh-Saetniesvoete-jih-maaahtadimmiekommisjovnen-mandaatese\n______________________________________________________\nStortinget har vedtatt å etablere en sannhetskommisjon som skal undersøke fornorskningspolitikken og den uretten som er begått mot samene og kvenene i Norge. Nå kan du komme med innspill til Sannhetskommisjonens mandat. Sametinget inviterer til åpne møter for å forankre Sannhetskommisjonen i det samiske samfunnet.\nTid og sted: Tirsdag 24. april, kl. 18.00-20.00, Aajege Samisk språk- og kompetansesenter, Røros\nLes mer:\nhttps:\/\/www.sametinget.no\/Nyhetsarkiv\/Innspill-til-Sannhets-og-forsoningskommisjonens-mandat","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-26","url":"https:\/\/yellow.place\/en\/e\/aajege-saemien-giele-j%C3%AFh-maahtoejarnge-r%C3%B8ros-nor-201804241900","date":"2018-06-18T13:38:16Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-26\/segments\/1529267860557.7\/warc\/CC-MAIN-20180618125242-20180618145242-00037.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9368329048,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9368329048156738, \"sme_Latn_score\": 0.05567953735589981}","num_words":108,"character_repetition_ratio":0.119,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.207,"stopwords_ratio":0.074,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.958,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Förvaltningskommunen ska ge de nationella minoriteterna möjlighet till inflytande i frågor som berör dem och så långt som det är möjligt samråda med minoriteten. Samråden bör ske på ett systematiskt och regelbundet sätt. Därför finns en ordning för hur samråd mellan kommunens och samernas företrädare ska gå till.\nKommunen har inrättat en samisk samrådsgrupp med företrädare i frågor som rör förskola, äldreomsorg och samiska språket, representanter för sameföreningen Frostviken-Hotagen samt för de tre samebyarna som finns inom kommunens område (Ohredahke, Raedtievaerie och Voernese). Arbetsgrupp är representanterna från kommunen. Den samiska samordnaren är sammankallande för båda dessa grupper som regelbundet har samrådsmöten.\nÅarjelsaemien\nReeremedajve edtja dejtie nasjovnelle unnebelåhkojde nuepiem tsevtsiemasse vedtedh gyhtjelassi bïjre mah dej bïjre leah jïh dan guhkiem guktie gåarede unnebelåhkojne ektieraeriestidh. Ektieraeriestimmide tjuerieh systematiske jïh daamhtah vuekine darjodh. Dan gaavhtan öörnegem gååvnese guktie ektieraeriem tjïelten jïh saemiej saadthalmetji gaskoeh edtja årrodh.\nAkten saemien ektieraeriedåehkie lea öörneme gusnie saadthalmetjh mah aarhskuvline, voereshoksine jïh saemien gïeline berkieh, saadthalmetjh Hotagen-Frööstegen saemiensiebreste jïh dejtie golme saemien sïjtijste (Ovredahke, Raedtievaerie jïh Voernese). Saadthalmetjh tjïelteste akten barkoedåehkiem öörneme. Saemien iktedäjja dïhte tjåanghkose böörie gåabpegh dåehkide mah daamhtah ektieraerietjåanghkojde råekien.\nNamn \/ Nomme\nTitel\nBarkoe\n|Anneli Svensson|\nKommundirektör\nTjïelteåejvie\nAanna Johansson Larsson\nSamisk samordnare\nIktedäjja saemien reeremedajve\nCarina Wiik\nTillförordnad kanslichef\nFredrik Jonsson\nRektor Hedenvindskolan\nReektovre Hedenvindskolan\nGudrun Öjbrandt\nDistriktschef äldreomsorg\nDajveåejvie båerieshåksoeåejvie\nSenast ändrad\/granskad: 11 december 2018","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-18","url":"https:\/\/www.stromsund.se\/1020.html","date":"2019-04-25T15:05:03Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-18\/segments\/1555578721468.57\/warc\/CC-MAIN-20190425134058-20190425160058-00237.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7426592708,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":16,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7426592707633972, \"swe_Latn_score\": 0.24803674221038818}","num_words":220,"character_repetition_ratio":0.053,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.136,"stopwords_ratio":0.082,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.783,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Luste Saemiestidh. Lohkemegærja\nLæreverk i sørsamisk som andrespråk 4. nivå for elever på 8. årstrinn i grunnskolen og 1. årstrinn på videregående skole. Verket består av lesebok, arbeidsbok, digital lærerveiledning og lydbok, samt nettoppgaver knyttet til leseboka. Dette er leseboka. Solum Forlag har tidligere utgitt trinn 1-7 i sørsamisk førstespråk, og trinn 1-3b i sørsamisk andrespråk, for grunnskolen.\nDaate barkoegærja lea noereskuvlen 8. klaassese jïh jåarhkeskuvlen 1. klaassese. Gærjesne guvvieh mah gelkieh meatan tjaalegi sisvegem jïh goerkesem lutnjedh. Lohkemegærja jïh lohkehtæjjabïhkedimmie gååvnese. Lissine dovne tjoejefijlh gusnie gærjeste veeljeme lohkemeteeksth. (www.kurs.skolum.no)","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-16","url":"http:\/\/solumforlag.no\/boker\/luste-saemiestidh-lohkemeg%C3%A6rja","date":"2020-04-10T13:19:29Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-16\/segments\/1585371896913.98\/warc\/CC-MAIN-20200410110538-20200410141038-00379.warc.gz","language":"sma","language_score":0.6230568886,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":12,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.6230568885803223, \"nob_Latn_score\": 0.2301299124956131, \"sme_Latn_score\": 0.14206209778785706}","num_words":84,"character_repetition_ratio":0.069,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.181,"stopwords_ratio":0.06,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.674,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Akte gïele Elsese gohtje! Annine, Kristoffine, Svenine jïh Olafine ektine noerhtese vualka, mearhkan tjïrrh jïh dan rovneligs ovnohkens sïjse. Dïhte orre voelph råaka gosse vaastoem dan båeries tjeakoesvoetese ohtsede gånkarïjhkesne Arendelle, jïh aalkoem altese åavtoes tjiehpiesvoetide ... vaastoe mij daelie gånkarïjhkem håvhtede!\nJeatjah vuertiemisnie : Adopsjovne Saepmesne - Anna Sofie Bull Kuhmunen Varför en ny bok om adoption när det redan finns så många böcker på både norska och svenska? Andra böcker ger svar på många frågor, men en fråga saknar sitt svar: hur tar det samiska samhället emot de adopterade barnen?\nMarknadsvantar - Aejlegsvaanhtsh Småskrifter från Ájtte nr 11 ISBN 978-91-87636-26-4 ISSN 1100-360X 100 sidor, trådbunden, rikt illustrerad. Författare: Erika Nordvall Falck, tidigare Pavval Översättning till sydsamiska: Sara Mariana Åström","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-34","url":"http:\/\/shop.ajtte.com\/55-sydsamiska","date":"2020-08-04T05:48:21Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-34\/segments\/1596439735860.28\/warc\/CC-MAIN-20200804043709-20200804073709-00551.warc.gz","language":"sma","language_score":0.5380110145,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":7,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.5380110144615173, \"swe_Latn_score\": 0.4317341148853302, \"sme_Latn_score\": 0.024959690868854523}","num_words":114,"character_repetition_ratio":0.009,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.2,"stopwords_ratio":0.035,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.583,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Guesside jïh årrojidie Plassjen tjïeltesne. Daesnie datne gavnh vihkeles bïevnesh jïh raerieh koronavijrusen bïjre\/Besøkende og boende i Røros kommune. Her finner du viktig informasjon og råd om koronaviruset.\n- Orre koronavijruse \/ Generell informasjon om koronaviruset\n- Bïevnesh eejhtegidie \/ Informasjon til foreldre\n- Suetie, inkubasjovnetïjje jïh teestadimmie \/ Smitte\n- Dutnjien mij bïevnesem åådtjeme gåetesne årrodh \/ Informasjon til den som er smittet\nVoeth mah suetiem heerredieh \/ Vaner som forebygger smitte\nKlikk på lenken for å få opp en utskriftsvennlig PDF av plakaten:","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-04","url":"https:\/\/roros.kommune.no\/aktuelt\/nyheter\/vihkeles-bievnesh-koronavijrusen-bijre-informasjon-om-koronaviruset\/","date":"2021-01-24T21:20:01Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-04\/segments\/1610703557462.87\/warc\/CC-MAIN-20210124204052-20210124234052-00038.warc.gz","language":"sma","language_score":0.5423569679,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.5423569679260254, \"nob_Latn_score\": 0.4486796259880066}","num_words":76,"character_repetition_ratio":0.087,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.172,"stopwords_ratio":0.053,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.671,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Dïhte byjjes pensjovnen våarome lea gaajhkh dov baalhkah jieleden mietie. Fïerhten jaepien datne barkh jïh skaehtiem maaksah dellie dov byjjes pensjovnese dïenesth. Datne aaj åadtjoeh beetnegh lissine dov byjjes pensjovnese dov maanan njieljie voestes jieledejaepiej mietie, seammaligke jallh man guhkiem datne leah eejhtege-eejehtimmiem åtneme. Jïlhts datne eejtege-eejehtimmesne, lohkeminie studijevierhtine, darjoeh dïedtedïenesjem (maadthööhpehtimmiem vernepliktesne), skïemtje- jallh darjomedåarjoem jallh barkohts-dåarjoem åadtjoeh datne åadtjoeh kompensasjovnem dov pensjovnese staaten luvhtie.\nJeenjemeside pensjovne jollebe sjædta jis datne jienebe dïenesth jïh seente veeljh pensjovnem åadtjodh. Baalhkaevtiedimmie Sveerjesne jïh dah premijepensjovnefondh datne leah veeljeme aaj dov pensjovnem tsavtsa.\nDov byjjes pensjovne mij staaten luvhtie båata Pensjovneåejvieladtje reerie jïh maaksa. Dïhte byjjes pensjovne åtna gellie ovmessie boelhkh – baalhkapensjovne, premijepensjovne jïh garantijepensjovne.\nDutnjien gie reakasovveme 1938-1953 gaskem maahta aaj lissiepensjovne meatan årrodh dov byjjes pensjovnesne. Jis datne jaepien 1937 jallh aarebi reakasovveme dov byjjes pensjovne lea lissiepensjovne jïh kaanne garantijepensjovne. Dïhte byjjes pensjovne maaksasåvva dan guhkiem goh datne jielieminie.\nJis datne onne pensjovnem åtnah maahtah årromelissiem jïh voeresefassemedåarjoem aaj dov byjjes pensjovnesne.\nJis lïhke åelie sealede maahta åadtjodh aarpijepensjovnem mij lea ekonomeles dåarjoem baalhkadassemen åvteste mij sjædta dutnjien gie ennje jielieminie.\nPensjovnesysteemen ovmessie boelhkh\nBaalhkapensjovne\nFïerhten jaepien 16 proseenth dov pensjovnevåaromen baalhkeste jïh jeatjah skaehtiedïedteles maaksojste baalhkapensjovnese.\nDïhte pensjovnevåaromen baalhka maahta gellie såarhth baalhkah utnedh. Baalhkan bielelen maahta pensjovnevåaromen baalhka årrodh vuesiehtimmieh baalhka jielededarjoemistie (jis dov jïjtje sïelte), eejhtege-beetnegh, barkohtsmaaksoem jïh skïemtje- jallh darjomemaaksoe.\nPremijepensjovne\nFïerhten jaepien 2,5 proseenth dov baalhkeste jïh jeatjah skaehtiedïedteles maaksojste premijepensjovnese bïejedh. Datne jïjtje veeljh jis datne sïjhth beetnegh fondveeljeminie bïejedh jallh jis datne baajh beetnegh årrodh staaten åvtelhbodti veeljeme AP7 Såfan sisnie.\nGarantijepensjovne\nJis datne leah onne jallh ij naan baalhkam åtneme jielemen mietie maahtah datne reaktam åtnah garantijepensjovnem åadtjodh. Dïhte lea våaromevaarjelimmie man våarome lea man stoerre dov baalhkapensjovne lea jïh man guhkiem datne Sveerjesne orreme, men aaj dov sivijledaltese.\nÅrromelissie jïh voeresefassemedåarjoeh\nJis datne onne pensjovnem åtnah maahtah årromelissiem ohtsedidh. Lissien våarome lea dov baalhkah, jis vierhtieh åtnah jïh dov gåetiemaekseme. Datne maahtah årromelissiem ohtsedidh seamma saaht jis leejjeme gåetesne, gåetiereaktesne, jïjtje gåetesne, voereseårroemisnie jallh mubpene årroemisnie årroeh.\nVoeresefassemedåarjoe vihteste datne gie onne jallh ij naan pensjovnem åadtjoeh læjhkan åadtjoeh eensi jielededaltesem jis dah mubpieh pensjovneaevhkieh eah leah nuekies. Datne tjoerh voestegh gaajhkh dah mubpieh pensjovneaevhkide nuhtjedh mejtie reaktam åtnah åvteli mijjieh maehtebe nænnoestidh jis reaktam åtnah voeresefassemedåarjoem åadtjodh.\nJis datne Sveerjeste juhtedh\nJis datne barkojne orrejh, mubpene laantesne aalkah barkedh jallh Sveerjeste jåhtah dellie dov leah aajmene dam pensjovnem maam daesnie dïenestamme hammosne baalhkapensjovne, lissiepensjovne jïh premijepensjovne, mohte jeatjah njoelkedassh juhtieh garantijepensjovnen jïh årromedåarjoen åvteste.\nAarpijepensjovne – ekonomijen dåarjoe sealadimmine\nJis lïhke åelie sealadi maahta datne gie aarpije jallh lïhke åelie åadtjoeh aarpijepensjovnem. Dïhte lea ekonomijen dåarjoe mij lea byjjes pensjovnesne. Aarpijepensjovnese maahtah reaktah utnedh jis dov geelle\/gåmma sealadi jallh jis datne maana aktem jallh gåabpatjahkh dov eejhtegijstie sealadi. Dåarjoe edtja gaptjedh bieliem baalhkeste mestie åemie-almetje dïenesti.\nDïenesjepensjovne dov barkoevedtiejistie\nJeenjemesh aaj åadtjoeh dïenesjepensjovnem sov barkoevedtiejistie. Jis datne leah gellie ovmessie barkoevedtijh åtneme maahtah dïenesjepensjovnem åadtjodh ovmessie dïenesjepensjovnesïeltijste.\nJïjtje pensjovnese spååredh\nDatne maahtah aaj spååredh privaate dov pensjovnese baanghkesne jallh tjirkemesïeltesne jis sïjhth. Vuesiehtimmie guhkiem pensjovnespååreminie lea beetnegh bïejedh investeeremespååremekontose (ISK) jallh beetnegh spååredh kapitaaletjirkemisnie. Mubpie vuekie båetije biejjide spååredh leah årromelåtnoem amorteeredh.\nIn Swedish - Pensionssystemet i Sverige\nDet svenska pensionssystemet består av tre delar: allmän pension från staten, tjänstepension från din arbetsgivare och ett eventuellt eget sparande.\nDen allmänna pensionen grundas på alla dina inkomster genom livet. Varje år som du arbetar och betalar skatt tjänar du in till din allmänna pension. Du får även extra pengar insatta till din allmänna pension genom ditt barns fyra första levnadsår, oavsett eller hur länge du har varit föräldraledig. Även om du är föräldraledig, studerar med studiemedel, gör plikttjänst (grundutbildningen inom värnplikt), har sjuk- eller aktivitetsersättning eller får arbetslöshetsersättning får du kompensation till din pension från staten.\nFör de allra flesta blir pensionen högre ju mer du tjänar och ju senare du väljer att gå i pension. Löneutvecklingen i Sverige och de premiepensionsfonder du valt påverkar också din pension.\nDin allmänna pension som kommer från staten administreras och betalas ut av Pensionsmyndigheten. Den allmänna pensionen består av flera olika delar – inkomstpension, premiepension och garantipension.\nFör dig som är född mellan 1938-1953 kan tilläggspension också ingå i din allmänna pension. Är du född 1937 eller tidigare består din allmänna pension av tilläggspension och eventuell garantipension. Den allmänna pensionen betalas ut så länge man lever.\nOm du har låg pension kan bostadstillägg och äldreförsörjningsstöd också ingå i din allmänna pension.\nOm en nära anhörig dör kan du få efterlevandepension som är ett ekonomiskt stöd för det inkomstbortfall det innebär för dig som efterlevande.\nPensionssystemets olika delar\nInkomstpension\nVarje år avsätts 16 procent av din pensionsgrundande inkomst och andra skattepliktiga ersättningar till inkomstpensionen.\nDen pensionsgrundande inkomsten kan bestå av flera typer av inkomster. Förutom lön kan pensionsgrundande inkomst bestå av tillexempel inkomst av näringsverksamhet (egenföretagare), föräldrapenning, arbetslöshetsersättning och sjuk- eller aktivitetsersättning.\nPremiepension\nVarje år avsätts 2,5 procent av din pensionsgrundande inkomst och andra skattepliktiga ersättningar till premiepensionen. Du väljer själv om du vill placera pengarna genom fondval eller om du låter pengarna ligga kvar i det statliga förvalet AP7 Såfa.\nGarantipension\nHar du haft litet eller ingen inkomst under livet kan du ha rätt att få garantipension. Det är ett grundskydd som baseras främst på hur stor din inkomstpension är och hur länge du bott i Sverige, men även ditt civilstånd.\nBostadstillägg och äldreförsörjningsstöd\nDu som har låg pension kan ansöka om bostadstillägg. Tillägget beror på dina inkomster, eventuella tillgångar och din bostadskostnad. Du kan ansöka om bostadstillägget oavsett om du bor i hyrd bostad, bostadsrätt, eget hus, äldreboende eller annat boende.\nÄldreförsörjningsstödet garanterar att du som har låg pension eller ingen pension ändå får en skälig levnadsnivå om de andra pensionsförmånerna inte räcker till. Du måste först ta ut de andra pensionsförmånerna som du har rätt till innan vi kan ta beslut om du har rätt till äldreförsörjningsstöd.\nOm du flyttar från Sverige\nOm du slutar arbeta, börjar arbeta i något annat land eller flyttar från Sverige har du kvar den pension du tjänat in här i form av inkomstpension, tilläggspension och premiepension, men för garantipension och bostadstillägg gäller andra bestämmelser.\nEfterlevandepension – ekonomiskt stöd vid dödsfall\nOm en nära anhörig dör kan du som efterlevande få efterlevandepension. Det är ett ekonomiskt stöd som ingår i den allmänna pensionen. Efterlevandepension kan du ha rätt till om din make\/maka dör, eller om du som barn mister en eller båda föräldrarna. Stödet är till för att täcka en del av den försörjning som den avlidne bidrog med.\nTjänstepension från din arbetsgivare\nDe flesta får också en tjänstepension från sin arbetsgivare. Har du haft flera olika arbetsgivare kan du ha tjänstepension från olika tjänstepensionsbolag.\nEget sparande till pension\nDu kan också spara privat till din pension i bank eller via försäkringsbolag om du vill. Exempel på långsiktigt pensionssparande är att sätta undan pengar i ett investeringssparkonto (ISK) eller spara pengar i en kapitalförsäkring. Ett annat sätt att spara till framtiden är att amortera på bolån.","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-04","url":"https:\/\/www.pensionsmyndigheten.se\/other-languages\/aarjelsaemien-giele-sydsamiska\/aarjelsaemien-giele-sydsamiska\/pensjovnesysteeme-sveerjesne","date":"2021-01-16T00:20:18Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-04\/segments\/1610703497681.4\/warc\/CC-MAIN-20210115224908-20210116014908-00244.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9121562243,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":9,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9121562242507935, \"swe_Latn_score\": 0.08572055399417877}","num_words":1148,"character_repetition_ratio":0.068,"word_repetition_ratio":0.007,"special_characters_ratio":0.149,"stopwords_ratio":0.034,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.929,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Jearsoesvoetelaarme - Trygghetslarm\nJearsoesvoetelaarme akten hoksehtimmiem almetjidie mah jïjtsh årromesijjesne årroeminie jih maehtieh viehkien jih hoksehtimmien mietie abpe dygnesne darpesjidh.\nUlmiem jearsoesvoetelaarmine lea ahte aelhkebe galka arrijh almetjidie jïjtsh gåetine aajmone arrijh.\nÅasam jearsoesvoetelaarmese åesine ryökneme lea. Dejtie jearsoesvoetelaarmide mah sjïere årromesijjide gååvnoes eah sjïere åasam olkese vaeltien.\nTrygghetslarm är till för dig som bor i eget boende och vill kunna känna dig trygg. Du bär det på dig hela tiden och med hjälp av det får du möjlighet att kalla på hjälp dygnet runt vid nödsituation, till exempel om du ramlat. När du trycker på knappen går larmet till hemtjänsten.\nFör trygghetslarm betalas en avgift varje månad. Avgiften ingår i maxtaxan.\nDu ansöker om trygghetslarm hos en biståndshandläggare.","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-21","url":"https:\/\/www.herjedalen.se\/samiskt-forvaltningsomrade\/aldreomsorg-for-samer\/jearsoevoetelaarme---trygghetslam.html","date":"2021-05-06T15:19:18Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-21\/segments\/1620243988758.74\/warc\/CC-MAIN-20210506144716-20210506174716-00551.warc.gz","language":"sma","language_score":0.617795229,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":6,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.6177952289581299, \"swe_Latn_score\": 0.3806447386741638}","num_words":118,"character_repetition_ratio":0.104,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.152,"stopwords_ratio":0.051,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.693,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Norsk:\nSelv om sørsamisk er et vakkert og rikt naturspråk, er det dessverre betegnet som \"alvorlig truet\" av UNESCO. Derfor er det viktig for UKA å bidra til å løfte sørsamisk frem i offentligheten i og med at Trondheim (Tråante) ligger midt i det sørsamiske området.\nSammen med lederen av SST, Lise Eder Murberg, samt oversetterne Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen og Maajja-Krihke Bransfjell har UKA jobbet for å gjøre sørsamisk synlig både i byrommet, UKA.no og i UKEmagasinet. I løpet av UKA vil sørsamiske komplimenter, slik som \"Lyhkem gosse datne mojjehth\" (Jeg liker når du smiler) og \"Datne joekoen tjaebpies <3\" (Du er utrolig pen <3), være å finne side om side med norske komplimenter i byrommet og på UKA.no. Hjemmesiden til UKA får også snart en sørsamisk oversettelse. Arrangementteksten til det samiske bandet Isák er også å finne på sørsamisk.\nLise Eder Murberg, lederen av SST\nHva synes dere i SST om samarbeidet med UKA?\nLise: At UKA, den største studentfestivalen i landet, ønsker å bruke det sørsamiske språket bidrar til en enorm glede, anerkjennelse og synliggjøring for samiske studenter, samer i Tråante og sørsamer i hele Saepmie.\nTil slutt, noen morsomme fakta om samisk:\n- Sørsamisk skiller ikke mellom \"han\" og \"hun\", og bruker isteden det kjønnsnøytrale pronomenet \"dïhte\"\n- Det sørsamske ordet for \"Internett\" er \"Gaskeviermie\", som direkte oversatt til norsk blir \"i midten av edderkoppnettet\"\n- Det første samiske landsmøtet fant faktisk sted i 1917 her i Trondheim! Det er dette møtet som markeres på samenes nasjonaldag 6. februar\nSørsamisk:\nUKA lea garmeres mijjen ektiebarkoem dåehkiejgujmie Saemien Studeenth Tråantesne (SST) jïh Studeenth Åarjeldajvesne (SÅD) vuesiehtidh. Åarjelsaemien gïele tjaebpies jïh eatnemengïele, lea buerkiestamme goh \"joekoen eejhteme\" UNESCO:ste. Dannasinie vihkeles UKA:se åarjelsaemien gïelem byögkelesvoetesne lutnjedh, juktie Tråante (Trondheim) lea åarjelsaemien dajvesne.\nSST:en åaejvine, Lise Eder Murberg, jïh jarkoestæjjajgujmie Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen jïh Maajja-Krihke Bransfjell, UKA lea barkeme åarjelsaemien gïelem gåhtasjehtedh, dovne nehtesæjrosne UKA.no jïh UKEmagasijnesne. UKA våhkosne maahtah jïhtegh goh \"Lyjhkem gosse datne mojjehth\" jïh \"Datne joekoen tjaebpies <3\" nehtesæjrosne UKA.no gaavnedh, daaroen gïelen lïhke. Aaj maahtah banden ISÁK öörnemeteekste åarjelsaemingïelesne gaavnedh.\nLise Eder Murberg, SST:en åejvie.\nMaam dijjieh SST:sne jïh SÅD:sne ektiebarkoen bïjre UKA:ine tuhtjede?\nLise: UKA, laanten stööremes studeenthfestivaale sæjhta åarjelsaemien gïelem provhkedh, aavoem jïh jååhkesjimmiem saemien studeentide sjugnede, dovne saemide Tråantesne jïh åarjelsaemide abpe Saepmesne.","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-43","url":"https:\/\/www.uka.no\/nyheter\/126-uka-aarjelsaemiengielesne\/","date":"2021-10-23T11:25:58Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-43\/segments\/1634323585671.36\/warc\/CC-MAIN-20211023095849-20211023125849-00184.warc.gz","language":"sma","language_score":0.5490075946,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":4,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.5490075945854187, \"nob_Latn_score\": 0.31012529134750366, \"sme_Latn_score\": 0.13462670147418976}","num_words":371,"character_repetition_ratio":0.062,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.191,"stopwords_ratio":0.046,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.486,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Fealadimmiedïenesje - Färdtjänst\nGie maahta tjïelten fealadïmmiedïenesjem åadtjodh?\n- Dïhte mij tjïeltesne tjaaleme, jih\n- aktem ov-verviem åtna jih vierhtiedimmiem dorjeme ahte unnemes govhte askh gujth åtna aehpie jïjtje satnem dohkh diekie juhtedh jallh ij buektedh jïjtje tjaangedh\/destie vaedtsedh jallh bussine tjïeltesne fealadidh.\nGuktie manne fealadimmiedïenesjen mietie syökem?\nDatne mij sïjhth fealadimmiedïenesjen mietie syökedh jallh darpesjh jeatjahdehtemem dov fealadimmiedïenesjeluhpesne jallh fealadimmieluhpesne rijhkefealadimmiedïenesjinie daajhtodh galkh Leenetrafihkese jiemhten leenesne 063-554 13 40 jarredh.\nGuktie manne fealadimmiem dongkem?\nDatne mij fealadimmiedïenesjeluhpiem åtnah dov fealadimmimmiem dongkemejarngesne BC Jämtland:esne dongkh, telefovne 0771-82 00 83.\nJienebh bïevnesh taaksan, dongkemen jih syökemen bïjre datne daesnie gaavnh: Länstrafiken. Länk till annan webbplats.\nKommunal färdtjänst\nDen som är folkbokförd i kommunen och har ett funktionshinder med en bedömd varaktighet om minst sex månader och har stora svårigheter att förflytta sig på egen hand eller inte klarar att stiga på eller av eller att åka med en buss i linjetrafik i kommunen kan få färdtjänst.\nAnsök om färdtjänst\nDu som vill ansöka om färdtjänst eller behöver göra förändringar i ditt färdtjänsttillstånd eller resetillstånd med riksfärdtjänst ska vända dig till Länstrafiken i Jämtlands län 063-554 13 40.\nDär finns även information om taxor och beställning:\nLänstrafiken Länk till annan webbplats.\nBeställ resa\nDu som har färdtjänsttillstånd beställer din resa hos Beställningscentralen\nJämtland 0771-82 00 83.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-27","url":"https:\/\/www.herjedalen.se\/samiskt-forvaltningsomrade\/aldreomsorg-for-samer\/fealadimmiedienesje---fardtjanst.html","date":"2022-06-25T13:34:11Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-27\/segments\/1656103035636.10\/warc\/CC-MAIN-20220625125944-20220625155944-00716.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7707134485,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":4,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7707134485244751, \"swe_Latn_score\": 0.22387178242206573}","num_words":199,"character_repetition_ratio":0.087,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.172,"stopwords_ratio":0.02,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.815,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Samarbeider om innsamling av personlige historier om fornorskingen i sørsamisk område\nSannhets- og forsoningskommisjonen og det sørsamiske språk- og kultursenteret Aajege har inngått avtale om samarbeid i forbindelse med Stortingets gransking av fornorskning og urett mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner. Aajege vil fremover samle inn personlige historier og foreta intervju på vegne av Sannhets- og forsoningskommisjonen. (sørsamisk versjon i saken)\nSamarbeidet medvirker til at kommisjonen får oppfylt sitt mandat overfor sørsamer og særlig sørsamiskspråklige. Aajege bidrar blant annet med sørsamisk språkkompetanse i forbindelse med innsamlingen av personlige historier, som er en del av kommisjonens mandat.\n– Kommisjonen bruker syv språk i granskingen og vi ser et særlig behov for å innhente sørsamisk språkkompetanse. Aajege har sørsamisk kompetanse, og vi er veldig fornøyde med å kunne inngå dette samarbeidet med en sentral sørsamisk institusjon, sier sekretariatsleder Liss-Ellen Ramstad.\nAajege er et samisk språk- og kultursenter lokalisert i Røros med ansvar for arbeid med samisk språk, kultur og tradisjonskunnskap. Aajege driver ulike opplæringstiltak, arenaer, møteplasser, aktiviteter, arrangement, rådgivning og kobling mot andre kompetansemiljø. Aajege har som formål til å bidra til økt forankring i samisk språk, kultur og identitet for enkeltmennesker og grupper i det sørsamiske området.\n– Aaajege er beæret og stolt over å kunne bidra til dokumentasjonen av den sørsamiske røsten. Vi ønsker at historiene ikke glemmes, men i stedet gir kraft til å påvirke fremtiden. Vi håper at mange nå benytter denne muligheten til å belyse sørsamenes historie og erfaringer, sier Toini Bergstrøm, leder ved Aajege.\nKommisjonen er nå i ferd med i gi opplæring til de ansatte på Aajege basert på metoden kommisjonen bruker i forbindelse med innsamling av personlige historier.\n– Dette samarbeidet bidrar til å anerkjenne det mangfoldet som kommisjonen berører med tanke på historie, kultur, språk og de ulike gruppenes erfaringer med fornorskning og urett. Kommisjonsarbeidet angår alle og vi vil sammen med Aajege arbeide aktivt for å fremme likeverd under granskingen, sier Ramstad.\nSamarbeidet er i tråd med Stortingets mandat som åpner for å benytte eksterne samarbeidspartnere, og virker til at kommisjonen i enda sterkere grad kan ta utgangspunkt i gruppenes egen forståelse av sin historie. Det vil fortsatt være mulig for personer, institusjoner og organer i det sørsamiske området å ta direkte kontakt med kommisjonen dersom de ønsker det.\n..................................................................................................................................\nSørsamisk versjon:\nLaavenjosteminie åålmegi soptsesh tjöönghkedh daaroedehtemen bïjre åarjelsaemien dajvesne\nSaetniesvoetekommisjovne- jïh liktemekommisjovne ektine Aajege, saemien gïele- jïh maahtoejarnge, latjkoem dorjeme guktie laavenjostedh, dam goerehtallemem daaroedehtemen bïjre. Aajege edtja båetijen biejjien mïnnedh bïjre jarkan, soptsesh tjöönghkedh Saetniesvoetekommisjovne- jïh liktemekommisjovnen åvteste.\nDaate ektiebarkoe sjædta numhtie guktie kommisjovne åadtjoeji juktie sijjen mandaate galhkasovvedh. Aajege edtja viehkiehtidh juktie almetjh maehtieh jïjtse gïelem nuhtjedh.\n– Kommisjovne tjïjhtje gïelh dejnie goerehtallemen nuhtjie. Sjïere daerpiesvoete åarjelsaemien gïelemaahtoem fihkedh. Aajegen lea dagkeres kompetanse, dannasinie mijjieh libie madtjeles daan laavenjostemen åvteste, sekretariaaten åvtehke Liss-Ellen Ramstad jeahta.\nAajege lea saemien gïele- jïh maahtoejarnge Plaassjan luvnie, man joekoen dïedte gïelen, kultuvren jïh vuekiemaahtoen åvteste. Aajege ovmese ööhpehtimmieh, tjåanghkoesijjieh, öörnemh jïh darjomh gïehteleminie. Aajege jeatjah maahtoeseabredahkine laavenjostoe. Aajege edtja saemien gïelem, kultuvrem jïh identiteetem nænnoestidh, dovne fïere guhten almetjasse jïh dåehkide åarjelsaemien seabradahkesne.\n– Stoerre earoe mijjese jïh mijjieh libie madtjeles maehtebe viehkiehtidh åarjelsaemien gïelem vïhtesjidh. Mijjieh vaajtelibie dah soptsesth eah åajaldovvh, bene faamoem buakta båetijen biejjide. Mijjieh håhkesjibie gellieh almetjh daelie dam hillem nuhtjieh, juktie mijjien soptsesh govlesuvvieh, Aajegen åvtehke Toini Bergstrøm jeahta.\nKommisjovne daelie Aajegen barkijh sijjien vuekiem leerehteminie guktie edtja aalmogen soptsesh tjöönghkedh.\n– Daate ektiebarkoe jååhkesje gellievoetem histovrijen, kultuvren, gïelen jïh dej såemies almetjedåehkien dååjrehtimmieh, daaroedehtemen jïh ovrïektesvoeten gaavhtan. Kommisjovnen barkoe gaajhkide dijpedieh, dannasinie sijhtebe barkedh juktie seammavyörtegsvoetem evtiedibie, Ramstad jeahta.\nLaavenjosteme lea sïemes Stoerredigkien mandaate, ektiebarkoen bïjre, jïh numhtie kommisjovne buerebe almetjedåehkiem guarka. Datne jïjtje, jallh dov organisasjovne, maahta læjhkan rïekte kommisjovnese soptsestidh.\nSist oppdatert: 07.01.2022 14:07","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-33","url":"https:\/\/uit.no\/kommisjonen\/presse\/artikkel_kv?p_document_id=745224","date":"2022-08-14T12:56:51Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-33\/segments\/1659882572033.91\/warc\/CC-MAIN-20220814113403-20220814143403-00541.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8462582827,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":8,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.846258282661438, \"nob_Latn_score\": 0.1204635426402092, \"sme_Latn_score\": 0.02953251823782921}","num_words":610,"character_repetition_ratio":0.081,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.179,"stopwords_ratio":0.036,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.903,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Seabradahkelaejhtehks ussjedimmie jïh ektiedimmieh\nDaennie teemesne learohkh haarjanimmiem åadtjoeh ektiedimmieh vueptiestidh don geograafeles, histovrijes jïh dan gaskem mij sjugniehtåvva daaletje tïjjen. Learohkh analyseerieh guktie faamoe jïh faamoerelasjovnh seabradahkem baajnehtieh. Daate sæjhta jiehtedh learohkh edtjieh onterdidh, ussjedadtedh jïh vuarjasjidh guktie daajroe seabradahken bïjre sjædta.\nDaate lïeremeboelhke faagi dåaresth lea voenges histovrijen bïjre. Gosse gaatoenommh ohtsedh nommigujmie almetjidie jallh mïsse akt jeatjah staaren jarngesne jallh sijjesne gusnie årroeh, learohkh sijhtieh staaren jallh sijjien bïjre lïeredh jeatjahlaakan. Dah edtjieh gaavnedh gie almetje lea gusnie sijjie lea, man åvteste dïhte åehpies, mannasinie sijjie sov nommem åådtjeme jïh dan bijjelen ussjedadtedh.\nRaajroe 2. veartenedåaram noerhtene buerkeste. Daesnie tjoevkesem beaja dåarose Sørøyesne, saetniesvoeth dåaran bïjre, faangkeleejri bïjre, evakueeremen jïh orresistiebïgkemen bïjre Finnmarhkeste, dovne almetjeperspektijvesne jïh seabradahkeperspektijvesne. Aktegsalmetjh sjïerelaakan neebnesuvvieh dovne heannadimmine jïh dan åvteste jïjtse jieledem vaahrese bïejin juktie mubpieh viehkiehtidh.\nRaajrosne labh jïh laavenjassh mah learoehkidie nuepiem vedtieh, ovmessie labi jïh laavenjassi tjïrrh, lïeredh guktie holocaust lij viehkine bïevnesh gïetedidh jïh ussjedadtedh laavenjostosne meatanlearohkigujmie jïh lohkehtæjjine. Parallellh aaj geasalguvvieh daan beajjetje seabradahkese jieniebinie gyhtjalassijste jïh laavenjassijste.\nDemokratijegoerkese jïh meatanårrome\nDaennie teemesne learohkh daajroem åadtjoeh joekehtsi bïjre laanti gaskem, gosse lea stuvremevuekien jïh gorredimmien bïjre almetjereaktijste. Dah viehkiem åadtjoeh vueptiestidh mannasinie vigkieh jæjhteme jïh jijhtieh. Learohkh edtjieh dååjrehtimmiem åadtjodh demokratijine rïektesisnie juktie maehtedh baajnehtidh jïh meatan årrodh seabradahkehammoedimmesne. Sisvege daennie jarngebiehkine edtja tjoevkesisnie vuajnalgidh ovmessie perspektijvijste, dehtie voenges don veartenevijries, jïh aalkoeåålmege- jïh unnebelåhkoeperspektijvine, leavlojne åvtetje aajkan, daaletje tïjjese jïh båetijen aajkan. Daate sæjhta jiehtedh learohkh edtjieh maehtedh onterdidh, ussjedadtedh jïh vuarjasjidh guktie daajroe demokratijegoerkesen jïh meatanårromen bïjre sjædta.\nÖöhpehtimmieboelhkh leah bijjemes bielie Seabradahkefaagese saemien 5-10. Boelhki tjïrrh learohkh edtjieh maahtoem tseegkedh Saepmien bïjre jïh ussjedadtedh mij sæjhta jiehtedh bieline årrodh Saepmeste jïh jïjtse ektiedimmien bïjre dejtie ovmessie biehkide mah leah vïedteldihkie daan suarkan. Gaajhkh dov ovmessie teemah mah leah daennie boelhkesne, sïjhtieh lïhkebe tjïelkestamme sjïdtedh ovmessie raajroej tjïrrh Seabradahkefaagesne saemien 5-10.\nDaan raajroen tjïrrh learohkh dïrregem åadtjoeh mejgujmie maehtieh jïjtsh politihkeles veeljemh darjodh. raajrosne dovne CoLabs, Storylabs, IdeaLabs jïh laavenjassetjomhpe. Raajrosne tseegkesovveme dejnie sjaavnjojne learoehkidie viehkiehtidh ellies goerkesem åadtjodh guktie nöörjen politihkeles systeeme jåhta jïh guktie lea guktie lea. Sisvegen tjïrrh raajrosne learohkh nuepiem åadtjoeh ektiedimmieh vuejnedh gaskem guktie seabradahke Nöörjesne lea tseegkesovveme, jïh dah konsekvensh daate vadtasåvva fïerhten årroejasse.\nSaemiej åålmegebiejjie lea goevten 6. b. jïh daate soejkesje histovrijem jarngesne åtna jïh mannasinie daam biejjiem aavoedibie. Dïhte våajnoes dorje dam barkoem jïh doh gæmhpoeh mah leah daerpies orreme saemiej reaktaj gaavhtan.\nRaajroe mij mïrrestallemem, sïerredimmiem, tjïertevidtjiem buerkeste jïh aktine storylabine mij teemine åtna dej gelliej noeri bïjre mah veeljieh mïrrestallemen åvteste gæmhpodh jïh garmerdieh gïeh leah jïh gubpede båetieh.\nNænnoes seabradahkh\nDaennie teemesne vuartesje guktie vierhtieh leah juakasovveme ovmessie seabradahkine. Learohkh haarjanimmiem åadtjoeh guarkedh guktie jarkelimmieh åvtetje aejkien jïh daaletje tïjjen baajnehtieh man nænnoes ovmessie seabradahkh leah. Nænnoes evtiedimmie seabradahkefaagesne edtja tjoevkesisnie vuajnalgidh ovmessie perspektijvijste, dehtie voenges don veartenevijries, jïh aalkoeåålmege- jïh unnebelåhkoeperspektijvine, leavlojne åvtetje aajkan, daaletje tïjjese jïh båetijen aajkan. Daate sæjhta jiehtedh learohkh edtjieh maehtedh onterdidh, ussjedadtedh jïh vuarjasjidh guktie daajroe nænnoes seabradahki bïjre sjædta.\nDaennie raajrosne libie bijjemes bieliem learoesoejkesjevierhkeste våaroeminie åtneme. Teemesne Almetjehealsoe jïh jieledehaalveme learohkh edtjieh maahtoem åadtjodh mah nuepieh vedtieh eensi veeljemh jieliedasse vaeltedh, jïh faktovrh guarkedh mah aaj leah vihkele juktie jïjtse jieledem haalvedh. Dan sisnjelen relasjovnh, jieledevoeth, åtnoe jïh persovneles ekonomije.\nDaennie raajrosne leara vielie mij Pandemije lea, jïh man åvteste dïhte juhtije Korona-vijruse gaskem jeatjah lea pandemije. Laavenjassi jïh ussjedadtemen learohkh nuepiem åadtjoeh ussjedadtedh guktie dah jïjtjh maehtieh viehkine årrodh, mah dåehkieh mah leah sjïere vaahresne jïh maam maahta «lïeredh» destie mij dam nöörjen seabradahkem steegkie. Maahta labide tjïrrehtidh goh jïjtjeraarehke labh, jallh dejtie ektiedimmesne nuhtjedh.\nProsjekte «Roehtsigujmie jïh såajajgujmie» Guovdageaidnun tjïeltesne leah daejtie boelhkide evtiedamme, mah faagi learoesoejkesjh våaroeminie utnieh jïh gusnie ovmessie faagh aktanieh barkosne saemien kultuvrine. Boelhkh aaj vïedteldahkesne dan orre bijjemes bealan jïh dejtie dåaresthfaageles teemide, goh monnehke evtiedimmie, demokratije jïh meatanårrojevoete jïh almetjehealsoe jïh jieledehaalveme.\nRaajroe aalkoeåålmegh veartenisnie jarngesne åtna. Aalkoeåålmegh bïjre jarkan veartenisnie stoerre daajroem utnieh eatnemen jïh byjresen bïjre dej bïjre, mænngan gellie boelvh leah lïhke eatnamasse jealeme gellie tjuetie jaepieh. Learohkh edtjieh goerkesem åadtjodh mah aalkoeåålmegh mah gååvnesieh, mij sjïere dejnie kultuvrine jïh veelebelaakan goerehtidh aktem aalkoeåålmegem maam jïjtje veeljie.\nIdentiteeteevtiedimmie jïh ektievoete\nDaennie teemesne learohkh barkeminie guarkedh mannasinie almetjh tjåanghkenieh seabradahkide jïh guktie geografeles, histovrijes jïh daaletje tsiehkieh identiteeteevtiedimmiem jïh ektievoetem baajnehtieh. Daate sæjhta jiehtedh ovmessie perspektijvh utnedh mij hijven jielede maahta årrodh, jïh learohkh dovne voerkesvoetem histovrijen bïjre jïh dahkoemaahtoem evtiedieh, viehkine jïjtjemse guarkedh åvtetje aejkine, daaletje tïjjine jïh båetijen aejkine.\nDaate sæjhta jiehtedh learohkh edtjieh maehtedh onterdidh, ussjedadtedh jïh vuarjasjidh guktie daajroe identiteeteevtiedimmien jïh ektievoeten bïjre sjædta.\nÖöhpehtimmieboelhki lea jienebh ulmieh, jïjtjemse dåehkesne speejjeldidh jïh vuejnedh maam ulmide dåehkie jïh ovmessie råållah utnieh juktie identiteetem evtiedidh. Dah persovneles jïh sosijaale identiteetem bæjjese vaeltieh stööremes fokusinie sosijaale identiteetese. Guktie mijjen dahkoeh jïh gïeh libie tjïelkestidh Boelhkh aktem gïengelåbpoe goerkesem identiteetese sjugniedieh – mij lea dïhte mij baaja jïjtjemse baajnehtidh? Boelhken minngemes bielesne edtjieh ussjedadtedh guktie sijjieh maehtieh sijjen identiteetem vaarjelidh. Soptsestalleme, onterdimmie jïh ussjedadteme leah jarngesne gaajhkine boelhkine identiteeten bïjre. Daan aalteren joekoen vihkele vuesiehtidh man vihkele lea ektiedimmiem mïsse akt utnedh jïh joekehtsvoetem faamoem vuesiehtidh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nAamhtesisnie «Ektesne årrodh» vïenevoete, irhkeme, nedtevihte jïh vædtsoesvoete. Learohkh haestemh åadtjoeh jïjtsh gïeleåtnoem måjhtelidh, jïh jïjtsh jïh mubpiej dahkoeh. Feerhmesovveme jïh identiteete leah vihkeles baakoetjïerth. Daejnie boelhkine soptsestalleme klaassesne vihkeles. Vihkeles hijven astoem utnedh learohki vaestiedassi bïjre soptsestidh. Onterdidh, ussjedadtedh jïh såemies lahtestimmiej bïjre vielie soptsestidh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nRaajroe kråahpe jïh seksualiteete lea seksualiteeten jïh ruvsen bïjre. Jienebh daejstie boelhkijste gyhtjelassh utnieh mej bijjeli edtjieh ussjedadtedh jïh mah maehtieh krïevije årrodh. Lohkehtæjja byöroe jearsoe mieriem tæjmoej bïjre bïejedh jïh baajedh learohki vaestiedassh mij akt årrodh mej bijjeli maehtieh vielie soptestalledh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/info.learnlab.net\/no\/laeringsressurser\/sorsamiske-laeringsressurser\/innhold-sorsamisk-8-10-trinn\/sorsamisk-samfunnsfag-8-10-trinn\/","date":"2023-10-02T17:41:50Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233511002.91\/warc\/CC-MAIN-20231002164819-20231002194819-00656.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000076294,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":4,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000076293945312}","num_words":984,"character_repetition_ratio":0.066,"word_repetition_ratio":0.086,"special_characters_ratio":0.13,"stopwords_ratio":0.147,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Demokratije jïh meatanårrojevoete\nDemokratije jïh meatanårrojevoete goh dåaresthfaageles teema skuvlesne edtja learoehkidie daajroem vedtedh demokratijen eaktoej, aarvoej jïh spïelenjoelkedassi bïjre, jïh dejtie ryöjrehtidh meatan årrodh demokrateles prosessine. Lïerehtimmie edtja learoehkidie goerkesem vedtedh ektiedimmien bïjre demokratijen jïh vihkeles åålmehreaktaj gaskem goh soptsestimmiereakta, jïenestimmiereakta jïh organisasjovnenfrïjjevoete. Dah edtjieh goerkesem åadtjodh demokratijen leah joekehts hammoeh jïh vuekieh.\nLearohkh edtjieh aaj goerkesem åadtjodh evtiedimmien bïjre demokrateles institusjovnijste Saepmesne, jïh guktie sïjte lea vuekine orreme jïh annje lea, jïjtjemse organiseeredh. Seamma aaj faamosne saemiej dåarjoe gaskenasjonaale aalkoeåålmegelaavenjostosne jïh gaskenasjonaale latjkojde jïh konvensjovni vihkelesvoetese don demokrateles evtiedæmman. Barkoen tjïrrh seabradahkefaagine learohkh edtjieh laejhtehkslaakan ussjedidh, ovmessie perspektijvh vaeltedh, ovmessie mïelh gïetedidh jïh eadtjohke meatanårrojevoetem vuesiehtidh.\nÖöhpehtimmieboelhkh leah bijjemes bielie Seabradahkefaagese saemien 5-10. Boelhki tjïrrh learohkh edtjieh maahtoem tseegkedh Saepmien bïjre jïh ussjedadtedh mij sæjhta jiehtedh bieline årrodh Saepmeste jïh jïjtse ektiedimmien bïjre dejtie ovmessie biehkide mah leah vïedteldihkie daan suarkan. Gaajhkh dov ovmessie teemah mah leah daennie boelhkesne, sïjhtieh lïhkebe tjïelkestamme sjïdtedh ovmessie raajroej tjïrrh Seabradahkefaagesne saemien 5-10.\nDaate raajroe lea terroreheannadimmiej bïjre snjaltjen 22.b. 2011, jïh vuartesje mah konsekvensh daate mijjen seabradahkese åadtjoeji. Sisvegem sjïehtedamme guktie learohkh viehkiem åadtjoeh ektiedimmieh vuejnedh.\nDaennie raajrosne learohkh åadtjoeh vueptiestidh jïh ussjedadtedh mij teknologije lea, guktie teknologije lea seabradahkem jarkelamme jïh guktie teknologeles hæhtadimmieh sinsitniem bigkieh. Mah teknologeles evtiedimmieh leah hijven mijjese, jïh mah eah leah? Mah konsekvensh daate åådtje barkoejieliedasse jïh privaate jieliedasse? Raajroe goerehte guktie daajbaaletje teknologije, joekoen sosijaale medijah, bïevneseteknologije jïh sjïehtedamme maarkedefoeresjimmie, itjmies haesteme demokratijese sjidtieh.\nAlmetjehealsoe jïh jieledehaalveme\nTeema edtja daajroem vedtedh guktie relasjovnh jïh ektiedimmie baajnehtamme sjidtieh aktivyöki barkoste mubpiejgujmie, aaj digitaale, jïh lea bielie maahtoste faagesne. Edtja viehkiehtidh guktie learohkh maehtieh hijven veeljemh vaeltedh jieliedisnie jïh haestemh gïetedidh seksualiteeten, persovneles ekonomijen, ålkoestimmien jïh digitaale ektiedahkoen bïjre. Teema edtja aaj viehkiehtidh goerkesem, seahkarimmiem jïh toleraansem sjugniedidh gellievoetese, mubpiej aarvojde jïh jieledeveeljemidie, jïh perspektijvh vedtedh mij hijven jielede maahta årrodh. Learohkh edtjieh maehtedh suerkieh identifiseeredh gusnie almetjeaarvoem haasta, goh almetjeåesiestimmesne jïh mijjen baelien slaaverijesne, jïh råajvarimmieh buektedh mah almetji vihkeles daerpiesvoeth gorredieh.\nSeabradahke mij hijven healsoeveeljemidie fïereguhten luvnie sjïehteladta, lea joekoen hijven almetjehealsose. Jieledehaalveme lea maehtedh guarkedh jïh maehtedh faktovrh baajnehtidh mah mïelem utnieh jïjtse jieledem haalvedh. Teema edtja aaj viehkiehtidh guktie learohkh lierieh mietiemoerem jïh vuestiebïegkem jïh praktihkeles haestemh bööremeslaakan gïetedidh.\nRaajroe mij mïrrestallemem, sïerredimmiem, tjïertevidtjiem buerkeste jïh aktine storylabine mij teemine åtna dej gelliej noeri bïjre mah veeljieh mïrrestallemen åvteste gæmhpodh jïh garmerdieh gïeh leah jïh gubpede båetieh.\nDaennie raajrosne leara vielie mij Pandemije lea, jïh man åvteste dïhte juhtije Korona-vijruse gaskem jeatjah lea pandemije. Laavenjassi jïh ussjedadtemen learohkh nuepiem åadtjoeh ussjedadtedh guktie dah jïjtjh maehtieh viehkine årrodh, mah dåehkieh mah leah sjïere vaahresne jïh maam maahta «lïeredh» destie mij dam nöörjen seabradahkem steegkie. Maahta labide tjïrrehtidh goh jïjtjeraarehke labh, jallh dejtie ektiedimmesne nuhtjedh.\nAamhtesisnie «Ektesne årrodh» vïenevoete, irhkeme, nedtevihte, ruvse jïh vædtsoesvoete. Learohkh haestemh åadtjoeh jïjtsh gïeleåtnoem måjhtajidh, jïh jïjtsh jïh mubpiej dahkoeh. Feerhmeme jïh identiteete leah vihkeles baakoetjïerth. Daejnie boelhkine soptsestalleme klaassesne vihkeles. Vihkeles astedh learohki vaestiedassi bïjre soptsestidh. Onterdidh, ussjedadtedh jïh såemies lahtestimmiej bïjre vielie soptsestidh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nDaate lea ööhpehtimmieboelhke mij lea seksualiteeten, seksuelle daaresjimmiej jïh ruvsen bïjre. Seksualiteete lea aavoen, dïedten, leajhtadimmien bïjre, almetji tsiehkien bïjre gaskemsh jïh hijven tsiehkien bïjre jïjtse kråahpese. Seamma tïjjen aaj mïrhke bielieh seksualiteeteste. Ööhpehtimmieboelhkh ruvsen bïjre leah digkiedimmieboelhkh mah learohki åvtegoerkesem jïh båajhtoeh mïelh narkotikamehtiej bïjre våaroeminie utnieh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/learnlabstagingwebsite-lb-737128648.eu-west-1.elb.amazonaws.com\/no\/laeringsressurser\/sorsamiske-laeringsressurser\/innhold-sorsamisk-vgo\/daaresthfaageles-teemah-jaas\/","date":"2023-10-02T16:01:34Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233511000.99\/warc\/CC-MAIN-20231002132844-20231002162844-00604.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000084639,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":5,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.000008463859558}","num_words":581,"character_repetition_ratio":0.05,"word_repetition_ratio":0.038,"special_characters_ratio":0.131,"stopwords_ratio":0.182,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Fealadimmiedïenesje - Färdtjänst och parkeringstillstånd\nGie maahta tjïelten fealadïmmiedïenesjem åadtjodh?\n- Dïhte mij tjïeltesne tjaaleme, jih\n- aktem ov-verviem åtna jih vierhtiedimmiem dorjeme ahte unnemes govhte askh gujth åtna aehpie jïjtje satnem dohkh diekie juhtedh jallh ij buektedh jïjtje tjaangedh\/destie vaedtsedh jallh bussine tjïeltesne fealadidh.\nGuktie manne fealadimmiedïenesjen mietie syökem?\nDatne mij sïjhth fealadimmiedïenesjen mietie syökedh jallh darpesjh jeatjahdehtemem dov fealadimmiedïenesjeluhpesne jallh fealadimmieluhpesne rijhkefealadimmiedïenesjinie daajhtodh galkh Leenetrafihkese jiemhten leenesne 063-554 13 40 jarredh.\nGuktie manne fealadimmiem dongkem?\nDatne mij fealadimmiedïenesjeluhpiem åtnah dov fealadimmimmiem dongkemejarngesne BC Jämtland:esne dongkh, telefovne 0771-82 00 83 Länk till annan webbplats..\nJienebh bïevnesh taaksan, dongkemen jih syökemen bïjre datne daesnie gaavnh: Länstrafiken. Länk till annan webbplats.\nFärdtjänst och parkeringstillstånd\nFärdtjänst och riksfärdtjänst är till för personer som på grund av en funktionsnedsättning har svårigheter att åka med kollektivtrafik. Betalning sker enligt särskild taxa.\nAnsök om färdtjänst och riksfärdtjänst\nAnsöka om färdtjänst, förändringar i färdtjänsttillstånd eller resetillstånd med riksfärdtjänst görs hos Länstrafiken i Jämtlands län.\nTelefon 063-554 13 40 Länk till annan webbplats.\nDär finns även information om taxor och beställning:\nLänstrafiken Länk till annan webbplats.\nBeställ resa med färdtjänst eller riksfärdtjänst\nFärdtjänstresor beställs hos Beställningscentralen Jämtland 0771-82 00 83 Länk till annan webbplats..","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/www.herjedalen.se\/forvaltningsomrade-for-samiska\/aldreomsorg-for-samer\/fealadimmiedienesje---fardtjanst.html","date":"2023-09-27T14:08:54Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233510300.41\/warc\/CC-MAIN-20230927135227-20230927165227-00843.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8331424594,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8331424593925476, \"swe_Latn_score\": 0.16236358880996704}","num_words":182,"character_repetition_ratio":0.121,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.163,"stopwords_ratio":0.022,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.861,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Identiteete, jïjtjeguvvie jïh kultuvre ISK 8.-10. daltese\nLearnLab – identiteete, jïjtjeguvvie jïh kultuvre (LearnLab ISK) edtja baakoetjïertide identiteete, jïjtjeguvvie jïh kultuvre våajnoes darjodh. Teemesne laavenjassh jïh simuleeremh mah edtjieh viehkine årrodh learohkh maehtieh damtijidh jïh baakoetjïerti bïjre soptsestidh goh irhkeme, ruvse, seksualiteete, trïegkenasse jïh vædtsoehvoete. Lïerehtimmie viehkehte goerkesem sjugniedidh baakoetjïertide, jïh ovvaajteles heannadimmieh hööptedh.\nSisvege:\nLearnLab ISK lea tseegkesovveme dej golme jarngebiehkiej bïjre identiteete, ektesne årrodh jïh kråahpe jïh seksualiteete. Dah raajrojne bïejesovveme tjïelke progresjovnine 1. klaassen raejeste dovne jåarhkeskuvle. Teorije lea jïjtjemse damtedh, jïjtjemse mubpine speejjeldidh, joekehtsvoeth våajnoes darjodh jïh dïhte oktegimse akte vieksiesvoete. Prosessi tjïrrh learohkh haastasuvvieh baakoetjïerti bïjre ussjedadtedh jïh dejtie ovmessie ektiedimmine nuhtjedh, guktie maahta vihties kriterijumi sisnjelen dåemiedidh jïh jïjtse raasth bïejedh.\nLohkehtæjjabïhkedimmie fïerhten raajrose jïh fïerhten ööhpehtimmiesoejkesjasse gååvnese.\nIdentiteete\nÖöhpehtimmieboelhki leah jienebh ulmieh, jïjtjemse speejjeldidh aktene dåehkesne jïh vuejnedh maam ulmide dåehkie jïh ovmessie råållah identiteeteevtiedæmman utnieh. Dah persovneles jïh sosijaale identiteetem bæjjese vaeltieh stööremes fokusinie sosijaale identiteetese. Guktie dah mijjen dahkoeh defineerieh jïh gïeh mijjieh libie? Boelhkh aktem gïengelåbpoe goerkesem sjugniedieh identiteetese – mij baaja jïjtjemse baajnehtidh? Boelhki galhkuvisnie edtja ussjedadtedh guktie dah maehtieh sijjen identiteetem vaarjelidh. Soptestalleme, onterdimmie jïh ussjedadteme leah vihkele gaajhkine boelhkine identiteeten bïjre. Daesnie våajnoes dorje man vihkele lea mïsse akt jïh giesie akt ektiedimmiem utnedh, jïh vieksiesvoeten bïjre joekehts årrodh.\nÖöhpehtimmieboelhki lea jienebh ulmieh, jïjtjemse dåehkesne speejjeldidh jïh vuejnedh maam ulmide dåehkie jïh ovmessie råållah utnieh juktie identiteetem evtiedidh. Dah persovneles jïh sosijaale identiteetem bæjjese vaeltieh stööremes fokusinie sosijaale identiteetese. Guktie mijjen dahkoeh jïh gïeh libie tjïelkestidh Boelhkh aktem gïengelåbpoe goerkesem identiteetese sjugniedieh – mij lea dïhte mij baaja jïjtjemse baajnehtidh? Boelhken minngemes bielesne edtjieh ussjedadtedh guktie sijjieh maehtieh sijjen identiteetem vaarjelidh. Soptsestalleme, onterdimmie jïh ussjedadteme leah jarngesne gaajhkine boelhkine identiteeten bïjre. Daan aalteren joekoen vihkele vuesiehtidh man vihkele lea ektiedimmiem mïsse akt utnedh jïh joekehtsvoetem faamoem vuesiehtidh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nEktesne årrodh (vïenevoete, irhkeme, nedtevihte jïh vædtsoehvoete)\nTeemesne «Ektesne årrodh» vïenevoete, irhkeme, nedtevihte jïh vædtsoehvoete. Learohkh haastasuvvieh jïjtsh gïeleåtnoen bïjre, jïh jïjtsh jïh mubpiej dahkoeh. Feerhmeme jïh identiteete lea vihkeles baakoetjïerth. Daejnie boelhkine soptsestalleme klaassesne vihkele. Vihkele astedh learohki vaestiedassi bïjre soptsestidh, onterdidh, ussjedadtedh jïh såemies lahtesidie guhkiebasse bigkedh.\nAamhtesisnie «Ektesne årrodh» vïenevoete, irhkeme, nedtevihte jïh vædtsoesvoete. Learohkh haestemh åadtjoeh jïjtsh gïeleåtnoem måjhtelidh, jïh jïjtsh jïh mubpiej dahkoeh. Feerhmesovveme jïh identiteete leah vihkeles baakoetjïerth. Daejnie boelhkine soptsestalleme klaassesne vihkeles. Vihkeles hijven astoem utnedh learohki vaestiedassi bïjre soptsestidh. Onterdidh, ussjedadtedh jïh såemies lahtestimmiej bïjre vielie soptsestidh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nKråahpe jïh seksualiteete\nSisvege raajrosne kråahpe jïh seksualiteete lea ruvse, seksualiteete jïh daaresjimmie. Desnie laavenjassh jïh simuleeremh man åvteste learohkh maehtieh damtijidh jïh baakoeh bïejedh baakoetjïertide goh ruvse, seksualiteete jïh daaresjimmie. Lïerehtimmie goerkesem baakoetjïerti åvteste sjugnede, jïh maahta ovvaajteles heannadimmieh hööptedh. Jienebh dejstie soejkesjistie ussjedadtemegyhtjelassh utnieh mah maehtieh krïevije årrodh.\nRaajroe kråahpe jïh seksualiteete lea seksualiteeten jïh ruvsen bïjre. Jienebh daejstie boelhkijste gyhtjelassh utnieh mej bijjeli edtjieh ussjedadtedh jïh mah maehtieh krïevije årrodh. Lohkehtæjja byöroe jearsoe mieriem tæjmoej bïjre bïejedh jïh baajedh learohki vaestiedassh mij akt årrodh mej bijjeli maehtieh vielie soptestalledh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/info.learnlab.net\/no\/laeringsressurser\/sorsamiske-laeringsressurser\/innhold-sorsamisk-8-10-trinn\/identitet-selvbilde-og-kultur-isk-8-10-trinn\/","date":"2023-10-02T18:54:39Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233511002.91\/warc\/CC-MAIN-20231002164819-20231002194819-00184.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000092983,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":5,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.000009298324585}","num_words":542,"character_repetition_ratio":0.076,"word_repetition_ratio":0.073,"special_characters_ratio":0.134,"stopwords_ratio":0.142,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Bæjhkoehtimmie lea akte gellijste mah vijries jïh bijjemes guvviem gelliej faagesuerkiej bijjeli vedtieh mah joekoen sjyöhtehke dejtie mah daajroem saemien tsiehkiej bïjre daarpesjieh.\nFaageles analysedåehkie saemien statistihkese maam tjïelte- jïh orrestimmiedepartemeente nammohte laavenjostosne Saemiedigkine akten boelhkese mij njieljie jaepieh ryöhkoe, Saemien taalh soptsestieh redigerede.\nKevin Johansen Nordlaanten fylhkenålmeste lea analysedåehkien åvtehke, jïh doh jeatjah lïhtsegh leah Snefrid Møllersen Healsoe Finnmarhkeste, Torkel Rasmussen Saemien jïlleskuvleste, Julie Aslaksen Statistisk Sentralbyråeste jïh Per Tovmo NTNU:ste.\nLohkh vielie daesnie: Samiske tall forteller \/ Saemien taalh soptsestieh\nDaesnie gaajhkh låhkoeh gærjeste Samiske tall forteller \/ Saemien taalh soptsestieh\nSamiske tall forteller 14 (PDF, 3 MB)\nLåhkosne vïjhte tjaalegh. Øystein A.Vangsnes sov tjaalegisnie vuesehte guktie jienebh learohkh saemienööhpehtimmeste gehtjieh mah leah saemienööhpehtimmiem maadthskuvlesne aalkeme. Vigdis Nygård jïh Bård Kårtveit Saemiedigkien dåarjoen bïjre jielemeevtiedæmman tjaelieh. Kevin Johansen Saemiedigkien veeljemelåhkoen bïjre jïh dan evtiedimmien bïjre tjaala tïjje doekoe, mij taalide dovne 2019 våaroeminie åtna. Anders Sønstebø lea aaj daan jaepien Statistisk sentralbyråen fïerhtenjaapetje «vååksjedimmietjaalegem» buakteme mij juhtije statistihkem såemies vaeljehke seabradahkesuerkide iktede jïh lahteste.\nSamiske tall forteller 13 (PDF, 3 MB)\nDaennie låhkosne Snefrid Møllersen jïh Julie Aslaksen åtnoen bïjre saemien statistihkeste tjaelieh bijjemes perspektijvesne. Lene Antonsen jïh Trond Trosterud åtnoen bïjre digitaale vierhtijste saemien gïelese tjaelieh. Trosterud lissine tjaala saemiengïeleldh lidteratuvren bïjre bæjhkoehtamme Nöörjesne. Kevin Johansen vuartesje guktie saemien gïeletsiehkie lea maanagïertesne jïh Anders Sønstebø dam fïerhtenjaepien kapihtelem saemien taali bïjre tjaala.\nSamiske tall forteller 12 (PDF, 4 MB)\nDaesnie teema lea matematihke jïh matematihkeööhpehtimmie kulturelle kontekstesne. Jeatjah teema lea vædtsoesvoete, daaresjimmie jïh healsoevaejvieh saemiej luvnie Nöörjesne. Teemah aaj fysiske dahkoeh saemien båatsoedajvine jïh julev- jïh åarjelsaemien maajhööhpehtimmie.\nSamiske tall forteller 11 (PDF, 4 MB)\nDennie luhkievoestes låhkosne akte gamte tematihke lahtestamme statistihkine. Gaskem jeatjah veeljijeïedtjen bïjre saemiedigkieveeljemasse, evtiedimmieotnjegh saemien filmesne, båatsoesaemiej jielede- jïh barkoetsiehkie åarjelsaemien dajvesne jïh evtiedimmie jollebe ööhpehtæmman saemien gïelesne.\nSamiske tall forteller 10 (PDF, 3 MB).\nLåhkadinie låhkosne gærjeste Saemien taalh soptsestieh jienebh teemah ållermaahta mah leah sjyöhtehke siebriedahkeevtiedæmman saemien dajvine.\nSamiske tall forteller 9 (PDF, 5 MB)\nOvmessie bielieh maanaj jïh noeri byjjenimmietsiehkine saemien dajvine leah åejvieteema gærjesne Saemien taalh soptsestieh 9. Reektehtse aaj otnjegh saemien siebriedahkeevtiedimmesne gelline suerkine ållermaahta.\nSamiske tall forteller 8 (PDF, 5 MB)\nSaemien taalh soptsestieh 8 åejvieteemine åtna saemien gïelh lïerehtimmesne.\nSamiske tall forteller 7 (PDF, 5 MB)\nTeemah mah sjïere lahtestimmiem åadtjoeh leah jarkelimmieh jielemestruktuvresne SDJ-dajvesne (dajvh mah jielemedåarjoem Saemiedigkeste dåastoeh) fasseldimmiestatistihke SDJ-dajvesne, histovrijes bijjieguvvie båatsoen evtiedimmien bijjelen abpe laantesne, evtiedimmie göölemisnie mearoesaemien dajvine Romsesne jih Finnmarhkesne 1980 raejeste jïh daan mearan jïh jarkelimmie såemies vihkeles siebriedahkesuerkine.\nSamiske tall forteller 6 (PDF, 8 MB)\nTeemah mah lahtestimmiem åadtjoeh gærjesne Saemien taalh soptsestieh 6 leah jarkelimmieh saemien gïeletsiehkesne Nöörjesne, Saemiedigkien vierhtieh saemien gïelese, studijepoengeproduksjovne saemien jollebe ööhpehtimmesne, saemien gïeleåtnoe tsïegline jïh beapmoejearsoesvoete noerhtene.\nSamiske tall forteller 5 (PDF, 6 MB)\nSaemien taalh soptsestieh 5 gaskem jeatjah statistihkem suerkine lahteste goh årrojeevtiedimmie Nöörjesne, joekoen dejnie golme noerhtemes fylhkine, årrome- jïh juhtemeevtiedimmie nöörjensaemien tjïeltine, saemieh krirrine jïh veeljemisnie jïh saemien gïele maanagïertesne jïh skuvlesne.\nSamiske tall forteller 4 (PDF, 3 MB)\nSaemien gïeletsiehkie maanagïertesne jïh skuvlesne, byjrese- jïh vierhtiereereme saemien dajvine, saemienrelateradamme dåakteregraadeproduksjovne jïh tjoeleperspektijve saemien statistihkesne leah teemaj gaskem mejtie lahteste.\nSamiske tall forteller 3 (PDF, 5 MB)\nSaemien taalh soptsestieh 3 gaskem jeatjah statistihkem suerkine lahteste goh saemien medijh, veeljemelåhkoe, årrojeevtiedimmie jïh saemien gïele maanagïertesne jïh skuvlesne.\nSamiske tall forteller 2 (PDF, 5 MB)\nSaemien taalh soptsestieh 2 jåarhka dejtie teemide mejtie voestes gærja lahtesti Orre daan jaepien lea kapihtele healsoen bïjre jïh akte kapihtele jielemen bïjre.\nSamiske tall forteller 1 (PDF, 971 kB)\nReektehtsisnie joekoen baahtsemem saemien daatide daan biejjien digkede jïh nuepieh orre jïh buerebe daatah åadtjodh båetijen aejkien. Jeatjah teema leademograafeles evtiedimmie aerpievuekien saemien dajvine. Reektehtse aaj lïhkebe vuartesje jarkelimmide ööhpehtimmiemöönsterisnie saemien årroji luvnie jïh jarkelimmide gosse lea veeljemen bïjre maadthskuvlesne.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/sametinget.no\/lierehtimmie\/nuhteligs-vierhtieh\/saemien-taalh-soptsestieh\/","date":"2023-09-29T00:15:27Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233510462.75\/warc\/CC-MAIN-20230928230810-20230929020810-00403.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999786615,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999786615371704}","num_words":579,"character_repetition_ratio":0.12,"word_repetition_ratio":0.028,"special_characters_ratio":0.147,"stopwords_ratio":0.195,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Sijtijarnge\nGïele- jïh kultuvrejarnge, Aarborte\nMijjen lea e-påastelæstoe mesnie saernieh Sïjti Jarngen bïjre. Sïjhth mealtan årrodh guktie saernieh åadtjoeh?\nVi har åpent for besøkende på sentret mellom 10.00-13.00 tirsdag til fredag.\nHvis dere ønsker å besøke oss på andre tider så ta kontakt på firstname.lastname@example.org\nThe centre is open for visitors between 10.00-13.00 Tuesday-Friday.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-50","url":"https:\/\/sijtijarnge.no\/sor\/butikk\/produkter\/souvenirer-og-klesartikler\/","date":"2023-12-01T07:00:53Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-50\/segments\/1700679100276.12\/warc\/CC-MAIN-20231201053039-20231201083039-00829.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9198561907,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":11,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9198561906814575, \"nob_Latn_score\": 0.06368914991617203}","num_words":52,"character_repetition_ratio":0.036,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.225,"stopwords_ratio":0.058,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.931,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saemieh – Nöörjen aalkoeåålmegh\nOm samene og samiske språk, institusjoner og symboler. Undervisning og skole.\nTeemah\n- Aalkoeåålmege jïh nasjonaale unnebelåhkoe\nJaepien 1990 Nöörje ILO-konvensjovnem nr. 169 jååhkesji. Konvensjovne aalkoeåålmegh defineerie goh almetjh jïjtjeraarehke staatine mah voestes årroejinie desnie vuajnalgieh åvtelen ritneme, koloniseereme jallh vihtiestimmie staateraastijste sjugniehtovvin. Saemieh leah aajnehke dåehkie Nöörjesne mah daejtie eaktojde illieh.\nAalkoeåålmegh\nGaskenasjonaale ij leah naan sïejhme jååhkesjamme definisjovne daajehtsistie aalkoeåålmege. Læjhkan såemies sjïere væhtah dåehkide gååvnesieh mah daam statusem utnieh:\n- Dah eah leah dïhte jïjtjereerije åålmege dennie seabradahkesne mestie leah akte bielie, jalhts dah lin voestes årrojh dajvesne\n- Dej lea jïjtse kultuvre man våarome lea eatnemevierhtieh\n- Dej lea kultuvre mij sosijaale, kulturelle jïh\/jallh gïeleldh dejstie jïjtjereerije årroejijstie joekehtadta.\n- Aalkoeåålmegh leah daamtaj unnebelåhkoe årroji gaskem, men ij iktegisth. Gelline staatine Latin-Amerikesne aalkoeåålmegh leah stoerre jienebelåhkoe årroejijstie.\n\"Sïejhme båajhtoeh goerkese daajehtsen bïjre aalkoeåålmege, lea nomme edtja ajve dej voestes almetji bïjre åtnasovvedh mah årroejinie sjïdtin aktene dajvesne, jïh ajve daate dåehkie mij maahta sjïere reaktah åadtjodh vïedteldihkie aalkoeåålmegestatusasse.\nSïejhme båajhtoeh goerkese daajehtsen bïjre aalkoeåålmege, lea nomme edtja ajve dej voestes almetji bïjre åtnasovvedh mah årroejinie sjïdtin aktene dajvesne, jïh ajve daate dåehkie mij maahta sjiere reaktah åadtjodh vïedteldihkie aalkoeåålmegestatusasse. Men dïhte vihkielommes lea dåehkieh ektiedimmiem utnieh akten vihties dajvese åvtelen daaletje staateraasth tseegkesovvin, men eah seammavyörtegs gïetesovvin gosse staate tseegkesovvi. Guktie ILO-konvensjovnesne tjåådtje dïhte vihkielommes lea mij lea sjugniehtovveme 1600\/1700-låhkoen mænngan, jïh ij ektiedimmie daaletje årroji jïh gierkieaalterealmetji gaskem vielie goh 10 000 jaepien juassah.\nSaemieh\nJaepien 1990 Nöörje iLO-konvensjovnem nr. 169 jååhkesji. Konvensjovne aalkoeåålmegh defineerie goh almetjh jïjtjeraarehke staatine mah voestes almetjinie vuajnalgieh ritnemen, koloniseeremen jallh vihtiestimmien åvtelen staateraastijste. Dåehkieh aaj gaajhkh jallh naakenh sijjen sosijaale, ekonomeles, kulturelle jïh\/jallh politihkeles institusjovnijste utniehtamme.\nNöörjesne tjïelkelaakan vååjnesasse båata saemieh eaktojde illieh ILO-konvensjovnese 169, aalkoeåålmegestatsue mij lea faamosne noerhte- jïh åarjelsaemien dajvine. Aalkoeåålmegereaktah edtjieh hoksedh saemieh seamma nuepieh åadtjoeh goh daaroeh sijjen kultuvrine jieledh, sijjen jieledevuekiem tjåadtjoehtidh jïh nuepiem utnieh ektievoetem hoksedh båetijen aajkan.\nAalkoeåålmegereatkah edtjieh hoksedh saemieh seamma nuepieh åadtjoeh goh daaroeh.\nJalhts saemieh leah nasjonaale unnebelåhkoe almetjerïekteles goerkesen mietie, dah leah veeljeme aalkoeåålmegestatusem utniehtidh guktie dam paragraafesne 110a Maadthlaakesne jïh saemielaakesne tjïelkesti.\nSaemien gïelh jïh årromedajvh\nSaemien gïele ij leah akte gïele. Aerpievuekien saemien gïelh Nöörjesne lea åarjelsaemien, pijtesaemien, julevsaemien, noerhtesaemien jïh skoltesaemien. Joekehtse vuesiehtimmien gaavhtan noerhtesaemien jïh åarjelsaemien gaskem lea ovrehte goh joekehtse nöörjen jïh islaanten gïelen gaskem (snl.no).\nJoekehtse vuesiehtimmien gaavhtan noerhtesaemien jïh åarjelsaemien gaskem lea ovrehte goh joekehtse nöörjen jïh islaanten gïelen gaskem\nHistovrijen saemien årromedajve gohtjesåvva Sápmi noerhtesaemien gïelesne, Saepmie åarjelsaemien jïh Sábme julevsaemien gïelesne. Dajve ij naan byjjes raasth utnieh, men sïejhme Noerhte-Nöörjem, Trööndelagem jïh såemies dajvh Trööndelagen åarjelen meatan utnedh. (https:\/\/snl.no\/samer).\nSaemien institusjovnh jïh nasjonaale symbovlh\nJaepien 1989 Saemiedigkie tseegkesovvi, nöörjen åejvieladtji meatomen gaavhtan dehtie dïedtelgen daaroedehtemepolitihkeste. Saemieh daaresjimmieh staateste dååjrin mah mahte dej kultuvrem jïh gïelem n��hkehtin. Saemiedigkie aaj illedahke saemiej gæmhpoej gaavhtan jïjtsh aerpievuekiej jïh reaktaj åvteste. (https:\/\/www.sametinget.no\/Om-Sametinget\/Bakgrunn).\nSaemiedigkie aaj illedahke saemiej gæmhpoen gaavhtan jïjtsh aerpievuekiej jïh reaktaj åvteste.\nJis edtja jïjtjemse Saemiedigkien veeljemelåhkose tjaeledh ohtsije tjuara aktem daejstie kriteritumijstie illedh:\n- Saemiengïelem hïejmegïeline åtna\n- Eejhtegh, aahkah gon aajjah jallh maadter-eejhtegh åtna jallh åtneme mah saemien hïejmegïeline utnieh\/åtneme.\n- Maana almetjistie mij lea jallh lea orreme Saemiedigkien veeljemelåhkosne.\nSeammalaakan goh dejnie daaroen seabradahkine saemieh Nöörjesne nasjonaale symbovlh utnieh, goh åålmegebiejjie, åålmegelaavlome jïh saemien saevege. Saemiej åålmegebiejjie lea goevten 6.b., maam heevehte saemien voestes gaskenasjonaale tjåanghkoen gaavhtan Tråantesne 1917. Saemiej åålmegelaavlome lea Sámi soga lávlla \/Saemiej åålmegelaavlome). Isak Saba lea teekstem tjaaleme, jïh Arne Sørlie lea melodijem dorjeme. Saemiekonferanse Ååresne, Sveerjesne saemien saevegem 1986, jïh jienebh byögkeles saevegebiejjieh jååhkesji (https:\/\/snl.no\/samer).\nSaemieh goh bijjienasjonaale ektievoete\nJalhts saemieh Nöörjesne lea nöörjen Maadthlaaken nuelesne, saemieh Nöörjesne saemiejgujmie Sveerjesne jïh Soemesne laavenjostoeh sijjen ektie kultuvren, jielemi jïh gïeli åvtese. Sveerje jïh Soeme eah leah ILO-konvensjovnem nr. 169 jååhkesjamme goh Nöörje lea dorjeme. Sveerje saemieh aalkoeåålmeginie jååhkesje, men byjjes eaktoej mietie saemieh Sveerjesne lea nasjonaale unnebelåhkoe. Soemesne saemiej aalkoeåålmegestatuse maadthlaakesne tjåådtje, men Rïjhkebiejjie ij sïjhth ILO-konvensjovnem jååhkesjidh dan åvteste dah eah sïjhth orre definisjovnem jååhkesjidh gie lea saemie laaken mietie. Saemieh aaj Russlaantesne, men dej juridihkeles reaktah leah viesjies russiske seabradahkesne. Russlaantesne ij leah saemiedigkie guktie lea dovne Nöörjesne, Sveerjesne jïh Soemesne.","id":"","dump":"CC-MAIN-2024-10","url":"https:\/\/www.dembra.no\/sma\/fagtekster-og-publikasjoner\/artikler\/saemieh-noeoerjen-aalkoeaalmegh","date":"2024-03-01T22:20:07Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2024-10\/segments\/1707947475701.61\/warc\/CC-MAIN-20240301193300-20240301223300-00404.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999973774,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999973773956299}","num_words":663,"character_repetition_ratio":0.064,"word_repetition_ratio":0.089,"special_characters_ratio":0.145,"stopwords_ratio":0.134,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Barkoem Sveerjesne gaavnedh\nHitta arbete i Sverige\nDaamhts vuekie barkoem daelie ohtsedidh lea internedtem nuhtjedh. Webbesijjieh gååvnesieh gusnie barkoefaalaldahkh barkoe-ohtsedæjjah faelieh. Byjresavijsij webbesijjine aaj sijjiehbïevnesh gååvnesieh.\nNuhtegs webbesijjieh gosse barkoem ohtsede\nVästerbottens-Kuriren, www.vk.se External link, opens in new window.\nArbetsförmedlingen, www.ams.se External link, opens in new window.\nNuhtegs webbesijjieh dutnjien gie galka Sveerjesne barkedh\nMigrationsverket, www.migrationsverket.se External link, opens in new window.\nUniversitets- och högskolerådet, www.uhr.se External link, opens in new window.\nFörsäkringskassan, www.forsakringskassan.se External link, opens in new window.\nSvenska institutet, www.si.se External link, opens in new window.","id":"","dump":"CC-MAIN-2024-10","url":"https:\/\/www.umea.se\/kommunochpolitik\/languages\/samiengiallije\/barkoemsveerjesnegaavnedh.4.640818217563dc9fe54e90.html","date":"2024-02-26T12:05:00Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2024-10\/segments\/1707947474659.73\/warc\/CC-MAIN-20240226094435-20240226124435-00522.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9280651808,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":5,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9280651807785034, \"slv_Latn_score\": 0.012070966884493828, \"lim_Latn_score\": 0.011405452154576778}","num_words":89,"character_repetition_ratio":0.183,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.156,"stopwords_ratio":0.022,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.935,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Gaskenasjovnaale aalkoealmetjelaavenjostoe\nSaemiedigkie aktesivyöki barka jïh laavenjostoe jeatjah saemien jïh aalkoealmetji siebriejgujmie, institusjovnigujme jïh viermiejgujmie, mah raasti dåaresth berkieh.\nSaemiedigkie sæjhta:\n- Dah Noerhtelaanth aktem Noerhtelaanti saemiekonvensjovnem jååhkesjieh mij aalkoealmetji reaktam jååhkesje jïjtje nænnoestidh.\n- Aalkoealmetji almetjereaktah nænnoestehtedh.\n- Aktem monnehke evtiedimmiem utnedh mij dam materijelle våaromem gorrede saemien jïh jeatjah aalkoealmetji kultuvride.\nNoerhtelaanti saemiekonvensjovne\nAkte teema mij daamtaj bååstede båateme gosse saemien siebrieh leah gaavnesjamme, lea daerpies aktine bijjienasjovnaale vaarjelimmine jïh bijjienasjovnaale sjïehteladtemasse njoelkedassijste, mah dejtie saemien almetjidie krööhkieh mijjen aerpievuekien dajvine.\nDaate heannadamme dan åvteste saemiej aerpievuekien dajvh histovrijen tjïrrh leah juakasovveme, guktie saemien dajvh leah njieljie laantine. Njieljie laantine, såemiesmearan joekehts laakigujmie, joekehts politihkine jïh joekehts preferansigujmie. Preferansh mah joekehtslaakan saemiej sijjiem krööhkestieh goh aalkoealmetjh jïh unnebelåhkoe.\nNoerhtelaanti Raerien sesjovnesne Reykjavikesne goevten 28.b. 1995, dah noerhtelaanti ministerh sjæjsjalin, mah dïedtem utnieh saemien gyhtjelassi åvteste, aktem laavenjostoem tseegkedh juktie noerhtelaanti saemiekonvensjovnem buektiehtidh. Dellie sjæjsjalin aktem barkoedåehkiem nammoehtidh mij edtji daerpiesvoetide jïh våaromem salkehtidh akten konvensjovnese. Daate barkoedåehkie sov voestes raeriestimmiem böökti ruffien 1998. Ij lij barkoedåehkien barkoe aktem raeriestimmiem konvenjovneteekstese buektedh, men juvnehtimmiejgujmie båetedh dan vijriesåbpoe prosessen bïjre. Barkoedåehkie vihtiesti våarome jïh daerpies aktem noerhtelaanti saemiekonvensjovnem utnedh, jïh daate barkoe byöroe jåarhkedh aktine ekspertemoenehtsinie, man mandaate lij aktem raeriestimmiem darjodh rååresjæmman.\nFïereguhte ministere mij diedtem utni saemien gyhtjelassi åvteste, sjæjsjali tjåanghkosne Stuehkesne gålkoen 7.b. 2001, aktem ekspertedåehkiem nammoehtidh mij edtji raeriestimmieh buektedh akten noerhtelaanti saemiekonvensjovnese. Jillemesreaktajustitiarijuse Carsten Smith eksepertedåehkien åvtehkinie sjïdti. Doh jeatjah lïhtsegh jïh sæjjasadtjh lin gaajhkesh maehteles eksperth almetjereaktan jïh gaskenasjovnaale aalkoealmetjereaktan sisnjeli.\nJaepien 2005 dle ekspertedåehkie aktem raeriestimmiem böökti akten noerhtelaanti saemiekonvensjovnese. Konvensjovneraeriestimmien ulmie lea aktem buerebe jïh jearsoesåbpoe båetijen biejjien gorredidh saemide, dovne goh akte åålmege Noerhtelaantine, jïh goh aktegs almetjh fïereguhten noerhtelaantesne. Konvensjovneraeriestimmie ij naan krïevenassh jallh haestemh tseegkh dejtie staatide gusnie saemieh årroeh, bielelen saemien identiteetem, gïelem, kultuvrem jïh jieledevuekiem krööhkedh. Dah leah reaktah mejtie joe lea pryöveme sjïehtesjidh dejnie joe daaletje gaskenasjovnaale riekteles standardine mah leah unnebelåhkoej bïjre, jïh mejtie gaajhkh noerhtelaanth byjhkesjieh. Vijriesåbpoe dle aaj dej reaktaj bïjre mejtie saemieh goh aalkoealmetjh Noehtelaantine utnieh. Reaktah mah edtjieh gorredidh olles saemieh tjijtesovvh jïh ammes dorjesovvh saemien dajvine, jïh saemiej materijelle kultuvresne jïh jieledevuekine.\nByjhkesjidh jienebh almetjh histovrijen mietie leah fïereguhten laanten raasti sisnjeli orreme, haestemh sjugnede, gosse edtja dan aktegs almetjetjierten maadtoem, gïelem, kultuvrem jïh jieledevuekiem krööhkedh jïh jååhkesjidh, jïh åelede staaten bijjemes åårganh eadtjohke årrodh jïh jis daerpies, jeatjah staatigujmie laavenjostedh jis daerpies juktie ulmide jaksedh.\nNjoktjen 2011 dah rååresjimmieh eelkin Såevmien, Sveerjen jïh Nöörjen gaskem, akten noerhtelaanti saemiekonvensjovnen bïjre.\nAkte barkoedåehkie konvensjovneraeriestimmiem ekspertedåehkeste vuarjasji, jïh jaepien 2007 aktem reektehtsem böökti «Gjennomgåelse av utkast til nordisk samekonvensjon - vurdering av forholdet til gjeldende folkerettslige forpliktelser og gjeldende nasjonal rett i Norge\". Barkoedåehkesne lïhtsegh Barkoe- jïh ektiedimmiedepartemeenteste, Justijsedepartemeenteste, Tjïelten- jïh regijovnaledepartemeenteste, Ålkoerijhkedepartemeenteste jïh Saemiedigkeste.\nDah rååresjimmieh Sveerjen, Såevmien jïh Nöörjen gaskem leah öörnedamme akten maallen mietie, göökte boelhkigujmie. Dïhte voestes boelhke lea akte gïehtjedimmie konvensjovneraeriestimmeste, gusnie dah guejmieh sijjen vuajnoeh tjïelkestieh dej aktegs kapihteli jïh artihkeli bïjre. Ij sïjhth rååresjimmieh aamhtesi bïjre sjïdtedh daan boelhken. Mubpien boelhken edtja vihties rååresjimmieh tjïrrehtidh konvensjovneraeriestimmien bïjre. Akte ulmie lea abpe prosesse edtja gaervies årrodh eannan vïjhte jaepieh. Nöörjen rååresjimmiedelegasjovnen åvtehke lea Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente, jïh lissine dle tjirkijh aaj Ålkoerïjhkedepartemeenteste jïh Saemiedigkeste.\nBiologeles gellievoete\nSaemien siebriedahke, jïh jeatjah aalkoealmetjesiebriedahkh stoerre haestemi uvte tjåadtjoeh, mah aktem dynamihkeles jïh sektovrevijries politihkem jïh reeremem krievieh, gusnie aalkoealmetji reaktah, kultuvrevaarjelimmie jïh eatnemereereme tjuerieh ektesne vuajnalgidh. Daate lea vihkeles, ij ajve dannasinie maahta jiehtedh aalkoealmetji kultuvre lea lïhke eatnamasse ektiedamme, men aaj dannasinie gaskenasjovnale byjresekonvensjovnh aalkoealmetji reaktajgujmie tjuerieh ektesne vuejnalgidhh. Gorredimmie aalkoealmetji jieledevuekeste jïh kultuvreste viehkehte dam biologeles gellievoetem vaarjelidh, jïh båastode. Evtiedimmie byjresestandardijstie, mah dam materijelle våaromem saemien jïh jeatjah aalkoealmetji kultuvrese gorredieh, lea vihkeles jis edtja aktem monnehke evtiedimmiem gorredidh.\nGaskenasjovnaale dle ENn konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre jaepeste 1992, jïh ENn byjreseprogramme (UNEP) mah otnjegem vuesiehtieh jïh åtnoem jïh vaarjelimmiem stuvrieh veartenen eatnemevierhtijste. Daan biejjien 193 lïhtsegelaanth mah biokonvensjovnem jååhkesjamme, jïh mah leah åeliedamme ulmide jïh åssjelem vaarjelimmien jïh monnehke åtnoen bïjre fulkesidh dehtie biologeles gellievoeteste. Eatnemevierhtieh leah stoerre aarvoeh, jïh våaromem vedtieh almetji jieliedasse, beapmojde jïh healsose. ENsne barkeminie viedteldihkie latjkoeh buektiehtidh, mah edtjieh aktem reaktoe joekedimmem dejstie aevhkijste gorredidh, mah åtnoem eatnamistie vedtieh. Konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre jååhkesje dah aalkoealmetjh jïh eatneme leah jearohke sinsitneste.\nDaate sjïere ektiedimmie aalkoealmetji kultuvren jïh eatnemen gaskem, lea man åvteste Saemiereaktamoenehtse joe NOU'sne 1984: 18, njoelkedassh raeriesti juktie saemiej åtnoem eatnemevierhtijste vaarjelidh. Daate ektiedimmie aalkoealmetji kultuvren jïh eatnemen gaskem, ENn sjïerereektije Josê R. Martinez Cobo joe sov reektehtsisnie tjïertesti, mij dorjesovvi boelhken 1972-1982. Reektehtsisnie Cobo tjïerteste man vihkeles lea guarkedh jïh damtedh maam ektiedimmietsiehkide aalkoealmetjh utnieh sijjen laantedajvide . Eatneme lea dïhte våarome aalkoealmetji jieliedasse jïh guktie dah veartene guarkah, jïh aaj jaahkose, provhkide, aerpievuekide jïh kultuvrese ållesthlaakan. Daate tsiehkie aalkoealmetji kultuvren jïh eatnemen gaskem ij leah ajve ektiedamme reeremevoetese laanten jïh vierhtiej bijjeli, jallh man jïjnje almetjh maehtieh dejtie nuhtedh, men seamma jïjnje jeatjah bielide jieliedistie, goh slïekte, sertiestimmie aerpievuekien daajroste jïh ektievoete dajvide.\nDïhte saemien maadthvuajnoe jeahta eatneme ajve löönes, jïh dïhte edtja åtnasovvedh guktie maahta aerpine årrodh mubpien boelvese, eevre seammalaakan guktie lij gosse mijjieh dam åadtjoejimh. Naemhtie ussjedidh lea eevre seammalaakan guktie dïhte dïejvese monnehke evtiedimmien bïjre lea, mij lea tjïelkestamme goh akte siebriedahkeevtiedimmie mij daan beajjetje daerpiesvoeth voebnesje bielelen nuepide giehpiedidh dejtie båetije boelvide, juktie sijjen daerpiesvoeth åadtjodh. Dïejvese åehpies sjïdti nöörjen gïelesne reektehtsen tjïrrh Vår felles framtid (Mijjen tjåenghkies båetijen biejjien), maam EN'i Veartenekommisjovne byjresasse jïh evtiedæmman bæjhkoehti jaepien 1987, buerebe åehpies goh Brundtlandkommisjovne, mij tseegkesovvi jaepien 1983.\n- EN'i konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre (CBD)\nVeartenen eatnemevierhtieh våaromem vedtieh almetji jielede, beapmojde jïh healsose. EN'i konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre (suehpeden 22. b. 1992) lea ratifiseradamme jïh Nöörjesne faamoem åadtjoeji goeven 29. b. 1993. Dïhte åssjele CDB'ine lea vaarjelimmie biologeles gellievoeteste, monnehke åtnoe biologeles gellievoeteste jïh reakta joekedimmie dejstie aevhkijste mejtie åtnoe biologeles gellievoeteste vadta (1. artihkele).\nCDB dam lïhke jearohkevoetem jååhkesje mij lea aalkoealmetji jïh biologeles vierhtiej gaskem (åvtebaakoe 12. artihkele). CDB jeahta dah staath edtjieh aalkoealmetji aerpievuekien daajroem, orrestimmiem jïh daepieh (guktie dorje) krööhkedh, gorredidh jïh vijriesåbpoe jåarhkedh, mah leah sjyöhtehke gorredæmman jïh monnehke åtnose dehtie biologeles gellievoeteste (8. artihkele j), vijriesåbpoe edtja sïejhme åtnoem biologeles gellievoeteste, mij lea kultuvrelle darjomen mietie, vaarjelidh jïh madtjeldehtedh (artihkele 10 C), jïh juekeme bïevnesijstie mah leah sjyöhtehke vaarjelæmman jïh monnehke åtnose biologeles gellievoeteste, edtja aalkoealmetjh jïh aerpievuekien daajroeh feerhmedh. (artihkele 17.2).\nKonvensjovne biologeles gellievoeten bïjre lea vihkeles juktie dïhte aalkoealmetji aerpievuekien daarjoem jååhkesje, jïh vihteste dah staath åeliedimmiem utnieh krööhkedh, gorredidh jïh vijriesåbpoe jåarhkedh dagkeres daajroem mij lea sjyöhtehke gorredæmman ijh monnehke åtnose dehtie biologeles gellievoeteste. Vijriesåbpoe jeahtasåvva, edtja sïejhme åtnoem biologeles gellievoeteste mij lea kultuvrelle darjomen mietie, gorredidh jïh madtjeldehtedh.\nCBD barki jaepien 2010 raajan, juktie teehpemh dehtie biologeles gellievoeteste heerredidh. Paarhtetjåanghkosne jaepien 2004, COP 7, dle aktem barkoeprogrammem nænnoesti dajvevaarjelimmien bïjre laantesne, maam edtja illehtidh 2010 åvtelen laantesne, jïh 2012 åvtelen marijne suerkine. Aaj nænnoesti (VII\/28) aalkoealmetjh edtjieh ellieslaakan jïh radtjoeslaakan meatan årrodh, gosse edtja daaletje jïh orre vaarjelimmiedajvh tseegkedh jïh reeredh, jaepien 2008 åvtelen.\nGuejmietjåanghkosne Jaapanisnie, COP 10, dle 49 ovmessie teemah nænnnoestin. Dej vihkielommes teemaj gaskem lij dïhte nænnoestimmie akten orre strategeles soejkesjen bïjre, 20 bielieulmiegujmie 4 strategeles åejvieulmiej nuelesne, mejtie edtja jaksedh eannan 2020. BIELIEULMIE 18: Eannan 2020 dle krööhkestamme aalkoealmetji jïh voenges siebriedahki aerpievuekien daajroem, innovasjovnh jïh daepieh mah sjyöhtehke vaarjelæmman jïh monnehke åtnose biologeles gellievoeteste, jïh ellieslaakan meatan vaalteme jïh ussjedadteme sjïehtesjimmesne Konvensjovneste, jïh aalkoealmetjh jïh voenges siebriedahkh leah ellieslaakan jïh radtjoeslaakan meatan gaajhkine suerkine.\nEatneme jïh daarjoe eatnemen bïjre leah stoerre aarvoeh. Guejmietjåanghkosne COP 10, dle Nagoyaprotokollem nænnoesti. Dïhte akte gaskenasjovnale viedteldihkie protokolle CBD'en nuelesne mij edtja aktem reakta joekedimmiem dejstie aevhkijste gorredidh, mejtie dïhte åtnoe eatnemen gen-vierhtijste vadta. Dïhte aktanimmie gaskem gen-vierhtieh jïh aalkoealmetji aerpievuekien daajroeh dej bïjre, lea akte vihkeles biehkie protokollesne.\nJalhts protokolle storre fleksibiliteetem nasjovnale sjïehtedæmman vadta, dle dïhte aalkoealmetji reaktide veaksahkåbpoe dorje, gelline suerkine. Desnie vihteste gaskem jeatjah aalkoealmetjh maehtieh eekereaktam gen-vierhtide utnedh sijjen dajvine, jïh mubpieh eah maehtieh aerpievuekien daajrojste åadtjodh, bielelen dah aalkoealmetjh mah dam daarjoem utnieh, åvtelhbodti dan bïjre luhpiehtamme. Aalkoealmetjh edtjieh aaj aktem bieliem baalhkeste åadtjodh gosse vaaroeh doekeme mah leah sjædtoej jallh jeatjah organismi gen-materijaleste dorjeme, jis aalkoealmetji aerpievuekien daajroeh åtnasovvin gosse gen-vierhtiem nuhtin.\nNagoyaprotokolle stuvrehte man jïjnjh genetihken vierhtieh maam åådtje, jïh aktem reaktoe joekedimmiem aevhkijste, gosse dagkerh vierhtieh nuhtie. Dïhte sisvege Nagoyaprotokollesne lea naemhtie, jïh dan vihkeles dejtie saemien reaktide jïh saemien iedtjide, guktie dah staath, laavenjostosne saemiedigkiejgujmie, tjuerieh prosessigujmie nïerhkedh juktie vuarjasjidh guktie maahta dejtie sjïehtesjidh jïh laaki sïjse vaeltedh, gosse daaletje laakh jarkele, jallh gosse orre laakh båetieh aerpievuekien daajroen bïjre. Nagoyaprotokolle lea vihkeles saemide juktie dïhte reaktide jïh iedtjide jååhkesje jïh gorrede, mah aalkoealmetjh utnieh genetihken vierhtide jïh aerpievuekien daajrojde, mah leah ektiedamme genetihken vierhtide, daan nuelesne aalkoealmetjh aaj edtjieh dejstie aevhkijste åadtjodh mah sjugnesuvvieh nuhtemisnie genetihken vierhtijste. Nagoyaprotokolle vihteste dïhte tsiehkie genetihken vierhtiej jïh aerpievuekien daarjoen gaskemsh, lea veele viedteldihkie dannasinie aalkoealmetjh aajhterevoetem disse utnieh.\nLohkh vielie Nagoyaprotokollen bïjre daesnie.\nSaemiedigkie lea dan nöörjen delegasjovnen tjïrrh meatan orreme dennie gaskenasjovnale barkosne konvensjovnine biologeles gellievoeten bïjre, jïh leah gaskem jeatjah viehkiehtamme guktie dah staath åeliedimmiem utnieh – dan gåhkese gåarede jïh naemhtie guktie maereles – ååktedh, gorredidh jïh tjåadtjoehtidh – dam aerpievuekien daajroem. Akte krieveme juktie maehtedh daam åeliedimmiem voebnesjidh, lea daajroen bïjre daejredh. Daate sæjhta jiehtedh gaskem jeatjah dah mah daajroem utnieh, dah tjuerieh govlelgidh sjæjsjallimmieprosessine jïh politihkeevtiedimmesne eatnemevierhtiej bïjre, dejnie dajvine gusnie aalkoealmetjh årroeh jïh sijjen jielemigujmie gïehtelieh. Dennie barkosne mij CBD'esne jåha, juktie sisvegem åeliedimmine artihkelisnie 8 (j) jïh 10 (c) vihtiestidh, dle tjïerteste lea vihkeles dah guejmieh edtjieh meatan årrodh.\nNöörjesne naa gåhkese båateme sjïehtesjimmine CBD-artihkelsistie 8 (j) aerpievuekien daajroen bïjre tjïrrehtimmesne eatnemegellievoetelaakeste, v. joekoen § 8 (daajroevåarome), men aaj § 1 (åssjele) åtnoen jïh vaarjelimmien bïjre goh våarome saemien kultuvrese, jïh § 14 (leavloebïejeme saemien iedtjijste) leah sjyöhtehke. Paragrafe 8 eatnemegellievoetelaakesne mubpie lïhtse jeahta dah åejvieladtjh edtjieh leavloem bïejedh daajrose mij våaromem åtna guktie gellie boelvh etnemem nåhtadamme jïh eatnaminie ektine barkeme, daan nuelesne aaj saemien åtnoe, jïh mah maehtieh viehkiehtidh aktine monnehke åtnojne jïh vaarjelimmine eatnemegellievoeteste.\nKonsultasjovnelatjkoe staateles åejiveladtji jïh Saemiedigkien gaskem stuvrehte aalkoealmetjh Nöörjesne edtjieh meatan årrodh, jïh latjkoe jeahta edtja laaki jïh råajvarimmiej bïjre rååresjdih mah saemien iedtjh ryöktesth tsevtsieh.\nSaemiedigkie aaj meatan vaaltasåvva gaskenasjovnale prosessine mah leah ektiedamme aerpievuekien daajrose, dannasinie Saemiedigkie lea meatan Nöörjen delegasjovnesne jïh dennie åvtelhbodti barkosne dagkaridie tjåanghkojde. Dovne tjoevkesisnie vuajneme dehtie barkoste mij dorjesåvva aerpievuekien daajroen bïjre Veartenen immaterijellesiebresne (WIPO), jïh fulkesimmie barkoste dennie gaskestaateles moenehtsisnie Nagoyaprotokollese CBD'en nuelesne. Saemiedigkie veanhta jïjtsh laakh aerpievuekien daajroen bïjre tjuerieh stieresne årrodh Nöörjesne båetijen biejjien, jis edtja buektiehtidh gaajhkide åeliedimmide tjïrrehtidh jïh sjïehtesjidh nasjovnales.\nLissine dle Saemiedigkie jïh Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemente prosjektem Árbediehtu\/ Aerpievuekie – Saemien Aerpievuekien Daajroe reerieh, maam Saemien jilleskuvle jåhta Guovdageaidnusne. Dah aaj Staaten eatnemevaaksjoeminie laavenjostoeh akten prosjekten bïjre aerpievuekien daajroen bïjre misse Byjresedepartemente beetnehvierhtieh dååjreme: «Almetje jïh eatnemeaerpie.» Aerpievuekie akte guejmieprosjekte vihtiestimmiem jïh vaarjelimmien bïjre saemien aerpievuekien daajroste, aktene laavenjostosne njieljie saemien institusjovnigujmie Nöörjesne: Saemien Sijte, Árran, RiddoDuottarMuseat jïh Mearoesaemien maahtoejarnge. Prosjekten åejvieulmie lea vuekiem evtiedidh guktie edtja vihtiestidh, gorredidh, vaarjelidh jïh vöörhkedh aerpievuekien daajroeh.\nLohkh vielie Aerpievuekien bïjre daesnie.\n- Veartenen immaterijellereaktasiebrie (WIPO)\nAalkoealmetjh aktem tjåenghkies jïh sjïere reaktam utnieh sov materijelle jïh immaterijelle kultuvrem vaarjelidh. Immaterijelle reaktah akte tjåenghkies dïejvese juktie reaktam intellektuelle buektemijstie vaarjelidh, goh musihke, tjeahpoe, guvvieh, lidteratuvh, eatnemedaajroe jïh gaavnehtimmieh. Vaarjelimmie immaterijelle reaktijste lea laakine nænnoestamme dejnie jeanatjommes laantine.\nGaskenasjovnale dle siebrie World Intellectual Property Organizatioen (WIPO) mij barka juktie dagkeres såarhts reaktah nåhtadidh jïh vaarjelidh. Siebrie akte dagkeres specialized agency EN'i nuelesne, jïh tjåanghkan 23 gaskenasjovnale sjïehtedimmieh reerie mah leah ovmessie aspekti bïjre immaterijelle reaktijste. 184 laanth leah lïhtseginie WIPO'sne.\nDaelie WIPO'sne gaskestaateles moenehtsisnie råårestalleminie akten legaale viedteldihkie latjkoen bïjre gaskenasjovnale daltesisnie immaterijelle reaktese, genetihken vierhtide, aerpievuekien daajrose jïh folklorese (WIPO\/GRTKF\/IGC). Saemiedigkie bïevnesh åådtje jïh raerieh vadta Nöörjen rååresjimmiedelegasjovnese, jïh lea meatan delegasjovnesne gosse daerpies, jïh gosse mijjieh barkoefaamoem utnebe reeremisnie.\nRåårestallemisnie dle Saemiedigkie Nöörjem dåårje aktem radtjoes riekteles vaarjelimmiem aerpievuekien daajroste sjïehtesjidh, jïh dagkerh gaskenasjovnale njoelkedassh edtjieh riekteles viedteldihkie årrodh. Nöörje edtja sjæjsjalidh dah mah reaktam utnieh aktene vaarjelimmiesystemesne aerpievuekien daajroen bïjre, edtjieh dah aalkoealmetjesiebriedahkh årrodh jallh voenges siebriedahkh årrodh mah leah evtiedamme (jïh evtedeminie) dam aerpievuekien daajroem. Nöörje edtja raeriestimmiem vuastalidh, staate jallh jeatjah åejvieladtjeåårganh edtjieh reaktam utnedh tjuvtjiedidh dejtie mah reaktam utnieh.\nTjuara dam barkoem WIPO\/GRTKF\/IGC'sne ektesne vuejnedh dejnie barkojne jeatjah sjyöhtehke forine jïh sjyöhtehke gaskenasjovnale njoelkedassine mah joe leah tseegkeme, g.j. CBD jïh Nagoyaprotokolle disse, jïh FAO-sjïehtedimmie sjædtoegenetihken vierhtiej bïjre beapmose jïh laantebårran. Nöörje edtja IGC- GRTKF'sne barkedh guktie akte unnemes seamma nænnoes vaarjelimmie sjædta goh dïhte mij Nagoyaprotokolleste båata, daan nuelesne illedahkh IGC- GRTKF'sne Nagoyaprotokollem dievhtieh jïh lissiehtieh dejnie suerkine gusnie dïhte lea sjeavohts jallh fer nåake vååjnoe.\nAerpievuekien kultuvredïejvesh: Nöörje maahta dåarjodh aktem radtjoes systemem riekteles vaarjelæmman sjïehtesjidh. Akte krieveme vaarjeldh, tjïelke raasth åtna jïh lea jïebne.\nAerpievuekien daajroe: Nöörje maahta dåarjodh aktem radtjoes systemem riekteles vaarjelæmman sjïehtesjdih, mij vååjnoe goh immaterijelle reakta, men tsihkestahta aate maam edtja vaarjelidh lea tjielke tjïelkestamme jïh gaertjiedamme, jïh daate lea eensi laahpehtsi bïjre.\nGenetihken vierhtieh: Nöörje edtja prijoriteradidh aktem systemem sjïehteladtedh gusnie obligatovreles bïevnesh utnedh gubpede genetihken vierhtieh jïh aerpievuekien daajroeh båetieh patenteohtseminie jïh ohtseminie sjædtoeesåarhtevaarjelimmien bïjre.\nAerpievuekien kultuvredïejvesh (folklore): Nöörje dåårje aktem systemem sjïehteladtedh juktie aerpievuekien kultuvrelahtesh riekteles vaarjelidh. Nöörje maahta dåarjodh akte dagkeres vaarjelimmie edtja riekteles viedteldihkie årrodh: tsihkestahta daate lea tjïelke tjïelkestamme jïh tjïelke gaertjiedamme dan frijje tjåenghkies kultuvreaerpien vööste (public domain).\nLohkh vielie Veartenen immaterijellesiebrien\/WIPO bïjre daesnie.\n- UNESCO (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization)\nUNESCO lea EN'i sibrie ööhpehtæmman, vitenskapese, kultuvrese jïh kommunikasjovnese. Siebrien mandaate lea viehkiehtidh raeffiem jïh jearsoesvoetem buektiehtidh, jïh laavenjostoem eadtjoestidh nasjovni gaskem daej njieljie faagesuerkiej sisnjeli.\nDïhte barkoe UNESCO'n konvensjovnine juktie gelliesåarhts kultuvredïejvesh vaarjelidh jïh eadtjoestidh, lea sjyöhtehke dan barkose mij WIPO'sne dorjesåvva. Saemien bieleste dle åtna båeries saemien symbolh leah maam akt maam ektesne eekie, jïh lea saemien reaktavuajnoen vööste dam reaktam akten aajnehkasse vedtedh. Daate aktem guektienbielievoetem kreava symboleåtnoen bïjre. Vihkeles ovvaajteles åtnoem jïh kommersialiseringem vaarjelidh mah eah aevhkine sjïdth dan saemien siebriedahkese. Jïh vihkeles aaj ij nuhteligs saemien åtnoem symbolijste heerredidh. Saemien tjiehpiedæjjah jïh mubpieh eah tjoerh heerredoevedh saemien tjåenghkies aerpiem jïh mojhtesem nåhtadidh. Dah patenteåejvieladtjh tjuerieh vååregevoetem jïh goerkesem vuesiehtieh daennie suerkesne. Saemiedigkie sæjhta aktem gaskenasjovnale fokusem utnedh daej aamhtesi bïjre åvtese. Daah aamhtesh raasth utnieh jeatjah teemaj vööste, vuesiehtimmien gaavhtan aajhterereaktah aerpievuekien vuelide jïh saemien aerpievuekien daajrojde. Saemiedigkie sæjhta daajroem skååffedh mij daennie barkosne heannede.\nLohkh vielie UNESCO'n bïjre daesnie.\nKlijmajarkelimmieh\nKlijmajarkelimmieh lea vihkeles aalkoealmetjidie dannasinie aalkoealmetjh daamtaj lïhke eatnamisnie vyösoeh, jïh dannasinie leah åvtenebielesne dejstie klijmajarkelimmijste. Daate joekoen aalkoealmetji bïjre Arktisesne gusnie dah klijmajarkelimmieh verkemes heannadieh. Lissine hævvi dah ebrieskåajjh jïh jeatjah skåajjedajvh vihkeles jielemedajvh gellide dejstie veartenen bijjelen 300 millijovnh aalkoealmetjijste, mah medtie 70 laantine jielieh.\nVeartenesiebriedahke lea EN'i tjïrrh vihtiestamme dah åejviehaestemh akten monnehke evtiedæmman leah giefiesvoete, teehpeme biologeles gellievoeteste, bårranimmie byjresedaalhkesijstie jïh almetjesjugniedamme klijmajarkelimmieh. Dastegh ij klijmajarkelimmiej vööste gæmhpoeh mah skaaram darjoeh, dle dïhte sæjhta nåake årrodh almetjidie. Akte paradokse lea dah man unnemes darjoejin juktie klijmajarkelimmide sjugniedieh, dah jarkelimmide voestegh dååjrehtieh jïh tjerkemes. Akte klijma jarkelimmesne stoerre skaarah dorje. Evtiedimmielaanth, aalkoealmetjh jïh smaave såålestaath leah aktene joekoen nåake tsiehkesne, jïh leah dah mah leah prååsehkommes klijmajarkelimmide.\nSaemiedigkie lea uvtemes akte politihkeles åårgane jïh tjuara dannasinie eadtjohkelaakan barkedh, jïh mijjieh premissh bïejebe ihke politihkeles vuekieh gaavnedh dejtie jarkelimmide mah heannadieh. Saemiedigkie dam dorje golme bieline;\n- Mijjieh libie eadtjohke juktie hijven åeliedihks gaskenasjovnale latjkoeh åadtjodh giehpiedimmien bïjre klijmagaassijste.\n- Mijjieh strategijh dåarjobe juktie dåvvoden råajvarimmieh buektiehtidh goh alternatijve energijedorjemasse, jis dah aaj leah reaktoe aalkoealmetjidie.\n- Mijjieh eadtjohkelaakan barkebe juktie nasjovnale sjïehtedimmiestrategijh hammoedidh klijmajarkelimmide, jïh vuartasjibie olles dah dejtie saemien iedtjide nåakelaakan tsevtsh.\n1. mearan\n-\nSaemiedigkie barka juktie gaskenasjovnale åeliedihks latjkoeh buektiehtidh giehpiedimmien bïjre klijmagaassijste. Dam darjobe gaskenasjovnales, jeatjah aalkoealmetjigujmie ektine jïh nöörjen åejvieladtjigujmie ektine.\n- Mijjieh meatan orreme aalkoealmetji abpeveartenen bijjietjåanghkosne klijmajarkelimmiej bïjre Anchoragesne voerhtjen 2009, jïh gaskerååresjimmine Bangkokesne jïh Barcelonesne åvtelen klijmabijjietjåanghkoe lij Københavnesne EN'i klijmakonvensjovnesne.\n- Mijjieh limh meatan Nöörjen delegasjovnesne Københavnesne, Cancunesne jïh Durbanesne guejmietjåanghkojne EN'i klimakonvensjovnesne, dovne politihkeles jïh reereles daltesistie.\n- Mijjieh aaj laavenjostebe klijmapolitihkeles strategiji bïjre Saemien Parlamentarihkeles Raeresne mij lea akte raastedåaresth saemien laavenjostoeåårgane saemide Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne.\n- Mijjieh lïhke dialogem utnebe Eatnemevaarjelimmiesiebrine jïh Ebrieskåajjefoentine dennie gaskenasjovnale klijmabarkosne.\n2. mearan:\n-\nSaemiedigkie nasjovnale strategijh dåårje juktie dåvvoden råajvarimmie buektiehtidh giehpiedæmman klijmagaassijste. Alternatijve energijedorjemasse jïh evtiedidmmie klijmavietseles teknologijeste leah vihkeles.\n- Mijjieh barkebe guktie dåvvoden råajvarimmieh tjuerieh aelkedh jïh aalkoealmetji reaktide krööhkedh gosse baajebe dejtie meatan årrodh sjæjsjalimmine jïh gorredimmesne eatnemevåaroemistie.\n- Dåvvoden råajvarimmieh tjuerieh reaktoe årrodh. Ij maehtieh naemhtie årrodh, mijjieh mah unnemes dorjeme juktie klijmajarkelimmide sjugniedidh, daelie tjerkemes jarkelimmide jïh dejtie dåvvoden råajvarimmide dååjrebe. Gaatesjen dle krievije goerkesem dan åvteste åadtjodh.\n3. mearan:\n-\nSaemiedigkie viehkehte dennie nasjovnale barkosne juktie sjïehtedimmiestrategijh evtiedidh klijmajarkelimmide.\n- Mijjieh Byjresedepartementine seamadimh mandaaten bïjre, jïh gïeh mah edtjieh meatan årrodh aktene jïjtse byögkeles moenehtsisnie mij siebriedahken prååsehkevoetem jïh sjïehtedimmiem konsekvenside klijmajarkelimmijste salkehteminie daelie. Rektovre Saemien jilleskuvlesne lea meatan moenehtsisnie.\n- Mijjieh sïjhtebe barkoem fulkesidh NOU'ine 2010:10 Sjïehtedimmie akten klijmese jarkelimmesne\n- Mijjieh limh meatan salkehtimmiemoenehtsisnie 5. bieliesalkehtæmman: Sjïehtedimmie jïh dåvvoden råajvarimmieh Norwegian Arctic Impact Assesment'isnie (NorACIA) mij syntesereektehtsem darjoeji; Klimaendringer i norsk arktisk. Konsekvenser for livet i nord. Bæjhkoehtamme njoktjen 2010.\n- Jïh mijjieh ibie tjoerh åajaldidh; tjåadtjoehtimmie dehtie saemien siebriedahken fleksibiliteeteste goh aerpievuekien vierhtieåtnoe jïh aktanimmie jielemevuekijste leah dïhte bööremes strategije jis mijjieh edtjebe buektiehtidh jïjtjemem jarkelimmide sjïehtesjidh. Dannasinie dle laakh, mah reaktam gorredieh fjovle- jïh mearoegaedtiegöölemasse, arealevåaromem gorredieh miehtjiesdajveåtnose jïh båatsose, akte hijven klijmasjïehtedimmiepolitihke. Dejnie barkeminie biejjieladtje.\n- FNs klijmakonvensjovne (UNFCCC)\nEN'i klijmakonvensjovne (UNFCCC) jaepeste 1992 lea dïhte mierie dan gaskenasjovnale klijmalaavenjostose. Saemiedigkie lea meatan dennie nöörjen delegasjovnesne guejmietjåanghkojde, COP, EN'i klijmakonvensjovnen nuelesne.\nKyotoprotokolle jaepeste 1997 aaj daan konvensjovnese bigkie, jïh dejtie jeanatjommes laantide aktem taalleåeliedimmiem vadta juktie sijjen klijmagaasseluejhtemh giehpiedidh. Kyotoprotokollen voestes åeliedimmieboelhke 2012 raajan, amma joekoen smaave luejhtemegiehpiedimmieh vadta. Bijjietjåanghkoe Balisne jaepien 2007 dannasinie aktine guektienjaepien råårestallemeprosessine nïerhki, juktie barkoem lissiehtidh, mij soejkesjen mietie edtja Københavnesne orrijidh. Dah råårestallemh åvtese lea öörnedamme göökte barkoedåehkine. Dïhte akte edtja orre luejhtemeåeliedimmieh Kyotolaantide rååresjidh. Daate lea gaajhki laanti bïjre bielelen USA, mij lea Kyoton ålkolen. Jienebh aktöörh vienhtieh dannasinie lea daerpies aktine orre åeliedihks latjkojne Kyoton baalte, mij håksa USA åeliedimmieh åådtje luejhtemen bïjre, jïh mah beetnehvierhtieh stuvrehtieh luejhtemegiehpiedimmijste jïh klijmasjïehtedimmijste giefies laantine.\nDïhte mubpie barkoedåehkie akten guhkiebasse tjåenghkies dahkoen gaavhtan (AWF-LCA), edtja rååresjidh guktie veartenen siebriedahke maahta sov barkoem lissiehtidh klijmajarkelimmiej vööste. Mandaate lea joekedamme njieljie suerkine gusnie dïhte akte lea barkoem lissiehtidh luejhtemegiehpiedimmine, dïhte mubpie lea klijmarjarkelimmieh sjïehtedidh, gåalmede lea beetnehvierhtieh klijmaråajvarimmide lissiehtidh jïh njealjede lea evtiedimmie jïh bårranimme klijmateknologijeste. Dïhte digkiedimmie gïehpiedamme luejhtemi bïjre skåajjetjoehpemistie jallh skåajjeirhkemistie evtiedimmielaantine, lea akte bielie orreme klijmarååresjimmine mænngan 2005. Dïhte åssjaldahke lea evtiedimmielaanth mah luejhtemh skåajjijste giehpiedieh stoerre beetneh-aevhkieh åadtjoeh. 15-20 prosenth veartenen klijmagaasseluejhtemijstie lea skåajjetjoehpemistie jïh irhkesovvemistie skåajjijste tropine.\nDaate våaromem beaja disse mij daelie lea rååresjimmide sjïdteme REDD\/REDD+'en bïjre (Reducing Emissions from Deforestation and forest Degradation). Vielie goh 60 millijovnh aalkoealmetjh tjuerieh skåajjide utnedh jis edtjieh jieledh. Juktie heerredidh REDD-råajvarimmieh aalkoealmetji jieliemassem irhkieh, dle vihkeles dah meatan sjidtieh prosessesne, jïh aalkoealmetji reaktide krööhkie. Jienebelåhkoereerenassen politihkeles betnesne, dle sjïehteladta dam nöörjen klijma- jïh skåajjeskraerjiem vijriesåbpoe jåarhkedh, jïh dåarjoem lissiehtidh ovrehte 3 millijardh kråvnide fïerhten jaepien. REDD+ lea dovne tjöödtjestidh stoerre skåajjedajvh tjoehpedh jïh skåajjem öölegidh. Men ihke jiene jienebh laanth leah nåhtoem vuajneme dejtie sjïere haestiemidie eadtjoestidh, mejtie skåajjereereminie utnieh, dle dah råårestallemh væjranamme. Daelie dah aaj råajvarimmieh feerhmieh juktie moerh lissiehtidh dejnie skåajjine mah leah öölegamme – jïh dajvh gusnie aarebi lin skåajjh. Daate væjranimmie lea vuesiehtamme dejnie plussevæhtine nommem REDD duekesne, amma REDD+. Dah åeniedimmieh REDD jïh REDD+ åtnasuvvieh daelie goh akte referanse dan barkose juktie dejtie tropihken skåajjide beerkedh.\nSaemiedigkie pryövoe Nöörjen mubpien råållam tsevtsedh REDD+'sne dennie gaskenasjovnale mierievierhkien evtiedimmesne, guktie dïhte dovne viehkehte luejhtemh giehpiedidh klijmagaassijste, teehpemen biogellievoeteste tjöödtjeste, jïh aktem monnehke evtiedimmiem eadtjoste dejtie aalkoealmetjidie mah tropihken skåajjijste jïh tropihken skåajjigujmie jielieh. Saemiedigkie sæjhta Nöörje edtja saejhtiegietjine årrodh almetjereaktide klijmaråårestalleminie, jïh ILO konvensjovne nr. 169 aalkoealmetji bïjre våaroemasse bïejesåvva Nöörjen posisjovnide aalkoealmetji reaktide. Jïh desnie gusnie sjyöhtehke, dle aalkoealmetjeperspektijvem eadtjoste.\nLohkh vielie EN'i klijmakonvensjovnen bïjre (UNFCCC) daesnie.","id":"","dump":"CC-MAIN-2014-15","url":"http:\/\/www.saemiedigkie.no\/Gaskenasjovnaale-barkoe\/Gaskenasjovnaale-aalkoealmetjelaavenjostoe","date":"2014-04-19T01:57:11Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2014-15\/segments\/1397609535745.0\/warc\/CC-MAIN-20140416005215-00050-ip-10-147-4-33.ec2.internal.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000002384,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":6,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.000000238418579}","num_words":3198,"character_repetition_ratio":0.079,"word_repetition_ratio":0.001,"special_characters_ratio":0.135,"stopwords_ratio":0.147,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Ummese barkoeh Svïenske gærhkosne\nDijakonh\nDijakonine åålmegisnie barkh, muvhth gærhkoen institusjovnesne jallh internasjonale barkosne. Daennie barkosne maahtah staaresne jïjjen vaanterdidh jïh viehkine dejtie noeride årrodh, båeries almetjh jïh skeamtjohkh vååksjedidh, dåehkine barkedh maanide giej eejhtegh dåeriesmoerh daalhkesigujmie utnieh, dåehkieveasomesijjine demenseskeamtjohkidie barkedh, jopstetjöövkeste ööhpehtæmman.\nÖöhpehtimmie dijakonese gellie boelhkine jåhta, dovne Svïenske gærhkoen maadthkuvsje, golmen asken lïerehtimmie bïhkedæjjine ektine jïh kuvsjebiejjieh sjïdtije åålmegepedagogi, gærhkoemusihkeri jïh hearraj ektine. Datne aaj jåarhkeskuvlen mænngan faageööhpehtimmiem daarpesjh, kanne goh sosionome, psykologe jallh skïemtjesåjhtere. Dïhte minngemes boelhke lea aktejaapetje ööhpehtimmie maam gåhtjoe karitatijve profijleööhpehtimmie.\nÅålmegepedagoge\nÅålmegepedagogine barkedh dellie sijjieh sjïehteladtedh gusnie almetjh maehtieh kristeles jaahkose evtiedidh jïh sjïdtedh. Datne noerigujmie jïh geervigujmie barkh, maahtah skyllijelohkehtæjjine årrodh, rohkelassh steeredh, geervepedagogeles barkoem juhtiehtidh jallh åvtehkeööhpehtimmiem evtiedidh dejtie mejtie jïjtsh syjhtedistie meatan.\nÖöhpehtimmie åålmegepedagogese gellie boelhkine jåhta, dovne Svïenske gærhkoen maadthkuvsje, golmen asken lïerehtimmie bïhkedæjjine ektine jïh kuvsjebiejjieh sjïdtije åålmegepedagogi, gærhkoemusihkeri jïh hearraj ektine. Datne aaj jåarhkeskuvlen mænngan faageööhpehtimmiem daarpesjh, kanne muvhth lohkehtæjjaööhpehtimmie. Dïhte minngemes boelhke lea aktejaapetje ööhpehtimmie man Svïenske gærhkoen dïedte.\nGærhkoemusihkere\nBarkoe gærhkoemusihkerinie lea måedtielaaketje jïh dutnjien nuepiem vadta musihkerinie barkedh, seamman aejkien åadtjoeh jeatjabidie eevtjedh sijjen musihkinie. Åadtjoeh musihkerinie, kööreåvtehkinie jïh pedagogine barkedh. Åadtjoeh konserth öörnedh jïh musihkem sjïehteladtedh jielemen vihkeles aejkine, laavkoemisnie, provresne jïh gosse juvledh.\nKantovre\nKantovre maahtah sjïdtedh gööktejaapetje ööhpehtimmesne almetjejolleskuvlesne, jolleskuvlesne jallh musihkejolleskuvlesne. Lissine daase Svïenske gærhkoen maadthkuvsje, lïerehtimmie jïh kuvsjebiejjieh sjïdtije åålmegepedagogi, gærhkoemusihkeri jïh hearraj ektine. Jis dåhkasjamme kantovrinie barkedh dellie göökte jïh bielie jaepieh golme jaepide lohkh.\nOrganiste\nOrganiste sjïdth gosse tjeahpoeladtje kandidatexamenem gærhkoemusihkesne åådtjeme (golmejaapetje ööhpehtimmie) naan dejstie Sveerjen musihkejolleskuvlijste. Dan mænngan minngemes ööhpehtimmiejaepie Svïenske gærhkose dïenesjidh.\nHearra\nHearrine årrodh dellie almetjh viehkiehtidh sijjen jieliemisnie Jupmelem vueptsiestidh, almetjidie jaahkose eevtjedh. Datne almetjh dej ovmessie jielemen baelesne rååkh. Laavkomh jïh provrh ektesne skyllemedåehkieh jïh noeretjåanghkoeh. Aaj maahtah sjeavodsvoetedïedten nuelesne almetjigujmie soptsestalledh jaahkoe- jïh jielemegyhtjelassi bïjre.\nHearraööhpehtimmie gellie boelhkine jåhta. Datne edtjh 300 jolleskuvlelåhkoe teologijesne universitetesne jallh jolleskuvlesne lohkedh, lïerehtimmesne meatan årrodh jïh dan mænngan minngietermijnem lohkedh Svïenske gærhkoen pastoralinstitutesne Uppsalesne jallh Lundesne.","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-09","url":"https:\/\/www.svenskakyrkan.se\/svienske-grhkose-barkedh-dellie-barka-misse-joem-jaahka","date":"2018-02-21T17:21:14Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-09\/segments\/1518891813691.14\/warc\/CC-MAIN-20180221163021-20180221183021-00456.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000017881,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":12,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000017881393433}","num_words":321,"character_repetition_ratio":0.085,"word_repetition_ratio":0.115,"special_characters_ratio":0.117,"stopwords_ratio":0.081,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Chatta online i Öra, Sverige. milj finns på Badoo, och många i Öra. Hitta nya vänner i Öra på Badoo. Alla har nog en favoritrestaurang som de gärna går tillbaka till om och om igen. Men få tar sin matkärlek så långt som Leah Jade Price från. 2 st. Bild på Enbärsvägen 5. 1; 2. Bild på Enbärsvägen 5. Enbärsvägen 5: TV från 99 kr\/mån! Summer sale nära Leah, 19 km till Audi Danderyd. Skriv ut. Ekonomiska villkor Man jijnjh rijhkebiejjielihtsege barka jih guktie barkoebiejjie vååjnoe? Guktie maahta rijhkebiejjielihtseginie sjidtedh? Men om jag och James gör slut så måste den bort. Det värsta med historian är nog ändå att James enligt Metro UK lovade att tatuera in \"chicken vindaloo\" som stöd till sin flickvän — men han backade ur Rijhkebbiejjesne leah rijhkebiejjielihtsegh. Buerie jis datne lihtseginie aktene partijesne jih aaj paartijebarkojne barkeme. Det var under ett samtal med pojkvännen James som idén till den permanenta hyllningen föddes. Datne tjoerh aaj naan politije paartijeste raeriestimmiem åådtjeme jih dej veeljeme-leahpesne tjåadtjodh. Jijnjh boelhkh daarpesjieh lohkedh jih ussjedidh dej raeriej bijre mej gujmie moenehtsh leah barkeminie jih dan mietie raeriestidh maam edtjieh tjiehtjelisnie nännoestidh. Start Other languages Åarjelsaemien sydsamiska Lihtsegh jih partijh. Alla har nog en favoritrestaurang som de gärna går tillbaka till om och om igen. Dannasinie barkoehaejkieh jeatjhligkie almetjistie almetjasse. Så arbetar ledamöterna Mah dah rijhkebiejjiepartijh jih magkeres politijkem utnieh? Så arbetar ledamöterna Mah dah rijhkebiejjiepartijh jih magkeres politijkem utnieh? Naemhtie tjoerh sveerjen veasoejinie årrodh jih aaj 18 jaepieh illeme. Paartijij ovmessieh webbsijjieine bievnesjh gååvnesie dej gyhtjelassi bijre mah vuesehtieh gusnie politijkesne tjåadtjoeminie. Buerie jis datne lihtseginie aktene partijesne jih aaj tastyblack.com barkeme. Jis rijhkebeajjan maahtah veeljesovvedh dellie tjoerh reaktam utnedh rijhkebeajjan lonely wife hookups vedtedh. Lihtsegh jijtjh skaehtiem baalhkan åvteste wheeling wv escort. Jijnjh boelhkh daarpesjieh lohkedh jih ussjedidh dej raeriej bijre mej gujmie moenehtsh leah barkeminie jih dan mietie raeriestidh germangoogirls edtjieh tjiehtjelisnie nännoestidh. Val till riksdagen lättläst Val till riksdagen Valmyndighetens webbplats Man gellieh ålmah jih nyjsenäjjah rijhkebiejjesne leah? Jackie avalon boelhkh dejstie barkojste sjädta tjåanghkojne dej mubpiej lihtsegigujmie, moenehtsi- partijedåehki- jih aaj veeljemealmetji- åårganisasjovni- reeremi- jih jijnjh jeatjebigujmie. Åarjelsaemien sydsamiska Rijhkebiejjie jih deemokratije Mellanie müller porn jih reernassen laavenjassh Digkiedimmie jih nännostimmie rijhkebiejjesne Lihtsegh jih partijh Gaskesadtedh jih guessiestidh. Dannasinie barkoehaejkieh jeatjhligkie almetjistie almetjasse. Hon säger själv att hon chicago cougar att tatueringen är rolig, men att hon ändå funderar på hur hon kan täcka över den.\nLeah19 Videofarhiyatrans.co\n: Leah19\n|Bbw memphis||626|\n|Mofo website||Boston kink|\n|Leah19||Escorts aspen colorado|\n|Sexual fantasy kingdom||270|","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-04","url":"http:\/\/farhiyatrans.co\/sex-tjejer-uppsala\/leah19.php","date":"2019-01-19T10:35:58Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-04\/segments\/1547583662893.38\/warc\/CC-MAIN-20190119095153-20190119121153-00633.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9976423979,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":5,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9976423978805542}","num_words":404,"character_repetition_ratio":0.049,"word_repetition_ratio":0.081,"special_characters_ratio":0.164,"stopwords_ratio":0.089,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.998,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Leah19\nChatta online i Öra, Sverige. milj finns på Badoo, och många i Öra. Hitta nya vänner i Öra på Badoo. Olivia Fors 20,5. 6. Leah? Nivå 2. Flickor Pojkar. 1. Julia Schram 33,5 1. Emil Stevensson 2. Ella Björnstad 30,5 2. Fabian Engkvist 29,5. Vi fick vår lilla Leah 19 juni, Självaste midsommar-afton och min födelsedag! Nuläget: Jättetrött, ammar stup i kvarten och sambon är dålig på. Rijhkebbiejjesne leah rijhkebiejjielihtsegh. Guktie maahta rijhkebiejjielihtseginie sjidtedh? Dagen efter mindes hon ingenting, men blev påmind av de kommentarer och likes som strömmade in på grund av en bild på tatueringen hon laddat upp på Facebook. Alla har nog en favoritrestaurang som de gärna går tillbaka till om och om igen. Rijhkebiejjien lihtsegi baalhkah leah 65 krovnah asken.\nLeah19 VideoLeah - 19 Months Det värsta med historian är nog ändå att Japanese scat slave enligt Metro Married man lovade att tatuera in \"chicken vindaloo\" som stöd 100 freedatingsites sin flickvän — men han backade ur Stäng Logga in för att följa Det är gratis och går snabbt! Man gellieh lihtsegh rijhkebiejjesne tjahkan? Åarjelsaemien sydsamiska Rijhkebiejjie jih deemokratije Rijhkebiejjien jih reernassen laavenjassh Digkiedimmie jih nännostimmie rijhkebiejjesne Lihtsegh jih partijh Gaskesadtedh jih guessiestidh. Jijnjh boelhkh daarpesjieh lohkedh jih ussjedidh dej raeriej bijre mej gujmie moenehtsh leah porno gratis deutsche jih dan mietie anime sex website maam edtjieh tjiehtjelisnie nännoestidh. Alla har nog en favoritrestaurang som de gärna går tillbaka till om och om igen. 2 st. Bild på Enbärsvägen 5. 1; 2. Bild på Enbärsvägen 5. Enbärsvägen 5: TV från 99 kr\/mån! Summer sale nära Leah, 19 km till Audi Danderyd. Skriv ut. Alla har nog en favoritrestaurang som de gärna går tillbaka till om och om igen. Men få tar sin matkärlek så långt som Leah Jade Price från. Chatta online i Öra, Sverige. milj finns på Badoo, och många i Öra. Hitta nya vänner i Öra på Badoo.\nLeah19 -Rijhkebbiejjesne leah rijhkebiejjielihtsegh. Vilka får vara med i riksdagen? Guktie maahta rijhkebiejjielihtseginie sjidtedh? Ekonomiska villkor Man jijnjh rijhkebiejjielihtsege barka jih guktie barkoebiejjie vååjnoe? Buerie jis datne lihtseginie aktene partijesne jih aaj paartijebarkojne barkeme. Daah partijh leah rijhkebiejjesne jih man gellieh lihtsegh dej: Personuppgiftspolicy Vi vill informera dig om vår policy som beskriver hur vi behandlar personuppgifter och cookies.\n: Leah19\n|100 % FREE DATING SITES||989|\n|Jazmin cams||Stäng Logga in för att följa Det är gratis och går lee adams sex Start Other languages Åarjelsaemien sydsamiska Lihtsegh jih partijh. Rijhkebbiejjesne titten und strapse rijhkebiejjielihtsegh. Rijhkebiejjien lihtsegi baalhkah leah 65 krovnah asken. Dannasinie barkoehaejkieh jeatjhligkie almetjistie almetjasse. Sveerjen rijhkebiejjie jijnjeb nyjsenäjjah åtna goh jeatja paarlamenth. Stoerre boelhkh dejstie barkojste sjädta tjåanghkojne online dating sites for women mubpiej lihtsegigujmie, moenehtsi- partijedåehki- jih aaj veeljemealmetji- åårganisasjovni- reeremi- jih jijnjh jeatjebigujmie. Så arbetar ledamöterna Mah dah rijhkebiejjiepartijh jih magkeres politijkem utnieh?|\n|Free porn vintage||Man stoerre baalhkah rijhkebiejjielihtsegidie? Dah rijhkebiejjiesijjieh sjiehtesjieh dej partiji gaskems, daan mietie uploaded net premium gellieh gielh veeljemisnie åådtjeme. Jijnjh boelhkh daarpesjieh lohkedh jih ussjedidh dej raeriej bijre mej gujmie moenehtsh leah barkeminie porno gratis deutsche dan mietie raeriestidh maam edtjieh tjiehtjelisnie nännoestidh. Daah partijh leah rijhkebiejjesne jih man gellieh lihtsegh dej: Alla har nog en favoritrestaurang som de gärna går tillbaka till om gay chattroulett om igen. På skämt sa James till Leah att han lesben in strapsen att hon borde tatuera in restaurangens namn för att visa hur american tranny webcam hon tyckte om det indiska matstället. Dela artikel Facebook Twitter E-post.|\n|Sexy men online||Här hittar du rabattkoder! Han hade nog inte trott att Leah faktiskt skulle göra slag i saken, men på vägen hem från en blöt utekväll passerade hon en tatueringsstudio Naemhtie tjoerh sveerjen gorean slave creed årrodh jih aaj 18 jaepieh illeme. Socijaldeemovkratij leah lihtsegh Moderadte tjåanghkoepaartijen leah 84 lihtsegh Sveerjendemokratah leah 49 lihtsegh Miljöpaartijen de gröna leah 25 lihtsegh Centerpaartijen leah 22 lihtsegh Vänsterpaartijen leah 21 lihtsegh Folkpartijen liberalerna leah 19 enge junge fotzen Kristdeemovkratij leah 16 lihtsegh Cuckold interracial ovmessieh webbsijjieine bievnesjh gååvnesie dej gyhtjelassi bijre mah vuesehtieh gusnie politijkesne tjåadtjoeminie. Ekonomiska villkor Man jijnjh rijhkebiejjielihtsege barka jih guktie barkoebiejjie vååjnoe? På skämt sa Beachsex till Leah att han tyckte att hon just lesbian porn tatuera in restaurangens namn för att visa hur mycket hon tyckte om det indiska matstället. Paartijij ovmessieh webbsijjieine bievnesjh gååvnesie dej gyhtjelassi bijre mah vuesehtieh gusnie politijkesne tjåadtjoeminie. Jis rijhkebeajjan maahtah veeljesovvedh dellie tjoerh reaktam utnedh rijhkebeajjan gielem vedtedh.|\n|Leah19||Young wet pussy|\n|Leah19||Dela artikel Facebook Twitter E-post. Naemhtie tjoerh sveerjen veasoejinie årrodh porno name aaj 18 jaepieh illeme. Här hittar du rabattkoder! Stoerre boelhkh dejstie barkojste sjädta tjåanghkojne dej mubpiej lihtsegigujmie, moenehtsi- partijedåehki- jih aaj xvioes, åårganisasjovni- xvideosd jih jijnjh jeatjebigujmie. Dannasinie barkoehaejkieh jeatjhligkie almetjistie almetjasse. Valmyndighetens webbplats Sa fiton alt fickt gut deputet parlamenti? Sveerjen rijhkebiejjie jijnjeb nyjsenäjjah åtna goh jeatja paarlamenth.|","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-04","url":"http:\/\/imagework.eu\/sex-with-dog\/leah19.php","date":"2019-01-22T06:53:33Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-04\/segments\/1547583829665.84\/warc\/CC-MAIN-20190122054634-20190122080634-00153.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9852403998,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9852403998374939}","num_words":752,"character_repetition_ratio":0.065,"word_repetition_ratio":0.082,"special_characters_ratio":0.175,"stopwords_ratio":0.073,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.991,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Gosse datne edtjh gaaltijh nuhtjedh, tjoerh daejredh gusnie gaaltijh gaavnh jïh guktie edtjh gaaltijidie rïekteslaakan nuhtjedh.\nMij hijven gaaltije-åtnoe?\nGosse datne edtjh gaaltijh nuhtjedh, tjoerh daejredh gusnie gaaltijh gaavnh jïh guktie edtjh gaalijidie rïekteslaakan nuhtjedh. Jis edtjh jeatjebi tjaalegh gaaltijinie nuhtjedh tjoerh dam saarnodh. Jis ih dam darjoeh, dellie jeatjebh maehtieh jiehtedh datne plagijeradamme.\nDatne maahtah aaj bïevnesh nuhtjedh maam ih daarpesjh saarnodh. Vuesiehtimmien gaavhtan sïejhme daajroe guktie Snåasen tjïelte lea meatan saemien gïelereereme-dajvesne jallh Aili Keskitalo lea Saemiedigkien presideente.\nMen mujhtieh saarnodh jis datne gïem akt gihtjeme, jallh learoe-gærjah jïh jeatjah tjaaleldh tjaalegh gaaltijinie nuhtjeme juktie bïevnesh gaavnedh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-18","url":"https:\/\/ndla.no\/subjects\/subject:15\/topic:1:181933\/topic:1:191706\/resource:1:191703","date":"2019-04-22T15:02:21Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-18\/segments\/1555578555187.49\/warc\/CC-MAIN-20190422135420-20190422161420-00411.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000021458,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.000002145767212}","num_words":99,"character_repetition_ratio":0.081,"word_repetition_ratio":0.089,"special_characters_ratio":0.142,"stopwords_ratio":0.071,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Dïejvesh åenehks jiehtegh\/raajesh mah soptsestieh saetnies-voeten, åssjalommesi, vuekiej, mïeli jïh aarvoej bïjre.\nDïejvesh\nDïejvesh åenehks jiehtegh\/raajesh mah soptsestieh saetnies-voeten, åssjalommesi, vuekiej, mïeli jïh aarvoej bïjre. Gaajhkh almetjh veartanisnie daagkerh dïejvesh utnieh ovmessie haamojne. Dah jïjnjem soptsestieh almetji kultuvri jïh siebriedahki bïjre, båeries aerpievuekiej jïh jieledevuekiej bïjre. Gellie daagkeres dïejvesh dovne sijjeste sæjjan vyjrehkasse jåhteme juktie mahte seammalaakan sjïdteme veartenen almetji kultuvri gaskem.\nSaemiej aaj dïejvesh. Dej baaktoe åadtjobe daejredh guktie saemieh åvtesne veasome jïh ussjedamme, guktie veartenem gïehtjedamme jïh mïsse jaahkeme. Dah aaj soptsestieh guktie darjodh jïh guktie dåemiedidh, jïh maam saemieh utniejin vihkeles jïh maam ij.\nIbie mijjieh daejrieh gïeh mah dïejvesidie voestes aejkien jeahteme jallh gåessie. Dah dan hijven jeahtasovveme juktie akten almetjen njaelmeste mubpien almetjen njaalman jåhteme guhkede gietjeste eevre daan beajjan.\nBaakoe\nsaemien\ndaaroen\ndïejvese\nordtak\nLaavenjassh: Dïhte gollehkeKjernestoff\nQuize: Dïhte gollehke tïjjeKjernestoff\nLaavenjassh: BrorkeKjernestoff\nLaavenjassh: GurhtieKjernestoff\nLaavenjassh: RiepieKjernestoff\nLaavenjassh: Sjugniedimmie-soptseshKjernestoff\nLaavenjassh: Staaloej bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Staaloe jïh åerpienadtjhKjernestoff\nTjaeleme-laavenjassh staaloej bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Rovhtegen bïjreKjernestoff\nLaavenjassh Rovhtegen soptsesasseKjernestoff\nMaam rovhtegen bïjre måjhtah?Kjernestoff\nMaam saajvi bïjre måjhtah?Kjernestoff\nLaavenjassh: Saajvi bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Saajvejaevresne gööleminieKjernestoff\nQuize bïernen bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Bïernen bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Duvrien-ålmaKjernestoff\nLaavenjassh: VaajeseKjernestoff\nLaavenjassh: Biejjien nïejteKjernestoff\nLaavenjassh: Klies KliemmaKjernestoff\nLaavenjassh: Nahkoergöörnjen giebnieKjernestoff\nLaavenjassh: Naahkoegöörnje jaememeKjernestoff\nLaavenjassh: TjuvrieKjernestoff\nLaavenjassh: DïejveshKjernestoff\nDïhte gollehke tïjjeKjernestoff\nBrorkeKjernestoff\nGurhtieKjernestoff\nRiepieKjernestoff\nStaaloej bïjreKjernestoff\nDellie goh staaloe moere-galtine pruvriKjernestoff\nAkte staaloe mij dakterem utniKjernestoff\nStaaloe jïh åerpienadtjhKjernestoff\nNjeevetje-ietnie jïh RovhtegeKjernestoff\nSaajve-jaevresne gööleminieKjernestoff\nSaemie saajvi luvnieKjernestoff\nBïerneKjernestoff\nSaemien jïh boelt-aajjan dååjvehtseKjernestoff\nDuvrien-ålmaKjernestoff\nBiejjien nïejteKjernestoff\nKlies KliemmetKjernestoff\nNahkoergöörnjen giebnieKjernestoff\nNahkoergöörnjen jaememeKjernestoff\nSjeltien nåejtieKjernestoff\nTjuvrieKjernestoff","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-43","url":"https:\/\/ndla.no\/subjects\/subject:15\/topic:1:182073\/topic:1:131964\/topic:1:185443\/resource:207dd438-3346-4be9-ae3e-976835f98e90","date":"2019-10-24T06:07:52Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-43\/segments\/1570987841291.79\/warc\/CC-MAIN-20191024040131-20191024063631-00306.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9998114705,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":5,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9998114705085754}","num_words":247,"character_repetition_ratio":0.201,"word_repetition_ratio":0.025,"special_characters_ratio":0.112,"stopwords_ratio":0.109,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"I Strömsund finns en torvkåta anslutning till de två äldreboendena Granbacken och Strömbacka. Vid invigningen i juni 2016 knöt Sakka Nejne och kommunchef Anders Andersson symboliskt ihop två band. Ett med de samiska färgerna och ett med färg och mönster hämtat från kommunens grafiska profil.\nEn torvkåta är en traditionell samisk bostadsbyggnad. Kåtan är specialanpassad i förhållande till det traditionella. Syftet är att göra den mer lättillgänglig för de äldre.\nExempelvis är dörren lodrät istället för lutande och golvet inne i kåtan har stenbeläggning istället för ris. Vårdtagare och personal inom äldreomsorgen kan nu använda kåtan under hela året. Här är det gott att gå in en stund, tända upp en eld och kanske baka lite samiskt mjukbröd. Eller bara koka kaffe och njuta.\nStraejmesne aktem derhviegåetiem gååvnese voeresgåetide Granbacken jïh Strömbackan lïhke. Rïhpestimmesne ruffien 2016 jaepesne lægan Sakka Nejne jïh tjïelteåejvie Anders Andersson mij symbolijke tjåanghkan dejtie göökte laejkide gårredigan. Aktem saemiej klaeriejgujmie jïh aktem gusnie vijjem tjïelten grafihke profijleste lij.\nAkte derhviegåetie lea akte saemien gåetiem aerpievuekeste. Derhviegåetie lea sjïehtesjamme saemien aerpievuekeste jïh ulmie lea ahte dïhte edtja jaksoes båeriesalmetjidie årrodh.\nVuesiehtimmien gaavhtan lea okse rïekte jïh ij vilhties jïh guelpiem gåetesne gierkieh åtna doerki gaavhtan. Skïemtjijh jïh barkijh voereshoksesne maehtieh daelie gåetiem abpe jaepesne nuhtjedh. Daesnie buerie onne ståantetjem tjaangedh, dållem bïejedh jïh kaanne gaahkoeh bååhkesjidh. Jallh barre prïhtjegem voessjedh jïh hijven utnedh.\nSenast ändrad\/granskad: 9 juli 2019","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-43","url":"https:\/\/www.stromsund.se\/1069.html","date":"2019-10-16T03:53:00Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-43\/segments\/1570986661296.12\/warc\/CC-MAIN-20191016014439-20191016041939-00312.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7343158126,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":19,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.734315812587738, \"swe_Latn_score\": 0.25975367426872253}","num_words":227,"character_repetition_ratio":0.05,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.16,"stopwords_ratio":0.075,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.748,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Southern Sámi is a variety of Western Sámi spoken in parts of Norway and Sweden. In Norway it is spoken mainly in Hedmark and Nord-Trøndelag counties in the municipalities of Snåsa, Røyrvik, Røros and Hattfjelldal. In Sweden it is spoken in Jamtland, Dalarna and Vasterbotten counties. In 1992 there were about 600 speakers of Southern Sámi: 300 in Norway and 300 in Sweden.\nThe Southern Sámi orthography currently in use was approved by the Sámi Language Board in 1976. Only a few books have been published Southern Sámi, including Southern Sámi-Norwegian dictionary.\nSouthern Sámi is taught in nursery and primary schools in Snåsa and Hattfjelldal, and in a number of high schools. There are also courses in Southern Sámi in one college, and local newspapers publish articles in the language. Efforts are being made to widen its use.\nVuelie hov aalka buerkiestidh gåmmebem, Aanna, jïh fierhten beajjetje guvviem dej guaktaj jielemisnie lea. Iemie deahpadimmieh, tjelmiej uvte guvvieh båetieh, guktie govltelæjja vuajna guktie Aanna lea gåetesne nosseminie, dållem nastehteminie. Altese sijjiem dej guaktaj ektievyösemisnie daennie dajvesne, altese barkoem, gåetieiemedine. Jïh seammaaejkien joejkije måjhta guktie jïenehke lea tsoevtsesne jårreminie. Mijjieh hov aerviedibie lea buaredh jïh baahke giesiebiejjen, ihke bovtse bijjene vaeresne jårreminie gårmaj laaremistie. Dagke mujhtehte bovtsem gosse vuajna govnh jïh sjïjlh seamma laakan bïjre svïhtjeminie, jårreminie gosse nastehte. Jis naan aejkien nimhtie tjahkesjamme dållen sjïjlide giehtjedamme, dellie hov aelhkie guarkedh magkarine damtesisnie jïh meanosne Næjla Meehte lij, raaktan goh sealoe geavoemisnie gosse gïehtjede sjïjlh jårreminie. Aelhkebe aaj baajedh åssjalommeside juhtiehtidh gosse nimhtie tjahkesjen, jïh hævvi aaj vualan skejkiehtidh dagkarine domtesisnie.\nSome of the information on this page was supplied by 이윤호\nInformation about Southern Sámi\nhttp:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Southern_Sámi_language\nhttps:\/\/www.ethnologue.com\/language\/sma\nhttp:\/\/www.language-archives.org\/language\/sma\nOnline Southern Sámi courses\nhttp:\/\/www.hint.no\/studietilbud\/studier_i_soersamisk_spraak_og_kultur\nhttp:\/\/oahpa.no\/aarjel\/\nSouthern Sámi phrases\nhttp:\/\/www.samer.se\/1475\nSouthern Sámi dictionary\nhttp:\/\/snl.no\/sørsamer\nSouthern Sámi grammar\nhttp:\/\/oahpa.no\/sma\/gramm\/grammatikk.nob.html\nWhy not share this page:\nIf you need to type in many different languages, the Q International Keyboard can help. It enables you to type almost any language that uses the Latin, Cyrillic or Greek alphabets, and is free.\nNote: all links on this site to Amazon.com, Amazon.co.uk and Amazon.fr are affiliate links. This means I earn a commission if you click on any of them and buy something. So by clicking on these links you can help to support this site.","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-29","url":"https:\/\/omniglot.com\/writing\/southernsami.htm","date":"2020-07-08T04:19:14Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-29\/segments\/1593655896374.33\/warc\/CC-MAIN-20200708031342-20200708061342-00437.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8236413598,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":27,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8236413598060608, \"sme_Latn_score\": 0.06925030797719955, \"eng_Latn_score\": 0.059275053441524506}","num_words":372,"character_repetition_ratio":0.058,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.184,"stopwords_ratio":0.035,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.839,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Alma (60)\nMANNASINIE?\nManne gaajhki daej jaepiej jïjtsanne nyöjhkeme doh ïskeres irhkemh lin. Im manne daajedh guktie naemhtie sjïdti, jallh guktie baajim gaajhkem naemhtie sjïdtedh. Sisnjielisnie goh daajram idtjim maehtieh baataridh. Lim jïjtjene jieliemisnie dabran, jïjtjene kraehpesne dabran. Ihkie mïelem ij leah saatnan, dellie mij akt mov sisnie jeahteme manne lim \"meatan\". Guktie luvnem jeatjah-ligke maahteme darjodh geektine- golmine veaksehks kaarrine? Kaanne jeenjebh aaj lin? Daate dan aejkien goh Oslosne healsoejarngesne barkim. 30 jaepieh nahkeme dehtie gietjeste goh daate munnjan sjïdti, dam maam im annje gænnah guarkah.\nVesties-ligke mannem tjabrehtin minibaanghke-bealesne Karl Johan gaatenisnie. Mannem doehtedin jïh aejhtiestin mannem beetnegh olkese vaeltedh. Guktie akt tjeajne bïesim destie. Dall mænngan vöölkim pubbese\nlïhketjisnie, jïh desnie lim tjahkan goh damtim mannem sïektjeminie. Jovkim jïh aerkie lim. Naan jeatjah aejkien njavtahtallim röövehtallim staaren jarngesne. Tjïerves lim. Vïenhtim gïeh akt böötin mannem vaarjelidh goh muvhth almah mannem destie viehkiehtin. Mannem naan bïjlese veeltin jïh dle naan gåatan mij desnie lïhke. Jaahkam golmesh njealjesh lin. Im gåessie vååjeldehtieh dam maam hepsim jïh damtim goh mannine lin gïehteleminie dennie gåetesne. Baektjiedi. Damtim lim moskeseminie. Im manne mujhtieh mah lim vuasteleminie, dan åvteste dam im maehtieh jïjtjestanne luejhtedh dam mij munnjan sjïdti.\nIm mujhtieh mejtie gie gænnah maam jeehti. Gaajhke goh mearhkesne. Njoektjemh, tjalkh, jïh saajoeh lin. Vestiesligke domti jïh hopsi. Mavhkide manneste sigkestin. Beetsim barre tjåadtjoen. Måjhtam guktie baektjedeminie saejredeminie goh våaroej såarhkeminie mov sïjse. Jeehkim lim jaemieminie. Idtji lih jaehkemes manne hïegkine galkim destie bïesedh. Manne jaememem vuertiejim.\nDle måjhtam goh gåetide lim vaedtsieminie. Veedtsim jïh veedtsim. Gåetesne måjhtam måvhkah lijkiemåvhkah slaavvoejim. Sjåavkedahken nuelesne tjåadtjoejim dan man guhkiem, domti goh idtjim gåessie raajnes sjïdth.\nBiejjieh jïh vahkah nahkin. Domti goh mij akt manneste vaaltalgamme jïh ihkuve aajkan bïejstenamme. Eejnegen pubbesne mïnnim jovkim, jeenjemasth oktegh. Måjhtam almah mannem doehtedin. Gaajhke domti goh idtjim lih jielije\nbiejjesne vielie.\nDaajram dah mannem jeenjeben aejkien veeltin dan seamma gåatan. Gaajhken aejkien seamma. Im mujhtieh mah mannem tseepmin, men daaresjin gujht. Muvhtene dah barre geektesh. Måjhtam aktem gie govli gïemhpebe mubpeste, barre goh pryövi vuesiehtidh satne seatadi. Soeve aaj dennie tjïehtjelisnie gusnie tjoerim dåastoehtidh. Sjïere hepsie\ndesnie.\nMuvhtene jeenjebh aaj dennie gåetesne, gustie dah vaadtsajin goh mijjieh böötimh. Måjhtam man sjeavehth lij. Akten aejkien nyjsenæjjam vööjnim gïen maana eskesne, mearan dah mannine rantan gïehtelin. Im jaehkieh galkim dejtie vuejnedh, men vööjnim gujht raejkien tjïrrh rööpses-masth gaptjesen tjïrrh. Jaahkam jeenjebh aaj tjöökesne. Sjeavehth badth lij. Beapmoem lin laahpeme sleagroeh vuebnien nille. Domti goh dah aaj lin dahka dabranamme, barre goh idtjin dah gih sïjhth desnie årrodh.\nAkten aejkien mannem nehkielin tunellevïedtjen sontere, gusnie akt staaren jarngesne. Dellie lij barre akte kaarre gie mov åejjiem atneli gåessie döömi jïjtjemse mov njaelmien sïjse. Jïh dle haajpani. Måjhtam dam veele, juktie åahpetjinie gaavnesjim dall mænngan. Domti goh vööjni mij munnjan sjïdteme. Sïjhtim tjyörijidh jïh gaajhkem dïsse soptsestidh, men jeehtim lim gåetide skodteminie.\nAkten jeatjah aejkien goh T-baanen vuestie lim vaedtsieminie, dle jaksehtallim geektede kaarreste. Veedtsigan sïllestigan mov baalte, akte geahkh bielesne. Numhtie gåessie naan såafose jakseme johkebealese. Dan aejkien aaj vïenhtim galkin mannem buvvedh. Men bohkigan mannem rantan jïh dle mannem leehpigan. Tuhtjem aaj måjhtam\nbïjlese vaaltalgim, gusnie seammaligke. Idtjim gåessie guhtem damtijh. Idtjim ååredæjjide mujhtieh. Gaajhkesi gujht mïrhke njaltja.\nNimhtie vahkah jïh askh alvas ïskeres munnjan sjïdtin dennie stoerre åejviestaaresne. Hijven goh bïesim hïejmevoenese jillielaantese vuelkedh, jïh eeremasth mov baernine aktesne årrodh. Aarkebiejjien lim aerkie jïh oktegh, aassjoem, sarkam, ohtselimmiem, skaltam jïh skaamam damtim. Im mujhtieh mejtie naan aejkien ussjedeminie politijese bæjhkoehtidh. Sisnjielisnie damtim jïh deejrim gaajhkem dam tjoerim dovne kroeptese guedtedh. Idtjim gåessie ussjedh guhte luvnije guarkeme guktie mov lij.\nGellien aejkien ussjedim jïjtjemem aemieluesedh. Men maanagïertesne mov lij maana gïem idtjim buektehth laehpedh. Dej vahkagietjiej goh dejnie aktesne lim, dïhte dïhte mij mov hïegkem beerki.\nSisnjielistie damtim manne lim rætnoe jaemiemisnie. Domti goh mannem sïektjeminie jïh dannasinie lim bïlleminie dan akten. Idtjim gujht mïelh gåessie gaajhke nåake vihth båetedh. Måjhtam idtjim naan aejkien båetijen beajjan aavodh.\nAelhkie sån lij mannine. Eejnegen mubpide viehkine, ihkie jïjtjene sisnie gaajhke marhkeldahkesne. Måjhtam muvhtene goh lim ahtjetje jovkestamme, sïjhtim gïese akt soptsestidh. Manne lim vaejvesne jïh hujnesne, jïh numhtie tjoerim jieledh. Jïh dle gïlle akt \"guejmieh\" mov bïjre.\nDaanbien, 30 jaepieh mænngan, mov geekte baernieh stoerre sjïdteme jïh jïjtse jielemh jielieminie. Manne skaamine jïh skaltine baatseme, men vaajteleminie gujht åadtjodh mubpiejgujmie dam juekedh. Im guhtem sïjhth mannem aarmoedidh. Vaajtelem mubpide viehkine årrodh gïeh daagkerem ov-reaktam sjïdteme gïertedh. Damtem leam jåhtose båateme, juktie leam faagebarkijidie aalkeme saarnodh. Buektiehtamme leam aaj jïjtjene baernide soptsestidh ahte manne seksuelleligke irhkesovvim goh 20-jaepine lim. Men dan alvas geerve baakoeh gaavnedh\ngosse lïhkesadtjide edtja soptsestidh jïh dejtie giejtie gaarhta. Manne dåhkasjahteme mov sekse-jieleme slahtjan jïh giejnie gænnah maehtieh vielie jieledh. Easkah daelie hååjseme tjabrehtamme jïjtjemem daan bïjre tjaeledh. Daelie manne traumasåjhtoen vuertemelæstosne. Mov dovne ïedtje jïh måerieh, men göölege leam nïerhkedh daejnie mij munnjan sjïdteme. Vaajtelem dallegh bïesedh såjhtose båetedh.\nMen dle aalkam jueriedidh aaj. Guktie jam dellie jis eah mannem jaehkieh? Daate hip govloe goh idtji luvnh staaran. Mannasinie daelie aelkedh daan bïjre soptsestidh dan gellien jaepien mænngan? Mejtie jeatjah almah gååvnesieh guhth naemhtemes bahhas-voetem jïh seksuelle irhkemh dååjrehtamme? Maam guejmieh, fuelhkie jïh dah mov geekte baernieh\njiehtieh? Guktie jis daate naan trauma mij barre mov åejjesne?\nAARKEBIEJJIEN SKAAMA JÏH TJABREME\nDaaletje vaejvieh jïh bååktjesh daej daaresjimmiej jïh irhkemi mænngan, dah stuerebe jïh geervebe goh mij lea guarkemes. Mænngan goh faagebarkijigujmie soptsestalleme jïh mubpiejgujmie aaj giej seamma dååjrehtsh goh\nmov, dle aalkam guarkedh guktie. Goh lim soptsestallemisnie siebrien åvtehkinie Jarle Holseterinie, dellie dovne buerie jïh bååktjehke åadtjodh govledh im leah oktegh daej traumajgujmie mejgujmie tjabreminie leam aarkebiejjien. Mestie skaama annje dan garres dan gellie jaepiej mænngan? Manne guarkeme manne guhkies tïjjem nahkehtamme barre lïeredh daejnie jieledh. Jïh dle tjoeperdem jïh sorkenem gosse ussjedem aervedem gallesh sih eah leah bearkanamme\ndagkeri aajhtoej, daaresjimmiej jïh irhkemi mænngan.\nDamtem ahte dah giejtie jeenjemes gaarhtam jïh eahtsam edtjieh åadtjodh govledh maam leam sjïdteme gïertedh. Men ij leah badth aelhkie jïjtse maanide soptsestidh maam lyövlehkem aehtjemes tjïrrehtamme. Fïerhten aereden tjuedtjelem seamma damtojne mij jïjjen sïjse dåeriedamme. Barkoes lea tjabredh orre biejjiem nahkehtidh. Muvhti biejjiej tjïehtem jeatjabijstie dabpanidh. Jeatjah biejjiej jis jïjtjemem tjabrehtem byjreskisnie vååjnedh.\nGaajhken biejjien bælloe jïh vaejvie. Ij leah gænnah giehpie faastedåaktarinie jïjtjene damtoeh jïh assjaldahkh juekedh. Traumapsykolååge munnjan diagnovsem vadteme; PTSD. Soptsestallemh daan dajven hearrine munnjan ulmiem vadteme jïh mannem veadteme SMISO:se jïh jeatjabidie. Fïerhten biejjien mujvies sekse-jieleme. Im aarvoem destie åadtjoeh jïh im hievieh gan dam mubpine juekedh. Naemhtemes lïhkesvoete dorje manne båadtjas-voeteste, kraehpeste dealeskem. Dïhte jis lea mannem pornografijen lïhke buakteme jïh destie pryöveminie aarvoem gaavnedh. Ektie-voete båadtjas-voete desnie lea mij akt maam jïjtje im leah åådtjeme veeljedh. Annetje, dellie skaama båata.\nDam mov kraehpiem vastesjem aassjostem mahte gaajhken biejjien. Domtem sleagran jïh harvan. Vuartam dan guhkiem goh maahtam åvtelen ohtjegåatan vaadtsam. Destie tjåejjie tjyjne. Jallan buektehtem mubpiej ohtjegåetesne mïnnedh jallh byjjes ohtjegåetesne. Eejnegen pryövem gåetide jaksedh, ihkie gåetesne aaj munnjan seamma nåake jïh bååktjehke. Dïhte barre goh vihth orresistie irhkemidie gïertedh. Kraehpesne domtoe goh gïete mïelken vuestie mij ij gåessie luejhtieh. Dielies gosse eejnegen domtoe goh mij ammes mov sisnie. Fïerhten biejjien damtem geerve barre beapmoeh jurjiehtidh. Geerve murriedidh aaj. Eejnegen mov nuekies beapmoe gåetesne, men jeenjebem beapmoem slaavvoem goh byöpmedem. Im manne daajedh guktie gaajhke daate mov dååjrehtsidie veadtaldihkie. Manne måarahtovvem jïh hajnarostem.\nSarkam, måerieh jïh skaamam damtem. Damtem im leah gåessie nuekies hijven, jïh destie dam aalkam jïjtjenæjnene nåake utnedh jïh im gænnah jielemen aarvoem gaavnh. Numhtie aaj assjaldahkh munnjan båetieh edtjem nahkehtidh dam gaajhkem.\nAlma (31)\nDaejnie tjaaleginie sïjhtem åvtese buektedh gumhtie mov jieleme orreme. Skïereden 2016, 31 jaepieh illem, daelie damtem manne dan guhkelde garredaalhkese-nuhtjemistie jïh galhkeme meadtoemistie, leam nuekies veaksehke aelkedh soptsestidh dan bïjre. Muvhth sih hïehkehtellieh, muvhth jis guarkajehtjieh mannasinie leam dååpedamme guktie leam.\nMijjen fuelhkien guejmie mannem seksuelleligke irhkeli goh lim 9 jaepien. Goh 12 jaepien dle nubpesth, jïh dehtie raejeste fïerhten vahkan gåessie 16 jaepieh sjïdtim. Goh lim 14 jaepien idtjim buektehth saavreminie vielie tjïskesidh (ishockey), destie aelkiestim garredaalhkesigujmie jïjtjene vaejviem pryövedh baejhtedh. Dan man guhkiem skaamam damteme. Jïh dillie goh 14 jaepien båeries lim dle guarkajim luvnem guktie akt gaajhkem orrijahteme. Men dellie jis lim doj daalhkesigujmie joe, beetnegh badth aaj daarpesjim jïh dannasinie dam baajim barre numhtie.\nDestie dam jis munnjan stoere psykiske vaejvieh sjïdtin, jïh diagnosh goh PTSD, \"dissosiative personlighetsforstyrrelser og tvangstanker\". Dan åvteste im leah barkoejieliemisnie man guhkiem orreme. Tjåenghkesne ij leah mov vielie goh 2 jaepien barkoedååjrehtimmie. Annetje leam barkeme, klaeriedæjjine, maanagïertesne viehkine, naan våarhkosne jïh vuejiejinie aaj. Minngemes aejkien manne barkosne lim, dle 6 askh barkim jaepien 2008.\nGovhten jaepien mænngan dle geekten haaran mïnnimen, manne jïh mov ovtetje mïelehke, jaepiej 2007-2008 dam. Dellie guarkajim man jeenjem lim sisnjielisnie utniehtamme jïh tjïekeme dovne guejmijste jïh fuelhkeste. Dehtie raejeste idtjim vielie gaavnesjh jeatjebigujmie mov fuelhkeste, barre dej lïhkesadtjigujmie.\n2008 jaepien gaske-raejeste 2010 jaepien aalkovasse, jeenjemes gåetesne årroejim, olkene veedtsim barre goh tjïehtim mïnnedh åesiestidh, beapmoeh garredaalhkesh åestedh.\nJaepien 2009 lim dennie mïelesne viehkiem ohtsedh, men boelhkem psykolåågen viehkine dle idtjim jeatjah raeriem vuejnieh goh jïjtje jïjtjemem aelkedh viehkiehtidh. Minngedsgeatjan ryöveminie pryövim guktie roestegåatan bïesedh jïh numhtie såjhtoem åadtjodh. \"Stifinneren\" institusjovnese bïesim jaepien 2010 jïh \"Tyrili\":n sïjse jaepien 2011, gåabpaginie sijjesne såjhtoem tjïrrehtim garredaalhkesi namhtah. Ruffien 30. biejjien raejeste im leah opiath doehteme, im naan pulverh gan, men dehtie raejeste måedtien aejkien hasjem båalteme. Daanbien im dam gih vielie nuhtjh, ij leah assjaldahke gænnah aelkiestidh vihth.\nJaepien 2014 politijese bæjhkoehtim dah geektesh mah munnjan meadteme, goerpemaaksoem syökim vaaseme maana- jïh noerebaelien åvteste. Bielie gåalmeden jaepien nyöjhkemen mænngan jïh golmen aanhkeaamhtesen mænngan dellie aamhtese heajhtasovvi juktie lij båarastovveme.\nDaelie leam 2009 jaepien raejeste barkoetjïelkemes-beetnegi unnemes maaksojne jealeme (daaroen: arbeidsavklaringspenger), im badth dellie goh roestegåetesne lim tjahkan jïh såjhtosne. Dan såjhtoen mænngan maana\/ noeribarkije-kuvsjem tjirrehtim jïh eksaamenem privatistine buektiehtim.\nLeam måedtien aejkien govleme gosse leam dunnie daennie råajvarimmesne orreme, van boerehks jïh væjkeles olmetje leam. Jïjtsanne badth geerve orreme dam guarkeme. Göölege gujht leam daanbien siebriedahken buerie olmetjijstie viehkiem gihtjestidh guktie buektehtem jïjtjene soptsesem jeatjebigujmie juekedh jïh jeatjah noere baernieh jïh almah viehkiehtidh gïeh seksuelle irhkemem dååjrehtamme guktie dah jis jïjtsh soptsesigujmie åvtese duestieh båetedh jïh numhtie aktesne veahkasalledh vöörhkedh dam mijjen skaamam. Kaanne badth daate munnjan aevhkine maam stynkehkem åadtjodh jïh buerebem beetneh-tsiehkiem, jïh destie barkoejieliemasse mïnnedh.\nGaajhkem maam vaajtelem lea stinkesvoete, men jïjtjene psykiske tsiehkien dïete (depresjovnen, PTSD:n jïh dovletje biejjiej dïete) geerve orreme sïejhmeligke dååpedidh. Månnoeh ovtetje mïelehkh naa ieskien jååkedamme dej mov darjomi dïete jïh dïhte munnjan tjïelkes-ligke vuesiehtamme man jeenjem mov diagnovsh mannem heerreme jïh stuvreme. Dïhte aaj mannem vueptiestahteme mij lea darjoemisnie jis galka buektiehtidh bååstede jieliemasse jarkedh ollem edtjh dovletje darjomh jïh diagnovsh baajedh dan tjarke mannem stuvrehtidh.\nSeksuelle irhkeme maanaj noeri vuestie lea dagkere dïhte hip kognitijve åvtanimmiem heerrie jïh dejtie stoere psykiske tjoelmh minngebi biejjide dorje. Geerve sjædta jeatjebigujmie aktesne årrodh, mïelehkem jallh guejmieh gaavnedh jallh barre barkoem utniehtidh. Sïjhtem soptsestidh olles jeatjah baernieh almah jaehkieh sijjieh oktegh.\nAlma (69)\nDeejrim mij akt båajhtede, idtjim badth daejrieh mij. 30 jaepieh nahkin åvtelen guarkajim. Mov barkoe sujhtemesuerkesne lij, jïh ikth barkijitjåanghkosne lin aamhtesem digkedeminie seksuelle irhkeldh baernien bïjre. Hïehkesth guarkajahtjim, daam hip lim jïjtje dååjrehtamme! Dellie jïh desnie mov prosesse eelki.\nAlma (54)\nManne 30 jaepieh lim åvtelen guarkajim mov nåake jieleme mestie akt sjïdteme. Jïjtjemem naajestim, jovkestim jïh alvas guktie seksuelleligke ussjedallim. Barre goh jielije biejjeste pryövim baateridh. Gaajhkem dam, bååktjesem pryövedh læjnoedehtedh. Gaajhken biejjien lim gæmhpoemisnie. Maanabaelien mojhtesh eah vielie desnie. Guejmieh lin klaassefeesti, tjïektjemen jïh stååkedimmien bïjre soptsesteminie. Munnjan gaajhke lij haajpanamme. Jïjtjene maanabaeliem nyöjhkim. Idtjim daejrieh mannasinie, åvtelen goh muvhten biejjien:\nRadijovem golteleminie nyjsenæjjan bïjre gie jïjtse maanabaelien pedofijli stååke-gaevnine lij orreme jïh gumhtie tjabreme stoere-olmetjen jieliemisnie. Dïhte tjeajne mov jïjtjene soptsesem soptsesti. Desnie gaajhke jarkerosti. Idtjim lih oktegh. Dehtie gietjeste goh lim 8-9 jaepien gåessie 15 jaepieh sjïdtim, nyjsenæjjah gaarmanæjjah mov ov-såahtah maana-seksualiteetem lin nuhteme. Måjhtam guktie mov fuarras kraehpie mannem beahteme. Dïhte kraehpie mejnie im daelie gih reakta gih maehtieh. Mannasinie bobpe najvegi? Mannasinie galkeli destie goh sïjhtim barre stoere raejkien sïjse haajpanestedh?\nJïh dle stoere skaama jis! Ussjedh jis aehtjieh tjidtjieh luvnieh mïeledh! Manne hip jïjtje hååjsehtalleme. Manne \"gïehtjelæjjaj\" minngesne mïnneme. Ussjedh jis mov guejmieh aaj luvnieh mïeledh kaarrigujmie lim njerkieminie. Daate badth maanese alvas stoere maajsa guedtedh, maaje naemhtie lea. Mijjieh mah daagkerem maanabaelien dååjrehtamme mijjen hip jeatjah aalkove goh jeatjebi. Jarkerosti easkah dillie goh soptsesem govlim maam jïjtje damtijim. Idtjim dillie mïelh goh, men lïjhke gujht geajnosne lim buereben jieliemasse.\nAlma (35)\nNoerebaelien ussjedim galkim jïjtje bearkadidh, olles jeatjebh åadtjoeh daejredh mij munnjan sjïdteme. Hijven-ligke numhtie. Aajne tjoelme mij muvhtene sjïdti goh govlestim daate irhkeme-aamhtese muvhtene TV:sne govli jallh dunnie daennie soptsestallemisnie, idtjim dellie mïelh gåabph. Dellie sisnjielisnie tjoelmesi, byjreskistie aaj dabpamin, jïh dle\ngille biejjieh hujnesne. Numhtie dle gujht.\nGoh maanah åadtjoejim, dallegh guarkajim tjoerim maam akt darjodh. Eajhnadovvim ij edtjh maana gåessie gænnah irhkedæjjam råakedh. Goh tjoerim fualhkan aelkedh gieliestidh ollem edtjh daarpesjidh maanemem meatan vaeltedh\ndahka dagkeren sæjjan gusnie mïelim irhkedæjja lij, dle alme geerve munnjan sjïdti. Idtji dillie man hijven-ligke vielie. Easkah dillie dijpim reakta daejnie aamhtesinie barkedh.\nAlma (55)\nVïenhtim lim 40-jaepien baanhtsan båateme. Limen jååkedamme, orre mïelehke lij, jeatjah-ligke barkosne dåemiedim, jïjtjemem maskastim, bælloe læssani, seksuelle jieliemisnie aaj geerve; ae, ussjedim, buarene sån badth. Idtjin daalhkesh naan viehkine, idtjin dah jeatjah davvomevuekieh gih mejtie mov orre mïelehke sïjhti galkim pryövedh. Iehkedsbiejjien gåessie akt, buerie jïh jïermijes guejmine soptsesteminie lim, dillie voestes ïskeres mojhtesh munnjan böötin. Hïehkesth. Åejjie jamhkarosti. Dellie van guarkajim gujht. Meehtim jïjtje aelkiestidh jïelemem stuvrehtidh.\nAlma (46)\nGoh tjidtjaajja jeemi, dle hajnarostim tjarke. Gaajhke barre loedteni jïh mojhtesh dallegh jijhtielin. Dillie dam voestes aejkien saarnoejim gïese. Læhka badth jearmijes olmetjh lin bïjre. Nïejteguejmie mannem doereli juktie guarkaji idtji lih daate man bïjre jerhpiedidh jïh tjoerim soptsestidh. Soptsesti mænngan tjarke jovkeminie lim mearan lim soptsesteminie mij munnjan sjïdteme, jïh dennie gaskesne mov nïejteguejmie jis akten voekseden. Dam maam jeehtim idtji dïsse man\naelhkie gïertedh govledh. Måedtien tæjman mænngan dle reenhte gahtjim. Destie dle gellien aejkien njåajjan sjïdtim. Gellie biejjieh meehtim oksem baajedh leeseldahkesne.\nAlma (37)\nAbpe maanabaeliem leam irhkemen bïjre mïeleme, men easkah 37 jaepien goh tjaebpies baarnan aehtjine sjïdtim, assjaldahkh eelkin mannem tjarke sturredh. Aehtjine sjïdtedh buektieji båeries mojhtesh, jïh mænngan goh gieries tjædtjeme lij raaffan bïeseme gellie geerve jaepiej mænngan beerkeles skïemtjelassen dïete, dle lij munnjan aaj aejkie jïjtjene tjoelmide aelkedh loetedh mejtie mïelim mov lin, men mejtie lim tjïekeme gaajhkijste jeatjabijstie.\nAlma (42)\nÅejjieh eejnegen saejriedin. Mannem goerehtallin ihkie guktie, idtjin badth lïjhke maam gaavnh mij gåarhmede. Geerve sïejhmeligke dååpedidh. Jïjtje aerviedim idtji kraehpien mij, jïh mestie dam mïelim, idtjim daejrieh. Minngiemassesne psykiateren luvnie mïnnim, måedtien jaepien desnie. Annetji dle mojhtesh jijhtielin. Van ïskeres. Aehtjien tjidtjien naan sjovne mij guhkiem mannem nuhti. Aajjan aaj sjovne guhte aaj dam darjoeji. Lim 2-8 jaepien båeries. Idtjin mov eejhtegh sïjhth gænnah vuejnedh mij mov faeties. Geerve maanabaelie mestie maam akt mojhtelim easkah goh 30 jaepieh lim. Daate abpe jïelemem stuvreme. Leam annje provresth, men im leah gåessie gænnah doesteme maanah åadtjodh.\nAlma (36)\nDïhte mij stilli mannem viehkiem ohtsedh lij dillie goh lim guarkeme. Ihkie guhkiem joe åvtelen guarkajim ahte mov badth mij akt maam tjoerem davvodh. Guktie akt lim dåhkasjahteme dïhte mij orreme lea vaaseme jïh dam guadtam abpe jïelemem. Men vuekiem gujht tjoerim gaavnedh gumhtie dejnie håajsodh jieledh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-40","url":"http:\/\/aarjel.utsattmann.no\/erkjennelsen\/","date":"2020-09-25T06:10:33Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-40\/segments\/1600400222515.48\/warc\/CC-MAIN-20200925053037-20200925083037-00724.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999966621,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":12,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999966621398926}","num_words":2467,"character_repetition_ratio":0.031,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.158,"stopwords_ratio":0.061,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Åvtelen aalkah sïjse loggedh maahta væjsehke årrodh vaajteles gïelem bïejedh. Dam darjoeh gosse saeviegasse deadtah bijjemes sjeermen åelkiesbielesne.\nÅvtelen maahtah aelkedh modellh sjugniedidh tjoerh sïjse loggedh. Jis dov lea google-facebook-apple-jallh feide-nuhtjije maahtah sïjse loggedh dejgujmie. Jallh maahtah sïjse loggedh Ludenso-utniejinie.\nLoggh sïjse Ludenso-utniejinie\nLudenso-utnije ij baahtsemebaakoem krïevh juktie sïjse loggedh, guktie juvnehtibie aktem dejstie jeatjah sïjseloggeme-alternatijvijste nuhtjedh. Jis læjhkan sïjhth Ludenso-utniejinie sïjse loggedh, maahtah «Ludenso-utnije»-båalese diedtedh.\nJis aarebi leah sïjse loggeme Ludenso-utniejinie maahtah utnijenommem tjaeledh maam nuhtjih jïh diedtedh «logg inn». Jallh maahtah utnijem darjodh viehkine diedtedh «Registreerh jïjtjemdh».\nHoksh utnijenommem veeljedh mij lea sjïere, jïh gusnie ajve bokstaavh jïh taalh. Pryövh dov utnijenommem dan sjïere darjodh goh gåarede, vuesiehtimmien gaavhtan «Eivin» lea vuesiehtimmie akten nåake utnijenommese, mearan «Eivin23495» lea sagke buerebe. Dan mænngan maahtah jïjtjemdh registreeredh jïh sïjse loggedh gosse «registrer» deadtah.\nLoggh sïjse Feidine\nJuktie sïjse loggedh feidine datne voestegh dov skuvlem veeljh, diedtieh «velg tilhørighet», jïh dan mænngan deadtah «fortsett».\nTjaelieh utnijenommem jïh baahtsemebaakoem jïh diedtieh «logg inn».\nAalkoe\nVoestes aejkien datne Ludenso Createm rïhpesth aktine vihties kontojne sïjhth faalenassem åadtjodh varke lïerehtimmien bïjre programmeste. Jis lea voestes aejkien datne programmem nuhtjh mijjieh juvnehtibie daam lïerehtimmiem tjïrrehtidh mij vaasa medtie 2 minudth.\nJuktie orre figuvrh bïejedh datne menyjem gårroehbielesne nuhtjh.\nDatne orre figuvrh bïejh viehkine dejtie diedtedh jïh dan mænngan sjugniedimmiesæjjan diedtedh, jallh diedtedh jïh dejtie olkese giesedh.\nJis saangerdh jïh ih sïjhth figuvrem bïejedh maam leah bïhkeme maahtah sjugniedimmiesijjien ålkolen diedtedh.\nMaahtah orre figuvrh bïejedh aarebi figuvri nille viehkine snjearam dej figuvri bijjeli steeredh gosse orre figuvrh olkese geasah.\nJis dov leah jarkelimmieh mejtie ih leah vöörhkeme, vöörhkemebåala bijjemes gårroehbielesne sæjhta plaave sjïdtedh.\nMaahtah vöörhkedh viehkine daan båalese diedtedh. Dellie gihtjelgovvh mejtie sïjhth modellese nommem vedtedh. Tjaelieh nommem jïh diedtieh vöörhkh. Geehth datne nommem nuhtjh maam ih leah joe nuhtjeme akten jeatjah modellese. Maahta aaj væjsehke årrodh nommem veeljedh mestie aelhkebe sjædta modellem gaavnedh mænngan. «Tjaetsiemolekylh» jallh «Mov nïekedsgåetie» leah hijven nommh.\nJuktie modellem rïhpestidh mij joe gååvnese dellie dejtie golme sïevide deadtah eevre bijjemes gårroehbielesne.\nDiedtieh dan mænngan «Modellh» menyesne gårroebielesne.\nDellie læstoem åadtjoeh gaajhki aarebi modelligujmie. Diedtieh «rïhpesth modellem» modellen nuelesne maam sïjhth rïhpestidh.\nMaahtah figuvrem veeljedh viehkine dïsse diedtedh, maahtah vuejnedh figuvre lea veeljesovveme gosse tjeehpes gievliem sov bïjre åådtje. Maahtah jienebh figuvrh veeljedh seamma tïjjen.\nMaahtah aaj jienebh figuvrh veeljedh viehkine burhtje-veeljeme-dïrregem nuhtjedh bijjemes åelkiesbielesne.\nGosse burhtje-veeljeme-dïrrege lea aktijve maahtah burhtjem sjeermesne giesedh mij sæjhta gaajhkh figuvrh burhtjen sisnjelen veeljedh.\nMaahtah veeljemem aktede figuvreste båarhte vaeltedh viehkine don veeljeme figuvrese diedteh orresistie.\nGosse deadtah mïsse akt mij lij leah figuvre (vuesiehtimmien gaavhtan sjugniedimmiesijjie jallh duekie) gaajhkh veeljemh båarhte vaaltasuvvieh.\nJuktie figuvrem sertedh tjoerh voestegh gaajhkh figuvrh veeljedh mejtie sïjhth sertedh. Geehth dov lea serteme-båala mij lea veeljesovveme menyjeste vöölemes sjeermesne.\nGosse geasah dejtie klaeriedamme njoelide maahtah figuvride sertedh njoeleotnjegen mietie.\nJis akten dejstie veeljeme figuvrijste deadtah jïh geasah, maahtah figuvride sertedh bahken mietie.\nJis sïjhth figuvride vielie veelelaakan sertedh maahtah moenedh gusnie figuvre edtja tjåadtjodh jis taalem tjaalah juktie veeljedh gåabph edtjh figuvrem bïejedh. Dam darjoeh gosse båalese deadtah vöölemes åelkiesbielesne.\nDellie golme teeksteburhtjh åadtjoeh mej sïjse maahtah taalem tjaeledh. Fïerhte taale maam sïjse tjaalah figuvrem beaja akten dejstie klaeriedamme njoeli otnjegisnie.\nJuktie figuvrh jårredidh tjoerh voestegh gaajhkh figuvrh veeljedh mejtie sïjhth jårredidh. Geehth dan mænngan datne leah jårredimmiebåalam menyjeste veeljeme vöölemes sjeermesne.\nGosse dejtie klaeriedamme reagkide geasah maahtah figuvride jårredidh reagkan bïjre maam veeljh.\nJis sïjhth figuvride veelebelaakan jårredidh maahtah moenedh man jïjnjem figuvre jårredamme sjædta gosse taalem tjaalah juktie figuvren jårredimmiem veeljedh. Dam darjoeh viehkine båalese diedtedh vöölemes åelkiesbielesne.\nDellie golme teeksteburhtjh åadtjoeh mej sïjse maahtah taalem tjaeledh. Taalh mejtie sïjse tjaalah muenieh figuvren jårredimmiem dej klaeriedamme reagkaj mietie.\nJuktie figuvrem stoeredahkem jarkelidh tjoerh voestegh gaajhkh figuvrh veeljedh mejtie sïjhth stoeredahkem jarkelidh. Geehth datne leah jarkelidh-stoeredahke-båalam menyjeste veeljeme vöölemes sjeermesne.\nAktine figuvrine veeljesovveme\nJis datne leah ajve aktem figuvrem veeljeme dov lea luhpie dam joekehts otnjegidie sigkedh gosse dejtie njieljieraedtine njoelide geasah.\nJis figuvrese deadtah jïh geasah maahtah abpe figuvrem stuerebe jallh unnebe darjodh.\nJis sïjhth figuvrem veelebelaakan giesedh maahtah moenedh man guhkie figuvre edtja sjïdtedh akten otnjegasse jis taalem tjaalah. Dam darjoeh gosse båalese deadtah vöölemes åelkiesbielesne.\nDellie golme teeksteburhtjh åadtjoeh mej sïjse maahtah taalem tjaeledh. Fïerhte taale maam sïjse tjaalah figuvren gåhkoem beaja akten dejstie klaeriedamme njieljienraedtien njoeli otnjegasse.\nJienebi veeljeme figuvrigujmie\nJis dov leah jienebh veeljesovveme figuvrh ih maehtieh dejtie giesedh akten otnjegasse, jis sïjhth gåabpegh akten otnjegasse giesedh tjoerh dan åvteste aktem dejstie veeljedh fïereguhten aejkien, jïh dejtie fïereguhtene haeresne giesedh. Maahtah jåerhkedh jienebh figuvrh stuerebe jallh unnebe darjodh fïereguhten aejkien viehkine don mïrhke burhtjese diedtedh gåabpegi objekti bïjre jïh giesedh.\nJuktie aktem jallh jienebh figuvrh båarhte veeljedh datne voestegh figuvride veeljh mejtie sïjhth båarhte vaeltedh, jïh dan mænngan raatebæhtose diedtedh åelkiesbielesne.\nJuktie aktem jallh jienebh figuvrh kopijeeredh datne voestegh figuvride veeljh mejtie sïjhth kopijeeredh, jïh dan mænngan kopijeereme-båalese diedtedh åelkiesbielesne.\nJuktie klaeriedidh datne voestegh bæhtoebåalese deadtah.\nDellie åadtjoeh menyjem vuejnedh gusnie maahtah ovmessie möönsterh veeljedh, jis sïjhth aelhkie klaeride målsodh datne klaerierovtide deadtah. Jis sïjhth bååstede möönsteridie målsodh dellie don tjeehpes jïh veelkes movregierkie-möönsterasse deadtah. Mænngan gaervies klaeriedidh maahtah akten sæjjan diedtedh gusnie ij leah figuvre, juktie orrijidh klaeriedidh jïh klaerie-menyjem båarhte vaeltedh.\nMöönsterh\nJuktie möönsterem akten figuvrese bïejedh, dellie voestegh möönsterem læstoste veeljh (maahtah læstoem snjearapeajhkine giesedh juktie jienebh möönsterh vuejnedh) Mænngan möönsterem veeljeme datne figuvrese deadtah maam sïjhth klaeriedidh.\nKlaerieh\nJuktie figuvrese klaeriem vedtedh, datne voestegh klaeriem læstoste veeljh. Mænngan klaeriem veeljeme datne figuvrese deadtah maam sïjhth klaeriedidh.\nJis sïjhth sijjiem darjodh gusnie maahta gellie modellh joekehts almetjijstie vuesiehtidh, maahtah dåehkievuesiehtimmiem darjodh.\nJuktie dåehkievuesiehtimmiem darjodh datne voestegh menyje-båalose deadtah eevre bijjemes gårroehbielesne.\nMaahtah diedtedh «Orre dåehkievuesiehtimmie» mij sæjhta orre dåehkievuesiehtimmiem darjodh.\nJallh maahtah «Dåehkievuesiehtimmie» diedtedh sæjroemenyjesne. Dellie åadtjoeh læstoem vuejnedh gaajhki dov dåehkievuesiehtimmiej bijjeli, maahtah aaj diedtedh «Orre dåehkievuesiehtimmie» juktie orre dåehkievuesiehtimmiem darjodh.\nDatne gihtjesovvh nommem vedtedh dåehkievuesiehtæmman. Tjaelieh maam sïjhth dåehkievuesiehtimmiem gåhtjodh jïh dan mænngan deadtah «Opprett gruppevisning». Geehth dåehkievuesiehtimmien nomme lea dan aelhkie guktie gåarede dam aelhkieslaakan gaavnedh mænngan, vuesiehtimmien gaavhtan «Eatnemefaage prosjekte, 9B, ruffien 2021» jallh «Arkitektuvre Tjeahpoe jïh vætnosne, goevten 2022».\nDaelie leah dåehkievuesiehtimmiem tseegkeme. Fïerhte dåehkievuesiehtimmie sjïere kodam åtna man sïjse jeatjah almetjh maehtieh tjaeledh juktie meatan sjïdtedh vuesiehtimmesne. (Ih daarpesjh kodam mujhtedh, dïhte tjåadtjan sjædta bijjemes sæjrosne dan guhkiem dov dåehkievuesiehtimmie lea ræhpas).\nMaahtah orrestimmienjoelide diedtedh gårroehbielesne juktie dåehkievuesiehtimmiem orrestidh. Jis naaken orre meatan sjidtieh dåehkievuesiehtimmesne, jallh naakenh dejstie mah joe leah meatan orre jarkelimmieh sijjen modellide vöörhkieh, maahtah daan båalese diedtedh juktie dagkerh jarkelimmieh dåehkievuesiehtimmesne vuesiehtidh. Mujhtieh ajve vöörhkesovveme jarkelimmieh dåehkievuesiehtimmesne vååjnoeh, daate sæjhta jiehtedh gaajhkesh mah ektiedimmiem utnieh dåehkievuesiehtæmman tjuerieh jarkelimmide vöörhkedh åvtelen dej jarkelimmieh dåehkievuesiehtimmesne vååjnoeh.\nJis joekehts modellide dåehkievuesiehtimmesne deadtah, sïjhth modellese zoomadidh mïsse deadtah.\nJis sïjhth jïjtjemdh dåehkievuesiehtæmman ektiedidh tjoerh ellen voestegh geehtedh datne leah dov modellem vöörhkeme.\nGosse modellem vöörhkeme maahtah dåehkievuesiehtimmie-båalese diedtedh bijjemes gårroehbielesne.\nTjaelieh dan mænngan gallerijen kodam mïsse sïjhth ektiedidh (koda lea bijjemes almetjen sæjrose mij ræhpas dåehkievuesiehtimmiem åtna).\nJïh diedtieh dan mænngan «Searvva».\nDaelie sïjhth vuejnedh dåehkievuesiehtimmie-båalan klaerie lea klaeriem jarkelamme plaavese.\nJis daelie daan båalese deadtah maahtah doh jeatjah modellh vuejnedh dåehkievuesiehtimmesne. Maahtah orrestimmie-njoelide gårroehbielesne diedtedh juktie dåehkievuesiehtimmiem orrestidh. Jis naakenh orre meatan sjidtieh dåehkievuesiehtimmesne jallh naakenh dejstie mah joe leah meatan orre jarkelimmieh sijjen modellide vöörhkieh, maahtah daan båalese diedtedh juktie dagkerh jarkelimmieh dåehkievuesiehtimmesne vuesiehtidh. Mujhtieh ajve vöörhkesovveme jarkelimmieh dåehkievuesiehtimmesne vååjnoeh.\nJis joekehts modellide dåehkievuesiehtimmesne deadtah maahtah zoomadidh don modellese mïsse deadtah.\nDiedtieh bååstedenjoelese gårroehbielesne juktie bååstede jarkedh jïh jïjtjedh modellem bigkedh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-33","url":"https:\/\/www.ludenso.com\/no\/create\/ss\/create-opplaering","date":"2022-08-16T00:25:59Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-33\/segments\/1659882572215.27\/warc\/CC-MAIN-20220815235954-20220816025954-00315.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999949932,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999949932098389}","num_words":1214,"character_repetition_ratio":0.094,"word_repetition_ratio":0.058,"special_characters_ratio":0.136,"stopwords_ratio":0.052,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Samfunnskritisk tenking og sammenhenger\nI dette temaet trenes elevene til å oppdage sammenhenger mellom det geografiske, historiske og det som skjer i nåtiden. Elevene analyserer hvordan makt og maktrelasjoner påvirker samfunnet. Dette innebærer at elevene skal kunne undre seg, reflektere omkring og vurdere hvordan kunnskap om samfunn blir til.\nDaate lïeremeboelhke faagi dåaresth lea voenges histovrijen bïjre. Gosse gaatoenommh ohtsedh nommigujmie almetjidie jallh mïsse akt jeatjah staaren jarngesne jallh sijjesne gusnie årroeh, learohkh sijhtieh staaren jallh sijjien bïjre lïeredh jeatjahlaakan. Dah edtjieh gaavnedh gie almetje lea gusnie sijjie lea, man åvteste dïhte åehpies, mannasinie sijjie sov nommem åådtjeme jïh dan bijjelen ussjedadtedh.\nRaajroe 2. veartenedåaram noerhtene buerkeste. Daesnie tjoevkesem beaja dåarose Sørøyesne, saetniesvoeth dåaran bïjre, faangkeleejri bïjre, evakueeremen jïh orresistiebïgkemen bïjre Finnmarhkeste, dovne almetjeperspektijvesne jïh seabradahkeperspektijvesne. Aktegsalmetjh sjïerelaakan neebnesuvvieh dovne heannadimmine jïh dan åvteste jïjtse jieledem vaahrese bïejin juktie mubpieh viehkiehtidh.\nDemokratiforståelse og deltakelse\nI dette temaet får elevene innsikt i forskjellene mellom land når det kommer til styresett og ivaretakelse av menneskerettigheter. De får hjelp til å oppdage hvorfor konflikter har oppstått og oppstår. Elevene skal få erfaring med demokrati i praksis for å kunne påvirke og medvirke til samfunnsutforming. Innholdet i dette kjerneelementet skal ses i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, og i urfolks- og minoritetsperspektiver, med vekt på fortid, nåtid og framtid. Dette innebærer at elevene skal kunne undre seg, reflektere omkring og vurdere hvordan kunnskap om demokratiforståelse og deltakelse blir til.\nÖöhpehtimmieboelhkh leah bijjemes bielie Seabradahkefaagese saemien 5-10. Boelhki tjïrrh learohkh edtjieh maahtoem tseegkedh Saepmien bïjre jïh ussjedadtedh mij sæjhta jiehtedh bieline årrodh Saepmeste jïh jïjtse ektiedimmien bïjre dejtie ovmessie biehkide mah leah vïedteldihkie daan suarkan. Gaajhkh dov ovmessie teemah mah leah daennie boelhkesne, sïjhtieh lïhkebe tjïelkestamme sjïdtedh ovmessie raajroej tjïrrh Seabradahkefaagesne saemien 5-10.\nDaan raajroen tjïrrh learohkh dïrregem åadtjoeh mejgujmie maehtieh jïjtsh politihkeles veeljemh darjodh. raajrosne dovne CoLabs, Storylabs, IdeaLabs jïh laavenjassetjomhpe. Raajrosne tseegkesovveme dejnie sjaavnjojne learoehkidie viehkiehtidh ellies goerkesem åadtjodh guktie nöörjen politihkeles systeeme jåhta jïh guktie lea guktie lea. Sisvegen tjïrrh raajrosne learohkh nuepiem åadtjoeh ektiedimmieh vuejnedh gaskem guktie seabradahke Nöörjesne lea tseegkesovveme, jïh dah konsekvensh daate vadtasåvva fïerhten årroejasse.\nSaemiej åålmegebiejjie lea goevten 6. b. jïh daate soejkesje histovrijem jarngesne åtna jïh mannasinie daam biejjiem aavoedibie. Dïhte våajnoes dorje dam barkoem jïh doh gæmhpoeh mah leah daerpies orreme saemiej reaktaj gaavhtan.\nRaajroe mij mïrrestallemem, sïerredimmiem, tjïertevidtjiem buerkeste jïh aktine storylabine mij teemine åtna dej gelliej noeri bïjre mah veeljieh mïrrestallemen åvteste gæmhpodh jïh garmerdieh gïeh leah jïh gubpede båetieh.\nBærekraftige samfunn\nDette temaet handler om hvordan ressursene er fordelt i ulike samfunn. Elevene trenes i å forstå hvordan endringer i fortid og nåtid påvirker hvor bærekraftig ulike samfunn er. Bærekraftig utvikling i samfunnsfag skal ses i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, og i urfolks- og minoritetsperspektiver, med vekt på fortid, nåtid og framtid. Dette innebærer at elevene skal kunne undre seg, reflektere omkring og vurdere hvordan kunnskap om bærekraftige samfunn blir til.\nDaennie raajrosne libie bijjemes bieliem learoesoejkesjevierhkeste våaroeminie åtneme. Teemesne Almetjehealsoe jïh jieledehaalveme learohkh edtjieh maahtoem åadtjodh mah nuepieh vedtieh eensi veeljemh jieliedasse vaeltedh, jïh faktovrh guarkedh mah aaj leah vihkele juktie jïjtse jieledem haalvedh. Dan sisnjelen relasjovnh, jieledevoeth, åtnoe jïh persovneles ekonomije.\nDaennie raajrosne leara vielie mij Pandemije lea, jïh man åvteste dïhte juhtije Korona-vijruse gaskem jeatjah lea pandemije. Laavenjassi jïh ussjedadtemen learohkh nuepiem åadtjoeh ussjedadtedh guktie dah jïjtjh maehtieh viehkine årrodh, mah dåehkieh mah leah sjïere vaahresne jïh maam maahta «lïeredh» destie mij dam nöörjen seabradahkem steegkie. Maahta labide tjïrrehtidh goh jïjtjeraarehke labh, jallh dejtie ektiedimmesne nuhtjedh.\nProsjekte «Roehtsigujmie jïh såajajgujmie» Guovdageaidnun tjïeltesne leah daejtie boelhkide evtiedamme, mah faagi learoesoejkesjh våaroeminie utnieh jïh gusnie ovmessie faagh aktanieh barkosne saemien kultuvrine. Boelhkh aaj vïedteldahkesne dan orre bijjemes bealan jïh dejtie dåaresthfaageles teemide, goh monnehke evtiedimmie, demokratije jïh meatanårrojevoete jïh almetjehealsoe jïh jieledehaalveme.\nRaajroe aalkoeåålmegh veartenisnie jarngesne åtna. Aalkoeåålmegh bïjre jarkan veartenisnie stoerre daajroem utnieh eatnemen jïh byjresen bïjre dej bïjre, mænngan gellie boelvh leah lïhke eatnamasse jealeme gellie tjuetie jaepieh. Learohkh edtjieh goerkesem åadtjodh mah aalkoeåålmegh mah gååvnesieh, mij sjïere dejnie kultuvrine jïh veelebelaakan goerehtidh aktem aalkoeåålmegem maam jïjtje veeljie.\nIdentitetsutvikling og fellesskap\nI dette temaet arbeider elevene med å forstå hvorfor menneskene søker sammen i samfunn og hvordan identitetsutvikling og fellesskap blir påvirket av geografiske, historiske og nåtidige forhold.\nDet innebærer ulike perspektiver på hva et godt liv kan være, og at elevene utvikler både historiebevissthet og handlingskompetanse ved å forstå seg selv med en fortid, nåtid og framtid. Dette innebærer at elevene skal kunne undre seg, reflektere omkring og vurdere hvordan kunnskap om identitetsutvikling og fellesskap blir til.\nÖöhpehtimmieboelhki lea jienebh ulmieh, jïjtjemse dåehkesne speejjeldidh jïh vuejnedh maam ulmide dåehkie jïh ovmessie råållah utnieh juktie identiteetem evtiedidh. Dah persovneles jïh sosijaale identiteetem bæjjese vaeltieh stööremes fokusinie sosijaale identiteetese. Guktie mijjen dahkoeh jïh gïeh libie tjïelkestidh Boelhkh aktem gïengelåbpoe goerkesem identiteetese sjugniedieh – mij lea dïhte mij baaja jïjtjemse baajnehtidh? Boelhken minngemes bielesne edtjieh ussjedadtedh guktie sijjieh maehtieh sijjen identiteetem vaarjelidh. Soptsestalleme, onterdimmie jïh ussjedadteme leah jarngesne gaajhkine boelhkine identiteeten bïjre. Daan aalteren joekoen vihkele vuesiehtidh man vihkele lea ektiedimmiem mïsse akt utnedh jïh joekehtsvoetem faamoem vuesiehtidh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nAamhtesisnie «Ektesne årrodh» vïenevoete, irhkeme, nedtevihte jïh vædtsoesvoete. Learohkh haestemh åadtjoeh jïjtsh gïeleåtnoem måjhtelidh, jïh jïjtsh jïh mubpiej dahkoeh. Feerhmesovveme jïh identiteete leah vihkeles baakoetjïerth. Daejnie boelhkine soptsestalleme klaassesne vihkeles. Vihkeles hijven astoem utnedh learohki vaestiedassi bïjre soptsestidh. Onterdidh, ussjedadtedh jïh såemies lahtestimmiej bïjre vielie soptsestidh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nRaajroe kråahpe jïh seksualiteete lea seksualiteeten jïh ruvsen bïjre. Jienebh daejstie boelhkijste gyhtjelassh utnieh mej bijjeli edtjieh ussjedadtedh jïh mah maehtieh krïevije årrodh. Lohkehtæjja byöroe jearsoe mieriem tæjmoej bïjre bïejedh jïh baajedh learohki vaestiedassh mij akt årrodh mej bijjeli maehtieh vielie soptestalledh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-49","url":"https:\/\/learnlabstagingwebsite-lb-737128648.eu-west-1.elb.amazonaws.com\/no\/laeringsressurser\/sorsamiske-laeringsressurser\/innhold-sorsamisk-8-10-trinn\/sorsamisk-samfunnsfag-8-10-trinn\/","date":"2022-12-08T17:31:54Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-49\/segments\/1669446711344.13\/warc\/CC-MAIN-20221208150643-20221208180643-00376.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999712706,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999712705612183}","num_words":991,"character_repetition_ratio":0.048,"word_repetition_ratio":0.113,"special_characters_ratio":0.143,"stopwords_ratio":0.102,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Vitnedimmie (KRO01‑05)\nMaahtoeulmieh jïh vuarjasjimmie\nMaahtoeulmieh Jåa3 mænngan\nLïerehtimmien ulmie lea learohke edtja maehtedh\n- haarjanidh jïh daajroeh jïh tjiehpiesvoethevtiedidhovmessie svihtjemedarjoeminie jïjtsh nuepiej mietie\nEvtiedidh maahta årrodh hammoedidh, sjugniedidh, modelleradidh jallh orre vuekieh, dorjesh jallh dïenesjem darjodh.\n- jïjtsesaavrememsoejkesjidh,\nSoejkesjidh lea soejkesjem bïejedh juktie ulmiem jaksedh. Soejkesje buerkeste guktie mijjieh libie ussjedamme darjodh juktie ulmiem jaksedh, jïh maahta ektiedimmiem vuesiehtidh darjomi, tjïrrehtimmien jïh ulmien gaskem.tjïrrehtidhjïh\nTjïrrehtidh lea nïerhkedh, darjodh jïh illedh, vuesiehtimmien gaavhtan laavenjassem, goerehtimmiem jallh soejkesjamme barkoem.vuarjasjidhjïh tjïelkestidh guktie daate maahta fysiske jïh healsoeeevtjije jieledevuekiem vedtedh mænngan skuvlem orrijamme\nVuarjasjidh lea ovmessie bieliej bijjeli ussjedidh aktene aamhtesisnie jallh vuajnosne. Maahta aaj årrodh mïelem utnedh kvaliteeten bïjre akten dorjesasse jallh prosessese. Illedahke aktede vuarjasjimmeste lea daamtaj akte sjæjsjalimmie, vierhtiedimmie jallh konklusjovne.\n- ektiedimmieh svihtjemen, kråahpen, saavremen jïh healsoen gaskem seabradahkesnebuerkiestidhjïh\nBuerkiestidh lea guvviedidh jallh vaajestidh aktem dååjresem, heannadimmiem, barkoeprosessem jallh faageles teemam. Maam akt buerkiestidh aaj maahta årrodh sjyöhtehke faagedïejvesh nuhtjedh juktie daajroem teeman bïjre systematiseradidh.digkiedidh\nDigkiedidh lea tjoevkesem bïejedh akten aamhtesasse viehkine joekehts bielieh aamhtesijstie åvtese giesedh jïh dovne mietelen jïh vuestelen argumenteradidh. Digkiedimmie maahta konklusjovnem minngemosth utnedh. Digkiedidh maehtebe jïjtjeraarehke darjodh jïh mubpiejgujmie ektine. Gosse jienebh aamhtesen bïjre soptsestellieh dellie dïhte maahta seamma årrodh goh dïjveldidh.\n- laavenjostedhpraktihkeles laavenjassh loetedh aktene lïeremeektievoetesne jïh haarjanimmien jïh darjomen mietie\nLaavenjostedh lea mubpiejgujmie barkedh juktie ektie goerkesem jallh ektie ulmiem jaksedh.ussjedadtedhguktie jïjtse meatanårrome maahta mubpide baajnehtidh\nUssjedadtedh lea goerehtidh jïh ussjedadtedh ovmessie bieliej bijjeli jïjtsh jallh mubpiej dahkojne, vuajnojne jïh åssjalommesinie. Maehtebe aaj ussjedadtedh akten aamhtesen bijjelen, praktihkeles darjomi bijjeli jallh jïjtse lïeremen bijjelen. Ussjedadteme lea jïjtse åssjaldahkh jïh vuajnoeh pryövedh juktie buerebe daajroem jïh goerkesem evtiedidh.\n- darjomh ålkone jïh ålkoejieledem voengesnesoejkesjidhjïh\nSoejkesjidh lea soejkesjem bïejedh juktie ulmiem jaksedh. Soejkesje buerkeste guktie mijjieh libie ussjedamme darjodh juktie ulmiem jaksedh, jïh maahta ektiedimmiem vuesiehtidh darjomi, tjïrrehtimmien jïh ulmien gaskem.tjïrrehtidh\nTjïrrehtidh lea nïerhkedh, darjodh jïh illedh, vuesiehtimmien gaavhtan laavenjassem, goerehtimmiem jallh soejkesjamme barkoem.\nJaabnan vuarjasjimmie\nJaabnan vuarjasjimmie edtja viehkiehtidh lïeremem eevtjedh jïh maahtoem faagesne evtiedidh. Learohkh maahtoem vitnedimmesne Jåa3 vuesiehtieh jïh evtiedieh gosse haarjanieh jïh daajroeh jïh tjiehpiesvoeth evtiedieh jeereldihkie svihtjemedarjoeminie, jïh gosse laavenjostoeh praktihkeles laavenjassh loetedh lïeremeektievoetesne. Learohkh aaj maahtoem vuesiehtieh gosse soejkesjieh, tjïrrehtieh jïh vuarjasjieh jïjtsesaavremem, ��lkoedarjomh jïh ålkoejieledem voengesne.\nVitnedimmesne ektiespïele mubpiejgujmie, haarjanimmie jïh meatan årrodh ovmessie svihtjemedarjoeminie jïh fealadimmesne eatnamisnie vihkeles væhta maahtosne faagesne. Maam learohkh jïjtsh darjoeh lea akte bielie maahtoste vitnedimmesne. Eadtjohke årrodh vitnedimmesne sæjhta jiehtedh learohke pryövoe faageles haestemh loetedh dan hijven goh maahta bielelen gåajparostedh, jïjtjeraarehkevoetem vuesehte, jïjtse fysiske kapasiteetem haasta jïh mubpiejgujmie laavenjostoe.\nLohkehtæjja edtja sjïehteladtedh guktie learohkh leah meatan jïh lïeremelastose skreejrehtidh jeereldihkie svihtjemedarjomi tjïrrh mah learohkh oktegh jallh mubpiejgujmie ektine darjoeh, jïh gosse haarjanieh jïjtse barkoem vuarjasjidh vitnedimmesne. Lohkehtæjja edtja dialogesne årrodh learohkigujmie dej evtiedimmien bïjre vitnedimmesne. Learohkh edtjieh nuepiem åadtjodh pryövedh. Dan maahtoem mietie maam learohkh vuesiehtieh, edtjieh nuepiem åadtjodh baakoeh bïejedh dïsse maam dååjroeh sijjieh buektiehtieh, jïh jïjtsh faageles evtiedimmien bijjeli ussjedadtedh. Lohkehtæjja edtja dan guhkiebasse lïeremem bïhkedidh jïh lïerehtimmiem sjïehtedidh guktie learohkh maehtieh bïhkedimmiem nuhtjedh sijjen maahtoem evtiedidh svihtjemedarjoeminie, saavremisnie ektiedimmesne jieledevuekine jïh healsojne, mubpiejgujmie meatan årrodh jïh ektiespïelesne, ålkoedarjoeminie jïh ålkoejieliedisnie voengesne.\nGalhkuvevuarjasjimmie\nGalhkuvevuarjasjimmie edtja dam tjåenghkies maahtoem vuesiehtidh maam learohke matematihkesne åtna gosse lïerehtimmiem galhkoe Jåa3 mænngan. Lohkehtæjja edtja soejkesjidh jïh sjïehteladtedh guktie learohkh åadtjoeh sijjen maahtoem vuesiehtidh joekehtslaakan, mesnie goerkese, ussjedadteme jïh laejhtehks ussjedimmie, ovmessie ektiedimmine. Lohkehtæjja edtja karakteerem vitnedimmiefaagese bïejedh dan maahtoen mietie maam learohke vuesiehtamme faagesne. Vitnedimmesne ektiespïele mubpiejgujmie, haarjanimmie jïh meatan årrodh ovmessie svihtjemedarjoeminie jïh fealadimmesne eatnamisnie vihkeles væhta maahtosne faagesne. Maam learohkh jïjtsh darjoeh lea akte bielie maahtoste vitnedimmesne jïh dan åvteste akte bielie våaroemistie vuarjasjæmman.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-14","url":"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/kro01-05\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv188?lang=sma","date":"2023-03-25T08:07:42Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-14\/segments\/1679296945317.85\/warc\/CC-MAIN-20230325064253-20230325094253-00651.warc.gz","language":"sma","language_score":1.000007391,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000073909759521}","num_words":580,"character_repetition_ratio":0.066,"word_repetition_ratio":0.123,"special_characters_ratio":0.122,"stopwords_ratio":0.122,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Kartleggingsmateriell på samisk for barn i førskolealder. Med kartleggingstesten SIM kan du som pedagog undersøke hvordan samiskspråklige barn oppfatter visse grammatiske former.\nPlakaatesne «Doh magijeles gaektsie» raerieh gaavnh ovmessie aatide mejtie maahtah leavloem bïejedh juktie almetjem dåarjoehtidh ektiedimmiem vueptiestidh gaskem dam mij lea gærjesne tjaalasovveme jïh dam maam datne jeahtah gosse ektesne lohkede.\nPlakáhtan «Skieddis gáktsa» gávna oajvvadusájt majt máhtá dættodit váj viehkeda ulmutjav ájttsat girje tjállusa ja jiena gaskan majt jiednada gå aktan låhkåbihtte.\nFoniebmgæhttjalibme julevsámegiellaj guoradallá máná jiednadimvuogádagáv. Gæhttjalimev máhttá tjadádit mánáj gudi bágojt ietjáláhkáj jiednadi, ållessjattuga hållamnårma milta, jali jus ietján aj sihtá máná jiednadimev tjielgadit.\nMaehtebe taalle-aalkovem tjaktjen\/jåvli åvtelen nuhtjedh. Taalle-aalkovine maahta goerehtidh jis daerpies maanam viehkiehtidh gosse voestes skuvlejaepine.\nSpråklig Test I er en enkel screeningundersøkelse der man undersøker et lite område innenfor barnets aktive ordforråd.\nEarly Years Movement Skills Checklist (EYMSC) lea motorihka iskanlistu mii lea ráhkaduvvon dan váras ahte sáhttit identifiseret ja árvvoštallat mánáidgárdeagi mánáid motorihkalaš váttisvuođaid.\nEarly Years Movement Skills Checklist (EYMSC) la motorihkalasj guoradallamlissta dagádum váj máhtá identifisierit ja árvustallat motorihkalasj váttesvuodajt åvddåskåvllåmánájn.\nEarly Years Movement Skills Checklist (EYMSC) lea motorihken gïehtjemelæstoe, maam leah evtiedamme juktie maehtedh motorihken tsagkesh maanaj luvnie aarhskuvleaalteren identifiseeredh jïh vuarjasjidh.\nVeilederen handler om tidlig skriftspråkstimulering for barn som skal lære punktskrift senere i livet. Målet er at den kan inspirere til å sette i gang med forberedende punktskriftaktiviteter slik at punktskrift får en naturlig plass i barnets liv.\nDe yngste barna uttrykker seg tidligere med hender og ansiktsuttrykk enn med talte ord. Grip sjansen, TegnTips hjelper dere i gang.\nCCC-2 er et velegnet instrument for å skille mellom barn med og uten språkvansker og til å identifisere pragmatiske vansker hos barn. I tillegg kan instrumentet bidra til å fange opp barn som bør utredes videre for mulig autismespekterforstyrrelse.\nRI-5 (Risiko Indeks 5) er et kartleggingsverktøy som brukes som en del av en trinnvis framgangsmåte for observasjon av barn med mulige språkvansker. RI-5 er et hjelpemiddel for å finne risiko for dysleksi i tidlig alder.\nViser 141–160 av 223 treff.","id":"","dump":"CC-MAIN-2024-18","url":"https:\/\/statped.no\/laringsressurser\/sok-resultatside\/finn-laringsressurser\/?q=&f=48&p=8","date":"2024-04-16T18:16:24Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2024-18\/segments\/1712296817103.42\/warc\/CC-MAIN-20240416155952-20240416185952-00442.warc.gz","language":"sma","language_score":0.5670010448,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.5670010447502136, \"sme_Latn_score\": 0.30717718601226807, \"smj_Latn_score\": 0.08932337909936905, \"nob_Latn_score\": 0.032630953937768936}","num_words":330,"character_repetition_ratio":0.058,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.155,"stopwords_ratio":0.021,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.576,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saemiedigkie edtja saemiej politihkeles sijjiem veaksahbåbpoe darjodh jïh saemiej iedtjh skreejredh Nöörjesne jïh sjïehteladtedh guktie saemieh maehtieh sov gïelem, sov kultuvrem jïh sov siebriedahkejieledem gorredidh jïh evtiedidh.Saemiedigkien bïjre\n-\nSaernieSámedikki dievasčoahkkima\nSámedikki dievasčoahkkin álgá maŋŋebárga geassemánu 2. b. dii. 09.00 ja loahpahuvvo bearjadaga geassemánu 5. b. dii. 15.00 rádjái. Vuossárga geassemánu 1. b. ovddal borranbottu: Seminára lesbbaid, homofiillaid, bifiillaid ja transolbmuid birra sámi servodagas.\n-\nSaernieKultuvredaajroe lea vihkeles geeruvevoetehoksesne\nReerenasse jïh dåarjoekrirrieh akten råårestallemetjåanghkose bööredin dæjstan suehpeden 26.b. akten lissiehtahkesoejkesjen bïjre geeruvevoetese, gusnie Saemiedigkieraerie lij stïeresne jïh håaloeji. Raerielïhtsege Henrik Olsen sov håalemisnie jee...\n-\nSaernieDoarjja iešsorbmeneastadeapmái Árktisis\nSámediggeráđđi lea juolludan 270 000 ru iešsorbmeneastadeapmái nuoraid gaskkas Sámis. Prošeavtta čađaha SÁNAG ovttas Sámediggeráđiin ja lea oassin Árktalaš ráđi barggus buoridit eallinárvvu ja eastadit iešsorbmema Árktisis.\n-\nSaernieSæjhta tjelmide utnedh aarhtsi eerjemidie krïevvine\nSaemiedigkieraerie Thomas Åhrén tjarke båasarostoe dej minngemes biejjiej guvvijste jïh videovijste jaames jïh jaemije miesijste sosijaale meedijinie. Daelie dïhte sæjhta dam nöörjen juvrepolitihkem orresistie vuartasjidh.\n-\nSaernieSaemiedigkie sæjhta dov mïelem govledh tjïeltereformen bïjre\nSaemiedigkie eadtjohkelaakan barka juktie saemiej vuajnojde buektedh tjïeltereformeprosessesne. Gaskem jeatjah aktem goerehtimmiem aalkeme mij lea såemies teemaj bïjre mah leah sjyöhtehke saemide prosessesne tjïeltereformine. Saemiedigkie daelie s...\n-\nSaernieOvddit jagiid vuolláibáza 6 969 773 ru njulgejuvvo\nSámediggeráđđi Ann-Mari Thomassen lea ilus go Sámediggi lea nagodan njulget guovtti ovddit jagi vuolláibáhcaga ja bargu lea leamaš hástaleaddji.\nPolitihkeles siebrieSametingsrådet\nRådet fungerer som Sametingets regjering, og står for den daglig politiske virksomheten. Sametingsrådets medlemmer er oppnevnt av presidenten, som leder rådet.\nPlenumsforsamlingen\nSametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Plenumsmøter avholdes vanligvis fire ganger i året, samme uke som komitémøtene.\nMij heannede?\nGærjagåetie\nGærjagåetie","id":"","dump":"CC-MAIN-2015-22","url":"http:\/\/www.saemiedigkie.no\/","date":"2015-05-27T13:39:26Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2015-22\/segments\/1432207929003.41\/warc\/CC-MAIN-20150521113209-00266-ip-10-180-206-219.ec2.internal.warc.gz","language":"sma","language_score":0.6813896298,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.6813896298408508, \"sme_Latn_score\": 0.3179379403591156}","num_words":252,"character_repetition_ratio":0.057,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.148,"stopwords_ratio":0.083,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.745,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Koronavijruse - Covid-19 Koronavijruse Status fra kriseledelsen 23.04.20 Status er uendret. Det foreligger svar på alle tester minus 1. Det er fortsatt ingen registrerte smittede i Snåsa. Vi oppfordrer alle til å holde seg oppdatert og følge de nasjonale retningslinjer og kommunale råd. Regler i Inntrøndelag om gjennomføring av gudstjeneste og begravelser: Kan ha opptil 50 til stede i store kirker. Barnehagene åpnet den 20. april og skolene åpner den 27. april. Skolene sender ut informasjon i forkant av åpningen for 1.-4. trinn. Tilbud om samtaler til reindrifta Nå kan du kontakte SANKS, Sámi klinihkka dersom du trenger noen å snakke med om dine bekymringer i fht. reindrifta. Fra uke 14 oppretter vi en egen telefonkontakt for alle barn\/unge og voksne. Tilbudet er gjeldende for hele landet. Mange reindriftssamer er inne i et trippelt kriseår. I tillegg til koronasituasjonen opplever reindrifta beitekrise og rovdyrproblematikk. Årsaken til beitekrisen er ekstreme snømengder som gjør det vanskelig for reinen å komme gjennom til lavmattene. Mange rein kan dø av sult. Reineiere har ekstrautgifter til innkjøp av fôr. Denne situasjonen kan skape både økonomiske og psykiske utfordringer. På bakgrunn av dette har SANKS, Sámi klinihkka i dialog med NRL opprettet en veiledning- og rådgivnings- telefon for barn, unge og voksne, som sliter. Tilbudet om veiledning og rådgivning kan gis på nordsamisk og norsk, eller det kan avtales Skype møte. For barn og unge kan vi kontaktes på telefon 907 90 489 Voksne kan kontakte oss på telefon 941 36 684 Fram til 30.mai vil tilbudet være tilgjengelig på hverdager mellom 08.00-15.30. Pressekontakt: Amund Peder Teigmo 78 94 75 08\/ 918 39 178 firstname.lastname@example.org Voeth mah suetiem heerredieh Tilbud om samtaler til reindrifta Nå kan du kontakte SANKS, Sámi klinihkka dersom du trenger noen å snakke med om dine bekymringer i fht. reindrifta. Fra uke 14 oppretter vi en egen telefonkontakt for alle barn\/unge og voksne. Tilbudet er gjeldende for hele landet. Mange reindriftssamer er inne i et trippelt kriseår. I tillegg til koronasituasjonen opplever reindrifta beitekrise og rovdyrproblematikk. Årsaken til beitekrisen er ekstreme snømengder som gjør det vanskelig for reinen å komme gjennom til lavmattene. Mange rein kan dø av sult. Reineiere har ekstrautgifter til innkjøp av fôr. Denne situasjonen kan skape både økonomiske og psykiske utfordringer. På bakgrunn av dette har SANKS, Sámi klinihkka i dialog med NRL opprettet en veiledning- og rådgivnings- telefon for barn, unge og voksne, som sliter. Tilbudet om veiledning og rådgivning kan gis på nordsamisk og norsk, eller det kan avtales Skype møte. For barn og unge kan vi kontaktes på telefon 907 90 489 Voksne kan kontakte oss på telefon 941 36 684 Fram til 30.mai vil tilbudet være tilgjengelig på hverdager mellom 08.00-15.30. Pressekontakt: Amund Peder Teigmo 78 94 75 08\/ 918 39 178 email@example.com SANKS tilbyr Skype-tilbud til engstelige barn og unge Nå kan du kontakte BUP, SANKS Karasjok, Sámi klinihkka dersom du er bekymret grunnet koronasituasjonen (Covid-19). Fra uke 13 tilbyr vi Skype-samtaler om koronavirus til barn og unge (og foreldre). Situasjonen vi er i nå har endret hverdagen til mange i Norge. Alle landets barnehager og skoler er stengt. Nyheter som presenteres kan være med på å skape engstelse for barn og unge. Det er en ny hverdag hvor vi ikke kan leke som før, reise som før, være sammen med familie som før. For barn og unge kan dette være skremmende, og de voksne kan bli usikre på hvordan de best kan snakke med barna. Derfor tilbyr SANKS veiledning og rådgivning via Skype og telefon, for barn og unge under 18 år - samt deres foreldre. Samisk nasjonal kompetansetjeneste - psykisk helsevern og rus kan tilby veiledning og rådgivning på nordsamisk eller norsk. Tilbudet gjelder den samiske befolkningen, og barn og unge i våre opptakskommuner i Finnmark, Tana, Nesseby, Kautokeino, Porsanger, Gamvik, Lebesby og Karasjok, da dette er ansvarsområdet for SANKS. Vi er tilgjengelig på telefon 78 94 75 00 alle hverdager mellom kl. 09.00 og 14.00. Deretter blir det satt opp et tidspunkt hos en fagperson, og man kan velge mellom telefon- eller Skype-samtale, enten på nordsamisk eller norsk. Tilbudet varer i første omgang fram til påske (uke 15) Kontaktperson: Amund Peder Teigmo 78 94 75 08\/ 918 39 178 firstname.lastname@example.org Bïevnesh Aehpieståvroste 18.03.20. Daan beajjetje tjåanghkoen mænngan maehtebe reektedh annje ibie naan almetjh utnieh mah suetiem åådtjeme Covid-19 vijrusistie Snåasen tjïeltesne. Mijjieh GAAJHKESIDIE haestebe orrestamme bïevnesh lohkedh jïh doh nasjonaale njoelkedassh fulkedh. Såemies gyhtjelassh båateme hæhtjoealmetjijstie jeatjah tjïeltijste mejtie nuepie gååvnese sijjen hæhtjojne \/ astoeaejkien gåetine Snåasesne håallestidh. Tjïelte ij naan faamoem utnieh dispensasjovnem vedtedh, jïh birrebe dan åvteste gaajhkesidie ovmessie såarhts astoeaejkien gåetiejgujmie, ij dejtie gåetide daelie nuhtjedh. Daate lea dej almetji bïjre mah almetjeregistreradamme adressem utnieh jeatjah tjïeltesne goh Snåase. Aehpieståvroe sæjhta tjåanghkoeh utnedh biejjieladtje, jïh sïjhtebe bïevnesh bïejedh tjåanghkojste daesnie. Dutnjien mij bïevnesem åådtjeme gåetsne årrodh Fhi.no \/ samisk tekst SNÅASEN TJÏELTE– Preessebïevnese njoktjen 12.b. 2020 Tjïelteåvtehkh jïh tjïelten åejviedåaktere leah daan biejjien daejtie vijries råajvarimmide sjæjsjalamme juktie geerjehtimmiem Koronavijrusistie giehpiedidh Snåasen tjïeltesne. Mijjieh råajvarimmiejgujmie nïerhkebe daan biejjien jïh dah leah faamosne voestesieresne 14 biejjieh. Snåasen tjïelte sæjhta tjïerth, siebrieh, sïelth jïh privaate almetjh seammaplieres råajvarimmieh fulkedh\/sjïehtesjidh mejtie tjïelte daelie tjïrrehte! Lissine haestebe jiermiem nuhtjedh. Njoelkedassh leah faamosne 12.03.2020 ts. 13.00 raejeste. Gaavnedimmieh, stuerebe tjåanghkoeh, dïenesjefeelemh: • Gaajhkh skuvlh jïh maanagïerth steegkesuvvieh gosse barkoebiejjie nåhka (aaj faamosne privaate skuvlide jïh maanagïertide). Geervelierehtimmie, gærjagåetie, vitnedimmiesavkah jïh voejemehaalle steegkesuvvieh. • Tjïeltegåetie guesside steegkesåvva, vaeltieh gaskesem tellefovnesne, e-påastesne jallh Facebookesne. Gaskesadtemebïevnesh leah tjïelten gåetiesæjrosne. Orrestamme bïevnesh bïejesuvvieh daesnie www.fhi.no • Skïemtjegåetie, Hovteigen jïh Hovtun gaertjiedamme nuepieh utnieh guessieh dåastoehtidh. Ajve lïhkemes fuelhkie maahta guessine mïnnedh daejnie ektievoetine. • Edtja gaajhkh tjåanghkoeh mejtie maahta tjïrrehtidh Skypen jallh plearoeh meediji tjïrrh, naemhtie tjïrrehtidh. • Ij edtjh tjåanghkoeh tjïrrehtidh gusnie jienebh goh 15 almetjh stïeresne. • Gaajhkh byögkeles öörnedimmieh heajhtasuvvieh. • Kulturelle gaavnedimmieh jïh jïjtjevyljehke öörnedimmieh goh haarjanimmieh, konserth, vuesiehtimmieh jïh kinove heajhtasuvvieh. Mijjieh aaj maedtebe ij saavremejarngine mïnnedh. • Mijjieh juvnehtibie ij kuvsjine jïh seminaarine mïnnedh. • Mijjieh haestebe årroejidie gåetesne årrodh, ij byögkeles skovhtem nuhtjedh jïh dan vaenie jeatjah almetjigujmie årrodh goh gåarede. jïh tjïelten åejviedåaktere konsekvensh jïh effekth daestie veelelaakan gïehtjedieh jïh dam biejjieladtje vuarjasjieh. Eejehtallemefeelemh Mijjieh eejehtallemefeelemh tjarke narhtelibie dejtie dajvide gusnie suetie geerjehteminie daelie (orrestamme bijjieguvvie daesnie www.fhi.no ) KS lea daejtie njoelkedasside vadteme mejtie Snåasen tjïelte sæjhta fulkedh: Goh sïejhme njoelkedasse Snåasen tjïelte haasta laejhtehkslaakan vuarjasjidh mejtie daerpies eejehtallemefeelemh ålkoelaantese darjodh raaktan daelie. Almetjehealsoeinstituhten\/Folkehelseinstituttet nedtesæjrosne www.fhi.no orrestamme feelemeraerieh ahkedh båetieh. Voerkelh dan åvteste njoelkedassh daesnie maehtieh jorkesidh mearan datne leah feelemisnie, jïh daate maahta konsekvensh dutnjien vedtedh gosse gåatan båatah. Raajnesvoete Raajnesvoetem vuesiehtidh gosse gåssa jïh raajnes gïeth utnedh leah joekoen vihkeles.- Gossh låammelijnien sïjse paehpieristie\/jallh gernjeregaevien sïjse jïh bïssh gïetide veelelaakan jïh daamtaj. Sïejhme raerie lea unnemes 1 meeteren gåhkoem jeatjah almetjidie utnedh, mijjieh dam vuarjasjibie goh «jearsoe gåhkoe» suetien vööste. Åtnoe hïejmekontovreste jïh fleksitïjjeste Almetjehealsoeinstituhte\/Folkehelseinstituttet vielie åtnoem hïejmekontovreste jïh fleksitijjeste juvnehte goh heerreden råajvarimmie koronan vööste. Mijjieh voerkelibie orrestimmieh\/jarkelimmieh daejstie njoelkedassijste sijhtieh jaabnan båetedh. Råajvarimmiej buerkiestimmie Jalhts annjebodts ij leah naan suetiem Snåasen tjïeltesne vihtiestamme lea vihkeles geerjehtimmiem vijrusistie gaertjiedidh. Vuarjasjimmieh leah dorjesovveme suetievaarjelimmielaaken mietie, jïh reereles- jïh politihkeles åvtehkh vuarjasjimmide dåarjoehtieh. Snåase, 12.03.20. Roy-Bjarne Hemmingsen Ulf Seljelid Raerieålma Tjïeltedåaktere Raerieh koronan bïjre eejhtegidie, maanide jïh nåejside Raerieh eejhtegidie darjomi bïjre maanajgujmie ektine jïh guktie maanajgujmie koronan bïjre soptsestidh. Maanah jïh korona Vååjnoe goh maanah skïemtjelassem koronavijrusinie buerebelaakan tööllh goh båarasåbpoe almetjh. Men maanah maehtieh mubpieh laanestidh. Maanah maehtieh sinsitnine stååkedidh jallh ektesne årrodh? Gaajhkesh dovnesh birresuvvieh gåetesne årrodh dan jïjnje gåarede. Maahta åerpenigujmie årrodh guktie pråvhka, daate aaj faamosne dejtie maanide juakadamme fuelhkijste mah jienebh hïejmh utnieh. Åejvieulmie lea læjhkan låhkoem giehpiedidh dejstie mejgujmie gaskesem åtna dan jïjnje gåarede. Ibie juvnehth jienebh maanah stååkedæmman tjöönghkedh jallh ektie darjoemidie. Ulmie lea dåbpanidh juktie suetiem heerredidh. Juvnehtimmie lea unnemes aktem meeterem mubpijste dåbpanidh. Byöroe gaertjiedidh man guhkiem lea ektesne (gille tæjmoeh). Juktie gorredidh maanaj daerpiesvoeth jeatjah maanajgujmie stååkedidh dah maehtieh aktem jallh göökte vihties stååkevoelph utnedh, jïh dej seamma stååkevoelpigujmie stååkedidh abpe daan boelhken. Daate aaj faamosne noeride. Buerebe gaavnedidh ålkone stååkedidh goh gåetien sisnie. Byörh baajedh årrodh stååkesijjieh nuhtjedh gelliej maanajgujmie. Juvnehtimmie mubpijste aktem meeterem dåbpanidh, aaj faamosne daesnie. Byöroe reakedsbiejjiesïelskigujmie vuertedh. Byöroe jïjjedimmieguessieh gaertjiedidh daan boelhken. Bïssh gïeth daamtaj, dovne stååkedimmien åvtelen jïh mænngan jïh mearan stååkedeminie, jïh vuesehth raajnesvoetem gosse gossh. Maanah jïh noerh mah symptomh utnieh voejngehtimmie-infeksjovnine edtjieh gåetesne årrodh jïh eah byörh jeatjah maanajgujmie jïh noerigujmie årrodh fuelhkien ålkolen. Daate aaj faamosne gosse lijnies symptomh. Maanah jïh noerh mah leah gåetie-isolasjovnesne jïh gåetie-karanteenesne eah edtjh jeatjah maanajgujmie jïh noerigujmie årrodh gåetieguntien ålkolen. Naemhtie maanajgujmie koronan bïjre soptsesth Vihkeles maanajgujmie jïh noerigujmie soptsestidh olles dah asvem åadtjoeh, jïh jearsoesvoetem sjugniedidh daelie gosse biejjieh dan jeatjahlaakan. Soptsesth maanajgujmie man åvteste skuvlh, maanagïerth jïh astoeaejkien darjomh leah steegkesovveme. Tjïelkesth dah leah steegkesovveme olles koronavijruse edtjh guhkiebasse saaseridh. Gihtjh maam dah leah govleme jallh lohkeme koronan bïjre, jïh mejtie mestie akt tjoeperdieh. Vedtieh bïevnesh mah ajve leah jïjtjehke skïemtjelassen bïjre jïh mah leah reaktoe. Geehth ollh fer veaksehks baakoeh nuhtjh jallh vihkelesvoetem giehpedh. Skïemtjelasse itjmies men mijjieh hijvenlaakan ryöjredamme Nöörjesne. Aellieh maanide ovdaerpies båasardehtieh ¬– gossedh jïh gesnedh leah iemie, jïh doh ellen jeanatjommesh mah suetiem koronavijrusistie åadtjoeh lijnies symptomh åadtjoeh. Soptsestallede ij leah daerpies saernide gïehtjedh iktegisth, jïh seamedh maaje maanine man daamtaj. Tjihkedh maaje maanine ektine jïh soptsestallede dan bïjre maam vuejnede, govlede jïh lohkede. Vihkeles maanese goltelidh. Årroeh stïeresne soptsestimmesne, jïh baajh maanam soptsestidh goske gaervies. Mujhtieh joekoen unnebe maanah fantasijine «lissiehtieh» gosse mij akt maam eah guarkah. Årroeh vihties, staaran jïh tjyölkehke. Jiehtieh maaje mubpesth joekehtslaakan. Tjïelkesth guktie suetiem åådtje (trahpasuetie lïhkebisnie) – jïh guktie maahta heerredidh suetiem åadtjodh (gïetide bissedh, gernjeregaevien sïjse gesnedh jnv.) Årroeh tjyölkehke maana åådtje bïlledh, håjnan jallh haarmesne årrodh gosse biejjieh dan jeatjahlaakan sjidtieh, jïh ij åadtjoeh darjodh guktie pråvhka. Soptsesth gellie stoerretjuetie dåakterh jïh skïemtjesåjhterh jïh mubpieh mah geehtieh dah mah skïemtjine sjidtieh hijven båehtjierdimmiem åadtjoeh. Ryöjrehth maanide mah jarkelimmieh mah sijhtieh båetedh dej båetiji våhkoej, v.g. eejhtegh sijhtieh barkedh hïejmeste, voelph jïh fuelhkie eah sïjhth guessine båetedh dan jïjnjem jïh fuelhkie tjuara vuertedh fealadidh, reakedsbiejjieh aavoedidh jïh plearoeh aath darjodh. Tjïelkesth daate tsiehkie ajve sæjhta vaesedh aktem boelhkem, biejjieh sijhtieh iemie sjïdtedh vihth, men ibie rikti daejrieh gåessie. Mujhtieh aaj: Maanah jïh noerh daamtaj bïevnesh ohtsedieh gaskeviermesne. Geahtjh guktie maanah gaskeviermiem nuhtjieh. Gihtjh maaje mejtie dah leah maam akt koronavijrusen bïjre lohkeme daan biejjien. Noerh daamtajommes jïemmehkigujmie soptsestieh, jïh maehtieh jïjnjh bïevnesh åadtjodh mah eah leah reaktoe. Sjïehteladth dah maehtieh datnine soptsestidh. Aellieh åajeldh noerh aaj maehtieh stråarkan årrodh jïh daarpesjidh geerve almetjinie soptsestidh. Daate filme dorjesovveme ulmiedåahkan maanah jïh noerh. Maahta vuelieteeksth veeljedh gelline gïeline viehkine don onne gaengkierasse diedtedh betnielinjesne. Diedtieh don onne gaengkierasse betnielinjesne gosse filmem rïhpestamme Vaeltieh båarhte «Automatisk avspilling» jis lea rååpsehke Veeljh «Innstillinger» Diedtieh «Teksting» Veeljh «Oversett automatisk» Veeljh gïelem Dellie vuelieteekste våajnoes sjædta dan veeljeme gïelese (men tjoeje annje nöörjen gïelesne). Ibie maehtieh 100 proseente seekere årrodh jarkoestimmie eevre reaktoe. Raerie dutnjien goh eejhtege Skuvlh jïh maanagïerth leah steegkeldh dan åvteste gaajhkesh dovnesh tjuerieh viehkiehtidh geerjehtimmiem korona-epidemijeste gaertjiedidh. Daate tjoeperdimmiem sjugnede jïh gellie fuelhkieh båasardahta. Daesnie såemies raerieh mah maehtieh viehkine årrodh juktie dam orre aarkebiejjiem haalvedh: Væjsehke iemie vuekieh utniehtidh gosse edtja byöpmedidh jïh åarajidh. Sïejhme skuvlebiejjien sisnjelen maanah byöroeh skuvlebarkoem darjodh, guvviedidh, gærjah lohkedh jallh goltelidh jïh ålkone årrodh bielelen lïhke mubpiejgujmie årrodh. Utnieh fokusem positijve aatide mejtie fuelhkie maahta ektesne darjodh – goh filmem vuartasjidh, musihkem goltelidh, ektesne lohkedh, ålkone mïnnedh jallh spealh spealedh. Hoksede dijjieh tjåanghkenidie ektie maalestahkide. Mujhtieh datne leah råållamodelle maanide. Guktie datne raessiem gïetedh, guktie dijjieh geerve almetjh daan tsiehkien bïjre soptsestidie jïh guktie dijjieh dåemiedidie, maanide tsevtsieh. Domtesh goh asve, panihke, håjnoesvoete jïh oktegsvoete leah iemie reaksjovnh dagkerh sjïere tsiehkine. Maanah aelhkieslaakan geerve almetji domtesh demtieh, jïh buerebe ræhpas årrodh sov domtesi bïjre goh dejtie tjïekedh. Maanah joekehtslaakan reageradieh. Naakenh maehtieh sompere vååjnedh gosse dejgujmie soptsesth, men tjoeperdimmiem mænngan vuesiehtidh. Årroeh joekoen tsåatskeles iehkeden jïh jïjjege. Gellie maanah lissie stråarkan dellie sjidtieh. Vihkeles daejredh mij heannede, men maahta væjsehke årrodh åtnoem sosijaale meedijistie jïh plearoeh aatijste gaertjiedidh jis dïhte lissie raessiem jïh ovdaerpies asvem vadta. Syökh dåarjoem mubpiej luvnie – Aellieh bïllh viehkien bïjre birredh. Soptsesth maam dijjieh edtjede fuelhkesne darjodh jis naaken mådtan domtoe jïh skïemtjine sjædta. Jis sjyöhtehke sjædta karanteenine; tjïelkesth mij dïhte lea jïh soptsesth man bïjre dijjieh maehtede darjodh guktie dïhte dan murreds sjædta goh gåarede. Nåejsieh jïh korona Maam nåejsiej jïh koronavijrusen bïjre daejrebe? • Nåejsieh maehtieh lissiehtamme vaahram utnedh itjmiesåbpoe evtiedimmiem såemies vijruseinfeksjovnijste åadtjodh jis suetiem åådtje, goh influensa. Annjebodts ibie daejrieh mejtie aaj lea faamosne skïemtjelassese covid-19. • Almetjehealsoeinstituhte lea raerieh dorjeme nåejside. Vijruse maahta laanestidh tjidtjiebistie maanese baersieldimmiem åvtelen jallh mænngan jallh baersieldimmesne? • Daan biejjien jueriedisnie mejtie koronavijruse maahta tjidtjiebistie maanese laanestidh baersieldimmien åvtelen jallh mænngan jallh baersieldimmesne. Nåejsieh byöroeh sjïere vååregenjoelkedassh fulkedh? • Raerieh suetieheerredimmien bïjre dejnie orre koronavijrusinie leah doh seamma goh jeatjah infeksjovneskïemtjelasside, goh raajnes gïeth utnedh jïh baajedh årrodh almetjigujmie årrodh mah symptomh utnieh skïemtjelassese voejngehtimmine. o Mijjieh juvnehtibie nåejsieh 2. jïh 3. trimesterisnie jïh nåejsieh 1. trimesterisnie mah aaj vaahrafaaktovrh utnieh, vaksijnem vaeltedh sïejhme influensan vööste. Daate lea faamosne aaj gosse ij leah koronavijruseinfeksjovne. • Deallahtæjja: Helsedirektoratet • Minngemes orrestamme: 12.03.2020 Dutnjien mij bïevnesem åådtjeme gåetesne årrodh Jïjnje tsåatskelesvoete dan orre koronavijrusen bïjre. Doh jeanatjommesh mah skïemtjelassem Covid-19 evtiedieh ajve lijnies vaejvieh åadtjoeh, men naakenh maehtieh joekoen skïemtjine sjïdtedh. Dan åvteste pryövebe suetiegeerjehtimmiem siebriedahkesne heerredh. Naakenh birresuvvieh dåaktaristie gåetesne årrodh. Dah mah Covid-19 åådtjeme tjuerieh ållesth isolasjovnesne årrodh jeatjah almetjijstie. Dah mah eah leah skïemtjelassem åådtjeme, men leah maahteme vaahresne årrodh suetiem åadtjodh, tjuerieh årrodh dan sisnie mij gohtjesåvva gåetiekaranteene. Mij gåetie-isolasjovne? Jis dov dåaktere lea jeahteme dov lea Covid-19, jallh datne vuertieminie pryövevaestiedassh åadtjodh, tjoerh ållesth isolasjovnesne årrodh ollh datne mubpieh almetjh laanesth. Gåetie-isolasjovne sæjhta jiehtedh datne edtjh ållesth isolasjovnesne årrodh gaajhkesijstie, aaj dejstie mejgujmie årroeminie. Ih åadtjoeh olkese vaedtsedh, tjoerh jïjtse tjiehtjielisnie årrodh eevre oktegh, tjiehtjielisnie byöpmedidh jïh ih tjoerh njaamelijniem mubpiejgujmie juekedh. Jis datnine vïerrebe sjædta, tjoerh dåakterem gaskesadtedh tellefovnesne. Aaj gåarede isolasjovnesne årrodh skïemtjegåetesne. Isolasjovne vaasa goske dåaktere jeahta dov ij leah vielie suetie, jallh pryöveilledahke vuesehte dov ij leah Covid-19. Mij gåetie-karanteene? Jis dov dåaktere lea jeahteme datne ih leah skïemtjes, men datne leah vaahresne orreme suetiem åadtjodh, tjoerh karanteenesne årrodh. Dellie tjoerh gåetesne årrodh men ij leah seamma striengkies krïevenassh goh gåetie-isolasjovnesne. Gåetiekaranteene sæjhta jiehtedh datne edtjh gaskesem giehpiedidh jeatjah almetjigujmie dan jïjnje gåarede, men ih daarpesjh ellies isolasjovnesne årrodh. Ih maehtieh skuvlesne, barkosne jïh jeatjah darjoeminie mïnnedh jïh ih maehtieh ektieskovhtem vaeltedh (busse, trigke, t-baane, girtie jallh feerja), men maahtah ålkone vaedtsedh oktegh. Jis aalkah gossedh, tjeapohke-ovlemem åadtjoeh, aalkah hïetedh jallh vaejliem åtnah, gaskesadth dåakterem tellefovnesne. Gåetiekaranteene vaasa 14 biejjieh mænngan datne leah suetievaahresne orreme. Lohkh orrestamme bïevnesh! Åejvieladtjh gaajhkesidie birrieh mah Nöörjesne årroeh vihkeles bïevnesh jïh raerieh lohkedh koronavijrusen bïjre sæjrojne www.fhi.no jïh www.helsenorge.no. Raerieh varke jorkesieh. Bïevnesh nöörjen jïh eengelsken gïelesne gååvnesieh. Jis dov leah dåeriesmoerh bïevnesidie guarkedh, mijjieh datnem haestebe naakenem viehkien bïjre birredh. Orre koronavijruse (Covid-19) Jïjnje tsåatskelesvoete dan orre koronavijrusen bïjre. Sïejhmemes skïemtjelasse Covid-19 ajve lijnies vaejvieh vadta. Såemies almetjh, joekoen båarasåbpoe almetjh jallh dah mah leah skïemtjes aarebistie, maehtieh joekoen skïemtjine sjïdtedh. Dan åvteste vihkeles gaajhkesh dovnesh viehkiehtieh suetiegeerjehtimmiem siebriedahkesne heerredh. Jis suetiem åådtjeme maahta 0 – 14 biejjieh vaesedh åvtelen symptomh åadtjoeh. Sïejhmemes 5 – 6 biejjieh vaesieh. Datne maahtah mubpieh almetjh jeenjemes laanestidh mearan symptomh åtnah. Vaejlie, gossehtahke jïh hïeteme leah doh sïejhmemes symptomh. Naan gille almetjh gåbloe-ovlemem åadtjoeh jïh dåeriesmoerh åadtjoeh voejngehtidh jallh jeatjah itjmies skïemtjelassem åadtjodh. Dam edtjh darjodh juktie suetiem heerredidh: Dabpenh jovnesh! Årroeh gåetesne jis skïemtjes domth. Årroeh gåetesne jis bïevnesem åådtjeme dan bïjre (karanteenesne jallh isolasjovnesne). Pryövh aktem meeteren gåhkoem hööltedh jeatjah almetjidie - jis gåarede. Bïssh gïetide! Bïssh gïetide daamtaj jïh veelelaakan gosse ålkone orreme almetji gaskem gosse onnegåetesne orreme gosse gosseme, gesneme jallh snovsedamme gosse edtjh beapmoem jurjiehtidh jallh byöpmedidh Jis ih tjoelem jallh tjaetsiem utnieh maahtah desinfeksjovnevierhtiem nuhtjedh Vuesehth raajnesvoetem gosse gossh! Baajh årrodh gossedh jallh gesnedh mubpide Gossh låammelijnien sïjse paehpieristie maam mænngan sleengkh. Bïssh gïetide mænngan! Jis dov ij leah låammelijnie paehpieristie byörh gernjeregaevien sïjse gossedh. Jis vïenhth datne leah laanestamme: Jis sovmh datne leah laanestamme, edtjh gåetesne årrodh. Jis medisijnen viehkiem daarpesjh pryövh voestegh dov staeriesdåakterem gaskesadtedh tellefovnesne. Jis ih dam jaksh, ringkh dåakterevaeptien tellefovnese 116 117. Lohkh orrestamme bïevnesh • Åejvieladtjh gaajhkesidie birrie mah Nöörjesne årroeh vihkeles bïevnesh jïh raerieh lohkedh koronavijrusen bïjre sæjrosne www.fhi.no jïh www.helsenorge.no. Raerieh varke jorkesieh. Bïevnesh nöörjen jïh eengelsken gïelesne gååvnesieh. Jis dov leah dåeriesmoerh bïevnesidie guarkedh, mijjieh datnem haestebe naakenem viehkien bïjre birredh. Bïevnesh dåakterekontovreste 12.03.2020 Snåasen dåakterekontovre goerkesen bïjre birrie dan åvteste ibie maehtieh gaajhkh sjaavnjoeh mietedh goerehtimmiej, dåarjedimmien jïh sïejhme gyhtjelassi bïjre tellefovnesne. Daan tsiehkien gaavhtan sijhtebe uvtemes daam prioriteradidh: Goerehtalledh jïh tjïelkestehtedh mejtie lea koronasuetie Faahketji skïemtjelassh mah leah aajhtoe jieliedasse jïh healsose Mijjieh vuejnebe daerpies såemies soejkesjamme healsoegoerehtimmiejgujmie jïh jeatjah aatigujmie vuertedh tïjjen åvtese goske mijjieh bijjieguvviem jïh barkoefaamoem utnebe. Dåakteredïenesje dijjem gaskesadta jis daerpies jarkelidh tæjmoeh\/vuertedh latjkeme tæjmoeh vaeltedh. Dah mah latjkoem tæjmoej bïjre utnieh tïjjen åvteste edtjieh daejtie tæjmojde båetieh jis eah jeatjah bïevnesem åadtjoeh. Sïjhtebe tsiehkiem ahkedh vuarjasjidh. Jis naakenh symptomh utnieh voejngehtasse-infeksjovnese mij lea dan itjmies guktie daerpies dåakterevaaksjoeminie, dellie joekoen daerpies dåakterekontovrese åvtelhbodti ringkedh juktie åadtjodh daejredh mejtie daerpies dåakteren gåajkoe båetedh. Jis dov leah gyhtjelassh koronavijrusen bïjre? Dellie bïevnesh jïh tjïelke raerieh koronavijrusen gaavnh daesnie www.fhi.no jïh www.helsenorge.no. Jis ih vaestiedassh gaavnh dïsse mïsse onterdh, maahtah Almetjehealsoeinstituhten\/ Folkehelseinstituttet bïevnesetellefovnese ringkedh: 815 55 015 Pneumovax-vaksijne - Daelie rætnoe gaertjiedamme låhkoe pneumovax vaksijneste, jïh dah vaksijnh mah leah aajmene leah ajve dejtie almetjidie medisijnen skïemtjelassigujmie mah joekoen jolle vaahram vedtieh invasiv pneumokokk-skïemtjelassese. Doh vaksijnh mah bïejesuvvieh daelie sijhtebe bïejedh prioriterdamme våaroen mietie. https:\/\/www.fhi.no\/meldinger\/begrenset-tilgang-pa-pneumokokkvaksine\/. Suetie, inkubasjovnetïjje jïh teestadimmie Mij sjugniehtåvva jis leam naakenen lïhke orreme mij suetiem åådtjeme? Inkubasjovnetïjje jïh symptomh Maam darjoem jis vïenhtem manne leam suetiem åådtjeme? Raajnes gïeth leah vihkeles juktie gaskesesuetiem heerredidh Ij leah juvnehtimmie njaelmieskuvmiem nuhtjedh healsoedïenesjen ålkolen Gie byöroe koronavijruseteestem vaeltedh? Bïsseme gåetesne jïh byögkeles sijjine Koronavijruse laaneste dan tjïrrh mij gohtjesåvva trahpasuetie. Koronavijruse smaave trahpine gååvnese mij olkese båata njaelmien jïh njuenien tjïrrh gosse almetje mij suetiem åtna, gåssa jallh gasna. Sïejhmemes suetievuekie lea gosse suetietrahpah sïjse voejngehth mah elmesne girtieh, jallh datne vijrusem gïetine åadtjoeh jïh dejtie dov sïjse åadtjoeh jis ååredæjjam doehtedh. Dam maahtah darjodh juktie suetiem heerredidh: Aellieh gossh jallh gesnieh ryöktesth mubpide. Utnieh unnemes aktem meeterem gåhkoem almetjidie mah gosseminie. Gossh låammelijnien sïjse paehpieristie maam mænngan sleengkh. Dan mænngan tjoerh gïetide bissedh. Jis ih låammelijniem paehpieristie utnieh, byörh gernjeregaevien sïjse gossedh ollh trahph alman geerjehth. Bïssh gïetide daamtaj jïh veelelaakan tjoeline jïh lïenetjaetsine, joekoen gosse ålkone orreme almetji gaskem. Maahtah aaj desinfeksjovnevierhtiem nuhtjedh mesnie alkohovle, jis dov ij leah tjoele jïh tjaetsie stïeresne. Gaavnh jeatjah buarastehtemevuekieh jïh gaanemevuekieh. Mij sjugniehtåvva jis leam naakenen lïhke orreme mij suetiem åådtjeme? Tjïelten åejviedåaktere sæjhta, laavenjostosne Almetjehealsoeinstituhtine, almetjh gaskesadtedh mah lïhke gaskesem åtneme almetjinie mij positijve vaestiedassem åådtjeme satne koronavijrusem åådtjeme. Inkubasjovnetïjje jïh symptomh Inkubasjovnetïjje sæjhta jiehtedh dehtie tïjjeste gosse suetiem åadtjoeji goske skïemtjelasse symptomh vadta, jïh WHO aervede daate tijje ryöhkoe 5-6 biejjieh, men maahta jeerehtidh 0-14 biejjieh. Symptomh leah seammaplïeres goh dah mah vuejnieh gosse sovhtine jallh influensam åtna. Vaejlie, tjeapohke saejrede jïh gossehtahke. Naakenh gåbloe-ovlemem evtiedieh dåeriesmoerigujmie voejngehtidh. Koronavijruse maahta laanestidh almetjijstie mah eah symptomh utnieh? Vihkielommes suetie sjugniehtåvva gosse almetjh symptomh utnieh, men suetie aaj gåarede eevre åvtelen symptomh åådtje. Jis skïemtjes, årroeh gåetesne. Maam darjoem jis vïenhtem manne leam suetiem åådtjeme? Jis skïemtjes, årroeh gåetesne. Jis skïemtjes jïh dåaktereviehkiem daarpesjh, jallh individuelle healsoeraeriestimmiem daarpesjh, gaskesadth staeriesdåakterem tellefovnesne jallh elektrovneles. Jis datne faahketji healsoeviehkiem daarpesjh jïh ih gaskesem staeriesdåaktarinie åadtjoeh, ringkh 116 117. Ajve gosse skïemtjelasse mij jieledem håvhtede jallh gosse skaara edtja 113-nommerem ringkedh. Mij sæjhta jiehtedh gosse WHO lea koronavijrusem bæjhkoehtamme goh pandemije? Almetjehealsoeinstituhte pandemijem tjïelkeste goh «skïemtjelasse mij faahketji båata jïh maam joekoen gellie almetjh åadtjoeh jïh saasere stoerre bieline veartenistie.» Raajnes gïeth lea joekoen vihkeles juktie gaskesesuetiem heerredidh Raajnes gïeth leah vihkeles råajvarimmie juktie skïemtjelassem heerredidh. Almetjh mah leah skïemtjes byöroeh gïetide veelelaakan bissedh gosse lea vaahra dah leah suetiem gïetine åådtjeme (vuesiehtimmiem gaavhtan gosse lea snovsedamme), åvtelen dah daeverh byjreskinie doehtedieh. Mijjieh juvnehtibie gïetide bissedh tjoeline jïh lïenetjaetsine, men gïetedesinfeksjovne lea hijven alternatijve maam aaj maahta tjirrehtidh skiemtjieseangkosne. Aaj vihkeles fuelhkielïhtsegh jïh mubpieh mah gaskesem utnieh skïemtjijinie leah lissie væjkele gïetide bissedh mænngan gaskesem åtneme skïemtjijinie jallh daeverigujmie mah maehtieh suetiem utnedh, goh snoelkepaehperh. Ij leah juvnehtimmie njaelmieskuvmiem nuhtjedh healsoedïenesjen ålkolen Ibie njaelmieskuvmiem juvnehth tjarres almetjidie. Men daate ij leah faamosne jis healsoedïenesjisnie barka, jallh gaskesem åtna almetjinie mij vihtiestamme jallh sovmeme ovlemem koronavijrusinie åtna. Båajhtoeh åtnoe daamtaj sjugniehtåvva, jïh almetjh mah njaelmieskuvmiem nuhtjieh ååredæjjam daamtajåbpoe doehtedieh, naakede mij maahta suetievaahram lissiehtidh. Almetjh mah leah skïemtjes maehtieh njaelmieskuvmiem nuhtjedh juktie suetiem heerredidh mubpide. Gie byöroe koronavijruseteestem vaeltedh? Almetjh hiejmekaranteenesne eah eah teestem vaeltedh jïh eah edtjh healsoedïenesjem gaskesadtedh jis eah healsoeviehkiem daarpesjh. Mijjieh såemies skïemtjijedåehkieh jïh healsoebarkijh symptomigujmie voejngehtimmine prioriteradibie teestadæmman. Mijjieh ahkedh vuarjasjibie mah krïevenassh mah leah faamosne teestadæmman. Bïsseme gåetesne jïh byögkeles sijjine Daelie jueriedisnie man guhkiem vijruse jielieminie bijjieskierine. Sæjhta jeerehtidh magkeres bijjieskierie lea, temperatuvreste, biejjietjoevkesistie jïh låpsoesvoeteste elmesne. Dan åvteste vijruse maahta biejjieskierine gååvnesidh dellie bisseme gïetijste vihkielommes råajvarimmie. Healsoedirektoraate lea kollektijvesïelth haasteme lissie bïsseminie nïerhkedh T-baanevåågnijste, bussijste, trigkijste jnv. Healsoedirektoraate aaj haasta lissie bïssemem utnedh dejnie sijjine gusnie gellie almetjh fealadieh. Sist endret23.03.2020 13.54","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-34","url":"https:\/\/www.snasa.kommune.no\/tjenester\/snaase-snasa-en-tospraklig-kommune\/koronavijruse-covid-19\/","date":"2020-08-08T14:48:53Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-34\/segments\/1596439737883.59\/warc\/CC-MAIN-20200808135620-20200808165620-00457.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999742508,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":9,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.999974250793457}","num_words":3410,"character_repetition_ratio":0.043,"word_repetition_ratio":0.105,"special_characters_ratio":0.154,"stopwords_ratio":0.084,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Jump to navigation\nSaemien lohkemejarnge, Sámi allaskuvlla, UiT Nöörjen artihken universiteete jïh Troms jïh Finnmaarhken staatereereme saemien maanagïertekonferaansem Diehtosiidesne Guovdageaidnusne 24.11-25.11.2021 öörnieh.\nMijjieh biejjielåhkoem 2021 åarjelsaemiengïelesne dorjeme. Biejjielåhkoe saemien saevegebiejjieh vuesehte jïh maahtah jïjtje guvvieh bïejedh.\nSaemien lohkemejarnge, Sámi allaskuvlla, UiT Nöörjen artihken universiteete jïh Troms jïh Finnmaa\n© 2014 Centre for Sámi Language in Education - Sámi University College, all rights reserved\nDeveloped by: Ramsalt","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-21","url":"https:\/\/lohkanguovddas.no\/sma","date":"2021-05-18T07:38:33Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-21\/segments\/1620243989756.81\/warc\/CC-MAIN-20210518063944-20210518093944-00029.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9963624477,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":4,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9963624477386475}","num_words":61,"character_repetition_ratio":0.074,"word_repetition_ratio":0.077,"special_characters_ratio":0.173,"stopwords_ratio":0.148,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.998,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saemien lohkemejarnge, Sámi allaskuvlla, UiT Nöörjen artihken universiteete jïh Troms jïh Finnmaa\nSaemien maanagïertekonferaanse 2021\nSaemien lohkemejarnge, Sámi allaskuvlla, UiT Nöörjen artihken universiteete jïh Troms jïh Finnmaarhken staatereereme saemien maanagïertekonferaansem Diehtosiidesne Guovdageaidnusne 24.11-25.11.2021 öörnieh.\nUlmiedåehkie maanagïertebarkijh Troms- jïh Finnmarhkesne mah saemien maanagïertine berkieh, mah saemien maanajgujmie Nöörjen maanagïertine berkieh jallh jeatjah maanagïertine saemien maanajgujmie. Konferaanse edtja daajroe-evtiedimmiem dåarjodh jïh saemien maanaj reaktah maanagïertesne nænnoestidh.\nVielie bïevnesh mænngan båetieh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-25","url":"https:\/\/lohkanguovddas.no\/sma\/saemien-maanagiertekonferaanse-2021-0","date":"2021-06-24T06:20:45Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-25\/segments\/1623488551052.94\/warc\/CC-MAIN-20210624045834-20210624075834-00531.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999451637,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":5,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999451637268066}","num_words":66,"character_repetition_ratio":0.133,"word_repetition_ratio":0.07,"special_characters_ratio":0.146,"stopwords_ratio":0.242,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Snåase \/\/Snåsa 29.okt – 31. okt Datne gaskem 12-22 jaepieh, jïh lastoem åtnah mubpieh almetjh gaavnedidh mah sijhtieh jïjtjemse haestedh – dellie buerie båeteme hïeljegaavnedæmman tjaebpies Finnsås kuvsjejarngesne. Er du … Les videre\nKonserte Saara Hermanssonine Konsert av Saara Hermansson Saara Hermansson er en sørsamisk musikkartist fra en liten by i Kultsjödalen i Västerbotten. Hun har skrevet musikk på samisk siden 2015 … Les videre\nThorkel Jonassen ööhpehtæjja jïh båatsoeburrie akten geerve baelien – håalome såaknen hearreste Jon Gunnar Krogstad Thorkel Jonassen predikant og reineier i ei vanskelig tid – Forelesning av Sokneprest Jon Gunnar … Les videre\nDoajvvo – dåajvoe lea teaterestuhtje musihkine teekstigujmie jïh laavlomigujmie dehtie noere artisteste Ronja-Katrin Larsen. Teeksth leah eksistensialismen bïjre, dah bæjjese vaeltieh guktie lea almetjinie årrodh jïh guktie lea orreme maanabaelien … Les videre\nAejlegen, golken 24.b. Søndag 24.oktober Teater – Doajvvo- dåajvoe Doajvvo – dåajvoe lea teaterestuhtje musihkine teekstigujmie jïh laavlomigujmie dehtie noere artisteste Ronja-Katrin Larsen. Teeksth leah eksistensialismen bïjre, dah bæjjese vaeltieh … Les videre\nGjennom et samarbeid mellom Nord universitet, Grong videregående skole og Gïelem nastedh, har vi nå et studietilbud for de som ønsker kompetanseheving innen sørsamisk! Studiet «Sørsamisk begynnernivå del 2» er et samlingsbasert … Les videre\nPROSJEKTLEDER – 50% STILLING I 3 ÅR, med forbehold om finansiering PROSJEKTEÅVTEHKE – 50% BARKOE 3 JAEPIEH, dastegh beetnehvierhtie åådtje Learoesoejkesjevierhkie Maahtoelutnjeme 2020 – Saemien Sjïehtesjimmien sjïekenisnie orre learoesoejkesjijstie Snåasen tjïelte … Les videre\nDet er mange i det sørsamiske samfunnet som fortjener en oppmerksomhet, og nå ønsker vi forslag på personer som kan hylles med en slik pris. Kulturprisen skal gå til en … Les videre\nSaemien ektievoete-gïele jïh kultuvre\/Enhet for sørsamisk språk og kultur gir motiveringsstipend til elever som har samisk språk i fagkretsen, eller studier som har relevans for utvikling av samisk språk, kultur … Les videre\nMearan laante gaarvene \/ Mens landet forsvinner «Reinbeitesaken» var et av programpunktene ved samenes første landsmøte i Trondheim 1917. Hva var utfordringene i 1917 og hva har skjedd de siste … Les videre","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-43","url":"https:\/\/gielemnastedh.no\/author\/hanne-lena\/","date":"2021-10-26T11:46:23Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-43\/segments\/1634323587877.85\/warc\/CC-MAIN-20211026103840-20211026133840-00306.warc.gz","language":"sma","language_score":0.4960148335,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.4960148334503174, \"nob_Latn_score\": 0.39082854986190796, \"sme_Latn_score\": 0.10440827161073685}","num_words":300,"character_repetition_ratio":0.061,"word_repetition_ratio":0.076,"special_characters_ratio":0.187,"stopwords_ratio":0.057,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.71,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Anna Stina Svakko saemien gåptoej sjaevehts gïelem guvviejgujmie vuesehte.\nSvakko vuesehte guktie saemien dajvi gåptoej vuekieh maanabaeleste voeresibeajjan vååjnoeh - guktie dovletjibaeliej vuekieh lin jïh guktie daan baaletje vuekieh leah.\nGåessie: Goevten 17.biejjien\nGusnie: Sïjti jarngesne.\nVi har ikke påmelding, alle er velkommen!\nOm…\nAnna-Stina Svakko, sameslöjdsmästare boende i Porjus\/Bårjås som heltid arbetar med duodji i sitt egna företag. Hon har specialiserat sig på samisk dräkt och hittills sytt 336 koltar till hela Sápmi.\nDipmáduodji meaštir. Master of Sámi craft, soft materials. Duodjimästare, mjuka material.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-27","url":"https:\/\/sijtijarnge.no\/sor\/samisk-drakt-som-tyst-budbarare\/","date":"2022-06-26T10:52:16Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-27\/segments\/1656103205617.12\/warc\/CC-MAIN-20220626101442-20220626131442-00751.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7587489486,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7587489485740662, \"sme_Latn_score\": 0.22415465116500854}","num_words":83,"character_repetition_ratio":0.019,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.173,"stopwords_ratio":0.048,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.871,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Om\nKunstverket Bissie giebnie består av en glasskule med et bilde inni. Kulen hviler på et fundament av naturstein. Verket er utført i overfangsglass, en teknikk der et eller flere lag glass smeltes over et allerede eksisterende lag. Bildet forestiller en reinsdyrflokk som dels hviler, dels står, og er et eldre foto fra det sørsamiske området. Motivet er umiskjennelig samisk og både tradisjonelt og tidløst. I den sørsamiske kulturen er tilknytningen til rein og reindrift viktige elementer, det samme er tilknytningen til naturen. Effekten av glasset er at naturen vendes opp ned, og at dyrene fremstår både to- og tredimensjonale, som om de er en del av naturen som omgir kunstverket. Tittelen er sørsamisk og kan oversettes med Hellig kjele, som antyder at det finnes hellige steder i naturen. Verket kan gi assosiasjoner til den gamle troen på parallelle verdener, som befinner seg over og under den sansbare. Kuleformen peker mot en syklisk tidsforståelse, at tiden er uten begynnelse eller slutt. Plasseringen ute i terrenget knytter Bissie giebnie til samisk symbolikk og historie. Fundamentet av skifer fra Snåsa er mer enn en fysisk forankring; det er et lokalt materiale som naturen over tid vil sette sitt preg på. Slik vil det bli skapt et inntrykk av at kunstverket alltid har stått der, som vokst opp av jorda.\nTjeahpoe Bissie giebnie lea klaasebåala man sisnie guvvie. Båala lea gællan betniebielesne tjïelke gierkeste. Vierhkie lea gaptjedimmieklaasine dorjesovveme, vuekie gusnie aktem jallh jienebh giertieh klaaseste giertien bijjelen sjalkoe mij joe gååvnese. Guvvie krievviem vuesehte gusnie naakenh lovvesjieh, naaken tjåadtjoeh, jïh lea båarasåbpoe guvvie åarjelsaemien dajveste. Motijve lea tjïelke saemien jïh dovne aerpievuekien mietie jïh tïjjehts. Åarjelsaemien kultuvresne ektiedimmie bovtsese jïh båatsose vihkele, seammalaakan aaj ektiedimmie eatnamasse. Effekte klaaseste lea eatneme gåpmode vååjnoe jïh bovtsh leah dovne guektien- jïh golmendimensjonaale, ov goh leah bielie eatnamistie mij tjeahpoen bïjre. Tihtele daejrehte aejlies sijjieh eatnamisnie gååvnesieh. Vierhkie maahta assosijasjovnh vedtedh don båeries jaahkose parallelle veartenidie, mah leah bijjelen jïh nuelesne dam maam maahta daajedh. Båalahammoe sykliske tïjjegoerkesen vööste tjuvtjede, tïjje ij naan aalkoem jallh galhkuvem utnieh. Sijjie eatnamisnie Bissie giebniem saemien symbolihkese jïh histovrijasse ektede. Betnie sjifferistie Snåseste lea vielie goh fysiske vïedteldimmie; dïhte voenges ïebne maam eatneme tïjje doekoe sæjhta baajnehtidh. Naemhtie sæjhta vååjnedh goh tjeahpoevierhkie iktesth desnie tjåådtjeme, goh jåartan sistie sjïdteme.\nDetaljer\n-\nDatering\n-\n2022\n-\nKunstner\n-\n-\nKategori\n-\nUterom, Fotografi, Installasjon, Glassarbeid, Stein\/Gipsarbeid, Digital foto, Glassblåsing\n-\nTeknikk og materiale\n-\nDigitalt bearbeidet foto, glassblåsing i overfangsteknikk, Snåsaskifer\n-\nMål\n-\nBredde (skifersøyle): 50cm\nDybde (skifersøyle): 15cm\nHøyde (skifersøyle): 160cm\nBredde (glasskule): 25cm\nDybde (glasskule): 25cm\nHøyde (glasskule): 35cm\n-\nReference\n-\nKORO.008168","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-27","url":"https:\/\/koro.no\/kunstverk\/biessie-giebnie\/","date":"2022-06-28T20:56:56Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-27\/segments\/1656103617931.31\/warc\/CC-MAIN-20220628203615-20220628233615-00234.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8059290051,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":4,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8059290051460266, \"nob_Latn_score\": 0.139649897813797, \"sme_Latn_score\": 0.05083797499537468}","num_words":421,"character_repetition_ratio":0.045,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.18,"stopwords_ratio":0.055,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.825,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"S Dprestale2021\nSD prestale 2021\n|nob||OFFISIELL NORSK VERSJON|\n|sme||OFFISIELL NORDSAMISK VERSJON|\n|sma||OFFISIELL SØRSAMISK VERSJON|\n|MT||MT OVERSETTELSE FRA NORDSAMISK TIL SØRSAMISK|\n|1 nob||Kjære alle sammen,|\n|1 sme||Ráhkis olbmot,|\n|1 sma||Gieries gaajhkesh dovnesh,|\n|1 MT||Gieries gaajhkesh dovnesh,|\n|2 nob||Det har vært et spesielt år for oss alle sammen.|\n|2 sme||Midjiide buohkaide lea dát jahki leamaš erenoamáš.|\n|2 sma||Akte joekoen sjïere jaepie orreme gaajhkesidie.|\n|2 MT||Mijjese gaajhkesidie lea daate jaepie joekoen orreme.|\n|3 nob||Pandemien har rammet hele verdenssamfunnet også vårt fredelige hjem langt nord under Karlsvogna.|\n|3 sme||Pandemiija lea čuohcán olles máilmmiservodahkii, maiddái min ráfálaš guvlui guhkkin davvin Dávggáid vuolde.|\n|3 sma||Pandemije lea abpe mijjen vearteneseabradahkem baajnehtamme, aaj mijjen raeffies hïejmem guhkene noerhtene Lååvesji nuelesne.|\n|3 MT||Pandemije lea abpe vearteneseabradahkem dïjpeme, dovne mijjen raeffies dajvese guhkelde noerhtene #Lååvesji nuelesne.|\n|4 nob||Covid-19 har rammet oss med sykdom og dødsfall, gjennom stengte grenser, økonomisk usikkerhet, og mangel på sosial kontakt og kulturelle arenaer.|\n|4 sme||Covid-19 lea buktán buozalmasvuođa ja jápmimiid, giddejuvvon rájiid, ekonomalaš eahpesihkarvuođa ja váilevaš sosiála oktavuođaid ja kultuvrralaš arenaid.|\n|4 sma||Covid-19 lea mijjem baajnehtamme skïemtjelassine jïh sealadimmiejgujmie, steegkeldh raasti tjïrrh, ekonomeles jueriedimmine jïh faatoes sosijaale gaskese jïh kulturelle areenah.|\n|4 MT||Covid-19 lea skïemtjelassem jïh jaememh buakteme, dibrehtimmie raejide, ekonomijen jueriedimmiem jïh #faatoes sosijaale tsiehkieh jïh kulturelle sijjieh.|\n|5 nob||Dette kommer etter en tøff vinter med mye snø, som spesielt rammet beiteforholdene i reindriftsnæringen.|\n|5 sme||Dát dáhpáhuvvá maŋŋel goavvi muohtadálvvi mii erenoamážit čuzii boazodollui ja guohtumii.|\n|5 sma||Daate akten garre daelvien mænngan båata jïjnje lopmine, mij joekoen gåatometsiehkide båatsosne baajnehti.|\n|5 MT||Daate mænngan sjædta garres lopmedaelviem mij sjïere båatsoem jïh gåatomem dijpi.|\n|6 nob||Noen hevder at naturen har slått tilbake fordi den vil ha fred.|\n|6 sme||Muhtimat oaivvildit ahte luondu dat mávssaha danne go sihtá ráfi.|\n|6 sma||Naakenh vienhtieh eatneme lea jïjtjemse vaarjelamme dan åvteste raeffiem sæjhta.|\n|6 MT||Muvhth ussjedieh ahte eatneme dïhte dannasinie haadtohte gosse raeffiem sæjhta.|\n|7 nob||Det finnes grenser for menneskers utbytting av naturen.|\n|7 sme||Dat gávdnojit rájit olbmuid luonddu goarideamis.|\n|7 sma||Raasth gujht gååvnesieh man jïjnjem almetjh maehtieh eatnemem nuhtedh.|\n|7 MT||Dah raejieh almetji eatnemen låeptiemisnie gååvnesieh.|\n|8 nob||Dette er urfolkskunnskap som er en del av vårt verdigrunnlag, og som vi ikke må glemme.|\n|8 sme||Dát lea eamiálbmotmáhttu mii lea oassi min árvovuođus, ja maid eat ábut vajálduhttit.|\n|8 sma||Daate lea daajroe aalkoeåålmegi luvnie mij lea bielie mijjen aarvoevåaroemistie, jïh maam ibie tjoerh åajaldidh.|\n|8 MT||Daate aalkoeåålmehmaahtoe mij boelhke mijjen aarvoevåaroemistie, jïh maam ibie viehkehth åajeldehtedh.|\n|9 nob||Slik som med klimaendringene, er verdens urfolk mest sårbare for konsekvensene av pandemien.|\n|9 sme||Seamma ládje go dálkkádatrievdamiiguin, de leat máilmmi eamiálbmogat hearkkimusat pandemiija váikkuhusaide.|\n|9 sma||Seammalaakan goh klijmajarkelimmiejgujmie, veartenen aalkoeåålmegh aaj prååsehkommes pandemijen konsekvensi gaavhtan.|\n|9 MT||Seammalaakan gosse klæjmajarkesimmiejgujmie, dellie leah eatnemen aalkoeåålmegh viesjemes pandemijen dïedtide.|\n|10 nob||Urfolk kan være mer utsatt fordi mange lever i fattigdom, og ikke har tilgang på helsetjenester.|\n|10 sme||Eamiálbmogat soitet gillát eambbo, danne go oallugat ellet geafivuođas, ja dearvvašvuođabálvalusat eai leat olámuttus.|\n|10 sma||Aalkoeåålmegh maehtieh prååsehkåbpoe årrodh dan åvteste jeenjesh giefiesvoetesne veasoeminie, jïh eah faalenassem healsoedïenesji bïjre utnieh.|\n|10 MT||Aalkoeåålmegh sååjhtoeh vielie gïertedh, dannasinie gosse jïjnjesh giefiesvoetesne jielieh, jïh eah starnendïenesjh leah jaksoemieresne.|\n|11 nob||I tillegg er overgrep mot urfolk lettere å skjule under pandemien.|\n|11 sme||Lassin, de lea álki čiehkat veahkaválddálašvuođa eamiálbmogiid vuostá pandemiija áiggi.|\n|11 sma||Lissine aelhkebe daaresjimmieh aalkoeåålmegi vööste tjïekedh pandemijesne.|\n|11 MT||Lissine, dellie aelhkie vædtsoesvoeten aalkoeåålmegi vööste pandemijen tïjjen tjïekedh.|\n|12 nob||Jeg håper at vi skal slippe å høre pandemien bli brukt som begrunnelse for nye naturinngrep i Sápmi.|\n|12 sme||Mun sávan mii eat dárbbat gullat ahte pandemiijain ákkastallet dahkat ođđa sisabahkkemiid Sámis.|\n|12 sma||Gegkestem mijjieh slyöhpebe govledh pandemije fåantojne åtnasåvva juktie orre skilkehtassh eatnamisnie Saepmesne tjïrrehtidh.|\n|12 MT||Manne vaajtelem ibie mijjieh daarpesjh govledh ahte pandemijine dïejveldieh Saepmesne orre skilkehtassh darjodh.|\n|13 nob||Kan vi heller håpe på mer fokus på verdien av lokal matproduksjon og ressursbevissthet?|\n|13 sme||Sáhttit go mii baicca sávvat eambbo fokusa báikkálaš biebmobuvttadeami árvui ja resursadihtomielalašvuhtii?|\n|13 sma||Maehtebe buerebh gegkiestidh stuerebe aarvoe bïejesåvva voenges beapmoeproduksjovnese jïh vierhtievoerkesvoetese?|\n|13 MT||Mijjieh maehtebe buerebh dajven beapmoedarjomen aarvose jïh vierhtievoerkesvoetese vielie fokusem vaajtelidh?|\n|14 nob||Vi har alle savnet å komme sammen og dele kulturopplevelser med hverandre dette året.|\n|14 sme||Mii leat dán jagi buohkat váillahan beassat čoagganit ja juogadit kultuvrralaš vásihusaid guhtet guimmiideametguin.|\n|14 sma||Gaajhkesh mijjieh ohtselamme tjåanghkenidh jïh kultuvredååjresh sinsitnine juekedh daan jaepien.|\n|14 MT||Mijjieh libie daan jaepien gaajhkesh ohtselamme åadtjodh tjåanghkenidh jïh #sinsitniem kulturelle dååjrehtsh joekedieh.|\n|15 nob||Til tross for pandemien har flere spennende kunstutstillinger blitt vist, og samiske artister, filmskapere og kunstnere har hatt stor suksess.|\n|15 sme||Vaikko vel lea pandemiija de leat leamaš máŋga gelddolaš dáiddačájáhusa, ja sámi artisttat, filbmadahkkit ja dáiddárat leat lihkostuvvan.|\n|15 sma||Jalhts pandemije orreme dellie jienebh gieltegs tjeahpoevuesiehtimmieh orreme, jïh saemien artisth, filmesjugniedæjjah jïh tjiehpiedæjjah leah stoerre lahkoem åtneme.|\n|15 MT||Jalhts vielie lea pandemije dellie leah #måedtie gieltegs tjeahpoevuasahtallemh orreme, jïh saemien artisth, filmedarjojh jïh tjiehpiedæjjah leah lahkaskamme.|\n|16 nob||I høst fikk vi den store nyheten om at de samiske kunstnerne Anders Sunna, Máret Ánne Sara og Pauliina Feodoroff, skal fylle en samisk paviljong på Venezia-biennalen i 2022.|\n|16 sme||Čakčat beakkehii stuora ođas ahte sámi dáiddárat Anders Sunna, Máret Ánne Sara ja Pauliina Feodoroff, galget deavdit sámi paviljoŋŋa Venezia-biennalenis 2022: s.|\n|16 sma||Daan tjaktjen stoerre saerniem åadtjoejimh, doh saemien tjiehpiedæjjah Anders Sunna, Máret Ánne Sara jïh Pauliina Feodoroff edtjieh saemien paviljongem Venezia-biennalesne dievhtedh 2022.|\n|16 MT||Tjaktjege stoere saernie govli ahte saemien tjiehpiedæjjah Anders Sunna, Máret Ánne Sara jïh Pauliina Feodoroff, gelkieh saemien paviljongem dievhtedh *Venezia-biennalenis jaepien 2022.|\n|17 nob||Jeg er glad og stolt over at vi har kunstnere som formidler våre historier til en hel verden.|\n|17 sme||Mun lean movttet ja gába go mis leat dáiddárat geat gaskkustit min muitalusaid olles máilbmái.|\n|17 sma||Manne geerjene jïh garmere mijjen leah tjiehpiedæjjah mah mijjen soptsesh abpe veartenasse buektieh.|\n|17 MT||Manne geerjene jïh garmere gosse mijjen leah tjiehpiedæjjah gïeh abpe eatnamasse mijjen soptsesh åvtese buektieh.|\n|18 nob||De samiske språkene blir også mer synlige i offentligheten, slik som på veiskilt i mange samiske områder.|\n|18 sme||Sámegielat šaddet maiddái eambbo oidnosii almmolašvuođas, nu go luoddagalbbain sámi guovlluin.|\n|18 sma||Saemien gïelh aaj vielie våajnoes byögkelesvoetesne sjidtieh, goh geajnoetsïegline gelline saemien dajvine.|\n|18 MT||Saemiengïelh aaj sjidtieh vielie vååjnesasse byögkelesvoetesne, guktie gïejesjeltine saemien dajvine.|\n|19 nob||Til neste år kan vi kanskje begynne å reise mer igjen, og da vil vi få se samiske skilt både ved grenseovergangene og på flyplassene i nord, og de nye passene eller id-kortene våre vil ha samisk tekst.|\n|19 sme||Boahtte jagi soaitit beassat eambbo mátkkoštišgoahtit, ja de beassat oaidnit sámi galbbaid sihke rádjerasttildemiin ja girdišiljuin davvin, ja min ođđa pássain dahje id-koarttain oidno dál sámegielat teaksta.|\n|19 sma||Mubpien jaepien maehtebe dagke aelkedh vielie vuelkedh vihth, jïh dellie maehtebe saemien tsïeglh vuejnedh dovne raastine jïh girtiesijjine noerhtene, jïh mijjen orre paassh jallh id-kåarhth sijhtieh saemien teekstem utnedh.|\n|19 MT||Båetijen jaepien sååjhtebe åadtjodh vielie feelegåetedh, jïh dellie åadtjobe dovne raejierestiedimmine jïh girtiesijjine saemien sjeltieh vuejnedh noerhtene, jïh mijjen orre klaejpine jallh id-kåarhtine daelie saemien tekste vååjnoe.|\n|20 nob||Samisk språk erobrer nye arenaer, under Giellavahkku fikk Lemet Máhtte Eira Sara Giellalokten-prisen for å ha oversatt dataspillet Minecraft til samisk. Nå skal han lære ungdommer å fly drone – på samisk!|\n|20 sme||Sámegiella vuoitá ođđa arenaid. Giellavahkku oaččui Lemet Máhtte Eira Sara Giellalokten-bálkkašumi go lea jorgalan dataspealu Minecraft sámegilli. Dál galgá nuoraid oahpahit dronaiguin girdit sámegillii!|\n|20 sma||Saemien gïelh orre areenide båetieh, jïh Gïelevåhkoen Lemet Máhtte Eira Sara Gïelelutnjemebaalhkam åadtjoeji dan åvteste lij daataspïelem Minecraft jarkoestamme – saemiengïelese!|\n|20 MT||Saemiengïele orre sijjieh vitnie. Gïelevåhkoen Lemet Máhtte Eira Sara gïelelutnjeme-baalhkam Åadtjoeji gosse lea daataspïelem Minecraftem saemiengïelese jarkoestamme. Daelie galka noerh dröönigujmie ööhpehtidh saemiengïelese haeliehtidh!|\n|21 nob||Det er så mye positivt som skjer, og samtidig opplever vi en økning i samehets.|\n|21 sme||Mis leat leamaš olu positiivvalaš dáhpáhusat, muhto seammás lassána sámiid cielaheapmi.|\n|21 sma||Dan jïjnje hijven mij sjugniehtåvva, jïh seamma tïjjen dååjrebe saemieh ahkedh vielie trïegkenassem dååjroeh.|\n|21 MT||Mijjen leah orreme jïjnjh positijve deahpadimmieh, mohte seammasïenten saemiej trïegkenasse læssene.|\n|22 nob||Nylig ble unge Ann-Marie Dorph angrepet for å snakke samisk på bussen i Romsa.|\n|22 sme||Aittobáliid fállehuvvui nuorra Ann-Marie Dorph go sámástii busses Romssas.|\n|22 sma||Aadtjen noere Ann-Marie Dorph bealhkasovvi gosse bussesne Romsesne saemiesti.|\n|22 MT||Aadtjen noere Ann-Marie Dorph dåårejovvi gosse bussesne Tromsesne saemiesti.|\n|23 nob||Det har vært en glede å se hvor mange som har støttet kampen med å si at det er nok nå.|\n|23 sme||Mu lea illudahttán oaidnit man ollugat dorjot rahčama cealkkedettiin ahte lea doarvái dál.|\n|23 sma||Aavoe orreme vuejnedh man jeenjesh mah gæmhpoem dåårjeme jïh jeahteme daelie nuekie.|\n|23 MT||Mannem lea madtjeldahteme vuejnedh maam jïjnjesh daamkomem dåarjoeh jiehtieminie ahte lea nuekies daelie.|\n|24 nob||Bak skjellsordene ligger gamle fordommer og systematisk diskriminering av samiske rettigheter.|\n|24 sme||Cielossániid duohken leat boares ovdagáttut ja sámi rivttiid systemáhtalaš vealaheapmi.|\n|24 sma||Dej bielhkije baakoej duekesne gellie båeries åvtelh-aarvoeh jïh systematihkeles sïerredimmie saemien reaktijste.|\n|24 MT||Bielhkije baakoej duekesne leah båeries vuajnoeh jïh saemien reaktoej systematihkeles dïedtelgimmie.|\n|25 nob||Dette engasjementet hadde jeg ønsket å se i forbindelse med den pågående sannhets- og forsoningsprosessen.|\n|25 sme||Dán áŋgiruššama livččen sávvan oaidnit duohtavuođa- ja seanadanproseassas mii lea jođus.|\n|25 sma||Manne lim vaajtelamme daam ïedtjem vuejnedh saetniesvoete- jïh liktemeprosessesne mij juhtieminie daelie.|\n|25 MT||Daam eadtjaldovvemem leam vaajtelamme saetniesvoeten- jïh liktemeprosessesne vuejnedh mij lea juhtieminie.|\n|26 nob||Det hefter ikke legge ut en hashtag på sosiale media.|\n|26 sme||Ii leat áddjás bargu bidjalit gilkora sosiála mediaide.|\n|26 sma||Ij guhkiem fïjnehth aktem ïebnetsegkiem sosijaale medijidie bïejedh.|\n|26 MT||Ij leah jïjtjse aajja barkoe sosijaale meedijidie ïebnetsegkiem bïejelidh.|\n|27 nob||Det krever mer å anerkjenne samiske rettigheter til land og vann, å akseptere at våre tradisjoner for jakt, fiske og utmarksbruk bygger på en annen forståelse av hva som er bærekraftig.|\n|27 sme||Gáibiduvvo eanebuš dovddastit sámi rivttiid eatnamiidda ja čáziide, dohkkehit ahte min árbevirolaš bivdin, guolásteapmi ja meahcásteapmi leat vuođđuduvvon eará ipmárdussii mii ceavzilvuohta lea.|\n|27 sma||Vielie krïevije saemien reaktah eatnamasse jïh tjaatsan jååhkesjidh, jååhkesjidh mijjen aerpievuekieh vijremasse, göölemasse jïh åtnose miehtjiesdajveste aktem jeatjah goerkesem våaroeminie utnieh dan bïjre mij lea nænnoes åtnoe.|\n|27 MT||Vielie krïebpesjåvva boejhkesjidh saemien reaktoej eatnamidie jïh tjaetside, dåhkasjehtedh ahte mijjen aerpievuekien vijreme, gööleme jïh miehtjiesdajveåtnoe libie jeatjah goerkesasse tseegkesovveme mij gaarsjevoete lea.|\n|28 nob||At vårt jordbruk foregår i andre klimatiske soner med annen infrastruktur.|\n|28 sme||Ahte min eanandoallu doaibmá eará dálkkádatguovllus eará infrastruktuvrrain.|\n|28 sma||Mijjen jåartaburrie lea dajvine jeatjah vearaldinie jïh daelhkine jïh jeatjah infratruktuvrine.|\n|28 MT||Ahte mijjen laanteburrie jeatjah klæjmadajvesne jeatjah infrastruktuvrine jåhta.|\n|29 nob||Det koster mer å anerkjenne vår tradisjonelle kunnskap om hva reinen tåler av forstyrrelser.|\n|29 sme||Dat máksá eambbo dohkkehit min árbevirolaš máhtu das man ollu vuorjamiid boazu gierdá.|\n|29 sma||Leevlebe åasa mijjen aerpievuekien daajroem jååhkesjidh maam bovtse sturremijstie tööllie.|\n|29 MT||Dïhte vielie maaksa mijjen aerpievuekien maahtoem dåhkasjehtedh desnie man jïjnje sarhkesjimmiej bovtse tööllie.|\n|30 nob||Det krever mer å erkjenne at samers rettsikkerhet handler om mer enn tilgang til rettsvesenet, det handler om å bli forstått og respektert når man kommer dit.|\n|30 sme||Dat gáibida eambbo dovddastit ahte sámiid riektesihkarvuohta sisttisdoallá eambbo go beassat riekteásahussii, lea sáhka ahte ipmirduvvot ja árvvusadnot go boađát dohko.|\n|30 sma||Vielie krïevije jååhkesjidh saemiej reaktajearsoesvoete lea vielie goh åadtjodh reaktasuarkan båetedh, men goerkesem jïh ååktemem åadtjodh gosse dohkoe båata.|\n|30 MT||Daate vielie krïebpesje boejhkesjidh ahte saemiej reaktajearsoesvoete vielie åtna gosse reaktoeinstitusjovnese åadtjodh, lea aamhtese ahte guarkasovvedh jïh #ååktedh gosse dahkoe båatah.|\n|31 nob||Hvis vi skal vi kunne leve og oppdra våre barn til å ha tillit til hverandre og myndighetene, så kan vi ikke godta at tilliten brytes gjennom urettferdige reguleringer, vedtak og dommer.|\n|31 sme||Jus mii galgat sáhttit eallit ja bajásgeassit mánáideamet ja oahpahit sin luohttit earáide ja eiseválddiide, de eat sáhte dohkkehit ahte luohttámuš rihkkojuvvo eahpevuoiggalaš reguleremiiguin, mearrádusaiguin ja duomuiguin.|\n|31 sma||Jis edtjebe maehtedh jieledh jïh mijjen maanah bijjiedidh guktie dah sinsitniem jïh åejvieladtjh leajhtadieh, dellie ibie maehtieh jååhkesjidh leajhtadimmie tsoepkene ovrïektes reguleradimmiej, nænnoestimmiej jïh dåapmoej tjïrrh.|\n|31 MT||Jis mijjieh galkebe maehtedh jïjtjemh maanide jieledh jïh bijjiedidh jïh ööhpehtibie dejtie jeatjabidie jïh åajvaladtjide leajhtadidh, dellie ibie maehtieh dåhkasjehtedh ahte leajhtadimmie #ovrïekte reguleeremigujmie meadtasåvva, nænnoestahkigujmie jïh dåapmoejgujmie.|\n|32 nob||Slik skal det ikke være i et samfunn som Norge, der menneskerettigheter og anstendighet skal være grunnleggende verdier.|\n|32 sme||Nu ii galgga leat Norgga servodagas, gos olmmošvuoigatvuođat ja ávddalašvuohta galget leat vuođđoárvvut.|\n|32 sma||Numhtie ij edtjh årrodh aktene seabradahkesne goh Nöörje, gusnie almetjereaktah jïh vyörtegsvoete edtjieh vihkeles maadth-aarvoeh årrodh.|\n|32 MT||Nimhtie ij galkh Nöörjen seabradahkesne, gusnie åålmehreaktah jïh vyörtegsvoete gelkieh våaromeaarvoeh.|\n|33 nob||Vi samer er et modig folk, selv om vi bærer med oss urett vi selv og generasjonene før oss har erfart.|\n|33 sme||Mii sámit leat jálos álbmot, vaikko vel guoddit ge vearredaguid maid mii ieža ja buolvvat ovdal min leat gillán.|\n|33 sma||Mijjieh saemieh leah staalehke åålmege, jalhts mijjieh aktem ovreaktam guedtebe mejtie jïjtjh jïh boelvh mijjen åvteli leah dååjrehtamme.|\n|33 MT||Mijjieh saemieh eadtjohke åålmege, jalhts vielie guedtebe aaj sluekiedahkoeh mejtie mijjieh jïjtjh jïh boelvh mijjen åvtelen libie gïerteme.|\n|34 nob||Vi må arbeide enda litt hardere for å bygge tilliten mellom oss, vise hverandre raushet, toleranse og kjærlighet.|\n|34 sme||Mii fertet bargat vel ain garraseappot ja hukset luohttámuša gaskkaneamet, leat árvasat, gierdavaččat ja ráhkislaččat.|\n|34 sma||Tjoerebe enn tjerkebe barkedh juktie leajhtadimmiem mijjen gaskemsh tseegkedh, jïh boerehkevoetem, toleraansem jïh gieriesvoetem sinsætnan vuesiehtidh.|\n|34 MT||Mijjieh tjoerebe dovne annje barkedh garrebelaakan jïh gaskemsh leajhtadimmiem bigkedh, vedtele, vïssjele jïh *ráhkislaččat.|\n|35 nob||Vi må selv tro på at vår kultur og våre språk er verdt noe og har en framtid.|\n|35 sme||Mii fertet ieža jáhkkit ahte kultuvrrasteamet ja gielasteamet lea árvu ja boahtteáigi.|\n|35 sma||Tjoerebe jïjtjh jaehkedh mijjen kultuvre jïh mijjen gïelh aarvoem jïh båetijem aejkiem utnieh.|\n|35 MT||Mijjieh tjoerebe jïjtjh jaehkedh ahte jïjtjemh kultuvresne jïh jïjtjemh gïelesne lea aarvoe jïh båetije biejjieh.|\n|36 nob||Vi må tilgi oss selv og hverandre for det vi ikke kan, fordi så altfor mange har prøvd å ta kulturarven og språkene fra oss.|\n|36 sme||Mii fertet ándagassii addit alcceseamet ja guhtet guimmiidasamet dan ovddas maid eat máhte, go nu ollugat leat geahččalan mis rivvet kulturárbámet ja gielaideamet.|\n|36 sma||Tjoerebe jïjtjemem jïh sinsitniem aanteges vedtedh dan åvteste maam ibie maehtieh, juktie ååpsen jeenjesh leah pryöveme kultuvre-aerpiem jïh gïelide mijjeste vaeltedh.|\n|36 MT||Mijjieh tjoerebe jïjtjemidie jïh #sinsitniem dan åvtesne vedtedh maam ibie maehtieh, gosse dan jïjnjesh leah mijjesne voejhkelamme jïjtjemh kultuvreaerpiem jïh jïjtjemh gïelide ruhtedh.|\n|37 nob||Vi må ikke påføre hverandre skyld og skam om noen trår feil, men bygge et felleskap der det er godt og trygt å være same.|\n|37 sme||Eat galgga sivahallat ja heahppášit guhtet guoibmámet jus muhtin meaddá boastut, muhto hukset oktavuođa gos lea buorre ja oadjebas leat sápmelaš.|\n|37 sma||Ibie tjoerh sinsætnan skåltoem jïh skaamoem vedtedh jis naakenh båajhtode tröörieh, men ektievoetem tseegkedh gusnie lea jearsoe jïh hijven saemine årrodh.|\n|37 MT||ibie galkh #sinsitniem bïedtedh jïh skaamoem vedtedh jis muvhte båajhtede meadta, mohte tsiehkiem bigkebe gusnie buerie jïh jearsoes saemie.|\n|38 nob||Det er den beste beskyttelsen vi kan tilby våre barn og unge mot hets og urettferdighet.|\n|38 sme||Dat lea dat buoremus suodji cielaheami ja eahpevuoiggalašvuođa vuostá maid sáhttit addit mánáidasamet ja nuoraidasamet.|\n|38 sma||Daate dïhte bööremes vaarjelimmie maam maehtebe mijjen maanide jïh noeride vedtedh trïegkenassen jïh ovrïektesvoeten vööste.|\n|38 MT||Dïhte dïhte bööremes vaarjelimmie trïegkenassen jïh ovrïektesvoeten vööste maam maehtebe jïjtjemh maanide jïh jïjtjemh noeride vedtedh.|\n|39 nob||Jeg er stolt over at vi har tatt tak i utfordringer som vold og LHBTIQ-samers situasjon, men det gjenstår fortsatt mye.|\n|39 sme||Mun lean čeavlái go leat bargagoahtán veahkaválddálašvuođahástalusaiguin ja LHBTIQ-sápmelaččaid diliin. Muhto ain lea olu barggakeahttá.|\n|39 sma||Manne garmere mijjieh libie aalkeme haestemigujmie barkedh goh vædtsoesvoete jïh LHBTIQ-saemiej tsiehkie, men annje jïjnje aajmene.|\n|39 MT||Manne madtjelasse gosse libie aalkeme vædtsoesvoetenhaestemigujmie jïh LHBTIQ-saemiej tsiehkine barkedh. Mohte annje lea jïjnje barkemen bielelen.|\n|40 nob||Hva kan vi gjøre med barnefattigdom i samiske områder?|\n|40 sme||Maid sáhttit mii bargat mánnágeafivuođain sámi guovlluin?|\n|40 sma||Maam maehtebe maanagiefiesvoetine saemien dajvine darjodh?|\n|40 MT||Maam maehtebe maanagiefiesvoetine saemien dajvine barkedh?|\n|41 nob||Hva kan vi gjøre for våre brødre og søstre med funksjonshemninger, slik at de kan ta del av vårt felleskap?|\n|41 sme||Movt sáhttit mii čoavdit doaimmashehttejuvvon oappáid ja vieljaid hástalusaid, vai sii nai beasaše searvat min oktavuhtii?|\n|41 sma||Maam maehtebe mijjen vïelli jïh åabpaj åvteste darjodh funksjovneheaptoejgujmie, guktie dah maehtieh meatan årrodh mijjen ektievoetesne?|\n|41 MT||Guktie maehtebe tjuevtedh *doaimmashehttejuvvon åabpah jïh vïelli haestemh, guktie dah aaj åadtjoeh mijjen tsiehkesne mealtan årrodh?|\n|42 nob||Hvordan kan vi sikre en verdig alderdom for våre eldste i en tid da alt skal digitaliseres og sentraliseres?|\n|42 sme||Movt sáhttit mii sihkkarastit árvvolaš boarisvuođa min vuorasolbmuide áiggis go buot galgá digitaliserejuvvot ja guovdilastojuvvot?|\n|42 sma||Guktie maehtebe vyörtegs båeriesvoetem mijjen båarasommesi åvteste gorredidh akten tïjjen gosse edtja gaajhkem digitaliseeredh jïh sentraliseeredh?|\n|42 MT||Guktie maehtebe mijjen voeresidie dovrehke båeriesvoetem gorredidh tïjjen gosse gaajhke galka digitaliseeresovvedh jïh sentraliseeresovvedh?|\n|43 nob||Hva kan vi gjøre for å vitalisere de minste samiske språkene på norsk side av grensen?|\n|43 sme||Maid sáhttit mii bargat daid unnimus sámi gielaid ealáskahttimiin Norgga bealde ráji?|\n|43 sma||Maam maehtebe darjodh juktie doh unnemes saemien gïelh jieliehtidh raasten nöörjen bielesne?|\n|43 MT||Maam maehtebe barkedh dej unnemes saemien gïeli jealajehtieminie Nöörjen bieleste raejiem?|\n|44 nob||Synes du disse sakene er viktige, eller er det helt andre saker du mener Sametinget skal bruke krefter på?|\n|44 sme||Leat go du mielas dát áššit dehálačča, dahje leat go eará áššit maidda don oaivvildat Sámediggi galgá bidjat searaid?|\n|44 sma||Tuhtjh daah aamhtesh leah vihkele, jallh vïenhth Saemiedigkie edtja eevre jeatjah aamhtesigujmie barkedh?|\n|44 MT||Dov mïelesne daah aamhtesh leah vihkelem, jallh leah gosse jeatjah aamhtesh mejtie datne ussjedh Saemiedigkie galka faamoeh bïejedh?|\n|45 nob||Du kan være med på å påvirke det ved å engasjere deg i valget til høsten.|\n|45 sme||Don sáhtát dasa váikkuhit jus beroštat boahtte čavčča válggain.|\n|45 sma||Datne maahtah meatan årrodh dam baajnehtidh jïh eadtjohke meatan årrodh tjaktjen veeljemisnie.|\n|45 MT||Datne maahtah dïsse dijpedh jis båetijen tjaktjen veeljemidie seatedh.|\n|46 nob||Dette er min siste nyttårstale som sametingspresident, men andre står snart klare til å overta.|\n|46 sme||Dát lea mu maŋemus ođđajagisárdni sámediggepresideantan, muhto earát leat gárvásat fargga váldit badjelasaset doaimma.|\n|46 sma||Daate mov minngemes orrejaepiehåalome goh saemiedigkiepresideente, men jeatjebh leah rætnoe riejries jåerhkedh.|\n|46 MT||Daate mov minngemes orrejaepienhåalome saemiedigkiepresidentine, mohte jeatjebh gaervies rætnoe bijjeli darjomem vaeltedh.|\n|47 nob||Ved å bruke stemmeretten din bidrar du til å bygge det samiske demokratiet og felleskapet.|\n|47 sme||Geavahettiin du jienastanvuoigatvuođa leat don fárus huksemin sámi demokratiija ja searvevuođa.|\n|47 sma||Viehkine dov jïenestimmiereaktam nuhtjedh dellie datne viehkehth saemien demokratijem jïh ektievoetem tseegkedh.|\n|47 MT||Nuhtjeminie dov gïelevedtemereaktam leah datne mealtan saemien demokratijem jïh ektievoetem bigkeminie.|\n|48 nob||Vær den beste du kan mot deg selv og andre, og ha tro på Sápmi!|\n|48 sme||Leage dat buoremus alccesat ja earáid vuostá, ja jáhke Sápmái!|\n|48 sma||Årroeh dam buaratjommesem maam maahtah jïjtjedh jïh mubpiej vööste, jïh jaehkieh Saapman!|\n|48 MT||Årroeh dïhte buaratjommese jïjtsadth jïh jeatjebi vööste, jïh jaehkieh Saapman!|","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-14","url":"https:\/\/giellatekno.uit.no\/research\/SDprestale2021.html","date":"2023-03-30T00:55:48Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-14\/segments\/1679296949093.14\/warc\/CC-MAIN-20230330004340-20230330034340-00224.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9468132854,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9468132853507996, \"sme_Latn_score\": 0.052048686891794205}","num_words":2864,"character_repetition_ratio":0.029,"word_repetition_ratio":0.001,"special_characters_ratio":0.193,"stopwords_ratio":0.062,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.956,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"«Geometri AR» er en app utviklet på norsk, svensk og tyrkisk tegnspråk for faget matematikk. Elevene introduseres for begreper innen vinkler, todimensjonale figurer og tredimensjonale figurer. AR-teknologi gir elevene en unik mulighet til å utforske 3D-figurer som visualiserer matematiske begreper.\nLæreplanen i musikk har noen kompetansemål som er basert på visuelle inntrykk. For at eleven skal kunne nå slike mål, vil det være behov for tilrettelegging.\nEleven vil ha behov for tilrettelegging innen områdene notasjonsteknikker, digitale musikkressurser og dans. Her finner du noen forslag og verktøy.\nPCS-symbolaálgu lea nuvttá oassi prográmmas TD Snap. Dan lea vuogas geavahit vuosttaš lávkin go galgá oahpásmuvvat ja geavahišgoahtit molssaevttolaš ja lassi gulahallanvuogi (MLG), gráfalaš symbolaid bokte.\nPCS-symbolaálgu er et gratis sidesett i programmet TD Snap. Den er perfekt å bruke som en start for å bli kjent med og lære å bruke alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i form av grafiske symboler.\nBïhkedimmesne tjïelkeste guktie maahta systeemen mietie barkedh daajehtselïereminie, dovne maanagïertesne jïh skuvlesne.\nBagádusán tjielggiduvvá gåktu máhttá systemáhtalattjat buojkuldakoahppamijn barggat sihke mánájgárden ja skåvlån.\nBagadusas čilgejuvvo movt sáhttá systemáhtalaččat bargat doabaoahppamin, sihke mánáidgárddis ja skuvllas.\nI veilederen forklares det hvordan du kan arbeide systematisk med begrepslæring, både i barnehagen og på skolen.\nMobilitetsopplæring av barn, unge og voksne med synshemming\nFor mennesker med synshemming er mobilitet avgjørende for å kunne delta i dagliglivets gjøremål og aktiviteter. Å mestre mobilitetsferdigheter bidrar til et mer selvstendig liv og gir økt livskvalitet.\nMaehtebe taalle-aalkovem tjaktjen\/jåvli åvtelen nuhtjedh. Taalle-aalkovine maahta goerehtidh jis daerpies maanam viehkiehtidh gosse voestes skuvlejaepine.\nFoniebmgæhttjalibme julevsámegiellaj guoradallá máná jiednadimvuogádagáv. Gæhttjalimev máhttá tjadádit mánáj gudi bágojt ietjáláhkáj jiednadi, ållessjattuga hållamnårma milta, jali jus ietján aj sihtá máná jiednadimev tjielgadit.\nRI-5 lea Risiko-Indeks, jïh vaahrese vïjhten jaepien båeries maanaj luvnie vuesehte mah maehtieh dysleksijem evtiedidh skuvleaalhteren.\nÅarjelsaemien foneemeteeste maanan gïeletjoejh öörnegen mietie goerehte. Maahta daam nuhtjedh jis maana tsagkesh åtna gosse edtja soptsestidh, jallh jis sæjhta maanan baakoestimmiem goerehtidh.\nBaakoegåårkese lea digitale goerehtimmie gaskeviermesne. Destie maahta daejredh guktie maana baakoeh guarkoe. Numhtie åadtjobe daejredh guktie edtjebe baakoej gujmie barkedh dovne maanagïertesne jïh skuvlesne.\nViser 1–20 av 799 treff.","id":"","dump":"CC-MAIN-2024-18","url":"https:\/\/statped.no\/laringsressurser\/sok-resultatside\/finn-laringsressurser\/?q=&s=publ&p=1&n=18","date":"2024-04-18T01:14:46Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2024-18\/segments\/1712296817184.35\/warc\/CC-MAIN-20240417235906-20240418025906-00719.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7081454992,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7081454992294312, \"sme_Latn_score\": 0.2521868050098419, \"smj_Latn_score\": 0.0314062237739563}","num_words":341,"character_repetition_ratio":0.037,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.153,"stopwords_ratio":0.023,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.739,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Tjuvrie\nLohkh tjaalegem \"Tjuvrie\" jïh vaesstedh gyhtjelasside.\n1. laavenjasse\nMan åvteste akte svïenske fæjjoe Nöörjese bööti?\n2. laavenjasse\nMan åvteste vïenhth saemie baalkam vuesiehti?\n3. laavenjasse\nMan åvteste saemie jeehti dah tjoerin vuertedh gaertienasse tjoejkedh goske jemhkelde sjædta?\n4. laavenjasse\nMij akte guvhkiehtæjja?\n5. laavenjasse\nGuktie saemie åajsoeji fæjjoem nulliehtidh? Man åvteste kåahpere-nuvvieh akten buartan tseepmin?\nKontekst\nKompetansemål\n- Læreplan i samisk som førstespråk\n- beskrive ulike sagn- og eventyrvarianter og gi eksempler på spor av kulturutveksling i sagn og eventyr fra noen andre folkegrupper\n- bruke faglige kunnskaper og begreper i samtaler om tekst og språk\n- lese og analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-22","url":"http:\/\/ndla.no\/nb\/node\/173944?fag=126960","date":"2017-05-24T10:13:52Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-22\/segments\/1495463607811.15\/warc\/CC-MAIN-20170524093528-20170524113528-00162.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8330668807,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8330668807029724, \"nob_Latn_score\": 0.11626026779413223, \"sme_Latn_score\": 0.04742762818932533}","num_words":110,"character_repetition_ratio":0.084,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.174,"stopwords_ratio":0.027,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.844,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Nïestesjidh - Tradisjonell slakting på Helgeland - CD\n\n\nGun Margret Utsi & Lena Kappfjell\nMáttasámegillii ja dárogillii\nDaennie gærjesne lea veljie guvvieh mah v'ihtesjieh guktie åarjelsaemieh lea aerpievuekien mietie n'iestesjamme gellie tjuetie jaepien gietjeste. Dovletji vierhtieh, vuekieh j'lh maahtoe lea boelveste boelvese vijriebasse vadtasovveme saemiej d'ieves g'ieline. Åajvoeh jis viehkievierhtine sjædta daam g'ieleveljiem gorredidh. Joekoen buerie sjeahta maadthskovlen 66hpehtimmesne, mohte hijven jis aaj soptsestallemeaamhtesen våaromine sjædta noeri j'ih voeresi gaskesne, j'ih ahte gaajhkh boelvi lustestallemen lohkemasse.\nGærja lea ektiebarkoeprovsjekte Sijti Jarngen j'ih TjaelijiBertemen gaskesne.\n---\nDenne boka er et dokumentarprosjekt som illustrerer hvordan sørsamer tradisjonelt har slaktet matrein i mer enn tusen år. Tradisjonelle verdier, prosedyrer og kunnskap er overført og bevart gjennom generasjoner ved hjelp av det samiske språkets detaljrikdom. Forhåpentligvis blir boka et hjelpemiddel for å bevare og holde denne språkrikdommen levende. Verket egner seg særdeles godt for temabasert undervisning på alle trinn i grunnskolen. Vi håper også at boka inspirerer til samtale og diskusjon mellom eldre og yngre språkbærere, og i det hele tatt blir til glede for lesere i alle aldre.\nBoka er et samarbeidsprosjekt mellom Sijti Jarnge og ČálliidLágádus.\nISBN: 978-82-8263-069-6","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-09","url":"http:\/\/calliidlagadus.org\/web\/index.php?egavpi=1&girji=231&giella1=sam","date":"2019-02-18T00:23:34Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-09\/segments\/1550247483873.51\/warc\/CC-MAIN-20190217233327-20190218015327-00424.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8983123899,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8983123898506165, \"nob_Latn_score\": 0.055812377482652664, \"sme_Latn_score\": 0.04262974113225937}","num_words":181,"character_repetition_ratio":0.016,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.17,"stopwords_ratio":0.033,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.947,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Daate soptsese gærjeste Lohkede saemien maam Knut Bergsland jïh Ella Holm Bull tjaaleme. Jaepien 1993 gærja trygkesovvi. Daennie soptsesisnie åadtjoeh govledh mij heannadi goh Jupmele gurhtiem skaepiedi.\nGurhtie\nGoh Jupmele ledtide skaepiedi dle gaajhkide skaepiedi dan tjaebpie guktie leah daelie.\nGurhtie lij dan garmere juktie dan tjaebpie lij. Jupmele maaje sïjhti kraevies juelkieh vedtedh dan gårhtan, dle dïhte gurhtie Jupmielasse jeahta:\n\"Manne sïjhtem rööpses juelkieh utnedh guktie gaase.\"\nDle Jupmele jeahta: \"Duelie, daesnie dejtie dov juelkide åtnah.\"\nDle maa gurhtie måarahtovvi jïh numhtegh vöölki haelehten.\nDan varke vöölki, Jupmele jallan hïnni dejtie juelkide dibrehtidh dan gårhtan.\nNumhtie dam dle dah juelkieh dan mænngese sjïdtin, destie dam dle ij leah gurhtie naan vaedtsije.\nLaavenjassh: Dïhte gollehkeKjernestoff\nQuize: Dïhte gollehke tïjjeKjernestoff\nLaavenjassh: BrorkeKjernestoff\nLaavenjassh: GurhtieKjernestoff\nLaavenjassh: RiepieKjernestoff\nLaavenjassh: Sjugniedimmie-soptseshKjernestoff\nLaavenjassh: Staaloej bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Staaloe jïh åerpienadtjhKjernestoff\nTjaeleme-laavenjassh staaloej bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Rovhtegen bïjreKjernestoff\nLaavenjassh Rovhtegen soptsesasseKjernestoff\nMaam rovhtegen bïjre måjhtah?Kjernestoff\nMaam saajvi bïjre måjhtah?Kjernestoff\nLaavenjassh: Saajvi bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Saajvejaevresne gööleminieKjernestoff\nQuize bïernen bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Bïernen bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Duvrien-ålmaKjernestoff\nLaavenjassh: VaajeseKjernestoff\nLaavenjassh: Biejjien nïejteKjernestoff\nLaavenjassh: Klies KliemmaKjernestoff\nLaavenjassh: Nahkoergöörnjen giebnieKjernestoff\nLaavenjassh: Naahkoegöörnje jaememeKjernestoff\nLaavenjassh: TjuvrieKjernestoff\nLaavenjassh: DïejveshKjernestoff\nDïhte gollehke tïjjeKjernestoff\nBrorkeKjernestoff\n- Kjernestoff\nRiepieKjernestoff\nStaaloej bïjreKjernestoff\nDellie goh staaloe moere-galtine pruvriKjernestoff\nAkte staaloe mij dakterem utniKjernestoff\nStaaloe jïh åerpienadtjhKjernestoff\nNjeevetje-ietnie jïh RovhtegeKjernestoff\nSaajve-jaevresne gööleminieKjernestoff\nSaemie saajvi luvnieKjernestoff\nBïerneKjernestoff\nSaemien jïh boelt-aajjan dååjvehtseKjernestoff\nDuvrien-ålmaKjernestoff\nBiejjien nïejteKjernestoff\nKlies KliemmetKjernestoff\nNahkoergöörnjen giebnieKjernestoff\nNahkoergöörnjen jaememeKjernestoff\nSjeltien nåejtieKjernestoff\nTjuvrieKjernestoff","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-05","url":"https:\/\/ndla.no\/subjects\/subject:15\/topic:1:182073\/topic:1:131964\/topic:1:185443\/resource:1:129015","date":"2020-01-17T16:52:21Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-05\/segments\/1579250589861.0\/warc\/CC-MAIN-20200117152059-20200117180059-00100.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9988176823,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":6,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9988176822662354}","num_words":228,"character_repetition_ratio":0.219,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.119,"stopwords_ratio":0.057,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.999,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Tjïjhtje tjaebpies 2\nDaennie learoevierhtesne leah kåarhth alfabeetem jïh matematigkem bïjre.\nKåarhtide maahta nuhtjedh gosse soptsestimmine, jïh gïeline jïh tekstigujmie barkeminie. Daennie tjïjhtje tjaebpiesraajrosne lea aaj Tjïjhtje tjaebpies 1 Laavlome rijme jïh dïejvese, Tjïjhtje tjaebpies 3 Biejjielåhkoe mïerhkebiejjieh jïh vearelde. Lissine leah aaj CD jïh bïhkedimmie.\nDaate learoevierhtie leah noerhte-, luvlie- jïh åarjelsaemiengïelese.","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-10","url":"https:\/\/ovttas.no\/sma\/oahpporeaiddut_tjijhtje-tjaebpies-2","date":"2020-02-26T13:22:51Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-10\/segments\/1581875146342.41\/warc\/CC-MAIN-20200226115522-20200226145522-00144.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000085831,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000085830688477}","num_words":50,"character_repetition_ratio":0.114,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.145,"stopwords_ratio":0.28,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Gïelelutnjeme daelie!\nGieries gaajhkesh dovnesh,\nDaan jaepien EN:n gaskenasjonaale jaepie aalkoealmetjegïelide. Unesco dïedtem åådtjeme barkoem stuvredh aalkoealmetjegïeli gaskenasjonaale jaepine. Stuvremedåehkie lea tseegkesovveme aalkoealmetjegïelejaapan. Stuvremedåehkesne tjirkijh 7 aalkoealmetjedajvijste jïh dej staath. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo lea aalkoealmetji tjirkije arktiske dajveste, jïh aaj akte dejstie åvtehkijstie stuvremedåehkesne.Daan jaepien EN sæjhta aalkoealmetji gïeletsiehkiem eevtjedh jïh våajnoes darjodh, jïh guejmievoetese bööredidh juktie gïeli båetijem aejkiem gorredidh. Soejkesjen mietie edtja gïelejaepiem globaale konferansine galhkedh, galhkuvetjaatseginie mij væjsaldahkine sjædta dan guhkiebasse barkose vaarjelimmine jïh evtiedimmine aalkoealmetjegïelijste. Maehtede vielie bïevnesh gïelejaepien bïjre gaavnedh gïelejaepien gåetiesæjrosne, en.iyil2019.org. Daennie nedtesæjrosne maahta aaj kaarhtem vuejnedh darjomigujmie jïh heannadimmiejgujmie mah öörnesuvvieh gïelejaepien sjïekenisnie. Manne dijjem juvnehtem vuartasjidh mah heannadimmieh jïh öörnedimmieh mah gååvnesieh.\nUnesco lea jeahteme akte bielie gaajhkijste gïelijste veartenisnie sæjhta gaarvanidh jis ij råajvarimmiejgujmie nïerhkh juktie gïelide vaarjelidh. Veartenen ovrehte 6-7000 joekehts gïelijste, jienebh stoerretjuetie daejstie gïelijste maehtieh gaarvanidh, jïh gellie gïelh leah gaatesjen joe gaarvanamme. Aalkoealmetji gïelh leah joekoen prååsehke – Unescon læstoen mietie håvhtadamme gïeli bijjeli medtie 2680 gïelh leah håvhtadamme, jïh gaajhkh saemien gïelh leah daennie læstosne.\nSaemiedigkie vuajna gïele lea maadthtjiehpiesvoete almetji luvnie. Gïele evtiesåvva reakadimmien raejeste jïh mijjem abpe jieledem dåerede. Gïelen tjïrrh maehtebe mubpiejgujmie gaskesadtedh, domtesi, åssjaldahki jïh nïekedassi bïjre soptsestidh, laavenjostoem sjugniedidh jïh veartenem mijjen bïjre guarkedh. Gïele lea vihkeles juktie mijjen identiteetem evtiedidh jïh damtedh, jïh maam akt jeahta gïeh mijjieh goh almetjh. Gïele aaj sæjhta vihkeles årrodh mijjen motorihkeles, sosijaale jïh emosjonelle evtiedimmesne. Jeatjah baakoejgujmie gïele joekoen daerpies mijjese almetjidie.\nAaj vuejnebe saemien gïelh leah vihkeles fïereguhten gïeleutniejasse, saemien årroejidie jïh evtiedæmman saemien siebriedahkeste. Saemien gïelh eah leah ajve govlesadtemen bïjre, men lïhke ektiedamme saemien identiteetese, kultuvreaarpan jïh ektiedæmman mubpide. Saemien gïelh leah symbovle mijjen ektievoetese, mijjen aarpan jïh mijjen baante mijjen maadtojde. Gïelen tjïrrh akte ektiedimmie mubpide sjïdtede, saaht maam gïelide mijjieh haalvebe jallh man vaeniem jallh jïjnjem gïelem haalvebe.\nDan gaavhtan Saemiedigkie vaarjelimmine jih jieliehtimmine saemien gïelijste barka, jïh gïeli statusem siebriedahkesne nænnoestidh. Daan jaepien Saemiedigkie lea Saemiedigkien gïelestrategijine nïerhkeme – Gïelelutnjeme. Daate joekoen hijven sjeahta gaskenasjonaale jaepien aalkoealmetjegïelide. Gïelelutnjemen fokuse lea våajnoes darjodh, evtiedidh, dåårrehtidh jïh maahtoem lutnjedh gaajhkine daltesinie. Sæjhta joekoen gïelefaalenassi åvteste barkedh maanide jïh noeride, juktie maanah jïh noerh leah båetijen aejkien gïeleguedtijh. Gïelelutnjeme lea Saemiedigkien guhkiebasse barkoe saemien gïeli åvteste, jïh åssjaldahke lea dam gellie jaepieh tjïrrehtidh.\nSaemiedigkien visjovne Gïelelutnjeminie lea saemien edtja iemie bieline årrodh siebriedahkeste, jïh gaajhkesh edtjieh nuepiem åadtjodh saemien govledh, vuejnedh jïh nuhtjedh gaajhkine siebriedahkesuerkine. Åssjaldahke lea saemien edtja iemie bieline årrodh aarkebiejjeste dovne dejtie mah saemiestieh jïh daaroestieh.\nGïelelutnjeme aktem guhkies barkoem våaroeminie åtna, jïh dam guhkiebasse barkoem NBS:ste 2016:18 Vaajmoegïele. Strategijh Gïelelutnjemisnie sijhtieh Saemiedigkien stuvremetjaatseginie årrodh dan guhkiebasse barkose juktie Vaajmoegïelem bæjjese fulkedh. Juktie ellies jïh akteraeresne lutnjemem saemien gïelijste jïh saemien gïelepolitihkeste åadtjodh, lea eevre daerpies nasjonaale, regijonaale jïh tjïelten åejvieladtjh leah meatan daennie barkosne. Naemhtie maehtebe sjïehteladtedh ihke saemien iemie jïh jielije gïeline sjædta siebriedahkesne.\nSïjhtem åenehkslaakan dej joekehts barkoesuerkiej bïjre soptsestidh Gïelelutnjemisnie, jïh ånnetji dan bïjre maam vaajtelibie dej ovmessie barkoesuerkiej nuelesne. Barkoesuerkieh Gïelelutnjemisnie leah gïelefaalenassh maanide jïh noeride, gïelide våajnoes darjodh, laavenjostoe jïh maahtoelutnjeme jïh dåårrehtimmie.\nBarkoesuerkie Gïelefaalenasse maanide jïh noeride\nGïele lea stååkedimmie, govlesadteme, goerehtimmie jïh goerkese. Gïele lea soptsestidh, meatan årrodh siebriedahkesne jïh soptseste gie datne. Gïele lea mojhtesh jïh naakede mij mijjem iktede. Gïele haalveme, soelkedassem jïh heartoeh vadta jïh lïerehtæmman sjïehteladta mij abpe jieledem ryöhkoe. Baajedh maanah jïh noerh gïelh lïeredh lea dan åvteste akte mijjen vihkielommes laavenjassijste.\nMaanah gïelh lierieh dehtie raejeste dah reakadieh, jïh eejhtegh jïh fuelhkie leah maanaj lïhkemes laavenjostoeguejmieh gïelelïeremisnie. Dïhte gïeleldh våarome bïejesåvva maanabaelien, gusnie hijven jïh jearsoes dåarjoehtæjjah jïh relasjovnh geerve almetjigujmie leah vihkeles maanaj gïelelïerehtimmesne.\nDan åvteste eevre daerpies maanah saemien guvlieh jïh nuhtjieh maanagïertesne, skuvlesne jïh jeatjah lehkesne aarkebiejjien. Gïeleteorijh tjïertestieh man vihkeles maanah åadtjoeh dïejvesegoerkesem, baakoeveahkam, raajesebigkemem jïh gïeleåtnoem evtiedidh dehtie raejeste dah leah smaave. Maanaj gïelelïereme våaromem beaja abpe jieliedasse, jïh akte hijven gïelebyjrese lea dan åvteste joekoen vihkeles gïelelïeremasse. Mijjen åejvielaavenjasse sæjhta årrodh nænnoes jïh hijven gïelebyjresh tseegkedh, mah nuepiem vedtieh lïerehtimmiem åadtjodh jïh gïelem nuhtjedh voengesne.\nLidteratuvre mijjem viehkehte gïelem jïh baakoeveahkam evtiedidh, jïh mijjen voerkesvoetem vijrede jïh orre åssjalommesh jïh dïejvesh vadta mejgujmie ussjedibie. Lidteratuvre fantasijem skreejrehte, jïh baaja mijjem haarjanidh sisnjeles guvvieh sjugniedidh. Lidteratuvre daajroem vadta, mijjen domtesejieledem jïh empatijemaahtoem evtede. Lidteratuvre skraejriem, faamoem, sjollehtimmiem jïh gïeltegsvoetem vadta. Lidteratuvre mijjem vihkeles etihkem leerie, jïh baaja mijjem onterdidh dan bïjre mij reaktoe jïh båajhtode, bååktjehke jïh njaelkie. Lidteratuvre mijjem viehkehte jïjtjemem jïh mubpieh guarkedh, mijjese sïelskem vadta gosse oktegh, jïh vuesehte jeenjemes maahta jieniebistie bielijste vuajnalgidh. Lidteratuvre lea vihkeles bielie byjjenimmeste.\nSaemien lidteratuvre maanide jïh noeride lea lidteratuvren bïjre maanan gïelesne, sisveginie maam maana damtije. Tjuara jïjnje lidteratuvre årrodh maanide jïh noeride mej gaskem maehtieh veeljedh, seamma tïjjen goh tjuara saemien lidteratuvrem darjodh mij lea saemien maanaj jïh noeri aarkebijjien bïjre. Sæjhta dan åvteste vihkeles årrodh dovne orre gærjajgujmie saemien gïelesne, jïh jarkoestimmiejgujmie ij-saemien lidteratuvreste.\nSaemiedigkie lea dåarjoem vadteme jarkoestæmman jïh sjïehtedæmman dehtie digitaale gærjagåeteste Lesemesteren åarjelsaemien gïelese. Mænngan nedtesijjiem saemiengïelesne teestadamme jïh bæjhkoehtamme, sæjhta aelkedh åarjelsaemien tihtelh dan sïjse bïejedh. Saemiedigkie jïh Lesemesteren AS sijhtieh gaajhkh bertemh jïh bæjhkoehtæjjah åarjelsaemien maanalidteratuvreste bïevnesetjåanghkojde gohtjedidh golken\/gålkoen.\nMijjen håhkoe lea lohkememïestere åarjelsaemien gïelesne sæjhta lohkemasse skreejrehtidh jïh lohkemem luste darjodh. Lohkememïestere akte digitaale gærjagåetie gelliej tihteligujmie mah leah ovmessie aalteredåehkide maadthskuvlesne sjïehtedamme. Jienebh dejstie tihtelijstie tjoejem lissine utnieh, guktie learohkh maehtieh gærjese goltelidh mearan lohkeminie. Dejtie jeenjemes tihtelidie akte Quize gærjeste, jïh programme registrerede man gellie gærjah learohke låhka jïh mennie daltesisnie vaadtsa, jïh lohkehtæjja maahta juvnehtamme tihtelh sïjse bïejedh fïerhten learoehkasse. Mijjieh vïenhtebe daate joekoen nuhteligs sjædta, joekoen dejtie learoehkidie mah maajhööhpehtimmiem åadtjoeh.\nAkte jeatjah lustes aspekte lohkememïesterinie lea «lohkemevoelph-funksjovne», mijjieh lohkememïesterem birreme baajedh learohkh jeatjah learohkh ohtsedidh mah seamma gïelem veeljeme. Daate sæjhta jiehtedh learohkh maehtieh jeatjah åarjelsaemien lohkemevoelph ohtsedidh, jïh naemhtie sinsætnan lohkemehaestemh seedtedh, jïh maehtieh ånnetji gaskemsh gaahtjedh. Vïenhtebe daate aaj joekoen hijven dejtie learoehkidie mah maajhööhpehtimmiem åadtjoeh.\nSaemiedigkie sæjhta aaj Språkløyper jarkoestidh jïh sjïehtedidh saemien gïelide. Språkløyper akte nasjonaale strategije mij lea tjïrrehtamme 2016-19. Ulmie strategijine lea maanagïerti gïelebyjresem jïh ektiedimmiem maanagïerten jïh skuvlen gïelebarkoen gaskem nænnoestidh, lohkehtæjjaj maahtoem bueriedidh gïeli, lohkemen jïh tjaelemen bïjre, gïeletsagkesh verkebe damtijidh, learohkelåhkoem giehpiedidh viesjies lohkeme- jïh tjaelemetjiehpiesvoetigujmie jïh learohkelåhkoem lissiehtidh joekoen hijven lohkeme- jïh tjaelemetjiehpiesvoetigujmie.\nEvalueradimmiereektehtse vuesehte strategije lea hijven orreme, jïh vielie goh 200 tjïelth leah syökeme jïh gïeletjïeltine orreme prosjekteboelhken. Ij naan tjïelth saemien gïelen reeremedajvesne leah meatan orreme barkosne gïelelaajroejgujmie. Evalueradimmiereektehtse vuesehte strategije lij vaenie sjïehtedamme saemien gïelide, jïh vaenie maahtoepaahkh lin evtiedamme saemiengïelesne.\nHijven gïeletjiehpiesvoeth leah joekoen vihkeles maanaj stååkedimmien jïh lïeremen gaavhtan maanagïertesne, learohki lohkemen, tjaelemen jïh lïeremen gaavhtan skuvleaalteren, jïh ihke fïereguhte edtja nuepieh utnedh sov ulmieh jaksedh jïh sov potensijaalem evtiedidh. Saemiedigkie sæjhta gaajhkh saemien maanah edtjieh nuepiem åadtjodh hijven gïele-, lohkeme- jïh tjaelemetjiehpiesvoeth evtiedidh, guktie ööhpehtimmesne, barkoe- jïh siebriedahken jieliedisnie lyhkesieh.\nSaemiedigkie sæjhta nedtesæjroem, materijaalem jïh filmide saemiengïelese jarkoestidh. Men ellen vihkielommes lea sjïehtedimmie saemien gïelese. Daennie barkosne sïjhtebe maadthskuvlen lohkehtæjjah dejnie ovmessie gïeledajvine meatan vaeltedh. Åarjelsaemien lohkehtæjjah leah tjiehpijh sijjen suerkesne, jïh barkosne gïelelaajroejgujmie sïjhtebe hævvi referaansedåehkieh nammoehtidh gusnie lohkehtæjjah åarjelsaemien gïelesne joekehts daltesisnie leah meatan. Saemien jïlleskuvle jïh Saemien lohkemejarnge sijhtieh aaj laavenjostoeguejmine årrodh daennie barkosne.\nAkte jeatjah vihkeles faktovre ihke saemien edtja åtnasovvedh jïh evtiesovvedh lea saemien aaj hïejmesne åtnasåvva. Eejhtegh jïh mubpieh tjuerieh dan åvteste gïeledåarjoem åadtjodh juktie maehtedh sijjen maanah, jïh dej saemienööhpehtimmiem bæjjese fulkedh, mah göökte jallh jienebh gïelh maehtieh. Saemiedigkie sæjhta gaskem jeatjah Snåasen råajvarimmiem gïelesjåavkine jåerhkedh, jïh dam guhkiebasse evtiedidh. Sïjhtebe aalkoelisnie dam darjodh åarjelsaemien dajvesne. Saemiedigkie sæjhta aaj gaskem jeatjah leaksoeviehkien jïh saemienkuvsji åvteste barkedh eejhtegidie. Gosse orre maanagïerte- jïh skuvlejaepie aalka byöroe saemienkuvsjem eejhtegidie jïh åelide faalehtidh mej maanah mah saemienööhpehtimmiem åadtjoeh.\nTjuara sjïehteladtedh guktie gåarede saemien siebriedahkesne nuhtjedh, goh areenah jïh gaavnedimmiesijjieh maanide, noeride jïh eejhtegidie. Saemien gïelejarngh sijhtieh joekoen vihkeles årrodh daennie barkosne. Joekoen eejhtegh mah eah saemien ietniengïeline utnieh, jïh mah saemien gïelelïerehtimmiem sijjen maanide veeljieh, lissie dåarjoem daarpesjieh juktie gorredidh maanah hijven gïeleevtiedimmiem åadtjoeh.\nBarkoesuerkie; Våajnoes darjodh jïh laavenjostoe\nGïelh våajnoes darjodh lea symbovle ektiedæmman, almetjh dajvesne årroeh jïh jååhkesjimmiem vadta. Saemien gïelh jïh nöörjen gïele leah byögkeles gïelh Saepmien nöörjen bielesne. Jalhts numhtie, saemien jïh nöörjen gïelh eah leah seammavyörtegs jïh mïrrestallije gïelh daan beajjetje siebriedahkesne. Sæjhta joekoen vihkeles årrodh saemien årroji gaavhtan, dovne dej mej saemien ietniengïeline jïh dah mah sijhtieh saemien lïeredh, saemien siebriedahkesne vååjnoe. Dïhte sæjhta gïeli statusem lutnjedh, jïh saemien årrojh sijhtieh damtedh sijjen gïelh jïh kultuvre leah jååhkesjamme.\nGïelh våajnoes darjodh lea vihkeles fïereguhtese, dan åvteste gïele lea persovneles jïh identiteetem vadta jïh lea lïhke ektiedamme domtesidie. Gïelh jeenjemes vååjnoe tjaelemegïelen tjïrrh. Tsïeglesjimmien tjïrrh, tjeahpoen tjïrrh, tjaatsegi, gåetiesæjroej jïh teekstadimmien tjïrrh gïele sæjhta våajnoes sjïdtedh. Våajnoes gïele lea akte vihkeles viehkievierhtie gïelelïerehtimmesne, seamma tïjjen goh aarvoem gïelese vadta. Dan åvteste vihkeles sjïehteladtedh guktie tjaelemegïele vielie åtnasåvva.\nSaemiedigkie gaskem jeatjah tsïeglesjimmine saemien gïeline barka. Daate sæjhta meatan årrodh gïeli statusem lutnjedh jïh gïelem våajnoes darjodh byögkeles tjiehtjielinie. Tsïeglesjimmie positijve illedahkh bïjre jarkan vadta jïh sæjhta viehkiehtidh guktie jienebh sijjieh jienebekultuvrelle siebriedahkine sjidtieh. Tsïeglesjimmie båatsoesïjtijste mah bïjlegeajnoej rastah juhtieh sæjhta aaj viehkiehtidh saemien gïelh vielie våajnoes sjidtieh, seamma tïjjen goh voerkesvoetem saemien baelien bïjre vadta, jïh daajroem saemien båatsoen bïjre Saepmien nöörjen bielesne. Lissine dagkeres tsïeglesjæmman sæjhta nuhteligs årrodh applikasjovnh darjodh mah dovne båatsoesïjten, juhtemegeajnoej, histovrijen jïh aaj valkesebïevnesi bïjre soptsestieh gosse bovtsigujmie juhtieminie jïh gosse sååjhtoe bovtsh leah geajnoej mietie.\nSaemiedigkie sæjhta tsïeglesjimmiem prioriteradidh byögkeles gåetine, institusjovnine jïh sijjine båetiji jaepiej. Saemien tsïeglh byögkeles tjiehtjielisnie gïelen statusem jïh aarvoem lutnjieh, seamma tïjjen goh tsïeglh saemiej baeliem jïh histovrijem dajvine vuesiehtieh.\nMeedija jïh lidteratuvre leah vihkeles siebriedahkesne, jïh stoerre dïedtem utnieh saemien våajnoes darjodh jïh hijven gïeleåtnoem eevtjedh. Meedijan tjïrrh dovne bïevnesh jïh sjollehtimmiem åadtjobe. Saemien meedijafaalenasse lea dovne faalenasse saemien gïeline jïh sisvege saemien tsiehkiej bïjre, jïh vihkeles råållam åtna mijjen identiteetebigkemisnie.\nMeedija lea varke jarkelimmesne, goh abpe siebriedahke. Årromemöönstere lea jarkelimmesne jïh akte stuerebe bielie saemien årroejijstie byjjene dej aerpievuekien saemien dajvi ålkoli. Daate evtiedimmiem saemien gïelijste tsavtsa, jïh enn daerpiesåbpoe sjædta saemien meedijafaalenassigujmie. Gelline dajvine gïele lea jieliehtimmieprosessesne. Saemien meedijafaalenassh saemien årroejidie tjuerieh dam vuesiehtidh, jïh dåarjoehtæjjine årrodh gïelide nænnoestidh jïh evtiedidh. Nænnoes gïelebyjresh tseegkedh sæjhta jiehtedh maahtoem tjöönghkedh jïh nænnoes institusjovnh tseegkedh mah ovmessie siebriedahkefunksjovnh gorredieh, mah eah leah gorresovveme daelie. Daate sæjhta vihkeles årrodh juktie saemien gïelh våajnoes darjodh, jïh saemien gïelh nænnoestidh jïh evtiedidh dejnie ovmessie gïeledajvine. Daennie ektiedimmesne Saemiedigkie sæjhta ovmessie vuekieh vuartasjidh juktie åarjel- jïh julevsaemien meedijabyjresem tseegkedh. Daate dorjesåvva juktie stuerebe meedijabyjresem sjugniedidh, gïelebyjresidie nænnoestidh jïh lissiehtamme meedijafaalenassem vedtedh åarjel- jïh julevsaemien gïelesne. Daejrebe meedijafaalenasse åarjelsaemien gïelesne lea onne, jïh akte dejstie Saemiedigkien stoerre barkojste lea raaktan åarjelsaemien meedijafaalenassem nænnoestidh, gaskem jeatjah journalisth dåårrehtidh mah åarjelsaemien soptsestieh.\nBarkoesuerkie Maahtoelutnjeme jïh dåårrehtimmie\nGoh mijjieh joe daejrebe, saemien siebriedahke stoerre haestemi uvte tjåådtje juktie barkijh dåårrehtidh mah saemien gïelh haalvoeh, joekoen julev- jïh åarjelsaemien. Vaenie ööhpehtamme faagebarkijh mej maahtoe saemien gïelesne jïh kultuvresne dej ovmessie siebriedahkesuerkiej sisnjeli. Numhtie abpe laantese, jïh lea joekoen damtemes lïerehtimmien jïh healsoen sisnjeli.\nFaatoes gïelemaahtoe akte stoerre haesteme gaajhkine siebriedahkesuerkine. Joekoen lïerehtimmiesuerkien, healsoesuerkien, reaktasuerkien jïh gærhkoen sisnjeli daate akte dejstie stööremes haestiemijstie orreme juktie saemien nænnoestidh jïh evtiedidh. Ij leah ajve stoerre daerpiesvoete saemiengïeleldh maahtose byögkeles jïh tjïelten dïenesji sisnjeli, men aaj siebriedahken sosijaale jïh kultuvrelle faalenassi sisnjeli. Meedija, lidteratuvre jïh kommunikasjovne leah suerkieh gusnie saemiengïeleldh maahtoe lea daerpies juktie saemiengïeleldh faalenassh evtiedidh.\nAkte ållesth dåårrehtimmiebarkoe saemiengïeleldh barkijijstie, jïh faalenasse lïerehtimmien bïjre saemien gïelesne studeentide jïh faagebarkijidie sæjhta eevre daerpies årrodh juktie båetijen aejkien daerpiesvoeth siebriedahkesne gorredidh. Akte fåantoe man åvteste saemien ij reeremisnie åtnasovvh lea saemien faageterminologije fååtese jïh almetjh eah haarjanimmiem utnieh saemien nuhtjedh sijjen barkosne. Daate sæjhta jiehtedh ööhpehtimmieinstitusjovnh tjuerieh stuerebe dïedtem vaeltedh gosse lea ööhpehtimmien bïjre saamastallije studeentijste. Studeenth tjuerieh nuepiem åadtjodh saemien faageterminologijem lïeredh guktie dah buektiehtieh saemien nuhtjedh sijjen barkosne ööhpehtimmien mænngan. Daerpies saemiengïeleldh almetjh ovmessie barkojde dåårrehtidh juktie gïelemaahtoem dejnie ovmessie siebriedahkesuerkine gorredidh.\nGïelelutnjeme sæjhta årrodh dovne lissiehtamme maahtoe saemien gïeline jïh saemien kultuvresne gaajhki siebriedahkesuerkiej sisnjeli, noerh dåårrehtidh mah lïerehtimmiem saemien gïeline vaeltieh, jïh saamastallije almetjh ovmessie faageööhpehtimmide dåårrehtidh. Sæjhta vihkeles årrodh råajvarimmiejgujmie nïerhkedh dåårrehtimmien jïh maahtoelutnjemen gaavhtan.\nSeamma tïjjen Saemiedigkie sæjhta tjïertestidh aaj ööhpehtimmieinstitusjovnh, jieleme jïh faagebyjresh dïedtem utnieh saemien gïele- jïh kultuvremaahtoem siebriedahkesne gorredidh. Saemiedigkie sæjhta tsevtsiehtæjjine årrodh ihke hijven laavenjostoe tseegkesåvva ovmessie aktööri gaskem, gusnie aajkoe lea eadtjohke dåårrehtimmie jïh systematihkeles maahtoelutnjeme siebriedahkesne.\nDåårrehtimmie lea naakede man åvteste Saemiedigkie tjarke barka åarjelsaemien dajvesne, juktie daejrebe dåårrehtimmiedaerpiesvoete læssene. Saemiedigkie sæjhta aaj dåårrehtimmiestrategijh evtiedidh jïh sæjhta tjarke barkedh joekehts departemeenth skreejrehtidh baanese båetedh juktie siebriedahkelaaketje barkedh. Eevre daerpies gaajhkesh dovnesh dïedtem vaeltieh tsiehkiem staeriedidh. Sïjhtebe aaj stuerebe dåårrehtimmiekampanjine nïerhkedh, guktie maehtebe stuerebe bieliem dåårrehtimmiedaerpiesvoeteste dåastodh tïjjen åvtese.\nSæjhta aaj nuhteligs årrodh privaate jïh byögkeles aktööride jïh institusjovnide dam saemiengïeleldh maahtoem goerehtalledh jïjtsh suerkien sisnjelen, guktie iktegisth maehtieh dåårrehtimmiesoejkesjem jïjtsh institusjovnese hammoedidh. Saemiedigkie sæjhta aaj haestedh privaate jïh byögkeles aktöörh studijehjemler vuarjasjidh jallh baalhkam ööhpehtimmesne faalehtidh juktie daerpies saemiengïeleldh maahtoem gorredidh sijjen barkoesæjjan jallh institusjovnese.\nDah mah joe leah barkosne tjuerieh aaj nuepiem utnedh lïerehtimmiem vaeltedh saemien gïelesne mij lea sjïehtedamme dej faagesuarkan\/barkose. Daate sæjhta jearsoesvoetem vedtedh saemien nuhtjedh sijjen faagesuerkien sisnjelen. Dan åvteste Saemiedigkie sæjhta jåarhkeööhpehtimmiem saemiengïelesne evtiedidh, mij lea ovmessie faagesuerkide\/barkojde sjïehtedamme. Vuesiehtimmien gaavhtan tjuara sjiehteles faalenassh minngie- jïh jåarhkeööhpehtimmesne tseegkedh barkijidie reeremisnie. Saemiedigkie sæjhta ööhpehtimmie maahta jïlleskuvlesne\/universiteetesne vaaltasovvedh, men aaj elektrovneles.\nJuktie saemien nuhtjedh gaajhki reeremedaltesi sisnjeli siebriedahkesne lea daerpies hijven faagegïelem evtiedidh. Joekoen healsoe- jïh justijsesuerkien sisnjelen. Juktie hijven faagegïelem evtiedidh lea daerpies terminologijem evtiedidh. Gellie healsoefaageles teermh jïh terminologije justijsesuerkesne fååtesieh åarjel- jïh julevsaemien gïelesne. Terminologijem jïh hijven faage- jïh reeremegïelem evtiedidh lea eevre daerpies jis edtja nuepie årrodh saemien nuhtjedh dej ovmessie siebriedahkesuerkiej sisnjeli.\nSaemiedigkie gaskem jeatjah justijsedepartemeentine seamadamme man vihkeles lea juridihkeles terminologijem åarjelsaemien gïelesne evtiedidh, jïh dejnie varke aelkedh.\nGïelevåhkoe\nMinngemosth tjoerem Gïelevåhkoem neebnedh, mij lea akte dejstie råajvarimmijste Gïelelutnjemisnie, jïh aaj Saemiedigkien åejviemïerhkesjimmie EN:n gaskenasjonaale jaepeste aalkoealmetjegïelide. Golken 21. – 27. b. 2019 (våhkoe 43) lea voestes aejkien gïelevåhkoe öörnesåvva abpe laantesne. Ulmie Gïelevåhkojne lea saemien gïeli statusem lutnjedh, jïh daajroem lissiehtidh saemien gïeli jïh kultuvren bïjre abpe siebriedahkesne. Raaktan daan våhkoen saemien edtja govledh jïh vååjnedh gaajhkem lehkiem.\nGïelevåhkoe akte ektie barkoe juktie saemien gïelh våajnoes darjodh, jïh daajroem gïeli bïjre lissiehtidh. Privaate jïh byögkeles institusjovnh, jieleme, årganisasjovnh jïh jeatjah aktöörh bööresuvvieh saemien våajnoes darjodh raaktan dan våhkoen. Saemiedigkie lea jienebi stoerre aktöörigujmie gaskesadteme juktie dejtie bööredidh meatan årrodh gïelevåhkosne. Ektesne stuerebe dïedtem vaeltebe ihke saemien govloe, vååjnoe jïh åtnasåvva gaajhkine siebriedahkesuerkine.\nJalhts saemien lea håvhtadamme nåhkedh, saemien gïelh jåerhkieh kreeptjedidh. Håhkoe lea. Akte sjïdtije voerkesvoete saemiej gaskem gïelen jïh gïeleveeljemen bïjre, jïh ahkedh jienebh almetjh veeljieh meatan årrodh kuvsjine juktie gïelem bååstede vaeltedh maam boelvh dej åvtelen leah dasseme. Dejnie dajvine gusnie akte jallh göökte boelvh eah leah saemien nuhtjeme, noere geerve saemieh saemien bååstede vaeltieh jïh vååregelaakan pryövoeh dam sijjen maanide vedtedh. Orre boelve maanajgujmie mah saemiestieh sjïdtedeminie.\nNöörjen siebriedahke aaj saemien kultuvrem jïjtsasse vaalteme, jïh saemieh abpe laantesne stuerebe jååhkesjimmiem sijjen kultuvren jïh sijjen gïeli åvteste dååjroeh. Daelie stoerre ïedtje saemien siebriedahkese jïh tïjje ij leah maahteme buerebe årrodh akten ektie barkose gïelen åvteste.Gosse saemien gïelh våajnoes darjoeminie jïh dejtie evtedeminie, dellie joekoen vihkeles ovmessie aktöörigujmie laavenjostedh. Saemiedigkie ij oktegh buektehth saemien bæjjese lutnjedh jis dovne privaate jïh byögkeles aktöörh eah leah meatan dennie barkosne. Mijjieh ållesth gïelelutnjemem siebriedahkesne sïjhtebe, jïh daerpies dovne tjïelten jïh byögkeles reereme, jieleme, privaate jïh byögkeles aktöörh jïh datne goh privaate almetje stuerebe dïedtem vaeltieh saemien våajnoes darjodh jïh saemien nuhtjedh. Sïjhtebe vierhtieh nuhtjedh haestedh, skreejrehtidh jïh tsevtsiehtæjjine årrodh guktie gaajhkesh meatan sjidtieh sijjiem vedtieh saemien gïelide siebriedahkesne.\nMov håhkoe lea dijjieh aaj sïjhtede viehkiehtidh guktie gïelevåhkoe daate gïelelutnjeme sjædta maam saemien gïelh daarpesjieh. Mijjen aaj håhkoe gïelevåhkoe sæjhta pruvviem bigkedh saemien jïh nöörjen kultuvren gaskem, jïh naemhtie buerebelaakan vuerkiehtidh saemien gïelh jïh nöörjen gïele leah seammavyörtegs gïelh siebriedahkesne. Maehtede vielie gïelevåhkoen bïjre vuejnedh saemiedigkien gåetiesæjrosne jallh Gïelevåhkoem ohtsedidh facebookesne.\nGæjhtoe mov åvteste!","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-24","url":"https:\/\/saemiedigkie.no\/Saernievaaarhkoe\/Saemiedigkeraerien-haaalome-Giele-lea-faamoe-Power-of-language","date":"2020-05-26T03:47:30Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-24\/segments\/1590347390442.29\/warc\/CC-MAIN-20200526015239-20200526045239-00387.warc.gz","language":"sma","language_score":1.000007391,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":4,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000073909759521}","num_words":2587,"character_repetition_ratio":0.073,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.128,"stopwords_ratio":0.183,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saemien ektievoete-gïele jïh kultuvre\/Enhet for sørsamisk språk og kultur gir motiveringsstipend til elever som har samisk språk i fagkrestsen, eller studier som har relevans for utvikling av samisk språk, kultur … Les videre\nMandag 19.oktober Gærjah-bæjhkoetimmie Trøøndelagen gærjabusse Vonheimese båata ts. 11.00 – 14.00. Gïelem nastedh jïh Trøøndelagen gærjagåetie edtjieh nieljie orre maanagærjah vuesiehtidh: Stæjnan giesie, Lunda rijremeskuvlesne, Tjuvlesth mannem dæjstan jïh Tsååbpe-nïejte. … Les videre\nBarnens Rajd – Mánáid ráidu Barnens rajd är ett uppskattat pedagogiskt material för barn i åldern 6–12 år. Genom leken lär de känna samisk kultur och hur den har formats. … Les videre\nKom og sy og snakk samisk, og vi følger Samisk språkcentrum sin digitala sydsamiska språkkväll med Anna Sofie Bull Kuhmunen som berättar om sin bok «En annan väntan : Adoption … Les videre\nTrøøndelagen gærjabusse Snåasese båata golken 19.b. ts. 11.00 – 14.00. Gïelem nastedh jïh Trøøndelagen gærjagåetie edtjieh nieljie orre maanagærjah vuesiehtidh: Stæjnan giesie – Lena Andersson. Jarkoestæjja åarjelsaemien gïelese Åse Klemensson … Les videre\nMOENJE – konsert i Snåsa kirke Onsdag 21. oktober 2020 kl. 20:00–21:30 Billetter bestilles på kultar.no Moenje er et møte mellom norsk folkemusikk og sørsamisk joik. Bandets to frontkvinner er … Les videre\nSeminar: «Saemieh – jaahkoe – gærhkoe \/ Samene – tro – kirken» Snåsa hotell onsdag 21.oktober. Begrensede plasser. Seminaret vil også bli streamet og tolket til sørsamisk. Lenke til streaming … Les videre\nSnåsa samfunnshus Torsdag 15. oktober 2020 kl. 18:30–21:00 Kruana jarkelimmie jïh bigkeme bïegkefaamoevierhkijste Nöörjesne leah sjyöhtehke teemah stoerre bieline laanteste jïh veartenistie. Giedtine akte vihkeles jïh jeatjahlaakan lahtestimmie digkiedimmesne, bïegkefaamoem … Les videre\nGjennom et samarbeid mellom Gïelem nastedh, Grong videregående skole, Trøndelag fylkeskommune og Nord universitet, har vi nå realisert målet om å tilby et studietilbud for de som ønsker kompetanseheving innen … Les videre\nVuartesjh gaajhkh noere saemieh Trööndelagesne! Gïelem nastedh jåarhkebe mijjen Gïeleviehkie-prosjekte jïh dan åvteste ohtsedibie jienebh Gïeleviehkie. Mijjieh daarpesjibie gellie Gïeleviehkie – dovne baernieh jïh nïejth. Sïjhth datne meatan årrodh goh … Les videre","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-50","url":"https:\/\/gielemnastedh.no\/author\/hanne-lena\/","date":"2020-12-05T02:22:10Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-50\/segments\/1606141746033.87\/warc\/CC-MAIN-20201205013617-20201205043617-00306.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8469503522,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.846950352191925, \"sme_Latn_score\": 0.1323494166135788, \"nob_Latn_score\": 0.016559943556785583}","num_words":297,"character_repetition_ratio":0.075,"word_repetition_ratio":0.028,"special_characters_ratio":0.204,"stopwords_ratio":0.04,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.917,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"28\/06\/2019 Stine Festivaaleraerieh Jis daate lea voestes giesien datne edtjh festivaalese, jïh leah jueriedisnie maam byörh meatan vaeltedh? Jallh båeriesbïenjine sjïdteme men ij gåessie gænnah buektiehtamme reaktoe aath meatan vaeltedh? Aellieh raessesne sjïdth. Daesnie såemies raerieh raaktan dutnjien! Don fertet leat loggejuvvon sisa jus áiggot lohkat dán ášši. Jus juo leat diŋgojeaddji, deaddil dákko vai sáhtát logget sisa. Muđui fertet oastit jahkediŋgojumi vai sáhtat lohkat áššiid. Diŋgo dákko","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-25","url":"https:\/\/samimag.no\/sme\/oddasat-sme\/festivaaleraerieh\/","date":"2021-06-13T02:09:12Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-25\/segments\/1623487598213.5\/warc\/CC-MAIN-20210613012009-20210613042009-00319.warc.gz","language":"sma","language_score":0.5977137089,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.5977137088775635, \"sme_Latn_score\": 0.4016437828540802}","num_words":67,"character_repetition_ratio":0.04,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.171,"stopwords_ratio":0.045,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.719,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"8. Metabovlen syndrovme, buajhtehksvoete jïh etnisiteete saemien jarngedajvin\nDOI:https:\/\/doi.org\/10.7557\/7.6470\nKeywords:Metabovlen syndrovme, SAMINOR, buajhtehksvoete, saemieh\nAbstract\nMetabovlen syndrovme lea tjomhpe vaahrafaktovrijstie vaajmoe- jïh vïrreåerieskïemtjelasside jïh diabetese 2. såarhte. Daah vaahrafaktovrh leah stueriedamme gaskebullegievlie, jollebe fååstije vïrresohkere, jollebe njieptjieh triglyseridijste, vuelege njieptjieh HDLkolestroleste (dïhte «hijven» kolestrole), jïh jolle vïrrretrygke. Daate kapihtele åejviegaavnoeh aktede dåakteregraadeste åehpiedahta mij daata SAMINOR-goerehtimmeste våaroeminie åtna. Akte goerehtimmie mij daatah SAMINOR 1 jïh SAMINOR 2-goerehtimmeste vuesiehti låhkoe metabovlen syndrovmine læssani jaepijste 2003–2004 jaepide 2012–2014, joekoen ålmaj luvnie. Lij smaave jallh ij naan joekehtsh saemiej jïh daaroej gaskem. Ovrehte njieljie ållesth luhkie almetjijstie metabovlen syndrovmem utnin dennie ruraale noerhte-nöörjen årrojedåehkesne jaepine 2012–2014. Almetjh mah lin meatan SAMINOR 1-goerehtimmesne jïh mah metabovlen syndrovmem utnin, 50 % stuerebe vaahram utnin vaajmoe- jïh vïrreåerieskïemtjelassijste jaemedh, viertiestamme almetjigujmie mah idtjin metabovlen syndrovmem utnieh. Jïjtse gaskenasjonaale raasteaarvoeh gååvnesieh gaskebullemöölegidie ovmessie etnihkeles dåehkide, men akte studije SAMINOR 1- goerehtimmeste vuesiehti ij lij naan fåantoe jïjtse raasteaarvoeh nuhtjedh saemide jïh daarojde. Vielie dotkeme daatide SAMINOR 1-goerehtimmeste vuesiehti kråahpemaasseindekse (kilogram\/meetere2) jeerehte kråahpejallojne daan årrojedåehkien luvnie, jïh daate viertiestimmieh kråahpemaasseindekseste baajnehte, saemiej jïh daaroej gaskem.\nDownloads\nMetrics\nReferences\nCornier M-A, Dabelea D, Hernandez TL, et al. The Metabolic Syndrome. Endocr Rev 2008;29(7):777–822. https:\/\/doi.org\/10.1210\/er.2008-0024.\nAlberti KGMM, Eckel RH, Grundy SM, et al. Harmonizing the Metabolic Syndrome. Circulation 2009;120(16):1640–1645. https:\/\/doi.org\/10.1161\/CIRCULATIONAHA.109.192644.\nZhu Z, Cao F, Li X. Epigenetic Programming and Fetal Metabolic Programming. Front Endocrinol 2019;10:764. https:\/\/doi.org\/10.3389\/fendo.2019.00764.\nMichalsen VL, Kvaløy K, Svartberg J, et al. Change in prevalence and severity of metabolic syndrome in the Sami and non-Sami population in rural Northern Norway using a repeated cross-sectional population-based study design: the SAMINOR Study. BMJ Open 2019;9(6):e027791. https:\/\/dx.doi.org\/10.1136\/bmjopen-2018-027791.\nMichalsen VL. Metabolic syndrome, obesity and ethnicity—the SAMINOR Study. Doktorgradsavhandling. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet, 2021. (ISBN 978-82-7589-827-0). https:\/\/hdl.handle.net\/10037\/22512.\nMichalsen VL, Braaten T, Kvaløy K, et al. Relationships between metabolic markers and obesity measures in two populations that differ in stature—The SAMINOR Study. Obes Sci Pract 2020;6:324–339. https:\/\/doi.org\/10.1002\/osp4.404.\nNystad T, Melhus M, Brustad M, et al. Ethnic differences in the prevalence of general and central obesity among the Sami and Norwegian populations: the SAMINOR study. Scand J Public Health 2010;38(1):17–24. https:\/\/doi.org\/10.1177\/1403494809354791.\nNjølstad I, Arnesen E, Lund-Larsen PG. Cardiovascular Diseases and Diabetes Mellitus in Different Ethnic Groups: The Finnmark Study. Epidemiology 1998;9(5):550–556.\nDownloads\nPublished\nIssue\nSection\nLicense\nCopyright (c) 2022 Vilde Lehne Michalsen\nThis work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License.\nAuthors who publish with this journal agree to the following terms:\n- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.\n- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.\n- Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See The Effect of Open Access).","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-21","url":"https:\/\/septentrio.uit.no\/index.php\/SapReps\/article\/view\/6470","date":"2022-05-20T00:16:45Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-21\/segments\/1652662530553.34\/warc\/CC-MAIN-20220519235259-20220520025259-00153.warc.gz","language":"sma","language_score":0.4814074934,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.48140749335289, \"eng_Latn_score\": 0.08452694118022919, \"sme_Latn_score\": 0.06704626977443695, \"fin_Latn_score\": 0.03489489108324051, \"ekk_Latn_score\": 0.03177769109606743, \"dag_Latn_score\": 0.027709441259503365, \"slv_Latn_score\": 0.020265957340598106, \"sco_Latn_score\": 0.01927785575389862, \"nld_Latn_score\": 0.017546754330396652, \"slk_Latn_score\": 0.01608850620687008, \"dan_Latn_score\": 0.01461103931069374, \"lvs_Latn_score\": 0.014059007167816162, \"kiu_Latn_score\": 0.012878190726041794, \"swe_Latn_score\": 0.012632693164050579, \"pol_Latn_score\": 0.012056862004101276, \"mlt_Latn_score\": 0.011522827669978142}","num_words":517,"character_repetition_ratio":0.064,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.231,"stopwords_ratio":0.037,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.529,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Ietniegïele maadthskuvlesne\nSkïellehte tjïelte ietniegïelelïerehtimmiem faala jaepiekuvsjine 1-9. Lïerehtimmie lea ietniegïelen kuvsjesoejkesjen mietie sveerjen skuvlen learoesoejkesjisnie, LGR 22, dov maana tjuara våaromen gïelemaahtoem utnedh dannasinie learohke tjuara sov ietniegïelem haalvedh jis reaktam edtja utnedh lïerehtimmesne meatan årrodh. Våaromen gïelemaahtoe lea dov maana tjuara ïedtjeles lïerehtimmesne meatan årrodh, aelhkies njaalmeldh bïhkedimmieh guarkedh jïh maahta aarkebiejjien aamhtesi bïjre soptsestalledh.\nMaanah nasjonaale unnebelåhkoedåehkine gïeh sijhtieh såevmiengïelem, jiddischem, meänkieliem, romani chibem jallh saemiengïelem lohkedh utnieh vijredamme reaktam ietniegïelelïerehtæmman. Dah gååvnesieh göökte learoesoejkesjh dejtie gïelide:\n- Ietniegïele voestes gïeline mij kreava learohke sov ietniegïelem soptsestidh\n- Ietniegïele mubpiegïeline gusnie eah naan krïevemh åvtemaahtose, lohkh vielie daesnie\/svaalhtese\nDïhte jïjtjevyljehke ietniegïelelïerehtimmine aelkedh, mohte jis maana dejnie lohkeminie aalkeme dellie dïhte obligatorijen goske lïerehtimmie galhkoe vuj veeljie orrijidh.\nReakta ietniegïelelïerehtæmman skuvlelaaken jïh skuvlenjoelkedassen mietie\nLearohke maahtah ietniegïelelïerehtimmiem jis:\n- Akte vuj gåabpatjahkh åelieh jeatjah gïelem ietniegïeline utnieh enn sveerjengïeleste\n- Learohke maadthmaahtoem åtna daennie gïelesne\n- learohke gïelem soptseste gåetesne fïerhten biejjien *\n- unnemes vïjhte learohkh sijhtieh lïerehtimmiem daennie gïelesne tjïeltesne\n- sjyöhtehke lohkehtæjja daennie gïelesne gååvnese\n* Eah adoptijvemaanah tjuerieh ietniegïelem utnedh goh fïerhten biejjien gïeline gåetesne. Maana daarpesje læjhkan maadthmaahtoem gïelesne.\nLïerehtimmien aajkoe lea learoehkasse nuepiem vedtedh gïelemaahtoem evtiedidh jïh maahtoem gïelen bïjre. Ietniegïele vihkeles maanaj gïele, identiteete-, persovnevoete- jïh åssjaldahke-evtiedimmien åvteste. Buerie evtiedamme ietniegïele hijven tsiehkieh vadta sveerjengïelem, mubpieh gïelh jïh aamhtesh lïeredh.\nLïerehtimmie skuvlebiejjesne jis gåarede dam soejkesjasse soejkesjidh, skuvlebiejjien mænngan vuj goh gïeleveeljeminie. Lïerehtimmien aajkoe lea learohken gïelemaahtoem evtiedidh, maahtoem skreejredh dan kulturellen våaromen bïjre jïh guektiengïelevoeten bïjre.\nIetniegïele lea jïjtjevyljehke veeljeme maam åelieh tjuerieh ohtsedidh tjïelten e-dïenesje baaktoe. Fïerhte learohke lïerehtimmiem åådtje 40 – 60 minuhth våhkosne. Lïerehtimmiedåehkine learohkh ovmessie klaassijste jïh mahte seamma båeries. Gïelemaahtoe dåehkine maahta jeerehte årrodh.\nBuerie båeteme dov ohtseminie!\nIetniegïelelïerehtimmie nasjonaale unnebelåhkojne\nSkïellehte tjïelte ietniegïelelïerehtimmiem nasjonaale unnebelåhkoegïeline faala, såevmiengïele, jiddish, meänkielie, romani chib jïh saemiengïele maadthskuvlesne jaepiekuvsjh 1-9. Lïerehtimmien aajkoe lea learohken gïelemaahtoem evtiedidh, maahtoem skreejredh kulturellen våaromen jïh guektiengïelevoeten bïjre.\nLearohkh naan dejnie nasjonaale unnebelåhkojne reaktam utnieh ietniegïelelïerehtæmman unnebelåhkoegïelesne, seamma mah åvtemaahtoem gïelesne utnieh.\nUnnebelåhkoegïelh maadthskuvlesne maahta lohkedh göökte baalkaj mietie\n- Baalka 1: Learohkh gïeh gïelen maadthmaahtoem utnieh, v.g. dah gïelem soptsestieh gåetesne fïerhten biejjien.\n- Baalka 2: Learohkh gïeh eah gïelem soptsesth jïh aelkieh dam lïeredh\nLearohkh gïeh åvtemaahtoem utnieh jïh dah gïeh eah dam utnieh ovmessie kuvsjesoejkesji mietie luhkieh jïh ovmessie ulmieh lïerehtæmman utnieh kuvsjesoejkesjinie. Ietniegïelelïerehtimmie lea maadthskuvlen learoesoejkesjen mietie (LGR 22).\nLearohke nasjonaale unnebelåhkosne romer jïh ålkoelaanteste båata åådtje ietniegïelelïerehtimmiem göökte gïeline jïh sjïere sjïekh gååvnesieh.\nIetniegïele lea jïjtjevyljehke veeljeme maam åelieh tjuerieh ohtsedidh tjïelten e-dïenesje baaktoe. Fïerhte learohke lïerehtimmiem åådtje 40 – 60 minuhth våhkosne. Dïhte jïjtjevyljehke ietniegïelelïerehtimmine aelkedh, mohte jis maana dejnie lohkeminie aalkeme dellie dïhte obligatorijen goske lïerehtimmie galhkoe vuj veeljie orrijidh.\nLïerehtimmie skuvlebiejjesne jis gåarede dam soejkesjasse soejkesjidh, skuvlebiejjien mænngan vuj goh gïeleveeljeminie. Lïerehtimmiedåehkine maehtieh learohkh ovmessie klaassijste jïh mahte seamma båeries årrodh. Gïelemaahtoe dåehkine maahta jeerehts. Fïerhte learohke åådtje ajve ietniegïelelïerehtimmiem aktene gïeline. Learohke nasjonaale unnebelåhkosne romer jïh ålkoelaanteste båata åådtje ietniegïelelïerehtimmiem göökte gïeline jïh sjïere sjïekh gååvnesieh.\nBuerie båeteme dov ohtseminie!\nIetniegïele aarhskuvleklaassesne\nAarhskuvleklaasse edtja meatan årrodh guktie learohkh mubpie ietniegïeline enn sveerjengïeleste nuepiem åadtjoeh dovne sveerjengïelem jïh dej ietniegïelh evtiedidh. Lïerehtimmien tjïrrh jïh dej aarkebiejjien darjoeminie edtja aarhskuvleklaasse learoehkidie nuepiem vedtedh dovne sveerjengïelem jïh dej ietniegïelide nuhtjedh. Jaepiekuvsje 1:ste nuepiem gååvnese ietniegïelelïerehtimmiem ohtsedidh.\nLaaken mietie nasjonaale unnebelåhkoej jïh unnebelåhkoegïeli bïjre edtja maanah jïh noerh unnebelåhkojne judarh, romerh, saemieh, sveerjesåevmieladtjh jïh torneladtjh sjïere skreejredh dej evtiedimmesne kulturelle identiteetesne jïh dej nasjonaale unnebelåhkoegïelesne. Dennie vuekesne edtja skuvle meatan årrodh unnebelåhkoej gïelh jïh kultuvrh vaarjelidh jïh skreejredh.\nLearoehkidie edtja gellie nuepieh vedtedh gaajhkh dej gïelh nuhtjedh fïerhten biejjien jïh dejtie skreejredh dovne dej unnebelåhkoegïelem jïh sveerjengïelem nuhtjedh skuvlen darjoeminie. Skuvle maahta viehkine stååkedimmieh, laavlomh jïh soptsesh learohken unnebelåhkoegïelesne meatan årrodh learohken gïeleevtiedæmman jïh evtiedæmman dej kulturelle identiteetine.\nHjälp oss förbättra webbplatsen!\nOm du inte hittar informationen du sökte efter, klicka på nej-knappen nedan och skicka oss ett meddelande om vad som saknas.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-49","url":"https:\/\/skelleftea.se\/invanare\/startsida\/barn-och-utbildning\/grundskola\/modersmalsundervisning\/modersmal-i-grundskola---sydsamiska---ietniegiele-maadthskuvlesne","date":"2022-11-28T10:40:34Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-49\/segments\/1669446710503.24\/warc\/CC-MAIN-20221128102824-20221128132824-00877.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999939203,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999939203262329}","num_words":622,"character_repetition_ratio":0.104,"word_repetition_ratio":0.088,"special_characters_ratio":0.129,"stopwords_ratio":0.074,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"INTERVJU: Vibeke Larsen om nordisk samekonvensjon. Foto: Sametinget\nI denne ukens Gankan gïele ser vi på flere viktige samiske saker. Vi har snakket med sametingspresident Vibeke Larsen om nordisk samekonvensjon. Vi har også snakket med Toini Bergstrøm, leder for Aajege, om deres nye visuelle profil. Den nye nettsiden kan dere besøke her.\nPROSJEKTLEDER: Ida Marie Bransfjell. Foto: Tråante 2017\nHver uke fram mot jubileumsuken Tråante 2017 skal vi presentere litt fra programmet. Denne uken har vi med et intervju med prosjektleder Ida Bransfjell, som senere vil ha et ukentlig innlegg med nyheter fra programmet. Intervjuet er fra GLR.\nForrige ukes konkurranse fortsetter, og du kan fortsatt vinne kjøttprodukter fra Røros Rein.\nDan våhkoen Gankan gïele saadtegisnie gellieh vihkeles aamhtesidie vuartasjibie. Mijjieh saemiedigkiepresideentine, Vibeke Larsen, noerhtelaanti saemiekonvensjovnen bïjre soptsestamme. Toini Bergstrøm, Aajegen åejvie, dej orre visuelle profijlen bïjre soptsesteminie, maam maehtede daesnie vuartasjidh.\nFïerhten våhkoen heevehtimmievåhkoen, Tråante 2017, programmem vuesiehtibie. Daan aejkien prosjektenåejviem goltelibie, Ida Marie Bransfjell. Goerehtimmie: GLR.\nEvteben våhkoen gaahtjeminie jåerhkebe, jïh maahtah ennje dåeriedidh jïh bearkoeh Røros Rein:ste vïtnedh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-34","url":"http:\/\/nearadio.no\/nyheter\/roros-holtalen\/samisk\/gankan-g-ele-7\/19.15395","date":"2017-08-24T07:17:59Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-34\/segments\/1502886133042.90\/warc\/CC-MAIN-20170824062820-20170824082820-00558.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7554315329,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":5,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7554315328598022, \"nob_Latn_score\": 0.1803833395242691, \"sme_Latn_score\": 0.058863360434770584}","num_words":168,"character_repetition_ratio":0.063,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.172,"stopwords_ratio":0.024,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.83,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Vis kompetansemålTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterOppgaveLaavenjassh: Lohkede saemien, 1974Daennie sæjrosne laavenjassh gærjese Lohkede saemien, 1974.UserHelen Blind Brandsfjell (CC BY-SA)TimeSist oppdatert 23.11.2018Bruk innholdVis kompetansemål1. laavenjasseVuartesjh gærjesne Lohkede saemien, 1974 . Guktie tjaeleme-gïele jeatjahtahteme? Viertesth gïelem daennie gærjesne gærjine Sámien lukkeme-gærja, 1957. Maahtah naan joekehtsh tjaeleme-vuekine gaavnedh?Relaterte artiklerSubjectMaterialFagstoffÅarjel-saemien tjaeleme-histovrijeDaennie guvvie-raajrosne åadtjoeh tjaeleme-histovrijen bïjre lïeredh.LæringsressurserTjaeleme-histovrijen bïjreSubjectEmneLæringsstiLearningPathTjaeleme-histovrijeKjernestoffSubjectEmneFagstoffSubjectMaterialFagstoffÅarjel-saemien tjaeleme-histovrijeKjernestoffSubjectEmneOppgaver og aktiviteterTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterLaavenjassh spaenjie-tjaalegi bïjreKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterLaavenjassh gievrien bïjreKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterBokstaavhKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterLaavenjassh: Sámien lukkeme-gärjáKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterLaavenjassh: Lohkede saemien, 1974Du er herKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterLaavenjassh: Lohkede saemien 1993KjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterLaavenjassh alfabeeti bïjreKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterLaavenjasse: Biejjien ńiejdəKjernestoff","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-35","url":"https:\/\/ndla.no\/subjects\/subject:15\/topic:1:185190\/topic:1:188996\/resource:1:184525","date":"2019-08-18T12:07:28Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-35\/segments\/1566027313803.9\/warc\/CC-MAIN-20190818104019-20190818130019-00187.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9106890559,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9106890559196472, \"sme_Latn_score\": 0.0719485878944397}","num_words":85,"character_repetition_ratio":0.187,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.104,"stopwords_ratio":0.071,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.912,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Staaloe gellie saemien soptsesinie gååvnese. Daennie sæjrosne maahtah rovhtegen bïjre lohkedh. Tjaalege lea gærjeste Staaloeh vienhtieh aske lea dålle maam Kirsti Birkeland tjaaleme. Ella Holm Bull lea tjaalegem åarjelsaemien gïelese jarkoestamme.\nRovhtege\nRovhtege lea åarjelsaemiej nomme staaloen gåmmese jïh dïejvese lea snuhtjeles, rånhtjoen, rööpseslaaketje vaerie.\nGeelleben guelmesne lea, jallh sagke vïerrebe. Gellien aejkien ajve aktem tjelmiem åtna. Jalhts dïhte faagkan jïjnje, Nimhtie maahta dam olkese vaeltedh jïh oksen-såalkan nualan bïejedh jallh voessetjen sïjse rijtedh jïh beelhtesne utnedh gævnjan. Plïjhtjestahkem ruevteste åtna mejnie vïrrem njamma dej almetjijstie mejtie ij lyjhkh. Gosse plïjhtjestahkem daarpesje maahta dïsse ajve tjåarvodh jïh dallatjinie båata haelehten.\nRovhtege lea låvnohke jïh ij dïsse maehtieh jaehkedh, ij annje njårkoeh, guktie ij naan aejkien maehtieh daejredh gusnie Rovhtege lea jis ij leah tjelmiejgujmie dåeredeminie.\nMearan staaloem dåaroemisnie jallh nulliehtimmesne buvvin, die dålle dïhte Rovhtegem jamhkele.\nLaavenjassh: Dïhte gollehkeKjernestoff\nQuize: Dïhte gollehke tïjjeKjernestoff\nLaavenjassh: BrorkeKjernestoff\nLaavenjassh: GurhtieKjernestoff\nLaavenjassh: RiepieKjernestoff\nLaavenjassh: Sjugniedimmie-soptseshKjernestoff\nLaavenjassh: Staaloej bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Staaloe jïh åerpienadtjhKjernestoff\nTjaeleme-laavenjassh staaloej bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Rovhtegen bïjreKjernestoff\nLaavenjassh Rovhtegen soptsesasseKjernestoff\nMaam rovhtegen bïjre måjhtah?Kjernestoff\nMaam saajvi bïjre måjhtah?Kjernestoff\nLaavenjassh: Saajvi bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Saajvejaevresne gööleminieKjernestoff\nQuize bïernen bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Bïernen bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Duvrien-ålmaKjernestoff\nLaavenjassh: VaajeseKjernestoff\nLaavenjassh: Biejjien nïejteKjernestoff\nLaavenjassh: Klies KliemmaKjernestoff\nLaavenjassh: Nahkoergöörnjen giebnieKjernestoff\nLaavenjassh: Naahkoegöörnje jaememeKjernestoff\nLaavenjassh: TjuvrieKjernestoff\nLaavenjassh: DïejveshKjernestoff\nDïhte gollehke tïjjeKjernestoff\nBrorkeKjernestoff\nGurhtieKjernestoff\nRiepieKjernestoff\nStaaloej bïjreKjernestoff\nDellie goh staaloe moere-galtine pruvriKjernestoff\nAkte staaloe mij dakterem utniKjernestoff\nStaaloe jïh åerpienadtjhKjernestoff\nNjeevetje-ietnie jïh RovhtegeKjernestoff\nSaajve-jaevresne gööleminieKjernestoff\nSaemie saajvi luvnieKjernestoff\nBïerneKjernestoff\nSaemien jïh boelt-aajjan dååjvehtseKjernestoff\nDuvrien-ålmaKjernestoff\nBiejjien nïejteKjernestoff\nKlies KliemmetKjernestoff\nNahkoergöörnjen giebnieKjernestoff\nNahkoergöörnjen jaememeKjernestoff\nSjeltien nåejtieKjernestoff\nTjuvrieKjernestoff","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-05","url":"https:\/\/ndla.no\/subjects\/subject:15\/topic:1:182073\/topic:1:131964\/topic:1:185443\/resource:1:128495","date":"2020-01-20T03:47:30Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-05\/segments\/1579250597230.18\/warc\/CC-MAIN-20200120023523-20200120051523-00161.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9994787574,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":6,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9994787573814392}","num_words":253,"character_repetition_ratio":0.201,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.113,"stopwords_ratio":0.095,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Meedije\nKommisjovnen tjåanghkoeh\nSaetniesvoete- jïh liktemekommisjovnen sisnjeles-tjåanghkoeh leah daahpeldihkie jis ij leah kommisjovne maam joem jeatjah nænnoestamme.\nGaahpoeh tjåanghkoeh\nKommisjovnen tjåanghkoeh leah gaahpan almetjidie. Tjåanghkojne kommisjovne jïjtse barkoen jïh mandaaten bïjre soptseste, jïh almetjh åadtjoeh dellie komisjovnem gihtjedidh. Meedije tjoevere jïjtsh latjkoeh kommisjovnine sjïehtesjidh.\nKommisjovnen tjaatsegh jïh våarhkoe\nKommisjovnen tjaatsegh tjöönghkesåvva sjïere våarhkose, maam sekretariaate reerie. Tjöönghkeldihkie materijaale våarhkoe-vearhkan geelkedåvva gosse komisjovne barkoem illeme.\nGuvvieh\nGuvvieh mah kommisjovnen kanaalide bïejesuvvieh, maehtieh åtnose vaeltedh gosse kommisjovnen barkoen bïjre tjaeledh. Mujhtieh, tjaelieh gïeh guvviedamme.\nJeatjah\nKommisjovnen barkoe lea mandaateste jïh Stoerredigkien tjåanghkoenjoelkedasseste §19 stuvrelgamme. Ektievoete kommisjovnen jïh meedijen gaskem lea nænnoestamme daejstie «Pressens etiske retningslinjer» jïh \"Vær varsom-plakaten (VVP)\".\nHåalomh, jiehtegh jïh bööremh\nTo studentassistenter i sekretariatet\nMasterstudentene Eva Hanneli Saariniemi og Jon-Christer Mudenia er i gang i stillingene som studentassistenter. Begge har god kjennskap til temaene som omfattes av kommisjonens arbeid.\n23.09.2020\nPlan for innhenting av kilder\nSannhets- og forsoningskommisjonen har en egen plan for innhenting av kilder, og en egen intervjuguide som benyttes. Her kan du lese hvordan kommisjonen jobber.\n06.05.2020\nKrise- og støttesamtaler i regi av SANKS\nSANKS tilbyr krise- og støttesamtaler om opplevelser knyttet til fornorskning og urett under kommisjonens arbeid. SANKS vil veilede aktuelle personer for videre henvisning til kommunen eller til spesialisthelsetjenesten.\n27.01.2020\nÅpne møter kan ses på YouTube\nSannhets- og forsoningskommisjonen har strømmet de åpne møter i Oslo og Trondheim. Filmene kan ses på YouTube for de som ønsker det.\n27.01.2020\nSannhetskommisjonen besøker Riddu Riđđu\nSannhets- og forsoningskommisjonen gjester urfolksfestivalen Riddu Riđđu denne uke. Liv Inger Somby, Marit Myrvoll, Anne Kalstad Mikkelsen og Dagfinn Høybråten vil møte festivaldeltakere.\n08.07.2019\nBlir utreder i sekretariatet\nAnna-Kaisa Räisänen (39) blir utreder i sekretariatet for Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sekretariatet blir dermed fire personer fra august 2019.\n12.06.2019\nMøteplan for 2019\nSannhets- og forsoningskommisjonen har vedtatt møteplan for 2019. Se her når de møtes.\n11.03.2019\nLearning from other commissions\nThe Norwegian truth and reconciliation commission meets Jens Heinrich. The purpose was learning from the work done in Greenland.\n29.03.2019\nHer finner du innstillingen fra Stortinget\nStortingets presidentskap har avgitt innstilling til Stortinget om en kommisjon som skal granske fornorskingspolitikk og urett begått overfor samer, kvener og norskfinner.\n11.03.2019","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-40","url":"https:\/\/es.uit.no\/kommisjonen\/presse_%C3%A5s","date":"2020-09-29T14:37:39Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-40\/segments\/1600401643509.96\/warc\/CC-MAIN-20200929123413-20200929153413-00365.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7161136866,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7161136865615845, \"nob_Latn_score\": 0.2479659914970398, \"sme_Latn_score\": 0.028384486213326454}","num_words":344,"character_repetition_ratio":0.089,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.184,"stopwords_ratio":0.047,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.761,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"06\/12\/2019 Anne Berit Anti Dåarjoe orre maanagïertegoevtesasse Romsesne Saemiedigkieraerie lea 200.000 kråvnah dåårjeme Sjømannsbyen maanagïertese Romsesne juktie orre saemien goevtesem tseegkedh. You need to be connected to see this content. If you already have a subscription plan, click here to Login Otherwise, you need to purchase a subscription to see the contents. Shop","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-27","url":"https:\/\/samimag.no\/sma\/saernieh-sma\/daarjoe-orre-maanagiertegoevtesasse-romsesne\/","date":"2022-07-01T04:44:31Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-27\/segments\/1656103920118.49\/warc\/CC-MAIN-20220701034437-20220701064437-00296.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7775478959,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7775478959083557, \"eng_Latn_score\": 0.07753599435091019, \"sme_Latn_score\": 0.04286534711718559}","num_words":51,"character_repetition_ratio":0.093,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.199,"stopwords_ratio":0.039,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.861,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"CECILIA PERSSON:\nKåanste – jeatjah baalkeste sveehkedh – Tjaeledh jïh dramatihkem åvtese buektedh\nNimhtie åarjelsaemiengïelem jienebelåhkoegïeli sïjse sjåavoehtidh dovne tjaaleldh jïh njaalmeldh åarjelsaemien gïelen staatusem lutnjie jïh ïedtjem gïelese tsïhkijahta dovne vuartasjæjjaj luvnie jïh barkoegujmiej luvnie.\nMij biejjide: Voerhtjen 8. biejjien\nMennie mieresne: 14.00\nsijjie: Online\nBåetieh bearjedsprïhtjegem mijjine ektesne jovhkedh!\nOM CECILIA PERSSON\nCecilia lea saemien teaaterinie jïh kultuvrine jaepien 1985:n raejeste barkeme. Dej 8 jaepiej goh dramatihkerinie jïh Åarjelsaemien Teaateren åejvine barkeme, lea Cecilia eadtjohkelaakan vuekiem ohtsedamme guktie maahta åarjelsaemien gïelem scenesne nuhtjedh guktie dah gïeh eah gïelem maehtieh åadtjoeh dabtedh sijjiieh aaj meatan. Nimhtie dah gïeh eah gïelem maehtieh edtjieh aaj åadtjodh gïelem faerhmiestidh. Nimhtie åarjelsaemiengïelem jienebelåhkoegïeline firredh dovne tjaaleldh jïh njaalmeldh åarjelsaemien gïelen staatusem lutnjie jïh ïedtjem gïelese tsïhkijahta dovne vuartasjæjjaj luvnie jïh barkoegujmiej luvnie.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-23","url":"https:\/\/sijtijarnge.no\/sor\/kunst-som-veibrytere\/","date":"2023-06-06T09:42:59Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-23\/segments\/1685224652494.25\/warc\/CC-MAIN-20230606082037-20230606112037-00277.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000054836,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000054836273193}","num_words":124,"character_repetition_ratio":0.075,"word_repetition_ratio":0.157,"special_characters_ratio":0.141,"stopwords_ratio":0.113,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Daate artihkele lea Haralden jïh Lenan dotkeme-prosjeekten bïjre. Ulmie prosjeektine lij saemien maadth-baakojste orre teermh darjodh, vuj barre orre kategorijide båeries baakoeh sertedh, nov goh joejkemen ovmese lahtesi muhteste voejhkelidh mijjen lidteratuvrem saemien sjangeri mietie joekedidh.\nDåajmijes vuekie lea saemien vuekie\nAmma lea stoerre aavoem monnese åadtjodh daennie heevehtimmesne åeliedidh, laevie, dov earojne, vaajmeste læhkoeh daejnie. Haralde mannem eadtjoesti voejhkelidh åarjel-saemien tjaeliestidh ånnetji monnen minngemes dotkeme-prosjeekten bïjre. Juktie daate teekste golh sjædta aamhtesi jïh lahtesi bïjre mah joe leah dutnjien åehpies.\nJïjnjem joe lea tjaalasovveme iemie-almetji dotkeme-byjreskinie maa guktie galka iemie-almetji jïjtsh daerpiesvoeth jïh stillemh seatadidh. Laevie Håkane hov lea guhkiem joe vuesiehtamme guktie jis gåarede iemie-almetji metodologijem åtnose bïejedh. Ovmese iemie-almetji gïeline, kultuvrine dovne åehpies jïh maehteles – jïh eadtjohkelaakan bååstide siebriedahkide soptsestalla. Håkane hov dïhte guhte voestegh saemien dotkeme-byjreskem vuaptan darjoeji ahte maori nyjsenæjja, Linda Tuhiwai Smith, lij lyövlehke vihkeles gærjam tjaaleme - bene dïhte byögkeles gærja Decolonizing methodologies mij joe lea nænnoes våaromem rïejriedamme gaajhkh iemie-almetji dotkemasse.\nGaebpien Leena: Manne leam dan aavrehke orreme ahte leam åådtjeme daennie dotkeme-byjreskinie meatan årrodh mahte göökteluhkie jaepien joe – juktie aaj leam gotnjesjamme saemien studeenti vuerkielimmiem gosse leah tjarnedamme dan iemie-almetji dotkemevuekien lidteratuvresne. Måjhtam gosse akte nyjsenæjja studeente, goh lij iemie-almetji bachelor-daltesem jakseme, eevre goh tjoevkedi. \"Daelie leam ovmese iemie-almetji metodologije-gærjah lohkeme, jïh dle dallah måjhtajim, Haralde joe leah gellien jaepien veele daam, daejtie vuekide, praktiseereme.\" Bene mejjeles mojhtese, ihke vuesehte ahte muvhtene daarpesjibie jeatja haereste govledh vuj lohkedh ihke vuaptan sjïdtedh dam mij joe daejriejibie.\nNaan saemien estetihke lahtesh\nGoh limen barkeminie maadth-dotkemen prosjeektine, saemien estetihke lahtesh evtiedidh. Dellie varki vueptiestimh ahte lij dovne buerie jïh beeke bielieh göökte joekehth gïeligujmie barkedh. Ulmie hov lij saemien maadth-baakojste orre teermh darjodh, vuj barre orre kategorijide båeries baakoeh sertedh, nov goh joejkemen ovmese lahtesi muhteste voejhkelidh mijjen lidteratuvrem saemien sjangeri mietie joekedidh. Saemien joejkemen vaajesh badth gåarede joejkeme-vuekiej mietie vierhtiedidh, mohte dellie gïehtjedidh dejtie nuhtjedh jeatjabinie estetihke faagine vierhtiedidh – ij lih ov man åajvoeh!\nSaemien daajhteme-daajroen faage-dåehkesne joe lin baaverdeminie dej duedtie-, jïh daajhteme-kategorijigujmie – guktie idtjimh sïjhth dejtie gænnah gïehtjedidh. Mohte dellie måjhtajimh guktie Kristoffer Sjulssone, O.P. Petterssonen bievnije, lea vaestiedamme gosse goerehtæjja lea dikotomijen mietie gihtjedeminie, mij lea dle tjaebpies jïh mij leah vesties (akademijesne sïejhme åssjelevuekie). Båeries bievnije hov lea faepeles ålmaj, juktie tjïertesten lahtestalla magkerh klaerieh, haemieh jnv. leah tjaebpies, jïh magkerh eah leah – jïh dle gellien aejkien lissede; jïjnjemes gaevnieh eah leah tjaebpies vuj vesties; jïjnjemes beapmoe ij leah njaelkie ij leah gosnh[1] jnv.1 Sjulssone tjïelke holistihke vuajnoem bajjehte. Gæjsa lea tjaebpies ihke lea jorpehke haemiedamme – ij njeajhkesjh guktie råantjoem rudtjen vööste skobpenh. Guksien betnie lea jorpehke, juktie gåarede låajtosne bïejedh, dellie dïhte aaj tjaebpies. Dïhte mij lea nuhteges hov lea buerie, vuj tjaebpies*. Dovletji saemiej estetihke vuajnoe – praktihke jïh estetihke. Idtjin seatedh tjaebpies-voetem mij barre tjelmide geasa. Monnen estetihke prosjeektesne aaj lean tjuvtjiedamme daam holistihke meanoem saemiej dovletji åssjelevuekesne. Vååjnoe mijjien saemien gïeline raaktan vuastalimmiem dikotomijine kategoriseeredh, ibie utnieh gænnah mijjien gïeline naan bielie-öörnemen konjunksjovne enten (-eller)\/either (-or). Eevtjedin badth gïelen vaaljiem åtnose vaeltedh, tjïertesten buerkiestidh.\n* Tjaebpies-teerme ij lih dellie saemide seamma goh jillie-veartenen estetihke-raajterisnie juktie jïjnjebe goh barre tjelmide mij lea dïhte buerie.\nSoptsestallemen vuekieh\nJalhts libie dagkerh dualistihke åssjelevuekieh firreme, dellie lea joekoen sjïere-mïerhkem saemien gïeline, jïh dagke joekoen noerhte-saemien gïelesne, mij soptseste saemiej smærrehke jïh joekoen dåajmijes vuekiem sinsitniem staeriedidh, bielhkiehtidh jïh dovne garmerdidh jïh soelkehtidh – nov badth mijjien dualis-hammoeh. Haralde lea badth dam bïejeme faage-teermen nualan mij gohtje gïele-mïestere. Gïeline stååkedidh jïh raajesi gaskem soptsestidh lea dagke joekoen vihkeles njaalmeldh kultuvrine. Jïh gååvnesieh dovne praktihke, estetihke jïh muvhtene aaj etihke bielieh mah tjaakanieh dej saemien soptsestallemevuekide. Jïh jis edtjijibie dam dåjmijes vuekiem sjïere saemien dotkemevuekine gïehtjedidh, dellie badth gïele-maehteles årrodh hov lea nænnoes bieliem daase. Kultuvren sjeavods njoelkedassh, maa guktie lea vuerteldh edtja dåemiedidh, jïh dam mij åarjel-saemiej gaskemsh gohtjedieh sjeavods gïeline – gåarede aaj dan gïele-maehteles kategorijese bïejedh.\nDovletji saemien gïele-mïesteren vuekide gåarede dellie nimhtie ryöknedh:\n- Laahtjeres årrodh (juktie jis \"åajaldehtieh\" naan almetjem laahkoestidh, dellie dejnie aaj tjïelke soptsesth – bene raaktan tjuerpieslaakan.)\n- Gåassohks jïh lååtjedihks årrodh guessien vööste. Seremonijem jïh ovmese njoelkedassh dan gåassoehtimmien muhteste mah aaj jïjnjem soptsestieh almetjigaskoe relasjovni bïjre. Ovmese gåetien njoelkedasside aaj tjïelke soptsestellieh saemien dovletji spiritualiteetem.\n- Jortehtimmie; kultuvre-væhtam mij guelmede dovletji bearkadimmie- strategijem, jïh aaj soptsestallemevuekiem ovmese goltelæjjide joekehth dïjrh daejriehtidh. Buerie vuesiehtimmien teekste lea darhkan dïhte båeries saemien sjugniedimmie-mytem Biejjien baernien såångedimmien bïjre – mij lea buajhkoes soete dovne smaave jïh geerve goltelæjjese, jalhts nov dïevesåbpoe (lustebe) dïjrem buakta geervealmetjasse.\n- Dualis (guaktah)-hammojde nuhtjedh – jïh dej gujmie dåajmijeslaakan mubpiem staeriedidh (nov goh maanam, gosse mij joem båastoeh dorjeme); mubpiem aaj eelpedh, vuj lyjnehkelaakan laejhtedh.\n- Potensialis-hammojde (jïh bene kondisjovnalis-hammojde naan laaketje) aaj guvviedieh dovletji saemiej meanoeh, jïh aaj iemie-almetji våavkasjimmie jïh dåajmijes vuekie eatnemen jeatjah orrijidie jïh faamojde madtjeldehtedh. Olles stoerre-aajmoem gåvladehtieh – ij mij joem vihtieslaakan bagkehth – ibie daejrieh gænnah guktie jirreden sjïdth. Guelmedadtja dovletji saemien jielede-vuajnoem, jïh spiritualiteetem. Mohte dagke aaj joekoen eatnemelïhkes epistemologijen bïjre soptsestetje.**\n** Daate lea aerpievuekien soptsestalleme-plïere mij maahte åarjel-saemien gïeleste gaarvani. Mohte noerhte-saemien gïelesne badth nænnoes. Daej göökte raajesigujmie voejkelem vuesiehtidh guktie dagke åarjel-saemien vååjnoe dïhte poentiaalise.\nDåajmijes vuekine laahtjeres årrodh – relational accountability – saemien metodologije\nDåajmijes vuekine laahtjeres årrodh – relational accountability – saemien metodologije\nLaahkosth; guakta-hammojde nuhtjh; aellieh rïekte leajhtieh, ihke jortehten buerebe – jïh aellieh bagkehth. Daah njealjesh leah njaalmeldh gïelen vuekieh mah dåajmijes vuakan govlesuvvieh. Daah njealjesh aaj mujhtiehtieh iemiealmetji-dotkemen vihtiestamme njielje otnerasside. Iemie-almetji meanoeh böörhkieh jillie-veartenen åssjelevuekide, guktie Cree, Anishinabee dotkije Shawn Wilsone vuesehte, gelline vuekine: \"[R]eality is not an object but a process of relation- ships, and an Indigenous ontology is actually the equivalent of Indigenous epistemology\" (Wilson 2008:73). Daate holistihke vuj sirkulære geatskanimmie buakta gievliem, gogka tjaakenh dah njealjesh (otnerassh), ontologije, epistemologije, axiologije jïh metodologije. Dan Wulff barre tjïerteste dan bïjre: \"This holism stands in contrast to Wetern research approaches that seek to isolate and compartmentalize\" (Wulff 2010:1292). Veartene lea vihties laahkoevoeten tjïrrh, jïh iemie- almetjh utnieh: \"an epistomology where the relationship with something (a person, object or idea) is more important than the thing itself\" (Ibid.). Saemiej luvnie aktem vuesiehtimmiem lea laahkoe-damtesem eatnamasse, mij lea vihkielåbpoe goh v.g. saedtie, sjædtoeh jïh dïhte materijelle aate \"laante\", mij dovne gåarede eekedh. Daate vuekie ektievoetem vierhtiedidh lea stoerre haestielimmiem jillie-vuajnose, gusnie almetje lea gïehtjedovveme naan individuelle jïjtje-voetese, Dan Wulff tjaala, mænngan lea lohkeme Wilsonen gærja. Daate vuajnoe aaj mujhtehte dam mij Arnold Krupate gaavneme amerijhken iemie-almetji biografijine, ahte vuesiehtieh synekdokihke jïjtje-vuerkiem, joekehth goh akten metonymihke individuelle vuajneme-haerie (Krupat 1992:201-31). Synek-dokihke jïjtje-vuerkie lea vueseldh v.g. (åarjel)saemiej vuekine gosse åahpenedtieh.\nJïjtjemem jïh sinsitniem åahpenedtieh laahkoen jïh dajven muhteste. Relasjovne eatnaminie jïh dåehkine lea vihkielåbpoe goh persovne jïh nomme, maaje buerkeste joekehtsem identiteeten jïh objektiviteeten gaskesne. Baajh åadtjoem vuesiehtimmiem darjodh. Jis naan ammes almetje gihtjie, gie dle datne jis, dellie dagke dallegh saemie vaestede: \"mov nomme lea …\" , daate lea mïerhkem mij v.g. almetjem nasjonaale almetji-låhkose njïmhkede, objeektine, statistihken våaroemasse. Badth, aerpievierhtien vuekie jïjtsem bïhkedidh lea \"manne leam…\" (buerkiestidh åeliedimmiem dajven, jïh laahkoen muhteste… manne leam ((Oulevuolien, Gaebpien, Jåamoen, Dåvnesen, … naan jeatja (saajve)vaerien)) jïh aaj daktere, åabpa, tjidtjie, gåeskie, muahra, seasa, jijmie, sïbjege, vöönteme…j.n.v.) gelline teermine mah identiteetem nænnoestieh relasjovnelle haemesne – \"mov nomme lea…\" - objeektine, mohte – \"manne leam…\" - identiteetine. Etihke bieliem lea aaj dan (åarjel)saemien åahpenimmievuakan gurreme, nov garre, ahte lea raaktan tjuerpieslaakan dåemiedamme jis ij leah laahtjeres – gaalkh laeviem laahkoestidh.\nBaakoe-buerkiestimmieh:\niemie-almetjh - seamma goh aalkoe-almetjh\nmejjeles - seamma goh mujjeles\nskobpenidh - seamma goh skoepenidh\nsmærrege - seamma goh smaarege\nnuhteges - seamma goh nuhteligks\nrïejriedammie - seamma goh ryöjredamme\nlaejhtedh - seamma goh leajhtadidh\nDikotomi – maam akt guektelen juekedh.\nHolistihke - Holisme lea vuekie mij elliesvoetem nuhtjie gosse maam akt buerkiestidh.\ngåassohks - seamma goh gåassehks\nSpiritualisme – filosofijen goerkese maadth-åssjaldahkine: rïektesvoete lea såemies vuekesne voejkenevoeten karakteereste, d.s.j immaterijelle.\nBaakoeh\nSaemien\ndaaroen\ndotkeme-byreske\nforskningsmiljø\ndaajhteme-daajroe\nkunstvitenskap\nvuerteldh\ni vente\nguelmede\nspeiler seg\njïjtjevuerkie\nselvbevisshet\nvueseldh\nvisende\nGaaltijh\nNjaalmeldh gaaltijh\nAehtjie, tjietsie, mov jiekieh, seasa Aanna, åemie aahka Aanna, båeries- tjietsie, aehtjaahka, aehtjaajja, aajkoetjietsieh, aajkoeseasah, aajkohkh, laevieh, barkoe-guejmieh.\nTjaaleldh gaaltijh\nGaski, Harald jïh Lena Kappfjell (deajv.). 2005. Åvtese jåhta – åarjelsaemien tjaalegh jih tjaalegh åarjelsaemien. DAT o.s.: Guovdageaidnu.\nGaski, Harald. 2003. Biejjien baernie – Sámi Son of the Sun, Beaivvi bárdni. Davvi Girji os.: Karasjok.\nKrupat, Arnold. 1992. Ethnocriticism: Ethnography, History, Literature.\nUniversity California Press. Berkeley.\nPettersson, O. P. (L. Bäckman jïh R. Kjellström, deajv.). 1979. Kristoffer Sjulssons minnen: om Vapstenlapparna i början af 1800-talet \/ upp- tecknade af O. P. Pettersson. Nordiska Museet. Stockholm.\nSmith, Linda Tuhiwai. 1999. Decolonizing Methodologies: Research and Indigenous Peoples. Zed Books: London.\nWilson, Shawn. 2008. Research Is Ceremony: Indigenous Research Methods. Fernwood: Halifax, NS.\nWulff, Dan. 2010. Unquestioned Answers: A Rewiew of Research is Ceremony: Indigenous Research Methods. The Qualitative Report. Vol. 15. Issue 5.\n- 1«Kristoffer Sjulssons minnen: om Vapstenlapparna i början af 1800-talet \/ upp- tecknade af O. P. Pettersson». O.P. Pettersson L. Bäckman R. Kjellström. Nordiska Museet. 1979.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-23","url":"https:\/\/ndla.no\/nb\/subject:1:20e0fdca-5237-4095-a9e5-cea7d63866c0\/topic:3:172880\/topic:5:182050\/resource:b8461e65-7459-4d42-a081-42424c7db3c1","date":"2023-05-28T10:43:24Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-23\/segments\/1685224643663.27\/warc\/CC-MAIN-20230528083025-20230528113025-00485.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9998908043,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":5,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9998908042907715}","num_words":1421,"character_repetition_ratio":0.04,"word_repetition_ratio":0.033,"special_characters_ratio":0.167,"stopwords_ratio":0.104,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Ett av flere fremtidsmål i samarbeidserklæringa til flertallet i Kåfjord kommune er å «arbeide for at samisk og kvensk språkopplæring skal være obligatorisk i Kåfjordskolen.»\n– Jeg syns vi bør trykke til, sier Kåfjord-ordfører Bernt Eirik Isaksen Lyngstad til Ruijan Kaiku.\n3. oktober presenterte han Fossenerklærniga for kommunestyret og overleverte den til kommunedirektøren under konstituerende kommunestyremøte i Kåfjord.\nFossenerklæringa er den politiske plattformen som flertallet i Kåfjord, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti, har jobbet fram.\nSametingsrådet har bevilget til sammen 792 440 kroner i støtte til samisk litteratur. Midlene går til oversettelse av litteratur til sørsamisk og lulesamisk, tegneserie og barnebok.\nTrøndelag fylkeskommune får 570 000 kroner til oversetting av åtte bøker i fysisk form, samt ti videobøker. Trøndelag fylkeskommune, med fylkesbiblioteket som prosjektleder, har over mange år oversatt bøker til sørsamisk, og også til pitesamisk og umesamisk. I tillegg har de de siste årene produsert videobøker og lydbøker etter ønske fra foreldre og andre som har kommet med tilbakemelding på hvilke behov de har med tanke på samisk litteratur og språk.\n– Trøndelag fylkesbibliotek sitt arbeid med å oversette bøker for barn og ungdom til sørsamisk har vært et uunnværlig arbeid for å få mer tilgang til litteratur på sørsamisk. Det er viktig for språkutviklingen at det er litteratur tilgjengelig. Videobøkene som har vært produsert de siste årene har vist seg å være veldig populære både blant unge og voksne med tanke på språkopplæring, sier sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR).\nSaemiedigkieraerie lea tjåanghkan 792 440 kråvnah dåarjojne saemien lidteratuvrese dåårjeme. Vierhtieh jarkoestæmman lidteratuvreste åarjelsaemien jïh julevsaemien gïelese, guvvieraajrose jïh maanagærjese.\nTrööndelagen fylhkentjïelte 570 000 kråvnah jarkoestæmman gaektsie fysiske gærjijste, jïh luhkie videjovegærjide åådtje. Trööndelagen fylhkentjïelte, fylhkengærjagåetine goh prosjekten åvtehke, lea gærjah åarjelsaemien gïelese jarkoestamme gellie jaepieh, jïh aaj pijtesaemien jïh upmejesaemien gïelese. Lissine lea videjovegærjah jïh tjoejegærjah dorjeme dej minngemes jaepiej, sjaavnjoej mietie eejhtegijstie jïh mubpijste mah beavneme sijjen daerpiesvoeti bïjre saemien lidteratuvren jïh gïelen sisnjeli.\n– Trööndelagen fylhkengærjagåetien barkoe gærjah jarkoestidh maanide jïh noeride åarjelsaemien gïelese lea joekoen vihkele barkoe orreme guktie vielie lidteratuvre åarjelsaemien gïelesne åådtjeme. Gïeleevtiedimmien gaavhtan lea vihkele lidteratuvre gååvnese. Videjovegærjah mejtie lea dorjeme doh minngemes jaepieh leah joekoen vietseles orreme dovne noeri jïh geerve almetji gaskem, gïelelierehtimmien gaavhtan, saemiedigkieraerie Maja Kristine Jåma (NSR) jeahta.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/www.nrk.no\/sapmi\/nystad-pa-toppen-av-nsr-sor-1.13425649","date":"2023-10-04T13:22:17Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233511369.62\/warc\/CC-MAIN-20231004120203-20231004150203-00576.warc.gz","language":"sma","language_score":0.4659072757,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.4659072756767273, \"nob_Latn_score\": 0.442763090133667, \"sme_Latn_score\": 0.07881423830986023}","num_words":360,"character_repetition_ratio":0.064,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.164,"stopwords_ratio":0.061,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.516,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Demokratije jïh meatanårrojevoete\nDemokratije jïh meatanårrojevoete goh dåaresthfaageles teema skuvlesne edtja learoehkidie daajroem vedtedh demokratijen eaktoej, aarvoej jïh spïelenjoelkedassi bïjre, jïh dejtie ryöjrehtidh meatan årrodh demokrateles prosessine. Lïerehtimmie edtja learoehkidie goerkesem vedtedh ektiedimmien bïjre demokratijen jïh vihkeles åålmehreaktaj gaskem goh soptsestimmiereakta, jïenestimmiereakta jïh organisasjovnenfrïjjevoete. Dah edtjieh goerkesem åadtjodh demokratijen leah joekehts hammoeh jïh vuekieh.\nLearohkh edtjieh aaj goerkesem åadtjodh evtiedimmien bïjre demokrateles institusjovnijste Saepmesne, jïh guktie sïjte lea vuekine orreme jïh annje lea, jïjtjemse organiseeredh. Seamma aaj faamosne saemiej dåarjoe gaskenasjonaale aalkoeåålmegelaavenjostosne jïh gaskenasjonaale latjkojde jïh konvensjovni vihkelesvoetese don demokrateles evtiedæmman. Barkoen tjïrrh seabradahkefaagine learohkh edtjieh laejhtehkslaakan ussjedidh, ovmessie perspektijvh vaeltedh, ovmessie mïelh gïetedidh jïh eadtjohke meatanårrojevoetem vuesiehtidh.\nÖöhpehtimmieboelhkh leah bijjemes bielie Seabradahkefaagese saemien 5-10. Boelhki tjïrrh learohkh edtjieh maahtoem tseegkedh Saepmien bïjre jïh ussjedadtedh mij sæjhta jiehtedh bieline årrodh Saepmeste jïh jïjtse ektiedimmien bïjre dejtie ovmessie biehkide mah leah vïedteldihkie daan suarkan. Gaajhkh dov ovmessie teemah mah leah daennie boelhkesne, sïjhtieh lihkebe tjïelkestamme sjïdtedh ovmessie raajroej tjïrrh Seabradahkefaagesne saemien 5-10.\nDaesnie labh jïh laavenjassh gaavnh mejtie maahtah nuhtjedh skuvleaalkovisnie jïh abpe skuvlejaepien tjïrrh. Voestes labesne learohkh nuepiem åadtjoeh sijjen gieseste soptsestidh jïh sjaavnjoeh båetijen skuvlejaepien bïjre juekedh. Daate labe hijvenlaakan sjeahta goh murreds jïh lustes «icebreaker» skuvlejaepien aalkoelisnie. Laavenjasselabesne learohkh maehtieh dikth jïh soptsesh tjaeledh jïh guvviedidh. Minngemes labe klaassenjoelkedassh jarngesne åtna. Vierhtieh leah åajvahkommesne maanaskuvlen daltesidie, men båarasåbpoe learohkh maehtieh aaj vierhtide nuhtjedh.\nDaate raajroe baakoetjïerth goerehte goh gellievoete, unnebelåhkkoe, seammavyörtegsvoete, mïrrestalleme jïh demokratije ovmessie dåehkiejgujmie mah gellievoetem Nöörjesne vuesiehtieh.\nAlmetjehealsoe jïh jieledehaalveme\nTeema edtja daajroem vedtedh guktie relasjovnh jïh ektiedimmie baajnehtamme sjidtieh aktivyöki barkoste mubpiejgujmie, aaj digitaale, jïh lea bielie maahtoste faagesne. Edtja viehkiehtidh guktie learohkh maehtieh hijven veeljemh vaeltedh jieliedisnie jïh haestemh gïetedidh seksualiteeten, persovneles ekonomijen, ålkoestimmien jïh digitaale ektiedahkoen bïjre. Teema edtja aaj viehkiehtidh goerkesem, seahkarimmiem jïh toleraansem sjugniedidh gellievoetese, mubpiej aarvojde jïh jieledeveeljemidie, jïh perspektijvh vedtedh mij hijven jielede maahta årrodh. Learohkh edtjieh maehtedh suerkieh identifiseeredh gusnie almetjeaarvoem haasta, goh almetjeåesiestimmesne jïh mijjen baelien slaaverijesne, jïh råajvarimmieh buektedh mah almetji vihkeles daerpiesvoeth gorredieh.\nSeabradahke mij hijven healsoeveeljemidie fïereguhten luvnie sjïehteladta, lea joekoen hijven almetjehealsose. Jieledehaalveme lea maehtedh guarkedh jïh maehtedh faktovrh baajnehtidh mah mïelem utnieh jïjtse jieledem haalvedh. Teema edtja aaj viehkiehtidh guktie learohkh lierieh mietiemoerem jïh vuestiebïegkem jïh praktihkeles haestemh bööremeslaakan gïetedidh.\nAdveentelabe fïerhten skuvlebeajjan goeven. Fïerhten biejjien aktem sïllem gaavnh daanbeajjetje biejjielåhkoesæjrojne, daanbeajjetje onne onterdimmine jïh aktem raeriestimmiem akten darjomen bïjre maam maahta darjodh adveentetïjjen. Datne jåvlelaavlomh, filmebïetskh, ussjedadtemelaavenjassh jïh såemies kreatijve darjomh gaavnh. Goh gaajhkh jeatjah labine maahtah jïjtje sïllide sertedh jïh jarkelidh guktie dov ööhpehtæmman jïh dov adveenteståantese sjeahta.\nDaate raajroe baakoetjïerth goerehte goh gellievoete, unnebelåhkkoe, seammavyörtegsvoete, mïrrestalleme jïh demokratije ovmessie dåehkiejgujmie mah gellievoetem Nöörjesne vuesiehtiehe.\nAamhtesisnie «Ektesne årrodh» vïenevoete, irhkeme, moraale-njieptjieh, nedtevihte jïh vædtsoesvoete. Labine ovmessie aehpieh jïh gyhtjelassh mah ahkedh geervebe sjidtieh. Learohkh haestemh åadtjoeh jïjtsh gïeleåtnoem måjhtelidh, jïh jïjtsh jïh mubpiej dahkoeh. Feerhmesovveme jïh identiteete leah vihkeles baakoetjïerth. Raajrosne jienebh labh mah sinsætnan bigkieh, men gåarede aaj dejtie sïerrene sinsitneste nuhtjedh. Boelhkh hijvenlaakan sjiehtieh klaassebyjresem jïh learohki aarkebiejjiem jarngesne utnedh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nKråahpe jïh seksualiteete 5. – 7. daltese lea seksualiteeten, seksuelle daaresjimmiej jïh ruvsen bïjre. Ööhpehtimmie seksualiteeten bïjre edtja viehkiehtidh guktie maanah jïh noerh leah ryöjredamme ovmessie sosijaale jïh seksuelle tsiehkieh dåastodh hijvenlaakan. Vihkeles lïerehtimmie jearsoesvoetem sjugnede. Jearsoesvoete lea eevre daerpies ihke noerh edtjieh maehtedh tråjjem dååjredh, jearsoe identiteetem jïh hijven seksuelle jieledem evtiedidh, jïh irhkemem, sïerredimmiem jïh narrahtimmieh heerredidh. Seksualiteete lea aavoen, dïedten, leajhtadimmien bïjre jïh almetji tsiehkien bïjre gaskemsh jïh hijven tsiehkien bïjre jïjtse kråahpese. Seamma tïjjen aaj mïrhke bielieh seksualiteeteste gååvnesieh. Nuhteme, daaresjimmie, seksuelle trïegkenasse jïh irhkeme leah såemies vuesiehtimmieh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/learnlabstagingwebsite-lb-737128648.eu-west-1.elb.amazonaws.com\/no\/laeringsressurser\/sorsamiske-laeringsressurser\/innhold-sorsamisk-5-7-trinn\/daaresthfaageles-teemah-5-7-daltese\/","date":"2023-10-02T14:10:41Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233511000.99\/warc\/CC-MAIN-20231002132844-20231002162844-00342.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000083447,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":4,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000083446502686}","num_words":620,"character_repetition_ratio":0.055,"word_repetition_ratio":0.059,"special_characters_ratio":0.128,"stopwords_ratio":0.165,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Demokratije jïh meatanårrojevoete\nDemokratije jïh meatanårrojevoete goh dåaresthfaageles teema skuvlesne edtja learoehkidie daajroem vedtedh demokratijen eaktoej, aarvoej jïh spïelenjoelkedassi bïjre, jïh dejtie ryöjrehtidh meatan årrodh demokrateles prosessine. Lïerehtimmie edtja learoehkidie goerkesem vedtedh ektiedimmien bïjre demokratijen jïh vihkeles åålmehreaktaj gaskem goh soptsestimmiereakta, jïenestimmiereakta jïh organisasjovnenfrïjjevoete. Dah edtjieh goerkesem åadtjodh demokratijen leah joekehts hammoeh jïh vuekieh.\nLearohkh edtjieh aaj goerkesem åadtjodh evtiedimmien bïjre demokrateles institusjovnijste Saepmesne, jïh guktie sïjte lea vuekine orreme jïh annje lea, jïjtjemse organiseeredh. Seamma aaj faamosne saemiej dåarjoe gaskenasjonaale aalkoeåålmegelaavenjostosne jïh gaskenasjonaale latjkojde jïh konvensjovni vihkelesvoetese don demokrateles evtiedæmman. Barkoen tjïrrh seabradahkefaagine learohkh edtjieh laejhtehkslaakan ussjedidh, ovmessie perspektijvh vaeltedh, ovmessie mïelh gïetedidh jïh eadtjohke meatanårrojevoetem vuesiehtidh.\nÖöhpehtimmieboelhkh leah bijjemes bielie Seabradahkefaagese saemien 5-10. Boelhki tjïrrh learohkh edtjieh maahtoem tseegkedh Saepmien bïjre jïh ussjedadtedh mij sæjhta jiehtedh bieline årrodh Saepmeste jïh jïjtse ektiedimmien bïjre dejtie ovmessie biehkide mah leah vïedteldihkie daan suarkan. Gaajhkh dov ovmessie teemah mah leah daennie boelhkesne, sïjhtieh lihkebe tjïelkestamme sjïdtedh ovmessie raajroej tjïrrh Seabradahkefaagesne saemien 5-10.\nDaesnie labh jïh laavenjassh gaavnh mejtie maahtah nuhtjedh skuvleaalkovisnie jïh abpe skuvlejaepien tjïrrh. Voestes labesne learohkh nuepiem åadtjoeh sijjen gieseste soptsestidh jïh sjaavnjoeh båetijen skuvlejaepien bïjre juekedh. Daate labe hijvenlaakan sjeahta goh murreds jïh lustes «icebreaker» skuvlejaepien aalkoelisnie. Laavenjasselabesne learohkh maehtieh dikth jïh soptsesh tjaeledh jïh guvviedidh. Minngemes labe klaassenjoelkedassh jarngesne åtna. Vierhtieh leah åajvahkommesne maanaskuvlen daltesidie, men båarasåbpoe learohkh maehtieh aaj vierhtide nuhtjedh.\nDaate raajroe baakoetjïerth goerehte goh gellievoete, unnebelåhkkoe, seammavyörtegsvoete, mïrrestalleme jïh demokratije ovmessie dåehkiejgujmie mah gellievoetem Nöörjesne vuesiehtieh.\nAlmetjehealsoe jïh jieledehaalveme\nTeema edtja daajroem vedtedh guktie relasjovnh jïh ektiedimmie baajnehtamme sjidtieh aktivyöki barkoste mubpiejgujmie, aaj digitaale, jïh lea bielie maahtoste faagesne. Edtja viehkiehtidh guktie learohkh maehtieh hijven veeljemh vaeltedh jieliedisnie jïh haestemh gïetedidh seksualiteeten, persovneles ekonomijen, ålkoestimmien jïh digitaale ektiedahkoen bïjre. Teema edtja aaj viehkiehtidh goerkesem, seahkarimmiem jïh toleraansem sjugniedidh gellievoetese, mubpiej aarvojde jïh jieledeveeljemidie, jïh perspektijvh vedtedh mij hijven jielede maahta årrodh. Learohkh edtjieh maehtedh suerkieh identifiseeredh gusnie almetjeaarvoem haasta, goh almetjeåesiestimmesne jïh mijjen baelien slaaverijesne, jïh råajvarimmieh buektedh mah almetji vihkeles daerpiesvoeth gorredieh.\nSeabradahke mij hijven healsoeveeljemidie fïereguhten luvnie sjïehteladta, lea joekoen hijven almetjehealsose. Jieledehaalveme lea maehtedh guarkedh jïh maehtedh faktovrh baajnehtidh mah mïelem utnieh jïjtse jieledem haalvedh. Teema edtja aaj viehkiehtidh guktie learohkh lierieh mietiemoerem jïh vuestiebïegkem jïh praktihkeles haestemh bööremeslaakan gïetedidh.\nAdveentelabe fïerhten skuvlebeajjan goeven. Fïerhten biejjien aktem sïllem gaavnh daanbeajjetje biejjielåhkoesæjrojne, daanbeajjetje onne onterdimmine jïh aktem raeriestimmiem akten darjomen bïjre maam maahta darjodh adveentetïjjen. Datne jåvlelaavlomh, filmebïetskh, ussjedadtemelaavenjassh jïh såemies kreatijve darjomh gaavnh. Goh gaajhkh jeatjah labine maahtah jïjtje sïllide sertedh jïh jarkelidh guktie dov ööhpehtæmman jïh dov adveenteståantese sjeahta.\nDaate raajroe baakoetjïerth goerehte goh gellievoete, unnebelåhkkoe, seammavyörtegsvoete, mïrrestalleme jïh demokratije ovmessie dåehkiejgujmie mah gellievoetem Nöörjesne vuesiehtiehe.\nAamhtesisnie «Ektesne årrodh» vïenevoete, irhkeme, moraale-njieptjieh, nedtevihte jïh vædtsoesvoete. Labine ovmessie aehpieh jïh gyhtjelassh mah ahkedh geervebe sjidtieh. Learohkh haestemh åadtjoeh jïjtsh gïeleåtnoem måjhtelidh, jïh jïjtsh jïh mubpiej dahkoeh. Feerhmesovveme jïh identiteete leah vihkeles baakoetjïerth. Raajrosne jienebh labh mah sinsætnan bigkieh, men gåarede aaj dejtie sïerrene sinsitneste nuhtjedh. Boelhkh hijvenlaakan sjiehtieh klaassebyjresem jïh learohki aarkebiejjiem jarngesne utnedh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nKråahpe jïh seksualiteete 5. – 7. daltese lea seksualiteeten, seksuelle daaresjimmiej jïh ruvsen bïjre. Ööhpehtimmie seksualiteeten bïjre edtja viehkiehtidh guktie maanah jïh noerh leah ryöjredamme ovmessie sosijaale jïh seksuelle tsiehkieh dåastodh hijvenlaakan. Vihkeles lïerehtimmie jearsoesvoetem sjugnede. Jearsoesvoete lea eevre daerpies ihke noerh edtjieh maehtedh tråjjem dååjredh, jearsoe identiteetem jïh hijven seksuelle jieledem evtiedidh, jïh irhkemem, sïerredimmiem jïh narrahtimmieh heerredidh. Seksualiteete lea aavoen, dïedten, leajhtadimmien bïjre jïh almetji tsiehkien bïjre gaskemsh jïh hijven tsiehkien bïjre jïjtse kråahpese. Seamma tïjjen aaj mïrhke bielieh seksualiteeteste gååvnesieh. Nuhteme, daaresjimmie, seksuelle trïegkenasse jïh irhkeme leah såemies vuesiehtimmieh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nNænnoes evtiedimmie\nBarkoen tjïrrh nænnoes evtiedimmine learohkh edtjieh maahtoem evtiedidh mestie dah maehtieh eensi veeljemh vaeltedh jïh etihkeles jïh byjresevoerkes årrodh. Learohkh edtjieh guarkedh fïereguhten dahkoeh jïh veeljemh leah vihkele. Teema dåeriesmoeretjoelmh tjeekie mah leah teemaj bïjre byjrese jïh klijma, giefiesvoete jïh joekedimmie vierhtijste, vigkieh, healsoe, mïrrestalleme, demografije jïh ööhpehtimmie. Daajroe ektiedimmiej bïjre eatnemen jïh seabradahken gaskem, guktie almetjh klijmam jïh byjresem baajnehtieh, jïh guktie jieledetsiehkieh, jieledevuekieh jïh demografije leah vïedteldihkie gaskemsh, daam goerkesem vedtieh. Guktie eatnemem guarkoe jïh reerie Saepmesne åvtesne jïh daelie lea bielie daestie. Learohkh edtjieh ektiedimmien bïjre lïeredh dej ovmessie aspekti gaskem nænnoes evtiedimmesne.\nDaesnie vierhtieh gaavnh mah maehtieh åtnasovvedh barkosne nænnoes evtiedimmine.\nRaajroe Veartene balansesne 5-7 lea dåaresthfaageles raajroe vïedteldihkie nænnoes evtiedæmman jïh EN:n nænnoesvoeteulmide. Raajroen lea aalkoelabe gusnie learohkh buerebelaakan daajehtsigujmie teemaj bïjre åahpenieh, jïh voerkesvoetem jïh maahtoem nænnoesvoeten bïjre vedtieh. Vihkele golme åssjaldahkh åejjesne seamma tïjjen utnedh: sosijaale tsiehkieh, ekonomeles tsiehkieh jïh byjrese jïh klijma. Aalkoelaben mænngan raajroe lea joekedamme 17 unnebe boelhkide gusnie fïerhte labe aktem ulmiem åehpiedahta. Dah maehtieh dåehkiebarkosne åtnasovvedh gusnie learohkh jïjtjh nænnoesvoeteulmiem veeljieh maam maehtieh veelebelaakan goerehtidh, jallh ektie ööhpehtimmieboelhkesne gusnie lohkehtæjja lissie fokusem sæjhta akten dejstie ulmijste.\nVierhtieh ulmine utnieh learohki goerkesem evtiedidh kreekh leah joekehts, jïh dah maehtieh klaasside bïejesovvedh. Dellie vihkele daajehtsidie daejredh goh aarhte, virvelekreekh, virvelenamhtah kreekh, jïh jieledesyklush. Daate vihth vihkele jis edtja maehtedh gïengelåbpoe goerkesem evtiedidh biologeles gellievoeten bïjre mænngan, jïh maam mijjieh almetjh maehtieh darjodh daam gellievoetem gorredidh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2024-10","url":"https:\/\/info.learnlab.net\/no\/laeringsressurser\/sorsamiske-laeringsressurser\/innhold-sorsamisk-5-7-trinn\/daaresthfaageles-teemah-5-7-daltese\/","date":"2024-02-24T03:13:08Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2024-10\/segments\/1707947474482.98\/warc\/CC-MAIN-20240224012912-20240224042912-00898.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000085831,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000085830688477}","num_words":855,"character_repetition_ratio":0.056,"word_repetition_ratio":0.043,"special_characters_ratio":0.13,"stopwords_ratio":0.161,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Aarkebiejjien tjïertevidtjie jïh mikroagressjovne\nDovne mikroaggresjovne jïh aarkebiejjien tjïertevidtjie leah baakoeh akten såarhts mubpiedehtiemasse mij aarkebijjien sjugniehtåvva, bielelen seedtije ij daarpesjh nåake aajkoeh utnedh.\nMikroaggresjovne lea bijjemes daajehtse mij maahta mubpiedehtemem tjeekedh dovne njaltjaklaerien, tjoelen, funksjovneheaptoen jallh jeatjah fåantoej gaavhtan. Aalkoelisnie daajehtse åtnasovvi edtja aktem såarhts aarkebijjien tjïertevidtjiem buerkiestidh: eadtoehtimmieh, pruskiehtimmie jïh mubpiedehteme njaltjaklaerien gaavhtan.\nAarkebiejjien tjïertevidtjie\nPhilomena Essedh daajehtsem aarkebijjien tjïertevidtjiem evtiedi 1980-låhkoen. Sov dåakteregraadese dïhte surinaamen nyjsenæjjah Nederlaantesne jïh tjeehpes nyjsenæjjah Californijisnie gihtjehti, jïh dej dååjresh tjïertevidtjeste viertiesti. Altese fokuse lij amma tjïertevidtjese maam jïjtje dååjreme, ij tjïertevidtjie goh ideologije. Dïhte tuhtjie vihkele daejredh guktie tjïertevidtjie sjugniehtåvva aarkebiejjien, ij uvtemes dej ekstreeme heannadimmiej tjïrrh, goh tjïertevidtjien vædtsoehvoete.Dïhte tuhtjie tjïertevidtjie lea naakede strukturelle, naakede mij abpe seabradahkem baajnehte. Men seamma tïjjen ij gåaredh dam loevenidh aarkebijjien heannadimmijste. Aarkebiejjien tjïertevidtjie lea gaajhkh smaave heannadimmieh, dååjresh jïh lahtestimmieh mah tjeehpes almetji posisjovnem goh «doh mubpieh» vihteste, jïh goh vueliehkåbpoe mubpijste seabradahkesne. Daah dahkoeh dah, mah tjïertevidtjiem jïh fïereguhten dååjrehtimmieh struktuvredaltesisnie ektede.\nAarkebiejjien tjïertevidtjie lea gaajhkh smaave heannadimmieh, dååjresh jïh lahtestimmieh mah tjeehpes almetji posisjovnem goh «doh mubpieh» vihteste, jïh goh vueliehkåbpoe mubpijste seabradahkesne.\nAarkebiejjien tjïertevidtjie gellie joekehts, men gaajhkh aarkebiejjien tsiehkieh feerhmie. Maahta dïhte tjeehpes lohkehtæjja årrodh maam jeatjebh vienhtieh lea bissije, tjeehpes almetjh mah eah åadtjoeh ålkoesæjjan tjaangedh, jallh lahtestimmieh almetjidie provne njaltjine, dah hijven daaroestieh. Gaajhke mij såemieslaakan jeatjah almetjh mïrhke njaltjaklaerine dorje, lea meatan daajehtsisnie aarkebiejjien tjïertevidtjie.\nMikroaggresjovne\nDaajehtse mikroaggresjovne lea lihke vïedteldihkie aarkebiejjien tjïertevidtjine, men åtnasåvva daan biejjien ij ajve tjïertevidtjien bïjre, men aaj mubpiedehtemen bïjre jeatjah dåehkijste. Mikroaggresjovne lea dan åvteste lahtestimmieh jïh dahkoeh mah tjïertestieh akte almetje lea jeatjahlaakan, bielelen dam numhtie vïenhti (HL-jarnge 2019).\nSeammalaakan goh aarkebiejjien tjïertevidtjine mikroaggresjovne ij leah seedtijen aajkoen bïjre. Dïhte mij dorje jallh maam joem jeahta maam maahta guarkedh goh mikroaggresjovne, ij leah aggresijve. Baakoe aggresijve vuesehte guktie maahta dahkoem jallh heannadimmiem guarkedh.\n\"Dïhte gie dorje jallh maam joem jeahta maam maahta guarkedh goh mikroaggresjovne, ij leah amma aggresijve. Baakoe aggresijve vuesehte guktie maahta dahkoem jallh heannadimmiem guarkedh.\nJïh vaallah mikroaggresjovne daarpesjh saajroehtidh dam mij dam dååjroe. Persovneles jïh kontekstuelle faktovrh dam muenieh, ij goh unnemes man daamtaj akte almetje daam såarhts mubpiedehtemem dååjroe. Jis naakenh vienhtieh akte lohkehtæjja lea bissije ikth, dellie ij dïhte dan jïjnjem darjoeh. Men jis daamtaj sjugniehtåvva, jallh jis daate lea akte gellijste signaalijste jeatjahlakaan årrodh maam aktene biejjesne dååjroe, dellie jeatjahlaakan sjædta. Dellie doh smaave aarkebiejjien lahtesh meatan aktem struktuvrem vihtiestidh mij naakenem våålese deadta.","id":"","dump":"CC-MAIN-2024-10","url":"https:\/\/www.dembra.no\/sma\/fagtekster-og-publikasjoner\/artikler\/aarkebiejjien-tjiertevidtjie-jih-mikroagressjovne","date":"2024-03-01T22:04:12Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2024-10\/segments\/1707947475701.61\/warc\/CC-MAIN-20240301193300-20240301223300-00454.warc.gz","language":"sma","language_score":0.999992013,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999920129776001}","num_words":401,"character_repetition_ratio":0.121,"word_repetition_ratio":0.087,"special_characters_ratio":0.133,"stopwords_ratio":0.102,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Vis kompetansemålTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterOppgaveLaavenjassh: Mojhteles maana-bealesteLohkh tjaalegem Mojhteles maana-bealeste jïh dle vaestedh laavenjasside.UserLiv Karin Joma (CC BY-SA)TimeSist oppdatert 09.01.2019Bruk innholdVis kompetansemålLæringsressurserAarvoej bïjre tjaaleginieSubjectEmneLæringsstiLearningPathAarvoeh tjaaleginieKjernestoffSubjectEmneOppgaver og aktiviteterTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterLaavenjassh: Mov håhkoeKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterLaavenjassh: LaevieKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterLaavenjassh: Mijjen jielemhKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterLaavenjassh: Mojhteles maana-bealesteDu er herKjernestoffSubjectEmneKildematerialeSharedResourceDelte ressurserMov håhkoeKjernestoffSharedResourceDelte ressurserLaevieKjernestoffSharedResourceDelte ressurserMijjen jielemhKjernestoffSharedResourceDelte ressurserMojhteles maanabaelesteKjernestoff","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-18","url":"https:\/\/ndla.no\/subjects\/subject:15\/topic:1:186476\/topic:1:184089\/topic:1:192369\/resource:1:192676","date":"2019-04-22T15:17:12Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-18\/segments\/1555578555187.49\/warc\/CC-MAIN-20190422135420-20190422161420-00417.warc.gz","language":"sma","language_score":0.597217977,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.5972179770469666, \"nob_Latn_score\": 0.17897804081439972, \"sme_Latn_score\": 0.09457097947597504, \"dan_Latn_score\": 0.056132588535547256, \"nno_Latn_score\": 0.032931260764598846, \"kal_Latn_score\": 0.010265421122312546}","num_words":50,"character_repetition_ratio":0.145,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.074,"stopwords_ratio":0.04,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.757,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"[2] 7 jan: Bosco,Leah och Alice 7 jan: Kion-girl Vovveträffar i Eskilstuna [3] 12 jul: Bosco och Leah 19 jul: >AoT< Vovveträffar lite här och där. Olivia Fors 20,5. 6. Leah? Nivå 2. Flickor Pojkar. 1. Julia Schram 33,5 1. Emil Stevensson 2. Ella Björnstad 30,5 2. Fabian Engkvist 29,5. 25 lihtsegh; Centerpaartijen leah 22 lihtsegh; Vänsterpaartijen leah 21 lihtsegh ; Folkpartijen liberalerna leah 19 lihtsegh; Kristdeemovkratij leah 16 lihtsegh. Jijnjh boelhkh daarpesjieh lohkedh jih ussjedidh dej raeriej bijre mej gujmie moenehtsh leah barkeminie jih dan mietie raeriestidh maam edtjieh tjiehtjelisnie nännoestidh. Men om jag och James gör slut så måste den bort. Personuppgiftspolicy Vi vill informera dig om vår policy som beskriver hur vi behandlar personuppgifter och cookies. Jis rijhkebeajjan maahtah veeljesovvedh dellie tjoerh reaktam utnedh rijhkebeajjan gielem vedtedh. Vi vill informera dig om vår policy som beskriver hur vi behandlar personuppgifter och cookies. Dellie veeljeme almetji gielh vuesehte giem rijhkebiejjielihtseginie edtja sjidtedh jallh ij. Skapa konto med Facebook Skapa konto med e-post Logga in. Var hon full när hon gjorde det? Sveerjen rijhkebiejjie jijnjeb nyjsenäjjah åtna goh jeatja paarlamenth. Alla har nog en favoritrestaurang som de gärna går tillbaka till om och om igen. Paartijij ovmessieh webbsijjieine bievnesjh gååvnesie dej gyhtjelassi bijre mah vuesehtieh gusnie politijkesne tjåadtjoeminie. Magkeres kriepesje daerpies goh lihtseginie Sveerjen rijhkebiejjesne sjidtedh? Dannasinie barkoehaejkieh jeatjhligkie almetjistie almetjasse. Dela artikel Facebook Twitter E-post. Magkeres kriepesje daerpies goh lihtseginie Sveerjen rijhkebiejjesne sjidtedh? Lihtsegh jijtjh skaehtiem baalhkan åvteste maeksieh. Start Other languages Åarjelsaemien sydsamiska Lihtsegh jih partijh. Rijhkebiejjien lihtsegi baalhkah leah 65 krovnah asken. Det värsta med historian är nog ändå att James enligt Metro UK lovade att tatuera in \"chicken vindaloo\" som stöd till sin flickvän — men han backade ur Stoerre boelhkh dejstie barkojste sjädta tjåanghkojne dej mubpiej lihtsegigujmie, moenehtsi- partijedåehki- jih aaj veeljemealmetji-, åårganisasjovni-, reeremi- jih jijnjh jeatjebigujmie. Mohte gellieh dejstie lihtsegijstie jiehtieh ahte dej barkoeh leah gujht stranger chat roulette 60—70 täjmoeh våhkosne. Jijnjh boelhkh daarpesjieh lohkedh jih ussjedidh dej raeriej bijre mej gujmie moenehtsh leah barkeminie jih dan mietie raeriestidh maam edtjieh tjiehtjelisnie nännoestidh. Hon säger själv att hon tycker att tatueringen är rolig, men att hon ändå funderar på hur hon kan täcka naomie woods den. Det var under ett hurley2308 med pojkvännen James som idén till den permanenta hyllningen föddes. Rijhkebbiejjesne sexy girls sucking dick rijhkebiejjielihtsegh. Sveerjen youpirn.com jijnjeb nyjsenäjjah åtna goh jeatja paarlamenth. Ij leah rijhkebiejjielihtsegen laavenjassh seamma siejhme barkoe goh jeatjebie barkoehaejkine.","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-30","url":"http:\/\/biyoukairo-luna.info\/sex-club\/leah19.php","date":"2019-07-18T03:39:16Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-30\/segments\/1563195525483.64\/warc\/CC-MAIN-20190718022001-20190718044001-00241.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9974164367,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9974164366722107}","num_words":378,"character_repetition_ratio":0.049,"word_repetition_ratio":0.103,"special_characters_ratio":0.176,"stopwords_ratio":0.053,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.998,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Searvva don ge gáktebeaivvi ávvudeapmái!\nBovdet du searvat min jahkásaš intergaláktalaš gáktebeaivvi ávvudeapmái. Cuoŋománu 11. b. ávžžuhat buot sápmelaččaid nahkehit gávttii, dahje eará sámi-lágan gárvvuid, čájehan dihte ahte mii leat ain dás ja leat čeavlat!\nJuoge gova Facebookas ja\/dahje instagrámmas ja gilkoraste\nHeevehtidie dam gaptanbiejjiem mijjine!\nDej vïjhte minngemes jaepiej mijjieh Noereh gaptanbiejjiem öörneme, jïh daan jaepien mijjieh aaj vihth dïsse intergalaktije gaptanbeajjan böörebe. Voerhtjen 11. biejjien mijjieh gaajhkide dovnesh haestebe, mah gaptah utnieh, gaptam jallh saemien-vaarjah (v.g. lijnieh, sïlph jallh maam akt) gaarvoehtidh. Gaavhtan #wearestillhere aarhkalestedh, juktie mijjieh garmeres!\nBïejede guvvide Facebooken jïh Instagrammen gåajkoe, jïh nuhtjede daah\nFeire koftedagen med oss!\nVi inviterer til den intergalaktiske koftedagen. Mandag 11. april oppfordrer vi alle, som har, til å kle på seg kofta eller samiskinspirerte plagg for å vise at #wearestillhere og at vi er stolte!","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-21","url":"https:\/\/www.noereh.no\/aktuelt\/koftedagen-2022","date":"2022-05-18T13:41:31Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-21\/segments\/1652662522270.37\/warc\/CC-MAIN-20220518115411-20220518145411-00678.warc.gz","language":"sma","language_score":0.6175159216,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.6175159215927124, \"sme_Latn_score\": 0.38018324971199036}","num_words":133,"character_repetition_ratio":0.061,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.17,"stopwords_ratio":0.038,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.681,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Matematihkkakárten vuođđo- ja joatkkaskuvlla várás oktan máŋgenoriginálaiguin, fasihtain ja bagadallamiin.\nFievrrut – Fievro – Vuajastahkh er en ord- og begrepsbok som er tilpasset barn i begynneropplæringen.\nDet finnes flere digitale ressurser å ta i bruk for samisk språklige blinde barn og elever. Her finner du en oversikt.\nNordsamisk fonemtest er revidert og fornyet etter den forrige samiske fonemtesten, som ble publisert i 2009.\nDavvisámegiel fonemtesta lea ođasmahttojuvvon ovddeš sámegiel fonemteasttas, mii almmuhuvvui 2009:s.\nPlakaatesne «Doh magijeles gaektsie» raerieh gaavnh ovmessie aatide mejtie maahtah leavloem bïejedh juktie almetjem dåarjoehtidh ektiedimmiem vueptiestidh gaskem dam mij lea gærjesne tjaalasovveme jïh dam maam datne jeahtah gosse ektesne lohkede.\nPlakáhtan «Skieddis gáktsa» gávna oajvvadusájt majt máhtá dættodit váj viehkeda ulmutjav ájttsat girje tjállusa ja jiena gaskan majt jiednada gå aktan låhkåbihtte.\nDán girjátjin oattjo diedojt mij ietjá ja duodde guládallam (alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)) la, manen dat la ájnas ja gåktu máhtá mánát viehkedit ietjas gielav åvddånahttet. Girjásj la dagáduvvam Isaac Norge siegen.\nDaennie tjaalegisnie bïevnesh åadtjoeh mij alternatijve jïh suppleereden kommunikasjovne (ASK) lea, man åvteste vihkele jïh guktie maahtah dov maanam viehkiehtidh sijjen gïelem evtiedidh. Tjaalege evtiesovveme laavenjostosne siebrine Isaac Norge.\nVoice Dream Reader er en app du kan bruke for å justere tekst slik at den blir lettere å lese. Du kan få teksten opplest med talesyntese. Dette kan være nyttig for personer med nedsatt syn eller behov for lesestøtte.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-33","url":"https:\/\/statped.no\/laringsressurser\/sok-resultatside\/finn-laringsressurser\/?q=&s=&p=45&n=100","date":"2022-08-11T02:58:46Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-33\/segments\/1659882571232.43\/warc\/CC-MAIN-20220811012302-20220811042302-00640.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7558176517,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7558176517486572, \"sme_Latn_score\": 0.1604146957397461, \"smj_Latn_score\": 0.08224010467529297}","num_words":225,"character_repetition_ratio":0.023,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.165,"stopwords_ratio":0.027,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.737,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Samfunnskritisk tenking og sammenhenger\nI dette temaet trenes elevene til å oppdage sammenhenger mellom det geografiske, historiske og det som skjer i nåtiden. Elevene analyserer hvordan makt og maktrelasjoner påvirker samfunnet. Dette innebærer at elevene skal kunne undre seg, reflektere omkring og vurdere hvordan kunnskap om samfunn blir til.\nDaate lea ööhpehtimmieboelhke mij lea gierkie-aalteren bïjre. Aajkoe boelhkine lea learohki åvtedaajroeh jïh vuajnoeh teemaj bïjre åadtjodh, seamma tïjjen goh orre daajroem vejtiestieh. Boelhke bööremes sjeahta 7. daltesasse, men maahta aaj aalkovinie åtnasovvedh teemide mænngan. Boelhken tjïrrh learohkh sijhtieh vihkeles baakoetjierth jïh daajroem vejtiestidh tïjjeboelhken bïjre. Lissine learohkh åadtjoeh onterdidh mejtie gierkie-aalteren jieledevuekie annje gååvnese daan biejjien.\nDaate lea raajroe gusnie learohkh guvviej, teeksten, videoven, hypoteesi jïh digkiedimmien tjïrrh, nuepiem åadtjoeh jïjtsh dååjrehtimmievåaromem viertiestidh dåehkien goerkesinie aarebi histovrijen boelhkijste. Soejkesjamme ånnetji faagi dåaresth geografije jïh eatnefaage barrkedh Jåarhkegyhtjelassh lohkehtæjjeste leah dan åvteste jarngesne.\nDaate lea raajroe gusnie learohkh guvviej, teeksten, videovi, hypoteesi jïh digkiedimmien tjïrrh nuepiem åadtjoeh jïjtsh dååjrehtimmievåaromem viertiestidh dåehkien goerkesinie aarebi histovrijes boelhkijste. Soejkesjamme ånnetji faagi dåaresth geografijine jïh eatnemefaagine. Jåarhkegyhtjelassh lohkehtæjjeste leah dan åvteste jarngesne.\nDaate lïeremeboelhke faagi dåaresth lea voenges histovrijen bïjre. Gosse gaatoenommh ohtsedh nommigujmie almetjidie jallh nommh mïsse akt jeatjah staaren jarngesne jallh sijjesne gusnie årroeh, learohkh sijhtieh staaren jallh sijjien bïjre lïeredh jeatjahlaakan. Dah edtjieh gaavnedh gie almetje, gusnie sijjie, man åvteste dïhte lea åehpies, gubpede nomme båata jïh dan bijjelen ussjedadtedh.\nDemokratiforståelse og deltakelse\nI dette temaet får elevene innsikt i forskjellene mellom land når det kommer til styresett og ivaretakelse av menneskerettigheter. De får hjelp til å oppdage hvorfor konflikter har oppstått og oppstår. Elevene skal få erfaring med demokrati i praksis for å kunne påvirke og medvirke til samfunnsutforming. Innholdet i dette kjerneelementet skal ses i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, og i urfolks- og minoritetsperspektiver, med vekt på fortid, nåtid og framtid. Dette innebærer at elevene skal kunne undre seg, reflektere omkring og vurdere hvordan kunnskap om demokratiforståelse og deltakelse blir til.\nÖöhpehtimmieboelhkh leah bijjemes bielie Seabradahkefaagese saemien 5-10. Boelhki tjïrrh learohkh edtjieh maahtoem tseegkedh Saepmien bïjre jïh ussjedadtedh mij sæjhta jiehtedh bieline årrodh Saepmeste jïh jïjtse ektiedimmien bïjre dejtie ovmessie biehkide mah leah vïedteldihkie daan suarkan. Gaajhkh dov ovmessie teemah mah leah daennie boelhkesne, sïjhtieh lihkebe tjïelkestamme sjïdtedh ovmessie raajroej tjïrrh Seabradahkefaagesne saemien 5-10.\nRaajrosne jienebh geatskanimmieh saemiej åålmegebeajjan. Learohkh edtjieh don histovrijes duekien bïjre lieredh man åvteste saemiej åålmegebiejjiem heevehtibie. Dah ussjededtieh man åvteste mijjieh daam biejjiem heevehtibie. Mijjieh aaj ovmessie heevehtimmievuekide saemiej åålmegebiejjeste vuartasjibie. Jarngesne åtna man åvteste Elsa Laula Renberg lij vihkele man åvteste goevten 6. b. edtji saemiej åålmegebiejjine årrodh. saemien saevege jïh saemiej laavlome aaj sijjiem åådtjeme raajrosne.\nBærekraftige samfunn\nDette temaet handler om hvordan ressursene er fordelt i ulike samfunn. Elevene trenes i å forstå hvordan endringer i fortid og nåtid påvirker hvor bærekraftig ulike samfunn er. Bærekraftig utvikling i samfunnsfag skal ses i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, og i urfolks- og minoritetsperspektiver, med vekt på fortid, nåtid og framtid. Dette innebærer at elevene skal kunne undre seg, reflektere omkring og vurdere hvordan kunnskap om bærekraftige samfunn blir til.\nDaennie raajrosne libie bijjemes bieliem learoesoejkesjevierhkeste våaroeminie åtneme. Teemesne Almetjehealsoe jïh jieledehaalveme learohkh edtjieh maahtoem åadtjodh mah nuepieh vedtieh eensi veeljemh jieliedasse vaeltedh, jïh faktovrh guarkedh mah aaj leah vihkele juktie jïjtse jieledem haalvedh. Dan sisnjelen relasjovnh, jieledevoeth, åtnoe jïh persovneles ekonomije.\nDaennie raajrosne vielie lïerebe mij pandemije lea, jïh mannasinie Corona-vijruse lea pandemije. Laavenjassi jïh ussjedadtemi tjïrrh learohkh nuepiem åadtjoeh ussjedadtedh guktie dah jïjtjh maehtieh viehkine årrodh, mah dåehkieh mah sjïere vaahresne jïh maam maahta «lïeredh» daehtie tïjjeste gosse nöörjen seabradahkem steegkeme.\nProsjekte «Roehtsigujmie jïh såajajgujmie» Guovdageaidnun tjïeltesne leah daejtie boelhkide evtiedamme, mah faagi learoesoejkesjh våaroeminie utnieh jïh gusnie ovmessie faagh aktanieh barkosne saemien kultuvrine. Boelhkh aaj vïedteldahkesne dan orre bijjemes bealan jïh dejtie dåaresthfaageles teemide, goh monnehke evtiedimmie, demokratije jïh meatanårrojevoete jïh almetjehealsoe jïh jieledehaalveme.\nIdentitetsutvikling og fellesskap\nI dette temaet arbeider elevene med å forstå hvorfor menneskene søker sammen i samfunn og hvordan identitetsutvikling og fellesskap blir påvirket av geografiske, historiske og nåtidige forhold.\nDet innebærer ulike perspektiver på hva et godt liv kan være, og at elevene utvikler både historiebevissthet og handlingskompetanse ved å forstå seg selv med en fortid, nåtid og framtid. Dette innebærer at elevene skal kunne undre seg, reflektere omkring og vurdere hvordan kunnskap om identitetsutvikling og fellesskap blir til.\nÖöhpehtimmieboelhki ulmie goerkesem tseegkedh baakoen identiteete åvteste, vuejnedh mijjieh ovmessie råållah utnebe jïh tjuara guarkedh mij jearsoes jïjtjisnie årrodh. Boelhkh gaskedaltesisnie intensjovnem åvteste buakta 1.-4. Daltesistie joekehtsi bïjre jïh maam dïhte sæjhta jiehtedh fuelhkesne, voelpigujmie jïh sïebredahkesne. Ussjededtieh joekehtsvoeten bïjre jïh dam seahkaridh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nAamhtesisnie «Ektesne årrodh» vïenevoete, irhkeme, moraale-njieptjieh, nedtevihte jïh vædtsoesvoete. Labine ovmessie aehpieh jïh gyhtjelassh mah ahkedh geervebe sjidtieh. Learohkh haestemh åadtjoeh jïjtsh gïeleåtnoem måjhtelidh, jïh jïjtsh jïh mubpiej dahkoeh. Feerhmesovveme jïh identiteete leah vihkeles baakoetjïerth. Raajrosne jienebh labh mah sinsætnan bigkieh, men gåarede aaj dejtie sïerrene sinsitneste nuhtjedh. Boelhkh hijvenlaakan sjiehtieh klaassebyjresem jïh learohki aarkebiejjiem jarngesne utnedh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nKråahpe jïh seksualiteete 5. – 7. daltese lea seksualiteeten, seksuelle daaresjimmiej jïh ruvsen bïjre. Ööhpehtimmie seksualiteeten bïjre edtja viehkiehtidh guktie maanah jïh noerh leah ryöjredamme ovmessie sosijaale jïh seksuelle tsiehkieh dåastodh hijvenlaakan. Vihkeles lïerehtimmie jearsoesvoetem sjugnede. Jearsoesvoete lea eevre daerpies ihke noerh edtjieh maehtedh tråjjem dååjredh, jearsoe identiteetem jïh hijven seksuelle jieledem evtiedidh, jïh irhkemem, sïerredimmiem jïh narrahtimmieh heerredidh. Seksualiteete lea aavoen, dïedten, leajhtadimmien bïjre jïh almetji tsiehkien bïjre gaskemsh jïh hijven tsiehkien bïjre jïjtse kråahpese. Seamma tïjjen aaj mïrhke bielieh seksualiteeteste gååvnesieh. Nuhteme, daaresjimmie, seksuelle trïegkenasse jïh irhkeme leah såemies vuesiehtimmieh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-49","url":"https:\/\/learnlabstagingwebsite-lb-737128648.eu-west-1.elb.amazonaws.com\/no\/laeringsressurser\/sorsamiske-laeringsressurser\/innhold-sorsamisk-5-7-trinn\/sorsamisk-samfunnsfag-5-7-trinn\/","date":"2022-12-08T16:52:45Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-49\/segments\/1669446711344.13\/warc\/CC-MAIN-20221208150643-20221208180643-00738.warc.gz","language":"sma","language_score":0.999956131,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999561309814453}","num_words":968,"character_repetition_ratio":0.045,"word_repetition_ratio":0.122,"special_characters_ratio":0.144,"stopwords_ratio":0.102,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Frauen fisten\nHot-girl-fisting-with-cumshot. Women in Warhouse Free Bondage Porn · sophiana66 Blonde fucks for money The women continue the sex bash to. Märke: Iron Fist Material: Läderimitation Snygga klackskor i dödskalletryck med rosa rosor. Längst fram på skorn finns det ett svart läderband med rosa nitar. Supersnygga röda paljett Iron Fist, modell Ladies Muerte Punk Platform IF Sparsamt använda, begagnat skick. Kommer med. Oassedutkamis 2 árbevirolaš sámi biebman lea speadjalaston čuokkesskála vuostá 0 rájes gitta 8 čuoggá. Guökteluhke saamieih boariesh gihtjedihke lie elltie eihtegeh jielemevuökien jah beäpmoen biire dann baelie jaapieh Oasie 1. Skickas inom vardagar. Du kan återladda ned din bild helt gratis när som helst, i vilken storlek som helst. Dïsse lissine 3 låhkoeh åådtje daate bielie daejstie gïeh meatan gïeh unnemes kruanesaath, laejpiem jïh fiberh byöpmedamme, jeenemes 3 låhkoeh. Further investigation in a larger study is warranted. Questionnaire data from Sami and matched non-Sami were also analyzed, javsin non-parametric tests and partial least square methodology. Guökteluhke saamieih boariesh gihtjedihke lie elltie eihtegeh jielemevuökien jah beäpmoen biire dann baelie jaapieh Oasie 1. Slutty babysitters increased risk frauen fisten premenopausal and a reduced risk of postmenopausal breast cancer were local mistresses for both total and filtered coffee. Girl stripping cam båda 2 för kr. Logga in Vi ber om ursäkt! We offer a variety of product types. Ingen , Passepartout 2: Logga in Vi ber om ursäkt! Dah saemien voeresi soptsestimmieh man jeeneh gueliem daej eejtegh leah byöpmedamme bovtsebearkoem muhteste låhkosne, vuesehte ahte daate bielie man vihkeles kultuvren sisvege ij eejnegen seamma objektiven sisvegem utnieh. Further investigation in a larger study is warranted. Oasseåtsådimen 4 åtsådaláduváj bårredávddaballo brygga- ja máleskáffajuhkkijn.\n: Frauen fisten\n|Frauen fisten||21|\n|HETNAI MANGA||We collected a lot of hot porn video and picture galleries for every taste. Bjerregaard, Peter Porn pub free videos sundhed, Statens institut for folkesundhed, Syddansk universitet, Danmark. Dievdduin mat juhke olu brygg-gáfe evansville dating eaneduvvon riska oažžut healladávdda Oassedutkan 5. What plays have been javsin by ecg porn in the developing world? Ollma guh ollu vuossjeme kaavoeb juukein cancereste gonkelmesenne vieliebe vahkake otjoin oasie 4. Asher 5 days ago I wonder why she went into JAV. Oassedutkan 5 lei goallostuvvon dárkkástus-dutkan, gos riska fáhkkatlaš healladávdda oažžut gáffejuhkkiid luhtte rehkenasto logistihkalaš eaktuduvvon regrešuvnna bokte.|\n|SHEMALE FEET||Javforme porn|\n|Frauen fisten||Hitta fler t-shirtar för herrar, barn och spädbarn också. Bjerregaard, Peter Arktisk sundhed, Ebony fap institut for folkesundhed, Syddansk universitet, Tulsa cougars. Buajtehks guelie meehti frauen fisten årrodh båatsoesaemide goh bovtsebearkoe åarjel Lapplaantesne låhkosne jïh daamhtah båatsoesaemieh daam byöpmedieh jeenebe goh jeatjah saemieh jïh laedtieh. De samiska männen arbetade oftast långt hemifrån, medan kvinnorna hade ansvaret hemmavid för fiske, jordbruk och trädgårdsskötsel som javsin under talen. Fett innehåller nästan dubbelt så mycket energi per gram som proteiner och kolhydrater. Stuhtjedotkemisnie 2 von riesenschwanz gefickt mohtedamme guktie aerpievuekien saemien beapmoe vaestede låhkoeraajterasse 0 raejeste 8 raajan. Vielie 3 tsiehkieh dahte bielie otjoin gieh unnemes jaamoede jah urhtsede, laipiede jah fiberede borrein, jienemes 3 tsiehkeh. Välj ett annat inramningsalternativ. Ålmmåjn gudi juhkin edna máleskáfav lij lasse lesbian phone chatline vuojŋŋamorgánajn Oasseåtsådibme 4. Skicka produktlanseringar, hjälpsamma shaved vajina och specialerbjudanden till mig.|\n|PUBLIC PICKUPS BLONDE||34|\n|GEILE GROßE BRÜSTE||Vi rekommenderar följande artikel istället. Buöjteke guölieh borretdihke mahtein vieliebe buutsebeärrkoeste saamieihesne oarrjel saamien eätname jaapienne jah vieliebe borretdihke buutsesaamieiheste guh jeätja saamieh jah ruotse-allmetjeh. Fett innehåller nästan dubbelt så one night stand dates energi per gram som proteiner och kolhydrater. All models teensexstories this tube site are 18 years or older. Jeenh saemien aerpievuekien beapmoe, jïlle Sami diet score låhkoeh, provhki vuesiehtidh vaenie jeananamme jaemede ålmaj gaskemsh bene ij nyjsenæjjaj gaskemsh Stuhtjedotkeme 2. Coffee consumption was assessed by javsin frequency questionnaire. Högsta LCHP poäng fick homemade amature deltagare som åt minst kolhydrater och mest protein. För sådana livsmedel kan det därför vara extra svårt att påvisa samband med dödlighet. Fisting är fortfarande till stor del ett tabubelagt område. Tyvärr, artikeln du letar efter finns inte längre tillgänglig.|\n|Youtube porno free||905|","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-43","url":"http:\/\/sanatait.co\/sweden-sex\/frauen-fisten.php","date":"2018-10-22T05:13:25Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-43\/segments\/1539583514708.24\/warc\/CC-MAIN-20181022050544-20181022072044-00160.warc.gz","language":"sma","language_score":0.5727502704,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.5727502703666687, \"sme_Latn_score\": 0.2392028123140335, \"swe_Latn_score\": 0.12337815761566162}","num_words":625,"character_repetition_ratio":0.032,"word_repetition_ratio":0.019,"special_characters_ratio":0.166,"stopwords_ratio":0.013,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.63,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Gïelem nastedh og Enhet for samisk språk og kultur inviterer i samarbeid med Grong videregående skole til voksenopplæring i sørsamisk Dette er et praktisk muntlig kurs for voksne som kan … Les videre\nGïelem nastedh inviterer til gïelebiesie med tema Kaffeostkoking og Bovtsenguelmie. Fredag den 2 nov kl. 17.00 – 21.00 blir det tillaging av kaffeost. Servering av kveldsmat. Sosialt samvær! Lørdag den … Les videre\nTorsdag 20.sept kl.12:00 Boklansering på Åarjel-saemiej skuvle: «Gullie-tjååtsele» «Trylleshow» av Eldar Alstad Teater med Marianne Kappfjell: «Staaloe»\nSnåsa Hotelle laavadahken Skïereden 22.b.\/lørdag 22.september kl.10:00-13:15. 10:00 «Mov gïele – mov jieluve», Anita Dunfjeld Aagård 10:45 «Sockenlappar och deras (sydsamiska) språk i mellansverige på 1700-talet» Lars-Gunnar Larsson, professovre emeritus … Les videre\nDutnjien mij ånnetji Åarjelsaemien aarebi lohkeme, jïh sïjhth gïelem evtiedidh. Mænngan dan tjaktjen sijhtebe aaj gïelekafe utnedh. Sijjie: Gïelem nastedh Duarstan 13.09 ts. 19.-20.30 Anita Dunfjeld Aagård iehkedem stuvrie. Namhtah … Les videre\nFristen for å søke Saemien ektievoete-gïele jïh kultuvre\/Enhet for sørsamisk språk og kultur om motiveringsstipend for skoleåret 2017\/2018 er 1.oktober 2018. Dette gjelder elever som har samisk språk i fagkrestsen, eller … Les videre\nDutnjien mij ånnetji åarjelsaemien aarebi lohkeme, jïh sïjhth gïelem evtiedidh. Mænngan dan tjaktjen sijhtebe aaj gïelekafe utnedh. Sijjie: Gïelem nastedh Duarstan 06.09 ts. 19-20.30 Anita Dunfjeld Aagård iehkedem stuvrie. Namhtah … Les videre","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-51","url":"https:\/\/gielemnastedh.no\/author\/hanne-lena\/","date":"2018-12-14T19:31:58Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-51\/segments\/1544376826306.47\/warc\/CC-MAIN-20181214184754-20181214210754-00466.warc.gz","language":"sma","language_score":0.4599536955,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":4,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.4599536955356598, \"sme_Latn_score\": 0.25493431091308594, \"nob_Latn_score\": 0.25067299604415894, \"nno_Latn_score\": 0.018701033666729927}","num_words":197,"character_repetition_ratio":0.077,"word_repetition_ratio":0.245,"special_characters_ratio":0.235,"stopwords_ratio":0.03,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.68,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Luvlie veeljemegievlie - 5 tjirkijh\nElisabeth Erke, Barkijekrirrie\nTom Sottinen, Barkijekrirrie\nCecilie Hansen, Gaskoehkrirrie\nMárja-Liissa Partapuoli, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\/Saemieåålmegi krirrie\nJovna Vars Smuk, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\/Saemieåålmegi krirrie\nÁvjovárri veeljemegievlie - 8 tjirkijh\nAili Keskitalo, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\nMathis Nilsen Eira, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\nSandra Andersen Eira, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\nKåre Olli, Barkijekrirrie\nHans Ole Eira, Gaskoehkrirrie\nInger Eline Eriksen Fjellgren, Árja\nIsak Mathis O. Hætta, Guovdageainnu Dálon searvi\nBerit Marie P.E. Eira, Juhtijesaemiej læstoe\nNoerhte veeljemegievlie s - 6 tjirkijh\nArthur Tørfoss, Evtiedimmiekrirrie\nSilje Karine Muotka, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\nNils Mikkelsen Utsi, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\nToril Bakken Kåven, Nordkalottåålmege\nTor H. Mikkola, Nordkalottåålmege\nRonny Wilhelmsen, Barkijekrirrie\nGáisi veeljemegievlie - 5 tjirkijh\nBjørn Inge Mo, Barkijekrirrie\nSynnøve Søndergaard, Barkijekrirrie\nHenrik Olsen, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\nSandra Márjá West, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\nNiko Valkeapää, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\nJilliemearoe veeljemegievlie - 5 tjirkijh\nMikkel Eskil Mikkelsen, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\nRunar Myrnes Balto, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\nAnn Karin Kvernmo, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\nArild Pettersen Inga, Barkijekrirrie\nLars Filip Paulsen, Åelkieskrirrie\nÅarjelsaemien veeljemegievlie - 4 tjirkijh\nJohn Kappfjell, Barkijekrirrie\nEllinor Marita Jåma, Åarjel-Saemiej-Gïelh\nNora Marie Bransfjell, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\nBjörn Thomas Åhren, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\nÅarjel-Nöörje veeljemegievlie - 6 tjirkijh\nJørn Are Gaski, Barkijekrirrie\nAnn-Elise Finbog, Saemieåålmegi krirrie\nKjellrun Wilhelmsen, Nordkalottåålmege\nTor Gunnar Nystad, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\nAili Guttorm, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\nPiera Heaika Muotka, Nöörjen saemiej rijhkesiebrie\nSaemiedigkien stoerretjåanghkoe orre presidentem veeljie 12.10.17. Dïhte veeljeme presidente dan mænngan stoerretjåanghkose beavna gïeh satne sæjhta meatan utnedh raeresne. Dovne presidente jïh raerielïhtsegh edtjieh tjirkijinie årrodh Saemiedigkesne. Gosse presidente jïh raerielïhtsegh leah nammoehtamme, dah stoerretjåanghkoem laehpieh jïh dej sæjjasadtjh sïejhme saemiedigkietjirkijinie sjidtieh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-05","url":"https:\/\/www.saemiedigkie.no\/Saernievaaarhkoe\/Saemiedigkien-tjirkijh-2017-2021","date":"2020-01-21T05:02:00Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-05\/segments\/1579250601615.66\/warc\/CC-MAIN-20200121044233-20200121073233-00026.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9421897531,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9421897530555725, \"sme_Latn_score\": 0.056553881615400314}","num_words":249,"character_repetition_ratio":0.234,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.147,"stopwords_ratio":0.016,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.991,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"tmx_data\/SDprestale2021.tmx\nFile: tmx_data\/SDprestale2021.tmx\n|NORDSAMISK VERSJON|\n|OFFISIELL SØRSAMISK VERSJON|\n|MT OVERSETTELSE|\n|Ráhkis olbmot,|\n|Gieries gaajhkesh dovnesh,|\n|Gieries gaajhkesh dovnesh,|\n|Midjiide buohkaide lea dát jahki leamaš erenoamáš.|\n|Akte joekoen sjïere jaepie orreme gaajhkesidie.|\n|Mijjese gaajhkesidie lea daate jaepie joekoen orreme.|\n|Pandemiija lea čuohcán olles máilmmiservodahkii, maiddái min ráfálaš guvlui guhkkin davvin Dávggáid vuolde.|\n|Pandemije lea abpe mijjen vearteneseabradahkem baajnehtamme, aaj mijjen raeffies hïejmem guhkene noerhtene Lååvesji nuelesne.|\n|Pandemije lea abpe vearteneseabradahkem dïjpeme, dovne mijjen raeffies dajvese guhkelde noerhtene #Lååvesji nuelesne.|\n|Covid-19 lea buktán buozalmasvuođa ja jápmimiid, giddejuvvon rájiid, ekonomalaš eahpesihkarvuođa ja váilevaš sosiála oktavuođaid ja kultuvrralaš arenaid.|\n|Covid-19 lea mijjem baajnehtamme skïemtjelassine jïh sealadimmiejgujmie, steegkeldh raasti tjïrrh, ekonomeles jueriedimmine jïh faatoes sosijaale gaskese jïh kulturelle areenah.|\n|Covid-19 lea skïemtjelassem jïh jaememh buakteme, dibrehtimmie raejide, ekonomijen jueriedimmiem jïh #faatoes sosijaale tsiehkieh jïh kulturelle sijjieh.|\n|Dát dáhpáhuvvá maŋŋel goavvi muohtadálvvi mii erenoamážit čuzii boazodollui ja guohtumii.|\n|Daate akten garre daelvien mænngan båata jïjnje lopmine, mij joekoen gåatometsiehkide båatsosne baajnehti.|\n|Daate mænngan sjædta garres lopmedaelviem mij sjïere båatsoem jïh gåatomem dijpi.|\n|Muhtimat oaivvildit ahte luondu dat mávssaha danne go sihtá ráfi.|\n|Naakenh vienhtieh eatneme lea jïjtjemse vaarjelamme dan åvteste raeffiem sæjhta.|\n|Muvhth ussjedieh ahte eatneme dïhte dannasinie haadtohte gosse raeffiem sæjhta.|\n|Dat gávdnojit rájit olbmuid luonddu goarideamis.|\n|Raasth gujht gååvnesieh man jïjnjem almetjh maehtieh eatnemem nuhtedh.|\n|Dah raejieh almetji eatnemen låeptiemisnie gååvnesieh.|\n|Dát lea eamiálbmotmáhttu mii lea oassi min árvovuođus, ja maid eat ábut vajálduhttit.|\n|Daate lea daajroe aalkoeåålmegi luvnie mij lea bielie mijjen aarvoevåaroemistie, jïh maam ibie tjoerh åajaldidh.|\n|Daate aalkoeåålmehmaahtoe mij boelhke mijjen aarvoevåaroemistie, jïh maam ibie viehkehth åajeldehtedh.|\n|Seamma ládje go dálkkádatrievdamiiguin, de leat máilmmi eamiálbmogat hearkkimusat pandemiija váikkuhusaide.|\n|Seammalaakan goh klijmajarkelimmiejgujmie, veartenen aalkoeåålmegh aaj prååsehkommes pandemijen konsekvensi gaavhtan.|\n|Seammalaakan gosse klæjmajarkesimmiejgujmie, dellie leah eatnemen aalkoeåålmegh viesjemes pandemijen dïedtide.|\n|Eamiálbmogat soitet gillát eambbo, danne go oallugat ellet geafivuođas, ja dearvvašvuođabálvalusat eai leat olámuttus.|\n|Aalkoeåålmegh maehtieh prååsehkåbpoe årrodh dan åvteste jeenjesh giefiesvoetesne veasoeminie, jïh eah faalenassem healsoedïenesji bïjre utnieh.|\n|Aalkoeåålmegh sååjhtoeh vielie gïertedh, dannasinie gosse jïjnjesh giefiesvoetesne jielieh, jïh eah starnendïenesjh leah jaksoemieresne.|\n|Lassin, de lea álki čiehkat veahkaválddálašvuođa eamiálbmogiid vuostá pandemiija áiggi.|\n|Lissine aelhkebe daaresjimmieh aalkoeåålmegi vööste tjïekedh pandemijesne.|\n|Lissine, dellie aelhkie vædtsoesvoeten aalkoeåålmegi vööste pandemijen tïjjen tjïekedh.|\n|Mun sávan mii eat dárbbat gullat ahte pandemiijain ákkastallet dahkat ođđa sisabahkkemiid Sámis.|\n|Gegkestem mijjieh slyöhpebe govledh pandemije fåantojne åtnasåvva juktie orre skilkehtassh eatnamisnie Saepmesne tjïrrehtidh.|\n|Manne vaajtelem ibie mijjieh daarpesjh govledh ahte pandemijine dïejveldieh Saepmesne orre skilkehtassh darjodh.|\n|Sáhttit go mii baicca sávvat eambbo fokusa báikkálaš biebmobuvttadeami árvui ja resursadihtomielalašvuhtii?|\n|Maehtebe buerebh gegkiestidh stuerebe aarvoe bïejesåvva voenges beapmoeproduksjovnese jïh vierhtievoerkesvoetese?|\n|Mijjieh maehtebe buerebh dajven beapmoedarjomen aarvose jïh vierhtievoerkesvoetese vielie fokusem vaajtelidh?|\n|Mii leat dán jagi buohkat váillahan beassat čoagganit ja juogadit kultuvrralaš vásihusaid guhtet guimmiideametguin.|\n|Gaajhkesh mijjieh ohtselamme tjåanghkenidh jïh kultuvredååjresh sinsitnine juekedh daan jaepien.|\n|Mijjieh libie daan jaepien gaajhkesh ohtselamme åadtjodh tjåanghkenidh jïh #sinsitniem kulturelle dååjrehtsh joekedieh.|\n|Vaikko vel lea pandemiija de leat leamaš máŋga gelddolaš dáiddačájáhusa, ja sámi artisttat, filbmadahkkit ja dáiddárat leat lihkostuvvan.|\n|Jalhts pandemije orreme dellie jienebh gieltegs tjeahpoevuesiehtimmieh orreme, jïh saemien artisth, filmesjugniedæjjah jïh tjiehpiedæjjah leah stoerre lahkoem åtneme.|\n|Jalhts vielie lea pandemije dellie leah #måedtie gieltegs tjeahpoevuasahtallemh orreme, jïh saemien artisth, filmedarjojh jïh tjiehpiedæjjah leah lahkaskamme.|\n|Čakčat beakkehii stuora ođas ahte sámi dáiddárat Anders Sunna, Máret Ánne Sara ja Pauliina Feodoroff, galget deavdit sámi paviljoŋŋa Venezia-biennalenis 2022:s.|\n|Daan tjaktjen stoerre saerniem åadtjoejimh, doh saemien tjiehpiedæjjah Anders Sunna, Máret Ánne Sara jïh Pauliina Feodoroff edtjieh saemien paviljongem Venezia-biennalesne dievhtedh 2022.|\n|Tjaktjege stoere saernie govli ahte saemien tjiehpiedæjjah Anders Sunna, Máret Ánne Sara jïh Pauliina Feodoroff, gelkieh saemien paviljongem dievhtedh *Venezia-biennalenis jaepien 2022.|\n|Mun lean movttet ja gába go mis leat dáiddárat geat gaskkustit min muitalusaid olles máilbmái.|\n|Manne geerjene jïh garmere mijjen leah tjiehpiedæjjah mah mijjen soptsesh abpe veartenasse buektieh.|\n|Manne geerjene jïh garmere gosse mijjen leah tjiehpiedæjjah gïeh abpe eatnamasse mijjen soptsesh åvtese buektieh.|\n|Sámegielat šaddet maiddái eambbo oidnosii almmolašvuođas, nu go luoddagalbbain sámi guovlluin.|\n|Saemien gïelh aaj vielie våajnoes byögkelesvoetesne sjidtieh, goh geajnoetsïegline gelline saemien dajvine.|\n|Saemiengïelh aaj sjidtieh vielie vååjnesasse byögkelesvoetesne, guktie gïejesjeltine saemien dajvine.|\n|Boahtte jagi soaitit beassat eambbo mátkkoštišgoahtit, ja de beassat oaidnit sámi galbbaid sihke rádjerasttildemiin ja girdišiljuin davvin, ja min ođđa pássain dahje id-koarttain oidno dál sámegielat teaksta.|\n|Mubpien jaepien maehtebe dagke aelkedh vielie vuelkedh vihth, jïh dellie maehtebe saemien tsïeglh vuejnedh dovne raastine jïh girtiesijjine noerhtene, jïh mijjen orre paassh jallh id-kåarhth sijhtieh saemien teekstem utnedh.|\n|Båetijen jaepien sååjhtebe åadtjodh vielie feelegåetedh, jïh dellie åadtjobe dovne raejierestiedimmine jïh girtiesijjine saemien sjeltieh vuejnedh noerhtene, jïh mijjen orre klaejpine jallh id-kåarhtine daelie saemien tekste vååjnoe.|\n|Sámegiella vuoitá ođđa arenaid. Giellavahkku oaččui Lemet Máhtte Eira Sara Giellalokten-bálkkašumi go lea jorgalan dataspealu Minecraft sámegilli. Dál galgá nuoraid oahpahit dronaiguin girdit sámegillii!|\n|Saemien gïelh orre areenide båetieh, jïh Gïelevåhkoen Lemet Máhtte Eira Sara Gïelelutnjemebaalhkam åadtjoeji dan åvteste lij daataspïelem Minecraft jarkoestamme – saemiengïelese!|\n|Saemiengïele orre sijjieh vitnie. Gïelevåhkoen Lemet Máhtte Eira Sara gïelelutnjeme-baalhkam Åadtjoeji gosse lea daataspïelem Minecraftem saemiengïelese jarkoestamme. Daelie galka noerh dröönigujmie ööhpehtidh saemiengïelese haeliehtidh!|\n|Mis leat leamaš olu positiivvalaš dáhpáhusat, muhto seammás lassána sámiid cielaheapmi.|\n|Dan jïjnje hijven mij sjugniehtåvva, jïh seamma tïjjen dååjrebe saemieh ahkedh vielie trïegkenassem dååjroeh.|\n|Mijjen leah orreme jïjnjh positijve deahpadimmieh, mohte seammasïenten saemiej trïegkenasse læssene.|\n|Aittobáliid fállehuvvui nuorra Ann-Marie Dorph go sámástii busses Romssas.|\n|Aadtjen noere Ann-Marie Dorph bealhkasovvi gosse bussesne Romsesne saemiesti.|\n|Aadtjen noere Ann-Marie Dorph dåårejovvi gosse bussesne Tromsesne saemiesti.|\n|Mu lea illudahttán oaidnit man ollugat dorjot rahčama cealkkedettiin ahte lea doarvái dál.|\n|Aavoe orreme vuejnedh man jeenjesh mah gæmhpoem dåårjeme jïh jeahteme daelie nuekie.|\n|Mannem lea madtjeldahteme vuejnedh maam jïjnjesh daamkomem dåarjoeh jiehtieminie ahte lea nuekies daelie.|\n|Cielossániid duohken leat boares ovdagáttut ja sámi rivttiid systemáhtalaš vealaheapmi.|\n|Dej bielhkije baakoej duekesne gellie båeries åvtelh-aarvoeh jïh systematihkeles sïerredimmie saemien reaktijste.|\n|Bielhkije baakoej duekesne leah båeries vuajnoeh jïh saemien reaktoej systematihkeles dïedtelgimmie.|\n|Dán áŋgiruššama livččen sávvan oaidnit duohtavuođa- ja seanadanproseassas mii lea jođus.|\n|Manne lim vaajtelamme daam ïedtjem vuejnedh saetniesvoete- jïh liktemeprosessesne mij juhtieminie daelie.|\n|Daam eadtjaldovvemem leam vaajtelamme saetniesvoeten- jïh liktemeprosessesne vuejnedh mij lea juhtieminie.|\n|Ii leat áddjás bargu bidjalit gilkora sosiála mediaide.|\n|Ij guhkiem fïjnehth aktem ïebnetsegkiem sosijaale medijidie bïejedh.|\n|Ij leah jïjtjse aajja barkoe sosijaale meedijidie ïebnetsegkiem bïejelidh.|\n|Gáibiduvvo eanebuš dovddastit sámi rivttiid eatnamiidda ja čáziide, dohkkehit ahte min árbevirolaš bivdin, guolásteapmi ja meahcásteapmi leat vuođđuduvvon eará ipmárdussii mii ceavzilvuohta lea.|\n|Vielie krïevije saemien reaktah eatnamasse jïh tjaatsan jååhkesjidh, jååhkesjidh mijjen aerpievuekieh vijremasse, göölemasse jïh åtnose miehtjiesdajveste aktem jeatjah goerkesem våaroeminie utnieh dan bïjre mij lea nænnoes åtnoe.|\n|Vielie krïebpesjåvva boejhkesjidh saemien reaktoej eatnamidie jïh tjaetside, dåhkasjehtedh ahte mijjen aerpievuekien vijreme, gööleme jïh miehtjiesdajveåtnoe libie jeatjah goerkesasse tseegkesovveme mij gaarsjevoete lea.|\n|Ahte min eanandoallu doaibmá eará dálkkádatguovllus eará infrastruktuvrrain.|\n|Mijjen jåartaburrie lea dajvine jeatjah vearaldinie jïh daelhkine jïh jeatjah infratruktuvrine.|\n|Ahte mijjen laanteburrie jeatjah klæjmadajvesne jeatjah infrastruktuvrine jåhta.|\n|Dat máksá eambbo dohkkehit min árbevirolaš máhtu das man ollu vuorjamiid boazu gierdá.|\n|Leevlebe åasa mijjen aerpievuekien daajroem jååhkesjidh maam bovtse sturremijstie tööllie.|\n|Dïhte vielie maaksa mijjen aerpievuekien maahtoem dåhkasjehtedh desnie man jïjnje sarhkesjimmiej bovtse tööllie.|\n|Dat gáibida eambbo dovddastit ahte sámiid riektesihkarvuohta sisttisdoallá eambbo go beassat riekteásahussii, lea sáhka ahte ipmirduvvot ja árvvusadnot go boađát dohko.|\n|Vielie krïevije jååhkesjidh saemiej reaktajearsoesvoete lea vielie goh åadtjodh reaktasuarkan båetedh, men goerkesem jïh ååktemem åadtjodh gosse dohkoe båata.|\n|Daate vielie krïebpesje boejhkesjidh ahte saemiej reaktajearsoesvoete vielie åtna gosse reaktoeinstitusjovnese åadtjodh, lea aamhtese ahte guarkasovvedh jïh #ååktedh gosse dahkoe båatah.|\n|Jus mii galgat sáhttit eallit ja bajásgeassit mánáideamet ja oahpahit sin luohttit earáide ja eiseválddiide, de eat sáhte dohkkehit ahte luohttámuš rihkkojuvvo eahpevuoiggalaš reguleremiiguin, mearrádusaiguin ja duomuiguin.|\n|Jis edtjebe maehtedh jieledh jïh mijjen maanah bijjiedidh guktie dah sinsitniem jïh åejvieladtjh leajhtadieh, dellie ibie maehtieh jååhkesjidh leajhtadimmie tsoepkene ovrïektes reguleradimmiej, nænnoestimmiej jïh dåapmoej tjïrrh.|\n|Jis mijjieh galkebe maehtedh jïjtjemh maanide jieledh jïh bijjiedidh jïh ööhpehtibie dejtie jeatjabidie jïh åajvaladtjide leajhtadidh, dellie ibie maehtieh dåhkasjehtedh ahte leajhtadimmie #ovrïekte reguleeremigujmie meadtasåvva, nænnoestahkigujmie jïh dåapmoejgujmie.|\n|Nu ii galgga leat Norgga servodagas, gos olmmošvuoigatvuođat ja ávddalašvuohta galget leat vuođđoárvvut.|\n|Numhtie ij edtjh årrodh aktene seabradahkesne goh Nöörje, gusnie almetjereaktah jïh vyörtegsvoete edtjieh vihkeles maadth-aarvoeh årrodh.|\n|Nimhtie ij galkh Nöörjen seabradahkesne, gusnie åålmehreaktah jïh vyörtegsvoete gelkieh våaromeaarvoeh.|\n|Mii sámit leat jálos álbmot, vaikko vel guoddit ge vearredaguid maid mii ieža ja buolvvat ovdal min leat gillán.|\n|Mijjieh saemieh leah staalehke åålmege, jalhts mijjieh aktem ovreaktam guedtebe mejtie jïjtjh jïh boelvh mijjen åvteli leah dååjrehtamme.|\n|Mijjieh saemieh eadtjohke åålmege, jalhts vielie guedtebe aaj sluekiedahkoeh mejtie mijjieh jïjtjh jïh boelvh mijjen åvtelen libie gïerteme.|\n|Mii fertet bargat vel ain garraseappot ja hukset luohttámuša gaskkaneamet, leat árvasat, gierdavaččat ja ráhkislaččat.|\n|Tjoerebe enn tjerkebe barkedh juktie leajhtadimmiem mijjen gaskemsh tseegkedh, jïh boerehkevoetem, toleraansem jïh gieriesvoetem sinsætnan vuesiehtidh.|\n|Mijjieh tjoerebe dovne annje barkedh garrebelaakan jïh gaskemsh leajhtadimmiem bigkedh, vedtele, vïssjele jïh *ráhkislaččat.|\n|Mii fertet ieža jáhkkit ahte kultuvrrasteamet ja gielasteamet lea árvu ja boahtteáigi.|\n|Tjoerebe jïjtjh jaehkedh mijjen kultuvre jïh mijjen gïelh aarvoem jïh båetijem aejkiem utnieh.|\n|Mijjieh tjoerebe jïjtjh jaehkedh ahte jïjtjemh kultuvresne jïh jïjtjemh gïelesne lea aarvoe jïh båetije biejjieh.|\n|Mii fertet ándagassii addit alcceseamet ja guhtet guimmiidasamet dan ovddas maid eat máhte, go nu ollugat leat geahččalan mis rivvet kulturárbámet ja gielaideamet.|\n|Tjoerebe jïjtjemem jïh sinsitniem aanteges vedtedh dan åvteste maam ibie maehtieh, juktie ååpsen jeenjesh leah pryöveme kultuvre-aerpiem jïh gïelide mijjeste vaeltedh.|\n|Mijjieh tjoerebe jïjtjemidie jïh #sinsitniem dan åvtesne vedtedh maam ibie maehtieh, gosse dan jïjnjesh leah mijjesne voejhkelamme jïjtjemh kultuvreaerpiem jïh jïjtjemh gïelide ruhtedh.|\n|Eat galgga sivahallat ja heahppášit guhtet guoibmámet jus muhtin meaddá boastut, muhto hukset oktavuođa gos lea buorre ja oadjebas leat sápmelaš.|\n|Ibie tjoerh sinsætnan skåltoem jïh skaamoem vedtedh jis naakenh båajhtode tröörieh, men ektievoetem tseegkedh gusnie lea jearsoe jïh hijven saemine årrodh.|\n|ibie galkh #sinsitniem bïedtedh jïh skaamoem vedtedh jis muvhte båajhtede meadta, mohte tsiehkiem bigkebe gusnie buerie jïh jearsoes saemie.|\n|Dat lea dat buoremus suodji cielaheami ja eahpevuoiggalašvuođa vuostá maid sáhttit addit mánáidasamet ja nuoraidasamet.|\n|Daate dïhte bööremes vaarjelimmie maam maehtebe mijjen maanide jïh noeride vedtedh trïegkenassen jïh ovrïektesvoeten vööste.|\n|Dïhte dïhte bööremes vaarjelimmie trïegkenassen jïh ovrïektesvoeten vööste maam maehtebe jïjtjemh maanide jïh jïjtjemh noeride vedtedh.|\n|Mun lean čeavlái go leat bargagoahtán veahkaválddálašvuođahástalusaiguin ja LHBTIQ-sápmelaččaid diliin. Muhto ain lea olu barggakeahttá.|\n|Manne garmere mijjieh libie aalkeme haestemigujmie barkedh goh vædtsoesvoete jïh LHBTIQ-saemiej tsiehkie, men annje jïjnje aajmene.|\n|Manne madtjelasse gosse libie aalkeme vædtsoesvoetenhaestemigujmie jïh LHBTIQ-saemiej tsiehkine barkedh. Mohte annje lea jïjnje barkemen bielelen.|\n|Maid sáhttit mii bargat mánnágeafivuođain sámi guovlluin?|\n|Maam maehtebe maanagiefiesvoetine saemien dajvine darjodh?|\n|Maam maehtebe maanagiefiesvoetine saemien dajvine barkedh?|\n|Movt sáhttit mii čoavdit doaimmashehttejuvvon oappáid ja vieljaid hástalusaid, vai sii nai beasaše searvat min oktavuhtii?|\n|Maam maehtebe mijjen vïelli jïh åabpaj åvteste darjodh funksjovneheaptoejgujmie, guktie dah maehtieh meatan årrodh mijjen ektievoetesne?|\n|Guktie maehtebe tjuevtedh *doaimmashehttejuvvon åabpah jïh vïelli haestemh, guktie dah aaj åadtjoeh mijjen tsiehkesne mealtan årrodh?|\n|Movt sáhttit mii sihkkarastit árvvolaš boarisvuođa min vuorasolbmuide áiggis go buot galgá digitaliserejuvvot ja guovdilastojuvvot?|\n|Guktie maehtebe vyörtegs båeriesvoetem mijjen båarasommesi åvteste gorredidh akten tïjjen gosse edtja gaajhkem digitaliseeredh jïh sentraliseeredh?|\n|Guktie maehtebe mijjen voeresidie dovrehke båeriesvoetem gorredidh tïjjen gosse gaajhke galka digitaliseeresovvedh jïh sentraliseeresovvedh?|\n|Maid sáhttit mii bargat daid unnimus sámi gielaid ealáskahttimiin Norgga bealde ráji?|\n|Maam maehtebe darjodh juktie doh unnemes saemien gïelh jieliehtidh raasten nöörjen bielesne?|\n|Maam maehtebe barkedh dej unnemes saemien gïeli jealajehtieminie Nöörjen bieleste raejiem?|\n|Leat go du mielas dát áššit dehálačča, dahje leat go eará áššit maidda don oaivvildat Sámediggi galgá bidjat searaid?|\n|Tuhtjh daah aamhtesh leah vihkele, jallh vïenhth Saemiedigkie edtja eevre jeatjah aamhtesigujmie barkedh?|\n|Dov mïelesne daah aamhtesh leah vihkelem, jallh leah gosse jeatjah aamhtesh mejtie datne ussjedh Saemiedigkie galka faamoeh bïejedh?|\n|Don sáhtát dasa váikkuhit jus beroštat boahtte čavčča válggain.|\n|Datne maahtah meatan årrodh dam baajnehtidh jïh eadtjohke meatan årrodh tjaktjen veeljemisnie.|\n|Datne maahtah dïsse dijpedh jis båetijen tjaktjen veeljemidie seatedh.|\n|Dát lea mu maŋemus ođđajagisárdni sámediggepresideantan, muhto earát leat gárvásat fargga váldit badjelasaset doaimma.|\n|Daate mov minngemes orrejaepiehåalome goh saemiedigkiepresideente, men jeatjebh leah rætnoe riejries jåerhkedh.|\n|Daate mov minngemes orrejaepienhåalome saemiedigkiepresidentine, mohte jeatjebh gaervies rætnoe bijjeli darjomem vaeltedh.|\n|Geavahettiin du jienastanvuoigatvuođa leat don fárus huksemin sámi demokratiija ja searvevuođa.|\n|Viehkine dov jïenestimmiereaktam nuhtjedh dellie datne viehkehth saemien demokratijem jïh ektievoetem tseegkedh.|\n|Nuhtjeminie dov gïelevedtemereaktam leah datne mealtan saemien demokratijem jïh ektievoetem bigkeminie.|\n|Leage dat buoremus alccesat ja earáid vuostá, ja jáhke Sápmái!|\n|Årroeh dam buaratjommesem maam maahtah jïjtjedh jïh mubpiej vööste, jïh jaehkieh Saapman!|\n|Årroeh dïhte buaratjommese jïjtsadth jïh jeatjebi vööste, jïh jaehkieh Saapman!|","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-05","url":"https:\/\/giellatekno.uit.no\/research\/SDprestale2021.html","date":"2022-01-21T19:36:03Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-05\/segments\/1642320303709.2\/warc\/CC-MAIN-20220121192415-20220121222415-00704.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9912170768,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9912170767784119}","num_words":2012,"character_repetition_ratio":0.034,"word_repetition_ratio":0.001,"special_characters_ratio":0.151,"stopwords_ratio":0.09,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.992,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saemien Åålmege har ny hjemmeside.\nNy samling med oddaterte ressurser finner du HER\nLenkene under kan inneholde eldre formuleringer og blir ikke oppdatert\nGudstjeneste\nVigsel\nGravferd\nSpråkhjelp og lydfiler\nSpråkhjep for liturger - \"Schlüssel\"\nInngangsord - \"Nåde være med dere\"\nIngangsord - \"Vår Herres, Jesu Kristi nåde\"\nInngangsord - \"I Faderens og Sønnens\"\nNattverdens utdelingsord\nVelsignelsen - lest\nVelsginelsen - messet (spr i Nevernes og Røssvoll Linett Bjørkto og kirkemusiker Bjørn Skogly)\n\n\nMijjen Aehtjie \/ Fader Vår (sørsamisk)\nMijjen Aehtjie lydfil\n\n\nMijjen Aehtjie guhte leah elmierïjhkesne.\nBaajh dov nommem aejliestovvedh.\nBaajh dov rïjhkem båetedh.\nBaajh dov syjhtedem eatnamisnie sjïdtedh\nguktie elmierïjhkesne.\nVedtieh mijjese daan biejjien\nmijjen fïerhten-beajjetje laejpiem.\nLuejhtieh mijjeste maam mijjieh meadteme\nguktie mijjieh luejhtebe\ndejstie guhth mijjese meadteme.\nAellieh luejhtieh mijjem gïehtjelimmiej sïjse,\nvaallah vaarjelh mijjem bahheste.\nJuktie rïjhke lea dov,\nfaamoe jïh earoe ihkuven aajkan.\nAamen.\nSørsamisk julegudstjeneste - tekstet på norsk\nEldre liturgier\nSørsamisk liturgi (1977), Orgelhefte med nattverd Sørsamisk liturgi (1977), Liturgihefte uten nattverd Sørsamisk liturgi (1977), Liturgihefte med nattverd\nAnnet\nBønner i forbindelse med sykdom\nOversikt over salmer\nDåpsbrosjyre med dåpsliturgi på sørsamisk. Brosjyren for faddere og foreldre innholder og har plass til opplysninger om tid og sted for dåp og navnene på fadderne.\nOm den lokale menigheten ikke har brosjyren, ta kontakt med oss.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-21","url":"http:\/\/www.samiskmenighet.no\/ressurser","date":"2022-05-23T16:52:04Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-21\/segments\/1652662560022.71\/warc\/CC-MAIN-20220523163515-20220523193515-00131.warc.gz","language":"sma","language_score":0.463494122,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.46349412202835083, \"nob_Latn_score\": 0.4390632212162018, \"sme_Latn_score\": 0.08637752383947372}","num_words":200,"character_repetition_ratio":0.07,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.184,"stopwords_ratio":0.02,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.658,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Sápmi - Sameland\nI Älvdalens kommun ligger den sydliga gränsen i Sapmi´-Sameland.\nI kommunen finns 1 sameby, Idre Sameby med ca 36 medlemmar . Under vintern har grannsamebyn Ruvhten Sijte sitt vinterbete i kommunen. En sameby är inte en by i ordets vanliga betydelse, utan ett större geografiskt område som renskötarna nyttjar under olika årstider. Under vinterhalvåret är samerna med sina renar i skogslandet, medan de under sommaren nyttjar hela fjällområdet.\nRennäringen är en traditionell näring men också en livsstil som knyter ihop banden med det ursprungliga samiska samhället och visar på en historisk kontinuitet, från det ursprungliga jägarsamhället till dagens moderna renskötsel.\nSom besökare i regionen kan du ta del av både samiska smak- och kulturupplevelser. Samiska näringsidkare i Idreområdet producerar och säljer samiska delikatesser från ren och samiskt hantverk.\nDen samiska kulturen är en viktig del i Älvdalens Kommun. Välkommen till Sapmi!\nSaemieh Älvdaelien Tjïeltesne.\nÅerjemes raedtie sapmesne Älvdaelien tjïeltesne .\nTjïeltesne 1 saemiesijte, Eajran Sijte 36 lihtsedimmieh .Daelvegen mijjen Ruvhten Sijte aaj tjïeltesne. Saemiesijte ij leah seamma goh sïejhme sijte, dihte stuerebe geografiske dajvesne gusnie gåatomem utnieh sjïere jaepieboelhkine. Daelvegen dellie krïevvine vuemielaantesne , jïh gïesegen bijjene vaerine.\nBåatsoeburrie ij barre bovtsejieleme dihte dovne jielemevuekie mejtie maadtoeboelvijste jåhta båeries histovrijen vijremesïebredahkeste daaletje båatsoejiliemasse.\nGuessine regijovnesne maahtah dovne maejstedh jïh meatan årrodh saemiekultuvresne. Saemiej åesiesstäjjah Eajrandajvesne bovtsen bearkoeh jïh aaj saemieduodjiem dåekieh.\nSaemie kultuvre vihkeles biehkie Älvdaelien tjieltesne.Daate Sapmi, Buerie båateme!.\nMalin Ripa\nemail@example.com\n072-233 06 31\nSamisk samordnare\nÄlvdalens kommun, Box 100, 796 22 Älvdalen,\nBesöksadress Permatsvägen 1,\n796 31 Älvdalen, 0251-313 00.\nfirstname.lastname@example.org\nAnsvarig för sidan: Anders Barke, email@example.com 0251-314 56","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-13","url":"http:\/\/alvdalen.se\/sv\/Alvdalens-kommun---samisk-forvaltningskommun\/Puffar-samiska\/Samerna-i-Alvdalens-kommun\/","date":"2017-03-30T00:51:25Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-13\/segments\/1490218191444.45\/warc\/CC-MAIN-20170322212951-00486-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz","language":"sma","language_score":0.5022611022,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.5022611021995544, \"swe_Latn_score\": 0.4325961470603943, \"sme_Latn_score\": 0.05672449991106987}","num_words":244,"character_repetition_ratio":0.046,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.179,"stopwords_ratio":0.025,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.494,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saemiedigkieraerie Inger Eline Eriksen Fjellgren meala hijven laavenjostoen gaavhtan saemien siebriedahkesne libie lyhkesamme Saetniesvoetekommisjovnem åadtjodh.\/ Sametingsråd Inger Eline Eriksen Fjellgren mener at på grunn av godt samarbeid i det samiske samfunn har man lykkes i å få en Sannhetskommisjon.\nAarborten tjïelte meatan vaaltasåvva saemien gïelen reeremedajvese. \/Hattfjelldal kommune innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk.\n– Manne joekoen geerjene ihke Aarborten tjïelte sæjhta meatan årrodh åarjelsaemien gïelem evtiedidh jïh eevtjedh, raerielïhtsege Lars Filip Paulsen jeahta.\/ – Jeg er veldig glad for at Hattfjelldal kommune vil være med på å utvikle og fremme det sørsamiske språket, sier sametingsråd Lars Filip Paulsen.","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-26","url":"http:\/\/snasanytt.no\/kategori\/samisk\/","date":"2017-06-26T10:26:20Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-26\/segments\/1498128320707.69\/warc\/CC-MAIN-20170626101322-20170626121322-00002.warc.gz","language":"sma","language_score":0.5987794995,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.5987794995307922, \"sme_Latn_score\": 0.3348938822746277, \"nob_Latn_score\": 0.06228068098425865}","num_words":97,"character_repetition_ratio":0.07,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.149,"stopwords_ratio":0.031,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.749,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saemiedigkien åejvielaavenjasse kultuvrepolitihkesne lea sjïehteladtedh saemien kåanste- jïh kultuvredarjoemidie jïh tjeahpoem evtiedidh. Saemien siebriedahke lea annje bigkemeboelhkesne, gusnie prioriteradamme jïh annje tjuara prioriteradidh betniesuerkieh kultuvren jïh gïelen sisnjeli. Daate aktem tjarke barkoem kreava saemien siebriedahkeste, saemien institusjovnijste, Saemiedigkeste jïh staateles åejvieladtjijste. Saemiedigkie vuajna sov lea dïedte vaarjelidh jïh evtiedidh dam skraejriem jïh doh darjomh mej åvteste saemien årrojh dïedtem vaeltieh, jïh sijhtieh vihkielommes premissedeallahtæjja årrodh daennie prosessesne. Staateles åejvieladtjh læjhkan dam bijjemes dïedtem utnieh sjïehteladtedh guktie saemien siebriedahke jïjtje nuepiem åådtje sov siebriedahkebigkemem guhkiebasse evtiedidh. Regijonaale jïh voenges åejvieladtjh aaj dïedtem utnieh viehkiehtidh aktine ektie evtiedimmine saemien kåansteste, kultuvrejieliedistie jïh saemien institusjovnijste.\nSaemiedigkie barka ihke gaajhkesh edtjieh nuepiem utnedh saemien kåanstem jïh kultuvrem dååjredh. Sïjhtebe sjïehteladtedh akten jielije jïh gellielaaketje kåanste- jïh kultuvrejieliedasse hijven kvaliteeteste mij sjugniesåvva, mejnie almetjh gïehtelieh, våajnoes dorjesåvva jïh maam gaajhkesh dovnesh maehtieh dååjredh.\nRådsmedlem\nParti: Arbeiderpartiet\nValgkrets: Østre\nMeedijah jïh bæjhkoehtimmieh\nSaemien meediji laavenjassh leah saemien årroejidie bïevnedh jïh daajroeh, saetniesvoeth jïh goerkesem beagkoehtidh siebriedahken stoerre gellievoeteste.\nSaemien meedijafaalenasse jïh saemien bæjhkoehtimmieh leah joekoen vihkeles juktie saemien gïelh våajnoes darjodh, goh akte bielie gïeleevtiedimmeste jïh gïelelïerehtimmeste gaajhkide saemien årroejidie, jïh joekoen maanide jïh noeride..\n28.9\nSametingets bibliotek inviterer til samiske litteraturdager på Diehtosiida i Kautokeino onsdag og torsdag 27. - 28. september. Litteraturdagene åpent for alle.\n27. september\n11.00 - 12.00 Lunsj og registrering\n12.00 - 12.10 Velkommen!\n12.10 - 13.00 Mai-Britt Utsi: Joiketradisjon - joik fra Varanger\n13.00 -13.40 Forfatter Saia Stueng\n13.40 - 14.00 Pause\n14.00 - 14.45 Sara Margrethe Oskal: Tradisjonell fortellertradisjon i nye former\n14.45 - 15.30 Lill Tove Fredriksen i samtale med Jovnna-Ánde Vest\n15.30 - 16.00 Pause\n16.00 - 16.30 Anne Merete Gaup: Samisk mytologi som film\n16.30 - 17.10 Forfatter Kirste Paltto\n17.10 - 17.40 Tone Elvebakk og Janne Olsby, Várdobáiki samisk senter\n18.00 Middag\n28. september\n09.00 - 10.00 Brita Pollan: Slik den ene samen har fortalt den andre samen\n10.00 - 10.30 Siri Gaski: Felles samisk bibliografi\n10.30 - 10.45 Pause\n10.45 - 11.15 Forfatter Inger Marie Aikio\n11.15 - 12.00 Mona Nummedal, Bokbasen: E-bok utlån. John Harald Skum, Alta bibliotek\n12.00 - 12.45 Lunsj\n12.45 - 14.30 NORLA: Norge i Frankfurt 2019\nPåmelding:\nFrist: 06.09\nSendes til: firstname.lastname@example.org\nAlle bestiller selv overnatting: Thon hotel Kautokeino, tlf. 78 48 70 00\nLunsj og middag dekkes av Sametinget.\nVelkommen!\nUlmie Saemiedigkien viehkievierhtiejgujmie bæjhkoehtimmide jïh jeatjah meedijidie lea gelliesåarhts meedijah mah saemien gïelem, kultuvrem jïh siebriedahkejieledem vuesiehtieh. Bielieulmie lea saemien bæjhkoehtimmieh bæjjese bigkedh jïh evtiedidh mah eadtjohkevoetem siebriedahkesne sjugniedieh.\nDoh ryöktesth dåarjoeh bæjhkoehtimmide jïh jeatjah meedijidie edtjieh viehkiehtidh sijjieh sjugniedidh gusnie saemien gïele, kultuvre jïh siebriedahkejielede aktem jïjtjeraarehke gïelem utnieh jïh identiteetem sjugniedieh.\nIdrett\nSport og idrett har en sentral plass i det samiske samfunnet. Historisk sett har fysisk aktivitet naturlig vært en del av den samiske kulturen.\nEtter hvert som behovene har endret seg har mange av disse aktivitetene endret form og innhold, og fremstår i dag som basis for idrett og aktivitet både på høyt sportslig nivå og på mosjonsnivå.\nMålet for Sametingets økonomiske virkemidler til idrett er et mangfold av idrettsaktiviteter. Delmålet er et bredt og godt idrettstilbud for den samiske befolkningen.\nSametinget gir direktetilskudd til tre organisasjoner som organiserer samiske idrettsaktiviteter: Sámiid Valáštallanlihttu-Norga\/Samenes idrettsforbund-Norge (SVL- N), Sámi Heargevuodjin-lihttu\/Saami Reindeer-Race Federation (SHL) og FA Sápmi.\nI tillegg gir Sametinget tilskudd til samisk ungdoms deltakelse i både idretts- og kulturdelen av Arctic Winter Games (AWG).\nDirektetilskuddene til idrett skal bidra til at de samiske idrettsorganisasjonene kan utvikle et idrettstilbud både på bredde- og toppnivå.\nKunst- og kulturutøvelse\nSametingets ansvar når det gjelder utvikling av samisk kunst er å sørge for at kunstnerne har gode og forutsigbare rammevilkår for sin virksomhet. Vi skal både legge til rette for at vi har et mangfoldig samisk kulturliv samtidig som vi skal legge til rette for profesjonalisering og kvalitet. Vi skal legge til rette for tradisjonelle uttrykksformer, samtidig som vi skal legge til rette for samisk samtidskunst.\nSametingets viktigste verktøy i dette arbeidet er våre økonomiske virkemidler, men også den påvirkningsmuligheten vi har gjennom dialog, kontakt og samarbeid med andre offentlige myndigheter.\n26.9\nThe Sámi Parliament, together with local partners in Sápmi, as well as Norwegian and international advisors and supporters, has commissioned the formalities for establishing a foundation in the legendary Mázejoavku: Sámi Dáiddajoavku house.\nIn the spirit of the Máze joavku, the event will include numerous happenings including workshops:\n- Indigenous methodologies, welcomes Sami and Indigenous artists and curators such as Candice Hopkins (curator, Documenta 14).\n- Yoik, sound and music, is led by musician Johan Sara Jr. and welcomes Sami and Indigenous artistic practitioners related to these fields.\nOCA is supporting both of these workshops.\n- Dictionary of Indigenous aesthetics, is led by Jan-Erik Lundström (SDG, Kárášjohka) and Anna Hudson (York University, Canada\/Turtle Island) and are funded by MICH (Mobilizing Inuit Cultural Heritage, York University, Canada\/Turtle Island).\nMuseum exhibition: RiddoDuottarMuseat will conduct an exhibition on the Alta Actions, with the support of the Sámi Parliament.\nPanel discussion: this will include members of the legendary Mázejoavku: Sámi Dáiddajoavku and other speakers, including representatives from Documenta 14.\nSametinget har søkerbaserte tilskudd til kulturutøvelse, det kan søkes om midler til samiskspråklig litteratur, samisk musikk, samiskspråklige tegneserier, samiske forlag og kulturtiltak. Kunstneravtalen er en samarbeidsavtale inngått mellom Sametinget og Sámi Dáiddárráđđi\/Samisk kunstnerråd (SDR).\nKunstneravtalen\nSametinget og Sámi Dáiddárráđđi\/Samisk kunstnerråd (SDR) har inngått en samarbeidsavtale (kunstneravtale). På grunnlag av kunstneravtalen gjennomfører Sametinget og SDR årlige forhandlinger der innhold og økonomisk ramme for kommende års avtale blir fastsatt.\nSamisk kunstneravtale består av midler til kunstfond, stipend til samiske kunstnere, visningsvederlag og driftsstøtte til kunstnerorganisasjonene og Samisk kunstnerråd.\nSametingsmelding om samisk kunst og kultur\nNorsk kulturindeks 2012 Resultater fra samisk område\nEvaluering av samarbeidsavtalen mellom Sametinget og de samiske kunstnerorganisasjonene\nArenaer for samisk kulturutøvelse\nDe samiske kulturhusene, teatrene, festivalene og museene er viktige arenaer for å synliggjøre, ivareta og utvikle samisk kunst, kultur og kulturarv.\nDisse institusjonene er samiske fyrtårn i sine lokalsamfunn, de tilbyr kulturnæringsarbeidsplasser i distriktene. Institusjonsbyggingen og institusjonsutviklingen er derfor grunnleggende for ivaretakelse og utvikling av det samiske samfunnet og det samiske demokratiet.\nMah dïhte saemien lea jååhkesjamme goh akte bielie dehtie nasjonaale soptsesistie? Gubpede dïhte nænnoes politihkeles eadtjohkevoete saemien tjeahposne båata? Kultuvreraerie jïh Saemiedigkie vihkeles gyhtjelassh biejjieöörnegasse biejieh jaepiekonferansesne 2017. Gyhtjelassh ïedtjem utnieh dovne nöörjen jïh saemien tjeahpoe- jïh kultuvreaktööride.\nNoere saemien tjiehpiedæjjah tjeahpoem nuhtjieh juktie sijjen aajhpehtsvoetem vuesiehtidh jïh jïjtsh rïektesvoetem våajnoes darjodh. Mijjieh tihtelem aktede vierhkeste lööneme dehtie saemien tjiehpiedæjjeste Carola Grahn jïh saemien siknem biejjieöörnegasse bïejeme. Bijjiebaakoe tjïerteste guktie dïhte sjïere gæmhpoe dam saemien tjeahpoem tsavtsa. Mij dïhte lïhke ektiedimmie tjeahpoen jïh politihken gaskem sæjhta jiehtedh? Sikne aaj dej ektie aarvoej bïjre mah leah behtjiedimmien nuelesne abpe veartenisnie – aarvoeh mej åvteste aalkoealmetjh sjïere gorredimmievuekieh utnieh? Lohkh konferansen bïjre jïh bïeljelh mejtie sïjhth meatan årrodh: http:\/\/www.kulturradet.no\/arskonferansen-2017\nSametinget gir direktetilskudd til ulike arenaer for kulturutøvelse. Direktetilskuddene til arenaer for samisk kulturutøvelse skal bidra til:\n- Samiske kulturformidlingsinstitusjoner som synliggjør samisk kulturliv og fungerer som arenaer for utvikling av samisk kultur\n- Festivaler som synliggjør, formidler og utvikler samisk kultur\n- At de samiske teatrene kan utvikle seg kunstnerisk, produsere scenekunst på høyt nivå og kan turnere med scenekunst, slik at de fungerer som arenaer for kulturopplevelse og kulturformidling, og til bruk og synliggjøring av samisk språk\n- At samisk kulturhistorie bevares, forvaltes og formidles\nVi har en søkerbasert ordning \"Arenaer for kunst- og kulturformidling\". Denne ordningen øker satsningen på samiske kunstnere, i tråd med kulturmeldingen. Blant prioriteringene i denne ordningen finnes et større fokus på nyskapende aktiviteter som skal bidra til utvikling av samiske institusjoner og arenaer for kunst- og kulturformidling. Ordningen støtter også arenaer, nettverk og samarbeidsprosjekter som bidrar til økt internasjonal promotering og eksport av samisk kunst og samiske kunstnere til et internasjonalt marked, samt etableringsstipend for unge samiske kunstnere\nBeaivváš sámi našunálateáhter - Mulighetsstudie. Rapport av Statsbygg, august 2017.","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-39","url":"https:\/\/www.saemiedigkie.no\/Dienesjh2\/Kultuvre","date":"2017-09-24T23:02:47Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-39\/segments\/1505818690228.57\/warc\/CC-MAIN-20170924224054-20170925004054-00251.warc.gz","language":"sma","language_score":0.6365389228,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.6365389227867126, \"sme_Latn_score\": 0.2937847971916199, \"nob_Latn_score\": 0.06271331757307053}","num_words":1212,"character_repetition_ratio":0.05,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.177,"stopwords_ratio":0.064,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.726,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saemiedigkie ovmessie dåarjoeh jïh stipendh reerieh mah viehkiehtieh saemien kultuvreaerpiem vaarjelidh jïh jåerhkedh\nMaahtah tseegkemedåarjoem ohtsedh 1. boelhkese: Åestije-, jïh dorjese\/dïenesjefokuse jïh\/jallh 2. boelhkese: Evtiedimmie- jïh sjïdtedimmieboelhkese.\nMaahtah tseegkemedåarjoem ohtsedh 1.boelhkese: åestije-, jïh dorjese\/dïenesjefokuse jïh\/jallh 2.boelhkese: evtiedimmie- jïh sjïdtedimmieboelhkese\nSaemien kultuvrejielemh leah tjïelkestamme goh sïelth jïh jeatjah aktöörh mah darjoeh jïh duekieh kultuvrelle dorjesh goh vaaroeh jallh dïenesjh.\nHva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-35","url":"https:\/\/www.saemiedigkie.no\/Daaarjoe-jih-stipende?tag=106","date":"2019-08-20T18:53:57Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-35\/segments\/1566027315558.25\/warc\/CC-MAIN-20190820180442-20190820202442-00111.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000091791,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000091791152954}","num_words":67,"character_repetition_ratio":0.077,"word_repetition_ratio":0.103,"special_characters_ratio":0.149,"stopwords_ratio":0.194,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saarnoeh amma! 15\nØØRNIJE: Aajegen Ida Ljungberg eektine Plassjen museuminie heevehtimmiem øørnede. Guvvie: Aino Danielsen\nSaemiej åålmegebiejjie. Saemiedigkieraerien lïhtsegh guessine, govlesadtemetjåanghkoe arealen jïh byjresen bïjre, aalkoekuvsje, Jokkmokken daelviemaarhna, 7 sami stories, barkoe-ohtseme maanagïertese.\nPublisert: 08.02.2016 kl 08:55\nSaernieh: Saemiedigkieraerien lïhtsegh guessine, govlesadtemetjåanghkoe arealen jïh byjresen bïjre, aalkoekuvsje, Jokkmokken daelviemaarhna, 7 sami stories, barkoe-ohtseme maanagïertese.\nJaepien 1917 goevten govhteden biejjien lij dïhte voestes saemien rïjhketjåanghkoe Tråantesne. Desnie dovne åarjel- jïh noerhtesaemieh lin tjåanghkenamme. Dellie saemieh voestes aejkien eelkin ektesne saemiej aamhtesigujmie barkedh. jaepien 1993 voestes aejkien åålmegebiejjiem heevehtin. Jïh daelie saemieh biejjiem ovmessielaakan sijjeste sæjjan heevehtieh.\nAajege jïh Plassjen museume bööredieh heevehtimmese saemien åålmegebiejjien, laavadahken goevten govhteden biejjien, Plassjesne. Jis datne edtjh biejjiem heevehtidh, Plassjesne jallh jeatja sijjesne, jïh guvviem Instagramese jallh Facebookese bïejh, maahtah dam mïerhkedh hashtag:ine #nrk0602.\nGadtsegarhkh:\nLaavadahken dellie onne Gadtsegarhkh-tjåanghkoe Plassjesne. Mearan eejhtegh Aajege jïh Plassjen museumen programmem dåeriedieh, dle maanah maehtieh monnine Ida ålkone årrodh stååkedidh. Vaeltieh meatan bïjvele vaarjoeh jïh båetieh mijjem dåeriedidh.\nNyheter: Besøk fra Sametinget, dialogmøte om areal og miljø, nybegynnerkurs, Jokkmokks vintermarknad, 7 sami stories, stillingsutlysning til barnehage.\n6. februar 1917 ble det første samiske landsmøtet avholdt i Trondheim. Der samlet seg både sør- og nordsamer i fra hele Saepmie. Det var første gang samene begynte å arbeide sammen for samiske saker. I 1993 var første gang samenes nasjonaldag ble feiret, og nå blir dagen feiret på ulike måter fra plass til plass.\nAajege og Rørosmuseet inviterer til feiring av samenes nasjonaldag på Røros lørdag. Hvis du skal feire nasjonaldagen, enten på Røros eller et annet sted, og tar legger ut bilde på Instagram eller Facebook, kan du merke dette bildet med hashtag #nrk0602.\nGadtsegarhkh:\nPå lørdag arrangeres en liten Gadtsegarhkh-samling i anledning feiring av 6. februar. Mens foreldre følger Aajege og Rørosmuseets program, kan barna være med meg og Ida å leke ute. Ta med varme klær og kom og lek med oss på lørdag.","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-21","url":"https:\/\/nearadio.no\/nyheter\/roros-holtalen\/samisk\/saarnoeh-amma-15\/19.11967","date":"2021-05-13T03:41:23Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-21\/segments\/1620243992721.31\/warc\/CC-MAIN-20210513014954-20210513044954-00336.warc.gz","language":"sma","language_score":0.989253521,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9892535209655762}","num_words":302,"character_repetition_ratio":0.053,"word_repetition_ratio":0.041,"special_characters_ratio":0.184,"stopwords_ratio":0.04,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.994,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"24. oktober 2021\n19:00 - 21:00\nNorsk bokmål\nDoajvvo – dåajvoe lea teaterestuhtje musihkine teekstigujmie jïh laavlomigujmie dehtie noere artisteste Ronja-Katrin Larsen. Teeksth leah eksistensialismen bïjre, dah bæjjese vaeltieh guktie lea almetjinie årrodh jïh guktie lea orreme maanabaelien byjjenidh dïeves sårkoste jïh jueriedimmeste.\nDoajvvo – håp er en musikalsk forestilling med tekster og sanger av den unge artisten Ronja-Katrin Larsen. Tekstene er eksistensialistiske, de tar for seg hvordan det er å være et menneske og hvordan det har vært å vokse opp i en barndom fylt av sorg og usikkerhet.\nTeatereprïhtjhgåetie teaterestuhtjen mænngan sjædta\nDet blir teaterkafè etter forestillingen","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-43","url":"https:\/\/giellavahkku.org\/events\/teater-doajvvo-daajvoe\/","date":"2021-10-27T07:10:36Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-43\/segments\/1634323588102.27\/warc\/CC-MAIN-20211027053727-20211027083727-00116.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7873596549,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7873596549034119, \"nob_Latn_score\": 0.1787833720445633, \"sme_Latn_score\": 0.03198853135108948}","num_words":92,"character_repetition_ratio":0.073,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.181,"stopwords_ratio":0.087,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.764,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"4. Leavloe jïh bijjieleavloe SAMINOR:sne\nDOI:https:\/\/doi.org\/10.7557\/7.6466\nKeywords:overvekt, fedme, SAMINOR, samer\nAbstract\nDoh jeanatjommes geerve almetjh Nöörjesne (75 % ålmijste jïh 60 % gujnijste) leah daelie fer lyövlehke jallh fer buajtehks; dej kråahpemaasseindekse (KMI) lea ≥ 25 kg\/m2. Tjaalege tjïelkeste gaskemedtien KMI:m jïh gaskebullegievliem jïh man jïjnje buajtehksvoete lea – dovne sïejhme buajtehksvoete (KMI ≥ 30 kg\/m2) jïh buajtehksvoete tjåejjien bïjre (gaskebullegievlie > 88 cm gujnide jïh 102 ålmide) – SAMINOR-goerehtimmine mejtie tjïrrehti 2003–2004 jïh 2012–2014. Aalteren mietie staeriedamme gaskemedtien KMI jïh låhkoe sïejhme buajtehksvoetine læssani ålmide, men ij gujnide, SAMINOR 1-goerehtimmeste SAMINOR 2-goerehtæmman. Daate faamosne dovne saemide jïh jeatjabidie mah lin meatan SAMINOR-goerehtimmine. Gaskemedtien gaskebullegievlie tjarke læssani SAMINOR 1-goerehtimmeste SAMINOR 2-goerehtæmman dovne ålmide jïh gujnide jïh saemide jïh jeatjah almetjidie mah lin meatan. Illedahkh SAMINOR 2-goerehtimmeste vuesiehtieh saemien gujnh jollebe gaskemedtien KMI:m utnieh goh jeatjah gujnh jïh dej lea stuerebe gaskebullegievlie. Joekehtse lea unnebe ålmide gosse gaskemedtien KMI:m krööhkeste, mearan gaskebullegievlie lea vueliehkåbpoe saemien ålmide goh jeatjah ålmide. Gosse bæjjese fulkeme almetjh (aaltarisnie 36–69 jaepieh SAMINOR 1-goerehtimmesne mah lin meatan dovne SAMINOR 1- jïh SAMINOR 2-goerehtimmesne, dellie dïhte vuesehte doh nööremes aalteredåehkieh (36–44 jaepieh) mah leevlebe sjidtieh, dovne möölesovveme goh lissiehtimmie tjahtine jïh gaskebullegievlesne. Illedahkh noerhte-nöörjen dajvijste (SAMINOR 2) viertiestamme sjidtieh illedahkigujmie Tromsø 7-goerehtimmeste maam tjïrrehti 2015–2016 Romsesne. Dah aerviedieh dah mah lin meatan SAMINOR-goerehtimmesne, dovne ålma jïh gujnh, leah buajtahkåbpoe goh årrojh Romseste, jïh gujnh SAMINOR-goerehtimmesne aaj stuerebe gaskebullegievliem utnieh goh gujnh Romeste.\nDownloads\nMetrics\nReferences\nNCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC). Worldwide trends in body-mass index, underweight, overweight, and obesity from 1975 to 2016: a pooled analysis of 2416 population-based measurement studies in 128.9 million children, adolescents, and adults. Lancet 2017;390(10113):2627-42. https:\/\/doi.org\/10.1016\/S0140-6736(17)32129-3.\nAune D, Sen A, Prasad M, et al. BMI and all cause mortality: systematic review and non-linear dose-response meta-analysis of 230 cohort studies with 3.74 million deaths among 30.3 million participants. BMJ 2016;353:i2156. https:\/\/doi.org\/10.1136\/bmj.i2156.\nFolkehelseinstituttet. Overvekt og fedme i Noreg. Folkehelserapporten- Helsetilstanden i Norge 2018 [sitert 15.12.2020]; [Tilgjengelig fra: https:\/\/www.fhi.no\/nettpub\/hin\/ikke-smittsomme\/overvekt-og-fedme\/].\nSund ER, Rangul V, Krokstad S. Folkehelseutfordringer i Trøndelag. Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19). Levanger: HUNT forskningssenter, 2019. [Tilgjengelig fra: https:\/\/www.ntnu.no\/documents\/10304\/1269212242\/Folkehelseutfordringer+i+Tr%C3%B8ndelag+2019.pdf\/153c78b4-ad78-4b5a-a65b-2c1b9ff1252b].\nLøvsletten O, Jacobsen BK, Grimsgaard S, et al. Prevalence of general and abdominal obesity in 2015-2016 and 8-year longitudinal weight and waist circumference changes in adults and elderly: the Tromsø Study. BMJ Open 2020;10(11):e038465. https:\/\/dx.doi.org\/10.1136\/bmjopen-2020-038465.\nJayedi A, Soltani S, Zargar MS, et al. Central fatness and risk of all cause mortality: systematic review and dose-response meta-analysis of 72 prospective cohort studies. BMJ 2020;370:m3324. https:\/\/doi.org\/10.1136\/bmj.m3324.\nWorld Health Organization. Waist circumference and waist-hip ratio. Report of a WHO Expert Consultation. Geneva, 8-11 December 2008. Geneva: World Health Organization, 2011. (ISBN 978-92-4-150149-1). [Tilgjengelig fra: https:\/\/www.who.int\/publications\/i\/item\/9789241501491].\nAnderson I, Robson B, Connolly M, et al. Indigenous and tribal peoples' health (The Lancet-Lowitja Institute Global Collaboration): a population study. Lancet 2016;388:131-57. https:\/\/doi.org\/10.1016\/S0140-6736(16)00345-7.\nNystad T, Melhus M, Brustad M, et al. Ethnic differences in the prevalence of general and central obesity among the Sami and Norwegian populations: the SAMINOR study. Scand J Public Health 2010;38:17-24. https:\/\/doi.org\/10.1177\/1403494809354791.\nBroderstad AR, Melhus M. Helse- og levekårsundersøkelsen - SAMINOR. En kunnskapsbase om helse og livsstil i distriktsområder i Nord-Norge. I: Broderstad AR, Silviken A (redaktører). Korsen é det med helsa di?Tromsø: Senter for samisk helseforskning, 2015. s. 6-14. [Tilgjengelig fra: https:\/\/uit.no\/Content\/761437\/cache=20222501121236\/Popul%C3%A6rvitenskapelig_tidsskrift_Korsen_e_det_med_helsa_di_2015.pdf].\nJacobsen BK, Melhus M, Kvaløy K, et al. A descriptive study of ten-year longitudinal changes in weight and waist circumference in the multi-ethnic rural Northern Norway. The SAMINOR Study, 2003-2014. PLoS One 2020;15:e0229234. https:\/\/doi.org\/10.1371\/journal.pone.0229234.\nDownloads\nPublished\nIssue\nSection\nLicense\nCopyright (c) 2022 Bjarne K. Jacobsen, Marita Melhus, Kirsti Kvaløy, Ann Ragnhild Broderstad\nThis work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License.\nAuthors who publish with this journal agree to the following terms:\n- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.\n- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.\n- Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See The Effect of Open Access).","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-21","url":"https:\/\/septentrio.uit.no\/index.php\/SapReps\/article\/view\/6466","date":"2022-05-20T00:58:04Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-21\/segments\/1652662530553.34\/warc\/CC-MAIN-20220519235259-20220520025259-00128.warc.gz","language":"sma","language_score":0.3607993126,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.36079931259155273, \"sme_Latn_score\": 0.19433671236038208, \"eng_Latn_score\": 0.06428512930870056, \"dag_Latn_score\": 0.04318656772375107, \"dan_Latn_score\": 0.036403875797986984, \"slv_Latn_score\": 0.02448352240025997, \"ekk_Latn_score\": 0.02365698106586933, \"sco_Latn_score\": 0.018075965344905853, \"swe_Latn_score\": 0.017978811636567116, \"fin_Latn_score\": 0.017786111682653427, \"lvs_Latn_score\": 0.016334937885403633, \"nld_Latn_score\": 0.01403774507343769, \"mlt_Latn_score\": 0.013585343025624752, \"slk_Latn_score\": 0.012670421972870827, \"pol_Latn_score\": 0.010111412964761257}","num_words":703,"character_repetition_ratio":0.061,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.26,"stopwords_ratio":0.047,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.399,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Laavenjassh beahkan noerhte-saemien noere-romaaneste «Illmiid gaskkas» (2013) jallh åarjelsaemien gïelesne «Vearteni gaskesne», maam Máret Ánne Sara lea tjaaleme.\nLohkh biehkiem noerhte-saemien noere-romaaneste «Illmiid gaskkas» (2013), jallh åarjelsaemien gïelesne «Vearteni gaskesne», maam Máret Ánne Sara lea tjaaleme. Vaestedh gyhtjelasside.\nGuktie soptsestalleme aehtjien jïh cross-saavrehtæjjan gaskemsh? Buerkesth åenehkslaakan jïjtjedh baakoejgujmie.\nGuktie dah guaktah sinsitniem guarkajægan? Buerkesth.\nMij vihkielåbpoe dov mïelen mietie, båatsoe-saemiej gåatome-laantem vaarjelidh vuj cross-baanam tseegkedh noeride?\nMagkeres funksjovne teekstesne dah raajesh utnieh mah kursivesne?\nGaavnh stereotypijh teekstesne, sïejhme jïh sjïere åssjaldahkh jïh veanhtoeh jeatjabidie.\nMan åvteste gærjan nomme Illmiid gaskkas\/Vearteni gaskesne, datne vïenhth?","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/ndla.no\/nb\/subject:1:11c4696f-e844-4c98-8df7-49d43f59ec33\/topic:2:8bfb17e8-b081-476d-8e00-49f219ef5de3\/topic:2:6b2d1ccd-f72c-4f6a-bd36-ced187523dba\/resource:d2c72635-290c-47ce-ba4c-e1983db4caf5","date":"2023-09-22T08:24:42Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233506339.10\/warc\/CC-MAIN-20230922070214-20230922100214-00111.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999574423,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999574422836304}","num_words":91,"character_repetition_ratio":0.078,"word_repetition_ratio":0.146,"special_characters_ratio":0.161,"stopwords_ratio":0.066,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Identiteete, jïjtjeguvvie jïh kultuvre (ISK) Jåas\nLearnLab – identiteete, jïjtjeguvvie jïh kultuvre (LearnLab ISK) edtja baakoetjïertide identiteete, jïjtjeguvvie jïh kultuvre våajnoes darjodh. Teemesne laavenjassh jïh simuleeremh mah edtjieh viehkine årrodh learohkh maehtieh damtijidh jïh baakoetjïerti bïjre soptsestidh goh irhkeme, ruvse, seksualiteete, trïegkenasse jïh vædtsoehvoete. Lïerehtimmie viehkehte goerkesem sjugniedidh baakoetjïertide, jïh ovvaajteles heannadimmieh hööptedh.\nSisvege:\nLearnLab ISK lea tseegkesovveme dej golme jarngebiehkiej bïjre identiteete, ektesne årrodh jïh kråahpe jïh seksualiteete. Dah raajrojne bïejesovveme tjïelke progresjovnine 1. klaassen raejeste dovne jåarhkeskuvle. Teorije lea jïjtjemse damtedh, jïjtjemse mubpine speejjeldidh, joekehtsvoeth våajnoes darjodh jïh dïhte oktegimse akte vieksiesvoete. Prosessi tjïrrh learohkh haastasuvvieh baakoetjïerti bïjre ussjedadtedh jïh dejtie ovmessie ektiedimmine nuhtjedh, guktie maahta vihties kriterijumi sisnjelen dåemiedidh jïh jïjtse raasth bïejedh.\nLohkehtæjjabïhkedimmie fïerhten raajrose jïh fïerhten ööhpehtimmiesoejkesjasse gååvnese.\nIdentiteete\nÖöhpehtimmieboelhki leah jienebh ulmieh, jïjtjemse speejjeldidh aktene dåehkesne jïh vuejnedh maam ulmide dåehkie jïh ovmessie råållah identiteeteevtiedæmman utnieh. Dah persovneles jïh sosijaale identiteetem bæjjese vaeltieh stööremes fokusinie sosijaale identiteetese. Guktie dah mijjen dahkoeh defineerieh jïh gïeh mijjieh libie? Boelhkh aktem gïengelåbpoe goerkesem sjugniedieh identiteetese – mij baaja jïjtjemse baajnehtidh? Boelhki galhkuvisnie edtja ussjedadtedh guktie dah maehtieh sijjen identiteetem vaarjelidh. Soptestalleme, onterdimmie jïh ussjedadteme leah vihkele gaajhkine boelhkine identiteeten bïjre. Daesnie våajnoes dorje man vihkele lea mïsse akt jïh giesie akt ektiedimmiem utnedh, jïh vieksiesvoeten bïjre joekehts årrodh.\nÖöhpehtimmieboelhkh ulmine utnieh gïengelåbpoe goerkesem identiteeten åvteste sjugniedidh. Dïejvese akten metaforen sïjse vuajnelge akten laadtegen bïjre. Daesnie almetjem laadteginie vierteste, sisnjelds substansen muhteste. Dellie akte ulmie hedtide jïh joekehtsidie vuartasjidh jïh joekehtsvoetem ååktedh. Dïejvesh akte bielie mijjen roehtsijste jïh daesnie ööhpehtimmiem boelhkine sjïehteladteme mah leah vïedteldihkie dïejvesidie jïh dej mïelese. Saemien kultuvre jïh aerpievuekie lea tjarke vïedteldihkie eatnamasse. Aktene dejstie boelhkijste learohke edtja jïjtjemse buerkiestidh eatnemen fenomeenigujmie goh våarome. Aaj jåarhkeskuvlesne soptsestalleme, onterdimmie jïh ussjedadteme joekoen vihkeles. Tjuara tjïelkelaakan joekehtsvoetem jïh ååktemem dan åvteste vuesiehtidh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nEktesne årrodh (vïenevoete, irhkeme, nedtevihte jïh vædtsoehvoete)\nTeemesne «Ektesne årrodh» vïenevoete, irhkeme, nedtevihte jïh vædtsoehvoete. Learohkh haastasuvvieh jïjtsh gïeleåtnoen bïjre, jïh jïjtsh jïh mubpiej dahkoeh. Feerhmeme jïh identiteete lea vihkeles baakoetjïerth. Daejnie boelhkine soptsestalleme klaassesne vihkele. Vihkele astedh learohki vaestiedassi bïjre soptsestidh, onterdidh, ussjedadtedh jïh såemies lahtesidie guhkiebasse bigkedh.\nAamhtesisnie «Ektesne årrodh» vïenevoete, irhkeme, nedtevihte, ruvse jïh vædtsoesvoete. Learohkh haestemh åadtjoeh jïjtsh gïeleåtnoem måjhtajidh, jïh jïjtsh jïh mubpiej dahkoeh. Feerhmeme jïh identiteete leah vihkeles baakoetjïerth. Daejnie boelhkine soptsestalleme klaassesne vihkeles. Vihkeles astedh learohki vaestiedassi bïjre soptsestidh. Onterdidh, ussjedadtedh jïh såemies lahtestimmiej bïjre vielie soptsestidh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.\nKråahpe jïh seksualiteete\nSisvege raajrosne kråahpe jïh seksualiteete lea ruvse, seksualiteete jïh daaresjimmie. Desnie laavenjassh jïh simuleeremh man åvteste learohkh maehtieh damtijidh jïh baakoeh bïejedh baakoetjïertide goh ruvse, seksualiteete jïh daaresjimmie. Lïerehtimmie goerkesem baakoetjïerti åvteste sjugnede, jïh maahta ovvaajteles heannadimmieh hööptedh.\nJienebh dejstie soejkesjistie ussjedadtemegyhtjelassh utnieh mah maehtieh krïevije årrodh.\nDaate lea ööhpehtimmieboelhke mij lea seksualiteeten, seksuelle daaresjimmiej jïh ruvsen bïjre. Seksualiteete lea aavoen, dïedten, leajhtadimmien bïjre, almetji tsiehkien bïjre gaskemsh jïh hijven tsiehkien bïjre jïjtse kråahpese. Seamma tïjjen aaj mïrhke bielieh seksualiteeteste. Ööhpehtimmieboelhkh ruvsen bïjre leah digkiedimmieboelhkh mah learohki åvtegoerkesem jïh båajhtoeh mïelh narkotikamehtiej bïjre våaroeminie utnieh. Learohkh maehtieh gærjam darjodh jallh sov gærjesne tjaeledh Storylabesne. Dan nomme maahta årrodh Mov identiteete, Mov skaehtiegæstoe jallh Mov gæstoe.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/info.learnlab.net\/no\/laeringsressurser\/sorsamiske-laeringsressurser\/innhold-sorsamisk-vgo\/identitet-selvbilde-og-kultur-isk-vgo\/","date":"2023-09-30T02:55:56Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233510575.93\/warc\/CC-MAIN-20230930014147-20230930044147-00192.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000088215,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":5,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000088214874268}","num_words":545,"character_repetition_ratio":0.073,"word_repetition_ratio":0.062,"special_characters_ratio":0.132,"stopwords_ratio":0.161,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Hopp rett tilKirkeårets tekster\nDagens bibelord\nTegnforklaringer\nBibelleseplaner\nKjøp Bibelen\nDet gamle testamentet\nDet nye testamentet\n|1 Mos||Mosen voestes gærja||Meeht||Meehten vaentjele|\n|2 Mos||Mosen mubpie gærja||Mark||Markosen vaentjele|\n|3 Mos||Mosen gåalmede gærja||Luk||Lukasen vaentjele|\n|4 Mos||Mosen njealjede gærja||Jååh||Jåhhan vaentjele|\n|5 Mos||Mosen vïjhtede gærja||Apd||Aposteli dahkoeh|\n|Josj||Josjuva||Rom||Pöövlen prievie Romen åålmegasse|\n|Duap||Duapmeri gærja||1 Kor||Pöövlen voestes prievie Korinten åålmegasse|\n|Rudt||Rudte||2 Kor||Pöövlen mubpie prievie Korinten åålmegasse|\n|1 Sam||Samu-elen voestes gærja||Gal||Pöövlen prievie Galatian åålmegasse|\n|2 Sam||Samu-elen mubpie gærja||Ef||Pöövlen prievie Efesosen åålmegasse|\n|1 Gånk||Gånkan voestes gærja||Fil||Pöövlen prievie Filipposen åålmegasse|\n|2 Gånk||Gånkan mubpie gærja||Kol||Pöövlen prievie Kolossosen åålmegasse|\n|1 Mujh||Voestes mujhtemen gærja||1 Tess||Pöövlen voestes prievie Tessalonikan åålmegasse|\n|2 Mujh||Mubpie mujhtemen gærja||2 Tess||Pöövlen mubpie prievie Tessalonikan åålmegasse|\n|Neh||Nehemja||1 Tim||Pöövlen voestes prievie Timoteosasse|\n|Est||Ester||2 Tim||Pöövlen mubpie prievie Timoteosasse|\n|Job||Job||Tit||Pöövlen prievie Titosese|\n|Saalm||Saalmi gærja||Hebr||Prievie hebreladtjide|\n|Vijs||Salomon vijsiesbaakoeh||Jaah||Jaahken prievie|\n|Håal||Håaloje||1 Pïeh||Pïehteren voestes prievie|\n|Laav||Laavlomi laavlome||2 Pïeh||Pïehteren mubpie prievie|\n|Jes||Jesaia||1 Jåhh||Jåhhan voestes prievie|\n|Jer||Jeremia||3 Jåhh||Jåhhan gåalmede prievie|\n|Aejv||Aejverds-vuelieh||Volv||Jåhhan volverimmie|\n|Esek||Eseki-el|\n|Daan||Daana|\n|Hosj||Hosjeja|\n|Joel||Jo-el|\n|Am||Amos|\n|Jååv||Jååvna|\n|Maah||Maahka|\n|Sef||Sefanja|\n|Hag||Haggaj|\n|Saak||Saake|\n|Mal||Malaki|\nTeksth Nöörjen Bijpelesiebrien luvhtie. Jis sïjhth maam joem teksten bïjre tjaeledh, dïedth dellie daase. Bijpelesiebie edtja lohkedh dam maam datne jïh mubpieh tjaaleme, mohte ij maehtieh vaestiedidh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/bibel.no\/nettbibelen?slang=sorsamisk","date":"2023-09-24T16:39:18Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233506658.2\/warc\/CC-MAIN-20230924155422-20230924185422-00131.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9805825949,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.980582594871521}","num_words":169,"character_repetition_ratio":0.12,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.228,"stopwords_ratio":0.012,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.989,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Gaajhkh kuvsjh, seminaarh jïh öörnedimmieh\nSametinget har gleden av å invitere til åpning av kultursti på Saltfjellet. Seks samiske lokaliteter langs E6 over Saltfjellet er tilrettelagt og skiltet. I forbindelse med åpningen holdes et seminar om pitesamisk historie.\nSaemiedigkien gærjagåetie rååresjimmesne Saemien tjaelijesiebrine saemien lidteratuvrebiejjide böörede Saemiedigkesne Karasjohkesne skïereden 18. jïh 19. b. 2018.\nHva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-30","url":"https:\/\/saemiedigkie.no\/Arrangementer","date":"2018-07-19T23:25:59Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-30\/segments\/1531676591332.73\/warc\/CC-MAIN-20180719222958-20180720002958-00624.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8712745309,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8712745308876038, \"nob_Latn_score\": 0.07297517359256744, \"sme_Latn_score\": 0.052818067371845245}","num_words":62,"character_repetition_ratio":0.016,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.165,"stopwords_ratio":0.065,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.864,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Daelie mijjieh faagem åarjelsaemien voestesgïeline orrestamme orre learoesoejkesjen mietie LS20.\nFaagen bïjre\nSaemien voestesgïeline learohke edtja gïelemaahtoem evtiedidh sov maehtelesvoeti jïh nuepiej mietie dovne njaalmeldh jïh tjaaleldh gïelesne. Faage edtja lohkeme- jïh tjaelemelastoem skreejredh, jïh viehkiehtidh hijven lïerehtimmievuekieh evtiedidh.\nSaemien voestesgïeline edtja learoehkh viehkiehtidh dej njaalmeldh jïh tjaaleldh gïelemaahtoem evtiedidh. Learohkh saemien lidteratuvrem åehpiedehtieh jïh lïerieh guktie tjiehpies gïeleutniejinie sjïdtedh.\nLearohkh edtjieh gïelemaahtoem evtiedidh sijjien maehtelesvoeti jïh nuepiej mietie dovne njaalmeldh jïh tjaaleldh gïelesne. Faage edtja lohkeme- jïh tjaelemelastoem skreejredh, jïh viehkiehtidh hijven lïerehtimmievuekieh evtiedidh. Dikth, vuelieh, soptsesh, artihkelh, håalemh- gïeline.\nÅllesth learoevierhtieh\nFaagesne saemiengïele voestes gïeline Jåa1BF\/SR datne gaavnh faageartihkelh, laavenjassh jïh filmh mah maahtoeulmide veadtaldihkie.\nMijjieh daam learoevierhtiem learoesoejkesjen mietie evtiedamme. Faagevierhtine learohkh maehtieh goerehtidh jïh kreatijvelaakan barkedh. Lissine edtjieh ussjedadtedh, soptsestalledh, digkiedidh, ektiedimmiem vuejnedh jïh laejhtehks årrodh. Saemien aaj faage mij ektiedamme saemien kultuvrese jïh identiteetese.\nMij orre?\nDaelie mijjieh aalkeme faagem orrestehtedh. Jïh mijjieh faagem jarngebiehkiej mietie öörneme. Båeries faagesæjroeh jïh laavenjassh libie orrestahteme. Lissine aalkeme orre faagesæjroeh jïh laavenjassh darjodh.\nMijjieh aalkeme tjaeleme-kuvsjem ovmessie sjangerinie darjodh. Dellie learohkh viehkiem åadtjoeh gosse edtjieh jïjtje tjaeledh. Abpe jåarhkeskuvlen teema grammatihken bïjre joe gaervies, juktie learohkh maehtieh dejnie barkedh.\nLearoesoejkesjen mietie faage edtja sjïehtelåbpoe sisvegem, tjïelkebe progresjovnem åadtjodh, jïh ektiedimmie faagi gaskem edtja buerebe sjïdtedh. Laejhtehks ussjedimmie jïh ussjedadteme edtjieh akte vihkeles bielie årrodh destie maam learohkh edtjieh skuvlesne lïeredh. Sjugniedihksvoete jïh lïeremestrategijh leah aaj vihkeles.\nLearoesoejkesjen golme dåaresth-faageles teemah mijjieh meatan vaalteme faagevierhtine:\nDemokratije jïh meatanårrojevoete\nMonnehke evtiedimmie\nAlmetjehealsoe jïh jieledehaalveme\nGuktie faagem bigkeme\nMijjieh veeljeme faagem naemhtie juekedh\nSaemiestidh\nGïele goh nuepie\nTeekstine barkedh\nTjaeledh\nGïelegellievoete Saepmesne\nGïele goh systeeme\nGaaltijh jïh gaaltije-laejhteme\nProsjektedåehkie\nKråangken jåarhkeskuvle jïh Aajege\/ Rørosen jåarhkeskuvle daejnie learoevierhtine laavenjostoeh. Trööndelagen fylhkentjïelte prosjektem eekie. Prosjekte beetnehvierhtieh Saemiedigkeste, Trööndelagen fylhkentjïelteste jïh NDLA:ste (Nasjonal Digital Læringsarena) åådtje.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-06","url":"https:\/\/ndla.no\/subject:1:11c4696f-e844-4c98-8df7-49d43f59ec33\/topic:d0fac659-4778-409b-9d69-25126b62199f\/resource:241d6814-fb28-4657-8262-4131b31b8164","date":"2023-01-30T01:38:35Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-06\/segments\/1674764499790.41\/warc\/CC-MAIN-20230130003215-20230130033215-00261.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000091791,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000091791152954}","num_words":292,"character_repetition_ratio":0.055,"word_repetition_ratio":0.078,"special_characters_ratio":0.126,"stopwords_ratio":0.127,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"23. september er FNs internasjonale dag for tegnspråk. Vet du hvorfor den datoen er valgt, og hvorfor vi har en internasjonal dag for tegnspråk?\n- Tekstnær grammatikkundervisning i norsk tegnspråk\nEn svært innholdsrik ressurs der målet er at elevene skal utvikle god tekstkompetanse i norsk tegnspråk. Elevene skal lære om hvordan grammatiske elementer kan brukes i tekster, og selv kunne anvende disse i egen tekstskaping.\nBïhkedimmesne tjïelkeste guktie maahta systeemen mietie barkedh daajehtselïereminie, dovne maanagïertesne jïh skuvlesne.\nBagádusán tjielggiduvvá gåktu máhttá systemáhtalattjat buojkuldakoahppamijn barggat sihke mánájgárden ja skåvlån.\nBagadusas čilgejuvvo movt sáhttá systemáhtalaččat bargat doabaoahppamin, sihke mánáidgárddis ja skuvllas.\nI veilederen forklares det hvordan du kan arbeide systematisk med begrepslæring, både i barnehagen og på skolen.\nNorge er et demokrati. Hva det vil si, og hvordan denne styreformen har utviklet seg og blitt det den er i dag, er noe av det vi skal lære om i dette læremidlet.\nMobilitetsopplæring av barn, unge og voksne med synshemming\nFor mennesker med synshemming er mobilitet avgjørende for å kunne delta i dagliglivets gjøremål og aktiviteter. Å mestre mobilitetsferdigheter bidrar til et mer selvstendig liv og gir økt livskvalitet.\nMaehtebe taalle-aalkovem tjaktjen\/jåvli åvtelen nuhtjedh. Taalle-aalkovine maahta goerehtidh jis daerpies maanam viehkiehtidh gosse voestes skuvlejaepine.\nFoniebmgæhttjalibme julevsámegiellaj guoradallá máná jiednadimvuogádagáv. Gæhttjalimev máhttá tjadádit mánáj gudi bágojt ietjáláhkáj jiednadi, ållessjattuga hållamnårma milta, jali jus ietján aj sihtá máná jiednadimev tjielgadit.\nRI-5 lea Risiko-Indeks, jïh vaahrese vïjhten jaepien båeries maanaj luvnie vuesehte mah maehtieh dysleksijem evtiedidh skuvleaalhteren.\nÅarjelsaemien foneemeteeste maanan gïeletjoejh öörnegen mietie goerehte. Maahta daam nuhtjedh jis maana tsagkesh åtna gosse edtja soptsestidh, jallh jis sæjhta maanan baakoestimmiem goerehtidh.\nBaakoegåårkese lea digitale goerehtimmie gaskeviermesne. Destie maahta daejredh guktie maana baakoeh guarkoe. Numhtie åadtjobe daejredh guktie edtjebe baakoej gujmie barkedh dovne maanagïertesne jïh skuvlesne.\nEarly Years Movement Skills Checklist (EYMSC) lea motorihken gïehtjemelæstoe, maam leah evtiedamme juktie maehtedh motorihken tsagkesh maanaj luvnie aarhskuvleaalteren identifiseeredh jïh vuarjasjidh.\nEarly Years Movement Skills Checklist (EYMSC) la motorihkalasj guoradallamlissta dagádum váj máhtá identifisierit ja árvustallat motorihkalasj váttesvuodajt åvddåskåvllåmánájn.\nEarly Years Movement Skills Checklist (EYMSC) er en motorisk sjekkliste som er utviklet for å kunne identifisere og vurdere motoriske vansker hos barn i førskolealder.\nEarly Years Movement Skills Checklist (EYMSC) lea motorihka iskanlistu mii lea ráhkaduvvon dan váras ahte sáhttit identifiseret ja árvvoštallat mánáidgárdeagi mánáid motorihkalaš váttisvuođaid.\nSpråklig Test I er en enkel screeningundersøkelse der man undersøker et lite område innenfor barnets aktive ordforråd.\nViser 1–20 av 875 treff.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/statped.no\/laringsressurser\/sok-resultatside\/finn-laringsressurser\/?q=&s=publ&p=1&n=48","date":"2023-09-25T05:41:23Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233506686.80\/warc\/CC-MAIN-20230925051501-20230925081501-00812.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7469595671,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7469595670700073, \"sme_Latn_score\": 0.2318061739206314, \"smj_Latn_score\": 0.016018548980355263}","num_words":394,"character_repetition_ratio":0.063,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.151,"stopwords_ratio":0.028,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.783,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Learoesoejkesjevierhkie Maahtoelutnjeme - SaemienLearoesoejkesjevierhkie Maahtoelutnjeme – Saemien akte parallelle learoesoejkesjevierhkie dan sïejhme learoesoejkesjevearhtan Maahtoelutnjemisnie. Desnie mieriedimmieh saemien lïerehtimmien bïjre. Gusnie Maahtoelutnjeme – Saemien lea faamosne Gaajhkh learohkh saemien skuvline edtjieh lïerehtimmiem åadtjodh Learoesoejkesjevierhkien mietie Maahtoelutnjeme –Saemien. Gaajhkh maadthskuvlh saemien gïelen reeremedajvesne (saemien tjïelth), leah saemien skuvlh. Doh göökte staateles jåarhkeskuvlh Saemien jåarhkeskuvle jïh båatsoeskuvle Guovdageaidnusne jïh Saemien jåarhkeskuvle Karasjohkesne aaj dïedtem utnieh lïerehtimmiem vedtedh saemien learoesoejkesjevierhkien mietie. Learohkh reeremedajven ålkolen mah saemien gïelelïerehtimmiem jïh lïerehtimmiem saemien gïelesne åadtjoeh edtjieh aaj lïerehtimmiem åadtjodh Maahtoelutnjemen - Saemien mietie, v. ööhpehtimmielaake § 6-2, voestes lïhtse jïh mieriedimmie ööhpehtimmielaakese § 1-1 b) jïh 1-1c). Learoesoejkesjh faagesne saemien leah faamosne lïerehtæmman faagesne saemien dovne saemien gïelen reeremedajvesne jïh reeremedajven ålkolen. Learoesoejkesjevierhkie Maahtoelutnjeme – Saemien daah bielieh åtna: Sïejhme bielie Prinsihph lïerehtæmman – saemien Learoesoejkesjh faagese saemien Saemien parallelle seammavyörtegs learoesoejkesjh Saemien learoesoejkesjh jåarhkeskuvlen programmefaagide Faagine gusnie jïjtsh saemien parallelle learoesoejkesjh eah leah dorjesovveme, sïejhme learoesoejkesjh Maahtoelutnjemisnie leah faamosne, aaj learoehkidie mah saemien skuvlesne vaedtsieh. Daaletje learoesoejkesjh daesnie gaavnh","id":"","dump":"CC-MAIN-2024-18","url":"https:\/\/sametinget.no\/lierehtimmie\/learoesoejkesjh\/learoesoejkesjevierhkie-maahtoelutnjeme-saemien\/","date":"2024-04-19T09:39:22Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2024-18\/segments\/1712296817382.50\/warc\/CC-MAIN-20240419074959-20240419104959-00445.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000030994,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000030994415283}","num_words":153,"character_repetition_ratio":0.154,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.123,"stopwords_ratio":0.275,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Baakoeh 1.0 er en sørsamisk lydordlisteapp med 3000 ord. I ordlisten kan du søke både på norsk og samisk, og lytte til de sørsamiske ordene. Passer for alle som ønsker å lære seg sørsamisk. Kombiner gjerne med nettbasert kurs i sørsamisk fra E-skuvle.no.\nBaakoeh 1.0 akte åarjelsaemien baakoelæstoeappe 3000 baakoejgujmie. Baakoelæstosne maahtah dovne nöörjen- jïh saemiengïelesne ohtsedh. Datne maahtah dejtie åarjelsaemien baakojde goltelidh. Sjeahta gaajhkesidie mah sijhtieh åarjelsaemien lïeredh jïh joekoen skuvlide. Nuhtjh maaje dam åarjelsaemien nedtekuvsjine ektine E-skuvle.no'ste.\nBaakoeh 1.0 is a Sami lydordlisteapp with 3000 words. In the dictionary, you can search in both Norwegian and Sami, and listen to the Southern Sami words. Suitable for anyone who wants to learn Sami. Combines with online course in Sami from E-skuvle.no.\nBaakoeh 1.0 heeding åarjelsaemien baakoelæstoeappe 3000 baakoejgujmie. Baakoelæstosne maahtah lazy nöörjen- Jih saemiengïelesne ohtsedh. Datne maahtah dejtie åarjelsaemien baakojde goltelidh. Sjeahta gaajhkesidie mah sijhtieh åarjelsaemien lïeredh Jih joekoe skuvlide. Nuhtjh maaje pond åarjelsaemien nedtekuvsjine ektine E-skuvle.no'ste.\n• Initial release\nCopyright© 2017 - 2018 APKFILE - All Right Reversed.","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-04","url":"https:\/\/apkfile.co\/43373\/baakoeh-free-download-latest-apk-version-1-1-2\/","date":"2019-01-20T23:24:02Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-04\/segments\/1547583743003.91\/warc\/CC-MAIN-20190120224955-20190121010955-00253.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9927149415,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9927149415016174}","num_words":157,"character_repetition_ratio":0.104,"word_repetition_ratio":0.068,"special_characters_ratio":0.198,"stopwords_ratio":0.045,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.997,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Vis kompetansemålTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterOppgaver og aktiviteterLaavenjassh nomeni bïjreDarjoeh laavenjasside nomeni bïjre.UserHelen Blind Brandsfjell (CC BY-SA)TimeSist oppdatert 16.01.2019Bruk innholdVis kompetansemålRelaterte artiklerSubjectMaterialFagstoffSojjehtimmie-learoe Åarjel-saemien luhkie baakoe-klaassh jïh golme daejstie ektesne mijjih nomeninie gohtjebe.LæringsressurserNomenhSubjectEmneFagstoffSubjectMaterialFagstoffMij nomene?KjernestoffSubjectMaterialFagstoffSojjehtimmie-learoe KjernestoffSubjectMaterialFagstoffAttributijve hammoehKjernestoffSubjectEmneOppgaver og aktiviteterTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterLaavenjassh nomeni bïjreDu er herKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterLaavenjassh: Attributijve hammoehKjernestoff","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-18","url":"https:\/\/ndla.no\/subjects\/subject:15\/topic:1:181933\/topic:1:194367\/topic:1:185442\/resource:1:177522","date":"2019-04-24T11:31:05Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-18\/segments\/1555578640839.82\/warc\/CC-MAIN-20190424094510-20190424120510-00361.warc.gz","language":"sma","language_score":0.6988802552,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.6988802552223206, \"sme_Latn_score\": 0.15520115196704865, \"nob_Latn_score\": 0.05074396729469299, \"dan_Latn_score\": 0.03733342885971069, \"nno_Latn_score\": 0.01673593558371067}","num_words":45,"character_repetition_ratio":0.134,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.083,"stopwords_ratio":0.022,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.799,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saarnoeh amma! 9\nJåvlegaavnedimmie, soptsestimmie, teatere Bienjedaelesne, klimatjåanghkoe Parisesne. Plassjen tjïelte åtna gellieh saemien fuelhkie maanetjigujmie, menh ij naan maanagïerteh dejtie maanide.\nPublisert: 04.12.2015 kl 10:41\nSaernieh: Jåvlegaavnedimmie, soptsestimmie, teatere Bienjedaelesne, klimatjåanghkoe Parisesne.\nPlassjen tjïelte åtna gellieh saemien fuelhkie maanetjigujmie, menh ij naan maanagïerteh dejtie maanide. Dan åvteste initiatijve bööti, jïh tjïelte daelie tjoereme aamhtesem digkiedidh. Minngemes våhkoen Plassjen tjïelteståvroe utni tjåanghkoe, gusnie dan aamhtesen bïjre soptsestin jïh digkiedin jis Plassjen tjïelte edtji saemiej maanagïertem öörnedh. Thomas Ole Andersen, gie lea aehtjie göökte maanide, tjïelteståvroen tjåanghkosne soptsesti minngemes duarstan. Bjørn Salvesen krirreste SV, lij positijve saemiej maanagïerten goevtesasse jïh dïhte krirrien orre nænnoestimmiem tjïelteståvrose vuesiehti.\nMaajetjh maanagïerten goevtese Plassjesne sjædta, mesnie saemien gïele jïh kultuvre nænnoes jïh vihkeles. Sara Bransfjell tjarke dejnie aamhtesinie barkeme, jïh tjidtjine dïhte madtjeles nænnoestimmine.\nDaan våhkoen plenumstjåanghkoe saemiedigkesne, jïh dennie tjåanghkosne saemiedigkien åvtehke Aili Keskitalo edtja nænnoestimmien bïjre soptsestidh, Plassjen saemien maanagïerten bïjre.\nBåetije duarstan dle Gadtsegarhkh utnieh dej minngemes tjåanghkoe daan jaepien. Dellie tjåanghkenibie\nvihth jåarhkeskuvlesne, byöpmedibie jïh jåvledorjemasse utnebe. Maanah åadtjoeh dellie dovne jåvlevadtesh, kåarhth jïh rïesegh darjodh. Stååkedibie, laavloejibie jïh saemiestibie. Buerie båeteme!\nOrre gærja saemiengielese jarkoestamme, man nomme \"Sjaavnjoe-nïejte\". Gærjan daaroen nomme lea \"Ønskejenta\" jïh soptseste gosse nïejte Nora adoptive-tjidtjebem råaki. Ellen Bull Jonassen lea gærjam jarkoestamme jïh daate lea voestes gærja Lohkemelastoste. Gærjese dovne tjoejegærjam båata, mejnie Gïelem nastedh ektine Noerhte-Trøndelagen åålmebiblioteke daelie barkeminie.\nGovlebe govhteden stuhtjem vaajesistie Tjågkoe. Anne jih Piere lea Johkaajjam råakeme, gïen bïjre dah guaktah jeenjem vesties govleme. Mejtie Johkajja maahta Anne jïh Pierem viehkiehtidh skoedtjem Tjågkoe gaavnedh?\nNyheter: Julebord, fortellerstund, teater i Funäsdalen, klimamøte i Paris.\nI Røros kommune er mange småbarnsfamilier med samisk bakgrunn bosatt, men kommunen har ingen samisk barnehage til disse barna. Derfor kom det et initiativ og kommunen har nå måtte diskutere saken. I forrige uke hadde kommunestyret møtet hvor de skulle drøfte hvorvidt Røros kommune skal gå inn for etablering av et sørsamisk barnehagetilbud. Thomas Ole Andersen, som er far til to barn, snakket om saken under kommunestyremøtet sist torsdag. Bjørn Salvesen fra partiet SV var positiv\ntil samisk barnehageavdeling og presenterte partiets nye vedtak for kommunestyret.\nSnart vil det bli en samisk barnehageavdeling på Røros, hvor samisk språk og kultur blir vektlagt. Sara Bransfjell har arbeidet hardt for denne saken, og som mor er hun fornøyd med vedtaket.\nDenne uken er det plenumsmøte på Sametinget, og i den anledning skal sametingspresident Aili Keskitalo snakke om vedtaket som er gjort i Røros kommune om etablering av en sørsamisk barnehagedrift.\nNeste torsdag har Gadtsegarhkh årets siste samling. Vi samles da på Røros videregående skole, hvor vi spiser og har juleverksted. Barna får lage både julegaver, kort og julepynt. Vi leker, synger og snakker samisk.\nDet har blitt oversatt en ny barnebok til sørsamisk. Boka heter «Sjaavnjoe-nïejte» etter boka \"ønskejenta\". Der får vi høre historien om Nora og hennes møte med sin adoptivmor. Boka er oversatt av Ellen Bull Jonassen og er den første boka i serien Leselyst. Gïelem nastedh og Nord-trøndelag folkebibliotek arbeider i tillegg med å utgi lydbok til leseboka \"sjaavnjoe-nïejte\".\nVi hører sjette del av serien Tjågkoe. Anne og Piere har møtt Johkaajja, som de har hørt så mye fælt om. Kan han hjelpe de to med å finne Tjågkoe mon tro?","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-49","url":"https:\/\/nearadio.no\/nyheter\/roros-holtalen\/samisk\/saarnoeh-amma-9\/19.11413","date":"2021-12-07T21:27:57Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-49\/segments\/1637964363418.83\/warc\/CC-MAIN-20211207201422-20211207231422-00245.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9780176282,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9780176281929016, \"sme_Latn_score\": 0.016682608053088188}","num_words":530,"character_repetition_ratio":0.053,"word_repetition_ratio":0.038,"special_characters_ratio":0.169,"stopwords_ratio":0.051,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.989,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Mijjen vïjhte nasjonaale unnebelåhkoeh\nVïjhte dåehkieh ryöknesuvvieh goh nasjonaale unnebelåhkoeh Nöörjesne daan biejjien;: Kveenah \/nöörjensoemeladtjh, juvdelassjh, rovmerh, skåajjesoemeladtjh jïh romaniåålmege\/tadterh.\nKveenah \/nöörjensoemeladtjh\nKveenah \/nöörjensoemeladtjh leah almetjh almetji minngesne Soemeste jïh Sveerjeste mah Noerhte-Nöörjesne orrijamme doh minngemes tjuetiejaepieh. Bielieh dajvijste, mah daan biejjien leah dej golme laanti gaskem juakasovveme, ryöknesovvin goh ektiedajvh åvtelen raastide vihtiesti. Lij jïjnje gaskese raasti rastah boelhkevaanterdimmiej tjïrrh, jïh ånnetji ånnetji jienebh årroeh-almetjinie sjïdtin 1700- jïh 1800-låhkoen. Gellene lehkesne lij sïerrene årromesijjieh kveenide\/nöörjensoemeladtjide jïh daarojde. Dennie aktene bielesne stuerebe gåhkoe almetji gaskem sjïdti. Mubpene bielesne nuepieh vedti gïelem jïh kultuvrem vaarjelidh (Niemi 2010). Daan biejjien jeenjesh mah jïjtjemse utnieh goh kveenah\/nöörjensoemeladtjh aaj jeatjah lehkesne Nöörjesne.\n\"Kveenengïele unnebelåhkoegïeline sjïdti 2005, jïh 2007 raejeste stoerre barkoe dorjesovveme gïelem standardiseeredh.\nRijhkeraasti gaavhtan dle kveenengïele mij Nöörjesne jïh Sveerjesne soptsesåvva, sïerrene evtiesovvi dehtie soemengïeleste mij Soemesne soptsesåvva. Gosse soemengïele orriji goh tjaeleme- jïh ööhpehtimmiegïele Nöörjesne, soemen smaaregïele jïjtjemse evtiedi nöörjen baakoejgujmie jïh grammatihkine ektine.Saemiengïele lea aaj gïelem baajnehtamme (Lidén 2005).\nKveenengïele, goh jeatjah unnebelåhkoegïelh, lij tjarke baajnehtamme assimilieeremepolitihkeste Nöörjesne, jïh lea annje daan biejjien gïele mij lea vaahresne jaemedh. Akte jealajehtemeprosesse lea jåhteme doh minngemes 10 – 15 jaepieh – daelie jienebh mah gïelem bååstede vaeltieh (Schall 2017): Kveenen gïele jååhkesjimmiem unnebelåhkoegïeline åadtjoeji 2005, jïh 2007 raejeste stoerre barkoe orreme gïelem standardiseeredh. Vuesiehtimmien gaavhtan barkoe kveenen grammatihkine, jïh jarkelimmieh sijjienommelaakesne, guktie kveenen sijjienommh kveenen reaktatjaelieminie tjaalasuvvieh, ij soemen.\nKveenh jïjtjemse organiseeri 1990-jaepiej, jïh krïevenassh bööktin nöörjen åejvieladtjide unnebelåhkoestatusen bïjre. 1997 skuvlefaage soemen mubpiengïeline sjïehtesjamme sjïdti. Nöörjen jååhkesjimmie Europaraerien mieriekonvensjovnese vaarjelimmien bïjre nasjonaale unnebelåhkojste 1998, akte dåarjoe sjïdti daennie barkosne. Daajroelutnjemen 2006 mietie soemen jïh kveenen gïelh mïrrestalleldh sjïdti goh lïerehtimmiegïele.\nJuvdelassjh\nMaahta juvdeles identiteetem akten religijööse jaahkoen jïh aerpievuekien, kultuvren jïh histovrijen mietie vuejnedh (Ervin Kohn, VG njoktjen 6. b. 2016). Man jïjnjem fïereguhte jïjtjemse identifiseerie dej ovmessie bieliejgujmie, jeerehte. Juvdevoete goh religijovne gellie otnjegh feerhmie joekehts mïeligujmie, dovne jaahkoen jïh praksisen bïjre, aaj Nöörjesne. Gellie juvdelassjh jïjtjemse utnieh goh ij-praktiseereden, jïh juvdevoetem vielie goh kultuvre åtna goh religijovne (Groth 2025). Læjhkan institusjovnh, goh doh juvdeles seabradahkh Oslosne jïh Tråantesne, jïh synagoge, vihkeles institusjovnh dejtie mah religijööse jïh dah mah eah leah religijööse juvdelassjh. Synagoge sjædta goh akte religijööse jïh sosijaale gaavnedimmiesijjie, jïh jeenjesh tuhtjieh vihkele heannadimmieh jïh bissiebiejjieh synagogesne heevehtidh (Døving jïh Moe 2014).\n\"\nDovne histovrien tjïrrh jïh daan beajjetje Nöörjesne juvdelassjh leah jïjtjemse hijvenlaakan integreereme nöörjen seabradahken sïjse, dovne sosijaale jïh ekonomeles\nDovne histovrijen tjïrrh jïh daan beajjetje Nöörjesne juvdelassjh leah jïjtjemse hijvenlaakan integreereme nöörjen seabradahken sïjse, dovne sosijaale jïh ekonomeles. (Døving jïh Moe 2014, Midtbøen jïh Lidén 2015). Doh jeenjemes juvdelassjh nöörjengïelem ietniengïeline utnieh. Mubpien veartenedåaran raajan jiddisch lij bielie juvdeles-nöörjen kultuvrejieliedistie jïh aarkebiejjien gïele gelline hïejmine. Gellie juvdelassjh ektiedimmiem hebraiske gïelem utnieh, mij lea byögkeles gïele Israelesne, lissine arabijen gïele (Schall 2017, Groth 2015).\nHolocaust dam juvdeles unnebelåhkoem Nöörjesne tjarke dievviedi. Dejtie mah byjjenin luhkiejaepine dåaran mænngan, Holocaust akte vihkele elemeente dej juvdeles identiteeteste. Maahta vååjnedh goh nuerebe boelvh tuhtjieh vihkielommes positijve bielieh juvdeles jieliedisnie eevtjedh goh sijjen våarome juvdeles identiteetem guhkiebasse jåerhkedh (Døving jïh Moe 2014).\nRovmerh\nDoh voestes rovmerefuelhkieh Nöörjese böötin 1800-låhkoen minngiegietjesne. Doh jeenjemes rovmerh leah maadtoeladtjh dej fuelhkiej minngesne mah åadtjoejin Nöörjesne årrodh dåaran mænngan, jïh vielie jallh vaenebe Oslosne jallh jeatjah lehkesne Østlaanten dajvesne årroeminie.\nRovmerinie årrodhlea viedteldihkie akten jielije jïh kulturelle ektievoetese, jïh ij ektie mojhtesasse akten åvtetje aejkien bïjre. Gaskesem fuelhkine jïh viermine maadtoeladtjiste jïh jeatjah rovmerefuelhkiejgujmie laanteraastaj rastah utnedh lea vihkele gorredimmesne sosijaale åeliedimmijste jïh ektievoeten aerpievuekijste jïh institusjovnijste (Aarset jïh Lidén 2017).\n\"Gellie soptsesh gååvnesieh guktie unnebelåhkoe sohtehtihksvoetem dååjroe goh rovmerh, jïh ij goh aktegsalmetjh. Aaj meatanlearoehkijstie jïh lohkehtæjjijste.\nIdentiteete goh rovmere lea gaskem jeatjah vïedteldihkie vihkeles dåehkienjoelkedassi mietie jieledh. Maahta årrodh aalterehierarkijh seahkaridh, jïjtsh aerpievuekieh vihkeles jieledevuekide (pruvreme, juvlemh), jïh åtnoe jïjtsh instaansijste liktemasse jïh vigkieloetemasse (Engebrigtsen jïh Lidén 2010). Åtnoe romanes-gïeleste biejjieladtje jieliedisnie lea aaj vihkele daan identiteetese. Doh jeenjemes rovmerh Nöörjesne leah guektiengïeleldh, romanes-gïeline goh ietniengïele lissine nöörjen.\nGoh våajnoes unnebelåhkoe rovmerh jïjnjem sïerredimmiem dååjreme guhkiem, jïh annje dam dååjroeh. Gellie soptsesh gååvnesieh guktie almetjh leah sovmehtihks rovmeridie jïh ij goh aktegsalmetjh bovrine, campingsijjine, gåetiemaarkedesne jïh goh barkoeohtsijh. Jienebh rovmeremaanah dååjrehtimmieh utnieh åvtelhaarvoejgujmie jeatjah learoehkijstie jïh lohkehtæjjijste. Aaj jeenjesh mah dååjroeh daaroeh eah daajroem nöörjen rovmeri guhkies ektiedimmien bïjre laantese utnieh, jïh dah leah nöörjen staatenårrojh mohte dah rovmerh mah desnie minnieh.\nFïereguhte stoerrefuelhkie nöörjen rovmerebyjresen sisnjelen nænnoes ektiedimmiem gaskemsh åtna. Rovmerh jïjtjh leah Romsk raeriem tseegkeme 2016, gaskem jeatjah dejnie ulmine laavenjostoem aelhkebe darjodh fuelhkiej gaskem rååresjimmesne nöörjen åejvieladtjigujmie jïh rovmeri kultuvrem eevtjedh.\nSkåajjesoemeladtjh\nSkåajjesoemeladtjh, jallh almetjh skåajjesoemen maadtoste, leah maadtoeladtjh soemeladtji minngesne mah Sveerjese vaanterdin 1500-låhkoen minngiegietjien raejeste jïh guhkiebasse Nöörjese voestes bielien 1600-låhkoen raejeste. Nöörjesne skåajjesoemeladtjh orrijin Finnskogesne Hedmaarhkesne, men ållesth skåajjesoemeladtjh 40 tjïeltine orrijin Østlaantesne.\n\"Dan sïejhme seabradahkeevtiedimmien jïh politihken gaavhtan Nöörjesne dellie aaj daaroedehtemeprosesse skåajjesoemeladtjide baajnehti.\nIj lij naan vihties assimileeremepolitihke skåajjesoemeladtji vööste. Dan sïejhme seabradahkeevtiedimmien jïh politihken gaavhtan Nöörjesne dellie aaj daaroedehtemeprosesse skåajjesoemeladtjide baajnehti. Dan sjïdtije daerpiesvoeten gaavhtan dïmperistie saakoeindustrijese joe 1600-låhkoen, luhpehts sjïdti aerpievuekien svirjeminie gïehtelidh. Dellie voestegh skåajjem tjoehpi aktene dajvesne jïh baaji moeride gællasjidh gejhkedh aktem jallh göökte jaepieh. Dan mænngan abpe dajvem svirri jïh aktem sjïeresåarhts rohkem govnesne seeji svijremen mænngan.\nMubpien jaepien rohkem ribli. Nöörjen lij gïele mij edtji skuvlesne åtnasovvedh, man åvteste luhpehts sjidti soemen soptsestidh. Dan gaavhtan ij guhte skåajjesoemen gïelem vielie soptsesth, jalhts såemies baakoeh jïh joekoen gellie sijjienommh leah vaarjeldihkie, joekoen Finnskogesne.\n\"1970-jaepiej raejeste akte jealajehteme orreme skåajjesoemen aerpievuekijste.\nJeerehte mennie mieresne skåajjesoemeladtjh jallh almetjh skåajjesoemen maadtoste, ektiedimmiem sov histovrijasse jïh kultuvreaarpan demtieh. Men 1970-låhkoen raejeste jealajehteme orreme skåajjesoemen aerpievuekijste, lissiehtamme ïedtje sov skåajjesoemen maadtoem gaavnedh slïektedotkemen tjïrrh, åtnoe soemen nommijste kristemisnie jïh tsïeglesjimmie soemen sijjienommijste. Finnskogesne lea Finnskogdagene tjïrrehtamme 1970 raejeste, akte kultuvrefestivaale mij golme biejjieh ryöhkoe, Svullryesne Grue Finnskogesne. Festivaalen rïhpestimmesne «Republikken Finnskogen» soptsesåvva.\n2000-jaepiej lij rååresjimmie staaten jïh skåajjesoemen museumi gaskem mejtie dah edtjin jïjtjh reeremereaktam sijjen våarhkoej jïh evtiedimmien bijjelen museumijstie utnedh. 2005 daah museumh tjåanghkan biejesovvin Norsk Skogfinsk Museumasse. Daate museume lea jarngesne barkosne skåajjesoemen histovrijem, kultuvrem jïh aerpievuekieh vaarjelidh jïh bievnedh, men daan biejjien ajve aktem båarasåbpoe skuvlegåetiem utnieh maam maahta nuhtjedh reeremasse, gærjagåatan jïh vuesiehtæmman. Museumen ståvroe jïh barkih dåarjojne skåajjesoemen ïedtjebyjresistie, leah guhkiem barkeme vierhtieh stuerebe museumegåatan åadtjodh guktie gåarede skåajjesoemen kultuvreaerpiem vaarjelidh jïh dan bïjre bievnedh (Lien 2017).\nRomaniåålmege \/tadterh\nDåehkie mij daan biejjien jïjtjemse gåhtjoeh «romaniåålmege» jallh «tadterh», leah almetjh dej fuelhkiej minngesne mah Nöörjese Sveerjen baaktoe böötin 1500-låhkoen raejeste jïh mænngan. Dah leah gellielaaketje dåehkie ovmessie ööhpehtimmiedaltesigujmie, ovmessie jieledetsiehkiejgujmie, jieledevuekiejgujmie, jieledevuajnoejgujmie, jïh ovmessie bieline Nöörjeste årroeminie. Såamasidie fealadimmie, åesiestimmie jïh vætnoe leah jarngesen dej dåehkieidentiteetese. Seamma tïjjen akte jarkelimmie fealadimmieeaktojne orreme, guktie dïhte vaenebelaakan lea vïedteldihkie barkose mij dienestem vadta jïh jeenjemasth lea sosjiaale tsiehkie jeenjesidie dåehkesne, joekoen giesege.\n\"Jeenjesh leah garmere romaniåålmegidie\/tadteridie govlehtoevedh, men maehtieh våårege årrodh sijjen identiteetem olkese vuesiehtidh.\nDoh jeenjemes romaniåålmegh Nöörjesne nöörjen voestesgïeline utnieh. Romanigïele \/ nöörjen romani lea jeenjesidie læjhkan vihkele goerkesisnie mij sæjhta jiehtedh tadterinie \/romani årrodh. Assimilieeremepolitihken gaavhtan jïjnje gïeleste lea gaarvanamme gelliej romaniåålmegi\/tadteri luvnie, joekoen nuerebe boelvesne. Seamma tijjen baakoeh jïh daajehtsh åtnasuvvieh jeenjesijstie aarkebiejjien jïh lea vihkele dej identiteeten gaavhtan. Jeerehte ovmessie indivijdi, fuelhkiej jïh byjresi gaskem mejtie jïh mennie mieresne romanibaakoeh jïh – daajehtsh annje åtnasuvvieh biejjieladtje.\nJeenjesh garmerdieh romaniåålmegidie \/tadteridie govlehtoevedh, men maahta våårege årrodh sijjen identiteetem olkese vuesiehtidh. Såemies lea dååjrehtamme seabradahke bïjre jarkan åvtelhaarvoeh jïh negatijve vuajnoeh utnieh, jïh leah trïegkenassem jïh irhkemem dååjreme. Naakenh billieh lissiehtamme tsåatskelesvoete romaniåålmegidie, gaskem jeatjah skuvlen ööhpehtimmesne, edtja orre stigmatiseeremem vedtedh. Jeatjebh leah gaskem jeatjah eadtjohke meatan orreme organisasjovnine, mah eadtjohkelaakan jïh hööptije romaniåålmegi\/taadteri ïedtjh eevtjieh jïh aerpievuekide utniehtieh.\n\"Aaj joekehts vuajnoeh guktie edtja åvtetje aejkiem gïetedidh. Desnie gusnie naakenh tuhtjieh vihkele «vigkiem loetedh åvtetje aejkine», jeatjebh vienhtieh «edtja åvtetje aejkiem baajedh åvtetje aejkine årrodh».\nAaj joekehts vuajnoeh guktie edtja åvtetje aejkiem gïetedidh. Desnie gusnie naakenh tuhtjieh vihkele «vigkiem loetedh åvtetje aejkine», jeatjebh vienhtieh «edtja åvtetje aejkiem baajedh åvtetje aejkine årrodh», jïh dïhte bööremesstoerreseabradahke maahta darjodh daelie lea «baajedh almetjh raeffesne årrodh» (Lidén jïh Aarseth 2017). Dam minngemes neebneme sjaavnjoem maahta aktene bielesne guarkedh goh vuekie ihke daate almetjedåehkie daan biejjien jïjtjemse dååjroeh goh ellieslaakan integreereme jïh jååhkesjamme nöörjen seabradahkeste, mearan mubpene bielesne tjoeperdimmine årrodh lissiehtamme tsåatskelesvoete sæjhtalissiehtamme stigmatiseeremem vedtedh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2024-10","url":"https:\/\/www.dembra.no\/sma\/fagtekster-og-publikasjoner\/artikler\/mijjen-vijhte-nasjonaale-unnebelahkoeh","date":"2024-02-29T18:36:34Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2024-10\/segments\/1707947474852.83\/warc\/CC-MAIN-20240229170737-20240229200737-00026.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999940395,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999940395355225}","num_words":1307,"character_repetition_ratio":0.057,"word_repetition_ratio":0.043,"special_characters_ratio":0.144,"stopwords_ratio":0.121,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saemien impressive morfologeles teeste lea dorjesovveme goeren mietie dan Dansk Impressive Morfologiske teestese, jalhts daate lea akte øøvre orre teeste.\nMijjieh libie veeljeme aktem tjåenghkies barkoetesstegærjam darjodh daejtie golme saemien gielide mejtie Nøørjesne nåhtadibie. Dah teestesjeemah leah sjiere noerhte-, luvlie- jih åarjelsaemien.\n|Detaljer|\n|Utgitt||2014-01|\n|Forfatter||Div.|\n|Illustratør||Jørn Are Keskitalo|\n|Oversetter||Anne Dagmar Biti Mikalsen-Aasta Joma Granefjell - Katarina Spiik Skum|\n|Målgruppe||Barnehage|\n|Språk||Nordsamisk & Lulesamisk & Sørsamisk|\n|Antall sider||130|\n|Innbinding||Spiralbundet|\n|Vekt||602 g.|\n|ISBN||978-82-7374-940-6|\n|Forlag||Davvi Girji|","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-34","url":"https:\/\/shop.davvi.no\/laeremidler\/samisk-lm\/product-95.html","date":"2018-08-21T04:13:33Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-34\/segments\/1534221217951.76\/warc\/CC-MAIN-20180821034002-20180821054002-00637.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8390805721,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":4,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8390805721282959, \"sme_Latn_score\": 0.15695562958717346}","num_words":69,"character_repetition_ratio":0.003,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.242,"stopwords_ratio":0.101,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.897,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Nyheter\n-\nTorsdag 20.sept kl.12:00 Boklansering på Åarjel-saemiej skuvle: «Gullie-tjååtsele» \"Trylleshow\" av Eldar Alstad Teater med Marianne Kappfjell: \"Staaloe\"Les mer »\n-\nSnåsa Hotelle laavadahken Skïereden 22.b.\/lørdag 22.september kl.10:00-13:15. 10:00 «Mov gïele – mov jieluve», Anita Dunfjeld Aagård 10:45 \"Sockenlappar och deras…Les mer »\n-\nDutnjien mij ånnetji Åarjelsaemien aarebi lohkeme, jïh sïjhth gïelem evtiedidh. Mænngan dan tjaktjen sijhtebe aaj gïelekafe utnedh. Sijjie: Gïelem nastedh…Les mer »\n-\nFristen for å søke Saemien ektievoete-gïele jïh kultuvre\/Enhet for sørsamisk språk og kultur om motiveringsstipend for skoleåret 2017\/2018 er 1.oktober…Les mer »","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-39","url":"https:\/\/gielemnastedh.no\/","date":"2018-09-24T03:49:49Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-39\/segments\/1537267160142.86\/warc\/CC-MAIN-20180924031344-20180924051744-00468.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7413310409,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7413310408592224, \"sme_Latn_score\": 0.2010289579629898, \"nob_Latn_score\": 0.04521741718053818}","num_words":78,"character_repetition_ratio":0.018,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.258,"stopwords_ratio":0.051,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.889,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Gaskenasjovnale aalkoealmetjelaavenjostoe\nSaemiedigkie ektiebarka jïh laavenjostoe jeatjah saemien jïh aalkoealmetji siebriejgujmie, institusjovnigujme jïh viermiejgujmie, mah raasti dåaresth berkieh.\nSaemiedigkie sæjhta:\n- Dah Noerhtelaanth aktem Noerhtelaanti saemiekonvensjovnem vuelietjaelieh mij aalkoealmetji reaktam jååhkesje jïjtje nænnoestidh.\n- Aalkoealmetji almetjereaktah veaksahkåbpoe darjodh.\n- Aktem monnehke evtiedimmiem utnedh mij dam materijelle våaromem gorrede saemiej jïh jeatjah aalkoealmetji kultuvride.\nNoerhtelaanti saemiekonvensjovne\nAkte teema mij daamtaj bååstede båateme gosse saemien siebrieh leah gaavnesjamme lea ihke lea daerpies aktine bijjienasjovnale vaarjelimmine jïh bijjienasjovnale sjïehteladtemasse njoelkedassijste, mah dejtie saemien almetjidie krööhkieh mijjen aerpievuekien dajvine.\nDaate lea heannadamme dannasinie saemiej aerpievuekien dajvh histovrijen tjïrrh leah joekehtamme sjïdteme, guktie mijjieh dajvine årrobe njieljie laantine. Njieljie laantine, såemies joekehts laakigujmie, joekehts politihkine jïh joekehts preferansigujmie. Preferansh mah joekehtslaakan saemiej sijjiem vaarjelieh goh aalkoealmetjh jïh unnebelåhkoe.\nNoerhtelaanti Raerien sesjovnesne Reykjavikesne goevten 28.b. 1995, dle dah noerhtelaanti ministerh, mah diedtem utnieh saemien gyhtjelassi åvteste, sjæjsjalin aktem laavenjostoem tseegkedh juktie aktem noerhtelaanti saemiekonvensjovnem buektedh. Dellie sjæjsjalin aktem barkoedåehkiem nammoehtidh mij edtji daerpiesvoeth jïh våaromem salkehtidh akten konvensjovnese. Daate barkoedåehkie sov voestes raeriestimmiem böökti ruffien 1998. Idtji barkoedåehkie edtjh aktem raeriestimmiem buektedh konvenjovneteekstese, men juvnehtimmiejgujmie båetedh dan vijriesåbpoe prosessen bïjre. Barkoedåehkie vihtiesti lea våarome jïh daerpies aktem noerhtelaanti saemiekonvensjovnem utnedh, jïh daate barkoe byöroe jåarhkedh aktine ekspertemoenehtsinie, man mandaate lij aktem rååresjimmieraeriestimmiem darjodh.\nFïereguhte ministere mij diedtem utni saemien gyhtjelassi åvteste, sjæjsjalin tjåanghkosne Stuehkesne gålkoen 7.b. 2001, aktem ekspertedåehkiem nammoehtidh mij edtji raeriestimmieh buektedh akten noerhtelaanti saemiekonvensjovnese. Jillemesreaktajustitiarijuse Carsten Smith eksepertedåehkien åvtehkinie sjïdti. Doh jeatjah lïhtsegh jïh sæjjasadtjh lin gaajhkesh maehteles eksperth almetjereaktan jïh gaskenasjovnale aalkoealmetjereaktan sisnjeli.\nJaepien 2005 dle ekspertedåehkie aktem raeriestimmiem böökti akten noerhtelaanti saemiekonvensjovnese. Konvensjovneraeriestimmien ulmie lea aktem buerebe jïh jearsoesåbpoe båetijen biejjien gorredidh saemide, dovne goh akte åålmege Noerhtelaantine, jïh goh aktegs almetjh fïereguhten noerhtelaantesne. Konvensjovneraeriestimmie ij naan krievemh jallh haestemh tseegkh dejtie staatide gusnie saemieh årroeh, bielelen saemien identiteetem, gïelem, kultuvrem jïh jieledevuekiem krööhkedh. Dah leah reaktah mejtie joe lea pryöveme sjïehtesjidh dejnie joe daaletje gaskenasjovnale riekteles vuekine mah leah unnebelåhkojde, jïh mejtie gaajhkh noerhtelaanth byjhkesjieh. Vijriesåbpoe dle aaj dej reaktaj bïjre mah saemieh aalkoealmetjinie utnieh Noehtelaantine. Reaktah mah edtjieh gorredidh olles saemieh tjijtesuvvieh jïh ammes dorjesuvvieh saemien dajvide, jïh saemiej materijelle kultuvrese jïh jieledevuekide.\nByjhkesjidh jienebh almetjh histovrijen mietie leah fïereguhten laanten raasti sisnjeli orreme, haestemh sjugnede, gosse edtja dan aktegs almetjetjierten maadtoem, gïelem, kultuvrem jïh jieledevuekiem krööhkedh jïh jååhkesjidh, jïh åelede staaten bijjemes åårganh eadtjohke årrodh jïh jis daerpies, jeatjah staatigujmie laavenjostedh jis daerpies juktie ulmide jaksedh.\nNjoktjen 2011 dah rååresjimmieh eelkin Såevmien, Sveerjen jïh Nöörjen gaskem akten noerhtelaanti saemiekonvensjovnen bïjre.\nAkte barkoedåehkie konvensjovneraeriestimmiem ekspertedåehkeste vuarjasji, jïh jaepien 2007 aktem reektehtsem böökti «Vuartasjimmie raeriestimmeste noerhtelaanti saemiekonvensjovnese – vuarjasjimmie guktie lea daaletje almetjeriekteles åeliedimmiejgujmie jïh daaletje nasjovnale reaktine Nöörjesne». Barkoedåehkesne lin lïhtsegh Barkoe- jïh ektiedimmiedepartementeste, Justisedepartementeste, Tjïelten- jïh regijovnaledepartementeste, Ålkoerijhkedepartementeste jïh Saemiedigkeste.\nDah rååresjimmieh Sveerjen, Såevmien jïh Nöörjen gaskem leah öörnedamme akten maallen mietie, göökte boelhkigujmie. Dïhte voestes boelhke lea akte vuartasjimmie konvensjovneraeriestimmeste, gusnie dah guejmieh sijjen vuajnoeh tjïelkestieh dej aktegs kapihteli jïh artihkeli bïjre. Ij sïjhth rååresjimmieh aamhtesi bïjre sjïdtedh daan boelhken. Mubpien boelhken edtja vihties rååresjimmieh tjïrrehtidh konvensjovneraeriestimmien bïjre. Akte ulmie lea abpe prosesse edtja gaervies årrodh eannan vïjhte jaepieh. Nöörjen rååresjimmiedelegasjovnen åvtehke lea Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemente, jïh lissine dle tjirkijh aaj Ålkoerijhkedepartementeste jïh Saemiedigkeste.\nBiologeles gellievoete\nSaemien siebriedahke, jïh jeatjah aalkoealmetjesiebriedahkh stoerre haestemh utnieh, mah aktem dynamihkeles jïh sektovrevijries politihkem jïh reeremem krievieh, gusnie tjuara aalkoealmetji reaktah, kultuvrevaarjelimmiem jïh eatnemereeremem ektesne vuejnedh. Daate lea vihkeles, ij ajve dannasinie maahta jiehtedh aalkoealmetji kultuvre lea lïhke eatnamasse ektiedamme, men aaj dannasinie tjuara gaskenasjovnale byjresekonvensjovnh aalkoealmetji reaktajgujmie ektesne vuejnedh. Gorredimmie aalkoealmetji jieledevuekeste jïh kultuvreste viehkehte dam biologeles gellievoetem vaarjelidh, jïh båastode. Evtiedimmie byjresemaallijste, mah dam materijelle våaromem saemiej jïh jeatjah aalkoealmetji kultuvrese gorredieh, lea vihkeles jis edtja aktem monnehke evtiedimmiem gorredidh.\nGaskenasjovnale dle EN'i konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre jaepeste 1992, jïh EN'i byjreseprogramme (UNEP) mah otnjegem åtnoen jïh vaarjelimmien bïjre stuvrieh veartenen eatnemevierhtijste. Daan biejjien 193 lïhtsegelaanth mah biokonvensjovnem jååhkesjamme, jïh mah leah åeliedamme ulmide jïh åssjelem dåeriedidh vaarjelimmien jïh monnehke åtnoen bïjre dehtie biologeles gellievoeteste. Eatnemevierhtieh leah stoerre aarvoeh, jïh våaromem vedtieh almetji jieliedasse, beapmojde jïh healsose. EN'ine barkeminie viedteldihkie latjkoeh buektiehtidh, mah edtjieh aktem reaktoe joekedimmem dejstie aevhkijste gorredidh, mah åtnoem eatnamistie vedtieh. Konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre jååhkesje dah aalkoealmetjh jïh eatneme leah sinsitnide jearohks.\nDan åvteste aalkoealmetji kultuvre jïh eatneme leah sinsitnide jearohks, lea mannasinie Saemiereaktamoenehtse joe NOU'sne 1984: 18, njoelkedassh raeriesti juktie saemiej åtnoem eatnemevierhtijste vaarjelidh. Daate tsiehkie aalkoealmetji kultuvren jïh eatnemen gaskem, EN'i sjïerereektije Josê R. Martinez Cobo joe sov reektehtsisnie tjïertesti, maam darjoeji boelhken 1972-1982. Reektehtsisnie Cobo tjïerteste man vihkeles lea guarkedh jïh damtedh magkeres ektiedimmietsiehkiem aalkoealmetjh sijjen laantedajivde utnieh. Eatneme lea dïhte våarome aalkoealmetji jieliedasse jïh guktie dah veartene guarkah, jïh aaj jaahkose, provhkide, aerpievuekide jïh kultuvrese ållesthlaakan. Daate tsiehkie aalkoealmetji kultuvren jïh eatnemen gaskem ij leah ajve ektiedamme reeremevoetese laanten jïh vierhtiej bijjeli, jallh man jïjnje almetjh maehtieh dejtie nuhtedh, men seamma jïjnje jeatjah bielide jieliedistie, goh slïekte, sertiestimmie aerpievuekien daajroste jïh ektievoete dajvide.\nDïhte saemien maadthvuajnoe jeahta eatneme ajve löönes, jïh dïhte edtja åtnasovvedh guktie maahta aerpine årrodh mubpien boelvese, eevre seammalaakan guktie lij gosse mijjieh dam åadtjoejimh. Naemhtie ussjedidh lea eevre seammalaakan guktie dïhte dïejvese monnehke evtiedimmien bïjre lea, mij lea tjïelkestamme goh akte siebriedahkeevtiedimmie mij daan beajjetje daerpiesvoeth voebnesje bielelen nuepide giehpiedidh dejtie båetije boelvide, juktie sijjen daerpiesvoeth åadtjodh. Dïejvese åehpies sjïdti nöörjen gïelesne reektehtsen tjïrrh Vår felles framtid (Mijjen tjåenghkies båetijen biejjien), maam EN'i Veartenekommisjovne byjresasse jïh evtiedæmman bæjhkoehti jaepien 1987, buerebe åehpies goh Brundtlandkommisjovne, mij tseegkesovvi jaepien 1983.\n- EN'i konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre (CBD)\nVeartenen eatnemevierhtieh våaromem vedtieh almetji jielede, beapmojde jïh healsose. EN'i konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre (suehpeden 22. b. 1992) lea ratifiseradamme jïh Nöörjesne faamoem åadtjoeji goeven 29. b. 1993. Dïhte åssjele CDB'ine lea vaarjelimmie biologeles gellievoeteste, monnehke åtnoe biologeles gellievoeteste jïh reakta joekedimmie dejstie aevhkijste mejtie åtnoe biologeles gellievoeteste vadta (1. artihkele).\nCDB dam lïhke jearohkevoetem jååhkesje mij lea aalkoealmetji jïh biologeles vierhtiej gaskem (åvtebaakoe 12. artihkele). CDB jeahta dah staath edtjieh aalkoealmetji aerpievuekien daajroem, orrestimmiem jïh daepieh (guktie dorje) krööhkedh, gorredidh jïh vijriesåbpoe jåarhkedh, mah leah sjyöhtehke gorredæmman jïh monnehke åtnose dehtie biologeles gellievoeteste (8. artihkele j), vijriesåbpoe edtja sïejhme åtnoem biologeles gellievoeteste, mij lea kultuvrelle darjomen mietie, vaarjelidh jïh madtjeldehtedh (artihkele 10 C), jïh juekeme bïevnesijstie mah leah sjyöhtehke vaarjelæmman jïh monnehke åtnose biologeles gellievoeteste, edtja aalkoealmetjh jïh aerpievuekien daajroeh feerhmedh. (artihkele 17.2).\nKonvensjovne biologeles gellievoeten bïjre lea vihkeles juktie dïhte aalkoealmetji aerpievuekien daarjoem jååhkesje, jïh vihteste dah staath åeliedimmiem utnieh krööhkedh, gorredidh jïh vijriesåbpoe jåarhkedh dagkeres daajroem mij lea sjyöhtehke gorredæmman ijh monnehke åtnose dehtie biologeles gellievoeteste. Vijriesåbpoe jeahtasåvva, edtja sïejhme åtnoem biologeles gellievoeteste mij lea kultuvrelle darjomen mietie, gorredidh jïh madtjeldehtedh.\nCBD barki jaepien 2010 raajan, juktie teehpemh dehtie biologeles gellievoeteste heerredidh. Paarhtetjåanghkosne jaepien 2004, COP 7, dle aktem barkoeprogrammem nænnoesti dajvevaarjelimmien bïjre laantesne, maam edtja illehtidh 2010 åvtelen laantesne, jïh 2012 åvtelen marijne suerkine. Aaj nænnoesti (VII\/28) aalkoealmetjh edtjieh ellieslaakan jïh radtjoeslaakan meatan årrodh, gosse edtja daaletje jïh orre vaarjelimmiedajvh tseegkedh jïh reeredh, jaepien 2008 åvtelen.\nGuejmietjåanghkosne Jaapanisnie, COP 10, dle 49 ovmessie teemah nænnnoestin. Dej vihkielommes teemaj gaskem lij dïhte nænnoestimmie akten orre strategeles soejkesjen bïjre, 20 bielieulmiegujmie 4 strategeles åejvieulmiej nuelesne, mejtie edtja jaksedh eannan 2020. BIELIEULMIE 18: Eannan 2020 dle krööhkestamme aalkoealmetji jïh voenges siebriedahki aerpievuekien daajroem, innovasjovnh jïh daepieh mah sjyöhtehke vaarjelæmman jïh monnehke åtnose biologeles gellievoeteste, jïh ellieslaakan meatan vaalteme jïh ussjedadteme sjïehtesjimmesne Konvensjovneste, jïh aalkoealmetjh jïh voenges siebriedahkh leah ellieslaakan jïh radtjoeslaakan meatan gaajhkine suerkine.\nEatneme jïh daarjoe eatnemen bïjre leah stoerre aarvoeh. Guejmietjåanghkosne COP 10, dle Nagoyaprotokollem nænnoesti. Dïhte akte gaskenasjovnale viedteldihkie protokolle CBD'en nuelesne mij edtja aktem reakta joekedimmiem dejstie aevhkijste gorredidh, mejtie dïhte åtnoe eatnemen gen-vierhtijste vadta. Dïhte aktanimmie gaskem gen-vierhtieh jïh aalkoealmetji aerpievuekien daajroeh dej bïjre, lea akte vihkeles biehkie protokollesne.\nJalhts protokolle storre fleksibiliteetem nasjovnale sjïehtedæmman vadta, dle dïhte aalkoealmetji reaktide veaksahkåbpoe dorje, gelline suerkine. Desnie vihteste gaskem jeatjah aalkoealmetjh maehtieh eekereaktam gen-vierhtide utnedh sijjen dajvine, jïh mubpieh eah maehtieh aerpievuekien daajrojste åadtjodh, bielelen dah aalkoealmetjh mah dam daarjoem utnieh, åvtelhbodti dan bïjre luhpiehtamme. Aalkoealmetjh edtjieh aaj aktem bieliem baalhkeste åadtjodh gosse vaaroeh doekeme mah leah sjædtoej jallh jeatjah organismi gen-materijaleste dorjeme, jis aalkoealmetji aerpievuekien daajroeh åtnasovvin gosse gen-vierhtiem nuhtin.\nNagoyaprotokolle stuvrehte man jïjnjh genetihken vierhtieh maam åådtje, jïh aktem reaktoe joekedimmiem aevhkijste, gosse dagkerh vierhtieh nuhtie. Dïhte sisvege Nagoyaprotokollesne lea naemhtie, jïh dan vihkeles dejtie saemien reaktide jïh saemien iedtjide, guktie dah staath, laavenjostosne saemiedigkiejgujmie, tjuerieh prosessigujmie nïerhkedh juktie vuarjasjidh guktie maahta dejtie sjïehtesjidh jïh laaki sïjse vaeltedh, gosse daaletje laakh jarkele, jallh gosse orre laakh båetieh aerpievuekien daajroen bïjre. Nagoyaprotokolle lea vihkeles saemide juktie dïhte reaktide jïh iedtjide jååhkesje jïh gorrede, mah aalkoealmetjh utnieh genetihken vierhtide jïh aerpievuekien daajrojde, mah leah ektiedamme genetihken vierhtide, daan nuelesne aalkoealmetjh aaj edtjieh dejstie aevhkijste åadtjodh mah sjugnesuvvieh nuhtemisnie genetihken vierhtijste. Nagoyaprotokolle vihteste dïhte tsiehkie genetihken vierhtiej jïh aerpievuekien daarjoen gaskemsh, lea veele viedteldihkie dannasinie aalkoealmetjh aajhterevoetem disse utnieh.\nLohkh vielie Nagoyaprotokollen bïjre daesnie.\nSaemiedigkie lea dan nöörjen delegasjovnen tjïrrh meatan orreme dennie gaskenasjovnale barkosne konvensjovnine biologeles gellievoeten bïjre, jïh leah gaskem jeatjah viehkiehtamme guktie dah staath åeliedimmiem utnieh – dan gåhkese gåarede jïh naemhtie guktie maereles – ååktedh, gorredidh jïh tjåadtjoehtidh – dam aerpievuekien daajroem. Akte krieveme juktie maehtedh daam åeliedimmiem voebnesjidh, lea daajroen bïjre daejredh. Daate sæjhta jiehtedh gaskem jeatjah dah mah daajroem utnieh, dah tjuerieh govlelgidh sjæjsjallimmieprosessine jïh politihkeevtiedimmesne eatnemevierhtiej bïjre, dejnie dajvine gusnie aalkoealmetjh årroeh jïh sijjen jielemigujmie gïehtelieh. Dennie barkosne mij CBD'esne jåha, juktie sisvegem åeliedimmine artihkelisnie 8 (j) jïh 10 (c) vihtiestidh, dle tjïerteste lea vihkeles dah guejmieh edtjieh meatan årrodh.\nNöörjesne naa gåhkese båateme sjïehtesjimmine CBD-artihkelsistie 8 (j) aerpievuekien daajroen bïjre tjïrrehtimmesne eatnemegellievoetelaakeste, v. joekoen § 8 (daajroevåarome), men aaj § 1 (åssjele) åtnoen jïh vaarjelimmien bïjre goh våarome saemien kultuvrese, jïh § 14 (leavloebïejeme saemien iedtjijste) leah sjyöhtehke. Paragrafe 8 eatnemegellievoetelaakesne mubpie lïhtse jeahta dah åejvieladtjh edtjieh leavloem bïejedh daajrose mij våaromem åtna guktie gellie boelvh etnemem nåhtadamme jïh eatnaminie ektine barkeme, daan nuelesne aaj saemien åtnoe, jïh mah maehtieh viehkiehtidh aktine monnehke åtnojne jïh vaarjelimmine eatnemegellievoeteste.\nKonsultasjovnelatjkoe staateles åejiveladtji jïh Saemiedigkien gaskem stuvrehte aalkoealmetjh Nöörjesne edtjieh meatan årrodh, jïh latjkoe jeahta edtja laaki jïh råajvarimmiej bïjre rååresjdih mah saemien iedtjh ryöktesth tsevtsieh.\nSaemiedigkie aaj meatan vaaltasåvva gaskenasjovnale prosessine mah leah ektiedamme aerpievuekien daajrose, dannasinie Saemiedigkie lea meatan Nöörjen delegasjovnesne jïh dennie åvtelhbodti barkosne dagkaridie tjåanghkojde. Dovne tjoevkesisnie vuajneme dehtie barkoste mij dorjesåvva aerpievuekien daajroen bïjre Veartenen immaterijellesiebresne (WIPO), jïh fulkesimmie barkoste dennie gaskestaateles moenehtsisnie Nagoyaprotokollese CBD'en nuelesne. Saemiedigkie veanhta jïjtsh laakh aerpievuekien daajroen bïjre tjuerieh stieresne årrodh Nöörjesne båetijen biejjien, jis edtja buektiehtidh gaajhkide åeliedimmide tjïrrehtidh jïh sjïehtesjidh nasjovnales.\nLissine dle Saemiedigkie jïh Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemente prosjektem Árbediehtu\/ Aerpievuekie – Saemien Aerpievuekien Daajroe reerieh, maam Saemien jilleskuvle jåhta Guovdageaidnusne. Dah aaj Staaten eatnemevaaksjoeminie laavenjostoeh akten prosjekten bïjre aerpievuekien daajroen bïjre misse Byjresedepartemente beetnehvierhtieh dååjreme: «Almetje jïh eatnemeaerpie.» Aerpievuekie akte guejmieprosjekte vihtiestimmiem jïh vaarjelimmien bïjre saemien aerpievuekien daajroste, aktene laavenjostosne njieljie saemien institusjovnigujmie Nöörjesne: Saemien Sijte, Árran, RiddoDuottarMuseat jïh Mearoesaemien maahtoejarnge. Prosjekten åejvieulmie lea vuekiem evtiedidh guktie edtja vihtiestidh, gorredidh, vaarjelidh jïh vöörhkedh aerpievuekien daajroeh.\nLohkh vielie Aerpievuekien bïjre daesnie.\n- Veartenen immaterijellereaktasiebrie (WIPO)\nAalkoealmetjh aktem tjåenghkies jïh sjïere reaktam utnieh sov materijelle jïh immaterijelle kultuvrem vaarjelidh. Immaterijelle reaktah akte tjåenghkies dïejvese juktie reaktam intellektuelle buektemijstie vaarjelidh, goh musihke, tjeahpoe, guvvieh, lidteratuvh, eatnemedaajroe jïh gaavnehtimmieh. Vaarjelimmie immaterijelle reaktijste lea laakine nænnoestamme dejnie jeanatjommes laantine.\nGaskenasjovnale dle siebrie World Intellectual Property Organizatioen (WIPO) mij barka juktie dagkeres såarhts reaktah nåhtadidh jïh vaarjelidh. Siebrie akte dagkeres specialized agency EN'i nuelesne, jïh tjåanghkan 23 gaskenasjovnale sjïehtedimmieh reerie mah leah ovmessie aspekti bïjre immaterijelle reaktijste. 184 laanth leah lïhtseginie WIPO'sne.\nDaelie WIPO'sne gaskestaateles moenehtsisnie råårestalleminie akten legaale viedteldihkie latjkoen bïjre gaskenasjovnale daltesisnie immaterijelle reaktese, genetihken vierhtide, aerpievuekien daajrose jïh folklorese (WIPO\/GRTKF\/IGC). Saemiedigkie bïevnesh åådtje jïh raerieh vadta Nöörjen rååresjimmiedelegasjovnese, jïh lea meatan delegasjovnesne gosse daerpies, jïh gosse mijjieh barkoefaamoem utnebe reeremisnie.\nRåårestallemisnie dle Saemiedigkie Nöörjem dåårje aktem radtjoes riekteles vaarjelimmiem aerpievuekien daajroste sjïehtesjidh, jïh dagkerh gaskenasjovnale njoelkedassh edtjieh riekteles viedteldihkie årrodh. Nöörje edtja sjæjsjalidh dah mah reaktam utnieh aktene vaarjelimmiesystemesne aerpievuekien daajroen bïjre, edtjieh dah aalkoealmetjesiebriedahkh årrodh jallh voenges siebriedahkh årrodh mah leah evtiedamme (jïh evtedeminie) dam aerpievuekien daajroem. Nöörje edtja raeriestimmiem vuastalidh, staate jallh jeatjah åejvieladtjeåårganh edtjieh reaktam utnedh tjuvtjiedidh dejtie mah reaktam utnieh.\nTjuara dam barkoem WIPO\/GRTKF\/IGC'sne ektesne vuejnedh dejnie barkojne jeatjah sjyöhtehke forine jïh sjyöhtehke gaskenasjovnale njoelkedassine mah joe leah tseegkeme, g.j. CBD jïh Nagoyaprotokolle disse, jïh FAO-sjïehtedimmie sjædtoegenetihken vierhtiej bïjre beapmose jïh laantebårran. Nöörje edtja IGC- GRTKF'sne barkedh guktie akte unnemes seamma nænnoes vaarjelimmie sjædta goh dïhte mij Nagoyaprotokolleste båata, daan nuelesne illedahkh IGC- GRTKF'sne Nagoyaprotokollem dievhtieh jïh lissiehtieh dejnie suerkine gusnie dïhte lea sjeavohts jallh fer nåake vååjnoe.\nAerpievuekien kultuvredïejvesh: Nöörje maahta dåarjodh aktem radtjoes systemem riekteles vaarjelæmman sjïehtesjidh. Akte krieveme vaarjeldh, tjïelke raasth åtna jïh lea jïebne.\nAerpievuekien daajroe: Nöörje maahta dåarjodh aktem radtjoes systemem riekteles vaarjelæmman sjïehtesjdih, mij vååjnoe goh immaterijelle reakta, men tsihkestahta aate maam edtja vaarjelidh lea tjielke tjïelkestamme jïh gaertjiedamme, jïh daate lea eensi laahpehtsi bïjre.\nGenetihken vierhtieh: Nöörje edtja prijoriteradidh aktem systemem sjïehteladtedh gusnie obligatovreles bïevnesh utnedh gubpede genetihken vierhtieh jïh aerpievuekien daajroeh båetieh patenteohtseminie jïh ohtseminie sjædtoeesåarhtevaarjelimmien bïjre.\nAerpievuekien kultuvredïejvesh (folklore): Nöörje dåårje aktem systemem sjïehteladtedh juktie aerpievuekien kultuvrelahtesh riekteles vaarjelidh. Nöörje maahta dåarjodh akte dagkeres vaarjelimmie edtja riekteles viedteldihkie årrodh: tsihkestahta daate lea tjïelke tjïelkestamme jïh tjïelke gaertjiedamme dan frijje tjåenghkies kultuvreaerpien vööste (public domain).\nLohkh vielie Veartenen immaterijellesiebrien\/WIPO bïjre daesnie.\n- UNESCO (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization)\nUNESCO lea EN'i sibrie ööhpehtæmman, vitenskapese, kultuvrese jïh kommunikasjovnese. Siebrien mandaate lea viehkiehtidh raeffiem jïh jearsoesvoetem buektiehtidh, jïh laavenjostoem eadtjoestidh nasjovni gaskem daej njieljie faagesuerkiej sisnjeli.\nDïhte barkoe UNESCO'n konvensjovnine juktie gelliesåarhts kultuvredïejvesh vaarjelidh jïh eadtjoestidh, lea sjyöhtehke dan barkose mij WIPO'sne dorjesåvva. Saemien bieleste dle åtna båeries saemien symbolh leah maam akt maam ektesne eekie, jïh lea saemien reaktavuajnoen vööste dam reaktam akten aajnehkasse vedtedh. Daate aktem guektienbielievoetem kreava symboleåtnoen bïjre. Vihkeles ovvaajteles åtnoem jïh kommersialiseringem vaarjelidh mah eah aevhkine sjïdth dan saemien siebriedahkese. Jïh vihkeles aaj ij nuhteligs saemien åtnoem symbolijste heerredidh. Saemien tjiehpiedæjjah jïh mubpieh eah tjoerh heerredoevedh saemien tjåenghkies aerpiem jïh mojhtesem nåhtadidh. Dah patenteåejvieladtjh tjuerieh vååregevoetem jïh goerkesem vuesiehtieh daennie suerkesne. Saemiedigkie sæjhta aktem gaskenasjovnale fokusem utnedh daej aamhtesi bïjre åvtese. Daah aamhtesh raasth utnieh jeatjah teemaj vööste, vuesiehtimmien gaavhtan aajhterereaktah aerpievuekien vuelide jïh saemien aerpievuekien daajrojde. Saemiedigkie sæjhta daajroem skååffedh mij daennie barkosne heannede.\nLohkh vielie UNESCO'n bïjre daesnie.\nKlijmajarkelimmieh\nKlijmajarkelimmieh lea vihkeles aalkoealmetjidie dannasinie aalkoealmetjh daamtaj lïhke eatnamisnie vyösoeh, jïh dannasinie leah åvtenebielesne dejstie klijmajarkelimmijste. Daate joekoen aalkoealmetji bïjre Arktisesne gusnie dah klijmajarkelimmieh verkemes heannadieh. Lissine hævvi dah ebrieskåajjh jïh jeatjah skåajjedajvh vihkeles jielemedajvh gellide dejstie veartenen bijjelen 300 millijovnh aalkoealmetjijste, mah medtie 70 laantine jielieh.\nVeartenesiebriedahke lea EN'i tjïrrh vihtiestamme dah åejviehaestemh akten monnehke evtiedæmman leah giefiesvoete, teehpeme biologeles gellievoeteste, bårranimmie byjresedaalhkesijstie jïh almetjesjugniedamme klijmajarkelimmieh. Dastegh ij klijmajarkelimmiej vööste gæmhpoeh mah skaaram darjoeh, dle dïhte sæjhta nåake årrodh almetjidie. Akte paradokse lea dah man unnemes darjoejin juktie klijmajarkelimmide sjugniedieh, dah jarkelimmide voestegh dååjrehtieh jïh tjerkemes. Akte klijma jarkelimmesne stoerre skaarah dorje. Evtiedimmielaanth, aalkoealmetjh jïh smaave såålestaath leah aktene joekoen nåake tsiehkesne, jïh leah dah mah leah prååsehkommes klijmajarkelimmide.\nSaemiedigkie lea uvtemes akte politihkeles åårgane jïh tjuara dannasinie eadtjohkelaakan barkedh, jïh mijjieh premissh bïejebe ihke politihkeles vuekieh gaavnedh dejtie jarkelimmide mah heannadieh. Saemiedigkie dam dorje golme bieline;\n- Mijjieh libie eadtjohke juktie hijven åeliedihks gaskenasjovnale latjkoeh åadtjodh giehpiedimmien bïjre klijmagaassijste.\n- Mijjieh strategijh dåarjobe juktie dåvvoden råajvarimmieh buektiehtidh goh alternatijve energijedorjemasse, jis dah aaj leah reaktoe aalkoealmetjidie.\n- Mijjieh eadtjohkelaakan barkebe juktie nasjovnale sjïehtedimmiestrategijh hammoedidh klijmajarkelimmide, jïh vuartasjibie olles dah dejtie saemien iedtjide nåakelaakan tsevtsh.\n1. mearan\n-\nSaemiedigkie barka juktie gaskenasjovnale åeliedihks latjkoeh buektiehtidh giehpiedimmien bïjre klijmagaassijste. Dam darjobe gaskenasjovnales, jeatjah aalkoealmetjigujmie ektine jïh nöörjen åejvieladtjigujmie ektine.\n- Mijjieh meatan orreme aalkoealmetji abpeveartenen bijjietjåanghkosne klijmajarkelimmiej bïjre Anchoragesne voerhtjen 2009, jïh gaskerååresjimmine Bangkokesne jïh Barcelonesne åvtelen klijmabijjietjåanghkoe lij Københavnesne EN'i klijmakonvensjovnesne.\n- Mijjieh limh meatan Nöörjen delegasjovnesne Københavnesne, Cancunesne jïh Durbanesne guejmietjåanghkojne EN'i klimakonvensjovnesne, dovne politihkeles jïh reereles daltesistie.\n- Mijjieh aaj laavenjostebe klijmapolitihkeles strategiji bïjre Saemien Parlamentarihkeles Raeresne mij lea akte raastedåaresth saemien laavenjostoeåårgane saemide Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne.\n- Mijjieh lïhke dialogem utnebe Eatnemevaarjelimmiesiebrine jïh Ebrieskåajjefoentine dennie gaskenasjovnale klijmabarkosne.\n2. mearan:\n-\nSaemiedigkie nasjovnale strategijh dåårje juktie dåvvoden råajvarimmie buektiehtidh giehpiedæmman klijmagaassijste. Alternatijve energijedorjemasse jïh evtiedidmmie klijmavietseles teknologijeste leah vihkeles.\n- Mijjieh barkebe guktie dåvvoden råajvarimmieh tjuerieh aelkedh jïh aalkoealmetji reaktide krööhkedh gosse baajebe dejtie meatan årrodh sjæjsjalimmine jïh gorredimmesne eatnemevåaroemistie.\n- Dåvvoden råajvarimmieh tjuerieh reaktoe årrodh. Ij maehtieh naemhtie årrodh, mijjieh mah unnemes dorjeme juktie klijmajarkelimmide sjugniedidh, daelie tjerkemes jarkelimmide jïh dejtie dåvvoden råajvarimmide dååjrebe. Gaatesjen dle krievije goerkesem dan åvteste åadtjodh.\n3. mearan:\n-\nSaemiedigkie viehkehte dennie nasjovnale barkosne juktie sjïehtedimmiestrategijh evtiedidh klijmajarkelimmide.\n- Mijjieh Byjresedepartementine seamadimh mandaaten bïjre, jïh gïeh mah edtjieh meatan årrodh aktene jïjtse byögkeles moenehtsisnie mij siebriedahken prååsehkevoetem jïh sjïehtedimmiem konsekvenside klijmajarkelimmijste salkehteminie daelie. Rektovre Saemien jilleskuvlesne lea meatan moenehtsisnie.\n- Mijjieh sïjhtebe barkoem fulkesidh NOU'ine 2010:10 Sjïehtedimmie akten klijmese jarkelimmesne\n- Mijjieh limh meatan salkehtimmiemoenehtsisnie 5. bieliesalkehtæmman: Sjïehtedimmie jïh dåvvoden råajvarimmieh Norwegian Arctic Impact Assesment'isnie (NorACIA) mij syntesereektehtsem darjoeji; Klimaendringer i norsk arktisk. Konsekvenser for livet i nord. Bæjhkoehtamme njoktjen 2010.\n- Jïh mijjieh ibie tjoerh åajaldidh; tjåadtjoehtimmie dehtie saemien siebriedahken fleksibiliteeteste goh aerpievuekien vierhtieåtnoe jïh aktanimmie jielemevuekijste leah dïhte bööremes strategije jis mijjieh edtjebe buektiehtidh jïjtjemem jarkelimmide sjïehtesjidh. Dannasinie dle laakh, mah reaktam gorredieh fjovle- jïh mearoegaedtiegöölemasse, arealevåaromem gorredieh miehtjiesdajveåtnose jïh båatsose, akte hijven klijmasjïehtedimmiepolitihke. Dejnie barkeminie biejjieladtje.\n- FNs klijmakonvensjovne (UNFCCC)\nEN'i klijmakonvensjovne (UNFCCC) jaepeste 1992 lea dïhte mierie dan gaskenasjovnale klijmalaavenjostose. Saemiedigkie lea meatan dennie nöörjen delegasjovnesne guejmietjåanghkojde, COP, EN'i klijmakonvensjovnen nuelesne.\nKyotoprotokolle jaepeste 1997 aaj daan konvensjovnese bigkie, jïh dejtie jeanatjommes laantide aktem taalleåeliedimmiem vadta juktie sijjen klijmagaasseluejhtemh giehpiedidh. Kyotoprotokollen voestes åeliedimmieboelhke 2012 raajan, amma joekoen smaave luejhtemegiehpiedimmieh vadta. Bijjietjåanghkoe Balisne jaepien 2007 dannasinie aktine guektienjaepien råårestallemeprosessine nïerhki, juktie barkoem lissiehtidh, mij soejkesjen mietie edtja Københavnesne orrijidh. Dah råårestallemh åvtese lea öörnedamme göökte barkoedåehkine. Dïhte akte edtja orre luejhtemeåeliedimmieh Kyotolaantide rååresjidh. Daate lea gaajhki laanti bïjre bielelen USA, mij lea Kyoton ålkolen. Jienebh aktöörh vienhtieh dannasinie lea daerpies aktine orre åeliedihks latjkojne Kyoton baalte, mij håksa USA åeliedimmieh åådtje luejhtemen bïjre, jïh mah beetnehvierhtieh stuvrehtieh luejhtemegiehpiedimmijste jïh klijmasjïehtedimmijste giefies laantine.\nDïhte mubpie barkoedåehkie akten guhkiebasse tjåenghkies dahkoen gaavhtan (AWF-LCA), edtja rååresjidh guktie veartenen siebriedahke maahta sov barkoem lissiehtidh klijmajarkelimmiej vööste. Mandaate lea joekedamme njieljie suerkine gusnie dïhte akte lea barkoem lissiehtidh luejhtemegiehpiedimmine, dïhte mubpie lea klijmarjarkelimmieh sjïehtedidh, gåalmede lea beetnehvierhtieh klijmaråajvarimmide lissiehtidh jïh njealjede lea evtiedimmie jïh bårranimme klijmateknologijeste. Dïhte digkiedimmie gïehpiedamme luejhtemi bïjre skåajjetjoehpemistie jallh skåajjeirhkemistie evtiedimmielaantine, lea akte bielie orreme klijmarååresjimmine mænngan 2005. Dïhte åssjaldahke lea evtiedimmielaanth mah luejhtemh skåajjijste giehpiedieh stoerre beetneh-aevhkieh åadtjoeh. 15-20 prosenth veartenen klijmagaasseluejhtemijstie lea skåajjetjoehpemistie jïh irhkesovvemistie skåajjijste tropine.\nDaate våaromem beaja disse mij daelie lea rååresjimmide sjïdteme REDD\/REDD+'en bïjre (Reducing Emissions from Deforestation and forest Degradation). Vielie goh 60 millijovnh aalkoealmetjh tjuerieh skåajjide utnedh jis edtjieh jieledh. Juktie heerredidh REDD-råajvarimmieh aalkoealmetji jieliemassem irhkieh, dle vihkeles dah meatan sjidtieh prosessesne, jïh aalkoealmetji reaktide krööhkie. Jienebelåhkoereerenassen politihkeles betnesne, dle sjïehteladta dam nöörjen klijma- jïh skåajjeskraerjiem vijriesåbpoe jåarhkedh, jïh dåarjoem lissiehtidh ovrehte 3 millijardh kråvnide fïerhten jaepien. REDD+ lea dovne tjöödtjestidh stoerre skåajjedajvh tjoehpedh jïh skåajjem öölegidh. Men ihke jiene jienebh laanth leah nåhtoem vuajneme dejtie sjïere haestiemidie eadtjoestidh, mejtie skåajjereereminie utnieh, dle dah råårestallemh væjranamme. Daelie dah aaj råajvarimmieh feerhmieh juktie moerh lissiehtidh dejnie skåajjine mah leah öölegamme – jïh dajvh gusnie aarebi lin skåajjh. Daate væjranimmie lea vuesiehtamme dejnie plussevæhtine nommem REDD duekesne, amma REDD+. Dah åeniedimmieh REDD jïh REDD+ åtnasuvvieh daelie goh akte referanse dan barkose juktie dejtie tropihken skåajjide beerkedh.\nSaemiedigkie pryövoe Nöörjen mubpien råållam tsevtsedh REDD+'sne dennie gaskenasjovnale mierievierhkien evtiedimmesne, guktie dïhte dovne viehkehte luejhtemh giehpiedidh klijmagaassijste, teehpemen biogellievoeteste tjöödtjeste, jïh aktem monnehke evtiedimmiem eadtjoste dejtie aalkoealmetjidie mah tropihken skåajjijste jïh tropihken skåajjigujmie jielieh. Saemiedigkie sæjhta Nöörje edtja saejhtiegietjine årrodh almetjereaktide klijmaråårestalleminie, jïh ILO konvensjovne nr. 169 aalkoealmetji bïjre våaroemasse bïejesåvva Nöörjen posisjovnide aalkoealmetji reaktide. Jïh desnie gusnie sjyöhtehke, dle aalkoealmetjeperspektijvem eadtjoste.\nLohkh vielie EN'i klijmakonvensjovnen bïjre (UNFCCC) daesnie.","id":"","dump":"CC-MAIN-2013-20","url":"http:\/\/www.saemiedigkie.no\/Gaaskenaasjovnen-barkoe\/Gaskenasjovnale-aalkoealmetjelaavenjostoe","date":"2013-05-21T13:43:26Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2013-20\/segments\/1368700074077\/warc\/CC-MAIN-20130516102754-00061-ip-10-60-113-184.ec2.internal.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000002384,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.000000238418579}","num_words":3195,"character_repetition_ratio":0.08,"word_repetition_ratio":0.001,"special_characters_ratio":0.135,"stopwords_ratio":0.147,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterOppgaveBaakoeh jïh fraashLïerh baakoej jïh fraasi bïjre jïh mij åejvie-baakoe, bijjie-lïhtse jïh nuelie-lïhtse. Lissine maahtah laavenjassh darjodh. UserMarit M. Fjellheim (CC BY-SA)TimeSist oppdatert 19.12.2018Bruk innholdLohkh baakoej jïh fraasi bïjre:Darjoeh laavenjasside:LukkRegler for bruk av bildetCcDenne lisensen gir deg rett til å dele og bruke dette innholdet på visse vilkår.ByDu må alltid oppgi hvem som har laget innholdet.SaDu kan bare dele innholdet med samme lisens som det opprinnelige innholdet.Lær mer om åpne lisenserTittel: Baakoebalve raajese-bigkemeBearbeider: Liv Karin JomaKilde: https:\/\/worditout.com\/word-cloud\/4246685Kopier referanseLast ned bildetLæringsressurserRaajese-bigkemeSubjectEmneLæringsstiLearningPathRaajese-bigkemeKjernestoffSubjectEmneOppgaver og aktiviteterTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterBaakoeh jïh fraashDu er herKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterRaajese-lïhtshKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterNormaale jïh eksistensiaale raajeshKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterJoekehts raajeshKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterÅejvie-raajesh jïh lïhtse-raajeshKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterGuktie raajesh analyseradidhKjernestoffTasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteterRaajese-bigkeme: Maam datne lïereme?Kjernestoff","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-34","url":"https:\/\/ndla.no\/subjects\/subject:15\/topic:1:181933\/topic:1:194367\/topic:1:184748\/resource:1:185320","date":"2020-08-09T05:59:08Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-34\/segments\/1596439738425.43\/warc\/CC-MAIN-20200809043422-20200809073422-00466.warc.gz","language":"sma","language_score":0.6818109155,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.6818109154701233, \"nob_Latn_score\": 0.21837975084781647, \"sme_Latn_score\": 0.07196605205535889, \"dan_Latn_score\": 0.010753811337053776}","num_words":113,"character_repetition_ratio":0.189,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.117,"stopwords_ratio":0.08,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.74,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Gïelegaaltije lea Saemien Parlamentarihkeles Raerien nuelesne, jih noerhtelaanti laavenjostoeårgaanine jåhta Saemiedigkiej gaskem Sveerjesne, Soemesne jïh Nöörjesne. Saemien Gïelegaaltije lea saemien åålmegen ektie jïh seamma tïjjen bijjemes nænnoestimmieårgaane gyhtjelassine saemien gïeli bïjre.\nSaemien Gïelegaaltije lea faageles aamhtesemaehteles årgaane, mij gïeleviehkiem jïh bïhkedimmiem faalehte gyhtjelassine mah leah åtnoen bïjre saemien gïelijste. Saemien Gïelegaaltije orre teermh jååhkesje, normeradimmiem, gïelesåjhtoem jïh sijjienommh nænnoste, gïeleevtiedimmine jïh nommedïenesjinie gïehtele jih bïevnesh vadta saemien gïeli bïjre.\nGïeleutnijh maehtieh gïelegyhtjelassh seedtedh Saemien facebook-sæjrose eller via e-påastesne. Saemien Gïelegaaltije gïeleviehkiem vadta åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien gïelesne jïh aaj inarisaemien jïh luvliesaemien.\nVielie bïevnesh noerhtelaanti ektie gïeleårgaanen barkoen bïjre gaavnh Saemien Gïelegaaltijen gåetiesæjrosne.","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-45","url":"https:\/\/sametinget.no\/giele\/saemien-gielegaaltije\/","date":"2020-10-30T16:18:30Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-45\/segments\/1603107911027.72\/warc\/CC-MAIN-20201030153002-20201030183002-00565.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999983311,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999983310699463}","num_words":103,"character_repetition_ratio":0.122,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.123,"stopwords_ratio":0.301,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Eie eller leie, valg eller tvang? Samiske bygsler i Vaapste og Raane 1690 – 1800: Samisk handlingsrom i kongemaktenes grenseland\nPermanent linkhttps:\/\/hdl.handle.net\/10037\/21264\nDate2021-06-18\nTypeDoctoral thesis\nDoktorgradsavhandling\nAuthorHermanstrand, Håkon\nAbstract\nAvhandlinga tar for seg samiske «Böxel-land» i Vaapste og Raane 1690 – 1800. I lappekodisillen brukes begrepet «Böxel-land» som en norsk parallell til de svenske «Skatte-Land». «Böxel», eller bygsel, er et norsk system for leie av jordbruksland, og avhandlinga undersøker hvordan de samiske bygslene kan forstås i og utafor en samisk kontekst. Et vesentlig spørsmål er om de samiske bygslene virkelig var landleie slik som begrepet forstås innafor norsk agrarhistorie. Ved å bruke ulike kilder og metoder, og ved å forsøke å fortolke data ut fra et samisk aktørperspektiv, bygges det opp en argumentasjon for at bygslene ikke kan forstås på samme måte som agrare bygsler. De samiske bygslene var frivillige bekreftelser på bestående samiske rettigheter, sjøl om dette ikke var synet til myndigheter eller nordmenn. Bygselbegrepets formelle rammer skulle allikevel komme til å begrense samiske rettigheter på sikt. Ved å vise hvordan land vekselvis kunne være bygsel- og skatteland over tid, argumenteres det også for at bygsel- og skatteland var to sider av samme sak; uttrykk for underliggende tradisjonelle samiske rettigheter.Dotkemetjaalege tsiehkiem saemien «Böxel-land» Vaapstesne jïh Raanesne 1690 – 1800 goerehte. Lappekodisillesne «Böxel-land» nöörjen parallelline åtnasåvva dïsse mij gohtjesåvva «Skaehtielaante» Sveerjesne. «Böxel» jallh «bygsel» lea nöörjen vuekie laantem jåartabårran leejjedh, jïh dotkemetjaalege goerehte guktie maahta dejtie saemien laanteleejjemidie saemien kontekstesne jïh saemien konteksten ålkolen guarkedh. Vihkeles gyhtjelasse lea mejtie saemien «bygsel» rïektesisnie lij laanteleejjeme seammalaakan goh baakoetjïertem nöörjen båantahistovrijen sisnjelen guarkoe. Viehkine ovmessie gaaltijh jïh vuekieh nuhtjedh, jïh viehkine pryövedh bïevnesh toelhkestidh saemien aktöören vuajnoen mietie, argumentasjovne tseegkesåvva ihke ij gåaredh «bygsel» seammalaakan guarkedh goh båantan laanteleejjemh. Saemien «bygsel» lij jïjtjevyljehke nænnoestimmieh tjåadtjoen saemien reaktide, jalhts daate ij lij åejvieladtji jallh daaroej vuajnoen mietie. Bygsel-baakoetjïerten byjjes mierieh edtjin læjhkan saemien reaktah gaertjiedidh tïjjen åvtese. Viehkine vuesiehtidh guktie laante meehti låtnoehtidh bygsel- jïh skaehtielaantine årrodh guhkiebasse, dotkemetjaalege aaj argumeentem buakta bygsel- jïh skaehtielaante lij göökte bielieh seamma aamhtesistie; dïhte våaromem aerpievuekien saemien reaktide buerkiesti.The thesis investigates the phenomenon of Saami «Böxel-land» in Vaapste and Raane 1690 – 1800. «Böxel-land» is mentioned in the Lappecodicil as the Norwegian parallel to «Skatte-Land» (taxlands) in Sweden. The Lappecodicil is a part of the 1751-border treaty between the kingdoms Sweden and Norway, and protected and regulated Saami rights to cross the border. «Böxel», or «bygsel», is a Norwegian system of agrarian land-lease, and the thesis investigates how this phenomenon can be understood in a Saami context, and outside of it. Fundamentally, the question is also whether the Saami «bygsel» really was a system of land-lease or not. By using different sources and methods, and by seeking to interpret data from a perspective of Saami agency, the thesis argues that the Saami «bygsel» cannot be understood only as formal land-lease. The thesis argues that Saami «bygsel» was basically a voluntary formal confirmation of traditional Saami rights, even though they were not acknowledged as such by authorities nor Norwegians. Additionally, the formal framework of «bygsel» would limit Saami rights in the long run. The thesis also argues that «Böxel-land» and «Skatte-Land» were two manifestations of the same underlying traditional Saami rights by demonstrating how land could be «Böxel-land» and «Skatte-Land» interchangeably over time.\nPublisherUiT Norges arktiske universitet\nUiT The Arctic University of Norway\nThe following license file are associated with this item:","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-25","url":"https:\/\/munin.uit.no\/handle\/10037\/21264","date":"2021-06-23T22:16:15Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-25\/segments\/1623488540235.72\/warc\/CC-MAIN-20210623195636-20210623225636-00093.warc.gz","language":"sma","language_score":0.6482835412,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.6482835412025452, \"sme_Latn_score\": 0.1515292525291443, \"nob_Latn_score\": 0.1414659172296524, \"nno_Latn_score\": 0.011422035284340382}","num_words":553,"character_repetition_ratio":0.057,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.182,"stopwords_ratio":0.036,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.685,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Laavenjassh tjihtesasse «Manne leam saemie» maam Gaebpien Gåsta (Gustav Kappfjell) lea tjaaleme, gærjeste «Gaaltije» (1987).\nLohkh tjihtesem «Manne leam saemie» maam Gaebpien Gåsta (Gustav Kappfjell) lea tjaaleme, gærjeste «Gaaltije» (1987). Vaestedh gyhtjelasside.\nGie tjaelije jïh gubpede bööti?\nMan bïjre tjihtese\/dikte?\nMaam tjaelije soptseste a) voestes, b) mubpien jïh c) gåalmeden boelhketjisnie? Buerkesth åenehkslaakan jïjtjedh baakoejgujmie.\nGïese tjaala jïh gïeh sæjhta tsevtsedh?\nMaam tjaelije noere almetjidie beavna saemien identiteeten bïjre? Buerkesth.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/ndla.no\/nb\/subject:1:11c4696f-e844-4c98-8df7-49d43f59ec33\/topic:2:8bfb17e8-b081-476d-8e00-49f219ef5de3\/topic:2:6b2d1ccd-f72c-4f6a-bd36-ced187523dba\/resource:e037fc36-2e5d-40df-a11a-1eac7d4775de","date":"2023-09-22T09:17:14Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233506339.10\/warc\/CC-MAIN-20230922070214-20230922100214-00275.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999705553,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.999970555305481}","num_words":68,"character_repetition_ratio":0.077,"word_repetition_ratio":0.102,"special_characters_ratio":0.194,"stopwords_ratio":0.118,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Trööndelaagen fylhkentjïelte reeremedïedtem åtna saemien gïeli åvteste. Saemiedigkie fïerhten jaepien dåarjoem vadta tjïeltide jïh fylhkentjïeltide reeremedïedtine.\nSaemiedigkien ulmie guektiengïeledåarjojne:\n«Guektiengïeledåarjoen ulmie saemien gïeli årrojh reeremedajvesne maehtieh saemiestidh\ngaskesisnie byögkeles åejvieladtjigujmie.\"\nFylhkentjïelte edtja råajvarimmieh dåarjelidh mah saemiengïelem evtiedieh jïh nænnoestieh fylhkentjïelten dïedtesuerkine. Jaepien 2020 dåarjoe lea 619 000 kråvnah saemien råajvarimmide, vuartesjh nænnostæmman FU 55\/20.\nSeedth dåarjoe-ohtsemem ohtseme-mierien sisnie Trööndelaagen fylhkentjïeltese, Regional Forvaltning (RF1350) njoktjen 15.b. 2020 åvtelen. Tjaelieh prosjeekten\/råajvarimmien buerkiestimmiem, råajvarimmie-soejkesjem, budsjehtem jïh finansijeereme-soejkesjem.\nOhtsemen-biejjien mænngan maahta 25 000 kråvnaj raajan fïerhten prosjekteese ohtseme-mierien sisnie syökedh. Noerh jïh saemieh staaresne sjædta prijoriteradidh.\nJis gyhtjelassh, gihtjh: Arnhild Opdahl, Seniorraeriestæjja Kåanste jïh kultuvre, email@example.com telefovne 74174259\/ 92809924\nTilskudd til språk og kulturfremmende prosjekter\nTrøndelag fylkeskommune har forvaltningsansvar for samisk språk. Sametinget gir årlig tilskudd til kommuner og fylkeskommuner med forvaltningsansvar. Sametinget uttrykker følgende mål for tospråklighetstilskuddet:\n«Målet med tospråklighetstilskuddet er at innbyggerne i forvaltningsområdet for samisk språk aktivt kan bruke samisk i kommunikasjon med offentlige instanser.»\nFylkeskommunen skal bidra til tiltak som utvikler og styrker samisk språk innen fylkeskommunens ansvarsområder. I 2020 er det satt av 619 000 kroner i tilskudd til samiske tiltak, viser til vedtak i FU 55\/20.\nSøknad om tilskudd innenfor den oppgitte rammen sendes Trøndelag fylkeskommune i portalen Regional Forvaltning (RF1350) innen 15. mars 2020. Søknad må inneholde beskrivelse av prosjektet\/tiltaket, tiltaksplan, budsjett og finansieringsplan.\nEtter søkefristen kan det søkes om inntil kr 25 000 per prosjekt innenfor tilskuddsramma. Ungdom og bysamisk blir prioritert.\nSpørsmål rettes til: Arnhild Opdahl, Seniorrådgiver Kunst og kultur, firstname.lastname@example.org telefon 74174259\/ 92809924","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-50","url":"https:\/\/www.trondelagfylke.no\/vare-tjenester\/kultur\/kulturtilskudd-priser-og-stipend\/tilskudd-til-sprak-og-kulturfremmende-prosjekter\/","date":"2020-11-30T16:57:46Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-50\/segments\/1606141216897.58\/warc\/CC-MAIN-20201130161537-20201130191537-00156.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7207041979,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.720704197883606, \"sme_Latn_score\": 0.19611340761184692, \"nob_Latn_score\": 0.07403992116451263}","num_words":230,"character_repetition_ratio":0.063,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.183,"stopwords_ratio":0.043,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.763,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Aareh steemmadimmie Stoerredigkieveeljemisnie jih Saemiedigkieveeljemisnie 2021\nVeeljijh mah sijhtieh steemmadidh boelhken snjaltjen 1.b. raejeste – mïetsken 9.b. raajan maehtieh tjïeltine govlehtalledh jïh tïjjen bïjre seamadidh juktie steemmadidh. Maahta govlehtalledh saaht mejnie tjïeltine Nöörjesne. Mujhtieh legitimasjovnem meatan vaeltedh gosse edtjh steemmadidh.\nMaahta Snåasen tjïeltine govlehtalledh tell. 741 38200 jallh e-påaste: email@example.com\n_____________________________________________________________________\nTidligstemmegiving ved Stortingsvalget og Sametingsvalget 2021\nVelgere som ønsker å stemme i perioden 1. juli til 9. august kan henvende seg til kommunen og avtale tid for å stemme. Henvendelsen kan skje til hvilken som helst kommune i Norge. Husk å ta med gyldig legitimasjon når du skal avgi stemme.\nSnåsa kommune kan kontaktes på tlf. 74138200 eller e.post adr: firstname.lastname@example.org","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-39","url":"https:\/\/www.snasa.kommune.no\/tjenester\/valg-2021\/tidligstemmegiving\/","date":"2021-09-28T06:46:16Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-39\/segments\/1631780060538.11\/warc\/CC-MAIN-20210928062408-20210928092408-00280.warc.gz","language":"sma","language_score":0.5588038564,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.5588038563728333, \"sme_Latn_score\": 0.34214547276496887, \"nob_Latn_score\": 0.09116952866315842}","num_words":103,"character_repetition_ratio":0.139,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.252,"stopwords_ratio":0.039,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.739,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Mobilitetsopplæring av barn, unge og voksne med synshemming\nFor mennesker med synshemming er mobilitet avgjørende for å kunne delta i dagliglivets gjøremål og aktiviteter. Å mestre mobilitetsferdigheter bidrar til et mer selvstendig liv og gir økt livskvalitet.\nMaehtebe taalle-aalkovem tjaktjen\/jåvli åvtelen nuhtjedh. Taalle-aalkovine maahta goerehtidh jis daerpies maanam viehkiehtidh gosse voestes skuvlejaepine.\nFoniebmgæhttjalibme julevsámegiellaj guoradallá máná jiednadimvuogádagáv. Gæhttjalimev máhttá tjadádit mánáj gudi bágojt ietjáláhkáj jiednadi, ållessjattuga hållamnårma milta, jali jus ietján aj sihtá máná jiednadimev tjielgadit.\nÅarjelsaemien foneemeteeste maanan gïeletjoejh öörnegen mietie goerehte. Maahta daam nuhtjedh jis maana tsagkesh åtna gosse edtja soptsestidh, jallh jis sæjhta maanan baakoestimmiem goerehtidh.\nBaakoegåårkese lea digitale goerehtimmie gaskeviermesne. Destie maahta daejredh guktie maana baakoeh guarkoe. Numhtie åadtjobe daejredh guktie edtjebe baakoej gujmie barkedh dovne maanagïertesne jïh skuvlesne.\nEarly Years Movement Skills Checklist (EYMSC) lea motorihken gïehtjemelæstoe, maam leah evtiedamme juktie maehtedh motorihken tsagkesh maanaj luvnie aarhskuvleaalteren identifiseeredh jïh vuarjasjidh.\nEarly Years Movement Skills Checklist (EYMSC) la motorihkalasj guoradallamlissta dagádum váj máhtá identifisierit ja árvustallat motorihkalasj váttesvuodajt åvddåskåvllåmánájn.\nEarly Years Movement Skills Checklist (EYMSC) er en motorisk sjekkliste som er utviklet for å kunne identifisere og vurdere motoriske vansker hos barn i førskolealder.\nEarly Years Movement Skills Checklist (EYMSC) lea motorihka iskanlistu mii lea ráhkaduvvon dan váras ahte sáhttit identifiseret ja árvvoštallat mánáidgárdeagi mánáid motorihkalaš váttisvuođaid.\nSpråklig Test I er en enkel screeningundersøkelse der man undersøker et lite område innenfor barnets aktive ordforråd.\nGielalaš guorahallan 1 lea skrinengeahččaleapmi mas guorahallo oasáš máná aktiivvalaš sátnevuorkkás.\nVeilederen handler om tidlig skriftspråkstimulering for barn som skal lære punktskrift senere i livet. Målet er at den kan inspirere til å sette i gang med forberedende punktskriftaktiviteter slik at punktskrift får en naturlig plass i barnets liv.\nMIO-praktisk matematikk i barnehagen er en stor boks full av rikt og variert materiell som stimulerer barnas nysgjerrighet og utforskertrang. Materiellet er åpent og fleksibelt og kan enkelt tilpasses den enkelte barnegruppe.\nÅ introdusere Numicon i barnehagen m\/ veiledning og materiell er et matematikksett satt sammen til bruk i barnehagen.\nViser 1–20 av 237 treff.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/statped.no\/laringsressurser\/sok-resultatside\/finn-laringsressurser\/?q=&f=48&s=publ&p=1","date":"2023-10-03T00:23:15Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233511023.76\/warc\/CC-MAIN-20231002232712-20231003022712-00296.warc.gz","language":"sma","language_score":0.609305799,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.6093057990074158, \"sme_Latn_score\": 0.3549220561981201, \"smj_Latn_score\": 0.01695425994694233, \"nob_Latn_score\": 0.01629730500280857}","num_words":329,"character_repetition_ratio":0.072,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.147,"stopwords_ratio":0.024,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.658,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Southern Sámi is a variety of Western Sámi spoken in parts of Norway and Sweden, particularly in the municipalities of Snåsa and Hattfjelldal in Norway, by about 600 of the 2,000 of so Southern Sámi people. Southern Sámi as two dialects: northern and southern, with only small differences between them.\nThe Southern Sámi orthography currently in use was approved by the Sámi Language Board in 1976. Only a few books have been published Southern Sámi, including Southern Sámi-Norwegian dictionary.\nSouthern Sámi is taught in nursery and primary schools in Snåsa and Hattfjelldal, and in a number of high schools. There are also courses in Southern Sámi in one college, and local newspapers publish articles in the language. Efforts are being made to widen its use.\n|A a||B b||D d||E e||F f||G g||H h||I i||J j||K k||L l||M m|\n|a||be||de||e||æf\/äf||ge||hå||i||je||kå||æl\/lä||æm\/äm|\n|N n||O o||P p||R r||S s||T t||U u||V v||Y y||Æ æ||Ø ø||Å å|\n|æn\/än||o||pe||ær\/är||æs\/äs||te||u||ve||y||æ\/ä||ø\/ö||å|\nVuelie hov aalka buerkiestidh gåmmebem, Aanna, jïh fierhten beajjetje guvviem dej guaktaj jielemisnie lea. Iemie deahpadimmieh, tjelmiej uvte guvvieh båetieh, guktie govltelæjja vuajna guktie Aanna lea gåetesne nosseminie, dållem nastehteminie. Altese sijjiem dej guaktaj ektievyösemisnie daennie dajvesne, altese barkoem, gåetieiemedine. Jïh seammaaejkien joejkije måjhta guktie jïenehke lea tsoevtsesne jårreminie. Mijjieh hov aerviedibie lea buaredh jïh baahke giesiebiejjen, ihke bovtse bijjene vaeresne jårreminie gårmaj laaremistie. Dagke mujhtehte bovtsem gosse vuajna govnh jïh sjïjlh seamma laakan bïjre svïhtjeminie, jårreminie gosse nastehte. Jis naan aejkien nimhtie tjahkesjamme dållen sjïjlide giehtjedamme, dellie hov aelhkie guarkedh magkarine damtesisnie jïh meanosne Næjla Meehte lij, raaktan goh sealoe geavoemisnie gosse gïehtjede sjïjlh jårreminie. Aelhkebe aaj baajedh åssjalommeside juhtiehtidh gosse nimhtie tjahkesjen, jïh hævvi aaj vualan skejkiehtidh dagkarine domtesisnie.\nSome of the information on this page was supplied by 이윤호\nInformation about Southern Sámi\nhttp:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Southern_Sámi_language\nOnline Southern Sámi courses\nhttp:\/\/giellatekno.uit.no\/words\/dicts\/index-sma.nno.html\nhttp:\/\/snl.no\/sørsamer\nSouthern Sámi phrases\nhttp:\/\/www.samer.se\/1475\nSouthern Sámi dictionary\nhttp:\/\/giellatekno.uit.no\/words\/dicts\/index-sma.nno.html\nhttp:\/\/snl.no\/sørsamer\nSouthern Sámi grammar\nhttp:\/\/oahpa.no\/sma\/gramm\/grammatikk.nob.html","id":"","dump":"CC-MAIN-2015-18","url":"http:\/\/www.omniglot.com\/writing\/southernsami.htm","date":"2015-04-26T19:26:10Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2015-18\/segments\/1429246655962.81\/warc\/CC-MAIN-20150417045735-00292-ip-10-235-10-82.ec2.internal.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9402098656,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":57,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9402098655700684, \"sme_Latn_score\": 0.04755961149930954}","num_words":306,"character_repetition_ratio":0.065,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.212,"stopwords_ratio":0.042,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.942,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Eah dah mah dov ööhpehtimmesne berkieh åadtjoeh datnem guhte learohke diskrimineeredh jallh jis datne jeatja ööhpehtimmesne lohkh, v.g. åålmehjïlleskuvlesne. Næhtaldahkesne saemien skuvlesne, SFI:sne, sjïereskuvlesne jïh komvuxesne luehpie diskrimineeredh. Aaj næhtaldahkesne maanah jïh learohkh aarhskuvlesne jïh eejehtsboelhkhskuvlesne diskrimineeredh.\nLaake lea diskrimineeremen vuestie. Diskrimineeremesaadthålma (DO) edtja vaaksjodh goh ööhpehtimmieektiedæjjah jïh jeatjah diskrimineeremelaakem dåeriedieh. Giem diskrimineeredh lea satnem nåakebe jeatjabijstie gïetedidh, v.g. juktie satne homosexuelle.\nLaakesne tjåadtja ij gie åadtjoeh datnem diskrimineeredh jis dïhte daej aktine\n- Jis ålma jallh nyjsenæjja\n- Jis identiteete lea ålman jallh nyjsenæjjan gaskoeh\n- Mennie etnihke dåehkesne\n- Relijovne jallh jeatja jaahkoe\n- Handikabpe\n- Jis ålmah jallh nyjsenæjjah lyjhkh\n- Man båeries\nJis diskrimineeresovveme dellie maahtah dam DO:se bæjhkoehtidh.\nJeatja nåake gïetedimmie, v.g. giem irhkedh dan sov vååjnoen gavhtan, maahtah Maana- jïh learohkesaadthålm.\nGie maahta DO:se bæjhkoehtidh?\nDatne maahtah diskrimineeremem bæjhkoehtidh jis datne learohke maadthskuvlesne, jåerhkeskuvlesne, saemienskuvlesne, sjïereskvuvlesne, komvuxesne, sjïerevuxesne vaadtsah jallh jis sfi:m lohkh.\nDatne guhte leah jïlleskuvlesne jallh universiteetesne lohkeminie, jallh v.g. lohkh åålmehjïlleskuvlesne jallh kuvsjem lohkh ööhpehtimmiesiebresne aaj maahtah diskrimineeremem DO:se bæjhkoehtidh.\nDatne guhte ööhpehtæmman ohtsedh aaj maahtah diskrimineeremem bæjhkoehtidh.\nDiskrimineereme veadtaldahkesne jis dïhte naakenh daej aktine:\n- Jis ålma jallh nyjsenæjja\n- Jis identiteete lea ålman jallh nyjsenæjjan gaskoeh\n- Mennie etnihke dåehkesne\n- Relijovne jallh jeatja jaahkoe\n- Handikabpe\n- Jis ålmah jallh nyjsenæjjah lyjhkh\n- Man båeries\nMaam manne maahtam DO:se bæjhkoehtidh\nDiskrimineereme lea gosse barkijh skuvlesne, jïlleskuvlesne jallh jeatja ööhpehtimmesne datnem nåakebe gïetede juktie datne v.g. leah bisexuelle jallh jeatja laantesne goh Sveerje reakasovveme. Bisexuelle lea lea almetje guhte maahtah gåabpegh ålmah jïh nyjsenæjjah lyjhkedh jïh iehtsedh.\nDiskrimineereme gujht aaj gosse lohkehtæjja, rektovre jallh jeatja barkije datne fïrnestahta. Fïrnestehtedh lea giem nåake gïetedidh, v.g. datnem maam-akt gåhtjodh maam ih lyjhkh jallh vesties laakan jerhpiedidh.\nEah barkijh skuvlesne, jïlleskuvlesne jallh ööhpehtimmesne åadtjoeh giem jeatja bïrredh datnem fïrnestehtedh jallh diskrimineeredh.\nMuvhten aejkien geerve diskrimineeremem vuejnedh. V.g. lea njoelkedassh mah hijven gaajhkide vååjnoeh, men eah leah rïekes v.g. nïejtide jïh nyjsenæjjide.\nAaj laakesne næhtaldahkesne datnem diskrimineeredh dov fuelhkien gaavhtan. V.g. jis dov eejtegh homosexuelle jïh dannisinie jeatjebh datnem fïrnestehtieh jïh diskrimineerieh.\nDatne maahtah diskrimineeremem Diskrimineeremesaadthålmese bæjhkoehtidh.\nV.g. mah diskrimineereme skuvlesne, jïlleskuvlesne jallh jeatja ööhpehtimmesne.\nMaam v.g. lea diskrimineereme jïh datne maahtah dam Diskrimineeremesaadthålmese bæjhkoehtidh:\n- Ih goh åadtjoeh dov lohkemem jåerhkedh gosse bååstede båateme eejtegeeejehtallemen minngelen.\n- Lohkehtæjja datnem fïrnestahta juktie datne transvestijte. Transvestijte lea nyjsenæjja guhte muvhtene ålman vaarjojne gåårvede jallh ålma guhte muvhtene nyjsenæjjan vaarjojne gåårvede.\n- Jïlleskuvle iktesth tentaamenh åtna gosse dov religovnen hïejh.\n- Ih goh datne guhte leah nïejte åadtjoeh dov faelhkienïejten ektesne skuvledaanhsomasse vaedtsedh.\n- Ij dov lohkehtæjja datnem baajh meatan ööhpehtimmesne juktie dov leah ADHD.\n- Lohkehtæjja datnem gaajesje, læjhkan ih sïjhth.\n- Dov åejjielijnie, dellie ij svïhtjemelohkehtæjja datnem baajh meatan årrodh svïhtjemeööhpehtimmesne.\n- Åålmehjïlleskvule barre almetjh dåastoeh mah medtie 20 jaepien båeries.\n- Ij ööhpehtimmiesiebrie datnem kuvsjese dåastoeh juktie dov tjelmieskaara.\n- Skuvle datnem nyöjhkoe gosse sïjhth saemien gïelem lohkedh.\nIj leah luehpie bæsvodh\nJis datne dov skuvlem, jïlleskuvlem jallh ööhpehtimmieektidæjjam diskrimineeremen åvteste bæjhkoehtamme dellie ij leah dej luehpie datnem bæsvodh.\nBæsvodh lea v.g. gaavhtan dutnjien nåakebe karakteerh vedtedh.\nMij dellie fïrnestehteme?\nIj gie dov ööhpehtimmesne åadtjoeh datnem fïrnestehtedh. Ij lohkehtæjja, ij guhte gan gie ööhpehtimmesne barkeminie jïh ij hell jeatja learohke.\nGiem fïrnestehtedh lea vesties sutnjien årrodh, v.g. datnem maam gåhtjodh maam ih datne lujhkh jallh vesties laakan jerhpiedidh.\nFïrnestehteme lea næhtaldahkesne jis dah daej aktine:\n- Jis ålma jallh nyjsenæjja\n- Jis identiteete lea ålman jallh nyjsenæjjan gaskoeh\n- Mennie etnihke dåehkesne\n- Relijovne jallh jeatja jaahkoe\n- Handikabpe\n- Jis ålmah jallh nyjsenæjjah lyjhkh\n- Man båeries\nFïrnestehteme sih gosse gie vesties laakan almetji bïjre soptseste jïh ij jeatja almetje dam lyjhkh. V.g. nyjsenæjjah, homosexuellh jallh romh leah numhtie naemhtie.\nFïrnestehteme sån aaj giem gåhtjodh v.g. \"blatte\", zigenarjävel\", \"lappjävel\", \"mongo\", \"fjolla\" jallh \"sleara\". Dïhte sån aaj gosse gie hakkroessem guvviedamme såemies learohken skåapese. Gosse gïem fïrnestehtedh dellie satnem narrahtidh, mosnestehtedh jïh aejhtedh jïh dïhte damta satne nåake gïetedamme. Ovmese lea maam ovemese almetjh tuhtjieh leah fïernestehteme. Dïhte guhte fïrneståvva gujht mierede jis tuhtjie baakoeh narrahtieh jallh eah.\nOvmese maam ovmese almetjh tuhtjieh lea fïrnestetheme. Datne jïjtje mieredh jis tuhtjh naarrahtovvh.\nMij lea sexuelle fïrnestehteme?\nFïrnestehteme maaha aaj sexuelle årrodh. Delle dam gåhtjodh sexuelle fïrnestehteme. Gie datnem gaajesje, læjhkan ih sïjhth jallh dïhte jeahta sæjhta datnine negkedh, læjhkan ih datne sïjhth. Dïhte gujht aaj sexuelle guvvieh dutnjien vuesiehtidh mah ih datne sïjhth vuejnedh jallh negkemen bïjre jerhpede guktie ih datne lyjhkh.\nOvmese maam ovmese almetjh tuhtjieh lea sexuelle fïrnestehteme. Datne guhte fïrneståvva sexuelle laakan mieredh jis skuvle jallh ööhpehtimmie ovjearsoe damta.\nJiehtieh aellieh!\nHijven jis datne guhte fïrneståvve åajsah dïsse guhte fïrnestahta ahte dïhte edjta dejne galhkedh, v.g. sexuelle fïrnerstehteme.\nMuvhtene gosse itjmie fïrnestehteme dellie ij edjth daarpasjidh aellieh jiehtedh. Laake dle jeahta almetje byöroe daerjedh daate fïrnestehteme.\nDatne maahta almetjinie guhte datnem fïrnestahta soptsestidh jallh sutnjien tjaeledh. Maahtah gujth aaj giem birredh viehkiehtidh don almetjinie soptsestidh\nJis ööhpehtimmieektiedæjja gåvla gie sån damta goh jeatjabe satnem fïrnestahta dennie ööhpehtimmesne dellie ööhpehtimmieektiedæjja tjuara goerehtidh maam deahpadamme jïh jis lea fïrnestehteme dellie tjuara dam tsagkestidh. Datne maahtah DO:se bæjhkoehtidh jis ij dov ööhpehtimmieektiedæjja maam darjoeh\nLaake jeahta diskriminieereme jis gie sån guhte dov ööhpehtimmieektiedæjjese barkeminie datnem fïrnestahta, v.g. rektovre, skuvleåejvie jallh lohkehtæjja. Dellie maahtah Diskrimineeremesaadthålmese (DO) bæjhkoehtidh.\nÖöhpehtimmieektiedæjjan dïedte ij gie gænnah skuvlesne fïrneståvva.\nDov ööhpehtimmieektiedæjja tjuara åvtelenbodti barkedh\nLaake jeahta skuvlh jïh jïlleskuvlh tjuerieh åvtelenbodti barkedh diskrimineeremen jïh fïrnestehtemen vuestie. Åvtelen barkedh lea vaaksjodh goh ij maam båetijen aejkien deahpedh.\nIj leah luehpie bæsvodh\nJis datne dov ööhpehtimmieektiedæjjam fïrnestehtemen åvteste bæjhkoehtamme dellie eah dah åadtjoeh datnem bæsvodh. Bæsvodh lea v.g. nåakebe karakteerem vedtedh.\nEah hell skuvle jallh jïlleskuvle åadtjoeh datnem bæsvodh jis datne bæjhkoehtamme eah dah åvtelen diskrimineeremen jïh fïrnestehtemen vuestie barkh.\nDatne maahtah DO:se bæjhkoehtidh jis dov ööhpehtimmieektiedæjja datnem bysveme juktie datne dam bæjhkoehtamme.\nGuktie DO:se bæjhkohtem?\nDatne maahtah diskrimineeremesaadthålmese (DO) bæjhkoehtidh jis tuhtjh ööhpehtimmesne datne diskrimineeresovveme.\nDatne maahtah DO:se bæjhkoehtidh jis tuhtjh datne diskrimineeresovveme jïh dïhte naakenh daej aktine:\n- Jis ålma jallh nyjsenæjja\n- Jis identiteete lea ålman jallh nyjsenæjjan gaskoeh\n- Mennie etnihke dåehkesne\n- Relijovne jallh jeatja jaahkoe\n- Handikabpe\n- Jis ålmah jallh nyjsenæjjah lyjhkh\n- Man båeries\nDatne maahtah aaj dov skuvlem, jïlleskuvlem jallh ööhpehtimmieektiedæjjam bæjhktoehtidh jis ij dïhte goerehth mannasinie learohke damta goh fïrnestovveme jallh jis ij dam fïrnestehtemem tsagkesth.\nJis dov lea handikabpe jïh leah jïlleskuvlesne vaedtsieminie jïh ih tuhtjh tjiehtjelh dan sjiehteles dutnjien dellie maahtah dam aaj DO:se bæjhkoehtidh. Kaanne sån ij leah rampe jårreldhstovlide jallh ij lea govlemeslingah.\nIktesth lea skuvle, jïlleskuvle jallh ööhpehtimmieektiedæjja man lea dïedte dovne tjiehtjelidie jïh ööhpehtæmman. Dannasinie maahtah dov skuvlem, jïlleskuvlem jallh ööhpehtimmieektiedæjjam DO:se bæjhkoehtidh. Men ih maehtieh skuvlevoelpem DO:se bæjhkoehtidh.\nEah maanah aarhskuvlesne jïh learohkh mah eah aanje 18 jaepien båeries maehtieh jïjtjh DO:se bæjhkoehtidh. Maanaj eejtegh jallh maanan syjhtere tjuara maanan sæjjasatjine bæjhkoehtidh.\nNaemhtie darjoeh\nDatne barre maahtah bæjhkoehtidh jis tuhtjh jïjtje dïskrimineeresovveme. Jis ih leah 18 jaepien båeries sjïdteme dellie dov eejtegh jallh dov syjhtere tjuara DO:n dööpestovlen vaedtsemem dååhkasjehtedh.\nDatne edjth dov bæjhkoehtimmiem DO:se tjaeledh. Dov bæjhkoehtimmesne edjth nommem, tjaalesijjiem jïh telefovnenommerem tjaeledh. Hijven jis aaj e-påastem tjaalah.\nDatne edjth nommem moenedh giem datne bæjhkohth. Dïhte sån lea skuvlen, jïlleskuvlen jallh ööhpehtimmien nomme. Tjaelieh mannasinie datne vïenhth diskrimineeresovveme. Tjaelieh aaj mannasinie vïenhth lea juktie datne ålma jallh nyjsenæajja jallh dov aalteren jallh jaahkoen gaavhtan.\nTjaelieh prievviem DO:se jallh dïevehth bæjhkoehtimmietjaatsegem. Tjaatsege lea daan bielien åelkiesbielesne. Datne maahtah dov bïevnesem direkte pdf-tjaatsegasse dïevehtidh.\nJis sïjhth bæjhkohtidh dellie edjth skodtedh. Naakenh deahpedimmiej lea naa åenehks preskribsjovne. Ij goh DO vielie maehtieh maam darjodh gosse ierien preskribsjovne-tïjje nåhkeme.\nJis sïjhth bæjhkohtidh dellie edjth skodtedh. Naakenh barkoesijjien deahpedimmiej lea naa åenehks preskribsjovne. Ij goh DO vielie maehtieh maam darjodh gosse ierien preskribsjovne-tïjje nåhkeme.\nMaahtah bæjhkoehtimmiem jïjtjedh gïeline tjaeledh jis sïjhth.\nNaemhtie darjoejibie gosse dov bæjhkoehtimmie DO:m jakseme\nGosse datne bæjhkoehtimmiem DO:se seedteme dellie mijjieh aelkebe goerehtalledh. Dellie eensi laakan lohkebe maam datne tjaaleme jïh giehtjedibie maaam deahpadamme. Dïhte guhte datne bæjhkoehtamme åådtje aaj soptsestidh maam lea deahpadamme.\nJis DO tuhtjie datne diskrimineeresovveme dellie DO laavenjostoe goh dijjieh maehtede latjkedh. Maam latjkemistie gujht båata sån datne beetnegh jallh aantagassem åadtjah. Jis idie datne jïh dov skuvle, jïlleskuvle jallh ööhpehtimmieektiedæjja maehtieh latjkedh dellie DO maahta dööpmestovlese vaedtsedh.\nDööpmestovle lea myndigheete mij mierede jis maam lea laaken vuestie.DO:n viehkie lea maaksoen bielelen.\nIj leah luehpie bæsvodh\nEah leah dov skuvlen, jïlleskuvlen jïh ööhpehtimmieektiedæjjan luehpie datnem bæsvodh juktie datne diskriminieeremen åvteste bæjhkoehtamme.\nIj leah hell skuvlen jïh jïlleskuvlen luehpie datnem bæsvodh juktie datne dejtie bæjhkoehtamme dannasinie eah dah diskrimineeremen vuestie barkh. Datne maahtah DO:se bæjhkoehtidh jis skuvle jallh jïlleskuvle datnem bysve.\nByjjes aamhtese\nDO lea myndigheete. Gaajhki leah reaktah myndigheeti aamhtesh lohkedh. Aamhtese lea v.g. prievvie myndigheetese. Aaj e-påaste lea aamhtese.\nNaakenh aamhtesh hov tjeakoes. Sekretesse lea jeatja baakoe man lea seamma ulmie goh tjeakoes. Ij leah luehpie DO:n aamhtesh lohkedh mah leah sekretessen nuelesne.\nBuerie båeteme DO:m gaskesadtedh jis dov leah gyhtjelassh. Datne åadtjoeh goerehtallijinie soptsestidh jis onterdh guktie bæjhkoehtimmiem tjaeledh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2016-40","url":"http:\/\/www.do.se\/other-languages\/aarjelsaemiengiele-sydsamiska\/oohpehtimmie-utbildning\/","date":"2016-09-27T18:58:54Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2016-40\/segments\/1474738661155.8\/warc\/CC-MAIN-20160924173741-00207-ip-10-143-35-109.ec2.internal.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000056028,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":13,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000056028366089}","num_words":1430,"character_repetition_ratio":0.106,"word_repetition_ratio":0.066,"special_characters_ratio":0.149,"stopwords_ratio":0.082,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"NSR kandidaath Åarjel-Saepmie veeljemegievlesne:\nNora Marie Bransfjell (1955) Mearoehkisnie årroeminie jïh lea lohkehtæjjine ööhpehtamme gaajhkine njieptjine aarhskuvlen raejeste jïlleskuvlen raajan jïh lea akte åarjelsaemien gïelevierhtie. Nora ektiedimmiem båatsose åtna.\nBjørn Thomas Åhrén (1966) lea byjjenamme sveerjen bielesne men Namdalseidesne årroeminie gusnie lea teknihkeles raeriestæjja tjïeltesne. Dan lea aarebi dååjrehtimmie dovne båatsoste jïh dotkemistie.\nLars Peder Dunfjeld (1987) lohkehtæjjine barka hïejmevoenesne Snåase. Dan lea maasteregraade svihtjemedaejriemisnie NTNU:ste Tråantesne.\n4. Maja Kristine Jåma (1993) – Verran\n5. Leammuid Biret Ravdna (1967) – Måahvie\n6. Thomas Ole Andersen (1979) – Plassje\n7. Arne Nerås Joma (1971) – Snåase\n8. Irja Mette Kappfjell (1973) – Rana\n9. Ole Henrik Kappfjell (1967) – Trofors\nGieries veeljije Åarjelsaemiej veeljemegievlesne!\nVuesehth dam dov gïelem saemiedigkieveeljemasse skiereden 11. 2017!\nMijjieh sijhtebe datne galkh veeljedh Nøørjen Saemiej Rïjhkesiebriem (NSR) Åarjelsaemiej veeljemegievlesne. Mijjieh Saemiedigkiem daarpesjibie gusnie saemiej vierhtieh jarngesne jïh saemien voengeh jïh aajne almetjeh mah sijhtieh vaarjelidh jïh utniehtidh saemiej jielemh, gïelem jïh kultuvrem. Mijjieh sijhtebe tjarkebe vaarjelid dam båatsoem jïh båatsoen arealh, saemien maanaj byjjehtimmieh jïh øøhpehtimmieh tjierkestidh jïh båarasåbpoe saemiej jielemevoengeh vuartasjidh.\nVeeljh NSR!\nNSR åarjelsaemien veeljemegievlesne sæjhta daejnie barkedh\n- NSR sæjhta Saemiedigkie reaktabarkoem jïh SRU2:m bæjjese fulkie å arjelsaemien dajvesne dovne ekonomeles jïh politihkeles.\n- NSR sæjhta akten nænnoesåbpoe saemien reaktavaarjelimmien åvteste barkedh tseegkemen vööste bïegkejårrehtsepaarhkijste jïh jeatjah stoerre darjoemijstie eatnamisnie mah saemien båatsoem jïh abpe saemien kultuvrem håvhtadieh.\n- NSR sæjhta akten nænnoesåbpoe saemien reaktavaarjelimmien åvteste barkedh tseegkemen vööste bïegkejårrehtsepaarhkijste jïh jeatjah stoerre darjoemijstie eatnamisnie mah saemien båatsoem jïh abpe saemien kultuvrem håvhtadieh.\n- NSR sæjhta barkedh ihke aarhtseveahka aaj seammalaakan reeresåvva goh doh jeatjah juvreaarhth.\n- NSR sæjhta barkedh ihke gïerth Nordlandsbaanen mietie bigkesuvvieh juktie ovlæhkoeh kreeki jïh ruevtieraajroen gaskem heerredidh.\n- NSR sæjhta åtnoem åarjelsaemien gïeleste nænnoestehtedh jïh lï erehtimmiereaktam hoksedh gaajhkide aalteredåehkide.\n- NSR meala saemien maanah mah sijjen saemienlïerehtimmiem åadtjoeh maajhöö hpehtimmien tjïrrh edtjieh reaktam utnedh gïelebiesietjåanghkojde jïh guessiefaalenasside åarjelsaemien maahtoebyjresinie\n- NSR edtja barkedh ihke akte åarjelsaemien skïemtjijegovlehtæjja tseegkesåvva St. Olavs hospitalesne Tråantesne mij edtja abpe åarjelsaemien dajvesne barkedh\n- NSR sæjhta barkedh ihke Tråante edtja sov råållam evtiedidh goh saemien gaavnedimmiesijjie jïh kultuvrelle areena åarjelsaemien dajvesne.\n- NSR sæjhta evtiedimmiem prioriteradidh digitaale learoevierhtijste jïh lï erehtimmieareenijste saemien gïelelïerehtæmman. Tjuara gïelejarngide næ nnoestehtedh.\n- NSR meala saemien aerpievuekien daajroe tjuara gorresovvedh jïh nænnoeså bpoe dorjesovvedh jïh vielie våajnoes sijjiem åadtjodh saemien skuvlesne jïh jeatjah saemien institusjovnine.\n- NSR sæjhta Saemiedigkie aktem innovasjovneprogrammem tseegkie ihke saemien noerh ööhpehtimmine jïh faageles maahtojne nuepieh vuejnieh jïh tuhtjie fryöjstehke saemien dajvine orrijidh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-51","url":"http:\/\/nsr.no\/veeljeme-2017\/aarjel-saepmie-veeljemegievlie?lang=sma","date":"2017-12-18T11:05:48Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-51\/segments\/1512948615810.90\/warc\/CC-MAIN-20171218102808-20171218124808-00627.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999855757,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":22,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999855756759644}","num_words":374,"character_repetition_ratio":0.074,"word_repetition_ratio":0.093,"special_characters_ratio":0.155,"stopwords_ratio":0.147,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Artihkal | Maŋimuš ođasmahttojuvvon: 01.07.2014 | Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta\nSnjaltjen 1.b. 2014 raejeste Laanteburriedirektovraate laavenjasside jïh barkijidie Staaten båatsoeburriereeremistie jïh Staaten laanteburriereeremistie åådtje.\nSnjaltjen 1.b. 2014 raejeste Laanteburriedirektovraate laavenjasside jïh barkijidie Staaten båatsoeburriereeremistie jïh Staaten laanteburriereeremistie åådtje.\n- Nordsamisk\n- Les mer om det nye Landbruksdirektoratet (norsk)\n- Les om markering av etableringen hos Landbruksdiretoratet (norsk)\n- Manne sïjhtem laanteburrien reeremem radtjoestidh jïh orrestidh, laanteburrie- jïh beapmoeministere Sylvi Listhaug jeahta. Gosse Staaten båatsoeburriereereme jïh Staaten laanteburriereereme tjåanghkan bïejesuvvieh daate akte vihkeles råajvarimmie. Daate sæjhta aktem buerebe reeremefaalenassem vedtedh dovne båatsose jïh dan abpe laantebårran, Listhaug jeahta.\nDïhte orre Laanteburriedirektovraate dïedtem åådtje gaajhki faagesuerkiej åvteste laanteburrien suerkien sisnjelen jïh gelliesåarhts jielemedarjomi åvteste, daan nuelesne jåartaburrie, båatsoe, skåajjeburrie jïh jeatjah darjomh mej våarome lea laanteburrien vierhtieh. Reereles direktööre daan biejjien Staaten Laanteburriereeremisnie Jørn Rolfsen, Staateraeresne ruffien 6.b. reereles direktöörine sjïdti åremål-barkosne Laanteburriedirektovraatesne snjaltjen 1.b. 2014 raejeste snjaltjen 1.b. raajan 2018\nLaanteburriedirektovraate Oslosne jïh Altesne höölteste. Direktovraaten goevtese mij båatsoegyhtjelassigujmie barka lea Altesne. Laanteburriedirektovraate sæjhta aktem gemtebe faageles byjresem vedtedh jïh maahtoem nænnoestehtedh dennie båetijen aejkien båatsoereeremisnie. Seamma tïjjen sæjhta radtjoestimmiedïenesth åadtjodh gosse tjåenghkies dïenesjh tjåanghkan bïejesuvvieh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-26","url":"https:\/\/www.regjeringen.no\/se\/aigeguovdil\/dep\/aigeguovdil4\/oasat\/2014\/Juli-14\/Oa-Eanandoallodirektorahtta\/Orre-laanteburriedirektovraate\/id764841\/","date":"2018-06-25T04:26:36Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-26\/segments\/1529267867424.77\/warc\/CC-MAIN-20180625033646-20180625053646-00527.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9989017844,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":7,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9989017844200134}","num_words":173,"character_repetition_ratio":0.125,"word_repetition_ratio":0.049,"special_characters_ratio":0.143,"stopwords_ratio":0.087,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.999,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Artihkal | Maŋimuš ođasmahttojuvvon: 13.08.2018 | Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta\nSISVEGE\nMieriedimmie veeljemen bijre Saemiedægkan\nKapihtele 1. Mieriedimmien åssjaldahke jih vierhkiedajve\n§ 1. Mieriedimmien åssjaldahke\n§ 2. Mieriedimmien vierhkiedajve\nKapihtele 2. Tjaatsestimmiereaktoe jih Saemiedigkien veeljemelåhkoe\n§ 3. Tjaatsestimmiereaktoe\n§ 4. Saemiedigkien veeljemelåhkoe\n§ 5. Tjaalasovveme Saemiedigkien saemielåhkose\n§ 6. Saemiedigkien diedte Saemiedigkien veeljemelåhkoem tjaeledh\n§ 7. Bæjhkoehtimmie almetjelåhkoen tjaelemen bijre\n§ 8. Saemiedigkien veeljemelåhkoem vuartasjæmman biejedh\n§ 9. Krieveme staeriedimmien jih orrestimmien bijre Saemiedigkien veeljemelåhkoste\n§ 10. Fåantoe Saemiedigkien veeljemelåhkoem orrestidh ruffien 30.b. mænngan\n§ 11. Bieljelimmieh jeatjahtehtemi bijre Saemiedigkien veeljemelåhkosne\n§ 12. Luhpie veeljemelåhkoetjaalegh åadtjodh\n§ 13. Veeljemekåarhte\nKapihtele 3. Veeljedihksvoete jih diedte veeljemem dåastodh\n§ 14. Veeljedihksvoete\n§ 15. Geerelimmie veeljemistie\n§ 16. Reaktoe slyøhpemem krievedh\nKapihtele 4. Veeljemeåårganh\n§ 17. Saemieveeljemeståvroe. Tjaatsestimmieståvroeh\n§ 18. Saemiedigkien veeljememoenehtse\nKapihtele 5. Saemiepolitihkeles siebrieh tjaalasovvedh\n§ 19. Tjaalasovvemeåejvieladtje. Guktie sjædta tjaalasovvemen mænngan.\n§ 20. Krievemh gosse edtja Saemiedigkesne tjaalasovvedh\n§ 21. Guktie ohtsemem buektedh. Krieveme vuelnietjaalegasse\n§ 22. Jeatjahtehteme tjaalasovveme nommeste. Tjaalasovveme siebrieh ektiedidh aktine orre nommine\n§ 23. Tjaalasovvemem laahpehtidh. Gosse akte tjaalasovveme nomme gaahpode sjædta\n§ 24. Bïevnesh gieh meatan siebrien faamoeåårganesne\n§ 25. Bïevnesh mah edtjieh tjaalasovvedh. Byøgkelesvoete. Bieljelimmie\n§ 26. Bæjhkoehtimmie nænnoestimmeste\nKapihtele 6. Læstoeraeriestimmieh jih guktie dejtie gietedidh\n§ 27. Bæjhkoehtimmie\n§ 28. Krievemh læstoeraeriestæmman\n§ 29. Lissietjaalege læstoeraeriestæmman\n§ 30. Vuelnietjaalegh læstoeraeriestimmesne. Sjeavohtsvoetediedte.\n§ 31. Læstoeraeriestimmieh bååstede gåhtjodh\n§ 32. Læstoeraeriestimmieh gietedidh. Veeljemelæstoeh jååhkesjidh.\n§ 33. Bieljelimmie dejtie mah raeriestimmiejgujmie båetieh. Bæjhkoehtimmie jååhkesjamme veeljemelæstojste.\n§ 34. Klååkeme\nKapihtele 7. Guktie tjaatsestimmieleahpah darjodh jih dejtie trygkedh\n§ 35. Tjaatsestimmieleahpah trygkedh\n§ 36. Krieveme tjaatsestimmieleahpide kaandidati nommigujmie\n§ 37. Diedte gåaroes tjaatsestimmieleahpah darjodh\n§ 38. Reaktoe tjaatsestimmieleahpah åadtjodh\n§ 39. Veeljiji nuepie tjaatsestimmieleahpide jeatjahtehtedh\nKapihtele 8. Åvtelhbodti tjaatsestimmie\n§ 39a. Veeljijh mah ajve maehtieh åvtelhbodti tjaatsestidh\n§ 40. Boelhke åvtelhbodti tjaatsestæmman. Bieljelimmie\n§ 41. Gie maahta åvtelhbodti tjaatsestimmieh dåastodh\n§ 42. Mejnie sijjine maahta åvtelhbodti tjaatsestimmieh dåastodh\n§ 43. Guktie edtja tjaatsestidh\n§ 44. Guktie edtja prievine tjaatsestidh ålkoerijhkesne\n§ 45. Veeljemeagitasjovne j.v.\n§ 46. Veeljeemegeegkh døømedh. Veeljemetjaalegh j.v tjaavhkodh.\nKapihtele 9. Veeljemedigkesne tjaatsestidh\n§ 47. Tijje jih sijjie tjaatsestæmman\n§ 48. Bieljelimmie tjaatsestimmien bijre\n§ 49. Øørnegenjoelkedassh\n§ 50. Tjaatsestimmie veeljemegåetesne\n§ 51. Sjiere gaptjesem nuhtjedh\n§ 52. Tjaatsestimmie eevre veeljemegåetien ålkolen\n§ 53. Veeljemegeegkh døømedh veeljemebiejjesne.\n§ 54. Veeljemetjaalegh tjaavhkodh. Moskestehteme. Seedteme\n§ 55. Veeljemeilledahkh jih aerviedimmieh bæjhkoehtidh\nKapihtele 10. Pryøveme tjaatsestimmijste jih tjaatsestimmieleahpijste, ryøkneme, gærjatjaeleme j.v..\n§ 56. Jååhkesjimmie dejstie åvtelhbodti vadteme tjaatsestimmijste\n§ 57. Jååhkesjimmie tjaatsestimmijste veeljemedigkesne vadteme\n§ 58. Gaptjese- jih tjaatsestimmieleahpaskuahpah rihpestidh\n§ 59. Jienebh tjaatsestimmieleahpaskuahpah jallh tjaatsestimmieleahpah seamma veeljijistie.\n§ 60. Tjaatsestimmieleahpah jååhkesjidh\n§ 61. Veeljije jienebh tjaatsestimmieleahpah deelleme\n§ 62. Diedte ryøknemasse jih veeljemesalkehtæmman\n§ 63. Seedteme\n§ 64. Prinsipph ryøknemasse\n§ 65. Annjebodts ryøkneme. Reektehtse annjebodts illedahkijste\n§ 66. Minngemosth ryøkneme\n§ 67. Tjåanghkoegærjam tjaeledh. Goerem moenedh\nKapihtele 11. Maandatejoekedimmie jih kaandidateveeljeme\n§ 67a. Maandath joekedidh veeljemegievlide\n§ 68. Veeljemesalkehtimmie. Maandath joekedidh.\n§ 69. Kaandidateveeljeme\n§ 70. Veeljemeilledahkem gærjan sijse tjaeledh.Saemiedigkien veeljememoenehtsasse seedtedh\n§ 71. (Laahpehtamme)\n§ 72. Luhpiedimmie dejtie veeljeme tjirkijidie\nKapihtele 12. Jienebelåhkoeveeljeme\n§ 73. Tsiehkieh jienebelåhkoeveeljemasse\n§ 74. Guktie jienebelåhkoeveeljemem tjirrehtidh\n§ 75. Veeljemesalkehtimmie gosse jienebelåhkoeveeljeme\nKapihtele 13. Pryøveme veeljemen luhpievoeteste. Klååkeme\n§ 76. Klååkeme\n§ 77. Goerehtimmie veeljemistie. Luhpehts veeljeme – ikth vielie veeljeme\n§ 78. Tjirrehtimmie ikth vielie veeljemistie\nKapihtele 14. Orre veeljemejoekedimmie veeljemeboelhken\n§ 79. Orre veeljemesalkehtimmie\nKapihtele 15. Ovmessie moenemh\n§ 80. Veeljemetjaalegh tjaavhkodh, læjkoedidh jih eerjedh.\n§ 81. Luhpie Saemiedigkien veeljemelåhkose jih dejtie jeatjah materijellide - byøgkelesvoete\n§ 82. Sjeavohtsvoetediedte\n§ 83. Aerviedimmie mierijste. Aanteges luejhtedh jis mierien bijjelen vaaseme\n§ 84. Bieljelimmiediedte\n§ 85. Bievnesh veeljemestatistihkese\n§ 85a. Veeljemevuartasjimmien bijre\n§ 86. Dah maaksoeh saemiedigkieveeljemisnie\nKapihtele 16. Faamoem åådtje\n§ 87. Faamoem åådtje\n__________________________________________\nMieriedimmie veeljemen bijre Saemiedægkan\nReaktavåarome: Nænnoestamme gånkan res. goeven 19.b.2008 reaktoevåaroemisnie laakesne ruffien.12.b.1987 nr.56 Saemiedigkien bijre jih jeatjah saemien reaktoetsiehkiej bijre (saemielaake) §2-4, § 2-7 jih § 2-11. Buakteme Barkoe-jih ektiedimmiedepartementeste.\nJeatjahtehtemh: Jeatjahtahteme mieriedimmesne suehpeden 15.b. 2009 nr. 514.\nKapihtele 1. Mieriedimmien åssjaldahke jih vierhkiedajve\n§ 1. Mieriedimmien åssjaldahke\nMieriedimmien åssjaldahke lea sjiehteladtedh guktie dihte saemien åålmege gaahpoeh, riekte jih tjeakoes veeljeminie edtja maehtedh altese tjirkijh Saemiedægkan veeljedh.\n§ 2. Mieriedimmien vierhkiedajve\nDaate mieriedimmie faamoem åtna gosse edtja tjirkijh veeljedh Saemiedægkan.\nKapihtele 2. Tjaatsestimmiereaktoe jih Saemiedigkien veeljemelåhkoe.\n§ 3. Tjaatsestimmiereaktoe\nGaajhkesh tjaatsestimmiereaktoem veeljemisnie Saemiedægkan utnieh mah tjaatsestimmiereaktoem utnieh tjieltenståvroen veeljemisnie gievlesne, jih mah veeljemebiejjien leah Saemiedigkien veeljemelåhkosne gievlesne.\n§ 4. Saemiedigkien veeljemelåhkoe\n(1) Edtja Saemiedigkien veeljemelåhkoem fiereguhten tjieltese tjaeledh.\n(2) Veeljemelåhkoem dorje dej jaepiej gosse veeljeme. Våaroemasse beaja åålmegelæstoem tjieltesne, veeljemelåhkoem minngemes veeljemisnie jih dah nåålesimmieh tjaalasovvemen jallh laahpehtimmien bijre mah leah båateme ruffien 30. b. åvtelen, veeljemejaepien. Åålmegelæstoeåejvieladtje diedtem åtna guktie Saemiedigkie dejtie åålmegelæstoebievnesidie åådtje mah leah daerpies gosse edtja veeljemelåhkoem darjodh.\n(3) Almetjh mah 18 jaepieh illeme jallh 18 jaepieh illieh kalenderjaepien, jih mah dejtie krievemidie dievhtieh saemielaaken § 2-6 edtjieh Saemiedigkien veeljemelåhkosne tjaalasovvedh.\n(4) Edtja dejtie saemide mah reaktoem utnieh tjaatsestidh jih mah leah årromesijjine tjaalasovveme Nøørjesne, veeljemelåhkose tjaeledh dennie tjieltesne gusnie dah lin årrojinie åålmegelæstosne ruffien 30. b. veeljemejaepien.\n(5) Edtja dejtie saemide Svalbardesne jih Jan Mayenisnie, mah reaktoem utnieh tjaatsestidh, veeljemelåhkose tjaeledh dennie tjieltesne gusnie dah lin minngemes aejkien årrojinie åålmegelæstosne.\n(6) Edtja dejtie Nøørjen saemide, mah tjaatsestimmiereaktoem utnieh jih mah Nøørjen ålkolen årroeminie, veeljemelåhkose tjaeledh dennie tjieltesne gusnie dah lin minngemes aejkien årrojinie åålmegelæstosne. Daate gujht ajve jis dah lin veeljemelåhkosne veeljemisnie jaepien 2001 jallh mænngan. Nøørjen saemieh mah ålkoelaantesne årroeminie jih eah daejtie krievemidie dievhtieh, tjuerieh ohtsedidh tjaalasovveme sjidtedh veeljemelåhkosne. Ohtsemisnie tjuara tjirkedh ohtsije annje lea nøørjen staateårrojinie dastegh satne ij leah årrojinie laantesne orreme naan aejkien dej minngemes luhkie jaepiej veeljemebiejjien åvtelen.\n(7) Edtja dejtie saemide mah diplomatijesne jallh konsulatesuerkesne berkieh jih dej fuelhkie, veeljemelåhkose tjaeledh dennie tjieltesne gusnie lin minngemes aejkien tjaalasovveme goh årroje. Dastegh dah eah naan aejkien åålmegelæstosne tjaalasovveme orreme goh årroje Nøørjesne, edtja dejtie veeljemelåhkose Oslovisnie tjaeledh.\n§ 5. Tjaalasovveme Saemiedigkien veeljemelåhkose\n(1) Tjaalasovveme Saemiedigkien veeljemelåhkose lea saemielaaken § 2-6 mietie. Saemiedigkie tjuara dam nåålesimmiem tjaalasovvemen bijre veeljemelåhkose dåastodh seejnemes ruffien 30. b. veeljemejaepien jis dihte nåålesimmie edtja faamoem åadtjodh veeljemisnie, jis ij satne maehtieh tjaalasovveme sjidtedh 10. § mietie, bokstave c) jallh d).\n(2) Saemiedigkie maahta goerem moenedh maam maahta nuhtjedh gosse nåålese tjaalasovveme sjidtedh veeljemelåhkosne.\n§ 6. Saemiedigkien diedte Saemiedigkien veeljemelåhkoem tjaeledh\nSaemiedigkie edtja Saemiedigkien veeljemelåhkoem darjodh fiereguhten tjieltese jih dam gaahpode darjodh dan varke gåarede fiereguhten tjielten saemieveeljemeståvrose jih ryøknemeståvrose.\n§ 7. Bæjhkoehtimmie almetjelåhkoen tjaelemen bijre\nSaemiedigkie edtja seejnemes suehpeden 31.b. veeljemejaepien bæjhkoehtidh dah mah vïenhtieh sijjieh tjaatsestimmiereaktoem utnieh 3. § mietie, maehtieh nåålesimmiem seedtedh tjaalasovveme sjidtedh Saemiedigkien veeljemelåhkosne. Saemiedigkie tjuara dam bieljelimmiem åadtjodh ruffien 30. b. åvtelen. Veeljijh mah lin veeljemelåhkosne tjaalasovveme jaepien 2001 jallh mænngan, eah daarpesjh tjaalasovvemen bijre ohtsedidh. Bæjhkoehtimmesne edtja aaj bievnesh årrodh dihte mij ij mieriem steerh ij maehtieh meatan årrodh veeljemisnie, jis ij maehtieh tjaalasovveme sjidtedh 10. § mietie, bokstave c) jallh d). Bæjhkoehtimmesne edtja bievnedh dah mah sijhtieh jijtjemse veeljemelåhkose tjaeledh, maehtieh goerem åadtjodh dagkeres tjaalasovvemen bijre gosse Saemiedigkiem govlehtellieh.\n§ 8. Saemiedigkien veeljemelåhkoem vuartasjæmman biejedh\n(1) Saemieveeljemeståvroe edtja Saemiedigkien veeljemelåhkoem byøgkeles vuartasjæmman biejedh dan varke gåarede. Veeljemelåhkoe edtja ålkone årrodh goske veeljemebiejjie orreme.\n(2) Saemieveeljemeståvroe tijjem jih sijjiem vuartasjæmman bæjhkohte jih aaj beavna nuepien bijre jih guktie dorje gosse fiejlh staeriedidh. Ij daarpesjh dam bæjhkoehtimmiem darjodh jis ij naan almetjh leah tjielten veeljemelåhkosne tjaalasovveme. Dejnie tjieltine gusnie dah voenges tsiehkieh numhtie, maahta fiereguhten almetjasse njaelmeldh bæjhkoehtidh mij lea almetjelåhkosne tjaalasovveme.\n§ 9. Krieveme staeriedimmien jih orrestimmien bijre Saemiedigkien veeljemelåhkoste\n(1) Dihte mij veanhta satne jallh naan jeatjebh leah båajhtoehlaakan Saemiedigkien veeljemelåhkosne tjaalasovveme jallh ij leah meatan sjidteme Saemiedigkien veeljemelåhkosne tjieltesne, maahta krievedh Saemiedigkie dam fiejliem staerede. Dihte krieveme edtja tjaeleldh jih buerkiestamme årrodh.\n(2) Saemiedigkie maahta veeljemelåhkoem orrestidh dan guhkiem dæjpeles.\n(3) Ij edtjh Saemiedigkie naaken veeljemelåhkose tjaeledh jallh veeljemelåhkoste vaeltedh jis satne vielie enn aktene tjieltesne almetjelåhkosne sjædta, jallh ij tjaalasovveme sjidth naan tjieltesne. Gosse naemhtie, ij edtjh Saemiedigkie veeljemelåhkoem orrestidh bielelen tjirkedh veeljemelåhkoe dennie jeatjah tjieltesne seammalaakan staeriesåvva.\n(4) Ij edtjh Saemiedigkie aktem veeljijem almetjelåhkose tjaeledh aktene tjieltesne jis dihte joe lea almetjelåhkosne aktene jeatjah tjieltesne jih lea åvtelhbodti tjaatsestimmiem vadteme dan tjieltese.\n§ 10. Fåantoe Saemiedigkien veeljemelåhkoem orrestidh ruffien 30. b. mænngan.\nOrrestimmie Saemiedigkien veeljemelåhkosne ruffien 30.b. mænngan maahta ajve darjodh jis daah tsiehkieh gååvnesieh:\na) Krieveme fiejliem staeriedidh, fiejliem gaavneme jallh klååkeme.\nb) Juhtemebievnese mij idtji tjaalasovveme sjidth åvtelen veeljemelåhkoem olkese tjeeli, bene mij lea dååsteme åålmegelæstoeåejvieladtjijste åvtelen gaahpodebiejjien ruffien 30.b. Edtja almetjem veeljemelåhkose tjaeledh dennie tjieltesne gåabph jåhta jih dam laahpehtidh dehtie veeljemelåhkoste dennie tjieltesne gubpede jåhta.\nc) Ohtseme tjaalasovvemen bijre veeljemelåhkosne saemijste mah ålkoelaantesne årroeminie. Edtja almetjem veeljemelåhkose tjaeledh dennie tjieltesne gusnie lij årrojinie tjaalasovveme minngemes aejkien.\nd) Ohtseme tjaalasovvemen bijre veeljemelåhkose dejstie saemijste mah leah bååstede Nøørjese jåhteme. Edtja almetjem tjaeledh dan veeljemelåhkose dennie tjieltesne gåabph jåhta. Dastegh dihte tjielte gåabph jåhta lea akte jeatjah tjielte enn gusnie lij tjaalasovveme gosse juhti, edtja bievnesem aaj dan evtebe årrometjieltese seedtedh. Dastegh almetje joe lea veeljemelåhkosne tjieltesne tjaalasovveme, edtja satnem daestie vaeltedh bievnesen sjieken mietie.\ne) Ohtseme tjaalasovvemen bijre veeljemelåhkosne mij lea Saemiedigkeste dååsteme gaahpodebiejjien ruffien 30. b. åvtelen, bene maam idtji tjaalasovveme sjidth åvtelen raeriestimmie veeljemelåhkose olkese tjaalasovvi.\nf) Bievnese sealadimmien bijre. Edtja dam veeljemelåhkoste vaeltedh, bene ij jis satne joe jååhkesjamme åvtelhbodti tjaatsestimmiem vadteme.\ng) Bievnese mij jeahta ålkoelaanten staatenårrojh mah sijhteme tjaatsestimmiereaktoem åtneme veeljemebiejjien, leah laanteste jåhteme ruffien 30.b. mænngan. Edtja dam almetjem veeljemelåhkoste vaeltedh.\n§ 11. Bieljelimmieh jeatjahtehtemi bijre Saemiedigkien veeljemelåhkosne.\nSaemiedigkie edtja dan varke goh gåarede bievnesem seedtedh disse mij orrestimmieh Saemiedigkien veeljemelåhkosne dååjrese mah leah dorjeme dejstie ohtsemijstie tjaalasovvemen bijre, krieveme staeriedimmien bijre jallh fiejlh gaavneme. Jis dihte mij tjaalasåvva joe lea veeljemelåhkosne aktene jeatjah tjieltesne, edtja bieljelimmiem dallegh seedtedh dan saemieveeljemeståvrose, lissine daan saemieveeljemeståvrose dennie tjieltesne gusnie veeljije tjaalasovveme sjædta almetjelåhkosne.\n§ 12. Luhpie veeljemelåhkoetjaalegh åadtjodh\n(1) Gaajhkesh mah læstoem buakta veeljemisnie reaktoem utnieh aktem namhtah tjaalegem veeljemelåhkoste åadtjodh. Dihte krieveme veeljemelåhkoetjaalegi bijre tjuara Saemiedægkan seedtedh åvtelen dam mieriem Saemiedigkie biejeme.\n(2) Dah mah raeriestimmiejgujmie båetieh maehtieh jienebh veeljemelæstoetjaalegh jih læstoeh vihties veeljijedåehkiejgujmie åadtjodh, jis jijtje dejtie lissiemaaksojde dan åvteste maeksieh.\n(3) Veeljemelåhkoelæstoeh jih saaht jeatjah materijelle mah veeljemelåhkoste båetieh, maehtieh ajve politihkeles åssjaldahkide nuhtjedh, jih ij edtjh dejtie naan jeatjabidie laehpedh jis åssjaldahke ij leah politihkeles barkoen gaavhtan. Ij leah luhpie veeljemelåhkoem jeatjah byøgkeles læstojde ektiedidh.\n(4) Saemiedigkie edtja giehtjedidh gieh dejtie veeljemelåhkoetjaalegidie åadtjoeh jih vuartasjidh guktie gaajhkh tjaalegh bååstede Saemiedægkan seedtesuvvieh jallh bïejstenieh eannan govhte askh veeljemen mænngan. Dåastoje diedtem åtna veeljemelåhkoetjaalegidie bååstede deelledh jallh dejtie eerjedh eannan govhte askh veeljemen mænngan.\n§ 13. Veeljemekåarhte\nSaemiedigkie veeljemekåarhth gaajhkesidie evtede mah tjaatsestimmiereaktoem utnieh jih mah leah Saemiedigkien veeljemelåhkosne tjaalasovveme jih mah årromesijjiem laanten sisnie utnieh (bielelen Svalbard jih Jan Mayen). Veeljemekåarhtesne tjuara bievnesh årrodh man veeljemeståvrose jallh ryøknemeståvrose dihte åvtelhbodti tjaatsestimmie edtja seedtesovvedh.\nKapihtele 3. Veeljedihksvoete jih diedte veeljemem dåastodh\n§ 14. Veeljedihksvoete\nGaajhkesh leah veeljedihks Saemiedægkan jih diedtem utnieh veeljemem dåastodh mah leah Saemiedigkien veeljemelåhkosne veeljemegievlesne tjaalasovveme jih mah leah almetjelæstosne årrojinie tjaalasovveme aktene dejstie veeljemegievlien tjieltijste veeljemebiejjien, jih mah eah leah geerelamme jallh slyøhpemem åådtjeme.\n§ 15. Geerelimmie veeljemistie\n(1) Barkijh Saemiedigkien reeremisnie leah veeljemistie Saemiedægkan geerelamme.\n(2) Mejtie akte almetje lea veeljemistie Saemiedægkan geerelamme, lea jearohks mejtie satne dam barkoem veeljemebiejjien åtna.\n§ 16. Reaktoe slyøhpemem krievedh\n(1) Reaktoe krievedh veeljemem Saemiedægkan slyøhpedh , åtna\na) dihte mij 60 jaepieh illeme fearan veeljemejaepie vaaseme\nb) dihte mij dienesjem dorjeme lihtseginie Saemiedigkesne dej minngemes njieljie jaepiej,\nc) dihte mij Saemiedigkien veeljememoenehtsasse vihteste satne ij maehtieh altese diedth gorredidh goh Saemiedigkien lihtsege bielelen naa stoerre dåeriesmoerh, jih\nd) dihte mij lea lihtsege aktene siebresne (akte dåehkie, krirrie jallh plearoeh aktanimme) mij lea tjaalasovveme § 19 mietie, gosse satne lea kaandidatine biejeme aktene læstoeraeriestimmesne mij ij leah buakteme daehtie siebreste\n(1) Kaandidath mah leah læstoeraeriestæmman biejeme tjuerieh slyøhpemen mietie ohtsedidh åvtelen dam mieriem Saemiedigkien veeljememoenehtse beaja, jis ij, dellie reaktoem dassa dehtie læstoeraeriestimmeste vaaltasovvedh.\n(2) En valgt representant eller vararepresentant som ikke plikter å motta valget, må sende skriftlig melding om valget mottas eller ikke, innen tre dager etter å ha mottatt melding fra Sametingets valgnemnd. Ellers anses valget mottatt.\nAkte veeljeme tjirkije jallh sæjjasadtje tjirkije mij ij diedtem utnieh veeljemem dåastodh, tjuara tjaeleldh bievnesem seedtedh mejtie veeljemem dååste jallh ij, eannan golme biejjieh mænngan bievnesem dååsteme Saemiedigkien veeljememoenehtsistie. Jis ij dam dorje, dellie åtna veeljemem dååsteme.\nKapihtele 4. Veeljemeåårganh\n§ 17. Saemieveeljemeståvroe. Tjaatsestimmieståvroeh\n(1) Edtja aktem saemieveeljemeståvroem årrodh, maam tjieltenståvroe jijtje veeljie, dejnie tjieltine gusnie 30 jallh jienebh veeljemelåhkosne. Dejnie tjieltine gusnie vaenebe enn 30 almetjh almetjelåhkosne, dellie veeljemeståvroe goh saemieveeljemeståvroe sjædta.\n(2) Dah tjaatsestimmieståvroeh mah leah nommehtamme guktie veeljemelaake § 4-2 jeahta, edtja aaj goh tjaatsestimmieståvroe årrodh tjaatsestimmesne saemiedigkieveeljemasse.\n§ 18. Saemiedigkien veeljememoenehtse\n(1) Saemiedigkien veeljememoenehtse diedtem åtna dan åvtelhbodti barkose jih veeljemem tjirrehtidh. Edtja unnemes vijhte lihtsegh sæjjasadtje lihtsegigujmie årrodh Saemiedigkien veeljememoenehtsisnie jih Saemiedigkie edtja dejtie nommehtidh. Dah lihtsegh jih sæjjasadtje lihtsegh edtjieh tjaatsestimmiereaktoem utnedh saemiedigkieveeljemisnie.\n(2) Veeljememoenehtsen åvtehke tjåanghkoesijjiem muana, jih veeljememoenehtsen voestes tjåanghkose gohtje.\n(3) Saemiedigkien veeljememoenehtse ajve diedtem åtna dejtie darjomidie darjodh mah leah saemielaaken njoelkedassi jih daan mieriedimmmien mietie. Saemiedigkien reereme lea moenehtsen tjaelijesijjie.\nKapihtele 5. Saemiepolitihkeles siebrieh tjaalasovvedh.\n§ 19. Tjaalasovvemeåejvieladtje. Guktie tjaalasovvemen mænngan sjædta\n(1) Akte siebrie (dåehkie, krirrie jallh plearoeh aktanimmie) mij krievemidie deavhta § 20, maahta Saemiedigkiem ohtsedidh tjaalasovveme sjidtedh aktine vihties nommine.\n(2) Tjaalasovveme Saemiedigkesne sæjhta jiehtedh dihte siebrie dam aajnehke reaktoem åådtje veeljemelæstoeh buektedh saemiedigkieveeljemasse dejnie tjaalasovveme nommine.\n(3) Saemiedigkie edtja læstoem tjaeledh dej nommigujmie mah tjaalasovveme sjidtieh guktie dah njoelkedassh leah daennie mieriedimmesne.\n(4) Ij gåaredh klååkedh Saemiedigkien sjæjsjalimmie dejnie aamhtesinie nommetjaalasovvemen bijre.\n§ 20. Krievemh gosse edtja Saemiedigkesne tjaalasovvedh\n(1) Dastegh akte nomme edtja tjaalasovveme sjidtedh Saemiedigkesne, ij tjoerh maehtedh nommem lotnedidh dejnie nommine aktine\na) jeatjah saemiepolitihkeles siebrine mij lea Saemiedigkesne tjaalasovveme jallh\nb) jeatjah krirrine mij lea Krirrielæstosne tjaalasovveme, m. krirrielaake.\n(2) Gosse sjiere fåantoeh gååvnesieh, Saemiedigkie aaj maahta nyøjhkedh nommem tjaalasovvedh.\n(3)Siebrie edtja, ektine ohtseminie, daejtie tjaatsegidie baalte biejedh:\na) siebrien tseegkemeprotokolle,\nb) bievnesem gieh leah lihtseginie veeljeme siebrien faamoeåårganese, jih gieh luhpiedimmiem utnieh siebrien åvteste årrodh dejnie aamhtesinie daan mieriedimmien mietie,\nc) nænnoestimmiem, mij muana guhte åårgane siebresne mij siebrien faamoeåårganem veeljie, jih\nd) vuelnietjaalegem vaenemes 200 almetjijstie mah tjaatsestimmiereaktoem saemiedigkieveeljemisnie utnieh, mah sijhtieh dam nommem tjaalasovvedh. Dihte mij bæjhkoehtimmiem vadta, tjuara tjaatsestimmieaalterem jakseme fearan kalenderejaepie nåhkeme gosse ohtsemem buakta. Jis ohtsemem buakta unnebe enn akten jaepien åvtelen aktem veeljemem, lea nuekies tjaatsestimmieaalterem jakseme eannan veeljemejaepie nåhkeme. Nomme, reakadimmiebiejjie jih påastesijjie dan almetjasse mij bæjhkoehtimmmiem vadteme, tjuerieh bæjhkoehtimmesne årrodh. Edtja jijtje nommem jih biejjiem vuelnie tjaeledh. Ij naan bæjhkoehtimmie edtja vielie enn aktem jaepiem båarasåbpoe årrodh enn dihte ohtseme.\n(4) Ohtseme tjuara Saemiedigkien journalese båateme eannan tsiengelen 2.b. veeljemejaepien, jis dihte tjaalasovveme edtja faamoem utnedh veeljemisnie.\n§ 21. Guktie ohtsemem buektedh. Krieveme vuelnietjaalegasse\n(1) Saemiedigkie læstoem tjaala.\n(2) Ohtseme nommetjaalasovvemen bijre goeresne dorje maam Saemiedigkie evtiedamme.\n(3) Saemiedigkie goerem evtede maam edtja nuhtjedh gosse dåarjoebæjhkoehtimmieh tjøønghkie gosse edtja nommem tjaalasovvedh. Dihte nomme edtja våajnoes årrodh dennie goeresne gusnie bæjhkoehtimmide vadta. Lissine edtja goeresne årrodh sijjieh gusnie edtja nommem, reakadimmiebiejjiem, påastesijjiem, signatuvrem jih biejjiem tjaeledh . Dah signatuvrh edtjieh goh tjaalegh paehpierisnie årrodh. Åvtelen ohtsemem seedtie edtja bæjhkoehtimmide nommeren mietie biejedh. Goere dåarjoebæjhkoehtimmiejgujmie lea byøgkelesvoeteste vaalteme, m. byøgkelesvoetelaaken § 13 jih reeremelaaken § 13 voestes lihtse nr.1.\n(4) Gosse ohtsemh jallh bievnesh Saemiedægkan seedtie, kreava tjaeleldh bæjhkoehtimmiem aktede govlehtallemealmetjistie dah seedteme bievnesh leah reaktoe.\n0 Jorkestamme mieriedimmesne suehpeden 15. b. 2009 nr 514.\n§ 22. Jeatjahtehteme tjaalasovveme nommeste. Tjaalasovveme siebrieh tjåanghkan biejedh aktine orre nommine.\n(1)Akte tjaalasovveme siebrie maahta ohtsedidh dam tjaalasovveme nommem jeatjahtehtedh. Dah moenemh § 20 seamma faamoem utnieh. Tseegkemegærjan sijjeste, edtja aktem aamhtesegærjam baalte biejedh dehtie tjåanghkoste gusnie nænnoestin nommem jeatjahtehtedh. Dastegh siebrie vaenemes 60 tjaatsestimmieh åadtjoeji aktene veeljemegievlesne, jallh vaenemes 200 tjaatsestimmieh abpe laantesne minngemes saemiedigkieveeljemisnie, dah moenemh § 20 gåalmede lihtse bokstave d eah faamoem utnieh.\n(2) Dastegh gøøkte jallh jienebh tjaalasovveme siebrieh tjåanghkenieh jih tjaalasovvemem ohtsedieh aktine orre nommine, åtna dam goh akte ohtseme nommejeatjahtehtemen bijre. Sijjeste tseegkemegærjam edtja tjåanghkoegærjam baalte biejedh, gusnie nænnoestin siebride tjåanghkan biejedh jih tjaalasovvemem ohtsedidh aktine orre nommine. Jis akte dejstie siebrijste vaenemes 60 tjaatsestimmieh åadtjoeji aktene veeljemegievlesne, jallh vaenemes 200 tjaatsestimmieh abpe laantesne dennie minngemes saemiedigkieveeljemisnie, dah moenemh § 20 gåalmede lihtse bokstave d eah faamoem utnieh.\n§ 23. Tjaalasovvemem laahpehtidh. Gosse akte tjaalasovveme nomme gaahpode sjædta\n(1) Dihte tjaalasovveme ij faamoem utnieh jih dihte tjaalasovveme nomme gaahpode sjædta gosse dihte siebrie ij leah læstoem naan veeljemegievlesne buakteme gøøkte minngebe saemiedigkieveeljeminie. Dellie edtja nommem laahpehtidh Saemiedigkien læstoste.\n(2) Dihte seamma lea njieljie jaepieh mænngan siebrie orrijamme jallh nommem molseme.\n§ 24. Bievnesh gieh meatan siebrien faamoeåårganesne\n(1) Tjaalasovveme siebrieh edtjieh, gosse aarebi tjaalasovveme bievnesh jeatjahtehtieh, bievnesem Saemiedægkan seedtedh gieh lihtsegh siebrien faamoeåårganesne. Goh vihtiestimmie edtja tjåanghkoegærjam dehtie tjåanghkoste baalte biejedh gusnie aktem orre faamoeåårganem veeljin.\n(2) Rihkeden 15.b. åvtelen jaepien veeljemejaepien åvtelen, Saemiedigkie edtja bievnesh siebride seedtedh jih bievnedh mah leah tjaalasovveme siebrien bijre. Edtja seamma aejkien siebride bievnedh dihte mierie orre bievnesigujmie båetedh, jallh jååhkesjimmiem seedtedh dejtie tjaalasovveme bievnesidie, guktie siebrien faamoeåårgane lea tjåanghkan biejeme, lea tsiengelen 2.b. veeljemejaepien. Bievnesh mah åådtje siebrien faamoeåårganen bijre tsiengelen 2. biejjien mænngan, bene njoktjen 31.b. åvtelen veeljemejaepien , maahta våaroemasse biejedh gosse Saemiedigkien læstoem orreste.\n(3) Dennie åvtelhbodti barkosne saemiedigkieveeljemistie dah veeljemeåejvieladtjh edtjieh dejtie bievnesidie våaroemasse biejedh mah leah Saemiedigkesne tjaalasovveme njoktjen 31.b. veeljemejaepien.\n§ 25. Bievnesh mah edtjieh tjaalasovvedh. Byøgkelesvoete. Bieljelimmie.\n(1) Dastegh joekehts bievnesh gååvnesieh aktene aamhtesisnie tjaalasovvemen bijre, Saemiedigkie nænnoste mah bievnesh mejtie edtja våaroemasse biejedh tjaalasovvemasse. Saemiedigkie edtja vaaksjodh aamhtese lea dan åehpies goh gåarede aarebi nænnoestimmem vaalta.\n(2) Saemiedigkien læstosne edtja bievnesh årrodh siebrien nommen, påastesijjen jih govlehtimmealmetjen bijre, jih gieh leah lihtseginie siebrien faamoeåårganesne. Dihte læstoe edtja bievnesh utnedh nommen, årromesijjien jih reakadimmienommeren jallh D-nommeren bijre dejtie almetjidie mah govlehtimmiealmetjinie jih lihtseginie tjaalasuvvieh dennie siebrien faamoeåårganesne. Gaajhkh bievnesh læstosne leah byøgkeles bielelen dah bievnesh reakadimmienommeren jih D-nommeren jih årromesijjiej bijre dejtie lihtsegidie siebrien faamoeåårganesne.\n(3) Seedtije edtja bieljelimmiem utnedh bievnesi bijre mah siebrien bijre Saemiedigkesne tjaalasuvvieh. Edtja aaj dejtie bieljelimmide nænnoestimmiej bijre mah leah siebrien nommese ektiedamme jallh guktie siebrien faamoeåårgane lea tjåanghkan biejeme, seedtedh dejtie mah lin lihtseginie siebrien faamoeåårganesne dan tijjen ohtsemem jallh bieljelimmiem jeatjahtehtemen bijre journalese tjeeli Saemiedigkesne.\n§ 26. Bæjhkoehtimmie nænnoestimmeste\n(1) Saemiedigkie edtja nænnoestimmieh bæjhkoehtidh orre tjaalasovveme nommi bijre, gosse siebrieh tjåanghkanamme jih gosse nommh laahpehtamme. Dihte bæjhkoehtimme lea Saemiedigkien sæjrojne Gaskeviermesne.\n(2) Edtja dejtie jeatjah tjaalasovveme siebride sjiere bieljelidh gosse orre nommh tjaalasovveme.\nKapihtele 6. Læstoeraeriestimmieh jih guktie dejtie gietedidh\n§ 27. Bæjhkoehtimmie\nSaemiedigkien veeljememoenehtse edtja minngemes biejjien, goevten 28.b. veeljemejaepien, aktem haestemem bæjhkoehtidh dejtie mah tjaatsestimmiereaktoem utnieh raeriestimmiem veeljemelæstose seedtedh. Veeljemelæstoen krievemh edtjieh bæjhkoehtimmesne tjåadtjodh .\n§ 28. Krievemh læstoeraeriestæmman\n(1) Dihte mierie læstoeraeriestimmiem seedtedh lea njoktjen 31.b. veeljemejaepien. Åtna læstoeraeriestimmiem deelleme gosse lea Saemiedægkan båateme. Seamma krirrie jallh dåehkie maahta ajve aktem læstoem buektedh fierhtene veeljemegievlesne.\n(2) Læstoeraeriestimmie tjuara daejtie krievemidie dievhtedh:\na) Læstoeraeriestimmesne tjuara tjåadtjodh dihte lea saemiedigkieveeljemasse.\nb) Dihte læstoeraeriestimmie tjuara aktem bijjietjaalegem utnedh mij soptseste mij krirride jallh dåehkide mij lea raeriestimmiem buakteme, jih mennie veeljemegievlesne. Dastegh raeriestimmie lea buakteme aktede siebreste mij lea Saemiedigkesne tjaalasovveme, dihte bijjietjaalege edtja seamma årrodh goh dihte tjaalasovveme nomme. Ij tjoerh darhkh dam bijjietjaalegem lotnedidh dejnie nommine aktene tjaalasovveme politihkeles krærran, tjaalasovveme saemiepolitihkeles seabran jallh dejnie bijjietjaaleginie jeatjah læstoeraeriestimmide veeljemegievlesne.\nc) Læstoeraeriestimmie dejstie veeljemegievlijste mah edtjieh gøøkte - njieljie maandath utnedh edtja uktsie kaandidatigujmie årrodh, mejtie gåarede veeljedh gievlesne. Dastegh veeljemegievlie edtja vijhte jallh jienebh maandath utnedh, dihte kaandidatelåhkoe læstosne edtja vaenemes uktsie jallh guektiengierten raajan årrodh dehtie tjåenghkies maandatelåhkoste gievlesne. Saemiedigkie maahta moenedh dovne nyjsenh jih kaarrh edtjieh unnemes 40 prosente årrodh dejstie raeriestamme kaandidatijste fierhtene læstosne. Dagkeres nænnoestimmiem tjuara goeven 15.b. åvtelen darjodh dan jaepien veeljemejaepien åvtelen. Dah kaandidath eah tjoerh tjåenghkies årrodh kaandidatigujmie jeatjah læstoeraeriestimmine mah leah saemiedigkieveeljemasse. Dah kaandidath tjuerieh åvtelnommine, minngienommine jih reakadimmiejaepine årrodh. Maahta bievnesh kaandidati barkoen jallh årromesijjien bijre tjaeledh. Dam edtja darjodh jis daerpies edtja slyøhpedh miste vaeltedh dejstie kaandidatijste læstosne.\nDastegh bievnesh kaandidati barkoej bijre jih\/jallh årromesijjien bijre læstoeraeriestimmesne tjaala, edtja dam darjodh gaajhkide kaandidatidie læstosne. Dah mah raeriestimmiejgujmie båetieh maehtieh dejnie tjåenghkies læstojne bievnesidh mejstie dåehkijste dah sjiere kaandidath båetieh.\ne) Dennie læstoeraeriestimmesne tjuara nommem årrodh akten mij lea tjirkijinie veeljeme, jih akten sæjjasadtje tjirkijasse dej gaskem mah leah læstoeraeriestimmesne vuelnietjaaleme. Dah edtjieh faamoem utnedh Saemiedigkien veeljememoenehtsinie digkiedidh jeatjahtehtemi bijre læstoeraeriestimmesne. Gosse akte læstoeraeriestimmie aktede tjaalasovveme siebreste lea vuelnietjaaleme gøøktede dejstie voenges goevtesi ståvroelihtsegijstie, dah tjirkijnie jih sæjjasadtje tjirkijinie sjidtieh. Gosse akte læstoeraeriestimmie, maam evtebe punktume ij faarhmesth, ij såårnh gie tjirkijinie veeljeme, dah gøøkte bijjemes vuelnietjaelijh tjirkijinie jih sæjjasadtje tjirkijinie sjidtieh.\nf) Læstoeraeriestimmesne byøroe aktem vihties l��hkoem almetjijstie årrodh dej gaskem mah leah læstoeraeriestimmesne vuelnietjaaleme, mah edtjieh tjirkijemoenehtsinie årrodh jih faamoem utnedh læstoeraeriestimmiem bååstede giesedh. Gosse akte læstoeraeriestimmie aktede tjaalasovveme siebreste båata, dellie dihte voenges goevtesen ståvroe tjirkijemoenehtsinie sjædta. Jeatjah læstoeraeriestimmine doh vijhte bijjemes vuelnietjaelijh tjirkijemoenehtsinie sjidtieh jih doh golme minngebe sæjjasadtje tjirkijinie.\n(3) Ij edtjh læstoeraeriestimmesne naan jeatjah bievnesh årrodh veeljijidie enn mij daennie paaragrafesne tjåådtje.\n§ 29. Lissietjaalege læstoeraeriestæmman.\nLæstoeraeriestimmie edtja daejtie lissietjaalegidie utnedh:\na) Akte læstoe mij kaandidati reakedsbiejjiem vuesehte.\nb) Akte læstoe mij reakedsbiejjiem jih årromesijjiem vuesehte dejtie mah leah læstoeraeriestimmiem vuelnietjaaleme.\nc) Dastegh akte kaandidate ij leah årrojinie tjaalasovveme veeljemegievlien almetjelåhkosne gosse læstoeraeriestimmie deellesåvva, kaandidate tjuara aktem bæjhkoehtimmiem tjaeledh satne sæjhta veeljedihks årrodh veeljemebiejjien.\nd) Dastegh akte kaandidate ij leah veeljedihks altese barkoen åvteste, kaandidate tjuara bæjhkoehtidh satne sæjhta barkoste vaadtseme veeljemebiejjien.\n§ 30. Vuelnietjaalegh læstoeraeriestimmesne. Sjeavohtsvoetediedte.\nBievnesh gieh aktene læstoeraeriestimmesne vuelnietjaaleme § 28 mietie, mubpie lihtse bokstave d voestes punktume, lea sjeavohtsvoetediedten nuelesne jih ij edtjh dam saarnodh, m. reeremelaaken § 13 voestes lihtse nr. 1 jih § 21 gåalmede lihtse daennie mieriedimmesne. Bievnese gie tjirkijinie veeljeme læstoeraeriestæmman lea byøgkeles.\n§ 31. Læstoeraeriestimmiem bååstede gåhtjodh\nAktem deelleme læstoeraeriestimmiem maahta bååstede gåhtjodh tjirkijemoenehtsistie. Tjuara bæjhkoehtimmiem gåhtjomen bijre deelledh åvtelen voerhtjen 20.b. veeljemejaepien.\n§ 32. Læstoeraeriestimmieh gietedidh. Veeljemelæstoeh jååhkesjidh.\n(1)Edtja dejtie læstoeraeriestimmide vuartasjæmman biejedh dan varki dah båetieh.\n(2)Saemiedigkien veeljememoenehtse sjæjsjele ruffien 1.b. åvtelen veeljemejaepien mejtie maahta dejtie raeriestimmide veeljemelæstojde jih bååstedegåhtjomidie læstoeraeriestimmijste jååhkesjidh.\n(3) Dastegh akte læstoeraeriestimmie ij leah mieriedimmien krievemi mietie gosse dihte deellesåvva, veeljememonehtse edtja rååresjimmiej tjirrh læstoeraeriestimmien tjirkijigujmie pryøvedh dam raeriestimmiem sjiehtesjidh mieriedimmien mietie. Seamma lea dihte bæjhkoehtimmie aktem læstoeraeriestimmiem bååstede gåhtjodh.\n(4) Veeljememoenehtse edtja gaajhkide kaandidatide læstoeraeriestimmine saarnodh dah leah akten læstoeraeriestæmman biejeme jih bievnesidh nuepiej bijre luajhtasovvemem ohtsedidh. Akte vuelnietjaelije jallh akte kaandidate mij lea jienebh læstoeraeriestimmine, edtja stillemem åadtjodh bieljelidh akten vihties mierien åvtelen mennie raeriestimmesne satne sæjhta tjåadtjodh. Jis ij dam darjoeh dellie satne sjædta dennie læstoeraeriestimmesne mij voestegh deellesovvi.\n(5) Gosse dihte mierie læstoeraeriestimmieh deelledh lea nåhkeme, maehtieh dah mah raeriestimmiejgujmie båateme ajve jeatjahtehtemh læstoeraeriestimmesne darjodh mah leah daerpies edtja dam buektiehtidh mieriedimmien krievemi mietie.\n(6) Jis aktem kaandidatem læstoeraeriestimmeste laahpehte, tjirkije muana mejtie edtja aktem orre nommem biejedh dan gåaroes sæjjan, jallh mejtie dah minngebe kaandidath edtjieh bæjjese juhtedh bielelen raajroem jeatjahtehtedh, jih aktem orre nommem vuelemassjen biejedh. Ij leah luhpie jeatjah jeatjahtehtemigujmie. Dastegh dihte mierie nåhkeme aktem læstoeraeriestimmiem deelledh, dihte tjirkije edtja aktem bæjhkoehtimmiem dehtie orre kaandidateste baalte biejedh, mij jeahta satne sæjhta kaandidatine årrodh læstosne.\n(7) Dastegh ij leah tjielke gie reaktoem åtna akten tjaalasovveme siebrien åvteste årrodh veeljemegievliedaltesisnie jih læstoem buektedh, veeljememoenehtse edtja lahtestimmiem siebrien åejvieståvroste veedtjedh jih våaroemasse biejedh.\n§ 33. Bieljelimmie dejtie mah raeriestimmiejgujmie båetieh. Bæjhkoehtimmie jååhkesjamme veeljemelæstojste.\n(1) Dan varke dah læstoeh leah jååhkesjamme, læstoej tjirkijh edtjieh bielelimmiem dan bijre åadtjodh, jih aktem kopijem åadtjodh dehtie jååhkesjamme læstoste.\n(2) Dastegh akte læstoeraeriestimmie ij jååhkesjimmiem åadtjoeh, dah læstoeraeriestimmien tjirkijh edtjieh varki bieljelimmiem dan bijre åadtjodh jih bievnesimmiem åadtjodh klååkemenuepiej bijre.\n(3) Gosse dah læstoeraeriestimmieh leah jååhkesjamme, edtja dejtie byøgkeles veeljemelæstojde vuartasjæmman biejedh. Saemiedigkien veeljememoenehtse bijjietjaalegidie bievnese dejtie jååhkesjamme veeljemlæstojde jih bievnese gusnie dah leah olkese biejeme.\n§ 34. Klååkeme\nKlååkemem, gusnie kreava veeljememoenehtsen nænnoestimmiem jeatjahtehtedh, aktem læstoeraeriestimmiem jååhkesjidh jallh hiejhtedh, tjuara buektedh eannan tjijhtje biejjieh mænngan dejtie jååhkesjamme veeljemelæstoej bijjietjaalegidie bæjhkoehtamme. Dastegh klååkemem buerkiestamme dihte aktegereaktoe akten tjaalasovveme nommese jallh kaptihtele 5 daennie mieriedimmesne leah mïedtelamme, aaj akte tjaalasovveme siebrie klååkemereaktoem åtna. Dah moenemh klååkemen bijre kapihtelisnie 13 ojhte faamoem utnieh.\nKapittel 7. Tjaatesestimmieleahpah darjodh jih trygkedh.\n§ 35. Tjaatsestimmieleahpah trygkedh\nSaemiedigkien veeljememoenehtse vuartesje guktie tjaatsestimmieleahpah trygkesuvvieh gaajhkide jååhkesjamme veeljemelæstojde gaajhkine veeljemegievline åvtelen dihte åvtelhbodti tjaatsestimmie aalka mietsken 10.b. laanten sisnie.\n0 Jorkestamme mieriedimmesne suehpeden 15.b.2009 nr.514.\n§ 36. Krieveme tjaatsestimmieleahpide kaandidati nommigujmie\n(1)Gosse tjaatsestimmieleahpide dorje edtja vuartasjidh guktie dah tjaatsestimmieleahpah leah aelhkie lohkedh.\n(2)Dah tjaatsestimmieleahpah edtjieh stoeredahkesne A5 årrodh jallh giebreme årrodh A5.\n(3)Tjaatsestimmieleahpah edtjieh plaave årrodh.\n(4)Tjaatsestimmieleahpesne edtja årrodh:\na) bievnesh man veeljemasse dihte lea:\nb) aktem bijjietjaalegem mij vuesehte mehtie krirreste jallh dåehkeste læstoe båata. Edtja bijjietjaalegem trygkedh tjaalegestoeredahkesne unnemes 20 punkte.\nc) åvtelnommem, minngienommem jih reakedsbiejjiem dejtie kaandidatide læstosne. Bievnese kaandidati barkoen bijre jih\/jallh årromesijjien bijre maahta tjaatsestimmieleahpese biejedh. Dam edtja darjodh jis daerpies edtja lotnedimmiem slyøhpedh kaandidatijste læstosne. Dastegh dagkeres bievnesh tjaatsestimmieleahpese beaja, edtja dam gaajhkide kaandidatidie læstosne darjodh. Tjaatsestimmieleahpine, mah leah akten tjåenghkies læstose, maahta aaj bievnesh biejedh dej sjiere kaandidati ektiedimmien bijre, dejtie dåehkide mah leah dan tjåenghkies læstoen duekesne.\nd) bievnesem guktie veeljjije nuepiem åtna raajroem jeatjahtehtedh dejtie bijjemes kaandidatidie læstosne. m. § 39. Dastegh daate bievnese trygkesåvva tjaatsestimmieleahpaj duekiesæjrosne, edtja bievnesidh dan bijre åvtelhsæjrosne.\n(5) Tjaatsestimmieleahpine saemiedigkieveeljemasse edtja aktem kolonnem trygkedh ruvterigujmie mah edtja nuhtjedh gosse edtja raajroem jeatjahtehteh dejtie bijjemes kaandidatidie, m. § 39.\n§ 37. Diedte gåaroes tjaatsestimmieleahpah darjodh\nSaemiedigkien veeljememoenehtse vuartesje guktie gåaroes plaave tjaatsestimmieleahpah dorjesuvvieh. Gåaroes tjaatsestimmieleahpah edtjieh seammalaakan årrodh goh dah siejhme tjaatsestimmieleahpah.\n§ 38. Reaktoe tjaatsestimmieleahpah åadtjodh\nFiereguhten veeljemelæstoen tjirkije maahta jijtse maaksoen åvteste krievedh åadtjodh man gellie tjaatsestimmieleahpah satne sæjhta. Tjuara dam krievedh dan mierien åvtelen maam veeljememoenehtse muana.\n§ 39. Veeljiji nuepie tjaatsestimmieleahpine jeatjahtehtedh\n(1)Veeljije maahta Saemiedigkien veeljemisnie dam kaandidati raajroem jeatjahtehtedh tjaatsestimmieleahpesne. Dam dorje gosse tjaala dam vaajteles kaandidatenommerem kaandidati nommen uvte. Veeljijen nuepie staeriedidh lea dejtie bijjemes vijhte kaandidatide tjaatsestimmieleahpesne, jallh dihte tjåenghkies maandatelåhkoe maam edtja gievlesne veeljedh gievlesne, jis daate låhkoe lea bijjelen vijhte.\n(2)Jeatjah jeatjahtehtemh tjaatsestimmieleahpesne eah leah meatan veeljemesalkehtimmesne.\nKapihtele 8. Åvtelhbodti tjaatsestimmie\n§ 39a. Veeljijh mah ajve maehtieh åvtelhbodti tjaatsestidh\n(1) Veeljijh mah leah almetjelåhkosne tjaalasovveme dejnie tjieltine gusnie vaenebe enn 30 almetjelåhkosne, maehtieh ajve åvtelhbodti tjaatsestidh, m. saemielaaken § 2-3. Gosse edtja moenedh mah tjielth, edtja Saemiedigkien veeljemelåhkoem evtebe saemiedigkie-veeljemisnie våaroemasse biejedh.\n(2) Tjïeltine gusnie vaenebh goh 30 almetjh almetjelåhkosne, v. voestes lïhtsine mubpie punktume, dle saemieveeljemeståvroe åvtelen dïhte åvtelhbodti steemmadimmie aalka, veeljijidie bïeljelidh dah ajve maehtieh saemiedigkieveeljemasse steemmadidh dan boelhken gusnie dïhte åvtelhbodti steemmadimmie lea.\nBïeljelimmie edtja tjaaleldh årrodh jïh edtja ajve bïevnesh utnedh\na) reaktavåaromen bïjre ihke veeljije ajve maahta åvtelhbodti steemmadidh,\nb) mennie tjïeltesne veeljije almetjelåhkosne tjåådtje,\nc) boelhken bïjre gusnie åvtelhbodti steemmadimmie lea,\nd) mejnie sijjine tjïeltesne gusnie åvtelhbodti steemmah dååste,\ne) nuepien bïjre åvtehlbodti steemmadidh jeatjah tjïeltine, jïh\nf) luhpien bïjre ålkoelaanteste steemmadidh, Svalbardesne jïh Jan Mayenisnie.\n§ 40. Boelhke åvtelhbodti tjaatsestæmman. Bæjhkoehtimmie.\n(1)Dihte tjaatsestimmie saemiedigkieveeljemasse lea seamma boelhke goh stoerredigkieveeljemasse, m. veeljemelaaken § 8-1. Saemieveeljemeståvroe tijjem jih sijjiem bæjkohte dan åvtelhbodti tjaatsestæmman.\n(2)Veeljijh mah sijhtieh, maehtieh åvtelhbodti tjaatsestidh mietsken 10.b raejeste veeljemejaepien laanten sisnie jih snjaltjen 1.b. raejeste ålkoerijhkesne jih Svalbardesne jih Jan Mayenisnie.\n(3)Dihte åvtelhbodti tjaatsestimmie ij tjoerh seenhtebe årrodh enn minngemes bearjadahken veeljemebiejjien åvtelen laanten sisnie, daan nuelesne Svalbardesne jih Jan Mayenisnie, jih mubpien minngeben bearjadahken veeljemebiejjien åvtelen ålkoerijhkesne. Edtja gorredidh dah åvtelhbodti tjaatsestimmieh fraamme båetieh tijjesne, sysselålma maahta moenedh dihte åvtelhbodti tjaatsestimmie edtja aarebi orrijidh Svalbardesne.\n(4)Veeljije jijtje diedtem åtna åvtelhbodti tjaatsestidh aktene tijjesne mij dorje dihte tjaatsestimmie saemieveeljemeståvrose jallh ryøknemeveeljemeståvrose båata åvtelen ts. 21 veeljemebiejjien.\n(5)Veeljijh mah laanten sisnie årroeminie, bielelen Svalbardesne jih Jan Mayenisnie, jih mah eah maehtieh dan boelhken åvtelhbodti tjaatsestæmman jallh veeljemedigkesne tjaatsestidh, maehtieh tjieltine govlehtalledh jih tjaatsestimmiem vedtedh snjaltjen 1.b. raejeste jih mietsken 10.b. raajan veeljemejaepien, gosse dihte åvtelhbodti tjaatsestimmie aalka.\n(6)Veeljemeståvroe diedtem åtna sjiehteladtedh guktie veeljijh mah tjieltine govlehtellieh snjaltjen 1b. raejeste mietsken 9.b raajan åadtjoeh tjaatsestidh.\n(7)Veeljemeståvroe sijjiem bieljele dagkeres tjaatsestæmman. Veeljemeståvroe diedtem åtna krøøhkestidh veeljiji vaajtelh gosse sjeahta åvtelhbodti tjaatsestidh.\n(8)Veeljemelaake jih veeljememieriedimmien njoelkedassh åvtelhbodti tjaatsestimmiej bijre seamma faamoem utnieh.\no Jorkestamme mieriedimmesne suehpeden 15.b.2009 nr 514.\n§ 41. Gie maahta åvtelhbodti tjaatsestimmieh dåastodh\nVeeljemelaaken § 8-2 seamma faamoem åtna.\n§ 42. Mejnie sijjine maahta åvtelhbodti tjaatsestimmieh dåastodh\n(1)Dihte tjaatsestimmie edtja dejnie gåetine årrodh gusnie dihte åvtelhbodti tjaatsestimmie stoerredigkieveeljemasse. Veeljemelaaken § 8-3 jih veeljememieriedimmien § 25 jih § 26 seamma faamoem utnieh.\n(2)Veeljijh mah leah ohtsedamme åvtelhbodti tjaatsestidh stoerredigkieveeljemasse § 8-3 (6) mietie veeljemelaakesne, eah daarpesjh sjiere ohtsemem seedtedh jis sijhtieh åvtelhbodti tjaatsestidh saemiedigkieveeljemasse. Veeljemeståvroen åvtehke dåårrehte guktie saemieveeljemeståvroen åvtehke kopijem åådtje dejstie ohtsemijstie mah leah båateme.\n§ 43. Guktie edtja tjaatsestidh.\n(1)Veeljemelaaken § 8-4 jih veeljememieriedimmien § 27 (1-5) seamma faamoem utnieh.\n(2)Veeljijh mah eah tjaatsestimmiereaktoem utnieh veeljemegievelsne, edtja aktem gåaroes, plaave tjaatsestimmieleahpam åadtjodh. Veeljije tjuara jijtje veeljemelæstoen nommem tjaeledh dan tjaatsestimmieleahpese misse satne sæjhta tjaatsestidh.\n(3)Veeljije edtja tjaatsestimmieleahpam akten sjiere tjaatsestimmieleahpaskuahpan sijse biejedh saemiedigkieveeljemasse.\n(4)Tjaatsestimmmiedåastoje edtja vuartasjidh guktie tjaatsestimmeste vååjnoe gie veeljije lea, naemhtie guktie saemieveeljemeståvroe jallh ryøknemeståvroe buektiehtieh satnem vihtiestidh jih kroessem biejedh reaktoe nommen lihke almetjelåhkosne.\n(5)Jis rijhken sisnie tjaatseste, tjaatsestimmiedåastoje edtja veeljemekåarhtem olkese tjaeledh veeljijasse jis veeljije ij veeljemekåarhtem meatan utnieh. Edtja veeljemekåarhtem dievhtedh naemhtie guktie gåarede vihtiestidh gie veeljije lea dejstie bievnesijstie kåarhtesne. Bievnesh mah veeljijem vihtiestieh edtjieh våajnoes årrodh gaptjeseskuahpan klaasesne, bielelen veeljijen reakadimmienommere. Veeljijekåarhte edtja aaj aktem sijjiem utnedh gusnie tjaatsestimmiedåastoje edtja tijjem jih sijjiem tjaatsestæmman tjaeledh, jih jijtse nommem tjaeledh satne tjaatsestimmiem dååsteme. Lissine edtja veeljemekåarhtesne tjåadtjodh man veeljemasse lea. Dan mænngan tjaatsestimmiedåastoje edtja tjaatsestimmieleahpaskuahpam jih veeljemekåarhtem akten gaptjeseskuahpan sijse biejedh, dam tjåanghkan njimhkehtidh, jih dam akten måaskoes veeljemegeegken sijse biejedh gosse veeljije dam vuajna.\n(6)Jis tjaatsestimmiem ålkoerijhkesne vadta, Svalbardesne jallh Jan Mayenisnie tjaatsestimmiedåastoje edtja tjaatsestimmieleahpaskuahpam akten gaptjeseskuahpan sijse biejedh jih dam njimkehtidh gosse veeljije dam vuajna. Tjaatsestimmiedåastoje edtja dan mænngan dejtie bievnesidie gaptjeseskuahpese tjaeledh:\na) saemieveeljemeståvroen nomme jih påastesijjie dastegh veeljije lea almetjelåhkosne tjaalasovveme aktene tjieltene gusnie 30 jallh jienebh veeljemelåhkosne, jallh ryøknemeveeljemeståvroen nomme jih påastesijjie jis veeljie lea almetjelåhkosne tjaalasovveme aktene tjieltesne gusnie vaenebe enn 30 veeljemelåhkosne,\nb) veeljijen nomme jih reakedsbiejjie,\nc) påastesijjie hiejmesæjjan ruffien 30.b. veeljemejaepien, jallh minngemes påastesijjie Nøørjesne jis veeljije juhtemen bijre ålkoelaantese bieljelamme, jih\nd) tijje jih sijjie tjaatsestæmman.\nTjaatsestimmiedåastoje jih veeljije dan mænngan tjaeliejægan jijtsh nommh gaptjeseskuahpese.\n(7)Edtja dejtie åvtelhbodti tjaatsestimmide ahkedh seedtedh saemieveeljemeståvrose dennie tjieltesne gusnie veeljije lea almetjelåhkosne tjaalasovveme, jallh ryøknemeveeljemeståvrose gievlesne jis veeljije lea almetjelåhkosne tjaalasovveme aktene tjieltesne gusnie vaenebe enn 30 almetjelåhkosne. Gosse dejtie gaptjeseskuahpide seedtie maahta seedtemeskuahpah nuhtjedh.\n(8)Edtja dejtie åvtelhbodti tjaatsestimmide A-påastine jallh verkebe seedtedh.\n§ 44. Guktie prievine tjaatsestidh ålkoerijhkesne\n(1)Veeljije edtja tjaatsestimmieleahpam akten tjaatsestimmieleahpaskuahpan sijse biejedh.\n(2)Edtja tjaatsestimmieleahpaskuahpam akten gaptjesekuahpan sijse biejedh, jih dam tjåanghkan njimhkehtidh.\n(3)Veeljije daejtie bievnesidie gaptjeseskuahpese tjaala:\na) saemieveeljemeståvroen nomme jih påastesijjie dastegh veeljije lea almetjelåhkosne tjaalasovveme aktene tjieltesne gusnie 30 jallh jienebh leah almetjelåhkosne, jallh ryøknemeveeljemeståvroen nomme jih påastesijjie jis veeljije lea almetjelåhkosne tjaalasovveme aktene tjieltesne gusnie vaenebe enn 30 almetjelåhkosne.\nb) veeljijen nomme jih reakadimmiebiejjie\nc) jih hiejmesijjien påastesijjie ruffien 30.b. veeljemejaepien, jallh minngemes påastesijjie Nøørjesne jis veeljije lea juhtemem ålkoelaantese bieljelamme, jih\nd) tijje jih sijjie tjaatsestæmman.\n(4)Veeljije jijtse nommem gaptjeseskuahpese tjaala\n(5)Jis nuepie, akte væhna byøroe reaktoevoetem vihtiestidh destie mij lea gaptjeseskuahpese tjaaleme. Edtja væhnan påastesijjiem jih reakadimmiebiejjiem gaptjeseskuahpese tjaeledh.\n(6)Veeljijh mah leah almetjelåhkosne tjaalasovveme aktene tjieltesne gusnie 30 jallh jienebh almetjelåhkosne, dåårrehtieh dam tjaatsestimmiem saemieveeljemeståvrose seedtedh dennie tjieltesne gusnie satne lea tjaalasovveme veeljemelåhkosne. Veeljijh mah leah almetjelåhkosne tjaalasovveme gusnie vaenebe enn 30 almetjeh almetjelåhkosne, dåårrehtieh tjaatsestimmiem seedtedh ryøknemeveeljemeståvrose gievlesne.\n§ 45. Veeljemeagitasjovne j.v.\nVeeljemelaake § 8-5 seamma faamoem åtna .\n§ 46. Veeljemegeegkh døømedh. Veeljemematerijellh tjaavhkodh j.v.\n§ 53 jih § 54 seamma faamoem utnieh.\nKapihtele 9. Tjaatsestimmie veeljemedigkesne\n§ 47. Tijje jih sijjie tjaatsestæmman\n(1)Tjaatsestimmie saemiedigkieveeljemasse dejnie tjieltine gusnie 30 jallh jienebh almetjh Saemiedigkien veeljemelåhkosne, lea seamma tijje jih sijjie goh tjaatsestimmie stoerredigkieveeljemasse. Edtja dejtie gøøkte veeljemidie tjielke sïerrene utnedh.\n(2)Tjieltine gusnie vaenebe enn 30 almetjh veeljemelåhkosne ij gåaredh tjaatsestimmieh saemiedigkieveeljemasse dåastodh veeljemebiejjien.\n(3)Veeljememieriedimmie § 30 seamma faamoem åtna.\n(4)Tjaatsestimmiegåetiem steegkie dan tijjen mij lea muaneme. Edtja veeljijidie, mah daan baelien lea båateme veeljemegåatan, nuepiem vedtedh tjaatsestidh.\n§ 48. Bæjkoehtimmie tjaatsestimmien bijre\nSaemieveeljemeståvroe tijjem jih sijjiem tjaatsestæmman bæjkohte. Tjieltine gusnie sjiere voenges tsiehkieh leah naemhtie, maahta bæjkoehtiemmiem darjodh aktine riekte bieljelimmine fiereguhten almetjasse mij tjaatsestimmiereaktoem åtna.\n§ 49. Øørnegenjoelkedassh\nVeeljemelaaken § 9-4 seamma faamoem åtna.\n§ 50. Tjaatsestimmie veeljemegåetesne.\n(1)Gosse veeljemedigkie rihpeste edtjieh veeljijh mah leah Saemiedigkien veeljemelåhkosne tjaalasovveme dejnie tjieltine gusnie 30 jallh jienebh, åadtjodh tjaatsestidh dan varki dah båetieh.\n(2)Tjaatsestimmieståvroe aktem kroessem veeljemelåhkosne beaja veeljijen nommen lihke. Veeljijh mah leah ovnohkens tjaatsestimmiedåastojasse, edtjieh jijtjemse vihtiestidh. Veeljije dan mænngan aktem tjaatsestimmieskuahpam åådtje, jih sjædta akten tjaatsestimmietjiehtjielasse vuesiehtamme.\n(3)Veeljije edtja oktegimse jih guktie ij naaken vuejnieh tjaatsestimmieleahpam skuahpan sijse biejedh. Veeljije jijtje tjaatsestimmieleahpam akten veeljemegeegken sijse beaja.\n(4)Veeljije mij daarpesje, maahta jijtje tjaatsestimmieståvroem gihtjedh viehkien mietie jis viehkiem daarpesje tjaatsestæmman. Veeljije mij aalvere psykijen jallh fysihken svihtjemeheaptoem åtna maahta jijtje aktem lissieviehkiehtæjjam veeljedh dej almetji gaskem mah lea tjaatsestimmiegåetesne. Tjaatsestimmieståvroe edtja viehkiehtæjjese saarnodh satne sjeavohtsvoetediedtem åtna.\n(5)Dastegh ij leah tjaatsestimmie saemiedigkieveeljememasse dennie gåetesne, edtja veeljijem vuesiehtidh akten tjaatsestimmiegåatan gusnie tjaatsestimmieh dååste saemiedigkieveeljemasse.\n§ 51. Sjiere gaptjesem nuhtjedh\nVeeljijh mah eah leah tjaalasovveme dennie bielesne veeljemelåhkoste jallh mah joe kroessem utnieh sov nommen lihke veeljemelåhkosne, eah edtjh tjaatsestimmieskuahpam veeljemegeegken sijse biejedh, bene dam tjaatsestimmieståvrose vedtedh. Tjaatsestimmieståvroe edtja tjaatsestimmiem akten sjiere gaptjesen sijse biejedh, dam njimkehtidh jih veeljijen nommem, påastesijjiem jih reakadimmiebiejjiem ålkoelisnie tjaeledh.\n§ 52. Tjaatsestimmie eevre veeljemegåetien ålkolen\n(1)Jis veeljije ij buektehth veeljemegåatan tjaangedh, satne maahta tjaatsestimmiem vedtedh gøøkte tjaatsestimmiedåastojidie eevre veeljemegåetien ålkolen.\n(2)Dastegh veeljije lea almetjelåhkosne tjaalasovveme dennie Saemiedigkien veeljemelåhkoen bielesne, edtja kroessem biejedh åvtelen veeljije tjaatsestimmieleahpah åådtje.\n(3)Gøøkte tjaastsestimmiedåastojh vaeltiejægan meatan aktegem tjaatsestimmieleahpajgujmie – aktem tjaatsestimmieleahpam fiereguhten dåahkan mah læstoem buakta veeljemasse – aktem tjaatsestimmieskuahpam jih aktem veeljemegeegkem veeljijasse.\n(4)Veeljije jijtje tjaatsestimmieleahpam skuahpan sijse beaja, kanne viehkine aktede almetjistie mij lea tjuvtjiedamme njoelkedassi § 50 mietie, jih dam veeljemegeegken sijse beaja. Dah tjaatsestimmiedåastojh vaeltiejægan dan mænngan veeljemegeegkem meatan veeljemegåetien sijse. Dah tjaatsestimmiedåastojh eakan tjoerh naaken dejstie deelleme tjaatsestimmieleahpijste bååstede vaeltedh.\n(5)Dastegh veeljije ij leah tjaalasovveme dennie veeljemelåhkoen bielesne jallh sov nommen lihke joe kroessem biejeme veeljemelåhkosne, ij edtjh tjaatsestimmieskuahpam veeljemegeegken sijse biejedh, bene dejnie darjodh guktie § 51 tjåådtje.\n§ 53. Veeljemegeegkh døømedh veeljemebiejjesne\nDastegh daerpies veeljemegeegkh døømedh veeljemebiejjesne, saemieveeljemeståvroe edtja dåårrehtidh guktie dah tjaatsestimmieståvroeh jearsoes vuekieh tseegkieh edtja sisvegem tjaavhkodh. Edtja vadteme tjaatsestimmieh jeatjah veeljemematerijelleste sïerrene tjaavhkodh.\n§ 54. Veeljemematerijellh tjaavhkodh. Moskestehtedh. Seedtedh\n(1)Edtja gaajhkh veeljemematerijellh tjaavhkodh jih jearsoeslaakan seedtedh.\n(2)Dastegh tjaatsestimmie gøøkte biejjieh ryøhkoe, tjaatsestimmieståvroe edtja tjaatsestimmien mænngan, aejlegen, veeljemegeegkide jih sijjide moskestehtedh gusnie tjaatsestimmieleahpide jih jeatjah veeljemematerijellh tjååvhke, naemhtie guktie ij guhte dam moskestehteme materijellem gaavnh bielelen tjielkelaakan dam vuajna.\n(3)Saemieveeljeemståvroe muana guktie edtja dejtie moskestehteme veeljemegeegkide jih jeatjah materijellide tjaavhkodh dan jijjen dej gøøkte veeljemebiejjiej gaskem. Ammes almetjh eah tjoerh nuepiem åadtjodh dan moskestehteme materijellese.\n(4)Edtja gaajhkh veeljemematerijellh verkemes jih jearsoesommes seedtedh jih jeatjabistie enn dah mah moskestehtemedirregidie tjaavhkoeh.\n§ 55. Veeljemeilledahkh jih aerviedimmieh bæjhkoehtidh.\nVeeljemeilledahkh jih aerviedimmieh mah leah dorjeme våaroemisnie dejstie goerehtimmijste mah leah dorjeme dan biejjien jallh dej biejjiej veeljeme leah, dejtie eah maehtieh bæjhkoehtidh aarebi verkemes ts. 21 veeljemebiejjien måantan.\n0 Jorkestamme mieriedimmmesne suehpeden 15.b. 2009 nr. 514.\nKapihtele 10. Pryøveme tjaatsestimmijste jih tjaatsestimmieleahpijste, ryøkneme, tjåanghkoegærjatjaeleme j.v.\n§ 56. Jååhkesjimmie dejstie åvtelhbodti vadteme tjaatsestimmijste\n(1) Edtja aktem åvtelhbodti tjaatsestimmiem jååhkesjidh jis\na) veeljije lea Saemiedigkien veeljemelåhkosne tjaalasovveme tjieltesne,\nb) tjaatsestimmesne nuekie bievnesh gååvnesieh guktie gåarede vihtiestidh gie veeljije lea,\nc) tjaatsestimmie lea reaktoe tijjese vadteme\nd) tjaatsestimmie lea reaktoe tjaatsestimmiedåastojasse vadteme, jis ij leah goh prievietjaatsestimmie vadteme,\ne) ij leah gaptjeseskuahpam rihpestamme jallh voejhkelamme rihpestamme,\nf) veeljije ij leah jååhkesjamme tjaatsestimmiem vadteme, jih\ng) tjaatsestimmie lea saemieveeljemeståvrose båateme åvtelen ts. 21. veeljemebiejjien\nTjaatsestimmieh mah leah vadteme dejnie tjieltine gusnie vaenebe enn 30 almetjelåhkosne, tjuerieh ryøknemeveeljemeståvrose båateme åvtelen ts. 21 veeljemebiejjien.\n(2)Veeljijen tjaatsestimmie lea jååhkesjamme gosse sov nommen lihke lea kroessem biejeme veeljemelåhkosne.\n(3)Edtja dejtie åvtelhbodti tjaatsestimmide veeljemebiejjien åvtelen jååhkesjidh dan gåhkese dihte gåarede.\n0 Jorkestamme mieriedimmesne suehpeden 15.b. 2009 nr. 514.\n§ 57. Jååhkesjimmie tjaatsestimmijste veeljemedigkesne vadteme\n(1) Edtja aktem tjaatsestimmiem jååhkesjidh mij lea veeljemedigkesne vadteme jis\na) veeljije lea Saemiedigkien veeljemelåhkosne tjaalasovveme tjieltesne,\nb) veeljije nuepiem åådtjeme tjaatsestidh,\nc) veeljije reaktoem utni tjaatsestidh, jih\nd) veeljije ij leah joe jååhkesjamme tjaatsestimmiem vadteme\n(2) Veeljijen tjaatsestimmie lea jååhkesjamme gosse kroessem biejeme sov nommen lihke veeljemelåhkosne\n§ 58. Gaptjese-jih tjaatsestimmieleahpaskuahpah rihpestidh\nSaemieveeljemeståvroe jallh ryøknemeveeljemeståvroe edtja giehtjedidh guktie seamma almetjh eah gaptjese- jih tjaatsestimmieskuahpide rihpesth, jis dam dorje seamma tijjen. Edtja gøøkte almetjh årrodh gosse tjaatsestimmieh rihpeste.\n§ 59. Vielie tjaatsestimmieleahpaskuahpah jallh tjaatsestimmieleahpah seamma veeljijistie.\nVeeljememieriedimmie § 36 seamma faamoem åtna.\n§ 60. Tjaatsestimmieleahpah jååhkesjidh\n(1)Edtja aktem tjaatsestimmiem jååhkesjidh jis\na) tjåådtje dihte lea saemiedigkieveeljemasse\nb) tjåådtje man krærran jallh dåahkan veeljije tjaatsestamme, jih\nc) dihte krirrie jallh dåehkie læstoem buakta veeljemegievlesne. Tjaatsestimmieleahpa mij lea akten jeatjah veeljemegeavlan, dam maahta ajve jååhkesjidh jis dihte lea akten seabran mij lea tjaalasovveme guktie tjåådtje kapihtelisnie 5 daennie mieriedimmesne.\n(2)Akte vadteme tjaatsestimmieleahpa vååjnoe seamma årrodh goh dihte byøgkeles veeljemelæstoe,\n(3)Edtja aktem tjaatsestimmieleahpam, man nomme aktene dejstie dåehkijste mah leah meatan aktene ektielæstosne, ryøknedh goh vadteme ektielæstose.\n(4)Dastegh veeljije aktem trykgesovveme tjaatsestimmieleahpam nuhtjeme mij ij vååjnh seamma årrodh goh dihte byøgkeles veeljemelæstoe, ij edtjh staeriedimmieh krøøhkestidh mah veeljije dorjeme.\n§ 61. Veeljije jienbh tjaatsestimmieleahpah deelleme\n(1)Dastegh veeljije jienebh tjaatsestimmieleahpah deelleme seamma krærran jallh dåahkan, edtja aktem dejstie leahpijste jååhkesjidh.\n(2)Dastgegh veeljije jienebh tjaatsestimmieleahpah seamma krærran deelleme jih naaken dejstie lea staeriedamme, edtja naemhtie årrodh:\na) gosse ajve akte dejstie tjaatsestimmieleahpijste lea staeriedamme, edtja dam jååhkesjidh\nb) gosse jienebh tjaatsestimmieleahpah seammalaakan staeriedamme, edtja aktem dejstie tjaatsestimmieleahpijste jååhkesjidh,\nc) gosse jienebh tjaatsestimmieleahpah joekehtslaakan staeriedamme, edtja aktem tjaatsestimmieleahpam jååhkesjidh, bene ij staeriedimmide krøøhkesth.\n§ 62. Diedte ryøknemasse jih veeljemesalkehtæmman\n(1)Tjielten saemieveeljemeståvroe diedtem åtna dan annjebodts ryøknemasse dejstie åvtelhbodti tjaatsestimmijste jih veeljemedigkietjaatsestimmijste dejnie tjieltine gusnie 30 jallh jienebh almetjh leah Saemiedigkien veeljemelåhkosne.\n(2)Ryøknemeveeljemeståvroe diedtem åtna dan annjebodts jih minngemosth ryøknemasse dejstie åvtelhbodti tjaatsestimmijste dejnie tjieltine gusnie vaenebe enn 30 veeljemelåhkosne, jih minngemosth ryøknemasse dejstie åvtelhbodti tjaatsestimmijste jih veeljemedigkietjaatsestimmijste dejnie tjieltine gusnie 30 jallh jienebh veeljemelåhkosne. Dah ryøknemeveeljemeståvroeh edtjieh dam veeljemesalkehtimmiem darjodh gaajhkide veeljemegievlide.\n(3)Daah saemieveeljemeståvroeh leah goh ryøknemeveeljemeståvroeh:\n1. Luvlie veeljemegievlie- Tanan tjielte\n2. Ávjovári veeljemegievlie- Karasjoken tjielte\n3. Noerhte veeljemegievlie -Altan tjielte\n4. Gáisi veeljemegievlie - Romsen tjielte\n5. Jilliemearoen veeljemegievlie - Narviken tjielte\n6. Åarjel-Saepmie veeljemegievlie: Stientjen tjielte\n7. Åarjel-Nøørjen veeljemegievlie: Osloven tjielte.\n§ 63. Seedteme\n(1)Edtja dejtie åvtelhbodti tjaatsestimmide, dejstie veeljijijstie mah eah leah tjielten almetjelåhkosne, ov-rihpestamme seedtedh saemieveeljemeståvrose dennie tjieltesne veeljije lea almetjelåhkosne tjaalasovveme dan varki dah båetieh. Dastegh veeljije lea almetjelåhkosne tjaalasovveme aktene tjieltesne gusnie vaenebe enn 30 almetjelåhkosne, edtja tjaatsestimmiem seammalaakan seedtedh ryøknemeveeljemeståvrose gievlesne.\n(2)Tjieltine gusnie vaenebe enn 30 almetjh Saemiedigkien veeljemelåhkosne, veeljemeståvroe edtja dåårrehtidh guktie dah åvtelhbodti tjaatsestimmieh mah leah saemiedigkieveeljemasse vadteme, ov-rihpestamme seedtesuvvieh ryøknemeveeljemeståvrose dan varke dah båetieh.\n(3)Tjieltine gusnie 30 jallh jienebh almetjh Saemiedigkien veeljemelåhkosne, saemieveeljemeståvroe edtja dan varke dihte annjebodts ryøkneme dejstie åvtelhbodti tjaatsestimmijste jih veeljemedigkietjaatsestimmijste lea orrijamme, ryøknemeveeljemeståvrose\na) fiereguhtene haeresne gaajhkh tjaatsestimmieh jih tjaatsestimmieleahpah seedtedh, mejtie lea vadteme veeljemedigkesne jih dejtie mah leah åvtelhbodti vadteme\nb) gaajhkh veeljemekåarhth jih gaptjeseskuahpah seedtedh mah leah båateme dejstie åvtelhbodti tjaatsestimmijste\nc) vihtiestamme kopijem seedtedh saemieveeljemeståvroen tjåanghkoegærjeste jih\nd) kopijh klååkemijstie seedtedh mah båateme.\n(4)Edtja materijellem hijvenlaakan tsagkedh aktene åajvoeh paahkesne jih dam verkemes jih jearsoesommes vuekesne seedtedh. Saemieveeljemeståvroe edtja materijellem seedtedh seenhtemes fearan gaskevåhkoen ts. 15. veeljemen mænngan.\n§ 64. Prinsipph ryøknemasse\n(1)Edtja tjaatsestimmieleahpide ryøknedh gøøkth, aktene annjebodts jih aktene minngemosth ryøknemisnie\n(2)Edtja sjierelaakan ryøknedh dah tjaatsestimmieh mejtie leah åvtelhbodti vadteme jih dejtie tjaatsestimmide mejtie leah veeljemedigkesne vadteme.\n(3)Saemieveeljemeståvroe jallh ryøknemeveeljemeståvroe edtja abpe ryøknemem vååksjedidh.\n§ 65. Annjebodts ryøkneme. Reektehtse annjebodts illedahkijste\n(1)Edtja annjebodts ryøknemem tjaatsestimmieleahpijste aelkedh, mah leah åvtelhbodti vadteme, minngemes njieljie tæjmoeh åvtelen dihte tjaatsestimmie orrijamme veeljemegievlien gaajhkine tjaatsestimmiegåetine, dastegh dam maahta darjodh bielelen prinsippen tjeakoes veeljemen vøøste strijredh. Vuestelen edtja dam darjodh dan varke gaajhkh åvtelhbodti tjaatsestimmieh leah dååsteme ryøknemesijjesne.\nSaemieveeljemeståvroe jih ryøknemeståvroe edtjieh aktem vihties låhkoem tjaatsestimmieh dan annjebodts ryøknemen ålkolen utnedh, jih dejtie pleentedh dej åvtelhbodti tjaatsestimmiejgujmie, mah båetieh mænngan goh dihte annjebodts ryøkneme aalkeme.\n(2)Edtja dam annjebodts ryøknemem tjaatsestimmieleahpijste aelkedh, mah leah vadteme veeljemedigkesne, dan varke gåarede mænngan gaajhkh tjaatsestimmieh leah dååsteme saemieveeljemeståvroen luvnie.\n(3)Jis jueriedisnie mejtie maahta tjaatsestimmieleahpah jååhkesjidh, edtja dejtie vøørhkedh jih ij dejtie meatan vaeltedh ryøknemisnie.\n(4)Fierguhten læstoen annjebodts tjaatsestimmielåhkoe gaavna gosse ryøknoe man gellie tjaatsestimmieleahpah mah leah vadteme fiereguhten læstose.\n(5)Tjieltine gusnie 30 jallh jienebh almetjh Saemiedigkien veeljemelåhkosne edtja saemieveeljemeståvroe dan varke ryøknemem orrijamme, dam annjebodts illedahkem reektehtidh ryøknemeveeljemeståvrose gievlesne.\n0 Jorkestamme mieriedimmesne suehpeden 15.b.2009 nr. 514.\n§ 66. Minngemosth ryøkneme\n(1)Ryøknemeveeljemeståvroe dam minngemosth ryøknemem dorje. Dam ryøknemem jih veeljemesalkehtimmiem edtja tjåenghkies darjodh abpe gievlese. Dastegh ryøknemeveeljemeståvroe fiejlh gaavna saemieveeljmeståvroen moeneminie mejtie edtja tjaatsestimmieh jallh tjaatsestimmieleahpah jååhkesjidh jallh sleengkedh, jallh fiejlh dennie saemieveeljemeståvroen ryøknemisnie, edtja fiejlide staeriedidh.\n(2)Tjaatsestimmieleahpah dehtie annjebodts ryøknemistie edtja orresistie ryøknedh. Ryøknemeveeljemeståvroe muana mejtie edtja dejtie tjaatsestimmieleahpide jååhkesjidh, mah idtjin meatan sjidth dennie annjebodts ryøknemisnie. Jååhkesjamme tjaatsestimmieleahpah dej gaskem edtja ektine dej jeatjaj tjaatsestimmieleahpajgujmie ryøknedh.\n(3)Fiereguhten læstoen tjaatsestimmielåhkoem gaavna gosse ryøknoe man gellie tjaatsestimmieleahpah leah vadteme fiereguhten læstose.\n§ 67. Tjåanghkoegærjam tjaeledh. Goerem moenedh.\n(1)Tjaatsestimmieståvroe edtja tjåanghkoegærjam tjaeledh gosse veeljemedigkiem tjirrehte.\n(2)Saemieveeljemeståvroe edtja tjåanghkoegærjam tjaeledh gosse dejnie åvtelhbodti barkojne giehtele jih veeljemem tjirrehte.\n(3)Ryøknemeveeljemeståvroe edtja tjåanghkoegærjam tjaeledh gosse ryøknoe jih veeljemesalkehtimmiem dorje.\n(4)Barkoe- jih ektiedimmiedepartemente goerem muana, gusnie edtja reereldh tsiehkieh, dåastovem jih gietedimmiem tjaatsestimmijste jih tjaatsestimmieleahpijste,\nryøknemem, veeljemesalkehtimmiem jih giehtjedimmiem tjåanghkoegærjeste\ntjaeledh.\n(5)Saemiedigkie goerh muana, § 67 (3) mietie.\n(6)Dah veeljemeåejvieladtjh diedtem utnieh muaneme goerh nuhtjedh.\nKapihtele 11. Maandatejoekedimmmie jih kandidateveeljeme.\n§ 67a. Maandath joekedidh veeljemegievlide.\n(1)Maandatide joekedidh veeljemegievlide lea guktie St. Lagües vuekie lea, m. saemielaaken § 2-4. Edtja gaajhkh Saemiedigkien 39 tjirkijh joekedidh veeljemegievlide. Veeljemegievlien joekedimmielåhkoe dennie maandatejoekedimmesne veeljemegievliej gaskem, lea man gellie almetjh lea almetjelåhkosne veeljemegievlesne\n(2)Joekedimmie voestes lihtsen mietie lea naemhtie:\na) Fïereguhte veeljemegievle edtja 2 maandath utnedh.\nb) Dejtie jeatjabidie 25 maandatide joekede dan mænngan tsiehkielaakan veeljemegievliej gaskem, mestie man gellie almetjelåhkosne tjaalasovveme, gosse dam joekedimmielåhkoem fiereguhten gievlesne juaka låhkojne 1-3-5-7 j.n.v. Dah kvotienth mah båetieh, øørnegen mietie nommerem åadtjoeh. Maandatide joekede dejtie veeljemegievlide dejstie kvotientide mah åvtese båateme. Maandate nr. 1 sjædta dan veeljemegeavlan mij dam støøremes kvotientem åtna. Maandate nr. 2 båata dan veeljemegeavlan mij dam mubpie støøremes kvotientem åtna j.n.v. Jis gøøkte jallh jienebh veeljemegievlieh seamma kvotientem utnieh, maandate båata dan veeljemedajvese mij dam støøremes joekedimmielåhkoem åtna. Jis seamma joekedimmielåhkoem utnieh, dellie vuerpiem geasa man veeljemegeavlan maandate edtja båetedh.\nc) Ij edtjh læjhkan Åarjel-Nøørjen veeljemegeavlan jienebh maandath vedtedh enn veeljemegievlie sijhteme åadtjodh jis gaajhkh 39 tjirkijh lin joekedamme tsiehkielaakan veeljemegievliej gaskem.\n§ 68. Veeljemesalkehtimmie. Kaandidath joekedidh.\n(1)Ryøknemeståvroe edtja gievlien veeljemesalkehtimmiem varki darjodh jih gievlien maandath læstoej gaskem joekedidh. Dihte maandatejoekedimmie lea guktie St. Laguës sjiehtedamme vuekie jeahta.\n(2)St. Laguës sjïehtedamme vuekie sæjhta jiehtedh fierhten læstoen tjaatsestimmielåhkoe juakasåvva 1,4-3-5-7 j.n.v. m. veeljemelaaken § 11-4 (3). Fierhte tjaatsestimmielåhkoe edtja juekedh dan gellie aejkieh goh daerpies edtja gaavnedh man gellie maandath læstoe edtja utnedh. Dihte voestes maandate båata dan læstose mij dam støøremes kvotientem åtna. Dihte mubpie maandate båata dan læstose mij dam mubpie støøremes kvotientem åtna. Dihte gåalmede maandate båata dan læstose mij dam gåalmede støøremes kvotientem åtna. Jis jienebh læstoeh seamma kvotientem utnieh, maandate båata dan læstose mij støøremes tjaatsestimmielåhkoem åtna. Jis seamma tjaatsestimmielåhkoem utnieh, dellie vuerpiem geasa man læstose maandate båata.\n§ 69. Kaandidateveeljeme\n(1)Gosse sjæjsjalamme man gellie maandath akte veeljemelæstoe edtja utnedh, veeljemeståvroe dejtie joekede læstoen kaandidatide. Kaandidath mah eah leah veeljedihks, ij meatan vaeltieh.\n(2)Kaandidateveeljeme lea naemhtie:\nVoestegh dejtie nommide ryøknoe mah leah dennie 1. sijjesne tjaatsestimmieleahpine. Dihte kaandidate man nomme jeenjemes aejkieh tjåådtje veeljesåvva. Dan mænngan ryøknoe dejtie nommide mah leah 2. sijjesne tjaatsestimmieleahpine. Dihte kaandidate, man nomme jeenjemes aejkieh tjåådtje gosse tjåanghkan beaja dejtie illedahkide dehtie voestes jih mubpien ryøknemistie, veeljesåvva. Naemhtie ryøknoe seammalaakan goske gaajhkh tjirkijesijjieh mejtie læstoe edtja utnedh leah dieves. Jis jienebh kaandidath seamma illedahkem åadtjoeh, dihte voestegas raajroe læstosne minngemosth muana.\n(3)Fierhte læstoe edtja dan gåhkese gåarede dan gellie sæjjasadtje tjirkijh åadtjodh goh tjirkijh, lissine golme. Sæjjasadtjetjirkiji sijjieh joekede seammalaakan goh tjirkiji sijjieh.\n§ 70. Veeljemeilledahkem gærjan sijse tjaeledh. Saemiedigkien veeljememoenehtsasse seedtedh.\n(1)Gosse tjaatsestimmide ryøkneme jih veeljemesalkehtimmie orrijamme, ryøknemeståvroen åvtehke edtja, m. § 67, dåårrehtidh guktie vihtiestamme kopije destie mij lea gærjan sijse tjaaleme veeljemen bijre, jih dejtie klååkemidie jih tjaalegidie dan veeljemen tjirrehtimmien bijre, varki seedtesuvvieh Saemiedigkien veeljememoenehtsasse.\n(2)Dah ryøknemeståvroen lihtsegh gærjan vuelielisnie tjaelieh.\n§ 71. (Laahpehtamme)\n§ 72. Luhpiedimmie dejtie veeljeme tjirkijidie.\n(1)Saemiedigkien veeljememoenehtse luhpiedimmiem tjaala gaajhkide veeljeme tjirkijidie jih sæjjasadtje tjirkijidie. Dah tjirkijh neebnesuvvieh dennie raajrosne mah tjåådtje § 68 jih § 69. Dejtie sæjjasadtje tjirkijidie tjåådtje mah lihtsegi åvteste dah edtjieh årrodh, jih seamma aejkien edtja aaj tjåadtjodh mennie sijjesne raajrosne dah leah veeljeme.\n(2)Veeljememoenehtsen lihtsegh luhpiedimmien nualan tjaelieh jih dam Saemiedægkan seedtieh. Saemiedigkien veeljememoenehtse såårne ryøknemeveeljemeståvrojde jih dejtie veeljeme tjirkijidie jih sæjjasadtje tjirkijidie guktie illedahke veeljemistie sjidti jih bievnese aaj reaktoen bijre luajhtasovvemem veeljemistie syøkedh.\n(3)Dah luhpiedimmieh biejesuvvieh Saemiedægkan jååhkesjæmman.\nKapihtele 12. Jienebelåhkoeveeljeme\n§ 73. Tsiehkieh jienebelåhkoeveeljemasse\n(1)Veeljeme øørnesåvva goh jienebelåhkoeveeljeme jis aktene veeljemegievlesne ij leah jienebh enn akte jååhkesjamme læstoeraeriestimmie.\n(2)Saemiedigkien veeljememoenehtse bæjkohte veeljeme øørnesåvva goh jienebelåhkoeveeljeme jih bievnese dej njoelkedassi bijre mah faamoem utnieh dan veeljemasse.\n§ 74. Guktie jienebelåhkoeveeljemem tjirrehtidh\n(1)Dah veeljijh tjaatsestieh seamma tjaatsestimmieleahpine tjirkijidie jih sæjjasadtje tjirkijidie.\n(2)Dah tjaatsestimmieleahpah maehtieh utnedh guektiengierten raajan dan jijnjh nommh goh man gellie tjirkijh mah edtjieh veeljemegievleste veeljesovvedh.\n§ 75. Veeljemesalkehtimmie gosse jienebelåhkoeveeljeme\n(1)Dennie veeljemesalkehtimmesne ryøknoe voestegh dejtie tjaatsestimmide mah leah tjirkijidie vadteme. Jis ij leah juakeme tjirkiji jih sæjjasadtje tjirkiji gaskem tjaatsestimmieleahpesne, dah voestes leah tjirkijh, jih dah minngebe goh sæjjasadtje tjirkijh. Dastegh tjaatsestimmieleahpesne jienebh enn golme nommh goh tjirkijh jallh sæjjasadtje tjirkijh, dah jeatjah nommh mah raajroen minngielisnie tjåadtjoeh eah leah meatan.\n(2)Maahta aktem nommem ajve akten aejkien fierhtene tjaatsestimmieleahpesne tjaeledh.\n(3)Dah kaandidath mah jeenjemes tjaatsestimmieh tjirkijinie åådtjeme leah tjirkijinie veeljeme raajrosne, tjaatsestimmielåhkoen mietie. Dah mah dan mænngan leah jeenjemes tjaatsestimmieh åådtjeme gosse tjirkijetjaatsestimmieh jih sæjjasadtje tjirkijetjaatsestimmieh ektesne ryøknoe, leah sæjjasadtje tjirkijinie veeljeme øørnegisnie tjaatsestimmielåhkoen mietie.\n(4)Jis jienebh kaandidath seamma jijnjh tjaatsestimmieh åadtjoeh, dellie vuerpiegieseminie illedahkem muana.\nKapihtele 13. Pryøveme veeljemen luhpievoeteste. Klååkeme\n§ 76. Klååkeme\n(1)Gaajhkesh mah tjaatsestimmiereaktoem utnieh, maehtieh klååkedh dej tsiehkiej bijre dejnie åvtelhbodti barkojne jih veeljemen tjirrehtimmine dennie veeljemegievlesne satne lea tjaalasovveme Saemiedigkien veeljemelåhkosne. Jis klååkeme lea gyhtjelassh tjaatsestimmiereaktoen bijre jallh nuepien bijre tjaatsestidh, aaj dihte mij ij leah veeljemelåhkosne tjaalasovveme klååkemereaktoem åtna.\n(2)Tjuara klååkemem evtiedidh eannan tjijhtje biejjieh vaaseme veeljemebiejjien mænngan. Jis edtja klååkedh ryøknemeståvroen veeljemesalkehtæmman tjuara dam darjodh eannan tjijhtje biejjieh vaasese mænngan veeljemesalkehtimmie båateme.\n(3) Saemiedigkie lea klååkemesuerkie.\n(4) Klååkeme edtja tjaeleldh årrodh jih edtja dam tjielten saemieveeljemeståvrose, ryøknemeveeljemeståvrose jallh Saemiedigkien reeremasse buektedh.\n§ 77. Goerehtimmie veeljemistie. Luhpehts veeljeme- ikth vielie veeljeme\n(1)Dihte aadtjen veeljeme Saemiedigkie nænnoestimmiem vaalta mejtie veeljeme laaken mietie.\n(2)Saemiedigkie edtja dåårrehtidh guktie fiejlide staerede dan gåhkese gåarede.\n(3)Saemiedigkie edtja moenedh veeljeme aktene tjieltesne jallh veeljemegievlesne luhpehts jis fiejlh leah dorjesovveme mejtie aervede tsevtsiehtimmiem åtneme veeljemen illedahkese, jih mejtie ij gåaredh staeriedidh.\n(4)Gosse moeneme dihte veeljeme aktene tjieltesne jallh veeljemegievlesne lea luhpehts, Saemiedigkie stillie edtja ikth vielie veeljemem årrodh. Saemiedigkie maahta sjiere tsiehkine stilledh edtja ikth vielie veeljemem årrodh abpe veeljemegievlesne jalhts fiejlie ij leah gaajhkide tjieltide gievlesne.\n§ 78. Tjirrehtimmie ikth vielie veeljemistie\n(1)Aktene ikth vielie veeljemisnie die Saemiedigkien veeljemelåhkoem nuhtjie dehtie voestegas veeljemistie. Edtja veeljemelåhkoem orrestidh jih fiejlh staeriedidh.\n(2)Dastegh daerpies aktem maereles tjirrehtimmiem darjodh dehtie ikth vielie veeljemistie, departemente maahta jeatjahlaakan moenedh enn guktie daan mieriedimmien moenemh jiehtieh.\nKapihtele 14. Orre veeljemesalkehtimmie veeljemeboelhken\n§ 79. Orre veeljemesalkehtimmie\n(1)Ryøknemeståvroe edtja, gosse Saemiedigkie dam muana, aktem orre veeljemesalkehtimmiem darjodh jis akte tjirkijesijjie Saemiedigkesne gåaroes sjædta.\n(2)Ryøknemeståvroe luhpiedimmiem tjaala disse mij lea tjirkijinie jallh sæjjasadtje tjirkijinie veeljeme voestes lihtsen mietie. Dennie luhpiedimmesne edtja tjåadtjodh mij nommeridie øørnegisnie dihte veeljeme tjirkije edtja utnedh. Dan sæjjasadtje tjirkijasse edtja tjåadtjodh man tjirkijen jallh mej tjirkiji åvteste satne edtja årrodh, jih mij nommeridie sæjjasadtjeraajrosne. Luhpiedimmiem Saemiedægkan seedtie. Seamma tijjen bievnese dan veeljeme tjirkijasse jallh sæjjasadtje tjirkijasse veeljemen bijre jih reaktoen bijre luajhtasovvemem veeljemijstie ohtsedidh.\nKapihtele 15. Ovmessie moenemh\n§ 80. Veeljememateriejellh tjaavkodh, læjkoedidh jih eerjedh.\nVeeljemematerijellh tjaavkodh, læjkoedidh jih eerjedh gosse veeljeme nåhkeme, edtja darjodh guktie tjåådtje våarhkoelaaken moeneminie jih mieriedimmesne dennie moenemisnie.\n§ 81. Luhpie Saemiedigkien veeljemelåhkose jih dejtie jeatjah materijellide - byøgkelesvoete\n(1)Jis ij mij-akt jeatjebem tjåadtjoeh laaki jallh mieriedimmiej moeneminie, maahta ajve tjaalegh jallh kopijh Saemiedigkien veeljemelåhkoste vedtedh jallh deelledh– daan nuelesne dihte mij lea nuhtjeme kroessem biejedh,\na) byøgkeles barkijidie gosse daerpies dienesjen gaavhtan jallh\nb) jeatjabidie gosse Saemiedigkie latjkajamme\n(2)Luhpiem veeljemelåhkose jih dejtie jeatjah veeljemematerijellide maahta ajve vedtedh dotkijidie daejremevoeten gaavhtan gosse Saemiedigkie disse latjka.\n§ 82. Sjeavohtsvoetediedte\n(1) Reeremelaaken moenemh sjeavohtsvoetediedten bijre, seamma faamoem utnieh saemiedigkieveeljemisnie.\n(2) Akte almetje mij aktem veeljijem tjaatsestimmine viehkehte jih daajroem åådtje guktie dihte tjaatsestamme, sjeavohtsvoetediedtem dan bijre åtna.\n§ 83. Aerviedimmie mierijste. Aanteges luejhtedh jis mierien bijjelen vaaseme.\n(1)Jis akte biejjie mij lea dihte våarome akten mearan akten aejlies beajjan båata, dihte mierie aalka juhtedh dan gietskemes minngeben aarkebiejjien.\n(2)Jis akte biejjie orrijæmman akten aejlies beajjan båata, dellie dihte mierie jåhta dan gietskemes mubpien aarkebeajjan.\n(3)Dah moenemh voestes jih mubpien lihtsesne faamoem utnieh desnie gusnie akte biejjie mij lea dihte aaremes jallh seentemes tijje naan dahkose daan mieriedimmien mietie, akten aejlies beajjan båata.\n(4)Jis daan mieriedimmien mieriej bijjelen vaaseme maahta ajve aanteges luejhtedh jis mierien bijjelen vaasesme fåantoej gaavhtan mij dihte mij diedtem åtna mieriem steeredh idtji reerh, jallh idtji maehtieh mieledh gænnah.\n§ 84. Bieljelimmiediedte\nGaajhkh byøgkeles barkijh diedtem utnieh, dan gåhkese gåarede, bievnesh dejtie veeljemeåejvieladtjide vedtedh mah dah krievieh nuhtjedh dan åvtelhbodti barkose jih tjirrehtæmman veeljemistie.\n§ 85. Bievnesh veeljemestatistihkese\nDah saemieveeljemeståvroeh, ryøknemeståvroeh jih Saemiedigkie diedtem utnieh dejtie bievnesidie vedtedh mah departemente jallh Statistisk Sentralbyrå tuhtjieh daerpies gosse dah edtjieh veeljemeilledahkh bæjhkoehtidh jallh byøgkeles veeljemstatistihkem evtiedidh.\n§ 85a. Veeljemevuartasjimmien bijre.\n(1)Tjielte-jih regijovnaledepartemente maahta akkrediteredh nasjovnale jih gaskenasjovnale veelemevuartasjæjjah institusjovnijste jallh siebrijste, guktie dah åadtjoeh giehtjedidh guktie veeljemem Saemiedægkan tjirrehte.\n(2)Dah tjielth diedtem utnieh akkrediteradamme veeljemegiehtjedæjjah dåastodh jih sjiehteladtedh veeljemevuartasjæmman.\n0 Lissiehtamme mieriedimmine suehpeden 15.b. 2009 nr. 514.\n§ 86. Dah maaksoeh saemiedigkieveeljemisnie\n(1)Staaten beetnehkaasse dejtie maaksojde ryøknemeståvrojde maaksa 28 kråvnajgujmie fiereguhten tjaalasovveme almetjasse dejnie veeljemelåhkojne veeljemegievlesne.\n(2)Staaten beetnehkaasse maaksa Samiedigkien veeljememoenehtsen maaksojde giehteldæmman, mah leah dah darjomesh mah lea saemielaakesne jih daennie mieriedimmesne nænnoestamme. Departemente maahta – rååresjimmesne Saemiedigkine – aktem mieriem biejedh dejtie maaksojde mah staate edtja maeksedh, guktie voestes punktumesne tjåådtje, jih maahta aktem plearoeh beetnehveahkam nuhtjemasse Saemiedægkan biejedh maam edtja maaksojde maeksedh.\nKapihtele 16. Faamoem åådtje.\n§ 87. Faamoem åådtje\n(1) Daate mieriedimmie dallah faamoem åådtje\n(2) Mieriedimmie goeven 10.b. 2004 nr. 1641 veeljemen bijre Saemiedægkan orrije.\n________________________________________","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-43","url":"https:\/\/www.regjeringen.no\/se\/Fattat\/algoalbmogat-ja-unnitlogut\/samepolitihkka\/midtspalte\/mier-2008-12-19-nr-1480-mieriedimmie-vee\/id655135\/","date":"2018-10-22T14:47:28Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-43\/segments\/1539583515088.88\/warc\/CC-MAIN-20181022134402-20181022155902-00225.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999526739,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":14,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999526739120483}","num_words":7545,"character_repetition_ratio":0.134,"word_repetition_ratio":0.003,"special_characters_ratio":0.152,"stopwords_ratio":0.078,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"tungumál\nSolveig Katarina Fossum Norberg - Snåasen skuvleþýtt á sænska frá Stefan Petrovic\nLesið af: Solveig K. Fossum Norberg\nLesið af: Solveig K. Fossum Norberg\nSnåase gaske Nöörjesne. Snåasen tjïelte Trööndelagen mubpie stööremes tjïelte. Medtie 2100 almetjh Snåasesne årroeh.\nSnåsa ligger i mitten av Norge. Det är Trøndelags näst största kommun. Det bor ca. 2100 människor i Snåsa.\nSnåase lea guektiengïelen tjïelte. Daaroen gïele jïh åarjelsaemien gïele seammavyörtegs tjïeltesne.\nSnåsa är en tvåspråkig kommun. Norsk och sydsamiska språk är detsamma i kommunen.\nAesesne, Bergsåsen, plåamstere Cypripedium calceolus gååvnese. Daate plåamstere lea Snåasen tjïeltenvæhta.\nI Bergsåsen växer blommorna Cypripedium calceolus\/guckosko. Det är Snåsas kommunvapen.\nSnåasen tjïeltesne jïjnjh vaerieh jïh bijjelen 2000 gööleme-jaevrieh. Snåasenjaevrie govhtede stööremes jaevrie Nöörjesne.\nI Snåsa kommun finns det många fjäll och över 2000 fiskevatten. Snåsavatnet är Norges sjätte största insjö.\nSnåasesne golme maadth-skuvlh, Snåasen Montessori skuvle, Snåasen skuvle jïh Åarjel-saemiej skuvle.\nDet finns tre grundskolor i Snåsa, Snåsa skola, Snåsa Montessori skola och Åarjel-saemiej skuvle.\nÅarjel-saemiej skuvle lea saemien skuvle. Naan learohkh jeatjah tjïeltijste båetieh, jïh dah internaatesne årroeh gosse skuvlesne vaedtsieh.\nÅarjel-saemiej skuvle är en samisk skola. Några av eleverna kommer från andra kommuner, och de bor på internat när de går i skolan.\nSnåasesne ånnetji industrije, feeladasse, gellie gaertenh gusnie govsh, snurkh jïh sïrvh jïh gellie gïeh båatsojne berkieh.\nI Snåsa finns en del industri och turism, det finns många gårdar med ko, gris och får och det finns många som arbetar med renskötsel.\nSaemien sïjte lea saemien museume jïh kultuvrejarnge mij åarjelsaemien kultuvrem jïh histovrijem vuesehte.\nSaemien Sijte är ett samiskt museum och kulturscenter som visar främst sydsamisk kultur och historia.\nSnåasen gærhkoe gierkijste jïh båarasommes gærhkoste 800 jaepien båeries.\nSnåsa kyrka är byggt av sten och äldsta delen är 800 år gammal.\nJoralf Gjerstad åahpies abpe Nöörjesne juktie dan leah \"baahke gïeth\". Dïhte gellie almetjh jealajahteme. Dïhte \"Snåsamannen\" gåhtjesåvva.\nJoralf Gjerstad är känd i hela Norge eftersom han har varma händer och eftersom han har healat många människor. Han kallas för \"Snåsamannen\".\nMåjhtah man gellie gööleme-jaevrieh Snåasen tjïeltesne?\nKommer du ihåg hur många fiskevatten det är i Snåsa kommun?\nFoto\/ Myndir\/ Asseq\/ Valokuva\/ Guvvieh\/ Nuotraukos\/ Photo:\nS1+10+12+14+16+18+24: Anita Dunfjeld Aagård\nS4: Commons.wikimedia.org\nS6: Saemien Sïjte\nS8: Even Jarl Skoglund - commons.wikimedia.org\nS20: Klevsand - commons.wikimedia.org\nS22: Bjarne Thune - commons.wikimedia.org","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-43","url":"http:\/\/d113.web.wwi.dk\/is\/node\/1045?sourcelang=ssme&comparelang=sv&page=11","date":"2019-10-21T16:21:49Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-43\/segments\/1570987779528.82\/warc\/CC-MAIN-20191021143945-20191021171445-00315.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7236724496,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":28,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7236724495887756, \"sme_Latn_score\": 0.14600370824337006, \"swe_Latn_score\": 0.1256950944662094}","num_words":367,"character_repetition_ratio":0.064,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.189,"stopwords_ratio":0.052,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.781,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"tungumál\nSolveig Katarina Fossum Norberg - Snåasen skuvleþýtt á bókmál frá Solveig Katarina Fossum Norberg\nLesið af: Solveig K. Fossum Norberg\nLesið af: Solveig K. Fossum Norberg\nSnåase gaske Nöörjesne. Snåasen tjïelte Trööndelagen mubpie stööremes tjïelte. Medtie 2100 almetjh Snåasesne årroeh.\nSnåsa ligger i Midt-Norge. Det er Trøndelags nest største kommune. Det bor ca. 2100 mennesker i Snåsa.\nSnåase lea guektiengïelen tjïelte. Daaroen gïele jïh åarjelsaemien gïele seammavyörtegs tjïeltesne.\nSnåsa er en tospråklig kommune. Norsk og sørsamisk språk er likestilt i kommunen.\nAesesne, Bergsåsen, plåamstere Cypripedium calceolus gååvnese. Daate plåamstere lea Snåasen tjïeltenvæhta.\nI Bergsåsen vokser blomsteren Cypripedium calceolus\/fruesko. Det er Snåsa kommune sitt kommunevåpen.\nSnåasen tjïeltesne jïjnjh vaerieh jïh bijjelen 2000 gööleme-jaevrieh. Snåasenjaevrie govhtede stööremes jaevrie Nöörjesne.\nI Snåsa kommune finnes det mange fjell og over 2000 fiskevann. Snåsavatnet er Norges 6. største innsjø.\nSnåasesne golme maadth-skuvlh, Snåasen Montessori skuvle, Snåasen skuvle jïh Åarjel-saemiej skuvle.\nDet finnes tre grunnskoler i Snåsa, Snåsa skole, Snåsa Montessori skole og Åarjel-saemiej skuvle.\nÅarjel-saemiej skuvle lea saemien skuvle. Naan learohkh jeatjah tjïeltijste båetieh, jïh dah internaatesne årroeh gosse skuvlesne vaedtsieh.\nÅarjel-saemiej skuvle er en samisk skole. Noen av elevene kommer fra andre kommuner, og de bor på internat når de går på skolen.\nSnåasesne ånnetji industrije, feeladasse, gellie gaertenh gusnie govsh, snurkh jïh sïrvh jïh gellie gïeh båatsojne berkieh.\nI Snåsa er det litt industri og turisme, det finnes mange gårder med ku, gris og sau og det er mange som jobber med reindrift.\nSaemien sïjte lea saemien museume jïh kultuvrejarnge mij åarjelsaemien kultuvrem jïh histovrijem vuesehte.\nSaemien sïjte er et samisk museum og kultursenter som viser frem sørsamisk kultur og historie.\nSnåasen gærhkoe gierkijste jïh båarasommes gærhkoste 800 jaepien båeries.\nSnåsa kirke er bygget av stein og eldste delen er 800 år gammel.\nJoralf Gjerstad åahpies abpe Nöörjesne juktie dan leah \"baahke gïeth\". Dïhte gellie almetjh jealajahteme. Dïhte \"Snåsamannen\" gåhtjesåvva.\nJoralf Gjerstad er kjent i hele Norge fordi han har \"varme hender\". Han har helbredet mange mennesker. Han blir kalt \"Snåsamannen\".\nMåjhtah man gellie gööleme-jaevrieh Snåasen tjïeltesne?\nHusker du hvor mange fiskevann det er i Snåsa kommune?\nFoto\/ Myndir\/ Asseq\/ Valokuva\/ Govvá\/ Guvvieh\/ Nuotraukos\/ Photo:\nS1+10+12+14+16+18+24: Anita Dunfjeld Aagård\nS4: Commons.wikimedia.org\nS6: Saemien Sïjte\nS8: Even Jarl Skoglund - commons.wikimedia.org\nS20: Klevsand - commons.wikimedia.org\nS22: Bjarne Thune - commons.wikimedia.org","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-24","url":"http:\/\/d113.web.wwi.dk\/is\/node\/1045?sourcelang=ssme&comparelang=nb&page=19","date":"2020-05-26T21:05:18Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-24\/segments\/1590347391309.4\/warc\/CC-MAIN-20200526191453-20200526221453-00412.warc.gz","language":"sma","language_score":0.669585526,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":28,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.6695855259895325, \"sme_Latn_score\": 0.3155882656574249, \"nob_Latn_score\": 0.0118540208786726}","num_words":366,"character_repetition_ratio":0.067,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.194,"stopwords_ratio":0.052,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.801,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Publicerad: 20 april 2021\nVeeljemisnie Saemiedægkan tjaatsestidh\nVeeljemisnie Saemiedægkan suehpeden 16.b. 2021 maahtah göökte vuekine tjaatsestidh. Maahtah veeljemesijjesne veeljemebiejjien tjaatsestidh vuj prievine tjaatsestidh Sveerjesne vuj ålkoelaanteste.\nPrievine tjaatsestidh Sveerjesne vuj ålkoelaanteste\nMedtie aske veeljemebiejjien åvteli Veeljemereereme materijaalh jïh tjaatsestimmiekåarhth seedtie gaajhkide gïeh tjaatsestimmiereaktam utnieh jïh leah meatan minngemes tjaatsestimmielåhkosne.\nDah materijaalh leah dov tjaatsestimmiekåarhte, veeljemesïetelh, veeljemeskuahpa, gaptjeseskuahpa jïh bïevnesh guktie dov tjaatsestimmiem öörnedh.\nDatne maahtah prievine tjaatsestidh rætnoe dov materijaalem påastine åådtjeme. Seedth prievietjaatsestimmiem seejnemes veeljemebiejjien guktie tjaatsestimmie ryöknesovvedh.\nJis datne ålkoelaantesne maahtah daarpesjidh dov tjaatsestimmiem aarebi seedtedh guktie tjaatsestimmieryöknemasse jaksa suehpeden 24.b.\nMaterijaali lissine daarpesjh göökte almetjh båarasåbpoe 18 jaepeste gïeh maehtieh vihtiestidh datne dov tjaatsestimmiem öörneme.\nDah almetjh edtjieh dov lïhked årrodh gosse dov tjaatsestimmiem öörnh, men ih daarpesjh vuesiehtidh mïsse tjaatsestidh.\nNaemhtie darjoeh gosse prievine tjaatsestidh\nJis edtjh prievine tjaatsestidh dellie daarpesjh:\n- dov tjaatsestimmiekåarhte\/ålkoeskuahpa\n- veeljemesïetele\n- veeljemeskuahpa\n- gaptjeseskuahpa\n- göökte almetjh mah båarasåbpoe 18 jaepeste, dah leah væhnah\nNaemhtie darjoeh gosse prievine tjaatsestidh\n- Veeljh veeljemesïetelem dehtie krirreste maam sïjhth tjaatsestidh. Jis sïjhth persovnem tjaatsestidh edtjh voestegh kroessem veeljemesïetelasse tjaeledh dan kandidaaten nommen uvte maam sïjhth edtja veeljeme sjïdtedh. Bïejh ovmarngestamme veeljemesïetelem veeljemeskuahpese jïh gaptjh dam, maahtah dam njimkehtidh jallh leahpam dan sïjse marngestidh. Daam maahtah darjodh jis væhnah eah leah dov baalte.\n- Dellie tjuerieh dah væhnah dov baalte årrodh, bïejh dov veeljemeskuahpam tjaatsestimmiekåarhten\/ålkoeskuahpen sïjse jïh daam njimhkehth. Tjaelieh dov nommem tjaatsestimmiekåarhtese. Gåabpatjahkh væhnah edtjieh aaj dej nommh jïh adressh dïsse tjaeledh.\n- Bïejh dam gaptjeme tjaatsestimmiekåarhtem\/ålkoeskuahpam dïsse plaave gaptjeseskuahpan sïjse. Gïehtjh nummerem tjaatsestimmielåhkoste föönsterisnie vååjnoe. Njimhkehth ålkoeskuahpam.\n- Seedth prievietjaatsestimmiem seejnemes aejlegen suehpeden 16.b. 2021. Portoe lea maakseme, aaj dov åvteste gie dov tjaatsestimmiem ålkoelaanteste seedth. Jis datne ålkoelaantesne tjoerh datne dov tjaatsestimmiem aarebi seedtedh guktie dïhte båata åvteli tjaatsestimmieryökneme aalka suehpeden 24.b. Daelie datne leah tjaatsestamme!\nDaarpesjh dam ikth vielie darjodh?\nAellieh rïhpesth tjaatsestimmiekåarhtem\/ålkoeskuahpam jallh gaptjeseskuahpam mænngan datne leah dam gaptjeme. Gaskesadth Saemiedigkiem vuj Veeljemereeremem jïh dængkoeh orre tjaatsestimmiematerijaalh. Tjaatsestimmiekåarhte\/ålkoeskuahpa vuj gaptjeseskuahpa mah vååjnoes rïhpestamme jïh dan mænngan gaptjeme viht ij sjïdth dåhkasjahteme leeneståvroste gosse dah tjaatsestimmide ryöknoeh.\nJis viehkiem daarpesjh dov prievietjaatsestimmiem öörnedh\nJis dov svihtjemeheaptoe jallh seamma leejns mestie ih maehtieh dov jïjtje tjaatsestimmiem öörnedh maahtah aktem væhnijste jallh mubpie almetjem gihtjedh jis maahta datnem viehkiehtidh.\nJis daarpesjh åådtje dïhte vuesiehtimmie datnem viehkiehtidh persovnetjaatsestimmiem vïhtesjidh jïh veeljemesïetelem veeljemeskuahpese bïejedh.\nTjaatsestidh prievine veeljemisnie Saemiedægkan\nTjaatsestidh prievine veeljemisnie Saemiedægkan\nTjaatsestidh prievine veeljemisnie Saemiedægkan\nDatne maahtah prievine tjaatsestidh dovne Sveerjeste jïh ålkoelaanteste veeljemisnie Saemiedægkan.\nDatne daarpesjh göökte væhnah, dov tjaatsestimmiekåarhtem mij aaj ålkoeskuahpa, veeljemesïetelem, veeljemeskuahpam jïh gaptjeseskuahpam.\nVæhnah maehtieh gie akt årrodh mah leah 18 jaepien illeme.\nÖörnh dov tjaatsestimmie oktegh.\nBïejh kroessem kandidaaten nommen åvteli jis sïjhth persovnem tjaatsestidh.\nBïejh veeljemesïetelem veeljemeskuahpese jïh gaptjh dam.\nBïejh veeljemeskuahpam gaptjeseskuahpese.\nDaam edtjh darjodh gosse dah væhnah vuartasjieh.\nTjaelieh nualan dov nommine.\nVæhnah dievhtieh dej bïevnesh jïh nualan tjaelieh dej nommigujmie\nGaptjh ålkoeskuahpam lïjmine jïh bïejh dam gaptjeseskuahpese.\nVaaksjoeh dov nummerem tjaatsestimmielåhkosne vååjnoes föönsterisnie skuahpan åvtebielesne.\nGaptjh gaptjeseskuahpam jïh lïjmesjh dam.\nLeeneståvroen adressem leah joe prænteme gaptjeseskuahpesne.\nIh datne frimïerhkem daarpesjh.\nBïejh skuahpam prievielådese minngemes veeljemebiejjesne.\nJus dån la ålggorijkan de dávk hähttutja árabut ietjat jienav påvsstit vaj jåvsåt ájge bále jiednarieknnimij.\nDaelie datne leah tjaatsestamme jïh dov tjaatsestimmiem seedtie leeneståvrose Norrbottenen gusnie dah tjaatsestimmieh ryöknoeh.\nVeeljemesavkesne veeljemebiejjesne tjaatsestidh\nVeeljemisnie Saemiedægkan maahtah tjaatsestidh seamma mij veeljemesavkesne veeljemebiejjesne suehpeden 16.b. 2021. Veeljemesavkah ræhpas tsåahka 8.00 raejeste 20.00 raajan.\nVeeljemesavkah dennie sijjine\nVeeljemesavkah dennie sijjine:\nSijjie\nSavka\nGáresavvun\nFörsamlingsgården, Laestadiusvägen 81\nÖvre Soppero\nÖvre Soppero skuvle - sporthallen\nPajala\nGamla Sporthallens Dagcentra, Medborgarvägen 5\nGirun\nSaemiedigkien kanslije, Adolf Hedinsvägen 58\nGällivare\nÁvki, Malmbergsvägen 4\nJokkmokk\nSparbankssalen, Àja-huset , Lärargatan 2-4\nLuleå\nKulturens hus, Skeppsbrogatan 17\nPiteå\nKyrkcenter, Piteå församling Nygatan 23\nSkellefteå\nStadshuset Brinken, Trädgårdsgatan 6\nArjeplog\nMedborgarhuset, Strömvägen 23 A\nArvidsjaur\nArvasgården, Lappstadsgatan 7\nMalå\nFörsamlingshemmet, Kyrkogatan 3\nSuarssa\nFolkets hus, Stationsgatan 16\nDearna\nTärna samservice, V:a strandvägen 11\nVualtjere\nTingshuset\/turistbyrån, Tingsgatan 1\nLiksjoe\nEntrehuset, Gammplatsen\nUpmeje\nTráhppie, Gammlia, Helena Elisabeths väg 4\nStraejmie\nFolkets Hus, Ramselevägen 6\nStaare\nGaaltije – sydsamiskt kulturcentrum, Köpmangatan 58\nBïenjedaelie\nFunäsdalens skola, Skolbacken\nOrrestaare\nStadshuset Kronan, Järnvägsgatan 6\nSundsvall\nTonhallen, Universitetsallén 24\nStuehkie\nHyresgästlokalen, Åsögatan 79, bv\nGöteborg\nSameföreningens lokal i Göteborg, Riksdalersgatan 29\nVaeltieh meatan id-paehperh jïh tjaatsestimmiekåarhtem\nDatne daarpesjh meatan vaeltedh id-paehperh jïh tjaatsestimmiekåarhtem jis edtjh dov veeljemesavkesne tjaatsestidh veeljemebiejjesne.\n- Jis ih naan id-paehperh utnieh maahta mubpie almetje dov identiteetem vïhtesjidh, men dellie tjuara dïhte almetje id-paehperh vuesiehtidh.\n- Jis datne dov tjaatsestimmiekåarhtem åajaldehtih jallh dam laehpeme maahtah orre åadtjodh tjaatsestimmiedåastoejistie. Aaj gååvnesieh vielie veeljemeskuahpah jïh veeljemesïetelh veeljemesavkesne.\nTjaatsestimmiedåastojh dov tjaatsestimmiekåarhtem nuhtjieh gosse dov tjaatsestimmiem seedtieh Leeneståvrose Norrbottenen leenesne gusnie dah kroessem bïejieh veeljemelåhkosne jïh dam ryöknoeh.\nNaemhtie veeljemesavkesne tjaatsesth\n- Datne åadtjoeh veeljemeskuahpam tjaatsestimmiedåastoejistie.\n- Datne veeljemebïerjesen duakan vaadtsah jïh dov tjaatsestimmiem öörnh tjïehtjelisnie. Veeljemesïetelem veeljemeskuahpan sïjse bïejh.\n- Datne dov veeljemeskuahpam, tjaatsestimmiekåarhtem jïh ID-paehperem tjaatsestimmiedåastojidie.\n- Tjaatsestimmiedåastojh vaaksjoeh tjaatsestimmiem ryöjredih eensilaakan jïh lahtestieh datne tjaatsestih veeljijetjaalegasse. Dan mænngan akte tjaatsestimmiedåastoje beaja veeljemeskuahpam veeljemekåarhtese mij aaj bæjngoldsskuahpa jïh dam njimkehte. Tjaatsestimmiem tjöönghkemeaaskan beaja.\nJis viehkiem daarpesjh dov tjaatsestimmiem öörnedh veeljemesavkesne\nJis datne svihtjemeheaptoem åtnah jallh seamma leejns mestie ih maehtieh jïjtje tjaatsestimmiem öörnedh maahtah viehkiem åadtjodh veeljemebïerjesen duekesne.\nJis daarpesjh maahta vuesiehtimmie datnem viehkiehtidh persovnetjaatsestimmiem vïhtesjidh jïh veeljemesïetelem veeljemeskuahpese bïejedh.\nDatne jïjtje nænnosth gie edtja datnem viehkiehtidh men maahtah aaj gihtjedh naaken dejstie tjaatsestimmiedåastoejistie datnem viehkiehtidh. Tjaatsestimmiedåastojh sjaevehtsdïedtem utnieh jïh eah åadtjoeh soptsestidh mubpide guktie datne tjaatsestih.\nVeeljemesijjesne tjaatsestidh veeljemisnie Saemiedægkan\nVeeljemesijjesne tjaatsestidh veeljemisnie Saemiedægkan\nVeeljemesijjesne tjaatsestidh veeljemisnie Saemiedægkan\nVeeljemebiejjesne maahtah veeljemisnie Saemiedægkan tjaatsestidh veeljemesijjesne gusnie akt Sveerjesne.\nVaeltieh meatan dov tjaatsestimmiekåarhtem mij aaj ålkoeskuahpa jïh id-paehperem veeljemesæjjan.\nVaeltieh veeljemeskuahpam jïh veeljh veeljemesïetelem.\nVaedtsieh gåaroes veeljemebïerjesen duakan.\nBïejh kroessem kandidaaten nommen åvteli jis sïjhth persovnem tjaatsestidh.\nBïejh veeljemesïetelem veeljemeskuahpese jïh gaptjh dam.\nVaedtsieh tjaatsestimmie-dåastojen gåajkoe jïh vedtieh dïsse dov id-paehperem, dov veeljemeskuahpam jïh dov tjaatsestimmiekåarhtem.\nTjaatsestimmie-dåastoje dov identiteetem vååksje jïh tjaelieh datne leah tjaatsestamme.\nTjaatsestimmie-dåastoje dov\nVeeljemeskuahpam ålkoeskuahpese beaja jïh dam lïjmesje.\nTjaatsestimmie-dåastoje minngemes ålkoeskuahpam tjöönghkeme-lådese beaja.\nDaelie datne leah tjaatsestamm jïh dov tjaatsestimmiem seedtie leeneståvrose Norrbottenen gusnie dah tjaatsestimmieh ryöknoeh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-31","url":"https:\/\/www.val.se\/val-och-folkomrostningar\/saemiedigkie-sydsamiska\/vuekieh-tjaatsestidh.html","date":"2021-07-29T12:52:30Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-31\/segments\/1627046153857.70\/warc\/CC-MAIN-20210729105515-20210729135515-00375.warc.gz","language":"sma","language_score":0.999994278,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":4,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999942779541016}","num_words":937,"character_repetition_ratio":0.147,"word_repetition_ratio":0.015,"special_characters_ratio":0.131,"stopwords_ratio":0.061,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Mah galkh psykolåågine dan bïjre soptsestidh?\nIj leah badth naan skïemtjelasse gosse irhkesovveme. Seamma aejkien jeenjesh gïeh buerie viehkiem åadtjoeh aarkebeajjetje jieliemisnie bearkanidh gosse boelhkem psykolåågen jallh psykiateren luvnie minnieh. Ij leah ov-sïejhme jallh rovnege jis hajnarostoe easkah guhkiem mænngan dah irhkemh lin. Maahta viehkine faastedåaktarinie jallh voelpigujmie soptsestidh. Barre datne dïhte gie damth mah psykolåågen viehkiem daarpesjeminie jïh mah jïjtje jaahkah luvnije aevhkine. Maahta ov-murrede ovnohkens olmetjasse soptsestidh. Åvtel-bodti jeenjesh utnieh terapije nåake, men minngelen vïhtesjieh ij leah guktie vïenhteme. Psykolåågh hip barre goh jeatjah olmetjh – måedtie-leejne. Jeenjemasth dah maehtehtje pasientide jearsoe darjodh, jïh giertieh badth aaj datne aalkoevistie joe saarnoeh jis mij akt, v.g. jis saarnoeh maahtah varke måaskodh jïh dannasinie åvtel-bodti joe daarpesjh soejkesjidh jïh laktjedh guktie prosesse galka juhtedh.\nJeenjesh vuejnieh tsiehkie annetje jeatjahtåvva mænngan goh psykolåågen luvnie vaadtseme. Jeenjesh utnieh giehpebe vuejnedh guktie jïjtjemse maehtieh aelkedh gorredidh jïh guktie bööremes dåemiedidh jeatjah olmetji sisnie. Åenehks-ligke: dah jïjtjemse buerebe guarkoeh jïh dejtie damtojde mah jïjtsasse maehtieh geerve. Naa gïllesh dejstie mah boelhkem psykolåågen luvnie mïnneme gïeh demtieh gaajhke geerve haajpene, men jeenjesh jiehtieh sijjieh buerie vuekiem gaavneme guktie dåemiedidh dejnie mij sijjide geerve. Jis ij leah arna psykolåågen luvnie mïnnedh dle maahta badth aaj soptsestallemedåehkesne meatan jallh oktegs soptsestimmiefaaleldahkem åadtjodh irhkeldh olmetji gaavhtan, v.g. ADAM:ste gusnie manne barkem jallh jeatjah dåarjoejarngeste lïhketjisnie. Gumhtie vuajnah dle raerieh gååvnesieh. Mov bööremes raerie dutnjan ahte jïjtje goevlh jïh gaavnh mij dutnjan bööremes.\nLennart Persson tjeeli, hearra, ADAM støtte- og samtaletilbud for menn \/ email@example.com\nGuktie psykolåågeviehkiem åadtjodh?\nJis psykolåågeviehkiem daarpesjh dellie hijven aalkove faastedåaktarinie soptsestidh. Faastedåaktere maahta datnem raajedh psykiatrijeske poliklinihkese gusnie dah vierhtiedellieh mah desnie naan faaleldahke mij dutnjan sjeahta. Vihkele ahte dåaktere tjimkes-ligke maahta buerkiestidh maam datne daarpesjh. Dåakterasse daerpies mïeledh datne seksuelleligke irhkesovveme, jïh magkeres vaejvieh dov mejgujmie tjabreminie.\nDaamtaj numhtie dah gaertjiedamme man guhkiem poliklinihken faaleldahke ryöhkoe jïh jeenjen aejkien olmetje tjeahta naa geerve jis faaleldahkem åadtjodh gænnah. Jis eensi terapijem daarpesje guhkeben aejkien dle daamtaj datnem stillieh govlehtidh privaate psykolåågespesialistine jallh psykiaterinie. Muvhth privaate spesialisth tjïeltine laktjeme, dellie barre jïjtjedh åesiem maaksah gåessie sïejhme åasehts-leahpam åadtjoeh. Jeatjebi luvnie tjoerh abpe åasam maeksedh mij maahta 750-900 kr. tæjmosne. Tjoerh jïjtje psykolåågespesialistine\/ psykiaterinie govlehtidh mah dutnjan sijjie gååvnese. Faastedåaktere galka læstam utnedh mesnie tjåådtje mej privaate spesialisti lea sijjie jïh astoe dåastoehtidh, daate læstoe dovne gaskeviermesne. Jis læhkam atnah, dellie faastedåaktere meala mejtie dennie læstosne akte gïen sjïere daajroeh irhkemegyhtjelassi muhteste. Aerviedimmesne maahta guhkies vuerteme.\nGellie irhkeldh olmetjh traumasåjhtoste stoere aevhkiem åådtjeme gosse leah måedtieh våhkoeh skïemtjegåetien goevtesasse tjaaleldahkesne. Sujhtemevuekie jeatjah-leejne sijjeste måbpan, jïh gellien aejkien dovne dåehkie- jïh oktegs-såjhtoe dïhte. Naemhtemes goevtesisnie åadtjodh årrodh, dle dåaktere jallh psykolååge ohtsemem tjaala.\nLennart Persson tjeeli, hearra, ADAM støtte- og samtaletilbud for menn \/ firstname.lastname@example.org\nGalkh faastedåaktarinie dan bïjre soptsestidh?\nByöroe dan man aelhkie faastedåaktarinie irhkemi bïjre soptsestidh. Lïjhke gujht jeenjesh guhkiem guaktastalleminie mah gelkieh doestedh viehkien mietie gihtjedh, gosse ij mïelh gan mij galka dellie sjïdtedh. Daajroes ahte dovne jaahkoe jïh hijven govlesadteme daerpies jis olmetjasse galka hijven domtedh soptsestidh. Muvhtene eah dåakterh gih reakta mïelh guktie dååpedidh daagkeres aamhtesigujmie. Eah gaajhkesh vuertieminie alma galka soptsestidh dan lea geerve juktie seksuelleligke irhkesovveme. Muvhti dåakteri ij leah irhkemi bïjre nuekies maahtoe jïh destie dam eah daejrieh. Luvnije hijven jis dåaktere dïhte gie luvnije daagkerem soptsestimmie-aamhtesem buakteme. Aervedem ij leah sån badth naemhtie. Maahta pasientese ov-murrede juktie satne dïhte gie tjuara aelkedh, men jis åvtel-bodti joe aervede dåaktere viehkiem daarpesje dle kaanne giehpebe. Dåaktarasse maahtah dovne jiehtedh: \"daelie joekoen vihkele munnjan datne vietjeles-ligke soptsesth jïh veele goltelh guktie maehtien hijven-ligke soptsestalledh\". Mujhtieh badth aaj, datne dïhte gie bööremes daajrah guktie leah jielieminie. Jis læhkam atnah, dellie faastedåakteren nuekies maahtoe jïh ïedtje dejtie dov vaejvide digkiedidh. Dagkeres dåaktere mahta hijven dåarjoelæjja, jïh buerebe badth pryövedh mah sjeahta. Dåakteri sjeavehts-dïedte, jïh aalkoevistie dåaktere kaanne aajne olmetje giejnie doesth soptsestidh dan bïjre. Oktegh goedtehtjidh dam man bïjre ij maehtieh gïese gih saarnodh, barre dïhte alvas lyövlehke. Faastedåaktere aaj maahta viehkiehtidh jeatjah raerieh gaavnedh jis sïjhth. Dåakteren luvnie eah leah dah gaavnesjimmieh man guhkiem. Buerebe dongkemisnie joe jiehtedh lissie-aejkiem daarpesjh.\nLennart Persson tjeeli, hearra, ADAM støtte- og samtaletilbud for menn \/ email@example.com\nMah jïjtje maahtah irhkedæjjine sjïdtedh?\nAhte dïhte guhte irhkesovveme jïjtje irhkedæjjine sjædta ij leah saatnan, jïh båata sån destie olmetje aerkie jïh ij gænnah daejrieh. Sïejhme ahte irhkeldh olmetje damta dah irhkemh barre goh satnem \"mearhkesjamme\". Maahta sutnjan domtedh barre goh jeenje mij sov sisnie marhkeldahkesne. Vihkele vuejnedh daate lea dovne guktie olmetjasse domtoe jïh guktie maaje lea. Måadtesh bïlleminie sijjieh gïeh irhkesovveme, jïjtjh irhkedæjjine aaj sjidtieh. Daam muvhth gåhtjoeh: \"vampyrsyndromine\": dam gïem \"vampyre\" irhkie jïh \"gaektjeste\" dïhte jïjtje aaj jeatjebem irhkie juktie daate barre goh åesie skaarijste. Olmetje maahta jïjtse raastijste bïlledh jïh\/ jallh maam jeatjebh sov bïjre ussjedieh. Dïhte muvhtide dorje ahte lyövlehke domtoe jïjtse maanah geehtedh jallh jeatjah maanajgujmie tjåenghkesne vuajnalgidh. Daate aaj maahta satnem heerredh viehkie-ohtsemistie juktie bælla olmetjh dellie maehtieh satnem irhkedæjjine jaehkedh.\nVihkele badth nænnoestidh ij leah daate saatnan. Ij leah mestie gih åvtese båateme dïhte gie irhkesovveme jïjtje irhkedæjjine sjædta. Låhkoeh gååvnesieh mah vuesiehtieh jeenjesh gïeh mubpieh irhkieh, jïjtjh leah irhkesovveme. Men mubpelen ij maehtieh daejtie låhkojde guarkedh gænnah jïh jiehtedh guhte lea irhkemem dååjrehtamme, jïjtje aaj mubpieh jis irhkie. Jeanatjommes dejstie mah irhkesovveme, eah mubpieh irhkh. Vååjnoe vielie goh dah mah daagkerem nåakem gïerteme sijhtieh mubpide dåarjodh jïh viehkiehtidh.\nDamtoeh jïh bælloe maehtieh naskoehtidh ihkie dah barre veanhtoste vualkeme. Jis dov mïelen mietie geerve daejstie assjaldahkijste bïesedh dle maahta viehkine giejnie akt soptsestidh dan bïjre. Ih edtjh gujht ussjedidh tjoerh maanijste dabpanidh. Dah hip boerehks stoere-olmetjh jïjtsh bïjre daarpesjieh mah lïhketjisnie jïh maehtieh dejtie vaarjelidh.\nGalkh konfronteeredh vuj ih?\nJeenjesh mah irhkesovveme demtieh sijjieh annje goh irhkedæjjan faamoen nuelesne, maaje guhkiem mænngan goh dah irhkemh aaj nahkin. Irhkeldh olmetjasse maahta daerpies åadtjodh guktie akt reakta galhkedh daejnie, jarkelidh jïh jamhkelidh dan irhkedæjjan faamoem. Skaltam bïejedh dan olmetjasse gïese galka, jïjtsasse jïh irhkedæjjese vuesiehtidh satne jeatjah olmetje daanbien goh dillie, jallh jeatjebe aaj. Gellien aejkien lea vaajtelimmie irhkedæjja galka itjmiem guarkedh jïh aanteges birredh.\nIj irhkedæjja gaajhken aejkien dåemedh guktie åvtel-bodti vaajtelamme. Irhkedæjja muvhtene maahta garvehtjidh daejtie aamhtesidie jïh jeatjah-leejnes buerkiestimmieh buektedh jallh altese dïedten nueleste pryövedh bïesedh. Daate giehpebe jåhta jis datne ryöjredamme daase, jïh jis dov tjïelke ulmie daejnie, guktie gaavnesjimmie jeenjemes dov syjhteden mietie sjïehtelåvva. Jis ij, dle varke maahtah dovletje irhkeme-mojhtesi sïjse baetsedh, ih destie buektehth vielie soptsestallemem stuvrehtidh. Tjuara guktie akt geekteleejnes damtoejgujmie maehtedh, eeremes gosse incesten bïjre daate, juktie olmetje dan tjarke veadtaldihkie dan maanese mij lij dillie. Ussjedh maam sïjhth edtja daestie sjïdtedh. V.g. irhkedæjjam åadtjodh jååhkesjidh jallh nænnoestidh dam dov soptsesem, njaalmeh- jallh tjaaleldh aanteges dutnjan jïh\/ jallh dov lïhkesadtjide vedtedh, dåajvoehtidh galka meahtjamidh dejstie sijjijste gusnie måedtien aejkien sååjhteden gaavnesjidh, jallh jeatjebe aaj.\nGaavnesjimmie man naemhtemes ulmie, maahta hijven vuekie skaltam bïejedh jïh jïjtje guhkiebasse bïesedh. Maahtah dån mænngan damtedh ektievoete dotnen irhkedæjjan gaskem jorkeståvva jïh damtoej muhteste stuerebe gaske sjædta. Numhtie irhkedæjjam nehkele \"kraehpien sistie olkese\". Muvhth jis utnieh seamma gosse irhkedæjjam bæjhkohte. Geerve mïeledh mij dutnjan bööremes sjeahta bielelen dov soptsestimmiem. Maahtah mannine govlehtidh digkiedidh jallh jeatjabinie naan dåarjoejarngeste dov lïhkes byjreskistie. Daamtaj hijven ij leah oktegh jis galka konfronteeredh jïh gaavnesjidh dejnie gie datnem irhkeme.\nGalkh bæjhkoehtidh vuj ih?\nBuerie raerie lea advokaatem birredh vierhtiedalledh mah aamhtese galka bæjhkoehtovvedh vuj ij. Seksuelle irhkeldh olmetjen gujht reakta åadtjodh golmen tæjmoen åasehts advokaateviehkiem, maam dah raeriestieh nuhtjedh daan vierhtiedallemasse.\nGuktie galka bæjhkoehtidh?\nSeksuelle irhkemidie bæjhkohte dan politijekammerasse jallh lientsiekontovrese mïsse jïjtje sæjhta. Raeriej mietie galka advokaate datnem åajvahtidh jïh dïhte dovne vierhtiedalla mah aamhtese byöroe bæjhkoehtovvedh vuj ij. Advokaate maahta dan irhkeldh olmetjasse viehkiem faaledh, dellie advokaatekontovrebarkijem minngesne åadtjoeh gosse vualkah bæjhkoehtidh. Jis sïjhth maahtah jeatjah olmetjem meatan vaeltedh gïem jïjtje veeljh jïh gïese buerebe jaahkah.\nGåessie aamhtese båarastovveme?\nDaate geerve gyhtjelasse vaestiedidh dïsse gie ij lea faagebarkije. Daan aamhtesen muvhth åejvienjoelkedassh jïh (daaroen) muvhth \"unntak\". Raeriej mietie dle galka voestes aejkien joe advokaaten luvnie dan bïjre raada-guedtedh, gosse vierhtiedallemem åadtjoeh mejtie byöroe aamhtesem bæjhkoehtidh vuj ij.\nMaam dle darjoeh jis dov aamhtese båarastovveme?\nRaeriej mietie dle bööremes ahte advokaate dïhte gie viehkehte naemhtemes raerieh vedtedh jïh gie dam vierhtiedalla. Jeenjh badth nuepieh mejtie tjuara juridihkeles-ligke vierhtiedalledh mah dah bööremes dutnjan jïh maam dam datne sïjhth jaksedh.\nGuktie buerie advokaatem gaavnh?\nMaahtah goevledh daennie nehtesæjrosne: www.advokatenhjelperdeg.no\/Rad_og_tips\/ gosse viehkie-advokaatem daarpesjh. Desnie måedtieh bïevnesh gaavnh. Jeatjah nuepie lea ringkedh naan dåarjoejarngese incesten jïh seksuelle irhkemi vuestie, mij lïhke dagka gåabph edtjh mïnnedh bæjhkoehtidh. Desnie maahtah gihtjedh mah naan nuhtjijh jïjtsh viehkie-advokaatide nommehtamme giejgujmie fuakeme. Juridihkeles bïevnesh, dovne seksuelle irhkemi bïjre jïh maaksoej bïjre seksuelle irhkemi mænngan, daesnie gaavnh: www.fmso.no\/sider\/tekst.asp?side=93. Desnie artihkelem gaavnh maam advokaate Thomas Benestad, Advokatfirmaet Salomon Johansen AS dorjeme jïh redigeereme. Desnie jeenjh bïevnesh jïh svaalhtesh.\nEndre Førland tjeeli, faage-åvtehke, Senteret for seksuelt misbrukte menn. firstname.lastname@example.org\nGÏESE GALKH SOPTSESTIDH\nMåedtieh leevles damtoeh gosse ussjedeminie mah galka gïese gænnah saarnodh dej seksuelle irhkemi bïjre. Dan åvteste ij leah goh seamma gaajhkesidie maam daarpesje åvtelen goh duasta soptsestidh. Jeenjesh jeahteme magkeres dïhte goltelæjja. Jeenjesidie joekoen vihkele goltelæjjese maehtedh jaehkedh. Dagkeres goltelæjja gie dåastohte mij jeahtelge jïh veele goltele, giejnie soptsestæjja goerkese jïh govlesadta, maahta dåarjojne dïsse. Gallesh tuhtjieh jearsoe orreme soptsestidh jïjtsh ïskeres dååjrehtsi bïjre. Ih edtjh vihth nåake domtedh, ih edtjh vihth skaamesjadtedh gåessie veeljh soptsestidh gïese akt. Maahta lyövlehke jïh gïeltege dennie prosessesne gosse jeatjabidie edtjh saarnodh datne seksuelleligke irhkesovveme. Galkh gujht maehtedh giejnie soptsestidh ollh oktegh dejtie dååjrehtsidie guedtieh.\nGosse gaajhke daate jeahtasovveme, dellie lea gumhtie jeatjah aejkiej aaj, dellie vihkele damtedh maahta gïese jaehkedh. Gosse olmetje ij oktegh domth, men mubpiejgujmie aktesne, dellie dïsse giehpebe mieriedidh edtja saarnodh. Gåarede badth naemhtemes ektievoetem damtedh måedtiej olmetjigujmie: guejmine, fuelhkine, mïelehkinie jallh jeatjah olmetjinie mij ij kaanne dan lïhkes gænnah. Jeenjesh utnieh geerve soptsestidh dan fualhkan mejnie lea byjjenamme. Aelhkebe maahta lïhkes guejmide jïh mïelehkidie soptsestidh. Dåarjoejarngesne, seksuelle irhkemi vuestie, desnie nuepie giejnie akt soptsestalledh gïen seamma dååjrehtsh. Daate maahta viehkine jïjtjedh jïjtjeviehkiestrategijem aelkiehtidh jïh guktie aelkedh daej damtoejgujmie barkedh.\nDïhte mij dan aktese nåake, maahta måbpan buerebe vuekie. Muvhth irhkeldh olmetjh såårneme goh gaavnehtin jallh guarkajin sijjieh lin seksuelleligke irhkesovveme, dle arna sjïdti jeenjesidie soptsestidh, barre goh barkoesijjesne jïh lïhkes byjreskisnie. Muvhtide daate hijven orreme. Mubpieh jis guhkiem jïermestalleme maam båetije biejjiej sijhtieh jeatjabidie juekedh. Destie jis leah veeljeme soptsestidh barre vihties olmetjidie. Muvhth jis dåarjoejarngesne mïnneme gusnie daagkerem tjeakas-ligke gïetedellieh sjeavehts-dïedtine jïh gusnie journaalh eah tjaalasovvh. Dubpene eah akth mah bïevnesh dan olmetjen bïjre vöörhkh gænnah, dagkerh goh: gie irhkesovveme jallh gie dan faaleldahken nuhtjije. Gosse nuhtjije lea galhkeme gïetedallemistie jïjtse dovletjem irhkeldh olmetjinie, dle maahta saaht gåessie jïjtse tïjjem orrijehtedh desnie. Muvhth jis damteme ij leah sijjide vielie daerpies daejtie aamhtesidie vihth bijjiebasse. Dah buektiehtieh gaajhkem dam laehpedh jïh aelkieh vihth jieledh guktie mubpieh gaarmanæjjah.\nMIJ SJÆDTA JIS FUALHKAN SOPTSESTH\nIj leah goh aelhkemes aelkedh saarnodh bïjre jarkan. Måedtieh jïh joekehth fuelhkieh, ovmessie aaj guktie akten fuelhkien vuekieh jïh vierhtieh mohte mubpien. Geekteleejne aaj maahta jis jïjtse eejhtegigujmie, åabpaj- jïh vïelligujmie byjjenamme jallh jis barre dejgujmie naan ektievoete orreme. Jallh jis lea joe paarre-bieline gåetiedovveme jïh sotnese jïjtsh maanagåetie sjïdteme. Geerve gujht fualhkan saarnodh datne seksuelleligke irhkesovveme. Ij leah dellie man aelhkie mïeledh guktie dan minngelen.\nJeenje badth mij maahta dåeriedidh gosse soptseste maana- jïh noerebaelien seksuelle irhkemi nuelesne lea orreme. Gie jis dïhte irhkedæjja, maahta jeenje stuvrehtidh guktie dan irhkeldh olmetjasse sjædta jïh dovne fualhkan aaj. Måedtien aejkien daate prosesse sjædta. Fuelhkie kaanne vaane-jaahkosne jallh neavresne aalkovisnie, jïh annetje doeka aelkiestidh barkedh jïh tjabredh orre vuekiej mietie lïhkebe sinsætnan båetedh jïh goerkesidh vihth. Geerve jis irhkedæjja dovne håksoe-olmetje orreme. Måedtieh magkeres damtoeh irhkeldh olmetjen håksoe-olmetjasse. Muvhth håksoe-olmetjem gaarhta ihkie seamma olmetje lea satnem irhkeme. Muvhth jis eah buektehth jaehkedh sijjen eejhtegidie vielie, bïlleminie sijjen jïjtsh maanah aaj seamma irhkemen nualan båetieh. Muvhth antanedtieh eevre. Mubpieh jis baejieh barre guhkebe gaske årrodh. Gosse irhkedæjja ij leah fuelhkeste, dellie muvhtide fuelhkide giehpebe buektiehtidh dåarjelidh dam gie irhkesovveme.\nÅvtelen daan prosessen sïjse tjaanga dle hijven mojhtesasse bïejedh ij badth maehtieh stuvrehtidh guktie jeatjebidie sjædta. Nuhtjijh soptsestamme dej gellieleejnes damtoeh båateme. Såemies fuelhkieh tjeajne rapkeme goh åådtjeme daejredh sotnen baernie irhkesovveme. Sïejhme aaj sleaktetji gaskemsh geerve sjædta. Ij leah aelhkie daejredh guktie fuelhkie jis daejnie orre saernine dåemiedidh. Guhkiem åvtelen dam tjuavta.\nEah hip gaajhkesh seammaligke goh gosse åadtjoeh govledh. Tjuara badth, gosse dan gåhkese båateme, doestedh jïjtse damtojde vuesiehtidh jïh ussjedidh man daerpies dutnjan soptsestidh daan bïjre. Jearsoe domtoe gosse mubpieh gïemhpes-ligke dåastoehtieh maam saarnoeh. Maahta dutnjan lyövlehke gosse jeatjabidie lyövlehke. Geerve tsiehkesne maahta vihkele sinsitniem dåarjelidh. Jis gïeh aelkieh tsællodh gaskemsh dellie vihkele maehtedh sïerredidh dov jïjtjedh jïh jeatjebi damtoeh jallh sirrieh. Daerpies dov bïjre leah olmetjh gïeh viehkiehtieh dåarjelieh jïh mah lïhketjisnie dallegh gosse dam daarpesjh. Hijven åadtjodh leevles maajsoem luejhtielidh maam dan man guhkiem guadteme.\nMAAM JÅHTOSE BÏEJH JIS VEELJH SOPTSESTIDH\nJis datne oktegh, dellie viehkiem jïh dåarjoem byörh ohtsedh. Olmetje vihth jealije gosse gïem atna giejnie govlesadtedh geerve jïh leevles aejkiej jieliemisnie. Bååktjesem jïh skaamam guedtedh gosse gie gænnah datnem vuajneme, govleme jallh dåarjeme daagkeres ïskeres tsiehkesne, dïhte seamma goh oktegh narrahtimmide guedtedh. Dïhte bååktjehke. Jeenje jorkese dïsse gie skaamam åelkijste luajhta, gie mojhtele, gïetedalla jïh joekede dejtie ovtetje mojhtesidie jïh damtojde.\nJuktie seksuelleligke irhkesovveme, dellie vihkele gujht jïjtsasse jearsoe sjïdtedh jïh buerie jïjtjedamtoem vihth aelkedh bigkedh. Doerelidh dejtie geerve aamhtesidie- dutnjan nuepiem vadta orre vuekiej mietie jïjtjemdh gorredidh mubpiej olmetji gaskem, jïh dutnjan aaj damtoem vadta ahte datne aaj, goh jeatjebh – mïrrestallh. Skaaman jïh skaltan damtoeh maehtieh dellie haajpanidh seammaligke goh suelnie biejjh-guakesne. Gaajhke mij irhkeme-baelien sjïdti, dïhte irhkedæjjan dïedte, ij badth dov. Dov triehpie jis daan baelien nierhkedh barkedh dejnie vaejvine mejnie tjabreminie daelie, jïh numhtie orre vuekiej mietie gaavnehtidh guktie tjuevtedh daaletje daerpiesvoeth mah dov. Maehtedh buerkiestidh gïese daej ïskeres dååjrehtsi bïjre, dïhte våaroeminie daase. Dïhte buaranimmieprosessen aalkove. Seamma mejtie naan dåarjoejarngen jïjtjeviehkieprogrammesne meatan mij seksuelle irhkemi vuestie jallh mejtie naan terapeutiske vuekiem veeljh. Jïjtsasse jaehkedh jïh jïjtjemse maehtedh viehkiehtidh galka dov reakta årrodh. Mijjide gaajhkesidie daerpies damtedh mijjieh maehtebe, buektiehtibie jïh vyörtege libie.\nIj edtjh vaarege baakoejgujmie jïjtjedh assjaldahkide jïh damtojde buerkiestidh juktie leah seksuelle irhkemem gïerteme. Vihkele åadtjodh damtedh muvhth dutnjan bööremassem sijhtieh. Galkh bïesedh soptsestidh jïh dåarjoem åadtjodh guktie jearsoe vihth domth, jïh orre vuekieh gaavnedh guktie bööremes maahtah jïjtjemdh gorredidh dov jieliemisnie.\nAnders Bellemann tjeeli, SSMM baakta, Senteret for seksuelt misbrukte menn. email@example.com","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-21","url":"https:\/\/aarjel.utsattmann.no\/rad-fra-fagfolk\/","date":"2022-05-20T16:29:23Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-21\/segments\/1652662533972.17\/warc\/CC-MAIN-20220520160139-20220520190139-00395.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000017881,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":7,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000017881393433}","num_words":2346,"character_repetition_ratio":0.05,"word_repetition_ratio":0.002,"special_characters_ratio":0.145,"stopwords_ratio":0.077,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Barkijibielie\/Arbeiderpartiet sæjhta saemien almetji reaktah jïh nuepieh båetije biejjine nænnoestidh, jïh politihke stuvremem reektedh.\nSaemien almetjh leah iktegisth Saepmesne jieleme. Seamma goh jeatjah almetjedåehkieh, aaj libie ovmese staatestuvremi nuelesne orreme. Hov libie almetjedåehkiem mij jïïjnjebe tïrrehtamme goh jeatjebh. Dannasinie mijjen jielemevuekie, kultuvre jïh gïele lea vihkeles gorredidh, eevtiedidh jïh lutnjedh båetije biejji gaavhtan.\nMijjese jïjtjeguedteldh siebredahke lea vihkeles. Jis vvljh mijjese gïelem vedtedh veeljemisnie dellie edtjiejibie barkedh eatnemem vaarjelidh, jïh gïelem, kultuvrem nænnoehkåbpoe darjodh jaepiej mietie. Sïjhtijibie mijji saemiej politihke tsiehkieh, jïh mijjen reaktah jïh daerpiesvoeth evtiedidh.\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet tuhtjie ektievoete, hååksoevoete jïh mirrestalleme saemiej gaskem tjoevere nænnoehkåbpoe sjïdtedh. Jaehkiejibie aktem nænnoes saemien siebredahkem gusnie gïele jïelije. Gusnie maehtiejibie aerpievuekien mietie barkedh jïh nænnoestidh barkoesijjieh mijjen eatnememaahtoen jïh aerpievuekiej viehken.\nLaanteorganisasjovne (LO) lea altese gaskerijhki iedtji tjïrreh dåårjehtamme ILO-konvensjovnem 169 tseegkedh. Barkijibaaroen barkoe jïh LO'n reeseme darjoeji ahte Nöörje ILO 169 dååhkesjadti jaepien 1990. Daate lea aktem åejvietseegkerem gaskerijhki iemiealmetjipolitihkesne, saemienpolitihkesne jïh aaj Nöörjen politihkesne. Sïjhtijibie vijriebasse barkedh dam ILO-konvensjovnen reektedimmieh gaajhkine politihke aamhtesine nænnoestidh.\nSaemiedigkie lea saemijej gaskem åålmehveeljeme orgaanem saemide, jïh edtjiejibie mijjen politihke posisjovnem nænnoestidh, mijjen reaktah jïh daerpiesvoeth evtiedidh. Edtjiejibie geehtedh ahte saemien siebredahke evtede mijjen jïjtjeme jieledevuajnoej jïh daepiesvoeti mietie, FN`en jïh ILO-konvensjovni muhteste. Barkijibielien\/Arbeiderpartiets bijjemes ulmie lea aktem nænnoes Saemiedigkiem man lea tjirkije-dïedtem saemien almetji, jïh jeatjah almetji gaskoeh\nJuktie mijjen ulmieh jaaksedh hov lea vihkeles jeatjabine åålmehveeljeme orgaani ektine barkedh, ovmese daltesine. Mijjieh jaehkiejibie ektievoeten tjoevtedimmieh leah buerie, jïh sïjhtijibie ektine gïehtjedidh ahte fïere guhte åådtje jïjtse kultuvrem evtiedidh daaletji siebredahkesne.\nJuktie mijjien ulmieh jaksedh, dellie joekoen vihkeles noeride skreejrehtalledh. Nuerebe boelvh maehtieh jïjtsh iedtjigujmie, maahtojne jïh sjïehtesjimmievoetine viehkiehtidh mijjen båetije biejjieh tjirkedh, buerebe goh daelie. Dannasinie lea Barkijibielien\/Arbeiderpartiet mïelen mietie vihkeles saemien noeresiebrieh nænnoestidh, jïh faaledh stuvremisnie mealtan årrodh.\nNöörje lea tseegkedovveme göökte almetjedåehkiej eatnamisnie – saemiej jïh daaroej. Gåabpatjahkh almetjedåehkiej lea seamma reaktah jïjtsh kultuvrh jïh gïelh evtiedidh. Barkijibielie\/Arbeiderpartiet vaajtele ahte saemien siebredahke edtja buerie våaromem vedtedh daaletji vuekiej mietie, jïh aaj ahte saemien aerpievuekieh edtjieh nænnoes betnine evtiedimmesne årrodh.\nMijjen maanah, aahkuvh, aajjuvh edtjieh nuepiem utnedh saemien dajvine årrodh, barkoesijjiem desnie utnedh, åadtjodh saemiestidh jïh ektievoetem damtedh akten nænnoes saemien siebredahkesne. Edtjieh åadtjodh åeliedimmiem jïh garmeresvoetem damtedh saemine årrodh maadtoen aerpievuekine. Galkijibie voeresi maahtojne siebredahkem bigkedh guktie vaajtelibie. Mijjen voeresh leah vihkeles mealtan utnedh gosse gïelem, kultuvrem, jïh aerpiemaahtoem dovletji jieledevuekien bïjre båetije boelvide gorredidh.\nMijjieh edtjiejibie båetije biejjine aaj jieledh eatnemen veeljijste. Dannasinie lea vihkeles reaktah mijjen dajvide vierhtide nænnoestidh, guktie aerpievuekien mietie eatnemem nuhtjijibie. Gosse jïjtjeguedteldh jieledesuerkieh ussjedibie, dellie saemien vuekieh bearkadimmien muhteste vihkeles båetije biejjine. Jieledesuerkiej mietie dellie aerpievuekien maahtoe, iemiealmetji reaktah jïh jieleden baerkadimmie iktegisth lyövlehkåbpoe latjkemistie ovjuvri gorredæmman.\nAerpievuekien jielesuerkieh aaj gaahtjemem jïh gæmhpomem dååjrehtieh eatnemen, jïh gåatomen åvteste. Hov lea stoerre reeremetjoeperh maa saemiedigkie tjoevere fassedh jeatjabinie byjjehks faamoejgujmie tjoevtedh.\nSaemiepolitihke barkoe Barkijebielesne\/Arbeiderpartiet åtna ulmine ahte sosijaal-demokratihke vierhtieh; solidariteete jïh seammavyörhtegesvoete, edtjieh aevlerhkine årrodh siebredahkesne. Mijjieh hov gaajhkesh sïjhtijibie gïehtjedidh ahte Barkijibielie\/Arbeiderpartiet galka njuenehkine årrodh saemiepolititihke barkosne.\nBåetije jaepine tjoevere orre barkoesijjieh jïh jïjnjebh almetjh sjïdtedh saemien dajvine. Vihkeles hov lea jis saemien noerh edtjieh maehtedh jïh vaajtelidh smaave siebredahkine årrodh gusnie jielije saemien gïele jïh kultuvre. Dotkeme jïh statistihke vuesehte ahte almetjh saemien dajvide laehpieh, jïh voeresåbpoeh baetsieh. Barkijibielie sæjhta dam jarhkelidh, jielede-evtiedimmiem dåarjodh, buerie barkoesijjieh tseegkedh, jïh årromevaejtiem edtjoestidh jïjtjeguedteldh siebredahkine. Seammasïenten tjoeveribie klijmadeerjehtimmiem unniedidh jïh eatnemeveeljiem vaarjelidh.\nKruana målsome edtja dåarjodh eatnemem nuhtjedh jalhtsh unnebe deerjehtimmie. Stuerebe energijedaerpiesvoete jïh faamoeproduksjovne buakta tjoeperh siebredahki muhteste. Vuejniejibie ahte eatnemen vyörteges dajvh leah garre dïedtelgimmien nuelesne, jïh tjoeveribie mijjen kultuvrevåaromem jïh dajvide båetije biejjide vaarjelidh. Tjoeveribie eatnemem tjirkedh båetije boelvide, guktie mijjen maatoeh aaj mijjese darjoejin. Klijmatjoeperh leah abpe eatnemen bïjre. Mijjieh maehtiejibie daennie barkosne viehkiehtidh.\nDannasinie Barkijibielie\/Arbeiderpartiet vaajtele politihken tjïrrh barkedh abpegïehtjemen energijestrategijem buaktedh, mij gïehtjede dovne daaletji jïh båetije energijedaerpiesvoeth, jïh guktie maehtiejibie buerebe jeatjah energijegaaltijh nuhtjegåetedh. Fuehpesne daejnie aelkedh, guktie daaletji «ohtjetje ohtjetje vielie»-bigkemem tjöödtjestibie. Tjoeveribie vihtiesvoetem, prosessem jïh abpegïehtjemen ussjelivuekiem bïejedh\nBarkijibielien\/Arbeiderpartiets saemiepolitihken ulmie lea nænnoes ektievuekieh, jïh sïjhtijibie vuastalidh ahte båetiejibie dan raajan gïeleööhpehtimmie privatiseereme sjædta, jïh sjïerealmetjen jïjtse dïedte.\nBarkijibielie \/Arbeiderpartiet sæjhta joekoen dïedtem guedtedh, ahte jaksijibie ulmiem; maanah gieh gïelem lohkeminie 2. gïeline gelkieh guektiengïeleldh sjïdtedh. Maanah gieh saemien lïereminie gelkieh mirrestalleme seammadaltesen ööhpehtimmiefaaleldahkem åadtjodh, seamma mennie tjïeltesne årroeminie, gïelereeremedajven vuj ij.\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet sæjhta tjirkedh åeliedims siebredahke, gusnie fïere guhte lea seammavyörteges ektievuakan. Barkijibielie\/Arbeiderpartiet sæjhta mirrestallemem jïh seammavyörhtegsvoetem nænnoestidh gaarmenæjja nyjsenæjjaj gaskem, dannasinie gaajhkesh gelkieh seamma nuepiem utnedh jïjtsene gieriesvoetesne, seksualiteetesne jearsoes damtedh, ihke dååhkesjadteme\nAmbisjovnh:\nSaemien siebredahke galka nænnoes jïh vååjnoes ektievuekine årrodh.\nPrinsihph:\nEktievuekie galka buerie gïele-, kultuvre, jïh ööhpehtimmie-faaleldahkh saemien åålmegasse vedtedh, dovne smaave siebredahkine jïh staarine. Destie båata jïelije jïh gellienlaaketje siebredahke. Tjïelth hov leah vihkeles premissebuektijh gïele-, jïh kultuvrepolitihkesne. Juktie buektiehtidh gorredidh, evtiedidh jïh jïeliedehtedh semien gïelh, kultuvrh jïh siebredahkh deliie dah tjïelth daarpesjieh eensi vierhtiemierieh mejgujmie maehtieh buerebe barkedh saemiej gaavhtan.\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet edtja barkedh siebredahke galka åeliemïelesne årrodh, guktie fïere guhte damta vyöreteges guejmie ektievuaktan. Gïele-, jïh kultuvrepolitihke galka ovmese deerpegi mietie sjïehtedovvedh, nov goh; gorredimmiem, evtiedimmiem jïh jïeliedehtemem saemien gïelen, kultuvren, jïh siebredahkejielemen. Seammadaltesen buerie healsoefaaleldahkh jïh saemiengïeleldh sååjterh, tjoevere iemie sjïdtedh tjïelti dïenesjefaaleldahkine saemien siebredahkine.\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet sæjhta:\n● Identiteete-tjirkeme areenah jïh buerie gïele-, kultuvre-, jïh ööhpehtimmiefaaleldahkh saemide tseegkedh.\n● Nænnoestidh latjkoeh mah gååvnesieh, jïh orre ektiebarkoelatjkoeh fylhketjïelti-, jïh tjïeltigujmie tjaeliestidh.\nAmbisjovnh:\nSaemien gaajhkesidie\nPrinsihph:\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet vaajtele gaajhkh saemieh edtjieh nuepiem åadtjodh jïjtse gïelem nuhtjedh. Gïele lea aktem vihkielommes identiteeteguedtijem saemien almetjidie. Dannasinie saemiengïele tjoevere jaksemisnie årrodh gaajhkesidie guhte sïjhtieh jïjtse saemien identiteetem nænnoestidh, dah gieh vaalteme bååstide jïjtse saemien identiteetem jïh sæjhta saemien lïeredh.\nSaemien gïelide tjoeveribie gorredidh jïh vijriebasse båetije boelvide vedtedh. Guktie dam buektiehtidh dellie tjoeverieh skuvleaajhterh stuerebe dïedtem guedtedh, jïh barkedh gaajhkh maanah maadthskuvlesne edtjieh maahtoem åadtjodh saemiej jïh saemiengïeli bïjre. Saemien sïsvege ovmese faagine tjoevere learoeplaanine maadthööhpehtimmesne bïejedh. Vijeriedovveme buerebe faaleldahke saemien ööhpehtimmien maanagïertine, skuvline, galka seamma buerie , sahth årromesijjiem.\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet vaajtele:\n● Lissiedidh barkoem ööhpehtimmiefaaleldahkine, Saemien Jillieskuvlesne, Nöörjen Aarktihke universiteetine UiT jïh Noerhte universiteetine jïh gïelejarngine, jïh aaj kriebpesjidh ahte desentraliseereme\/viermien baaktoe ööhpehtimmiem faaledieh.\n● Vissjeleslaakan barkedh gaajhkh saemien gïelide vaarjelidh jïh evtiedidh.\n● Barkedh refusjovneöörnegem nænnoestidh tjïeltide mah vaajtelieh saemien gïele-, jïh kultuvreööhpehtimmiem vedtedh gaajhkh skuvlemaanide.\n● Barkijibielie\/Arbeiderpartiet sæjhta lutnjedh saemien 2.gïeline, jïh beetneh- jïh faagedåarjoem dejtie tjïeltide mah sïjhtieh åeliedidh.\n● Dåarjodh gïelejarngi barkoe saemien gïelide jïh kultuvrem jïjnjebe vååjnoes darjodh siebredahkesne.\n● Barkedh buerebe baaetnedårjoem åadtjodh gïeleööhpehtæmman skuvline.\n● Ahte jïjnjebh gelkieh saemienööhpehtimmiem åadtjodh jïjtse årromesijjesne. Eadtjoestidh soejkesjem ahte muvhtine sijjien, fïerhne gïeledajvesne, edtjieh saemien ööhpehtimmiem åadtjodh jïh orredaaroengïelem slïejhtedh.\nÖöhpehtimmie jïh maahtoe\nAmbisjovne:\nSaemien gïele galka vissjeleslaakan soptsestidh abpe rijhkesne, saemien identiteeten jïh ektievuekien bueriemasse.\nPrinsihph:\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet vaajtele ahte gaajhkine maanagïertine, skuvline, gelkieh saemien gïelen jïh kultuvren bïjre lïerehtalledh, jïh saemien ööhpehtimmiem faaledh. Saemiengieleldh-låhkoe edtja lassanidh, jïh jïjnjebh saemiengïeleldh areenah edtja evtiedovvedh.\nTjïeltiede galka beetnegh nuekedt, guktie maanah, noerh, åadtjoeh ööhpehtimmiem saemiengïelesne jïh saemiengïeleldh ööhpehtimmiem. Buerie ektiebarkoe maanagïerti skuvli gaskem, galka aevlerhkine årrodh siebredahkesne.\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet vaajtele saemien gïele- jïh kultuvremaahtoe edtja iemie åesine sjïdtedh healsoe- jïh hååksoeööhpehtimmesne. Vijriedovveme ööhpehtimmiefaaleldahkh tjoevere evtiedidh, guktie almetjh maehtieh abpe jïelemen doekoe ööhpehtimmiem vaeltedh gusnie årroeminie.\nBarkijebielie\/Arbeiderpartiet sæjhta:\n● Galka laaken mietie reaktah åadtjodh saemien maanagïertefaaleldahkem, saemiengïeleldh barkijigujmie gieh maehtieh fïerhtenbeajjetje gïelem soptsestidh.\n● Maanagïertebarkijh tjoeverieh saemien ööhpehtimmiem åadtjodh, joekoen gïelereeremen dajvine.\n● Barkedh ahte gaajhkh learohkh gieh saemien lohkeminie reeremedajvi bæjngolen, edtjieh laaken mietie reaktah åadtjodh gïeletjåanghkojde åeliedidh.\n● Barkedh jïjnjebh saemien gïele- jih kultuvremaehteles ööhpehtæjjah åadtjodh.\n● Gïehtjedidh ahte gaajhkh learohkh nöörjesne åadtjoeh saemien jïh daaroen ektiehistovrijem lïeredh, dovne daaroedeehtemen dïedtelgimmien bïjre, jïh mij lij dan duekesne.\n● Barkedh stipeendeöörnegem lutnjedh ööhpehtæjjide gieh sïjhtieh kvalifiseeremem jaksedh saemien gïelem leerehtidh.\n● Desentraliseereme ööhpehtimmiefaaleldahkem lutnjedh saemiengïeleldh ööhpehtæjjide, jïh vijriebasse barkedh nasjovnaale lohkehtæjjaviermiem tseegkedh.\n● Gïehtjedidh ahte saemiedigkie edtja tjïeltigujmie barkedh, guktie eah eevre oktegh dïedtem guedtedallieh saemiengïeleldh faaleldahkh evtiedidh.\n● Gïehtjedidh ahte saemien tjïelth buerie böörieh sååjhterh praksisebarkosne, dovne rekruteeremen gaavhtan jïh aaj guktie gïelevååksjemem voeresihååksemisnie nænnoestieh.\n● Barkedh ahte aalkoedaltesen saemienfaaleldahke båata gaajhkesidie maadthskuvline.\n● Gïehtjedidh ahte saemien kultuvre stuerebe sijjiem åådtje skuvlesne.\n● Barkedh ahte saemien gïelide seammadaltesen faaleldahkem åadtjoeh lohkedh bachelore-, maastere- jïh PHD-daltesisnie nöörjesne.\n● Barkedh ahte jïjnjebinie lohkemesuerkine åadtjoeh faaleldahkem veeljedh saemien kultuvren- jïh gïeli bïjre lohkedh.\n● Barkedh toelhkestæjja-ööhpehtimmiem evtiedidh jïh sjïehtesjidh saemien siebredahken deerpegi mietie.\n● Saemien jåerhkeskuvlide staaten nuelesne, jïh saemien faaleldahkide jåerhkeskuvline evtiedidh åarjelsaemien jïh luvlesaemien dajvine.\nAmbisjovne:\nSaemien kultuvre galka vååjnoes, jaaksoes jïh sjïehtesjamme aerpievuekien eatnemenåhtoen mietie.\nPrinsihph:\nBæjngoegåatome jïh abpe laantebyjreske lea vihkeles våaromem saemien kultuvre-, gïele jïh siebredahkejieliemasse. Saemieh lea iktegisth eatnamisnie jïh veeljemistie jieleme, dannasinie tjoevere dajvide nuhtjedidh ihkuven-aajkan-perspektijvesne båetije boelvi gaavhtan. Kollektijve reaktah, ektievoete jïh fuelhkie annje gelkieh aevlerhkinie årrodh saemien siebredahkesne.\nSaemien kultuvre jïh vuekieh gelkieh seamma nuepieh utnedh evtiedidh goh stoerresiebredahken. Hov lea stoerresiebredahken dïedte geehtedh saemien kultuvreaerpiem aaj registreeredh, vihtiestidh jïh gorredidh båetije aajkan, mijjen almetji ektieaerpine. Hov lea kultuvre mij lea mijjen veadtah, mij mijjem ektesne gurrede, mijjen jïjtsedamtese jïh identiteete ektievuekesne.\nBarkijibielie \/Arbeiderpartiet sæjhta Saemiedigkien viehken mijjen iemiealmetji reaktah nænnoestidh, stuvremem åadtjodh eatnemem nuhtjedh jïh gorredidh mijjen dajvine. Jïh ahte reaktah gööledh, ladtedh jïh vïjredh edtja dååhkesjadtedh juktie vihkeles åesieh mijjen iemiealmetjikultuvrem, jïjtjebearkadimmiem jïh evtiedimmiem guedtedh.\nBarkijibielie \/Arbeiderpartiet vaajtele:\n● Saemien kultuvremojhtesh jïh dajvh lutnjedh kultuvreaerpine årrodh.\n● Gïehtjedidh saemien kultuvreaerpiem edtja vueptiestidh, vihtiestidh jïh gorredidh båetije aajkan, mijjen almetji ektieaerpine.\n● Tjoevere åadtjodh moedth-doenehkh nuhtjedh båeries hierkie- jïh traktovrebaalkaj raejkien gosse daerpies mij akth buektedh vïjremen, göölemen vuj möörjemen gaavhtan.\n● Ahte Saemiereaktamoenehtsen reektedimmie dajvide Finnmarhken åarjelåbpoe båata bajjese politihke gietedallemasse båetije boelhken.\nAmbisjovne:\nSaemien kultuvre galka vååjnoes jïh jaaksoes guktie saemieh maehtieh lutnjedh jïjtse kultuvrh, gïelh jïh siebredahkejïelemh.\nPrinsihph:\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet galka barkedh saemien kultuvrem evtiedidh, jïh aaj kultuvren gellienlaaketjevoete saemien kultuvrejieledisnie.\nMijjen kultuvre galka våaromisnie årrodh saemiedigkien kultuvredåarjomisnie, jïh dle tjoevere buerie vierhtieraammah jïh evtiedimmienuepieh utnedh. Hov lea tijjie ahte båata naasjovnaale saemien kultuvrelutjnjeme, Barkijibielie\/Arbeiderpartiet edtja åvtelisnie årrodh dam gæmhpodh.\nEdtjiejibie dåarjodh saemien kultuvredarjomesh jïh saemien kultuvreaerpiem evtiedidh, kultuvreaerpijste orrelaaketje jieledesuerkieh tseegkedh. Saemien kultuvre galka vååjnoes jïh jaaksoes gellienlaaketje kultuvrejieledisnie.\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet sæjhta:\n● Saemien kultuvrelutnjemem dåarjodh.\n● Gïehtjedidh ahte saemien våarkoeh, teaaterh, kultuvreinstitusjovnh jïh feastivaalh åadtjoeh seamma evtiedimmienuepieh goh daaroen kultuvreinstitusjovnh.Barkedh dåarjomem tseegkedh maanateateere-faaleldahkese, Deanu-maanateateeren haemesne, jïh destie aaj saemien nasjovnaale faaleldahkine evtiedidh.\n● Nænnoestidh jïh evtiedidh saemien gærjabussefaaleldahkem.\n● Eadtjoestidh dååhkesjadtedh, vihtiestidh jïh gorredidh saemien sijjienommh, bissievaerieh jïh jeatjah kultuvremojhtesh.\n● Barkedh nænnoestidh jïh tseegkedh jïjnjebh saemien gåetieh jïh kultuvreinstitusjovh, jïh faaledh saemien tjöönghkemesijjieh seamma sahth gusnie årroeminie.\n● Barkedh jïjnjebh saemien kultuvrefaaleldahkh tsihkijidh SFO'ese, aktiviteeteskuvlide, kultuvreskuvlide jïh kulturelle skovlevoessese.\n● Barkedh meedijafaaleldahkem saemien unnebelåhkoengïelide nænnoestidh.\n● Voestegimsie prioriteeredh Nasjovnaale Saemien daajhtemevåarhkoem tseegkedh, Riddu duottar museeij ektine, Karesjohkesne.\n● Nænnoestidh saemien meedijah, beertemh, jïh svïhtjhguvvieproduksjovne.\n● Eadtjoestidh saemien kultuvre- jïh gïeleareenah dej dajvine gusnie gïele ij ov man vååjnoes.\n● Digitaliseerememaahtoem evtiedidh saemien kultuvresuerkine.\n● Gïehtjedidh ahte Beaivvás sámi teahter jïh saemien jåerhkeskule Guovdageajnosne beetnehdåarjoem åadtjoeh orre gåetiem bigkedh.\n● Dåarjodh Mearrasiidan barkoe mearoesaemien kultuvrem jïh duedtievuekide gorredidh.\n● Barkedh beetnehvierhtieh tseegkedh jïjnjebh aerpievuekien joejkemeskearoeh åålmehtidh.\nAmbisjovne:\nMirrestalleme buerie healsoe- jïh hååksoefaaleldahkh.\nPrinsihph:\nHævvi nov gaalka tjïelti healsoefaaleldahkine saemiengïeleldh jïh kultuvremaehteles barkijh årrodh, gaajhkh tjïelten saemiej bueriemasse. Healsoetjoeperh tjoevere kultuvresjïehtesjamme maahtojne gïehtjedidh.\nDaerpies dotkemem eevtjedh maa guktie tjoevtedh daaresjimmie- jïh slåeviestimmietjoeperem siebredahkesne, joekoen nyjsenæjjide vaarjelidh.\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet sæjhta eevtjedh:\n● Iedtjeleslaakan tjöönghkedh gïele- jïh kultuvremaehteles barkijh healsoedïenesjen gaajhkine suerkine.\n● Nasjovnaale daltesisnie faaledh saemien gïele- jïh kultuvremaahtoen ööhpehtimmiem healsoebarkijidie.\n● Barkedh jaemielueseme-låhkojde måjkoehtidh.\n● Barkedh eadtjoestidh Saemiedigkiem tjïeltigujmie råajvarimmieh tseegkedh, jïh provgraammh åeliedidh maa guktie tjoehpestidh daaresjimmiem jïh slåeviestimmiem fuelhkiej sïsnjelen.\n● Maanagiefiesvoetem saemien siebredahkesne tjoehpestidh. Saemiedigkie tjoevere nasjovnaale faamohkigujmie råajvarimmieh tseegkedh dam tjoevtedh.\n● Barkedh saemien aehpie- jïh incestegoevtesem Karesjohkesne tseegkedh, jïh johtetje åesiem abpe Saepmien gaavhtan.\n● Johtetje healsoefaaleldahkh saemien almetji gaavhtan evtiedidh jïh nænnoestidh, jïh aaj tele-medisijnem evtiedidh nuhtjedh.\n● Nænnoestidh jïh evtiedidh saemien toelhkedïenesjh maadth-healsoedïenesjen jïh tjiertesten -healsoedïenesjen.\nAmbisjovnh:\nMijjen noerh maa gelkieh båetije biejjide haemiedidh, dannasinie hov mijjen dïedte daelie noeride eadtjoestidh, skreejrehtidh, guktie riejries sjïdtieh.\nPrinsihph:\nNoerealmetjh hov leah eadtjohke, siebredahken vååksjijh, jïh jeatjahdehtemem bueriesjugnedieh. Saemien siebredahke tjoevere noeriboelvem lutnjedh, jïh båetijeboelven våaromem nænnoestidh.\nMijjieh daarpesjibie saemien noeri gïelh nasjovnaale jïh gaskerijhki daltesisnie, Saepmien båetije boelvem govledehtedh. Barkijibielie\/Arbeiderpartiet galka eadtjoestidh noeri iedtjh vååjnesasse bïejedh, jïh noereorganisasjovni barkoem beetnehvierhtigujmie dåarjodh.\nNoerealmetji iedtjh tjoevere tjïelkebe vååjnesasse båetedh dovne Saemiedigkien jïh Saemien Parlameenteraerien barkosne, mijjieh dåårjijibie noeriboelvem.\nBarkijibielie \/Arbeiderpartiet sæjhta:\n● Nænnoestidh Saemiedigkien Noerepolitihke Moenehtsen (SPU) mandaate jïh nuepiem Saemiedigkien syjhtedassh dïjpedh.\n● Saemien noereorganisasjovnh dåarjodh jïh beetnehvierhtieh nænnoestidh.\n● Ryöjrehtidh noererariem Saemien Parlameenteraerien (SPR) nuelesne tseegkedh.\nAmbisjovne:\nSaemiedigkie galka åvtielisnie årrodh klijmabuerie siebredahkh eevtjedh, saemien aerpievuekiej jïh kultuvren mietie.\nPrinsihph:\nKlijmavyrhteme jïh byjresedearjoehtimmie lea mijjen aejkiej stööremes tjoeperem, jïh mijji gaajhki fïerhtenbeajjetje jïelemem joe dïjpeme. Saepmie jïh mijjen siebredahki vihkeles jieledesuerkieh edtjieh nuepiem utnedh læjhkan evtiedidh, jïh dannasinie daarpesjibie jïjnjebe dotkeme jïh maahtoe.\nGellie råajvarimmieh mah stoerresiebredahke tseegkeme klijmavyrhtemen vööste hov saemien jieledesuerkieh steegkieh. Dannasinie tjoeveribie klijmabuerie Saepmiem eevtjedh Saemiedigkien viehken, guktie maehtiejibie evtiedimmiem stuvredh saemien siebredahken syjhtedassi mietie.\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet sæjhta:\n● Barkedh nasjovnaale beetnehdåarjoeöörnegem tseegkedh elektrifiseeremem sjïehtesjidh saemien jieledesuerkine.\n● Barkedh soejkesjem evtiedidh mij viehkehte alternatijve energijem nuhtjijidh saemien jieledesuerkine, saemien kultuvren jïh siebredahken mietie, jïh eatnemen meanosne.\nAmbisjovne:\nMijjen mïnngieboelvh aaj edtjieh åadtjodh årrodh gusnie sïjhtieh, barkoem utnedh, jïh nænnoes saemien ektieviekien åelesne maadtoej dajvide nuhtjedh.\nPrinsihph:\nBarkijibielien\/Arbeiderpartiet ulmie lea jïjnjebh barkoesijjieh jïh buerie lïhkedajvh åadtjodh. mål er å legge til rette for å skape flere arbeidsplasser og attraktive lokalsamfunn. Aktem gellielaaketje årrome- jïh siebredahkestruktuvre buerebe nuepiem vadta saemien kultuvrem, gïelem jïh jieledem evtiedidh. Miehtsiem nuhtjedh lea vihkeles abpe Saepmesne. Eatneme lea vihkeles jieledasse jïh voejngehtasse.\nSaemiedigkien jieledepolitihken tjïrrh Barkijibielie\/Arbeiderpartiet sæjhta gïehtjedidh ahte saemien siebredahki materielle våaromem gorredahta jïh evtiedåvva. Sïjhtijibie vijriebasse bigkedh mijjen eatnemen bueriem, nov goh miehtsiem, jïh man vyörteges lea jieliedasse jih aerpievuekien åtnose.\nJïjtse beapmoem sjïdtehtidh maaje vihkielåbpoe sjædta. Goske jielije voenh jïh saemien siebredahkh utnedh hov lea vihkeles åadtjodh juvrh vïjredh. Garrebe råajvarimmieh tjoevere tseegkedh juvri skaaram unniedidh, jïh saemien aerpievuekie- jïh dååjrehtamme maahtoeh tjoevere staatereeremen stuvremisnie seahkaridh. Åålmehreaktan prinsihph byöroe Bernkonvensjovnen uvte bïejedh, jïh reaktaprosessh dåarjodh daennie våeromisnie.\nMijjen jieledepolitihke böörie orrestehtemem, kombinasjovne orre jieledesuerkiejgujmie jïh smaave, stoerre aktöörigujmie. Ekonomihke sjïdtehtimmie, jïh vierhtieh nuhtjedh galka buektedh årromesijjieh jïh barkoesijjieh lïhkedajvine. Saemiedigkie galka tjïeltide dåarjodh barkoesijjieh evtiedidh.\nTjoevere eadtjoestidh sjïeremaahtoen barkoesijjieh tseegkedh jïh orre jieledesuerkieh tsihkijehtedh saemien tjïeltine jïh lïhkedajvitjïeltine. Noerealmetjh gieh utnieh jollebe ööhpehtimmiem tjoeverieh eensi barkoem åadtjodh jis edtjiejibie buektiehtidh almetjesjïdtemem bueriedidh tjïeltine. Vihkeles aaj Saemiedigkien desentraliseereme struktuvrem nænnoestidh dan gaavhtan.\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet edtja iedtjeleslaakan dåarjodh dam evtiedimmiem barkoelieledeorganisasjovnigujmie. Gelline saemien siebredahkine eatnemeburrie jïh duvvegsgööleme lea vihkeles jieledesuerkieh maa buektieh gellienlaaketje jïh jïjtjeguedteldh jieledevåaromem. Dannasinie hov lea vihkeles ahte daejtie jielesuerkide lutnjiejibie seammavyörhtegs saemien jieledesuerkine gïehtjedidh.\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet sæjhta gïehtjedidh ahte Finnmarkseiendommen galka dajveåtnoem nænnoestidh jïjtse reeremisnie\nAmbisjovne:\nMijjen reaktah nænnoestidh mearoen veljijste bivtedh jïh reeredh, guktie annje maehtiejibie jieledh jïh veasodh mijjen maadtoej dajvine.\nPrinsihph:\nGööledimmie jïh mearoeåtnoe lea vihkeles jieledesuerkieh njaarkelaanten siebredahkine. Mearoen veljie lea ektievuekien buerie, jïh dam galkijibie ökologihke vuekien reeredh guktie jïjtjeguedteldh. Barkoesijjieh jïh vierhtieh mah njaarkelaanten årromem nænnoste.\nReaktah lïhkemes veljiem reeredh tjoevere prinsihpine sjïdtedh. Veljijstie tjöönghkedh galka årromem njaarkelaantesne bueriedidh, jïh mearoesaemiej göölemereaktah nænnoestidh guktie gåerede destie jieledh. Mearoeveljiem reeredh galka ulmine utnedh ahte krirrieh tjirkes jïh ahte gelkieh vaasedh.\nMearoeloesem bivtedh jïeledesuerkine, guadta aerpievuekieh jïh identiteetem, jïh galka sijjiem utnedh reeremisnie. Njaarkelaante lea vihkeles eelemesijjieh guelide, dannasinie tjoeveribie bïedtedh vïnhtsh mah stuerebe goh15 meetere fjovlirastaj sïsnjelen gööledh, ij naan genereelle luhpiem vedtedh.\nHaavebeapmoe buakta barkoesijjieh jïh jeatjam. Siebredahkh mah dagkerh råajvarimmieh gåassoehtieh gelkieh kompensasjovnem åadtjodh byjresedearjoehtimmien jïh areaaleåtnoen åvteste. Tjoevere mearoeåtnoem stuvredh guktie ij aerpievuekien bivtemem tjidtehth vuj skaaram disse buekth\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet sæjhta:\n● Rekruteeremem göölemasse nænnoestidh jïh nasjovnaale politihkem tjabredh dan raajan.\n● Barkedh stuerebe åesiem göölemistie njaarkelaanten vïnhtside vedtedh.\n● Lissiedidh dotkemem mearoen jïelemen öökologijen bïjre.\n● Fjovlenrastah nænnoestidh jïh gïehtjedidh ahte ij naan genereelle luhpieh vadta.\n● Nænnoestidh sjarki nuepieh bivtemem doekedh njaarkelaanten mietie.\n● Gosse konsesjovnh vadta galka njaarkelaanten barkoesijjieh jïh lïhkedajvi bueriemasse båetedh.\n● Gïehtjedidh ahte trålkonsesjovnh stillemi mietie bivtemem sealkedieh gogka gelkieh: Jis ij, dellie kvotam vaeltedh bååstide jïh vedtedh njaarkelaanten vïnhtside.\n● Barkedh stuerebe fleksibiliteetem åadtjodh, ovmese bivtemevuekieh jïh vïnhtsh buektedh daaletji trålkonsesjovnide guktie årromem njaarkelaanten mietie tjirkedh.\n● Slïejhtedh struktureeremem göölemevïnhtsi vuestie mah leah 11 meeteri unnebe, jïh aellieh luhpiem vedtieh kvotah sirtedh bæjjese stuerebe vïnhtside.\n● Barkedh prinsihpem nænnoestidh ahte dah vïnhtsh gieh såajhteme jïjnje gånkakraabpem göölemevïermide åadtjodh gelkieh kvotam aaj åadtjodh dejtie bivtedh. Doekemeraajoem jeatjah göölemistie slïejhtedh unnemes vïnhtside.\n● Kvalifikasjovnestillemh gööledh jïh gångakrabpem bivtedh jïjtsene fjovlesne byöroe joekedehtedh.\n● Göölemeboelhkide guhkiedidh mearoeloesebivtemisnie guktie gåerede jieledesuerkine jïh kultuvreguedtijine årrodh.\n● Tjoevere råajvarimmieh tsihkijidh bågloehloesem nåhkehtidh loesejeanojne.\nAmbisjovne:\nJieledevåaromem nænnoestidh båatsojne, guktie gïele, kultuvre jïh eatneme annje barkoesijjieh jïh vierhtieh ektievuakan buektieh.\nPrinsihph:\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet galka båatsoem dåarjodh guktie mirrestalleme daltesisnie gosse reaktah tjåadtjoehtidh reeremi vööste.\nSijhtijibie gïehtjedidh ahte båatsojne åadtjoeh vihties vierhtiemierieh, jïh beetnedïenesjevåaromem seamma goh jeatjah jieledesuerkine.\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet sæjhta:\n● Barkedh båatsoen reaktah nænnoestidh byjjehks reeremi sontere.\n● Barkedh abpegïehtjemen tjïrrehtimmiem båatsoelaakesne darjodh.\n● Barkedh båatsoen dïenesjimmiem stueriedidh. ● Nænnoestidh maahtoem jïh daajroem båatsoen bïjre gaajhkine reeremi daltesisnie.\n● Barkedh HMS-råajvarimmieh båatsojne nænnoestidh. ● Luhpiem jïjnjebh juvrh vuetjedh båatsoelaantesne.\n● Barkedh vihties beetnehmierieh båatsose åadtjodh, jïh vihties jaepiebiejjien jielededåarjoem jïh maaksoem åadtjodh skaaran åvteste.\n● Barkedh dåarjemeöörnegh bïejedh båatsoen viehken gosse nåake daelvie, gåatome ij jaaksoes jnv.\nAmbisjovne:\nLaanteburrie galka årromem jïh vierhtieevtiedimmiem buektedh.\nPrinsihph:\nJïjtjeguedteldh jïh gellienlaaketje struktuvrem laanteburresne saemien dajvine, buerie infrastruktuvrem jïh jieledevåaromem.\nMijjieh sïjhtijibie nuhtjedh nuepieh mah båetieh stoerre gåatomeareaalijstie jïh gåatomelaantijstie laanteburrieproduksjovnem jïh beapmoesjïdtehtimmiem nænnoestidh.\nSaemiedigkie galka kapitaaline jïh politihke vuekine viehkiehtidh laanteburriem saemien dajvine bearkoe- jïh mielhkieproduksjovnem nænnoestidh.\nJearsoesvoetem åadtjodh lïhkedajvi laanteburresne. Sentraliseereme produksjovnebyjrese jïh viesjehtåbpoe importevaarjelimmie åasah dïedtelgieh jïh maarhnam sturrieh.\nBarkijibielie \/Arbeiderpartiet sæjhta:\n● Barkedh buerebe infrastruktuvrem åadtjodh laanteburrien bueriemasse.\n● Dåarjodh barkoem lïhke-beapmoem stealladidh, jïh sjïeremierhkine darjodh.\n● Viehkiehtidh man jïjnje mielhkiem jïh bearkoem darjodh goh barre gåerede, saemien dajvine.\n● Jïjnjebh ovjuvrh åadtjodh vuetjedh, skaaram unniedidh.\n● Barkedh jïjnjebh leerehtimmiesijjieh noeride laanteburresne tseegkedh.\nAmbisjovne:\nTseegkedh jïjnjebh faaleldahkh saemien miehtsie- jïh voerkelimmiejieledisnie gusnie saemien kultuvre jïh aerpievuekieh våaromisnie.\nPrinsihph:\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet galka viehkiehtidh jïjnjebh saemien kultuvrejieledesuerkieh jïh voerkelimmiefaaleldahkh evtiedidh mah saemien kultuvrem jïh sjïerebeapmoem faalelieh. Jih aaj ööhpehtimmiem åadtjodh saemien fealadimmiejieleden, jïh viehkiem bæjkoehtimmesne maarhnam vijriedidh.\nMijjieh edtjiejibie jïjtjemh voerkelimmiejieledem stuvredh jïh evtiedidh jïjtjeme histovrijem, kultuvrem jïh årromevuekide våaromisnie. Nimhtie åadtjoejibie jïjtjh eekedimmiem jïh jïjnjebh barkoesijjieh, jïjtjeme siebredahki bueriemasse.\nBarkijibielie \/Arbeiderpartiet sæjhta:\n● Barkedh jïjtjeguedteldh voerkelimmiejieledesuerkieh tseegkedh, buerebe vaanesh goh gellieh.\n● Barkedh dam båeries 5 km njoelkedassem nænnoestidh, ålkoerijhki almetjidie gieh sïjhtieh göölestidh fylhke- jïh rijhkegeajnoej mietie.\nAmbisjovne:\nSaemieh edtjieh eadtjoestidh iemiealmetjh premissebuektijine årrodh, solidariteetine siebredahkeevtiedimmiem illedh, jïjtse gïeline, kultuvrine, vierhtiedajvine jïh ektievuekine.\nPrinsihph:\nSaemien Parlameenteraeriem (SPR) nænnoestidh guktie iemiealmetjh ektesne evtiedimmiem stuvrieh jïjtse dajvine jïh ektievuekine.\nMijjieh edtjiejibie jïjtjh sïhkerdidh materieelle jïh voejkenen kultuvreaerpiem jïh våaromem mijjen årromesijjide jïh kultuvrevuekide, joekoen noerhtedajvine.\nSaemiedigkie galka åadjodh stuvremisnie mealtan, dam mij mijjen fïerhtenbeajjetje jielemem dïjpije, vihkeles kanaali tjïrrh nov goh EU, FN jïh jeatjah gaskerijhki areenajne.\nBarkijibielie \/Arbeiderpartiet sæjhta:\n● Saemien Parlameenteraeriem (SPR) nænnoestidh jïh vihties delegasjovnem Noerhteraerien åelesne tseegkedh.\n● Noerhte-Nöörjen Europakontovresne åeliedidh, aajhterebielesne vuj ektiebarkojne.\n● Orre strategijem evtiedidh gaskerijhki iemiealmetji ektiebarkoen åvteste.\nAmbisjovne:\nGalka vihties garre raammah årrodh gosse areaaletjihtedimmiem darjodh saemien dajvine.\nPrinsihph:\nBarkijibielien\/Arbeiderpartiet mïelesne hov lea tjïelke ahte åålmehreaktah jïh iemiealmetjireaktah lyövlehke leah, jïh ahte saemien daerpiesvoeth tjoevere nænnoes tjåadtjodh gosse areaaletjihtedimmieh jïh bigkeme saemiej eatnamisnie.\nSaemien jieledesuerkieh nov goh vg. båatsoe, gööleme, eatnemeburrie jïh miehtsiestimmie leah vihkeles kultuvreguedtijh saemien ektievuakan, jïh byöroe joekoen vaarjelimmiem utnedh bigkedimmieaamhtesinie, olles orre areaaletsyögkesimmieh sjïdtieh.\nRåajvarimmienamhtah miehtjies eatnemedajvh, dajvh gusnie saajrohth aarhth, eatnemensjædtoeh, joekoen veljie, leah vyörtegs, jïh båatsoen gåatomelaanth, miehtsiestimmiedajvh, jïh fealadimmiejielede galka joekoen seatadidh. Saemiedigkie tjoevere dannasinie areaalebihkiedimmiem stealladidh mij iemiealmetjireaktah vaarjele, jïh konsultasjovneöörnegem tjarki geehtedh.\nRåajvarimmiedajvh:\nGuelie-eeleme mearosne jïh jeatjah eeleme saelhtesne lea maaje areaalestuarah beapmoeindustrijine sjïdteme. Jïh daamhtaj gaahtjemen areaalide gusnie aerpievuekien bivteme mearoen veljeste. Bargiidbellodat\/Arbeiderpartiet\/Barkijibielie sæjhta dam evtiedimmiem stuvredh guktie aerpievuekien bivteme ij tjihtedåvva, joekoen fjovline.\nInfrastruktuvren bigkeme tjoevere åålmehreaktan mietie, jïh saemien jieledesuerkiej latjkanimmesne sjïdtedh, jïh dej daerpiesvoetide seatadidh. Infrastruktuvre lea vihkeles fealadimmiejieleden evtiedimmesne, jïh daerpies ihke mirrestalleme healsoefaaleldahkh åadtjodh, jïh sïhkerevoetem nænnoestidh siebredahkesne.\nDaate infrastruktuvrebigkeme lea gietskies, jïh joekoen jis Nord-Norgebaanem jåerhkiestieh jïh ruevtieraajroe Suemien\/Nöörjen gaskoe båata sjïdtedh, dellie gellie båatsoesijti sontere. Dagkeres bigkeme tjoevere joekoen saemien reaktah seahkaridh, jïh gåatomelaantem gorredidh. Tjoeperh mah tjoevere tjoevtedh guktie jieledesuerkieh bearkadieh.\nHaevtiedallemeprovsjeekth maa leah soejkesjamme saemien dajvine gusnie jieledesuerkieh, tjoeverieh gaskestalledh dejgujmie gieh reaktah utnieh. Tjoeverieh mineraalekroehkestimmiem soejkesjidh guktie ij naan skaara saemien jieledesuerkide sjïdth. Mineraalekroehkeme jïh provsjeekth tjoeverieh jïjnjebe mujhtesasse bïejedh båetije aejkide – eatneme, byjrese jïh jïjtjeguedteldh vuekieh tjoeverieh åejvieåssjalommesem årrodh.\nBiegkefaamoebigkeme buakta stoerre tjoeperh jïh stædtjoe dajvine gusnie saemien reaktagudtijh jïh jieledesuerkieh. Reaktaguedtijide tjoeverieh faaledh mealtan provsessine, iemiealmetjireaktah seatadidh, jïh joekoen ILO 169. Dan reaktavåaromisnie dïedteguedtije reereme maahta bïedtedh bigkemeprovsjeekth gosse nåake saemien jieledesuerkide, dovne materieelle jïh immaterieelle kultuvrevierhtieh tjoevere gïehtjedidh.\nBarkijibielie\/Arbeiderpartiet vuarta ahte eatnemen veljiem, byjresem, jïh miehtjiesdajvh seatadieh gosse galka nænnoestidh gusnie biegkefaamoebigkemem baajedh luhpiem.\nTjaetsiefaamoen råajvarimmieh tjoevere bueriedidh voestegh, guktie areaaletjoeperh jeatjah faamoeproduksjovnijste ij ov man stoerre sjïdth. Byöroe gïehtjedidh haavebiegkeindustrijem alternatijvine, jis biegkefaamoe lea aajne tjoevtenjem kruana molsemem jaaksedh. Bene ij aerpievuekien göölemesijjine åadtjoeh bigkedh. Jis haavebiegkepluahtah dearjoehtieh öökosysteemem, vuj båetije jielederåajvarimmieh, årromem njaarkelaanten mietie sturrieh, dellie Barkijibielie\/Arbeiderpartiet sæjhta vaarjelimmiem dej mearoedajvine.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-49","url":"https:\/\/sapmi.arbeiderpartiet.no\/l\/sma\/politikken\/samepolitisk-program-2021-2025\/","date":"2022-11-29T05:08:39Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-49\/segments\/1669446710685.0\/warc\/CC-MAIN-20221129031912-20221129061912-00340.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000036955,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":7,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.000003695487976}","num_words":3332,"character_repetition_ratio":0.093,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.125,"stopwords_ratio":0.138,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saemien reaktagæmhpoe guhkiem vaaseme. Dovne mietiemoerh jïh vuestiebïegke orreme. Men mij akt lea eevre seekere: NSR edtja jåerhkedh njueniehkisnie årrodh saemien reaktagæmhposte.\nSaemien reaktagæmhpoen njueniehkisnie\nKategoriNSR\nDato21.08.2021\nSaemien reaktagæmhpoen njueniehkisnie\nReaktajearsoesvoete lea vielie goh ajve reaktah paehpierisnie jïh baahtsemem utnedh riektide. Seamma vihkele reaktah raaktan illesuvvieh. Dellie riektieh tjuerieh daajroem saemien tsiehkiej bïjre utnedh jïh tjuara hijven reaktaviehkiefaalenasse årrodh.\nNaakenh vienhtieh Saemiedigkie ij byörh dan jïjnjem reaktaj bïjre pryöjjadidh. Lahtestimmieh jïjtsistie båetieh bielelen ussjedidh man bïjre lea.\nGosse staate jallh jeatjebh eah væljoem jïh daajroem utnieh, edtjebe dåarjoehtidh dejtie mah mijjen reaktaj jïh mijjen kultuvren åvteste gæmhpobe.\n– Maanah edtjieh sijjen reaktam saemien gïelelïerehtæmman jïh lierehtæmman saemien gïelesne åadtjodh. Båarasåbpoe saemieh edtjieh healsoesuerkiem gaavnedidh gusnie maahtoe saemien kultuvresne jïh gïelesne. Edtja reaktah eatnamasse jïh eatnemevierhtide ååktedh, Lisa Marit Pentha-Stavsøien jeahta, NSR:n gåalmede kandidaate Åarjelsaemien veeljemegievlesne.\n– NSR ij jååhkesjh reaktah eah krööhkestamme sjïdth. Dan åvteste eadtjohke reaktapolitihkem tjïrrehtibie. Gosse staate jallh jeatjebh eah væljoem jïh daajroem utnieh, edtjebe dåarjoehtidh dejtie mah mijjen reaktaj jïh mijjen kultuvren åvteste gæmhpobe, Pentha-Stavsøien jeahta.\nOvrïektes daaroedehtemepolitihke\nHistovrijen mietie riektieh leah bieline orreme aktede ovrïektes daaroedehtemepolitihkeste, maam annje daanbien damtebe. Mijjieh vuejnebe riektieh sjæjsjalimmieh vaeltieh faatoes daajrojne saemien kultuvren, gïelen, seabradahken jïh reaktavuajnoej bïjre. Dan gaavhtan leajhtadimmie reaktasuarkan viesjiehtåbpoe sjædta jïh reaktajearsoesvoete vaahrese bïejesåvva.\nDaanbeajjetje NSR-stuvrije Saemiedigkie lea aktem stoerre ellies gïehtjedimmiem saemiej reaktajearsoesvoeteste aalkeme. Daelie lea Saemiedigkien jïjtse råållam tjïelkestamme, gaskem jeatjah Saemiedigkie maahta paarhteviehkiehtæjjine årrodh. Jeatjah vihkeles teemah leah orreme reaktaviehkiefaalenassem nænnoestidh, riektiej maahtoem saemien tsiehkiej bïjre lissiehtidh jïh nuepiem nænnoestidh aamhtesh abpe laanteste sertedh saemien vierhtiereaktan Deatnusne.\nReaktasysteeme Nöörjesne ij dan jïjnjem saemien reaktagoerkesem våaroeminie utnieh, naakede maam sïjhtebe jarkelidh.\n– Jis mijjieh veeljiji leajhtadimmiem åadtjobe edtjebe dam vijries barkoem jåerhkedh mejnie libie aalkeme. Mijjieh sïjhtebe öörnegidie vuartasjidh guktie maahta vigkieh loetedh jïh liktedh, guktie maahta jienebh vigkieh loetedh åvtelen dovres reaktaprosessh sjædta, Eirik Larsen jeahta, NSR:n mubpie kandidaate Vesthavet veeljemegievlesne.\nNSR lea aaj bïeljelamme daerpies jååhkesjimmiem nænnoestidh saemien provhkijste jïh reaktavuajnojste. Dovne gïjredaelvievijreme tjååtselidie jïh mearoeloesegööleme leah såemies provhkh mah eah ååktemem åadtjoeh.\n– Reaktasysteeme Nöörjesne ij dan jïjnjem saemien reaktagoerkesem våaroeminie utnieh, naakede maam sïjhtebe jarkelidh. Saemiedigkie lea meatan laakh hammoedidh jïh dan åvteste veanhtebe Saemiedigkien vuajnoeh leah sjyöhtehke gosse riektieh edtjieh dejtie nænnoestamme laakide toelhkestidh. Manne vïenhtem barkoe maam libie aalkeme daelie, sæjhta illedahkine åadtjodh staaten åejvieladtjh sijhtieh dam jååhkesjidh, Larsen minngemes jeahta, mij juristine barkeme gellie jaepieh departemeentesne.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-14","url":"https:\/\/nsr.no\/sma\/nsr\/saemien-reaktagaemhpoen-njueniehkisnie\/","date":"2023-03-29T09:31:49Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-14\/segments\/1679296948965.80\/warc\/CC-MAIN-20230329085436-20230329115436-00207.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000019073,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000019073486328}","num_words":386,"character_repetition_ratio":0.058,"word_repetition_ratio":0.08,"special_characters_ratio":0.132,"stopwords_ratio":0.132,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Allaq - dållen gïele\nI drømmene samles vi \/ Nïehkedassesne gavnesjibie\nI drømmene samles vi \/ Nïehkedassesne gavnesjibie\n15. januar - 30. januar\nForestilling\nDrivhuseffekten utarmer den arktiske naturen og noen må ofres for at andre skal leve.\nSomrene ble kalde og tørre. Fisken råtnet i garna og multene tørket på myrene. I mange år kom advarsel etter advarsel, men de nektet å se avgrunnen under føttene. Den arktiske solen brenner et sårbart landskap og tørker ut alt. Det finnes ikke en plante. Ikke et spor. Kun ørken, is og ild.\nFolket sulter og man ser ingen annen utvei enn å lede folket til et annet sted. Det blir for vanskelig å ta med seg den gamle senile bestemoren som så vidt kan gå. De velger å etterlate henne alene. Allaq klarer ikke å reise i fra bestemoren. Hun blir igjen og bestemorens kunnskap og erfaring gir dem håp om å overleve. Og så møter hun den store brune bjørnen.\nAllaq - dållen gïele er en forestilling flettet sammen av tre arktiske myter fra Alaska, Kalaallit Nunaat (Grønland) og Sápmi.\nSjædtoegåetieeffekte dam arktiske eatnemem nåhkehte jïh naakenh tjuerieh sov jieledem tjeavadidh ihke jeatjebh edtjieh jieledh.\nGiesieh jåaskoejin jïh gejhkie sjïdtin. Guelieh viermine mïetskin jïh laadtegh bïekerinie gajhkalostin. Gellie jaepieh vaatnoe vaatnoen minngesne bööti men dah nyöjhkin dam betnehts gïengelem vuejnedh juelkiej nuelesne. Noerhtebiejjie prååsehke eatnemem båalta jïh gaajhkem gajhkalostoe. Ij leah naan sjædtoe. Ij naan gïeje. Ajve saadtestahke, jïenge jïh dålle. Almetjh nealkoeh jïh ij naan jeatjah raeriem vuejnieh goh almetjidie jeatjah sæjjan stuvredh. Fer geerve sjædta dam båeries senijle aahkam meatan vaeltedh mij jallan maahta vaedtsedh. Dah veeljieh dam oktegh laehpedh. Allaq ij buektehth aahkeste vuelkedh. Dïhte baatsa jïh aahkan daajroe jïh dååjrehtimmie dejtie håhkoem vedtieh bïerkenidh. Jïh dle dom stoerre provne duvriem råaka.\nMijjieh tjåanghkan baerkieldibie golme arktiske mytah Alaskeste, Kalaallit Nunaatistie jïh Saepmeste.\nForestillingen tekstes både fra norsk til sørsamisk og sørsamisk til norsk.\n|Manuse\/Manus||Cecilia Persson|\n|Bïhkedæjja\/Regissør||Peter Oskarsson|\n|Hammodæjja jïh vaarjoeh \/ Scenograf og kostymedesign||Peter Holm|\n|Musihke \/ Komponist||Frode Fjellheim|\n|Tjoevke \/ Lysdesign||Per Sundin|\n|Svîhtje jïh Dorjehtæjja \/ Koreograf og skuespiller||Camilla Therese Karlsen|\n|Dorjehtæjjah \/ Skuespiller||Lene Cecilia Sparrok|\n|Dorjehtæjjah \/ Skuespiller||Stein Bjørn|\n|Dorjehtæjjah \/ Skuespiller||Trond Peter Stamsø Munch|\n|Dorjehtæjjah \/ Skuespiller||Mary Sarre|\n|Dorjehtæjjah \/ Skuespiller||Tore B. Granås|\n|Gåarojeh \/ Kostymemakere||Berit Haltvik With|\n|Maaske \/ Mask||Maren Togstad|\n|Maskemaker||Leo Thörn|\n|Dekor og rekvisitt||Lars Daniel Hjelde, Håvard Enes, Jørgen Sellevold, Freydis Ravn|\n|Dorjejeh\/Produsenter||Marte Grande Tachezy, Marianne Siljuberg, Siri Børs Lind|\n|Regiassistent og inspisient||Hilde Knedal Andersen|\n|Inspisient||Mari Jarstein|\n|Teknisk leder||Geir Ola Brattaker|\n|Teknisk||Steffen Solberg, Håvard Enes, Geir Marvin Johansen, Isak Anta Mihkkal Kvitfjell|\n|Buekteme\/Marked||Yngvild Keilen, Jorunn Vodahl, Tina L. Ulriksborg, Stian Johannessen|\n|Forestillingsfoto||Øyvind Malum|\n|Filme\/Film||Dan Jåma|\n|Gïeledeajvoehtimmie jïh rååresjimmie\/Språklig bearbeidelse og konsultasjon||Unni Steinfjell|\n|Staaranlohkeme teateretjaalegidie\/korrekturlesning teatermanus||Ole Henrik Magga, Lajla Matsson Magga|\n|Jarkoestæjja sveerjengïele - daaroengïele \/ Oversetter svensk - norsk||Ingeborg Eliassen|\n|Jarkoestæjja\/Oversetter markedsføring||Ellen Bull Jonassen|\n|Jarkoestæjja daaroengïele - åarjelsaemiengïele \/ Oversetter norsk - sørsamisk||Lena Kappfjell, Sara Marja Magg|\n|Darjojh \/ Produsert av||Åarjelhsaemien Teatere ijh laavenjostosne Turneteaterinie Trööndelagesne|\n|Doedtebeetnegh\/Støttet av||Bodø2024, Kulturrådet og Trøndelag Fylkeskommune|","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/www.turneteatret.no\/forestillinger-og-aktiviteter\/allaq-dallen-giele","date":"2023-10-03T19:42:53Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233511220.71\/warc\/CC-MAIN-20231003192425-20231003222425-00217.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7995896935,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":4,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7995896935462952, \"sme_Latn_score\": 0.1311904639005661, \"nob_Latn_score\": 0.06293126195669174}","num_words":467,"character_repetition_ratio":0.055,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.189,"stopwords_ratio":0.03,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.902,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Faage-jïh dïenesjefaalenasse\nFaageles bijjiemaahtoe\nStatpedesne akte gamte jïh jolle faageles maahtoe. Joekehts faageles maahtoebyjresh aktem lïhke laavenjostoem utnieh. Fåantoe lea ovmessie ööhpehtimmieh, dotkememaahtoe jïh praktihkeles dååjrehtimmie skuvleste jïh\/jallh maanagïerteste.\nGosse meatan dotkeme- jïh evtiedimmiebarkosne Statped daajroem buakta dejtie ovmessie sjïerepedagogeles byjresidie. Daesnie Statped aktene sjïere sijjesne dotkeme- jïh evtiedimmiebarkoen jïh praksisen gaskem.\nLissine Statpeden lea jolle maahtoe lïerehtimmievierhtiej jïh teknologijeevtiedimmien bïjre jïh bievnemen jïh govlesadtemen bïjre. Statped jienebefaageles barka. Dan åvteste akte lïhke laavenjostoe faagebyjresi gaskem.\nStatped dïedtem åtna bijjiemaahtoem hoksedh daejnie faagesuerkine\n- bieljehtstjelmehtsvoete \/ aktanamme vuejneme- jïh govlemetsagkesh\n- åådtjeme aajlamïrhtoe\n- govleme\n- gellielaaketje learoetsagkesh\n- gïele jïh soptsestimmie\n- vuejneme\nStatped maahta viehkine årrodh tjïeltide jïh fylhkentjïeltide juktie sjïerepedagogeles sjïehteladtedh maanide jïh noeride unnebelåhkoemaadtojne, Statpeden ovmessie faagesuerkiej sisnjelen.\nDaate lea doh maanah jïh noerh mah aktem jeatjah kultuvre- jïh gïelemaadtoem utnieh goh nöörjen jallh saemien.\nStatped alternatijve jïh lissie govlesadteminie barka (daaroen ASK). Daate lea govlesadtemevuekieh mah dåarjedieh jallh sijjeste båetieh sïejhme soptsestimmie, jïh lea dejtie almetjidie mah giehpiedamme jallh faatoes nuepieh utnieh njaalmeldh soptsestidh. Reakta ASK:se reaktavåaromem åtna ööhpehtimmielaaken mietie § 2-16 jïh § 3-13. bïhkedimmie ASK:n bïjre lea akte bielie Statpeden dïenesjijstie,Statpeden ovmessie faagesuerkiej sisnjeli.\nBieljehtstjelmehtsvoete \/ aktanamme vuejneme- jïh govlemetsagkesh\nStatped bijjiemaahtoem faalehte bieljehtstjelmehtsvoeten \/aktanamme vuejneme- jïh govlemetsagkesi sisnjeli. Bieljehtstjelmehtsvoete akte vihties funksjovneheaptoe jïh lea akte itjmies aktanamme vuejneme- jïh govlemeteehpeme. Dïhte akten almetjen darjomh gaertjede, jïh almetjem heerrede ellieslaakan meatan årrodh siebriedahkesne, naemhtie guktie siebriedahke tjuara sjïehteladteme dïenesjh dåarjoehtidh.\nBieljehtstjelmehtsvoete stoerre haestemh buakta ektiedamme govlesadtemasse, bïevnesh jïh frijjelaakan svihtjedh. Aktanamme vuejneme- jïh govlemetsagkesh jeatjah jïh geervebe haestemh lïerehtæmman vadta, goh gosse saanseteehpemh oktegimse jijhtieh.\nAlmetjh aktanamme saanseteehpemigujmie maehtieh kanne ånnetji vuejnedh, ånnetji govledh jallh kanne dovne ånnetji vuejnedh jïh govledh. Doh teehpemh ektesne nuepide giehpiedieh dam aktem saansem nuhtedh.\nFaagesuerkie aktem lïhke laavenjostoem healsoesuerkine åtna jïh lea akte bielie Nasjovnaale maahtoedïenesjistie bieljehtstjelmehtsidie.\nSjïere dïenesjh\nViehkiehtidh damtijidh: Gosse edtja bieljehtstjelmehtsvoetem damtijidh dellie funksjovnelle salkehtimmieh dorjesuvvieh jeatjah faagesuerkiejgujmie ektine. Daejnie goh våarome akte reektehtse dorjesåvva mij åvtese bïejesåvva jïh gïetesåvva Nasjovnaale dåaresthfaageles dåehkesne diagnostiseradæmman jïh damtijæmman bieljehtstjelmehtsvoeteste, (Nasjonalt tverrfagligteam for diagnostisering og identifisering av døvblindhet) Healsoe Åarjel-Luvlie (Oslo Universiteete-skïemtjegåetie).\nStraks lea bïevnesesoptsestimmieh eejhtegigujmie jïh dejgujmie mah leah eejhtegi åvteste maanide aktine orre vueptiestamme bieljehtstjelmehtsvoetine \/ aktanamme saanseteehpemigujmie.\nElliestïjjen lïerehtimmie: Skådalen skuvle bieljehtstjelmehts learoehkidie lïerehtimmiefaalenassem vadta learoehkidie maadth- jïh jåarhkeskuvlesne mah leah reakadamme bieljehtstjelmehtsvoetine. Skuvle lea Oslosne.\nVuartesjh sïejhme buerkiestimmiem nuelesne «Mah dïenesjh Statped vadta?»\nÅådtjeme aajlamïrhtoe\nStatped bijjiemaahtoem faalehte åådtjeme aajlamïrhtoen sisnjelen. Åådtjeme aajlamïrhtoe akte mïrhtoe aajlesne mij båata akten boelhken mænngan iemie evtiedimmine, sïejhmemes mænngan maana aktem jaepiem illeme.\nÅådtjeme aajlamïrhtoe maanan evtiedimmiem jïh skearkagimmiem tsavtsa. Dan åvteste daerpies ektiedimmiem aajlamïrhtoen jïh maanan evtiedimmien gaskem guarkedh, jïh guktie maana lïerehtimmiebyjresen krïevenassh dååste. Konsekvense aktede åådtjeme aajlamïrhtoste maahta tjïelkebe vååjnesasse båetedh mænngan goh krïevenassh ahkedh geervebe sjidtieh. Joekehts fåantoeh man åvteste åådtjeme aajlamïrhtoeh båetieh. Mijjieh traumatiske jïh ij-traumatiske mïrhtoej gaskem joekehtibie:\nTraumatiske aajlamïrhtoeh aktede bæjngolen mïrhtoste åejjien vööste båetieh, goh tsaapmeme jallh skajkelimmie. Doh daamtajommes fåantoeh leah trafihkeovlæhkoeh, ovlæhkoeh eejehtallemisnie jallh barkosne. Mearan geerve almetjh daamtajommes mïrhtoeh trafihkesne åadtjoeh, mïrhtoeh maanaj luvnie leah daamtajommes ektiedamme gahtjemasse, gaarsjelæmman jïh darjoemidie eejehtallemisnie.\nIj-traumatiske aajlamïrhtoeh maehtieh årrodh skïemtjelassi gaavhtan aajlan sisnie jallh ålkolen. Skïemtjelasse aajlesne maahta årrodh aajlabankenasse, aajlaskïelte-ovleme jallh aajlajaamedahke. Ij-traumatiske aajlamïrhtoe maahta aaj sjïdtedh dan åvteste aajla lea surstoffem fååtesamme vaajmoetjöödtjestimmien, hapkemen jallh mahte-batnanimmien gaavhtan.\nDan åvteste dah tsagkesh leah dan gellielaaketje, Statped ohtsemidie vuarjesje faagesuerkien sisnjelen åådtjeme aajlamïrhtoe aktene jienebefaageles vuajnosne.\nSjïere dïenesjh\nStraks sæjhta jiehtedh Statped, daamtaj laavnjostosne healsoesuerkine ektine, sjïerepedagogeles raeriestimmiemaahtojne viehkehte dan varke goh gåarede mïrhtoen mænngan.\nVuartesjh aaj sïejhme buerkiestimmiem nuelesne «Mah dïenesjh Statped vadta?»\nGovleme\nStatpeden bijjiemaahtoe dan audiopedagogeles faagesuerkien sisnjelen edtja viehkiehtidh guktie maanah, noerh jïh geerve almetjh govlemetsagkesigujmie aktem hijven gïeleevtiedimmiem jïh faageles evtiedimmiem åadtjoeh.\nGovlemesuerkie gellielaaketje dïenesjh feerhmie utniejidie gaajhki såarhts govlemetsagkesigujmie, jïh gyhtjelassh jïh dïenesjh mah leah bimodale guektiengïelen lïerehtæmman (væhtagïele) ektiedamme.\nSjïere dïenesjh\nStraks lea soptsestimmieh eejhtegigujmie dejtie maanide aktine aadtjen vueptiestamme govlemeteehpeminie, gusnie ulmie lea bïevnesh\/bïhkedimmiem vedtedh mah leah sjïehtedamme eejhtegi daerpiesvoetide dan varke goh gåarede. Healsoegïehtelimmiejgujmie jïh tjïeltine ektine Statped bïevnesh vadta govlemeheaptoes maanaj daerpiesvoeti bïjre, jïh mah bïhkedimmie-, kuvsje – jïh lierehtimmiefaalenassh mah gååvnesieh.\nGod start (hijven aalkoe) lea akte kuvsjefaalenase eejhtegidie maanide gaskem 0-3 jaepieh aktine aadtjen vueptiestamme govlemeteehpeminie. Kuvsje ovmessie teemah gïetede mah leah ektiedamme govlemeteehpemasse jïh govlesadtemasse, vuesiehtimmien gaavhtan råajvarimmieh mah goltelimmie- jïh soptsesegïeleevtiedimmiem eevtjieh jïh lïerehtimmie væhtagïelesne.\nVuartesjh mov gïelem lea akte lïerehtimmiefaalenasse væhtagïelesne eejhtegidie govlemeheaptoes maanide, jallh maanide mah jeatjah fåantoej gaavhtan goh nåakebe govleme, væhtagïelem sov govlesadtemisnie nuhtjieh. Lïerehtimmie lea boelhkine juakeme jïh faalenasse vadtasåvva goske maana lea 16 jaepien båeries.\nHør mitt språk (Govlh mov gïelem) lea akte bïhkedimmieprogramme eejhtegidie govlemeheaptoes maanajgujmie aarhskuvleaaltarisnie mah sijhtieh vielie daajroem utnedh guktie dah maehtieh evtiedimmiem soptsesegïeleste skreejredh. Bïhkedimmie lea juakeme boelhkine jïh vadtasåvva aktene njieljienjaepieboelhkesne.\nNöörjen væhtadåarjojne lea akte kuvsjefaalenasse eejhtegidie govlemeheaptoes maanide aaltarisnie 0-6 jaepieh, jïh faagealmetjidie dej viermesne. Kuvsjesne leara guktie maahta ektiespïelem, govlesadtemem jïh gïeleevtiedimmiem nænnoestehtedh viehkine soptsesegïelem våajnoes darjodh væhtajgujmie.\nIndividuelle eejhtegebïhkedimmie lea akte bïhkedimmie eejhtegidie maanide CI:ne jallh govlemeabparaatine evtiedimmien bïjre govlemetjiehpiesvoetijste jïh soptsesegïeleste. Bïhkedimmie lea ektiedamme praktihkeles jïh teknihkeles raeride maanide mah nåakelaakan guvlieh, jïh maahta vadtasovvedh sijjeste kuvsjem jallh lissine kuvsjese.\nIndividuelle eejhtegebïhkedimmie væhtagïelesne vadtasåvva eejhtegidie maanide mah nåakebelaakan guvlieh, jïh ulmie lea viehkiehtidh maanan væhtagïeletjiehpiesvoetide evtiedidh. Bïhkedimmie tjelmide åtna dejtie aaremosth govlesadtemetjiehpiesvoetide jïh dïejvesedarjoemasse, jïh vadtasåvva lissine gaavnoes kuvsjese.\nLearohkekuvsje lea akte kuvsjefaalenasse govlemeheaptoes learoehkidie. Kuvsji ulmie lea viehkiehtidh aktine hijven identiteeteevtiedimmine jïh lissiehtamme voerkesvoetine, jïh daajroe jïjtse govlemegiehpiedimmien bïjre. Eejhtegh jïh pedagogeles barkijh maehtieh kuvsjem seamma tïjjem dåeriedidh.\nElliestïjjenlïerehtimmie: Statped elliestïjjen væhtagïelelïerehtimmiem faalehte maadthskuvlen learoehkidie. Skuvlen nomme lea A.C. Møller jïh lea Tråantesne. Ohtsemegoere skuvlesijjien bïjre gååvnese sæjrosne statped.no\/soknad.\nBielietïjjelïerehtimmie væhtagïeleutniejidie: Statped bielietïjjenlïerehtimmiem faalehte raajan 12 våhkoeh jaepien aktene væhtagïelen byjresisnie. Bielietïjjenlïerehtimmie lea akte alternatijve lïerehtimmiesijjie, jïh våarome lea akte aktegsnænnoestimmie tjïeltesne jïh akte indivijduelle latjkoe learohken årromesijjieskuvlen jïh Statpeden gaskem. Ohtsemegoere skuvlesijjien bïjre gååvnese sæjrosne statped.no.\nVuartesjh aaj sïejhme buerkiestimmiem nuelesne «Mah dïenesjh Statped vadta?»\nGellielaaketje learoetsagkesh\nGaajhkh utnijedåehkieh gellielaaketje learoetsagkesi sisnjeli vijries sjïehteladtemem krievieh stååkedimmie- jïh ektidahkoetsiehkijste, ööhpehtimmeste jïh lïerehtimmiebyjresistie juktie reaktoe sjïehtedamme lïerehtimmiem åadtjodh.\nGosse jienebh tsagkesh seamma tïjjen, dellie dah akte ellies jïh gellielaaketje learoetsagkese sjidtieh.\nStatped bijjiemaahtoem faalehte gelliesåarhts learoetsagkesi sisnjeli, eeremasth gosse dah ektesne jijhtieh jïh lïerehtimmiem jïh evtiedimmiem heerredieh. Gellie ovmessie organiske jïh \/jallh byjreseligke tsiehkieh gååvnesieh mah heaptojne lïerehtæmman jïh evtiedæmman sjidtieh. Eah leah dah diagnovsh, men uvtemes man tjarke funksjovnegiehpiedimmie lea, man gellielaaketje tsagkeseguvvie lea, jïh faatoes jallh nåake illedahkh sjïerepedagogeles råajvarimmijste mah darjoeh ihke viehkiem Statpedeste åådtje.\nStatped dïenesjh vadta maanide, noeride jïh geerve almetjidie sisnjelen\n- matematihketsagkesh mah leah joekoen gellielaaketje\n- gïele- jïh govlesadtemetsagkesh (daan nuelesne alternatijve jïh lissie govlesadteme, ASK)\n- sïejhme learoetsagkesh jeatjah lijkietsagkesigujmie ektine\n- geehpebe jallh gaskoeh evtiedimmieheaptoe jeatjah lissietsagkesigujmie ektine\n- learoetsagkesh unnebegïelen maadtojne ektine\n- multifunksjovneheaptoe jïh\/jallh itjmies jallh tjarke evtiedimmieheaptoe\n- non-verbale learoetsagkeh jïh autismespekter-hearaldehtemh\n- learoe-\/dåemiedimmietsagkesh mah leah nevrobiologeles (goh ADHD, Tourettes syndrome jïh plearoeh)\n- sosijaale jïh emosjovnelle tsagkesh mah leah joekoen gellielaaketje\nSjïere dïenesjh\nStatpeden dïenesjh daennie faagesuerksne edtjieh ahkedh vielie goh systeemebaseradamme dïenesjh vadtasovvedh, goh dåarjoe jïh bïhkedimmie tjïeltide jïh fylhkentjïeltide.\nStatpeden lea raastebielieh dïenesji vööste mejtie Habiliteradimiedïenesje jïh maana- jïh noerepsykiatrije vedtieh. Dastegh Statped edtja meatan årrodh aktene laavenjostosne daej suerkiejgujmie dellie dïhte viehkie sæjhta sjïerepedagogeles årrodh.\nVuartesjh aaj sïejhme buerkiestimmiem nuelesne «Mah dïenesjh Statped vadta?»\nGïele jïh soptsese\nStatped bijjiemaahtoem faalehte gïele- jïh soptsesetsagkesi sisnjeli. Gïele- jïh soptsesetsagkesh maehtieh joekehts fåantoeh utnedh, jeereldihkie årrodh jïh våajnoes årrodh gellielaakan. Maehtieh ektiedamme årrodh dan maahtose soptsestidh jïh\/jallh maehtedh gïelem guarkedh.\nGïele- jïh soptsesetsagkesh maehtieh årrodh akten vielie vijries funksjovnehearaldehtemen gaavhtan jallh akte bielie destie. Maanah maehtieh reakasovvedh gïele-jïh soptsesetsagkesigujmie, jallh maehtieh skïemtjelassen jallh åådtjeme aajlamïrhtoen gaavhtan, årrodh.\nStatped dïenesjh vadta maanide, noeride jïh geerve almetjidie sisnjelen\n- afasije, akte gïele-\/soptsesetsagkese akten åådtjeme mïrhtoen gaavhtan aajlesne, skïemtjelassen jallh traumatiske åejjiemïrhtoej gaavhtan\n- dysleksije (sjïere lohkeme- jïh tjaelemetsagkesh) aktanamme jeatjah gïeletsagkesigujmie\n- jienebegellienvoete\/unnebelåhkoegïele jïh gïeletsagkesh\n- bangseme-, gæjsjeme- jïh gïngseskåaroe\n- gïeletsagkesh, aaj laryngektomerte jïh doh mah leah opereradamme njaelmesne\n- sjïere gïeletsagkesh, akte evtiedimmieligke tsagkese mestie tsagkesh åådtje gïelegoerkesinie jïh\/jallh gïeledorjemassine, jïh ij gåaredh dejtie buerkiestidh jeatjah åehpies faktovrigujmie\n- tsagkesh galkije soptsestidh goh gahkestidh jïh\/jallh gåamhpeden soptsese\nSjïere dïenesjh\nStraks lea bïevnesesoptsestimmieh eejhtegidie mah maanam åådtjeme bangseme-, bæjsjeme- jïh gïngseskåarojne\nStraks maahta aaj årrodh bïevnesesoptsestimmieh jïh bïhkedimmie skïemtjijidie mah laryngektomijem (mah gealoem opereradamme) utnieh jallh njaelmesne opereradamme.\nVuartesjh aaj sïejhme buerkiestimmiem nuelesne \"Mah dïenesjh Statped vadta?\"\nVuejneme\nStatped bijjiemaahtoem faalehte dennie vuejnemepedagogeles faagesuerkesne. Dïhte edtja tjïeltide jïh fylhkentjïeltide viehkiehtidh guktie maanah, noerh jïh geerve almetjh vuejnemeheaptojne, seamma evtiedimmie- jïh lïerehtimmienuepieh åadtjoeh goh mubpieh.\nVuejnemeheaptoe lea ovmessie såarhts vuejnemetsagkesh, ohtje nåakebe vuejnemefunksjovneste tjelmehtsvoetese. Dïejvese aaj våajnoes toelhkestimmietsagkedh feerhmie. Såemies vuejnemetsagkesh utnieh jeatjah funksjovnegiehpiedimmiejgujmie ektine.\nVuejnemeheaptoe maahta stoerre daerpiesvoeth krïevedh sjïehteladtemasse jïh vuejenempedagogeles dåarjoehtimmie, daan nuelesne lïerehtimmie punkttjaeliemisnie, mobiliteete jïh åtnoe teknihkeles viehkiedïrregijstie\nSjïere dïenesjh\nStraks faalesuvvieh aadtjen vueptiestamme vuejnemegiehpiedimmine jallh tjelmehtsvoetine maanaj, noeri jïh geerve almetji luvnie. Dïenesje maahta årrodh bïevnesesoptsestimmieh, salkehtimmie jïh raeriestimmie, jïh maahta utniejasse jïh hoksealmetjidie vadtasovvedh.\nSalkehtimmie vuejnemefunksjovneste leah goerehtalleme jïh vïhtesjimmie ovmessie darjoeminie jïh joekehts vuejnemetsiehkiej nuelesne. Salkehtimmie vuesehte mah sjïehteladtemh, viehkiedïrregh jïh pedagogeles råajvarimmieh mah leah daerpies. Råajvarimmine maahta raerie årrodh veeljemen bïjre lohkeme-meedijumeste.\nEejhtegh-jïh-maana-kuvsjh faalesuvvieh eejhtegidie mej smaave maanah vuejnemegiehpiedimmine jallh leah tjelmehts. Sjyöhtehke teemah maehtieh årrodh laavenjostoe jïh govlesadteme, viehkiedïrregh, mobiliteete jïh sjïehteladteme hïejme- jïh stååkedimmiebyjresistie. Kuvsjh maehtieh aaj salkehtimmiem jïh vïhtesjimmiem feerhmedh.\nSkuvleryöjreden kuvjsh faalesuvvieh eejhtegidie jïh dej vuejnemeheaptoes maanide mah edtjieh skuvlem aelkedh.\nLearohkekuvsjh faalesuvvieh learoehkidie maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne. Kuvsjh fokusem biejieh lïerehtæmman kompensereden tjiehpiesvoetine jïh teknihkine, jïh såemies teemine skuvlefaagine. Maahta kuvsjh eejhtegidie jïh pedagogeles barkijidie seamma tïjjen vedtedh.\nKuvsjh geerve almetjidie faalesuvvieh almetjidie progredierende vuejnemetsagkesigujmie, aadtjen vuejnemeheaptoes almetjidie jïh jeatjah vuejnemetsagkesigujmie mah reaktah utnieh ööhpehtimmielaaken mietie.Kuvsjefaalenassh aaj vadtasuvvieh vearman utnijen bïjre.\nKuvsjh barkijidie PPD:sne, maanagïertesne, skuvlesne jïh geervelïerehtimmesne. Sjyöhtehke teemah leah kompenserende tjiehpiesvoeth, sjïehteladteme, seammavyörtegs jïh feerhmeles lïerehtimmie. Voenges vuejnemepedagogeles raeriestimmie maanaj, noeri jïh geerve almetji bïjre aarhskuvleaaltarisnie jïh maadthlïerehtimmesne, joekoen sertiestimmine.\nVuartesjh aaj sïejhme buerkiestimmiem nuelesne \"Mah dïenesjh Statped vadta?\"\nLïerehtimmievierhtieh jïh teknologijeevtiedimmie\nStatped edtja tsevtsiedæjjine årrodh juktie lïerehtimmievierhtieh jïh teknologijem evtiedidh dan sjïerepedagogeles suerkien sisnjelen.\nLïerehtimmievierhtieh jïh orre digitaale teknologijh leah vihkeles dïrregh juktie hijven lïerehtimmietsiehkieh sjugniedidh maanide, noeride jïh geerve almetjidie. Kommersijelle faalehtæjjah learoevierhtiemaarkedesne eah dan jïjnjh lïerehtimmievierhtieh darjoeh smaave dåehkide. Teknologije jïh orre meedijh nuepiem vedtieh orre lïerehtimmievierhtieh jïh ööhpehtimmievuekieh evtiedidh.\nStatped lïerehtimmievierhtieh evtede jïh dorje maanide, noeride jïh geerve almetjidie mah sjïere sjïehteladtemem daarpesjieh. Daajroe dej lïerehtimmievierhtiej bïjre mah gååvnesieh jïh dååjrehtimmie orre teknologijigujmie leah vihkeles jis edtja sjïerepedagogeles maahtoem tjåadtjoehtidh jïh evtiedidh, jïh hijven lïerehtæmman sjïehteladtedh.\nGosse tråjjesteknologije åtnasåvva aktene vihties learohken lïerehtimmesne, dïhte meatan sjædta learohken lïerehtimmievierhtine. Dagkerh teknologeles lïerehtimmievierhtieh aktem stoerre nuepiem åtna indivijduelle sjïehtesjæmman jïh orre lïerehtimmievuekide.\nTråjjesteknologijen tjïrrh Statped edtja teknologijeevtiemmiem akten systeemeperspektijvese bïejedh. Dïhte nuepieh vadta fokusem bïejedh dejtie mieriekrïevenasside mah leah daerpies jis edtja dejtie digitaale lïerehtimmievierhtide nuhtjedh akten vihties ulmien vööste jïh öörneldihkie.\nDagkerh mieriekrïevenassh maehtieh årrodh maahtoem bæjjese bigkedh lohkehtæjjaj luvnie viehkine teknologeles dalhketjigujmie, åerieh tseegkedh bïevnesen gaavhtan orre digitaale lïerehtimmievierhtiej bïjre, jïh bïhkedidh guktie edtja teknologijem nuhtjedh ööhpehtimmesne.\nSjïere dïenesjh\nBïevnesh jïh daajroem geerjehtidh jïh viehkiehtidh bijjieguvviem vedtedh dej lïerehtimmievierhtiej bïjre mah gååvnesieh, bïhkedimmiematerijellh, teeste- jïh goerehtallemedïrregh.\nDarjodh sjïere sjïehteladteme learoevierhtieh, goh punkttjaelemegærjah jïh jeatjah taktijle learoevierhtieh, tjoejegærjah, væhtabaakoegærjah jïh jeatjah væhtagïelematerijellh.\nEvtiedidh jïh darjodh lïerehtimmievierhtieh, multifunksjovnelle learoevierhtieh jïh digitaale ööhpehtimmiematerijellh.\nÖöhpehtimmiedirektovraatem viehkiehtidh pryövh jïh eksamenematerijellem sjïehteladtedh govlemeheaptoes jïh tjelmehts learoehkidie jïh learoehkidie mah nåakelaakan vuejnieh.\nBïeljelimmie jïh govlesadteme\nStatped edtja akte våajnoes aktööre årrodh siebriedahkesne. Statpeden govlesadtemebarkoe edtja viehkiehtidh daajroem lissiehtidh etaaten faagesuerkiej jïh dïenesji bïjre. Edtja gorredidh Statped vååjnoe goh akte aktelaaketje jïh stïeresne etaate utniejidie, laavenjostoeguejmide jïh jeatjah aktööride mah ïedtjem utnieh Statpeden barkose jïh dïedtesuerkide.\nUlmiedåehkieh Statpeden govlesadtemebarkose leah stoerre ovmessie våaromigujmie. Utnijh, laavenjostoeguejmieh, barkijh skuvline jïh maanagiertine, dah mah sjæjsjalimmieh vaeltieh jïh ovmessie siebriedahkepolitihkeles aktöörh joekehts veanhtadimmieh jïh bïevnesedaerpiesvoeth utnieh. Dan åvteste Statped edtja veele bïevnesh vedtedh aktene tjïelke gïelesne. Bïevnesh Statpedeste edtja gååvnesidh gaajhkine byögkeles gïeline Nöörjesne.\nstatped.no lea Statpeden vihkielommes govlesadtemeåerie jïh edtja aktem orrestamme jïh ållesth guvviem vedtedh Statpeden faagesuerkijste jïh dïenesjijstie. Nedtesæjroeh maehtieh aaj akte gaaltije årrodh daajroem gaavnedh, goh akte bielie aktem vihties ohtsemem ryöjrehtidh dïenesji bïjre. Sæjrosne statped.no lea Statpeden bovre, gusnie maahta lïerehtimmievierhtieh dongkedh mejtie Statped lea evtiedamme jïh dorjeme.\nStatpedMagasinet jaabnan olkese båata jïh aajkojne åtna Statpeden barkoem jïh maahtoem åehpiedehtedh. Edtja aaj viehkiehtidh siebriedahkepolitihkeles digkiedimmiem sjugniedidh Statpeden barkoesuerkiej bïjre.\nSïejhme bïevnesematerijellh darjodh Statpeden ovmessie faagesuerkiej jïh dïenesji sisnjeli lea vihkeles jis edtja daajroem etaaten bïjre lissiehtidh utniji jïh laavenjostoeguejmiej luvnie. Bïevnesh Statpedeste edtja aktem bööremeslaakan universelle hammoem utnedh. Bïevnesh edtjieh gååvnesidh ovmessie gïeline.\nStatpeden gærjagåetie tjöönghkie jïh beavna sjïerepedagogeles lidteratuvren bïjre, dotkemetjaalegh, reektehtsh, nedtesæjroeh jïh daatabaasah. Statpeden govlesadtemeåerieh edtjieh Statpedem våajnoes darjodh goh akte daajroe- jïh vierhtiejarnge gusnie utnijh jïh laavenjostoeguejmieh maehtieh sjiehteles jïh nuhteligs bïevnesh gaavnedh.\nSide 7 av 7","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/www.statped.no\/samisk-spesialpedagogisktjeneste-sead\/sead\/statped--akte-bielie-lierehtimmiesuerkeste\/faage-jih-dienesjefaalenasse\/faageles-bijjiemaahtoe\/","date":"2023-10-03T17:50:31Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233511170.92\/warc\/CC-MAIN-20231003160453-20231003190453-00155.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000004768,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":8,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000004768371582}","num_words":2050,"character_repetition_ratio":0.069,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.122,"stopwords_ratio":0.158,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Åarjelsaemiengïele (sydsamiska)\nMyndigheten för ungdoms- och civilsamhällesfrågor (MUCF) saemiengïelese jarkoestamme Åejvieladtje noere- jïh sivijleseabradahkegyhtjelasside, lea staaten åejvieladtje mij maahtoem buakta jïh seejie noeri jieledetsiehkiej jïh sivijleseabradahken tsiehkiej bïjre. Mijjieh staatedåarjoeh juekebe mah stoerre jïh onne organisasjovnide nuepieh vedtieh darjomh darjodh. Mijjen internasjonaale ektiebarkoeh noeride nuepiem vedtedh volontöörine barkedh, lohkedh jallh praktiseeredh jeatjah Europan laantesne.\nMUCF lea nasjonaale kontovre EU-programmide Erasmus+ jïh Europeiska solidaritetskåren åvteste.\nSivijleseabradahkepolitihke\nSveerjen sivijleseabradahkepolitihken ulmie lea sivijle seabradahken tsiehkieh edtjieh goh vihkele bielie demokratijeste buaranidh. Dam edtja dialåågine darjodh sivijle seabradahken organisasjovnigujmie.\nMijjen stillemh reerenasseste båetieh jïh aaj dejtie mijjieh edtjebe reektehtidh guktie mijjien barkojne gåarede. Boelhkesne 2022-2024 mijjieh sjïere dejgujmie barkebe:\n• læssanamme maahtoe byjjes aktöörine sivijleseabradahken tsiehkiej, råållaj jïh jeenjebevierhtiej bïjre.\n• læssanamme ektievoete, iktedimmie jïh transparense dåarjoevedtieminie byjjes aktöörine.\n• Ektiebarkoeprosessh byjjes aktöörine buaranieh guktie sivijle seabradahke maahta jienebe meatan årrodh.\nNoerepolitihke\nSveerjen noerepolitihken ulmie lea gaajhkh noerh edtjieh hijven jieledetsiehkieh utnedh, faamoem utnieh dej jieliedidie hammoedidh jïh maahtah seabradahkepolitihkem baajnehtidh.\nMijjen stillemh reerenasseste båetieh jïh aaj dejtie mijjieh edtjebe reektehtidh guktie mijjien barkojne gåarede. Boelhkesne 2022-2024 mijjieh sjïere dejgujmie barkebe:\n• sosijaale inkludeereme læssene jïh jienebh noerh barkoe- jïh seabradahkejieliedisnie tseegkesuvvieh\n• læssene vihkele jïh evtiedimmien eejehtallemedarjomh gaajhkide noeride\n• vaenede joekehts noeri byjjenimmie- jïh jieledetsiehkine\n• buerebe psykiske healsoe noeride\nGaskesadth mijjiem\nDatne eejnegen maahtah MCUF:m gaskesadtedh. Mijjen kontovresne Växjö:sne jïh aelhkemes mijjiem jaksh:\n• e-påaste: firstname.lastname@example.org\n• telefone: 010-160 10 00\nGaajhkh bïevnesh mah MUCF:en gåajkoe båetieh sjidtieh byjjes dahkoeh mah almetjh jïh meedijah reaktah utnieh åadtjodh jis sijhtieh. Åvteli byjjes dahkoem vedtedh vuarjesje jis naan bïevnesh leah sekretessen nuelesne.\nJis datne sïjhth byjjes dahkoem dellie registratovrem bïeljelh email@example.com jallh telefonnummere 010-160 10 00.","id":"","dump":"CC-MAIN-2024-18","url":"https:\/\/www.mucf.se\/om-oss\/nationella-minoritetssprak\/aarjelsaemiengiele-sydsamiska","date":"2024-04-20T17:50:17Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2024-18\/segments\/1712296817670.11\/warc\/CC-MAIN-20240420153103-20240420183103-00055.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999893904,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.99998939037323}","num_words":256,"character_repetition_ratio":0.069,"word_repetition_ratio":0.081,"special_characters_ratio":0.147,"stopwords_ratio":0.109,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Ij leah dov barkoevedtijen leah luehpie datnem diskrimineeredh. Diskrimineeredh lea almetjem nåakebe jeatjabistie gïetedidh.\nIj leah barkoevedtijen luehpie datnem diskrimineeredh, jis datne dusnie barkh, leah dusnie barkoem syökeminie, leah dusnie learohke jallh praolearohke. Jis barkoevedtijem dov barkoem leejie jallh jis barkoevedtije datnem löönie dellie dov lea vaarjelimmie diskrimineeremen vuestie.\nDov lea aaj vaarjelimmie diskriminieeremen vuestie jis leah barkoejoekedimmesne jallh jis leah kuvsjesne barkoejoekedimmesne.\nDov lea vaarjelimmie diskrimineeremen vuestie gosse facksiebrine jallh barkoevedtijeåårganisasjovnine gaskesadth. Facksiebrieh leah v.g. LO, TCO jïh Unionen. Barkoevedtijeåårganisasjovne leah v.g. Svenskt Näringsliv, Sveriges Hotell- och Restaurangföretagare jïh Sveriges Kommuner och Landsting.\nDov lea vaarjelimmie diskrimineeremen vuestie jis edtja jijtse darjomessijjiem tjaskanidh jïh duedtiem syökh jïh gosse legitimasjovnem naan barkose syökh jïh gosse gaskesadth barkohts-kaassajne.\nDiskrimineeremesaadthålma (DO) edtja gïehtjedidh goh barkoevedtijh jïh jeatjah diskrimineeremelaakem dåeriedieh.\nMaahtah fackese jallh DO:se bæjhkoehtidh jis tuhtjh barkosne leah diskrimineeresovveme. Jis leah facksiebresne lïhtsege dellie edtja voestemes fackese bæjhkoehtidh.\nMaahtah diskrimineeremem bæjhkoehtidh dïhte naakenh daej aktine\n- Jis ålma jallh nyjsenæjja\n- Jis identiteete lea ålman jallh nyjsenæjjan gaskoeh\n- Mennie etnihke dåehkesne\n- Relijovne jallh jeatja jaahkoe\n- Handikabpe\n- Jis ålmah jallh nyjsenæjjah lyjhkh\n- Man båeries\nDatne maahtah aaj dov barkoevedtijem bæjhkoehtidh jis dïhte datnem nåakebe gïetede juktie dov lea, jallh leah åtneme eejtegeeejehtalleme.\nGie maahta DO:se bæjhkoehtidh\nJis barkoesijjesne barkh dellie maahtah diskrimineeremem bæjhkoehtidh, seamma jis barkoem ohtsede, jis barkoesijjie datnem leejjie jallh löönie. Praktikanth jïh praolearohkh maehtieh aaj diskrimineeremem bæjhkoehtidh.\nDatne maahtah dov barkoevedtijem bæjhkoehtidh jis satne datnem nåakebe gïetede juktie skïemtje leah jallh orreme jallh jis edtja eejtegeeejehtalledh.\nDatne gieh barkoem dasseme maahtah aaj diskrimineeremem bæjhkoehtidh. Jis datnem hiejhtedh delle datne tjoerh galhkedh barkedh.\nVaarjelamme leah diskrimineeremen vuestie gosse:\n- barkoejoekedæmman vaadtsah jallh leah kuvsjesne dusnie.\n- facksiebrine jallh barkoevedtijeåårganisasjovnine gaskesadth.\n- edtja jijtse darjomessijjiem tseedgkedh jïh dåarjoem syökh\n- såemies bakose legitimasjovnem ohtsedh\n- dov barkohtskassine gaskesadth\nIj leah luehpie diskrimineeredh jis dïhte daan bïjre:\n- Jis ålma jallh nyjsenæjja\n- Jis identiteete lea ålman jallh nyjsenæjjan gaskoeh\n- Mennie etnihke dåehkesne\n- Relijovne jallh jeatja jaahkoe\n- Handikabpe\n- Jis ålmah jallh nyjsenæjjah lyjhkh\n- Man båeries\nMaam maahtam DO:se bæjhkoehtidh\nDiskrimineereme lea gosse barkoevedtije datnem nåakebe jeatjabistie gïetede, v.g. juktie datne bisexuelle jallh dov etnihke dåehkien gielhtie.\nDiskrimineereme lea aaj jis barkovedtije datnem fïrnestahta. Giem fïrnestehtedh lea vesties gïese årrodh, v.g. datnem mïsse gåhtjodh maam ih datne lyjhkh gohtjesovvedh jïh vesties laakan jerhpiedidh.\nGaajhkesh mah leah åejvieh leah aaj barkoevedtijh.\nDiskrimineereme lea muvhten aejkien gierve vuejnedh. Vuesiehtimmie lea njoelkedassh mah hijven gaajhkesidie vååjnoeh, mohte akte dåahkan nåake, v.g. nyjsenæjjide.\nDatne diskrimineereste vaarjelamme barkoesne. Datne aaj diskrimineereste vaarjelamme barkoejielemisne gosse:\n- Gaskesadh barkoejoekedimmiem\n- Meatan åårganisasjovnine, v.g. barkoevedtijeåårganisasjovnine jïh barkijeåårganisasjovnine\n- Darjomessijjiem aelkehth, jïjtse darjomessijjesne barkh, dåarjoem syökh jïjtjemes darjomessijjien aelkiehtæmman.\n- Legitimasjovnem barkose åadtjah\nMaam vuesiehtimmie gaavhtan lea diskrimineereme barkoejieliemisnie\nMaam maahta vuesiehtimmie gaavhtan diskrimineereme barkoejieliemisnie årrodh jïh maam datne maahtah Diskrimineermesaadthålmese bæjhkoehtidh:\n- Dov nåakebe baalka barkoevoelpeste. Dijjen leah seamma barkoe jallh medtie seamma barkoe. Vïnhth lea dannasinie datne ålmah jallh nyjsenæjja.\n- Åadtjoeh barkoegoerehtallemasse båetedh, men ih dam barkoem åadtjoeh. Datne vïenhth lea dannasinie barkoevedtije vuanja datne, guhte leah ålma, leah barkoegoerehtallemasse nyjsenæjjan vaarjojne båateme.\n- Dov leah hijven karaktaerh men ih goh åadtjoeh barkoegoerehtallemasse båetedh. Vïnhth lea dannasinie barkoevedtije tuhtjie dov nomme ålkoelaantenommine gåvloe.\n- Dov barkoevedtije danem gohtje \"fjollan\" jallh \"bögen\". Gosse jeahta dïhte datnem naarehte dellie jeahta \"barre jerhpede\".\n- Datne leah buerebe barkoem dov barkoesijjesne syökeme, men ih leah barkoem åådtjeme. Vïenhth dïhte dannasinie ij dov barkoevedtije lyjhkh datne jårreldhstovlesne tjahkan.\n- Dov barkoevedtije jeahta datne væjkele, men leah \"för noere\" jïh dannsinie ih åadtjoeh åejvine sjïdtedh.\n- Ih dåarjoem åadtjoeh jïjtse darjomessijjiem aelkiehtidh. Vïenhth dïhte dannasinie dïhte guhte dåarjoem vadta tuhtjie datne för båeries.\n- Idtji åadtjoeh dov pryövemebarkoem jåerhkedh. Vïnhth dannasinie datne baavijahtjeme.\n- Barkoegoerehtallemisnie gihtjie jis dov lea aids. Vïenhth dïhte dannasinie barkoevedtije veanhta afrosvïenske leah sjïere laakan.\n- Dov hetrosexuelle barkoevoelpi paarrebielieh åadtjoeh dåeriedidh barkijefïestide. Men ij dov partnere bööreme. Vïenhth dannasinie ij dov barkoevedtije lyjhkh datne leah homosexuelle.\n- Barkoevedtije datne nåakebe baalkam jeatjabijstie barkijste vadta. Vïenhth lea dannasinie dov vuajnemeskaara.\n- Dov barkoevedtije negkemen bïjre soptseste. Dïhte datnem gaajesje læjhkan ih sïjhth.\n- Ij barkoejoekedimmie sïjhth datnem viehkiehtidh barkoem åadtjodh. Barkoejoekedæjja jeahta dah darjomessijjieh barre sijhtieh almetjh mah dah tuhtjieh leah svïenskh.\nIj leah luehpie bæsvodh\nJis datne dov barkoevedtijem bæjhkoehtamme diskrimineeremen åvteste dellie ij leah barkoevedtijen luehpie datnem bæsvodh. Bæsvodh lea v.g. nåakebe barkoelaavenjassh dutnjien vedtedh jallh datnem stïlledh jïjnje lissietïjjem barkedh.\nIj hell barkoejoekedimmie jallh facksiebrie åadtjoeh datnem bæsvodh jis datne dejtie diskrimineeremen åvteste leah bæjhkoehtamme.\nMij lea fïrnestehteme\nIj guhte gan sïjhh barkoesijjesne fïrnestovvedh. Eah dov barkoevedtije jallh barkoevoelph edtjh datnem fïrnestehtedh.\nIh hell edtjh fïrnestovvedh gosse v.g. dov barkoejoekedimmiem jallh facksiebriem gaskesadth.\nGiem fïrnestehtedh lea vesties sutnjien årrodh, v.g. datnem maam gåhtjodh maam ih datne lujhkh jallh vesties laakan jerhpiedidh.\nFïrnestehteme lea næhtaldahkesne jis dah daej aktine:\n- Jis ålma jallh nyjsenæjja\n- Jis identiteete lea ålman jallh nyjsenæjjan gaskoeh\n- Mennie etnihke dåehkesne\n- Relijovne jallh jeatja jaahkoe\n- Handikabpe\n- Jis ålmah jallh nyjsenæjjah lyjhkh\n- Man båeries\nFïrnestehteme sih gosse gie vesties laakan almetji bïjre soptseste jïh ij jeatja almetje dam lyjhkh. V.g. nyjsenæjjah, homosexuellh jallh romh leah numhtie naemhtie.\nFïrnestehteme sån aaj giem gåhtjodh v.g. \"blatte\", zigenarjävel\", \"lappjävel\", \"mongo\", \"fjolla\" jallh \"sleara\". Dïhte sån aaj gosse gie hakkroessem guvviedamme såemies learohken skåapese. Gosse gïem fïrnestehtedh dellie satnem narrahtidh, mosnestehtedh jïh aejhtedh jïh dïhte damta satne nåake gïetedamme. Ovmese lea maam ovemese almetjh tuhtjieh leah fïernestehteme. Dïhte guhte fïrneståvva gujht mierede jis tuhtjie baakoeh narrahtieh jallh eah.\nOvmese maam ovmese almetjh tuhtjieh lea fïrnestetheme. Datne jïjtje mieredh jis tuhtjh naarrahtovvh.\nIktesth lea barkoevedtijen dïedte fïrnestehtemem tsagkestidh goh dïhte galhka.\nMij lea sexuelle fïrnesehteme?\nFïrnestehteme maahta sån aaj sexuelle årrodh. Delle gåhtjoen sexuelle fïrnestahteme. Maahta sån årrodh gie datnem gaajesje læjhkan ih sïjhth, jallh gie jeahta sæajhta datnine negkedh, læjhkan ih sïjhth. Maahta sån aaj årrodh sexuelle guvvieh dutnjien vuesiehtidh mah ih sïjhth vuejnedh jallh negkemen bïjre jerhpede, guktie ih datne lyjhkh.\nOvmese maam ovmese almetjh tuhtjieh lea sexuelle fïrnestehteme. Datne guhte fïrneståvva mierede jis barkoesijjie ovjearsoe damta.\nJiehtieh aellieh!\nLaake jeahta dïhte guhte fïrnestahta edtja daejredh jïh guarkedh dam. Dannasinie datne guhte fïrneståvva tjoerh dam soptsestidh dïsse guhte datnem fïrnestahta ahte dïhte tjuara galhkedh, v.g. sexuelle laakan fïrnestehtedh.\nDatne maahta almetjinie guhte datnem fïrnestahta soptsestidh jallh sutnjien tjaeledh. Datne maahta aaj giem saarnoehtidh datnem viehkiehtidh fïrnestehtijem soptsestidh.\nMuvhtene gosse itjmie fïrnestehteme dellie ih daerpesjh aellieh jiehtedh. Laake dellie jeahta almetjh edtja daejredh daate fïrnestehteme.\nFïrnestehteme maahta diskrimineereme\nJis barkoevedtije datnem fïrnestahta dellie laake jeahta dïhte diskriminieereme. Aaj diskrimineereme jis barkoevedtije giem stillie datnem firnestehtedh. Dellie maahtah barkoevedtijem fackese jallh DO:se. Barkoevedtije lea almetje guhte leah åejvie.\nIj leah diskriminieereme jis såemies jeatja barkije datne fïrnestahta. Men goh barkoevedtije daajreje datne barkoesijjesne fïrneståvva dellie tjuara dam tsagkestidh. Dov barkoevedtijen lea diedte ij gie gænnan barkoesijjesne fïrnestovvh.\nJis gie daejstie barkijstie datnem fïrnestahta dellie diskriminieereme\n- barkoejoekedimmien jallh facksiebrien jallh barkoevedtijeåårganisasjovnen barkije\n- barkije darjomessijjesne jallh myndighetesne mij dåarjoeh jïjtse darjomessijjien aelkiehtæmman vadta.\n- myndigheeten barkije guhte legitimasjovnem vadta dov barkose jallh jis barkohtskassesne fïrneståvva.\nDov barkoevedtije tjuara åvtelen barkedh\nLaake jeahta barkoevedtije tjuara åvtelen barkedh fïrnestehtemen vuestie. Åvtelen barkedh lea tjirkedh ij båetijen aejkien deahpedh.\nLaake jeahta barkoevedtije man leah jienebh goh 25 barkijh tjuara soejkesjem utnedh. Soejkesjisnie edtja tjåadtjodh guktie sexuelle fïrnestehtemem man lea ålman jallh nyjsenæjjan, åålmegasse viedtieldihkien, religovnen jïh jeatja jaahkoen aktine.\nJis barkoevedtije maam gåvla jallh vuajna gie damta goh fïrnestovveme dellie barkoevedtije tjuara gïehtjedidh maam deahpadamme. Jis lea fïrnestehteme dellie tjuara dejtie tsagkestidh.\nJis ij dov barkoevedtije maam darjoeh dellie maahtah satnem dov fackseabran jallh DO:se bæjhkoehtidh.\nIj edtjh datnem bæsvodh jis bæjhkohth\nJis datne dov barkoevedtijem DO:se bæjhkoehtamme dellie ij satne åadtjoeh datnem bæsvodh.\nBasvodh lea v.g. datnem nåakebe barkoelaavenjassh vedtedh jallh datnem stïlledh jïjnje lissieaejkiem barkedh.\nIj hell barkoejoekedimmie jallh facksiebrie åadtjoeh datnem bæsvodh jis leah dejtie bæjhkoehtamme diskrimineeremen åvteste.\nJis dov barkoevedtije datnem bysve dellie maahtah satnem DO:se jallh dov fackseabran bæjhkoehtidh.\nGuktie bæjhkohtem?\nDatne maahtah dov barkoevedtijem Diskrimineeremesaadthålmese (DO) bæjhkoehtidh jis tuhtjh datne diskrimineeresovveme. Jis facksiebresne meatan dellie maahtah dïsse bæjhkoehtidh.\nDatne maahtah aaj DO:se bæjhkoehtidh jis tuhtjh dov a-kasse jallh barkoejoekedimmie datne diskrimineereme.\nDatne maahtah DO:se bæjhkoehtidh jis tuhtjh datne diskrimineeresovveme jïh dïhte daej aktine:\n- Jis ålma jallh nyjsenæjja\n- Jis identiteete lea ålman jallh nyjsenæjjan gaskoeh\n- Mennie etnihke dåehkesne\n- Relijovne jallh jeatja jaahkoe\n- Handikabpe\n- Jis ålmah jallh nyjsenæjjah lyjhkh\n- Man båeries\nDatne maahtah aaj bærhkoehtidh jis dov barkoevedtije datnem nåakebe gïetede juktie dov lea, edtjh utnedh jallh eejtegeeejehtallemem åtneme.\nJis barkoevedtije maam gåvla jallh vuajna gie damta goh fïrnestovveme dellie barkoevedtije tjuara gïehtjedidh maam deahpadamme. Jis lea fïrnestehteme dellie tjuara dejtie tsagkestidh. Jis ij dov barkoevedtije maam darjoeh dellie maahtah satnem dov fackseabran jallh DO:se bæjhkoehtidh.\nJis dov lea handikabpe dellie daamtaj reakta dov barkoesijjiem sjiehtesjidh guktie dutnjien hijven sjeahta. V.g. lea tjiehtjelh jïh dirregh sjiehtesjidh dutnjien. Stoere barkoesijjie tjuara jienebe darjodh goh onne barkoesijjie. Ringkh dov fackese jallh mijjese DO:sne jis sïjhth vielie daejredh.\nNaemhtie darjoeh\nBaejkoehth amma mijjese jis tuhtjh datne diskrimineeresovveme. Tjaelieh dov bæjhkoehtimmie Diskrimineeremesaadthålmese (DO). Ij leah hell luehpie datnem diskrimineeredh dov fuelhkien gaavhtan. V.g. jis dov vïelle transvestijte.\nTjaelieh bæjhkoehtimmesne nomme, tjaalesijjie jïh telefovnenommere. Hijven jis aaj e-påastem tjaalah.\nTjaelieh aaj dan nomme, guhte datne bæjhkohth. Lea v.g. barkoevedtijen nomme, barkoejoekedimmien jallh facksiebrien nomme. Tjaelieh aaj mannasinie vïenhth datne diskrimineeresovveme.\nTjaelieh jis jaahkah diskrimineereme lea dov etnihke veadtaldahken, jis datne ålma jallh nyjsenæjja jallh aalteren åvteste.\nJis sïjhth bæjhkohtidh dellie edjth skodtedh. Naakenh barkoesijjien deahpedimmiej lea naa åenehks preskribsjovne. Ij goh DO vielie maehtieh maam darjodh gosse ierien preskribsjovne-tïjje nåhkeme.\nMaahtah bæjhkoehtimmiem jïjtjedh gïeline tjaeledh jis sïjhth.\nNaemhtie darjoejibie gosse dov bæjhkoehtimmie DO:m jakseme\nGosse datne bæjhkoehtimmiem DO:se seedteme dellie mijjieh aelkebe goerehtalledh.\nDellie eensi laakan lohkebe maam datne tjaaleme jïh giehtjedibie maaam deahpadamme. Dïhte guhte datne bæjhkoehtamme åådtje aaj soptsestidh maam lea deahpadamme.\nJis DO tuhtjie datne diskrimineeresovveme dellie DO laavenjostoe goh dijjieh maehtede latjkedh. Maam latjkemistie gujht båata sån datne beetnegh jallh aantagassem åadtjah.\nJis idien datne jïh dïhte giem datne bæjhkoehtamme maehtieh latjkedh dellie DO maahta dööpmestovlese vaedtsedh.\nDööpmestovle lea myndigheete mij mierede jis maam lea laaken vuestie.\nIj leah luehpie bæsvodh\nJis datne dov barkoevedtijem bæjhkoehtamme DO:se jallh fackese dellie ij leah dov barkoevedtijen leah luehpie datnem bæsvodh.\nBæsvodh sån v.g. dutnjien nåakebe barkoelaavenjassh vedtedh jallh datnem stïlledh jïjnje lissietïjjem barkedh.\nV.g. barkoejoekedimmie jallh a-kasse eah hell åadtjoeh datnem bæsvodh jis datne dejtie DO:se bæjhkoehtamme, v.g. nyöjhkedh goh datne viehkiem sïjhth barkoeh ohtsedidh.\nByjjes aamhtese\nDO lea myndigheete. Gaajhki leah reaktah myndigheeti aamhtesh lohkedh. Aamhtese lea v.g. prievvie myndigheetese. Aaj e-påaste lea aamhtese.\nNaakenh aamhtesh hov tjeakoes. Sekretesse lea jeatja baakoe man lea seamma ulmie goh tjeakoes. Ij leah luehpie DO:n aamhtesh lohkedh mah leah sekretessen nuelesne.\nBuerie båeteme DO:m gaskesadtedh jis dov leah gyhtjelassh. Datne åadtjoeh goerehtallijinie soptsestidh jis onterdh guktie bæjhkoehtimmiem tjaeledh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-30","url":"http:\/\/www.do.se\/other-languages\/aarjelsaemiengiele-sydsamiska\/barkoejieleme-arbetslivet\/","date":"2017-07-20T12:31:04Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-30\/segments\/1500549423183.57\/warc\/CC-MAIN-20170720121902-20170720141902-00081.warc.gz","language":"sma","language_score":1.000005722,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":13,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000057220458984}","num_words":1740,"character_repetition_ratio":0.099,"word_repetition_ratio":0.08,"special_characters_ratio":0.147,"stopwords_ratio":0.085,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Aarhskuvle lea akten pedagogihke darjoem maanide mah 1-5 jaepien båeries gusnie eejhtegh barkeminie jallh lohkeminie. Aarhskuvlesne lea aarhskuvlelohkedäjjah jih maanasuvtijh barkeminie jih dej barkoelaavenjassh leah maanaj lierehtimmiem ulmijste jih soejkesjistie eevtiedidh mah aarhskuvlen learoesoejkesjisnie, Lpfö98 jih skuvlelaakesne tjåådtje. Aarhskuvle lea voestes sïllem Sveerjen ööhpehtimmesne. Lïerehtimmiem edtja ektievoetesne geervealmetji jih maanaj gaskemsh årrodh jih aaj ahte maanah sinsitneste aaj lierieh. Darjoem edtja hokseste årrodh guktie maana domtoes hijvenlaakan jih buerie öövtiedimmesne lea. Ååren tjïeltesne mijjieh maanide jaepide 1-5 jaepien båeries aarhskuvlem jallh fuelhkiebiejjiehïejmem faalebe. Naemhtie ahte reaktam åtna maanahoksesijjem åadtjodh gåessie barkeminie jallh lohkeminie. Jih aaj maana barkoeohtsedäjjese jih maana eejhtege- eejehtimmide jeatjah maanese maahta sijjem maanahoksesne gaertjiedimmie baelieh utnedh.\nJis åeliem vaajta, mijjieh aarhskuvledarjoem abpetijjem jallh ånnetji saemiengïelesne faalebe.\nDarjoem maahta gellielaaketje årrodh, guktie lea, man gellieh maanah darjosne jih man gellieh gïelemaahtoen barkijh leah. Jis gellieh maanah jih nuekie barkijh mah saemeste darjoem maahta jienebh öörnegisnie öörnedh joekoen dåehkine jallh joekoen gööktengïelen aarhskuvlegoevtesinie jallh öövre gööktengïelen aarhskuvline.\nSaemien reaktah\nJis åeliem vaajta, mijjieh aarhskuvledarjoem abpetijjem jallh ånnetji saemiengïelesne faalebe.\nDarjoem maahta gellielaaketje årrodh, dan gaavhtan tjuerieh vuejnedh man gellieh maanah darjosne lea jih man gellieh gïelemaahtoen barkijh leah. Jis gellieh maanah jih nuekie barkijh mah saemeste darjoem maahta jienebh öörnegisnie öörnedh joekoen dåehkine jallh joekoen gööktengïelen aarhskuvlegoevtesinie jallh öövre gööktengïelen aarhskuvline.\nMij utnebe faaledh?\n- Filuren aarhskuvle\n- Forsafjällen aarhskuvle\n- Månsåsbarnen aarhskuvle\n- Hamren aarhskuvle\n- Knatteboan aarhskuvle\n- Lillvallen aarhskuvle\n- Mattmaren aarhskuvle\n- Mörsilen aarhskuvle\n- Skansenen aarhskuvle\n- Skutan aarhskuvle\n- Storsjöodjuren aarhskuvle\n- Sååen aarhskuvle\n- Taffelbäcken aarhskuvle\n- Totten aarhskuvle\n- Ullånen aarhskuvle\n- Sjïere aarhskuvlh\nBïhkedimmiem guktie syökedh jih mij åasam lea\nÅasa: Åasah jih njoelkedassh\nÅåren tjïeltesne akteseåasam maanahoksesne 2009-01-01 miereste daajroehti. Nännoestimmiem lea, ahte juakeldhtijjeåasam destie vaeltien jih dan sijjeste akten akteseåasam daajrohten, gusnie åasam jollemes\n- 1 260 kråvnoeh maanese nr 1 ( nööremes maanam)\n- 840 kråvnoeh maanese nr 2 jih\n- 420 kråvnoeh maanese nr 3\nSkuvlemaanahoksesne lea åasam jollemes\n- 840 kråvnoeh maanese nr 1,\n- 420 kråvnoeh maanese nr 2 jih\n- 420 maanese nr 3\nJis sijjieutnijem jienebh enn 3 maanah åtna, åasam maaksa ajve dejstie 3 nööremes maanijste. Jïjnjemesbaalhkam fïerhtene fuelhkesne lea 42 000 kråvnoeh fïerhten asken.\nNännoestimmiem lea naemhtie ahte fïerhtene maanam båetije biejjide sijjiem öövre maanahoksem daerpiesvoeteste åådtje (baeliem gåessie barkosne\/lohkemisnie jih tijjem gosse maanam laahpa jih veedtjie, bene ajve aktem åasam tjïeltesne provhken.\nGoh aerebe, krööhkestimmiem fuelhkien tjåanghkoes baalhkam vaelhtien jih man gellieh maanah maanahoksesne lea. Öövre maanahoksedaerpiesvoetem lea guktie skuvlelaake jeahta kap 2a § 6, 6a jih 6b (aarhskuvledarjoem edtja faaledh nimhtie guktie daerpiesvoete lea, guktie eejhtegi barkoe jallh lohkemem, jallh guktie maanan daerpiesvoete lea… Maana gusnie eejhtegh barkoeohtsedäjja jallh gåetesne eejhtege-eejehtimmesne leah, edtjieh aarhskuvledarjoem 15 täjmoeh \/våhkosne faaledh…)\nSyökemem-goerh\nVuartesj goerem mij meatan seedteme \"syökemem maanahokse\"","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-43","url":"http:\/\/are.se\/kommunpolitik\/samiska\/aarhskuvle","date":"2017-10-17T03:50:32Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-43\/segments\/1508187820700.4\/warc\/CC-MAIN-20171017033641-20171017053641-00380.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000052452,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":14,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000052452087402}","num_words":412,"character_repetition_ratio":0.097,"word_repetition_ratio":0.124,"special_characters_ratio":0.159,"stopwords_ratio":0.119,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Gïeledåarjege\nÅåren tjïeltesne gïeledåarjege aarhskuvlesne jïh skuvlesne 60 minudth faalen fïerhten våhkoen jïh fïerhtene maanese.\nJis\n- maana aktem åeliem åtna jeatjah ietniegïeline goh daaroengïele\n- gïele maanan fïerhten beajjetji ektievoetengïele gåetesne\n- maana maadth daajroem gïelesne åtna.\n- dïhte gååvnese unnemes vïjhte maanah seamma ietniengïeline mah dåarjegem vaajtelieh jïh sjiehteles lohkehtæjja gïelesne gååvnese.\nAarhskuvleåejvie jïh rektovre aarhskuvleklaassese dïedtem utniejægan ihke gïeledåarjegen mietie syökedh tjïelten gïeleiktedæjjesne.\nJis maadthbarkijidie maahtoem gïeline utnieh man mietie gihtjieh, ij naan sjïere gïeledåarjegasse barkoem vedtien, dellie barkoealmetjh nuhtjebe mah joe gååvnesieh.\nNasjonelle unnebelåhkoegïele\nSveerje vïjhte nasjonelle unnebelåhkoegïelh åtna: saemien, såevmiengïele, jiddische, meängïele jïh romani chibe. Jis akte maana meatan akten nasjonelle unnebelåhkojste dïhte reaktam gïeledåarjegistie åtna. Åejvie edtja dåarjegem ietniegïelese faaledh læjhkan jis dïhte ajve akte maana\/akte learohke. Maana\/learohke ij daarpesjh gan maadth daajroem gïelesne utnedh. Gïele ij daarpesjh fïerhten beajjetji gïele gåetesne årrodh.\nJis maadthbarkijidie maahtoem gïeline utnieh man mietie gihtjieh, ij naan sjïere gïeledåarjegasse barkoem vedtien, dellie barkoealmetjh nuhtjebe mah joe gååvnesieh.\nSkuvlegoevtesen webbsijjesne datne maahtah jienebh lohkehtimmien bïjre nasjonelle unnebelåhkoegïeline lohkedh: undervisning i nationella minoritetsspråk.\nIetniengïele\nEarnam gïeledåarjegen bïjre aarhskuvlesne jïh aarhskuvleklaassesne jïh aaj lohkehtimmiem ietniengïele aamhtesisnie lea ahte maanah jïh learohkh daajroem övtiedieh altese ietniengïeline jïh ietniengïelen bïjre. Jaksoesvoete altese ietniengïelese dej identiteetem nænnoste jïh jearsoesvoete maanese jïh learoehkasse sjædta. Gosse daajroem ietniengïelesne åtna aelhkebe aaj sjædta gïeleövtiedæmman jïh lïeremasse ovmessie aamhtesinie. Akte dåarjege aaj sjædta juktie lïeredh ovmessie kultuvrigujmie jïh vuekiejgujmie jieledh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2018-22","url":"http:\/\/are.se\/barnutbildning\/forskola\/gieledaarjege","date":"2018-05-22T06:27:45Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2018-22\/segments\/1526794864626.37\/warc\/CC-MAIN-20180522053839-20180522073839-00039.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000019073,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":6,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000019073486328}","num_words":227,"character_repetition_ratio":0.079,"word_repetition_ratio":0.101,"special_characters_ratio":0.13,"stopwords_ratio":0.119,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"AALKOE\nMijjen bijjemes ulmie åadtjodh nænnoes saemiedigkiem, mïsse dovne saemieh jïh jeatjah almetjh tjirkieh.\nILO-konvensjovne nr. 169 art. 7 nænnoste aalkoeåålmegi leah reaktah åadtjodh jïjtjh sijjen voestesbïejemh nænnoestidh, jïh jïjtjh sijjen ekonomijem, sosiaale jielelem jïh kultuvrem reeredh jïh evtiedidh. Daate seammalaakan guktie lea tjaalasovveme jïjtjenænnoestimmiereaktaj bïjre jïh aaj guktie lea FN-konvensjovnen 1. Artihkelisnie sivijle jïh politihken reaktaj, ekonomijen, sosiaale jielemen jïh kultuvren bïjre tjaalasovveme.\nJis dam jaksedh, dle tjoeveribie saemien jïjtjenænnoestimmiem tjïrrehtidh mij lea goh gaskerïjhki dåhkasjahteme vuekie-voeti mietie jïh mah leah aalkoeåålmegi nænnoestimmiereaktaj mietie. Dan mietie barkedh guktie nimhtie tjirkedh, ahte saemien siebredh-evtiedimmiem saemiej daerpiesvoeti,- aarvoej- jïh voestesbïejemi mietie sjædta.\nBarkijebielien krirrie visjovne\nMijjieh edtjijibie siebriedahkem bigkedh, evtiedidh jïh båetije biejjide jeatjahtehtedh. Mijjieh sïjhtijibie tsiehkiem laetjedh guktie saemieh åadtjoeh jïjtsh gïelem, kultuvrem jïh siebriedahkem vaarjelidh jïh evtiedidh.\nBarkijebielien krirrien saemienpolitihken barkoen ulmie lea siebriedahkem evtiedidh gusnie dah sosiaaledemokratijen aarvoeh; solidariteete jïh mïrrestalleme leah aevlierhkinie almetji gaskemsh. Daejnie barkojne Barkijibielien krirrie dïhte saemienpolitihken barkoen njuenehke Nöörjesne.\nBarkijebielien krirrien sæjhta barkedh guktie gaajhkesh dovnesh edtjieh mealtan saemien siebriedahkesne årrodh, gusnie fïereguhte almetje edtja åadtjodh jieledh guktie jïjtje sæjhta. Barkijibielien krirrie sæjhta barkedh guktie nyjsenæjja- gaarmanæjjah mïrrestellieh. Gaajhkesh dovnesh gelkieh seamma nuepieh utnedh sijjen gieriesvoete -jïh seksualiteetine jieledh.\nSAEMIEN GÏELH\nUlmie\nJienebh edtjieh nuepieh åadtjodh saemiengïelide nuhtedh.\nPrïnsihpe\nSaemien gïelide edtjijibie vaarjelidh, evtiedidh jïh båetije boelvide sirtedh. Saemien lohkehtimmiem jïh kultuvreööhpehtimmiem edtjijibie vååjnesasse bïejedh, evtiedidh jïh orrestehtedh seammasïenten goh jeatjam siebriedahkem evtiedidh.\nBarkijebielien krirrien sæjhta:\n• Saemien gïelide jielielehtedh, eeremes åarjelsaemien jïh julevsaemien dajvine.\n• Åarjelsaemien- jïh julevsaemiengïelh gelkieh barkoegïeline saemien institusjovnine daejnie dajvine, jïh barkedh guktie Nord Universiteete buerebh tsiehkieh åådtje daejtie gïelide vaarjelidh jïh evtiedidh.\n• Gaajhkh learohkh saemien dajvine edtjieh åadtjodh buerebh saemiengïelem lohkedh goh baaltegïelem.\n• Pilotprosjekth tseegkedh jïh tjïrrehtidh guktie jienebh learohkh mah ålkolen saemien gïelereeremen dajvem åadtjoeh saemien lohkedh.\n• Saemien learohkh edtjieh jïjtjh åadtjodh veeljedh mejtie saemien lohkedh jallh åadtjodh abpe lohkehtimmiem saemiengïelesne.\n• Jïjtjh åadtjodh veeljedh mejtie sijhtieh saemien lohkehtimmiegïeline jallh saemien gïelem lohkedh saemien gïelereeremedajvesne.\n• Jienebh lohkehtæjjah åadtjodh mah saemien maehtieh.\n• Praktihken öörnegh gaavnedh mah eah heerredh dejtie mah sijhtieh saemien jïllebe ööhpehtæmman.\n• Åadtjodh jienebh saemiestæjjah toelhkeööhpehtæmman jillebe daltesisnie.\n• Tjïelth tjoeverieh beetnehvierhtieh åadtjodh guktie buektiehtieh eensi guektiengïeleh reeremen jïh ööhpehtimmien åvteste maeksedh.\n• Jienebh gïelejarngh tseegkedh, guktie nimhtie saemien gïelide jïh smaareh-tjïertide nænnoestidh.\n• Saemien gïelide medijisnie evtiedidh jïh nænnoestidh. (radio, mobijle, tv, Gaskeviermie jïh sosiaale medijh).\n• Jienebh rïjhkigaaski maanatjaaleldahkh jïh filmh saemien gïelide jorkesuvvieh.\n• Saemien gïelh åtnalguvvieh reeremisnie abpe Nöörjesne.\n• Jåerhkedh kampanjem Saemesth mannine! Noerh edtjieh dam stuvredh.\nMAANAJGIERTIEH, LOHKEHTIMMIE, DOTKEME JIH MAAHTOE\nPrïnsihpe\nUlmie\nAbpe lohkehtimmie dovne saemiengïelesne jïh saemiengïelem åadtjodh lïeredh maanajgierteste universiteetese.\nTjoeveribie ektesne barkedh jïh buerie ektievoeteöörnegh utnedh gosse saemien maanajgïerth jïh lohkehtimmieh tseegkedh. Learoevierhtieh tjoeverieh gietskiemisnie årrodh, dovne digitaale learoevierhtieh, gaajhkene saemien gïelesne.\nMaanagïertesuerkine Barkijebielien krirrien sæjhta:\n• Laakine nænnoestidh, ahte saemien maanah gelkieh saemien maanagïertefaaleldahkem åadtjodh\n• Maanaj giej leah gellie saemien gïelh gåetesne, tjoeverieh åadtjodh sijjen gïelide skuvlesne lïeredh.\n• Skreejrehtidh maanagïertebarkijidie saemien lïeredh, jïh åadtjodh vielie saemiestæjjah maanagïertine.\n��öhpehtimmiesuerkine Barkijebielien krirrie sæjhta:\n• Saemien ööhpehtimmieinstitusjovnide nænnoestidh jïh evtiedidh.\n• Laakine nænnoestehtedh gaajhkh saemien maanah gelkieh gïele jïh kultuvre-tjåanghkojde mealtan årrodh, mah leah vihkeles boelhkh saemien maajhööhpehtæmman.\n• Bueriedidh dam bievnemem saemien gïelereaktaj bïjre, seamma gusnie årroeminie.\n• Jeatjah ööhpehtimmiesuerkieh evtiedidh, guktie dah aaj buerie viehkine sjidtieh gosse eevtjedh dejtie maahtoeulmide saemien gïeline jaksedh.\n• Saemien jåarhkeskuvlide staaten skuvline nænnoestidh jïh evtiedidh, jïh destie eensi saemien jåarhkeskuvlem jïh båatsoeskuvlem tseegkedh, mejnie leah evtiedimmienuepieh.\n• Gaske-Nöörjen Saemienskuvlem, Åarjelsaemien skuvlem jïh Málatvuomi saemienskuvlide nænnoestidh jïh evtiedidh.\n• Learoevierhtiebarkoem lutnjedh, gusnie digitaale learoevierhtieh evtiedidh jïh darjodh leah jarngesne.\n• Saemien lohkehtimmiem nænnoestidh, gusnie dïhte guektiengïeleh pedagogihke lea våaroemisnie.\n• Barkedh guktie gaajhkh saemien maanah maehtieh buerie ööhpehtimmiem åadtjodh saemien mubpine gïeline maadthööhpehtimmesne.\n• Barkedh guktie gaajhkh lohkehtæjjah åadtjoeh saemien histovrijen jïh siebriedahken bïjre lïeredh.\n• Eatnemem utnedh pedagogihken viehkievierhtine.\n• Saemiengïele faagine tjoevere Tæjmoejoekedimmien sisnjielasse båetedh.\n• Barkedh guktie lohkehtæjjah åadtjoeh dam beetnehlöönemem unniedidh jïh giehpiedidh, gosse veeljieh lohkehtæjjine saemien reeremedajvine barkedh.\n• Råajvarimmieh aatskadehtedh jïh ööhpehtimmiem nimhtie laetjedh guktie learohkh maehtieh jïh sijhtieh dam saemiengïelem faagine veeljedh gosse jïllebe daltesasse bæjjalgieh. Nimhtie byöroe abpe dam ööhpehtimmiem laetjedh, dovne maadthskuvlesne jïh maadthlohkehtimmesne.\n• Sámi dáiddaskuvlam nænnoestidh jïh evtiedidh – Geehtedidh guktie Sámi dáiddaskuvla\/Samisk kunstskole nuekies beetnehvierhtieh utnieh jïh aaj jienebh learohkh dan skuvlese åadtjodh (2-jaapetje skuvle tjeahpoefaagine).\nJïlleööhpehtimmie jïh dotkemesuerkine Barkijebielien krirrie sæjhta:\n• Barkedh guktie Saemien jïlleskuvle åvtene guktie jïjtse saemien institusjovnine sjædta jïlleööhpehtæmmman, gusnie ulmie Arktihken aalkoeåålmegi universiteetine sjædta.\n• Saemien jïlleskuvlese nuepiem vedtedh, aelkedh lohkehtehtedh praktihken pedagogihkem jeatjah faagesuerkine aaj.\n• Vielie åarjel-jïh julevsaemien stipendiaate-barkoesijjieh Nord Universitetesne åadtjodh.\n• Barkedh guktie Norges Arktiske Universitet jïh Nord Universitet nænnobe råallam saemien siebriedahkine åadtjoeh, guktie nimhtie buerebhlaakan maahtoeh jïh daajroeh saemien åålmegasse buektieh.\n• Saemien jïlleööhpehtimmien bielieboelhke-lohkehtimmide vijriedidh.\n• Aerpiesïejhmehtje maahtoem våaroeminie bïejedh dovne ööhpehtæmman- jïh dotkemasse.\n• Aalkoeåålmegi vuajnoem jïh perspektijvem noerhtedajvi dotkemisnie nænnoestidh.\nKULTUVRE\nULMIE\nSaemien kultuvrejieleme galka gellielaaketje årrodh jïh gaajhkesidie gietskiemisnie.\nPrïnsihpe\nBarkijebielien krirrie sæjhta skreejrehtidh, nænnoestidh dam kultuvrebarkoem saemien siebriedahkine, jïh viehkiehtidh dåarjodh dejtie kultuvredarjoemasside guktie nimhtie dam saemien kultuvrearpiem vijriebasse båetije boelvide tjirkedh.\nBarkijebielien krirrie sæjhta :\nSaemiedigkien nænnoestimmiejgujmie barkedh, magkerh saemien kultuvrebægkoeh edtjieh tseegkesovvedh; Saemien Sijte, Beaivváš Sámi Našunálateáhter jïh Nasjonalt Samisk kunstmuseum.\n• Saemien maanateaaterem nænnoestidh jïh dïsse saemien faagemaahtoem jïh nuekies beetnehvierhtieh tjirkedh.\n• Mijjen saemien festivaalh jïh kultuvreinstitusjovnh buerie evtiedimmienuepieh tjirkedh.\n• Barkedh guktie seamma jïjnjem laeviehtieh saemien museeumidie goh daaroen museeumidie guktie nimhtie åadtjoeh seamma buerie evtiedimmienuepieh goh daaroen museeumh. Daerpies hov saemien museeumh eensi nuepieh åadtjoeh tjöönghkedh, våarhkodh, jïh dejtie daevieridie, vætnojde jïh duedtide dotkedh jïh dejtie saemien siebriedahkese vuasahtalledh. Daerpies hov ihke saemie siebriedahkine leah ïedtjh åadtjodh dovne kultuvrehistovrijem jïh eatnemehistovrijem lohkedh jïh dotkedh.\n• Kultuvreskuvline leah saemien sisvege gaajhkide learoehkidie, jïh faalenassh saemien learoehkidie mah leah maadthlohkehtimmesne.\n• Saavremesiebriejgujmie ektese vyökedh, regijovnesne kretsine ektesne, nasjonaalen jïh rïjhkegaski Saemien saavremesiebrine ektine.\n• AWG:m dåarjodh jïh tjirkedh guktie saadthalmetjh gaajhkede saemien dajvijste leah mealtan.\n• Saemien meedijh, saemien bertemh jïh filmedarjomem nænnoestidh.\n• Tjïelti råajvarimmide dåarjodh gosse sijhtieh eatnemevaarjelimmiejarngem Anarjohkan bealese tseegkedh.\n• Orre bægkoem Savio- museeumasse vierhtiedalledh, dam tjoevere båetije biejjiej voestesbïejemi muhteste vierhtiedalledh.\n• Barkedh guktie saemien maanateaatere Deanusne jåarhka.\n• Skreejrehtidh saemien kulturelle jïh gïelesijjieh\/-arenah dajvine tseegkedh, gogkoe saemieh jællan vååjnoeh.\n• Ulmiej mietie råajvarimmieh utnedh, galka dam mearoesaemien kultuvrem vaarjedidh.\nDuedtie – Tjeahpoe, Barkoe jïh Kultuvre\nUlmie\nDuedtie, mij lea aerpiesïejhmehtje maahtoe, galka kultuvrevæhtah, vaarjoeh jïh dïrregh mijjese båetije biejjide tjirkedh.\nPrïnsihpe\nDuedtielatjkoem evtiedidh, gusnie orrestimmie jïh aarvoelæssanimmie leah jarngesne.\nBarkijebielien krirrie sæjhta :\n• Vierhtide mïerhkesjidh jieniebidie, vg. duedtiebïhkedæjjide.\n• Jieniebidie dan learohke-öörnegasse skreejrehtidh.\n• Væhtamïerhkesjimmiem jïh doekemem dåarjodh jïh evtiedidh.\n• Duedtiem bielie-boelhkeööhpehtimmine jïh vaarjelimmes faagine tjirkedh.\n• dotkeme-jïh evtiedimmieråajvarimmieh dåarjodh, mah innovasjovnem jïh dïenesjimmiem dåarjohte.\nJIELEME\nUlmie\nEevtjedh jïh skreejrehtidh orre barkoesijjieh tseegkedh jïh barkedh guktie almetjh saemien siebriedahkine læssanieh jïh sijhtieh saemien siebriedahkine årrodh.\nPrïnsihpe\nSaemiedigkien jielemepolitihkine sïjhtijibie dam materielle våaromem saemien siebriedahkide nænnoestehtedh jïh tjirkedh. Sïjhtijibie dejstie kultuvren jïh eatnemen maadth-gierkijste vijriebasse bigkedh.\nMijjen jielemepolitihke galka tsiehkiem laetjedh guktie orre jielemh, dovne stoerre jïh smaave bielieh, edtjieh åadtjodh sjïdtedh jïh åvtanidh. Siebriedahken ekonomijem, aarvoelæssanimmiem jïh beetnehdïenesjimmiem eatnemen maelmijste edtja vierhtiedalledh daej muhteste; man gellie barkoesijjieh destie åadtjoeh jïh magkerh buerie byjresdielmieh destie sjidtieh.\nBarkijebielien krirrie sæjhta:\n• Jielemeevtiedimmiem skreejrehtidh, gusnie saemien kultuvre jïh jieleme lea jarngesne.\n• Barkedh guktie tseegkesovveme jielemejarngh saemien dajvine jienebh beetneh-vierhtieh åadtjoeh jis evtiedieh jïh skreejrehtieh jielemh, mejnie saemien kultuvre jïh jielemevåarome leah jarngesne.\n• Debpene gogkoe eah leah jielemejarngh, sïjhtijibie eevtjedh jielemejarngh tseegkedh guktie nimhtie aaj jieliemidie skreejrehtidh jïh evtiedidh.\n• Stuvredh dam jielemevierhtieåtnoem enkel-prosjekteste jielemeprogrammese.\n• Barkedh guktie sïelth maahtoeh åadtjoeh, guktie saemien dorjesh stuerebe aarvoem åadtjoeh evtiedimmeste eevre maarhnide.\n• Ektiebarkoelatjkoem evtiedidh Innovasjon Norgine, jïh jeatjebigujmie mejtie entrepenørskapine jïh innovasjovnine berkieh, jïh saemien maahtoem Innovasjon Norgesne nænnoestidh.\n• Vyöhkesadtedh regijonaale åajvaladtjigujmie sjisjnjiestruktuvreråajvarimmiej bïjre.\n• Barkedh guktie dajven beapmoeproduksjovne læssene.\n• Tjïelke ulmiej mietie tjirkedh jienebh aelkieh primæære-jieliemassigujmie barkedh.\n• Innovasjon Sapmim tseegkedh guktie nimhtie vielie beetnehvierhtieh Saapman gelkieh.\n• Bueriedidh dam dïenesjimmiem primæære-jieliemassine.\n• Unniedidh dam dassemem ov-juvride, dovne båatsosne jïh jeatjah gåatoehtimmie-jieliemassine.\n• Aatskadehtedh ektiepolitihken jïh ektiesuerkiej barkoem, gusnie ulmie vielie maahtoeh eatnemen, ov-juvri, bovtsen jïh båatsoen bïjre tjöönghkedh.\n• Barkedh vïhtesjidh magkerh dajvh dennie båatsoeeatnamisnie leah tjanghkestamme, jïh destie ellies guvviem åadtjodh guktie dïhte båatsose dijpie jïh mij destie båata gosse dan tjarki tjanghkestamme. SRU2 åssjelh dennie reektemisnie leah reaktaj jïh dajvi muhteste.\n• FEFO\/Statskogine jïh jeatjah eatnemeaajhterigujmie ektine barkedh, guktie göölemem, jaevrine, maahta jieliemassine evtiedidh, jïh jeatjahtehtedh dejtie laakide jïh njoelkedasside mah dam jielemen evtiedimmiem heerredieh.\n• Barkedh guktie orre saemien göölemejarnge Joddu Deanuse tseegkesåvva.\nBåatsoe\nUlmie\nBåetije biejjiej båatsoe, man leah jienebh aarvoelæssanimmieh beetnehdïenesjimmien muhteste jïh aaj båatsoe gusnie jienebh almetjh berkieh.\nPrïnsihpe\nBarkijibielien krirrie politihke edtja sjïehtesjidh jïh tsiehkiem laetjedh båatsose, v.g nuekies gåatome jïh eatneme, almetjh jïh jeatjah rammenuepieh guktie nimhtie guedtijes båatsoesaemien jieleme aaj båetije biejjide.\nBarkijebielien krirrie sæjhta:\n• Båatsoereereme dïedtem åtna maahtoem åadtjodh guktie maahta båatsoen gåatomem\/eatnemem vaarjelidh jïh tjirkedh.\n• Sïjti maahtojde reeremen bïjre nænnoestidh beetnehvierhtiejgujmie Båatsoelatjkoste.\n• Aatskadehtedh programmigujmie, mah leah byjresbeapmoeprodusentide jïh smaavesïeltide, jïh sjïehtesjidh nimhtie ahte saemien kultuvre vihkeles boelhkine sjædta dennie darjoemisnie jïh gosse dorjesidie åehpiedehtedh.\n• Båatsoeburriej baalkaevtiedimmiem tjirkedh guktie åadtjoeh seammalaaketje baalkam goh jeatjebh.\n• El-sertifikaateöörnegem vierhtiedalledh, mij båatsose vihkele jïh tjarki dijpie.\n• Tjarkebe barkedh guktie Nöörjen-Sveerjen båatsoekonvensjovnem dåhkasjehtieh.\n• Ellieslaakan dam båatsoelaaken vuartasjadtedh jïh vierhtiedalledh, jïh eeremes dejtie båatsoen kollektijve maeksemedïedtide vierhtiedalledh.\n• Sjïehtesjidh guktie jienebh mobijle\/-juhtije leekestæjjah båetieh.\n• Barkedh guktie båatsose guedtijes økonomije sjædta, vg. uhtjiedidh dejtie båatsoen lïevles maaksojde\n• Gåatomem vaarjelidh jïh tjirkedh eensi ovjuvrereereminie.\n• Barkedh guktie båatsoe aaj åådtje seamma buerie juvrestarneöörnegh åådtje goh jeatjah beapmoeprodusenth (sïrve jïh govse).\nGööleme jïh mearoe\nUlmie\nMearoen maelmieh\/ressurs almetjidie govlesuvvieh, jïh dejtie økologijen mietie jïh guedtijes-laakan utnedh, guktie vielie barkoesijjieh jijhtieh jïh jienebh aarvoeh almetjidie mah mearoegaedtien\/-jïh fjovlibealesne årroeh.\nPrïnsihpe\nMearoe jïh fjovlh vihkeles sjïdtemedajvh guelide, dannasinie tjoevere eenislaakan geehtedidh, aellieh goh stoerrevuajahtahkh, mah leah bijjelen 15 meetere, mearoeraastegi sisnjielisnie göölh. Generelle dispensasjovnh eah vadtasovvh.\nGöölemereeremen bijjemes ulmie, nænnoes jïh maereles pleajhkah jïh göölemevuekieh nænnoestidh jïh evtiedidh, guktie båetije biejjide aaj leah.\nMaelmieh\/ressursh almetjh skreejrehtieh mearoegaedtiem jïh fjovlide orrijidh jïh dannasinie aaj tjoeverieh mearoesaemiej politihken jïh juridihken göölemereaktah nænnoestidh.\nLoesehåagkome\/loesegööleme lea joekoen vihkeles jielieminie, aerpieguedtiejinie jïh identiteetenænnoestæjjine jïh dannasinie daerpies, dïhte sjïere sijjiem dennie reeremisnie åådtje.\nDah siebriedahkh, gogkoe mearoesïelth leah mïnnedamme, tjoeverieh kompensasjovnem\/maaksoem åadtjodh jis dajvide\/byjreskidie deerjehtamme jallh mejnie joem jeatjah dajvem tjanghkestamme.\nBarkijebielien krirrie sæjhta\n• Krïebpesjidh ahte dah gïeh nuehtiekonsesjovnh åådtjeme, tjoeverieh dejtie guelide dohkoe\/dejtie sijjide buektedh, guktie tjåådtje dennie konsesjovnesne. Dah gïeh dïsse miedtieh, dejtie nuehtieveahkide\/trålkvotide dessieh. Jeatjebh vïnhtsh dellie dejtie veahkide\/kvotide åadtjoeh, mej leah dagkerh gueliebuektemedïedtesh.\n• Vielie barkedh guktie fleksibiliteetem, jeatjh-laaketje göölemevuekide jïh vïnhtside evtiedidh.\n• Buektemenuepide tseegkedh jïh dejtie aaj tjirkedh, jïh aaj krïebpesjidh stoerrevïnhtsh\/tråålerh tjoeverieh njabre-guelieh buektedh.\n• Barkedh guktie göölijidie, giej leah reaktah gööledh jïh dennie mearoesaemien dajvesne årroeminie, åadtjoeh mïerhkeldh beetnehvierhtieh sijjen sïeltide guktie buektieh göölemijstie jieledh.\n• Vuartasjadtedh guktie dah rammenuepieh leah göölemisnie, dannasinie eah maehtieh barre dejtie veahkide\/kvotide smaave vïnhtsijste stuerebh vïnhtside sirtedh.\n• Gosse konsesjovnide joekedidh, dle tjoevere vierhtiedalledh mejtie aktöörh\/barkijh sijhtieh jïh maehtieh buerie jïh aevhkies dielmieh bååstide byjreskasse jïh siebriedahkese vedtedh.\n• Uvtiemasse bïejedh stuerebh bielieh gööliji jïh mearoejielemen aarvoelæssanimmijste tjoeverieh byjreskisnie årrodh.\n• Barkedh guktie ij edtjh vielie dehtie loesegöölemeboelhkijste\/loesehåagkomeboelhkijste unniedidh.\n• Barkedh guktie stuerebh bielieh dehtie göölemereeremistie mearoesaemien dajvese sirtesuvvieh.\n• Heerredidh reaktide privatiseeredh, miehtjie\/eatneme lea gaajhkesidie.\n• Almetjh mah kreebpegi dajvine årroeh, reaktah utnieh daejtie maelmide\/ressurside utnedh. Lïhkesvoete daejtie reaktide vedtieh.\n• Vuajahtahki vöölemes gåhkoeraastegem kreebpeh-göölemisnie sliejhtedh.\n• Striengkebe råajvarimmieh juhtiehtidh, guktie nimhtie heerredidh guelieh sjïdtehtehtemesijjijste\/gårrijste ripmieh, heerredidh mearoem –jïh fjovlide deerjehtidh jïh aaj nimhtie heerredidh aellieh goh loesedihkieh saajenh.\n• Gueliej sjïdtehtehtemesijjieh\/gårrah tjoevere göölemesïelti muhteste vuartasjadtedh.\n• Gedtie-loesereeremem saemien jïh jeatjah miehtjieïedtji muhteste vierhtiedalledh.\n• Dotkemisnie tjoevere pleajhkah jïh økologijeh dejnie fjovline, mearoegaedtiem jïh mearosne jarngesne årrodh.\nLaanteburrie\nUlmie\nLaanteburrie-jieleme saemien dajvine våaromem saemien orresjidie jïh aarvoelæssanæmman vadta.\nPrïnsihpe\nGuedtijes jïh gellielaaketje struktuvre laanteburrie-jieliemisnie saemien dajvine, gogkoe buerie sjisnjiestruktuvre jïh våarome.\nBarkijebielien krirrie sæjhta\n• Barkedh guktie laakh dejtie aerpiesïejhmetje jåhtaldahkide vaarjele.\n• Laanteburrielatjkoem evtiedidh, gusnie dïhte arktihken laanteburrie lea jarngesne, jïh mij jïjtse råajvarimmiesijjiem daarpesje.\n• Eatnemem\/jåartam tjirkedh båetije biejjiej produksjovnese.\n• Jåarhkedh dam öörnegem, mij ræjtojde heerrede jïh dam maam laanteburrie-jïh båatsoelatjkoe maaksa.\n• Dåarjodh dajven beapmoe-produksjovnem jïh væhtamïerhkesjimmiem.\n• Tjirkedh guktie aelhkieslaakan maahta båetije boelvide laantebuerriem\/gaertenem sirtedh.\n• Noeride nuepieh praktihken\/-jïh learohkesijjiem gaertieninie vedtedh.\n• Eevtjedh\/Skreejrehtidh dejtie bægkojde orrestehtedh jïh vielie bearkoeh jïh mielhkieh darjodh.\n• Sjïehtesjadtedh jïh laetjedh guktie jienebh dejnie laanteburrine aatskadieh.\n• Barkedh guktie staate annje maaksa siebriej åvteste mah ovjuvride gaemhpierdieh.\n�� Barkedh guktie smaave gaertenh jienebh mielhkieveahkah åadtjoeh gosse båetije boelvide\/noeride dejtie gaertienidie sirtieh.\n• Dåarjodh vijriedimmiem jïh lissiejielemem laanteburrie-jieliemisnie jïh dennie båatsosne, gosse båetije boelvide jieliemidie vedtieh.\n• Eevtjedh\/skreejrehtidh kreekide miehtjine gåatoehtidh jïh sjïdtehtidh jïh eevtjedh vielie bearkoeh darjodh.\nGuktie miehtjiem nuhtedh\nPrïnsihpe\nGuktie miehtjiem jïh eatnemem utnedh Finnmarhkesne lea gaajhkesidie vihkele. Eatneme daerpies gosse bïerkenidh jïh eatneme aaj starnedahta.\nBarkijebielien krirrie sæjhta:\n• Jiermegs jïh guedtijes åtnoe eatnamistie jïh miehtjeste, guktie båetije boelvh aaj maehtieh eatnamistie jieledh\n• Vihkeles vaarjelidh gaajhkide jieliemidie mah leah eatnamasse viedteldihkie.\n• Barkedh guktie buerebh nuepieh smaaveveahkaproduksjovnese sjædta.\n• Tjirkedh, eensi mïerhkesjimmine, buerie jïh jearsoes laategh, dovne giesege jïh daelvege.\n• Aerpiesïejhmehtje jieliemassh vaarjelidh, dovne vijremem jïh göölemem.\n• Miehtjiesdajvijste bïerkenidh.\n• Buerie, jearsoes jïh aerpiesïejhmehtje miehtjiebyjresem maanide jïh skeamtjoehkidie tjirkedh, vg. Sjïehtesjidh sijjieh göölemejaavretji bealese jïh moere-aallijeh tseegkedh.\n• Baalkide mïerhkesjidh, guktie dïhte histovrije vååjnesasse båata.\n• Finnmarhkekommisjovnese jïh Finnmarhken Miehtjiedåapmoestovlese tjoevere vielie beetnehvierhtieh lissiehtidh, guktie dah reaktah maehtieh eensilaakan jïh hijvenlaakan tjïelkesovvedh.\n• Barkedh guktie laakine nænnoeståvva, dïhte aerpiesïejhmehtje åtnoe eatnamistie lea vihkeles boelhke kultuvreste saemide.\n• Ektiepolitihken jïh ektiesuerkiej ektiebarkoem juhtiehtidh, guktie nimhtie buerebhlaakan maahtoeh tjöönghkedh, eatnemen, ov-juvri, vearelden jïh båatsoen bïjre.\n• Eevtjedh jïh skreejrehtidh aelkedh vïhtesjidh jïh dåhkasjehtedh saemien reaktide mah leah Finnmarhken åarjelen, jïh dam båetije biejjiej miehtjiesdajvereeremem öörnedh.\nAreaale jïh byjreske\nUlmie\nGosse eatnemem jïh dajvide vaarjelidh dle tjoevere ihkuven aajkan ussjedidh, guktie båetije boelvh aaj maehtieh eatnamistie jieledh.\nPrïnsihpe\nSaemien goerkesinie dïhte eatneme, tjaetsie jïh jaevrie, dajvh, mejstie saemieh iktesth jealeme jïh mejstie saemieh sijjen smaave jïh stoerre siebriedahkide dorjeme. Dah leah saemien gïelen, kultuvren, identiteeten jïh siebriedahken maadtege. Kollektijve reaktah leah vihkeles saemien åålmegasse. Ektievoete jïh fuelhkie leah saemien kultuvren maadth-gierkieh.\nBarkijebielien krirrie sæjhta:\n• Barkedh guktie saemien ïedtjh buerebh-laakan vååjnesasse båetieh dennie klijma-barkosne, ihke klijma-jorkesh tjarki saemien jieliemidie jïh siebriedahkide dijpieh.\n• Aerpiesïejhmehtje maahtoe tjoevere stuerebe sijjiem åadtjodh, gosse politihkem hammoedidh.\n• Ij eatnemem jallh dajvide vaarjelh, aarebi goh byjreske dïsse jååhkesje.\n• Barkedh guktie maelmie\/ressurs- jïh energijeevtiedimmie saemien kultuvrem, siebriedahkide nænnoste, jïh aaj buerine ektievoetese sjædta.\n• Jis petroleume-sïelth jallh jeatjah sïelth maam luejhtieh jïh deerjehtieh, mij ij leah buerie daejbaaletje jallh båetije biejjiej jieliemidie, göölemasse, orresjidie jallh økosysteeme destie slahtjege, dle sïjhtijibie daejtie mearoedajvide vaarjelidh.\n• Barkedh guktie aelkieh saemien reaktide vïhtesjidh jïh dåhkasjehtedh, mah leah Finnmarhken åarjelen jïh aelkedh barkedh guktie båetije biejjiej miehtjiereereme galka årrodh.\n• Barkedh guktie saemieh leah mealtan gosse gïetedalledh guktie dajve-jïh maelmide utnedh, aaj Finnmarhken ålkolen.\n• Vierhtiedalledh dajvide (vaarjelimmiedajvh), mejtie staate lea tjanghkestamme, leah vaarjelimmienjoelkedassi muhteste, jïh aaj vierhtiedalledh mejtie daate vaarjelimmie lea buerie siebriedahkide jïh åålmetjidie.\n• Bueriedidh dejtie geajnojde\/baalkide miehtjine, guktie eah dejtie vijredh, eeremes pluevine jïh bïekerinie.\n• Rammetsiehkiem mineraljieliemasse darjodh, mah økonomijen dielmieh byjreskasse tjirkieh, dïedtem debpene årrodh, vg. juhtiehtimmien-jïh åesiestimmien muhteste, jïh tjirkedh saemien reaktah jïh jeatjah ïedtjh leah mealtan gïetedallemisnie, mah lea ILO-konvensjon 169:n rammen sjisjnjielisnie.\n• Tjirkedh saemieh leah mealtan gosse gïetedalledh guktie dajve- jïh maelmieh saemien dajvine Finnmarhken ålkolen utnedh.\nSaemien dååjrehtallemejieleme jïh kultuvrejieleme\nUlmie\nVielie saemien kultuvrejielemh jïh dååjrehts-faaleldahkh evtiedidh, gusnie saemien kultuvre jïh saemien beapmoeh leah jarngesne.\nPrïnsihpe\nSaemieh gelkieh jïjtjh njueniehkisnie årrodh gosse dååjrehts-jielemem evtiedidh, gusnie saemien histovrije, kultuvre jïh orresjh leah jarngesne. Nimhtie galka tjirkedh ahte jïjtjh dejtie barkojde eekieh, jienebh barkoesijjieh jïh aarvoesjïdtehtimmieh mij lea buerie gaajhkide saemien siebriedahkide.\nBarkijebielien krirrie sæjhta:\n• Saemien fealadimmiesïelti gaahtjemesyjhtedem nænnoestidh.\n• Gellielaaketje jïh eensi saemien dorjesh, mej leah saemien kultuvre jïh eatneme jarngesne.\n• Viehkiehtidh guktie båarkerh maehtieh fealadimmiefaaleldahkh evtiedidh jïh eeremes dejtie daelviefaaleldahkide bueriedidh\n• Aelhkiedehtedh dejtie njoelkedasside, mah leah gåassoehtæmman viedteldihkie.\n• Skreejrehtidh guktie saemien beapmoekultuvre mahta vihkeles boelhkine årrodh saemien fealadimmiekultuvresne.\n• Ektiebarkoeöörnegh jïh vearmadahkh saemien fealadimmiesuerkesne tseegkedh.\n• Systeemem tseegkedh guktie jieliemassem vihtiestidh, jïh dorjesidie mïerhkesjidh lea eeremes vihkeles jïh sjïere boelhke gosse jieliemassem evtiedidh. Væhtamïerhkesjimmie byöroe ulmine årrodh jieliemassese, guktie dah duedtieh jïh vætnoeh leah mïerhkesjamme \"Sámiid Duodji\"- mïerhkine. Seammalaakan aaj tjoevere dejtie mubpide dorjesidie mïerhkesjidh, mah saemien dajvijste båetieh.\n• Jearsoesvoetem göölemeturismesne bueriedidh. Byöroe dellie dejtie almetjidie vaeltedh mealtan gïeh leah åehpies jïh maehteles dejnie dajvine jïh gie maahta dejtie aerpiesïejhmehtje maahtojde, gosse miehtjine bïerkenidh.\n• Dåarjodh prosjektem Samisk Reiselivem jïh daerpies dam prosjektem aelkiehtidh maehteles barkiji\/aktöörigujmie juhtiehtidh.\n• Maahtoem lutnjedh guktie dïhte maarha dåamede, fealadimmie-barkijidie\/aktööride.\n• Dåarjodh jïh jåerhkedh dam pionérbarkoem mejnie saemien fealadimmiebarkijh berkieh.\n• Barkedh guktie sjisnjietrukutvrem tseegkedh, mah jielemem saemien dajvine evtede jïh dåarjode.\n• Barkedh guktie guedtijes turismegööleme sjædta, mij buerie dielmieh byjres siebriedahkide vadta jïh dejnie lisensine\/vïhtesjimmine maahta buerebhlaakan jieliemassem stuvredh.\n• Skreejrehtidh dam jieliemassem evtiedidh, jïh dïsse byöroe vielie beetnehvierhtieh laeviehtidh.\n• Sjïehtesjidh guktie gåarede saemien turisme-jielieminie aatskadalledh.\n• Dejtie 5 km njoelkedasside turismegöölemasse ålkoe-rïjhkehkidie tjïrrrehtidh.\nSTARNE-, HOKSE- JIH SOSIAALE FAALENASSH\nULMIE\nSeammavyörtegs jïh buerie starne-jïh hoksefaalenassh.\nPrïnsihpe\nStarne-jïh sosiaalebarkijh edtjieh saemien gïelem jïh kultuvrem maehtedh. Dotkememaahtoe saemiej healsoen jïh jielemen bïjre edtja våaroeminie årrodh gosse daejtie faaleldahkide tseegkedh.\nBarkijebielien krirrie sæjhta:\n• Barkedh guktie båeries saemiestæjjah åadtjoeh viehkiem gosse lohkedh- jïh tjaeledh, dïhte vihkeles boelhke byjjes service-faalenassijste .\n• Hoksesijjieh tseegkedh, gusnie saemien kultuvre jïh gïele leah jarngesne.\n• Barkedh guktie Samisk nasjonalt kompetansesenter (SANKS) goh maahtoeboelhkine åvtene, jïh nuekies beetneh-vierhtieh dïsse vedtedh guktie sijjen faalenassh åvtanieh jïh buerine sjædta gaajhkide saemide, goh bielieboelhke faalenassine.\n• Maanavaarjelimmie galka gellielaaketje kultuvrh maehtedh gosse saemien maanavaarjelimmiehoksem tseegkieh, seamma gogkoe leah årroeminie, -jïh aaj barkedh guktie saemien maanaj gåetie tseegkesåvva.\n• Maanajkonvensjovnen nænnoestimmide seatadidh jïh tjirkedh guktie aalkoeåålmegi maanah seataduvvieh.\n• Barkedh guktie saemiestæjja starne-jïh hoksebarkijh jåarhke-ööhpehtimmiem jïjtsh faagesuerkine åadtjoeh.\n• Voeresi gïele –jïh kultuvrem institusjovnine seatadidh.\n• Vuartasjidh magkerh saemiengïelh –jïh kultuvremaahtoeh leah dennie primæære-jïh sjïerestarnesuerkine, jïh destie ellies soejkesjem darjodh guktie vielie saemien healsoebarkijh dan suarkan åadtjodh.\n• Juhtije starnefaalenassh saemide nænnoestidh jïh evtiedidh, jïh telemedesijnem evtiedidh.\n• Nænnoestidh dam barkoem, mij dam irhkelimmiem jïh dåaromem almetji gaskemsh heerrede jïh aaj dam dåastovem nænnoestidh, mij dåastohte dejtie gïeh leah irhkelovveme.\n• Noere gaarmanæjjaj psykihken healsoem uvtemes bïejedh, sjïere primæære jieliemassine.\n• Maanide, noeride dåarjodh jïh viehkiedidh, giejtie geervealmetjh leah meadtahtalleme.\n• Saemien LHBTI:n barkoem dåarjodh – vuesiehtæmman, pedagogihken learoevierhtieh maanagïertide jïh skuvlide darjodh.\n• Geehtedidh guktie nuekies FOU-beetnehvierhtieh starne-jïh jielemedotkemasse saemiej bïjre.\n• Barkedh guktie Samisk Helsepark tseegkesåvva.\n• Toelkemefaalenasside primæære starnesuerkesne jïh sjïerestarnesuerkesne tjirkedh.\nSAEMIEN ÅÅLMEGE\nStaarine\nUlmie\nStaarine leah gellielaaketje kultuvre jïh saemien kultuvre lea sïejhme bielie staaren kultuvrijste. Staarh gelkieh saemien kultuvrem vuasahtalledh.\nPrïnsihpe\nSapmi edtja buerie gïele,-öohpehtimmie jïh kultuvrefaaleldahkh staarine saemide vedtedh, mij skreejrehte jielije jïh gellielaaketje siebriedahkine sjïdtedh.\nBarkijebielien krirrie sæjhta:\n• Ektiebarkoelatjkoejgujmie staarigujmie goh Alta, Romsine, Båddådjujne, Tråantine jïh Oslone nænnobe råallam jïh dïedtem vadtasåvva gosse saemien gïelem jïh kultuvrem evtiedidh.\n• Kultuvremojhtesidie vaarjelidh guktie nimhtie saemien histovrijem vuasahtalledh.\n• Gaavneds-sijjieh saemide staarine öörnedh.\n• Sjïerestarnefaalenassh saemide nænnoestidh j��h ektiedidh, daejnie ulmine ahte saemien skeamtjohkh, jis sijhtieh, maehtieh starnefaalenassh åadtjodh byjresisnie gusnie maahtoeh saemien gïele jïh kultuvren bïjre leah.\n• Prosjektmodelligujmie vuartasjidh, mejtie gåarede dejtie saemien starne-jïh healsoemaahtojde akten sïjtese (kontorfelleskap) ektiedidh, vuesiehtæmman, dåaktere, psykolååge, tseegkh-ietnieh, skïemtjesåjhtere jnv.\n• Barkedh guktie saemien sijjienommh nænnoestehtieh jïh skiltine vuasahtellieh gogkoe dah sijjienommh leah.\n• Inforjarngem vierhtiedalledh tseegkedh jïh jeatjah pedagogihken viehkievierhtieh, guktie nimhtie buerebhlaakan maahta learoesoejkesjen ulmide saemien kultuvren jïh histovrijen bïjre jaksedh.\nVoenine\nUlmie\nJielije saemien siebriedahkh.\nPrïnsihpe\nJeenemes tjïeltine saemieh unnebelåhkosne leah, jïh barre naan voenine saemieh jïenebh goh laedtieh. Gïele- jïh kultuvrepolitihkem tjoevere dejtie ovmessie daerpiesvoetide sjïehtesjehtedh, guktie saemien gïelem, kultuvrem jïh siebredh-jielemem vaarjelidh, evtiedidh jïh jieliejehtedh.\nBarkijebielien krirrie sæjhta:\n• Byjjes reeremem barkijidie jïh dejtie gïeh leah jåhteme akten saemien voenese nuepiem vedtedh saemiengïelem lïeredh.\n• Viehkiehtidh gïelesoejkesjem skuvlide darjodh, guktie saemiengïeleh maanah buektiehtieh saemienööhpehtimmiem dåeriedidh.\n• Tjaelemekursh dejtie, mah saemiestieh, öörnedh.\n• Barkedh guktie dovne laakh jïh reereme dam aerpiesïejmehtje maahtoem jïh pråvhkoem seatadieh.\nRIJHKEGAASKI SOLIDARITEETE\nUlmie\nSiebriedahkem evtiedidh aalkoeåålmegi våaromi muhteste.\nPrïnsihpe\nAalkoeåålmegh jïjtjh råajvarimmieh jïjtsh dajvine tseegkieh gosse siebriedahkem noerhtene evtiedidh. Nimhtie materielle våaromem tjirkedh gosse kultuvrine barkedh.\nBarkijebielien krirrie sæjhta:\n• Nöörjen Saemiedigkie galka jeatjaj Noerhterïjhki Saemiedigkiejgujmie jïh Russlaanten saemien siebriejgujmie ektine barkedh.\n• Barkedh guktie dah saemiedigkieh noerhterïjhkine laavenjostemelaevine jïh våaromevedtijinie sjidtieh gosse aalkoeåålmegigujmie Barentsregijovnesne barkedh.\n• Barkedh guktie åadtjoeh saemien saadthalmetjh Nordisk Rådese.\n• Saemiedigkie byöroe laavenjosteme-guejmine Nord-Norge kontovrine Brüsselisnie sjïdtedh.\n• Åahpanadtedh jeatjah aalkoeåålmegigujmie jïh- organisasjovnigujmie, guktie nimhtie buerebhlaakan dejtie aalkoeåålmehreaktajgujmie jïh kultuvrevaarjelimmine dåarjodh jïh viehkiehtidh.\n• Etihken standardh byöroe barkoesijjine jïh prosjektine evtiedidh, mah leah aalkoeåålmegi dajvine.\n• Aalkoeåålmegh gelkieh jïjtjh jïjtsh saadthalmetjinie FN:sne årrodh.\n• Rïjhkeraastah dimensjovnem nænnoestidh, mij lea vihkeles boelhke saemien siebriedahkesne.\n• Jeatjah aalkoeåålmegigujmie Barkijibielien krirrien rïjhkegasken vearmadahken tjïrrh laavenjostedh.\n• Galhkedh rååresjimmide Noerhterïjhki saemienkonvensjovnine.\n-\nArbeiderpartiets alternative politikk\n-\nSámedigge le álmmukválljiduvvam digge sámijda Vuonan mij galggá sámij politihkalasj dilev nannit ja åvdedit sáme álmmuga rievtesvuodajt ja berustimijt.\n-\nSametinget er det representative organet av og for samene i Norge som skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes rettigheter, og interesser.\n-\nRáhkis jienasteaddji","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-04","url":"https:\/\/sapmi.arbeiderpartiet.no\/l\/sma\/politikken\/","date":"2019-01-17T21:07:00Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-04\/segments\/1547583659340.1\/warc\/CC-MAIN-20190117204652-20190117230652-00193.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000023842,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":7,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.000002384185791}","num_words":3267,"character_repetition_ratio":0.082,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.136,"stopwords_ratio":0.155,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Daate soptsese lea gærjeste Saemien lohkeme-gærja maam Knut Bergsland jïh Gustav Hasselbrink tjaaleme. Ella Holm Bull lea gærjam daaletje tjaeleme-vuekien mietie tjaaleme. Gærjesne heamturh, soptsesh jïh vaajesh gååvnesieh.\nNahkoergöörnjen giebnie\nNahkoergöörnje dïhte stoerre nåejtie Maaresvaellesne, provhki jeenjide krievvide akten aejkien sjïeledidh. Dellie provhki slïektide jïh vienide tjöönghkedh, jïh dellie voessjedi dejtie bearkojde jïh dellie byöpmedin. Men fïerhtem måaroem dellie galkin vedtedh dan jupmielasse, jïh dam maeliem njaamin dan jupmele-gåvvan.\nAkten aejkien, goh lij sjïeledamme gille bovtsh, dellie eelki biehkedamman (bïegkedidh), jïh dan låavtegh lokngesin. Jih aaj gahtjin våålese jïh aaj lokngesin. Dellie Nahkoergöörnje sovmi ahte naakene ij leah goh staaran.\nDellie veedtsi dan sjïelesijjien gåajkoe jïh veartasji dejtie måarojde, jïh dellie vuajnaji ahte akte onnetje (onne-ohtje) mååretje seahkoste lij båarhte. Dellie leeki krïevvem jïh veelti dam mååretjem jïh beeji dan tseegkuvasse. Dellie dah låavtegh stille sjïdtin.\nMen goh dellie dejtie jeenjide sjïelebovtside edtji voessjedh, dellie utni dan onnetje (onne-ohtje) geabnetjem. Dellie ussjedi: «Manne maa tjoerem stoerre giebniem skååffedh, gusnie maahtam doeltehtidh luhkie bovtsh akten aejkien.»\nDan daelvien, goh lij jåhteme våålese, dellie veelti dam jïjtjese vuejeme-staajnem jïh vöölki såemies staarese, gusnie lij akte kåahparslaakere. Dam stilli edtja darjodh dam stoerre\ngiebniem. Jih dellie jeehti: «Gosse leah dam giebniem gaervies dorjeme, dellie galkh guedtedh olkese dam golmen dåarsta-jïjjen.» Jïh dellie meeksi dam giebniem, jïh dellie vöölki,\nKåahpars-laakere darjoeji guktie dïhte nåejtie lij jeahteme. Dan voestes dåarstan jïjjen, goh dam giebniem olkese göödti jih beeji dan deavese, dellie govli, guktie tjoeji dennie giebnesne. Jïh dellie lokngesi dïhte giebnie ånnetji dehtie deaveste. Mubpien dåarstan jïjjen dellie tjerkebe tjoeji dennie giebnesne, jïh dellie lokngesi vielie bijjiebasse. Dan gåalmeden dåarstan jïjjen dellie ålvas tjarki tjoeji dennie giebnesne. Jïh dellie lokngesi jïh vöölki vaeride. Jïh dellie numhtie dïhte nahkoergöörnje åadtjoeji dam jïjtjese giebniem.\nJih dellie soptsestieh goh dellie dïhte nåejtie båeries sjïdti jïh edtja jaemedh. Dellie tjöönghki jïjtjese dovremes sïlph dan geabnan, jïh dellie stilli dam giebniem, edtja vuelkedh dan Sjïele-sealman baaktan.\nDah båeries almetjh soptsestamme leah, ahte jis naakene naan sjeevnjes (sjuevnjeds) jïjjen fealadi dagkoe, die govli goh naakene gylje dennie baektesne: «Hoj, hoj, hoj, hoj.»\nDellie jeehtin ahte Nahkoergöörnje lij dïhte, guhte geehteminie lij dam jïjtjese giebniem.\nDah båeries almetjh soptsestamme leah, ahte jis naakene naan sjeevnjes (sjuevnjeds) jïjjen fealadi dagkoe, die govli goh naakene gylje dennie baektesne: «Hoj, hoj, hoj, hoj.»\nDellie jeehtin ahte Nahkoergöörnje lij dïhte, guhte geehteminie lij dam jïjtjese giebniem.\nBaakoe\nSaemien\nDaaroen\nMaaresvaellie\nMarsfjell\nLaavenjassh: Dïhte gollehkeKjernestoff\nQuize: Dïhte gollehke tïjjeKjernestoff\nLaavenjassh: BrorkeKjernestoff\nLaavenjassh: GurhtieKjernestoff\nLaavenjassh: RiepieKjernestoff\nLaavenjassh: Sjugniedimmie-soptseshKjernestoff\nLaavenjassh: Staaloej bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Staaloe jïh åerpienadtjhKjernestoff\nTjaeleme-laavenjassh staaloej bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Rovhtegen bïjreKjernestoff\nLaavenjassh Rovhtegen soptsesasseKjernestoff\nMaam rovhtegen bïjre måjhtah?Kjernestoff\nMaam saajvi bïjre måjhtah?Kjernestoff\nLaavenjassh: Saajvi bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Saajvejaevresne gööleminieKjernestoff\nQuize bïernen bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Bïernen bïjreKjernestoff\nLaavenjassh: Duvrien-ålmaKjernestoff\nLaavenjassh: VaajeseKjernestoff\nLaavenjassh: Biejjien nïejteKjernestoff\nLaavenjassh: Klies KliemmaKjernestoff\nLaavenjassh: Nahkoergöörnjen giebnieKjernestoff\nLaavenjassh: Naahkoegöörnje jaememeKjernestoff\nLaavenjassh: TjuvrieKjernestoff\nLaavenjassh: DïejveshKjernestoff\nDïhte gollehke tïjjeKjernestoff\nBrorkeKjernestoff\nGurhtieKjernestoff\nRiepieKjernestoff\nStaaloej bïjreKjernestoff\nDellie goh staaloe moere-galtine pruvriKjernestoff\nAkte staaloe mij dakterem utniKjernestoff\nStaaloe jïh åerpienadtjhKjernestoff\nNjeevetje-ietnie jïh RovhtegeKjernestoff\nSaajve-jaevresne gööleminieKjernestoff\nSaemie saajvi luvnieKjernestoff\nBïerneKjernestoff\nSaemien jïh boelt-aajjan dååjvehtseKjernestoff\nDuvrien-ålmaKjernestoff\nBiejjien nïejteKjernestoff\nKlies KliemmetKjernestoff\n- Kjernestoff\nNahkoergöörnjen jaememeKjernestoff\nSjeltien nåejtieKjernestoff\nTjuvrieKjernestoff","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-51","url":"https:\/\/ndla.no\/subjects\/subject:15\/topic:1:182073\/topic:1:131964\/topic:1:185443\/resource:1:129528","date":"2019-12-06T03:40:36Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-51\/segments\/1575540484477.5\/warc\/CC-MAIN-20191206023204-20191206051204-00459.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9997974038,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":7,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9997974038124084}","num_words":511,"character_repetition_ratio":0.139,"word_repetition_ratio":0.112,"special_characters_ratio":0.14,"stopwords_ratio":0.09,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Salkehtimmie\nSalkehtimmie\nSalkehtimmie\nHealsoedirektoraaten Nasjonaale faageles njoelkedassh demensen bïjre gååvnesieh dej nedtesæjrojne «Nasjonale faglige retningslinje». Juktie kognitijve biehtemem jïh demensem saemien aalkoealmetji luvnie salkehtidh, jïjtsh juvnehtimmieh leah dorjesovveme. Juktie krïevenasside dåastodh eensi salkehtimmien bïjre jïh hijven båehtjierdimmien\/ dåarjoehtimmien bïjre dellie joekoen vihkeles healsoe- jïh hoksebarkijh daajroem utnieh kultuvren jïh fuelhkien viermien bïjre jïh guktie almetje healsoem, skïemtjelassem jïh båehtjierdimmiem guarkoe.\nSaemien aalkoealmetjh gosse demensem sovmehte.\nJuktie krïevenasside dåastodh eensi salkehtimmien jïh hijven båehtjierdimmien \/ dåarjoehtimmien bïjre dellie joekoen vihkeles healsoe- jïh hoksebarkijh daajroem utnieh saemien kultuvren jïh fuelhkien viermien bïjre jïh guktie almetje healsoem, skïemtjelassem jïh båehtjierdimmiem guarkoe.\nAkte tjarke juvnehtimmie Nasjonaale faageles njoelkedassine demensen bïjre, almetjh saemien kultuvremaadtojne jïh gosse demensem sovmehte, byöroeh salkehtimmiem sjïerehealsoedïenesjisnie åadtjodh gosse gïele, ööhpehtimmiedaltese jïh \/jallh kultuvre lea akte heaptoe salkehtæmman aalkoehealsoedïenesjinie, jalhts tjïerteste saemien kultuvremaadtoe oktegh ij leah akte jïjtse krïevenasse juktie sjïerehealsoedïenesjisnie salkehtidh. Årrode tsåatskeles toelhkedïenesjh maehtieh daerpies årrodh.\nGaervies salkehtimmien, diagnostihken jïh\/jallh båehtjierdimmien mænngan aalkoehealsoedïenesje edtja dam guhkiebasse dåarjoehtimmiem vaeltedh, maaje tjïertestamme dåaresthfaageles dåehkine \/ koordinatovrine, åvtelen sjïerehealsoedïenesje gaskesem tjöödtjeste. Dåaresthfaageles dåehkie \/koordinatovre byöroe faalenassem vedtedh lïhke dåarjoehtimmien bïjre guhkiebasse.\nSjyöhtehke salkehtimmiedïrregh saemien gïelesne jïh bïhkedassh juktie teesth reeredh, jïh toelhkestimmie teesteilledahkijste basaale jïh vijriedamme salkehtimmesne, vuartesjh prosjektem Aldring og helse nedtesæjroeh https:\/\/www.aldringoghelse.no\/skalaer-og-tester\/. Kognitijve goerehtallemedïrregh MMSE-NR3 leah jarkoestamme noerhtesaemien gïelese jïh RUDAS bæjhkoehtamme sjædta 2019.","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-51","url":"https:\/\/www.aldringoghelse.no\/demens\/samisk\/aarjelsaemien\/salkehtimmie\/","date":"2019-12-11T16:41:46Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-51\/segments\/1575540531974.7\/warc\/CC-MAIN-20191211160056-20191211184056-00057.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000030994,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":10,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000030994415283}","num_words":211,"character_repetition_ratio":0.084,"word_repetition_ratio":0.079,"special_characters_ratio":0.121,"stopwords_ratio":0.18,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Saepmie gellielaaketje jïh NSR Saemiedigkieveeljemasse 2021 mænna aktene veeljemeprogrammine gaajhkide saemide. Saemieh edtjieh buerie jieliedidie utnedh saaht gusnie årroeminie jïh aalkoetsiehkine. Mïnnh våålese jis sïjhth mijjen veeljemeprogrammem vuartasjidh.\nVeeljemeprogramme 2021-2025\nVeeljemeprogramme 2021-2025\nNSR:n åejvievuajnoe\nMijjieh saemieh akte åålmege, jïjtse gïeline, kultuvrine jïh histovrijinie. Dan gaavhtan dle mijjen lea reakta jïjtjh nænnoestidh, jïh mijjen lea reakta jïjtjene kultuvrem, jïjtjene gïelide jïh jïjtjene seabradahkejieledem evtiedidh.\nNSR veanhta mijjieh saemieh jïjtjh reaktam utnebe åvtelhbaeliem reeredh, daan baeliem stuvredh jïh båetije aejkiem hammoedidh jïjtjene premissine. Daate reakta aaj sæjhta jiehtedh mijjieh mubpiejgujmie ektine dïedtem utnebe seammavyörtegsvoetem gorredidh almetji gaskem, jïh solidariteetem jïh raeffies ektievoetem almetji gaskem, jïh almetjetjïerti gaskem gorredidh.\nVuartesjh aaj: NSRn voenges veeljemeprogrammh\nVEELJEMEPROGRAMME 2021-2025\n- Saemiedigkie\n- Reakta eatnamasse jïh tjaatsan\n- Rastehts Saepmie\n- Gïele\n- Digitaliseereme jïh teknologije\n- Healsoe jïh hokse\n- Nænnoes saemien jielemh\n- Byjrese jïh klijma\n- Eatneme- jïh areaalereereme\n- Lïerehtimmie jïh maanagïerth\n- Jollebe ööhpehtimmie jïh daajroeevtiedimmie\n- Kultuvre jïh gaarsjelimmie\n- Filme, TV jïh saemien medijh\n- Duedtie jïh saemien hammoe\n- Seammavyörtegs Saepmie\n- Gaskenasjonaale barkoe\n- Jieledevuajnoe jïh voejkenen aarvoeh\nSaemiedigkie lea saemiej almetjeveeljeme orgaane Nöörjesne. Saemiedigkie edtja frijje jïh jïjtjeraarehke råållam utnedh dejtie nöörjen stuvrije orgaanide. Saemiedigkie edtja tjirkijinie årrodh saemiej åvteste Nöörjesne, jïh gaajhkine aamhtesinie baajnehtidh mah leah saemiej bïjre.\nNSR veanhta gaajhkh saemieh edtjieh dååjredh Saemiedigkie, jeatjah saemien institusjovnigujmie jïh åejvieladtjigujmie mah dïedtem utnieh, dej åvteste barka, saaht mehtie maadtoste båetieh. Saemiedigkie edtja politihkem evtiedidh jïh dam juhtiehtidh. Saemiedigkie jïh staaten åejvieladtjh edtjieh gïehtjedidh saemiej reaktah rïektesisnie tjïrrehtamme sjidtieh.\nMijjen reakta jïjtjh nænnoestidh sæjhta jiehtedh mijjieh jïjtjh maehtebe nænnoestidh guktie mijjieh sïjhtebe ovmessie aamhtesesuerkieh öörnedidh jïh reeredh.\nNSR aaj veanhta iemie saemieh, Saemiedigkien tjïrrh, edtjieh jïjtjh nænnoestidh dej aamhtesesuerkiej sisnjeli mah leah gïelese, kultuvrese, lïerehtæmman jïh saemien seabradahkejieliedasse ektiedamme. NSR sæjhta Saemiedigkie edtja vierhtieh utnedh jïh maehtedh jïjtje dam politihkeles jïh faageles barkoem öörnedidh, dan bööremes vuekien mietie. Daate maahta jiehtedh Saemiedigkie maahta joekehts maallh veeljedh dejtie ovmessie aamhtesesuerkide. Guhkiebasse ulmie lea akte ektie saemiedigkie edtja saemide representeeredh goh akte åålmege, ovjearohke staateraastijste.\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- Saemiedigkien byjjesfaamoem jïh råållam gaajhkine seabradahkesuerkine nænnoestidh mah leah saemien åålmegen bïjre\n- aktegssaemieh, saemien voenges seabradahkh jïh våaromem saemien seabradahkese dåarjoehtidh. Daate sæjhta jiehtedh Saemiedigkie akte vyörtegs sjïehteladtije, meatanspïelije jïh dåarjoehtæjja guktie Saepmie lyhkese, gaskem jeatjah gåetie- jïh sïjsejuhtemepolitihkine.\n- Saemiedigkie dïedtem vaalta båatsoereeremen åvteste\n- seabradahkem digitaliseereme dïenesjinie nænnoestidh mij åejvielaavenjassine åtna hijven daajroegaaltijinie årrodh saemien seabradahken, kultuvren jïh histovrijen bïjre\n- öörnegh tseegkedh mah baejieh saemieh upmeje-, pijte- jïh skoltesaemien gïeledajvijste govlesovvedh Saemiedigkesne.\n- Saemiedigkien reerije barkoefaamoem nænnoestidh\n- ellieslaakan vuartasjidh guktie reereme Saemiedigkesne lea öörnesovveme, daan nuelesne kultuvremojhtesereeremem jïh sijjienommedïenesjh jïjtjeraarehke etaatine darjodh\n- kulturelle jïh dååjrehtimmiebaseereme maahtoem kultuvremojhtese-vaarjelimmiereeremasse lissiehtidh\n- vielie politihkeles stïeresne årrodh juktie dialogem staateles åejvieladtjigujmie nænnoestidh\n- jienebh jïh vielie åeliedihks laavenjostoelatjkoeh tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie\n- Nöörje Maadthlaaken § 108 jïh åålmegereaktam fulkie\n- Saemiedigkie reektehtsem saetniesvoete- jïh liktemekommisjovneste bæjjese fulkedh dejnie fokusinie tjïelke juvnehtamme råajvarimmieh tjïrrehtidh\n- laakevihtiestimmiem konsultasjovneöörnegistie bæjjese fulkedh viehkine dam nænnoestidh jïh evtiedidh\n- tjïelke budsjedteråajvarimmieh Saemiedigkien jïh Reerenassen gaskem\n- jienebh noere saemieh leah meatan saemiedigkieveeljemisnie jïh dej gïelh govlesuvvieh\n- Saemiedigkien noere- jïh voeresemoenehtsi råållah Saemiedigkesne nænnoestidh\nRæjhkoesvoeth jïh vierhtieh mah eatnamisnie Saepmesne gååvnesieh våaroeminie biejieh saemiej jieliedasse, aerpievuekide, kultuvrese jïh veasoemasse. Boelvi tjïrrh saemieh leah vïedteldihkie eatnamasse orreme jïh eatnemevierhtieh veedtjeme jïjtsh årromedajvine. Eatnemen namhtah ibie jieledem jallh våaromem åtneme jïjtsanne. Eatneme jïh tjaetsie jïh mijjieh saemieh dan åvteste tjarke ektiedimmiem sinsætnan utnebe.\nSaemien åålmege lea eekereaktam jïh reeremereaktam reebleme dejtie dajvide gusnie saemieh aerpievuekien mietie leah orreme. Daam reaktam saemieh leah reebleme dejpeli aejkien raejeste åtnoen tjïrrh jïh lea faamosne dovne eatnemevierhtide mearosne, fjovline, tjaetsine, jeanojne jïh eatnamisnie. Staath tjuerieh daam reaktam laakine jïh reeremisnie jååhkesjidh, jïh staati raasth eah edtjh daejtie reaktide gaertjiedidh. Saemieh sjïere ektiedimmieh sijjen laantedajvide jïh territovrijidie.\nBoelvi tjïrrh saemieh vyöseme jïh barkeme Saepmesne, jïh dan gaavhtan ektiedimmiem jïh goerkesem åådtjeme eatnamasse jïh guktie maahta dam bööremeslaakan reeredh jïh vijriebasse vedtedh båetijen aejkien boelvide. Saemiej ektie reaktah eatnamasse jïh eatnemevierhtide leah tseegkesovveme provhken jïh dejpeli aejkien raejeste åtnoen tjïrrh, jïh gaskenasjonaale laakh daejtie reaktide vaarjelieh, dej gaskem Åålmehreakta. NSR edtja barkedh ihke ektie histovrijes reaktah bååstede saemide goh åålmege vadtasuvvieh.\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- saemien åålmege edtja maehtedh eatnaminie, areaaligujmie jïh eatnemevierhtiejgujmie jieledh, mejtie baahtsemem åtneme guhkede gietjeste\n- saemieh edtjieh jååhkesjimmiem åadtjodh mijjen åtnoe- jïh aajhterereaktaj åvteste eatnamasse, tjaatsan jïh eatnemevierhtide, jïh goerehtalleme reaktijste dorjesåvva\n- reerememallh evtiesuvvieh gusnie kollektijve jïh jïjtse reaktah jååhkesjimmiem åadtjoeh\n- reerenasse dejnie guhkiebasse barkojne Saemiereaktamoenehtsistie 2 jåarhka (daaroen SRU2), jïh barkoem prioriteerede goerehtalleminie jïh identifiseereminie reaktijste eatnamasse, tjaatsan jïh eatnemevierhtide\n- reaktagoerehtalleme jïh evtiedimmie reerememallijste Finnmarhken åerjielisnie dorjesuvvieh SRU2:n mietie, jïh vijriedimmie öörnegistie vaerieståvrojne ij voestegh dorjesovvh\n- saemien seabradahkem rååresjimmide ryöjrehtidh tjïeltigujmie jïh fylhkigujmie dan gaavhtan rååresjimmiedïedte lea vïedteldihkie laaken mietie\n- saemien reaktah jïh saemien daajroem ååktemem åadtjoeh gosse aktöörh industrijelle darjomh saemien dajvine vuarjasjieh\n- saemieh åålmeginie jïh aalkoeåålmeginie gohtjesuvvieh Maadthlaakesne.\n- mearoesaemien göölemereaktah jååhkesjimmiem åadtjoeh jïh laakide veadtasuvvieh\n- saemien reaktah vijremasse jïh göölemasse nænnoestidh\n- Protect Saepmiem nænnoestidh\n- ohtsemebaseereme dåarjoeöörnegem Saemiedigkesne nænnoestidh reakta-aajhteridie\n- Saemiedigkie saemiej reaktajearsoesvoetem nænnoste\n- orre nöörjen-sveerjen båatsoegåatomekonvensjovne båata gamte saemien våaroeminie\n- Saemien reakta-aajhterh gorredidh eatneme-, laante- jïh vierhtiereeremisnie aerpievuekien saemien dajvine\nSaepmie lea våarome mijjen seabradahkide, mijjen gïelide jïh kultuvrese. Mijjen gïelh, maadtoeladtjh, eatneme jïh jielemh leah gååvnesamme guhkiem åvtelen staateraasth tseegkesovvin. Laavenjostoe ektie aamhtesi bïjre lea dan åvteste iemie. Gaskese jïh laavenjostoe saemien almetjeveeljeme orgaani bïjre, organisasjovnh, jielemh jïh politihkesuerkieh mah iemielaakan dejtie govlehtuvvieh leah vihkele. NSR lea lïhtsege Saemieraereste, mij lïhtsegeorganisasjovnh åtna staateraasti gaajhkijste bielijste. NSR lea sov representasjovnen tjïrrh Saemiedigkesne nöörjen bielesne reessehtæjjine orreme juktie dam saemien parlamentarihkeles laavenjostoem evtiedidh.\nVeaksahkåbpoe saemien laavenjostoe edtja heaptojde tsööpkedh mah tjïelke saemien seabradahkeevtiedimmiem heerredieh. Saepmie veaksehks systeemem daarpesjieh mah viehkiehtieh ektie haestemh loetedh ektie loetemigujmie gaajhki suerkiej sisnjeli. NSR dan åvteste ektie loetemi jïh institusjovni åvteste saemide, ovjearohke laanteraastijste, jïh raastedajvine gusnie krïevenasse jallh daerpiesvoete, edtja ektie saemien laante-, tjaetsie- jïh eatnemevierhtiereeremem utnedh. Akte ulmie saemieh båetijen aejkien edtjieh representasjovnem utnedh akten ektie Saemiedigkien tjïrrh.\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- lissiehtamme laavenjostoe saemiej gaskem staateraasti dåaresth\n- staeriedimmieh Noerhtelaanti saemiekonvensjovneste guktie gaajhkh Saemiedigkieh maehtieh sijjen jååhkesjimmiem vedtedh dïsse.\n- evtiedimmie Saemien parlamentarihkeles raereste (SPR) juktie demokraateles laavenjostoem staateraasti dåaresth nænnoestidh\n- ihkuve tjaelemesijjie Saemien parlamentarihkeles raaran (SPR)\n- ektie njoelkedassh juktie jïjtjemse veeljemelåhkose tjaeledh Saepmesne\n- ektie daatoe saemiedigkieveeljemidie Saepmesne\n- jienebh ektie saemien institusjovnh evtiedidh staateraasti dåaresth\n- saemien organisasjovnh lïhtsegigujmie njieljie laantine nænnoestidh\n- ektie saemien learoesoejkesjh jïh ektie learoevierhtieh evtiedidh maadth- jïh jåarhkelïerehtimmesne\n- ektie saemien kultuvrefoentem guhkiebasse evtiedidh jïh ekonomijine dåarjodh\n- skuvlelaavenjostoem jïh ektie saemien skuvlh evtiedidh, jïh jienebh prosjekth gïelejarngi tjïrrh mah faalenassem jieniebinie sijjine staateraastijste vedtieh\n- tjïelke jïjtjenænnoestimmien jïh jïjtse raastendåaresth reeremen åvteste barkedh göölemistie Deatnujeanosne\n- demokraateles laavenjostoem laanteraasti rastah nænnoestidh\n- Nöörje Maadthlaakem jïh åålmegereaktam ååktoe. Saemiej reakta voenges kultuvren jïh provhken mietie jieledh rïjhkeraasti dåaresth lïhkes dajvesne, tjuara stïeresne årrodh aaj aktene pandemijetsiehkesne\n- moms-maaksoem aelhkebe darjodh vytnesjæjjide mah duedtiem duekieh dan staaten ålkolen gusnie årroeminie\n- noerhtelaanti raasteårrojelatjkoem målsodh dejnie europan åejvienjoelkedassine mij jeahta dïhte guhte aktene bielesne staateraasteste barka jïh dennie mubpene bielesne årroeminie edtja ajve skaehtiem maeksedh barkoelaantesne\n- laavenjostoem jïh gaskesem russiske bieline nænnoestidh\nNSR veanhta vihkeles saemieh edtjieh jïjtjh reaktam utnedh sijjen ietniengïelem gorredidh jïh evtiedidh, saaht gusnie dah Saepmesne jallh Nöörjesne årroeminie, jïh saaht man båeries leah. Saemien gïelh edtjieh sertiestovvedh mubpien boelvese, saemien gïelh leah båetijen aejkien gïelh. Saemiedigkie edtja dam bijjemes dïedtem utnedh guktie edtja saemien gïelebarkoem öörnedidh jïh finansieeredh. Dovne saemien jïh nöörjen åejvieladtjh tjuerieh sjïehteladtedh saemien gïelide gorredidh jïh dejtie evtiedidh.\nSaemien gïelh leah akte dejstie vihkielommes tsegkijste saemien seabradahkesne. Gïelesne mijjen kultuvre, mijjen daajroeh jïh aarvoeh. NSR sæjhta gaajhkh saemieh edtjieh gïelesijjieh dååjredh, saemien dïenesjefaalenassh åadtjodh jïh nuepieh jïjtsh gïelem nuhtjedh. Gaajhkh saemieh edtjieh reaktam utnedh ellies lïerehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne. Seamma tïjjen geerve almetjh jïjtsh dïedtem utnieh lïeredh jïh aaj gïelem nuhtjedh, jïh saamastallije almetjh dïedtem utnieh skreejrehtidh jïh madtjeldehtedh saemien nuhtjedh. Hïejme lea uvtemes jïh vihkielommes saemien gïeleareena, jïh eadtjohke saemien gïelepolitihke tjuara gïeleveeljemem jïh gïeleåtnoem hïejmesne. dåarjoehtidh\nNSR sæjhta prinsihpem saetniedehtedh mij jeahta saemien jïh nöörjen gïelh edtjieh seammavyörtegs gïeline årrodh Nöörjesne. Saemien gïelh edtjieh våajnoes årrodh mijjen seabradahkesne, daate abpe saemien gïelegellievoetem feerhmie. Tjuara nuepiem jienebh gïelh lïeredh jïh nuhtjedh, nænnoestidh.\nLaakh jïh mierieh gïelebarkose\nNSR sæjhta daejnie barkedh\n- saemien gïeletjirkije tseegkesåvva mij edtja hoksedh saemieh sijjen gïelereaktah åadtjoeh\n- Vaajmoegïeline guhkiebasse barkedh prioriteeremi tjïrrh Gïelelutnjemisnie – mij lea bïevnese Saemiedigkien strategiji bïjre saemien gïelide\n- guektiengïelevoeteöörnegem reformeeredh, guktie jienebh tjïelth, aaj staaretjïelth, edtjieh hijven jïh eensi saemiengïeleldh dïenesjh sijjen årroejidie faalehtidh\n- geerve almetji reaktam saemienlïerehtæmman tjirkedh laaki jïh beetnehvierhtieöörnegi tjïrrh, goh frijjeåesteme juktie saemien lïeredh barkoetïjjen.\n- dotkemasse aalkoeåålmegegïelide sjïehteladtedh gaskenasjonaale aalkoeåålmegegïele-luhkiejaepien.\n- evtiedimmieprogrammh dejtie ovmessie saemien gïelide\n- buerebe daajroevåarome saemien gïeleåtnoen bïjre\n- saemiengïeleldh maahtoe tjoevtenjemaahtojne vuajnelge barkoeseehtemisnie sjiehteles barkojde\n- væljoe saemien lïeredh jïh saemien barkoegïeline nuhtjedh, edtja lissiehtamme baalhkam vedtedh\n- Saemien Gïelegaaltijem guhkiebasse evtiedidh goh akte frijjetjåadtjoen orgaane dan raastendåaresth gïelelaavenjostose\n- Saemien Gïelegaaltije nuekie gïelemaahtoem åådtje åarjel- jïh julevsaemien gïelesne\nGïeleråajvarimmie\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- daaletje gïelejarngh nænnoestidh jïh orre tseegkedh\n- saemien voestesgïelelïerehtimmiem nænnoestidh, jïh areenah nænnoestidh åtnose saemien gïeleste voestesgïeline gaajhki seabradahkesuerkiej sisnjeli.\n- gïeleråajvarimmieh tseegkedh båarasåbpoe almetjidie saemien gïelejarngi jïh kultuvrejarngi tjïrrh.\n- saemiengïeleldh astoeaejkienöörnegh maanide jïh noeride, aaj staarine.\n- lissiehtamme åtnoe gïelieguedtiejijstie jïh realemaahtoste saemienlïerehtimmesne gaajhkine njieptjine.\n- sjïehteladtedh saemien lïeredh barkoetïjjen.\n- saemien organisasjovnh edtjieh dåarjoem Saemiedigkeste åadtjodh juktie maaksoeh maeksedh toelhkestimmien åvteste saemien gïelijste jïh\/jallh saemien gïelide.\n- öörnege aarvoegiehpiedimmine studijelaajkoste saemiengïeleldh faagealmetjidie mah barkoem lïerehtimmie- jïh healsoesuerkien sisnjelen vaeltieh.\nSaemien gïelh våajnoes darjodh\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- saemien gïelh våajnoes sjidtieh gaajhkem lehkiem byögkeles sijjine jïh aarkebiejjien.\n- gaajhkh byögkeles gåetieh saemien dajvine saemiengïelesne tsïeglesjidh\n- sijjie- jïh geajnoenommh saemiengïelesne tsïeglesjidh, aaj upmeje-, pijte- jïh skoltesaemien gïelesne desnie gusnie sïejhme\n- saemiengïelesne tsïeglesjidh nasjonaaleparhkine jïh vaarjelimmiedajvine, aaj gïelereeremedajven ålkolen\n- evtiedimmie ektie kaarhtedïenesjistie saemien sijjienommigujmie abpe saemien dajvese gusnie voenges saemien gïelh jïh smaaregïelh åtnasuvvieh.\n- Kaarhtevierhkien kaarhtedïenesjh bæjhkoehtamme sjidtieh fïereguhtene saemien gïelesne.\n- viehkine årrodh guktie sïelth jïh jeatjah aktöörh maehtieh meatan årrodh saemien gïelh evtiedidh\n- sijjienommelaakem revideeredh juktie tjirkedh dïhte byögkeles staatuse dejtie daaletje saemien sijjienommide eah iktegisth leah jearohke politihkeles jienebelåhkoen væljoste tjïeltine\n3>\nTeknologije varke evtiedimmesne jïh gellie bielieh seabradahkejieliedistie digitaale sjidtieh. Saepmien gaavhtan maahta såemies haestemh vedtedh, men aaj joekoen stoerre nuepieh. NSR sæjhta dejtie nuepide nuhtjedh mejtie daate evtiedimmie vadta saemien gïelh nænnoestidh, saemien sijjienommh våajnoes darjodh, jïh saemien kultuvrem jïh jielemh eevtjedh.\nNSR veanhta akte vihkeles laavenjasse Saemiedægkan lea saemien gïelh krööhkestidh dennie digitaale evtiedimmesne. Gaajhkh byögkeles digitaale vuekieh tjuerieh saemien gïeline gååvnesidh jïh sjïehtedamme årrodh saemien gïelide.\nSeamma tïjjen NSR sæjhta sjïehteladtedh ihke digitaale vuekieh mah aarkebiejjien åtnasuvvieh, maehtieh saemiengïelesne gååvnesidh jïh saemien sisvegeproduksjovnem utnedh. NSR sæjhta aaj barkedh ihke saemien jielemh nåhtoem åadtjoeh teknologeles evtiedimmeste.\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- digitaale saemien gïelejarngh evtiedidh\n- edtja maehtedh saemien gïelh nuhtjedh digitaale areenine.\n- digitaale saemien gïele-areenah maanide jïh noeride nænnoestidh.\n- saemiengïeleldh sosijaale medije-baalhkam tseegkedh\n- gïeleteknologeles vuekieh jïh dïrregh edtjieh saemien gïelide gååvnesidh\n- tseegkemen åvteste barkedh aktede e-dåaktereöörnegistie Sámi klinihkesne.\n- faalenassem saemien spïelijste jïh applikasjovnijste lissiehtidh smart-tellefovnide jïh nedtepreejride.\n- kvaliteetegorredimmie digitaale saemien sijjienommijste.\n- ektie saemien digitaale daatabaasem saemien sijjienommide evtiedidh\n- vielie saemien geotagging sosijaale medijinie, gaskem jeatjah sijjienommijste, institusjovnijste jïh öörnemijstie.\n- saemien jielemh maehtieh daajbaaletje satelihteteknologijem nuhtjedh\n- dam vihkeles råållam jååhkesjidh maam gaming åtna goh sosijaale areena, jïh aktöörh dåarjoehtidh mah sijhtieh gaming-veartenem saemiengïeleldh areenine nænnoestidh.\n- saemien lidteratuvre, ööhpehtimmiematerijelle jïh multimedije digitaale areenine gååvnesieh.\n- digitaliseereme jïh teknologije dam saemien seabradahkem etihken mietie gorredieh\n- evtiedimmie digitaale vierhkievierhtijste mah aerpievuekien saemien jielieminie åtnasuvvieh, jååhkesjimmine dorjesåvva jïh\/jallh saemien jieleme jïjtje lea meatan.\n- nuepiem jïh aajhterevoetem sïjtide\/båatsoesïjtide vedtedh juktie jïjtse åtnoem båatsoedajvijste, skilkehtassh jïh jeatjah darjomh goerehtalledh mah båatsoem baajnehtieh.\n- laavenjostoelatjkoeh Saemiedigkien jïh dej stoerre gaskenasjonaale teknologijesïelti gaskem tseegkedh nænnoestimmien bïjre saemien gïelijste dej dïenesjinie.\nSaemieh edtjieh jïjtjh meatan årrodh jïjtsh healsoepolitihkem reeredh. Tjuara healsoe- jïh sosijaalefaalenassem joekedidh jïh öörnedidh saemien vuajnoej mietie. Dah edtjieh sjïehtedamme årrodh fïerhten saemien utnijen daerpiesvoetide, abpe jieleden tjïrrh.\nSaemieh reaktam utnieh jeatjebh dejtie guarkoeh sijjen gïelen jïh kultuvren gaavhtan, gosse institusjovnh healsoe- jïh sosijaalesuerkien sisnjelen vaaksjoeh. Saemieh maehtieh jieledem jeatjahlaakan guarkedh goh lïhtsegh jienebelåhkoen seabradahkeste dorje. Saemien healsoe- jïh sosijaalebarkijh dåårrehtidh jïh ööhpehtidh lea eevre vihkeles healsoefaalenassen gaavhtan saemien utniejidie. Saemieh edtjieh sjyöhtehke jïh orrestamme bïevnesh skïemtjelassi, båehtjierdimmien jïh viehkiedïenesji bïjre utnedh saemien gïelesne.\nSaemien almetjebådtja tjuara jååhkesjimmiem åadtjodh goh akte bielie saemiej healsoefaalenasseste. Tjuara saemiej jïjtsh medisijnen aerpievuekieh krööhkestidh jïh jååhkesjidh.\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- saemien maanatjirkijem tseegkedh\n- saemien maanaj reaktah gïelese jïh kultuvrese tjirkedh maanavaarjelimmie-dïenesjisnie, foestehïejmesne jïh maanavaarjelimmieinstitusjovnine.\n- tjirkedh gaajhkesh mah dam daarpesjieh aehpieviehkiem saemiengïelesne åadtjoeh\n- maahtoelutnjeme saemien tsiehkiej bïjre vadtasåvva institusjovnide jïh organisasjovnide mah aehpietellefovnh jïh aehpiejarngh saemien årroejidie faalehtieh\n- lissiehtamme saemien meatannænnoestimmie saemien sjïerehealsoefaalenassi bijjeli\n- raastendåaresth healsoelaavenjostoem Saepmesne nænnoestidh, gaskem jeatjah healsoebarkijh SANKS:sne edtjieh luhpiem utnedh dejnie jeatjah laantine praktiseeredh\n- edtja aelhkebe årrodh laavenjostedh SANKS:n jïh voenges healsoesuerkien gaskem dejnie dajvine gusnie geerve utniejasse Karasjohkese båetedh\n- ihkuve saemiengïeleldh maahtoe neavroebïeljelimmiedïenesji luvnie\n- jienebh hoksefaalenassh tseegkedh mah leah sjïehtedamme saemien utniejidie\n- lïerehtimmiem digitaale dïenesjinie jïh jeatjah viehkievierhtine saemien båarasåbpoe almetjidie nænnoestidh\n- sjïehtedamme salkehtimmiedïrregh saemiengïelesne tseegkedh juktie demensem jïh alzheimerem salkehtidh\n- saemien båarasåbpoe almetjh institusjovnine, jallh mah hïejmedïenesjh åadtjoeh, maehtieh eadtjohkelaakan meatan årrodh saemien kultuvrejieliedisnie.\n- seammavyörtegs healsoefaalenassh gaajhkide saemide, joekoen julev- jïh åarjelsaemien dajvine.\n- dajvemedisijnen jarngem tseegkedh julevsaemien dajvesne.\n- råajvarimmieh juktie aemieluesemem hööptedh\n- ellies saemien ruvsepolitihkem evtiedidh\n- skreejremeråajvarimmieh nænnoestidh juktie saamastallije healsoe- jïh sosijaalebarkijh, jïh barkijh kriminaalehoksese dåårrehtidh.\n- daajroem saemiej healsoetsiehkien bïjre evtiedidh jïh guktie saemieh healsoeabparaatem dååjroeh.\n- tjïelth sjïehteledtieh ihke saemieh funksjovnegiehpiedimmiejgujmie aktem seammavyörtegs darjomefaalenassem åadtjoeh.\n- buerebe healsoefaalenasse barkijidie mah ålkone berkieh, daan nuelesne aaj psykiske healsoeviehkie daelviegåatomedajvine\n- jienebh laavenjostoeh tseegkesuvvieh gaskem voenges sjïerehealsoedïenesjh jïh Sámi Klinihkem.\n- saemien faageraerieh healsoegïehtelimmine saemien dajvine tseegkesuvvieh.\n- seammavyörtegs healsoedïenesjefaalenassh evtiesuvvieh mah saemien daerpiesvoeth gorredieh staarine Nöörjesne.\n- toelhkedïenesje statusem åtna jïh nænnoestamme sjædta goske saemien healsoebarkijh gååvnesieh.\nJielemh Saepmesne tjuerieh kulturelle, ekologeles jïh ekonomeles monnehke årrodh. saemien åålmege lea sov kultuvrem bigkeme nænnoes åtnose eatnamistie, jïh doh aerpievuekien saemien jielemh goh båatsoe, gööleme, jåartaburrie, duedtie jïh miehtjiesjielemh leah vihkele juktie saemien kultuvrem tjåadtjoehtidh. Tsiehkieh tjuerieh sjïehteladteme årrodh ihke doh aerpievuekien saemien jielemh gorresuvvieh jïh evtiesuvvieh, dovne juridihken sisnjelen jïh reeremisnie jieliemijstie.\nNSR innovasjovnem jïh evtiedimmiem sæjhta barkoesijjijste jïh jielemegïehtelimmijste Saepmesne, juktie gorredidh almetjh Saepmesne årroeh jïh dan gaavhtan saemien gïelem jïh kultuvrem jåerhkieh båetijen aejkien boelvide. Jielemeevtiedimmie nænnoes jielemi sisnjeli tjuara prioriteetem utnedh jielemi bijjeli mah eah leah monnehke. Muvhth dejstie jieliemijstie mejtie NSR sæjhta tjarke dåarjoehtidh leah fealadasse kultuvrejielemh jïh beapmoeproduksjovne.\nNSR sæjhta aaj innovasjovnem jïh evtiedimmiem barkoesijjijste eevtjedh jeatjah jielemi sisnjeli, jïh gründerbarkoem nænnoestidh. Støøremes ekonomeles jïjtjeraarehkevoete goh gåarede, dovne goh åålmege jïh aktegsindivijdh, leah vihkeles bielie saemien jïjtjenænnoestimmeste. Saemien aajhterevoete vierhtiej jïh sïelti bijjeli, dovne privaate jïh ektesne, lea vihkele jis edtja barkoesijjieh sjugniedidh jïh baahtsemem kapitaalese nænnoestidh juktie orre sïelth tseegkedh.\nBåatsoe\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- tjirkedh båatsoe vaarjelimmiem åådtje faamoebigkemen, mineraalegïehtelimmien jïh jeatjah areaaleskilkehtassi vööste\n- båatsoelaake jorkese goh akte guhkiebasse barkoe gosse båatsoelaakemoenehtse sov raeriestimmieh buakta\n- hijven dåarjoeöörnegh juktie noeride nuepiem vedtedh bovtsigujmie aelkedh\n- sisvegem nasjonaale soejkesjenjoelkedassine nænnoestidh juktie areaalevaarjelimmiem jïh evtiedimmiem båatsoste tjirkedh goh jieleme jïh kultuvreguedtije.\n- båatsoe tjïelke nuepiem åådtje meatan årrodh soejkesjeprosessine jïh sjiehteles prosesseviehkiem åådtje bigkemeïedtji vööste.\n- Saemiedigkie jïjtse barkoem båatsoen areaalevåaroeminie nænnoste soejkesje- jïh areaale-aamhtesinie.\n- båatsoekaarhth evtiedidh.\n- båatsoen sisnjeles jïjtjestuvreme nænnoestamme sjædta åålmehreaktan mietie.\n- sisvege nænnoesvoete-baakoetjïertesne ekologeles, ekonomeles jïh kulturelle nænnoesvoeten bïjre, tjïrrehtamme sjædta jielieminie ektine, gusnie saemien perspektijve lea ulmie nænnoes båatsoen bïjre.\n- båatsoe hijven mierietsiehkieh åtna mij sïjsebaalhkam jïh tjïelke nuepiem tjirkie akten nænnoesåbpoe jïh vijriedamme jielemeevtiedimmien åvteste\n- båatsoe Trollheimesne buerebe mierietsiehkieh åådtje\n- båatsoe edtja seammalaakan gïetesovvedh goh jåartaburrie gyhtjelassine maaksoelutniestimmien bïjre båeltiemassen jïh plearoej åvteste\n- sijjiem hoksedh lïerehtæjjide båatsosne positijve skraejriej tjïrrh, goh lissiehtamme dåarjoe jïh lissiehtamme dåårrehtimmie jïh dejtie bæjjese fulkedh\n- HMS:m båatsosne nænnoestidh jïh faalenassem psykososijaale dåarjoen bïjre tjirkedh dejtie mah dam daarpesjieh\n- ij edtjh naakenem noerhkedh elektrovneles chipem bovtsese bïejedh\n- mïrrestalleme båatsosne laakine jïh båatsoelatjkoen tjïrrh\n- lissiehtamme mïrrestalleme båatsosne.\n- hijven raeriestimmievuekieh jïh vuekieh vigkieh loetedh båatsoen sisnjelen\n- hoksedh båatsoen areaalh fïerhtene tjïeltesne gusnie bovtsigujmie gïehtele, gorresuvvieh, jïh båatsoe govlesåvva aareh prosessine\n- bïevnesh ovmessie saemien jielemi bïjre nasjonaaleparhkine jïh vaarjelimmiedajvine.\nMiehtjie- jïh kombinasjovnejielemh\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- aerpievuekien saemien åtnoem miehtjiesdajveste nænnoestidh, jïh almetji baahtsemem eatnamasse gorredidh\n- aerpievuekien saemien eatnemeåtnoem vielie jååhkesjidh laaki tjïrrh, jïh miehtjiedajvebarkiji jïh årroeh-almetji reaktah nænnoestidh\n- årroeh-saemiej kultuvrem dokumenteeredh\n- jieniebinie tjïeltine pryövenassine nearhka daerpies motovrefealadæmman sjïehteladtedh saemien aerpievuekien nuhteminie miehtjiesdajveste. Pryövenassh maehtieh daajroevåaromem vedtedh akten eventuelle jarkelæmman motovrefeelemelaakeste.\n- aerpievuekien vierhtiereereme edtja våaroeminie årrodh reeremasse miehtjiesdajveste\n- kombinasjovnejielemh nænnoestidh goh akte fleksijbele bielie jielemesjiehtedimmeste\n- Saemiedigkien råållam jielemepolitihkeles gyhtjelassi sisnjeli jïh gyhtjelassh reeremen bïjre nænnoestidh\n- saemiedigkiebïevnesem miehtjiesdajven bïjre darjodh\n- tjïelke guhkiebasse barkoe voenges beapmojne, voenges beapmoeproduksjovnine jïh aerpievuekien beapmojne.\nGööleme\nNSR sæjhta daejnie barkedh\n- Mearoegaedtiegöölememoenehtsen raeriestimmiem realiseeredh, jïh doh ektie jïh histovrijes saemieh reaktah göölemasse laakesne jååhkesjidh\n- årrojh aerpievuekien mearoesaemien årromedajvesne edtjieh åadtjodh sijjen reaktah nuhtjedh tjïelke jieliemassem ribledh göölemistie jïh marijne vierhtijste dajvesne\n- råajvarimmieh tjirkedh juktie tjåadtjoehtidh man vihkele doh unnemes göölemevinhtsh leah mearoegaedtieseabradahkide, viehkine positijve råajvarimmieh tjïrrehtidh juktie mearoesaemiej materijelle kultuvrevåaromem vaarjelidh.\n- hijven råajvarimmieh juktie noerh göölemasse dåårrehtidh.\n- kvotah sertedh tråålerijstie ræhpas dåahkan jïh mearoegaedtiegöölemekvotese, jïh dan gaavhtan aaj aajhterekonsentrasjovnem heerredidh gusnie ajve naan gille jïh ahkedh vaenebh gööleminie gïehtelieh.\n- gueliedåastovh jïh låhkoem servicestasjovnijste bueriedidh saemien dajvine.\n- saemien seabradahkh nænnoestidh mah leah jearohke göölemistie, jienebi göölemedarjomigujmie laantesne\n- regijonaale reereme göölemevierhtijste juktie voenges jïh saemien baajnehtimmiefaamoem jïh aarvoesjugniedimmiem hoksedh.\n- fjovlelinjide ååktedh jïh rååresjimmieh Saemiedigkine tjïrrehtidh gyhtjelassi bïjre dispensasjovni bïjre\n- mearoen vierhtieh nænnoeslaakan reeresuvvieh guktie reproduksjovnem håksa, jïh ij akten nuhtemasse sjïehteladth gusnie guelieh eah åadtjoeh sjïdtedidh goske geerve sjïdteme.\n- konsekvensesalkehtimmiem tjïrrehtidh guktie daanbeajjetje gööleme- jïh kvotapolitihke mearoesaemien kultuvrem jïh seabradahkem baajnehte.\nLoese\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- guhkiedimmiem loesegöölemistie saemien dajvine tjirkedh.\n- råajvarimmieh jïh strategijh Saemiedigkien loesereektestimmesne bæjjese fulkedh\n- mearoeloesegööliji reaktah gorredidh, jïh hoksedh göölemetïjje åvtelen 2008 bååstede båata.\n- dåårrehtimmiem loesegöölemasse tjirkedh, jïh lïerehtimmie aerpievuekien loesegöölemisnie noeride\n- tjïelke voenges reereme loesegöölemistie\n- mearoesaemien kultuvrem nænnoestidh kuvsjigujmie juktie jeanoevïnhtsh jïh jeatjah dïrregh bigkedh\n- jienebh predatovrh jeanojne jïh johken-njaelmine båarhte vaaltasuvvieh juktie loeseveahkam gorredidh\n- Saemiedigkien nyöjhkemh bïepmehtimmieaamhtesisidie krööhkestamme sjidtieh jïh tjïelke rååresjimmieh tjïrrehtamme sjidtieh saemien reakta-aajhterigujmie jïh Saemiedigkine.\n- frijje jïh bievneme åvtelhbodti jååhkesjimmie edtja våaroeminie årrodh juktie lokaliteeth, konsesjovnh jïh volumelissiehtimmieh gïetedidh bïepmehtimmien bïjre\n- voenges reakta-aajhteri jïjtjeraarehkereaktah nænnoestidh tjïelti areaalesoejkesjimmesne bïepmehtimmiegïehtelimmien sisnjelen.\n- areaalemaaksoeh gueliebïepmehtimmesne\n- striengkiesåbpoe krïevenassh bïepmehtimmiejieliemassese nulleluejhtemen bïjre byjreseskaarije substaansijste, jïh insentijvh aktööride juktie gaptjeldihkie tseegkeldahkh åtnose vaeltedh\nVijreme jïh bivteme\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- saemiej reaktah vijremasse jïh göölemasse nænnoestidh\n- gïjrevijreme tjååtselidie Guovdageaidnusne ihkuve öörnegasse dorjesåvva lissiehtamme veahkine jïh vijremedajvine\n- aerpievuekien åtnoem eatnamistie eevtjedh\n- reaktah tjååtselevijremasse jïh aerpievuekien gïeledæmman\n- lïerehtimmie aerpievuekien jïh nænnoes åtnosne eatnamistie\nJåartaburrie\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- tsiehkide bueriedidh juktie jåartaburriem Saepmesne evtiedidh.\n- beapmoejearsoesvoetem jïh baahtsemem voenges beapmoevaarojde nænnoestidh saemien årromedajvine\n- dåarjoem vihth sjïehtesjidh saemien jïh arktiske laantebårran jåartaburrielatjkoen tjïrrh.\n- jåartaburriem nænnoestidh voenide, oktegh jïh kombinasjovnesne jeatjah jielemigujmie\n- lissiehtamme dåårrehtimmie laantebårran\n- noere mielhkiebåantah dåarjoem åadtjoeh\n- Tines meejerijh saemien dajvine tjåadtjoehtidh\n- saemien jåartaburriekultuvrem dokumenteeredh\n- duedtieaerpievuekieh jåartaburresne lutnjedh viehkine daajroem nænnoestidh 'dorkam', raanoem jïh aerpievuekien råavkoem darjodh\nFealadasse\nNSR sæjhta daejnie barkedh\n- orre saemien fealadassesïelth evtiedidh\n- saemien fealadassem gorredidh mij joe tseegkesovveme Covid-19-pandemijen mænngan\n- etihkeles jïh nænnoes fealadassem gorredidh mij daaletje saemien jielemigujmie jåhta jïh ij dejtie heerredh\n- fealadasse tjïelke saemien kultuvrem våaroeminie åtna, jïh sertifiseeremeöörnegen åvteste barkedh saemien fealadassedorjesidie\n- lïhkebe laavenjostoe saemien fealadasseaktööri gaskem abpe Saepmesne\n- prosjektem «Saemien fealadasse» akten jïjtjeraarehke aktöörese evtiedidh mij åehpiedahta jïh dåarjohte dejtie sjïere saemien fealadassedorjesidie\n- aalkoeåålmegebaseereme bransjestandaardh fealadassese dorjesuvvieh\n- nænnoes jïh sjïere saemien sisvege nasjonaale jïh regijonaale fealadasseråajvarimmine\nKultuvrejielemh\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- Šoop Šoop – sámi design days jaabnan tjïrrehtidh.\n- saemien kultuvrejielemeaktöörh nænnoestidh vierhkievierhtiej jïh braansjeevtiedimmien tjïrrh\n- kultuvrejielemeprogrammh guhkiebasse evtiedidh goh Faamoe jïh jeatjah råajvarimmieh maahtoelutnjemasse\n- lissiehtamme nuepieh saemien beapmoeproduseentide navradahkh nuhtedh aerpievuekien mietie, goh roehtsetjoehpeme gueleste gajhkesjæmman.\n- nuepiegoerehtimmiem aelkedh saemien beapmoevaaroeevtiedæmman jïh distribusjovnese\n- Saemiedigkiebïevnese saemien beapmoekultuvren bïjre\nOrre saemien barkoesijjieh\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- Saemiedigkie strategijem orre saemien barkoesijjide evtede\n- maahtoejarngem saemien innovasjovnese jïh entreprenørskapese tseegkedh\n- jienebh byjresevietseles jïh etihkeles barkoesijjieh\n- saemien gründerh jïh tseegkijh dåårrehtidh jïh dåarjoehtidh mah saemien barkoesijjieh sjugniedieh\n- gaavnedimmiesijjieh saemien gründeridie sjugniedidh\n- laavenjostoem nænnoestidh Innovasjovne Nöörjen jïh Saemiedigkien gaskem\n- saemien seejemegerniefoente kapitaalekrievije jieliemidie.\nSaemien kultuvre lea lïhke vïedteldihkie eatnamasse jïh byjresasse, jïh byjrese- jïh klijmajarkelimmieh leah stoerre aajhtoe mijjen vööste goh åålmege. Eatnamisnie kultuvren våarome, mejtie mijjieh soptsestibie tjöönghkemen bïjre, mijjen jielemi bïjre mah beapmoeproduksjovnine gïehtelieh jallh ïebni bïjre duadtan. Mijjen gïelh aaj lïhke vïedteldihkie eatnemen åtnose jïh dejtie saemien aalkoejieliemidie.\nVeartenevijries klijmajarkelimmieh maehtieh isveligke konsekvensh utnedh Saepmesne, gaskem jeatjah saemien jieliemidie. NSR sæjhta tjirkedh Saepmie lea dan hijven ryöjreldihkie goh gåarede dejtie båetije klijmajarkelimmide dåastodh. Klijmajarkelimmieh aaj stoerre konsekvensh aalkoeåålmegidie abpe veartenisnie utnieh, jïh NSR sæjhta jåerhkedh jeatjah aalkoeåålmegigujmie laavenjostedh klijmagyhtjelassi bïjre gaskenasjonaale sijjesne.\nNSR veanhta Nöörje tjuara dïedtem vaeltedh viehkiehtidh CO2-luejhtemh giehpiedidh. Klijmajarkelimmieh jïh dïhte mij gohtjesåvva klijmaloetemh eah sån maehtieh argumeentine åtnasovvedh juktie saemien reaktah svïegkesasse bïejedh, jïh stoerre areaaleskilkehtassh Saepmesne darjodh. Gosse ij aalkoeåålmegidie krööhkesth men sijjeste «kruana vuekieh» veeljie, dellie dïhte akte såarhts kruana koloniseereme maam ij maehtieh jååhkesjidh. NSR meala dam tjuara uvtedh dovne Saepmesne jïh veartenisnie.\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- jarkelimmie nöörjen jïh gaskenasjonaale ålja- jïh gaassepolitihkesne, dejnie åssjaldahkine ulmiem illedh akten klijmanööjtraale seabradahken bïjre åvtelen 2050.\n- luejhtemh klijmagaassijste tjuerieh ånnanidh 55 % åvtelen 2030.\n- heerredidh mearoedajvh Lofoten, Vesterålen jïh Senjan ålkoli rïhpese ålja- jallh gaassegïehtelæmman.\n- råajvarimmieh tjïrrehtidh juktie pårjesjimmiem mearoste hööptedh\n- ij luhpiedidh gruvaslaavvoem, industrijelle slaavvoem jïh tjeemikalijh mearosne vöörhkedh\n- orre bïegkeindustrije ij saemien dajvine tseegkesovvh.\n- hoksedh staath beetnehvierhtieh dåarjoeh aalkoeåålmegebarkose klijmarååresjimine guktie barkoe aalkoeåålmegesuerkien sisnjelen gorresåvva.\n- noererepresentasjovnem klijmarååresjimmine hoksedh.\n- viehkiehtidh guktie klijmapolitihke lea råajvarimmiej bïjre aalkoeåålmegide, juktie tjirkedh klijmaråajarimmieh saemien kultuvrem nænnoestieh jïh gorredieh\n- kruana jarkelimmie ij reessehtæjjine åtnasovvh juktie Saepmiem eantan vielie nuhtedh – mij gohtjesåvva kruana koloniseereme\n- jienebh aalkoeåålmegebaseereme reeremeöörnegh, mejtie EN:n eatnemepaneele lea tjïertestamme, viehkine sjidtieh dam biologeles gellievoetem gorredidh.\n- Saepmie jïh saemien kultuvre sijjen vuastalimmie- jïh sjïehtedimmiemaahtoem nænnoste klijmajarkelimmide.\n- öörnegh klijmasjïehtedimmide tseegkesuvvieh saemien dajvine, gaskem jeatjah goh klijmafoente saemien jieliemidie.\n- Saemieraerien barkoem saemien nænnoesvoeteportaaline dåarjoehtidh.\n- jïjtse saemien klijmareektehtse dorjesåvva mij salkehte mah konsekvensh klijmajarkelimmieh saemien kultuvrese, jieliemidie jïh seabradahkese utnieh.\nÅtnoe eatnemen vierhtijste edtja dejtie aarvojde bigkedh mejtie saemieh akten nænnoes åtnoen bïjre eatnamistie utnieh. NSR veanhta iemie daate ekologeles vuajnoe, jïh krïevenasse nænnoes evtiedimmien bïjre, edtja våaroeminie årrodh abpe båetijen aejkien politihkesne, gosse lea reeremen bïjre eatnamistie.\nJarkelamme areaaleåtnoe saemien dajvine maahta ajve sjugniehtovvedh dastegh daate eadtjohkelaakan dorjesåvva dej gaskenasjonaale åålmehreaktaj mietie, dan sisnie aalkoealmetji reakta jïjtjh nænnoestidh, reakta frijje, bievneme åvtelhbodti jååhkesjæmman jïh reakta eatnemedajvide. Daate lea faamosne gaajhke jarkelamme areaaleåtnose, aaj mineraaleevtiedimmie, fealadimmieprosjekth jïh gueliebïepmehtimmie.\nNSR sæjhta sjïehteladtedh ihke maahta eatnamistie veedtjedh aerpievuekien mietie, jïh eatnemen vierhtide vijrebe gïetedidh. Mijjen daajroe jïh mijjen vierhtieh mijjem åeliedieh eadtjohke reessehtæjjine årrodh juktie universelle aalkoeåålmegestandardh tseegkedh dej aamhtesi bïjre goh etihke, byjrese, aajhterevoete jïh reaktoe joekedimmie. Sïelth mah edtjieh darjoeminie mijjen dajvine gïehtelidh edtjieh dagkerh njoelkedassh dåarjodh.\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- nænnoes åtnoe Saepmien dajvijste\n- orre mineraalegïehtelimmie ij saemien dajvine tseegkesovvh åvtelen mineraalelaake lea Saemidigkien krïevenassi jïh åålmehriekteles åeliedimmiej mietie, jïh Saemiedigkie sov jååhkesjimmiem laakese vadteme.\n- tjïelth jïh fylhkentjïelth etihkeles aalkoeåålmegenjoelkedassh hammoedieh juktie saemien aamhtesh soejkesjebarkosne krööhkestidh.\n- jarkelimmie vaarjelimmiepolitihkesne. Ij edtjh Saepmiem aerpievuekien jïh nænnoes saemien eatnemeåtnoen vööste vaarjelidh, men edtja saemien eatnemeåtnoem nænnoestidh.\n- saemiedigkiereektestimmie åtnoen jïh vaarjelimmien bïjre bæjjese fulkesåvva.\n- aalkoeåålmegeaarvoeh sïjse vaaltasuvvieh eatneme- jïh vierhtiereeremasse.\n- hoksedh saemien tjirkijh gåatomeutniejijstie leah meatan regijonaale juvremoenehtsinie.\n- jarkelimmie juvrepolitihkesne juktie gorredidh aalkoeåålmegereaktah jïh materijelle kultuvrevåarome tjïelke prioriteetem Bernkonvensjovnen åvtelen utnieh\n- tjirkedh dah mah gåatoemidie nuhtjieh nuepiem utnieh juvrh vuetjedh gosse daerpies, jïh tjïelkestidh guktie reakta aehpievuetjemen bïjre rïektesisnie lea\n- hoksedh dan jeenjh juvrh vuatjasuvvieh goh gåarede.\n- gåatomeutnijh maehtieh åadtjodh lisensevijreminie gïehtelidh abpe jaepien daerpiesvoeten mietie.\n- lïerehtimmiem vijrijijstie vuetjemedåehkide nænnoestidh, jïh lissiehtamme beetnehvierhtieh daejtie vuetjemedåehkide\n- aarhtse- jïh gierkehtseveahkam reguleeredh\n- maaksoeöörnegh gåatomejieliemidie tjuerieh riektes årrodh, jïh ulmiem illedh ellies ekonomeles maaksoen bïjre juvreskaaraj åvteste.\n- tjuara aelhkebe dokumentasjovnem juvreskaarijste gåatomejieliemidie evtiedidh, gaskem jeatjah orre teknologijine juktie juvreskaaram registreeredh\n- konsekvensesalkehtimmiem skaarijste tjïrrehtidh mejtie juvrh leah dorjeme saemien gåatomejielieminie.\n- lïhkebe ektieöörnege sjugniehtåvva reeremeorgaani gaskem gåatomejieliemidie jïh juvride, guktie gåatomejielemem krööhkeste\n- Almetjh Karasjohkesne jååhkesjimmiem åådtje goh aajhterh jïh reerijh dajveste Karasjohkesne\nNSR meala saemieh edtjieh jïjtjenænnoestimmiem utnedh ööhpehtimmiej hammoen jïh sisvegen bijjeli. Daate sæjhta jiehtedh saemien baajnehtimmiefaamoem utnedh reeremen bijjelen saemien ööhpehtimmeste, joekoen sisvege saemien skuvlesne jïh kvalifiseereme saemien lohkehtæjjijste. Laavenjostoe rïjhkeraasti bijjeli skuvleevtiedimmien jïh learoevierhtiej bïjre lea vihkele.\nLïerehtimmiesysteeme edtja saemien learohkem jïh saemien seabradahken daerpiesvoetem våaroeminie utnedh. Saemien aerpievuekieh, gïelh, kultuvre jïh vihkeles aarvoeh tjuerieh vååjnesasse båetedh abpe ööhpehtimmiesysteemesne, aaj fysiske lïerehtimmiebyjresisnie.Saemien skuvle edtja jolle kvaliteetem utnedh gusnie saemien maanah jïh noerh dah bööremes sjïehtedamme saemien lïerehtimmiefaalenassh åadtjoeh goh gåarede. Saemien maanah jïh noerh edtjieh seamma nuepieh utnedh learoevierhtieh åadtjodh goh mubpieh.\nGaajhkh saemien maanah jïh noerh edtjieh indivijduelle reaktam utnedh ållesth lïerehtimmiefaalenassem åadtjodh, saaht gusnie årroeminie. Tjuara hoksedh saemien learohkh, mah sjïere daerpiesvoeth utnieh, sjïehtedamme lïerehtimmiefaalenassem jïh sjïerepedagogeles viehkiem åadtjoeh, mah leah saemiej aarvoej mietie. Skuvleastoeaejkieöörnege lea sjïehtesjamme bielie lïerehtimmiefaalenasseste, jïh edtja aaj saemien sisvegem utnedh saemien maanide.\nSaemien maanah jïh noerh eah edtjh sïerredimmiem, tjïertevidtjiem jïh trïegkenassem dååjredh skuvline jïh maanagïertine.\nAkte sjïeke man åvteste åvtelhdaajroeh jïh tjïertevidtjie saemiej vööste daamtaj jijhtieh lea dan åvteste jienebelåhkoeseabradahke ij nuekies daajroem saemiej jïh saemien tsiehkiej bïjre utnieh. Dan åvteste lea vihkeles prinsihpe maadthdaajroe saemiej bïjre, saemien gïeli jïh saemien tsiehkiej bïjre edtja sagke stuerebe bieline årrodh ööhpehtimmeste gaajhkide learoehkidie Nöörjesne. Daate edtja aaj våajnoes årrodh lohkehtæjjaööhpehtimmine.\nSïejhme\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- saemien maanaj reaktah vaarjelidh sjïehtedamme lïerehtimmien bïjre saemiengïelesne jïh saemien gïelelïerehtimmien bïjre.\n- bïhkedimmieöörnegh evtiedidh juktie dejtie saemien maahtoeulmide jaksedh.\n- lissiehtamme åtnoe saemien learoevierhtijste abpe lïerehtimmesne\n- saemien gïelem, kultuvrem, histovrijem, aerpievuekieh jïh maadthaarvoeh meatan vaeltedh learoesoejkesjidie.\n- saemien sisvge voenegs learoesoejkesjinie saemien gïelen reeremedajven ålkolen.\n- jåerhkedh saemien learoevierhtieproduksjovnem nænnoestidh.\n- obligatovreles saemien gïelem meatan vaeltedh evtiedimmesne nasjonaale digitaale learoevierhtijste.\n- lissiehtamme åtnoe eatnamistie, saemien aerpievuekiej jïh aarvoej mietie, maangïerte- jïh skuvleaarkebiejjien.\n- lissiehtamme åtnoe learoevierhtiedïenesjistie Aktesne saemien pedagogi luvnie.\n- realiseereme saemien beapmoekultuvreste saemien maanaj ööhpehtimmesne.\n- saemien sisvegem skuvleastoeaejkieöörnegisnie tjirkedh\n- saemien sisvegem lohkehtæjjaööhpehtimmine nænnoestidh, juktie lohkehtæjjaj maahtoem saemien tsiehkiej bïjre lissiehtidh.\n- saemien gïelelïerehtimmie edtja iemie bieline årrodh skuvleaarkebiejjeste.\n- faalenassem akten jïjtjevyljehke 11. skuvlejaepien bïjre maadthskuvlesne salkehtidh saemien noeride, sjïehtedamme voenges tsiehkide.\n- almetjejïlleskuvlh saemien sisveginie evtiedidh.\n- barkojne nierhkedh saemien profijleskuvligujmie.\n- jienebh vuekieh sjugniesuvvieh juktie saemienlohkehtæjjine sjïdtedh ööhpehtimmiej tjïrrh universiteetine jïh jïlleskuvline.\n- edtja aelhkebe sjïdtedh studeentide bachelorine, vuesiehtimmien gaavhtan saemien gïelesne, praktihkeles pedagogeles ööhpehtimmiem vaeltedh (daaroen PPU).\nMaanagïerth\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- saemien maanagïertefaalenasse gaajhkesidie\n- individuelle reakta saemien maanagïertesæjjan laaken tjïrrh.\n- laakine vihtiestidh tjïelti lea dïedte saemien maanagïertesijjieh hoksedh, jïh implementeeremem vaaksjodh juktie hoksedh daate sjugniehtåvva.\n- nænnoesåbpoe maanagïertefaalensse saemien maanide mah saemien hïejmegïeline utnieh jallh eah dam utnieh\n- bïhkedimmiem faalehtidh juktie saemien maanagïertefaalenassem tseegkedh\n- jienebh saemien maanagïertelohkehtæjjah jïh maanagïerteklahkh dåårrehtidh\n- jienebh pedagogeles viehkiedïrregh mah edtjieh saemien maanagïertine åtnasovvedh\n- lissiehtamme åtnoe aerpievuekien daajroste maanagïertine\n- saemiengïeleldh maana- jïh noerebarkijh dåårrehtidh\n- jïjtse saemien maana- jïh noerbarkijeööhpehtimmiem evtiedidh\nSkuvle\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- saemien maanah individuelle reaktam lïerehtæmman åadtjoeh saemiengïelesne maadth- jïh jåarhkeskuvlesne\n- saemien gïelen statusem skuvlesne lissiehtidh.\n- reaktide jïh faalenasside maanide tjirkedh mej jienebh saemien gïelh\n- hijven kvaliteetem maajhööhpehtimmesne utnedh saemiengïelesne jïh saemien gïeleööhpehtimmesne\n- saemien sjïerepedagogeles dåarjoesysteemem nænnoestidh\n- learohkh mah maajhööhpehtimmiem åadtjoeh reaktam åadtjoeh hospiteeredh vierhtieskuvline.\n- faagelïerehtimmiefaalenassem båatosne, duedtesne, jielemekombinasjovnine jïh eatnemeåtnosne nænnoestidh jïh tjirkedh.\n- stipendeöörnegem learoehkidie saemiengïeline faagegievlesne nænnoestidh\n- vielie raastendåaresth laavenjostoe ööpehtimmieinstitusjovni gaskem jåarhkedaltesisnie\n- refusjovneöörnegem tjïeltide vijriedidh mah saemienööhpehtimmiem vedtieh aaj lea faamosne gosse lea saemien ammesgïeline\n- skuvle-aajhterem bïevnesedïedtem stilledh reaktan bïjre saemienlïerehtæmman\n- maahta joekehts saemien gïelh saemiengïeleldh learoehkidie faalehtidh\n- nuepiem vuartasjidh saemien veeljemefaagine faalehtidh\n- aerpievuekien daajroe goh jïjtse faage noere- jïh jåarhkeskuvlesne.\nMaahtoelutnjeme jïh geervelïerehtimmie\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- staatehaaltojidie åeliedidh buerebelaakan bievnedh öörnegen bïjre studijehjemmelinie jåarhkeööhpehtæmman lohkehtæjjijste\n- jïjtse saemien geervelïerehtimmiesoejkesje mij gaskem jeatjah goerehtallemem feerhmie daerpiesvoeteste, diedteste jïh barkoejoekedimmeste geervelïerehtimmien sisnjelen saemide\n- aerpievuekien daajroem jååhkesjdih goh byjjes maahtoe\n- saemien seabradahkedaerpiesvoeth meatan vaeltedh nasjonaale maahtoelutnjemeråajvarimmine\n- tseegkemem saemien faageskuvleste dåarjodh\n- geervelïerehtimmiem saemien gïelesne jïh kultuvresne nænnoestidh\n- jienebh saemien maanah- jïh noerebarkijh dåårrehtidh.\nMijjieh saemieh sjïere reaktam, jïh jïjtjeraarehke dïedtem, daajroem jïjtjemh bïjre jïh mijjen byjreski bïjre evtiedidh. Ij edtjh saemide jïh saemien baatsahtasside dotkedh bielelen saemieh dam jïjtjh jååhkesjamme. Saemieh edtjieh baajnehtimmiefaamoem utnedh institusjovnine jïh programmine daajroeevtiedæmman jïh ööhpehtæmman. Saemiedigkie edtja premisside vedtedh guktie saemien jollebe ööhpehtimmie edtja stuvresovvedh. Saemiengïelen maahtoebyjresh edtjieh rïjhkeraasti dåaresth laavenjostedh.\nSaemiedigkie jïh institusjovnh mah maahtoem utnieh saemien gïelesne jïh kultuvresne edtjieh jeatjah ööhpehtimmieinstitusjovnigujmie ektine laavenjostedh ööhpehtimmiesoejkesjh darjodh, mah leah saemiej jïh saemien tsiehkiej bïjre.\nDovne daajbaaletje akademijen daajroe jïh saemien aerpievuekien daajroe leah vihkeles juktie dam saemien seabradahkem evtiedidh. Seamma tïjjen dle jïjnjh saemieh nuepieh dasseme byjjes ööhpehtimmiem vaeltedh dan åvteste nåake sjïehtedamme faalenassh saemide orreme daan raajan. Edtja sjïehteladtedh ihke saemieh geervelïerehtimmiem åadtjoeh.\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- Saemien jïlleskuvlem akten saemien universiteetese evtiedidh,\n- lissiehtamme dåårrehtimmie saemien maadthskuvle- jïh maanagïertelohkehtæjjaööhpehtæmman\n- dåårrehtimmieråajarimmieh juktie jienebh skreejrehtidh jollebe ööhpehtimmiem saemien gïelen sisnjelen veeljedh.\n- jollebe ööhpehtimmiem julev- jïh åarjelsaemien gïelesne jåerhkedh jïh guhkiebasse evtiedidh.\n- hijven jïh fleksijbele minngie- jïh jåarhkeööhpehtimmiefaalenassh saemiengïelesne gaajhkide saemien barkoevaeltiejidie\n- saemien aerpievuekien daajroe goh våarome dotkemisnie, seammalaakan goh jeatjah dotkeme goh våarome reeremasse.\n- hijven beetnehvierhtieöörnegh saemien dotkemasse.\n- stipende saemienlohkehtæjjide mah praktihkeles pedagogeles ööhpehtimmiem vaeltieh (PPU).\n- saemienlohkehtæjjaj faagebyjresem jïh barkoebyjresem nænnoestidh.\n- maahtoelutnjeme lohkehtæjjaj luvnie saemiengïelesne jïh pedagogihkesne.\n- saemien ståvroetjirkije gaajhkine jïlleskuvline\/universiteetine mah ööhpehtimmiem faalehtieh saemien gïelen sisnjelen, jallh ööhpehtimmie gusnie saemien faagedaajroe faalesåvva.\n- elliestïjjen bachelorstudijumem åarjelsaemien gïelesne tseegkedh.\n- åarjelsaemien aalkoestudijume Saemien Jïlleskuvlesne.\n- Lånekasse studijedåarjoem vadta ööhpehtæmman saemien bielietïjjenstudijidie aaj gosse studijesijjie lea aktene dejstie jeatjah laantijste.\n- guhkiebasse dåarjoehtidh aerpievuekien daajroem\/aerpiemaahtoem.\n- lissiehtamme ööhpehtimmiemaahtoe saemien histovrijisnie, kultuvresne jïh seabradahketsiehkesne.\n- saemien tsiehkieh tjuerieh pensumasse båetedh goh obligatovres teema.\n- ööhpehtimmielaavenjostoe universiteete- jïh jïlleskuvlesuerkesne, guktie maahta saemien faagh vaeltedh jeatjah studijesijjine goh desnie gusnie vaadtsa.\nKultuvre lea dïhte ektievoete åssjaldahkijste, aarvojste jïh njoelkedassijste maam akte seabradahke åtna, jïh maam sæjhta dan mubpien boelvese sertedh. NSR veanhta saemieh jïjtjj edtjieh maehtedh nænnoestehtedh, vaarjelidh jïh evtiedidh dovne daajbaaletje jïh aerpievuekien saemien kultuvrem.\nSaemiedigkie edtja evtiedimmiem saemien kulturelle vuekijste dåarjoehtidh. Jielije jïh nænnoes saemien voenges seabradahkh jïh aerpievuekien jielemh jïh jieledevuekieh leah vihkeles goh betnie saemien kultuvredorjemassesne. Dah joekehts saemien dajvh daarpesjieh sijjen jïjtsh tjåanghkoesijjieh jïh institusjovnh tseegkedh jïh evtiedidh, juktie saemien kultuvrem evtiedidh.\nSaemien tjåanghkoesijjieh jïh kultuvreinstitusjovnh leah vihkeles sijjieh saemien tjiehpiedæjjide abpe saemien dajveste. Dagkerh sijjieh nuepiem vedtieh dejtie saemien tjiehpiedæjjide jïh artistide, sijjen vuekieh nuhtjedh jïh evtiedidh. Daah aaj vihkeles sijjieh juktie saemien idientiteetem evtiedidh, saemien seabradahken bïjre digkiedidh jïh saemien gyhtjelassh guarkedh.\nDaajbaaletje jïh aerpievuekien saemien kåanstevuekieh leah bieline mijjen daajbaaletje kultuvreaerpeste, guktie mijjieh jïjtjemem guarkebe jïh bieline mijjen gïelen ræjhkoesvoeteste. Dej ovmessie kåanstevuekiej tjïrrh dle maahta seabradahkem juhtiehtidh laejhtieminie jïh digkiedimmine. Dellie aaj vihkeles saemien gïelem nuhtjedh.\nSaemien gaarsjelimmie\nVuejemeråantojne gaahtjedh jïh åådtjedidh leah saemien gaarsjelimmiesuerkieh mah viehkiehtieh nænnoes histovreles aerpievuekieh vaarjelidh aalkoealmetji gaskem Arktisesne. Lissine båeries saemien gaarsjelimmievuekieh mah eah seamma jïjnjem dorjesovvh daanbien. Urrebe gaarsjelimmiesuerkieh goh treavka jïh juelkietjengkere aaj vihkele saemien noeride.\nSaemien gaarsjelimmie vihkeles saemiej identiteeten gaavhtan Vihkele sijjieh utnedh gusnie saemieh gaajhkijste dajvijste Saepmesne maehtieh gaarsjelimmiedarjoemidie jïh gaahtjemidie gaavnedidh. Saemien gaarsjelimmie- jïh noeresiebrieh tjuerieh nuepiem åadtjodh ektiesaemien gaarsjelimmine jïh gaarsjelimmiefaageles gyhtjelassigujmie barkedh.\nTjeahpoe\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- gaajhkh saemien tjiehpiedæjjah – tjaelijh, dramatihkerh, musihkerh, laavlojh, joejkijh, filmebarkijh, teaterebarkijh jïh guvvietjiehpiedæjjah buerebe eaktoeh åadtjoeh.\n- lissiehtamme dåarjoe distribusjovnese saemien tjeahpose dovne Saepmesne jïh akten gaskenasjonaale publikumese\n- låhkoem barkoestipendijste saemien tjiehpiedæjjide lissiehtidh. Maaksoe edtja seamma njieptjesne årrodh goh Statens kunstnerstipende jïh dåarjoem semmalaakan reektedh.\n- dåarjoeöörnegh bueriedidh juktie saemien musihkem jïh orre musihkehammoeh bæjhkoehtidh.\n- dåårrehtimmiem lissiehtidh jïh orre saemien tjiehpiedæjjah nænnoestidh gaajhkine sjangerinie.\n- dåarjoem lissiehtidh produksjovnese saemien faage- jïh tjiehpieslideratuvreste maanide jïh geerve almetjidie.\n- saemien lidteratuvredistribusjovnem daajbaaletje jïh digitaale darjodh.\n- dåarjoem produksjovnese sceneteeksteste jïh teaterevuesiehtimmijste lissiehtidh frijje suerkesne.\n- saemien kulturelle skuvlevoessem jïh vaedtsemeklaahkam tseegkedh abpe laantese.\n- areenam evtiedidh saemien tjehpoebievniemasse.\n- ektie saemien kultuvrefoentem tseegkedh.\n- kultuvreinstitusjovnh mah byögkeles beetnehdåarjoem åadtjoeh edtjieh saemien sisvegem utnedh\nKultuvreinstitusjovnh jïh kultuvre-areenah\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- Bååstedeserteme saemien kultuvreaerpeste saemien museumidie illesåvva Bååstede-prosjekten tjïrrh\n- Saemien tjeahpoemuseumem realiseeredh ektiedimmesne RiddoDuottarMuseatine jïh saemien våarhkoejgujmie\n- dokumentasjovnejarngem tseegkedh deepmesjimmiesoejkesji mænngan Masiste jïh aksjovnen gaavhtan deepmesjimmien vööste Alta\/Guovdageaidnujeanoste.\n- orre maallh identifiseeredh juktie saemien kultuvregåetieh finansieeredh.\n- lissiehtamme laavenjostoe saemien kultuvreinstitusjovni gaskem.\n- ekonomeles veanhtadihksvoete jïh evtiedimmienuepieh dejtie saemien festivaalide mah ryöktesth dåarjoem Saemiedigkeste åadtjoeh.\n- evtiedimmienuepieh orre jïh unnebe saemien festivaalide jïh kultuvre-areenide.\n- saemien gåetieh\/gaavnedimmiesijjieh staarine gååvnesieh mejtie lea sjïehtedamme jïh iemie gaavnedimmiesijjine saemien byjresidie sjidtieh\n- Ä'vv Saa'mi mu'zei Neidenisnie evtiedidh akten tjoevtenjeinstitusjovnese skoltesaemien duadtan, kultuvrese jïh gïelese.\n- kultuvrefaalenassem pijtesaemien dajvesne evtiedidh, gaskem jeatjah Duoddara ráfem nænnoestidh\n- saemien tjiehpiedæjjaraeriem nænnoestidh.\n- buerebe ekonomeles mierieh Sámi Beaivváš Našunálateáhterasse og Åarjelhsaemien Teaterasse.\n- ekonomeles veanhtadihksvoete jïh evtiedimmienuepieh Gaskenasjonaale saemien filmeinstituhtese jïh jeatjah saemien filmeskraejride.\n- saemien romme\/gaavnedimmiesijjieh sijjine gusnie vaenebh saemieh.\n- saemien tjiehpiedæjjakollektijvh dåarjoehtidh\n- saemien moerevïnhtsh dåarjoehtidh jïh saemien skïhpejarngem tseegkedh.\nVuelie\/luohti\/vuolle\/joejke\/leud\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- institusjonelle vuelie\/luohti\/vuolle\/leud-hïejmem tseegkedh\n- vuelievåarhkoeh mah gååvnesieh digitaliseeredh jïh åehpies darjodh\n- daajroem jïh evtiedimmiem vueleste\/luohtiste\/vuolleste\/leudeste dokumenteeredh\n- lïerehtæjjaöörnegh jïh lïerehtæjjastipendh tseegkedh vuelien\/luohtin\/vuollen\/leuden sisnjelen\n- luohtim\/vuollem\/vueliem\/leudem åehpies darjodh distribusjovnen jïh bæjhkoehtimmien tjïrrh\n- maahtoelutnjeminie jïh evtiedimmine aktede mentovreöörnegistie joejkijidie\n- jienebh maanah jïh noerh skreejrehtidh joejkedh\n- aarkebiejjien vueliem jieliehtidh\n- vuelie goh jïjtse veeljemefaage noereskuvlesne jïh programmefaage jåarhkeskuvlesne.\n- gellievoetem ovmessie joejkemeaerpievuekine nænnoestidh.\nGaarsjelimmie\nNSR sæjhta daejnie barkedh\n- hijven evtiedimmienuepieh saemien gaarsjelimmiesuerkide\n- lissiehtamme låhkoe spielevierhtijste saemien gaarsjelimmiebarkose, jïh gaarsjelimmietseegkeldahkh tseegkedh saemien dajvine\n- dam saemien paraplyjeorganisasjovnem saemien gaarsjelæmman guhkiebasse evtiedidh jïh aaj sjïeresiebride bovtsegaahtjemevuejiemasse, tjoejkemasse jïh juelkietjengkerasse\n- aerpievuekien saemien gaarsjelimmieh orresistie buektedh\n- jienebh saemien gaarsjelimmieöörnemh maanide jïh noeride\n- lissiehtamme dåarjoe saemien gaarsjelimmiegaahtjemidie\n- ovmessie skovtere- jïh motorcross-öörnemh dåarjoehtidh\n- saemien e-sportebyjresh dåarjoehtidh\n- astoeaejkiefaalenassh dåarjoehtidh maanide jïh noeride saemien seabradahkine\nFilme jïh TV-sisvege saemiengïelesne leah vihkele. Dïhte gïelem eevtjie, identiteetem sjugnede jïh viehkehte guktie saemien åålmegen histovrije soptsesåvva, dovne saemide jïh stoerreseabradahkese. Vihkele saemien åålmege nuepiem saemien filmide jïh digitaale TV-sisvegasse utnieh.\nSaemien medijh leah joekoen vihkele seabradahkedigkiedæmman, demokratijese jïh saemien gïelide. Saemieh reaktam utnieh jiehtedh jïh bievnedh maam sijhtieh, jïh jïjtsh, frijje jïh ovjearohke medijeinstitusjovnh evtiedidh. Medijh edtjieh gellievoetem saemien kultuvresne jïh dejnie ovmessie saemien gïeline vuesiehtidh. NSR veanhta vihkele ektie saemien systeemh evtiedidh saernide jïh digkiedæmman Saepmesne, juktie raastendåaresth saemien byögkelesvoetem nænnoestidh.\nAaj nöörjen medijh dïedtem utnieh viehkiehtidh aktem ållesth saemien medijafaalenassem buektiehtidh. Joekoen vihkeles hijven medijafaalenassem saemien maanide jïh noeride vedtedh, juktie dïhte lea vihkeles gïeleevtiedimmien jïh identiteeten gaavhtan.\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- nænnoesåbpoe preessedåarjoe saemiengïeleldh medijasse.\n- julev- jïh åarjelsaemien medijefaalenassh veaksahkåbpoe prioriteeredh.\n- ektie saemien systeemh tseegkedh saernide jïh digkiedæmman.\n- lissiehtamme dåårrehtimmie saemiengïeleldh jounalistijste\n- vielie saemien maana-TV mah jieniebinie systeemine gååvnesieh.\n- dåarjoeöörnegh stuvreme medijaprosjektide saemien maanide jïh noeride\n- saemien sisvegem nænnoestidh NRK:n gaajhkine saadtegesijjine.\n- örnegi åvteste barkedh juktie TV-programmh jïh filmh teekstadidh saemien gïelide\n- jienebh maanafilmh- jïh raajroeh 'dubbadidh' saemien gïelide\n- lissiehtamme dåarjoe jïh produksjovne saemiengïeleldh filmijste\n- saemiengïeleldh TV-raajroeh jïh filmh, aaj dubbadamme, gaavnoes dorjesuvvieh straejmemedïenesjinie abpe Saapman\n- Låhkoem lissiehtidh saemien musihkeste, vueleste jïh jeatjah aalkoeåålmegemusihkeste saemien rïjhkesaadtije medijinie.\nSaemieh reaktam utnieh duedtiem gorredidh, vaarjelidh jïh vijriesåbpoe evtiedidh. Duedtie vihkeles biehkieh åtna saemien gïeleste, kultuvreste jïh histovrijistie. Daajrosne duedtien bïjre aaj daamtaj daajroe ïebni bïjre, guktie dorje, daeveren jïh aerpievuekiej bïjre.\nSaemien gellievoete jïh regijonaale saemien sjïere væhtah aaj våajnoes duedtien tjïrrh. Daate lea iemie bielie saemiej aarkebiejjeste, jïh duedtie aaj viehkehte kultuvrem guedtedh. Duedtie lea vihkeles bielie saemien kultuvreaerpeste, jïh lea saemien jieleme, jïh dan åvteste tjuara dam orre vytnesjæjjide jïh orre boelvide lïerehtidh.\nDuedtien reaktah eah leah gåessie gænnah jeatjabidie vadtasovveme. Ij guhte edtjh maehtedh kopijeeredh jallh duedtiem darjodh bielelen luhpiem åådtjeme dejstie mah reaktam utnieh, jïh tseegkeme vaarjeldihkie kvaliteetemïerhkijste saemien duadtan lea vihkeles dïrrege juktie tjïelkevoetem jïh aerpievuekieh vaarjelidh mah leah duedtien våarome.\nSaemien hammoe\nNSR veanhta saemien hammoe iemie sijjiem åtna daanbeajjetje Saepmesne. Saemien hammoe saemien aerpievuekieh jïh tjeahpoevuekieh nuhtjie, jïh maam akt orre jïh daajbaaletje sjugnede. Saemien jieleme lea ånnetji ånnetji joekoen gellielaaketje, jïh aktöörh mah hammoedorjesh evtiedieh mah saemien kultuvrem, symbovlh jïh aerpievuekieh våaroeminie utnieh, leah stoerre dåehkie jielemebarkijijstie. Daah aktöörh daamtaj duedtiem våaroeminie utnieh dorjeseevtiedæmman, men læjhkan haajpanieh don aerpievuekien duedtien ålkolen. Aktöörh aaj daamtaj unnebe skaalesne gïehtelieh, jïh dan åvteste viermiem, bïhkedimmiem jïh tseegkemevierhtieh daarpesjieh. Jis saemien kultuvre edtja guhkiebasse evtiesovvedh jïh iemie bieline årrodh daanbeajjetje daajbaaletje Saepmeste, dellie vihkeles orresjugniedæmman jïh produksjovnese skreejrehtidh. Saemien hammoedæjjah kultuvrevuekieh sjugniedieh mah leah aelhkie nuhtjedh aarkebiejjien, jïh dan åvteste meatan saemien kultuvrem våajnoes darjodh aktene daajbaaletje Saepmesne. Vihkele beetnehdåarjoem hoksedh orre saemien hammose, jïh soejkesjh mïerhkevaaroeöörnegen bïjre orre saemien hammose realiseeredh.\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- duedtie mij lea ïebnijste eatnamistie dorjesovveme lutniestimmiem åådtje merverdiavgifteste\n- mïerhkevaaroeöörnegem aelkedh jïh maarkedese foeresjidh juktie saemien duedtiem jïh saemien hammoem sertifiseeredh\n- sjïehteladtedh guktie duedtie jïh saemien hammoe nedteåesiestimmien tjïrrh gååvnesieh\n- laavenjostoem Saemiedigkien jïh duedtieorganisasjovni gaskem nænnoestidh.\n- prosesse duedtiesuerkiem organiseeredh aktem maereles organiseeremem buakta, jïh dïedte tjyölkehke dorjesåvva\n- praktihkeles jïh ekonomeles dåarjoe smaave sïeltide duedtien sisnjelen.\n- stipendeöörrnegh orretseegkijidie duedtiefaagen sisnjelen.\n- gaavnoes vierhtie- jïh maahtoebyjresh duadten nænnoestidh jïh dagkerh sijjine tseegkedh mah dam fååtesieh, vuesiehtimmien gaavhtan julevsaemien dajvesne.\n- dokumentasjovne jïh daajroeserteme duedteste.\n- lïerehtimmiem nænnoestidh duedtesne naehkeste bovtseste, sïrveste, gueleste jïh jeatjah.\nNSR veanhta Saepmie lea gaajhkesidie. Mijjieh Saepmien åvteste barkebe gusnie gaajhkesh maehtieh jieledh sïerredimmien namhtah jïh meatan årrodh seabradahkesne seamma premissine, saaht maam tjoelide åtna, seksuelle legninge, tjoeleidentiteete, funksjovnegiehpiedimmie, aaltere jallh religijööse ektiedimmie.\nGaajhkesh edtjieh maehtedh ræhpaslaakan jieledh goh leah, jïh seamma nuepieh utnedh. Juktie dam saetniedehtedh saemien seabradahke dïedtem åtna. NSR barkeminie struktuvrh jarkelidh mah fåantojne sjidtieh man åvteste naakenh eah dejtie seamma nuepide utnieh, jïh NSR barkeminie vuajnoeh jarkelidh man åvteste naakenh eah maehtieh ræhpasvoetesne jieledh.\nRåajvarimmieh akten mïrrestallije Saapman tjuerieh vijries årrodh, barkoen raejeste mah vuajnoeh sjugniedieh seabradahkesne, skuvlesysteemesne jïh barkoejieliedisnie, jïh lïerehtimmien raajan barkijijstie profesjovneööhpehtimmine.\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- sïerredimmiem goerehtalledh jïh hööptedh saemien barkoejieliedisnie jïh byögkeles dïenesjinie.\n- ööhpehtimmieboelhkem evtiedidh vælnjoeh saemiej bïjre skuvlide.\n- saemiedigkiebïevnesem mirrestallemen bïjre bæjjese fulkedh\n- faalenassem evtiedidh minngieööhpehtimmiekuvsjese profesjovneööhpehtimmide juktie maahtoem tjirkedh ovmessie seksuelle legningi jïh tjoelevuekiej bïjre ööhpehtidh.\n- ekonomeles veanhtadihksvoete organisasjovnide mah mirrestallemen åvteste berkieh tjoeli gaskem jïh seammavyörtegsvoeten åvteste, ovjearohke seksuelle legningeste jallh tjoelevuekieste\n- hööptije råajvarimmieh vædtsoesvoeten jïh seksuelle daaresjimmiej vööste saemien seabradahkesne, aaj maanah jïh noerh vuerkiehtidh jïjtsh jïh mubpiej rasti bïjre\n- råajvarimmieh\/kampanjh mah vuajnoeh evtiedieh seammavyörtegsvoeten bïjre tjoeli gaskem.\n- sïerredimmiem jïh narrahtimmiem hööptedh digitaale systeemine\n- reaktajearsoesvoete saemien aktegsalmetjidie\n- råajvarimmieh\/kampanjh irhkemen vööste evtiedidh\n- miïrestalleme tjoeli gaskem saemien aalkoejielieminie\nNSR sæjhta viehkiehtidh aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej vihkeles reaktah gorredidh, jïh barkosne raeffien jïh vaekniegiehpiedimmien åvteste veartenisnie. Gaskenasjonaale reaktanjoelkedassh leah eevre vihkele juktie aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej ïedtjh gorredidh. Dan åvteste vihkeles saemieh leah eadtjohke gaskenasjonaale barkosne, laavenjostosne jeatjah aalkoealmetjigujmie.\nNSR edtja siebriejgujmie, orgaanigujmie jïh staaten åejvieladtjigujmie laavenjostedh mah aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej reaktah gorredeminie, jïh vaekniegiehpiedimmien jïh raeffien åvteste barkeminie. Saemieh edtjieh meatan årrodh gaskenasjonaale orgaanine desnie gusnie iemie.\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- aalkoeåålmegi reaktam jïjtjenænnoestæmman jååhkesjidh.\n- hoksedh almetjereaktah jïh aalkoeåålmegereaktah almetjereaktan mietie ååkteme sjidtieh\n- aalkoeåålmegi reaktam meatan årrodh EN-systeemesne nænnoestidh\n- tsiehkiem aalkoeåålmegegïelide nænnoestidh EN:n gaskenasjonaale luhkiejaepien aalkoeåålmegïelide 2022-2032.\n- aalkoeåålmegenyjsenæjjaj meatanårroemem jïh sijjiem nænnoestidh barkosne aalkoe��ålmegeaamhtesigujmie EN:sne jïh jeatjah gaskenasjonaale orgaanine.\n- beetnehdåarjoem nænnoestidh aalkoeåålmegi meatanårromistie EN-systeemesne jïh jeatjah gaskenasjonaale foruminie.\n- Saemiedigkien solidariteetelaavenjstostoe jeatjah aalkoeåålmegigujmie jåarhka\n- saemien representasjovnekontovrem Brüsselisnie tseegkedh\n- ektie saemien strategijem EU:se tseegkedh\n- relasjovnide jïh laavenjostoem nænnoestidh aalkoeåålmegi gaskem Barentsregijovnesne.\n- saemien råållam arktiske laavenjostosne nænnoestidh\n- ihkuve representasjovne aalkoeåålmegidie Barentsraeresne jïh Noerhtelaanti raeresne.\n- Ij naan meadtoem töölledh aalkoeåålmegi reaktijste, jïh EN:n bïhkeden prinsihph jieliemasse jïh almetjereaktide fulkesuvvieh\n- Saemiedigkie tjirkijem nammohte Etihkeraaran – Statens pensjonsfond ålkoelaante.\nVoejkenen aarvoeh jïh religijovne leah iktesth vihkeles biehkieh orreme saemiej aarkebiejjien. NSR veanhta seabradahke edtja sijjiem vedtedh joekehts saemien jieledevuajnojde jïh voejkenen aarvojde. Edtja aaj skreejredh joekehts såarhts jieledevuajnojde jïh legninger jååhkesjidh jïh goerkesadtedh saemien seabradahkesne.\nEdtja saemien gærhkoejieledem evtiedidh saemien jïjtjegoerkesen jïh saemien aerpievuekiej mietie. Hævvi edtja maehtedh saemien gïelem nuhtjedh gyrhkeles dahkojne.\nNSR sæjhta daejnie barkedh:\n- ååkteme, jååhkesjimmie jïh toleraanse jaahkoefrijjevoetese jïh ovmessie saemien jieledevuajnojde jïh vojkenen aarvojde.\n- dåarjoe bæjhkoehtæmman lidteratuvreste jieledevuajnoen bïjre saemide jïh saemiengïelesne.\n- jieledevuajnoe- jïh aarvoeorienteereme noerebarkoem tseegkedh laanteraastaj rastah.\n- skreejrehtidh teologijem jïh filosofijem saemien perspektijvesne evtiedidh\n- mïrrestalleme saemien jieledevuajnoeinstitusjovnine jïh jieledevuajnoebyjresinie\n- åtnoem saemien gïeleste jaahkoeseabradahkine nænnoestidh\n- saemien saalmeaerpievuekieh nænnoestidh\n- saemien gyrhkeles barkijh dåårrehtidh\n- dokumenteeremem saemien jieledevuajnoste jïh filosofijeste nænnoestidh\n- saemien aerpievuekieh reakadimmeste juvlelgæmman gorredidh","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-05","url":"https:\/\/nsr.no\/sma\/veeljeme-2021\/veeljemeprogramme-2021-2025\/","date":"2022-01-23T14:30:51Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-05\/segments\/1642320304287.0\/warc\/CC-MAIN-20220123141754-20220123171754-00171.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000054836,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":7,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000054836273193}","num_words":6318,"character_repetition_ratio":0.084,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.127,"stopwords_ratio":0.177,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Allaq - dållen gïele\nI drømmene samles vi \/ Nïehkedassesne gavnesjibie\nI drømmene samles vi \/ Nïehkedassesne gavnesjibie\n15. januar - 30. januar\nForestilling\nDrivhuseffekten utarmer den arktiske naturen og noen må ofres for at andre skal leve.\nSomrene ble kalde og tørre. Fisken råtnet i garna og multene tørket på myrene. I mange år kom advarsel etter advarsel, men de nektet å se avgrunnen under føttene. Den arktiske solen brenner et sårbart landskap og tørker ut alt. Det finnes ikke en plante. Ikke et spor. Kun ørken, is og ild.\nFolket sulter og man ser ingen annen utvei enn å lede folket til et annet sted. Det blir for vanskelig å ta med seg den gamle senile bestemoren som så vidt kan gå. De velger å etterlate henne alene. Allaq klarer ikke å reise i fra bestemoren. Hun blir igjen og bestemorens kunnskap og erfaring gir dem håp om å overleve. Og så møter hun den store brune bjørnen.\nAllaq - dållen gïele er en forestilling flettet sammen av tre arktiske myter fra Alaska, Kalaallit Nunaat (Grønland) og Sápmi.\nSjædtoegåetieeffekte dam arktiske eatnemem nåhkehte jïh naakenh tjuerieh sov jieledem tjeavadidh ihke jeatjebh edtjieh jieledh.\nGiesieh jåaskoejin jïh gejhkie sjïdtin. Guelieh viermine mïetskin jïh laadtegh bïekerinie gajhkalostin. Gellie jaepieh vaatnoe vaatnoen minngesne bööti men dah nyöjhkin dam betnehts gïengelem vuejnedh juelkiej nuelesne. Noerhtebiejjie prååsehke eatnemem båalta jïh gaajhkem gajhkalostoe. Ij leah naan sjædtoe. Ij naan gïeje. Ajve saadtestahke, jïenge jïh dålle. Almetjh nealkoeh jïh ij naan jeatjah raeriem vuejnieh goh almetjidie jeatjah sæjjan stuvredh. Fer geerve sjædta dam båeries senijle aahkam meatan vaeltedh mij jallan maahta vaedtsedh. Dah veeljieh dam oktegh laehpedh. Allaq ij buektehth aahkeste vuelkedh. Dïhte baatsa jïh aahkan daajroe jïh dååjrehtimmie dejtie håhkoem vedtieh bïerkenidh. Jïh dle dom stoerre provne duvriem råaka.\nMijjieh tjåanghkan baerkieldibie golme arktiske mytah Alaskeste, Kalaallit Nunaatistie jïh Saepmeste.\n|Manuse\/Manus||Cecilia Persson|\n|Bïhkedæjja\/Regissør||Peter Oskarsson|\n|Hammodæjja jïh vaarjoeh \/ Scenograf og kostymedesign||Peter Holm|\n|Musihke \/ Komponist||Frode Fjellheim|\n|Tjoevke \/ Lysdesign||Per Sundin|\n|Dorjejeh \/ Produsenter||Marte Grande Tachezy, Marianne Siljuberg og Siri Børs-Lind|\n|Inspisienter||Hilde Knedal Andersen og Mari Jarstein|\n|Teknihkenåejvie \/ Teknisk leder||Geir Ola Brattaker|\n|Teknihke \/ Teknisk||Steffen Solberg, Håvard Enes, Isak Anta Mihkkal Kvitfjell|\n|Svîhtje jïh Dorjehtæjja \/ Koreograf og skuespiller||Camilla Therese Karlsen|\n|Dorjehtæjjah \/ Skuespiller||Lene Cecilia Sparrok|\n|Dorjehtæjjah \/ Skuespiller||Stein Bjørn|\n|Dorjehtæjjah \/ Skuespiller||Trond Peter Stamsø Munch|\n|Dorjehtæjjah \/ Skuespiller||Mary Sarre|\n|Dorjehtæjjah \/ Skuespiller||Tore B. Granås|\n|Gåarojeh \/ Kostymemakere||Berit Haltvik With og Leo Thörn|\n|Maaske \/ Mask||Maren Togstad|\n|Dekor og rekvisitt||Lars Daniel Hjelde, Håvard Enes, Jørgen Sellevold, Freydis Ravn|\n|Jarkoestæjja daaroengïele - åarjelsaemiengïele \/ Oversetter norsk - sørsamisk||Sara Marja Magg|\n|Jarkoestæjja sveerjengïele - daaroengïele \/ Oversetter svensk - norsk||Ingeborg Eliassen|\n|Darjojh \/ Produsert av||Åarjelhsaemien Teatere ijh laavenjostosne Turneteaterinie Trööndelagesne|\nOrdinære Forestillinger\nVerdal\n13. januar 2023\nHovedscenen kl 19:00\nRøros\n17. januar 2023\nStorstuggu kl 19:00\nÅfjord\n19. januar 2023\nÅ! kl 19:00\nSnåsa\n20. januar 2023\nSnåsa Samfunnshus kl 19:00\nTrondheim\n23. januar 2023\nTrøndelag Teater kl 19:00\nTrondheim\n24. januar 2023\nTrøndelag Teater kl 19:00","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-49","url":"https:\/\/www.turneteatret.no\/forestillinger-og-aktiviteter\/allaq-dallen-giele","date":"2022-11-30T19:36:50Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-49\/segments\/1669446710771.39\/warc\/CC-MAIN-20221130192708-20221130222708-00297.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8674265742,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8674265742301941, \"sme_Latn_score\": 0.07681440562009811, \"nob_Latn_score\": 0.05039186403155327}","num_words":445,"character_repetition_ratio":0.061,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.209,"stopwords_ratio":0.029,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.933,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"BedriftRøros kommune\nSøknadsfrist06.06.2023\nHeltid\/DeltidHeltid\nAnsettelsesformFast\nUtdanningskravPåkrevet\nArbeidserfaringØnskelig\nAdresse7374, RØROS\nRØROS\nNorge\nAntall stillinger1\nkarriere-kode5197693\nSe her for andre jobber fra Røros kommune\n-\nRøros kommune\nSamisk språkkonsulent - Saemien gïelekonsulente\n\n\nKort om stillingen\nRøros kommune søker deg som kan bidra til å planlegge og iverksette samiskspråklige tiltak knyttet opp mot Røros kommune sin utviklingsplan for samisk språk og kultur. Dette medfører arbeid innen Samelovens språkregler og generell styrking av samisk språk i kommuneforvaltningen. Du må kunne sørsamisk så godt at du kan være en spydspiss i vårt språkarbeid, og hjelper oss til å bli mer synlige på samisk.\nÅnnetji barkoen bïjre\nRossen tjïelte datnem ohtsije mij sæjhta saemiengïelen råajvarimmide soejkesjidh jïh sjugniedidh. Datne edtjh Rossen tjïelten evtiedimmiesoejkesjen mietie barkedh, saemien gïelen jïh kultuvren bïjre. Datne edtjh Saemielaaken gïelenjoelkedassine barkedh jïh saemien gïelen tjïeltesne nænnoestidh.\nOm oss\nStillingen ligger i stab\/støtte i sentraladministrasjonen, og vil være til hjelp og støtte for hele organisasjonen. Kommunen ble innlemmet i samisk forvaltningsområde for språk og kultur i 2018, og styrker nå dette arbeidet.\nMijjen bïjre\nBarkoe stab:sne sentraalereeremisnie, jïh sæjhta abpe organisasjovnem viehkiehtidh. Rossen tjïelte saemien reeremetjïeltine jaepien 2018 sjïdti, jïh daelie tjïelte daam barkoem nænnoste.\nKvalifikasjoner\n• Høyere utdanning\n• God kompetanse i sørsamisk språk, både muntlig og skriftlig\n• Gode IT-kunnskaper\n• Relevant erfaring og spesialkompetanse tilpasset stillingens funksjoner vil bli vektlagt\nMaahtoeh\n• Jïllebe ööhpehtimmie\n• Buerie maahtoe saemien gïelesne, dovne njaalmeldh jïh tjaaleldh.\n• Buerie IT-maahtoeh\n• Sjïehteles dååjrehtimmie jïh sjïeremaahtoe barkose lea joekoen buerie.\nArbeidsoppgaver og ansvar\n• Faglig ansvar for sørsamisk språk\n• Oversettelsesarbeid\n• Tolking og terminologiarbeid\n• Kommunikasjon- og informasjonsarbeid - Utvikling, publisering og vedlikehold av innhold i flere kanaler\n• Koordinering av språkarbeid og oppfølging av kommunens språkprosjekter\n• Veiledning, utviklings- og prosjektarbeid for å styrke bruk og synliggjøring av samisk språk\n• Generell saksbehandling og andre oppgaver etter behov\nBarkoelaavenjassh jïh dïedte\n• Faageles dïedte åarjelsaemiengïelese.\n• Jarkoestimmiebarkoe\n• Toelhkestidh jïh terminologijebarkoe\n• Gaskesadtemebarkoe jïh bïevnesebarkoe. Datne aaj edtjh sisvegidie ovmessie kaanaline evtiedidh, bæjjoehtidh, geehtedh jïh gåhtsåjehtedh.\n• Gïelebarkojne barkedh jïh tjïelten gïeleprosjeektide geehtedh.\n• Datne aaj edtjh bïhkedimmiebarkoen, evtiedimmienbarkoen jïh prosjeektebarkoen bïjre barkedh, saemien gïelem gåhtsåjehtedh jïj nænnoestidh\n• Sïejhme aamhtesebarkoe jïh jeatjah laavenjassh daerpiesvoeteste.\nPersonlige egenskaper\n• Evne til å arbeide så vel selvstendig som i team\n• God evne til relasjonsbygging og kommunikasjon på ulike nivå\n• Ryddig, strukturert og nøyaktig\nI vurderingen av søkerne vil vi vektlegge søkers motivasjon og personlige egnethet for stillingen\nPersovneles jïjtsevoedth\n• Maehtedh dovne jïjtse jïh dåehkine barkedh.\n• Maehtedh gaskesadtedh jïj relasjovnide bigkedh ovmessie daltesinie.\n• Datne skåernehks, lyjhkh struktuvrine jïh eensilaakan barkedh\nHvordan søker du?\nRøros kommune benytter seg av et elektronisk søknadssystem, les mer om dette på kommunens nettside under «Ledige stillinger». CV og søknad skal fylles ut direkte i systemet, ikke kun legges ved som vedlegg. Relevant dokumentasjon som arbeidsattester, vitnemål, o.l. skal legges ved i søknaden. Dersom du ikke har mulighet til å legge ved dokumentasjon elektronisk, ber vi at du tar den med til eventuelt intervju.\nI samsvar med offentlighetsloven § 25 gjør vi oppmerksom på at opplysninger om søkere kan offentliggjøres, selv om det er bedt om konfidensiell behandling. Søkere vil i tilfelle bli forhåndsvarslet om dette.\nRøros kommune er en inkluderende arbeidslivsbedrift som ønsker mangfold. Vi oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelser.\nGuktie syökh?\nRossen tjïelte elektronihke syökemesysteemem nuhtjie. Lohkh vielie daan bïjre tjïelten nehtesæjrosne, «Ledige stillinger» nualan. Datne CV jïh ohtsemem systeemesne tjaalah, aellieh ajve lissine bïejh. Bïejh sjïehteles dokumentaasjovnh goh barkoevïhtesjimmie, vïhtesjimmie jïh jeatjah ohtsemasse. Jis ih maehtieh dokumentaasjovnide elektronihke bïejedh, birrebe daejtie eventuelle goerehtæmman meatan vaeltedh.\nByjjeslaakine § 25, voerkelibie bïevnesh ohtsijen bïjre maehtieh bæjjoehtidh, læjhan lea birreme konfidensielle gïetedalleme darjodh. Dellie ohtsijh bïevnesh daan bïjre åadtjoeh.\nRossen tjïelte lea ektiedimmie barkoesijjie, mij gellievoete sæjhta. Mijjieh haestebe ohtsijh mejtie maahtoeh utnedh dïsse barkose syökedh, gajhkine alterinie, tjoele, etnisiteetine jïh funksjovnevueliedimmine.\n\n\nBedriftRøros kommune\nSøknadsfrist06.06.2023\nHeltid\/DeltidHeltid\nAnsettelsesformFast\nUtdanningskravPåkrevet\nArbeidserfaringØnskelig\nAdresse7374, RØROS\nRØROS\nNorge\nAntall stillinger1\nkarriere-kode5197693\nSe her for andre jobber fra Røros kommune\n-\n-\nFaagenåejvie åaejelsaemiengïelesne ööhpehtimmine \/ Fagleder i sørsamisk med undervisning\nRøros kommune\nRØROS\n-\nLohkehtæjjabarkoeh Röörosen skuvlesne saemiengïelesne \/ Lærerstillinger ved Røros skole i samisk\nRøros kommune\nRØROS\n-\nÅarjelsaemien gïeletjiehpije, 50 % ihkuve barkoe. Sørsamisk språkarbeider, 50% fast stilling\nRøros kommune\nRØROS\n-\nGiesiebarkoe saemien maanajgïertegoevtesisnie \/ Sommerjobb i samisk barnehageavdeling\nRøros kommune\nRØROS\n-\nRæhpas ohtseme \/ Åpen søknad 05\/23\nRøros kommune\nRØROS","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-23","url":"https:\/\/karriere.no\/jobb\/samisk-sprakkonsulent-saemien-gielekonsulente-5197693","date":"2023-06-03T22:11:10Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-23\/segments\/1685224649343.34\/warc\/CC-MAIN-20230603201228-20230603231228-00227.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8055974245,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8055974245071411, \"nob_Latn_score\": 0.14409193396568298, \"sme_Latn_score\": 0.04752608388662338}","num_words":679,"character_repetition_ratio":0.056,"word_repetition_ratio":0.039,"special_characters_ratio":0.171,"stopwords_ratio":0.056,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.812,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Juekieh learoehkidie dåehkine njieljie learohkigujmie jïh vedtieh dejtie post-it-leahpah jïh aktem A3-aarhkem. Baajh learoehkidie stoerre figuvrem guvviedidh mij abpe aarhkem deavhta, guktie guvvie vuelielisnie vuesehte. (Jallh lohkehtæjja maahta dam åvtelhbodti ryöjrehtidh.)\nTjaelieh daajehtsem gaskoeh sijjiem, mijjen vuesiehtimmesne baakoe «tjïertevidtjie». Doh njieljie byjngetje sijjieh juakasuvvieh learohki gaskem.\nDaajehtsehaarjanimmie – mij dïhte?\nDarjomen bïjre\nUlmie\n- Goerkese ihke daajehtsh eah iktesth seamma mïelem utnieh gaajhkesidie, sisvege daajehtsinie maahta jorkesidh tïjje doekoe, jïh hijven tjïelkestehtedh maam jïjtje daajehtsen sïjse beaja.\nMaahta båajhtoehlaakan guarkedh gosse aktem daajehtsem nuhtjie, men ij ektie goerkesem utnieh mij lea mïele dejnie. Daate haarjanimmie lea akte vuekie tjïelkestehtedh mij lea sisvege aktene vihties daajehtsisnie. Aaj akte vuekie maahtoem haarjanidh laejhtehkslaakan ussjedidh, j��h jïjtse sijjiem ektiedahkosne mubpiejgujmie staeriedidh – jallh gosse orre bïevnesh åådtje. Maahta haarjanimmiem nuhtjedh maanaskuvlen gaskedaltesen raejeste. Vuelielisnie aaj såarhtem gaavnh mij noereskuvlese jïh jåarhkeskuvlese sjeahta jïh mij vijriedamme goerkesem daajehtsasse tjïertevidtjie åtna.\nMaahta haarjanimmiem tjïrrehtidh dejnie jeenjemes faagine, goh ryöjredimmie akten teemese, ussjedadtemem teeman\/daajehtsen bïjre sjugniedidh, jallh ov-vaajteles baakoeåtnoem gïetedidh klaassesne. Juktie tjïrrehtimmiem illustreeredh daajehtsem tjïertevidtjie daennie tsiehkesne nuhtjebe.\n- Tïjje:\n- 30 - 90 min\n- Dåehkien stoeredahke:\n- 10 - 35\nRyöjredimmie\nJuekieh learoehkidie dåehkine njieljie learohkigujmie jïh vedtieh dejtie post-it-leahpah jïh aktem A3-aarhkem. Baajh learoehkidie stoerre figuvrem guvviedidh mij abpe aarhkem deavhta, guktie guvvie vuelielisnie vuesehte. (Jallh lohkehtæjja maahta dam åvtelhbodti ryöjrehtidh.)\nDaajehtshGïehtjh gaajhkh\nTjïrrehtimmie\nBegrepsøvelsen\n- 1\nTjïelkesth daajehtsem\nLearohkh voestegh akti akti berkieh: Dah edtjieh tjïelkestidh daajehtsem tjïertevidtjie viehkine golme aath tjaeledh mejtie vienhtieh vihkele daajehtsem tjïelkestidh (akte aate fïerhtene leahpesne). Daate maahta tjoevtenjebaakoeh årrdoh, vuesiehtimmieh jallh voejhkelimmie definisjovnide.\nDellie learohkh sijjen post-it-leahpah «sijjen» sæjjan aarhkesne biejieh.\n- 2\nSoptsestalleme dåehkesne:\nBirrh learoehkidie sijjen leahpah sinsætnan lohkedh dåehkesne. Doh jeatjebh edtjieh goltelidh jïh maehtieh vielie gyhtjelassigujmie båetedh edtjieh guarkedh.\nBaajh dejtie viertiestidh jïh vuejnedh mejtie dah leah gaavneme plearoeh jallh joekehts aath.\nVedtieh laavenjassine seamadidh golme leahpaj bïjre mah tjuerieh meatan årrodh daajehtsem tjïertevidtjiem tjïelkestidh, jïh daejtie leahpide gaskemes sæjjan bïejedh.\n- 3\nUssjedadteme\nDigkiedidie jïh juekede dåehkesne:\n- Toelhkestimmieh åadtjoejih daajehtsistie mejtie idtjih veanhtedh?\n- Lih ov-sïemes naakenigujmie mubpiej toelhkestimmijste?\n- Guktie lij ajve golme aath veeljedh? Mij akt vihkele gaarvani?\n- Dov goerkese daajehtsistie jorkesamme?\nMaahta aaj nuhteligs årrodh baajedh learohkh soptsestidh guktie digkiedimmieh jïh veeljemidie lij.\n- Guktie sïemes sjïdtin?\n- Buektiehtin sinsætnan goltelidh?\n- Mij akt mij lij haestije? Lin maahteme laavenjostoem jeatjahlaakan loetedh?\n- 4\nSille 2 (maahta baajedh årrodh dam darjodh)\nDåehkieh pryövoeh ektesne gaavnedh aktem ektie definisjovnem sisvegistie daajehtsisnie. Gaajhkesh sijjen definisjovnem tjaelieh. Dan mænngan dåehkieh sijjen definisjovnh klaassesne juekieh, jïh taavlesne tjaalasuvvieh.\nDigkiedidie klaassesne: Definisjovnh seamma jallh joekehts, guktie? Lij aelhkie ektie definisjovnem gaavnedh jallh lidh ov-sïemes? Jis numhtie, mannasinie?\nLearoehkidie gaskedaltesisnie maahta haarjanimmiem daesnie orrijidh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2024-10","url":"https:\/\/www.dembra.no\/sma\/undervisningsopplegg\/begrepsovelse-hva-vil-det-si","date":"2024-02-29T18:14:56Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2024-10\/segments\/1707947474852.83\/warc\/CC-MAIN-20240229170737-20240229200737-00647.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000038147,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000038146972656}","num_words":414,"character_repetition_ratio":0.062,"word_repetition_ratio":0.109,"special_characters_ratio":0.149,"stopwords_ratio":0.068,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Laavenjostoeguejmieh\nUlmie daejnie sirkumpolaare prosjektine lea tsiehkiem goerehtidh gaskem arktiske vuastalimmiefaamoem jïh pandemijem arktiske seabradahkine jïh aalkoeåålmegeseabradahkine. Åejviefokuse lea aalkoeåålmegidie mah Arktisesne årroeminie. Prosjektem tjirrehte goh laavenjostoe gaajhki arktiske laanti dåaresth. Nöörjen bielie prosjekteste dorjesåvva Saemien healsoedotkemejarngeste (vuartesjh Prosjektedåehkie).\nVárdobáiki saemien jarnge\nNEDTESÆJROE: vardobaiki.no\nVárdobáiki saemien jarnge gellie funksjovnigujmie barkeminie gïelen, museumen, healsoen, maanagïertegïehtelimmien jïh jeatjah saemien kultuvrebarkoen sisnjeli. Barkoesuerkie lea Åarjel-Romsa jïh Noerhte Nordlaante. Organisasjovnen åejvieulmie lea saemien gïelem, histovrijem, kultuvrem jïh seabradahkejieledem guhkiebasse jåerhkedh regijovnesne. Daennie prosjektesne dah kvalitatijve gihtjehtimmieh darjoeh utnijigujmie Várdobáiki saemien jarngeste guktie koronapandemije lea aarkebiejjien jieledem jïh leajhtadimmiem åejvieladtjide baajnehtamme utniji gaskem jarngeste.\nAlmetjehealsoeinstituhte \/ Folkehelseinstituttet\nNettside: fhi.no\nAlmetjehealsoeinstituhte \/ Folkehelseinstituttet (FHI) lea staaten reeremeorgaane Healsoe- jïh hoksedepartemeenten nuelesne. Daennie prosjektesne dah daatajgujmie dåarjedieh aktede goerehtimmeste vaksijnebïevnesi jïh sjæjsjalimmiej bïjre.\nGaskenasjonaale prosjekteåvtehkh\n- Sarah Cox\n- Crown-Indigenous Relations and Northern Affairs, Canada\nDanmarhke\/Kruanalaante: Arctic Community Perspectives on COVID-19 in Greenland\n- Dr. Christina V.L. Larsen\n- PhD, Centret for folkesundhed i Grønland, Statens Institut for Folkesundhed, Syddansk Universitet & Grønlands Center for Sundhedsforskning, Kruanalaanten Universiteete\n- Ingelise Olesen\n- Aalkoeåålmegedotkemekoordinatovre, Centret for folkesundhed i Grønland, Statens Institut for Folkesundhed, Syddansk Universitet & Grønlands Center for Sundhedsforskning, Kruanalaanten Universiteete\nSveerje: Arctic Community Perspectives on COVID-19 and Public Health: A Case Study in Sweden\/Sapmi\n- Dr. Jon Petter A. Stoor\n- PhD, Institutionen för epidemiologi och global hälsa, Umeå Universiteete\n- Dr. Miguel San Sebastián\n- PhD, Institutionen för epidemiologi och global häls & Várdduo - Saemien dotkemejarnge, Umeå Universiteete\nUSA: COVID-19 in the Circumpolar North Case Study\n- Dr. Katie Cueva\n- ScD, Center for Behavioral Health Research and Services, Institute of Social and Economic Research, University of Alaska Anchorage\n- Dr. Elizabeth Rink\n- PhD, Department of Health and Human Development, Montana State University\nCanada: Arctic Community Perspectives on COVID-19 and Public Health: A Multi-Site Case Study\n- Dr. Josée Lavoie\n- PhD, Ongomiizwin Research, Faculty of Health Sciences, University of Manitoba\n- Dr. Gwen Healey Akearok\n- PhD, Qaujigiartiit Health Research Centre, Nunavut\nRusslaante: The Yamal COVID-19 Case Study in Russia\n- Dr. Elena Gladun\n- PhD, Institute of State and Law, University of Tyumen\n- Dr. Larisa Zatseva\n- PhD, Institute of State and Law, University of Tyumen\nIslaante: COVID-19 in Iceland\n- Dr. Lara Johansdottir\n- PhD, Environment and Natural Resources Graduate Programme, Faculty of Business Administration, University of Iceland\n- Dr. David Cook\n- PhD, Post-Doctoral Researcher, Environment and Natural Resources, Interdisciplinary Graduate Programme, University of Iceland\nSoeme: Covid-19 pandemic impacts in the northernmost municipalities in Finland\n- Dr. Arja Rautio\n- Thule Institute Research Centre, University of Oulu\n- Dr. Ulla Timlin\n- PhD, Post-doctoral Researcher, University of Oulu","id":"","dump":"CC-MAIN-2024-18","url":"https:\/\/sa.uit.no\/project\/samicov_sa\/laaven","date":"2024-04-16T04:34:42Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2024-18\/segments\/1712296817043.36\/warc\/CC-MAIN-20240416031446-20240416061446-00619.warc.gz","language":"sma","language_score":0.6911975741,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.6911975741386414, \"sme_Latn_score\": 0.2429443597793579, \"kiu_Latn_score\": 0.013578045181930065}","num_words":404,"character_repetition_ratio":0.064,"word_repetition_ratio":0.041,"special_characters_ratio":0.165,"stopwords_ratio":0.057,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.848,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Diskrimineeremelaake datnem diskrimineermen vuestie vaarjelh gellie dajvh siebredahkesne. V.g. datne vaarjelamme diskrimineeremen vuestie gosse såemies bovresne, gosse gåetieluehpiem leejh, gosse leah skïemtjegåetesne jïh gosse Försäkringskasse datnem viehkehte.\nGiem diskrimineeredh lea satnem nåakebe jeatjabijstie gïetedidh.\nDiskrimineeremesaadthålma diskrimineeremen vuestie barka jïh vååksje goh gaajhkh diskrimineeremelaaken mietie berkieh.\nDatne maahtah DO:se bæjhkoehtidh jis tuhtjh datne diskrimineeresovveme jïh dïhte naakenh daej aktine:\n- Jis ålma jallh nyjsenæjja\n- Jis identiteete lea ålman jallh nyjsenæjjan gaskoeh\n- Mennie etnihke dåehkesne\n- Relijovne jallh jeatja jaahkoe\n- Handikabpe\n- Jis ålmah jallh nyjsenæjjah lyjhkh\n- Man båeries\nGie maahta bæjhkoehtidh?\nDatne maahtah diskrimineeremem bæjhkoehtidh jis datne åestije jallh patiente naan darjomessijjien jallh myndigheten luvnie jïh jis barkijh datnem nåakebe gïetedieh jeatjabistie, juktie datne v.g. bisexuelle jallh jeatjene laantsne goh Sveerje reakasovveme.\nDatne maahtah aaj bæjhkoehtidh jis tuhtjh datne fïrnestovveme.\nDiskrimineereme næhtaldahkesne jis daej aktine:\n- Jis ålma jallh nyjsenæjja\n- Jis identiteete lea ålman jallh nyjsenæjjan gaskoeh\n- Mennie etnihke dåehkesne\n- Relijovne jallh jeatja jaahkoe\n- Handikabpe\n- Jis ålmah jallh nyjsenæjjah lyjhkh\n- Man båeries\nGåessie næhtaldahkesne diskrimineeredh?\nNæhtaldahkesne diskrimineeredh daej aktine:\n- Vaarah jïh dïenejh åestedh jïh doekedh.\n- Tjåanghkoeh mah gaajkesidie, v.g. maarhnah jïh konserth.\n- Sosialehoksehtimmie jïh skohtehoksehtimmie\n- Försäkringskassanen hoksehtimmie\n- Staaten ööhpehtimmieduedtie\n- Militäredïenesje\n- Byjjes barkoe\nMij dïhte jeahta lea ij gie guhte staatesne, tjïeltesne jallh laantedigkie barkh åadtjoeh giem nåake gïetedidh.\nDatne maahtah v.g. tjïeltem, myndigheetem jallh darjomessijjiem diskrimineeremen åvteste. Datne maahtah aaj skïemtjegåetiem jallh Försäkringskassem bæjhkoehtidh. Men ih maehtieh DO:se bæjhkoehtidh jis dov kraanna datnem fïrnestahta. Dellie maahtah Pollisese bæjhkoehtidh.\nMaam maahtam bæjhkoehtidh?\nDiskrimineereme lea v.g. gosse myndigheete jallh darjoemessijjie datnem nåakebe jeatjabistie gïetede juktie datne leah v.g. bisexuelle jallh dov åålmegasse viedtieldihkien gaavhtan. Bisexuelle lea almetje guhte maahta dovne nyjsenæjjah jïh ålmah iehtsedh jïh lyjhkedh.\nDatne maahtah aaj DO:se bæjhkoehtidh jis tuhtjh datne fïrnestovveme. Fïrnestehtedh lea giem nåake gïetedidh, v.g. datnem maam gåhtjodh goh ih lyjhkh jallh vesties laakan jerhpiedidh.\nAaj næhtaldahkesne jis almetje v.g. Socialehoksehtimmesne giem birredh datnem fïrnestehtedh.\nDiskrimineereme lea muvhten aejkien gierve vuejnedh. Vuesiehtimmie lea njoelkedassh mah hijven vååjnoeh gaajhkide men nåakebe tsiehkiem v.g. nyjsenæjjide vadta.\nMah leah v.g. diskrimineereme\nDaah vuesiehtimmieh leah diskrimineereme jïh datne maahtah dellie DO:se bæjhkoehtidh.\n- Ih åadtjoeh gåetiem leejehtidh. Leejehte nyöjhkoe. Datne vïenhth dïhte dannasinie datne rom.\n- Datne nåajsan jïh rudtje baektjede. Datne barkoegaarkehts, men ij Försäkringskasse datnem skïemtjebaalkam vedtieh.\n- Jïjjeklubpe jeahta ih åadtjoeh tjaangedh juktie datne transvestijte.\n- Datne homosexuelle. Dov paarrebielien lea skaara, men ih datne åadtjoeh båarastidh. Skïemtjegåetie jeahta ih datne fuelhkie.\n- Ih åadtjoeh resturangese tjaangedh. Datne vïenhth dïhte dannasinie dah vuejnieh dov lea cp-skaara.\n- Gosse datne militæredïenesjem darjoeh dellie sexuelle laakan fïrnehtåvva.\n- Ih åadtjoeh saavredimmiekåarhtem åestedh juktie dov lea åejjielijnie.\nIj leah luehpie bæsvodh\nJis datne v.g. myndigheetem jallh darjomessijjiem diskrimineeremen åvteste dellie eah dah åadtjoeh datnem dan gaavhtan bæsvodh.\nBæsvodh lea v.g. ij datnem åadtjoeh tjaangedh bovrese jallh restaurangese juktie datne dejtie bæjhkoehtamme diskrimineeremen åvteste.\nBæsvodh sån aaj jis dov leejehtæjja datnem fïrnestahta goh datne satnem bæjhkoehtamme jallh ij syjhtedejarnge sïjhth datnem dåastodh.\nJis gie datnem bysve dellie maahtah dam DO:se bæjhkoehtidh.\nMij leah fïrnestehteme?\nGiem fïrnestehtedh lea vesties sutnjien årrodh, v.g. datnem maam gåhtjodh maam ih datne lujhkh jallh vesties laakan jerhpiedidh.\nFïrnestehteme lea næhtaldahkesne jis dah daej aktine:\n- Jis ålma jallh nyjsenæjja\n- Jis identiteete lea ålman jallh nyjsenæjjan gaskoeh\n- Mennie etnihke dåehkesne\n- Relijovne jallh jeatja jaahkoe\n- Handikabpe\n- Jis ålmah jallh nyjsenæjjah lyjhkh\n- Man båeries\nFïrnestehteme sih gosse gie vesties laakan almetji bïjre soptseste jïh ij jeatja almetje dam lyjhkh. V.g. nyjsenæjjah, homosexuellh jallh romh leah numhtie naemhtie.\nFïrnestehteme sån aaj giem gåhtjodh v.g. \"blatte\", zigenarjävel\", \"lappjävel\", \"mongo\", \"fjolla\" jallh \"sleara\". Dïhte sån aaj gosse gie hakkroessem guvviedamme såemies learohken skåapese. Gosse gïem fïrnestehtedh dellie satnem narrahtidh, mosnestehtedh jïh aejhtedh jïh dïhte damta satne nåake gïetedamme. Ovmese lea maam ovemese almetjh tuhtjieh leah fïernestehteme. Dïhte guhte fïrneståvva gujht mierede jis tuhtjie baakoeh narrahtieh jallh eah.\nOvmese maam ovmese almetjh tuhtjieh lea fïrnestetheme. Datne jïjtje mieredh jis tuhtjh naarrahtovvh.\nMij lea sexuelle fïrnestehteme\nFïrnestehteme maaha aaj sexuelle årrodh. Delle dam gåhtjodh sexuelle fïrnestehteme. Gie datnem gaajesje, læjhkan ih sïjhth jallh dïhte jeahta sæjhta datnine negkedh, læjhkan ih datne sïjhth. Dïhte gujht aaj sexuelle guvvieh dutnjien vuesehte mah ih datne sïjhth vuejnedh jallh negkemen bïjre jerhpehte guktie ih datne lyjhkh.\nOvmese maam ovmese almetjh tuhtjieh lea sexuelle fïrnestehteme. Datne guhte fïrneståvva sexuelle laakan mieredh jis skuvle jallh tsiehkie ovjearsoe damta.\nJiehtieh aellieh!\nVïhkeles datne soptseste dïsse guhte datnem fïrnestahta ih lyjhkh maam dïhte dorje jïh jeahta. Aaj vïhkeles datne sutnjien jeahtah dïhte edtja galhkedh datnem fïrnestehtedh. Datne maahtah aaj giem jeatja birredh viehkiehtidh dejnie soptsestidh.\nMuvhtene gosse itjmie fïrnestehteme dellie ih daarpesjh aellieh jiehtedh. Dellie laake jeahta dïhte almetje byöroe daejredh lea fïrnestehteme.\nIj leah luehpie bæsvodh Förbjudet att bestraffa\nJis datne v.g. bovrem fïrnestehtemen åvteste bæjhkoehtamme dellie eah dah åadtjoeh datnem bæsvodh. Jis bysve dellie v.g. ij vielie datnem baajh desnie åesiestidh.\nDatne maahtah DO:se bæjhkoehtidh jis datne giem bæjhkoehtamme jïh dellie dïhte datnem bysve.\nGuktie bæjhkoehtem?\nDatne maahtah Diskrimineeremesaadthålmese (DO) bæjhkoehtidh jis tuhtjh datne diskrimineeresovveme jïh dïhte naakenh daej aktine:\n- Jis ålma jallh nyjsenæjja\n- Jis dov identiteete lea ålman jallh nyjsenæjjan gaskoeh\n- Åålmegasse viedtieldihkie\n- Religovne jallh jeatja jaahkoe\n- Jis dov handikabpe\n- Jis ålmah jallh nyjsenæjjah lyjhkh\n- Aaltere\nDatne maahtah v.g. tjïeltem, myndigheetem jallh darjomessijjiem diskrimineeremen åvteste. Datne maahtah aaj skïemtjegåetiem jallh Försäkringskassem bæjhkoehtidh. Men ih maehtieh DO:se bæjhkoehtidh jis dov kraanna datnem fïrnestahta. Dellie maahtah Pollisese bæjhkoehtidh.\nNaemhtie darjoeh\nDatne barre maahtah bæjhkoehtidh jis tuhtjh jïjtje dïskrimineeresovveme. Jis ih leah 18 jaepien båeries sjïdteme dellie dov eejtegh jallh dov syjhtere tjuara DO:n dööpestovlen vaedtsemem dååhkasjehtedh.\nLaake aaj jeahta næhtaldahkesne datnem dov fuelhkien gaavhtan diskrimineeredh. V.g. jis gie datnem fïrnestahta jallh diskrimineerie dannasinie dov eejtegh homosexuelle.\nDov bæjhkoehtimmesne edjth nommem, tjaalesijjiem jïh telefovnenommerem tjaeledh. Hijven jis aaj e-påastem tjaalah.\nDatne edjth dan darjoemessijjien jallh myndigheeten nomme tjaeledh maam datne bæjhkohth. Tjaelieh mannasinie datne vïenhth diskrimineeresovveme. Tjaelieh aaj mannasinie vïenhth lea dov handikabpen, åålmege viedtieldihkien jallh religovnen gaavhtan.\nJis edtjh bæjhkoehtidh dellie åajva jis varki skodth.\nNaemhtie darjoejibie goh bæjhkoehtimmie DO:se jakseme\nGosse datne bæjhkoehtimmiem DO:se seedteme dellie mijjieh aelkebe goerehtalledh. Dellie eensi laakan lohkebe maam datne tjaaleme jïh giehtjedibie maaam deahpadamme. Dïhte guhte datne bæjhkoehtamme åådtje aaj soptsestidh maam lea deahpadamme.\nJis goerehtimmie vuesehte datne diskrimineeresovveme dellie DO laavenjostoe goh dijjieh maehtede latjkedh. Maam latjkemistie gujht båata sån datne beetnegh jallh aantagassem åadtjah.\nJis idien datne jïh dïhte giem datne bæjhkoehtamme maehtieh latjkedh dellie DO maahta dööpmestovlese vaedtsedh.\nDööpmestovle lea myndigheete mij mierede maam lea laaken vuestie.\nIj leah luehpie bæsvodh\nJis datne v.g. bovrem jallh darjomessijjiem bæjhkoehtamme diskrimineeremen åvteste dellie eah dah åadtjoeh datnem bæsvodh dannasinie datne bæjhkoehtamme.\nDatne maahtah DO:se bæjhkoehtidh jis datnem bysve dannasinie goh datne bæjhkoehtamme.\nByjjes aamhtese\nDO lea myndigheete. Gaajhki leah reaktah myndigheeti aamhtesh lohkedh. Aamhtese lea v.g. prievvie myndigheetese. Aaj e-påaste lea aamhtese.\nNaakenh aamhtesh hov tjeakoes. Sekretesse lea jeatja baakoe man lea seamma ulmie goh tjeakoes. Ij leah luehpie DO:n aamhtesh lohkedh mah leah sekretessen nuelesne.\nBuerie båeteme DO:m gaskesadtedh jis dov leah gyhtjelassh. Datne åadtjoeh goerehtallijinie soptsestidh jis onterdh guktie bæjhkoehtimmiem tjaeledh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-26","url":"http:\/\/www.do.se\/other-languages\/aarjelsaemiengiele-sydsamiska\/jeatja-dajvh-siebredahkesne-andra-omraden-i-samhallet\/","date":"2017-06-25T10:28:37Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-26\/segments\/1498128320489.26\/warc\/CC-MAIN-20170625101427-20170625121427-00447.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000046492,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":13,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000046491622925}","num_words":1136,"character_repetition_ratio":0.096,"word_repetition_ratio":0.098,"special_characters_ratio":0.154,"stopwords_ratio":0.08,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Tjïelte deadta ihke tjïelten almetjidie dåarjegem jih hoksem faaledh ovmessie jielemetsiehkide. Tjïeltesne gellieh faaleldahkh ovmessie darjojne gååvnese.\nMenyesne garrabïelesne bïevnesh gååvnese jih gaskesadthbïevnesh ovmessie dajvide.\nDatne dåvtah jallh akten fuelhkielihtsegem jallh voelpem viehkehth!\nGaskesadth tjïelten lïhkesadtje-iktedäjjam ihke jienebh bïevnesh åadtjodh dam lïhkesadtjedåarjegen bïjre mij tjïelte faala. Ovmessie duvtijh leah, åasehts molsemem gåetesne, soptsestimmiem dåehkesne jallh oktegh, lïhkesadtjedåehkieh, rekreasjovnebarkoeh, ööhpehtimmie jih jienebe.\nLïhkesadtje-iktedäjja\nMaud Refsnes\n0647-16464, 070-2826884\nDen här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.\nLïhkesadtjedåarjegem\nDåarjegem lïhkesadtjide lea viehkiem dutnjien mij akten lïhkesadtjem syjhtoen mah guhkies skïemtjes lea jallh båeries jallh gie dåvta akten lïhkesadtjem mij aktem ov-verviem åtna.\nDåarjegem lïhkesadtjide Ååren tjïeltesne leah molsemem gåetesne, åenehksårromesijjem jih lïhkesadtjedåarjegem.\nDaerpiesvoetem daejtie barkoste digkiedieh jih viehkiegïetedallijistie nännoste.\nJeatjah dåarjegem lïhkesadtjide Ååren tjïeltesne leah:\nLïhkesadtjedåehkieh\nLohkehtallemh jih ööhpehtimmieh\nBïevneshgaavnedimmieh\nHïejmemïnnemem lïhkesadtje-iktedäjjeste\nIhke öövtiedidh jih kvaliteetem dåarjegistie lïhkesadtjide lissiehtidh, Ååren tjïelte lea öörneme akten lïerehtimmie viermiem. Dïhte lïerehtimmie viermie lea akten dåehkiem almetjistie mah leah politihkerh, barkoealmetjh, jïjtjesyjhtehts jih lïhjkesadtjh ovmessie maahtoste jih dååjrehts mestie duvtedh\/lïhkesadtjem almetjidie årrodh mah guhkies skïemtjes leah, båeries jallh ov-vervesne leah.\nÅåren tjïelte aaj meatan akten nasjovnellen viermesne, Nasjovnellen maahtoejarngesne, lïhkesadtje.\nBarkoeh gåetesne\nHïejmesåjhtoe leah sjïere årromesijjiem båeries almetjidie, ov-vervide, hïejmedïenesjimmiem jih hïejmeskïemtjehoksem, gåebpegh sjïere årromesijjesne goh gåetesne. Tjïelte aaj dïedtem åtna disse mah psykijem guhkies-skïemtjes leah jih aaj dåarjegem jih hoksehtimmiem ovmessie ov-vervide numhtie goh jïjtjh assistansem jih fïerhten beajjetji darjoem.\nSosialemoenehtse lea nännoestamme akten hoksehtimmiedeklarasjovnem viehkiegïetedallijidie. Aktem hoksehtimmiedeklarasjovnem edtja buerebe darjodh almetjidie\/nuhtjijidie maam dah maehtieh ussjedidh dïenesjimmijste mah tjïelte faala.\nVuesiehtimmieh viehkijste sïejhme jih sjïere årromesijjine\nHoksehtimmiedïenesjimmie leah sjeakomem, bïssemem jih åestemem. Hoksehtimmiedïenesjimmiem laevehten jijnjemes 8 täjmoeh fïerhten asken. Datne goh utnije jïjtje eajhnadovvh magkeres hoksehtimmiedïenesjimmieh jih man gellieh täjmoeh datne sïjhth nuhtjedh.\nJïjtsh hoksem leah jïjtsh hygienem, vaarjoeh noelemem- jih tsaekemem, juhtemem, dåarjege maalestahken lihke jih vaedtsemisnie. Jïjtsh hoksem maahtah abpe dygnem laeviehtidh, guktie dov daerpiesvoeth leah.\nBeapmoehoksehtimmie leah ahte gaervies beapmoeh beapmoehaeskesne gåatan åadtjoeh. Ihke dagkeres hoksehtimmie åadtjodh, datne daarpesjh beapmoeaeskiem unnemes golme aejkieh fïerhten våhkoen åadtjodh.\nJearsoesvoetelarme laevehten jis datne ov-jearsoes jih damth ahte ij leah tjirkemisnie gåetesne.\nVirtiehtäjjahoksehtimmiem lea akten jïjtsh viehkiem mij edtja viehkiehtidh meatan darjomisnie gåeteste årrodh.\nSjïere årromesijjem laevehten goh dåehkieårromem, hoksehtimmiegåetieluhpiem jallh åenehkstijjeårromesijjem.\nDåarjege lïhkesadtjide leah goske aelhkebe almetjidie darjodh mah lïhkesadtjijem sujhtieh. Dåarjege lïhkesadtjide leah viehkiem gåetesne, åenehkstijjeårromesijjem jih lïhkesadtjedåarjoem.\nÅrromedåarjegem lea almetjidie mah psykijen ov-vervesne leah jih daerpiesvoetem sosialen duvtijistie gåetesne utnieh.\nJis datne sïjhth viehkien mietie syökedh datne tjïelten viehkiegïetedallijasse gaskesadth.\n0647-162 06 Susanne Hemmingsson; Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.\n0647-164 07 Lena Hallebratt; Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.\n0647-164 40 Elin Östberg; Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.\n0647-164 37 Gunilla Henriksson; Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.\nGåassomesijjie viehkieaktesasse lea Norra vägen 29, 837 22 Järpen.\nSyökemegoerem daesnie gååvnese: här.\nSosialemoenehtsem lea nännoestamme akten hoksehtimmiebuerkiestimmiem viehkiegïetedallijasse. Akten hoksehtimmiebuerkiestimmiem edtja almetjidie\/utnijidie vuesiehtidh maam dah maehtieh destie barkoste vuertedh mah tjïelten dïedtem leah.\nGaskesadth hïejmesåjhtoe reeremem\nLena Modigh Larsson\nSosialeåejvie\n0647-162 01\nDen här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.\nIng-Marie Berglund\nTjïelkestäjja\n0647-164 32\nDen här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.\nYvonne Edlund\nHïejmesåjhtoeåejvie\n0647-164 15\nDen här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.\nAnna-Carin Johansson\nMoenehtsetjaelije\n0647-162 04\nDen här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.\nIris Kjellander\nMedisinen dïedtijes skïemtjesåjhtere\n0647-164 21\nDen här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.\nLena Elm\nÅasagïetedallije\n0647-164 03\nDen här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.\nMïelh\nDatne naan mïelh mijjen darjose åtnah? Soptsesth mijjese!\nMijjen ulmie leah buerie kvaliteetem mijjen darjojde utnedh. Mijjieh sïjhtebe ahte Datne mij mijjen barkoste bïehkiem vaaltah edtjh fuakoes damtedh jih tuhtjedh ahte mijjieh Datnem buerielaakan dåastobe. Mijjieh aaj sïjhtebe ahte Datne damth ahte nuepiem åtnah barkoem tsevtsedh. Dan gaavhtan mijjieh tuhtjebe lea vïhkeles dov mïelide åadtjodh daejredh- dïhte mijjem nuepiem vaadta juktie mijjem bueriedidh.\nMijjieh sïjhtebe gaajhkide mïelide daejredh – buerielaakan jih nåakelaakan – åssjalommh jih laejhtemh. Jis datne mïelh\/laejhtemh åtnah dellie iemelaakan ahte datne gaskesadth akteseåejviem\/åejviem aktesisnie datne viehkiem åadtjoeh. Jis dåeriesmoerem sjädta, mij ij gåeredh staeriedidh, maahtah skïemtjijemoenehtsasse gaskesadtedh, mij lea seamma laantedägkan jih leenen tjïeltide. Jienebh bïevnesh, vuartesjh regionjh.se\/\nMijjen sjïere årromesijjide årromeraeriem gååvnese. Årromeraeriem akten forumem lea ihke ikteraeriem jih bïevnesh datneste mij desnie årrominie jih åajvaladtjide jih aaj jeatjah darjojde gusnie ektiedimmie maahta sjïdtedh.\nDatne mij årroje edtja buektiehtidh Dov ulmide jiehtedh, årromesijjien darjose jih funksjovne ovmessie aatide, värrhtoedimmieh bïhkedidh jih aaj bueriedimmieh hoksehtimmiej bïjre, guktie byjreske lea jih numhtie. Årromeraeriem 2 aejkieh fïerhten jaepien tjåangkosne leah. Jienebh bïevnesh gaskesadth Dov akteseåejviem\/åejviem.\nSjïere årromesijjiem\nDïhte sjïere årromesijjh vïjhte voenine tjïeltesne gååvnese, Järpene, Mörsile, Hallene, Duvede jih Kalle. Sjïere årromesijjem lea almetjidie mah stoerre såjhtoedaerpiesvoetem jih daerpiesvoetem barkiejijstie abpe dygnem utnieh. Årromem laevehte goh viehkiem guktie socialetjirkemelaakesne tjåådtje.\nTjïelte iktesth pryövoe dov vaajtelimmem öörnedh. Såemies aejkien maahta aehpie årrodh årromesijjem öörnedh gusnie datne jïjtje sïjhth årrodh. Dellie tjïelte jeatjah sjïere årromesijjem dutnjien faala, gusnie datne maahtah dov daerpiesvoetigujmie viehkine åadtjodh. Sosialemoenehtse Ååren tjïltesne lea akten hoksehtimmiedeklarasjovnen bïjre nännoestamme, sjïere årromesäjjan. Servisedeklarasjovnesne tjåådte guktie datne goh staaten otnege\/utnije maahtah vuertedh gosse tjïelten barkojde provhkh.\nDåehkieårromesijjem\nDåehkieårromesijjh ovmessie voenine tjïeltesne gååvnese. Menyesne garrahbïelesne datne maahtah veeljedh mij voenem datne ïedtjem åtnah vuejnedh.\nDuvede - Fjällglimten\nHallene - Bjurgården\nJärpene - Tallkronan\n- Notvallen\nKalle - Skogsbygården\nMörsile - Thomégården\nDuvede\nFjällglimten\nFjällglimten lea akte dåehkieårromesijjem almetjidie mah stoerre såjhtoedaerpiesvoetem utnieh, desnie 32 gåetieluhpieh, vuelnie jih golme laptine. Daelie göökte lapth dåehkieårromesijjide nuhtjien. Dah mubpieh sijjine leah aarhskuvle. Fïerhtene sijjine leah gaektsie gåetieluhpieh. Gåetieluhpide leah akten stoerre tjiehtjelem gusnie voessjemeskåapem jih aktem ohtjegåetiem stratjkelaavkojne. Ektievoetentjiehtjelem beapmoetjiehtjelinie fïerhtene laptine gååvnese. Barkijh abpe dygnesne gååvnese. Hamregaertenisnie ektievoetentjiehtjelh gååvnese jih akten voeresjarngem mah ovmessie darjomh faala.\nJienebh bïevnesh, gaskesadth:\nHallene\nBjurgården\nBjurgaertenem lea akten hoksehtimmieårromesijjem gusnie 6 gåetieluhpieh. Daesnie beapmoetjiehtjelem gusnie barhoksetimmiem jih barkemetjiehtjelh gååvnese. Gåetesne aaj akten dåehkieårromesijjem, Fjällvinden gååvnese, gusnie sijjieh 7 almetjidie. Tjiehtjelidie pentrym jih ohtjegåetiem jih stratjkelaavkoem utnieh. Bjurgården byögkeles Hallenisnie gällesje. Healsoejarngem jih juelkiesåjhtoem seamma gåetesne gååvnese.\nJärpene\nTallkronan\nTallkronan akten dåehkieårromesijjem gusnie 28 tjiehtjelh lea mah ovmessie stoerre, golme aktesidie joekedamme. Fïerhten tjiehtjelem stoerre ohtjegåetiem åtna gusnie stratjkelaavkoem lea, såemies tjiehtjelidie beapmoeh aaj maehtien jurjiehtidh. Ektievoetentjiehtjelh gusnie beapmoetjiehtjelem fïerhtene aktesisnie gååvnese. Akten dejstie aktesistie leah åenehksårromesijjiem. Tallkronesne barkijh abpe dygnesne gååvnese. Seamma tjiehtjelisnie goh Tallkronesne healsoejarngem, juelkiesåjhtoem jih voeptebietskedäjjam aaj gååvnese. Notvaellesne aktem voeresjarngem gååvnese gusnie ovmessie darjomh faelieh.\nNotvallene\nNotvaellesne njieljie dåehkieårromesijjh gååvnese (Solhöjden, Utsikten, Norrskenet och Solsidan) gusnie 39 gåetieluhpieh. Gåetieluhpide ovmessie stoerre leah jih stoerre laavkometjiehtelh utnieh jih tjöövkh\/sijjem gusnie beapmoeh jurjiehtidh. Gaajhkide årromesijjide tröjjes ektievoetentjiehtjelh gååvnese gusnie byöpmedidh jih ektesne årrodh. Barkijh abpe dygnem gååvnese. Notvaellesne ektievoetentjiehtjelh jih akten voeresjarngem gååvnese gusnie ovmessie darjomh faelieh.\nKall\nSkogsbygården\nSkogsbygaertenisnie 8 gåetieluhpieh gååvnese. Gåetieluhpide akten tjiehtelem utnieh gusnie gåerede beapmoeh jurjiehtidh, stoerre ohtjegåetiem gusnie stratjkelaavkoem gååvnese jih aaj bïssememaasjina jih gajhkesjetumlere. Ståaposne ektievoetentjiehtjelh ovmessie darjomidie gååvnese. Barkijh abpe dygnem gååvnese. Skogsbygården byögkeles Kallen gärhkoevoenesne gällesje.\nMörsile\nThomégården\nThomégaertene lea akten dåehkieårromesijjem gusnie 30 gåetieluhpieh, njieljie aktesinie. Gåetieluhpine utnieh aktem tjiehtjelem gusnie gåerede bepmoeh jurjiehtidh, stoerre ohtjegåetiem gusnie stratjkelaavkomem jih aaj bïssememaasjinam jih gajhkesjetumlere. Ektievoetentjiehtjelh gusnie beapmoetjiehtjelem fïerhtene aktesisnie. Thomégaertesne barkijh abpe dygnem gååvnese. Daesnie aaj juelkiesåjhtoem gååvnese.\nHoksetimmiegåetieluhpieh\nJärpene – Notvallene\nNotvaellie lea akten hoksetimmieårromesijjem gusnie 24 gåetieluhpieh gååvnese. Hoksetimmiegåetieluhpieh gusnie 1- jih 2-tjiehtjelh gååvnese mah ovmessie stoerre. Daesnie beapmoetjiehtjelem gusnie barhoksetimmiem jih ektievoetentjiehtjelh ovmessie darjomidie. Notvaellesne barkijh abpe dygnem gååvnese. Notvaellie byögkeles Järpenesne gällesje gusnie bovren, apoteken, healsoejarngen, juelkiesåjhtoen jih voeptebietskiedäjjan lihke lea. Notvaellesne aktem voeresjarngem gååvnese mij jïjtjesyjhtehts-åårganisasjovnigujmie evtede.\nVeeljemeöörnegem hïejmesåjtosne\nSosialemoenehtse lea nännoestamme ahte Ååren tjïelte edtja veeljemesystemem hïejmesåjhtosne daajroehtidh. Veeljemesysteme edtja hoksehtimmiebarkoeh årrodh mij nännoestamme, goh sjeakomem, åesiestimmiem jih bïssemem.\n2009-09-30 tjïelten reeremem nännoesti ahte veeljemesystemem daajroehtidh goh bijjielisnie tjåådtje.\nDov veeljemem hoksehtimmiedïenesjimmijste\nTsiengelen 2011 jaepeste Ååren tjïelte öörnie ahte maahtah hoksehtimmiedïenesjijstie hïejmesåjhtoste veeljedh. Dov veeljemem lea ahte datne goh utnije mij veeljh gie edtja hoksehtimmiedïenesjidie darjodh mij tjïelteste laeviehtamme.\nHoksehtimmiedïenesjh leah dah viehkienännoestimmiej dïenesjh datne laeviehtamme mah leah sjeakomem, bïssemem jih åasestimmiem.\nDatne maahtah veeljedh ahte hoksehtimmiedïenesjidie Ååren tjïelteste darjoen jallh naaken dejstie privat företagijste mah Ååren tjïelteste dååhkasjehteme.\nGaskesadth\nJis datne sïjhth jienebh daejredh ringkh dov viehkiegïetedallijem dov dajvese gusnie datne årroeh. Datne viehkiegïetedallijem jaksh Ååren vikselen tjïrrh, telefovne 0647-161 00.\nLohkh jienebh DOV VEELJEMEN bïjre, hoksehtimmiedïenesje plaeresne mij meatan seedteme.","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-43","url":"http:\/\/are.se\/kommunpolitik\/samiska\/hokse-jih-daarjege","date":"2017-10-19T18:01:00Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-43\/segments\/1508187823360.1\/warc\/CC-MAIN-20171019175016-20171019195016-00746.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999480247,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":14,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999480247497559}","num_words":1362,"character_repetition_ratio":0.089,"word_repetition_ratio":0.042,"special_characters_ratio":0.143,"stopwords_ratio":0.1,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Guektiengïelevoete - vierhtieh åarjelsaemien\nTospråklighetsmidler sørsamisk\nGuektiengïelevoetevierhtieh åarjelsaemien:\nNoerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte vierhtieh joekede fïerhten jaepien juktie åarjelsaemien gïelem jïh kultuvrem evtiedidh jïh våajnoes darjodh Noerhte-Trööndelagesne.\nVierhtiej åejvieåssjele lea funksjovnelle guektiengïelevoetem utnijidie åarjelsaemien gïeline buektiehtidh gosse byögkelesvoetine govlehtellieh.\nDåarjoe aaj prosjektide vaadtasåvva mah åarjelsaemien gïelem jïh kultuvrem hijvenlaakan våajnoes darjoeh aktene gemtebe ektiedimmesne.\nEah leah naan vihties ohtsememierieh jallh ohtsemegoerh daan dåarjoeöörnegasse.\nLïhkebe bïevnesnh guektiengïelevoetevierhtiej bïjre, govlehtallh:\nMorten Olsen Haugen\nRådgiver i litteratur og bibliotekutvikling\nNord-Trøndelag fylkesbibliotek\nTlf 74 11 51 86 - 415 17 633\n------------------------------\nTospråklighetsmidler sørsamisk:\nNord-Trøndelag fylkeskommune fordeler årlig midler til utvikling og synliggjøring av sørsamisk språk og kultur i Nord-Trøndelag.\nHovedformålet med midlene er å bidra til funksjonell tospråklighet for brukere av sørsamisk i møtet med det offentlige.\nDet gis også støtte til prosjekter som på en god måte synliggjør sørsamisk språk og kultur i en bredere sammenheng.\nDet er ingen faste søknadsfrister eller søknadsskjema for denne tilskuddsordningen.\nFor nærmere informasjon om tospråklighetsmidlene, ta kontakt med\nMorten Olsen Haugen\nRådgiver i litteratur og bibliotekutvikling\nNord-Trøndelag fylkesbibliotek\nTlf 74 11 51 86 - 415 17 633","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-47","url":"http:\/\/www.ntfk.no\/Aarjelsaemien\/Sider\/Guektiengielevoetevierhtieh.aspx","date":"2017-11-21T00:34:35Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-47\/segments\/1510934806309.83\/warc\/CC-MAIN-20171121002016-20171121022016-00276.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8687084317,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":4,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8687084317207336, \"sme_Latn_score\": 0.0707782432436943, \"nob_Latn_score\": 0.057850614190101624}","num_words":160,"character_repetition_ratio":0.097,"word_repetition_ratio":0.026,"special_characters_ratio":0.18,"stopwords_ratio":0.05,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.865,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Hjertespråket\/Vaajmoegïele\/Vájmo giella\/Váibmogiella\nSaemien gïelemoenehtse salkehtimmiem NOU 2016: 18 - Vaajmoegïele bæjhkoehti golken 10. b. 2016.\nSalkehtimmien ulmie lea orreme råajvarimmieh vuarjasjidh jïh raeriestidh juktie funksjonelle jïh seammavyörtegs byögkeles dïenesjh saemien gïelesne gorredidh.\nSametingspresident Aili Keskitalo deltar på offisiell åpning av FNs internasjonale år for urfolksspråk i UNESCO i Paris 28.1.19 kl. 12.00-20.00.\nDen samiske artisten Katarina Barruk skal underholde der.\nProgram og mer informasjon: https:\/\/iyil2019.org\nNOU 2016: 18 Kortversjon, fire språk\/NOU Nöörjen byögkeles salkehtimmie 2016: 18\/VAT Vuona almulasj tjielggidusá 2016: 18\/NAČ Norgga almmolaš čielggadeamit 2016: 18\nForslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk\nRaeriestimmie laakide, råajvarimmide jïh öörnegidie saemien gïelide\nOajvvadusá láhkamærrádusájda, dåjmajda ja årnigijda sámegielaj vuoksjuj\nSámegielaide evttohuvvon láhkamearrádusat, doaibmabijut ja ásahusat\nSaetniesvoeth saemien gïeli bïjre\nDoh saemien gïelh mah jeenjemes åtnasuvvieh daan biejjien leah noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien. Pijtesaemien jïh luvliesaemien leah aktene orrestimmieboelhkesne Nöörjesne.\nSaemien gïeledajvh leah aerpievuekien mietie bieline Nöörjeste, Sveerjeste, Såevmeste jïh Russlaanteste. Rijhkeraasth leah gïeleraasti dåaresth.\nGaskenasjonaale ektiedimmesne gaajhkh saemien gïelh leah gohtjesovveme håvhtadihks, itjmies håvhtadihks jallh mahte nåhkehtamme gïelh.\nSaemien gïelh leah vaarjelamme gaskem jeatjah daejstie laakijste, ILO-konvensjovne169, Nöörjen maadthlaake, Sijjienommelaake, Saemielaaken gïelenjoelkdassh Nöörjesne jïh ööhpehtimmielaaken tjïrrh.\nGaskenasjonaale suerkesne saemien gïelh leah vaarjelamme gaskem jeatjah noerhtelaanti gïeledeklaraasjovneste jïh European Charter for Regional and Minority Languages.\nVuartesjh jienebh saetniesvoeth saemien gïeli bïjre gaskeviermiesæjrosne Store norske leksikon.\nI forbindelse med Sametingets språkkampanje \"Snakk samisk te mæ\" er det gitt ut en lommeparlør med hverdagslige ord og fraser både på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, oversatt til norsk.\nSaemien gïeli reeremedajve\nSaemien gïeli reeremedajvesne saemien jïh nöörjen leah mïrrestalleldh gïelh. Daate sæjhta jiehtedh gaajhkesh reaktam utnieh viehkiem åadtjodh saemien gïelesne gosse gaskesem vaeltieh byögkeles etaatigujmie saemien gïeli reeremedajvesne.\nSaemien gïeli reeremedajve lea:\nFinnmaarhke:\nGuovdageaidnu\/Kautokeino\nKárášjohka\/Karasjok\nDeatnu\/Tana\nUnjárga\/Nesseby,\nPorsáŋgu\/Porsanger\nRomsa:\nGáivuotna\/Kåfjord\nLoabák\/Lavangen\nNordlaante:\nDivtasvuodna\/Tysfjord\nAarborte\/Hattfjelldal\nTrööndelage:\nSnåase\/Snåsa\nRaarvihke\/Røyrvik\nRøros\nDoh njieljie noerhtemes fylhkentjïelth Finnmaarhke, Romsa, Nordlaante jïh Trööndelage aaj meatan reeremedajvesne.\nSamarbeidsavtale mellom Oslo kommune og Sametinget\nUtredning. Kommunereformen og samiske interesser\nKartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren\nReaktah\nSaemien åålmegedåehkie Nöörjesne edtja maehtedh sov gïelem, kultuvrem jïh sov siebriedahkejieledem gorredidh jïh evtiedidh.\n- Gaajhkesh reaktam utnieh vaestiedassem åadtjodh saemien gïelesne gosse gaskesem vaeltieh aktine voenges byögkeles årgaanine saemien gïeli reeremedajvesne.\n- Gaajhkesh reaktam utnieh saemien nuhtjedh reaktasuerkesne.\n- Gaajhkesh mah sijhtieh saemien nuhtjedh voenges jïh regijonaale byögkeles healsoe- jïh sosijaaleinstitusjovnine reeremedajvesne, reaktam utnieh viehkiem åadtjodh saemien gïelesne.\n- Saemien maanah maanavaarjelimmien hoksen nuelesne reaktam utnieh sijjen ietniengïelem nuhtjedh.\n- Gaajhkesh reaktam utnieh individuelle gyrhkeles dïenesjh åadtjodh saemien gïelesne Nöörjen gærhkoen åålmeginie reeremedajvesne.\n- Barkijh aktene voenges jallh regijonaale byögkeles årgaanine reeremedajvesne reaktam utnieh permisjovnem åadtjodh baalhkine juktie daajroem saemien gïelesne ribledh gosse årgaane dagkeres daajroem daarpesje.\n- Gaajhkesh reaktam utnieh lïerehtimmiem åadtjodh saemien gielesne maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne.\nLaakh jïh mieriedimmieh saemien gïeli bïjre\nLaake Saemiedigkien bïjre jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake):\nMieriedimmieh mah leah ektiedamme Laakese Saemiedigkien bïjre jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake) mah leah saemien gïeli bïjre:\nLaake sijjienommi bïjre:\nSaemien sijjienommh\nSijjienommelaake nænnoestimmieh vadta sijjienommi bïjre byögkeles åtnosne. Laake faamoem åtna abpe laantesne jïh dan åvteste aaj abpe saemien gïeledajvesne. Sijjienommelaake edtja saemien sijjienommh gorredidh nasjonaale laaki jïh gaskenasjonaale latjkoej jïh konvensjovni mietie. Krïevenasse lea sijjienomme lea reaktoelaakan tjaaleme jïh åtnoe saemien væhtijste.\nSaemiedigkien sijjienommedïenesje:\nSaemiedigkien sijjienommedïenesje bïevnesh jïh viehkiem faalehte barkosne saemien sijjienommigujmie.\nGaajhkh staateles, fylhkentjïelten jïh tjïelten årgaanh mah edtjieh tjaelemevuekieh sijjienommide nænnoestidh, edtjieh aamhtesem buektedh sijjienommedïenesjasse.\nGaskesadth Saemiedigkiem jis dov leah gyhtjelassh sijjienommi bïjre, e-påaste jallh ringkh +47 78 47 40 00.\nSaemien gïelegaaltije\nSaemiedigkieh Sveerjesne, Såevmesne jïh Nöörjesne aktem golmenjaepien raastendåaresth laavenjostoeprosjektine nïerhkin. Jåarhkeprosjekte Saemien Gïelegaaltije lea saemien åålmegi ektie jïh seamma tïjjen bijjemes nænnoestimmieårgaane gyhtjelassine mah leah saemien gïeli bïjre.\nGïeleviehkiem faalehte\nSaemien Gïelegaaltije lea akte faageles maehteles årgaane, mij gïeleviehkiem jïh bïhkedimmiem faalehte gyhtjelassine mah leah saemien gïeleåtnoen bïjre. Saemien Gïelegaaltije orre teermh jååhkesje, normeradimmiem, gïelesåjhtoem, sijjienommh, evtiedimmiem gïeleste jïh nommedïenesjem nænnoste jïh bïevnesh vadta dej saemien gïeli bïjre.\nGïeleutnijh maehtieh gïelegyhtjelassh seedtedh Saemien Gïelegaaltijasse facebook-sæjrosne jallh e-påasten tjïrrh. Saemien Gïelegaaltije gïeleviehkiem faalehte åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien gïelesne jïh aaj inarisaemien jïh luvliesaemien.\nVielie bïevnesh barkoen bïjre dan ektie noerhtelaanti gïeleårgaanese gaavnh gåetiesæjrosne Saemien Gïelegaaltije.\nI forbindelse med Sametingets språkkampanje \"Snakk samisk te mæ\" er det gitt ut en lommeparlør med hverdagslige ord og fraser både på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, oversatt til norsk.\nSaemien gïelejarngh\nGïelejarngh ulmine utnieh saemien gïelem våajnoes darjodh jïh viehkiehtidh guktie saemien nænnoesåbpoe sjædta jïh evtiesåvva.\nGïelejarngi darjomh viehkiehtieh saemien gïelem våajnoes darjodh voengesne.\nGïelejarngh sijjen gïeledajvh våaroeminie utnieh jïh råajvarimmiejgujmie nierhkieh mah leah daerpiesvoetide sjïehtedamme dejnie ovmessie dajvine.\nJis vielie bïevnesh sïjhth faalenassi bïjre mejtie gïelejarngh vedtieh, gaskesadth maaje ryöktesth:\n- Álta\/Alta: Álttá Sámi Giellaguovddáš\n- Deatnu\/Tana: Deanu giellagáddi (SEG)\n- Unjárga\/Nesseby: Isak Saba guovddáš\n- Porsáŋgu\/Porsanger: Sámi giella- ja kulturguovddáš\n- Gáivuotna\/Kåfjord: Sámi giellaguovddáš\n- Guovdageaidnu\/Kautokeino: Giellagiisá\n- Romsa\/Tromsø: Gáisi Giellaguovddáš\n- Omasvuotna\/Storfjord: Storfjord språksenter\n- Evenášši\/Evenes: Várdobáiki\n- Loabát\/Lavangen: Ástávuona giellagoahtie\n- Divtasvuodna\/Tysfjord: Árran julevsáme guovdásj\n- Raarvihke\/Røyrvik: Gïeleaernie\n- Snåase\/Snåsa: Gïelem nastedh\n- Röörose\/Røros: Aajege Saemien giele- jih maahtoejarnge\nGïeleteknologije\nSaemiedigkieraerie ovmessie dotkeme- jïh evtiedimmieaktöörigujmie laavenjostoe juktie dam gïeleteknologeles faalenassem nænnoestehtedh gaajhki saemien gïeli sisnjeli. Saemien gïelh gïeleutnijh daarpesjieh, jïh eadtjohke gïeleutnijh daajbaaletje viehkiedïrregh daarpesjieh daatovrasse, nedtese jih mobijle ektievoetide.\nDivvun- prosjekte jïh soptsesesynteese noerhtesaemien gïelese leah gåabpegh vihkeles gïeleprosjekth mah don baelien tseegkesovvi Saemiedigkeste, men mah daelie leah sertesovveme UIT:se, Nöörjen Noerhtelisnie Universiteete. Saemiedigkie laavnejostoe prosjekti bïjre mah joe gååvnesieh jïh orre prosjekti bïjre juktie låhkoem jïh kvaliteetem teknologeles gïeledïrregijstie lissiehtidh.\nSaemesth maanine\nGïelem veeljedh sov maanese ij leah iktesth akte aelhkie veeljeme, jïh jeenjesh såemies gyhtjelassh dååjroeh gosse edtjieh dam darjodh. Saemiedigkie sæjhta viehkiehtidh eejhtegidie gïeleveeljemen bïjre voerkelidh, bïevnesh geerjehtidh jïh bihkedidh jïh aaj eejhtegidie dåarjoehtidh.\nSaemiedigkie aktem gïelekampanjem åtneme Saemesth maanine, boelhken tjaktjen 2016 - gïjren 2017. Åssjele kampanjine lij tjoevkesem bïejedh aamhtesasse gïeleveeljeme maanide, jïh guektien-\/jienebegïelevoete. kampanjen akte jïjtse Facebook-sæjroe.","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-04","url":"https:\/\/saemiedigkie.no\/Dienesjh2\/Giele","date":"2019-01-20T06:37:19Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-04\/segments\/1547583700734.43\/warc\/CC-MAIN-20190120062400-20190120084400-00414.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9996666908,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":26,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.999666690826416}","num_words":906,"character_repetition_ratio":0.078,"word_repetition_ratio":0.047,"special_characters_ratio":0.144,"stopwords_ratio":0.175,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Vihtiestamme 18.09.13\nGjelder fra: 01.08.2013\nUlmie\nAktene demokrateles siebriedahkesne desnie aarvoeh goh ektiebarkoe jïh seammavyörtegsvoete vihkeles prinsihph. Dïhte mij lea barkoen jarngesne siebriedahkefaagine lea goerkese jïh ïedtje vihkeles almetjereaktaj bïjre, demokrateles aarvoeh jïh mïrrestalleme. Faage edtja skreejredh eadtjohkelaakan meatan årrodh siebriedahkesne jïh demokratijesne, jïh dååjrehtimmieh destie vedtedh.\nAlmetjh leah hammoedamme dehtie kultuvreste gusnie byjjenieh, jïh daate vuajnoeh, daajroeh jïh dahkoeh tsevtsie. Tsiehkiem buerebelaakan guarkedh dan persovneles jieleden jïh siebriedahkejieleden gaskem maahta viehkiehtidh gellievoetem siebriedahkevuekine jïh jieledevuekine jååhkesjidh. Siebriedahkefaagesne goerkese mïrrestallemistie jïh seammavyörtegsvoeteste lea jarngesne. Daan sjïekenisnie lea daajroe kultuvri bïjre Saepmesne meatan, jïh saemiej tsiehkie goh aalkoe-almetjh. Daajroe veartenen jeatjah aalkoe-almetji jïh unnebelåhkoej bïjre lea aaj vihkeles.\nGoh almetjh libie meatan aktene histovreles ektiedimmesne, jïh gellie heannadimmieh histovrijesne leah siebriedahke-evtiedimmiem tsevtseme. Siebriedahkefaagesne learohkh edtjieh lïeredh dan kultuvrelle gellievoeten bïjre veartenisnie åvtesne jïh daelie, jïh lïeredh aerpievuekien jïh daaletje tïjjen bïjre ussjedidh. Faage edtja tjetskiesvoetem gåaskodh aerpievuekien daajroen bïjre. Faagesne lea daajroe dan gaajhkesaemien bïjre, dïhte sæjhta jiehtedh saemien kultuvre abpe Saepmesne. Faage edtja learohki voerkes identiteetem jïh jienebekultuvrelle maahtoem skreejredh, saemien learohki identiteetem nænnoestehtedh jïh aktem jearsoes tsåeptsiem jïjtse siebriedahkesne jïh jïjtse kultuvresne sjugniedidh.\nGoh ussjedihks jïh eadtjohke indivijde jïh ektievoete, almetjh maehtieh viehkiehtidh jïjtjemse hammoedidh, jïh dovne tsevtsedh jïh tsevtseme sjïdtedh sijjen byjreskijstie. Goh moralske indivijde almetje dïedtem åtna sov dahkoej åvteste, aaj dej dahkoej åvteste mejtie mubpieh skraejriem vaalteme. Siebriedahkefaagen tjïrrh learohkh voerkesvoetem evtiedieh guktie dah maehtieh dam gietskies jïh abpeveartenen ektievoetem jïh sijjen jieledem tsevtsedh.\nDaajroe siebriedahken jïh politihken bïjre aktem aarvoem jïjtsinie åtna, jïh lea seamma tïjjen daerpies gosse edtja meatan årrodh demokratijesne. Daajroe dan politihkeles systeemen bïjre Nöörjesne, Saepmesne jïh gaskenasjovnaale siebriedahkesne learoehkidie voerkele politihke lea laavenjostoe, ovvaantoe, tsevtseme jïh gelliesåarhts faamoeåtnoe. Siebriedahkefaagen tjïrrh learohkh dïrregh åadtjoeh analyjseradidh jïh digkiedidh histovreles jïh sjyöhtehke siebriedahkegyhtjelassh, damtijidh jïh digkiedidh ovmessie faamoe-ektiedimmieh, jïh aalkoe-almetji jïh unnebelåhkoej tsiehkiem jïh reaktah analyjseradidh.\nJis edtja aktem monnehke evtiedimmiem buektiehtidh dle daerpies tsiehkiem guarkedh eatnemen jïh dej almetjesjugniedamme byjreski gaskem. Siebriedahkefaage edtja skreejredh guktie vielie voerkes sjædta ektiedimmiej bïjre dorjemassen jïh åtnoem gaskem, jïh mah konsekvensh vierhtieåtnoe jïh jieledeåtnoe maehtieh utnedh eatnamasse, klijmese jïh monnehke evtiedæmman. Barkoen tjïrrh faagine learohkh sijhtieh aelhkebelaakan aarvoem haestiemijstie guarkedh teknologijen jïh entreprenørskapen bïjre, jïh dah sijhtieh daajroem evtiedidh barkoejieleden jïh abpeveartenen, nasjovnaale jïh persovneles ekonomijen bïjre.\nSiebriedahkefaage lea ovmessie åejviesuerkine juakeme mah aktem elliesvoetem sjugniedieh. Faage edtja maehtelesvoetem eevtjedh digkiedidh, ussjedidh jïh dåeriesmoerh loetedh siebriedahkesne, viehkine lastoem jïh maehtelesvoetem tsevtsedh daajroem ohtsedh siebriedahken jïh kultuvren bïjre. Daajroen tjïrrh siebriedahken jïjtse bïjre, learohkh onterdieh jïh tjetskehke sjidtieh jïh skraejriem åadtjoeh ussjedidh jïh sjugneden barkose. Naemhtie fïerhte learohke maahta jïjtjemse jïh mubpiej buerebelaakan guarkedh, haalvedh jïh tsevtsedh dam veartenem gusnie jielieminie, jïh skraejriem åadtjodh orre daajroem åadtjodh jïh abpe jieleden lïeredh.\nFaagen åejvieboelhkh\nSiebriedahkefaage akte sïejhme faage maadthlïerehtimmesne, jïh akte ektiefaage gaajhkide ööhpehtimmieprogrammide jåarhkelïerehtimmesne. Edtja dan åvteste lïerehtimmiem dan sjyöhtehke darjodh goh gåarede learoehkidie viehkine lïerehtimmiem sjïehtedidh dejtie ovmessie ööhpehtimmieprogrammide.\nFaage lea struktuvreradamme åejviesuerkine mej sisnie maahtoeulmieh. Gaajhkh åejviesuerkieh sinsitniem lissiehtieh jïh tjuerieh ektesne vuajnalgidh. Goerehtæjja akte åejviesuerkie mij båata faagen jeatjah åejviesuerkiej bijjelen jïh sïjse, dovne maadthskuvlesne jïh jåarhkelïerehtimmesne.\nMaadthskuvlesne siebriedahkefaage feerhmie åejviesuerkide goerehtæjja, siebriedahkedaajroe, geografije jïh histovrije.\nJåarhkelïerehtimmesne faage feerhmie åejviesuerkide goerehtæjja, indivijde, siebriedahke jïh kultuvre, barkoe- jïh jieleme, politihke jïh demokratije jïh gaskenasjovnaale tsiehkieh. Geografije jïh histovrije jåerhkieh goh ektiefaage dejnie studijeryöjreden ööhpehtimmieprogrammine. Siebriedahkedaajroe meatan vaaltasuvvieh fïerhtene åejviesuerkesne.\nMaadthskuvlesne siebriedahkefaage maahtoeulmieh åtna 4., 7. jïh 10. daltesen mænngan.\nJåarhkelïerehtimmesne siebriedahkefaage maahtoeulmieh åtna mænngan Jåa1 ööhpehtimmieprogrammesne studijegoerehtæmman, programmesuerkie realfaagese jïh programmesuerkie gielese, siebriedahkefaagese jïh ekonomijese.\nÖöhpehtimmieprogrammesne studijegoerehtæmman, programmesuerkie hammoedimmiefaagese, siebriedahkefaage maahtoeulmieh åtna Jåa2 mænngan.\nBarkoefaageles ööhpehtimmieprogrammine jïh ööhpehtimmieprogrammesne idrettsfaagese jïh musihkese, daanhtsose jïh dramese, siebriedahkefaage maahtoeulmieh åtna Jåa2 mænngan.\nBijjieguvvie åejviesuerkijste\nDaltese\nÅejviesuerkieh\n1.–10.\nGoerehtæjja\nHistovrije\nGeografije\nSiebriedahkedaajroe\nJåa1\/Jåa2\nGoerehtæjja\nIndivijde, siebriedahke jïh kultuvre\nBarkoe- jïh jieleme\nPolitihke jïh demokratije\nGaskenasjovnaale tsiehkieh\nGoerehtæjja\nÅejviesuerkie faagen jeatjah åejviesuerkiej bijjelen jïh sïjse båetieh, jïh dan åvteste edtja maahtoeulmiejgujmie goerehtæjjesne barkedh mearan maahtoeulmiejgujmie jeatjah åejviesuerkijste barka. Åejviesuerkie lea guktie siebriedahkefaageles goerkesem bæjjese bigkie tjetskehkevoeten, onterdimmien jïh sjugneden darjomi tjïrrh. Skreejredh laejhtehkslaakan vuarjasjidh tseegkeme jïh orre siebriedahkefaageles daajroem gaaltijeåtnoen jïh gaaltijelaejhtemen tjïrrh lea vihkeles. Goerehtæjja aaj leerehtimmiem, digkiedimmiem jïh evtiedimmiem siebriedahkefaageles daajroste jïh maahtoste feerhmie.\nHistovrije\nÅejviesuerkesne edtja histovreles bijjieguvviem jïh goerkesem evtiedidh, jïh goerehtidh jïh digkiedidh guktie almetjh jïh siebriedahke leah jorkesamme tïjje doekoe. Histovrije aaj feerhmie guktie almetjh guvvieh sjugniedieh jïh sijjen jïjtse goerkesem åvtetje tïjjeste hammoedieh, jïh guktie daate dam daaletje tïjjem tsevtsie. Skreejredh laejhtehkslaakan jïh ussjedihks meatan årrodh siebriedahkesne lea vihkeles biehkieh åejviesuerkesne.\nGeografije\nÅejviesuerkie feerhmie iemie jïh almetjesjugniedamme tsiehkieh eatnamisnie gaavnedh, jïh edtja goerkesem skreejredh guktie jïh man åvteste daah sinsitniem tsevtsieh. Goerehtalleme jïh digkiedimmie jarkelimmieprosessijste leah jarngesne, jïh monnehke evtiedimmien bïjre ussjedidh. Geografije lea aaj maehtedh kaarhtem nuhtjedh, jïh tjïelkestidh jïh buerkiestidh hedtieh jïh joekehtsh laanten jïh staaren gaskem, nasjovni gaskem jïh regijovni gaskem.\nSiebriedahkedaajroe\nÅejviesuerkie feerhmie aamhtesidie sosijaliseradimmie, politihke, ekonomije jïh kultuvre, jïh lea ektievoeten jïh vuestiebieliej bïjre almetji gaskemsh aktene daaletjen tïjjen perspektijvesne. Ektiespïele kultuvrelle njoelkedassi jïh siebriedahkestuvremen tjïrrh dennie aktene bielesne, jïh indivijduelle dahkoeh jïh veeljemh dennie mubpene leah jarngesne åejviesuerkesne. Aarvoe mïrrestallemistie, meatan årrodh siebriedahkesne jïh evtiedimmie demokrateles tjiehpiesvoetijste leah vihkeles biehkieh siebriedahkedaajrosne.\nIndivijde, siebriedahke jïh kultuvre\nÅejviesuerkie daej aamhtesidie feerhmie, sosijaliseradimmie, persovneles ekonomije, jienebekultuvrelle siebriedahkh, religijovnen råålla kultuvresne, ektiejieledevuekieh jïh kriminaliteete. Aaj mïrrestallemen bïjre, aalkoe-almetji bïjre, etnihkeles jïh nasjovnaale unnebelåhkoej bïjre, guktie maahta ammes-asven jïh rasismen vööste barkedh, jïh gie jïh mij mah noeride daanbiejjien tsevtsieh.\nBarkoe- jïh jieleme\nÅejviesuerkie lea daej aamhtesi bïjre, jielemh, sïelth, tseegkeme, barkoeveeljeme jïh barkohtsvoete. Aaj siebriedahki bïjre barkoejieliedisnie jïh baalhkatseegkeme, jïh barkoejieleden bïjre daan biejjien jïh dej prinsihpi jïh aarvoej bïjre mah leah barkoejieleden betnesne.\nPolitihke jïh demokratije\nÅejviesuerkie dam politihkeles systeemem gaajhkine daltesinie jïh tryjjesstaatem feerhmie. Aaj dej politihkeles krirriej bïjre jïh mij maahta demokratijem håvhtadidh. Daennie åejviesuerkesne aaj leavloe bïejesåvva ektiedimmide gaskem stuvremehammoem, reaktastaatem jïh almetjereaktah.\nGaskenasjovnaale tsiehkieh\nÅejviesuerkie gaskenasjovnaale laavenjostoem, terrorismem, ovvaantoeh, ovvaantoeloetemem jïh raeffiebarkoem feerhmie. Aaj globaliseringen, vierhtiejoekedimmien jïh monnehke evtiedimmien bïjre, jïh Nöörjen råålla goh gaskenasjovnaale aktööre.\nMan gellie tæjmoeh\nTæjmoeh leah 60-minudten ektievoetine:\nMAANADALTESE\n1.-7. daltese: 385 tæjmoeh\nNOEREDALTESE\n8.–10. daltese: 249 tæjmoeh (256 tæjmoeh dejtie mah 10. daltesem illieh gïjren 2014)\nÖÖHPEHTIMMIEPROGRAMMH STUDIJEGOEREHTÆMMAN – PROGRAMMESUERKIE REALFAAGIDE JÏH PROGRAMMESUERKIE GIELESE, SIEBRIEDAHKEFAAGESE JÏH EKONOMIJESE\nJåa1: 84 tæjmoeh\nBARKOEFAAGELES ÖÖHPEHTIMMIEPROGRAMMH, ÖÖHPEHTIMMIEPROGRAMMH MUSIHKESE, DAANHTSOSE JÏH DRAAMESE, ÖÖHPEHTIMMIEPROGRAMMH IDRETTSFAAGESE, JÏH ÖÖHPEHTIMMIEPROGRAMMH STUDIJEGOEREHTÆMMAN - PROGRAMMESUERKIE HAMMOEDIMMIEFAAGESE\nJåa2: 84 tæjmoeh\nFaagen maadth maahtoeh\nVihkeles tjiehpiesvoeth lea meatan vaaltasovveme maahtoeulmine, gusnie dah akte bielie maahtoste jïh viehkiehtieh maahtoem faagesne evtiedidh. Guarka vihkeles tjiehpiesvoeth siebriedahkefaagesne naemhtie:\nNjaalmeldh tjiehpiesvoeth siebriedahkefaagesne sæjhta jiehtedh guarkedh, buerkiestidh, viertiestidh jïh analyjseradidh gaaltijh jïh dåeriesmoerh viehkine faaktah, teorijh, tjïertestimmieh jïh faagedïejvesh nuhtjedh håaleminie, åehpiedehteminie jïh mïelejiehtieginie. Njaalmeldh tjiehpiesvoeth lea aaj goltelidh, vuarjasjidh, vaestiedassem vedtedh jïh vijriesåbpoe soptsestidh mænngan mubpieh maam jeahteme. Evtiedimmie njaalmeldh tjiehpiesvoetijste siebriedahkefaagesne lea aelkedh goltelidh jïh mïelh buektedh aelhkie njaalmeldh tjaaleginie, goske maahta buerkiestidh jïjtse mïelh, jïh mubpide goltelidh faageles jearsoesvoetine. Njaalmeldh tjiehpiesvoeth siebriedahkefaagesne evtiesuvvieh aktene prosessesne mij aalka vaajestimmiejgujmie, daamtaj persovneles karakterine, jïh faagesjiehteles jïh faagesjïere åssjaldahkide evtiesåvva, gusnie ahkedh vielie argumentereden digkede jïh faagedïejvesh veelelaakan nuhtjie. Joekehts vuajnoeh guarkedh, maehtedh mubpiej vuajnoej guarkedh, jïh eensilaakan maehtedh jiehtedh satne ij leah sïemes jïh mubpiej vuajnoeh seahkaridh lea aaj akte bielie njaalmeldh tjiehpiesvoetijste.\nMaehtedh tjaeledh siebriedahkefaagesne lea maehtedh soptsestidh, buerkiestidh jïh mïelh argumenteradidh, jïh daajroem leerehtidh jïh daajroem tjaaleldh juekedh. Edtja aaj viertiestidh jïh digkiedidh fåantoeh, illedahkh jïh ektiedimmieh. Edtja aaj maehtedh aarvoeh vuarjasjidh gaaltijinie, hypoteesine jïh maalline, jïh maehtedh illedahkh siebriedahkefaageles goerehtimmijste tjaaleldh åehpiedehtedh. Maehtedh vuarjasjidh jïh gïetedidh jïjtsh tjaalegh lea aaj akte bielie tjiehpiesvoeteste. Evtiedimmie tjaelemetjiehpiesvoetijste siebriedahkefaagesne lea ånnetji ånnetji haarjanidh aelhkie faaktaraajesh jïh vihties gyhtjelassh hammoedidh, maehtedh tjaalegh vaajestidh jïh dejtie tjåanghkan giesedh, maehtedh dåeriesmoerh hammoedidh jïh digkeden tjaalegem struktuvreradidh viehkine gaaltijevuesiehtimmijste. Haarjanidh laejhtehks jïh jeereldihkie gaaltijeåtnoem nuhtjedh, jïh maehtedh tjïelkestamme konklusjovnh gaavnedh viehkine ahkedh jienebh faagedïejvesijstie jïh ahkedh vielie aamhtesi bïjre ussjedidh lea akte vihkeles bielie prosesseste.\nMaehtedh lohkedh siebriedahkefaagesne lea maehtedh goerehtidh, toelhkestidh jïh ussjedidh faageles tjaalegi bïjre, juktie jïjtse jïh mubpiej siebriedahkh, jeatjah tïjjh, sijjieh jïh almetjh guarkedh. Edtja aaj maehtedh gïetedidh jïh bïevnesh nuhtjedh guvvijste, filmijste, graafijste, tabellijstie jïh kaarhtijste, jïh bïevnesh ohtsedh vihties ulmine, gaaltijh laejhtehkslaakan vuarjasjidh jïh dejtie voerkeslaakan veeljedh jïh hiejhtedh. Evtiedimmie lohkemetjiehpiesvoetijste siebriedahkefaagesne sæjhta jiehtedh ånnetji ånnetji haarjanidh tjaalegh jïh visuelle vuesiehtimmieh guarkedh, dejtie toelhkestidh jïh vuarjasjidh, goske maahta strategijh evtiedidh juktie laejhtehkslaakan daajroem vejtiestidh. Lohkedh juktie bïevnesh veedtjedh, jïh laejhtehkslaakan gaaltijh lohkedh aalka gosse bïevnesh gaavna aelhkie sjïehteladteme gaaltijinie, jïh vuarjasjidh mejtie bïevnesh leah nuhteligs. Mænngan edtja haarjanidh sov jïjtsh bïevnesh ohtsedh, bïevnesh viertiestidh ovmessie gaaltijijstie jïh laejhtehkslaakan vuarjasjidh dej sjyöhtehkevoetem, saetniesvoetem jïh aajkoem.\nMaehtedh ryöknedh siebriedahkefaagesne lea veedtjedh, taaligujmie barkedh jïh taalide vuarjasjidh faageles aamhtesi bïjre, jïh dam tabelline, graafine jïh gaagkojne vuesiehtidh. Ryökneme siebriedahkefaagesne lea maehtedh nuhtjedh jïh viertiestidh, analyjseradidh jïh åehpiedehtedh statistihkeles taalematerijellem mij evtiedimmiem jïh jeerehtsem vuesehte. Maehtedh goerehtimmieh darjodh ryökneminie jïh siebriedahkefaageles daatabaash nuhtjedh jïh laejhtehkslaakan taalide toelhkestidh leah vihkeles. Edtja maehtedh möölegeståahkem nuhtjedh, tïjjine ryöknedh, jïh ryöknemem nuhtjedh juktie beetnehåtnoem jïh persovneles ekonomijem reeredh. Ryökneme-tjiehpiesvoetide ånnetji ånnetji leara, dehtie raejeste learohke aalka strategijh gaavnedh jïh haalvedh guktie edtja ryöknedh, klassifiseradidh, daatam nuhtjedh jïh daatah darjodh. Dïhte maehtelesvoete tjåanghkan giesedh, viertiestidh jïh toelhkestidh statistihkeles bïevnesh aaj evtiesåvva, jïh analyjseradidh, daatah laejhtehkslaakan nuhtjedh jïh daatide vuarjasjidh. Daatajgujmie barkedh mah evtiedimmiem jïh jeerehtsem vuesehte viehkine statistihkeles ulmijste lea vihkeles.\nDigitaale tjiehpiesvoeth siebriedahkefaagesne sæjhta jiehtedh digitaale vierhtieh nuhtjedh jïh nedtesijjieh goerehtidh, bïevnesh ohtsedh, laejhtehks årrodh gaaltijidie jïh sjyöhtehke bïevnesh veeljedh siebriedahkefaageles aamhtesi bïjre. Edtja aaj maehtedh digitaale åehpiedehteme- jïh laavenjostoedïrregh nuhtjedh juktie multimeedijaale dorjesh darjodh, åehpiedehtedh jïh bæjhkoehtidh. Digitaale tjiehpiesvoeth lea aaj maehtedh govlesadtedh jïh laavenjostedh digitaalelaakan siebriedahkefaageles aamhtesi bïjre, jïh njoelkedassi mietie nedtegovlesadtemasse dåemiedieh, daan nuelesne persovnevaarjelimmie jïh aalkoereakta. Evtiedimmie digitaale tjiehpiesvoetijste siebriedahkefaagesne sæjhta jiehtedh digitaale dïrregh jïh meedijh nuhtjedh juktie faageles daajroem vejtiestidh, jïjtse maahtoen bïjre soptsestidh, jïh faageles dïjrem nænnoestehtedh. Digitaale tjiehpiesvoeth siebriedahkefaagesne åådtje aktene prosessesne mij aalka gosse digitaale dïrregh nuhtjie, goske siebriedahkefaageles sisvegem gaavna jïh vaajeste. Vijriesåbpoe maehtelesvoetem åådtje jeereldihkie ohtsemevuekieh nuhtjedh, laejhtehkslaakan veeljedh jïh faageleslaakan ussjedidh.\nMaahtaldahkeulmieh\nMaahtoeulmieh 4. daltesen mænngan\nGoerehtæjjaLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- gyhtjelassh darjodh siebriedahkefaageles aamhtesi bïjre, ussjedidh jïh meatan årrodh faagesoptsestimmine dej aamhtesi bïjre\n- bïevnesh siebriedahkefaageles aamhtesi bïjre gaavnedh jïh åehpiedehtedh sjïehteladteme gaaltijijstie, aaj digitaale, jïh vuarjasjidh mejtie bïevnese lea nuhteligs jïh jaahkods\n- vihkeles nedtejiermiem nuhtjedh digitaale ektiebarkosne, jïh daajroem utnedh persovnevaarjelimmien njoelkedassi bïjre digitaale meedijinie\n- vuekieh nuhtjedh juktie bæjjese ryöknedh jïh klaassifiseradidh aelhkie siebriedahkefaageles goerehtimmine, jïh aelhkie dïejvesh åehpiedehtedh veahkan jïh stoeredahken bïjre diagrammine jïh tabelline\n- aelhkie tjaalegh tjaeledh siebriedahkefaageles aamhtesi bïjre, jïh vihkeles faagedïejvesh nuhtjedh\n- soptsesh almetji bïjre sjugniedidh jïh vuesiehtidh mah joekehts jieledenuepiej nuelesne jielieh, jïh jieledenuepide viertiestidh\n- vuesiehtimmieh vedtedh guktie almetjh joekehts mïelh utnieh, gaavnesjimmieh ovmessie almetji gaskem maehtieh dovne hijven årrodh jïh ovvaantoeh vedtedh, jïh empatijen jïh almetje-aarvoen bïjre soptsestidh\nHistovrijeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- dïejvesidie dejpeli, daaletje tïjjen jïh båetijen biejjien nuhtjedh jïjtse bïjre jïh fuelhkien bïjre\n- soptsestidh guktie gierkie-aalterealmetjh vijrijinie jïh tjöönghkijinie veasoejin, jïh fantaseradidh dej voestes almetji bïjre mah laantese böötin jïengetïjjen mænngan\n- bïevnesh gaavnedh jïjtse maadtoeladtji bïjre mah akten göökten boelven gietjeste veasoejin, jïh soptsestidh guktie jieledevuekie, jieledenuepie jïh kjønnsråållah leah jorkesamme\n- dejpeli gïejh jïjtse voengesne damtijidh, jïh gietskies våarhkoeh jïh mojhtesemïerhkh goerehtidh\n- åejvievæhtah buerkiestidh ruevtie-aaltarisnie Saepmesne, jïh bronse-aalteren jïh ruevtie-aalteren bïjre Nöörjesne jïh Noerhtelaantine soptsestidh\n- soptsestidh guktie sertiestimmie bivtemesiebriedahkeste aalkoejieleme-ekonomijese jieledevuekiem jarkeli Saepmesne jïh Nöörjesne\n- soptsestidh man åvteste jïh guktie almetjh suehpeden 17.b. jïh goevten 6.b. heevehtieh, jïh naan jeatjah laanti nasjovnaalebiejjiej bïjre soptsestidh\nGeografijeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- saemien jïh nöörjen nommh nuhtjedh, jïh hïejmesijjiem, hïejmetjïeltem, hïejmefylhkem, Saepmiem jïh Nöörjem kaarhtese bïejedh\n- nommem bïejedh dejtie Noerhtelaantine laantide jïh dejtie kaarhtese bïejedh, veartenemearojde jïh veartenebielide kaarhtese bïejedh, jïh geografeles dïejvesh kaarhtine gaavnedh\n- dam saemien jaepiegievliem buerkiestidh, jïh soptsestidh guktie jielede jïh barkoe leah ektiedamme daan geavlan\n- eatnemehammoeh, åtnoedajvh jïh sijjieh buerkiestidh viehkine eatnemem goerehtidh skuvlen jïh hïejmen lïhke, jïh saemien jïh nöörjen dïejvesh dejtie nuhtjedh\n- vihkeles eatnemi jïh eatnemehammoej bïjre soptsestidh Nöörjesne, naan jeatjah laantine jïh Saepmesne\n- sijjiej, almetji jïh gïeli bïjre soptsestidh, jïh aktem feelemem Saepmesne soejkesjidh jïh åehpiedehtedh\n- tjuvtjiedidh jïh vaaksjoehtidh elmie-otnjegi mietie, jïh buerkiestidh man åvteste tïjjejoekehtsh\nSiebriedahkedaajroeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- vihkeles væhtaj bïjre saemien kultuvresne jïh jieledevuekesne daan biejjien soptsestidh,jïh saemiej statusen bïjre goh aalkoe-almetjh\n- jeerehtsi bïjre soptsestidh fuelhkiehammojne, jïh ektiedimmiej jïh laavenjassi bïjre fuelhkesne jïh slïektesne soptsestidh\n- vuesiehtimmieh vedtedh naan reaktide maanah utnieh, ovmessie veanhtadimmieh nïejth jïh baernieh sijjen aarkebiejjien dåastoeh, jïh soptsestidh guktie dah maehtieh veanhtadimmide dååjredh\n- goerehtidh guktie nïejth jïh baernieh beetnegh nuhtjieh, jïh tsiehkiej bïjre soptsestidh mah åtnoem tsevtsieh\n- aamhtesi bïjre soptsestidh mah leah seksualiteetese, raastebïejemasse, vædtsoesvoetese jïh seahkaræmman ektiedamme\n- bijjieguvviem njoelkedassijste darjodh mah tsiehkiem almetji gaskem sjïehtesjieh, jïh konsekvensh buerkiestidh jis njoelkedasside meadta\n- njoelkedassh hammoedieh jïh nuhtjedh gosse mubpiejgujmie ektine, jïh meatan årrodh demokrateles sjæjsjalimmine skuvlesiebriedahkesne\n- digkiedidh mah vuajnoeh almetjh utnieh reaktavoeten jïh seammavyörtegsvoeten bïjre\nMaahtoeulmieh 7. daltesen mænngan\nGoerehtæjjaLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- aktem siebriedahkefaageles gyhtjelassem hammoedidh, raeriestidh seapan buerkiestimmieh jïh gyhtjelassem tjïelkestidh akten goerehtimmien tjïrrh\n- siebriedahkefaageles aamhtesh digkiedidh jïh seahkarimmiem utnedh mubpiej vuajnose, sjyöhtehke faagedïejvesh nuhtjedh, jïh mïeli jïh faaktaj gaskem joekehtidh\n- tjaalegh lohkedh almetji bïjre mah joekehts jieledenuepiej nuelesne veasoeh, jïh digkiedidh man åvteste dah ussjedieh, darjoeh jïh heannadimmieh dååjrieh joekehtslaakan\n- gellie heannadimmieh histovrijesne jïh mijjen tïjjen tïjjeseavan jïh kaarhtese bïejedh\n- goerehtimmieh tjïrrehtidh jïh åehpiedehtedh mah ryöknemem krievieh viehkine bïevnesijstie tabellijste jïh diagrammijste\n- siebriedahkefaageles bïevnesh gaavnedh jïh olkese giesedh gosse digitaale gaaltijinie ohtsede, vuarjasjidh maam gaavneme jïh nedtejiermien jïh nedte-etihken njoelkedassh steeredh\n- digitaale dïrregh nuhtjedh juktie siebriedahkefaageles barkoem åehpiedehtedh, jïh persovnevaarjelimmien jïh aalkoereaktan njoelkedassh steeredh\n- siebriedahkefaageles tjaalegem tjaeledh viehkine sjyöhtehke faagedïejvesh jïh jienebh gaaltijh nuhtjedh\nHistovrijeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- siebriedahkem aktene sïjtesne buerkiestidh, dsj. saemien siebriedahke aktine jïjtse sisnjelds öörnedimmine\n- åejvievæhtide buerkiestidh siebriedahkeevtiedimmesne Saepmesne jïh Nöörjesne 800-900-låhkoen raejeste 1700-låhkoen minngiegietjien raajan, jïh koloniseradimmiem Saepmeste veelebe buerkiestidh, dsj. gosse ovmessie kraannadåehkieh eelkin ajve aktene sijjesne årrodh\n- nasjovnaale unnebelåhkoeh buerkiestidh mah Nöörjesne gååvnesieh, jïh åejvievæhtide buerkiestidh dej reaktine, histovrijesne jïh jieledenuepine\n- evtiedimmiem buerkiestidh jieledevuekine nyjsenæjjide jïh kaarride, jïh mïrrestallemen bïjre soptsestidh\n- aareh jeanoekultuvrh kaarhtese jïh tïjjeseavan bïejedh, jïh vihkeles væhtah dej bïjre åehpiedehtedh\n- bïevnesh gaavnedh greeske jïh rovmeren siebriedahki bïjre antihkesne, jïh vuesiehtimmieh gaavnedh guktie dej kultuvre lea mijjen jïjtse tïjjem tsevtseme\n- vihkeles væhtah buerkiestidh tïjjeboelhkine gaske-aaltere, renessanse jïh bïevnesetïjje Europesne, jïh digkiedidh man åvteste daate tïjjejoekedimmie\n- aajhtsemefeelemh vuesiehtidh mejtie europejerh darjoejin, soptsestidh guktie lij gosse ovmessie kultuvrh sinsitniem gaavnesjin jïh guktie daah dam dåårjin\nGeografijeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- atlasem nuhtjedh, bïevnesh veedtjedh paehpere-teemakaarhtijste jïh digitaale kaarhtedïenesjijstie, sijjienommh Saepmesne kaarhtese bïejedh jïh dejtie buerkiestidh, jïh kraannatjïelth, fylhkine Nöörjesne jïh doh stööremes laanth veartenisnie kaarhtese bïejedh\n- vïhtesjadtedh jïh toelhkestidh gïejh jïengetïjjeste hïejmesijjesne, jïh buerkiestidh maam jïengetïjje abpe eatnamasse jïh laantese darjoeji\n- ektiedimmieh buerkiestidh gaskem eatnemevierhtieh, jielemh, årrome, jïh jieledevuekieh\n- hedtieh jïh joekehtsh viertiestidh laanti gaskem Europesne, jïh laantine jeatjah veartenebieline\n- klijma- jïh vegetasjovnedajvh veartenisnie buerkiestidh, jïh guktie almetjh nåhtoem utnieh dejstie, jïh saemien dïejvesh buerkiestidh\n- buerkiestidh guktie dorjemasse jïh åtnoe maehtieh økosysteemide earjoehtidh, jïh jåartam, tjaetsiem jïh elmiem jotskelidh, jïh digkiedidh guktie maahta dam heerredidh jïh dåvvodh\n- buerkiestidh guktie Nöörje vierhtieh nuhtjie jeatjah lehkeste veartenisnie\n- baataræjjastraejmieh vïhtesjadtedh, buerkiestidh man åvteste naaken sijjen hïejme-laantijste baatarieh, jïh digkiedidh guktie maahta årrodh akten ammes laantese baataræjjine båetedh\nSiebriedahkedaajroeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- vuesiehtimmieh vedtedh jïh digkiedidh guktie kommersijelle tsevtseme ovmessie meedijijstie maahta tsevtsedh maam vaarojde mijjieh veeljebe jïh persovneles ekonomijem\n- gieriesvoeten jïh seahkarimmien bïjre soptsestidh, jeereldihkie seksuellevoeti bïjre, ektiejieleden jïh fuelhkien bïjre, jïh konsekvenside digkiedidh jis seahkarimmie joekehtsidie fååtese\n- råållah jïjtse aarkebiejjien buerkiestidh, jïh goerehtidh jïh soptsestidh veanhtadimmiej bïjre mah leah daejtie råållide ektiedamme\n- vuesiehtimmieh vedtedh guktie kjønnsråållah jïh seksualtiteete våajnoes dorjesuvvieh ovmessie meedijinie, jïh digkiedidh dejtie ovmessie veanhtadimmide daate maahta sjugniedidh\n- gyhtjelassh jïh konsekvensh digkiedidh åtnoste jïh miste-åtnoste dågkeste jïh ovmessie geeruvevierhtijste\n- buerkiestidh mij akte siebriedahke lea, jïh ussjedidh man åvteste almetjh siebriedahkine tjåanghkenieh\n- dejtie vihkielommes faamoeinstitusjovnide Nöörjesne buerkiestidh, aaj Saemiedigkie, jïh dej åejvielaavenjassh, jïh digkiedidh joekehtsem gaskem aktene demokratijesne jieledh jïh aktene siebriedahkesne bielelen demokratije\n- buerkiestidh mij akte politihkeles krirrie lea, jïh buerkiestidh naan vihkeles vuestiebielieh dej politihkeles krirriej gaskem Nöörjesne\n- buerkiestidh mah dïedth, reaktah jïh nuepieh meatan årrodh, maanah jïh noerh utnieh\n- vuesiehtimmieh vedtedh kultuvrelle symbovline, jïh buerkiestidh maam mijjieh vïenhtebe dïejvesinie identiteete jïh kultuvre\n- åejvievæhtide buerkiestidh daan beajjetje saemien siebriedahkesne jïh ovmessie jealajehtemevuekieh digkiedidh\n- aktem sjyöhtehke siebriedahke-ovvaantoem digkiedidh, jïh digkiedidh guktie maahta dam loetedh\n- aajkoem digkiedidh EN:ine jïh jeatjah gaskenasjovnaale laavenjostojne, daan nuelesne aalkoe-almetjelaavenjostoe, jïh vuesiehtimmieh vedtedh Nöörjen råållese laavenjostojne\nMaahtoeulmieh 10. daltesen m��nngan\nGoerehtæjjaLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- gyhtjelassh hammoedidh tsiehkiej bïjre siebriedahkesne, soejkesjidh jïh tjïrrehtidh aktem goerehtimmiem jïh digkiedidh njaalmeldh jïh tjaaleldh maam gaavneme jïh illedahkide\n- siebriedahkefaageles dïejvesh nuhtjedh faagesoptsestimmine jïh åehpiedehteminie ovmessie digitaale dïrregigujmie, jïh vijriesåbpoe soptsestidh dan bïjre maam mubpieh soptsestamme\n- statistihkeles gaaltijh nuhtjedh juktie aerviedidh jïh buerkiestidh otnjegh jïh jeerehtsh siebriedahkefaageles digkiedimmine, jïh vuarjasjidh mejtie statistihke jaahkods bïevnesh vadta\n- vuesiehtidh guktie maahta heannadimmieh joekehtslaakan åehpiedehtedh, jïh digkiedidh guktie ïedtjh jïh ideologije maehtieh almetji vuajnoem tsevtsedh mij lea faaktah jïh saetniesvoete\n- siebriedahkefaageles gyhtjelassi bïjre ussjedidh viehkine bïevnesijstie ovmessie digitaale gaaltijijstie jïh paehperegaaltijijstie, jïh gaaltiji aajkoem jïh sjyöhtehkevoetem digkiedidh\n- siebriedahkefaageles argumenth, faaktah jïh jiehtegh damtijidh siebriedahkedigkiedimmine jïh digkiedimmine Gaskeviermesne, dejtie laejhtehkslaakan vuarjasjidh, jïh reaktah jïh konsekvensh vuarjasjidh gosse dejtie Gaskeviermesne bæjhkohte\n- soptsesh sjugniedidh almetji bïjre ovmessie siebriedahkijste åvtesne jïh daaletje tïjjen, jïh vuesiehtidh guktie jieledenuepieh jïh aarvoeh åssjaldahkide jïh dahkojde tsevtsieh\n- siebriedahkefaageles tjaalegh tjaeledh viehkine veele faagedïejvesijstie, buerkiestamme konklusjovnijste jïh gaaltijevuesiehtimmijste\nHistovrijeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- vuesiehtimmieh gaavnedh heannadimmine mah leah viehkiehtamme daan beajjetje Saepmiem jïh Nöörjem hammoedidh, jïh digkiedidh guktie siebriedahke lij maahteme sjïdtedh dastegh dah heannadimmieh lin jeatjahlaakan orreme\n- idealem digkiedidh almetjeaarvoen, sïerredimmien jïh rasisme-evtiedimmien bïjre aktene histovreles jïh daaletje tïjjen perspektijvesne\n- vihkeles evtiedimmievæhtah åehpiedehtedh saemien histovrijesne 1800-låhkoen jïh voestes lehkien 1900-låhkoste, jïh konsekvensh digkiedidh daaroedehtemepolitihkeste dan akten almetjasse jïh siebriedahkese\n- vuesiehtimmieh gaavnedh politihkeles mobiliseradimmien jïh kultuvrelle visualiseradimmien bïjre saemien histovrijesne 1900-låhkoen gaskoeh raejeste daan raajan\n- vihkeles evtiedimmievæhtah åehpiedehtedh nöörjen histovrijesne 1800-låhkoen jïh voestes lehkien 1900-låhkoen, jïh buerkiestidh guktie dah daan beajjetje siebriedahken vööste tjuvtjiedieh\n- buerkiestidh guktie tryjjesstaate evtiesovvi jïh buerkiestidh væhtah Nöörjesne daan biejjien\n- teknologeles jarkelimmieh jïh siebriedahkejarkelimmieh buerkiestidh dan industrijelle revolusjovnen gaavhtan\n- åssjalommesh jïh faamoeh buerkiestidh mah dam amerijhken frijjevoetegæmhpoem jïh dam fraanske revolusjovnem sjugniedin, jïh buerkiestidh guktie dïhte dam demokrateles evtiedimmiem Nöörjesne tsevtsi\n- kolonialismen jïh imperialismem buerkiestidh, jïh vuesiehtimmieh vedtedh avkoloniseradæmman\n- fåantoeh jïh illedahkh digkiedidh stoerre gaskenasjovnaale ovvaantojste 1900-låhkoen jïh 2000-låhkoen\n- vihkeles siebriedahkejarkelimmieh digkiedidh urrebe tïjjen, jïh ussjedidh guktie daan beajjetje siebriedahke orre jarkelimmieh sjugnede\nGeografijeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- gaavnedh jïh vihtiestidh bijjieguvviem geografeles åejvievæhtijste veartenisnie, jïh ovmessie laanth jïh regijovnh viertiestidh\n- lohkedh, toelhkestidh jïh nuhtjedh paehperekaarhth jïh digitaale kaarhth, möölegeståahkem jïh kaarhtevæhtah, jïh aerpievuekien jïh daajbaaletje vuekieh viertiestidh guktie maahta eatnamisnie gaavnedh\n- buerkiestidh sisnjeldh jïh byjngetje faamoeh eatnamisnie, guktie elmesne svæhtja, guktie tjaetsie eatnamisnie jåhta, veareldem, klijmam jïh vegetasjovnem buerkiestidh jïh ektiedimmieh eatnemen jïh siebriedahken gaskem digkiedidh\n- buerkiestidh gusnie dïhte geografeles Saepmie, jïh guktie nasjovnaalestaati raasth jïh reeremerasth daejtie dajvide juekieh\n- buerkiestidh naan saemien dïejvesh eatnemehammojne jïh saemien sijjienommh\n- goerehtidh guktie almetjh nuhtjieh eatnemevåaromem, jeatjah vierhtieh jïh teknologijem Nöörjesne jïh jeatjah laantine veartenisnie, jïh premisside akten monnehke evtiedæmman digkiedidh\n- goerehtidh jïh digkiedidh åtnoem jïh miste-åtnoem vierhtijste, mah konsekvensh daate maahta åadtjodh byjresasse jïh siebriedahkese, jïh mah ovvaantoeh daate maahta sjugniedidh gietskene jïh abpe veartenisnie\n- stoeredahkem, struktuvrem jïh sjïdtemem årrojedåehkine viertiestidh, jïh evtiedimmiem årroejijstie, urbaniseradimmiem jïh juhtemem urrebe tïjjen analyjseradidh\n- goerehtalledh man jeereldihkie almetjh ovmessie bieline veartenistie veasoeh, dejtie stoerre joekehtsidie giefies jïh ræjhkoes gaskem buerkiestidh, jïh råajvarimmieh digkiedidh akten jïebnebe joekedæmman\nSiebriedahkedaajroeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- buerkiestidh guktie ovmessie politihkeles krirrieh ovmessie aarvoeh jïh ïedtjh eevtjieh, daam sjyöhtehke siebriedahkegyhtjelasside ektiedidh, jïh jïjtse vuajnoen åvteste argumenteradidh\n- politihkeles institusjovnh Nöörjesne jïh Saepmesne buerkiestidh, jïh råållajoekedimmiem dej politihkeles institusjovni gaskem\n- vuesiehtimmieh vedtedh maam mïelide laavenjostoe, meatanårrome jïh demokratije utnieh nasjovnaale jïh gietskene suerkine, siebrine jïh skuvlesne\n- åejvieprinsihpide buerkiestidh EN-sjïehtedimmesne, EN-almetjereaktabæjhkoehtimmesne jïh vihkeles EN-konvensjovnine, aaj ILO-konvensjovne aalkoe-almetji reaktaj bïjre, vuesiehtidh guktie dah våajnoes sjidtieh laakine, jïh konsekvenside digkiedidh gosse almetjereaktide miedtele\n- vuesiehtimmieh vedtedh guktie goerkese gieriesvoeten jïh seksualiteeten bïjre maehtieh jeerehtidh kultuvrine jïh kultuvri gaskem\n- kjønnsråållah analyjseradidh gusnie seksualtiteeten bïjre soptsestamme, jïh joekehtsem buerkiestidh vaajteles seksuelle gaskesen jïh seksuelle meadtoen gaskem\n- vuesiehtimmieh vedtedh guktie akte meadtoe lea gïetesovveme, fåantoeh digkiedidh man åvteste kriminaliteete sjædta jïh konsekvenside kriminaliteeteste, jïh buerkiestidh guktie reaktastaate fungerede\n- buerkiestidh dïejvesidie vuajnoeh, vaanesovme jïh rasisme, jïh vuarjasjidh guktie vuajnoeh maehtieh tsevtseme sjïdtedh, jïh guktie fïereguhte jïh siebriedahke maehtieh vaanesovmi jïh rasismen vööste barkedh\n- aerpievuekien daajroem goerehtidh, jïh digkiedidh guktie maahta aerpievuekien daajroem sertiestidh daajbaaletje ektiedimmide\n- buerkiestidh guktie åtnoe vaarojste jïh dïenestijstie lea evtiesovveme Nöörjesne, jïh utnijereaktide buerkiestidh\n- buerkiestidh evtiedimmiem jïh konsekvensh dågka- jïh geeruvevoete-åtnoste Nöörjesne, jïh ussjedadtedh mah vuajnoeh almetjh utnieh geeruvevoetevierhtide\n- åejvievæhtah buerkiestidh nöörjen ekonomijesne, jïh guktie dïhte lea ektiedamme abpeveartenen ekonomijine\nMaahtoeulmieh Jåa1\/ Jåa2 mænngan\nGoerehtæjjaLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- aktem sjyöhtehke siebriedahkefaageles dåeriesmoerem hammoedidh, jïh aktem digkeden tjaalegem tjaeledh viehkine faagedïejvesijstie, jeereldihkie gaaltijeåtnoste jïh gaaltijevuesiehtimmijste\n- sjyöhtehke nasjovnaale jallh abpeveartenen dåeriesmoerh goerehtidh, jïh njaalmeldh jïh tjaaleldh ovmessie raeriestimmieh digkiedidh guktie maahta dejtie loetedh, veele åtnojne faagedïejvesijstie\n- jeereldihkie digitaale ohtsemestrategijh nuhtjedh juktie bïevnesh gaavnedh jïh viertiestidh mah dåeriesmoerh buerkiestieh ovmessie vuajnojste, jïh gaaltiji aajkoem jïh ïedtjem vuarjasjidh\n- plearoeh jïh joekehts bïevnesh statistihkeste nuhtjedh juktie aktem siebriedahkefaageles dåeriesmoerem digkiedidh\n- siebriedahkefaageles aamhtesh digkiedidh digitaale digkiedimmiedåehkine, jïh jïjtse goerkesem vuarjasjidh tjoevkesisnie mubpiej mïelijste\nIndivijde, siebriedahke jïh kultuvreLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- sosijaliseradimmiem noerijste Saepmesne jïh Nöörjesne goerehtidh viehkine vihkeles dïejvesijstie sosijaliseradimmien bïjre, jïh tsiehkiem digkiedidh gaskem etnihkeles jïh staateborgeles ektievoetem gaskem\n- reaktide buerkiestidh mejtie åtna goh utnije, jïh utnijen etihkeles dïedtem digkiedidh\n- baalhkah ryöknedh, budsjedtem bæjjese bïejedh akten gåetiegåntan, jïh vuarjasjidh guktie jieledetsiehkie, spååredimmie jïh lööneme dam persovneles ekonomijem tsevtsieh\n- analyjseradidh man jïjnje dejstie ovmessie kriminaliteetesåarhtijste jïh meadtoesåarhtijste, jïh digkiedidh guktie maahta dagkerh dahkoeh heerredidh, jïh guktie reaktastaate fungerede\n- dïejvesem kultuvre tjïertestidh, jïh vuesiehtimmieh vedtedh guktie kultuvre, kjønnsråållah jïh fuelhkie-, slïekte- jïh ektiejieledevuekieh jeerehtieh sijjeste sæjjan, jïh jarkelieh tïjje doekoe\n- åejvievæhtah jïh jeerehtsh saemien kultuvresne daan biejjien digkiedidh, jïh ussjedidh mij sæjhta jiehtedh aalkoe-almetjinie årrodh\n- digkiedidh guktie religijööse, etnihkeles jïh kultuvrelle jeerehtsh, nuepieh jïh haestemh sjugniedieh\n- digkiedidh man åvteste vaanesovmh, rasisme jïh sïerredimmie sjidtieh, jïh mah råajvarimmieh mah maehtieh dejtie heerredidh\nBarkoe- jïh jielemeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- bïevnesh gaavnedh ovmessie barkoej bïjre, jïh nuepieh jïh haestemh barkoemaarkedisnie daan biejjien digkiedidh\n- aarvoen bïjre ussjedidh barkoem utnedh, jïh mij lea sjïere aktene hijven barkoejieliedisnie\n- nuepieh jïh haestemh digkiedidh fasseldæmman jïh aarvoesjugniedæmman saemien jieliemisnie jïh siebriedahkesne, jïh barkohtsvoetem digkiedidh\n- etihkeles dåeriesmoerh digkiedidh ektiedamme barkoejieliedasse\n- buerkiestidh jieleme-, barkoevaeltije- jïh barkoevedtijesiebride jïh dej sijjiem barkoejieliedisnie, jïh faktovride mah baalhka- jïh barkoetsiehkide nænnoestieh\n- nuepieh jïh haestemh vuarjasjidh gosse sïeltem tseegkie, jïh åejviebiehkide olkese giesedh aktene illedahke- jïh balansereeknehlåhkosne\n- aarvoem mïrrestallemistie digkiedidh, jïh konsekvensh aktede barkoemaarkedeste mij lea nyjsenæjjaj jïh kaarri gaskem juakeme\nPolitihke jïh demokratijeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- goerehtidh jïh digkiedidh guktie jïjtje maahta meatan årrodh dam politihkeles systeemem tsevtsedh, viehkine ovmessie tsevtsemekanaalh nuhtjedh\n- ovmessie haestemh demokratijese buerkiestidh, gaskem jeatjah representasjovnen bïjre aalkoe-almetjijstie jïh unnebelåhkojste\n- aalkoe-almetjereaktah buerkiestidh, jïh saemiej jïjtjenænnoestimmiereaktam digkiedidh\n- ektiedimmieh digkiedidh stuvremevuekien, reaktastaaten jïh almetjereaktaj gaskem\n- jienebelåhkoedemokratijem digkiedidh jïh stuvremevuekiem jïh doh vihkielommes politihkeles stuvremeåårganh Nöörjesne buerkiestidh, daan nuelesne doh saemien demokrateles åårganh Saepmesne\n- vihkeles joekehtsh analyjseradidh politihkeles krirriej jïh dåehkiej gaskem, saemien jïh nöörjen politihkesne\n- vihkeles væhtah buerkiestidh dennie ekonomeles politihkesne Nöörjesne\n- åejvieprinsihpide jïh haestiemidie digkiedidh dan nöörjen tryjjes-staatese\n- digkiedidh dïejvesidie ekonomeles sjïdteme, jieledestandarde, jieledekvaliteete jïh monnehke evtiedimmie, jïh tsiehkiem dej gaskem\nGaskenasjovnaale tsiehkiehLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- dïejvesem faamoe tjïertestidh jïh vuesiehtimmieh vedtedh guktie faamoe åtnasåvva veartenesiebriedahkesne\n- dïejvesem globaliseringe tjïertestidh, jïh ovmessie konsekvensh globaliseringeste vuarjasjidh, joekoen aalkoe-almetji tsiehkie\n- EU:n ulmieh jïh stuvremeåårganh buerkiestidh, jïh Nöörjen tsiehkiem EU:se digkiedidh\n- vuesiehtimmieh gaavnedh ovmessie såarhts ovvaantojne jïh almetjereaktameadtojne, jïh digkiedidh maam EN jïh jeatjah gaskenasjovnaale aktöörh maehtieh darjodh\n- buerkiestidh naan fåantoeh man åvteste muvhth laanth leah giefies jïh muvhth ræjhkoes, jïh råajvarimmieh digkiedidh juktie giefiesvoetem veartenisnie giehpiedidh\n- væhtah jïh fåantoeh digkiedidh man åvteste terrorisme sjædta\nFaagem vierhtiedidh\nBïhkedassh galhkuvevuarjasjæmman\nGalhkuvevuarjasjimmie\nDaltese\nÖörnege\n10. daltese\nLearohkh edtjieh aktem galhkuvekarakterem utnedh.\nJåa1 ööhpehtimmieprogrammh studijegoerehtæmman – programmesuerkie realfaagese jïh programmesuerkie gielese, siebriedahkefaagese jïh ekonomijese\nJåa2 ööhpehtimmieprogrammh studijegoerehtæmman – programmesuerkie hammoedimmiefaagese\nJåa2 ööhpehtimmieprogrammh idrettsfaagese jïh ööhpehtimmieprogrammh musihkese, daanhtsose jïh draamese\nJåa2 barkoefaageles ööhpehtimmieprogrammh\nLearohkh edtjieh aktem galhkuvekarakterem utnedh.\nEksamene learoehkidie\nDaltese\nÖörnege\n10. daltese\nLearohkh maehtieh njaalmeldh eksamenese geasalgidh.\nNjaalmeldh eksamene gietskene dorjesåvva jïh sensureradamme sjædta.\nJåa1 ööhpehtimmieprogrammh studijegoerehtæmman – programmesuerkie realfaagese jïh programmesuerkie gielese, siebriedahkefaagese jïh ekonomijese\nJåa2 ööhpehtimmieprogrammh studijegoerehtæmman – programmesuerkie hammoedimmiefaagese\nJåa2 ööhpehtimmieprogrammh idrettsfaagese jïh ööhpehtimmieprogrammh musihkese, daanhtsose jïh draamese\nJåa2 barkoefaageles ööhpehtimmieprogrammh\nLearohkh maehtieh njaalmeldh eksamenese geasalgidh.\nNjaalmeldh eksamene gietskene dorjesåvva jïh sensureradamme sjædta.\nEksamene privatistide\nDaltese\nÖörnege\n10. daltese\nVuartesjh öörnegem maadthskuvlelïerehtæmman geerve almetjidie.\nJåa1 ööhpehtimmieprogrammh studijegoerehtæmman – programmesuerkie realfaagese jïh programmesuerkie gielese, siebriedahkefaagese jïh ekonomijese\nJåa2 ööhpehtimmieprogrammh studijegoerehtæmman – programmesuerkie hammoedimmiefaagese\nJåa2 ööhpehtimmieprogrammh idrettsfaagese jïh ööhpehtimmieprogramme musihkese, daanhtsose jïh draamese\nJåa2 barkoefaageles ööhpehtimmieprogrammh\nPrivatisth edtjieh njaalmeldh eksamenem vaeltedh. Njaalmeldh eksamene gietskene dorjesåvva jïh sensureradamme sjædta\nDah sïejhme bïhkedassh vuarjasjimmien bïjre lea nænnoestamme ööhpehtimmielaaken mieriedimmesne.","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-47","url":"https:\/\/www.udir.no\/kl06\/SAF2-03\/Hele\/Komplett_visning?lplang=http:\/\/data.udir.no\/kl06\/sma?depth=0&print=1","date":"2019-11-18T10:46:52Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-47\/segments\/1573496669755.17\/warc\/CC-MAIN-20191118104047-20191118132047-00179.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000058413,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.000005841255188}","num_words":3991,"character_repetition_ratio":0.095,"word_repetition_ratio":0.015,"special_characters_ratio":0.127,"stopwords_ratio":0.185,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Är du intresserad av att låta ditt barn gå på samisk förskola?\nUnder senaste läsåret har Östersunds kommun haft flera samråd med samiska vårdnadshavare kring hur kommunen kan skapa en samisk förskoleverksamhet.\nKommunen strävar efter att starta den samiska förskoleverksamheten till hösten 2021 och verksamheten kommer till en början bedrivas en dag i veckan. På sikt hoppas vi att verksamheten ska växa och omfatta alla dagar i veckan. I samråd med samiska vårdnadshavare har vi kommit fram till att starta med en dag i veckan. Förhoppningen är att den verksamhet som erbjuds kommer att vara helt eller till väsentlig del på samiska (syd- och nordsamiska) samt vila på en samisk pedagogik. Vi vill också kunna erbjuda samiska måltider.\nFörutsättningar:\n- Verksamheten kommer erbjudas en dag i veckan på måndagar, från hösten 2021.\n- Ditt barn behåller sin plats på sin ordinarie förskola och går där övriga dagar i veckan.\n- Den samiska avdelningen kommer troligen vara belägen på en förskola på Frösön.\n- Vårdnadshavare ansvarar själva för att skjutsa till och från den samiska avdelningen den dag i veckan det bedrivs.\nAnmäl ditt intresse!\nÄr du intresserad av att ditt\/dina barn deltar i en sådan verksamhet? För att kunna starta till hösten måste vi veta hur många föräldrar som är intresserade av verksamheten. Därför är det viktigt att du anmäler ditt intresse! När vi vet att vi har hur många som är intresserade kan vi gå vidare i processen genom att rekrytera och bemanna. Gå in på Östersunds kommuns e-tjänst och välj \"samisk förskoleverksamhet\" i rullmenyn där man kan välja förskola.\nSamråd och föreläsning\nAlla som har anmält intresse kommer kallas till ett samråd senare i vår för att få mer information om och möjlighet att påverka verksamheten. I samband med samrådet kommer också Sig-Britt \"Pia\" Persson att berätta om de erfarenheter som gjordes under ett sydsamiskt språkprojekt i Svahken sijte, på norska sidan, där man arbetade för att revitalisera sydsamiskan med början i förskolan. Pia har arbetat mycket med sydsamiskt språk och var en av dem som deltog i projektet.\nFrågor?\nOm du vill veta mer eller om du undrar över något så är du välkommen att höra av dig till kommunens projektledare eller till någon av föräldrarna som deltagit i samråden.\nAnna Rosén, sakkunnig för förskolefrågor, Östersunds kommun 063-14 49 47, email@example.com\nSilje Thomasson, förälder som deltagit i kommunens samråd 070-661 70 74, firstname.lastname@example.org\nMirja Lindberget, förälder som deltagit i kommunens samråd, 073-656 61 68, email@example.com\nMejtie aarhskuvlem dov maanese sïjhth?\nDaan minngemes jaepien Staaren tjïelte gellien aejkien saemien eejhtegi- jïh åeliealmetji ektine tjåanghkojne raeriestamme guktie tjïelte maahta saemien aarhskuvlem faaledh.\nTjïelte sæjhta saemien aarhskuvlem tjaktjen 2021 aelkedh jïh aalkoste aktem biejjiem våhkosne. Båetije beajjan håhkesjibie edtja gellebh\/gaajhkh biejjieh våhkosne sjïdtedh, men daan mearan saemien eejhteginie- jïh åeliealmetjinie ektine raeriestamme aelkedh aktem biejjiem våhkosne. Håhkesjibie aarhskuvlem mejtie faalebe edtja dan gåhkese guktie nuepie saemiengïeline (åarjel- jïh noerhtesaemien) jïh pedagogihkesne årrodh. Aaj sïjhtebe saemien beapmoeh faaledh.\nVeanhtoe:\n- Aarhskuvlem faala aktem biejjiem våhkosne, måantah, tjaktjeste 2021.\n- Dov maanan sijjie aajmojne aarhskuvlesne gusnie aarhskuvlesijjiem dejnie jeatjah biejjine åtna.\n- Dïhte saemien goevtese aktene aarhskuvlesne Frösönisnie edtja årrodh.\n- Eejhtegh- jïh åeliealmetjh tjuerieh jïjtjh sijjen maanide dahkoe voejehtjidh jïh destie vïedtjedh dan biejjien våhkosne gosse aarhskuvle.\nBievnieh jis sïjhth meatan årrodh!\nMejtie sïjhth dov maana\/maanah edtja\/edtjieh meatan aarhskuvlesne årrodh? Jis tjaktjese maehtedh aelkedh tjoerebe daejredh man gellie eejhtegh sijhtieh dej maanah edtjieh meatan aarhskuvlesne årrodh. Dan åvteste vihkeles bievnieh sïjhth meatan årrodh! Gåessie daejrebe man gallesh sjidtieh maehtebe barkedh guktie lohkehtæjja jïh barkijh dïsse jaksebe.\nNaemhtie darjoeh gosse edtjh bievnedh sïjhth meatan årrodh.\nRaeriestimmie jïh lohkehtimmie\nGaajhkesh gïeh beavneme sijhtieh meatan årrodh, tjåanghkose böörebe desnie vielie bïevnesh aarhskuvlen bïjre åadtjoeh jïh nuepiem aaj maam joem aarhskuvlen sisvegen bïjre jiehtedh jïh\ndovne baajnehtidh. Daennie tjåanghkosne aaj Sig-Britt \"Pia\" Persson edtja soptsestidh akten åarjelsaemien gïeleprosjeekten bïjre Svahken sïjtesne, Nöörjesne, gusnie barkin åarjelsaemien gïelem vihth jieliehtidh gosse aarhskuvlesne eelkin. Pia jeenjem åarjelsaemiengïeline barkeme jïh akteste dejstie gie meatan daennie prosjeektesne.\nGyhtjelassh?\nJis vielie sïjhth daejredh jallh maam bïjre ussjedh maahtah tjïelten prosjeekteåvtehkinie govlehtidh jallh naan dejstie eejhtegistie gïeh meatan orreme jïhraeriestamme.\nAnna Rosén, sakkunnig för förskolefrågor, Östersunds kommun 063-14 49 47, firstname.lastname@example.org\nSilje Thomasson, förälder som deltagit i kommunens samråd 070-661 70 74, email@example.com\nMirja Lindberget, förälder som deltagit i kommunens samråd, 073-656 61 68, firstname.lastname@example.org","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-17","url":"https:\/\/www.ostersund.se\/om-webbplatsen\/nyhetsarkiv\/nyhetsarkiv\/2021-03-29-ar-du-intresserad-av-att-lata-ditt-barn-ga-pa-samisk-forskola.html","date":"2021-04-12T23:18:31Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-17\/segments\/1618038069267.22\/warc\/CC-MAIN-20210412210312-20210413000312-00524.warc.gz","language":"sma","language_score":0.5832214952,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.5832214951515198, \"swe_Latn_score\": 0.4119911193847656}","num_words":683,"character_repetition_ratio":0.06,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.178,"stopwords_ratio":0.037,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.575,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Maam dïhte sæjhta jiehtedh fylhkentjïeltese?\nHva betyr dette for fylkeskommunen?\nTjaaleldh saadtegh \/aamhtsh åarjelsaemien sïjhtebe åarjelsaemien gïelesne vaestiedidh.\nDåastoe-almetjh jïh dah ovmessie darjoeh Fylhken Gåetesne sïjhtieh saerniestimmieh åadtjodh dej orre krïevemi bïjre, guktie dah bøøremes goh gåarede, maehtieh hoksehtimmiem vedtedh dejtie mah åarjelsaemien soptsestieh.\nBïevnesh åejvieoksesne jïh dåastoesijjesne Fylhken Gåetesne sïjhtieh åarjelsaemien gïelesne båetedh\n__________________________________________________________\nHva betyr dette for fylkeskommunen?\nSkriftlige henvendelser\/saker på sørsamisk vil bli besvart på sørsamisk.\nResepsjonspersonell og de ulike virksomheter i Fylkets Hus vil bli orientert om de nye kravene for å kunne gi best mulig service til sørsamisk talende.\nInformasjon i hovedinngang og resepsjonsområdet i Fylkets Hus er skiltet på sørsamisk.","id":"","dump":"CC-MAIN-2013-20","url":"http:\/\/www.ntfk.no\/Aarjelsaemien\/Maamd%C3%AFhte\/Sider\/default.aspx","date":"2013-05-19T12:57:47Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2013-20\/segments\/1368697503739\/warc\/CC-MAIN-20130516094503-00041-ip-10-60-113-184.ec2.internal.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9663863778,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":4,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9663863778114319, \"sme_Latn_score\": 0.020705491304397583, \"nob_Latn_score\": 0.012463770806789398}","num_words":105,"character_repetition_ratio":0.135,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.204,"stopwords_ratio":0.038,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.974,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Almetjelåhkoe\nStoerredigkieveeljeme 2021\nDatne tjoerh almetjelåhkosne tjåadtjodh jis edtjh jïenestidh Stoerredigkieveeljemisnie.\nSnåasen tjïelten almetjelåhkoe 2021 byögkeles vuartasjæmman bïejesåvva daejtie sijjide:\n- Snåasen Tjïeltegåetie, hoksehtimmietåarje\n- Snåasen gærjagåetie\n- Coop marked Brede\nAlmetjelåhkoe gællan sjædta dovne veeljemebiejjien 13.09.21.\nJis dov nomme ij leah veeljemelåhkosne mij leah vuartasjæmman bïejesovveme Stoerredigkieveeljemasse, jallh jis jeatjah fiejlieh læstojne, maahtah krïevedh veeljemeståvroe fiejliem staerede, v. veeljemelaaken § 2-7. Dellie tjoerh krïevenassem tjaaleldh tjïelkestidh jïh dam seedtedh dan varke gåarede diekie: Valgstyret i Snåsa, Sørsivegen 6, 7760 Snåsa\njallh e-påaste; email@example.com\nSaemiedigkieveeljeme 2021\nDatne tjoerh saemiealmetjelåhkosne tjåadtjodh jis edtjh jïenestidh Saemiedigkieveeljemisnie.\nAlmetjelåhkoe Saemiedigkieveeljemasse Snåasesne byögkeles vuartasjæmman bïejesåvva daejtie sijjide:\n- Snåasen Tjïeltegåetie, hoksehtimmietåarje\n- Snåasen gærjagåetie\n- Coop marked Brede\n- Saemien Sijte\nAlmetjelåhkoe gællan sjædta dovne veeljemebiejjien 13.09.21.\nDïhte guhte veanhta satne jallh naan jeatjebh båajhtoehlaakan leah tjaalasovveme Saemiedigkien veeljemelåhkose Snåasen tjïeltesne jallh ij leah meatan desnie, maahta krïevedh Saemiedigkie fiejliem staerede. Dellie tjuara krïevenassem tjaaleldh tjïelkestidh jïh dam seedtedh Saemiedigkien veeljememoenehtsasse\/Sametingets valgnemnd, Avjovargeajdnu 50, 9730 Karasjok\nE-påaste: firstname.lastname@example.org\n_______________________________________________________________\nManntall\nStortingsvalget 2021\nDu må stå i manntallet hvis du skal stemme ved Stortingsvalget.\nManntallet for Snåsa kommune 2021 er lagt ut til offentlig ettersyn på følgende steder:\n- Snåsa Herredshus, servicetorget\n- Snåsa bibliotek\n- Coop marked Brede\nManntallet ligger ute fram til og med valgdagen 13.09.21\nDersom navnet ditt ikke står i manntallet som er lagt ut for Stortingsvalget, eller det er andre feil i listene, kan du kreve at valgstyret retter opp feilen, jfr. valglovens § 2-7. Kravet skal være skriftlig og begrunnet og sendes snarest mulig til Valgstyret i Snåsa, Sørsivegen 6, 7760 Snåsa\neller e.post; email@example.com\nSametingsvalget 2021\nDu må stå i samemanntallet hvis du skal stemme på Sametingsvalget.\nManntallet for Sametingsvalget i Snåsa er lagt ut til offentlig ettersyn på følgende steder:\n- Snåsa Herredshus, servicetorget\n- Snåsa bibliotek\n- Coop marked Brede\n- Saemien Sijte\nManntallet ligger ute til og med valgdagen 13.09.21.\nDen som mener at vedkommende selv eller noen annen uriktig er blitt innført eller utelatt fra Sametingets valgmanntall i Snåsa kommunen, kan kreve at Sametinget retter opp feilen. Kravet skal være skriftlig og begrunnet og sendes til Sametingets valgnemnd, Avjovargeajdnu 50, 9730 Karasjok\nEpost: firstname.lastname@example.org","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-39","url":"https:\/\/www.snasa.kommune.no\/tjenester\/valg-2021\/informasjon-om-manntall\/","date":"2021-09-28T08:41:11Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-39\/segments\/1631780060538.11\/warc\/CC-MAIN-20210928062408-20210928092408-00123.warc.gz","language":"sma","language_score":0.8254618645,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.8254618644714355, \"sme_Latn_score\": 0.15214593708515167, \"nob_Latn_score\": 0.015659555792808533}","num_words":322,"character_repetition_ratio":0.086,"word_repetition_ratio":0.077,"special_characters_ratio":0.201,"stopwords_ratio":0.025,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.906,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Preassadieđáhus | Almmustahtton: 09.10.2014 | Bargo- ja sosiáladepartemeanta| Nr: 26\nRáđđehus duogŋá mávssolaš ráiggiid sosiála sihkarvuođafierpmádagas ja árvala nannet doaimmaid, maid vehkiin doaibmavádjegat álkibut sáhttet searvat bargoeallimii ja beaivválaš doaimmaide.\nRáđđehus duogŋá mávssolaš ráiggiid sosiála sihkarvuođafierpmádagas ja árvala nannet doaimmaid, maid vehkiin doaibmavádjegat álkibut sáhttet searvat bargoeallimii ja beaivválaš doaimmaide.\n- Ráđđehusa mávssoleamos doaimmaide gullá duogŋat ráiggiid, mat daid olbmuid sihkarvuođafierpmádagas leat, geat veahki dárbbašit eanemusat. Danin mii áŋgiruššat nannoseappot dan ovdii ahte olbmot, geaid doaibmanávccat leat geahppánan, besset bargui. Dulkonbálvalus ja doaibmanveahkkeortnet (funksjonsassistanse) nannejuvvo, ja Ráđđehus árvala juolludit 13 miljovnna kruvnno dárogiel hállamaáddenprográmmii, bargo- ja sosiálaministtar Robert Eriksson cealká.\nDárkilut dieđut evttohusaid birra:\nDárogiel hállamaáddenprográmma ovddideapmi\nRáđđehus árvala juolludit 13 miljovnna kruvnno dárogiel hállamaáddenprográmmii. Teknologiija vehkiin sáhttá stivret dihtoriid ja vurket hállojuvvon teavstta čálusin, ja dat šaddá stuorra ávkin ollugiidda, geain leat geahppánan doaibmannávccat.\nHállamaádden geahpeda dakkár olbmuid dili, geain leat deahkke- ja dákteváttut, ja dat lea maiddái ávkin ohppiide, geain leat lohkan- ja čállinváttut. Teknologiija sáhttá maid geavahuvvot TV` njuolggosáddagiid tekstemii, mii lea stuorra ávkin olbmuide, geain lea hedjonan gullo dahje geat leat bealjeheamit. Teknologiija lea olámuttos dán áigge eaŋgalsgillii, muhto ii dárogillii. Árvaluvvon juolludeapmi dárogiel hállamaáddenprográmmii biddjojuvvo ohcanláhkái rabas fálaldatgilvvus.\nDulkonbálvalus nannejuvvo\nRáđđehus árvala nannet Bargo- ja čálgoetáhta dulkonbálvalusa ja dan bokte rievdadit bargosadjedulkka geahččalanortnega, nu ahte dat šaddá bistevažžan. Dulkonbálvalus sáhttá de vuogádatlaččat oahpahit gieldda bealjehisčalmmehemiid láidesteddjiid.\n- Lea ereliiggán mávssolaš, ahte bealjehisčalmmeheamit besset searvat aktiivvalaččat árgabeaidoaimmaide. Árvalus nanne gielddaid, nu ahte dat buorebut nagodit fuolahit dálá ovddasvástádusasteaset goaritkeahttá Bargo- ja čálgoetáhta lágain geatnegahttojuvvon dulkon- ja ofelastinbálvalusa fálaldaga, bargo- ja sosiálaministtar Robert Eriksson cealká.\nÁlbmotoadju addá vuoigatvuođa bealjehisčalmmehemiide geavahit dulkka ja ofelačča diliin, main dat lea vealtameahttun ja ulbmillaš, vai sii buorebut nagodit doaibmat bargoeallimis dahje dábálaš eallimis. Ráđđehus árvala juolludit 4,9 miljovnna kruvnno Bargo- ja čálgoetáhttii, nu ahte dulkonbálvalus sáhttá vuogádatlaččabut skuvlet gielddaid bealjehisčalmmehemiid ofelastiid.\n2007 álggahuvvui bargosadjedulkoma geahččalanortnet veahkkeneavvoguovddážiid olis. Ulbmilin lei hehttet bealjehis bargiid ja bargiid, geain leat gullanváttut, duvdáseames bargoeallimis eret váilevaš dulkonfálaldaga geažil. Ráđđehus árvala dál dahkat ortnega bistevažžan, ja nanne juolludeami 5,5 miljovnnain kruvnnuin.\nDoaibmanveahkki bargoeallimis\nRáđđehus árvala nannet bargoeallima doaibmanveahkkeortnega (funksjonsassistanse). Árvaluvvo lasihit juolludeami 4 miljovnnain kruvnnuin ja dainna sihkkarastit, ahte ođđa geavaheaddjit, geat devdet ortnega gáibádusaid, ožžot ávkki ortnega doaimmain.\nOrtnega olis bálkáhuvvo veahkkebargi, gii veahkeha doaibmavádjet olbmo geavatlaš dahkamušain bargodilis. Veahkkebargi sáhttá juolluduvvot olbmuide, geat leat barggus, ja geaid doaibmannávccat leat sakka hedjonan, ja čalmmehemiide ja olbmuide, geaid gullu lea sakka hedjonan.\nRåajvarimmieh nænnoestahta almetjidie nåakebe funksjovnine\nReerenasse vihkeles raejkieh duvhtie daan beajjetje sosijaale jearsoesvoeteviermesne, jïh raereste råajvarimmieh nænnoestehtedh almetjidie mej nåakebe funksjovnine guktie dah aelhkebelaakan maehtieh meatan årrodh barkoejieliedisnie jïh aarkebiejjien jieliedisnie.\n- Såemies dejstie Reerenassen vihkielommes laavenjassijste lea raejkide duvhtedh dennie sosijaale jearsoesvoeteviermesne dejtie mah dam jeenjemes daarpesjieh. Dan åvteste barkoem nænnoestehtebe juktie almetjh viehkiehtidh mej nåakebe funksjovnine barkoejieleden sïjse. Toelhkedïenesje jïh öörnege funksjovneklahkine barkoejieliedisnie læssanieh, jïh Reerenasse raereste 13 millijovnh kråvnah dåarjodh juktie soptsesdamtijimmieprogrammem nöörjen gielesne evtiedidh, barkoe- jïh sosijaaleministere Robert Eriksson jeahta.\nVielie fïereguhten raeriestimmien bïjre:\nEvtiedimmie soptsesdamtijimmieprogrammeste nöörjen gïelesne\nReerenasse raereste 13 millijovnh kråvnah dåarjodh juktie soptsesedamtijimmieprogrammem evtiedidh nöörjen gielesne. Teknologijen tjïrrh maahta daatamaasjinah stuvredh jïh teekstem dikteradidh viehkine soptsestimmeste, jïh sæjhta stoerre nåhtojne årrodh gellide almetjidie mej nåakebe funksjovnemaahtoe.\nSoptsesedamtijimmie sæjhta viehkiedïrreginie sjïdtedh gaskem jeatjah almetjidie åedtjie- jïh daektievaejviejgujmie, jïh sæjhta aaj nåhtojne årrodh learoehkidie lohkeme- jïh tjaelemetsagkesigujmie. Maahta aaj teknologijem nuhtjedh gosse edtja ryöktesth TV-programmh teekstastidh, mij sæjhta stoerre nåhtojne sjïdtedh dejtie mah bieljehts jïh nåakelaakan guvlieh. Teknologije gååvnese daan biejjien eengelsken gïelesne, men ij nöörjen gïelesne. Dïhte raeriestamme dåarjoe juktie soptsesdamtijimmiem evtiedidh nöörjen gïelesne sæjhta bïeljelamme sjïdtedh aktene gaahpoeh faalenassegaahtjemisnie.\nNænnoestehteme toelhkedïenesjistie\nReerenasse raereste toelhkedïenesjem nænnoestehtedh Barkoe- jïh tråjjesetaatesne juktie pryöveöörnegem barkoesijjietoelhkine ihkuve darjodh, jïh ihke toelhkedïenesje edtja maehtedh öörneldihkie lïerehtimmine gïehtelidh tjïelten dåeriedæjjijste bieljehtstjelmehts almetjidie.\n- Joekoen vihkeles bieljehtstjelmehts almetjh nuepiem åadtjoeh aktem eadtjohke aarkebiejjiem utnedh. Raeriestimmie sæjhta tjïeltide viehkiehtidh dam dïedtem vaeltedh maam daan biejjien utnieh, bielelen dïhte edtja irhkedh dam faalenassem mij gååvnese Barkoe- jïh tråjjesetaatesne laaken mietie toelhke-jïh dåeriedæjjaviehkien bïjre, barkoe- jïh sosijaaleministere Robert Eriksson jeahta.\nAlmetjetrygde reaktam vadta toelhke- jïh dåeriedæjjaviehkiem åadtjodh dejtie mah bieljehtstjelmehts dejnie tsiehkine gusnie daate lea daerpies jïh maereles jis edtja funksjovnemaahtoem barkoejieliedisnie jallh aarkebiejjien bueriedidh. Læjhkan dle tjïelth dah mah dïedtem utnieh persovneles viehkiem faalehtidh jïh dæjpeles viehkiem aarkebiejjien vedtedh. Reerenasse raereste 4,9 millijovnh kråvnah dåarjodh Barkoe- jïh tråjjesetaatese ihke toelhkedïenesje edtja maehtedh vielie öörneldihkie lïerehtimmine gïehtelidh tjïelten dåeriedæjjijste bieljehtstjelmehts almetjidie.\nJaepien 2007 akte pryöveöörnege eelki barkoesijjietoelhkestimmine viehkiejarngi tjïrrh. Råajvarimmien åssjele lea heerredidh olles bieljehts barkijh jïh barkijh mah nåakebelaakan guvlieh barkoejieleden olkese gahtjh dan åvteste toelhkestimmie fååtese. Reerenasse raereste öörnegem ihkuve darjodh daelie, jïh öörnegem nænnoestahta 5.5 millijovnh kråvnajgujmie.\nFunksjovneviehkie barkoejieliedisnie\nReerenasse raereste öörnegem funksjovneviehkine barkoejieliedisnie nænnoestehtedh. Raeriestimmien tjïrrh dåarjoe læssene 4 millijovnh kråvnajgujmie juktie gorredidh orre utnijh mah öörnegen krïevenassi nualan båetieh meatan vaaltasuvvieh öörnegisnie.\nÖörnegen tjïrrh dle akte klahke mij baalhkam åådtje, dam aktegs funksjovneheaptoes almetjem viehkehte praktihkeles darjomigujmie barkosne. Funksjovneviehkie maahta vadtasovvedh barkoeeadtjohke almetjidie mah stoerre fysiske funksjovneheaptoeh utnieh, jïh dejtie mah tjelmehts jïh gaajh nåakelaaken vuejnieh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2017-30","url":"https:\/\/www.regjeringen.no\/se\/aktuelt\/Nannejit-barggu-doaibmavadjegiid-ovdii\/id2005761\/","date":"2017-07-23T22:54:22Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2017-30\/segments\/1500549424623.68\/warc\/CC-MAIN-20170723222438-20170724002438-00066.warc.gz","language":"sma","language_score":0.6571825743,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":9,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.6571825742721558, \"sme_Latn_score\": 0.34159690141677856}","num_words":792,"character_repetition_ratio":0.056,"word_repetition_ratio":0.028,"special_characters_ratio":0.128,"stopwords_ratio":0.059,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.679,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Vihtiestamme goh mieriedimmie Maahtoedepartemeenteste 21.06.2013.\nGjelder fra: 01.08.2013\nGjelder til: 31.07.2021\nUlmie\nEengelske gïele akte veartenegïele. Gosse almetjh jeatjah laantijste råaka, gåetesne jallh gosse feeleminie, dle daamtaj eengelskem daarpesjibie. Eengelske åtnasåvva filmesne, lidteratuvresne, laavloemisnie, gaarsjelimmesne, dorjesinie, daejremevoetesne jïh teknologijesne, jïh daejnie åtnoesuerkine jïjnjh eengelsken baakoeh jïh dïejvesh leah geajnoem gaavneme mijjen jïjtsh gïelide. Gosse edtjebe bïevnesh ohtsedidh mijjen jïjtsh ïedtji bïjre jallh faageles ektiedimmesne, dle daamtaj dam eengelsken gïelesne darjobe. Lissine eengelske jiene-jienebe ööhpehtimmesne åtnasåvva jïh goh barkoegïele gelline sïeltine.\nJis edtja bïerkenidh aktene veartenisnie gusnie eengelske åtnasåvva gaskenasjovnaale govlesadtemisnie, dle daerpies dam eengelske gïelem maehtedh, jïh daajroem utnedh guktie gïele åtnasåvva ovmessie sjïekeninie. Daate sæjhta jiehtedh baakoeveahkam evtiedidh jïh tjiehpiesvoeth utnedh gïelen tjoejesysteemem, reaktoetjaelemem jïh grammatihkem nuhtjedh, daajroem utnedh prinsihpi bïjre raajese- jïh tjaalegebigkemasse, jïh maehtedh gïelem ovmessie aamhtesidie jïh govlesadtemetsiehkide sjïehtedidh. Tjuara aaj maehtedh njaalmeldh jïh tjaaleldh gïeleåtnoen gaskem joekehtidh, jïh byjjes jïh ovbyjjes gïeleåtnoen gaskem. Vijriebasse tjuara maehtedh krööhkedh guktie ovmessie kultuvrh ektesne årroeh jïh guktie edtja dåajmijes årrodh viehkine gïeleste.\nGïelem leara gosse gelliesåarhts tjaalegh dååste, gusnie tjaalegedïejvese aktene vijries goerkesisnie åtnasåvva. Daate feerhmie dovne njaalmeldh jïh tjaaleldh åehpiedehtemh ovmessie aktanimmine, jïh ovmessie njaalmeldh jïh tjaaleldh tjaalegh digitaale meedijijstie. Gosse daajroem utnebe dej strategiji bïjre mah åtnasuvvieh gosse gïelh leara, jïh dej strategiji bïjre mah mijjem viehkiehtieh guarkedh jïh guarkeme sjïdtedh, dle aelhkebe sjædta jïh stuerebe mïelem vadta daajroeh jïh tjiehpiesvoeth vejtiestidh. Aaj vihkeles jïjtse ulmieh lïerehtæmman bïejedh, jïh gaavnehtidh guktie maahta ulmide jaksedh jïh jïjtse gïeleåtnoem vuarjasjidh. Gosse eengelskem leara dle jienebegïelevoetem sjugnede, jïh dïhte maahta akte vihkeles bielie sjïdtedh mijjen jïjtse evtiedimmeste.\nLissine gïelelïerehtæmman dle eengelskefaage edtja viehkiehtidh daajroem vedtedh jieledevuekiej jïh kultuvri bïjre gusnie eengelske lea åejviegïele jallh byögkeles gïele. Faage edtja daajroem vedtedh guktie eengelske åtnasåvva goh akte gaskenasjovnaale govlesadtemevierhtie. Eengelskegïelen laanti bïjre lïeredh, jïh dan ahkedh stuerebe åtnoen bïjre eengelske gïeleste gaskenasjovnaale ektiedimmine, sæjhta akte hijven våarome årrodh veartenen mijjen bïjre guarkedh, jïh evtiedimmien bïjre eengelske gïeleste goh akte veartenegïele. Eengelskegïelen lidteræære tjaalegh maehtieh lohkeme-aavoem vedtedh mij abpe jieledem ryöhkoe, jïh mubpide jïh jïjtjemem buerebelaakan guarkedh. Njaalmeldh, tjaaleldh jïh digitaale tjaalegh, filmh, musihke jïh jeatjah kultuvrevuekieh maehtieh aaj mijjen jïjtse skaepiedihksvoetem skreejrehtidh.\nEengelskefaage lea dovne akte dïrregefaage jïh skearkagimmiefaage. Faage edtja nuepiem vedtedh meatan årrodh soptsestidh jïjtse, sosijaale, lidteræære jïh faageles teemaj bïjre. Faage edtja dam sïejhme gïelemaahtoem bæjjese bigkedh viehkine goltelidh, soptsestidh, lohkedh jïh tjaeledh, jïh nuepiem vedtedh bïevnesh jïh faagedaajroem vejtiestidh dan eengelske gïelen tjïrrh. Evtiedimmie kommunikatijve jïh gïelen tjiehpiesvoetijste jïh kultuvrelle goerkesistie maahta lissiehtamme laavenjostoem, goerkesem jïh seahkarimmiem skreejredh almetji gaskem ovmessie kultuvremaadtojne. Naemhtie gïele– jïh kultuvremaahtoe akte bielie sjædta dehtie sïejhme skearkagimmeste, jïh dam demokrateles eadtjohkevoetem jïh baalteårrojevoetem nænnoestahta.\nFaagen åejvieboelhkh\nFaage lea öörnedamme åejviesuerkine mej sisnie maahtoeulmieh leah hammoedamme.\nÅejviesuerkieh sinsitniem lissiehtieh jïh tjuerieh ektesne vuajnalgidh.\nFaage akte ektiefaage gaajhkide ööhpehtimmieprogrammide jåarhkeööhpehtimmesne. Edtja dan åvteste lïerehtimmiem darjodh dan sjyöhtehke goh gåarede viehkine lïerehtimmiem sjïehtedidh dejtie ovmessie ööhpehtimmieprogrammide.\nEengelsken gïele maahtoeulmieh åtna 2., 4., 7. jïh 10. jaepiedaltesen mænngan maadthskuvlesne, jïh Jåa1 studijeryöjreden ööhpehtimmieprogrammen\/Jåa2 barkoefaageles ööhpehtimmieprogrammen mænngan.\nBijjieguvvie åejviesuerkijste:\nJaepiedaltese\nÅejviesuerkieh\n1–10.\nJåa 1\nJåa 2\n(barkoefaageles\nööhpehtimmieprogrammh\nGïelelïerehtimmie\nNjaalmeldh govlesadteme\nTjaaleldh govlesadteme\nKultuvre, siebriedahke jïh lidteratuvre\nGïelelïerehtimmie\nÅejviesuerkie gïelelïerehtimmie lea mij lea aktem orre gïelem lïeredh, dam eengelske gïelem lïeredh, jïh ektiedimmieh vuejnedh eengelsken, ietniengïelen jïh jeatjah gïeli gaskem. Dïhte lea aaj daajroe gïelen bïjre, jïh goerkesem utnedh sov jïjtse gïelelïerehtimmien bïjre. Maehtedh jïjtse gïeleåtnoem jïh jïjtse lïerehtimmiedaerpiesvoeth vuarjasjidh, jïh sjiehteles strategijh jïh barkoevuekieh veeljedh lea nuhteligs jis edtja dam eengelske gïelem lïeredh jïh nuhtjedh.\nNjaalmeldh govlesadteme\nÅejviesuerkie njaalmeldh govlesadteme lea maehtedh guarkedh jïh nuhtjedh dam eengelske gïelem viehkine goltelidh, soptsestidh jïh maereles govlesadtemestrategijh nuhtjedh. Åejviesuerkie sæjhta jiehtedh baakoeveahkam evtiedidh, jïh idiomatihkeles struktuvrh jïh grammatihkeles hammoeh nuhtjedh gosse mubpide jïh mubpiejgujmie soptseste. Edtja aaj maehtedh gïelem tjïelkelaakan soptsestidh jïh intonasjovnine.\nÅejviesuerkie sæjhta jiehtedh goltelidh, guarkedh jïh dam eengelske gïelem nuhtjedh ovmessie njaalmeldh govlesadtemetsiehkine. Dåajmijesvoetem vuesiehtidh jïh krööhkedh dejtie sïejhme vuekide guktie ektesne årrobe lea akte vihkeles bielie. Edtja aaj maehtedh gïelem åssjelasse jïh dåastoejasse sjïehtedidh, gaskem jeatjah byjjes jïh ovbyjjes njaalmeldh gïeli gaskem joekehtidh.\nÅtnoe ovmessie meedijijstie jïh vierhtijste, jïh evtiedimmie aktede gïelevåarhkoste faagi jïh aamhti dåaresth leah vihkeles daennie åejviesuerkesne.\nTjaaleldh govlesadteme\nÅejviesuerkie tjaaleldh govlesadteme lea maehtedh guarkedh jïh nuhtjedh dam eengelske gïelem viehkine lohkedh jïh tjaeledh, jïh maereles lohkeme- jïh tjaelemestrategijh nuhtjedh.\nÅejviesuerkie lea maehtedh lohkedh jeereldihkie tjaalegh eengelsken gïelesne juktie lohkeme-aavose jïh dååjresasse skreejredh, jïh guarkedh jïh daajroem vejtiestidh. Dellie tjuara jïjnjem lohkedh juktie gïelegoerkesem jïh tjaalegemaahtoem evtiedidh. Ovmessie såarhts tjaalegh lohkedh maahta våaromem bïejedh persovneles sjïdtedæmman, skearkagæmman jïh skaepiedihksvoetese, jïh skraejriem vedtedh jïjtse tjaalegh darjodh.\nÅejviesuerkie aaj feerhmie eengelsken tjaalegh tjaeledh ovmessie govlesadtemetsiehkine juktie tjaeleme-aavose jïh dååjresasse skreejredh, jïh guarkedh jïh daajroem vejtiestidh. Edtja aaj maehtedh gïelem åssjelasse jïh dåastoejasse sjïehtedidh, gaskem jeatjah byjjes jïh ovbyjjes tjaaleldh gïeli gaskem joekehtidh. Åejviesuerkesne edtja aaj baakoeveahkam evtiedidh jïh reaktoetjaelemem, idiomatihkeles struktuvrh jïh grammatihkeles hammoeh tjaalegisnie nuhtjedh. Edtja aaj struktuvrem jïh ektiedimmiem tjaaleginie sjugniedidh.\nKultuvre, siebriedahke jïh lidteratuvre\nÅejviesuerkie kultuvre, siebriedahke jïh lidteratuvre leah kultuvregoerkese aktene vijries goerkesisnie. Dïhte våarome lea eengelskegïelen laanth, jïh vihkeles aamhtesh feerhmie mah leah siebriedahkejieleden, lidteratuvren jïh jeatjah kultuvrevuekiej bïjre. Åejviesuerkesne edtja aaj maehtedh daajroem vejtiestidh eengelsken gïelen bïjre goh akte veartenegïele jïjnjh åtnoesuerkiejgujmie.\nÅejviesuerkesne edtja barkedh faagetjaalegigujmie, lidteræære tjaalegigujmie jïh kultuvrelle lahtestimmiehammoejgujmie ovmessie kultuvrijste, jïh dejtie digkiedidh. Daate lea vihkeles juktie daajroem, goerkesem jïh seahkarimmiem evtiedidh mubpiej jieledevuekide jïh kultuvride.\nMan gellie tæjmoeh\nTæjmoeh leah 60-minudten ektievoetine:\nMAANADALTESE\n1.–4. jaepiedaltese: 138 tæjmoeh\n5.–7. jaepiedaltese: 228 tæjmoeh\nNOEREDALTESE\n8.–10. jaepiedaltese: 222 tæjmoeh\nSTUDIJERYÖJREDEN ÖÖHPEHTIMMIEPROGRAMMH\nJåa1: 140 tæjmoeh\nBARKOEFAAGELES ÖÖHPEHTIMMIEPROGRAMMH\nJåa1: 84 tæjmoeh\nJåa2: 56 tæjmoeh\nFaagen maadth maahtoeh\nVihkeles tjiehpiesvoeth lea meatan vaaltasovveme maahtoeulmine gusnie dah viehkiehtieh evtiedimmine jïh lea akte bielie faagemaahtoste. Eengelsken gïelesne guarka dejtie vihkeles tjiehpiesvoetide naemhtie:\nNjaalmeldh tjiehpiesvoeth eengelsken gïelesne lea maehtedh goltelidh, håaledh jïh govlesadtedh viehkine dam eengelske gïelem nuhtjedh. Edtja aaj vuarjasjidh jïh sjïehtedidh soptsestimmievuekieh åssjelasse, dåastoejasse jïh tseahkan. Edtja aaj sosijaale konvensjovni bïjre lïeredh jïh guktie almetjh sinsætnan dåemiedieh dejnie laantine gusnie eengelske gïele åtnasåvva jïh gaskenasjovnaale ektiedimmine. Evtiedimmie njaalmeldh tjiehpiesvoetijste eengelsken gïelesne sæjhta jiehtedh dam njaalmeldh gïelem ahkedh vielie veele jïh jeereldihkie nuhtjedh soptsestimmine jïh jeatjah såarhts njaalmeldh govlesadtemisnie. Edtja aaj goltelidh, guarkedh jïh digkiedidh ovmessie aamhtesh jïh dåeriesmoeretjoelmh juktie faagedaajroem vejtiestidh. Edtja aaj maehtedh joekehts såarhts eengelske gïelem guarkedh ovmessie bielijste veartenisnie.\nMaehtedh tjaeledh eengelsken gïelesne lea maehtedh åssjaldahkh jïh mïelh buektedh maereleslaakan jïh naemhtie guktie mubpieh guarkah viehkine dehtie eengelske tjaelemegïeleste. Dellie tjuara soejkesjidh, hammoedidh jïh gïetedidh tjaalegh mah govlesedtieh, jïh mah hijven struktuvrem jïh ektiedimmiem utnieh. Lissine dle tjaeleme akte dïrrege gïelelïerehtimmien gaavhtan. Evtiedimmie tjaelemetjiehpiesvoetijste eengelsken gïelesne lea lïeredh staaran tjaeledh jïh aktem stuerebe stuerebe baakoeveahkam eengelske baakojste jïh gïelestruktuvrijste evtiedidh. Edtja aaj aktem gellielaaketje maahtoem evtiedidh ovmessie såarhts sïejhme, lidteræære jïh faageles tjaalegh eengelsken gïelesne tjaeledh, aktine ovbyjjes jïh byjjes gïeline mij lea åssjelasse jïh dåastoejasse sjïehtedamme.\nMaehtedh lohkedh faagesne eengelske lea maehtedh mïelem sjugniedidh ovmessie såarhts tjaalegijstie. Dellie edtja eengelskegïelen tjaalegh lohkedh juktie guarkedh, ussjedidh jïh goerkesem jïh daajroem vejtiestidh kultuvri jïh faagesuerkiej dåaresth. Edtja aaj soejkesjidh, lohkedh jïh lohkemem gïetedidh eengelskegïelen tjaalegijstie ovmessie åssjelidie, jeereldihkie gåhkojne jïh gïervevoetine. Evtiedimmie lohkemetjiehpiesvoetijste eengelsken gïelesne lea maehtedh åtnose vaeltedh lohkemevuekieh mah leah sjïehtedamme åssjelasse lohkeminie, ahkedh vielie krïevije tjaalegisnie. Edtja aaj eengelskegïelen tjaalegh iktemearan jïh goerkesinie lohkedh, jïh goerehtidh, digkiedidh, lïeredh jïh ussjedidh ovmessie såarhts bïevnesi bïjre.\nMaehtedh ryöknedh eenglesken gïelesne lea maehtedh sjyöhtehke matematihkeles dïejvesh eengelsken gïelesne nuhtjedh ovmessie tsiehkine. Edtja möölegeektievoeth damtedh mah åtnasuvvieh eengelskegïelen laantine, jïh guarkedh jïh govlesadtedh taali bïjre, grafihkeles åehpiedehtemh, tabellh jïh statistihkh eengelsken gïelesne. Evtiedimmie ryöknemetjiehpiesvoetijste eengelsken gïelesne sæjhta jiehtedh taalh jïh ryöknemem nuhtjedh viehkine våarhkoem evtiedidh matematihkeles teermijste eengelsken gïelesne mah leah aarkebeajjan ektiedamme, jïh sïejhme jïh faageles teermh.\nDigitaale tjiehpiesvoeth eengelsken gïelesne lea maehtedh aktem jeereldihkie veahkam digitaale dïrregijstie, meedijijstie jïh vierhtijste nuhtjedh juktie gïelelïerehtimmiem nænnoestehtedh, eengelsken gïelesne govlesadtedh jïh sjyöhtehke daajroem vejtiestidh eengeleskefaagesne. Åtnoe digitaale vierhtijste nuepiem vadta eengelskegïelen tjaalegh dååjredh rïektes tsiehkine, amma iemie, ij-sjïehtedamme tsiehkieh. Evtiedimmie digitaale tjiehpiesvoetijste sæjhta jiehtedh bïevnesh ribledh jïh gïetedidh juktie ovmessie såarhts tjaalegh sjugniedidh. Digitaale hammoekrïevenassh tjaaleginie sæjhta jiehtedh effekth, guvvieh, tabellh, bijjietjaalegh jïh mearhketjh leah tjåanghkan bïejeme juktie aktem dïjrem tjïertestidh jïh leerehtidh. Edtja aaj maehtedh digitaale gaaltijh nuhtjedh tjaaleldh jïh njaalmeldh tjaaleginie, jïh laejhtehks jïh jïjtjeraarehke årrodh gaaltijeåtnose. Digitaale tjiehpiesvoeth lea daajroem evtiedidh aalkoereaktan jïh almetjevaarjelimmien bïjre viehkine gaaltijevuesiehtimmijste mejtie gåarede gïehtjedidh.\nMaahtaldahkeulmieh\nMaahtoeulmieh 2. daltesen mænngan\nGïelelïerehtimmieLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- såemies vuesiehtimmieh vedtedh gåessie maahta nuhteligs årrodh eengelskem maehtedh\n- baakoeh jïh lahtesh gaavnedh mah leah tjåenghkies eengelsken gïelese jïh jïjtse ietniengïelese\n- digitaale vierhtieh nuhtjedh juktie gïelem dååjredh\nNjaalmeldh govlesadtemeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- goltelidh jïh eengelske gïeletjoejh nuhtjedh praktihkeles-estetihkeles soptsestimmievuekiej tjirrh\n- goltelidh jïh guarkedh aelhkie bïhkedassh eengelsken gïelesne\n- goltelidh jïh baakoeh jïh lahtesh guarkedh eengelskegïelen rijmine, raajrojne, laavloeminie, heamturinie jïh soptsesinie\n- guarkedh jïh naan eengelske baakoeh, lahtesh jïh raajesemaallh nuhtjedh, gietskies byjreski jïh jïjtse ïedtji bïjre\n- healsoehtidh, gihtjedh jïh vaestiedidh aelhkie gyhtjelassh jïh naan dåajmijes lahtesh nuhtjedh\n- meatan årrodh dijalogine mejtie haarjanamme jiehtedh, jïh faahketji soptsestimmine gietskies byjreski jïh jïjtse dååjresi bïjre\n- taalh nuhtjedh gosse lïhke byjreski bïjre jïh jïjtse dååjresi bïjre soptseste\nTjaaleldh govlesadtemeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- ektiedimmiem damtijidh gaskem naan eengelsken gïeletjoejh jïh staavadimmiemaallh\n- eksperimenteradidh lohkedh jïh tjaeledh eengelske baakoeh, lahtesh jïh aelhkie raajesh mah leah gietskies byjreski jïh jïjtse ïedtji bïjre\nKultuvre, siebriedahke jïh lidteratuvreLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- soptsestidh guktie maanaj aarkebiejjie lea eengelskegïelen laantine\n- meatan årrodh jïh maanakultuvrem dååjredh eengelskegïelen laantijste viehkine baakoeh, guvvieh, musihkem nuhtjedh jïh svihtjedh\n- jïjtsh dååjresh soptsestidh eengelskegïelen rijmijste, raajrojste, laavloemijstie, heamturijstie jïh soptsesijstie\nMaahtoeulmieh 4. daltesen mænngan\nGïelelïerehtimmieLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- daejredh gåessie maahta nuhteligs jallh daerpies eengelskem maehtedh\n- soptsestidh guktie satne barka eengelskem lïeredh\n- hedtieh gaavnedh baakoej jïh lahtestimmievuekiej gaskem eengelsken gïelesne jïh jïjtse ietniengïelesne\n- digitaale vierhtieh jïh jeatjah viehkiedïrregh nuhtjedh gïelegoerehtimmesne\nNjaalmeldh govlesadtemeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- aelhkie goltelimmie- jïh soptsestimmievuekieh nuhtjedh\n- goltelidh jïh guarkedh baakoej jïh lahtesi mïelem dehtie ektiedimmeste gusnie dah leah åtnasovveme\n- guarkedh jïh nuhtjedh eengelske baakoeh, lahtesh jïh raajesemaallh mah leah ektiedamme jïjtse daerpiesvoetide jïh domtesidie, aarkebeajjan, eejehtallemasse jïh ïedtjide\n- åejviesisvegem guarkedh rijmine, raajrojne, laavloeminie, heamturinie jïh soptsesinie\n- såemies dåajmijes lahtesh jïh aelhkie jiehtegh nuhtjedh juktie viehkiem åadtjodh guarkedh jïh guarkeme sjïdtedh\n- meatan årrodh aarkebiejjien soptsestimmine gietskies byjreski jïh jïjtse dååjresi bïjre\n- dam eengelske aalfabetem jiehtedh jïh nommh jïh sijjienommh staavadidh\n- guarkedh jïh nuhtjedh baakoeh mah leah ektiedamme åaside, veahkide, hammojde jïh stoeredahkide gosse aarkebiejjien, eejehtallemen jïh ïedtji bïjre soptseste\nTjaaleldh govlesadtemeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- aelhkie lohkeme- jïh tjaelemevuekieh nuhtjedh\n- ektiedimmiem guarkedh eengelske gïeletjoeji jïh bokstaavi gaskem, jïh tjoejh tjåanghkan giesedh baakose\n- mïelem baakojste jïh lahtesijstie guarkedh dehtie ektiedimmeste gusnie dah leah åtnasovveme\n- eengelske baakoeh jïh lahtesh lohkedh, guarkedh jïh tjaeledh mah leah ektiedamme jïjtse daerpiesvoetide jïh domtesidie, aarkebeajjan, eejehtallemasse jïh ïedtjide\n- åejviesisvegem guarkedh aelhkie tjaaleginie åehpies aamhtesi bïjre\n- åenehks tjaalegh tjaeledh mïeli jïh ïedtji bïjre, jïh mah buerkiestieh, gihtjieh jïh vaestiedieh\n- naan sïejhme smaavebaakoeh nuhtjedh jïh aelhkie staavadimmie- jïh raajesemaallh\n- digitaale dïrregh nuhtjedh juktie bïevnesh ribledh jïh eksperimenteradidh tjaalegem sjugniedidh\nKultuvre, siebriedahke jïh lidteratuvreLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- såemies vuesiehtimmieh vedtedh eengelskegïelen laantine jïh åehpies almetjh debpede\n- soptsestidh såemies bieliej bïjre ovmessie jieledevuekijste, aerpievuekijste jïh skihkijste eengelskegïelen laantine jïh Nöörjesne\n- meatan årrodh eengelskegïelen rijmh, raajroeh, laavlomh, åenehks teaterestuhtjh jïh soptsesh åehpiedehtedh\n- jïjtse åssjaldahkh jïh mïelh buektedh gosse åehpies sjædta eengelskegïelen lidteratuvrine jïh maanakultuvrine\n- jïjtse tjaalegh darjodh mah leah skreejreme eengelskegïelen lidteratuvreste jïh maanakultuvreste\nMaahtoeulmie 7. daltesen mænngan\nGïelelïerehtimmieLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- damtijidh jïh ovmessie tsiehkieh jïh lïerehtimmievuekieh nuhtjedh juktie jïjtse tjiehpiesvoeth eengelsken gïelesne vijriedidh\n- soptsestidh guktie satne barka eengelskem lïeredh\n- naan gïelen hedtieh jïh joekehtsh damtijidh eengelsken jïh jïjtse ietniengïelen gaskem\n- digitaale vierhtieh jïh jeatjah viehkiedïrregh nuhtjedh jïjtse gïelelïerehtimmesne\nNjaalmeldh govlesadtemeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- goltelimmie- jïh soptsestimmievuekieh nuhtjedh\n- baakoeveahkam guarkedh jïh nuhtjedh åehpies aamhtesi bïjre\n- åejviesisvegem njaalmeldh tjaaleginie guarkedh åehpies aamhtesi bïjre\n- dåajmijes lahtesh nuhtjedh jïh lahtesh mah leah tseahkan sjïehtedamme\n- soptsestidh juktie viehkiem åadtjodh guarkedh jïh guarkeme sjïdtedh ovmessie tsiehkine\n- jïjtse mïelem soptsestidh jïh buerkiestidh åehpies aamhtesi bïjre\n- aelkedh, steeredh jïh soptsestimmieh orrijidh mah leah åehpies tsiehkiej bïjre\n- vihkeles maallh nuhtjedh baakoestæmman, intonasjovnese, baakoesojjehtæmman jïh raajesesåarhtide govlesadtemisnie\n- soptsestidh aelhkie aerviedimmiej, valutan jïh möölegeektievoeti bïjre gosse aarkebiejjien tsiehkiej bïjre soptseste\nTjaaleldh govlesadtemeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- lohkeme-jïh tjaelemevuekieh nuhtjedh\n- baakoeveahkam guarkedh jïh nuhtjedh åehpies aamhtesi bïjre\n- åejviesisvegem guarkedh jïjtjeveeljeme tjaaleginie\n- ovmessie såarhts tjaalegh lohkedh jïh guarkedh ovmessie gaaltijijstie\n- notaath vaeltedh juktie ovmessie såarhts tjaalegh darjodh\n- galkije tjaalegh tjaeledh mah buerkiestieh, vaajestieh, dååjresh buerkiestieh jïh jïjtse mïelh buektieh\n- vihkeles maallh nuhtjedh reaktatjaeliemasse, baakoesojjehtæmman, raajese- jïh tjaalegebigkemasse gosse tjaalegh dorje\n- digitaale dïrregh jïh jeatjah viehkiedïrregh nuhtjedh juktie sjyöhtehke bïevnesh gaavnedh jïh ovmessie såarhts tjaalegh darjodh\nKultuvre, siebriedahke jïh lidteratuvreLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- almetji, sijjiej jïh heannadimmiej bïjre soptsestidh eengelskegïelen laantijste\n- jieledevuekiej bïjre soptsestidh jïh guktie almetjh ektesne årroeh ovmessie kultuvrine eengelskegïelen laantine jïh Nöörjesne, dej gaskem saemien kultuvre\n- eengelskegïelen maana-jïh noerelidteratuvrem lohkedh jïh almetji jïh sisvegen bïjre soptsestidh\n- jïjtse reaksjovnh buektedh eengelskegïelen lidteræære tjaalegidie, filmide, nedtekultuvrese, guvvide jïh musihkese\n- skaepiedihkslaakan soptsestidh viehkine skraejrijste ovmessie såarhts eengelskegïelen lidteræære tjaalegijstie ovmessie gaaltijijstie\n- åenehks tjaalegh åehpiedehtedh jïjtjeveeljeme aamhtesi bïjre\nMaahtoeulmieh 10. daltesen mænngan\nGïelelïerehtimmieLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- ovmessie tsiehkieh, barkoevuekieh jïh lïerehtimmievuekieh nuhtjedh juktie jïjtse tjiehpiesvoeth evtiedidh eengelsken gïelesne\n- soptsestidh guktie satne barka eengelskem lïeredh\n- stoerre gïelehedtieh jïh gïelejoekehtsh damtijidh eengelsken jïh jïjtse ietniengïelen gaskem, jïh dejtie jïjtse gïelelïerehtimmesne nuhtjedh\n- ovmessie digitaale vierhtieh jïh jeatjah viehkiedïrregh veeljedh, jïh dejtie jïjtjeraarehke nuhtjedh jïjtse gïelelïerehtimmesne\nNjaalmeldh govlesadtemeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- veeljedh jïh nuhtjedh ovmessie goltelimmie- jïh soptsestimmievuekieh mah leah åssjelasse sjïehtedamme\n- aktem sïejhme baakoeveahkam guarkedh jïh nuhtjedh ovmessie aamhtesi bïjre\n- maehtelesvoetem vuesiehtidh positijve jïh negatijve lahtesi gaskem joekehtidh mah aktegsalmetjidie jïh almetjedåehkide tjuvtjiedieh\n- åejviesisvegem jïh sjïere biehkieh guarkedh ovmessie såarhts njaalmeldh tjaaleginie ovmessie aamhtesi bïjre\n- goltelidh jïh guarkedh jeereldihkie eengelske gïelh ovmessie rïektes tsiehkijste\n- galkije jïh ektiedimmine soptsestidh mij lea åssjelasse jïh tseahkan sjïehtedamme\n- jïjtse mïelem buektedh jïh buerkiestidh ovmessie aamhtesi bïjre\n- aelkedh, steeredh jïh galhkedh soptsestimmieh ovmessie aamhtesi bïjre viehkine gyhtjelassh gihtjedh, jïh jåerhkedh aamhtesi bïjre soptsestidh mejtie mubpieh aalkeme\n- vihkeles maallh nuhtjedh baakoestæmman, intonasjovnese, baakoesojjehtæmman jïh ovmessie raajesesåarhth govlesadtemisnie\n- Oversettelse til sørsamisk mangler foreløpig\nTjaaleldh govlesadtemeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- veeljedh jïh nuhtjedh ovmessie lohkeme- jïh tjaelemevuekieh sjïehtedamme åssjelasse\n- aktem sïejhme baakoeveahkam guarkedh jïh nuhtjedh ovmessie aamhtesi bïjre\n- maehtelesvoetem vuesiehtidh positijve jïh negatijve lahtesi gaskem mah leah aktegsalmetji jïh almetjedåehkiej bïjre\n- åejviesisvegem jïh sjïere aath guarkedh jïjtjeveeljeme tjaaleginie\n- ovmessie såarhts guhkies jïh åenehks tjaalegh lohkedh, guarkedh jïh vuarjasjidh, ovmessie aamhtesi bïjre\n- jïjtsh notaath jïh ovmessie gaaltijh nuhtjedh goh våarome tjaeliemasse\n- ovmessie såarhts tjaalegh tjaeledh struktuvrine jïh ektiedimmine\n- vihkeles maallh nuhtjedh reaktoetjaeliemasse, baakoesojjehtæmman, raajese- jïh tjaalegebigkemasse gosse tjaalegh dorje\n- digitaale dïrregh jïh hammoekrïevenassh nuhtedh bïevnesegïetedæmman, tjaalegedorjemasse jïh govlesadtemasse\n- Oversettelse til sørsamisk mangler foreløpig\nKultuvre, siebriedahke jïh lidteratuvreLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- jieledevuekieh digkiedidh jïh guktie almetjh leah ektesne Stoerre-Britannijesne, jeatjah eengelskegïelen laantine jïh Nöörjesne\n- sjïere væhtah buerkiestidh histovrijen jïh geografijen bïjre Stoerre-Britannijesne jïh USA:sne\n- ovmessie såarhts eengelskegïelen lidteræære tjaalegh digkiedidh eengelskegïelen laantijste\n- buerkiestidh jïh ussjedidh tsiehkien bïjre aalkoealmetjidie eengelskegïelen laantine\n- darjodh, leerehtidh jïh soptsestidh jïjtse tjaalegi bïjre mejtie skraejriem åådtjeme eengelskegïelen lidteratuvreste, filmeste jïh kultuvrelle lahtestimmievuekijste\n- sjyöhtehke jïh faageles aamhtesi bïjre soptsestidh jïh dejtie leerehtidh\nMaahtoeulmieh Jåa2 mænngan – barkoefaageles ööhpehtimmieprogrammh\nGïelelïerehtimmieLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- ovmessie tsiehkieh, barkoevuekieh jïh lïerehtimmievuekieh vuarjasjidh jïh nuhtjedh, juktie jïjtse tjiehpiesvoeth eengelsken gïelesne vijriesåbpoe evtiedidh\n- jïjtse evtiedimmiem vuarjasjidh eengelskelïereminie\n- ovmessie digitaale vierhtieh jïh jeatjah viehkiedïrregh laejhtehkslaakan jïh jïjtjeraarehke vuarjasjidh, jïh dejtie jïjtse gïelelïerehtimmesne nuhtjedh\nNjaalmeldh govlesadtemeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- sjiehteles goltelimmie- jïh soptsestimmievuekieh vuarjasjidh jïh nuhtjedh mah leah åssjelasse jïh tseahkan ektiedamme\n- guarkedh jïh nuhtjedh aktem gamte sïejhme baakoeveahkam jïh aktem faageles baakoeveahkam mah leah jïjtse ööhpehtimmieprogrammese ektiedamme\n- åejviesisvegem jïh sjïere aath guarkedh ovmessie såarhts njaalmeldh tjaaleginie sïejhme jïh faageles aamhtesi bïjre, ektiedamme jïjtse ööhpehtimmieprogrammese\n- sosijaale jïh geografeles jeerehtsh eengelsken gïeleste goltelidh jïh guarkedh rïektes tsiehkijste\n- jeereldihkie jïh veelelaakan soptsestidh galkije jïh ektiedimmine, sjïehtedamme åssjelasse jïh tseahkan\n- aelkedh, steeredh jïh galhkedh soptsestimmieh jïh digkiedimmieh sïejhme jïh faageles aamhtesi bïjre, ektiedamme jïjtse ööhpehtimmieprogrammese\n- maallh baakoestæmman, intonasjovnem, baakoesojjehtæmman nuhtjedh jïh jeereldihkie raajesesåarhth govlesadtemisnie\n- toelhkestidh jïh teknihkeles jïh matematihkeles bïevnesh nuhtjedh govlesadtemisnie\nTjaaleldh govlesadtemeLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- vuarjasjidh jïh nuhtjedh sjiehteles lohkeme- jïh tjaelemevuekieh, ektiedamme åssjelasse jïh tjaalegesåarhtese\n- aktem gamte sïejhme baakoeveahkam jïh faageles baakoeveahkam guarkedh jïh nuhtjedh, ektiedamme jïjtse ööhpehtimmieprogrammese\n- åejviesisvegem jïh sjïere aath guarkedh gelliesåarhts guhkies jïh åenehks tjaaleginie, ovmessie aamhtesi bïjre\n- lohkedh juktie faagedaajroeh vejtiestidh jïjtse ööhpehtimmieprogrammeste\n- jïjtsh notaath darjodh juktie tjaalegh tjaeledh mah ektiedimmiem utnieh jïjtse ööhpehtimmieprogrammese\n- ovmessie såarhts tjaalegh tjaeledh struktuvrine jïh ektiedimmine, sjïehtedamme åssjelasse jïh tseahkan\n- maallh reaktoetjaeliemasse, baakoesojjehtæmman jïh jeereldihkie raajese- jïh tjaalegebigkemasse nuhtjedh gosse tjaalegh dorje\n- ovmessie såarhts tjaalegh darjodh sjïehtedamme digitaale hammoekrïevenasside, ovmessie digitaale meedijinie\n- ovmessie gaaltijh vuarjasjidh jïh sisvegem gaaltijijstie jïjtjeraarehke jïh laejhtehkslaakan nuhtjedh, jïh naemhtie guktie gåarede gaaltijidie gaavnedh\nKultuvre, siebriedahke jïh lidteratuvreLohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh\n- kultuvrem jïh siebriedahketsiehkiem digkiedidh jieniebinie eengelskegïelen laantine\n- sjyöhtehke saernieh åehpiedehtedh jïh digkiedidh eengelskegïelen gaaltijijstie\n- sjïdtedimmiem eengelsken gïeleste digkiedidh goh akte veartenegïele\n- ovmessie såarhts eengelskegïelen lidteræære tjaalegh digkiedidh ovmessie bielijste veartenistie\n- eengelskegïelen filmh jïh jeatjah kultuvrelahtesh digkiedidh ovmessie meedijijstie\n- tjaalegh digkiedidh aalkoealmetjijstie jïh aalkoealmetji bïjre eengelskegïelen laantine\n- aktem faageles aamhtesem goerehtidh jïjtse ööhpehtimmieprogrammen sisnjelen jïh dam åehpiedehtedh\nFaagem vierhtiedidh\nEksamene learoehkidie\nJaepiedaltese\nÖörnege\n10. jaepiedaltese\nLearohkh maehtieh tjaaleldh eksamenese geasalgidh. Tjaaleldh eksamene dorjesåvva jïh sensureradamme sjædta byögkeles sijjesne. Learohkh maehtieh aaj njaalmeldh eksamenese geasalgidh. Njaalmeldh eksamene gietskene dorjesåvva jïh sensureradamme sjædta.\nJåa1 studijeryöjreden ööhpehtimmieprogrammh\nJåa2 barkoefaageles ööhpehtimmieprogrammh\nLearohkh maehtieh tjaaleldh eksamenese geasalgidh. Tjaaleldh eksamene dorjesåvva jïh sensureradamme sjædta byögkeles sijjesne. Learohkh maehtieh aaj njaalmeldh eksamenese geasalgidh. Njaalmeldh eksamene gietskene dorjesåvva jïh sensureradamme sjædta. Eksamene abpe faagem feerhmie (140 tæjmoeh).\nEksamene privatistide\nJaepiedaltese\nÖörnege\n10. jaepiedaltese\nVuartesjh sïejhme öörnegem maadthskuvlelïerehtæmman geerve almetjidie.\nJåa1 studijeryöjreden ööhpehtimmieprogrammh\nJåa2 barkoefaageles ööhpehtimmieprogrammh\nPrivatisth edtjieh tjaaleldh jïh njaalmeldh eksamenem vaeltedh. Tjaaleldh eksamene dorjesåvva jïh sensureradamme sjædta byögkeles sijjesne. Njaalmeldh eksamene gietskene dorjesåvva jïh sensureradamme sjædta. Eksamene abpe faagem feerhmie\n(140 tæjmoeh).\nDah sïejhme nænnoestimmieh vuarjasjimmien bïjre lea vihtiestamme ööhpehtimmielaaken mieriedimmesne","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-05","url":"https:\/\/www.udir.no\/kl06\/ENG1-03\/Hele\/Komplett_visning?lplang=http:\/\/data.udir.no\/kl06\/sma?depth=0&print=1","date":"2020-01-25T02:49:37Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-05\/segments\/1579250628549.43\/warc\/CC-MAIN-20200125011232-20200125040232-00298.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000082254,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.000008225440979}","num_words":2879,"character_repetition_ratio":0.1,"word_repetition_ratio":0.026,"special_characters_ratio":0.13,"stopwords_ratio":0.175,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Dastegh mijjieh sïjhtebe mubpieh jaehkiehtidh, ibie tjoerh ajve daejredh maam edtjebe jiehtedh. Seamma vihkeles mijjieh daejrebe guktie byörebe aelkedh jïh galhkedh, jïh guktie mijjen argumeenth buektebe reaktoe öörnegen mietie.\nDastegh mijjieh sïjhtebe mubpieh jaehkiehtidh, ibie tjoerh ajve daejredh maam edtjebe jiehtedh. Seamma vihkeles mijjieh daejrebe guktie byörebe aelkedh jïh galhkedh, jïh guktie mijjen argumeenth buektebe reaktoe öörnegen mietie.\nMaadth-bïhkedasse\nAkte maereles disposisjovne eevre antihken raejeste lea daate:\n- Exórdium\nAalkoe\n- Narrátio\nAamhtese-buerkiestimmie\n- Argumentátio\nArgumentasjovne, vihtiestimmie\n- Perorátio\nGalhkuve\nEdtjebe daelie veelebe vuartasjidh dejtie sjïere tsiehkide daennie disposisjovnesne.\nCaptatio benevolentiae\nRetorihkesne doh vuekieh mah edtjieh viehkiehtidh guktie goltelæjjah mijjese goltelieh, gohtjesuvvieh captátio benevoléntiae. Dïejvese lea latinen gïelesne mij saemien gïelesne sjædta \"buerievoetem feengkedh jallh fagkadidh.\"\nAalkoe (exordium)\nAalkosne edtjebe hijven gaskesem goltelæjjajgujmie tseegkedh jïh hoksedh dah lastoem åadtjoeh goltelidh. Gosse håalemem aelkebe maehtebe heelsedh jïh jïjtjemem åehpiedehtedh, maam akt tjaebpies goltelæjjaj bïjre jiehtedh jallh aktem lustes soptsesem soptsestidh, men saaht guktie byörebe ånnetji gajvedh åvtelen aamhtesasse båetebe, joekoen gosse tjoerebe aerviedidh goltelæjjah eah leah sïemes dan bïjre maam ussjedibie jiehtedh.\nAamhtese-buerkiestimmie (narratio)\nAalkoen mænngan jïjtjehke aamhtesem åehpiedehtebe. Aamhtese-buerkiestimmie edtja åenehke jïh tjïelke årrodh, jïh byörebe heannadimmieh jïh historihkem åehpiedehtedh kronologeles öörnegen mietie. Jis edtja hijven håaleme-tjiehpiesvoeth åadtjodh tjuara jïjnjem haarjanidh jïh guhkiem håaleminie gïehtelidh.\nArgumentasjovne (argumentatio)\nVæhnadimmie jallh argumentasjovne lea dïhte vihkielommes bielie håalemistie. Daesnie edtjebe uvtemes jaehkiehtidh dan tjïrrh maam jiehtebe (logos). Daamtaj væjsehke argumentasjovnem gööktine juekedh: voestegh argumeentide buektebe mah mijjen vuajnoem dåarjoehtieh, dan mænngan vuestie-argumeenth bæjjese vaeltebe jïh dejtie hiejhtebe. Dïhte voestes gohtjesåvva confirmátioe (vihtiestimmie), dïhte mubpie refutátio (hiejhteme). Refutatioe-bielie ij byörh fer stoerre sijjiem åadtjodh. Edtjebe guhkemes tïjjem jïjtjene argumeenti bïjre soptsestidh, akten aelhkie fåantoen gaavhtan: dïhte guhte positijve dïjrem buakta, jïjtje vuajnalge goh positijve. Dïhte guhte negatijve lahtestimmiejgujmie båata vuajnalge goh måsnoeh jïh vaenie hijven åssjaldahkh åtna, saaht man reaktoe jïh vihkeles laejhteme lea. Ij læjhkan sïjhth jiehtedh mijjieh edtjebe baajedh årrodh tsiehkieh laejhtedh jallh viesjies argumentasjovnem vuesiehtidh, men byörebe iktesth voerkes årrodh guktie mijjieh veeljebe laejhtedh, jïh mïsse edtjebe jeenjemes faamoeh jïh håaleme-tïjjem nuhtjedh.\nGalhkuve (peroratio)\nHåaleme jallh lahtestimmie daamtajommes galhkoe aktine haestieminie goltelæjjide. Galhkuve lea dïhte bielie åehpiedehtiemistie jallh håalemistie maam goltelæjjah bööremes mujhtieh, jïh dan åvteste byörh dam veelelaakan soejkesjidh.\nMujhtieh!\nPolitihkeles appelle\nAkte politihkeles appelle edtja åenehke jïh vihties årrodh. Dellie eevre daerpies mijjieh veelelaakan soejkesjamme maam sïjhtebe jiehtedh!\nBaakoeh\nSaemien\nDaaroen\njaehkiehtidh\noverbevise\nvæhnadimmie\nbevis\nRetorihkeKjernestoff","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-18","url":"https:\/\/ndla.no\/subjects\/subject:15\/topic:1:181662\/topic:1:182394\/resource:1:181589","date":"2019-04-19T17:25:49Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-18\/segments\/1555578527865.32\/warc\/CC-MAIN-20190419161226-20190419183226-00396.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999986887,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999986886978149}","num_words":383,"character_repetition_ratio":0.055,"word_repetition_ratio":0.107,"special_characters_ratio":0.136,"stopwords_ratio":0.084,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"- Ulmie\n- Faagen åejvieboelhkh\n- Man gellie tæjmoeh\n- Faagen maadth maahtoeh\n- Maahtaldahkeulmieh\n- Faagem vierhtiedidh\nMaahtoeulmieh 10. daltesen mænngan\nGïelelïerehtimmieMål for opplæringen er at eleven skal kunne\n- ovmessie tsiehkieh, barkoevuekieh jïh lïerehtimmievuekieh nuhtjedh juktie jïjtse tjiehpiesvoeth evtiedidh eengelsken gïelesne\n- soptsestidh guktie satne barka eengelskem lïeredh\n- stoerre gïelehedtieh jïh gïelejoekehtsh damtijidh eengelsken jïh jïjtse ietniengïelen gaskem, jïh dejtie jïjtse gïelelïerehtimmesne nuhtjedh\n- ovmessie digitaale vierhtieh jïh jeatjah viehkiedïrregh veeljedh, jïh dejtie jïjtjeraarehke nuhtjedh jïjtse gïelelïerehtimmesne\nNjaalmeldh govlesadtemeMål for opplæringen er at eleven skal kunne\n- veeljedh jïh nuhtjedh ovmessie goltelimmie- jïh soptsestimmievuekieh mah leah åssjelasse sjïehtedamme\n- aktem sïejhme baakoeveahkam guarkedh jïh nuhtjedh ovmessie aamhtesi bïjre\n- maehtelesvoetem vuesiehtidh positijve jïh negatijve lahtesi gaskem joekehtidh mah aktegsalmetjidie jïh almetjedåehkide tjuvtjiedieh\n- åejviesisvegem jïh sjïere biehkieh guarkedh ovmessie såarhts njaalmeldh tjaaleginie ovmessie aamhtesi bïjre\n- goltelidh jïh guarkedh jeereldihkie eengelske gïelh ovmessie rïektes tsiehkijste\n- galkije jïh ektiedimmine soptsestidh mij lea åssjelasse jïh tseahkan sjïehtedamme\n- jïjtse mïelem buektedh jïh buerkiestidh ovmessie aamhtesi bïjre\n- aelkedh, steeredh jïh galhkedh soptsestimmieh ovmessie aamhtesi bïjre viehkine gyhtjelassh gihtjedh, jïh jåerhkedh aamhtesi bïjre soptsestidh mejtie mubpieh aalkeme\n- vihkeles maallh nuhtjedh baakoestæmman, intonasjovnese, baakoesojjehtæmman jïh ovmessie raajesesåarhth govlesadtemisnie\n- Oversettelse til sørsamisk mangler foreløpig\nTjaaleldh govlesadtemeMål for opplæringen er at eleven skal kunne\n- veeljedh jïh nuhtjedh ovmessie lohkeme- jïh tjaelemevuekieh sjïehtedamme åssjelasse\n- aktem sïejhme baakoeveahkam guarkedh jïh nuhtjedh ovmessie aamhtesi bïjre\n- maehtelesvoetem vuesiehtidh positijve jïh negatijve lahtesi gaskem mah leah aktegsalmetji jïh almetjedåehkiej bïjre\n- åejviesisvegem jïh sjïere aath guarkedh jïjtjeveeljeme tjaaleginie\n- ovmessie såarhts guhkies jïh åenehks tjaalegh lohkedh, guarkedh jïh vuarjasjidh, ovmessie aamhtesi bïjre\n- jïjtsh notaath jïh ovmessie gaaltijh nuhtjedh goh våarome tjaeliemasse\n- ovmessie såarhts tjaalegh tjaeledh struktuvrine jïh ektiedimmine\n- vihkeles maallh nuhtjedh reaktoetjaeliemasse, baakoesojjehtæmman, raajese- jïh tjaalegebigkemasse gosse tjaalegh dorje\n- digitaale dïrregh jïh hammoekrïevenassh nuhtedh bïevnesegïetedæmman, tjaalegedorjemasse jïh govlesadtemasse\n- Oversettelse til sørsamisk mangler foreløpig\nKultuvre, siebriedahke jïh lidteratuvreMål for opplæringen er at eleven skal kunne\n- jieledevuekieh digkiedidh jïh guktie almetjh leah ektesne Stoerre-Britannijesne, jeatjah eengelskegïelen laantine jïh Nöörjesne\n- sjïere væhtah buerkiestidh histovrijen jïh geografijen bïjre Stoerre-Britannijesne jïh USA:sne\n- ovmessie såarhts eengelskegïelen lidteræære tjaalegh digkiedidh eengelskegïelen laantijste\n- buerkiestidh jïh ussjedidh tsiehkien bïjre aalkoealmetjidie eengelskegïelen laantine\n- darjodh, leerehtidh jïh soptsestidh jïjtse tjaalegi bïjre mejtie skraejriem åådtjeme eengelskegïelen lidteratuvreste, filmeste jïh kultuvrelle lahtestimmievuekijste\n- sjyöhtehke jïh faageles aamhtesi bïjre soptsestidh jïh dejtie leerehtidh\nSide 9 Av 11","id":"","dump":"CC-MAIN-2020-05","url":"https:\/\/www.udir.no\/kl06\/ENG1-03\/Hele\/Kompetansemaal\/maahtoeulmieh-10.-daltesen-maenngan?lplang=http:\/\/data.udir.no\/kl06\/sma","date":"2020-01-27T05:16:30Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2020-05\/segments\/1579251694908.82\/warc\/CC-MAIN-20200127051112-20200127081112-00486.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000046492,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000046491622925}","num_words":362,"character_repetition_ratio":0.088,"word_repetition_ratio":0.057,"special_characters_ratio":0.137,"stopwords_ratio":0.169,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Jalhts stoerre bielieh Åarjel-Nöörjen veeljemegievleste leah aerpievuekien saemien dajven ålkolen, NSR:n kandidaath Åarjel-Nöörjesne aktem saemien gåhtsajimmiem dååjroeh dovne staarine jïh voenine.\nGuvvie: Jonas Driveklepp\nJalhts stoerre bielieh Åarjel-Nöörjen veeljemegievleste leah aerpievuekien saemien dajven ålkolen, NSR:n kandidaath Åarjel-Nöörjesne aktem saemien gåhtsajimmiem dååjroeh dovne staarine jïh voenine.\nGuvvie: Jonas Driveklepp\n– Åarjel-Nöörjen veeljemegievlie lea eevre sjïere veeljemegievlie saemien ektiedimmesne. Veeljemegievlesne mahte gaajhkh tjïelth Nöörjesne Trööndelagen åerjielisnie, jïh lea akte dejstie stööremes veeljemegievlijste, dovne dejstie mah maehtieh jïenestidh jïh stoeredahkesne. Daate sæjhta jiehtedh mijjieh tjoerebe laavenjostoem tjïeltigujmie jïh regijovnigujmie veeljemegievlesne syökedh guktie dah stuerebe dïedtem sijjen saemien årroji åvteste vaeltieh, Tor Gunnar Nystad jeahta, NSR:n voestes kandidaate Åarjel-Nöörjesne.\nManne dååjrem jienebh leah jueriedisnie mejtie dah leah nuekie saemien, jïh mijjese lea vihkele gaajhkesh edtjieh damtedh sijjieh saemien gellievoetesne feerhmesuvvieh\n– Oslo Saemien Siebrie (OSS-NSR) lea gellie jaepieh stööremes öörnedæjja saemien gïele- jïh vætnoekuvsjijste Oslosne orreme, jïh fïerhten jaepien mijjieh dååjrebe jiene jienebh mijjine gaskesedtieh jïh sijhtieh meatan årrodh. Eevre tjyölkehke jeenjesh mah sijhtieh bååstede gaavnedh sijjen saemien roehtside daesnie åarjene, Aili Guttorm jeahta, NSR:n mubpie kandidaate Åarjel-Nöörjesne, jïh lïhtsege Oslo Saemien Siebrien kultuvremoenehtsistie.\n– Manne dååjrem jienebh leah jueriedisnie mejtie dah leah nuekie saemien, jïh mijjese lea vihkele gaajhkesh edtjieh damtedh sijjieh saemien gellievoetesne feerhmesuvvieh, saaht magkeres identiteetem, jieledevuajnoem, legningem, tjoeleidentiteetem jïh gïeleldh jïh kulturelle maadtoem åtna. Mijjieh dan vaenie saemien seabradahkesne, jïh mijjieh gaajhkesidie daarpesjibie mah sijhtieh saemien båetijen aejkiem bigkedh, Piere Heaika Muotka jeahta, NSR:n gåalmede kandidaate Åarjel-Nöörjesne.\nNSR:n kandidaati gaskem Åarjel-Nöörjesne dovne almetjh mah guhkiem saemiepolitihkesne orreme jïh orre gïelh. Hege Merete Somby, Stangeste, lea meatan saemiedigkieveeljemisnie voestes aejkien\n– Innlandesne saemien teemah vielie våajnoes sjïdteme medijinie dej minngemes jaepiej, jïh dïhte joekoen hijven. Jis maanah jïh noerh edtjieh sijjen reaktah åadtjodh saemienlierehtæmman, jïh jis mijjen saemien båarasåbpoeh edtjieh nænnoesåbpoe healsoefaalenassem åadtjodh, tjuara almetjidie måjhtajehtedh mijjen leah saemien almetjh jïh saemien histovrije aaj mijjen dajvine, Somby jeahta.\nSaemien gaavnedimmiesijjieh, maanagïertesijjieh jïh saemien kultuvrejielede – nov lea jïjnje maam maehtebe buektiehtidh saemien byjresisnie Bergenisnie akten laavenjostoelatjkoen tjïrrh\nBergenisnie NSR-kandidaate Mona Tornensis Hornæs aaj saemien gåhtsajimmiem dååjroe.\n– Mijjieh vuejnebe ahkedh jienebh mah sijhtieh goevten 6.b. heevehtidh, saemien åålmegebiejjie, mijjine ektine Bergen Saemien Siebresne. Mijjieh aaj dååjrebe tjïelte sæjhta laavenjostedh jïh lea positijve dïsse mij lea saemien, jïh dan åvteste veeljemasse vaedtsebe akten laavenjostoelatjkoen bïjre Saemiedigkien jïh Bergen tjïelten gaskem! Saemien gaavnedimmiesijjieh, maanagïertesijjieh jïh saemien kultuvrejielede – nov lea jïjnje maam maehtebe buektiehtidh saemien byjresisnie Bergenisnie akten laavenjostoelatjkoen tjïrrh, Hornæs minngemes jeahta.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-33","url":"https:\/\/nsr.no\/sma\/nsr\/saemien-gahtsajimmie-aarjel-noorjesne\/","date":"2022-08-08T09:56:13Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-33\/segments\/1659882570793.14\/warc\/CC-MAIN-20220808092125-20220808122125-00524.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999929667,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":4,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999929666519165}","num_words":393,"character_repetition_ratio":0.07,"word_repetition_ratio":0.188,"special_characters_ratio":0.137,"stopwords_ratio":0.206,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Vitnedimmie (KRO01‑05)\nMaahtoeulmieh jïh vuarjasjimmie\nMaahtoeulmieh Jåa2 mænngan\nLïerehtimmien ulmie lea learohke edtja maehtedh\n- stååkedimmieh, gaarsjelimmiedarjomh jïh jeatjah svihtjemedarjomhtjïrrehtidhjïh\nTjïrrehtidh lea nïerhkedh, darjodh jïh illedh, vuesiehtimmien gaavhtan laavenjassem, goerehtimmiem jallh soejkesjamme barkoem.guarkedhguktie ovmessie darjomh koordinasjovnem, gaarhkem, vissjelesvoetem jïh svihtjemem baajnehtieh jïh evtiedieh\nGuarkedh lea mïelem mejnie akt gåajhtsedidh, guarkedh mij jeahtasåvva jallh guktie mij akt ektesne govlesåvva. Maahta goerkesem vuesiehtidh viehkine tjïelkestidh, ovmessie alternatijvh digkiedidh, sjyöhtehke vuekieh viertiestidh jallh kvaliteetem vuarjasjidh.\n- oktegimse saavredh jïhussjedadtedhguktie fysiske darjomh maehtieh hijven psykiske jïh fysiske healsoem eevtjedh jïh jieledevuekiem vedtedh mij healsoem eevtjie mænngan skuvlem orrijamme jïh båetijen aejkien barkoejieliedisnie\nUssjedadtedh lea goerehtidh jïh ussjedadtedh ovmessie bieliej bijjeli jïjtsh jallh mubpiej dahkojne, vuajnojne jïh åssjalommesinie. Maehtebe aaj ussjedadtedh akten aamhtesen bijjelen, praktihkeles darjomi bijjeli jallh jïjtse lïeremen bijjelen. Ussjedadteme lea jïjtse åssjaldahkh jïh vuajnoeh pryövedh juktie buerebe daajroem jïh goerkesem evtiedidh.\n- njoelkedassh nuhtjedh juktie meatan årrodh ovmessie svihtjemedarjoeminie jïh meatan årrodh mubpide lïerehtidh\n- darjomh ålkonesoejkesjidhjïh\nSoejkesjidh lea soejkesjem bïejedh juktie ulmiem jaksedh. Soejkesje buerkeste guktie mijjieh libie ussjedamme darjodh juktie ulmiem jaksedh, jïh maahta ektiedimmiem vuesiehtidh darjomi, tjïrrehtimmien jïh ulmien gaskem.tjïrrehtidhovmessie jaepieboelhkine, gusnie aajkoe lea hijven dååjresh eatnamisnie utnedh\nTjïrrehtidh lea nïerhkedh, darjodh jïh illedh, vuesiehtimmien gaavhtan laavenjassem, goerehtimmiem jallh soejkesjamme barkoem.\n- monnehke fealadimmiem eatnamisnie nuhtjedh jïh maehtedh ålkoejieledemtjïrrehtidhvoengesne\nTjïrrehtidh lea nïerhkedh, darjodh jïh illedh, vuesiehtimmien gaavhtan laavenjassem, goerehtimmiem jallh soejkesjamme barkoem.\nJaabnan vuarjasjimmie\nJaabnan vuarjasjimmie edtja viehkiehtidh lïeremem eevtjedh jïh maahtoem faagesne evtiedidh. Learohkh maahtoem vitnedimmesne Jåa 2 vuesiehtieh jïh evtiedieh gosse leah meatan jïh lierieh stååkedimmesne jïh jeereldihkie svihtjemedarjoeminie, gosse oktegimse saevrieh, gosse meatan mubpide lïerehtieh jïh monnehke fealadimmien tjïrrh eatnamisnie jïh jïjtjeraarehkevoetem vuesiehtieh ålkoejieliedisnie.\nVitnedimmesne ektiespïele mubpiejgujmie, haarjanimmie jïh meatan årrodh ovmessie svihtjemedarjoeminie jïh fealadimmesne eatnamisnie vihkeles væhta maahtosne faagesne. Maam learohkh jïjtsh darjoeh lea akte bielie maahtoste vitnedimmesne. Eadtjohke årrodh vitnedimmesne sæjhta jiehtedh learohke pryövoe faageles haestemh loetedh dan hijven goh maahta bielelen gåajparostedh, jïjtjeraarehkevoetem vuesehte, jïjtse fysiske kapasiteetem haasta jïh mubpiejgujmie laavenjostoe.\nLohkehtæjja edtja sjïehteladtedh guktie learohkh leah meatan jïh lïeremelastose skreejrehtidh jeereldihkie svihtjemedarjomi tjïrrh mah learohkh oktegh jallh mubpiejgujmie ektine darjoeh, jïh gosse haarjanieh jïjtse barkoem vuarjasjidh vitnedimmesne. Lohkehtæjja edtja dialogesne årrodh learohkigujmie dej evtiedimmien bïjre vitnedimmesne. Learohkh edtjieh nuepiem åadtjodh pryövedh. Dan maahtoem mietie maam learohkh vuesiehtieh, edtjieh nuepiem åadtjodh baakoeh bïejedh dïsse maam dååjroeh sijjieh buektiehtieh, jïh jïjtsh faageles evtiedimmien bijjeli ussjedadtedh. Lohkehtæjja edtja dan guhkiebasse lïeremem bïhkedidh jïh lïerehtimmiem sjïehtedidh guktie learohkh maehtieh bïhkedimmiem nuhtjedh sijjen maahtoem evtiedidh svihtjemedarjoeminie, jïjtsesaavremisnie, mubpiejgujmie meatan årrodh jïh ektiespïelesne, ålkoedarjoeminie jïh ålkoejieliedisnie.\nGalhkuvevuarjasjimmie\nGalhkuvevuarjasjimmie edtja dam tjåenghkies maahtoem vuesiehtidh maam learohke matematihkesne åtna gosse lïerehtimmiem galhkoe Jåa2 mænngan. Lohkehtæjja edtja soejkesjidh jïh sjïehteladtedh guktie learohkh åadtjoeh sijjen maahtoem vuesiehtidh joekehtslaakan, mesnie goerkese, ussjedadteme jïh laejhtehks ussjedimmie, ovmessie ektiedimmine. Lohkehtæjja edtja karakteerem vitnedimmiefaagese bïejedh dan maahtoen mietie maam learohke vuesiehtamme faagesne. Vitnedimmesne ektiespïele mubpiejgujmie, haarjanimmie jïh meatan årrodh ovmessie svihtjemedarjoeminie jïh fealadimmesne eatnamisnie vihkeles væhta maahtosne faagesne. Maam learohkh jïjtsh darjoeh lea akte bielie maahtoste vitnedimmesne jïh dan åvteste akte bielie våaroemistie vuarjasjæmman.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-14","url":"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/kro01-05\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv187?lang=sma","date":"2023-03-26T16:00:36Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-14\/segments\/1679296945473.69\/warc\/CC-MAIN-20230326142035-20230326172035-00556.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000063181,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000063180923462}","num_words":482,"character_repetition_ratio":0.072,"word_repetition_ratio":0.091,"special_characters_ratio":0.122,"stopwords_ratio":0.118,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Hijven daejredh jis covid-19:ste skïemtjedh. Dellie datne maahtah maam akt darjodh guktie ih mubpieh laanesth.\nVeeljh regiovnem bijjemes sæjrosne desnie åadtjoeh vielie bïevnesh mah faamosne gusnie datne leah.\nGåessie edtjem pryövenassem vedtedh?\nVedtieh pryövenassem jis symptomh åtnah mah maehtieh covid-19:ste båetieh. Daesnie dejtie damtemes symptomide:\n- Gossehtahke\n- Vaejlie\n- Tjeapohke saejrede\n- Sovhtine\n- Hopsem jïh maejstemem jeatjahtehtieh\n- Åejjiesaejriehtasse\n- Åedtjieh saejriedieh\n- Tjööjjeste\n- Tjåejjieh bååktjedieh\n- Skovrehtasse\n- Leevles voejngehtidh\n- Goevhredh\nLohkh vielie skïemtjelassen bïjre tjaalegisnie Covid-19.\nDatne maahtah aaj daarpesjidh pryövenassem vedtedh jis maam akt dejstie sjeahta:\n- Datne almetjem råakeme gïen lea covid-19.\n- Dåaktere jallh skïemtjesåjhtere datnem birrie pryövenassem vedtedh.\nJeanatjommesh gïeh covid-19:m åtneme immune sjidtieh unnemes govhte askh dan mænngan.\nImmune lea gosse datne vaarjelamme viht laanestamme sjïdtedh jïh viht skïemtjedidh.\nVedtieh pryövenassem jis datne leah covid-19:m åtneme govhte aski juassah jïh skïemtjedh.\nVedtieh pryövenassem jïlhts datne leah vaksineereme jïh skïemtjedh. Lohkh vielie tjaalegisnie Vaksinasjovne covid-19 vööste.\nSjïere njoelkedassh gååvnesieh dutnjien gie mupbie laantesne orreme\nDatne gie ålkoelaanten otnjege daarpesje vïhtesjimmiem vuesiehtidh guktie Sveerjen sïjse åadtjoeh båetedh. Vïhtesjimmie galka vuesiehtidh datne leah pryövenassem covid-19:n åvteste vadteme jïh datne ij skïemtjelassem utnieh. Daate ij faamosne jis Såevmeste, Danmaarhkeste, Nöörjeste vuj Islaanteste vualkah. Folkhälsomyndiheten webbesijjesne. Sæjroe englaanten gïelesne.\nDah leah sjïere njoelkedassh mah faamosne jïh vualkah laanteste EU:en ålkoelisnie. Daate aaj faamosne naan jeatjah laantijste. Lohkh vielie mah laantine daate faamosne pollisen webbesijjesne. Sæjroe englaanten gïelesne. Dutnjien gie vaksineereme eah dah njoelkedassh faamosne.\nDaah njoelkedassh:\n- Vedtieh pryövenassem dan varki maam maahtah gosse Sveerjes båatah, jis idtjih pryövenassem vedtieh gosse Sveerjen sïjse böötih.\n- Edtjh gåetesne årrodh jïh ih mubpieh råakh unnemes tjïjhtjie biejjieh.\n- Vedtieh pryövenassem viht vïjhte biejjiej mænngan datne Sveerjese böötih.\nEdtjieh maanah pryövenassem vedtedh?\n- Maanah nuerebe govhte jaepien lijnies symptomigujmie eah daarpesjh pryövenassem vedtedh. Maehtieh gujht årrodh gossehtahke, sovhte, tjeapohke saejrede, tjåejjijste jallh nåakebe hopsoe- vuj maejsteme. Jis dov maanan itjmies sympomh vuj jeatjah sjïekine raeriestamme pryövenassem vedtedh edtjieh healsoejarngem bïeljelidh pryövenassen bïjre.\n- Maanah gaskem govhten jaepien 12 jaepien raejeste edtjieh kittem nuhtjedh jïjtje pryövenassem vaeltedh vuj viehkiem åadtjodh pryövenassem vaeltedh healsoejarngesne.\n- Noerh maehtieh jïjtje pryövenassem vaeltedh.\nDængkoeh pryövenassem\nSïejhmemes pryövenasse gohtje PCR-pryövenassem. Datne maahtah PCR-pryövenassem dængkodh.\nPryövenassem vedtedh Västerbottenisnie\nDatne maahtah jïjtje pryövenassem vaeltedh vuj viehkiem åadtjodh healsoejarngesne.\nJis pryövenassem jïjtje vaeltedh datne daarpesjh sveerjen persovnenummerem vuj reservenummerem maam regione Västerbottenistie åådtjeme. Jis ih daam utnieh maahtah viehkiem åadtjodh healsoejarngesne.\nJis dov itjmies symptomh ih edtjh jïjtje pryövenassem vaeltedh. Dellie edtjh dov healsoejarngem bïeljelidh raeriej jïh pryövenassen åvteste. Aaj datne mij ih sïjhth vuj maehtieh pryövenassem jïjtje vaeltedh edtjh dov healsoejarngem bïeljelidh vuarjasjimmien jïh pryövenassen gaavhtan.\nGaavnh gaskesadtemebïevnesh dov healsoejarngese vuj skïemtjegåatan (bïevnesh sveerjengïelesne).\nVeedtjh kittem jïh vaeltieh jïjtje pryövenassem\nSijjieh gååvnesieh gellie sijjine leenesne gustie maahtah kittem veedtjedh jïh pryövenassem jïjtje vaeltedh. Hijven jis naaken kittem veedtjie jïh bååstide buakta mij ij symptomh utnieh, vuesiehtimmien gaavhtan fuelhkielïhtsege vuj voelpe.\nIh maehtieh pryövenassem åvtelhbodti dængkodh.\nLikssjoe\nPryövenassekittem veedtjedh jïh buektedh:\n- Måanta – bearjadahke, 13-14, Stenbergska healsoejarngesne.\n- Måanta – bearjadahke, tsåahka 13-13.30 sæjroe Djupavaskuvlen vööste Medicinkonsulten:ste.\nPryövenassem vaeltedh maanijste govhte jaepien raejeste 12 jaepien raajan:\nDatne maahtah kittem veedtjedh jïh pryövenassem dov maaneste vaeltedh.\nHoksebarkijh maehtieh datnem viehkiehtidh pryövenassem vaeltedh dov maanijste jis daerpies. Stenbergska healsoejarngesne maahtah viehkiem åadtjodh tsåahka 13.3014 jïh Medicinkonsulten:isnie tsåahka 13-13.30.\nSkïllehte\nPryövenassekittem veedtjedh:\n- Måanta-bearjadahke, tsåahka 8-12 jïh 13-16.\nPryövenassekittem buektedh:\n- Måanta-bearjadahke, tsåahka 8-16.\nSijjie: Skellefteå skïemtjegåetie, gåetie 110, tjöödtjehtimmiesijjien bijjelen, hïehkedåastoven jïh prykiatrijen gaskem.\nPryövenassem vaeltedh maanijste govhte jaepien raejeste 12 jaepien raajan:\nDatne maahtah kittem veedtjedh jïh pryövenassem dov maaneste vaeltedh.\nHoksebarkij maehtieh datnem viehkiehtidh pryövenassem dov maaneste vaeltedh jis daerpies. Dellie datne tjoerh tïjjem åvtelhbodti dængkodh. Ringkh telefonnummerem 073-097 45 25 tïjjem dængkodh. Barkijh maehtieh vaestiedidh sveerjengïelesne vuj englaanten gïelesne.\nUpmeje\nPryövenassekittem veedtjedh:\n- Måanta-bearjadahke, tsåahka 8-16.\nPryövenassekittem buektedh:\n- Måanta-bearjadahke, tsåahka 8-16.\nSijjie: Gösta Skolunds väg 8, gåatetjisnie tjöödtjehtimmiesijjesne. Jis bïjline båatah vuejieh stoerre tjöödtjehtimmiesijjien baaktoe Köksvägen mietie.\nPryövenassem vaeltedh maanijste govhte jaepien raejeste 12 jaepien raajan:\nDatne maahtah kittem veedtjedh jïh pryövenassem dov maaneste vaeltedh.\nDatne ih maehtieh viehkiem åadtjodh hoksebarkijistie pryövnessem maaneste vaeltedh. Jis ih maehtieh jïjtje pryövenassem vaeltedh, bïeljelh dov hoksejarngem jïh tïjjem dængkodh pryövenassem vaeltedh.\nJeatjah sijjieh\nDatne maahtah kittem veedtjedh jïh jïjtje pryövenassem datneste vaeltedh jeenjemes healsoejarngine Upmijen lïhkemes dajvine jïh healsoejarngine leenen unnebe sijjine.\nVuartesjh dov healsoejarngen webbsijjesne, dellie åadtjoeh daejredh mah faamosne gusnie datne vuj dov maanah tjaalasovveme. Bïevnesh healsoejarngen webbsæjrojne sveerjengïelesne.\nPryövenasse vualkoevihtestæmman\nPryövenassem vualkoevïhtestæmman ij leah prioriteradamme healsoejarngine jïh skïemtjegåatatjinie Regione Västerbottenisnie. Jis pryövenassem daarpesjh vualkoevïhtesjimmien gaavhtan tjoerh bïeljelh jeatjah hoksevedtijem. Datne tjoerh jïjtje bïevnesh dan bïjre ohtsedidh gaskeviermesne.\nNaemhtie pryövenassem vaalta\nPryövenassem sjïere såaram njuenesne vuj tjeapoehkisnie vaaltasåvva, jallh dovne njuenesne jïh tjeapoehkisnie.\nMaahta rovnegs damtedh mohte ij baektjedh.\nSkïemtjesåjhtere maahta pryövenassem vaeltedh.\nDatne maahtah aaj pryövenassem jïjtje vaeltedh. Dellie vielie bïevnesh åadtjoeh guktie edtjh darjodh.\nDatne mij jïjtje pryövenassem vaalteme åadtjoeh bïhkedimmieh guktie pryövenassem edtjh vaeltedh pryövenassekittesne. Bïhkedimmieh ovmessie gïeline.\nGuktie sïjse tjaangedh gosse pryövem jïjtje vaeltedh dutnjien gien ij leah BankID\/mobilt BankID\nÅrroeh gåetesne goske vaestiedammem åådtjeme\nDïhte vihkeles datne gåetesne årrodh goske pryövenassen vaestiedassem åådtjeme.\nPryövenassen vaestiedasse\nDatne åadtjoeh pryövenassen vaestiedimmiem medtie göökte biejjiej mænngan.\nDatne mij dov pryövenassem maam jïjtje vaalteme vaestiedassem åadtjoeh webbsijjien tjïrrh Direkttest.se. Datne dan sïjse loggh BankID:ine vuj kodine maam åadtjoejih gosse pryövenassem registreradih.\nDatne mij dov pryövenassem vedtih healsoejarngesne åadtjoeh dov vaestiedassem gosse dah dutnjien ringkieh vuj prievine. Ih maehtieh dov pryövenasse-vaestiedassem åadtjodh gosse 1177:se ringkh.\nDatne gie covid-19:m åtnah\nJis pryövenasse vuesehte dov lea covid-19 edtjh gåetesne årrodh goske ih laanesth. Datne ih guhkiem laanesth jis dah tsiehkieh sjiehtieh:\n- Datne buaranmme\n- Datne vaejlehts orreme göökte dygnh.\n- Unnemes tjïjhtje dygnh vaaseme juassah skïemtjedih.\nDatne ih daarpesjh orre pryövenassem vedtedh mij goerehte ennje laanesth.\nAlmetjh dov gåetesne maehtieh aaj gåetesne årrodh jis dov covid-19. Datne daam åadtjoeh daejredh gosse pryövenassem vaestiedassem åadtjodh.\nLohkh vielie tjaalegisnie Maam maahtam jïjtje darjodh jis covid-19:m åtnam.\nDatne gie ij covid-19:m utnieh\nJis pryövenasse vuesehte datne ih covid-19:m utnieh datne edtjh gåetesne årrodh goske buerebe sjïdth jïh vaejlehts.\nJåerhkieh åejvieladtji raerieh dåeriedidh\nDïhte vihkeles datne jåerhkieh vaahram vaeniedidh laanesth gosse vervies. Daate aaj faamosne jis datne immune. Darjoeh naemhtie:\n- Bïssh gïetide\n- Hööltesth guhkiem mubpide\n- Fulkh åejvieladtji raerieh guktie laantestimmiem vaenede.","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-31","url":"https:\/\/www.1177.se\/sma-se\/Vasterbotten\/other-languages\/other-languages\/covid-19\/lamna-prov-sydsamiska\/","date":"2021-08-05T23:47:50Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-31\/segments\/1627046152085.13\/warc\/CC-MAIN-20210805224801-20210806014801-00026.warc.gz","language":"sma","language_score":1.000000596,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000005960464478}","num_words":973,"character_repetition_ratio":0.113,"word_repetition_ratio":0.025,"special_characters_ratio":0.153,"stopwords_ratio":0.05,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"(norsk tekst - se lengre ned) Beeretjekåarhth leah 48 ovmessie Beeretjekåarhth gusnie damtoe-baakoeh. Beeretjekåarhth maehtieh datnem viehkiehtidh gosse edtjh damtoej bïjre soptsestidh jïh damtoejgujmie åahpenidh. Fïerhtene Beeretjekåarhtesne sjïere damtoej-baakoeh mij sjeahta kåarhten gåvvan. Beeretjekåarhth er en tospråklig ressurs (sørsamisk og norsk) med unike kort med fargerike bilder av 48 bjørner med ulike følelsesuttrykk og tydelig kroppsspråk. Beeretjekåarhth er et godt hjelpemiddel for å snakke om, dele tanker og hendelser omkring følelser. Beeretjekåarhth er et resultat av et tverrfaglig samarbeid. Stiftelsen Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep har tatt initiativ og fulgt prosjektet på en unik måte. De har finansiert utgivelsen av Beeretjekåarhth med støtte fra Bufdir.Les mer\nOppslagstavle\n- 25.10.2021\n- 6.5.2021\n- 6.5.2021","id":"","dump":"CC-MAIN-2021-43","url":"https:\/\/kirken.no\/nb-NO\/fellesrad\/saemien-%C3%A5%C3%A5lmege\/","date":"2021-10-27T05:59:29Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2021-43\/segments\/1634323588102.27\/warc\/CC-MAIN-20211027053727-20211027083727-00322.warc.gz","language":"sma","language_score":0.603705585,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.6037055850028992, \"nob_Latn_score\": 0.359504371881485, \"sme_Latn_score\": 0.027791514992713928}","num_words":106,"character_repetition_ratio":0.117,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.194,"stopwords_ratio":0.028,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.696,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Jielije saemien voenh våarome Saepmesne. Jis sïjhtebe dah noerh edtjieh voenesne årrodh, öörnegh daarpesjibie guktie maehtieh ööhpehtimmiem jallh jåarhkeööhpehtimmiem vaeltedh bielelen staaride juhtedh.\nTjåanghkoebaseereme jïh digitaale lohkemh saemien gïelem nænnoestieh\nKategoriNSR\nDato24.03.2021\nTjåanghkoebaseereme jïh digitaale lohkemh saemien gïelem nænnoestieh\nMov lohkemi mænngan åarjelsaemiengïelesne Noerhte universiteetesne Leevangkesne, sïjhteme vielie åarjelsaemien lohkedh. Manne staareste voenese jåhteme jïh jïjnjem fealedem mov barkosne. Dan åvteste aelhkebe munnjan orreme digitaale jallh tjåanghkoebaseereme lohkemh tjïrrehtidh. Ij goh barre munnjan, men aaj dejtie gïeh fuelhkiem, bïenjem, barkoem jïh dïedtem årromesijjesne utnieh mejtie maehtieh sjïehtedamme lohkemefaalenassh nåhtadidh.\nÅarjelsaemien årrome- jïh gïeledajve lea stoerre jïh lea Saltfjellet luvhtie noerhtelisnie Svahken gåajkoe åerjielisnie rïjhkeraasten rastah. Maahta jollebe åarjelsaemien ööhpehtimmiem vaeltedh Noerhte universiteetesne Leevangkesne nöörjen bielesne, jïh Ubmejen universiteetesne Staaren lohkemesijjesne sveerjen bielesne. Aaj lohkemefaalenassh orreme mah studeentistaari bæjngolen orreme mah stoerre ïedtjem åtneme.\nMejtie daan gaavhtan almetjh stoerre ïedtjem lohkedh juktie aelhkebe tjïrrehtidh almetji jieliedinie, barkojne jïh fuelhkine?\nMinngemes jaepide åarjelsaemien aalkoeööhpehtimmieh tjïrrehtamme Sámi allaskuvlesne mij Aajeginie Rørosesne laavenjosteme, jïh don tjaktjen aalkoeööhpehtimmie Noerhte universiteetesne eelki mij lea laavenjosteme gaskem Kråanghken jåarhkeskuvle jïh Gïelem nastedh Snåasesne. Daah lohkemh leah ånnetji jeatjahlaakan öörneme, men gåabpatjahkh leah tjåanghkoe- jïh bielietïjjebaseereme. Mejtie daan gaavhtan almetjh stoerre ïedtjem lohkedh juktie aelhkebe tjïrrehtidh almetji jieliedinie, barkojne jïh fuelhkine?\nNöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie (NSR) lea soejkesjem 16 ovmessie ulmigujmie bæjhkoehtamme guktie barkedh ihke jielije årromem utnedh abpe Saepmesne. Daesnie stoerre daerpiesvoetem tjuvtjiedibie juktie vielie tjåanghkoebaseereme jïh digitaale lohkemh jïlleskuvlesne jïh universiteetesne daerpies guktie maahta daerpies maahtoelutnjemem tjïrrehtidh gusnie årroeminie.\nMejtie maehtebe skreejrehtidh dejtie mah joe skuvlesne jïh maanagïertesne, healsoen sisnjelen jallh byjjes reeremisnie barkeminie saemien lohkedh?\nTjåanghkoebaseereme jïh digitaale lohkemh maahtah viehkiehtidh guktie jienebh maehtieh voenine årrodh mearan lohkeminie, seammasïenten guktie jienebh maehtieh jollebe ööhpehtimmiem vaeltedh. Mejtie maehtebe skreejrehtidh dejtie mah joe skuvlesne jïh maanagïertesne, healsoen sisnjelen jallh byjjes reeremisnie barkeminie saemien lohkedh? Daarpesjibie jienebh gïeh buerie maahtoem saemien gïelesne jïh kultuvresne utnieh mejtie maehtieh mijjen saemien årrojh buerielaakan dåastoehtidh.\nGaajhkh lohkemh eah maehtieh tjåanghkoebaseereme jallh digitaale årrodh! Mijjieh sosijaale jïh daarpesjibie mubpide gaavnesjidh guktie buerebe lïerehtimmienåhtoem åadtjodh, mij lea sjïere vihkeles gïelelohkemisnie. Aaj dotkemen jïh faageevtiedimmien gaavhtan fysihkeles lïerehtimmiearenah våarome premisse bööremes illeldahkem buektedh.\nSSBn årromestatistihke jïh reektehtse reerenassen distriktemoenehtse vuesiehtieh dan stoerre sentraliseeremen evtiedimmie mij saemien seabradahke guhkiem vuajneme. Seammasïenten stoerre daerpiesvoetem vuajneme guktie vielie saemien lohkehtæjjah skuvlesne jïh maanagïertesne, learoevierhtietjaelijh, journalisth, skïemtjesåjhterh jïh jeatjah faagealmetjh daarpesjibie. Tjoerebe vielie digitaale- jïh tjåanghkoebaseereme lohkemh evtiedidh guktie almetjh eah daarpesjh staarese juhtedh lohkedh, jïh seammasïenten nuepiem almetjidie vedtedh ööhpehtimmiem jïh maahtoem åadtjodh mij daerpies saemien dajvine.\nTjoerebe barkedh ihke maahtoedaerpiesvoetem dåastoehtidh sjïehtedamme lohkemefaalenassigujmie jïh guktie dah jollebe ööhpehtimmieinstitusjovnh nuepiem jïh vierhtieh åadtjoeh orre lohkemh darjodh jallh digitaale- jïh tjåanghkoebaseereme lohkemigujmie jåerhkedh. Numhtie maehtebe noerh skreejrehtidh fuelhkine årrodh jïh saemien voenine jieledh abpe Saepmesne.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-14","url":"https:\/\/nsr.no\/sma\/nsr\/vielie-tjaanghkoebaseereme-jih-digitaale-oohpehtimmiefaalenassh-daarpesjibie-juktie-saemien-gielem-naennoestidh\/","date":"2023-03-26T12:31:42Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-14\/segments\/1679296945472.93\/warc\/CC-MAIN-20230326111045-20230326141045-00553.warc.gz","language":"sma","language_score":1.000007987,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":3,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000079870224}","num_words":445,"character_repetition_ratio":0.075,"word_repetition_ratio":0.064,"special_characters_ratio":0.123,"stopwords_ratio":0.124,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Faage-jïh dïenesjefaalenasse\nStatped –akte bielie lïerehtimmiesuerkeste\nStatped akte staateles sjïerepedagogeles dïenesjevedtije, jïh akte bielie lïerehtimmiesuerkeste. Statped edtja viehkiehtidh guktie maanah, noerh jïh geerve almetjh sjïere lïerehtimmiedaerpiesvoetigujmie nuepiem åadtjoeh eadtjohkelaakan meatan årrodh lïerehtimmesne, barkosne jïh siebriedahkejieliedisnie.\nDïenesjh vadtasuvvieh våaroemisnie maanagïertelaakeste jïh ööhpehtimmielaakeste. Dïenesjh geerve almetjidie vadtasuvvieh våaroemisnie ööhpehtimmielaakeste § 4A-2. Dïenesjh Statpedeste eah leah vïedteldahkesne laaken mietie, men akte faalenasse mij dåarjojne vadtasåvva dejtie dïenesjidie mejtie tjïelte jïh fylhkentjïelte vedtieh.\nStatpeden barkoe\nTjïelten jïh fylhkentjïelten dïedte lea hoksedh maanah, noerh jïh geerve almetjh hijven sjïehteladtemem åadtjoeh akten feerhmeles lïerehtimmiebyjresen sisnjelen. Statped edtja eadtjohke årrodh dam buektiehtidh. Edtja feerhmemem guarkedh goh seammavyörtegs meatan årrodh jïh ektievoetem utnedh dovne faageles, sosijaalelaakan jïh kultuvrellelaakan.\nStatped edtja dïenesjh vedtedh gosse tjïelth jïh fylhkentjïelth viehkiem daarpesjieh daennie barkosne. Statped dïenesjh vadta PP-dïenesjinie ektine. Statped maahta aaj jïjtje skraejriem vaeltedh tjïelti\/fylhkentjïelti vööste, jïh dïenesjh faalehtidh gosse maereles vååjnoe.\nHeerredimmie jïh aareh råajvarimmieh leah vihkeles prinsihph lïerehtimmesne jïh Statpeden barkosne. Daate maahta årrodh råajvarimmiejgujmie nïerhkedh aareh akten maanan jieliedisnie, jallh mænngan lïerehtimmesne gosse daerpies jallh våajnoes sjædta. Statped healsoesuerkine laavenjostoe juktie maanah vueptiestidh mah reakadimmien raejeste, jallh maanah, noerh jïh geerve almetjh mah skïemtjelassen\/ovlæhkoen mænngan, sjïere sjïehteladtemem jïh lïerehtimmiem daarpesjieh.\nStatped edtja aaj maahtoeevtiedimmine viehkiehtidh jïh daajroem geerjehtidh sjïerepedagogeles faagesuerkien sisnjelen. Daate daamtaj dorjesåvva aktene laavenjostosne universiteetigujmie jïh jïlleskuvligujmie. Statped lea lissine akte vihkeles aktööre gosse edtja nasjovnaale råajvarimmieh tjïrrehtidh lïerehtimmiesuerkien sisnjelen.\nBoelhken 2013-2017 Statped gaskem jeatjah dïedtem åtna råajvarimmine \"Vi sprenger grenser\" (Mijjieh raasth tsööpkebe) jïh \"Strategi for etter- og videreutdanning av ansatte i PP-tjenesten\" (Strategije minngie- jïh jåarhkeööhpehtæmman barkijijstie PP-dïenesjisnie)\" (daaroen SEVU-PPT).\nVi sprenger grenser (Mijjieh raasth tsööpkebe)\nProgramme \"Vi sprenger grenser\" (Mijjieh raasth tsööpkebe) edtja viehkiehtidh veanhtadimmide, voerkesvoetem jïh maahtoem lissiehtidh lïerehtimmien jïh evtiedimmien bïjre maanaj jïh learohki luvnie stoerre gellielaaketje learoetsagkesigujmie jïh evtiedimmieheaptoejgujmie. Naemhtie dej faageles jïh sosijaale nåhtoe edtja læssanidh maanagïertesne jïh skuvlesne.\nStrategije minngie-jïh jåarhkeööhpehtæmman PP-dïenesjijstie (daaroen SEVU-PPT)\nAkte maahtoestrategije mij lea stuvreme barkijidie PP-dïenesjisnie mah lissiehtamme maahtoem sijhtieh. Ööhpehtimmiesuerkieh leah \"siebrieevtiedimmie jïh jarkelimmiebarkoe\", \"lïerehtimmiebyjrese jïh dåehkiestuvreme\", bïhkedimmie jïh raeriestimmie\" jïh \"åvtehkeööhpehtimmie\".\nVæhtagïele\nVæhtagïele akte ållesth gïele. Byögkelesvoeten lea dïedte væhtagïelem nænnoestehtedh jïh evtiedidh. Statpeden barkoe lea dejnie viehkiehtidh.\nAkte ulmie lea væhtagïele vielie våajnoes sjædta maadthlïerehtimmesne. Daate sæjhta jiehtedh gaajhkh learohkh edtjieh hijven vuajnoeh gïelese evtiedidh, jïh gaajhkh learohkh jïh lohkehtæjjah edtjieh såemies maahtoem utnedh væhtagïelesne jïh væhtagïelen bïjre.\nDaate edtja viehkiehtidh guktie maanah mah nåakelaakan guvlieh jallh leah bieljehts buerebelaakan feerhmesuvvieh jïh meatan årroeh.\nGuktie Statped lea öörnedamme?\nStatped akte nasjovnaale etaate Ööhpehtimmiedirektovraaten nuelesne. Statped lea njieljie regijovnine faagegoevtesigujmie juakeme. Faagegoevtesh dïenesjh gorredieh govhte faagesuerkiej sisnjeli. Lissine Statped aktem jïjtse goevtesem åtna lïerehtimmievierhtide jïh teknologijeevtiedæmman.\nStatpeden faagesuerkieh\nStatped dam uvtemes lïerehtimmiemaahtoem åtna dej faagesuerkiej sisnjeli goh bieljehtstjelmehtsvoete \/ aktanamme vuejneme-, jïh govlemeteehpeme, åådtjeme aajlamïrhtoe, govleme, gellielaaketje learoetsagkesh, gïele\/soptsestimmie jïh vuejneme.\nStatped jienebefaageles barka. Jienebefaagelesvoete lea akte aktanimmie daestie\n- bijjiemaahtoe dejnie sjïere faagesuerkine\n- laavenjostoemaahtoe\n- gamte systeememaahtoe\n- ovmessie barkoedåehkieh seamma barkoesijjesne\n- dåaresthfaageles laavenjostoe faagen aerpievuekiej dåaresth laavenjostoe jeatjah staateles dïenesjigujmie\nSaemien sjïerepedagogeles dåarjoe (SEAD)\nSEAD dïedtem åtna dïenesji åvteste saemien utniejidie abpe laantesne. SEAD dïenesjh vadta indivijde- jïh systeemedaltesisnie noerhtesaemien, julevsaemien, åarjelsaemien jïh nöörjen gïelesne Statpeden faagesuerkiej sisnjeli.\nDïenesji våarome lea daajroe saemien gïelen jïh kultuvren bïjre dejnie sjïerepedagogeles bijjiemaahtojne ektine. SEAD evtede jïh bïhkede guktie edtja dejtie saemiengïelen sjïerepedagogeles learoevierhtide jïh goerehtallemematerijellem nuhtjedh.\nSkuvlefaalenasse elliestïjjen jïh bielietïjjen\nTjaktjen 2014 raejeste Statped dïedtem åtna göökte skuvli åvteste: Skådalen skuvle bieljehtstjelmehts learoehkidie (Oslo) jïh A.C. Møller skuvle (Tråante) væhtagïelen maadthskuvlelearoehkidie.\nSkådalen skuvle bieljehtstjelmehts learoehkidie lïerehtimmiefaalenassem vadta learoehkidie maadthskuvle- jïh jåarhkeskuvlesne mah leah bieljehtstjelmehts reakadimmien raejeste.\nA.C. Møller skuvle aktem guektiengïelen lïerehtimmiefaalenassem vadta (væhtagïele jïh nöörjen) elliesjaepien.\nLissine dam elliestïjjen lïerehtimmiem Statped faalenassem vadta bielielïerehtimmien bïjre raajan 12 våhkoeh jaepien dejtie learoehkidie mah nåakelaakan guvlieh.\nReakta lïerehtimmiem åadtjodh væhtagïelesne jïh væhtagïelen tjïrrh maadthskuvlesne jïh jåarhkelïerehtimmesne lea akte laakevïedteldihkie reakta, ööhpehtimmielaaken §2-6 jïh § 3-9 mietie. Gïeleraerine ektine Statped edtja viehkiehtidh hijven væhtagïelebyjresh tjåadtjoehtidh.\nMah dïenesjh Statped vadta?\nDïenesjh Statpedeste maehtieh indivijde- jïh\/jallh systeemebaseradamme årrodh. Barkoevuekieh dovne indivijde- jïh systeemedaltesisnie edtjieh prinsihpem dåarjedidh akten feerhmeles lïerehtimmien, barkoen jïh siebriedahkejieleden bïjre.\nStatped dïenesjh vadta tjïeltide jïh fylhkentjïeltide gosse\n- dah leah salkehtamme jïh råajvarimmiejgujmie nïerhkeme bielelen vaajteles illedahkh\n- ij maehtieh veanhtadidh dah maahtoem utnieh\n- Statped vuarjesje maahtoe byöroe bæjjese bigkesovvedh voengesne\nAkti veajkoej Statped maahta dïenesjigujmie nïerhkedh bielelen råajvarimmieh leah pryöveme voengesne. Maahta årrodh gosse naaken lea saanseteehpemigujmie reakadamme jallh åådtjeme aajlamïrhtoej sjïekenisnie.\nLissine dïenesjh deelledh tjïeltide jïh fylhkentjïeltide, Statped edtja akte daajroe- jïh vierhtiejarnge årrodh gaajhkesidie mah joekehtslaakan leah ektiedamme jallh ïedtjem utnieh dan sjïerepedagogeles suerkien bïjre. Daate sæjhta jiehtedh vuesiehtimmien gaavhtan dah mah skuvline jïh maanagïertine berkieh maehtieh sjïerepedagogeles bïevnesh gaavnedh Statpeden kommunikasjovne-åerine.Vierhtieh aktem dæjpeles perspektijvem utnieh jïh edtjieh nuhteligs årrodh dej barkosne.\nIndivijdebaseradamme dïenesjh\nIndivijdebaseradamme dïenesjh leah dïenesjh mah leah akten sjïere nammoehtamme almetjen bïjre.\nIndivijdedaltesisnie gaskem jeatjah daah dïenesjh faalesuvvieh:\n- bielietïjjen lïerehtimmie væhtagïeleutniejidie\n- elliestïjjen lïerehtimmie bieljehtstjelmehts learoehkidie jïh væhtagïelen learoehkidie\n- Kuvsje eejhtegidie jïh dejtie mah lea eejhtegi åvteste\n- Kuvsje utniejidie\n- Voenges maahtoelutnjeme\n- Salkehtimmie\n- Evtiedimmie jïh evalueradimmie råajvarimmijste\n- Bïhkedimmie, raeriestimmie jïh rååresjimmie\nSysteemebaseradamme dïenesjh\nSysteemebaseradamme dïenesjh leah dïenesjh mah eah leah naan vihties almetji vööste stuvreme.\nSysteemedaltesisnie gaskem jeatjah daah dïenesjh faalesuvvieh:\n- Lohkehtimmieh\n- Voenges maahtoeevtiedimmie jïh kuvsjh\n- Meatan årrodh prosjektine\n- Studentebarkoe\n- Evtiedimmie lïerehtimmievierhtijste\n- Bïhkedimmie, raeriestimmie jïh rååresjimmie\nStrategeles åtnoe teknologijeste\nBijjietjiehpiesvoeth haalvedh lea daerpies lïeremen jïh evtiedimmien gaavhtan lïerehtimmesne, barkosne jïh siebriedahkejieliedisnie.\nTeknologije orre nuepieh vadta maam akt tjaeledh, lohkedh jïh ryöknedidh, men aaj orre nuepieh dejtie tjiehpiesvoetide vejtiestidh, jïh maehtedh digitaale dïrregh nuhtjedh.\nStatped edtja viehkiehtidh guktie tråjjesteknologije evtiesåvva jïh åtnose vaaltasåvva guktie dïhte nåhtojne sjædta maanide, noeride jïh geerve almetjidie sjïere lïerehtimmiedaerpiesvoetigujmie. Tråjjesteknologije akte öörneldihkie jïh strategeles åtnoe digitaale teknologijeste.\nDotkeme- jïh evtiedimmiebarkoe (DjE)\nStatped akte lïhtse gaskem universiteete- jïh jïlleskuvlesuerkiem jïh dam sijjiem gusnie barkoe dorjesåvva. Statped öörneldihkie barka juktie orre daajroem evtiedidh man våarome lea akte dotkeme mij lea lïhke ektiedamme barkose. Akte DjE-strategije dorjesåvva daan barkose.\nSosijaale jïh kultuvrelle darjomh\nDan åvteste kultuvrelle identiteete jïh gïeleidentiteete aktene ektievoetesne evtiesuvvieh, Statped edtja sosijaale jïh kultuvrelle sijjide sjïehteladtedh gusnie utnijh maehtieh gaavnesjidh.\nGuktie dïenesji bïjre syökedh Statpedeste?\nDatne barkoem åtna PP-dïenesjisnie?\nAjve akte «tjaangemeokse» Statpeden dïenesjidie. Edtja dïenesji bïjre syökedh ohtsemegoeren tjïrrh maam sæjrosne statped.no\/soknad gaavnh.\nOhtseme dïenesji bïjre seedtesåvva dan regijovnese ohtsijetjïelte jallh ohtsijefylhkentjïelte lea. Ohtseme elliestïjjen- jïh bielietïjjen lïerehtimmien bïjre seedtesåvva Statpeden åejviekontovrese.\nOhtseme indivijdebaseradamme dïenesji bïjre edtja nommevæhtam utnedh daejstie\n- eejhtegh, dah mah leah eejhtegi åvteste, jallh almetje jïjtje dastegh satne lea bijjelen 15 jaepieh jïh luhpiehtimmiemaahtoem åtna\n- PPD:n åvtehke\n- almetje reereles jïh ekonomeles dïedtine tjïeltesne jallh fylhkentjïeltesne\nDatne barkoem åtnah maanagiertesne, skuvlesne jallh geervelïerehtimmesne?\nSæjrosne statped.no\/fag datne maahtah bïevnesh gaavnedh sjïerepedagogeles teemaj bïjre. Maahta dejtie bïevnesidie barkosne nuhtjedh maanagïertine jïh skuvline.\nMaanagïertide, skuvlide jïh geervelïerehtæmman maahta sjyöhtehke årrodh dovne indivijde- jïh systeemebaseradamme dïenesjigujmie.\nDastegh daerpies dïenesjigujmie Statpedeste, govlehtallh dov voenges PP-dïenesjinie.\nDatne barkoem åtnah healsoesuerkesne?\nSaehteme healsoesuerkeste edtja seedtesovvedh dan Statped-regijovnese gusnie utnije årroeminie. Saehtemh healsoesuerkeste maehtieh båetedh aamhtesi bïjre gusnie latjkoeh leah dorjeme Statped edtja dagkerh dïenesjh vedtedh.\nDagkeri veajkoej ij leah daerpies Statpeden ohtsemegoerem nuhtjedh. Dagkerh saehtemh gïetesuvvieh goh ohtseme indivijdebaseradamme dïenesji bïjre. Vielie bïevnesh dan bïjre maahtah gaavnedh sæjrosne statped.no.\nDov gyhtjelassh Statpedese?\nStatped aktem elektrovneles \"kruana linjam\" evtedeminie mij lea akte gyhtjelasse-vaestiedassedïenesje sæjrosne statped.no. Daesnie maahtah gyhtjelassh gihtjedh mejtie mijjen faagebarkijh vaestiedieh.\nGoske daate dïenesje lea tseegkesovveme, maahtah Statpedem govlesadtedh mejlen tjïrrh email@example.com.\nDov naan gyhtjelassh mah leah såemies Statpeden gærjaj, filmi jïh plearoej bïjre, maahtah e-påastem seedtedh diekie: firstname.lastname@example.org.\nSïjhth materijellem dongkedh Statpedeste?\nSïjhth materijellem Statpedeste dongkedh? Sæjrosne statped.no\/laeringsressurs aktem bijjieguvviem gaavnh dej aatigujmie mah leah evtiedamme, bæjhkoehtamme jïh doekemasse bïejesovveme Statpedese. Lissine aktem bijjieguvviem gaavnh jeatjah sjïerepedagogeles materijelligujmie.\nUtniji mïelh govledh jïh latjkoeh laavenjostoen bïjre\nUtniji mïelh govledh\nStatpedese akte strategeles vuekie utniji mïelh govledh ihke etaate edtja sijjen ulmieh jaksedh. Statpeden utnijh leah maanah, noerh jïh geerve almetjh sjïere lïerehtimmiedaerpiesvoetigujmie. Eejhtegh jïh doh mah leah eejhtegi åvteste båetieh dïejvesen nualan utnijh.\nUtniji mïelh govlh jïh laavenjostoe utniji ïedtjesiebriejgujmie leah vihkeles daennie barkosne juktie Statpeden dïenesjh evtiedidh. Statpeden leah åårganh juktie utniji mïelh govledh dovne nasjovnaale jïh regijovnaale daltesisnie.\nLaavenjostoe jïh latjkoeh\nEvtiedimmie Statpeden dïenesjijstie betnesne åtna aktem lïhke laavenjostoem tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie. Statped mierielatjkoeh daejgujmie dorje juktie aktem tjïelke laavenjasse- jïh dïedtejoekedimmiem gorredidh.\nGosse Statped edtja aktem dïenesjem vedtedh, akte laavenjostoelatjkoe dorjesåvva Statpeden jïh tjïelten jallh fylhkentjïelten gaskem. Laavenjostoelatjkoeh edtjieh sisvegem jïh tïjjemieriem dïenesjasse tjïelkestidh. Muvhti faagesuerkiej sisnjeli Statped dïenesjh vadta sjïerehealsoedïenesjinie ektine jïh NAV Viehkiedïrregh jïh sjïehteladteme. Daate lea vïedteldihkie jïjtse latjkojne.\nStatped barkeminie juktie evtiedidh, bievnedh jïh orre daajroem dan sjïerepedagogeles faagesuerkien bïjre gaavnoes jïh åehpies darjodh lïerehtimmiesuerkesne. Statped universiteete- jïh jïlleskuvlesuerkine laavenjostoe. Daate lea formaliseradamme jïjtse latjkojne. Statped orre daajroem jïh orre praksisem evtede gosse meatan dotkeme- jïh evtiedimmiebarkosne.\nFaageles bijjiemaahtoe\nStatpedesne akte gamte jïh jolle faageles maahtoe. Joekehts faageles maahtoebyjresh aktem lïhke laavenjostoem utnieh. Fåantoe lea ovmessie ööhpehtimmieh, dotkememaahtoe jïh praktihkeles dååjrehtimmie skuvleste jïh\/jallh maanagïerteste.\nGosse meatan dotkeme- jïh evtiedimmiebarkosne Statped daajroem buakta dejtie ovmessie sjïerepedagogeles byjresidie. Daesnie Statped aktene sjïere sijjesne dotkeme- jïh evtiedimmiebarkoen jïh praksisen gaskem.\nLissine Statpeden lea jolle maahtoe lïerehtimmievierhtiej jïh teknologijeevtiedimmien bïjre jïh bievnemen jïh govlesadtemen bïjre. Statped jienebefaageles barka. Dan åvteste akte lïhke laavenjostoe faagebyjresi gaskem.\nStatped dïedtem åtna bijjiemaahtoem hoksedh daejnie faagesuerkine\n- bieljehtstjelmehtsvoete \/ aktanamme vuejneme- jïh govlemetsagkesh\n- åådtjeme aajlamïrhtoe\n- govleme\n- gellielaaketje learoetsagkesh\n- gïele jïh soptsestimmie\n- vuejneme\nStatped maahta viehkine årrodh tjïeltide jïh fylhkentjïeltide juktie sjïerepedagogeles sjïehteladtedh maanide jïh noeride unnebelåhkoemaadtojne, Statpeden ovmessie faagesuerkiej sisnjelen.\nDaate lea doh maanah jïh noerh mah aktem jeatjah kultuvre- jïh gïelemaadtoem utnieh goh nöörjen jallh saemien.\nStatped alternatijve jïh lissie govlesadteminie barka (daaroen ASK). Daate lea govlesadtemevuekieh mah dåarjedieh jallh sijjeste båetieh sïejhme soptsestimmie, jïh lea dejtie almetjidie mah giehpiedamme jallh faatoes nuepieh utnieh njaalmeldh soptsestidh. Reakta ASK:se reaktavåaromem åtna ööhpehtimmielaaken mietie § 2-16 jïh § 3-13. bïhkedimmie ASK:n bïjre lea akte bielie Statpeden dïenesjijstie,Statpeden ovmessie faagesuerkiej sisnjeli.\nBieljehtstjelmehtsvoete \/ aktanamme vuejneme- jïh govlemetsagkesh\nStatped bijjiemaahtoem faalehte bieljehtstjelmehtsvoeten \/aktanamme vuejneme- jïh govlemetsagkesi sisnjeli. Bieljehtstjelmehtsvoete akte vihties funksjovneheaptoe jïh lea akte itjmies aktanamme vuejneme- jïh govlemeteehpeme. Dïhte akten almetjen darjomh gaertjede, jïh almetjem heerrede ellieslaakan meatan årrodh siebriedahkesne, naemhtie guktie siebriedahke tjuara sjïehteladteme dïenesjh dåarjoehtidh.\nBieljehtstjelmehtsvoete stoerre haestemh buakta ektiedamme govlesadtemasse, bïevnesh jïh frijjelaakan svihtjedh. Aktanamme vuejneme- jïh govlemetsagkesh jeatjah jïh geervebe haestemh lïerehtæmman vadta, goh gosse saanseteehpemh oktegimse jijhtieh.\nAlmetjh aktanamme saanseteehpemigujmie maehtieh kanne ånnetji vuejnedh, ånnetji govledh jallh kanne dovne ånnetji vuejnedh jïh govledh. Doh teehpemh ektesne nuepide giehpiedieh dam aktem saansem nuhtedh.\nFaagesuerkie aktem lïhke laavenjostoem healsoesuerkine åtna jïh lea akte bielie Nasjovnaale maahtoedïenesjistie bieljehtstjelmehtsidie.\nSjïere dïenesjh\nViehkiehtidh damtijidh: Gosse edtja bieljehtstjelmehtsvoetem damtijidh dellie funksjovnelle salkehtimmieh dorjesuvvieh jeatjah faagesuerkiejgujmie ektine. Daejnie goh våarome akte reektehtse dorjesåvva mij åvtese bïejesåvva jïh gïetesåvva Nasjovnaale dåaresthfaageles dåehkesne diagnostiseradæmman jïh damtijæmman bieljehtstjelmehtsvoeteste, (Nasjonalt tverrfagligteam for diagnostisering og identifisering av døvblindhet) Healsoe Åarjel-Luvlie (Oslo Universiteete-skïemtjegåetie).\nStraks lea bïevnesesoptsestimmieh eejhtegigujmie jïh dejgujmie mah leah eejhtegi åvteste maanide aktine orre vueptiestamme bieljehtstjelmehtsvoetine \/ aktanamme saanseteehpemigujmie.\nElliestïjjen lïerehtimmie: Skådalen skuvle bieljehtstjelmehts learoehkidie lïerehtimmiefaalenassem vadta learoehkidie maadth- jïh jåarhkeskuvlesne mah leah reakadamme bieljehtstjelmehtsvoetine. Skuvle lea Oslosne.\nVuartesjh sïejhme buerkiestimmiem nuelesne «Mah dïenesjh Statped vadta?»\nÅådtjeme aajlamïrhtoe\nStatped bijjiemaahtoem faalehte åådtjeme aajlamïrhtoen sisnjelen. Åådtjeme aajlamïrhtoe akte mïrhtoe aajlesne mij båata akten boelhken mænngan iemie evtiedimmine, sïejhmemes mænngan maana aktem jaepiem illeme.\nÅådtjeme aajlamïrhtoe maanan evtiedimmiem jïh skearkagimmiem tsavtsa. Dan åvteste daerpies ektiedimmiem aajlamïrhtoen jïh maanan evtiedimmien gaskem guarkedh, jïh guktie maana lïerehtimmiebyjresen krïevenassh dååste. Konsekvense aktede åådtjeme aajlamïrhtoste maahta tjïelkebe vååjnesasse båetedh mænngan goh krïevenassh ahkedh geervebe sjidtieh. Joekehts fåantoeh man åvteste åådtjeme aajlamïrhtoeh båetieh. Mijjieh traumatiske jïh ij-traumatiske mïrhtoej gaskem joekehtibie:\nTraumatiske aajlamïrhtoeh aktede bæjngolen mïrhtoste åejjien vööste båetieh, goh tsaapmeme jallh skajkelimmie. Doh daamtajommes fåantoeh leah trafihkeovlæhkoeh, ovlæhkoeh eejehtallemisnie jallh barkosne. Mearan geerve almetjh daamtajommes mïrhtoeh trafihkesne åadtjoeh, mïrhtoeh maanaj luvnie leah daamtajommes ektiedamme gahtjemasse, gaarsjelæmman jïh darjoemidie eejehtallemisnie.\nIj-traumatiske aajlamïrhtoeh maehtieh årrodh skïemtjelassi gaavhtan aajlan sisnie jallh ålkolen. Skïemtjelasse aajlesne maahta årrodh aajlabankenasse, aajlaskïelte-ovleme jallh aajlajaamedahke. Ij-traumatiske aajlamïrhtoe maahta aaj sjïdtedh dan åvteste aajla lea surstoffem fååtesamme vaajmoetjöödtjestimmien, hapkemen jallh mahte-batnanimmien gaavhtan.\nDan åvteste dah tsagkesh leah dan gellielaaketje, Statped ohtsemidie vuarjesje faagesuerkien sisnjelen åådtjeme aajlamïrhtoe aktene jienebefaageles vuajnosne.\nSjïere dïenesjh\nStraks sæjhta jiehtedh Statped, daamtaj laavnjostosne healsoesuerkine ektine, sjïerepedagogeles raeriestimmiemaahtojne viehkehte dan varke goh gåarede mïrhtoen mænngan.\nVuartesjh aaj sïejhme buerkiestimmiem nuelesne «Mah dïenesjh Statped vadta?»\nGovleme\nStatpeden bijjiemaahtoe dan audiopedagogeles faagesuerkien sisnjelen edtja viehkiehtidh guktie maanah, noerh jïh geerve almetjh govlemetsagkesigujmie aktem hijven gïeleevtiedimmiem jïh faageles evtiedimmiem åadtjoeh.\nGovlemesuerkie gellielaaketje dïenesjh feerhmie utniejidie gaajhki såarhts govlemetsagkesigujmie, jïh gyhtjelassh jïh dïenesjh mah leah bimodale guektiengïelen lïerehtæmman (væhtagïele) ektiedamme.\nSjïere dïenesjh\nStraks lea soptsestimmieh eejhtegigujmie dejtie maanide aktine aadtjen vueptiestamme govlemeteehpeminie, gusnie ulmie lea bïevnesh\/bïhkedimmiem vedtedh mah leah sjïehtedamme eejhtegi daerpiesvoetide dan varke goh gåarede. Healsoegïehtelimmiejgujmie jïh tjïeltine ektine Statped bïevnesh vadta govlemeheaptoes maanaj daerpiesvoeti bïjre, jïh mah bïhkedimmie-, kuvsje – jïh lierehtimmiefaalenassh mah gååvnesieh.\nGod start (hijven aalkoe) lea akte kuvsjefaalenase eejhtegidie maanide gaskem 0-3 jaepieh aktine aadtjen vueptiestamme govlemeteehpeminie. Kuvsje ovmessie teemah gïetede mah leah ektiedamme govlemeteehpemasse jïh govlesadtemasse, vuesiehtimmien gaavhtan råajvarimmieh mah goltelimmie- jïh soptsesegïeleevtiedimmiem eevtjieh jïh lïerehtimmie væhtagïelesne.\nVuartesjh mov gïelem lea akte lïerehtimmiefaalenasse væhtagïelesne eejhtegidie govlemeheaptoes maanide, jallh maanide mah jeatjah fåantoej gaavhtan goh nåakebe govleme, væhtagïelem sov govlesadtemisnie nuhtjieh. Lïerehtimmie lea boelhkine juakeme jïh faalenasse vadtasåvva goske maana lea 16 jaepien båeries.\nHør mitt språk (Govlh mov gïelem) lea akte bïhkedimmieprogramme eejhtegidie govlemeheaptoes maanajgujmie aarhskuvleaaltarisnie mah sijhtieh vielie daajroem utnedh guktie dah maehtieh evtiedimmiem soptsesegïeleste skreejredh. Bïhkedimmie lea juakeme boelhkine jïh vadtasåvva aktene njieljienjaepieboelhkesne.\nNöörjen væhtadåarjojne lea akte kuvsjefaalenasse eejhtegidie govlemeheaptoes maanide aaltarisnie 0-6 jaepieh, jïh faagealmetjidie dej viermesne. Kuvsjesne leara guktie maahta ektiespïelem, govlesadtemem jïh gïeleevtiedimmiem nænnoestehtedh viehkine soptsesegïelem våajnoes darjodh væhtajgujmie.\nIndividuelle eejhtegebïhkedimmie lea akte bïhkedimmie eejhtegidie maanide CI:ne jallh govlemeabparaatine evtiedimmien bïjre govlemetjiehpiesvoetijste jïh soptsesegïeleste. Bïhkedimmie lea ektiedamme praktihkeles jïh teknihkeles raeride maanide mah nåakelaakan guvlieh, jïh maahta vadtasovvedh sijjeste kuvsjem jallh lissine kuvsjese.\nIndividuelle eejhtegebïhkedimmie væhtagïelesne vadtasåvva eejhtegidie maanide mah nåakebelaakan guvlieh, jïh ulmie lea viehkiehtidh maanan væhtagïeletjiehpiesvoetide evtiedidh. Bïhkedimmie tjelmide åtna dejtie aaremosth govlesadtemetjiehpiesvoetide jïh dïejvesedarjoemasse, jïh vadtasåvva lissine gaavnoes kuvsjese.\nLearohkekuvsje lea akte kuvsjefaalenasse govlemeheaptoes learoehkidie. Kuvsji ulmie lea viehkiehtidh aktine hijven identiteeteevtiedimmine jïh lissiehtamme voerkesvoetine, jïh daajroe jïjtse govlemegiehpiedimmien bïjre. Eejhtegh jïh pedagogeles barkijh maehtieh kuvsjem seamma tïjjem dåeriedidh.\nElliestïjjenlïerehtimmie: Statped elliestïjjen væhtagïelelïerehtimmiem faalehte maadthskuvlen learoehkidie. Skuvlen nomme lea A.C. Møller jïh lea Tråantesne. Ohtsemegoere skuvlesijjien bïjre gååvnese sæjrosne statped.no\/soknad.\nBielietïjjelïerehtimmie væhtagïeleutniejidie: Statped bielietïjjenlïerehtimmiem faalehte raajan 12 våhkoeh jaepien aktene væhtagïelen byjresisnie. Bielietïjjenlïerehtimmie lea akte alternatijve lïerehtimmiesijjie, jïh våarome lea akte aktegsnænnoestimmie tjïeltesne jïh akte indivijduelle latjkoe learohken årromesijjieskuvlen jïh Statpeden gaskem. Ohtsemegoere skuvlesijjien bïjre gååvnese sæjrosne statped.no.\nVuartesjh aaj sïejhme buerkiestimmiem nuelesne «Mah dïenesjh Statped vadta?»\nGellielaaketje learoetsagkesh\nGaajhkh utnijedåehkieh gellielaaketje learoetsagkesi sisnjeli vijries sjïehteladtemem krievieh stååkedimmie- jïh ektidahkoetsiehkijste, ööhpehtimmeste jïh lïerehtimmiebyjresistie juktie reaktoe sjïehtedamme lïerehtimmiem åadtjodh.\nGosse jienebh tsagkesh seamma tïjjen, dellie dah akte ellies jïh gellielaaketje learoetsagkese sjidtieh.\nStatped bijjiemaahtoem faalehte gelliesåarhts learoetsagkesi sisnjeli, eeremasth gosse dah ektesne jijhtieh jïh lïerehtimmiem jïh evtiedimmiem heerredieh. Gellie ovmessie organiske jïh \/jallh byjreseligke tsiehkieh gååvnesieh mah heaptojne lïerehtæmman jïh evtiedæmman sjidtieh. Eah leah dah diagnovsh, men uvtemes man tjarke funksjovnegiehpiedimmie lea, man gellielaaketje tsagkeseguvvie lea, jïh faatoes jallh nåake illedahkh sjïerepedagogeles råajvarimmijste mah darjoeh ihke viehkiem Statpedeste åådtje.\nStatped dïenesjh vadta maanide, noeride jïh geerve almetjidie sisnjelen\n- matematihketsagkesh mah leah joekoen gellielaaketje\n- gïele- jïh govlesadtemetsagkesh (daan nuelesne alternatijve jïh lissie govlesadteme, ASK)\n- sïejhme learoetsagkesh jeatjah lijkietsagkesigujmie ektine\n- geehpebe jallh gaskoeh evtiedimmieheaptoe jeatjah lissietsagkesigujmie ektine\n- learoetsagkesh unnebegïelen maadtojne ektine\n- multifunksjovneheaptoe jïh\/jallh itjmies jallh tjarke evtiedimmieheaptoe\n- non-verbale learoetsagkeh jïh autismespekter-hearaldehtemh\n- learoe-\/dåemiedimmietsagkesh mah leah nevrobiologeles (goh ADHD, Tourettes syndrome jïh plearoeh)\n- sosijaale jïh emosjovnelle tsagkesh mah leah joekoen gellielaaketje\nSjïere dïenesjh\nStatpeden dïenesjh daennie faagesuerksne edtjieh ahkedh vielie goh systeemebaseradamme dïenesjh vadtasovvedh, goh dåarjoe jïh bïhkedimmie tjïeltide jïh fylhkentjïeltide.\nStatpeden lea raastebielieh dïenesji vööste mejtie Habiliteradimiedïenesje jïh maana- jïh noerepsykiatrije vedtieh. Dastegh Statped edtja meatan årrodh aktene laavenjostosne daej suerkiejgujmie dellie dïhte viehkie sæjhta sjïerepedagogeles årrodh.\nVuartesjh aaj sïejhme buerkiestimmiem nuelesne «Mah dïenesjh Statped vadta?»\nGïele jïh soptsese\nStatped bijjiemaahtoem faalehte gïele- jïh soptsesetsagkesi sisnjeli. Gïele- jïh soptsesetsagkesh maehtieh joekehts fåantoeh utnedh, jeereldihkie årrodh jïh våajnoes årrodh gellielaakan. Maehtieh ektiedamme årrodh dan maahtose soptsestidh jïh\/jallh maehtedh gïelem guarkedh.\nGïele- jïh soptsesetsagkesh maehtieh årrodh akten vielie vijries funksjovnehearaldehtemen gaavhtan jallh akte bielie destie. Maanah maehtieh reakasovvedh gïele-jïh soptsesetsagkesigujmie, jallh maehtieh skïemtjelassen jallh åådtjeme aajlamïrhtoen gaavhtan, årrodh.\nStatped dïenesjh vadta maanide, noeride jïh geerve almetjidie sisnjelen\n- afasije, akte gïele-\/soptsesetsagkese akten åådtjeme mïrhtoen gaavhtan aajlesne, skïemtjelassen jallh traumatiske åejjiemïrhtoej gaavhtan\n- dysleksije (sjïere lohkeme- jïh tjaelemetsagkesh) aktanamme jeatjah gïeletsagkesigujmie\n- jienebegellienvoete\/unnebelåhkoegïele jïh gïeletsagkesh\n- bangseme-, gæjsjeme- jïh gïngseskåaroe\n- gïeletsagkesh, aaj laryngektomerte jïh doh mah leah opereradamme njaelmesne\n- sjïere gïeletsagkesh, akte evtiedimmieligke tsagkese mestie tsagkesh åådtje gïelegoerkesinie jïh\/jallh gïeledorjemassine, jïh ij gåaredh dejtie buerkiestidh jeatjah åehpies faktovrigujmie\n- tsagkesh galkije soptsestidh goh gahkestidh jïh\/jallh gåamhpeden soptsese\nSjïere dïenesjh\nStraks lea bïevnesesoptsestimmieh eejhtegidie mah maanam åådtjeme bangseme-, bæjsjeme- jïh gïngseskåarojne\nStraks maahta aaj årrodh bïevnesesoptsestimmieh jïh bïhkedimmie skïemtjijidie mah laryngektomijem (mah gealoem opereradamme) utnieh jallh njaelmesne opereradamme.\nVuartesjh aaj sïejhme buerkiestimmiem nuelesne \"Mah dïenesjh Statped vadta?\"\nVuejneme\nStatped bijjiemaahtoem faalehte dennie vuejnemepedagogeles faagesuerkesne. Dïhte edtja tjïeltide jïh fylhkentjïeltide viehkiehtidh guktie maanah, noerh jïh geerve almetjh vuejnemeheaptojne, seamma evtiedimmie- jïh lïerehtimmienuepieh åadtjoeh goh mubpieh.\nVuejnemeheaptoe lea ovmessie såarhts vuejnemetsagkesh, ohtje nåakebe vuejnemefunksjovneste tjelmehtsvoetese. Dïejvese aaj våajnoes toelhkestimmietsagkedh feerhmie. Såemies vuejnemetsagkesh utnieh jeatjah funksjovnegiehpiedimmiejgujmie ektine.\nVuejnemeheaptoe maahta stoerre daerpiesvoeth krïevedh sjïehteladtemasse jïh vuejenempedagogeles dåarjoehtimmie, daan nuelesne lïerehtimmie punkttjaeliemisnie, mobiliteete jïh åtnoe teknihkeles viehkiedïrregijstie\nSjïere dïenesjh\nStraks faalesuvvieh aadtjen vueptiestamme vuejnemegiehpiedimmine jallh tjelmehtsvoetine maanaj, noeri jïh geerve almetji luvnie. Dïenesje maahta årrodh bïevnesesoptsestimmieh, salkehtimmie jïh raeriestimmie, jïh maahta utniejasse jïh hoksealmetjidie vadtasovvedh.\nSalkehtimmie vuejnemefunksjovneste leah goerehtalleme jïh vïhtesjimmie ovmessie darjoeminie jïh joekehts vuejnemetsiehkiej nuelesne. Salkehtimmie vuesehte mah sjïehteladtemh, viehkiedïrregh jïh pedagogeles råajvarimmieh mah leah daerpies. Råajvarimmine maahta raerie årrodh veeljemen bïjre lohkeme-meedijumeste.\nEejhtegh-jïh-maana-kuvsjh faalesuvvieh eejhtegidie mej smaave maanah vuejnemegiehpiedimmine jallh leah tjelmehts. Sjyöhtehke teemah maehtieh årrodh laavenjostoe jïh govlesadteme, viehkiedïrregh, mobiliteete jïh sjïehteladteme hïejme- jïh stååkedimmiebyjresistie. Kuvsjh maehtieh aaj salkehtimmiem jïh vïhtesjimmiem feerhmedh.\nSkuvleryöjreden kuvjsh faalesuvvieh eejhtegidie jïh dej vuejnemeheaptoes maanide mah edtjieh skuvlem aelkedh.\nLearohkekuvsjh faalesuvvieh learoehkidie maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne. Kuvsjh fokusem biejieh lïerehtæmman kompensereden tjiehpiesvoetine jïh teknihkine, jïh såemies teemine skuvlefaagine. Maahta kuvsjh eejhtegidie jïh pedagogeles barkijidie seamma tïjjen vedtedh.\nKuvsjh geerve almetjidie faalesuvvieh almetjidie progredierende vuejnemetsagkesigujmie, aadtjen vuejnemeheaptoes almetjidie jïh jeatjah vuejnemetsagkesigujmie mah reaktah utnieh ööhpehtimmielaaken mietie.Kuvsjefaalenassh aaj vadtasuvvieh vearman utnijen bïjre.\nKuvsjh barkijidie PPD:sne, maanagïertesne, skuvlesne jïh geervelïerehtimmesne. Sjyöhtehke teemah leah kompenserende tjiehpiesvoeth, sjïehteladteme, seammavyörtegs jïh feerhmeles lïerehtimmie. Voenges vuejnemepedagogeles raeriestimmie maanaj, noeri jïh geerve almetji bïjre aarhskuvleaaltarisnie jïh maadthlïerehtimmesne, joekoen sertiestimmine.\nVuartesjh aaj sïejhme buerkiestimmiem nuelesne \"Mah dïenesjh Statped vadta?\"\nLïerehtimmievierhtieh jïh teknologijeevtiedimmie\nStatped edtja tsevtsiedæjjine årrodh juktie lïerehtimmievierhtieh jïh teknologijem evtiedidh dan sjïerepedagogeles suerkien sisnjelen.\nLïerehtimmievierhtieh jïh orre digitaale teknologijh leah vihkeles dïrregh juktie hijven lïerehtimmietsiehkieh sjugniedidh maanide, noeride jïh geerve almetjidie. Kommersijelle faalehtæjjah learoevierhtiemaarkedesne eah dan jïjnjh lïerehtimmievierhtieh darjoeh smaave dåehkide. Teknologije jïh orre meedijh nuepiem vedtieh orre lïerehtimmievierhtieh jïh ööhpehtimmievuekieh evtiedidh.\nStatped lïerehtimmievierhtieh evtede jïh dorje maanide, noeride jïh geerve almetjidie mah sjïere sjïehteladtemem daarpesjieh. Daajroe dej lïerehtimmievierhtiej bïjre mah gååvnesieh jïh dååjrehtimmie orre teknologijigujmie leah vihkeles jis edtja sjïerepedagogeles maahtoem tjåadtjoehtidh jïh evtiedidh, jïh hijven lïerehtæmman sjïehteladtedh.\nGosse tråjjesteknologije åtnasåvva aktene vihties learohken lïerehtimmesne, dïhte meatan sjædta learohken lïerehtimmievierhtine. Dagkerh teknologeles lïerehtimmievierhtieh aktem stoerre nuepiem åtna indivijduelle sjïehtesjæmman jïh orre lïerehtimmievuekide.\nTråjjesteknologijen tjïrrh Statped edtja teknologijeevtiemmiem akten systeemeperspektijvese bïejedh. Dïhte nuepieh vadta fokusem bïejedh dejtie mieriekrïevenasside mah leah daerpies jis edtja dejtie digitaale lïerehtimmievierhtide nuhtjedh akten vihties ulmien vööste jïh öörneldihkie.\nDagkerh mieriekrïevenassh maehtieh årrodh maahtoem bæjjese bigkedh lohkehtæjjaj luvnie viehkine teknologeles dalhketjigujmie, åerieh tseegkedh bïevnesen gaavhtan orre digitaale lïerehtimmievierhtiej bïjre, jïh bïhkedidh guktie edtja teknologijem nuhtjedh ööhpehtimmesne.\nSjïere dïenesjh\nBïevnesh jïh daajroem geerjehtidh jïh viehkiehtidh bijjieguvviem vedtedh dej lïerehtimmievierhtiej bïjre mah gååvnesieh, bïhkedimmiematerijellh, teeste- jïh goerehtallemedïrregh.\nDarjodh sjïere sjïehteladteme learoevierhtieh, goh punkttjaelemegærjah jïh jeatjah taktijle learoevierhtieh, tjoejegærjah, væhtabaakoegærjah jïh jeatjah væhtagïelematerijellh.\nEvtiedidh jïh darjodh lïerehtimmievierhtieh, multifunksjovnelle learoevierhtieh jïh digitaale ööhpehtimmiematerijellh.\nÖöhpehtimmiedirektovraatem viehkiehtidh pryövh jïh eksamenematerijellem sjïehteladtedh govlemeheaptoes jïh tjelmehts learoehkidie jïh learoehkidie mah nåakelaakan vuejnieh.\nBïeljelimmie jïh govlesadteme\nStatped edtja akte våajnoes aktööre årrodh siebriedahkesne. Statpeden govlesadtemebarkoe edtja viehkiehtidh daajroem lissiehtidh etaaten faagesuerkiej jïh dïenesji bïjre. Edtja gorredidh Statped vååjnoe goh akte aktelaaketje jïh stïeresne etaate utniejidie, laavenjostoeguejmide jïh jeatjah aktööride mah ïedtjem utnieh Statpeden barkose jïh dïedtesuerkide.\nUlmiedåehkieh Statpeden govlesadtemebarkose leah stoerre ovmessie våaromigujmie. Utnijh, laavenjostoeguejmieh, barkijh skuvline jïh maanagiertine, dah mah sjæjsjalimmieh vaeltieh jïh ovmessie siebriedahkepolitihkeles aktöörh joekehts veanhtadimmieh jïh bïevnesedaerpiesvoeth utnieh. Dan åvteste Statped edtja veele bïevnesh vedtedh aktene tjïelke gïelesne. Bïevnesh Statpedeste edtja gååvnesidh gaajhkine byögkeles gïeline Nöörjesne.\nstatped.no lea Statpeden vihkielommes govlesadtemeåerie jïh edtja aktem orrestamme jïh ållesth guvviem vedtedh Statpeden faagesuerkijste jïh dïenesjijstie. Nedtesæjroeh maehtieh aaj akte gaaltije årrodh daajroem gaavnedh, goh akte bielie aktem vihties ohtsemem ryöjrehtidh dïenesji bïjre. Sæjrosne statped.no lea Statpeden bovre, gusnie maahta lïerehtimmievierhtieh dongkedh mejtie Statped lea evtiedamme jïh dorjeme.\nStatpedMagasinet jaabnan olkese båata jïh aajkojne åtna Statpeden barkoem jïh maahtoem åehpiedehtedh. Edtja aaj viehkiehtidh siebriedahkepolitihkeles digkiedimmiem sjugniedidh Statpeden barkoesuerkiej bïjre.\nSïejhme bïevnesematerijellh darjodh Statpeden ovmessie faagesuerkiej jïh dïenesji sisnjeli lea vihkeles jis edtja daajroem etaaten bïjre lissiehtidh utniji jïh laavenjostoeguejmiej luvnie. Bïevnesh Statpedeste edtja aktem bööremeslaakan universelle hammoem utnedh. Bïevnesh edtjieh gååvnesidh ovmessie gïeline.\nStatpeden gærjagåetie tjöönghkie jïh beavna sjïerepedagogeles lidteratuvren bïjre, dotkemetjaalegh, reektehtsh, nedtesæjroeh jïh daatabaasah. Statpeden govlesadtemeåerieh edtjieh Statpedem våajnoes darjodh goh akte daajroe- jïh vierhtiejarnge gusnie utnijh jïh laavenjostoeguejmieh maehtieh sjiehteles jïh nuhteligs bïevnesh gaavnedh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-50","url":"https:\/\/www.statped.no\/samisk-spesialpedagogisktjeneste-sead\/sead\/statped--akte-bielie-lierehtimmiesuerkeste\/faage-jih-dienesjefaalenasse\/?depth=0&print=1","date":"2023-12-08T03:26:18Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-50\/segments\/1700679100710.22\/warc\/CC-MAIN-20231208013411-20231208043411-00097.warc.gz","language":"sma","language_score":1.000000596,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000005960464478}","num_words":3439,"character_repetition_ratio":0.072,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.125,"stopwords_ratio":0.154,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"30. november 2023\nBïegke Beahteme\nGolken 23.b. 2019 Bådåddjo veeljesovvi Europan kultuvreåejviestaarine 2024 årrodh. Åarjelhsaemien Teatere lij eadtjohke jïh badtjohke meatanspïelije abpe ohtsemeprosessesne.\nMijjen dåarjoe kultuvreåejviestaarejaapan, trilogije Bïegke beahteme, veeljesovvi goh akte dejstie saemien åejvieprosjektijste kultuvreåejviestaaresne Bodø2024. Trilogije lea golme individuelle vuesiehtimmieh mah leah tjåanghkan bïejesovveme akten trilogijese, jïh maam vuesehte golme joekehts scenine aalkoevåhkoen Bådåddjosne.\nKruana jarkelimmie lea dïhte teema mij vaasa abpe trilogijen tjïrrh, mij våaroeminie åtna mytiske vuarjasjimmieh, toelhkestimmieh jïh soptsesh klijmaaehpien vihkelesvoeten bïjre gaajhkide almetjidie:\nGïedtine - gïen dihte bïegke \/ who owns the wind \/ hvem eier vinden Klikk.\nAllaq – dållen gïele \/ voice of fire \/ ildens stemme Klikk.\nAahka – tjaetsien mojhtese \/memory of water \/ vannets hukommelse Klikk.\nOn October 23rd 2019, Bodø was chosen as the 2024 European Capital of Culture. Åarjelhsaemien Teatere was an active and enthusiastic supporter through the entire application process.\nOur contribution to the Capital of Culture year, the trilogy «Biegke biehteme – Who Owns the Wind» was chosen to be one of the Sámi main projects of Bodø 2024. It consists of three separate performances that have been developed into a trilogy, and will be performed at three different venues during the opening week in Bodø.\nThe Green Transition is the trilogy's consistent theme, building on mythic contemplations, interpretations and stories of the effect of the climate crisis on humanity:\nGïedtine - gïen dihte bïegke \/ who owns the wind \/ hvem eier vinden Click.\nAllaq – dållen gïele \/ voice of fire \/ ildens stemme Click.\nAahka – tjaetsien mojhtese \/memory of water \/ vannets hukommelse Click.\nDen 23. oktober 2019 ble Bodø valgt til å være Europas kulturhovedstad i 2024. Åarjelhsaemien Teatere var en aktiv og entusiastisk medspiller gjennom hele søknadsprosessen.\nVårt bidrag til kulturhovedstadsåret, trilogien « Biegke biehteme – vindens svik», ble valgt som et av de samiske hovedprosjektene under Bodø 2024. Den består av tre individuelle forestillinger som er satt sammen til en trilogi, og som vises på tre ulike scener under innvielsesuken i Bodø.\nDet grønne skiftet er det gjennomgående temaet i trilogien, som tar utgangspunkt i mytiske betraktninger, tolkninger og fortellinger om klimakrisens betydning for menneskeheten:\nGïedtine - gïen dihte bïegke \/ who owns the wind \/ hvem eier vinden Klikk.\nAllaq – dållen gïele \/ voice of fire \/ ildens stemme Klikk.\nAahka – tjaetsien mojhtese \/memory of water \/ vannets hukommelse Klikk.","id":"","dump":"CC-MAIN-2024-10","url":"https:\/\/asteatere.no\/2023\/11\/biegke-beahteme\/","date":"2024-02-25T21:07:48Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2024-10\/segments\/1707947474643.29\/warc\/CC-MAIN-20240225203035-20240225233035-00767.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7734020948,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7734020948410034, \"sme_Latn_score\": 0.09167446941137314, \"nob_Latn_score\": 0.08231718093156815, \"dan_Latn_score\": 0.012158391997218132}","num_words":357,"character_repetition_ratio":0.052,"word_repetition_ratio":0.126,"special_characters_ratio":0.197,"stopwords_ratio":0.028,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.828,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Duedtie (KHV02‑02)\nMaahtoeulmieh jïh vuarjasjimmie\nMaahtoeulmie 2. daltesen mænngan\nLïerehtimmien ulmie lea learohke edtja maehtedh\n- duedtievuekieh jïh gïetedïrreghnuhtjedhgosse garre jïh myövhkes ïebnigujmie barka byjresevoerkes- jïh jearsoeslaakan.\nNuhtjedh sæjhta jiehtedh mijjieh nåhtoem mestie akt vaeltebe jallh dahkoem darjobe juktie aktem ulmiem jaksedh. Nuhtjedh lea mahte seamma goh nåhtadidh, åtnose vaeltedh, vuesiehtimmien gaavhtan akte vuekie jallh dïrrege.\n- ïebnh eatnamistie voengeste tjöönghkedh jïh aarvoem dejstie vueptiestidh, jïh dejtie jïjtse sjugniedimmiebarkosnenuhtjedh\nNuhtjedh sæjhta jiehtedh mijjieh nåhtoem mestie akt vaeltebe jallh dahkoem darjobe juktie aktem ulmiem jaksedh. Nuhtjedh lea mahte seamma goh nåhtadidh, åtnose vaeltedh, vuesiehtimmien gaavhtan akte vuekie jallh dïrrege.\n- saemien tjeahpoem jïh jeatjah kulturelle vuekiehgoerehtidh, jïh mubpiej åssjalommesh skraejrine nuhtjedh jïjtse visuelle soptsesinie\nGoerehtidh lea dååjredh jïh eksperimenteradidh, jïh maahta tjetskehkevoetem jïh onterdimmiem gorredidh. Goerehtidh maahta årrodh daajedh, ohtsedh, vueptiestidh, vïhtesjidh jallh kraanskodh. Såemies aejkien sæjhta årrodh ovmessie bielieh aktede aamhtesijstie goerehtidh akten ræhpas jïh laejhtehks digkiedimmien tjirrh. Goerehtidh maahta aaj årrodh teestadidh jallh pryövedh jïh barkoevuekieh, dorjesh jallh dalhketjh evalueradidh.\n- hammojne, klaeriejgujmie, jievkehtimmine jïh kontraastine eksperimenteeredh\n- båetijem aejkiem sov uvte vuejnedh jïh dambuerkiestidhguvviej jïh modelli tjïrrh\nBuerkiestidh lea guvviedidh jallh vaajestidh aktem dååjresem, heannadimmiem, barkoeprosessem jallh faageles teemam. Maam akt buerkiestidh aaj maahta årrodh sjyöhtehke faagedïejvesh nuhtjedh juktie daajroem teeman bïjre systematiseradidh.\n- soejkesjidhjïh konstrueeredh eatnemeïebnine skraejrien mietie saemien jïh voenges bigkemevuekijste\nSoejkesjidh lea soejkesjem bïejedh juktie ulmiem jaksedh. Soejkesje buerkeste guktie mijjieh libie ussjedamme darjodh juktie ulmiem jaksedh, jïh maahta ektiedimmiem vuesiehtidh darjomi, tjïrrehtimmien jïh ulmien gaskem.\n- vuesiehtimmiem jallh våarhkoem darjodh viehkine digitaale dïrregijstie\nJaabnan vuarjasjimmie\nJaabnan vuarjasjimmie edtja viehkiehtidh lïeremem eevtjedh jïh maahtoem faagesne evtiedidh. Learohkh maahtoem faagesne duedtie vuesiehtieh jïh evtiedieh 1. jïh 2. daltesisnie gosse duedtievuekieh jïh dïrregh nuhtjieh tjöönghkedh jïh hammoedieh eatnemeïebnine jïh jeatjah ïebnine. Learohkh aaj maahtoem vuesiehtieh jïh evtiedieh gosse digitaale jïh visuelle mediji tjïrrh soptsestieh, jïh dååjresi bïjre tjeahposte, daevierijstie jïh gåetijste soptsestellieh.\nLohkehtæjja edtja sjïehteladtedh guktie learohkh leah meatan jïh lïeremelastose skreejrehtidh viehkine learohkh åadtjoeh jeereldihkie daajedååjrehtimmieh åadtjoeh, meatan årrodh praktihkeles goerehtimmesne jïh åssjalommes jïh dååjresh juekedh. Lohkehtæjja jïh learohkh edtjieh learohki evtiedimmien bïjre duedtesne soptsestalledh. Learohkh edtjieh nuepiem åadtjodh pryövedh. Dan maahtoen mietie maam learohkh vuesiehtieh, edtjieh nuepiem åadtjodh baakoeh bïejedh dïsse maam dååjroeh sijjieh buektiehtieh, jïh maam buerebelaakan buektiehtieh goh aarebi. Lohkehtæjja edtja bïhkedidh dan guhkiebasse lïeremen bïjre jïh lïerehtimmiem sjïehteladtedh guktie learohkh maehtieh bïhkedassem nuhtjedh sov maahtoem evtiedidh soptsestidh guvviej tjïrrh, ïebnine hammoedidh jïh meatan årrodh jïjtse mïeligujmie sjugneden prosessine.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-14","url":"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/khv02-02\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv102?lang=sma","date":"2023-03-25T06:56:43Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-14\/segments\/1679296945317.85\/warc\/CC-MAIN-20230325064253-20230325094253-00222.warc.gz","language":"sma","language_score":1.000007391,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000073909759521}","num_words":386,"character_repetition_ratio":0.048,"word_repetition_ratio":0.106,"special_characters_ratio":0.132,"stopwords_ratio":0.14,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Matematihke 1-10 (MAT01‑05)\nMaahtoeulmieh jïh vuarjasjimmie\nMaahtoeulmie 5. daltesen mænngan\nLïerehtimmien ulmie lea learohke edtja maehtedh\n- ektiedimmiehgoerehtidhjïh tjïelkestidh brööki, desimaaletaali jïh proseenti bïjre jïh dam åejjieryöknemisnie\nGoerehtidh lea dååjredh jïh eksperimenteradidh, jïh maahta tjetskehkevoetem jïh onterdimmiem gorredidh. Goerehtidh maahta årrodh daajedh, ohtsedh, vueptiestidh, vïhtesjidh jallh kraanskodh. Såemies aejkien sæjhta årrodh ovmessie bielieh aktede aamhtesijstie goerehtidh akten ræhpas jïh laejhtehks digkiedimmien tjirrh. Goerehtidh maahta aaj årrodh teestadidh jallh pryövedh jïh barkoevuekieh, dorjesh jallh dalhketjh evalueradidh.nuhtjedh\nNuhtjedh sæjhta jiehtedh mijjieh nåhtoem mestie akt vaeltebe jallh dahkoem darjobe juktie aktem ulmiem jaksedh. Nuhtjedh lea mahte seamma goh nåhtadidh, åtnose vaeltedh, vuesiehtimmien gaavhtan akte vuekie jallh dïrrege.\n- bröökhbuerkiestidhgoh bielie aktede elliesvoeteste, goh bielie aktede veahkeste jïh goh taale taalelinjesne jïh stoeredahkide\nBuerkiestidh lea guvviedidh jallh vaajestidh aktem dååjresem, heannadimmiem, barkoeprosessem jallh faageles teemam. Maam akt buerkiestidh aaj maahta årrodh sjyöhtehke faagedïejvesh nuhtjedh juktie daajroem teeman bïjre systematiseradidh.vuarjasjidhjïh nommedehtedh\nVuarjasjidh lea ovmessie bieliej bijjeli ussjedidh aktene aamhtesisnie jallh vuajnosne. Maahta aaj årrodh mïelem utnedh kvaliteeten bïjre akten dorjesasse jallh prosessese. Illedahke aktede vuarjasjimmeste lea daamtaj akte sjæjsjalimmie, vierhtiedimmie jallh konklusjovne.\n- bröökh joekehtslaakan representeeredh jïh dej ovmessie representasjovni gaskem jarkoestidh\n- ovmessie strategijh ryöknedæmman positijve taaligujmie jïh bröökigujmieevtiedidhjïh\nEvtiedidh maahta årrodh hammoedidh, sjugniedidh, modelleradidh jallh orre vuekieh, dorjesh jallh dïenesjem darjodh.nuhtjedh, jïh sijjen ussjedimmievuekieh tjïelkestidh\nNuhtjedh sæjhta jiehtedh mijjieh nåhtoem mestie akt vaeltebe jallh dahkoem darjobe juktie aktem ulmiem jaksedh. Nuhtjedh lea mahte seamma goh nåhtadidh, åtnose vaeltedh, vuesiehtimmien gaavhtan akte vuekie jallh dïrrege.\n- dåeriesmoerem jïjtse aarkebiejjeste hammoedidh jïh loetedh, mij lea brööken bïjre\n- sååjhtoem jïh saetniesvoetenuepiem digkiedidh spïelesne jïh praktihkeles tsiehkine jïh dejtie bröökese ektiedidh\n- ligningh jïh joekehtsvoeth loetedh logiske resonnementi tjïrrh, jïh tjïelkestidh mij sæjhta jiehtedh gosse akte taale lea loeteme aktede ligningeste\n- laavenjassh darjodh jïh loetedh ryöknemeaarhkesne mij lea persovneles ekonomijen bïjre\n- dåeriesmoerem hammoedidh jïh loetedh jïjtse aarkebiejjeste mij lea tïjjen bïjre\n- algoritmh darjodh jïh programmeeredh viehkine varijaabelh, eaktoeh jïh låtjkoeh nuhtjedh\nJaabnan vuarjasjimmie\nJaabnan vuarjasjimmie edtja viehkiehtidh lïeremem eevtjedh jïh maahtoem matematihkesne evtiedidh. Learohkh maahtoem faagesne vuesiehtieh jïh evtiedieh 5. daltesisnie gosse goerehtieh jïh ussjededtieh matematihkeles baakoetjïerti, representasjovni jïh strategiji bijjeli barkosne bröökigujmie, jïh ovbyjjes loetemisnie ligningijstie jïh joekehtsvoetijste. Learohkh aaj maahtoem vuesiehtieh jïh evtiedieh gosse daajroem jïh tjiehpiesvoeth nuhtjieh dåeriesmoerh hammoedidh jïh loetedh mah leah aarkebiejjien jïh seabradahken bïjre. Dah aaj maahtoem matematihkesne vuesiehtieh jïh evtiedieh gosse resonneerieh jïh argumenteerieh loetemi jïh matematihkeles ektiedimmiej åvteste.\nLohkehtæjja edtja sjïehteladtedh guktie learohkh leah meatan jïh lïeremelastose skreejrehtidh gosse baaja learohkh matematihkem goerehtidh viehkine kreatijve årrodh, resonneeredh jïh ussjedadtedh. Lohkehtæjja jïh learohkh edtjieh soptsestalledh learohki evtiedimmien bïjre programmeeremisnie jïh taalegoerkesisnie. Learohkh edtjieh nuepiem åadtjodh pryövedh jïh fiejlieh darjodh. Dan maahtoen mietie maam learohkh vuesiehtieh, edtjieh nuepiem åadtjodh baakoeh bïejedh dïsse maam dååjroeh jïh buektiehtieh, jïh maam buerebelaakan buektiehtieh goh aarebi. Lohkehtæjja edtja guhkiebasse lïeremen bïjre bïhkedidh jïh lïerehtimmiem sjïehteladtedh guktie learohkh maehtieh bïhkedimmiem nuhtjedh sijjen maahtoem evtiedidh juktie ovmessie representasjovnh jïh dåeriesmoereloetemestrategijh goerehtidh, jïh matematihkeles baakoetjïertigujmie argumenteeredh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-14","url":"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/mat01-05\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv19?lang=sma","date":"2023-03-26T15:35:27Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-14\/segments\/1679296945473.69\/warc\/CC-MAIN-20230326142035-20230326172035-00274.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000081062,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000081062316895}","num_words":469,"character_repetition_ratio":0.052,"word_repetition_ratio":0.087,"special_characters_ratio":0.129,"stopwords_ratio":0.166,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Dan bodten goh biejjiem vuertebe\nkr 170.00\nBerkelen Saernieh\nkr 170.00\nMaren Uthaug\nOversatt til sørsamisk av Maja Lisa Kappfjell\nHistovrije saemiej bïjre lea ovmessielaakan soptsesovveme. Aarebi leah ammes almetjh saemiej bïjre tjaaleme. Daelie saemieh aelkieh jïjtjh jïjtsh bïjre jïh saemien eatnemen bïjre tjaeledh. Daate gærja lea nimhtems gærja.\nVaaroehtimmie: Daate lea \"Mahte saetnies vaajese saemiej histovrijen bïjre\"\nUtgitt: 2017\nMyk perm\nSider: 140\nSpråk: Sørsamisk\nISBN: 9788282631990\nForlag: ČálliidLágádus\nLogg inn førstLogg inn","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-14","url":"https:\/\/www.gavpi.org\/satire\/467-ikth-lij-saametje.html","date":"2023-03-29T01:06:00Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-14\/segments\/1679296948900.50\/warc\/CC-MAIN-20230328232645-20230329022645-00068.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9968512058,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9968512058258057}","num_words":69,"character_repetition_ratio":0.038,"word_repetition_ratio":0.0,"special_characters_ratio":0.221,"stopwords_ratio":0.159,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.999,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"– Jis gïele edtja bïerkenidh, tjuara aaj sjyöhtehke jïh mavvas årrodh\nAadtjen Katarina Barruk lij guessie Lindmosne jïh gielesne laavloeji mïsse jïjtje lea meatan håhkoem vedtedh. Dïhte naestiej vööste modtede, men gie lea?\nIbie dagke dan joekoen jeatjahlaakan vååjnh, desnie gusnie vaedtsebe Oslon gaatoej tjïrrh, men doh smaave væhtah leah desnie.\nSåemies smaave vaarjoeh jallh faevrieh mejtie libie tsaakeme, mejtie aaj daejrebe mijjieh maehtebe mubpiej luvnie vuartasjidh. Jis saemien ålloelijniem vuejnebe, dellie daejrebe dïhte «lea akte mijjeste».\nMijjieh kultuvrejournalisth fïereguhten bieleste Sápmiste, jallh Saepmie goh Jonna tjaala.\nDïhte åarjelsaemien jïh manne noerhtesaemie.\nMijjieh Oslosne gusnie edtjebe upmejesaemien artistem jïh laavlometjaelijem dåeriedidh maam jïjnjem seahkaribie. Ij ajve musihken gaavhtan.\nDon gaajh gåvlehke ålkoesijjien ålkolen Blå, mijjieh ryöjredibie Katarina Barrukem dåastoehtidh.\nDïhte Luspeste Sveerjesne båata, men lea Oslose jåhteme edtja musihkine barkedh\nMijjieh dam By:Larmesne dåeriedibie, men daate dan jïjnjen vielie bïjre goh dïhte.\nDaate musihken, kultuvren jïh gïelen bïjre. Ellies åålmegen bïjre.\nDaelie gïelem jealajehtieminie, gïele bahtsede, jïh Katarina lea bielie destie. Dïhte våajnoes jïh govloes. Dan lea buelije ïedtje gïeleste.\nManne kameraem tseegkem guktie Aker-jeanoen jïh moeride jeanoen minngielisnie meatan åadtjobe.\nSåemies fåantoen gaavhtan, damtimh lij vihkele eatnemem meatan åadtjodh guvvesne. Aaj gaskoeh Oslosne.\nJonna gie åarjelsaemien soptseste, notaatide vuartesje. Åarjel- jïh upmejesaemien leah devverde seammaplieres sinsitnine, guktie dïhte maahta gihtjehtimmiem saemiengielesne darjodh.\nAerpie\nJalhts golme joekehts sijjijste Saepmesne båetebe, jïh golme joekehts gïelh soptsestibie, naa varke aajhtsebe mijjieh golmesh maam akt ektesne utnebe.\nMijjieh hïejmesne gelliej gïeligujmie byjjenamme, aktine saemien jïh aktine nöörjen jallh sveerjen eejhteginie.\nSoptsestalleme faahketji vielie persovneles sjædta. Mijjieh jïjtjemem damtijibie dejnie man bïjre soptseste.\nVoerkesvoete iktesth desnie orreme, idtjin gaajhkesh nuepiem åadtjoeh saemien lïeredh maanabaelien.\nMijjieh dej gaskem mah lin dan aavrehke åadtjodh gïelem lïeredh gosse limh smaave.\nGusnie jïh gåessie datne leah reakadamme, jïh gïeh dov eejhtegh leah, muenieh mejtie datne saemien maahtah. Akte åssjaldahke mij ahkedh bååstede båata.\nNaa iemie gïeleïedtjen bïjre naakeninie soptsestidh mij lea dan tjarke vïedteldihkie bahtsedæmman doh dïhte.\nJis upmejesaemien nedtesne ohtsh, dellie Katarina Barruk dïhte voestes almetje mestie guvviem vuajnah.\nKatarina jïjnjem gielese ussjede. Dagke ij leah dan rovnege, dan åvteste altese fuelhkie lea gïelen åvteste barkeme abpe sov jieliedisnie.\n– Manne vuajneme guktie aehtjie lea tjarkebe barkeme fïerhten biejjien maanabaelien raejeste. Guktie vihkele sjïdteme munnjien, jeahta.\nKatarinan aehtjie, gïelelohkehtæjja Henrik Barruk lea tjarke gïelen åvteste gymhpeme, jïh lea dej gaskem mah hoksin upmejesaemien jïjtse byögkeles tjaelemegïelem åadtjoeji 2016.\nAkten baelien upmejesaemien lij stoerre gïele. Saemien gïele mij lij njueniehkisnie. Men guhkies prosessen mænngan, gosse nöörjen jïh sveerjen åejvieladtjh voejhkelin saemien gïelem jïh kultuvrem nåhkehtidh, gïele annje jielieminie.\n– Gïele stoerre aarvoe munnjien åtna dan åvteste eah leah buektiehtamme gïelem mijjeste vaeltedh, Katarina jeahta.\nGïelen aarvoe ij unnebe sjïdth gosse dan vaenieh gååvnesieh mah maehtieh darjodh dam maam dïhte dorje. Upmejesaemien sov musihkesne nuhtjedh.\nJis gïele edtja jieledh, dellie dïhte meala gïele aaj tjuara sjyöhtehke jïh mavvas årrodh. Dellie gïele tjuara åtnasovvedh desnie gusnie mavvas. Filmine, gærjine jïh musihkesne. Gaajhkem lehkiem.\n– Damtem manne gïelem lutnjem gosse dïhte lea musihken sisnie, jeahta.\nDan gaavhtan dïhte veaksahkåbpoe domtoe. Aerpie man åvteste Katarina lea joekoen gijhteles.\nAevhkie jïh dïedte\nAerpie maam Katarina guadta lea dovne aevhkie jïh dïedte, meala. Dïhte fuelhkeste båata mij upmejesaemien gåetesne soptsestamme mænngan lij onne.\nKatarina maam joem soptseste mesnie mijjieh damtijibie. Mijjen leah såemies maadtoeladtjh mah eah saemien maehtieh dan gaavhtan byjjenamme båajhtoeh sijjesne jïh båajhtoeh tïjjen.\nDïhte aehtjiebinie jïh vïellebinie saemiestamme, jïh destie stoerre aevhkiem åtneme. Dan åvteste dïedtem damta.\n– Akte dïedte maam sïjhtem vaeltedh fïerhten biejjien. Vihth jïh vihth. Im gåessie gih sïjhth dejnie orrijidh, jeahta.\nNaakede dehtie diedteste lea dagke akte dejstie sjïdtedh mejtie noere upmejesaemieh gutnieh. Dïhte jïjtje aaj dovne nasjonaale jïh voenges almetjh gutneme.\n– Måjhtam gosse lim joekoen noere, dellie mov lyjhkedeartiste lij Carola. Dïhte gujht klassihkere. Dellie ussjedim «manne sïjhtem minngebe Carola sjïdtedh!» Men im vielie dam ussjedh, Katarina jeahta.\nDaelie jeatjahlaakan ussjede. Dïhte bååstede ussjede jïh vuajna satne raaktan naakenem gutni mij lij sagke gehtiebasse. Sara Helen Person.\nSara Helen Ammarnäseste lea muvhth jaepieh båarasåbpoe Katarineste jïh dejtie seamma dajvide govlehtåvva goh Katarina.\nDïhte upmejesaemien lohkeme Katarinan aehtjine goh lohkehtæjja, jïh gymhpeme gïelem bååstede vaeltedh maanabaelien raejeste.\n– Måjhtam manne tuhtjim lij dan joekoen vihkele gosse byjjenim, mov lin «faaroeh» mah aaj lin noere. Im leah daarpesjamme dan oktegh domtedh, Katarina tjïelkeste.\nNaakede dehtie diedteste lea dagke akte dejstie sjïdtedh mejtie noere upmejesaemieh gutnieh. Dïhte hov jïjtje aaj dovne nasjonaale jïh voenges almetjh gutneme.\n– Måjhtam gosse lim joekoen noere, dellie mov lyjhkedeartiste lij Carola. Dïhte gujht klassihkere. Dellie ussjedim «manne sïjhtem minngebe Carola sjïdtedh!» Men im vielie dam ussjedh, Katarina jeahta.\nDaelie jeatjahlaakan ussjede. Dïhte bååstede ussjede jïh vuajna satne raaktan naakenem gutni mij lij sagke gehtiebasse. Sara Helen Person.\nSara Helen Ammarnäseste lea muvhth jaepieh båarasåbpoe Katarineste jïh dejtie seamma dajvide govlehtåvva goh Katarina. Dïhte upmejesaemien lohkeme Katarinan aehtjine goh lohkehtæjja, jïh gymhpeme gïelem bååstede vaeltedh maanabaelien raejeste.\n– Måjhtam manne tuhtjim lij dan joekoen vihkele gosse byjjenim mov lin «faaroeh» mah aaj lin noere. Im leah daarpesjamme dan oktegh domtedh, Katarina tjïelkeste.\nKatarina Barruk\nSara Helen aaj eelki joejkedh. Dïhte joekoen tjiehpies, dan tjaebpieslaakan juajka. Dagkerh aerpievuekien vuelieh mijjen dajveste. Jïh munnjien lij dan joekoen hijven manne meehtim dïsse goltelidh.\nLea mij akt sjïere dejnie. Naakenem gutnedh jïjtjedh voenges seabradahkesne, dan åvteste dah dov gïelem jïh kultuvrem lutnjieh. Jïjnje vielie persovneles sjædta.\nDïhte stoerre barkoe maam gïelen åvteste darjoeh maahta dejtie lutnjedh akten daltesasse nænnoes saemien nyjsenæjjajgujmie goh Elsa Laula Renberg, Kathrine Johnsen jïh Mari Boine.\nDesnie gusnie dïhte jïh såemies jeatjah saemien artisth fuelhkijste båetieh mah leah buektiehtamme gïelem jïh kultuvrem utniehtidh, gaajhkesh eah leah seamma aavrehke.\n– Eah leah dam buektiehtamme, ij leah nuepie orreme kultuvrem guedtedh dan åvteste dan tjarke deadtove mijjen vööste orreme, jeahta.\nGellie gïelh daerpies. Gaajhkesh tjuerieh åadtjodh meatan årrodh vuesiehtidh guktie lea Saepmesne daelie, jïh guktie lea orreme, Katarina meala.\n– Ij edtjh ajve naan gille artisth årrodh mah edtjieh maehtedh artistine barkedh jïh tjuedtjielidh jïh veaksehke årrodh. Mov mïelen mietie ij leah reaktoe gænnah, jeahta.\nKatarina Barruk\nManne numhtie ussjedem dan åvteste seamma fuelhkeste båatam goh Elsa Laula, mov åarjelsaemien bielesne. Daate mov maadtoe. Jïh ij leah saaht mestie manne daesnie tjahkesjem daan biejjien. Dan åvteste almetjh mov åvtelen leah dan joekoen tjarke barkeme. Jïh dellie ussjedem; mah gïelh ibie govlh?\nIj maehtieh disconnectedh\/gåhkalidh\nGoh artiste Katarina jïjnjem fealede, naakede maam åadtjoeji damtedh bussesne Juleven jïh Upmejen gaskesne akten jaepien juassah.\n– Manne olkese vööjnim klaasen tjïrrh jïh plåamsteridie vueptiestim. Eelkim tjearodh dan åvteste damtim im leah plåamsteridie vuajneme doh minngemes jaepieh, soptseste.\nDagkeres jieledem idtji sïjhth. Dïhte eajhnadovvi tjöödtjestidh jïh gåetesne årrodh Saepmesne fïerhten mubpien giesien.\nDïhte sæjhta giesiem niktedh, niktedh fuelhkiem råakedh, jieledem niktedh. Jallh miesiemïerhkesjimmesne mïnnedh jallh bæjjese vaaran.\nKatarina Barruk\nVïenhtem daate vihkele munnjien goh aalkoeåålmegeartiste: Im maehtieh disconnectedh hïejmesijjeste.\n«Juhtedh lea buerebe goh årrodh», lea saemien vaajese mij lea eevre båastode dehtie nöörjen vaajesistie «Båarhte hijven, men gåetesne bööremes».\nBuerebe svihtjemisnie årrodh, men ij maam gænnah jiehtieh gåabph.\nSaaht man stoerre lastoe lea fealadidh, minngemes damtebe mijjieh gåabph akt arhtebe.\nIj leah rikti goh gåetide arhtedh, men baante don dajvese jïh almetjidie mejtie datne govlehtovvh.\nDaelie aaj Oslose jåhteme edtja musihkine barkedh. Dïhte damta satne arhta. Saepmien gåajkoe arhta.\n– Almetjh munnjien jeahta «Datne dan hiejmegearehke, im gåessie gih naakenem råakeme gie dan hïejmegearehke. Men dellie jeahtam ij leah dan åvteste manne hïejmegearehke, men damtem mov lea ektiedimmie eatnamasse jïh dajvese.\nSæjhta jïjtjemse våajnoes darjodh\nMijjieh Rockefelleren gåajkoe båateme. Mijjieh Oslosne jïh edtjebe Katarinam konsertine dåeriedidh sijjine Rockefeller jïh Krøsset, gosse haarjeneminie jïh gosse saemien pop-musihken bïjre suarkan soptseste.\nKatarina lea daesnie edtja jïjtjemse våajnoes darjodh suarkan. Dïhte gegkeste satne maahta daan sistie båetedh stuerebe abparaatine sov bïjre, dan åvteste daelie \"independent»-artistine barkeminie.\nDïhte edtja gaskem jeatjah «hitem» Jïmmatje laavlodh Ella Marie Hætta Isaksenine ektine.\nNaa jïjnje barkoe sjædta gaajhkem jïjtje öörnedh, joekoen gosse edtja geehtedh mij scenesne sjugniehtåvva aaj.\n– Muvhten aejkien damtem manne abpe bijjieguvviem daarpesjem gaajhkeste.Vaarrem dogh daagkh: Hallåj, datne dam vuajneme?»\n«maahtah dam tsagkehtidh guktie åadtjoem gïehtjedidh». Men luste aaj, mojjehte.\nDaan raajan gaajhkem öörneme dongkeminie Nöörjesne jïjtje, jïh dejnie ij ajve hijven dååjrehtimmieh utnieh.\n– Manne vïenhtem numhtie gosse edtja musihkine jïh artistine barkedh, jïh dagke joekoen goh saemien artiste, jeahta.\nDïhte gellien aejkien dååjreme naakenh jienebelåhkoen seabradahkeste satnem böörede spealadidh jïh vaajtele satne edtja spealadidh a cappella, dan åvteste dïhte lea saemien musihke.\n– Damtem dah dam darjoeh dan åvteste sijhtieh saemien alibijem utnedh, guktie maehtieh \"kroessem bïejedh» don burhtjese.\nDah seamma fiejliem dorjeme goh jeenjesh daamtaj darjoeh, vienhtieh saemien musihke lea akte sjangere. Dah eah leah sån Katarinan musihkem govleme, mij lea popmusihke stoerre produksjovnine.\nAktene suerkesne man sïjse joe geerve båetedh, lij hijven orreme naakenem utnedh mij maahta tjïelkestidh maam satne daarpesje.\nJuktie jalhts joe musihkem buerkiestamme goh pop-musihke ij leah iktesth dïhte. Ij leah iktesth dan aelhkie reaktoe sjangerasse bïejedh. Jïh lissine aaj saemien.\n– Men sïjhtem ajve jiehtedh numhtie manne dååjrem saemien artistine årrodh. Lea geerve konseptem jïh vielie almetjidie tjïelkestidh, jeahta.\nKvaliteete eksotifiseeremen namhtah\nLaura Salokoskin barkoe lea Katariniea Barrukem gaskenasjonaale sijjide dongkedh. Dïhte dongkemebarkije jïjnjem dååjrehtimmine mij Saura Booking Agencyn åvteste barka Helsinkisnie.\nDah leah saemien artistigujmie barkeme goh Solju, VILDÁ jïh Niilas Holmberg Soemeste 10 jaepieh, jïh iktesth raadarem ræhpas utnieh orre taleentide.\n– Voestes aejkien manne Katarinam govlim, dellie guarkajim manne sïjhtim dejnie barkedh, Laura soptseste.\nDïhte soptseste daelie stoerre ïedtje saemien musihkeste veartenisnie.\nDïhte tjïelkeste saemieh leah aajnehke aalkoeåålmege Europesne naemhtie guktie aalkoeåålmegidie daelie buerkeste. Dan gaavhtan mubpie gyhtjelasse sjædta, guktie dam darjobe.\n– Guktie aalkoeåålmegemusihke? Man jïjnje lea aerpievuekien bïjre, jïh man jïjnje lea ajve don joekoen tjaebpies musihken bïjre, tjïelkeste.\nLaura Salokoski\nIj aalkovem pryöjjadidh, men musihke mij seamma stoerre aarvoem åtna goh musihke saaht mehtie bieleste veartenisnie.\nLaura lea hijven goerkesem reebleme jïh ij goh unnemes stoerre åesiem gieriesvoeteste reebleme dejtie saemien aerpievuekide goh joejke.\n– MEN im sïjhth artistine barkedh mij mov mïelen mietie ij åajvoeh jïh tjaebpies musihkem darjoeh. Ibie daarpesjh vueliehkåbpoe musihkestandaardem utnedh jis edtjebe seamma ïedtjije, jïh dagke vielie ïedtjije musihkem aalkoeåålmegemusihkerijstie gaavnedh, minngemes jeahta.\nTjuara tsåatskelesvoetem åadtjodh\nKatarina veanhta jïjnje hijven saemien musihke dorjesåvva maam lij maahteme nasjonaale radijovisnie spealedh.\nNöörjen jïh sveerjen åålmehmusihke pleentesovveme ovmessie sjangeri sïjse daamtajåbpoe baahtsemem åådtje goh saemien åålmehmusihke, dan åvteste almetjh leah vaane tjoejine destie.\n– Guktie joekoen vihkele, jïh raaktan akte dïedte mov mïelen mietie, maam stoerreseabradahke tjuara vaeltedh. Ij ajve NRK Sápmi, juktie desnie joe libie, men mijjieh åadtjobe meatan årrodh dejnie kommersijelle kanaaline aaj, lissehte.\nTjuara tsåatskelesvoetem åadtjodh, meala. Saemien musihke lea vijries jïh gaajhkine sjangerinie båata. Jïh aaj nuekie hijven govlelgidh saaht mennie kanaalesne.\n– Jïh raaktan dejnie kanaaline mijjieh tjoerebe meatan årrodh ihke almetjh edtjieh vaane sjïdtedh, jïh guktie edtja iemie sjïdtedh mijjieh aaj meatan desnie, lissehte.\nGoh saemien musihkejournaliste ussjedem dïhte lea jïjtjehke nïekedasse. Saemien musihke P3:sne lea eevre iemie, bielelen nuegkiem tjeapohken sisnie åadtjoem.\nGeajnoe dohkoe lea sån annje guhkie, men mijjieh hov dejnie aalkeme. Mijjieh saemien artisth vuejnebe Lindmo-programmesne, jïh Sámi Grand Prix seedtesåvva påaskeiehkeden bööremes seedtemetïjjen. Mijjieh aaj saemien musihkem NRK Radiosne govlebe.\nMen enn doh kanaalh NRK:en ålkolen? Gïeh edtjieh baahtsemem åadtjodh dejtie kommersijelle kanaalide?\nMijjieh daesnie\nKatarinese joekoen vihkeles saemien musihke vielie våajnoes sjædta.\n– Naemhtie ij leah daan biejjien. Saepmesne dan jïjnje hijven musihke jïh mijjieh tjoerebe åadtjodh meatan årrodh, jeahta.\nDïhte eadtjahkåbpoe sjædta jïh jeahta jienebh tjuerieh dïedtem vaeltedh ihke saemien artisth sïjse bööresuvvieh.\n– Mijjieh daesnie, ij gåaredh mijjem «daebpede nehkiehtidh». Mijjieh daesnie jïh dijjieh maehtede båetedh goltelidh dïsse maam jiehtebe. Dam dïedtem almetjh tjuerieh vaeltedh, jeahta jïh tjovtjehkinie kruvhkie.\n- By:Larm jïh abpe suerkie, daelie goltelidie maam manne jeahtam!\nMan jïjnjem jïjtse kultuvreste saemien artiste tjuara svïegkesasse bïejedh åvtelen dam sjelmien tjïrrh luejhtieh?\n.Dïhte aaj aktem soptsestallemem neebnie mesnie lij meatan ånnetji aarebi.\nGïen premissine aalkoeåålmegeartisth edtjieh åadtjodh lyhkesidh?\nKatarina ij leah jueriedisnie. Hævvi byöroe saemien premissi mietie barkedh.\n– Manne provhkem naemhtie jiehtedh, Nöörjesne veartenen bööremes saemien musihke gååvnese. Måjhtelh dam. Jïh Nöörje maahta meatan årrodh daam musihkem ålkoelaantese seedtedh mijjine ektine. Jïh daate sjïere, joekoen sjïere, jeahta.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-23","url":"https:\/\/www.nrk.no\/sapmi\/xl\/katarina-barruk-_upmejesaemien-artiste_-gielegaemhpoje-jih-njuenehkenaestie-1.16227675","date":"2023-06-09T10:13:25Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-23\/segments\/1685224656675.90\/warc\/CC-MAIN-20230609100535-20230609130535-00159.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9999911785,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9999911785125732}","num_words":1955,"character_repetition_ratio":0.046,"word_repetition_ratio":0.105,"special_characters_ratio":0.155,"stopwords_ratio":0.111,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"- Gïelevåhkoe 2019\n- Hjertespråket\/Vaajmoegïele\/Vájmo giella\/Váibmogiella\n- Saetniesvoeth saemien gïeli bïjre\n- Saemien sijjienommh\n- Saemien gïeli reeremedajve\n- Reaktah\n- Saemien gïelegaaltije\n- Saemien gïelejarngh\n- Gïeleteknologije\n- Saemesth maanine\nPresidente\nKrirrie: NSR\nGïelevåhkoe 2019\nDaatoe: rïhkeden\/golken 21. b.– rïhkeden\/golken 27. b. 2019\nSijjie: Abpe laante\nGïese: Amma gaajhkesh dovnesh leah bööresovvem\nDatne naan aejkien onterdamme man åvteste saemien ij leah våajnoes tsïegline, mielhkiepaahkine jallh gaskeviermesne? Daejnie datne Gïelevåhkose 2019 bööresovveme! Årrode meatan gïelelutnjemisnie!\n27.10\nUlmie Gïelevåhkojne lea statusem lutnjedh saemien gïelide, jïh daajroem saemien gïeli jïh kultuvren bïjre lutnjedh abpe siebriedahkesne. Raaktan daan våhkoen saemien gïelh edtjieh govledh jïh vååjnedh gaajhkem lehkiem.\nDaatoe: Rïhkeden\/golken 21. b.– rïhkeden\/golken 27. b. 2019\nSijjie: Abpe laante\nGïese: Amma gaajhkesh dovnesh leah bööresovvem\nDatne naan aejkien onterdamme man åvteste saemien ij leah våajnoes tsïegline, mielhkiepaahkine jallh gaskeviermesne?\nSaemiedigkie sæjhta saemien edtja iemie jïh jielije bieline årrodh gaajhkesi aarkebiejjeste, jïh dan åvteste Gïelevåhkose böörede rïhkeden\/golken 21. b. - rïhkeden\/golken 27.b. 2019.\nGïelevåhkoen tjïrrh Saemiedigkie sæjhta jarngese bïejedh saemien gïelh våajnoes darjodh, gaajhkine bieline siebriedahkeste.\nMaam datne maahtah darjodh? Beapmoelæstoem saemien gïelese jarkoestidh dennie voenges prïhtjhgåetesne, gïeleprïhtjhgåetiem öörnedidh jallh Gïelevåhkoen plakaatem dov klaasesne gævnjoestidh.\nDagke dov leah jeatjah hijven åssjalommesh jïh sïjhth meatan årrodh Gïelevåhkosne?\nTjaelieh diekie email@example.com, jallh gaskesadth dov lïhkemes gïelejarngem!\nLohkh vielie: Gïelevåhkoe 2019\nMij Gïelevåhkoe?\nUlmie Gïelevåhkojne lea statusem lutnjedh saemien gïelide, jïh daajroem saemien gïeli jïh kultuvren bïjre lutnjedh abpe siebriedahkesne. Raaktan daan våhkoen saemien gïelh edtjieh govledh jïh vååjnedh gaajhkem lehkiem,\nGïelevåhkoe akte aktivyöki barkoe juktie daajroem saemien gïeli bïjre våajnoes darjodh jïh lissiehtidh abpe siebriedahkesne. Privaate jïh byögkeles institusjovnh, jieleme, årganisasjovnh ïih jeatjah aktöörh bööresuvvieh saemien gïelh våajnoes darjodh raaktan daan våhkoen. Ektesne aktem stuerebe dïedtem vaeltebe ihke saemien gïelh govloeh, vååjnoeh jïh åtnasuvvieh gaajhkine siebriedahkesuerkine.\nGïelevåhkoe akte bielie Saemiedigkien guhkiebasse gïelebarkoste – Gïelelutnjeme, jïh lea aaj Saemiedigkien åejviemïerhkesjimmie EN:n gaskenasjonaale jaepeste aalkoealmetjegïelide.\nMan åvteste Gïelevåhkoe vihkeles?\nJalhts gïele lea håvhtadamme nåhkedidh, saemien gïelh jåerhkieh kreeptjedidh. Nov lea håhkoe. Akte sjïdtije voerkesvoete saemiej gaskem gïelen jïh gïeleveeljemen bïjre, jïh jiene jienebh veeljieh meatan årrodh kuvsjine juktie gïelem bååstede vaeltedh maam aarebi boelvh leah dasseme. Dajvine gusnie saemien ij leah åtnosne orreme akte jallh göökte boelvh, noere geerve almetjh daelie gïelem bååstede vaeltieh jïh vååregelaakan pryövoeh dam guhkiebasse vedtedh sijjen maanide. Akte orre boelve saamastallije maanajgujmie sjïdtedeminie.\nNöörjen siebriedahke aaj saemien kultuvrem faarhmestamme, jïh saemieh abpe laantesne stuerebe jååhkesjimmiem sijjen kultuvrese jïh sijjen gielide dååjroeh. Ïedtje saemien siebriedahkese lea stoerre, jïh tïjje akten ektie aktivyöki gïelebarkose ij lij maahteme buerebe årrodh.\nMaam datne maahtah darjodh?\nBeapmoelæstoem saemien gïelese jarkoestidh dennie voenges prïhtjhgåetesne, gïeleprïhtjhgåetiem öörnedidh jallh Gïelevåhkoen plakaatem dov klaasesne gævnjoestidh.\nDagke dov leah jeatjah hijven åssjalommesh jïh sïjhth meatan årrodh Gïelevåhkosne?\nTjaelieh diekie firstname.lastname@example.org, jallh gaskesadth dov lïhkemes gïelejarngem!\nJienebh dejstie saemien gïelejarngijste sijhtieh Gïelevåhkoem mïerhkesjidh, sïjhth mejnie akt dåarjodh jallh åssjalommesh åtnah, gaskesadth maaje dejgujmie.\nTjaangesth mijjen Facebook-eventem juktie orrestamme saernieh lohkedh!\nLohkh vielie: Mij gïelelutnjeme?\nLohkh vielie: Aalkoealmetjegïeli gaskenasjonaale jaepie - IYIL 2019\nVeedtjh saerniesïetelem, viehkehth mijjem dïjrem burredh!\nHjertespråket\/Vaajmoegïele\/Vájmo giella\/Váibmogiella\nSaemien gïelemoenehtse salkehtimmiem NOU 2016: 18 - Vaajmoegïele bæjhkoehti golken 10. b. 2016.\nSalkehtimmien ulmie lea orreme råajvarimmieh vuarjasjidh jïh raeriestidh juktie funksjonelle jïh seammavyörtegs byögkeles dïenesjh saemien gïelesne gorredidh.\n21.9\nSametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen deltar og holder innlegg på Samisk Ungdomskonferanse i Snåsa torsdag 19 september 2019. Ungdomskonferansen arrangeres i forbindelse med den sørsamiske høstfestivalen Tjaktjen Tjåanghkoe 2019, som arrangeres i Snåsa 19.- 22. september 2019 og setter fokus på sørsamisk språk og kultur. Tema for ungdomskonferansen er språk og karrierevalg.\nSenere samme dag deltar Mikkelsen på fagseminar, der han har et innlegg om urfolksspråkåret. Årets fagseminar har tittelen «Gïele lea faamoe – Power of language», dette med utgangspunkt i FNs internasjonale år for urfolkspråk i 2019 og Sannhetskommisjonens arbeid.\nNOU 2016: 18 Kortversjon, fire språk\/NOU Nöörjen byögkeles salkehtimmie 2016: 18\/VAT Vuona almulasj tjielggidusá 2016: 18\/NAČ Norgga almmolaš čielggadeamit 2016: 18\nForslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk\nRaeriestimmie laakide, råajvarimmide jïh öörnegidie saemien gïelide\nOajvvadusá láhkamærrádusájda, dåjmajda ja årnigijda sámegielaj vuoksjuj\nSámegielaide evttohuvvon láhkamearrádusat, doaibmabijut ja ásahusat\nSaetniesvoeth saemien gïeli bïjre\nDoh saemien gïelh mah jeenjemes åtnasuvvieh daan biejjien leah noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien. Pijtesaemien jïh luvliesaemien leah aktene orrestimmieboelhkesne Nöörjesne.\nSaemien gïeledajvh leah aerpievuekien mietie bieline Nöörjeste, Sveerjeste, Såevmeste jïh Russlaanteste. Rijhkeraasth leah gïeleraasti dåaresth.\nGaskenasjonaale ektiedimmesne gaajhkh saemien gïelh leah gohtjesovveme håvhtadihks, itjmies håvhtadihks jallh mahte nåhkehtamme gïelh.\nSaemien gïelh leah vaarjelamme gaskem jeatjah daejstie laakijste, ILO-konvensjovne169, Nöörjen maadthlaake, Sijjienommelaake, Saemielaaken gïelenjoelkdassh Nöörjesne jïh ööhpehtimmielaaken tjïrrh.\nGaskenasjonaale suerkesne saemien gïelh leah vaarjelamme gaskem jeatjah noerhtelaanti gïeledeklaraasjovneste jïh European Charter for Regional and Minority Languages.\nVuartesjh jienebh saetniesvoeth saemien gïeli bïjre gaskeviermiesæjrosne Store norske leksikon.\nI forbindelse med Sametingets språkkampanje \"Snakk samisk te mæ\" er det gitt ut en lommeparlør med hverdagslige ord og fraser både på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, oversatt til norsk.\nSaemien sijjienommh\nSijjienommelaake nænnoestimmieh vadta sijjienommi bïjre byögkeles åtnosne. Laake faamoem åtna abpe laantesne jïh dan åvteste aaj abpe saemien gïeledajvesne. Sijjienommelaake edtja saemien sijjienommh gorredidh nasjonaale laaki jïh gaskenasjonaale latjkoej jïh konvensjovni mietie. Krïevenasse lea sijjienomme lea reaktoelaakan tjaaleme jïh åtnoe saemien væhtijste.\nSaemiedigkien sijjienommedïenesje:\nSaemiedigkien sijjienommedïenesje bïevnesh jïh viehkiem faalehte barkosne saemien sijjienommigujmie.\nGaajhkh staateles, fylhkentjïelten jïh tjïelten årgaanh mah edtjieh tjaelemevuekieh sijjienommide nænnoestidh, edtjieh aamhtesem buektedh sijjienommedïenesjasse.\nGaskesadth Saemiedigkiem jis dov leah gyhtjelassh sijjienommi bïjre, e-påaste jallh ringkh +47 78 47 40 00.\nSaemien gïeli reeremedajve\nSaemien gïeli reeremedajvesne saemien jïh nöörjen leah mïrrestalleldh gïelh. Daate sæjhta jiehtedh gaajhkesh reaktam utnieh viehkiem åadtjodh saemien gïelesne gosse gaskesem vaeltieh byögkeles etaatigujmie saemien gïeli reeremedajvesne.\nSaemien gïeli reeremedajve lea:\nFinnmaarhke:\nGuovdageaidnu\/Kautokeino\nKárášjohka\/Karasjok\nDeatnu\/Tana\nUnjárga\/Nesseby,\nPorsáŋgu\/Porsanger\nRomsa:\nGáivuotna\/Kåfjord\nLoabák\/Lavangen\nNordlaante:\nDivtasvuodna\/Tysfjord\nAarborte\/Hattfjelldal\nTrööndelage:\nSnåase\/Snåsa\nRaarvihke\/Røyrvik\nRøros\nDoh njieljie noerhtemes fylhkentjïelth Finnmaarhke, Romsa, Nordlaante jïh Trööndelage aaj meatan reeremedajvesne.\nSamarbeidsavtale mellom Oslo kommune og Sametinget\nUtredning. Kommunereformen og samiske interesser\nKartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren\nReaktah\nSaemien åålmegedåehkie Nöörjesne edtja maehtedh sov gïelem, kultuvrem jïh sov siebriedahkejieledem gorredidh jïh evtiedidh.\n- Gaajhkesh reaktam utnieh vaestiedassem åadtjodh saemien gïelesne gosse gaskesem vaeltieh aktine voenges byögkeles årgaanine saemien gïeli reeremedajvesne.\n- Gaajhkesh reaktam utnieh saemien nuhtjedh reaktasuerkesne.\n- Gaajhkesh mah sijhtieh saemien nuhtjedh voenges jïh regijonaale byögkeles healsoe- jïh sosijaaleinstitusjovnine reeremedajvesne, reaktam utnieh viehkiem åadtjodh saemien gïelesne.\n- Saemien maanah maanavaarjelimmien hoksen nuelesne reaktam utnieh sijjen ietniengïelem nuhtjedh.\n- Gaajhkesh reaktam utnieh individuelle gyrhkeles dïenesjh åadtjodh saemien gïelesne Nöörjen gærhkoen åålmeginie reeremedajvesne.\n- Barkijh aktene voenges jallh regijonaale byögkeles årgaanine reeremedajvesne reaktam utnieh permisjovnem åadtjodh baalhkine juktie daajroem saemien gïelesne ribledh gosse årgaane dagkeres daajroem daarpesje.\n- Gaajhkesh reaktam utnieh lïerehtimmiem åadtjodh saemien gielesne maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne.\nLaakh jïh mieriedimmieh saemien gïeli bïjre\nLaake Saemiedigkien bïjre jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake):\nMieriedimmieh mah leah ektiedamme Laakese Saemiedigkien bïjre jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake) mah leah saemien gïeli bïjre:\nLaake sijjienommi bïjre:\nSaemien gïelegaaltije\nSaemiedigkieh Sveerjesne, Såevmesne jïh Nöörjesne aktem golmenjaepien raastendåaresth laavenjostoeprosjektine nïerhkin. Jåarhkeprosjekte Saemien Gïelegaaltije lea saemien åålmegi ektie jïh seamma tïjjen bijjemes nænnoestimmieårgaane gyhtjelassine mah leah saemien gïeli bïjre.\nPitesamisk skriftspråk er blitt normert og i den forbindelse inviterer Sametinget i Sverige til feiring. Dette skjer i Silvermuseet i Arjeplog i Sverige 20.08.2019, fra kl. 15.\nSametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen deltar.\nSametingene i Norge og Sverige har sett behov for å normere det pitesamiske skriftspråket. Samisk parlamentarisk råd etablerte derfor i 2018 en arbeidsgruppe under Sámi Giellagáldu, som har hatt som mandat å normere den pitesamisk ortografien. Arbeidsgruppa er nå ferdige med arbeidet.\nKontaktperson: Fagleder Mika Saijets, +47 78 47 41 48\nGïeleviehkiem faalehte\nSaemien Gïelegaaltije lea akte faageles maehteles årgaane, mij gïeleviehkiem jïh bïhkedimmiem faalehte gyhtjelassine mah leah saemien gïeleåtnoen bïjre. Saemien Gïelegaaltije orre teermh jååhkesje, normeradimmiem, gïelesåjhtoem, sijjienommh, evtiedimmiem gïeleste jïh nommedïenesjem nænnoste jïh bïevnesh vadta dej saemien gïeli bïjre.\nGïeleutnijh maehtieh gïelegyhtjelassh seedtedh Saemien Gïelegaaltijasse facebook-sæjrosne jallh e-påasten tjïrrh. Saemien Gïelegaaltije gïeleviehkiem faalehte åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien gïelesne jïh aaj inarisaemien jïh luvliesaemien.\nVielie bïevnesh barkoen bïjre dan ektie noerhtelaanti gïeleårgaanese gaavnh gåetiesæjrosne Saemien Gïelegaaltije.\nI forbindelse med Sametingets språkkampanje \"Snakk samisk te mæ\" er det gitt ut en lommeparlør med hverdagslige ord og fraser både på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, oversatt til norsk.\nSaemien gïelejarngh\nGïelejarngh ulmine utnieh saemien gïelem våajnoes darjodh jïh viehkiehtidh guktie saemien nænnoesåbpoe sjædta jïh evtiesåvva.\nGïelejarngi darjomh viehkiehtieh saemien gïelem våajnoes darjodh voengesne.\nGïelejarngh sijjen gïeledajvh våaroeminie utnieh jïh råajvarimmiejgujmie nierhkieh mah leah daerpiesvoetide sjïehtedamme dejnie ovmessie dajvine.\nJis vielie bïevnesh sïjhth faalenassi bïjre mejtie gïelejarngh vedtieh, gaskesadth maaje ryöktesth:\n- Álta\/Alta: Álttá Sámi Giellaguovddáš\n- Deatnu\/Tana: Deanu giellagáddi (SEG)\n- Unjárga\/Nesseby: Isak Saba guovddáš\n- Porsáŋgu\/Porsanger: Sámi giella- ja kulturguovddáš\n- Gáivuotna\/Kåfjord: Sámi giellaguovddáš\n- Guovdageaidnu\/Kautokeino: Giellagiisá\n- Kárášjohka\/Karasjok: Kárášjoga giellaguovddáš\n- Romsa\/Tromsø: Gáisi Giellaguovddáš\n- Omasvuotna\/Storfjord: Storfjord språksenter\n- Evenášši\/Evenes: Várdobáiki\n- Loabát\/Lavangen: Ástávuona giellagoahtie\n- Divtasvuodna\/Tysfjord: Árran julevsáme guovdásj\n- Bådåddjo\/Bodø: Stormen sáme guovdásj\n- Raarvihke\/Røyrvik: Gïeleaernie\n- Snåase\/Snåsa: Gïelem nastedh\n- Röörose\/Røros: Aajege Saemien giele- jih maahtoejarnge\n- Aarborte\/Hattfjelldal: Sijti Jarnge\n- Oslo: Oslo Giellaguovddáš\nGïeleteknologije\nSaemiedigkieraerie ovmessie dotkeme- jïh evtiedimmieaktöörigujmie laavenjostoe juktie dam gïeleteknologeles faalenassem nænnoestehtedh gaajhki saemien gïeli sisnjeli. Saemien gïelh gïeleutnijh daarpesjieh, jïh eadtjohke gïeleutnijh daajbaaletje viehkiedïrregh daarpesjieh daatovrasse, nedtese jih mobijle ektievoetide.\nDivvun- prosjekte jïh soptsesesynteese noerhtesaemien gïelese leah gåabpegh vihkeles gïeleprosjekth mah don baelien tseegkesovvi Saemiedigkeste, men mah daelie leah sertesovveme UIT:se, Nöörjen Noerhtelisnie Universiteete. Saemiedigkie laavnejostoe prosjekti bïjre mah joe gååvnesieh jïh orre prosjekti bïjre juktie låhkoem jïh kvaliteetem teknologeles gïeledïrregijstie lissiehtidh.\nSaemesth maanine\nGïelem veeljedh sov maanese ij leah iktesth akte aelhkie veeljeme, jïh jeenjesh såemies gyhtjelassh dååjroeh gosse edtjieh dam darjodh. Saemiedigkie sæjhta viehkiehtidh eejhtegidie gïeleveeljemen bïjre voerkelidh, bïevnesh geerjehtidh jïh bihkedidh jïh aaj eejhtegidie dåarjoehtidh.\nSaemiedigkie aktem gïelekampanjem åtneme Saemesth maanine, boelhken tjaktjen 2016 - gïjren 2017. Åssjele kampanjine lij tjoevkesem bïejedh aamhtesasse gïeleveeljeme maanide, jïh guektien-\/jienebegïelevoete. kampanjen akte jïjtse Facebook-sæjroe.","id":"","dump":"CC-MAIN-2019-35","url":"https:\/\/www.saemiedigkie.no\/Dienesjh2\/Giele","date":"2019-08-20T19:09:40Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2019-35\/segments\/1566027315558.25\/warc\/CC-MAIN-20190820180442-20190820202442-00535.warc.gz","language":"sma","language_score":0.9997096062,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.9997096061706543}","num_words":1511,"character_repetition_ratio":0.072,"word_repetition_ratio":0.109,"special_characters_ratio":0.152,"stopwords_ratio":0.153,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Vitnedimmie (KRO01‑05)\nMaahtoeulmieh jïh vuarjasjimmie\nMaahtoeulmieh Jåa1 mænngan\nLïerehtimmien ulmie lea learohke edtja maehtedh\n- haarjanidh jïh orre såarhts stååkedimmieh, svihtjemedarjomh jïh daanhtsoeh sjugniedidh mubpiejgujmie ektine\n- soejkesjidhjïh\nSoejkesjidh lea soejkesjem bïejedh juktie ulmiem jaksedh. Soejkesje buerkeste guktie mijjieh libie ussjedamme darjodh juktie ulmiem jaksedh, jïh maahta ektiedimmiem vuesiehtidh darjomi, tjïrrehtimmien jïh ulmien gaskem.tjïrrehtidhhaarjanimmievuekieh saavremevuekieh juktie jïjtse ulmieh jaksedh, aaj gosse ij maehtieh ellieslaakan meatan årrodh darjoemisnie\nTjïrrehtidh lea nïerhkedh, darjodh jïh illedh, vuesiehtimmien gaavhtan laavenjassem, goerehtimmiem jallh soejkesjamme barkoem.\n- jïjtse tjiehpiesvoeth jïh daajroehnuhtjedhjuktie\nNuhtjedh sæjhta jiehtedh mijjieh nåhtoem mestie akt vaeltebe jallh dahkoem darjobe juktie aktem ulmiem jaksedh. Nuhtjedh lea mahte seamma goh nåhtadidh, åtnose vaeltedh, vuesiehtimmien gaavhtan akte vuekie jallh dïrrege.laavenjostedhjïh viehkiehtidh guktie jeatjebh væjkele sjidtieh darjoeminie jïh ektiespïelesne\nLaavenjostedh lea mubpiejgujmie barkedh juktie ektie goerkesem jallh ektie ulmiem jaksedh.\n- skaarah hööptedh svihtjemedarjoeminie jïh vihkeles voestesviehkiem darjodh\n- kaarhth jïh digitaale dïrreghnuhtjedhguktie dovne jïjtje jïh mubpieh jearsoeslaakan fealadieh\nNuhtjedh sæjhta jiehtedh mijjieh nåhtoem mestie akt vaeltebe jallh dahkoem darjobe juktie aktem ulmiem jaksedh. Nuhtjedh lea mahte seamma goh nåhtadidh, åtnose vaeltedh, vuesiehtimmien gaavhtan akte vuekie jallh dïrrege.\n- voenges aerpievuekiehnuhtjedhjuktie eatnamisnie mïnnedh joekehts jaepieboelhkine\nNuhtjedh sæjhta jiehtedh mijjieh nåhtoem mestie akt vaeltebe jallh dahkoem darjobe juktie aktem ulmiem jaksedh. Nuhtjedh lea mahte seamma goh nåhtadidh, åtnose vaeltedh, vuesiehtimmien gaavhtan akte vuekie jallh dïrrege.\nJaabnan vuarjasjimmie\nJaabnan vuarjasjimmie edtja viehkiehtidh lïeremem eevtjedh jïh maahtoem faagesne evtiedidh. Learohkh maahtoem vitnedimmesne Jåa1 vuesiehtieh jïh evtiedieh gosse haarjanieh jïh saevrieh juktie jïjtsh ulmieh jaksedh jïh svihtjemedarjomh evtiedieh, jïh gosse stååkedimmieh jïh spïelh goerehtieh mubpiejgujmie ektine. Learohkh aaj maahtoem vuesiehtieh gosse jïjtsh tjiehpiesvoeth jïh daajroeh nuhtjieh laavenjostedh jïh mubpide væjkele darjoeh darjoeminie jïh ektiespïelesne. Learohkh aaj maahtoem vuesiehtieh gosse voenges aerpievuekieh nuhtjedh eatnamisnie mïnnedh.\nVitnedimmesne ektiespïele mubpiejgujmie, haarjanimmie jïh meatan årrodh ovmessie svihtjemedarjoeminie jïh fealadimmesne eatnamisnie vihkeles væhta maahtosne faagesne. Maam learohkh jïjtsh darjoeh lea akte bielie maahtoste vitnedimmesne. Eadtjohke årrodh vitnedimmesne sæjhta jiehtedh learohke pryövoe faageles haestemh loetedh dan hijven goh maahta bielelen gåajparostedh, jïjtjeraarehkevoetem vuesehte, jïjtse fysiske kapasiteetem haasta jïh mubpiejgujmie laavenjostoe.\nLohkehtæjja edtja sjïehteladtedh guktie learohkh leah meatan jïh lïeremelastose skreejrehtidh jeereldihkie svihtjemedarjomi tjïrrh mah learohkh oktegh jallh mubpiejgujmie ektine darjoeh, jïh gosse haarjanieh jïjtse barkoem vuarjasjidh vitnedimmesne. Lohkehtæjja edtja dialogesne årrodh learohkigujmie dej evtiedimmien bïjre vitnedimmesne. Learohkh edtjieh nuepiem åadtjodh pryövedh. Dan maahtoem mietie maam learohkh vuesiehtieh, edtjieh nuepiem åadtjodh baakoeh bïejedh dïsse maam dååjroeh sijjieh buektiehtieh, jïh jïjtsh faageles evtiedimmien bijjeli ussjedadtedh. Lohkehtæjja edtja dan guhkiebasse lïeremen bïjre bïhkedidh jïh lïerehtimmiem sjïehteladtedh guktie learohkh maehtieh bïhkedimmiem nuhtjedh sijjen maahtoem nuhtjedh svihtjemedarjoeminie, stååkedimmesne jïh spïelesne mubpiejgujmie ektine, voestesviehkesne, darjoeminie ålkone jïh ålkoejieliedisnie.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-14","url":"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/kro01-05\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv186?lang=sma","date":"2023-03-25T08:39:28Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-14\/segments\/1679296945317.85\/warc\/CC-MAIN-20230325064253-20230325094253-00013.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000027418,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000027418136597}","num_words":419,"character_repetition_ratio":0.073,"word_repetition_ratio":0.144,"special_characters_ratio":0.127,"stopwords_ratio":0.115,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Matematihke 1-10 (MAT01‑05)\nMaahtoeulmieh jïh vuarjasjimmie\nMaahtoeulmie 5. daltesen mænngan\n- ektiedimmieh goerehtidhjïh tjïelkestidh brööki, desimaaletaali jïh proseenti bïjre jïh dam åejjieryöknemisnie nuhtjedh\nGoerehtidh lea dååjredh jïh eksperimenteradidh, jïh maahta tjetskehkevoetem jïh onterdimmiem gorredidh. Goerehtidh maahta årrodh daajedh, ohtsedh, vueptiestidh, vïhtesjidh jallh kraanskodh. Såemies aejkien sæjhta årrodh ovmessie bielieh aktede aamhtesijstie goerehtidh akten ræhpas jïh laejhtehks digkiedimmien tjirrh. Goerehtidh maahta aaj årrodh teestadidh jallh pryövedh jïh barkoevuekieh, dorjesh jallh dalhketjh evalueradidh.\nNuhtjedh sæjhta jiehtedh mijjieh nåhtoem mestie akt vaeltebe jallh dahkoem darjobe juktie aktem ulmiem jaksedh. Nuhtjedh lea mahte seamma goh nåhtadidh, åtnose vaeltedh, vuesiehtimmien gaavhtan akte vuekie jallh dïrrege.\n- bröökh buerkiestidhgoh bielie aktede elliesvoeteste, goh bielie aktede veahkeste jïh goh taale taalelinjesne jïh stoeredahkide vuarjasjidh\nBuerkiestidh lea guvviedidh jallh vaajestidh aktem dååjresem, heannadimmiem, barkoeprosessem jallh faageles teemam. Maam akt buerkiestidh aaj maahta årrodh sjyöhtehke faagedïejvesh nuhtjedh juktie daajroem teeman bïjre systematiseradidh.jïh nommedehtedh\nVuarjasjidh lea ovmessie bieliej bijjeli ussjedidh aktene aamhtesisnie jallh vuajnosne. Maahta aaj årrodh mïelem utnedh kvaliteeten bïjre akten dorjesasse jallh prosessese. Illedahke aktede vuarjasjimmeste lea daamtaj akte sjæjsjalimmie, vierhtiedimmie jallh konklusjovne.\n- bröökh joekehtslaakan representeeredh jïh dej ovmessie representasjovni gaskem jarkoestidh\n- ovmessie strategijh ryöknedæmman positijve taaligujmie jïh bröökigujmie evtiedidhjïh nuhtjedh\nEvtiedidh maahta årrodh hammoedidh, sjugniedidh, modelleradidh jallh orre vuekieh, dorjesh jallh dïenesjem darjodh., jïh sijjen ussjedimmievuekieh tjïelkestidh\nNuhtjedh sæjhta jiehtedh mijjieh nåhtoem mestie akt vaeltebe jallh dahkoem darjobe juktie aktem ulmiem jaksedh. Nuhtjedh lea mahte seamma goh nåhtadidh, åtnose vaeltedh, vuesiehtimmien gaavhtan akte vuekie jallh dïrrege.\n- dåeriesmoerem jïjtse aarkebiejjeste hammoedidh jïh loetedh, mij lea brööken bïjre\n- sååjhtoem jïh saetniesvoetenuepiem digkiedidh spïelesne jïh praktihkeles tsiehkine jïh dejtie bröökese ektiedidh\n- ligningh jïh joekehtsvoeth loetedh logiske resonnementi tjïrrh, jïh tjïelkestidh mij sæjhta jiehtedh gosse akte taale lea loeteme aktede ligningeste\n- laavenjassh darjodh jïh loetedh ryöknemeaarhkesne mij lea persovneles ekonomijen bïjre\n- dåeriesmoerem hammoedidh jïh loetedh jïjtse aarkebiejjeste mij lea tïjjen bïjre\n- algoritmh darjodh jïh programmeeredh viehkine varijaabelh, eaktoeh jïh låtjkoeh nuhtjedh","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-40","url":"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/mat01-05\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv19?lang=sma","date":"2023-09-27T12:09:39Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-40\/segments\/1695233510297.25\/warc\/CC-MAIN-20230927103312-20230927133312-00374.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000072718,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000072717666626}","num_words":306,"character_repetition_ratio":0.052,"word_repetition_ratio":0.135,"special_characters_ratio":0.138,"stopwords_ratio":0.15,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Reerenassem 168,75 millijovnh krovnah båatsoesaemide faelieh\nReerenassen faaladahke båatsoelatjkojne lea 168,75 millijovnh krovnah. Raarahtalleme båetieh gaskevåhkoen aelkieh, NTB tjaala.\nReerenassen faaladahke båatsoelatjkojne lea 168,75 millijovnh krovnah. Raarahtalleme båetieh gaskevåhkoen aelkieh, NTB tjaala.\nReerenassen faaladahke båatsoelatjkojne lea 168,75 millijovnh krovnah. Raarahtalleme båetieh gaskevåhkoen aelkieh, NTB tjaala.\nMeerke Krihke Leine Bientie sov voestes gærjam «Svætnoe» tjaaleme. Dïhte håhkesje gærja hijven almetjidie sjædta. –Seammasaht jïs sijhtieh ietniegïelem lohkedh jallh lïeredh gåarodh, Meerke jeahta. Maahtah gærjam bïjre åarjel faaroe saadtegisnie govledh.\nMaria Gunilla Påve Wilks lea 21 jaepien båeries, jïh Snåasesne årroeminie. Daelie dïhte båatsoelearoehkinie barkeminie. – Domtem manne abpe tïjjem edtjem lïeredh, Gunilla jeahta. Guktie dïhte tuhtjh lea learohke årrodh, jïh maam dïhte edtjh dan jaepien darjodh maahtah åarjel faaroe saadtegisnie govledh.\nÅarjelsaemien healsoeviermie jïh saemien healsoedåehkie 335 000.- kråvnah dååste juktie sov barkoem jåerhkedh 2022. Dah gaskem jeatjah prioriteeremh utnieh mah psykiske healsoem nænnoestieh saemien maanaj jïh noeri luvnie. Jïh prosjekth mah viehkiehtieh hööptedh jïh giehpiedidh låhkoem aemieluesiemistie, aemieluesemevoejhkelimmeste jïh jïjjeslæjrarimmeste, jïh prosjekth mah hijven healsoem båatsosne eevtjieh. – Jolle jïh vihkeles maahtoe daan teeman bïjre, jïh dan åvteste vihkeles Saemiedigkie lea meatan jïh daam barkoem dåarjohte, saemiedigkieraerie Runar Myrnes Balto (NSR) jeahta. Daate saemiedigkie pressebïevnesne tjaala.\nBealli Norgga gielddain almmuhit ahte dearvvašvuođabálvalusain vásihit garra deattu ja leat unnán bargit, čállá Dearvvašvuođadirektoráhta varas vahkkoraportasis.\nNjealji gielddas váilot bargit dearvvašvuođasuorggis. Seammás dearvvašvuođadirektevra Bjørn Guldvog váruha ahte gielddat fertejit ráhkkanit ain eanet buozalmasvuođajávkamiidda.\nBenn Larsen lea válljejuvvon Deanučázádaga Guolástanhálddahusa jođiheaddjin, ja John Nystad gis nubbinjođiheaddjin.\nSoai doaibmaba jođiheddjiin skábmamanu 23. beaivái 2023:s, dassážii go gielddaválggat ja 2023:a oktasaš čoahkkin leat čađahuvvon, čállá Hans-Erik Varsi, Deanučázádaga Guolástanhálddahusa direktevra preassadieđáhusas.\nIhttin eahkes čuojaha Álttá\/Ákŋoluovtta joavku, Northkid, Melodi Grand Prix oassefinálas.\nJoavku beasai loahppagilvvuide ovddalgihtii, muhto lea lihkká gearggus lávlaga čuojahit ja čájehit.\n– Vuosttaš geahččaleapmi lei hui erenomáš, dál leat duođas álgán. Hui buorre dovdu duođaid beassat johtui, dadjá lávlu Bilal Saab.","id":"","dump":"CC-MAIN-2022-05","url":"https:\/\/www.nrk.no\/sapmi\/saernie---aarjelsaemien-1.13572943","date":"2022-01-28T12:53:29Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2022-05\/segments\/1642320305494.6\/warc\/CC-MAIN-20220128104113-20220128134113-00582.warc.gz","language":"sma","language_score":0.7889871597,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 0.7889871597290039, \"sme_Latn_score\": 0.210709810256958}","num_words":294,"character_repetition_ratio":0.062,"word_repetition_ratio":0.095,"special_characters_ratio":0.158,"stopwords_ratio":0.088,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":0.868,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Musihke saemien (MUS02‑02)\nMaahtoeulmieh jïh vuarjasjimmie\nMaahtoeulmie 7. daltesen mænngan\nLïerehtimmien ulmie lea learohke edtja maehtedh\n- såemies musihkem, laavlomem jïh jeatjah vokaale vuekieh jïh daanhtsoeh ektietïjjeste jïh histovrijistie buektedh\n- goerehtidhjïh\nGoerehtidh lea dååjredh jïh eksperimenteradidh, jïh maahta tjetskehkevoetem jïh onterdimmiem gorredidh. Goerehtidh maahta årrodh daajedh, ohtsedh, vueptiestidh, vïhtesjidh jallh kraanskodh. Såemies aejkien sæjhta årrodh ovmessie bielieh aktede aamhtesijstie goerehtidh akten ræhpas jïh laejhtehks digkiedimmien tjirrh. Goerehtidh maahta aaj årrodh teestadidh jallh pryövedh jïh barkoevuekieh, dorjesh jallh dalhketjh evalueradidh.digkiedidhguktie musihke dejpelistie daan beajjetje musihkem baajnehte\nDigkiedidh lea tjoevkesem bïejedh akten aamhtesasse viehkine joekehts bielieh aamhtesijstie åvtese giesedh jïh dovne mietelen jïh vuestelen argumenteradidh. Digkiedimmie maahta konklusjovnem minngemosth utnedh. Digkiedidh maehtebe jïjtjeraarehke darjodh jïh mubpiejgujmie ektine. Gosse jienebh aamhtesen bïjre soptsestellieh dellie dïhte maahta seamma årrodh goh dïjveldidh.\n- vueliem jïh jeatjah musihkem haarjanidh jïh åehpiedehtedh, mubpiejgujmie ektine jallh oktegh, gehøren mietie jïh viehkine aelhkie notasjovnevuekijste\n- goltelidh, ekspermienteeredh jïh orre vuekieh sjugniedidh instrumentigujmie, kråahpine, gieline jallh tjoejine jeatjah gaaltijijstie, jïh illedahkemåehpiedehtedh\nÅehpiedehtedh lea vuesiehtidh, tjïelkestidh jïh aktem faageles teemam jallh dorjesem buektedh. Maahta joekehtslaakan åehpiedehtedh, men ulmie åehpiedehtieminie lea teemam jallh dorjesem åehpies darjodh mubpide. Åehpiedehtedh maahta aaj årrodh illustreredh jïh demonstreradidh.\n- teknologijem jïh digitaale dïrreghnuhtjedhmusihkem sjugniedidh, haarjanidh jïh gïetedidh\nNuhtjedh sæjhta jiehtedh mijjieh nåhtoem mestie akt vaeltebe jallh dahkoem darjobe juktie aktem ulmiem jaksedh. Nuhtjedh lea mahte seamma goh nåhtadidh, åtnose vaeltedh, vuesiehtimmien gaavhtan akte vuekie jallh dïrrege.\n- faagedïejveshnuhtjedhgosse barkoeprosessh, illedahkh, musihkales vuekieh jïh vierhkievierhtieh buerkeste jïh dej bijjeli ussjedadta\nNuhtjedh sæjhta jiehtedh mijjieh nåhtoem mestie akt vaeltebe jallh dahkoem darjobe juktie aktem ulmiem jaksedh. Nuhtjedh lea mahte seamma goh nåhtadidh, åtnose vaeltedh, vuesiehtimmien gaavhtan akte vuekie jallh dïrrege.\n- musihkales dååjresh jïh dååjrehtimmiehgoerehtidhjïh buektedh\nGoerehtidh lea dååjredh jïh eksperimenteradidh, jïh maahta tjetskehkevoetem jïh onterdimmiem gorredidh. Goerehtidh maahta årrodh daajedh, ohtsedh, vueptiestidh, vïhtesjidh jallh kraanskodh. Såemies aejkien sæjhta årrodh ovmessie bielieh aktede aamhtesijstie goerehtidh akten ræhpas jïh laejhtehks digkiedimmien tjirrh. Goerehtidh maahta aaj årrodh teestadidh jallh pryövedh jïh barkoevuekieh, dorjesh jallh dalhketjh evalueradidh.\n- goerehtidh guktie tjoele, tjoeleråållah jïh seksualiteete våajnoes dorjesuvvieh daanhtsosne jïh vuelesne jïh jeatjah musihkesne byögkeles tjiehtjielisnie, jïh vuekieh sjugniedidh mah stereotypijh haestieh\n- ussjedadtedhguktie musihke maahta ovmessie råållah utnedh juktie indivijde jïh dåehkiej identiteetem evtiedidh\nUssjedadtedh lea goerehtidh jïh ussjedadtedh ovmessie bieliej bijjeli jïjtsh jallh mubpiej dahkojne, vuajnojne jïh åssjalommesinie. Maehtebe aaj ussjedadtedh akten aamhtesen bijjelen, praktihkeles darjomi bijjeli jallh jïjtse lïeremen bijjelen. Ussjedadteme lea jïjtse åssjaldahkh jïh vuajnoeh pryövedh juktie buerebe daajroem jïh goerkesem evtiedidh.\nJaabnan vuarjasjimmie\nJaabnan vuarjasjimmie edtja viehkiehtidh lïeremem eevtjedh jïh maahtoem faagesne evtiedidh. Learohkh maahtoem vuesiehtieh jïh evtiedieh musihkesne 5., 6. jïh 7.b. daltesisnie gosse tjoejehtieh, juejkieh, laavloeh, buektieh jeatjah vokaale vuekieh jïh daanhtsoeh. Dah aaj maahtoem vuesiehtieh jïh evtiedieh gosse nuepiem åadtjoeh musihkem darjodh, kreativiteetem jïh fantasijem sjugniedihks barkosne vuesiehtidh, prosessigujmie barkedh vætnoelaaketje jïh estetihkeles tjiehpiesvoetigujmie, jïh musihkem, laavlomem jïh daanhtsoem nuhtjedh goerehtidh, goerkesem vuesiehtidh jïh jïjtsh mïelh buektedh fenomeeni jïh haestemi bïjre seabradahkesne\nLohkehtæjja edtja sjïehteladtedh guktie learohkh leah meatan jïh lïeremelastose skreejrehtidh viehkine learohkh åadtjoeh eksperimenteeredh, fantasijen jïh kreativiteetem nuhtjedh prosessine jïh sjugniedihks barkosne. Lohkehtæjja jïh learohkh edtjieh soptsestalledh learohki evtiedimmien bïjre musihkesne. Learohkh edtjieh nuepiem åadtjodh pryövedh. Dan maahtoen mietie maam learohkh vuesiehtieh, edtjieh nuepiem åadtjodh baakoeh bïejedh dïsse maam dååjroeh sijjieh buektiehtieh, jïh maam buerebelaakan buektiehtieh goh aarebi. Lohkehtæjja edtja dan guhkiebasse lïeremen bïhkedidh bïjre jïh lïerehtimmiem sjïehteladtedh guktie learohkh maehtieh bïhkedassem nuhtjedh sov maahtoem faagesne evtiedidh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-23","url":"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/mus02-02\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv199?lang=sma","date":"2023-06-08T16:17:05Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-23\/segments\/1685224655027.51\/warc\/CC-MAIN-20230608135911-20230608165911-00274.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000067949,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000067949295044}","num_words":543,"character_repetition_ratio":0.049,"word_repetition_ratio":0.217,"special_characters_ratio":0.132,"stopwords_ratio":0.145,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Englaantengïele (ENG01‑04)\nMaahtoeulmieh jïh vuarjasjimmie\nMaahtoeulmieh 2. daltesen mænngan.\nLïerehtimmien ulmie lea learohke edtja maehtedh\n- digitaale vierhkienuhtjedhgïelem dååjredh autentiske gïelemaali jïh soptsestimmieguejmiej tjïrrh\nNuhtjedh sæjhta jiehtedh mijjieh nåhtoem mestie akt vaeltebe jallh dahkoem darjobe juktie aktem ulmiem jaksedh. Nuhtjedh lea mahte seamma goh nåhtadidh, åtnose vaeltedh, vuesiehtimmien gaavhtan akte vuekie jallh dïrrege.\n- goltelidh jïh damtijidh gïeletjoejh jïh baakoelïhtsh baakojne\n- gïeletjoejh bokstaavide jïh staavadimmiemöönsteridie iktedidh jïh bokstaavetjoejh tjåanghkan giesedh baakose\n- goltelidh jïhgoerehtidhenglaantengïelen alfabeetem jïh guktie baakoeh jeahtasuvvieh stååkedimmie - jïh laavlomedarjoeminie\nGoerehtidh lea dååjredh jïh eksperimenteradidh, jïh maahta tjetskehkevoetem jïh onterdimmiem gorredidh. Goerehtidh maahta årrodh daajedh, ohtsedh, vueptiestidh, vïhtesjidh jallh kraanskodh. Såemies aejkien sæjhta årrodh ovmessie bielieh aktede aamhtesijstie goerehtidh akten ræhpas jïh laejhtehks digkiedimmien tjirrh. Goerehtidh maahta aaj årrodh teestadidh jallh pryövedh jïh barkoevuekieh, dorjesh jallh dalhketjh evalueradidh.\n- baakoeh jïh jiehtegh vueptiestidh mah daamtaj åtnasuvvieh ovmessie såarhts teekstine\n- gihtjedh jïh vaestiedidh aelhkie gyhtjelassh, aelhkie bïhkedassh fulkedh jïh såemies faepelesvoetelahteshnuhtjedh\nNuhtjedh sæjhta jiehtedh mijjieh nåhtoem mestie akt vaeltebe jallh dahkoem darjobe juktie aktem ulmiem jaksedh. Nuhtjedh lea mahte seamma goh nåhtadidh, åtnose vaeltedh, vuesiehtimmien gaavhtan akte vuekie jallh dïrrege.\n- meatan årrodh dialogine mejtie haarjanamme jiehtedh jïh spontaane soptsestallemh jïjtsh daerpiesvoeti jïh domtesi bïjre, aarkebijjien jïh ïedtji bïjre\n- baakoeh vueptiestidh mah leah ektie englaantengïelese jïh jeatjah gïelide mejtie learohke damta\n- goltelidh, lohkedh jïh sisvegen bïjre soptsestalledh jïjtsh teekstine, aaj guvviegærjah\n- lohkedh jïh eksperimenteeredh åehpies baakoeh, jiehtegh jïh aelhkie raajesh tjaeledh\n- baakoeh jïh kulturelle daajroem vejtiestidh englaantengïeleldh maanalidteratuvren jïh maanakultuvren tjïrrh\nJaabnan vuarjasjimmie\nJaabnan vuarjasjimmie edtja viehkiehtidh lïeremem eevtjedh jïh maahtoem faagesne evtiedidh. Learohkh maahtoem vuesiehtieh jïh evtiedieh englaantengïelesne 1. jïh 2. daltesisnie gosse goerehtieh jïh gïelem nuhtjieh goltelidh, stååkedidh jïh soptsestalledh. Dah aaj maahtoem vuesiehtieh jïh evtiedieh gosse guarkoeh jïh goerkesedtieh englaantengïelesne.\nLohkehtæjja edtja sjïehteladtedh learohkh leah meatan jïh lïeremelastose skreejrehtidh viehkine åtnose vaeltedh jeereldihkie strategijh jïh lïeremevierhtieh juktie learohki lohkememaahtoeh jïh njaalmeldh jïh tjaaleldh tjiehpiesvoeth evtiedidh. Lohkehtæjja edtja learoehkidie baajedh eadtjohke årrodh, stååkedidh jïh goerehtidh jïh daajide nuhtjedh jeereldihkie dååjresinie lïeremisnie gïeleste. Learohkh edtjieh åadtjodh dååjredh oktegh jallh mubpiejgujmie ektine pryövedh lea akte bielie gïelelïeremistie. Lohkehtæjja jïh learohkh edtjieh soptsestalledh learohki evtiedimmien bïjre englaantengïelesne. Dan maahtoen mietie maam learohkh vuesiehtieh, edtjieh nuepiem åadtjodh baakoeh bïejedh dïsse maam dååjroeh sijjieh buektiehtieh, jïh maam buerebelaakan buektiehtieh goh aarebi. Lohkehtæjja edtja bïhkedidh dan guhkiebasse lïeremen bïjre jïh lïerehtimmiem sjïehteladtedh guktie learohkh maehtieh bïhkedassem nuhtjedh sov maahtoem evtiedidh guarkedh jïh goerkesadtedh englaantengïelesne, njaalmeldh jïh tjaaleldh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-23","url":"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/eng01-04\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv1?lang=sma","date":"2023-05-28T22:58:51Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-23\/segments\/1685224644571.22\/warc\/CC-MAIN-20230528214404-20230529004404-00450.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000090599,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":1,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000090599060059}","num_words":386,"character_repetition_ratio":0.06,"word_repetition_ratio":0.106,"special_characters_ratio":0.13,"stopwords_ratio":0.163,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1} +{"text":"Musihke saemien (MUS02‑02)\nMaahtoeulmieh jïh vuarjasjimmie\nMaahtoeulmie 7. daltesen mænngan\n- såemies musihkem, laavlomem jïh jeatjah vokaale vuekieh jïh daanhtsoeh ektietïjjeste jïh histovrijistie buektedh\n- goerehtidhjïh digkiedidh\nGoerehtidh lea dååjredh jïh eksperimenteradidh, jïh maahta tjetskehkevoetem jïh onterdimmiem gorredidh. Goerehtidh maahta årrodh daajedh, ohtsedh, vueptiestidh, vïhtesjidh jallh kraanskodh. Såemies aejkien sæjhta årrodh ovmessie bielieh aktede aamhtesijstie goerehtidh akten ræhpas jïh laejhtehks digkiedimmien tjirrh. Goerehtidh maahta aaj årrodh teestadidh jallh pryövedh jïh barkoevuekieh, dorjesh jallh dalhketjh evalueradidh.guktie musihke dejpelistie daan beajjetje musihkem baajnehte\nDigkiedidh lea tjoevkesem bïejedh akten aamhtesasse viehkine joekehts bielieh aamhtesijstie åvtese giesedh jïh dovne mietelen jïh vuestelen argumenteradidh. Digkiedimmie maahta konklusjovnem minngemosth utnedh. Digkiedidh maehtebe jïjtjeraarehke darjodh jïh mubpiejgujmie ektine. Gosse jienebh aamhtesen bïjre soptsestellieh dellie dïhte maahta seamma årrodh goh dïjveldidh.\n- vueliem jïh jeatjah musihkem haarjanidh jïh åehpiedehtedh, mubpiejgujmie ektine jallh oktegh, gehøren mietie jïh viehkine aelhkie notasjovnevuekijste\n- goltelidh, ekspermienteeredh jïh orre vuekieh sjugniedidh instrumentigujmie, kråahpine, gieline jallh tjoejine jeatjah gaaltijijstie, jïh illedahkem åehpiedehtedh\nÅehpiedehtedh lea vuesiehtidh, tjïelkestidh jïh aktem faageles teemam jallh dorjesem buektedh. Maahta joekehtslaakan åehpiedehtedh, men ulmie åehpiedehtieminie lea teemam jallh dorjesem åehpies darjodh mubpide. Åehpiedehtedh maahta aaj årrodh illustreredh jïh demonstreradidh.\n- teknologijem jïh digitaale dïrregh nuhtjedhmusihkem sjugniedidh, haarjanidh jïh gïetedidh\nNuhtjedh sæjhta jiehtedh mijjieh nåhtoem mestie akt vaeltebe jallh dahkoem darjobe juktie aktem ulmiem jaksedh. Nuhtjedh lea mahte seamma goh nåhtadidh, åtnose vaeltedh, vuesiehtimmien gaavhtan akte vuekie jallh dïrrege.\n- faagedïejvesh nuhtjedhgosse barkoeprosessh, illedahkh, musihkales vuekieh jïh vierhkievierhtieh buerkeste jïh dej bijjeli ussjedadta\nNuhtjedh sæjhta jiehtedh mijjieh nåhtoem mestie akt vaeltebe jallh dahkoem darjobe juktie aktem ulmiem jaksedh. Nuhtjedh lea mahte seamma goh nåhtadidh, åtnose vaeltedh, vuesiehtimmien gaavhtan akte vuekie jallh dïrrege.\n- musihkales dååjresh jïh dååjrehtimmieh goerehtidhjïh buektedh\nGoerehtidh lea dååjredh jïh eksperimenteradidh, jïh maahta tjetskehkevoetem jïh onterdimmiem gorredidh. Goerehtidh maahta årrodh daajedh, ohtsedh, vueptiestidh, vïhtesjidh jallh kraanskodh. Såemies aejkien sæjhta årrodh ovmessie bielieh aktede aamhtesijstie goerehtidh akten ræhpas jïh laejhtehks digkiedimmien tjirrh. Goerehtidh maahta aaj årrodh teestadidh jallh pryövedh jïh barkoevuekieh, dorjesh jallh dalhketjh evalueradidh.\n- goerehtidh guktie tjoele, tjoeleråållah jïh seksualiteete våajnoes dorjesuvvieh daanhtsosne jïh vuelesne jïh jeatjah musihkesne byögkeles tjiehtjielisnie, jïh vuekieh sjugniedidh mah stereotypijh haestieh\n- ussjedadtedhguktie musihke maahta ovmessie råållah utnedh juktie indivijde jïh dåehkiej identiteetem evtiedidh\nUssjedadtedh lea goerehtidh jïh ussjedadtedh ovmessie bieliej bijjeli jïjtsh jallh mubpiej dahkojne, vuajnojne jïh åssjalommesinie. Maehtebe aaj ussjedadtedh akten aamhtesen bijjelen, praktihkeles darjomi bijjeli jallh jïjtse lïeremen bijjelen. Ussjedadteme lea jïjtse åssjaldahkh jïh vuajnoeh pryövedh juktie buerebe daajroem jïh goerkesem evtiedidh.","id":"","dump":"CC-MAIN-2023-50","url":"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/mus02-02\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv199?lang=sma","date":"2023-12-01T23:52:39Z","file_path":"s3:\/\/commoncrawl\/crawl-data\/CC-MAIN-2023-50\/segments\/1700679100308.37\/warc\/CC-MAIN-20231201215122-20231202005122-00874.warc.gz","language":"sma","language_score":1.0000053644,"language_script":"Latn","minhash_cluster_size":2,"top_langs":"{\"sma_Latn_score\": 1.0000053644180298}","num_words":393,"character_repetition_ratio":0.055,"word_repetition_ratio":0.302,"special_characters_ratio":0.134,"stopwords_ratio":0.142,"flagged_words_ratio":0.0,"lang_id_score":1.0,"perplexity_score":500.0,"cluster_detection":-1}